Slurver med allergenmerkingen

Mange serveringssteder slurver med merkingen av gluten og andre allergener. I fjor sjekket Mattilsynet 7500 serveringssteder, og fattet 1690 vedtak om mangelfulle opplysninger av allergener. Verst var det i Oslo-regionen, der fikk to av tre serveringssteder anmerkning.

Tekst: Tone Amundsen Nyvold


Mattilsynet gjør en formidabel jobb for å kontrollere at den maten vi forbrukere får servert skal være trygg. I fjor besøkte de alle registrerte serveringssteder, og ga smilefjes etter tilstanden ved stedet. Smilefjestilsynet avslørte flest feil i forbindelse med allergenmerking i menyene. Deretter kom mangler ved renhold av lokaler, internkontroll og håndvask.

– Kravet i Matinformasjonsforskriften om at opplysninger om allergener i ikke-ferdigpakket mat skal være skriftlig tilgjengelig direkte for forbruker, var nytt i 2014. Det tar tid for serveringsstedene å sette seg inn i nytt regelverk, så det var ikke uventet at mangler på skriftlige krav fikk flest anmerkinger, sier Eva Lillebakken.

Hun er seniorrådgiver ved Seksjon for hygiene og drikkevann i Mattilsynet.

– Noen spisesteder har ikke merket allergener i det hele tatt, mens andre merker på feil måte. Eksempelvis merker de gluten, mens i regelverket er det også krav om at merkingen skal inneholde kornsort, forklarer Eva Lillebakken.

– Vet dere hvordan det stod til med forurensningsfare, særlig med tanke på overføring av allergener mellom matvarer?
– Det varierer i hvor stor grad tilsynet har sett nærmere på forurensningsfare. I enkelte tilfeller har det vært åpenbare mangler og fare for kryssforurensning, der er dette påtalt. Mattilsynet har fulgt opp spesielt de stedene der de har mottatt bekymringsmeldinger, og der ser vi at kunnskapen hos de som tilbereder mat kan være varierende, sier Eva Lilleby. 

Store forskjeller

Heldigvis fikk 65 prosent av serveringsstedene smilefjes i fjor, mens 32 prosent fikk rett munn, og kun 3 prosent fikk surt fjes. Resultatet av smilefjestilsynet viser at det står best til i Møre og Romsdal og i Trøndelag-fylkene, der har smilefjestilsyn vært praktisert tidligere. Mens i Oslo-området fikk to av tre spisesteder anmerkning for merking av allergener.

– Har dere noen tanker om hvorfor det står så dårlig til i hovedstaden?

– Det er flest serveringsvirksomheter i Oslo-området, det er hyppigere eierskifte der enn i andre deler av landet. Dette igjen fører til at den ansvarlige for serveringsstedene skifter hyppigere, og de må sette seg inn i nytt regelverk, sier seniorrådgiver Eva Lilleby.

Ikke overrasket

Generalsekretær Knut H. Peterson i Norsk cøliakiforening er ikke overrasket over at det er allergenmerkingen det slurves mest med  i serveringsbransjen.
– Vi opplever ofte at det er dårlig allergenmerking når vi er ute og spiser. Vi får også mange tilbakemeldinger fra våre medlemmer som er blitt syke av å spise ute, til tross for at de har spurt om det er glutenfritt. Heldigvis er det mange steder som er blitt veldig flinke, men det er fortsatt for stor variasjon blant serveringssteder, sier Knut H. Peterson.
– Dette skyldes for dårlig kunnskap blant kokker og serveringspersonell. Og at to av tre serveringssteder i Oslo-regionen ikke har orden på dette, er for dårlig!

Fysisk skadelig

– Jeg skal ikke si at manglende allergenmerking er verre enn skitt, men det er viktig å huske på at det er fysisk skadelig å få i seg gluten for en som har cøliaki! Så det er viktig å være observant, og at man ikke er redd for å spørre og grave når man er ute og spiser, påpeker generalsekretæren.
– Det er generelt for lite kunnskap om regler, allergener og håndtering av mat blant de som tilbereder og serverer mat. Vi i Norsk cøliakiforening satser nå på en kompetanseheving av serveringsbransjen. Vi har det siste halvannet året utviklet et kurs til kokker og kjøkkenpersonell. Ikke minst med tanke på at det er en skiftende bransje, er det viktig å skolere de som jobber med mat. Vi begynner å teste kurset til høsten, og er i gang med kurs fra 2018.
– Hva synes generalsekretæren i Norsk cøliakiforening om Mattilsynets smilefjesordning?
– Jeg synes det er helt fantastisk. Som forbruker var det tidligere vanskeligere å vite om det var et trygt sted å spise. Ser jeg nå en restaurant som ikke har smilefjes utenfor, så går jeg ikke inn.
–  Og ser jeg et serveringssted med smilefjes – ja, da smiler jeg også. Da vet jeg at det er trygt, sier generalsekretær Knut H. Peterson.

det er viktig å huske på at det er fysisk skadelig å få i seg gluten for en som har cøliaki

 

Smilefjestilsynet

altSmilefjestilsynet blir utført av Mattilsynet. Målet er å gi forbrukerne lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om resultatet av tilsyn på serveringssteder over hele landet.

  • Matinformasjonsforskriften krever at opplysninger om allergener i ikke-ferdigpakket mat skal være skriftlig tilgjengelig direkte for forbruker. Opplysninger om allergener er derfor en del av smilefjestilsynet.
  • I 2016 fattet Mattilsynet 1690 vedtak om mangelfulle opplysninger av allergener.
  • I Oslo-regionen fikk 2 av 3 serveringssteder avvik på dette punktet. 
  • I 2016 fikk 65 % av serveringsstedene smilefjes, 32 % fikk rett munn, og 3 % fikk surt fjes.