Arkiv

Resultat: Cøliaki (502) viser 1 - 20

Kan avføringen ha en sammenheng med cøliakien?

Hei:) Har en datter på snart 4 år som har hatt cøliakidiagnose siden hun var 1,5 år. Har lagt merke til at hun har avføring nesten hver gang hun er på do og tisser. Bittesmå, eller litt lengere tynne, ikke hard. Virker som hun presser ut en liten klomp hve...

Hei:) Har en datter på snart 4 år som har hatt cøliakidiagnose siden hun var 1,5 år. Har lagt merke til at hun har avføring nesten hver gang hun er på do og tisser. Bittesmå, eller litt lengere tynne, ikke hard. Virker som hun presser ut en liten klomp hver gang, men har også 1-2 runder med normal avføring om dagen. Har dette sammenheng med cøliaki? Eller bør jeg få henne sjekket hos lege? Vi er veldi nøye på glutenfrikost, og får hun i seg gluten så reagerer hun vanligvis med oppkast og dårlig matlyst.

Karita, 17. juli 2017 18:40

Avføringsmønsteret hos oss alle er veldig varierende. Dette høres helt greit ut (muligens litt forstoppet), og har ingenting med cøliakien å gjøre, som hun uansett er frisk fra siden hun nå kun spiser glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 19.14

Fikk ikke innvilget grunnstønad

Jeg har to barn med cøliaki der begge hadde så høye verdier på blodprøvene at de ikke trengte å ta tynntarmsbiopsi. Vi har søkt om grunnstønad for begge, men fikk bare innvilget for en. Avslaget lyder: "Diagnostikken er tatt på riktig m...

Jeg har to barn med cøliaki der begge hadde så høye verdier på blodprøvene at de ikke trengte å ta tynntarmsbiopsi. Vi har søkt om grunnstønad for begge, men fikk bare innvilget for en. Avslaget lyder: "Diagnostikken er tatt på riktig måte, og prøvesvar tilsier at du kunne ha cøliaki. Men det er ingen tegn som indikerer cøliaki og kravet bør derfor avvises". Finnes det en mulighet for at man ikke har cøliaki når blodprøvene viser så høye verdier (IgA >120 og IgG 73)? Begge barnas søknader var rimelige identiske og det står ikke oppgitt hvilke typer plager noen av dem har hatt i forkant, så jeg skjønner ikke helt praksisen til NAV her. Vi kommer til å klage på avslaget, og vil helst unngå å måtte utsette ham for nye prøver og gluteneksponering (han er 8 år). Hva skriver vi i en slik klage?

Dagny, 14. juli 2017 21:01

Først: Diagnosen MÅ være satt av spesialist (her barnelege). Legeattesten må inneholde de relevante opplysningen som NAV legger til grunn for diagnosen cøliaki. HLA-status (DQ2 og/eller DQ8), IgA-anti tTG > 10 ganger øvre normalområdet tatt ved 2 ulike anledninger, symptomer, og bedring på glutenfri kost. I tillegg har man i Norge et system hvor blodprøver (serum) fra disse barna blir sendt til Ullevål sykehus for å bli testet for anti-endomycium antistoffer på den gamle måten. Jeg antar dette ble utført for begge barna (?), isåfall kan ikke NAV-saksbehandler overprøve overlegens (spesialistens) diagnose, jamfør NAV sine egne retningslinjer.

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv (https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/6-3-grunnst%C3%B8nad) ca midt på "siden"

Sitat: "Hos barn har en betydelig bedring av diagnostisk presisjon i blodprøver på cøliaki og utmerket overensstemmelse med funn ved tynntarmbiopsi medført at biopsi i en del tilfeller blir unødvendig. ESPGHAN (European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton) som har vært ansvarlige for internasjonale retningslinjer siden 1972, har nå kommet med diagnostiske kriterier for cøliaki hos barn som også tas i bruk i fagmiljøene i Norge. Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

I de nye retningslinjene fremgår det at forhøyede antistoffnivåer mot vevstransglutaminase ( > 10 x øvre normalgrense) eller tilsvarende test sammenholdt med disponerende vevstype ( HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) gjør diagnosen cøliaki mulig uten tynntarmsbiopsi. Fortsatt vil man imidlertid ønske biopsi ved lavere antistoffnivåer og grenseverdier for antitransglutaminase. Dette innebærer at diagnosen cøliaki hos mange barn kan stilles ut i fra sykehistorie og serologi alene. I de tilfeller hvor dette er aktuelt må det framlegges sykehistorie og eksakte blodprøvesvarDiagnosen skal i disse tilfelle stilles av en spesialist i barnesykdommer. Saken bør forelegges rådgivende overlege."

Problemet er at mange fastleger tror de kan sette diagnosen på egenhånd, men det er ikke godt nok for NAV. Så skaff de relevante attestene (epikrise fra barneavdelingen f. eks.) og klag på avgjørelsen.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 19.01

Bør jeg regne med at biposien er negativ?

Hei, tok blodprøver som viste positiv cøliaki (igA på 120 og igG på 70), i tillegg til påvisning lavt kalsium, magnesium og jern. Tok gastroskopi med biopsier for 6 uker siden, men det har ennå ikke kommet noe svar (snakket med legen for noen dager siden). De p&...

Hei, tok blodprøver som viste positiv cøliaki (igA på 120 og igG på 70), i tillegg til påvisning lavt kalsium, magnesium og jern. Tok gastroskopi med biopsier for 6 uker siden, men det har ennå ikke kommet noe svar (snakket med legen for noen dager siden). De på sykehuset sa jeg ville få svar innen 2 uker. Bør jeg regne med at biposien er negativ siden jeg ikke har fått noe svar? Er det vanlig at det tar såpass lang tid før man får svar? Spiste gluten 3 uker før gastroskopien, men var ikke like dårlig ved gastroskopien som ved blodprøvetakningen. Dersom biopsien er negativ, er det vanlig å måtte ta ny gastroskopi da?

Ida, 14. juli 2017 13:26

Tallet på IgA anti-tTG (120) er avhengig av hvilket testsystem man har benyttet, men jeg antar det var tydlig forhøyet, da har du cøliaki til det motsatte er dobbelt motbevist. Det at det tar tid å få svar er nok heller ferieavvikling og overarbeidet patologiavdelinger. Endringene i tarmen går ikke så raskt tiilbake så vi får håpe det var tydlige endringer så du slipper å spise deg syk på gluten igjen. 

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.57

Innføring av glutenholdig mat hos spebarn

Hei! Vi har en gutt på straks 4 måneder. Min mann og datter på 5 år har cøliaki. Er det noe vi skal tenke på angående matintroduksjonen? Leste et sted at det var gunstig for barnet å vente med gluten før etter 12 mnd. Hva tenker du om dette? ...

Hei! Vi har en gutt på straks 4 måneder. Min mann og datter på 5 år har cøliaki. Er det noe vi skal tenke på angående matintroduksjonen? Leste et sted at det var gunstig for barnet å vente med gluten før etter 12 mnd. Hva tenker du om dette?

Cecilie , 13. juli 2017 22:18

Dette er et vanlig spørsmål. Det som er klart er at man bør vente til barnet er minst 4 mnd før man introduserer gluten, og det bør være i moderate doser. Tidligere anbefalte man å starte med gluten fra 4-6 mnd alder, men det har vist seg at datagrunnlaget for dette rådet var for dårlig så nå sier vi at man bare skal vente til etter 4 mnd, og starte forsiktrg med moderate mengder gluten. Se anbefalingene på NCF sine nettsider.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.51

Kan jeg ta en pille ved uhell?

De to finnes noen piller kalt "Glutenzym". Kan vi som har cøliaki ta disse dersom vi ved et uhell har fått i oss mat med gluten? ...

De to finnes noen piller kalt "Glutenzym". Kan vi som har cøliaki ta disse dersom vi ved et uhell har fått i oss mat med gluten?

Anja, 13. juli 2017 22:02

Tja, selvsagt kan cøliakere ta dette ved uhell, men vi vet ikke hvor effektive de er og hvor raskt de klarer å bryte ned den farlige delen av gluten. Her mangler det studier. Ikke tro at man dermed kan ha mange planlagte uhell og klare seg med slike enzymer. Husk at det er mange cøliakere som ikke reagerer  akutt på gluteninntak, som derved kan tro de klarer seg fint med slike tabletter, selvom sykdommen langsomt reaktiveres og gjør deg syk igjen etter en stund.

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.30

Kan personer med cøliaki spise "glutenredusert" mat (under 200 ppm)?

Bare for å ha det helt klart - personer med cøliaki kan ikke spise mat som kun er glutenredusert (under 100 ppm)? Men må spise glutenfritt (under 20ppm)? Mvh Jon ...

Bare for å ha det helt klart - personer med cøliaki kan ikke spise mat som kun er glutenredusert (under 100 ppm)? Men må spise glutenfritt (under 20ppm)? Mvh Jon

Jon, 12. juli 2017 19:36

Nei, dette var i utgangspunktet et skandinavisk ståsted da grensene ble fastlagt. Vi hadde lang erfaring med hvetestivelse som man da hadde tilsatt det glutenfrie brødet, og slik hvetestivelse kunne inneholde maksimalt 200 ppm i tørrstoffet. Man antok derfor at dette vill tilsvare 100ppm i det ferdige brødet. Italienerne testet dette da ut på et begrenset antall ungdom og fant vel at ca 4 av 10 fikk en økning av antallet hvite blodlegmer (lymfocytter i overfalteepitelet i tynntarmen) som tegn på de reagerte litt på bare å spise mat med 100ppm, men hva dette betyr i det lange løp er det ingen som vet, ..ennå.  Men den gamle reglene var glutenfri nok (ingen økning av kreft hos de som var diagnostisert i barn-undoms alder). De fleste cøliakere kan nok konsumere "glutenredusert" mat med 100ppm gluten, uten problemerr, men i praksis er nesten all mat for cøliakere glutenfri siden hvetestivelsen nå er blitt glutenfri (<20ppm gluten).

Trond S. Halstensen, 26. juli 2017 18.09

Hva betyr "glutenredusert"?

Hei, har i flere sammenhenger hørt uttrykket "glutenredusert" - er d en term? Hva betyr det? Det har blitt sagt at det er det samme som spor av, men er ikke helt overbevist. Mvh Jon ...

Hei, har i flere sammenhenger hørt uttrykket "glutenredusert" - er d en term? Hva betyr det? Det har blitt sagt at det er det samme som spor av, men er ikke helt overbevist. Mvh Jon

Jon, 11. juli 2017 12:08

Glutenredusert er ikke et regulert uttrykk, og brukes ikke synonymt med "spor av". Med de nye merkingsreglene for gluten kom det til enighet om to ulike grenser. Glutenfri, som i praksis betyr at det ikke skal være mer gluten enn 20 mg gluten pr. kg ferdig vare (slik det selges til forbrukeren). Denne grensen er praktisk pga måleusikkerheten. I tillegg fikk vi en "lav-gluten" grense som tilsvarte litt det vi hadde før. Da skal det maksimalt være 100 mg gluten pr. kg ferdig vare slik det selges til forbrukeren. Man har tenkt at dette skulle tilsvare den gamle grensen som var: Dersom man har laget mat med ingrediens fra glutenholdige varer (slik som hvetestivelse),  kunne denne ingrediensen (hvetestivelsen) maksimalt inneholde 200 mg gluten/ kg TØRRstoff. Ferdigproduktet fikk ikke innehodle mer enn det denne (disse) ingrediensene bidro med (mye feiltolkning her i gamle dager). Siden man gikk fra gluteninnhold i tørrstoffet til ingredienser i f. eks. melblandinger. til gluteninnholdet i ferdig vare slik det selges over disk, som f. eks. brød så  reduserte man grensen ned til 100 mg gluten/kg. Det aller meste som selges nå er likevel glutenfritt da man har teknisk klart å redusere glutenmengden i hvetstivelse til <20 mg/kg, så det er nå pr. def. glutenfritt. 

Merkingen "spor av" er mer en juridisk beskyttelsesmerking for å unngå problemer med allergikere som kan reagere på svært små mengder. Slik merking har ingen betydning for en cøliaker, og slike varer kan i praksis betraktes som glutenfrie og spises uten fare.

 

Trond S. Halstensen, 12. juli 2017 18.46

Når kan vi innføre melk i kostholdet til nydiagnostisert 5-åring?

Hei :) Datteren min på snart 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Vi har fått beskjed om at hun ikke skal ha melk den første tiden, og i såfall skal det være laktosefri melk. Hvor lenge bør hun holde seg unna vanlig melk? Hun har nå sp...

Hei :) Datteren min på snart 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Vi har fått beskjed om at hun ikke skal ha melk den første tiden, og i såfall skal det være laktosefri melk. Hvor lenge bør hun holde seg unna vanlig melk? Hun har nå spist glutenfritt og melkefritt (unntatt litt i matlagingen) i 6-7 uker. Vi merker stor forbedring etter hun la om kostholdet. Hun har mer energi, er blidere og har ikke vondt i magen lenger. Så nå lurer vi på om vi skal innføre vanlig melk igjen, eller om vi bør vente lenger?

Astrid, 10. juli 2017 18:14

For det første er dette litt individuelt. Har det vært store tarmforandringer så kan det ta lengre tid før tarmen normaliseres og enzymet (laktase) som bryter ned melkesukkeret (laktose)  kommer tilbake. Vi pleier vel å si at man skal unngå laktose de første 3 mnd. Det er ikke farlig å prøve ut økende melkemengder, det kan bli oppblåsthet/magesmerter og diare av det, men det er ikke farlig (er ikke cøliaki), det er bare laktosen som finner veien til tykktarmen hvor bakteriene bryter det ned og lager gass og diare. Så vent 6 uker til før dere prøver med et lite glass melk. 

Trond S. Halstensen, 12. juli 2017 18.11

2-åring med positive blodprøver - hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki?

Hei. Har en 2 åring som har slått positivt ut på blodprøver (transglutaminase-antistoffer). Første gang 14 og andre gang 13. Hun er nå henvist til gastro. Hva er sannsynligheten for at det er cøliaki?🙏🏼 ...

Hei. Har en 2 åring som har slått positivt ut på blodprøver (transglutaminase-antistoffer). Første gang 14 og andre gang 13. Hun er nå henvist til gastro. Hva er sannsynligheten for at det er cøliaki?🙏🏼

Hanne Trine, 6. juli 2017 14:14

Hun har cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Da vet du vel også hvor viktig det nå er at du IKKE reduserer mengden brødmat (gluten) hun spiser i tiden fram til biopsien er tatt, tvertimot bør du nesten overdrive litt (mye god glutenholdig mat, forusatt at hun ikke blir veldig dårlig) til hun har tatt tynntarmsbiopsien. Dersom du reduserer brød/kake/pasta/pizza mengden (for å se om hun blir bedre) så risikerer du bare å behandle henne slik at det blir vanskelig å se cøliakiforandringene på tynntarmsbiopsien, og da er dere like langt.  

Trond S. Halstensen, 12. juli 2017 18.03

Kan feber være en reaksjon på glutenuhell hos 3-åring?

Hei! Har en datter på 3 1/2 år med cøliaki. Hun har hatt diagnosen siden mai 2016. Vi har et ganske strengt kosthold her hjemme og i barnehagen er de også veldig nøye. Det jeg lurer på er, kan feber være en reaksjon hvis hun får i seg gluten? På...

Hei! Har en datter på 3 1/2 år med cøliaki. Hun har hatt diagnosen siden mai 2016. Vi har et ganske strengt kosthold her hjemme og i barnehagen er de også veldig nøye. Det jeg lurer på er, kan feber være en reaksjon hvis hun får i seg gluten? På to måneder så har hun hatt to sykdomsrunder som starter med feber så oppkast så diaré til slutt! Hun kaster generelt opp ofte sett bort ifra sykdomsperiodene også, gjerne på natten /kvelden. Tok nye blodprøver nå i januar som var bra.

Wenche, 04.Jul 2017 22:54

Nei feber er ikke et vanlig tegn på glutenuhell, dette høres mer ut som barnehagevirus. Det er mange vira som går i barnehagen og hun (og dere) kommer til å få de fleste. Hvordan reagerer hun på glutenuhell (om dere har sett det), blir hun dårlig eller reagerer hun ikke i det hele tatt? Mange friske cøliakerer (på glutenfri kost) reagerer ikke subjektivt på glutenuhell, så det er vanskelig å vite hva dette egentlig står for.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2017 19.06

Hvor sikkert er det at jeg har cøliaki hvis blodprøven var positiv?

Fastlegen min har akkurat videresendt meg til gastroskopi da blodprøvene viste at jeg kan ha cøliaki. Har lenge hatt mangler på jern, D-vitamin og B12-vitamin, i tillegg til litt magevondt og vekslende avføring (løs/fast). Utenom dette har jeg ingen symptomer, og ta...

Fastlegen min har akkurat videresendt meg til gastroskopi da blodprøvene viste at jeg kan ha cøliaki. Har lenge hatt mangler på jern, D-vitamin og B12-vitamin, i tillegg til litt magevondt og vekslende avføring (løs/fast). Utenom dette har jeg ingen symptomer, og tanken om cøliaki hadde aldri slått meg. Jeg aner ikke hva verdiene på blodprøven(e) var, men hvor sikkert er det at jeg har cøliaki hvis blodprøve var positiv? Er det stor sannsynlighet? Hvor lenge etter gastroskopi kan man forvente å få svar? Vet ikke hvilke blodprøver som ble tatt, men regner med det ble tatt det som trengs da jeg fylte mange glass.

Helene, 3. juli 2017 20:16

Deter ingen tragedie om det viser seg at du har cøliaki, du skal faktisk bare være glad at man fant ut av det så du nå kan bli frisk på glutenfri kost. Nå er det viktig at du spiser så mye gluten du bare får i deg før de har tatt tynntarmsbiopsien så den viser så karakteristiske cøliakiforandringer som mulig. Etter at biopsien er tatt kan du gå over til glutenfri kost, ikke før. Er blodprøvene dine positive (inkludert klar forhølyet IgA mot tTG) ja så har du cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Men ikke gjør det vanskelig for deg selv ved å begynne på glutenfattig/fri kost før biopsien er tatt, da bare risikerer du at cøliakiforandringene i  tarmen forsvinner/blir mye mindre, og så blir det vanskelig å bevise at du faktisk har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2017 19.01

Er det riktig å se an 9-åringen i et år før videre utredning?

Hei, har et spm til deg. Far til barna mine har cøliaki, fastlegen til barna ville ikke ta blodprøve av barna da far fikk cøliaki påvist selvom spesialist anbefalte dette. Yngstemann på 9 år har vært plaget med diaré. Tok han til fastlegen og sa n&...

Hei, har et spm til deg. Far til barna mine har cøliaki, fastlegen til barna ville ikke ta blodprøve av barna da far fikk cøliaki påvist selvom spesialist anbefalte dette. Yngstemann på 9 år har vært plaget med diaré. Tok han til fastlegen og sa nå måtte han få tatt en prøve. Prøvesvarene viser at han tester positiv på anti-deamidert gliadin og negativt på anti-transglutaminase, men pga et godt opptak av jern og B12, mener hun at han ikke har cøliaki og at dersom han har vedvarende plager kan han ta en ny test om et år. Da er mitt spm til deg; bør jeg slå meg til ro med dette? Synest det er rart når han tester positivt på anti-deamidert gliadin, gutten har i perioder mye diaré og han har far som har cøliaki at vi får beskjed om å se det an et år?

Silje, 29. juni 2017 11:25

Hvordan man skal tolke en slikt prøvesvar på en 9-åring er avhengig av hvor mye gluten han faktisk spiser. IgG anti-deamider gliadin er mer uspesifikk enn IgA anti tTG. Selv om cøliaki har en viss arvlighet, så er den ikke så arvelig.. ca 90% av førstegradsslektinger av cøliakerer har ikke selv cøliaki. Men det er det kliniske bildet i kombinasjon med hvor mye gluten han spiser som betyr mest. Hans diare behøver ikke være relatert til en mulig cøliaki. Det er mulig hans diare er IBS relatert, men kun en diagnostisk gjennomgang kan vise hva dette er. Men han må spise nok gluten til å være cøliakisyk før han kan diagnostiseres.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2017 18.37

Jeg har cøliaki og irritabel tarm, tar det lang tid før jeg blir frisk på glutenfri kost?

Jeg har et spørsmål ang. symptomer hos cøliaker. Jeg har diagnose fra desember 2016. Det tok lang tid - over 1 år å finne hvor er problem, lege sa ofte at det var pga stress (stort ansvar på jobben). Hos meg er veldig ofte at jeg er sliten, muskesmerter, kr...

Jeg har et spørsmål ang. symptomer hos cøliaker. Jeg har diagnose fra desember 2016. Det tok lang tid - over 1 år å finne hvor er problem, lege sa ofte at det var pga stress (stort ansvar på jobben). Hos meg er veldig ofte at jeg er sliten, muskesmerter, kropssmerter, nesten hver dag vondt i hodet, diare og forstoppelse svimmelhet - klarer ikke fungere normalt på jobben. Jeg har også diagnose-irritabel tarm-sykdom. Spiser gluttenfri, mat men av og til kjøper jeg varer som inholder spor av gluten. Hvor gjør jeg feil ? Om det tar mye tid å komme tilbake til funksjon? Takk for svar :)

Justyna, 29. juni 2017 10:38

Mye av plagene dine høres ut til å stamme fra din IBS. Da er det FODMAP-redusert kost som gjelder, men det kan være vanskelig å klare en slik diett alene. Du trenger hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å finne ut hva du ikke tåler.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2017 18.34

14-åring plaget med forstoppelse

Hei. Jeg har ei datter på snart 14 år som de to siste månedene har vært svært plaget med forstoppelse. Hun har vært innlagt ved barneavdeling ved to anledninger, siste gangen i flere dager. Hun har kastet opp ved flere anledninger og klaget på mye vondt i ma...

Hei. Jeg har ei datter på snart 14 år som de to siste månedene har vært svært plaget med forstoppelse. Hun har vært innlagt ved barneavdeling ved to anledninger, siste gangen i flere dager. Hun har kastet opp ved flere anledninger og klaget på mye vondt i magen forståelig nok. Hun har fått beskjed om å bruke Movicol i 6 mnd., men er det andre ting vi bør følge med på? Kostholdsendring så spiser hun alt og riktig med tanke på fiber og ernæring. Hun har i mange år klaget på kvalme og vondt i magen. Vi har prøvd oss fram med melk og hvetestivelse, men hvordan kan jeg vite helt sikkert om det er noe av dette hun ikke tåler? Alle prøvene hennes er fine og det er heller ingen forurensning i den maten hun spiser. Men kvalme er så vidt jeg vet ikke vanlig ved glutenfri kost.

Lisbeth, 28. juni 2017 23:08

Jeg antar at hun har en cøliaki og spiser glutenfri også når hun er sammen med venner. (14 år er en vanskelig tid). Glutenfri kost er, som dere vet, ofte fattigere på fiber, men det har dere prøvd. I tillegg har dere sikkert også prøvd andre klassiske avføringsmidler som volumøkende/fuktighetsbevarende midler som laktulose etc. Når dere har testet ut flere ting som fiber og melk, så antar jeg det betyr at dere har tilført mer fiber i maten og kuttet ut melk og melkeproteiner, uten at det  har hatt effekt på forstoppelsesplagene. Da må man begynne å tenke på andre årsaker til magevondt og forstoppelse. Som dere sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere henne over nettet, men det er mulig hun har en irritabel tykktarm, (IBS-C i tillegg til sin cøliaki) og med fordel kunne ha blitt hjulpet av en klinisk ernæringsfysiolog med tanke på en fodmap-redusert kost. Men slike forstoppelser er ofte vanskelig å få bukt med.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2017 18.13

Når kommer vaksine mot cøliaki?

Fra overleger som jobber med cøliaki har det blitt lovet en cøliakivaksine i år, samt en pille som kan taes av cøliakere dersom de får i seg gluten. En overlege snakket også om en blodprøve som alle kan ta, enten de er på glutenfri kost eller ikke,...

Fra overleger som jobber med cøliaki har det blitt lovet en cøliakivaksine i år, samt en pille som kan taes av cøliakere dersom de får i seg gluten. En overlege snakket også om en blodprøve som alle kan ta, enten de er på glutenfri kost eller ikke, og den skal være like trygg som biopsi ved å konstantere cøliaki hos en pasient! Når kommer alt dette? Var t.o.m på foredrag om dette i regi av cøliaki forsendingen (i Kr.sand, Quaity Hotel) for to år siden ang. alt dette. Nå er det ingen som har hørt noe nytt ang. Noe av dette. Kan du gi oss mere info? Ser frem til svar :-)

Katrin, 28. juni 2017 18:16

Enzympillen som alle cøliakere kan ta ved "uhell" er her allerede, men det er diskusjon hvor effekt den er og hvor mye gluten den faktisk kan bryte ned. Blodprøven som påviser økning av gluten-reagerende hvite blodceller (gliadin spesifikke T celler) etter en 3 dagers glutenprovosering brukes på  forskningslabben på Rikshospitalet, men i hvor stor grad den kan påvise selve tarmsykdommen cøliaki, og ikke bare et potensiale til å reagere, er et pågående diakusjonetema. De pasienter som er klart syke, inkludert de som er blitt friske på GFD, ja de har økning av slike T-celler, men har alle med (lett) økning av slike T celler (etter glutenprovosering) cøliaki? Her kommer man inn i et landskap som krever mye forskning før man kan bruke testen som diagnostisk redskap i tvilstilfeller. Har jo hatt eksempler her på nettpraten om en med positiv test, som ved biopsi viste seg ikke ha nok forandringer til at man kunne konkludere med at det var cøliaki. Dette er sansynligvis det vi kaller latent cøliaki som vi ikke riktig vet om vil utvikle seg til tarmsykdommen cøliaki. Men det er et viktig bidrag til vårt diagnostiske arsenal, slik immunhistokjemi på tynntarmsbiopsien også er. 

Terapautisk hyposensibiliserings vaksine  mot cøliaki har blitt utviklet og det ble nylig publisert en stor studie som tydet på at vaksinen faktisk kunne påvirke immunsystemet ved å redusere hvor mye betennelsessignaler (gamma-interferron) T cellene produserte som reaksjon på gluten, etter vaksinering. Hvorvidt dette faktisk også forhindrer at cøliakisykdommen gjenoppstår ved langvarig glutenspising gjenstår å vise, men det er optimistisk, selvom det nok tar tid før den kan brukes som behandling til cøliakere.

Trond S. Halstensen, 28. juni 2017 20.07

Er det vanlig med B12-mangel?

Hei! Har to barn med cøliaki. 12 og 14 år! Seks år siden de fikk diagnosen. De var begge på kontroll hos legen nylig, og begge ligger under ref.grensen på B 12! Vet det er en mangel som kan følge med cøliaki. Er det mange som har mangel, når de er s...

Hei! Har to barn med cøliaki. 12 og 14 år! Seks år siden de fikk diagnosen. De var begge på kontroll hos legen nylig, og begge ligger under ref.grensen på B 12! Vet det er en mangel som kan følge med cøliaki. Er det mange som har mangel, når de er så unge? Regner ned de begge skal starte med injeksjoner! De lå også lavt på ferritin, 18 og 20!

Heidi, 28. juni 2017 16:48

Vanskelig alder, hvor glutenfrie er de egentlig? B12- og jernmangel kan følge med ubehandlet cøliaki, men skal egentlig ikke være noe ekstraproblem for en diettbehandlet, frisk cøliaker (bortsett fra jernmangel pga menstruasjon). Så man kan lure på.... hva med IgA anti tTG /IgG mot deamidert gliadin, er de forhøyet?

Trond S. Halstensen, 28. juni 2017 20.04

Er det vanlig å være syk i flere måneder etter satt diagnose?

Hei. Jeg har hatt cøliakidiagnosen i noen måneder og har levd uten gluten siden da, og også stort sett laktosefritt. Jeg har blitt bedre, men fortsatt har jeg jevnlige "anfall" av kvalme, diaré og magesmerter (ca 2-3 dager i uken). Jeg lurer på om litt ...

Hei. Jeg har hatt cøliakidiagnosen i noen måneder og har levd uten gluten siden da, og også stort sett laktosefritt. Jeg har blitt bedre, men fortsatt har jeg jevnlige "anfall" av kvalme, diaré og magesmerter (ca 2-3 dager i uken). Jeg lurer på om litt laktose (jeg spiser innen anbefalte mengder) kan være årsaken til dette, eller om jeg fortsatt får i meg gluten (spor, smuler, etc). Eller er det vanlig å fortsatt være syk i flere måneder etter at man endrer kosten? Jeg har ikke tatt flere tester etter biopsien, og er det egentlig noe poeng?

Maria, 27. juni 2017 14:41

Det er nesten umulig å stille diagnoser over nettet, så dette må du ta med en klype salt. Muligens har du en IBS i tillegg, og muligens gikk du til legen med dine IBS-plager som ikke er blitt så veldig mye bedre på glutenfritt kosthold. Så du kan ha en resttilstanden med IBS. Da må du spise lav-FODMAP kost event i tillegg. 

Trond S. Halstensen, 28. juni 2017 19.53

Hva mer kan jeg sjekke meg for?

Hei Trond! Jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 15 år i 2009 (tok gastroskopi). Var på en time på poliklinikken i 2011 og ble anbefalt å ta kosttilskudd. Jeg sa den gangen at jeg ikke hadde problemer med magen. Jeg har egentlig fortsatt slitt med alle mulig magesmerte...

Hei Trond! Jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 15 år i 2009 (tok gastroskopi). Var på en time på poliklinikken i 2011 og ble anbefalt å ta kosttilskudd. Jeg sa den gangen at jeg ikke hadde problemer med magen. Jeg har egentlig fortsatt slitt med alle mulig magesmerter. Det har blitt verre med årene. Oppblåst, løs mage, diaré, mye luft i magen, kramper osv. Prøvde i en periode å kutte ut melk og det hjalp litt, men ikke mye. Testet meg for laktoseintoleranse nå i april. Den viste at "Pasienten har en genetisk variant som nærmest utelukker at primær laktoseintoleranse foreligger. Det er imidlertid mulig at pasienten ikke tåler melkeprodukter pga. andre tilstander (sekundær laktoseintoleranse som f.eks ved cøliaki.)" Hvordan tester jeg meg for sekundær laktoseintoleranse? Jeg tok samtidig en ny blodprøve for å sjekke IgE nivået mitt. Her er resultatene: Anti-Vevstransglutaminase iga [1,0 [ 3 Anti -Deamidert-giladinpeptid igG [5 [20 Total IgE 14 [114']. Testen viste at jeg reagerer på reke (som jeg nesten aldri spiser) IgE reke f24 0,71 kU/L H ([0.35). Jeg har vært mange ganger hos fastlegen dette året for å finne ut hvorfor jeg har så mye mageproblemer. Har prøvd FODMAP og testet meg for irritabel tarm og chrons. Jeg hadde ingen av delene. Mageproblemene ble ekstra ille da jeg hadde mensen, så jeg begynte på p-piller for å unngå mensen og det hjalp. Vet ikke om det har noen sammenheng, eller om det er en egen greie. Hva viser verdiene? Jeg lurer på om jeg burde skjerpe inn dietten min med tanke på at jeg ofte spiser produkter som kan innholde/ inneholder spor av gluten/hvete og hvetestivelse. Som nøtter, freia sjokolade etc. Jeg bruker også samme stekeovn, brødrister, smør osv som de jeg bor med som spiser gluten. Pleier å drikke Corona noen ganger, og i sjeldne tilfeller Sol. Jeg vil gjerne vite at det er det som er problemet før jeg setter i gang med en så streng diett. Vet du hva jeg kan sjekke meg for videre? Mvh Hennika 22 år

Hennika L, S., 26. juni 2017 16:00

Dette er litt vanskelig fordi, som du sikker forstår, så kan jeg ikke diagnostisere deg over nettet. Som du har påpekt kunne noe av magesmertene være menstruasjonsbetinget som ved endometriose, og det er har du behandlet deg for (P-piller). Dernest har du gassing og oppblåsthet som ved FODMAP indusert gass-produksjon, og da hjelper det med FODMAP redusert mat (og det er vanskelig å være alene om å finne frem til en god nok FODMAP-fattig kost, som man må spise i minimum 14 dager før man kan konkludere). Blodprøvene dine sier at du spiser glutenfritt og er frisk fra din cøliaki. Dernest har du muligens en rekeallergi (men sikkert er det ikke det selv om du har noe økt IgE mot reker). Men gassplagene dine tror jeg ville ha godt av en FODMAP-redusert kost. Selv om ubehandlet cøliaki har sekundær laktase-mangel, så har ikke du det da du er blitt frisk fra din cøliaki på glutenfritt kosthold

Trond S. Halstensen, 28. juni 2017 19.31

Når kommer cøliakipillen?

Hei, Min datter på 12 år har cøliaki og vi følger spent med på utviklingen av "cøliaki-pillen". Hvor langt har man kommet i prosessen og når kan man forvente at den kommer på markedet? ...

Hei, Min datter på 12 år har cøliaki og vi følger spent med på utviklingen av "cøliaki-pillen". Hvor langt har man kommet i prosessen og når kan man forvente at den kommer på markedet?

Line G., 23. juni 2017 17:00

Jeg må nesten bare beklage for alle dere der ute som drømmer om en quick fix. Det jobbes med mange ulike måter å manipilere immunsystemet slik at cøliakere kan tåle å spise gluten igjen. Men vi vet for lite om immunssytemet, det finnes ingen egentlig god dyremodell for cøliaki og det er en lang vei fra laboriatoriemodeller til pasientbehandling. Ofte 15 år fra en sikker vinner er funnet i laboriatoriet til det kan brukes på pasienter. Vi har ingen gode metoder for å skru av immunsystemet. Man tester ut en rekke teorier/metoder som ofte er rettet mot å forhindre utviklingen av cøliaki  som f. eks. vaksinering. Og selvom det nylig ble publisert en større studie med oppløftende resultater etter det som best kan kalles en hyposensibiliserings vaksinering (slik man også bruker ved allergi), hvor ma nfik redusert mengden betennelsessignaler T-cellene lagde etter glutenprovosering, så genstår det å vise at denne behanlingen kan forhindre /kurere selve cøliakisykdommen. Men det er optimistiske undersøkelser som nå blir publisert. Men enn så lenge er det den glutenfri kosten som gjelder.

Trond S. Halstensen, 28. juni 2017 18.53

Hvordan skal jeg tolke det at datteren min har økt følsomhet for cøliaki?

Hei, Min datter på 9 år har tatt blødprøver hos legen og fra dette har vi fått beskjed om at hun har økt sårbarhet før cøliaki og at hun må ta nye prøver om tre år. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette svare...

Hei, Min datter på 9 år har tatt blødprøver hos legen og fra dette har vi fått beskjed om at hun har økt sårbarhet før cøliaki og at hun må ta nye prøver om tre år. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette svaret og følge det. Hun har siden en tarmoperasjon (2 1/2 år) der hun fjernet 70 cm av tynntarmen, slitt med følgende problemer som da er grunnen til at prøven ble tatt. Periodevis/langvarig diaré ekstremt mye luftansamlinger, følelse av oppblåsthet og uforklarlige magesmerter. Hun er også litt liten av vekst, men innenfor kurven.

Jane Kristin, 20. juni 2017 10:23

Svaret mitt avhenger av hviken tilstand hun ble operert for. Hun kan ha fått bakteriell overvekst i tynntarmen,  Det å påvise genetisk risikio for cøliaki betyr egentlig ikke så mye da 25-30 % av oss har det, men kun 1-3% har cøliaki.

 

Trond S. Halstensen, 21. juni 2017 19.17