Spørsmålstegn.jpg

FAQ - NAV og grunnstønaden

Forsvinner grunnstønaden når man blir pensjonist? Og hvorfor har ikke alle fått vedtaksbrev fra NAV vedrørende endring av grunnstønaden? Her finner du svar på det meste du lurer på om NAV og grunnstønaden. 

1) Hva er satsene for grunnstønaden?

Grunnstønad utbetales i seks forskjellige satser. Grunnstønad knyttet til glutenfritt kosthold (for personer med cøliaki, hveteallergi og non-cøliaki glutenintoleranse) utbetales med sats 3, dvs. kr 1372, i måneden, for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper får sats 2, som tilsvarer kr 1047 i måneden.

 

2) Må vi dokumentere kostnadene til glutenfritt kosthold.

Nei, har man fått diagnosen cøliaki må ikke kostnadene dokumenteres.

 

3) Må barn ha egen konto?

Ja, barn må ha egen konto.

 

4) Hva skal grunnstønaden dekke?

Grunnstønaden skal dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold på grunn av glutenfri diett. Det er gjort beregninger for hvor mye dette utgjør per måned og beregnet sats etter det.

 

5) Blir det endringer i grunnstønadens størrelse når en blir pensjonist?

Nei, det blir ingen endring når en blir pensjonist.

 

7) Hvorfor blir sats 3 bare opp til 30 år?

Dette ble besluttet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019. Årsaken er todelt: det første er at barn har mange «pålagte sosiale aktiviteter» i løpet av oppveksten, for eksempel bursdager og fritidsaktiviteter. Her må foreldre ofte sende med barna noe til hver eneste aktivitet. Det er viktig å unngå utenforskap blant barn og unge fordi de må spise annerledes. Den andre årsaken er at ungdom og unge voksne, trenger inntil 40 prosent mer ernæring i årene de vokser mest, ifølge Norsk helseinformatikk.

 

8) Kan politikerne bare endre grunnstønaden sånn uten videre?

Det har vært en lang prosess knyttet til denne endringen. Arbeids- og sosialdepartementet ba Forbruksforskningsinstituttet SIFO om å kartlegge ekstrautgiftene ved et glutenfritt kosthold. SIFO leverte derfor i juni 2018 en rapport knyttet til dette, som konkluderte med at ekstrautgifter til et glutenfritt kosthold lå på kr 655,- per måned ut fra referansebudsjettet. I det første forslaget til statsbudsjettet var derfor grunnstønaden satt ned til sats 1 for cøliakere, og fjernet helt for glutensensitive. NCF kjempet en lang og hard politisk kamp for å få hevet beløpet fra sats 1 til sats 2 og 3, og for at glutensensitive fortsatt skulle ha rett til stønad. I forhandlingene om statsbudsjettet ble alle innspill fra NCF tatt til følge. Det tillegger for øvrig Stortinget å fastsette statens årlige inntekter og kostnader, og en slik justering av satsene ligger innenfor deres beslutningsmyndighet.

 

9) Når ble satsene vurdert sist?

Satsene knyttet til glutenfritt kosthold ble sist vurdert i 1999.

 

10) Blir satsene justert underveis?

Det foretas som regel endring av stønadssatsene i januar hvert år, og denne er indeksregulert.

 

11) Hva skal mottaker av grunnstønaden gjøre dersom de ikke har fått vedtaksbrev eller reduksjon av grunnstønaden nå i mars?

For at grunnstønaden kan reduseres, må NAV ha sendt ut brev med vedtak om endring. Årsaken til at enkelte mottagere ennå ikke har fått vedtaksbrev kan bl.a. være at enkelte saker har vært gjenstand for manuell behandling. Det er mulig at alle disse sakene ikke er ferdigbehandlet per dags dato. Denne feilen jobbes det med å rette. Stønadsmottagere som ikke har fått redusert sats fra 1.mars 2019, må ikke tilbakebetale for mye utbetalt stønad. Men stønadsmottagere som er klar over at de får for mye utbetalt, plikter å melde fra til NAV om at vedtaket ikke er endret eller at de ikke har fått vedtak. De kan ringe telefonnummer 55 55 33 33 eller ta kontakt på nav.no.

Klikk på logoene for mer info