Arkiv

Resultat: Diagnostisering (357) viser 1 - 20

Peptidtest ikke godkjent av NAV, hvorda gå frem for å få grunnstønad?

Hei! Sønnen min og jeg har glutenintoleranse diagnostisert via peptidtest fra neuronzym/ dr. Reichelt. Men den holder ikke til grunnstønaden. Hvordan kan jeg gå fram nå? ...

Hei! Sønnen min og jeg har glutenintoleranse diagnostisert via peptidtest fra neuronzym/ dr. Reichelt. Men den holder ikke til grunnstønaden. Hvordan kan jeg gå fram nå?

Romy, 20. juni 2018 17:07

Det er ingen godkjent diagnostisk prosedyre, og nyere forskning har påvist at de med ikke-cøliakisk glutensensitivitet faktisk ikke reagerer på gluten i hvetemelet, men på de ikke-absorberbare karbohydratene (Fruktaner) så da blir det en variant av IBS (tykktarmskatarr). Disse peptidanalysene har dessverre ingen vitenskaplig bevist diagnostisk verdi, så de må den private/legen/labben selv stå for. NAV forlanger nå blindet provokasjon med ren gluten før de vurderer diagnosen, peptidtester er ikke ansett å ha noen diagnostisk verdi.

Trond S. Halstensen, 20. juni 2018 19.20

Hva er hva refraktær malabsorpsjon?

Hei. Jeg lurer på hva refraktær malabsorpsjon er for noe? Finner ikke informasjon om dette på nettet. Var hos lege som sa jeg burde ta ny biopsi pga mistanke om en slik type cøliaki. Hun sa dette var en type cøliaki man kan ha til tross for at antistoffprøver h...

Hei. Jeg lurer på hva refraktær malabsorpsjon er for noe? Finner ikke informasjon om dette på nettet. Var hos lege som sa jeg burde ta ny biopsi pga mistanke om en slik type cøliaki. Hun sa dette var en type cøliaki man kan ha til tross for at antistoffprøver har blitt fine. Jeg hadde svært høye nivåer av antistoffer da jeg tok prøve i begynnelsen av 2016, og nå er de gått helt ned ved veldig streng glutenfri diett. Mvh Kaia

Kaia, 19. juni 2018 10:40

Voksendiagnostisert cøliaki, der man har gått mange år med aktiv sykdom, har økt risiko for refraktær cøliaki (ikke refraktær malabsorbsjon). Da er det en selvgående tilstand og tynntarmen ser ut som hos en cøliaker, men uten at man spiser gluten og uten autoantistoffene i blodet. Dersom hun bare vil forsikre seg om at tarmen din har blitt fin, så er det veldig greit med en ny biopsi etter ca 2 år på GFD. Dersom hun synes du ikke har kommet deg godt nok, fortsatt har restplager, tegn på fortsatt malabsorbsjon etc, så ja da er det naturlig å tenke på refraktær cøliaki og ta en ny tynntarmsbiopsi. Jeg anbefaler at du gjør som legen din sier, det er tryggest.

Trond S. Halstensen, 20. juni 2018 19.19

Vil Marsh grad 1 si at jeg ikke har cøliaki?

Hei. Jeg har ikke hatt mange av de klassiske cøliaki-symptomer fra magen, men andre mer uspesifikke symptomer som kan være forenelig med cøliaki. I og med at jeg har en sønn med cøliaki, ble jeg testet for om jeg hadde vevstypen og det hadde jeg (HLA-DQ8), men ...

Hei. Jeg har ikke hatt mange av de klassiske cøliaki-symptomer fra magen, men andre mer uspesifikke symptomer som kan være forenelig med cøliaki. I og med at jeg har en sønn med cøliaki, ble jeg testet for om jeg hadde vevstypen og det hadde jeg (HLA-DQ8), men jeg hadde negativ test på antistoffer. Jeg og fastlegen ble enige om at vi skulle gjennomføre en gastroskopi. Det ble gjort og svaret kom tilbake som Marsh grad 1. Jeg fikk da beskjed om å spise (mye) gluten i 8 uker for så å ta ny gastroskopi. (Jeg hadde ikke kuttet ut gluten før den forrige undersøkelsen, men mulig jeg ubevisst har redusert inntaket noe). Det jeg lurer på, er om hva man gjør hvis jeg fortsatt har Marsh grad 1 på neste biopsi? Kan jeg da slå meg til ro med at jeg ikke har cøliaki, eller er det en fare for at jeg har det, og vil gradvis få stadig større skade på tarmslimhinnen? Kan vel ikke gå til gastroskopi til stadighet heller? Takknemlig for svar.

Helga, 19. juni 2018 09:02

Igjen er det ingen som kan spå utfallet av en slik glutenprovokasjon hos deg. Mange, men ikke alle blir dårligere med 2 mnd glutenspising, og desto mer desto bedre, bare lemp på med all den deilige hvetebaksten som du vet om, siden kan det hende du må gi slipp på det senere. Mars I kan, men behøver ikke være cøliaki. Svært mange tilstander kan gi en Marsh I lesjon. For å skille dem måtte man ha benyttet immunhistokjemisk analyse av tynntarmsbiopsien (økning av gamma-delta T-celler i epitelet), men det gjøres ikke rutinemessig, dessverre. Vi vet lite om utviklingen av cøliaki, om hvor lenge man kan ha en latent cøliaki før den bryter ut. Finnene økte glutendosen hos disse, og så at over tid var det stadig flere som fikk diagnostisk cøliakilesjon, det er et spørsmål om dose og tid før man eventuelt utvikler aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. juni 2018 19.05

Jente på 10 måneder med mulig cøliaki

Hei. Har ei jente på 10 mnd. som har vert plaget med forstoppelse igrunn siden ho begynte på fast føde. Hatt lite virkning av malt/svisker og lactulose. Etter ein tur hjå fastlegen vart det tatt blodprøver av ho og satt på movicol. Vart tatt prøver i forh...

Hei. Har ei jente på 10 mnd. som har vert plaget med forstoppelse igrunn siden ho begynte på fast føde. Hatt lite virkning av malt/svisker og lactulose. Etter ein tur hjå fastlegen vart det tatt blodprøver av ho og satt på movicol. Vart tatt prøver i forhold til cøliaki, P-transglutaminase IgA som er negativ, under 0,5. P-deamidert gliadinpeptid IgG positiv 75,5, normalt er under 14,9 står det i brevet. Fastlegen kunne lite om dette, så ho er henvist til barneklinikken og skal der om nokre veker. Eg finner ikkje heilt roen, og lurer på om det er stor sannsynlighet for at ho kan ha cøliaki? Prøvd å lese litt om desse prøvene og finner alt frå at den IgG kan være positiv uten å være cøliaki, til at det er stor sannsynlighet siden ho er så liten enda. Håper på få litt svar her, da eg ikkje veit kor eg ellers kan spørre.

Randi, 16. juni 2018 22:31

Husk å la henne spise normalt til hun er ferdig utredet fra barnelegene. IKKE begynn med glutenfri kost, det bare roter det til. Hun kan ha en total/delvis IgA mangel, noe som er relativt vanlig. Da er IgG mot deamidert gliadin høyt, mens IgA mot tTG selvsagt lavt. Analyser av blodet kan vise om hun har IgA mangel og om hun har IgG mot tTG (istedenfor IgA). Når det er sagt, så er det mange som har lett forhøyet IgG mot deamidert gliadin uten å ha cøliaki, men hun var tydelig forhøyet, så her må det dypere diagnostisk utredning til. Bare ikke slutt å spise gluten, da behandler du raskt bort det de skal bruke for å diagnostisere henne, så bit tennene sammen og fortsett som før til barnelegen har konkludert.

Trond S. Halstensen, 20. juni 2018 18.46

Kan vi kreve gastroskopi for datteren vår?

Hei! Har et barn som har hatt knallhard mage siden hun avsluttet morsmelken for 6 år siden. Hun har en forelder og et søsken med cøliaki. Barnet tar jevnlig blodprøver for å se om hun kan ha cøliaki - og jeg sa til fastlege at vi nå ønsker en orde...

Hei! Har et barn som har hatt knallhard mage siden hun avsluttet morsmelken for 6 år siden. Hun har en forelder og et søsken med cøliaki. Barnet tar jevnlig blodprøver for å se om hun kan ha cøliaki - og jeg sa til fastlege at vi nå ønsker en ordentlig utredning av barnet med gastroskopi. Hun virker sliten og humøret er deretter. Hun klager over smerter i kroppen. Magen er utspilt. Eneste vi får høre er at blodprøver er fine, men hun har vevstypen. Og hun har gått på movicol i 6 år. Vi ønsker gastroskopi for å finne ut av dette en gang for alle. Vi kjenner til flere som har cøliaki-men ikke slo ut på blodprøve. Hvordan går vi frem her? Fastlegen virker å kunne lite om cøliaki. Skal vi bytte lege? Gå privat?

Spørrende, 6. juni 2018 09:45

Det er vanskelig dette fordi man erfarer at i familier med flere cøliakiske medlemmer så spises det i praksis lite glutenholdig mat. Så spørsmålet er om man skal øke inntaket av gluten ved å gi henne spesialmat  glutenhodlig spagetti når dere andre spiser glutenfri etc, for å øke den totale mengden gluten hun konsumerer for å håpe på mer tydelig tegn på cøliaki som økende IgA anti tTG/TG2 (må da ha normale mengder IgA i blodet), eventuelt lave jernlagre/jernmangel som er en typisk cøliakiassosiert mangeltilstand. Legen vil også måtte se på hvor plaget hun er, og eventuelt henvise henne til barneavdelingen for videre utredning siden han ikke kommer i mål, og da kan de påta seg den videre utredningen. Men skal man kunne diagnostisere cøliaki, så må man være cøliakisyk, og da må man spise nok gluten.

Trond S. Halstensen, 06. juni 2018 18.56

Hvordan stille diagnose som gir rett til grunnstønad for barn?

Har et barnebarn på 10 år, som fikk beskjed av fastlegen i desember 2017, at hun hadde cøliaki. Han tok blodprøver to ganger. De ba henne spise glutenfritt i tre uker, for så å spise vanlig en uke. Han sa da at det var 150% sikkert at hun hadde c&...

Har et barnebarn på 10 år, som fikk beskjed av fastlegen i desember 2017, at hun hadde cøliaki. Han tok blodprøver to ganger. De ba henne spise glutenfritt i tre uker, for så å spise vanlig en uke. Han sa da at det var 150% sikkert at hun hadde cøliaki. Skrev ut skjemaer, og sa foreldrene måtte søke NAV om støtte. Nå har de fått avslag. Hvor lenge må hun spise vanlig mat, før hun kan ta gastroskopi og det blir skikkelig prøve? Takk for svar.

Tove, 5. juni 2018 21:11

Så synd ikke fastlegen vet hvordan NAV jobber. Cøliaki MÅ stilles av relevant spesialist (barnelege eller gastroenterolog) og visse diagnostiske kriterier må være oppfylt. Det er ikke særlig fristende, men legen må altså henvise henne til barneavdelingen for cøliakiutredning, og hun må begynne å spise glutenholdig mat igjen, minimum 2 brødskiver pr dag. Helst så mye dere får i henne, til spesialisten har konkludert. Dersom autoantistoffnivået var spesielt høyt (>10 ganger normalområdet), så kan hun slippe unna tynntarmsbiopsi (men man må da ta en spesialblodprøve som sendes til Oslo for å bli testet for endomyciumantistoffer), men diagnosen må uansett stilles av en barnelege for at NAV skal godta det.

Trond S. Halstensen, 06. juni 2018 18.44

Bør jeg prøve glutenfritt en periode eller ikke?

Hei. Jeg har de siste årene hatt daglige problemer med magen, med forverring utover dagen (smerter, oppblåsthet, følelse av noe "tungt" i magen). Jeg har en mor og to brødre med cøliaki. Føler ikke at jeg blir tatt seriøst om disse problemene ...

Hei. Jeg har de siste årene hatt daglige problemer med magen, med forverring utover dagen (smerter, oppblåsthet, følelse av noe "tungt" i magen). Jeg har en mor og to brødre med cøliaki. Føler ikke at jeg blir tatt seriøst om disse problemene og har byttet fastlege et par ganger. Har blant annet fått beskjed om å spise lav fodmap og fått foreskrevet medisiner som skal lindre ubehaget (har ikke fulgt disse rådene). De siste blodprøvene mine viser at jeg har en vevstype som er "forenelig med cøliaki", men at jeg har negative antistoffer. Jeg har senere tatt en gastroskopi som viser at tarmtottene er fine, men at jeg har betennelse. Legen som tok gastroskopien rådet meg i dag til å spise glutenfritt fram til høsten, for deretter å provosere med gluten igjen. Men det skal man vel ikke gjøre...? Nå er jeg rådvill og vet ikke hvem jeg skal henvende meg til. Bør jeg avvente og heller ta nye prøver siden? (Jeg har fra før av hypotyreose, som jo også kan påvirke fordøyelsen).

Ane, 04. juni 2018 17:02

Du må være ordentlig cøliakisyk før man kan stille cøliaki diagnosen, men det er stor variasjon på hvor mye gluten som skal til for å fremprovosere endringer hos 100% av pasientene. Plagene du beskriver er best forenlig med FODMAP indusert IBS, så jeg forstår godt at du er rådet til å spiselav-FODMAP. Det er ikke noe poeng å spise glutenfritt med mindre man vil vise deg at du ikke blir bra på glutenfri kost, slik som en pasient med IBS muligens kunne reagert. Det er mye FODMAP i hvete (kalt fruktaner) så mange reagerer på disse fruktanene, og da blir de bedre av hvetemelsfri mat, uten at det der cøliaki som gir plagene. Fine tarmtotter, men betennelse høres ut som Marsh-I lesjon og den er så uspesifikk at den ikke er  diagnostisk for cøliaki, ikke alene. Jeg antar at du får behandling for din hypotyreose så den er vel behandlet. Skal du kunne få undersøkt om du har cøliaki må du nesten bare fortsette på glutenholdig kost og bli fulgt opp av legen din.

 

Trond S. Halstensen, 06. juni 2018 18.21

Har jeg gjort en feil med å begynt på glutenfri kost?

Hei, jeg har slitt med kronisk forstoppelse i 6 år. Samboeren min har cøliaki så jul/nyttår bestemte jeg meg for å gå på glutenfritt kost og etter bare 4 uker hadde jeg gått oftere på do på glutenfritt kost enn det siste året! Jeg gi...

Hei, jeg har slitt med kronisk forstoppelse i 6 år. Samboeren min har cøliaki så jul/nyttår bestemte jeg meg for å gå på glutenfritt kost og etter bare 4 uker hadde jeg gått oftere på do på glutenfritt kost enn det siste året! Jeg gikk til legen med denne infoen og gikk da over til vanlig kost i 6 uker før blodprøve og ingen matallergi eller noe slo ut på prøvene så legen ville ikke gjøre mer og siden jeg hadde så store smerter i magen så begynte jeg bare på glutenfritt kost! Jeg har aldri følt meg så bra i magen, reagerer nesten ikke på laktose (selv om jeg har hatt laktoseintoleranse siden jeg var 6 år) og en hard smerte klump i magen er helt borte! Jeg går normalt på do og jeg føler meg generelt bra! Men jeg lurte på, er det mulig å få til å bli henvist til gastroskopi for å undersøke om jeg har eventuelt cøliaki eller har jeg virkelig gjort en stor feil med å begynt på glutenfritt kost? Jeg vet at mange sier at man må gå minst 6 uker med å spise 2 vanlige brødskiver hver morgen. Er det sånn at det eventuelt kan slå ut på en gastroskopi? Hilsen meg

Cecilie, 04. juni 2018 09:00

En velkjent problemstilling. Man må være cøliakisyk for å stille cøliakidiagnosen. Selv om de  fleste (?)  cøliakere som kortvarig har spist glutenfritt får sykdommen reakivert på 6 ukers glutenhodlig kost, er det nok mange som trenger lengre tid. De fleste, men ikke alle, har klart forhøyet autoantistoff i blodet (IgA mot tTG/TG2), så dette utelukker ikke cøliaki. Men om du mangler den genetiske faktoren (HLA-DQ 2.5 eller DQ 8) så har du neppe cøliaki. Det er mer i hvetemel en gluten man kan reagere på, så det er vanskelig å vite hva det er som gir deg plager uten dypere undersøkelser. Det kan absolutt være cøliaki, men det behøver ikke være det. Men dessverre du må nesten spise deg syk igjen og ta tynntarmsbiopsi, før man kan utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. juni 2018 18.11

Hvordan kan leverprøver være høye hos et barn med nyoppdaget cøliaki?

Hei, hvordan kan leverprøver være høye hos et barn med nyoppdaget cøliaki? ASAT er 48 og det går vel på lever? GT [10. Ferritin 5 og folat 5. Ville du gitt noe form for kosttilskudd? Monocytter 7. Anti-vevstransglutam > 128 og s-a-gliadin IgG > 302. Vit D...

Hei, hvordan kan leverprøver være høye hos et barn med nyoppdaget cøliaki? ASAT er 48 og det går vel på lever? GT [10. Ferritin 5 og folat 5. Ville du gitt noe form for kosttilskudd? Monocytter 7. Anti-vevstransglutam > 128 og s-a-gliadin IgG > 302. Vit D 109. Hva betyr alt dette? At barnet har hatt cøliaki lenge? Håper på litt oppklarende hjelp, da det er vanskelig å få svar fra fastlege, har kun fått prøvesvar.

Stine, 30. mai 2018 15:44

ASAT finnes i mange celler og organer (det er ALAT som beraktes som leverspesifikk), og 48 er lettt forhøyet. Ellers så er det tydelig at barnet har cøliaki, og skal vel kunne få diagnosen uten tynntarmsbiopsi bare diagnosen stilles hos barnelegen og det taes to uavhengige blodprøver som viser tilsvarende (>70) høye IgA anti tTG nivåer. Normal/godt med D-vitamin (soling?), jernmangel som man ofte ser ved cøliaki, og folatmangel som også er typisk ved klassisk symptomatisk cøliaki. Barnet er cøliakisyk, og ja, det er en fordel å fylle på med ekstra vitamintilskudd etter at man har startet med glutenfri kost. Ta det opp med legen hans (barnelegen) så får du sikkert god veiledning.

Trond S. Halstensen, 31. mai 2018 19.21

Er det kun cøliaki som gir nevrologiske symptomer, eller kan også sensitivitet og hveteallergi gi dette?

Nevrologiske forstyrrelser. Jeg har i veldig mange år gått med udiagnotisert og ubehandlet sykdom, det har vært en kamp å ikke bli trodd. I løpet av de siste månedene har jeg fått flere diagnoser: Spondylartritt, psoriasisartritt og Morbus Chron. Er fremdel...

Nevrologiske forstyrrelser. Jeg har i veldig mange år gått med udiagnotisert og ubehandlet sykdom, det har vært en kamp å ikke bli trodd. I løpet av de siste månedene har jeg fått flere diagnoser: Spondylartritt, psoriasisartritt og Morbus Chron. Er fremdeles under utredning. Nevrologiske symptomer: muskelrykninger, nummenhet, brenninger/svie, nevropati ( i perioder alvorlige som går på hjerte og pust) nervesmerter, overaktiv blære, tics osv. Har vært utredet mange ganger tidligere av nevrologer, uten funn av nevrologisk sykdom. Dermed har de trekt på skuldrene, ikke prøvd å finne årsak og sendt meg hjem med nervesperrende medisiner, neurontin, lyrica, sarotex osv som ikke har hjulpet. Nå er det mulig ubehandlet chrons har gitt disse nevrologiske symptomene, men gastrolege sier det er mer vanlig ved cøliaki. Til min store frustrasjon ble det IKKE tatt biopsi med tanke på cøliaki ved nylig gastroskopi. Det er tatt en blodprøve, mener det kun sto cøliaki på blodprøveglasset. Tatt for 1 mnd siden, ikke fått resultat. Det er svært viktig for meg å få utredet dette skikkelig. Spørsmålene til deg blir da: Er det kun cøliaki som gir nevrologiske symptomer, eller kan også sensitivitet og hveteallergi gi dette? Hvordan kan dette på best mulig måte utredes, hvilke prøver er aktuelle?

Jorunn, 30. mai 2018 08:23

Polyneuropati forekommer oftest helt uavhengig av annen sykdom, inkludert cøliaki. Det er mange ulike varianter av  polyneuropati, mange med ulike autoantistoffer. Det er beskrevet neuropati ved Crohn også, da som en følgetilstand av folinsyremangel. Cøliaki er ikke en hyppig årsak til polyneuropati, men det forekommer om enn ikke oftere enn ellers i en normal befolkning. Ingen diagnostisk rutineprøve man kan ta utover de man pleier å ta for å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 30. mai 2018 19.10

Datter på 3 år har fått positive blodprøver på cøliaki

Hei, min datter har nå fått positive blodprøver på cøliaki, nesten 3 år gammel. Har ikke vokst det siste året. Har nå flere mangler, blant annet ferritin. 1. Er det vanlig at barn fyller på med vitaminer den første tiden? 2. Trengs det b...

Hei, min datter har nå fått positive blodprøver på cøliaki, nesten 3 år gammel. Har ikke vokst det siste året. Har nå flere mangler, blant annet ferritin. 1. Er det vanlig at barn fyller på med vitaminer den første tiden? 2. Trengs det biopsi eller skal man bare starte med glutenfri kost med engang da hun er så slapp og trøtt? 3. Kan dette ha vart så lenge på et så lite barn at det kan ha fått konsekvenser? Hun vil vel ta igjen den tapte veksten? Å så er det en bekymring for tannemaljen, men når hun er så liten, er det vel kort tid å få ødelagt den?

Ingrid, 29. mai 2018 17:24

Diagnosen cøliaki skal stilles av en barnelege eller en gastroenterolog. De vil da ta de nødvendige prøvene og til alle prøvene er tatt så skal barnet spise vanlig. Dersom anti-tTG/TG2 var > 10 ganger øvre normalgrense så kan man stille diagnosen uten biopsi, men det skal taes to uavhengige blodprøver så før spesialisten (barnelegen) sier at det er greit å starte med gklutenfri kost skal hun spise normalt. Men blir hun dårlig med mye diare og slapp så må dere kontakte lege som ser på hnne slik at hun ikke blir for slapp/uttørket. Legen som påviste cøliakien har vel henvist henne til barneavdelingen så, litt avhengig av hvor syk hun fremstod, så vil hun vel få time raskt. Starter du med glutenfri kost så risikerer du åå beandke henne før man får dokumentert sykdommen og det problematiserer diagnosen på sikt (hadde jeg egentlig cøliaki mor?)

Trond S. Halstensen, 30. mai 2018 18.45

Har jeg cøliaki eller ikke?

Jeg er en kvinne på 45 år som har en datter med cøliaki. Jeg har siden ungdomstiden hatt "irritabel tarm", + div allergier, mest gresspollen. For en del år siden fikk jeg diagnose "moderat ME" av privat lege. Jeg var i full jobb (kontor og var nok ikke s&...

Jeg er en kvinne på 45 år som har en datter med cøliaki. Jeg har siden ungdomstiden hatt "irritabel tarm", + div allergier, mest gresspollen. For en del år siden fikk jeg diagnose "moderat ME" av privat lege. Jeg var i full jobb (kontor og var nok ikke så effektiv) men lå strekk ut på fritiden. Hovedsymptomet mitt var utmattelse og masse kramper i kroppen, den føltes som full av melkesyre etter minimal anstrengelse. Fikk også "influensavondt" i hals dersom jeg anstrengte meg. Tidligere var jeg veldig aktiv. Jeg tok masse prøver og de fant bla div infeksjoner/matallergier/lekk tarm/ubalanse i tarmflora og jeg ble anbefalt ett år uten melk/gluten/egg før jeg så kunne begynne å spise alt unntatt gluten. Jeg fikk også div medisiner mot infeksjon (mycoplasma). Prøvde også en del andre ting da jeg var veldig utolmodig, og noe av alt det jeg prøvde gjorde meg bedre (uten at jeg kan si helt sikkert hva). Før jeg begynte på glutenfritt så tok jeg blodprøver og biopsi. Jeg hadde nok ikke spist normalt med gluten siden vi har en datter med cøliaki men jeg spiste anbefalt nivå i minst 2 mnd. Blodprøvene mine viste utslag en gang på IgA-gliadin (23) og rett under 20 (som var ref verdi) på Ttg-IgA. Men altså ikke positiv. En annen gang var begge prøvene rett under 20. Gentest viste positiv på HLA-Dq8 (datteren min har Dq2). På biopsi så var jeg jo litt stresset men jeg er sikker på at jeg hørte de sa at de sa "her er det jo atrofi" el og de tok ekstra mange prøver, men svaret var allikevel negativt da jeg fikk det i posten. (Kan de ha unnlatt å undersøke alle prøvene?) Uansett, jeg begynte på glutenfritt siden jeg "måtte" gjøre alt for å bli bedre og holde meg i jobb. Ble gradvis bedre av ME, ganske fort bra i magen, og etter ett år på streng diett er det nå kun gluten jeg ikke spiser. Gresspollen allergien min (som var sterk) har forsvunnet. Og smertene jeg hadde daglig i ledd (fingrer/tær/arm etc) har forsvunnet. Jeg kan også trene igjen selv om jeg nok aldri blir like sprek som før. Og jeg må ta hensyn (nok søvn) og ikke altfor mye planer. Nå som jeg har vært frisk en stund har jeg begynt å lure på om jeg har cøliaki eller ikke. Er det noe poeng i å begynne å spise gluten igjen, i en lengre periode denne gang? Det er ikke slik at jeg reagerer voldsomt om jeg får i meg gluten ved ett uhell, får litt luft i magen - avhengig av mengde. Blir dårligere om jeg spiser gluten flere dager på rad (men lenge siden jeg har prøvd da). Jeg vet dere har en annen type test, som ikke krever at man spiser gluten. Er dette mulig å ta for "hvem som helst"? Jeg bor ikke i Oslo men kunne evt tatt turen?

Cøliaki eller ikke, 24. mai 2018 14:20

Dersom du ønsker å finne ut om det er cøliaki som har gjort deg syk, så må du nok bli cøliakisyk igjen ved å spise så mye gluten som du orker. Men dette må du nesten gjøre i samråd med legen din. Du har  blitt bedre på hvetemelsfri diet, men om det er diagnostiserbar cøliaki som er årsaken forbli uvisst om man ikke fremprovoserer cøliakien på (nok) glutenholdig kost. Det kan bli tøft så du får spørre deg selv om det er verdt anstrengelsen. Grunnstønaden er under revurdering og den vil nok bli vestentlig redusert i forhold til i dag, så... De eksprimentelle testene som bruker er dessverre kun forskningsbasert, foreløpig og ikke i rutinemesig bruk. De er heller ikke alene godkjent som diagnostiske i forhold til NAV.

Trond S. Halstensen, 30. mai 2018 18.11

Hvor ofte bør vi kontrollere IgA-anti tTG?

Jeg spurte sist uke om mulig utvikling av cøliaki på 10-åring, og du stilte motspørsmål rundt hvor mye gluten han spiser. I snitt vil jeg si tilsvarende 3-5 brødskiver med vanlig brød, så en del. Han hadde altså gått fra 0,4 til 4,5 I I...

Jeg spurte sist uke om mulig utvikling av cøliaki på 10-åring, og du stilte motspørsmål rundt hvor mye gluten han spiser. I snitt vil jeg si tilsvarende 3-5 brødskiver med vanlig brød, så en del. Han hadde altså gått fra 0,4 til 4,5 I IGA mot anti tg2 på ca 5 mnd, og er dermed fortsatt godt innenfor normalen. Når vil du ev. anbefale oss å ta en ny blodprøve? Han har genet og bror med cøliaki, og ligger i nedre normalen på jern osv. Kan det bare være en tilfedig stigning også? Altså er det normalt å svinge litt opp og ned?

Mia , 22. mai 2018 21:09

Vi vet lite om hvor mye IgA anti tTG svinger normalt. Det er mulig dette er tegn på en cølikai under utvikling, men dette vet man som oftest kun i ettertid når fasitten dukker opp. Vi vet lite om hvordan kroppen regulrere immunresposnen ved cøliaki så det kan godt være at dette aldri utvikler seg til en cøliaki. Bare la ham spise hvetemelbasert mat og følg med på jernnivået, som er en av mest følsomme ernæringsmesige laboriatorietesten vi har ved cøliaki. Som dere vet så må man ha en aktiv cøliaki for å kunne diagnostisere cøliaki og det forusetter at man spiser (nok) gluten. 3,5 brødskiver om daegn (+ pizza, kaker, boller spagetti etc) er nok, reagerer han ikke på det så er det ingen aktiv cøliaki.  Ikke alle får så høye auto-antistoffnivåer i blodet, så jeg ville nok sett nøye på ernæringsstatusen (jern ++ ) , høydeveksten og vekten hans. Men jeg er sikker på at legen hans følger med på dette og henviser ham til vurdering for gastroskopisk tynntarmsbiopsi dersom tegnene på aktiv cøliaki skulle bli for sterke. Tidsforløpet er det umulig å si noe om, så det beste er å ha et avslappet forhodl til det og ikke kontrollere IgA-anti tTG mer enn en gang i året dersom det ikke tilkommer noen flere symptomer/tegn. Foreløpig er han ikke over normalen og uten plager/tegn på cøliaki så man må ta det rolig. Han kan godt gå med dette i årevis før det eventuelt bryter ut, så man bør ha litt is i magen så det ikke preger oppveksten hans for sterkt.

Trond S. Halstensen, 23. mai 2018 18.48

Kan det være tegn på begynnende cøliaki?

Jeg lurer på om det er normalt å være innenfor normalen på under 7 med tanke på IGA mot anti TG2? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har en 10-åring som ble testet til 0.4 i desember 2017 og nå til 4.5 for en uke siden. Vi testet på nytt fordi...

Jeg lurer på om det er normalt å være innenfor normalen på under 7 med tanke på IGA mot anti TG2? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har en 10-åring som ble testet til 0.4 i desember 2017 og nå til 4.5 for en uke siden. Vi testet på nytt fordi vi uansett måtte ta blodprøve av ham fordi han har klaget over hodepine og slapphet den siste tiden. Jernlagrene var på 42, så normalt der, men han har hatt jernmangel før. Kan det være tegn på begynnende cøliaki? I tillegg lurer jeg på om en nedgang fra [250 (vi vet ikke hva tallet egentlig var siden de ikke måler til høyere enn 250 der vi bor) til 166 på 5-6 mnd er innenfor for en på 15 år. Han har hatt noen små uhell de siste månedene, i hovudsak i forbindelse med mat og helse-faget på skolen, type brukt et bakepapir som hadde vært brukt til glutenholdig mat ol. småting. Vi er svært nøye med maten hjemme.

Mia, 14. mai 2018 12:51

10-åringen din kan, men behøver ikke være på vei til å utvikle cøliaki. Men skal man kunne konkludere så må han ha aktiv cøliaki på glutenholdig mat (minimum 2 brødskiver pr dag), både når det gjelder blodprøvene og eventuell tynntarmsbiopsi. I tillegg bør man ha andre tegn på cøliaki (f. eks. jernmangel) før man vil biopsere en som ikke har forhøyet IgA mot tTG. Hvor mye glutenholdig mat spiser han egentlig?

15 åringen har hatt 5-6 mnd på GFD og faller fra et høyt anti-tTG nivå. Da må dere forvente at det tar tid å bli "normal". Voksendiagnostiserte cøliakere bruker lang tid på å normalisere, flere år, så smør dere med tålmodighet, det går den rette veien og 15 åringen må selv ta ansvar for hva han putter i munden.

Trond S. Halstensen, 16. mai 2018 19.15

Kan plagene mine skyldes cøliaki?

32 år gammel mann. I sept. ble jeg plaget med tidlig metthet og press i epigastriet. Gikk over etter noe uker men kom tilbake i desember for fullt. Spiste nesten ikke i desember men gradvis bedre inntak utover vinteren. Blodprøve og gastroskopi negativ ift. malign sykdom, men viser at j...

32 år gammel mann. I sept. ble jeg plaget med tidlig metthet og press i epigastriet. Gikk over etter noe uker men kom tilbake i desember for fullt. Spiste nesten ikke i desember men gradvis bedre inntak utover vinteren. Blodprøve og gastroskopi negativ ift. malign sykdom, men viser at jeg har hiatushernie samme gentype som de med cøliaki. Mye reflux. Og jeg tror ikke det ble tatt annen biopsi enn HP. ved skopien. Har nå gått ned ca. 12 kg. på 6 mnd. Avføring er som regel fin men perioder med lys "leireaktig" avføring. I tillegg psykiske symptomer, hyppige og langvarige infeksjoner og slapphet og leddsmerter. Ultralyd også negativ. Kan det var intoleranse/allergi/cøliaki?

Jan, 11. mai 2018 10:17

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, men selvsagt kan det være cøliaki. Men dette må du få utredet av legen din, bare du husker på å spise hvetemelbasert kost, så mye som mulig. Starter du opp med glutenfri mat så kan tegnene dine på eventuell aktive cøliaki bli svake/borte og det kan være vanskelig å stille diagnosen

Trond S. Halstensen, 16. mai 2018 18.56

Er cøliaki medfødt?

Hei. Jeg har en venninne som har problemer med magen. Ved undersøkelse på sykehus spurte hun om hun kan ha cøliaki. Svaret var at det vil være medfødt, at hun derfor ikke har cøliaki. Hun syntes svaret var rart. Jeg fikk selv diagnose cøliaki i 2005 ett...

Hei. Jeg har en venninne som har problemer med magen. Ved undersøkelse på sykehus spurte hun om hun kan ha cøliaki. Svaret var at det vil være medfødt, at hun derfor ikke har cøliaki. Hun syntes svaret var rart. Jeg fikk selv diagnose cøliaki i 2005 etter noen år med mageproblemer. Jeg er nå 75 år. Kan man si at cøliaki er medfødt?

Brit , 08. mai 2018 21:17

Nei, Cøliaki utvikles og kan klinisk fremkomme i hvilken som helst alder. Rart svar, om man da ikke viste at hun ikke hadde de genetiske forutsetningene man skal ha for å kunne ha cøliaki, det å ha vevstypene HLA-DQ 2.5 eller HLA-DQ8. Alle cøliaker har en av disse vevstypene (men det har ca 30 % av oss andre også), men har man ikke en vevstype som kan gi cøliaki ja da mangler man nødvendig genetisk komponent for å kunne få cøliaki slik at risikoen er medfødt, ikke sykdommen.

Trond S. Halstensen, 09. mai 2018 20.09

Kan marsh grad 1 være cøliaki?

Hei! Jeg har en far og en datter med bekreftet sikker cøliaki, min datter har arvet genet fra meg og hadde i tillegg skyhøye antistoffer. Selv har jeg alltid slitt med magen, og tenkt irritabel tarm. Jeg har genet, men negative antistoffer. Ble anbefalt gastroskopi, og fikk da hø...

Hei! Jeg har en far og en datter med bekreftet sikker cøliaki, min datter har arvet genet fra meg og hadde i tillegg skyhøye antistoffer. Selv har jeg alltid slitt med magen, og tenkt irritabel tarm. Jeg har genet, men negative antistoffer. Ble anbefalt gastroskopi, og fikk da høre at jeg hadde marsh grad 1. Fikk høre at når antistoffene er negative er dette ikke nok for diagnosen. Hadde antistoffene vært positive hadde jeg fått diagnosen cøliaki. Jeg har aldri forsøkt glutenfri diett og tenker at jeg heller ikke vil starte m det hvis jeg ikke trenger det. Men, så traff jeg en fra en annen helseregion enn meg selv som fortalte følgende: hun hadde negative antistoffer, hadde ikke genet, men hadde marsh grad 1 og hadde dermed fått diagnose cøliaki, fikk til og med støtte fra nav. Dette synes jeg er vanskelig å forstå, bodde jeg i denne helseregionen ville jeg altså hatt en cøliakidiagnose. Spent på å høre dine tanker rundt dette og hvilke råd du kan gi meg.

Hilde, 02. mai 2018 21:45

NAV sin praksis varierer. Marsh grad 1 er veldig uspesifikt, mange tilstander gir det. Manglende autoantistoffer i blodet kan forekomme ved cøliaki, men da forlanger man flere tegn på cøliaki før en Marsh grad 1 tillegges vekt. Det er noen veldig, veldig få cøliakere som ikke har "genet" for cøliaki (som egentlig er flere gener som koder for hovedsakelig to vevstyper (HLA-DQ 2.5 og HLA-DQ-8). De som mangler ett av disse to vevstypene har oftest en av risikokjedene i HLA-DQ 2.5 (HLA-DQ 2.5 består av en beta kjede (her DQB*0201) og en alfa kjede (her DQA*0501, og kombinasjonen av disse gir HLA-DQ 2.5) Cøliakere som ikke har DQ2.5/8 har som oftest en vevstyper som inkluderer HLA-DQB*0201 genet. Total mangel på vevstyper som er assosiert med cøliaki, manglende autoantistofer og en HLA-Marsh grad 1 på glutenholdig kost er ikke diagnostisk for cøliaki (les er ikke cøliaki). Egentlig er det kun autoantistoffene og den gluten induserte tarmforandringen hos en genetisk disponert individ, som er diagnostisk for cøliaki. Man skal altså bli frisk på GFD og syk på glutenholdig mat.

Man kan avhjelpe slike tvilstilfeller med immunhistokjemisk analyser av tarmbiopsien, men det gjøres ikke rutinemesig noe sted i landet (påvisning av økt gamma-delta T celler i epitelet). Man kan også påvise lokal nedslag av autoantistoffer i slimhinnen, noe som har betydning når de ikke finnes i blodet (de lokale autoantistoffene lages i tarmslimhinnen). Du må også spise nok gluten til at du faktisk får en aktiv cøliaki, desto mer gluten desto bedre, minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6-8 uker, først da kan man forvente at autoantistoffer kommer opp og slimhinnen i tarmen endres nok. IO en familie med en cøliaker brukes det oftest mindre hvetemel-basert mat så totaldosen hvete kan fort bli lavere enn det som trengs for å fult ut utløse sykdommen hos deg. Alternativt så har du ikke cøliaki, men som du påpeker en IBS og i Norskt hvetemel er det mye FODMAP karbohydrater (Fruktaner)  som gir plager hos endel IBS pasienter.

Trond S. Halstensen, 09. mai 2018 18.26

Jeg lurer på om det er mulig å utvikle cøliaki i voksen alder?

Hei! Jeg lurer på om det er mulig å utvikle cøliaki i voksen alder? Er det noe spesielt som kan utløse dette? ...

Hei! Jeg lurer på om det er mulig å utvikle cøliaki i voksen alder? Er det noe spesielt som kan utløse dette?

Sunniva, 02. mai 2018 09:59

Man kan iallefall få diagnosen i voksen alder og da vet man aldri om man egentlig alltid var cøliakisyk, også som barn, eller om man fikk/utviklet cøliaki i voksen alder. Man har ingen undersøkelser på dette så man må gjøre noen antagelser. Mange  voksen-diagnostiserte cøliakere kan fortelle at de hadde mageplager/var spesielt tynne/ som barn, mens andre hadde ingen plager før de fikk diagnosen i voksen alder. Vi antar derfor at man både kan gå fra såkalt latent cøliaki til klinisk cøliaki i voksen alder og ha ubehandlet cøliaki fra barneårene og "hangle" til man får diagnosen i voksen alder.

Hva som utløser endringen vet man ikke, men vi antar og har dels data som tyder på at total konsumet av gluten betyr noe, desto mer gluten en befolkning spiser desto vanligere er den kliniske cøliakien. Men utover det så vet vi veldig lite om hvorfor akkurat "du" har fått cøliaki.

Trond S. Halstensen, 02. mai 2018 20.19

Kan det være en ikke-cøliakisk intoleranse?

Hei! Jeg har blitt testet for cøliaki, men har visstnok ikke riktig vevstype. Har også blitt tatt biopsi av tarmen, uten funn. I halvannet år har jeg på eget initiativ spist glutenfritt (og hvetefritt) med stor forbedring i helsetilstand. Flere ganger har jeg testet å ...

Hei! Jeg har blitt testet for cøliaki, men har visstnok ikke riktig vevstype. Har også blitt tatt biopsi av tarmen, uten funn. I halvannet år har jeg på eget initiativ spist glutenfritt (og hvetefritt) med stor forbedring i helsetilstand. Flere ganger har jeg testet å spise gluten/hvete, og jeg er nå sikker på at det gjør meg dårlig. Etter minutter kjenner jeg at hodet blir tungt, blikket blir sløvt og jeg blir "fjern". Litt senere blir magen noe oppblåst. De neste to-tre dagene er jeg som regel helt knekt og ligger på sofaen. Er sløv, blir svimmel ved oppreisning, har hovne fingerledd, er tung i hodet etc. Balansen er også dårligere. Som barn/ungdom fikk jeg omfattende tannbehandling for emaljedefekter på tennene, defekter som er lett synlig på urestaurerte tenner i dag. Har hatt reflux, men det er blitt bedre med dietten. Også hudutslett er blitt bedre. Har cøliaki i slekten. Kan jeg ha cøliaki likevel? Men gastroskopien ble tatt før jeg begynte på glutenfri diett. Eller kan det være en ikke-cøliakisk intoleranse? Jeg reagerer på hvetestivelse også (f.eks i Toro sjokolademuffins, som skal være glutenfri). Hva betyr det? Jeg er rimelig frustrert. Plagene virker være doseavhengige, å spise pizza f.eks. slår meg ut i flere dager. Kan jo ikke leve sånn...

Frustrert-86, 01. mai 2018 23:03

Hvetemel inneholde mye annen enn gluten man kan reagere på. Dels har vi den nå erkjente IBS-reaksjonen på Fruktaner som er FODMAP-karbohydrater i hvetemelet, og dels diskuteres det andre reaksjoner på andre proteiner i hvetemelet (f. eks. noen reagerer på et protein som heter: hvete  amylase trypsin inhibitor forkorttet ATI). Din reaksjon fremstår som spesielt kraftig og burde egnet seg for dobbelt-blindet testing for å finne ut hva det er i hvetemelet du reagerer på. Problemet er at det ikke er noen som driver denne formen for klinisk forskning i Norge. Det kliniske bildet du beskriver er ikke ukjent og man trodde dette var en del av plagene ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men nå man  vist at det ikke er gluten i hveten disse reagerer på, men karbhydratene i hvetestivelsen (Fruktaner). Dersom en glutenfri diet gjør deg frisk så er det bare å fortsette med det. Om du synes det er urettferdig at du ikke da også skulle kunne få grunnstønad fra NAV så kan jeg trøste deg med at NAV/departementet går igjennom begrunnelsene og takstene for grunnstønad ved behov for glutenfri diet og mest sansynlig blir taksten kraftig redusert.

Trond S. Halstensen, 02. mai 2018 19.50

Kan det være hun ikke har cøliaki?

Hei. Jeg har ei jente som er under utredning for cøliaki. Første blodprøve var for snart 2 år siden, da var TTG prøvene på 16. Tok gastroskopi med svar fine tarmtotter men lett betennelses tilstand. Nye prøver er nå tatt å da var verdiene 23...

Hei. Jeg har ei jente som er under utredning for cøliaki. Første blodprøve var for snart 2 år siden, da var TTG prøvene på 16. Tok gastroskopi med svar fine tarmtotter men lett betennelses tilstand. Nye prøver er nå tatt å da var verdiene 23. Hun har «rett» vevstype. Siden det er så lite stigning på blodprøvene kan det da hende hun ikke har cøliaki? Etter min mening spiser hun nok glutenholdig mat (pizza,polarbrød,macaroni/pasta). Hun har mangel på folat og D-vitamin, så hun tar daglige tilskudd. Hennes bror har nylig fått påvist cøliaki.

Jente 11 år, 24. april 2018 17:41

Det ser ut til å være cøliaki, om enn under utvikling. Patologisk vurdering av tarmen kan være problematisk og en Marsh I (kun økning av de intraepiteliale T cellene (økning av hvite blodlegmer inne i overflatecellelaget i tynntarmen) er den første endringen som kommer, men er såpass uspesifikk at man ikke alene kan bruke det til å stille diagnosen cøliaki. Men, rett vevstype, økning av IgA mot tTG / TG2 (vevs-transglutaminase) og en endring av tynntarmen tilsvarende Marsh I eller mer (går til IIIc) burde være nok til å diagnostiser cøliaki, også for NAV. Men NAV forlanger ofte mer enn Marsh I (Marsh II eller mer) og /eller en dokumentert forbedring på glutenfri kost. D-vitamin mangel har nesten alle mens folinsyremangel er typisk ved redusert absorbsjonsevne og sees typisk ved ubehandlet cøliaki. Jeg antar derer må igjennom en ny tynntarmsbiopsi for å dokumentere en eventuel forverrelse av tynntarmen før overlegen vil konkludere med cøliaki og da burde NAV godta konklusjonen.

Trond S. Halstensen, 25. april 2018 19.53

Klikk på logoene for mer info