Arkiv

Resultat: Cøliaki (698) viser 1 - 20

Kan man stole på restauranter som sier de serverer glutenfritt?

Har nettopp fått diagnostisert cøliaki og prøver å orientere meg om hva jeg kan spise og ikke spise. Takk for god informasjon på disse sidene!! Lurer på hvor mye en kan stole på restauranter når de sier at de har glutenfritt? Da tenker jeg på u...

Har nettopp fått diagnostisert cøliaki og prøver å orientere meg om hva jeg kan spise og ikke spise. Takk for god informasjon på disse sidene!! Lurer på hvor mye en kan stole på restauranter når de sier at de har glutenfritt? Da tenker jeg på utstyr og kjøkkenredskaper de bruker i forberedelsene og lignende. Feks. på kinarestauranter kan jeg spise Sur/søt (svinekjøtt og ris til) som de sier er glutenfri? Skjønner det kan være vanskelig å svare bestemt på dette. Men på forhånd takk for svar. Mvh Mari-Anne

Mari-Anne, 17. januar 2018 16:55

Forstår du lurer. Man må se litt praktisk på det. Livet skal leves så normalt som mulig, selvom man må spise glutenfritt. Opplyser resturanter om at en rett er glutenfri, så stol i utgangspunktet på det. Dersom du skulle reagere på en "glutenfri" rett mer enn en gang (alle kan bli tilfeldig syke) så send inn klage på dette til næringsmiddeltilsynet med kopi til NCF. Husk du er ikke IgE allergiker som kan reagere på veldig lave doser, du "tåler" i utgangspunktet opptil 100 mg gluten/kg mat over lang tid  (lav-gluten grensen) før du er forventet å reagere. Selv om noen kan reagere akutt på små mengder gluten, gjelder ikke det alle.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 21.43

Kan en få symptomer som ligner på Parkinson av cøliaki?

Kan en få symptomer som ligner på Parkinson eller nevrologiske symptomer av cøliaki? ...

Kan en få symptomer som ligner på Parkinson eller nevrologiske symptomer av cøliaki?

Oddlaug , 17. januar 2018 13:49

Det er særlig en enkel-rapport på dramatisk forbedring av en parkinson pasient på glutenfri kost. I tillegg er det holdepunkter for at noen med parkinson har en autoimmun årsaks med produksjon av autoantosffer rettet mot en reseptor det er mye av i de hjerneområdene som ødelegges ved Parkinson. Og her er et av definisjonsproblemene, Parkinson er ingen enkel sykdom, det er en sekkebetegnelse på pasienter som deler endel neurologiske fellestrekk. Det er derfor ikke en, men mange årsaker til å få denne delen av hjernen/denne funksjonen ødelagt/redusert. Glutenspising hos genetisk predisponerte individer kan gi endel autoimmune prosesser hvor produksjonen av autoantistoffer er avhengig av pågående glutenkonsumering, slik som ved cøliaki (IgA mot TG2), dermatitis herpetiformis (DH; IgA mot TG3), og cerebellar ataxia (IgG mot lillehjerneceller). Ikke alle disse pasienten har påvisbar cøliaki i tarmen, men de har en gluten indusert autoimmunitet. Om slik glutenindusert autoimmunitet også kan ramme celler i "parkinson området" er ikke helt klarlagt, men enkelteksempler kan tyde på at noen (få) kan få en skjelvetilstand som oppfattes som Parkinson., eller som er rettet mot de samme cellene i "substansia nigra" som blir ødelagt ved Parkinsom. Men dette er ingen vanlig årsak til Parkinson/Parkinson-lignende plager, til det er det for mange som har undersøkt og det er funnet for få stjerneeksempler med dramatisk opphørt sykdomsprogresjon på glutenfri diett. I hjernen så gjelder det at det som er ødelagt er ødelagt, og ikke lar seg reparere selv om årsaken til ødeleggelsen fjernes. Ordet KAN er også veldig stort, så jo ja, noen med autoimmun glutenreaksjon KAN ha neurologiske plager som til forveksling likner klassisk degenerativ Parkinsons sykdom, men vi har ingen diagnostisk test for å kunne finne de få som har dette som årsak. Det måtte i såfall være et forskningsprosjekt på veldig selekterte pasienter.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 21.28

Er det noe nytt om blodprøve for diagnostisering?

Er det noe nytt mht ny blodprøve for diagnostisering? Har vært snakk om den lenge, men har man begynt å ta den i bruk? ...

Er det noe nytt mht ny blodprøve for diagnostisering? Har vært snakk om den lenge, men har man begynt å ta den i bruk?

Kjersti, 17. januar 2018 12:56

Nei, ikke i den diagnostiske rutinen. Er foreløpig kun som forskning på Rikshospitalet.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 21.08

Skyldes magevondt om kvelden at gutten vår har fått i seg gluten i løpet av dagen?

Hei. Gutten vår har i snart ett år hatt diagnosen cøliaki. Ofte plages han av magevondt på kvelden. Om han har fått i seg gluten i løpet av dagen, vil det ta så langt tid før han blir dårlig? Vi syns det er vanskelig å vite om magevondt ...

Hei. Gutten vår har i snart ett år hatt diagnosen cøliaki. Ofte plages han av magevondt på kvelden. Om han har fått i seg gluten i løpet av dagen, vil det ta så langt tid før han blir dårlig? Vi syns det er vanskelig å vite om magevondt har sammenheng med at han har fått i seg gluten.

Øyvind, 16. januar 2018 22:54

Ikke enkelt det der. Jeg antar han er i barnehage siden dere ikke har kontroll på hva han spiser. Det kan være problematisk å unngå at andre barn gir ham kjeks/brødpakkemat etc ettersom han vokser til. Samtidig er det vanlig for barn å ha luftplager (små forhold) og mageknip, så jeg forstår problemet. Det er stor variasjon i hvordan man som cøliaker reagerer på gluten "uhell", noen reagerer akutt, andre ikke i det hele tatt. Det er derfor vanskelig for meg å komme med noe fornuftig forslag, utenom å få hjelp til å passe på hva han spiser når dere ikke er der. Cøliaki-kunnskapen varierer veldig fra barnehage til barnehage om nå går der. Ta opp problemet med de som passer ham når dere ikke er tilstede, så får dere muligens mistanke om hva det er han får i seg som gir magevondt. Er det like ille i helgene?

Trond S. Halstensen,

Kan vi kreve glutenfrikost til gutten vår på hockey-sfo?

Hei. Jeg har en gutt på 7 år med cøliaki som går på hockey-sfo en dag i uken. Dette er en del av idrettslaget her i byen, og jeg lurer på om opplærigsloven og krav til glutenfri mat gjelder på lik linje som i skole og sfo som kommunen eier? Kan vi kre...

Hei. Jeg har en gutt på 7 år med cøliaki som går på hockey-sfo en dag i uken. Dette er en del av idrettslaget her i byen, og jeg lurer på om opplærigsloven og krav til glutenfri mat gjelder på lik linje som i skole og sfo som kommunen eier? Kan vi kreve glutenfrikost til gutten vår?

Elin, 16. januar 2018 22:51

Dersom dette skjer i regi av skolen, så ja. Men er dette som medlem av et vanlig idrettslag så tror jeg ikke de er lovpålagt at de skal ta slike hensyn. Dette er en frivillig idrettsutøvelse, ingen opplæring. Du får sende ham avgårde med niste bestående av kyllingsalat/ kyllinglår/biffsnadder/ glutenfri kebab etc (altså digg mat alle heller ville hatt), så blir det ikke så stigmatiserende.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 20.56

Inger, 16. januar 2018 19:53

Hei. Jeg har vært sliten og trøtt i nærmere to år. I august 2017 viste blodprøven tatt hos fastlegen, tomme jernlagre samt blodprosent på 8. Da jeg er vegetarianer ble det der og da konkludert med at anemien skyldtes dette.Jeg fikk beskjed om å innta hemje...

Hei. Jeg har vært sliten og trøtt i nærmere to år. I august 2017 viste blodprøven tatt hos fastlegen, tomme jernlagre samt blodprosent på 8. Da jeg er vegetarianer ble det der og da konkludert med at anemien skyldtes dette.Jeg fikk beskjed om å innta hemjern. I desember var det litt bedring av jernlagre, men blodprosenten var sunket til 7,5. I denne perioden har jeg sagt opp en av to deltidsjobber da energien er lav, og jeg fant det vanskelig med sykmelding (var fulltidssykmeldt halvannen uke i aug). I desember foreslo også legen at jeg samne dag tok blodprøve angående mulig cøliaki. Jeg skjønner i etterkant at jeg visste for lite om riktig prosess, da jeg helt siden i sommer jevnt over har kuttet ut gluten flere dager i uken grunnet mistanke om noe slikt. Prøvesvaret fortalte at jeg hadde en vevstype som 85% har som har cøliaki, og at det var stor sannsynlighet for at jeg hadde - eller kom til å få-cøliaki, men at ingen aktiv cøliaki var å spore nå. Jeg har slitt med vondt i magen, luft o.l. lenge. Likevel valgte jeg å begynne med glutenholdig kost igjen i dag, for å g ta en ny blodprøve om seks ukers tid. Er dette riktig framgangsmåte? Vil gjerne ha et endelig svar, selv om det ev. betyr at det tar lengre tid før jeg blir frisk. Har fortsatt lav energi, og skal til legen i overimorgen for ny blodprøve ang. jernmangelen. Takk for at du sender meg et svar. Mvh dame 48 år

Inger, 16. januar 2018 19:53

Som du forstår så kan jeg ikke diagnostisere deg over nettet og vil måtte svare deg mer prinsippielt. Det å ha "cøliaki genet" (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) gir økt risiko for å ha/få cøliaki, men den er ikke dramatisk stor. Selvom "alle" med cøliaki har slik vevstype så har ca 35-40 % av oss enten HLA-DQ2 og/eller DQ8. Kun 1-3% av oss har cøliaki og de har "alle" HLA-DQ2 og/eller DQ8. Men  >90% av de med HLA-DQ2.5 har ikke og vil ikke få cøliaki! Risikoen for å få cøliaki dersom du har HLA-DQ2.5 er derfor ikke dramatisk stor.

Når det er sagt så er en blodprosent på 7-8 (antar det er gram pr dl blod?) svært lavt, og kan neppe skyldes næringssvikt /cøliaki alene. Derfor bør/burde andre årsaker til en så lav blodprosent ha vært /være undersøkt før man forfølger cøliakisporet ensidig. Dersom du også har spist såpass glutenfritt over tid slik at tegn på cøliaki ikke er/var tilstede i blodet ditt, så burde tarmens evne til å ta opp jern gradvis ta seg opp, men det er selvsagt et spørsmål om tid og mengde jern i kosten. Det å starte opp med glutenprovosering med så lav Hb uten at andre årsaker til blodmangelen undersøkes, synes jeg blir litt feil prioritering. Har du virkelig en alvorlig nok jernmangel til å kunne forklare en slik lav Hb? Har du B12 mangel (evnt i tillegg?), Produserer benmargen blodceller?Taper du blod via småblødninger fra andre steder enn menstruasjonen (tarmen?) Eller har du spesielt kraftige menstruasjonsblødninger? Det er slike spørsmål man som lege stiller seg ved en såpass markant reduksjon i blodmengde/Hb konsentrasjon, og selvsagt er du sliten med så alvorlig blodmangel. 

Men for en isolert cøliakidiagnostikk, er det riktig at man må spise gluten for å kunne påvise cøliaki, som kun påvises om man spiser (nok) gluten.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 20.14

Er det gjort noen erfaringer rundt cøliaki, kreft og behandling?

Jeg er medlem av foreningen og har hatt cøliaki i 21 år. Er veldig allergisk. Jeg har dessverre fått lymfom/lymfekreft, og er i en tøff behandling. Dvs høydose sammen med cellegiftbehandling. Alt har gått veldig bra og jeg har ikke fått mye plager. Men pl...

Jeg er medlem av foreningen og har hatt cøliaki i 21 år. Er veldig allergisk. Jeg har dessverre fått lymfom/lymfekreft, og er i en tøff behandling. Dvs høydose sammen med cellegiftbehandling. Alt har gått veldig bra og jeg har ikke fått mye plager. Men plutselig har jeg fått reaksjoner, Dvs etter siste høydose 2.1. Og cellegift 9.1 har jeg ikke hatt matlyst. Har kastet opp og hatt veldig sterk diaré. Kiloene raser ned. Spørsmål: er det gjort noen erfaringer rundt cøliaki, kreft og behandling? Da tenker jeg på tabletter som forebygger bl.a. også. Etter cellegiftbehandlingen får jeg prednisolon. Jeg får også Bactrim og Somac.

Anne, 16. januar 2018 12:04

Diare og dårlig matlyst er dessverre vanlig bivirkninger av kreftbehandling. Om det har skjedd noe spesielt med deg etter siste kur og du er vesentlig dårligere enn du har vært før, så må du ta kontakt med sykehuset slik at de kan få undersøkt deg. Dette er tøff behandling som bør følges opp tett. Ikke nøl, ta direkte kontakt med de som står for behandlingen og informer dem om forandringene.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 20.08

Kan man spise matvarer med maltodextrin når man har cøliaki?

Hei! Stemmer det at man ikke kan ha maltodextrin når man har cøliaki? Det finnes i noen kakestrø. Takk for svar :) ...

Hei! Stemmer det at man ikke kan ha maltodextrin når man har cøliaki? Det finnes i noen kakestrø. Takk for svar :)

Anniken, 16. januar 2018 09:57

Maltodextrin er stivelse som delvis er spaltet til ulike lengder. Mens stivelese er glukosemolekyler i lange rekker, er dette delvis spaltet og har derved kortere kjeder bestående av glukose molekyler satt sammen.  Det er industrielt fremstilt og derved renset og kan trygt konsumeres (uavhengig av stivelseskilde). Glukose er den sukkerarten vi har i blodet og som hjernen vår bruker.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 20.00

Er det gluten i snus?

Hei! Jeg har cøliaki og lurte på om det er gluten i snus? Jeg snuser 06 fast. ...

Hei! Jeg har cøliaki og lurte på om det er gluten i snus? Jeg snuser 06 fast.

Marie, 15. januar 2018 18:18

Det er vanskelig å forstå hva gluten (eller hvete) har i snusen å gjøre. I Norge så bruker vel de fleste snus fra "The Swedish Match" og de har en ingrediensliste på nettet over hva man kan forvente å finne i deres snus. Hverken gluten/gliadin eller hvete står der, noe de er lovpålagt å anføre om det er tilsatt. 

Se denne linken: https://www.swedishmatch.com/Our-business/Snus-and-moist-snuff/Ingredients-in-snus/

Listen er lang og full av kjemiske navn så, til alle som er så nøye med hva man putter i seg, så ...

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 19.51

Hva slags alkohol kan jeg drikke?

Hei, jeg lurte på om det er noen drinker jeg bør styre unna når jeg er på by'n? Finner lite om hva slags alkohol jeg kan drikke. Kan jeg drikke cider, Absolut vodka o.l? Jeg har cøliaki. ...

Hei, jeg lurte på om det er noen drinker jeg bør styre unna når jeg er på by'n? Finner lite om hva slags alkohol jeg kan drikke. Kan jeg drikke cider, Absolut vodka o.l? Jeg har cøliaki.

Matilde, 15. januar 2018 15:08

Styr unna øl som ikke er glutenfri, ellers er det fritt frem. Cider er laget av epler, så det er glutenfritt. Sprit er så destillert og forfinet at det er glutenfritt uavhengig av råstoff. Vin er laget av druer, så det går greit.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 19.38

Blir tarmen skadet ved enkeltstående glutenuhell?

Hei! Jeg lurer på om tarmen blir skadet ved enkeltstående glutenuhell ved cøliaki? For en del år siden leste jeg om en dansk studie som viste at enkelte fikk endringer i tarmen etter en uke ved inntak av en halv skive glutenholdig brød daglig (men ikke alle). Finnes d...

Hei! Jeg lurer på om tarmen blir skadet ved enkeltstående glutenuhell ved cøliaki? For en del år siden leste jeg om en dansk studie som viste at enkelte fikk endringer i tarmen etter en uke ved inntak av en halv skive glutenholdig brød daglig (men ikke alle). Finnes det mer forskning på hvilke mengder gluten som skal til for å gjøre skade? Bortsett fra at de fleste av oss blir akutt dårlig? 😣 Mange sier de er syke lenge etter uhell. Basert på den studien jeg leste om får mange år siden, har jeg tenkt at uhell ikke gjør den type skade. Vennlig hilsen Cecilie

Cecilie, 15. januar 2018 10:21

Det er stor individuell variasjon om hvor mye gluten man tåler før sykdommen reaktiveres. I tillegg er det andre deler av immunsystemet som har blitt aktivert hos noen, men ikke alle med cøliaki. Så noen reagerer akutt på gluteninntak, mens andre ikke kjenner noe før de eventuelt blir cøliakisyke igjen (på kontinuerlig gluteninntak). 

Enkelte forskere har undersøkt hvordan tarmen reagerer akutt på gluteninntak (men dette har kun vært utført på noen få pasienter). Hos en engelsk pasient førte glutenspising til akutte skader på overflateepitelet og akutt betennelse. Så hos enkelte (og vi må anta det er de som reagerer kraftig på enkelthendelser) så gir "uhell" skade på tarmen, men tarmen gror raskt tilbake. Mange uhell etter hverandre øker immun-beredskapen i tarmen og vil nok gi økende reaksjoner mens cøliakisykdommen reaktiveres med fornyet autoantistoff produksjon. Men her er det mye vi ikke vet. Siden det er så stor individuell variasjon, så skal alle med cøliaki holde seg borte fra glutenholdige produkter (så godt de kan), og ellers forsøke å leve så normalt som mulig (livet skal tross alt leves). 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 19.12

Hva er forskjellen på IgA anti-TG2 og IgG antistoff?

Jeg lurer litt på hva som er forskjellen på IgA anti-TG2 og IgG antistoff? Ene barnet mitt har en forhøyet verdi av IgG, mens IgA anti-TG2 er normal (det stod presisert at den ikke var uvanlig lav). Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med videre utredning så ...

Jeg lurer litt på hva som er forskjellen på IgA anti-TG2 og IgG antistoff? Ene barnet mitt har en forhøyet verdi av IgG, mens IgA anti-TG2 er normal (det stod presisert at den ikke var uvanlig lav). Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med videre utredning så lenge han ikke hadde noen plager. Men er en forhøyet IgG en indikasjon på at han kanskje holder på å utvikle cøliaki han også (har en bror med cøliaki), eller kan det være helt tilfeldig? Fastlegen kunne ikke svare på dette, så jeg håper du kan.

Marianne, 15. januar 2018 09:19

IgA anti-TG2 er spesifikk for det autoimmune prosessen som cøliaki er. Da er det også en kraftigere reaksjon mot deamidert gliadin som best måles via IgG-anti-deamidert. Dersom man mangler IgA antistoffene (som mange med cøliaki har) så har man veldig lave IgA anti-TG2 nivåer (og ved cøliaki har man da IgG-anti-TG2). IgG mot deamidert gliadin har i våre undersøkelser hos voksne i Tromsø regionen vært mer uspesifikk enn IgA anti-TG2. Det betyr at man oftere ser lett forhøyet nivå av IgG anti-deamidert gliadin, uten at cøliaki kan dokumenteres. Det er heller ingen undersøkelser som ser på om barn med forhøyet nivå utvikler cøliaki over tid, så her vet vi ikke hva det egentlig betyr. Vi må anta at det er en pågående immunregulering i tarmen som tildels er glutendose avhengig. Desto mer gluten man spiser, desto større er sannsynligheten for at en latent cøliaki utvikler seg til aktiv, klinisk cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.59

Reagerer kraftig på gluten, kan jeg ha cøliaki?

Hei. Jeg er 35 år og har vært plaget med forstoppet mage, luft i magen, oppblåst og angst hele oppveksten. Fikk migrene da jeg var 18 år og var vært veldig plaget med smerter og kronisk spenningshodepine og ukentlige migrene anfall. Tok en matintoleransetest for 3 &arin...

Hei. Jeg er 35 år og har vært plaget med forstoppet mage, luft i magen, oppblåst og angst hele oppveksten. Fikk migrene da jeg var 18 år og var vært veldig plaget med smerter og kronisk spenningshodepine og ukentlige migrene anfall. Tok en matintoleransetest for 3 år siden og hadde utslag på mye glutenholdig korn og meieriprodukter. Startet på diett og etter 4 dager var hodepine og migrene helt borte. Da hadde jeg hatt konstant hodepine i 15 år, og jeg stod og gråt i dusjen når jeg opplevde dette. Begynte å introdusere spelt, men ble da akutt dårlig. Har tatt prøve hos lege for cøliaki, men ingen funn. Lever nå glutenfritt, men ved uhell i selskap eller restaurant, reagerer jeg veldig kraftig med oppkast, sterk kvalme og migrene. Kaster opp et helt døgn etter inntak av små mengder gluten, og det kommer bare væske/slim etterhvert. Klarer ikke reise meg opp fra sengen, og sitter å kaster opp i en bøtte konstant. Helt forferdelig. Tror du jeg har cøliaki? Og finnes det noen prøve jeg kan ta for å finne mer ut av dette. Etter at jeg startet å spise glutenfritt har jeg fått energi, overskudd, god søvn, godt immunforsvar, en velfungerende mage og er på do hver dag. Føler meg sterk og psyken er mye bedre. Ingen tvil om at gluten er som gift for kroppen min, men jeg leter etter svar på hva som er årsaken til at jeg reagerer så kraftig på gluten. Mvh Randi

Randi, 14. januar 2018 11:04

Veldig vanskelig å vite om du har en variant av cøliaki siden du ikke har tatt cøliakiblodprøver mens du spiste "normal" glutenholdig kost. Det er varianter av glutenin allergi/intoleranse som har migrene som ett av flere symptomer, men disse er mer sjeldne og faller ofte ikke under klassisk cøliakidiagnostikk. Så her er det ingen enighet og ingen godtatte diagnostiske prosedyrer (og ikke noe NAV godtar uten "blindet" ren gluten provosering).  Det er mer enn gluten i korn, mange andre proteiner man kan ha en allergisk reaksjon mot (som ofte lar seg dokumentere på blodprøver). Du beskriver så kraftige akutte reaksjoner at det passer best med allergisk reaksjon og ikke cøliaki. Men skal du kunne dokumentere at du har en hveteallergi må du nok gjennom en blindet provosering, hvor du ikke vet hva du får i deg. Dette må gjøres på et sykehus eller legekontor hos spesialist, for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.36

Kan jeg ha refraktær cøliaki?

Hei. Jeg fikk diagnosen cøliaki for ca to og et halvt år siden. Har mest sannsynlig hatt cøliaki hele livet, men det ble ikke oppdaget før jeg var 24. Jeg lever på streng gluten-, laktose- og hvetestivelsefri diett, men jeg blir ikke bedre. Har prøvd lav fodma...

Hei. Jeg fikk diagnosen cøliaki for ca to og et halvt år siden. Har mest sannsynlig hatt cøliaki hele livet, men det ble ikke oppdaget før jeg var 24. Jeg lever på streng gluten-, laktose- og hvetestivelsefri diett, men jeg blir ikke bedre. Har prøvd lav fodmap, men det hjelper heller ikke. Avføringen min veksler mellom forstoppelse og diare, jeg har ikke hatt en eneste dag med "normal" mage på årevis. Magen min hovner opp med det samme jeg spiser noe, ofte uten luftplager, men like ofte med. Blodprøver og andre prøver er fine. Jeg tok koloskopi uten egentlig noe resultat, men legen sa de hadde sett noen røde prikker i tarmen. Fikk ikke høre noe mer utover det. Hva kan gjøres videre? Jeg er helt utslitt av dette. Kan det være refraktær cøliaki?

June, 12. januar 2018 12:38

Umulig å vite om dette er en variant av refraktær cøliaki, til det så må du igjennom en ny tynntarmsbiopsi. Men, ca. 20 % av cøliakerer har en IBS og det kan være veldig vanskelig å følge en FODMAP redusert diett i lang nok tid til å få roet ned tarmen (minimum 10 -14dager med streng diett). Kliniske ernæringsfysiologer har erfaring i slike dietter og kan sikker hjelpe deg. Du må bare være streng med deg selv i ca. 14 dagers tid og hjelper ikke en nesten FODMAP-fri diett, så er det noe annet. En typisk ellimineringsdiett kan bestå av kun kyllingfilet og ris i 10-14 dager. Hjelper ikke det, så er det muligens noe annet som plager deg.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.26

Har ikke datteren vår cøliaki likevel?

Min yngste datter har vært plaget med magesmerter hele livet. Ved 6-7 års-alder fikk vi beskjed om å gå over til glutenfri kost da man antok at hun hadde cøliaki. Grunnen til antagelse var utslag på en blodprøve (ikke verdier Nav godkjenner) + klinisk bild...

Min yngste datter har vært plaget med magesmerter hele livet. Ved 6-7 års-alder fikk vi beskjed om å gå over til glutenfri kost da man antok at hun hadde cøliaki. Grunnen til antagelse var utslag på en blodprøve (ikke verdier Nav godkjenner) + klinisk bilde. Man ønsket å avvente videre provokasjon grunnet tannhelse. Legen fortalte at hun fikk utslag på blodprøver da legen valgte å teste noe annet enn legen tidligere hadde sjekket ved tidligere cøliakitester. På bakgrunn av den yngste datters diagnose ble eldste datter sjekket. Hun har aldri hatt symptomer, men utslag på blodprøver ga 100 % sikker cøliakidiagnose. Lillesøster skulle sjekkes på nytt ved 9 års-alder. Hun har provosert med gluten i 3 måneder. Blodprøver viser ingen tegn på cøliaki, og legen avbestiller derfor time for gastro ved sykehuset. Legen mener hun ikke har cøliaki, men kanskje irritabel tarm. Jeg tror fortsatt ikke helt på at yngste ikke har cøliaki - dette fordi søsters cøliaki kun ble oppdaget grunnet lillesøsters diagnose, samt at lillesøster fortsatt er plaget. Jeg har ikke kompetanse nok til å etterspørre hva man bør sjekke ved blodprøver - Vet bare at "det som ikke er så vanlig måte å sjekke på" var det som ga resultater sist. Skal jeg slå meg til ro med at hun ikke har cøliaki likevel? Eller hva bør jeg gjøre?

Pernille, 11. januar 2018 23:05

I gamle dager måtte alle barn som skulle diagnostiseres for cøliaki bli friske på glutenfri mat, og så måtte de spise gluten og bli syke igjen. Da tok det varierende tid før de ble syke igjen, opptil 2 år kunne det ta (vi må anta dette er avhengig av mengden gluten man spiser, desto mer gluten desto raskere sykdomsreaktivering). Så 3 mnd. med "normal kost" i en cøliakifammilie kan lett bli litt lite gluten for å reaktivere cøliakien i slik grad at autoantistoffene kommer over i blodet (de lages i tarmen). Jeg er usikker på hvilke blodprøver som ble brukt for å stille diagnosen i første omgang (hos barnelege?), men det ikke NAV godtar, er ofte da ikke godt nok sett fra et kritisk medisinsk ståsted. Plagene hennes kan være IBS indusert, men det er heller ikke "farlig" å la henne fortsette på "normal kost" eventuelt med ekstra mye pizza/pasta/boller/og brød for på den måten provosere systemet såpass at eventuell cøliaki avdekkes. Ta dette eventuelt opp med legen (spesialisten) som har hennes eldre søster. NAV forlanger alltid at diagnosen stilles av barnelege/indremedisiner. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.13

Malin, 11. januar 2018 23:14

Hei, dette har nok ingenting med spørsmål om cøliaki, men mer om maten. Er nysgjerrig på hvem som bestemmer hva slags glutenfri mat som skal komme i butikkene? Er dere med på å bidra til å hvilke glutenfri mat som skal komme inn? Syns det burde v&aeli...

Hei, dette har nok ingenting med spørsmål om cøliaki, men mer om maten. Er nysgjerrig på hvem som bestemmer hva slags glutenfri mat som skal komme i butikkene? Er dere med på å bidra til å hvilke glutenfri mat som skal komme inn? Syns det burde vært mer utvalg på fryst mat. Spesielt da fryst pizza. Det er kommet inn glutenfri Rostorante salme, i steden for den med vanlig skinke. Tror flere folk liker den med skinke enn den med salami biter. Er det mulighet for å bidra til å få dette inn i butikken?

Malin, 11. januar 2018 23:14

Butikkene tar sine helt selvstendige valg.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.11

Korleis er samanhengen mellom blodprøvar og funn i tarm?

Hei! Me har to døtre som er under utgreiing for cøliaki og ventar på gastroskopi. Den yngste av dei på 9 år har 52 (deamidert antigliandin) og lite jern, folat og d-vitamin, men er elles i strålande god form. Grunnen til at me testa ho var at søstera p&ar...

Hei! Me har to døtre som er under utgreiing for cøliaki og ventar på gastroskopi. Den yngste av dei på 9 år har 52 (deamidert antigliandin) og lite jern, folat og d-vitamin, men er elles i strålande god form. Grunnen til at me testa ho var at søstera på 16 hadde fått utslag på blodprøvar. Ho på 16 er derimot veldig dårleg, med vektnedgang, kvalme, magesmerter og svimmelhet. Men prøvane hennar viste berre 13 (deamidert antigliandin) og lite jern (11). Spørsmålet mitt er: Korleis er samanhengen mellom blodprøvar og funn i tarm? Er det slik at jo høgare utslag på deamidert antigliandin desto meir sannsynleg med øydelagd tarm? På førehand tusen takk for svar.

Ingrid, 11. januar 2018 08:10

Deamidert gliaidin er den minst pålitelige av de "cøliaki-spesifikke" blodprøvene, IgA mot tTG/TG2 er mere pålitelig og desto høyere nivå desto større sansynlighet for at man kan påvise cøliakiforandringer i tarmen. Legg merke til at jeg sier "høyere sannsynlighet", for det er alltid unntak. Det er også veldig dårlig sammenheng mellom plager og tarmforandringer (merkelig nok).

Det som er viktig nå er at de spiser så mye glutenholdige produkter de klarer frem til de har tatt tynntarmsbiopsi for å øke sannsynligheten for en riktig diagnose. Reduseres gluteninntaket så risikerer man å "helbrede" tarmen såpass mye at forandringene i tarmen er for små til å kunne stille en sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 18.02

Tror du det er noe sjans for at jeg ikke har cøliaki?

Hei. Har tatt 3 biopsier, nr. 1 i 2009 viser tegn til cøliaki - blodprøver normale og ingen diagnose. Ny biopsi 2016 - tydelig forverring og biopsi viser cøliaki - normale blodprøver - får diagnosen cøliaki. 1 år på glutenfritt kosthold og ny gast...

Hei. Har tatt 3 biopsier, nr. 1 i 2009 viser tegn til cøliaki - blodprøver normale og ingen diagnose. Ny biopsi 2016 - tydelig forverring og biopsi viser cøliaki - normale blodprøver - får diagnosen cøliaki. 1 år på glutenfritt kosthold og ny gastroskopi som er normal. I følge lege kan jeg forsøke glutenholdig kosthold 1 år for så å ha ny biopsi, siden jeg ikke har de normale utslagene på blodprøvene som er vanlig ved cøliaki. Dersom denne igjen er dårlig er diagnosen 100% sikker. Jeg er veldig usikker på om jeg skal fortsette på glutenfritt eller ta sjansen på å prøve glutenholdig mat igjen. Tror du det er noe sjans for at jeg ikke har cøliaki? Mvh Anja

Anja, 10. januar 2018 18:11

Du har fått påvist cøliakiforandringer i tarmen i 2009 og i 2016, så normalisering av tarmen på GFD. Antar du har den "riktige" HLA-varianten (DQ2 og/eller DQ8 positiv). NAV burde godta denne utredningen (husk kun spesialist kan stille diagnosen), og du har nok cøliaki. Men det er riktig som legen din sier at den klassiske måten å stille cøliakidiagnosen på var å få frem sykdommen igjen på normal kost (desto mer boller/pizza/kaker/brød, desto bedre), og da har du 100% sikker cøliaki. Spørsmålet er om du trenger det ettersom du allerede har fått cøliakidiagnosen av en spesilist. Mottar du grunnstønad fra NAV?

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 19.03

Har mine tannplager noe med cøliakien å gjøre?

Hei! Fikk diagnosen cøliaki for 7 år side,da jeg var ca 40. Var syk et par år før det. Jeg har alltid hatt veldig fine tenner og stelt bra med dem. Nå plutselig i høst brakk jeg en fortann, og nå verker kjeven oppe bak. Kan dette ha noe med cøliaki...

Hei! Fikk diagnosen cøliaki for 7 år side,da jeg var ca 40. Var syk et par år før det. Jeg har alltid hatt veldig fine tenner og stelt bra med dem. Nå plutselig i høst brakk jeg en fortann, og nå verker kjeven oppe bak. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Janne, 10.Januar 2018 17:47

Ikke slik at NAV dekker utgiftene. Det er umulig å¨dokumentere om du hadde cøliaki i barneårene hvor tennene ble dannet og om dine tenner da er svakere og at det er derfor den brakk. Å brekke fortenner er relativt  vanlig og har neppe noe med cøliakien din å gjøre.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 19.00

Må jeg tilbake til vanlig kost før gastroskopien?

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i mange år, og ble satt på en LavFODMAP-diett i høst i samråd med fastlege. Jeg ble helt frisk og fin i forbindelse med det. Jeg skulle innføre de forskjellige matkategoriene etter hvert, og i forbindelse med dette har jeg fått st...

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i mange år, og ble satt på en LavFODMAP-diett i høst i samråd med fastlege. Jeg ble helt frisk og fin i forbindelse med det. Jeg skulle innføre de forskjellige matkategoriene etter hvert, og i forbindelse med dette har jeg fått store (større og mer omfattende enn tidligere) plager i forbindelse med inntak av mat med gluten i. Nå har jeg fått en henvisning til gastronomi på det lokale sykehuset. Jeg har ikke orka å spise mat jeg vet jeg reagerer på etter å ha prøvd å få det inn igjen i kosten, men jeg vil jo at jeg skal få riktige prøveresulateter. Må jeg tilbake til "vanlig" kost, eller kan jeg "slippe unna" med litt innimellom fram til gastroskopien? Hvor lenge bør jeg evt. spise normalt? Jeg hadde negative blodprøver, men positiv vevsprøve.

Victoria, 10.Januar 2018 15:24

Dette er et klassisk dielemma. Du må nesten spise deg cøliakisyk på glutenholdig mat til du har tatt biopsien (blodprøve for påvisning av IgA anti-TG2 kan synliggjøre eventuell cøliaki i ventefasen, mens du spiser glutenholdig mat). Minimum 2 brødskiver/pr dag i minimum 6 uker, og her er det om å spise så mye glutenholdig mat som mulig: desto sykere du blir, desto lettere er det for de som skal vurdere tynntarmsbiopsien din om det er cøliaki som er årsaken til plagene eller FODMAP'en fruktan i hvetemelet. Du slipper ikke unna, dersom du bare småspiser litt glutenhodlig mat frem til biopsitidspunktet så kan biosien blir inkonklusiv /normal og du vet ikke hva som er årsaken (spist deg frisk på lav-gluten, eller aldri hatt cøliaki).

Trond S. Halstensen, 10. januar 2018 18.54