Hvordan går jeg videre etter avslag fra NAV på grunnstønad?

Jeg har nå kranglet med NAV etter søkt på grunnstødnad da jeg fikk diagnosen Cøliaki via biopsi. marsch1, men ikke spist mye gluten da jeg har holdt meg unna brød og pasta pga. magevondt og gått i havregryn. Men saken er den at overlege på gastrokirurgisk avdeling sier jeg har Cøliki og jeg har levd på glutenfri kost i et år nu, og etter 6-7 år med mye magevondt er dette er nytt liv for meg. MEN Nav sier at jeg ikke har cøliaki. Hva gjør jeg, tar jeg ny prøve? Min vikar-fastlege vil ikke gjøre mer og mener jeg ordrett skal drite i å gå videre med NAV, og overlegen på gastro sier at fastlegen må gå videre med det. Så her stå jeg, NAV sier at deres rådgivende overlege sier jeg ikke har cøliaki, og overlege gastro sier jeg har. Har prøvd å provosere litt ved å spise glutenholdig mat, og jeg får både vondt i magen, diare og oppkast, etterfølgende dager med kvalme og vondt i magen opp til 3-4 dager i etterkant.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg må ta ny prøve? Hvor lenge må jeg spise glutenholdig mat før ny biopsi kan viser svar? Glemte å nevne at jeg har negativ blodprøve. Fastlegen søker meg ikke inn til ny time ved gastrokirurgisk poliklinikk og jeg får ikke ny time hos gastrokirurgisk poliklinikk uten henvisning, så står veldig fast her. Min fastlege som har permisjon, hadde mye mer å tilby meg, han mente jeg ikke måtte gi opp med NAV da han helt klart så at jeg hadde cøliaki og måttet stå på mitt. MEN, jeg vet ikke lengre jeg...

Trond svarer

Du har viklet deg inn i et salig rot hvor alle peker på hverandre og du kommer ingen vei. Jeg antar du har "genet for cøliaki" (HLA-DQ2.5 eller DQ8) så du kan ha cøliaki.  Instruksjonen fra direktoratet er klart, det er legespesialisten som har det siste ordet. Men overlegen må stille diagnosen cøliaki på anerkjente medisinsk-faglige kriterier, så rådgivende lege kan velge å opponere ovenfor din legespesialist siden du ikke fyller de medisinske kravene NAV mener må være tilstrede for å kunne stille diagnosen cøliaki. Mangler man elementer av de diagnostiske kriteriene, så må man godta at de andre kriteriene må være veldig tydlige. Marsh I forandringer i tynntarmen er veldig uspesifikke. Egentlig er alle tarmforandringene ved cøliaki uspesifikke, det er det at de utløses av gluten som gjør dem cøliakispesifikke. Man kan bare stille en sikker cøliakidiagnose på en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten til å være cøliakisyk. Siden du hadde spist glutenfritt/fattig før disse prøvene ble tatt, så kan det være du behandlet deg selv frisk, eller du har ikke cøliaki, men f eks, en variant av ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Men den siste diagnosen har vist seg å ikke være gluten-drevet men mer i slektskap med IBS pga. det høye innholdet av fruktaner i særlig norskt hvetemel. Fruktaner er en variant av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater. NAV forlanger derfor en blindet glutenprovosering før de godtar dette som diagnose og tilstår grunnstønad. Problemet med manglende henvisning og overlegens konklusjon gjør at du nesten må be om en avklaringstime hos overlegen for å klarlegge om du har cøliaki eller ikke (Helicobakter i magesekken (magesårsbakterien) gir også ofte en Marsh I lesjon i tynntarmen). Du kan også klage på NAV sine avslag og ta det helt til trygderetten. Her kreves det kun alminnelig sansynlighets overvekt for å vinne frem, noe som er et vesentlig svakere beviskrav enn det NAV har praktisert.

Klikk på logoene for mer info