Arkiv

Hei! Jeg slet mye med mageproblemer når jeg var 17/18 år. Tok en del prøver, samt koloskopi. De fant ingen feil på blodprøver eller koloskopien. Legen satt i gang en "hjemmetest" hvor jeg skulle unngå melk og gluten for å se om symptomene endret seg. Dette fjernet mine symptomer helt, og har levd uten melk og gluten i 10 år. Jeg er nå 30 år, og sliter veldig med hjernetåke. Legene har konkludert med at dette skyldes long covid, men det er jo ingen test som kan påvise dette. Jeg er usikker da jeg i denne perioden også introduserte gluten til mitt kosthold da en lege mente at mange som ikke kunne spise dette som unge kan spise det i voksen alder. Nå har jeg hatt hjernetåke i over 2 år. Jeg har forresten ingen problemer med fordøyelsen/magen ved inntak av gluten. Videre har jeg også fått et gjentagende utslett på baken som klør ekstremt mye, og matcher beskrivelsen av Dermatitis Herpetiformis. Har et aktivt utslett nå, men det har blitt klødd ihjel og er nå bare skorper. Så da må jeg kanskje vente på et nytt utslett før det kan testes... Mitt spørsmål er: Hvordan går jeg best frem for å finne ut om gluten kan være årsaken til hjernetåken? Gitt at koloskopien ikke viste cøliaki. Og hvordan kan en mulig Dermatitis Herpetiformis være relatert til dette? Ønsker konkret informasjon som jeg kan gi til fastlegen, da jeg finner alt dette veldig forvirrende. Opplever også at fastleger har lite kunnskap om dette da det er nokså diffust. Det hjelper også lite at jeg har fått stempelet "long covid" som oppleves like diffust, og litt som en årsak til å ikke vurdere noe annet. Mvh frustrert fyr som er lei av å leve i en tåke

Frustrert tåkefyr , 29. mars 2024 23:40

Antar hudutslettet på rompa kom etter at du introduserte gluten i kosten, så da mistenker vi DH. Da skal du gå til en hudlege, som kan ta en biopsi av frisk hud (og eventuelt av utslettet på rompeballene), men hud-biopsien fra frisk hud (ofte innsiden av armen) skal ikke legges på formalin (som er det vanlige som biopsien fra utslettet kan legges på), men på "Histocon" (eller saltvann, om det er kort transporttid) og sendes til et spesial-lab (større sykehuslab-patologisk avdeling) for å påvise "granulære IgA nedslag i hudens papiller" som er diagnostisk for DH. Ofte vet ikke fastlegen så mye om dette, så derfor bør man til hudlege for å få tatt prøvene/vist fram utslettet. Du behøver ikke ha aktive utslett for å ta biopsiene. Cøliaki behøver ikke gi mage-plager, så det betyr ikke så mye. Fastlegen kan ta blodprøve for å se om du har økte mengder av de cøliaki-assosierte IgA-autoantistoffene mot transglutaminase-2 (TG2-IgA) og IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) siden 2/3 av de med DH også har cøliaki. Dersom du hadde cøliaki, og var blitt frisk på glutenfri kost, så blir man syk igjen dersom man begynner å spiser glutenholdige produkter. Den glutenfrie dietten er livslang for en med cøliaki (eller DH). Siden de fleste med DH har cøliaki-forandringer i tynntarmen så bør du belage deg på å gjennomgå en gastroskopi med tynntarmsbiopsi, men det er strengt tatt ikke nødvendig om hudlegen stiller DH-diagnosen. Begge sykdommene behandles med livslang glutenfri kost (GFD). Men, ikke reduser på glutenspisingen før du har tatt alle prøvene dine. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Fortsett å spise den mengden glutenholdige produkter du har spist til nå og, når du vet du skal til legen for å ta blodprøve eller skal til hudlege, eller til poliklinikk på sykehsuet gastro-avdeling for tynntarmsbiopsi, så øker du mengden brød/pasta/pizza etc. i god tid (6 uker før, om du kan) så cøliaki/DH-sykdomsaktiviteten blir såpass høy at tilstanden lar seg lett diagnostisere. Hjernetåken din kan godt være cøliaki-assosiert, og da blir den borte på glutenfri kost. Men smør deg med tålmodighet, det tar lang tid (3-5 år) å bli helt frisk fra din DH på GFD, men anfallene kan behandles med egnet medisin (Dapson).

Trond S. Halstensen, 03. april 2024 18.51

Bør personer med cøliaki ta en årlig blodprøve. Eventuelt hvorfor?

Inger, 24. mars 2024 15:43

En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra sin cøliakisykdom og trenger ikke spesiell oppfølgning (så lenge den glutenfrie kosten går greit). Men for å forsikre seg om at alt går greit og at ingen andre autoimmune sykdommer dukker opp, er det lurt å ha et fast mønster med legekontroll. Oppsøker du lege for kontroll annen hvert år, er mer enn nok hvis alt ellers er uproblematisk.

Trond S. Halstensen, 27. mars 2024 17.59

Hei... Jeg har nettopp fått påvist dermatitis herpetiformis, og skal begynne med Dapson. Men jeg lurte på, bør jeg ta blodprøver før oppstart, og må jeg ta blodprøver underveis når jeg bruker de? Synes jeg leste det en plass, men er usikker.

Heidi87, 7. mars 2024 21:35

Dersom det er påvist DH skal du begynne med glutenfri kost, mens Dapson hjelper deg under anfallene vil den glutenfrie kosten gjøre deg frisk (men det tar noen år før anfallene blir borte). Du vet sansynligvis at du ikke skal spise saltvannsfisk eller melkeprodukter (eller jod-holdig salt) før du er blitt frisk på glutenfri kost. Dapso har endel potensielle bivirkninger som legen din skal følge med på at du ikke får, med blodprøver.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.11

Hei, Jeg er 32 år og har hatt cøliaki nå i to år. På informasjonskurs i regi av Lovisenberg sykehus ble jeg informert om at det anbefales å utføre ny gastroskopi etter 1 1/2 år. Hva tenker du om dette? Er vanskelig å måtte kreve ny gastroskopi fra fastlegen, da dette ikke er en veldig behagelig undersøkelse. Men tenker det er nødvendig dersom det anbefales.

Kristine, 26. februar 2024 22:44

Ja, det er fra gammelt av anbefalt, men det er et ressursspørsmål. Dersom man har en klassisk cøliaki med klart forhøyete cøliaki-blodprøver (TG2-IgA / DGP-IgG), og klare cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsien, og plagene man hadde forsvinner på GFD sammen med at TG2-IgA nivået i blodet synker jevn og trutt, så er det ikke noen faglig grunn til fornyet tynntarmsbiopsi, dersom man vet med seg selv at man er glutenfri. Da vil man tilfriskne sakte men sikkert og det tar tid for en voksen-diagnostisert cøliaker å bli helt frisk (for noen minimum 3 år eller lengre). Hensikten med en slik 2 års-biopsi er å kontrollere at dietten fungerer og at tarmen normaliseres, men med de nye diagnostiske metodene vi har i dag, så kan man benytte fallende TG2-IgA titer i blodprøver som et surrogat på at det går den rette veien (men det tar lengre tid enn man før var klar over). Mange steder har man ikke kapasitet til å kontrollbiopsere alle cøliakere ~2 år etter diagnosen, så da må man bruke andre metoder til å etterprøve pasientens GFD-etterlevelse og sykdommens tilbakegang.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 19.15

Det har gått over 5 år siden jeg ble diagnosert med cøliaki. Jeg hadde aldri noen symptomer på cøliaki, men ble diagnosert etter en blodprøve. Jeg tok aldri gastroskopi da jeg ble diagnosert. Tidligere har jeg også spist gluten ved et uhell og har ikke hatt noen symptomer. Er dette noe jeg burde ta opp med legen, eller er det vanlig å ikke ha noen symptomer?

Anonym jente…, 21. februar 2024 18:49

Det er mange som ikke reagerer akutt på gluten selv om de har cøliaki, men cøliakien vil reaktiveres om man fortsetter på glutenholdig kost og symptomene kan komme veldig snikende. Hos voksne (>18 år) fordrer cøliakidiagnosen at man får bekreftet diagnosen på tynntarmsbiopsi, hos barn holder det med veldig høye autoantistoffverdier (IgA-TG2 >10x øvre normale område) som enten bekreftes med annen blodprøve (enten anti-endomycium test, eller DGP-IgG) eller ved samme forhøyede utslag på IgA-TG2 ved to uavhengige tidspunkter. Spørsmålet er derfor hvordan ble din cøliaki diagnostisert, og om det var med svært høye TG2-IgA-autoantistoffverdier? Jeg synes godt du kan ta dette opp med legen din og få vite hvordan du ble diagnostisert. Får du grunnstønad fra NAV har du en godkjent diagnose som er stilt på riktig måte og har cøliaki uavhengig av hvordan du reagerer akutt på gluten.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 20.05

Finnes det personer med cøliaki som er hypersensitive for minimale mengder gluten? Vi lærte av ernæringsfysiolog at det må en "synlig" mengde gluten til for å reagere, altså en liten smule eller en bit av noe. Vårt barn har etter diagnostisering for 10 måneder siden blitt "glutensyk" gjentatte ganger uten at vi klarer å finne ut hvor glutenet kan ha kommet fra. Er det mulig at noen med cøliaki får klare symptomer av f.eks "usynlig" melstøv som havner oppi et glass man så drikker av, eller på en frukt man spiser? Eller at man får gluten på hendene etter å ha tørket seg på et håndkle dersom noen har tørket hendene med små mengder glutenholdig deig på hendene? Eller finnes det andre tilstander som er assosiert med cøliaki, som kommer og går, og gir lignende symptomer? Andre matallergier eller andre allergier som opptrer samtidig med cøliaki? Vi anser barnet som friskt og sprekt mellom disse episodene.

Hypersensitiv?, 31. januar 2024 16:50

Det er ikke dokumentert at noen cøliakere faktisk reagerer på slike små mengder gluten, ei heller ved hudoverføringer. De med cøliaki reagerer nemlig på forandrede (deamiderte) glutenpeptider, og disse forandringene skjer i tarmslimhinnen. Derfor må gluten spises før det gir en immunreaksjon. Cøliaki (ødelagt tarmslimhinne) er en langsom prosess som krever mye større glutenmengder enn ved allergier. En klassisk IgE-mediert hveteproteinallergi kan derimot gi akutte reaksjoner, og man kan reagere på svært små mengder. Spørsmålet er derfor om reaksjonen er en cøliakireaksjon eller noe annet. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 19.01

Hei, eg er midt i livet og fekk diagnosen cøliaki for 9 år sidan. Eg har ikkje teke nokon blodprøvar for å sjekka nivå av antistoff eller anna etter det. Eg var lav på B12, og tek tablettar for det. Eg tek og multivitamintablettar kvar dag. Eg tåler ikkje kumelk heller, så eg lever gluten- og melkefritt. Eg har atopisk eksem. Mitt spørsmål er om eg bør ta ein grundigare sjekk med blodprøvar osv. av og til, for å vita at nivåene er der de skal vera. Eventuelt la vera, og tenke at alt er vel når eg føler meg vel så bra? Kva bør eg gjera? Ta ein grundig statussjekk hos fastlege? Hos cøliakispesialist? Kva prøvar bør ein eventuelt ta, og kva nivå bør resultata liggja på? Eit tips til andre er at etter eg starta å ta multivitamin og kalsium/magnesiumtablettar fast vart huda mi mykje bedre. Inge sprukne fingrar lengre. 

KLV, 29. januar 2024 19:09

Etter 9 år glutenfri vil vi fleste anta at du har en normalisert tarm som fungerer like fint som hos alle andre, men det forusetter det at man spiser variert (norsk) kost. En legesjekk nå vil være for å kvalitetsikre at du får i deg nok av det du trenger. Man pleier å sjekke noen parametre som vi har utfordringer med her til lands, for eksempel vitamin D. Legen din vet nok hvilke næringsstoffer og vitaminer man bør undersøke, men utgangspunktet nå er at du er frisk fra din cøliaki-sykdom så lenge du er glutenfri.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.52

Jeg har spist glutenfritt i over 30 år. Er tilnærmet selvdiagnostisert med DH etter samtale med klinisk ernæringsfysiolog i forbindelse med innleggelse på hudavdelingen ved Rikshospitalet på 1980-tallet. Etter årevis med grusomt, kløende utslett (væskefylte blemmer) på store deler av kroppen, ble jeg raskt og nesten mirakuløst bedre, samt etterhvert helt symptomfri på glutenfri diett. Min nye fastlege mener diagnosen DH er feil, og en gentest for HLA DQ2 og HLA DQ8 utelukker DH. Kan dette stemme?

Inger, 29. januar 2024 11:58

Dersom du er HLA-testet og du ikke har HLA DQ2.5, eller HLA-DQ8 (og heller ikke de litt mindre HLA-assosierte variantene HLA-DQ B02* (Bare HLA-DQ beta kjeden som er i 02-familien; og ei heller noen av variantene som har den "riktige" alfa-kjeden (HLA-DQA 0501, men en annen beta.kjede) så er det mye mindre sannsynlig at du har en tradisjonell DH. Du mangler også en diagnose satt på objeltive kriterier. Dersom du var på hudavdelingen på 80-tallet så burde de ha tatt hudbiopsier fra deg (slik at det kan gjøres immunhistokjemi på for å påvise granulære IgA nedslag i hudens "papiler") og da er diagnosen eventuelt dokumentert i journalen din ved Rikshospitalet. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.38

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har hatt streng glutenfri diett siden. Ved de siste to kontroller hos fastlegen har P-Transglutaminase (tTG) IgA vært negativ mens Deamidert gliadinpeptid IgG har vært positiv (rundt 40). Andre blodprøver har vært innenfor normalområdet (blodprosent ++). Hvordan skal jeg forholde meg til at IgG er positiv, og hva betyr det at de to prøvene ikke samsvarer?

Ann-Kristin, 28. januar 2024 18:50

Kroppen har bedre immunologisk hukommelse på IgG produksjon enn på IgA produksjon. IgG mot deamiderte gliadinpeptider (DGP-IgG) er en mer uspesifikk prøve, den er oftere positiv hos ikke-cøliakere, og ofte er verdiene positive over lang tid. Så lenge du vet at du spiser glutenfritt og TG2-IgA ikke er forhøyet, behøver du ikke bry deg om DGP-IgG.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.22

Hei. Sønnen min på 6 år har cøliaki. Vi skal til fastlegen og vil be lege om blod/avføring prøve? Hva er viktig å sjekke ofte hos de som har cøliaki? Takk.

Aleksandra, 16. januar 2024 20:50

Hvorfor avføringsprøve?

Ta på EMLA-krem der han skal ta blodprøve (bedøvelseskrem) minimum 1-2 timer før blodprøvetaking. Han skal veies og høyde-måles så man ser han følger sin vekst persentil. Legen vil undersøke om dietten følges slik at autoantistoffene TG2-IgA er blitt normalisert. At det ikke foreligger tegn på tarm-funksjonsproblemer, slik som jern-mangel, vitamin mangel ++). Utover dette så er det også viktig at legen snakker med ham om hvordan han har det som cøliaker (bursdager, hvordan det fungerer på skolen/barnehagen, etc).

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 19.28

Hi, my son (11) has cøliaki (diagnosed at the age of 3). He has very strong reactions to any gluten, which he accidentally ate a few times since diagnosis - he throws up not long after eating (he did that often before diagnosis). I have found information that it is ok for people with cøliaki to eat products marked as "may contain traces of gluten" as usually they do not get a reaction. My question is - does it mean that if a person with cøliaki does not get a "visible" reaction, it is all ok from a medical point of view (the intestine does not get damaged)? The other question is about check ups with GP (fastlege) - when our son was diagnosed, we were told he should come in from time to time for a blood test to check that he "is gluten-free", however, when I recently followed this up with our new doctor, she said such things are not done and there is nothing they can check. What is the correct procedure?

Karolina, 12. januar 2024 12:11

Trond S. Halstensen

Hei, har en gutt på 6 år som har hatt positive utslag på blodprøver, men normale funn ved tarmbiopsi. Trenger vi å følge opp noe mer, eller kan vi gå ut fra at han ikkje har cøliaki? Legen meinte det kunne være midlertidig forhøya verdiar pga infeksjon? På første prøve i juni hadde han (tTG) IgA 50,9, jernlager 26. På andre prøve i juni hadde han (tTG)IgA 51,3 og IgG 18,7. I august tok han nye prøver som var tilnærma normale: Endomycium negativ IgG 8 (tTg) IgA 11. I oktober hadde han blodprøver som viste litt lave verdiar på jern og folat: P-ferritin 24 P-folat 12. I november tok han gastroskopi, som viste normale funn. Han har spist glutenholdig mat som vanlig heile tida. Kan det være fordel å redusere gluten i maten for å redusere risiko for å utvikle cøliaki?

Inga, 12. desember 2023 17:46

Noen barn har fluktuerende TG2-antistoffnivåer, og autoantistoffene forsvinner hos de som blir tolerante. Vi vet lite om toleranseutviklingen er avhengig av glutendosen, men uten gluten ikke noe cøliaki. Cøliaki kan kun diagnostiseres på aktiv cøliaki så det var bra han spiste normal mengde med glutenholdig mat frem til det ble tatt biopsi. Dersom fallet i autoantistoffer har kommet mens han har spist normal mengde gluten, så må man anta at han har blitt tolerant, og bør kunne fortsette å spise den mengden gluten han har spist til nå (siden han utviklet toleranse mens han spiste det). Det er en dose-respons sammenheng, både hos de som får TG2-autoantistoffer (uten tarmforandringer) og for de som utvikler cølaiki i barneårene, men samtidig må man ta hensyn til at mengden gluten påvirker hvor diagnostiserbar cøliakien er, desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er den å diagnostisere. Vi vet ikke om mengden gluten påvirker den underliggende autoimune prosessen, eller bare påvirker aktivitetsgraden og derigjennom diagnostiserbarheten.

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 19.07

Hei. Min datter har hatt cøliaki i flere år. Jeg lurer på hvor ofte man bør ta en blodprøve for å se om den glutenfrie ernæringen er bra / om kroppen får alle nødvendige næringsstoffer?

Sandra , 08. desember 2023 17:50

Det er mer kompleks enn hva som er medisinsk nødvendig --> optimalt. Etter de 2 første årene, dersom alt går som det skal på GFD, så behøver man ikke kontrollere oftere enn hvert 2 år. Selve cøliakisykdommen klinger av, så lenge man holder seg til GFD, men for å holde GFD-motivasjonen opp kan det være nødvendig at man går til kontroll hos legen. Det meste av det vi spiser er glutenfrii fra naturens side så den glutenfrie kosten er ikke noe mindre sund enn den vanlige fglutenholdige kosten, så lenge man spiser variert.

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 18.23

Hei. To barn på 6 og 8 år med cøliaki siden 4 års alder. Har noen spørsmål angående oppføging: 1. Skal disse følges opp årlig enten av sykehus eller fastlege? 2. Anbefaler du multivitamin "just in case" pga. cølikai? De er som andre barn, spiser ikke alltid nok frukt og grønt 3. Hvilke blodprøver bør de ta årlig? Takk for svar og for denne tjenesten.

Anette, 6. desember 2023 14:43

Glutenfrie cøliakibarn er helsemessig like friske som andre barn, men de passes litt på av barnelegene/fastlegen så de ikke skal tvile på om de virkelig har cøliaki når de kommer inn i puberteten. Om man trenger kontroll hvert år (etter den første fasen) når man er blitt frisk fra sin cøliakisykdom, er et spørsmål om helsetjenestekapasitet. Hver annet år pleier å holde og det man da passer på er vekt/lengdevekst/andre sykdommer. Dersom det tas blodprøver anbefaler jeg bruk av bedøvelse-EMLA-krem over den blodåren de pleier å ta blodprøver fra. Alle i Norge bør ta tilskudd av Vitamin D, så i praksis betyr det å ta en multivitamin tablett om dagen som inneholde D-vit i tillegg til jod (som vi nå også ser et problem med). I gamle dager, da jeg vokste opp så var det helt vanlig kotyme å måtte ta tran og Sanasol, hver morgen. Ingen grunn til at våre barn skal "slippe unna" (:-)), selvom de nå har vitaminbjørner som man nesten må gjemme for at de ikke skal spises opp.

Trond S. Halstensen, 06. desember 2023 18.51

Hatt cøliaki i 8 mnd og sliter fremdeles med tåkehode og svimmelhet. B-12, folsyre og jern er innenfor normalverdi. Er det normalt å ha slike plager så lenge? Er det noe jeg overser?

Trine, 14. november 2023 19:45

Vanskelig å si, men det tar tid å bli frisk fra en voksen-diagnostisert cøliaki. Bare hold deg glutenfri, så vil dette gå bra, men smør deg med tålmodighet. Det kan lett ta noen år (ca 2-5 år) på glutenfri kost før du føler deg frisk igjen. Desto eldre og sykere du var på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å roe ned immunsystemet og derigjennom bli frisk. 

Trond S. Halstensen, 15. november 2023 18.33

Hei, jeg er midt i livet, har mest sannsynlig hatt cøliaki hele livet, men fikk stadfestet diagnosen for 14 år siden. Jeg har ingen andre kjente sykdommer. Dietten følges strengt. Hvis jeg er uheldig og får i meg ørlite gluten, får jeg smerter og urolig mage, men det værste er en intens halvsidig hodepine og nakkesmerter (høyre side). Dette går alltid over, men kan vare i 3-4 dager og hemme meg i mitt arbeid (hjernetåke, konsentrasjonsproblemer). Er det noe sted fastlege kan henvise meg for utredning og hjelp?

Anonym, 01. november 2023 10:35

Du blir iallfall "straffet" ved utilsiktet glutenuhell så du tar neppe noen sjanser. Det høres ut som et kraftig migreneanfall, så en henvisning til en nevrolog burde kunne hjelpe deg. Men utover det er det ingen lege som er spesialist på glutenindusert migrene.

Trond S. Halstensen, 01. november 2023 19.21

Hei. Jeg har hatt cøliaki i snart 3 år. Har slitt en del med å holde meg til glutenfritt kosthold, og har sikkert fått i meg gluten typ 6-10 x i løpet av hvert år. Om 2 uker har jeg bedt om å ta en test hos legen for å teste antistoffer i blodet. Er det da vits når jeg fikk i meg 3 pizzastykker med gluten i går? Dette er ikke uhell, jeg bare «gir opp» av og til. Det kan enten være fordi jeg bare gir opp, men de fleste gangene har det vært fordi jeg har overspist, og dermed spist gluten i frykt for å gå opp i vekt, og håper glutenet gjør at jeg ikke legger på meg. Jeg vet at dette utgjør mye skade, og synes det er fælt. Hva kan jeg gjøre for å slutte med uvanen, og kan jeg få bedre oppfølging av cøliakien? Jeg skal bare teste fordi jeg har bedt om det selv. Blir veldig utmattet, får forstoppelse og hjernetåke i typ en uke etterpå, så det er jo ikke noe som lønner seg..

Siren, 30. oktober 2023 15:46

Selv om ubehandlet cøliaki klassisk ga avmagring (i de mest alvorlige tilfellene) er det ikke det du oppnår ved å spise gluten innimellom, tvertimot, du opprettholder betennelsen som kan gi deg uro i magen og økt spiselyst. Det å "gi opp" er vel også noe som skjer når du er "down and out" og overspising er muligens noe du har benyttet i slike perioder. Det å kompensere for overspisingen med å spise gluten (når du vet hvor dårlig du blir) virker nesten som en form form selvstraff. Problemkomplekset med slike sirkler er veldig vanskelig å løse, men det hjelper ikke å spise gluten hverken på opptaket av maten du har spist, eller på følelsene dine, du får om muligens bare mer dårlig samvittighet i etterkant, så hold deg unna glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 01. november 2023 18.09

Tilføyelse til innsendt spørsmål «treg tilheling» Jeg vil bare nevne at jeg også har lagt på meg 15 kg siste 5,5 år. Jeg var sykt tynn og syk ved diagnose. Så det tyder vel på at tarmen fungerer mye bedre no? Er no i øvre del av normalvekt :)

Treg tilheling, 25. oktober 2023 10:31

Ja, det høres fint ut :-)

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 20.02

Hei. Jeg ble diagnostisert når jeg var 47 år. Jeg var da svært syk. Har etter dette, altså 5,5 år spist strikt glutenfritt. Det tok 9 mnd før jeg kom under 250 i antistoff. Nedgangen har vært langsom og humpete. Ned, så litt opp, så ned igjen. Har målt relativt ofte. Februar i -22 var eg ned til 85, så september -22 ned til 43,9. Ett år etter, altså okt -23 var eg ned til 33,5. Er det normalt at det går så sakte? Føler meg veldig mye bedre no. Energien er stort sett tilbake. Har heller ingen vitaminmangler. Jeg spiser glutenfri havregrøt hver dag og ca 2-3 skiver Fria havrebrød(med hvetestivelse) i uka. Ellers bare ren hjemmelaget mat. Går dette rette veien? Eller bør jeg endre kosten og slutte med havregrøt og brød med hvetestivelse?

Treg tilheling, 25. oktober 2023 10:17

Desto eldre og sykere du er, desto lengre tid tar det å bli frisk på GFD. Ikke unormalt at det tar 5-7 år før man er tilfrisknet. Slik jeg leser nedgangen din så går dette den riktige veien, og du tilfriskner sent fordi du var veldig syk.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.55

Ang. cøliaki oppfølging. Er det uvanlig å ha S-Anti-tTG IgA er lik [1 og S-Anti-Deam glia IgG er lik [1 i cøliaki oppfølging? Jeg har hatt cøliaki ca. 35 år og har alltid vært nøye med dietten. Hos oss er glutenfri kost rutine og normalen og jeg spiser sjelden ute.

Anni, 27. september 2023 09:03

Det ble muligens noe tull med tastene men jeg vet ikke helt hva  "S-anti-tTG er lik [1", mulig det skal betyr 81 U/ml, som er høyt, og det er ikke normalt etter 35 år på GFD. Da bør man komme til kontroll.

Trond S. Halstensen, 27. september 2023 19.17