sunnmat.jpg

Fullkornsris, belgfrukter, grønnsaker og glutenfri havre er matvarer som gir langsom blodsukkerstigning. 
Foto: iStock

Dobbelt opp - cøliaki og diabetes

Tekst: Lise Friis Pedersen


Cøliaki er vanligere blant de som har diabetes type 1 enn i resten av befolkningen. Omtrent 10 % av de med diabetes type 1 har også cøliaki, og de aller fleste blir diagnostisert med diabetes type 1 før de får cøliakidiagnosen. En del av de med begge diagnosene ser ut til å ha milde eller ingen symptomer på cøliaki, selv om tarmslimhinnen blir ødelagt når de spiser gluten.
Man vet ikke helt hvorfor noen får både cøliaki og diabetes type 1, men det kan se ut som om noe av årsaken ligger i genene. Personer som har vevstyper kalt HLA, reagerer rett og slett oftere enn andre med å lage antistoffer mot egne celler.

Den utfordrende maten

Det å måtte leve med begge diagnosene kan være ganske utfordrende, og krever ofte dobbelt så mye tilrettelegging og planlegging. Mange av utfordringene knyttet til dobbelt-diagnosen cøliaki og diabetes type 1 er relatert til matinntaket. Kostholdet er en viktig del av behandlingen, som skjer hele døgnet og resten av livet, for personer med både cøliaki og diabetes type 1. Kunnskap om mat og kosthold er derfor veldig viktig for å mestre begge sykdommene og redusere risikoen for komplikasjoner.

Ved lavt blodsukker

Ved diabetes type 1 må man alltid være forberedt på å få lavt blodsukker, noe som krever et raskt inntak av karbohydratrik mat. Har man cøliaki i tillegg må man passe på at den karbohydratrike maten er glutenfri. Derfor er det lurt å være godt forberedt når man har dobbeltdiagnosen, slik at man alltid har karbohydratrik, glutenfri mat lett tilgjengelig.

Måltidsrytme ved diabetes type 1

For god blodsukkerkontroll er det viktig å spise regelmessig og ikke for sjelden. Måltidene må selvfølgelig tilpasses døgnrytmen og energibehovet, men maten bør fordeles på tre til fire hovedmåltider og en til tre mellommåltider.

Hvordan kan jeg spise både glutenfritt og diabetesvennlig?

Glutenfri bakst inneholder ofte mye stivelse, og har av den grunn høy glykemisk indeks (GI). Derfor krever det litt mer å holde et stabilt blodsukker på et glutenfritt kosthold. I tillegg inneholder glutenfri bakst mindre fullkorn, fiber, protein, vitaminer og mineraler sammenliknet med glutenholdig.  Å bake selv kan være en løsning for å øke næringsinnholdet.

For lite fiber

Tidligere var det godt nok at den glutenfrie maten var sikker, det vil si at man var helt trygg på at den var glutenfri, imidlertid så viser det seg at den glutenfrie maten i mange tilfeller er utilstrekkelig i forhold til fiber, fullkorn, vitaminer og mineraler og at den inneholder mer mettet fett enn tilsvarende glutenholdige matvarer. De ideelle glutenfrie spesialproduktene bør omtrent tilsvare de glutenholdige i forhold til mikronæringsstoffer, fiber, fullkorn, protein og fett (ref 1). 

Ved å erstatte noe av stivelsen som er i glutenfrie ferdigprodukter med de sunne og naturlig glutenfrie kornsortene, økes vitamin-, mineral-, fiber og proteininntaket en god del. Siden disse kornsortene har en lav GI får man også en lavere blodsukkerstigning (ref 2).

Diabetesvennlige baketips

Bruk mer glutenfrie og grove kornprodukter, som havre, bokhvete, teff, hirse, quinoa, amarant og sorghum, når du baker glutenfrie brød, rundstykker, knekkebrød og tilsvarende. De er rike på fiber, fullkorn, protein, vitaminer, mineraler og antioksidanter og har i tillegg lav GI.

Tilsett gjerne frø, kjerner og nøtter, malte, hakkede eller hele. Det øker protein- og fiberinnholdet og tilfører masse vitaminer og mineraler til baksten. Men husk på at disse produktene inneholder mye fett, selv om det er det sunne umettede fettet, så det gir mye energi. Tilsett gjerne også ekstra fiber i form av sukkerroefiber, pofiber eller fiberhusk. Det gir en lav blodsukkerstigning og stabilt blodsukker.

Belgfrukter, som bønner, linser og kikerter er også lurt å tilsette i glutenfritt. Det gir mye fiber, protein, vitaminer og mineraler. Det samme gjelder revet eller most frukt og grønnsaker som gir fiber og tilfører baksten fuktighet og god smak. Tilsettes meieriprodukter og egg vil det tilføre protein, vitaminer og mineraler til den glutenfrie baksten.
 


Hva er diabetes type 1?

Mye av maten vi spiser omdannes til glukose (blodsukker). Etter et måltid sirkulerer denne glukosen med blodstrømmen og tas opp i cellene. For at cellene skal kunne ta opp glukose må de ha hjelp av et hormon som heter insulin som produseres i bukspyttkjertelen. Når cellene har tatt opp glukosen blir kroppens blodsukkernivå normalt igjen.

Diabetes type 1, som også er en autoimmun sykdom, har oppstått fordi kroppens eget immunforsvar har gått til angrep på de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og ødelagt de slik at de ikke klarer å produsere insulin. Uten insulin blir ikke glukose tatt opp i cellene, men sirkulerer i blodstrømmen slik at cellene «sulter». De aller fleste som får diabetes type 1 er barn og ungdom, men man kan også få det i voksen alder.

altGlykemisk indeks

En matvares glykemisk indeks (GI) sier noe om hvordan den enkelte matvaren påvirker blodsukkeret og insulinnivået. Det er type og mengde karbohydrater i maten som sier noe om hvor høy GI maten har. Mat med høy GI (enkle og raske karbohydrater) påvirker blodsukkeret mer enn mat med lav GI (komplekse og langsomme karbohydrater). For eksempel så har sukker høyere GI enn stivelse, og stivelse har høyere GI enn fiber.

Mat med høy GI kan øke risikoen for å utvikle overvekt, insulinresistans og hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet anbefaler et større inntak av komplekse karbohydrater framfor enkle karbohydrater i kostholdet. Dette gjelder også de med cøliaki og diabetes type 1.


Referanser:

  1. Celiac Disease and the Gluten-Free Diet: Consequences and Recommendations for Improvement: https://www.karger.com/Article/Abstract/369504
  2. The effect of substituting alternative grains in the diet on the nutritional profile of the gluten-free diet: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19519750

Klikk på logoene for mer info