Arkiv

Resultat: Diagnostisering (333) viser 1 - 20

Uklare prøver på cøliaki

Hei, Min datter på snart 4 år (født i juni 2014) fikk ved en tilfeldighet tatt prøver for cøliaki, etter ønske fra meg. Jeg er selv klinisk ernæringsfysiolog og jobber på sykehus. Jeg synes hun var litt blek og ville derfor få målt jern...

Hei, Min datter på snart 4 år (født i juni 2014) fikk ved en tilfeldighet tatt prøver for cøliaki, etter ønske fra meg. Jeg er selv klinisk ernæringsfysiolog og jobber på sykehus. Jeg synes hun var litt blek og ville derfor få målt jernstatus og ba om å ta cøliakiprøver i samme slengen, ettersom hun først skulle stikkes og hun har en kusine med cøliaki. Hun hadde da en anti-tTG IgA på 26 og Anti -Deaminert gliadin 13. Pos HLA DQ8. 6 uker senere tar vi nye prøver, for evt. å få time til gastroskopi noe før, ettersom de da ville ha nye prøver. Da er anti-tTG IgA 5 og Anti-Deaminert gliadin 8...?! Jeg har ikke satt henne på glutenfri kost, for er jo veldig klar over at man ikke må gjøre det i en cøliakiutredning. Hva har skjedd her og hva gjør vi nå? Har vurdert å kjøre på med mye gluten og ta nye prøver igjen. Hun har lite symptomer, men litt lav på jern, vit A i nedre ref., samt litt sliten til tider, noe misfarging på tenner (hvis dette er pga det). Kan til tider spise litt lite, men det kan jo barn i hennes alder gjøre, til og fra. Ligger fint i vekt. Mulig noe ned, men stabilt. Stort sett en fornøyd jente. Hilsen litt forvirret mamma

Marit, 18. april 2018 08:47

Prinsippielt kan alle analyser være feil, av og til. Men mest sannsynlig så har dere redusert gluten inntaket (ubevisst?) nok til at hun har falt i IgA mot tTG. Hun er også såpass liten at mange cøliakibarn ikke har positiv cøliaki-blodprøve (f, eks er 50% av cøliakibarna under 2 år negative på IgA mot tTG på tross av utpreget cøliaki i tarmen). Hun har også kun lette klassiske symptomer og tegn på cøliaki som lavt jern, matvegring og manglende vektoppgang. Mit råd er vel å få dette avklart først som sist: la den normale kosten inneholde gluten (minimum 2 brødskiver pr dag) og pizza/boller/pasta etc, Har hun en cøliaki så burde en slik glutenholdig normalkost synligggjøre en eventuell cøliaki slik at man får en konklusiv diagnose. Men gjør dette i samarbeid med hennes behandlende lege slik at hun kommer raskt inn til vurdering om hun skulle bli cøliaki-syk. Alternativt så settes hun på glutenfri diett til hun er ca 6-7 år gammel (pga. mulig skade på permanente tenner om man glutenprovoseres før disse er dannet) og så gjennomføres det en glutenprovokasjon da (at man går tilbake til normal kost og så ser man hva som skjer). NAV åpner for en slik løsning (med grunnstønad i den glutenfrie perioden) om overlegen/pediateren konkluderer med at det er overveiende sannsynlig at hun har en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. april 2018 20.54

Hvordan går jeg videre etter avslag fra NAV på grunnstønad?

Jeg har nå kranglet med NAV etter søkt på grunnstødnad da jeg fikk diagnosen Cøliaki via biopsi. marsch1, men ikke spist mye gluten da jeg har holdt meg unna brød og pasta pga. magevondt og gått i havregryn. Men saken er den at overlege på gastroki...

Jeg har nå kranglet med NAV etter søkt på grunnstødnad da jeg fikk diagnosen Cøliaki via biopsi. marsch1, men ikke spist mye gluten da jeg har holdt meg unna brød og pasta pga. magevondt og gått i havregryn. Men saken er den at overlege på gastrokirurgisk avdeling sier jeg har Cøliki og jeg har levd på glutenfri kost i et år nu, og etter 6-7 år med mye magevondt er dette er nytt liv for meg. MEN Nav sier at jeg ikke har cøliaki. Hva gjør jeg, tar jeg ny prøve? Min vikar-fastlege vil ikke gjøre mer og mener jeg ordrett skal drite i å gå videre med NAV, og overlegen på gastro sier at fastlegen må gå videre med det. Så her stå jeg, NAV sier at deres rådgivende overlege sier jeg ikke har cøliaki, og overlege gastro sier jeg har. Har prøvd å provosere litt ved å spise glutenholdig mat, og jeg får både vondt i magen, diare og oppkast, etterfølgende dager med kvalme og vondt i magen opp til 3-4 dager i etterkant.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg må ta ny prøve? Hvor lenge må jeg spise glutenholdig mat før ny biopsi kan viser svar? Glemte å nevne at jeg har negativ blodprøve. Fastlegen søker meg ikke inn til ny time ved gastrokirurgisk poliklinikk og jeg får ikke ny time hos gastrokirurgisk poliklinikk uten henvisning, så står veldig fast her. Min fastlege som har permisjon, hadde mye mer å tilby meg, han mente jeg ikke måtte gi opp med NAV da han helt klart så at jeg hadde cøliaki og måttet stå på mitt. MEN, jeg vet ikke lengre jeg...

Gitte, 11. april 2018 15:09

Du har viklet deg inn i et salig rot hvor alle peker på hverandre og du kommer ingen vei. Jeg antar du har "genet for cøliaki" (HLA-DQ2.5 eller DQ8) så du kan ha cøliaki.  Instruksjonen fra direktoratet er klart, det er legespesialisten som har det siste ordet. Men overlegen må stille diagnosen cøliaki på anerkjente medisinsk-faglige kriterier, så rådgivende lege kan velge å opponere ovenfor din legespesialist siden du ikke fyller de medisinske kravene NAV mener må være tilstrede for å kunne stille diagnosen cøliaki. Mangler man elementer av de diagnostiske kriteriene, så må man godta at de andre kriteriene må være veldig tydlige. Marsh I forandringer i tynntarmen er veldig uspesifikke. Egentlig er alle tarmforandringene ved cøliaki uspesifikke, det er det at de utløses av gluten som gjør dem cøliakispesifikke. Man kan bare stille en sikker cøliakidiagnose på en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten til å være cøliakisyk. Siden du hadde spist glutenfritt/fattig før disse prøvene ble tatt, så kan det være du behandlet deg selv frisk, eller du har ikke cøliaki, men f eks, en variant av ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Men den siste diagnosen har vist seg å ikke være gluten-drevet men mer i slektskap med IBS pga. det høye innholdet av fruktaner i særlig norskt hvetemel. Fruktaner er en variant av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater. NAV forlanger derfor en blindet glutenprovosering før de godtar dette som diagnose og tilstår grunnstønad. Problemet med manglende henvisning og overlegens konklusjon gjør at du nesten må be om en avklaringstime hos overlegen for å klarlegge om du har cøliaki eller ikke (Helicobakter i magesekken (magesårsbakterien) gir også ofte en Marsh I lesjon i tynntarmen). Du kan også klage på NAV sine avslag og ta det helt til trygderetten. Her kreves det kun alminnelig sansynlighets overvekt for å vinne frem, noe som er et vesentlig svakere beviskrav enn det NAV har praktisert.

Trond S. Halstensen, 11. april 2018 19.29

Hvordan kan jeg sjekke om sønnen min har arvet cøliaki av meg?

Hei. Sønnen min på 15 måneder har hatt veldig korte perioder med hard avføring, men ellers gul, som oftest veldig løs avføring. Er ellers en veldig blid gutt, han virker ikke veldig plaget av dette. Jeg har cøliaki og jeg lurer på om han kan ...

Hei. Sønnen min på 15 måneder har hatt veldig korte perioder med hard avføring, men ellers gul, som oftest veldig løs avføring. Er ellers en veldig blid gutt, han virker ikke veldig plaget av dette. Jeg har cøliaki og jeg lurer på om han kan ha arvet dette av meg. Hvordan skal jeg gå frem for å undersøke om han har har cøliaki?

Hanne, 10. april 2018 16:36

Det er vanskelig å stille diagnosen på såpass små barn. Man kan ikke legge barn i narkose og gjennomføre en gastroskopi med tynntarmsbiopsi om de ikke har klare tegn på cøliaki ( Anti-Transglutaminase IgA-antistoffer (ATA)) eller dårlig ernæringstilstand pga redusert tarmfunksjon så de får jernmangel, evnt. men anemi, stopper å vokse og slutter å  legget på seg etc. En blodprøve vil kun være av betydning om den var positiv, men siden ca 50% av de cøliakisyke barna < 2 år ikke har ATA så ville en negativ blodprøve ikke kunne si så mye om risikoen for at barnet har cøliaki. Du må også huske at de aller, aller fleste (>85%) førstegradsslektninger av noen med cøliaki ikke har cøliaki selv. Den endringen i avføringsmønster tror jeg er veldig vanlig og ikke noe å bry seg med så lenge han trives og vokser som han skal.

Trond S. Halstensen, 11. april 2018 19.10

Hvorfor går ikke verdien på Anti-Deamidert gliadin IgG ned ved glutenfritt kosthold?

Hei, Jeg har spørsmål angående Anti-Deamidert gliadin IgG. Jeg har hatt denne verdien forhøyet i nesten 10 år, selv om jeg spiser gl.fritt. Sliter fortsatt med magen. Lurer på om du vet hvorfor denne verdien ikke går ned ved glutenfritt kosthold? Er 100% s...

Hei, Jeg har spørsmål angående Anti-Deamidert gliadin IgG. Jeg har hatt denne verdien forhøyet i nesten 10 år, selv om jeg spiser gl.fritt. Sliter fortsatt med magen. Lurer på om du vet hvorfor denne verdien ikke går ned ved glutenfritt kosthold? Er 100% sikker på at jeg spiser glutenfritt. Anti-tTG Iga [1. DQ2/DQ8 negativ. Fecesprøver er også uten funn.

Lisa S., 6. april 2018 14:11

IgG mot deamidert gliadin er ikke så cøliakispesifikk som man kan få inntrykk av. Lett til moderate forhøyelse sees relativt ofte hos vanlige, ikke cøliakere. Når du i tillegg ikke har vevstypen HLA-DQ2.5 eller DQ8 (og muligens heller ikke den noe svakere cøliakiassosierte vevstypen HLA-DQ2.2), så blir spørsmålet hvorfor du spiser glutenfritt. Hvem stilte en eventuell cøliakidiagnose på deg¨? Dette kan da også forklare hvorfor du ikkke har blitt frisk på glutenfri kost fordi det ikke har vært gluten i hvetemelet som har gjort deg syk.

Hva som da er årsaken til magesmertene er da fortsatt ukjent, og bør utredes. IBS?

Trond S. Halstensen, 11. april 2018 18.55

Hva er korrekt oppfølging av barn som har vevstype, men ikke utviklet cøliaki?

Etter at jeg fikk påvist cøliaki for få måneder siden, fikk vi testet sønnene våre. Begge har vevstypen, men ikke aktiv cøliaki. Fastlegen sier vi skal ta nye blodprøver dersom barna får symptomer. Jeg synes dette er rart, siden jeg selv ikke...

Etter at jeg fikk påvist cøliaki for få måneder siden, fikk vi testet sønnene våre. Begge har vevstypen, men ikke aktiv cøliaki. Fastlegen sier vi skal ta nye blodprøver dersom barna får symptomer. Jeg synes dette er rart, siden jeg selv ikke hadde symptomer. Hva bør være korrekt oppfølging av barna våre? De er 10 og 12 år gamle.

Siv-Inger, 5. april 2018 13:28

Jeg er enig med legen din. Mer enn 85 % av førstegradslektninger med cøliaki har ikke cøliaki. Dersom de spiser nok gluten til at sykdommen ville ha blitt aktivert (ca. 2 brødskiver pr dag eller mer) så er det helt greit å å screene med blodpøver, og så vente på enten symptomer eller biologiske tegn på tarmskader (jernmangel + +) før man undersøker på nytt (og da primært med  ny blodprøve (ATA=Anti-Transglutaminase-Antistoff). Dersom ny blodprøve er negativ, men man har klare tegn på tarmskade/absorbsjonsproblem, så kan man diskutere å ta en tynntarmsbiopsi. Pr i dag så kan man bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki. Du hadde ikke erkjente symptomer, men du hadde autoantistoffene i blodet, så når såpass store barn ikke har autoantistoffene i blodet, så må man ta konsekvensene av det og være glade for at de neppe har cøliaki, nå. Man vet aldri om fremtiden, men det må man ta når den tid kommer.

Trond S. Halstensen, 11. april 2018 18.46

Kan vedvarende magesmerter være tegn på tarmkreft?

Hei, jeg er 36 år og fikk diagnosen cøliaki for tre år siden. Antistoffene var da på rundt 120. Verdiene sank etter at jeg startet på glutenfri kost, til rundt 20. Nå har det gått tre år og antistoffene ligger fortsatt på 18. Jeg spiser kun glut...

Hei, jeg er 36 år og fikk diagnosen cøliaki for tre år siden. Antistoffene var da på rundt 120. Verdiene sank etter at jeg startet på glutenfri kost, til rundt 20. Nå har det gått tre år og antistoffene ligger fortsatt på 18. Jeg spiser kun glutenfritt og er nøye på rutinene hjemme for å unngå forurensning av maten. Har hele tiden spist produkter som inneholder spor av gluten, kan dette være årsaken? Prøver nå å kutte ut disse produktene også for å se om det hjelper. Er det normalt å bruke så lang tid på å få ned antistoffene? Ellers så kan jeg nevne at jeg har har mye magesmerter i forbindelse med tarmen, uten å finne helt ut hva jeg reagerer på. Har mest sannsynlig irritabel tarm, og følger i stor grad lav foodmap dietten. Har jernmangel. Er bekymret for at den sakte senkingen av antistoffer, jernmangelen og magesmertene kan ha alvorlige grunner som for eks. tarmkreft. Har vært hos fastlegen, og fått påvist gjennom avføringsprøver at jernmangelen ikke skyldes blodtap fra tarmen, men er det nok til å utelukke tarmkreft? Setter pris på tilbakemelding fra deg!

Synnøve, 5. april 2018 11:44

Først: man behøver i utgangspunktet ikke engste seg for et lett forhøyet ATA (IgA anti TG2 nivå) dersom man ellers er fin. Dette nivået sier lite og selv 3 år behøver ikke være nok til at immunsystemet skal "glemme". Dersom man vet at man spiser glutenfritt så tyder alle våre data på at det ikke er noe økt risiko for annen sykdom. Men da bør du ha full kontroll på alt du spiser, så du vet det er glutenfritt. Dernest så er jernmangelanemi hos kvinner avhengig av alder, og i menstruerende alder så er dette den vanligste årsaken, mange må derfor ta jerntilskudd eller spise regelmessig blodmat/lever. "Spor av" anser vi ikke for å være nok til å drive en cøliakisk sykdom, men om utstrakt bruk av "spor av" kan forsinke komplett tarm/biokjemisk (blodprøver) tilheling er noe man ikke vet så mye om. Spor av er (Freia) såpass lavt at det er dekket av den såkalte lav-gluten grensen på 100 mg gluten/kg matvare.

IBS / tykktamskatarr er mye vanligere, og da er det mat med lite FODMAP karbohydrater, men det kan være vanskelig å følge en slik diett, særlig fordi det tar ca 2 uker med FODMAP fattig mat å bli bedre og muligens så tar det endel dager på FODMAP-rik mat å bli dårligere. Denne forsinkelsen mellom matinntak og plager gjør det vanskelig for mange å se sammenhengen mellom det de har spist og reaksjonen. Magevondt har så mange årsaker at det kan være vanskelig å finne årsaken til  hvorfor man er syk. Det kan være IBS og FODMAP foring av tarmbakterier, men det kan også være mye annet. Tarmkreft rammer stort sett kun personer i godt voksen alder. Men, som du påpeker, selvom det er vanlig at tarmkreft blør ut i tarmen, så utelukker ikke en negativ prøve tarmkreft. Men smerter er ikke det første symptomet ved tarmkreft , så om det er dette som vekker angsten, så bør du få smerten utredet hos legen din, som om den ikke har noe med cøliakien din å gjøre.

Trond S. Halstensen, 11. april 2018 18.16

Hvilke tall på blodprøven angir for høy eller for lav verdi?

Hei, har vært hos lege og tatt blodprøve og fått beskjed om mulig cøliaki. Jeg lurer bare på hva slags betegnelse eksv. bokstaver/tall på blodprøven som angir for høy eller lav verdi? Dette pga. har lyst til å sammenligne med tidligere pr&osl...

Hei, har vært hos lege og tatt blodprøve og fått beskjed om mulig cøliaki. Jeg lurer bare på hva slags betegnelse eksv. bokstaver/tall på blodprøven som angir for høy eller lav verdi? Dette pga. har lyst til å sammenligne med tidligere prøver.... tusen takk.

Arild, 25.mars 2018 16:54

Er helt avhengig av hvilket laboriatorium dine blodprøver testes ved. Man har ATA = IgA mot vevs-Trannsglutaminase (også kalt TG2, cøliakiprøven) som oftest skal være <7 (Fürst), men andre labber har andre normalgrenser, så er det IgG mot deamidert gliadin, som er noe mindre spesifikk, men skal også være <7. Dersom begge prøver er >7 så er det sansynligvis cøliaki. Spis glutenholdig brød etc., helst mer enn før, til alle prøvene, inkludert vevsprøve fra tynntarmen, er tatt. Det øker mulighetene for å sette en sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 28. mars 2018 18.07

Hvor mye gluten må inntas for å bekrefte/avkrefte DH?

Hei Trond! Jeg har symptomer som indikerer cøliaki og DH. Dessverre så er jeg på GFD. Men jeg har vært igjennom dobbelblind randomisert test hvor legene konkluderer med at jeg har en glutenintoleranse. Jeg reagerer ikke på fruktaner (kan spise et lass med jordskokk ute...

Hei Trond! Jeg har symptomer som indikerer cøliaki og DH. Dessverre så er jeg på GFD. Men jeg har vært igjennom dobbelblind randomisert test hvor legene konkluderer med at jeg har en glutenintoleranse. Jeg reagerer ikke på fruktaner (kan spise et lass med jordskokk uten å bli dårlig, f.eks.). Dessuten så har jeg andre symptomer på gluten enn bare gastro/mage/tarm symptomer. Jeg har også gått igjennom mølla på egenhånd med FODMAP via Monash University sin app, og min konklusjon er fremdeles den samme: Jeg tåler ikke gluten. Jeg var rimelig sikker på at jeg hadde cøliaki og potensielt også DH. Men, så kom prøveresultatene på HLA-testen. Jeg har negative prøveresultater på HLA DQ2 og DQ8! Det som da er konklusjonen er at det er svært lite sannsynlig at jeg har cøliaki. Vet du hvor liten sannsynlighet det egentlig er snakk om i %? Og hva bør videre vurderinger innebære? Og hvor lite sannsynlig er det da også at jeg har DH? I %? Og hva bør videre vurderinger innebære? Hvis jeg ikke har cøliaki, og tåler fruktaner - Hva har jeg da? Kan det være NCGS med ATI-intoleranse? Ref: https://gastroenterologen.no/2017/10/ikke-coliakisk-gluten-sensitivitet/ Mest av alt så ønsker jeg bare å få en formell diagnose slik at jeg kan være bedre rustet i tilfelle barna mine skulle få noe lignende. PS: For å få en positiv jod-test og/eller biopsi, hvor mye gluten må inntas for å bekrefte/avkrefte DH? Samme som med cøliaki?

Anonym, 21. mars 2018 15:52

Som du vet så har både vi og andre (RH) utført blindet glutenprovosering, og ingen av de vi testet med dobbelt provosering hadde glutenreaksjon. Forskere ved RH påviste at dette var en FODMAP reaksjon på fruktaner, og muligens er fruktanene i hvetemel anderledes enn i jordskokk, men slik du opplever det så er det noe spesielt i hvetemel du reagerer på. Er man HLA-DQ 2.5 og HLA-DQ 8 negativ (og heller ikke har noen av de kjedene disse HLA-molekylene er bygget opp av), så er det veldig liten sansynlighet for at man har cøliaki som årsak til hvetemelsreaksjonen Mindre enn 1 % av cøliakere mangler HLA-DQ 2.5 og / eller HLA-DQ 8 . Som du påpeker har man diskutert om man reagerer på hvetemelets innhold av ATI (amylase trypsin inhibitor) via vårt medfødte immunsystem, men dette er ikke helt avklart ennå. 

Dersom du ønsker å glutenprovosere deg så bør du gjøre det i samarbeid med en spesialist (hudlege/gastroenterolog). DH diagnosen kan stilles på hudbiopsi fra frisk hud, hvor det kan påvises IgA nedslag i hudens "papiller" (spesialundersøkelse), om utslettet er aktivt. Vi pleier å si at 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker er nok for de fleste skal man undersøke på cøliaki. Ved DH er det store variasjoner avhengig av hvor lenge man har spist glutenfritt.  Gjør dette i samarbeid med legen din.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 21.46

Utredning for matallergi

Noen jeg kjenner har et barn som er under utredning før matallergi. Da jeg allerede har et barn spør de meg litt. Ved hjelp av noen kopper festet på ryggen har de nå finnet ut at barnet reagerer på hvete, rug og spelt. De skal derfor unngå dette i 7 uker f&oslas...

Noen jeg kjenner har et barn som er under utredning før matallergi. Da jeg allerede har et barn spør de meg litt. Ved hjelp av noen kopper festet på ryggen har de nå finnet ut at barnet reagerer på hvete, rug og spelt. De skal derfor unngå dette i 7 uker før blodprøve tas. Jeg synes dette høres så tungvint ut i forhold til mitt barns utredning der de tok blodprøve, fikk positivt utslag på cøliaki og sendte henvisning til sykehuset. Er dette normalt? Risikerer man ikke at barnet i praksis da lever glutenfritt og ikke får utslag på prøven og går glipp av grunnstønad?

Undrende, 21. mars 2018 06:59

Dette er ikke en utredning for cøliaki, men for kontaktallergisk reaksjon (sen reaksjon, type IV immunreaksjon) på matallergener. Dette brukes endel ved utredning av kumelkallergi, men jeg er usikker hvilken betydning dette har for utredning av hvetemels "allergi". Ved påvist hvetemelsallergi så får man grunnstønad, men da skal tilstanden revurderes hvert annet år siden mange barn vokser matvareallergien av seg.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 21.17

Har sønnen min cøliaki?

Hei! Sønnen min på 8 tok nettopp blodprøve for cøliaki og anti-tga? Verdien viste 25. I svaret fra laboratoriet står det først at han er disponibel for cøliaki, og videre at han trolig har cøliaki. Stemmer det at han mest sannsynlig har cø...

Hei! Sønnen min på 8 tok nettopp blodprøve for cøliaki og anti-tga? Verdien viste 25. I svaret fra laboratoriet står det først at han er disponibel for cøliaki, og videre at han trolig har cøliaki. Stemmer det at han mest sannsynlig har cøliaki? Vi skal ta vevsprøve i slutten av mai, men lurer på om jeg burde begynne å lese meg opp på kostholdet allerede nå.

Tina, 21. mars 2018 09:08

Litt avhengig hvilken laboriatorium som har målt IgA anti tTG, men vanligvis er nedre normalgrense 7, så 25 er klart forhøyet og er cøliaki til det motsatte er bevist. Men, og dette er viktig: Du kan godt lese deg opp på glutenfri kost, men ikke reduser på mengden gluten/pizza/boller/brød etc han spiser, ikke før alle prøver inkludert gastroscopi med vevsprøve fra tynntarmen, er tatt. Det gjør det bare vanskelig å få stilt riktig diagnose og det er viktig at diagnosen settes riktig.
Har han cøliaki så skal resten av livet hans være glutenfritt, så riktig diagnose er viktig. Jeg synes det er lang venteliste på å få tatt vevsprøven etter en slik blodprøve, men slik er vel virkligheten så dere må være konsekvente, og vit at det ikke gjør så mye fra eller til å spise glutenholdig mat denne ene måneden (eller to) i forhold til viktigheten av å få en sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 21.08

Legen mener jeg bør prøve å spise glutenfritt

Hei. Jeg er en mann på 59 år. Jeg har i mange år vært plaget med mage, tarm. Da ved at jeg har løs avføring, lys og slimete. Jeg har forsøkt å endre kostholdet og føler en viss bedring ved å velge glutenfrie produkter. Jeg tåler i...

Hei. Jeg er en mann på 59 år. Jeg har i mange år vært plaget med mage, tarm. Da ved at jeg har løs avføring, lys og slimete. Jeg har forsøkt å endre kostholdet og føler en viss bedring ved å velge glutenfrie produkter. Jeg tåler ikke prosessert mat, som for eksempel hermetikk-middager av forskjellig art. Hveteboller og brødmat synes også å gi plager. Jeg har levd ett uregelmessig liv med skiftarbeid og stressrelaterte arbeidsoppgaver. Jeg er imidlertid en «sprek» person som har tålt mye fysisk belastning. I de senere år har jeg imidlertid blitt plaget av muskelsmerter som volder stort ubehag. Har mått tydd til fysikalsk behandling på særlig nakke i senere tid. Har tatt mange tester de senere år så som gastroskopi, endoskopi m.m. Blodprøvene viser at det er forhøyde hvite blodlegemer etter det jeg forstår. Legen mener at dette kan tyde på en vedvarende betennelsesreaksjon i kroppen over tid da prøvene har vist dette over flere år. Jeg var på Poliklinisk undersøkelse i dag og legen anbefalte meg å søke kontakt med cøliaki-kyndige, idet hun ønsket at jeg forsøkte dette kostholdet for å se om det kan bedre min situasjon, som ikke er bra selv om jeg forsøker å leve med smertene i muskulaturen og tarmproblemene mine så best jeg kan. Vennlig hilsen Magne

Magne, 20. mars 2018 22:10

Jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet. Men dersom man mistenker cøliaki så bør man har utført de vanlige diagnostiske testene man har til rådighet. Jeg forstår det slik at du har vært igjennom en rekke undersøkelser som inkluderer gastroskopi med tynntarmsbiopsi (på glutenholdig kost). Har man ikke sett forandringer på tarmen da, så er det lite sannsynlig at du har cøliaki.

Hvorfor du har fått muskelsmerter og økt antall hvite blodceller blir da en diagnostisk utfordring for legen din, men jeg ser ikke helt hva cøliaki har med dette å gjøre (sett at du har vært igjennom full cøliakiutredning uten at de har funnet tegn på aktiv cøliaki).

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 20.04

Kan barna mine ha cøliaki?

Hei. Eg har en gutt på 4 år som eg lurer på om kan ha cøliaki. Tatt blodprøver der han har HLA DQ8. Blodprøver IGg på 91 og IGA negativ 1.1.blodprøvene viser også lave verdier på feritin og folat mens høge verdier på B12 so...

Hei. Eg har en gutt på 4 år som eg lurer på om kan ha cøliaki. Tatt blodprøver der han har HLA DQ8. Blodprøver IGg på 91 og IGA negativ 1.1.blodprøvene viser også lave verdier på feritin og folat mens høge verdier på B12 som var på 862. Han er veldig trøtt, sovner i barnehagen og på gulv og alltid i bilen om det er 10 min kjøretur. Er mye sur og grinete. Og tydlige ringer under øynene som er mørke. Er henvist videre til barnekliniken. Men alt tar så lang tid, og vi får ikke noen forklaringer fra fastlegen om det kan vere cøliaki som er årsaken. No har også jento på 6 år også blitt mye kvalm og orker ikke spise og har diare. Hun har vevstype HLA DQ2, og har skader på 3 av de nye permanente tendene også. Eg har sjølv fått diagnosen cøliaki for noen måner siden. Der de tilfeldigvis fant ut av det pga to uforklarlige spontanaborter.

Iselin, 19. mars 2018 16:59

Begge barna kan ha cøliaki, men ikke test dette ut på egenhånd ved å redusere på mengden gluten de spiser, det bare roter til diagnostiseringen. De må være cøliakisyke på glutenholdig kost på skal man kunne diagnostisere dem. Jeg antar du får henvisning for begge slik at de kan utredes på barneavdelingen. Jernmangel er ikke vanlig hos barn i Norge uten underliggende årsak, og cøliaki er en slik mulig årsak.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 19.26

Slår gastroskopiprøver ut på barn under to år?

Hei! Jeg har en gutt på halvannet år som har veldig mye problemer med magen. Han har melkeallergi, men har melkefri kost og andre magesymptomer nå enn han har hatt når han har fått i seg melk. Nå har han MYE illeluktende grøtete, slimete, diaréaktig ...

Hei! Jeg har en gutt på halvannet år som har veldig mye problemer med magen. Han har melkeallergi, men har melkefri kost og andre magesymptomer nå enn han har hatt når han har fått i seg melk. Nå har han MYE illeluktende grøtete, slimete, diaréaktig avføring flere ganger hver dag (3-5 bleier daglig). Sist han hadde en «normal» bleie var i midten av desember. I tillegg har han hatt masse utslett med bittesmå røde blemmer de siste månedene, både på armer, ben og i ansiktet. Dette har forsvunnet med 10 dagers kortisonbehandling nylig, men har kommet tilbake i mindre grad noen steder. Jeg har selv cøliaki og storesøsteren på 3 år fikk påvist cøliaki i desember. Han har tatt blodprøver hos fastlegen og har genet, men han produserer ikke nok IgA til at man kan stole på den prøven (hadde IgA på 0). IgG slo heller ikke ut nå. Han er henvist til barneavdelingen og de har vurdert at han bør ta gastroskopi. Han skal ta dette i slutten av mai. Problemstillingen min nå er at han spiser relativt lite gluten siden vi er to med cøliaki i familien. Han spiser 1-2 grove brødskiver med gluten hver dag, samt eventuell annen glutenholdig mat i barnehagen. Hvor mye gluten bør vi prøve å få i ham frem til gastroskopien skal tas for å være sikker på at han får i seg nok gluten? Er det forskjell på grovt og fint brød med tanke på mengde? Har du noe erfaring med om gastroskopiprøvene pleier å slå ut når barnet er under to år? På forhånd takk for hjelpen!

Hanne, 18. mars 2018 07:42

Små barn er små, så vår generelle regel om 2 brødskiver pr dag for å kunne fremprovosere en cøliaki er nok i meste laget. Blodprøver er ofte negative ved cøliakidiagnostisk utredning før 2-3 års alder, og muligens er dette ennå dårligere ved IgA mangel (hvor man må se på IgG mot tTG). Problemstillingen er at om plagene han har er cøliaki-relatert så burde dosen gluten han får i seg mens har såpass uttalte symptomer være nok til å se forandringer på tynntarmen. Men små barn kan lett normaliseres så det skal ikke så lenge på glutenfri kost før det kan være vanskelig å se de klassiske endringene på tynntarmsbiopsien. Desto mer gluten, desto dårligere blir han og desto lettere er det å diagnostisere ham. Men han må ikke bli så dårlig at det er problematisk (les ukontrollert diare) så dette må skje i samarbeid med legen hans. Dersom diareen blir mer uttalt, så må han kunne komme raskt inn på sykehuset for behandling, så du bør/må ta dette opp med barnelegene på sykehuset slik at de styrer hvor mye gluten han skal spise før tynntarmsbiopsien skal taes. Her gjelder det ikke å påføre han mer cøliakisykdom enn nødvendig.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 19.08

Hva er forskjellen mellom HLA DQ2 og HLA DQ8?

Hei! Jeg lurer på om du kan fortelle litt mer om hva forskjellen mellom HLA DQ2 og HLA DQ8 egentlig er? Jeg har klart å lese meg fram til at DQ2 er mest vanlig, mens (bare) DQ 8 er mer sjeldent for dem med cøliaki (ca 5-10% ?). Videre har jeg skjønt det slik at man kan ha m...

Hei! Jeg lurer på om du kan fortelle litt mer om hva forskjellen mellom HLA DQ2 og HLA DQ8 egentlig er? Jeg har klart å lese meg fram til at DQ2 er mest vanlig, mens (bare) DQ 8 er mer sjeldent for dem med cøliaki (ca 5-10% ?). Videre har jeg skjønt det slik at man kan ha mono eller duo. Etter hva jeg tolket kommer det an på om man har arvet genet fra begge foreldrene eller bare den ene (og en annen HLA fra den andre?), men at dem med duo-varianten har mangedoblet risiko for å utvikle cøliaki i forhold til dem med mono-varianten (?). Er dette noe de sjekker for når de tester for genet? Jeg har nemlig en sønn med begge genene som har cøliaki og en datter som vi nettopp fikk vite at bare har DQ 8 og er til utredning for cøliaki. Kan vi da anta at hun har mono-varianten fordi broren må ha fått ett gen fra hver av oss foreldre? Er DQ 8 vanlig ellers i befolkningen slik DQ 2 er? Jeg prøver vel generelt bare å forstå litt mer rundt genetikken bak, men finner veldig lite selv når jeg leter. Det nærmeste jeg kom var en studie som sammenlikner Paris og New York med tanke på DQ 8 og mildere tilfeller av cøliaki i New York (som har flere tilfeller av bare DQ 8) enn Paris, men at det kanskje ikke hadde så mye med genet å gjøre likevel. Kan du forklare litt?

Marianne, 16. mars 2018 23:01

Dette er nogså komplisert. HLA-risikoen utgjør den viktigeste arvlige risikoen ved cøliaki, men er i seg selv relativt liten. Størst risiko er det for de som er homozygot for HLA-DQ 2.5, altså har HLA-DQ 2,5 genet fra begge foreldre. Det er ca 30 % av oss som har HLA-DQ 2.5 genet og ca 8-10 % som er HLA-DQ 8. Ser vi på cøliakere er det 90 % som har HLA-DQ 2.5 ( i enkel eller dobbel dose), men ca. 10 % har HLA-DQ 8. Så HLA-DQ 8 er ikke særlig mer vanlig blant cølikere enn blant ikke-cøliakere, men de med HLA-DQ 8 kan få/ha cøliaki. Uansett må man være klar over at ca 85 % av førstegradsslektninger av cøliakere får ikke cøliaki (selv om det kan være familiære opphopninger).

Jeg vet ikke helt hva man mener med monovarianten, men har hun bare HLA-DQ 8 så kan hun få cøliaki, men har ikke spesiell økt risiko.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 18.40

Er glutenprovokasjon nødvendig for å få en diagnose?

Hei! Lurer på om det er mulig å få noen råd. Jeg er en ung kvinne på 33 år som har vært syk i over 15 år. Jeg fikk diagnosen ME i 2006, og har vært ufør siden. Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med magen min. (Broren min har probl...

Hei! Lurer på om det er mulig å få noen råd. Jeg er en ung kvinne på 33 år som har vært syk i over 15 år. Jeg fikk diagnosen ME i 2006, og har vært ufør siden. Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med magen min. (Broren min har problemer med magen, moren min har ekstreme problemer med magen og morfaren min hadde problemer med magen.)
Jeg har hatt diaré/ forstoppelse så lenge jeg kan huske. Jeg tåler ikke laktose, og nå heller ikke melk. For 4 år siden, etter oppfordring av en alternativ behandler, kuttet jeg ut gluten av mitt kosthold. Jeg merket umiddelbart bedring. Da jeg fikk i meg gluten etter bare 3 uker uten, ble jeg liggende på bakken og vri meg i store smerter, og det påfølgende døgnet brukte jeg på toalettet. Et år senere fikk jeg et påskeegg med «Godt&Blandet» i. Spiste 3 gele godteribiter, da jeg var ny i gamet og ikke hadde lært å lese på alle innholdsfortegnelser. Jeg fikk ekstreme magesmerter og ble liggende på gulvet. Etterhvert kom jeg meg til toalettet hvor det kom i begge retninger. Jeg har hatt et par slike hendelser til i løpet av de siste fire årene, og det er ekstremt smertefullt. Nå leser jeg alltid innholdsfortegnelse nøye og spiser som regel bare der jeg er sikker.
Så til mitt problem: Siden jeg sluttet å spise gluten før jeg tok en cøliakiprøve, slår jeg ikke ut på blodprøven hos fastlegen min. Jeg har tatt gentest på gastromedisinsk poliklinikk på Ullevål Sykehus, som sa at jeg var HLA DQ8 positiv. (Fekal testen viste at det ikke var Chrons.) Jeg har kronisk jernmangel. Selv om jeg tar jerntabletter jevnlig viser blodprøvene alltid for lavt jern. Jeg synes det er veldig viktig å avdekke om jeg har cøliaki, da jeg stadig reagerer kraftigere og mtp at jeg ønsker å få barn. (Cøliaki er arvelig?)
Min fastlege ønsker at jeg skal ta en provokasjonstest, hvor han sier jeg må spise glutenholdig mat hver dag i tre uker for så å ta en biopsi av tarmen. Dette skremmer meg veldig. Jeg får altså fryktelige smerter bare jeg tar i vanelig bakst og feks tørker meg på leppene. Jeg er redd for denne testen. Er dette virkelig nødvendig for å få en diagnose? Har jeg krav på stønad? (Økonomisk) Jeg har merket betydelig bedring på magen de siste fire årene, og jeg har i tillegg merket bedring i allmenntilstanden grunnet kostholdendringen. (Glutenfritt og melkefritt) Setter pris på all hjelp

Stine, 14. mars 2018 22:27

Skal man kunne diagnostisere cøliaki må man ha aktiv cøliaki som er det samme som å være cøliakisyk på glutenholdig kost. Det er mer i hvetemel enn gluten man kan reagere på, og dine akutte reaksjoner på spormengder hvetemel er ikke klassisk for cøliaki. Uansett må man ha objektive tegn på sykdom skal NAV tilstå noen grunnstønad. Skal man få grunnstønad for såkalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet (intoleranse) så vil nok NAV nå forlange en blindet glutenprovokasjon før de aksepterer diagnosen. Cøliaki er ikke en rent arvlig sykdom, men man arverer risikoen for å kunne få cøliaki (kun ca. 10% av de med foreldre/brødre/barn med cøliaki får / har cøliaki).

Slik det ser ut for meg slipper du ikke unna en glutenprovoseringsperiode skal du kunne få sikkerhet for om du har cøliaki. Siden mange reagerer på andre bestandeler av hvetemel enn gluten så er det mulig du burde se etter en ren glutenkilde (renset gluten) som kunne brukes til glutenprovosering.

 

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 18.15

Kan cøliaki slå ut i huden på datteren min?

Hei! Jeg og min yngste datter har påvist cøliaki. De to andre barna mine har testet positivt på genet, men har ikke utviklet sykdommen ennå. Begge har likevel mageplager. Eldste datter har gjennomført gastroskopi uten funn. Den siste tiden har hun fått mye ...

Hei! Jeg og min yngste datter har påvist cøliaki. De to andre barna mine har testet positivt på genet, men har ikke utviklet sykdommen ennå. Begge har likevel mageplager. Eldste datter har gjennomført gastroskopi uten funn. Den siste tiden har hun fått mye utslett på lår og føtter som klør veldig. Er det mulig at cøliakien kan slå ut i huden på henne, når vi andre har "vanlig" cøliaki? Barnelege mente også at mengde gluten min sønn inntok var ubetydelig i diagnostiseringen. Stemmer dette?

Elisabeth, 14. mars 2018 11:39

Det er mange andre årsker til mage-trøbbel enn cølikai og kun 4-12 % av de med "cøliaki genet" har/får cøliaki, så ca 90% av de med genet får ikke cøliaki. Det er kun 10-15 % av førstegradsslektningerne til en med cøliaki som får cøliaki, så det store flertallet får altså ikke cøliaki.

Skal cøliaki diagnostiseres så må den være aktiv og da må det spises nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag, i minimum 6 uker, som oftest flere mnd). Irritabel tykktarmssyndrom (IBS) er mye vanligere enn cøliaki, og brød inneholder en karbohydrat sort mange reagerer på (fruktaner), det fungerer som en FODMAP-karbohydrat og gir plager hos mange av de med IBS som tror de har cøliaki.

Utslettene på låret som klør veldig kan enten være allergiske eller så kan det være "cøliaki i huden", kalt dermatitis herpetiformis (DH, bitte små blemmer i grupper som klør). Men det er best om en hudlege ser på og eventuelt tar diagnostiske prøver av utslettet (og frisk hud ved misstanke om DH). De med DH reagerer mot transglutaminase-3, mens de med cøliaki har antistoffer mot transglutaminase-2, så DH må diagnostiseres på en annen måte enn cøliaki.

 

Trond S. Halstensen, 14. mars 2018 19.47

Jeg lurer litt på hva som gjør at en som er cøliakisyk ikke får jernmangel?

Jeg lurer litt på hva som gjør at noen som er cøliakisyk ikke får jernmangel og vitaminmangel? Min ene sønn hadde ingen mangler, men IgA på 250 og utvilsomt cøliaki. Alle steder står det at de med cøliaki får mangler pga. avflatede tar...

Jeg lurer litt på hva som gjør at noen som er cøliakisyk ikke får jernmangel og vitaminmangel? Min ene sønn hadde ingen mangler, men IgA på 250 og utvilsomt cøliaki. Alle steder står det at de med cøliaki får mangler pga. avflatede tarmtotter som ikke tar opp næringen, men det var altså ikke tilfelle her. Hvorfor ikke?

Amalie, 13. mars 2018 08:22

Det er dårlig samsvar mellom nivået av autoantistoffer i blodet og graden av tarmforandring. Det er også viktig hvor utbredt forandringene er, og hva slags kost har man (barnet) spist. Men ja, jern er et av de første tegnene på dårlig tarmfunksjon /absorbsjon hos en cøliaker.

Trond S. Halstensen, 14. mars 2018 19.49

Hva skal vi gjøre med 14-åring med folatmangel og negative antistoffprøver?

Hei, Jeg har en datter med cøliaki (17-åring). Nå har datter Nr 2 (14-åring) fått folatmangel, hun har gentypen, men har negative antistoffprøver. Hun har perioder med mageproblemer (mye luft) men også perioder der hun er helt frisk. Hva skal vi gjø...

Hei, Jeg har en datter med cøliaki (17-åring). Nå har datter Nr 2 (14-åring) fått folatmangel, hun har gentypen, men har negative antistoffprøver. Hun har perioder med mageproblemer (mye luft) men også perioder der hun er helt frisk. Hva skal vi gjøre? Vente og se hva som skjer eller bør hun få tatt en biopsi? Føler at fastlege vet for lite. Min eldste datter hadde b12-mangel i to år før hun til slutt ble så dårlig at det ikke var til å unngå å ta cøliaki-prøver som kom tilbake med skyhøye antistoffverdier som enda ikke er negative etter 1,5 på glutenfri diett. Hun er fortsatt mye plaget med magen. Er veldig redd for å gå gjennom dette en gang til...
14-åringen har fått utskrevet folsyre-tabletter, man dette kamuflere utvikling av cøliaki? Siden vi nå har en datter på GF-diett blir det naturlig nok mindre gluten i maten til 14-åringen, et det Ok eller skal jeg gi henne mest mulig mat med gluten i?

Siri, 12. mars 2018 15:59

Skal man kunne stille cøliakidiagnosen så må man ha en aktiv cøliaki, og det er avhengig av at man spiser nok gluten, lenge nok. Det er vanlig at søsken i cøliakifamilier får mye mindre gluten i seg så de kan lett hangle med en lav-aktiv, nesten latent cøliaki som ikke lar seg diagnostisere på vanlig måte. Da må man fremprovosere tydlige cøliakiplager med å spise så mye glutenholdige produkter man orker (minimum 2 brødskiver pr dag) i minimum 6 uker (ofte lengre) før man ser etter om det er tegn til cøliaki i blodprøver. Jernmangel er ofte det første som fremkommer ved aktiv cøliaki, men både folinsyre og B12 mangel er hyppig sett.  Skal du få et konklusivt svar på dette så bør hun provoseres med så mye gluten som mulig, jo mer, desto bedre så hun blir ordentlig cøliakisyk, og så taes blodprøve og eventuelt en tynntarmsbiopsi for verifisering. Men, som du vet, man har tilfeller av cøliaki som ikke har autoantistoffene (ATA/ IgA mot tTG/TG2) i blodet, så legen hennes må vurdere videre hva man skal gjøre om hun ikke får opp autoantistoffene i blodet på glutenprovosering.

 

Trond S. Halstensen, 14. mars 2018 19.25

Bør min nære familie teste seg for cøliaki?

Hei! Fikk diagnosen cøliaki da jeg var 42 år ved en tilfeldighet. Hadde ingen symptomer. Bør foreldrene mine, søsken og min sønn teste seg? Bør de i tilfelle også måle vevstype? ...

Hei! Fikk diagnosen cøliaki da jeg var 42 år ved en tilfeldighet. Hadde ingen symptomer. Bør foreldrene mine, søsken og min sønn teste seg? Bør de i tilfelle også måle vevstype?

Cathrine, 8. mars 2018 18:07

Ja, på ett eller annet tidspunkt er det greit å screene førstegradsslektninger av cøliakere. Det er høyere forekomst av cøliaki blandt førstegradsslektninger, men fortsatt er minst 85% av dem friske.

Vevstype (HLA) er greit å ta for å utelukke de som i praksis ikke behøver å screenes for cøliaki (noen få har annen vevstype, men de er veldig få), men som oftest tar man en blodprøve for autoantistoffundersøkelse (IgA (IgG ved IgA mangel) mot vevstransglutaminasen) samtidig som man tar en HLA-DQ2.5 / DQ8 test. Plagene man oppfatter man har på glutenholdig kost er, forundelig nok, ikke direkte koblet til tarmforandringene så man kan ha uttalt cøliakiforandringer i tarmen uten at man har påfallende mage-tarm plager (ofte har man kun tretthet, konsentrasjonsproblemer etc, som man oppfatter at man hadde når man kjenner forskjellen etter å ha spist glutenfri kost). Så ja, la de undersøke seg for cøliaki, men husk uten gluten (nok gluten), ingen aktiv cøliaki og da er det heller ikke mulig å diagnostise cøliakien. Så ikke la de prøve glutenfri kost før de tester seg, for da blir det bare vanskelig å få riktig diagnose. Først testing mens man spiser så mye gluten man bare klarer, dernest konkluderes det diagnostisk.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2018 18.40

Jente på 17 måneder med store plager

Hei! Har ei datter på 17 mnd som har hatt vondt i magen siden hun begynte med vanlig kost. Før dette var hun en blid baby som sov godt om natta. Hun har hatt kronisk diaré, (4-5 ganger daglig fra august i fjor. Gikk ikke opp i vekt fra ett års kontrollen til neste kontroll ...

Hei! Har ei datter på 17 mnd som har hatt vondt i magen siden hun begynte med vanlig kost. Før dette var hun en blid baby som sov godt om natta. Hun har hatt kronisk diaré, (4-5 ganger daglig fra august i fjor. Gikk ikke opp i vekt fra ett års kontrollen til neste kontroll ved 15 mnd. Lengdevekst fulgte kurven. Mistrivsel og utrøstelig gråt hver eneste natt. Masse luft i magen. Vært hos barnelege to ganger, fikk beskjed om melkefritt kosthold første gang, uten noe resultat. Hun reagerer med hovne øyne/munn og elveblest ved inntak av egg (også positiv blodprøve). Resten negativt. Hun får melkeprodukter nå, siden det ikke var noe effekt ved opphold. Ved andre besøk (15 mnd) mistenktes det cøliaki, men prøvene var negative. De ville legge ned sonde for pH-måling, noe vi ikke syntes var nødvendig da hun ikke har noe symptom på refluks. Ingen hoste, astma, pustestopp eller oppkast. Etter det har vi ikke hatt noen oppfølging. Nå var vi imidlertid rimelig desperate etter så mange mnd med magevondt og ødelagt søvn, og startet på glutenfritt okke som. Diareen forsvant. Hun sover godt, og viser alle tegn på å ha det bedre. Hva gjør vi nå?

Lene, 8. mars 2018 11:16

Først, jeg forstår godt frustrasjonen og at dere til slutt valgte å teste ut muligheten for at hun reagerte på hvete. Dere har løst ett, men fått et annet problem. Det er ikke så uvanlig (ca 50%) at cøliaki barna som er  < 2 år ikke har autoantistofene mot TG2/tTG i blodet (de lages lokalt i tarmen og den er så liten at det ikke kommer så mye ut i blodet). Men for å stille cøliakidiagnosen så må man være cøliakisyk, altså ha aktiv cøliaki på glutenholdig kost. Når dere nå har helbredet henne så er det vanskelig å få en sikker diagnose uten å gjøre henne cøliakisyk igjen. Denne avgjørelsen/utredningen/diagnosen bør/må stilles av spesialist i barnesykdommer skal NAV kunne godta diagnosen og innvilge grunnstønad. Samtidig er det viktig å få en sikker diagnose dersom man skal "dømme" henne til et glutenfritt liv for ellers kan det bli utfordrende å holde dietten gjennom ungdomsårene. Så på ett eller annet tidspunkt må/bør man gjennomføre en diagnostisk glutenprovokasjon, men dette må/bør gjennomføres i samarbeid med en barnelege som har det diagnostiske ansvaret. Man pleier å avvente til hun er ca 6-7 år før man gjennomfører en slik glutenprovokasjon for ikke å provosere frem eventuelle emaljeskader på de permanente tennene hennes (de dannes hovedsaklig frem til 6-8 års alder). Nav åpner for en midlertidig cøliakidiagnose, men det forutsetter at diagnosen/vurderingen er foretatt av en barnelege. Dere må/bør derfor få en henvisning til en barnelege som ser på saken, og vurderer hva man best kan gjøre. Det er også litt avhengig av andre tegn til cøliaki slik som "riktig" vevstype (HLA-DQ2.5 og/eller DQ8), annen tegn til dårlig tarmfunksjon, som jernmangel (når hun var syk). Det at hun ikke følger sin vektpercentil, men sin lengdevekstpercentil kan, men behøver ikke passe med cøliaki (kun med at hun har vondt i magen så hun får litt spisevegring). Men alle disse tingene må vurderes og så må man lage en strategi for å kunne diagnostisere hennes eventuelle cøliaki. Det er mer i hvetemel enn gluten man kan reagerere på, så det behøver ikke ha vært cøliaki, men selvsagt er det det viktigeste å få avklart.

Trond S. Halstensen, 14. mars 2018 18.10

Klikk på logoene for mer info