Rio de Janeiro_1200x500.jpg

I Rio de Janeiro finnes det både helsekostbutikker og flere restauranter som hadde mye allergimat.

Jorda rundt med cøliaki

Bli med Lisa Tømmervåg på en opplevelsesrik reise jorden rundt som backpacker og cøliaker. Her forteller hun om sine opplevelser fra blant annet Dubai, Sør-Afrika, Botswana, India, Japan, Samoa, Brasil og Los Angeles!

Tekst og foto: Lisa Tømmervåg (2015)


Da jeg tidligere i år la ut på min fem måneders jorda rundt-reise, var det ikke bare klær, sko og reiseutstyr blant pakkenellikene mine; noe glutenfri mat hadde jeg også med i sekken. Ikke nok til hele reisen vel og merke (!), men litt hadde jeg med – for å være på den sikre siden. Før avreise var det også veldig viktig for meg å skaffe informasjon om matkulturen til stedene jeg skulle besøke. Å finne informasjon om et sted er en naturlig del av reiseplanleggingen, og for meg er det nøkkelen til et vellykket opphold.

altTuren startet med et par dager i moderne Dubai, som kunne by på flere restauranter med glutenfri meny. Deretter begynte Afrika-eventyret vårt. Første stopp var kystbyen, Cape Town, etterfulgt av tre uker hvor vi reiste gjennom ørken, delta og savanne sammen med en reisegruppe i regi av G Adventures. Underveis sov vi stort sett i telt og lagde maten vår ute. Reiselederne var veldig flinke til å ta hensyn til allergier, og vi lagde mye lokal mat som var naturlig glutenfri, deriblant afrikansk viltkjøtt som sebra og kudu. Ved siden av glutenfrie varer som vi fant i butikker i større byer, spiste jeg ofte grøt, pannekaker eller brød laget av mais- eller rismel. Om vi oppholdt oss i en storby, ute i den øde Namibia-ørkenen eller inne i Okavangodeltaet i Botswana, milevis fra sivilisasjon, så var maten aldri noe problem. Nydelig landskap, spennende dyreliv og herlige mennesker oppsummerer oppholdet her.

Om vi oppholdt oss i en storby, ute i den øde Namibia-ørkenen eller inne i Okavangodeltaet i Botswana, milevis fra sivilisasjon, så var maten aldri noe problem.

Fra Livingstone i Zambia, dro vi videre til Nord-India for kultursjokk, mye flott arkitektur og spennende mat. Blant maten var det mange ukjente navn, men jeg hadde på fohånd laget meg en oversikt over naturlig glutenfrie retter. Da jeg kom til India ble jeg fortalt at naanbrødet er som indernes gaffel; de dypper brødet i maten når de skal spise. Dosa og papadum er brødlignende tilbehør som er glutenfritt, det fungerer fint som erstatning for naan, og ble da min glutenfrie gaffel i India. Det indiske kjøkken forøvrig var veldig cøliakivennlig, og jeg prøvde ut en ny indisk rett nesten hver dag.

Da vi reiste videre til Nepal, gikk det fortsatt mye i risretter samt at dette også viste seg å være et vegetarvennlig land. Nasjonalretten Dal Bath kom i flere varianter, og bestod gjerne av linsesuppe, kokte grønnsaker, ris og papadum, og vi fikk kjøpt den overalt. I en liten butikk i Kathmandu fant jeg også – helt tilfeldig – noen glutenfri kjeks, noe jeg ikke hadde ventet i denne delen av verden. Og på nesten 3000 meters høyde i vakre Himalaya ble jeg servert «corn bread» som var naturlig glutenfri, og som minnet om pannekake på smak. Etter seks timers dagsmarsj kunne jeg nesten ikke fått det bedre!

altEtter fjelleventyret i Nepal stod late dager i strandparadiset Boracay, ei lita Filippinsk øy, for tur. I butikker her fant jeg frokostblanding laget av ris og mais som ble frokost. Boracay er kjent for sjømaten sin, som det ble mye av, i tillegg til at jeg jeg fikk glutenfri pizza på en restaurant.

Neste stopp var Japan og byene Tokyo og Kyoto – som kunne by på gamle templer, kirsebærblomstring, hurtigtog og skyskrapere. Sushi er ikke det beste jeg vet om, men da det var både glutenfritt og et billig matalternativ, måtte en backpacker på budsjett slå til. Ellers laget vi mye mat selv på hostellene vi bodde på. En liten utfordring med dette var at innholdslista på varer i butikken som regel bare stod på japansk, så da gikk det i å velge helt garantert glutenfrie matvarer eller å bruke oversettelses-app for å sjekke.

Etter fjelleventyret i Nepal stod late dager i strandparadiset Boracay, ei lita Filippinsk øy, for tur.

New Zealand ble det stedet jeg skulle få spise brød for første gang på turen. Stillehavslandet kunne by på både norsk utvalg av allergimat i butikker, god merking på restauranter og generelt bra tilrettelegging for både cøliakere og backpackere. Og ikke minst – storslått landskap, spennende møte med urbefolkningen og utallige adrenalinaktiviteter fylte dagene våre på flotte New Zealand. Neste stopp var stillehavsøya Samoa.

Er du ute etter et rolig strandparadis – dra til Samoa! Et mer avslappende og eksotisk sted skal man lete lenge etter. Samoa var helt annerledes enn noen av de andre stedene vi var på i løpet av turen; få turister og null mas samt maks gjestfrihet og en befolkning som var mye mer interessert i oss enn i pengene våre. Vi haiket rundt og utforsket øya med de få andre backpackerne som bodde i samme landsby som oss, og bare nøt dagene. Landsbyen vår hadde en liten kiosk med et fåtall varer, så måltidene spiste vi der vi bodde. Maten fikk vi servert i hovedhuset, og den bestod gjerne av egg og frukt til frokost og varmrettsbuffet med kjøtt, fisk, grønnsaker og ris til lunsj og middag. Om natten sov vi i såkalte beach fales på stranda, og sovnet til palmesus og bølgeskvulp hver kveld.

Etter noen dager på Samoa, bar veien videre til Los Angeles, hvor det var typisk norsk/vestlig utvalg av glutenfri mat. Etter et par dager i filmbyen, reiste vi til Mexico – som helt klart stod for flere av mathøydepunktene på turen! Ekte mexicansk mat er laget av maismel, så her kunne jeg velge å vrake mellom alt på menyen; blant annet fiske- og reketaco, ostequesedilla, kylling- og biffenchiladas, fajitas og nachos – og alt ble testet! (men det kan være smart å si ifra om intoleranse når man bestiller maten så er man på den sikre siden). Mellom spisingen fikk vi snorklet blant fargerike fisker og skilpadder, sett Mayaindianer-ruiner samt tilbragt mer tid på flotte strender. Oppholdet i Mexico nådde virkelig opp til forventningene!

altCuba med sine gamle veteranbiler, spesielle historie og vakre arkitektur var neste stopp på reisen. Denne øya er et spennende sted hvor det er fint å bare vandre rundt i gatene og se på bygninger og folkeliv. Med bare ett supermarked i hele landet, ble restauranter igjen vår gode venn. Skulle man handle mat på Cuba, fikk en kjøpt enkle tørrvarer et sted, kjøtt et annet, brød i bakeriet og frukt i boder på gata. Den cubanske maten bestod i hovedsak av kjøtt, ris og grønnsaker, så heller ikke her var mat noe problem. Knekkebrød eller lignende kan være fint å ha med som frokost til den som reiser på budsjett, ellers gikk det fint an å få omeletter og salater på restauranter.

Cuba med sine gamle veteranbiler, spesielle historie og vakre arkitektur var neste stopp på reisen.

Da vi kom til Costa Rica, ble det, til vår store lykke, gjensyn med den mexicanske maten igjen. Butikkene hadde godt utvalg, så det gikk fint an å lage mat selv, og enkelte butikker hadde også et utrolig godt utvalg av glutenfritt. Jeg fant både pasta, brød, mel og flere typer kjeks på butikker i La Fortuna, Santa Elena, San Jose og Manuel Antonio. Utvalget med frukt og grønt var helt utrolig og var fantastisk på smak. Frodige Costa Rica, bød på, i tillegg til bra mat, eksotisk dyreliv, frodig regnskog og fine strender.

Siste stopp på reisen var Brasil. Her reiste vi langs kysten fra Sao Paulo og opp til Rio de Janeiro med stopp i byen Paraty og på øya Ilha Grande. I Brasil var alle matvarer merket om det inneholdt gluten; til og med vannet man kjøpte i butikken var merket med «Nao contem gluten». Utvalget i butikkene varierte veldig, men i Rio fant vi helsekostbutikker som hadde mye allergimat. I Rio fant vi dessuten flere restauranter med mye allergimat. Flotte strender, fin natur og spennende storbyliv oppsummerer de siste dagene på turen.

Selv om cøliaki handler om hensyn og tilrettelegging, trenger det ikke være noe problem i land hvor cøliaki er et ukjent fenomen. Det handler om å være forberedt i form av kunnskap og hjelpemidler som oversettelseskort, eller en pakke knekkebrød som du tar med deg i sekken. Man bør også forberede seg mentalt; legger man igjen matpakkevanen med brødskive hjemme, og husker på alt man kan spise, så kan man reise nesten hvor som helst uten problemer. For meg har cøliakien hjulpet meg å tenke nytt og finne løsninger, for det finnes så mange alternativer der ute. Jeg er utrolig takknemlig for alle opplevelser, bekjentskaper og minner som jeg sitter igjen med etter de fantastiske månedene på tur. Håper dette inspirerer andre reiselystne til å dra ut i verden, ikke la ting som kan ordnes stoppe deg!   

For meg har cøliakien hjulpet meg å tenke nytt og finne løsninger, for det finnes så mange alternativer der ute.