Arkiv

Hei, sendte inn spørsmål 29/3 ang. min sønn på 10 år, takk for svaret. Jeg lurte på om vi skulle gå videre med undersøkelser selv om ham testet negativt, fordi jeg selv var negativ på alle blodprøver, men positiv biopsi. Du lurte på jernmangel. Han hadde 12,1 B-hemoglobin og s-ferritin 29. Jeg hadde ikke jernmangel, men lå i nedre sjiktet og det bedret seg når jeg startet på glutenfri diett og har vært stabilt siden. Da skal jeg prøve å få en henvisning til sykehuset. Hilsen Christine

Christine, 19. april 2023 18:25

Han har muligens lett jernmangel (s-ferritin <30), uten påvisbar blodmangel (anemi). Dersom han blir akseptert for tynntarmsbiopsi er det viktig at han spiser så mye glutenholdig mat som han klarer frem til biopsien er tatt, for å øke sannsynligheten for at en eventuell cøliaki blir diagnostiserbar. Uten gluten, ingen cøliakiaktivitet og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Desto mer gluten man spiser desto høyere er sannsynligheten for at aktiviteten blir såpass høy at cøliakien er diagnostiserbar på tynntarmsbiopsiene.

Trond S. Halstensen, 19. april 2023 20.09

Hei. Jeg har både HLA DQ2 og DQ8 positive men igA [1 og IgG er 3. På kommentar står at det er litte sansynligvis på aktiv cøliaki. Må jeg gå videre til en spesialist eller det er nok med den resultatet.

Aleksandra, 18. april 2023 20:48

Dersom du spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag) og har gjordt det lenge nok (minimum 6 uker), så burde autoantistoffverdiene (tTG-IgA ) og IgG-antistoffverdiene mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) har vært forhøyet (noe de ikke er). Det å ha disse vevstypegenene er svært vanlig da ca 25-30% av oss har det og mer enn 90% av de med disse genene får ikke eller har ikke cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 19. april 2023 19.54

Hei! Min datter på 6 år har gått på glutenfritt i ca. 2 år pga. plager med mage/tarm og utslag på allergiprøver på hvete/rug/bygg osv. Nå har vi innført gluten igjen, og hun har ingen plager med magen lenger. Etter gradvis innføring i ca. 4-6 uker får hun nå utslett i rumpeområdet. Det er enkeltprikker som klør intenst. Kortison hjelper ikke. Aurax hjelper litt. Prikkene har nå vart i ca. 2 uker, og det kommer stadig flere med 2-3 cm mellomrom. Rødt område rundt, det går etterhvert hull på prikkene. Ser ut som at det er litt hvitt i midten. Vi lurer nå på om det kan være dermatitis herpetiformis? Og hvordan går vi frem for å finne ut av dette? Kan vi be fastlegen om å få prøve Dapson? Vi har tatt blodprøve på cøliki nå når hun hadde utslettet, men jeg er redd den ikke vil slå ut, siden hun har spist gluten så kort tid? Hun har genet for cøliaki. Prikkene sprer seg. Kan vi bare begynne på glutenfritt igjen for å se om dem forsvinner? Det haster litt med å finne ut av dette og hun kan jo ikke gå med disse prikkene i ukesvis for å eventuelt ta en vevsprøve? Det påvirker søvnen og dagen svært negativt. Er det noe annet vi kan smøre på en Eurax? Eller er det noe annet det kan være? Vi synes det var spesielt at det kom få uker etter innføring av mye gluten.

LIS, 18. april 2023 20:21

DH har rumpeballene som et av sine typiske områder, men kløen pleier å være så intens at det nesten aldri sees hele småblemmer, de klores opp så fort de dukker opp (om man kommer til). Hun har spist glutenfritt pga. en klassisk IgE-mediert hvete/rug/bygg allergi(?), som hun nå har vokst av seg(?). En hudlege vil kunne vurdere om utslette ser ut som DH og eventuelt tatt vevsprøve fra utslettet og fra normal hud (liten "stansebiopsi" i lokalbedøvelse). Den siste skal da til direkte immunhistokjemisk på visning av IgA i hudens "papillespisser". Men DH pleier å utvikle seg langsomt på glutenholdig diett (og det tar lang tid å bli frisk på glutenfri diett). Så jeg synes det er kort tid med 4-6 ukers glutenspising for å utvikle en DH, så mye mulig dette er noe annet. Man vil nok ikke starte med Dapson behandling uten dokumentert diagnose, særlig ikke hos et barn. Kraftige steroidkremer (grad III eller mer) kan avhjelpe kløen (men gjør ingenting med selve utslettet). 

Trond S. Halstensen, 19. april 2023 19.24

Hei! Jeg har de siste to månedene hatt et sterkt kløende utslett på hender, rygg og lår. Det er blemmeaktig og oppstår i klynger. Jeg var hos hudlege og han mente dette var dermatitis herpetiformis, men han mente at han ikke kunne ta biopsi fordi det ikke var noen blærer å ta biopsi av. Jeg fikk imidlertid ovixan som jeg skulle smøre på utslettene. Denne har funket bra. Kan man ta biopsi selv om utslettene er nesten borte? Og hvor skal man ta biopsi? Kan man ta det hvor som helst i huden eller må det være i nærheten av utslettet?

Sølvi, 14. april 2023 13:39

Ja, man tar vanligvis biopsi fra affisert område til vanlig patologisk vurdering, OG en biopsi fra uaffisert område (oftest innsiden av armen) som sendes til direkte immunfluoresence studie for å påvise granulært IgA nedslag i hudens "papillespisser". Hvor den siste biopsien sendes er avhengig av hvor du bor i landet. Men, du har også mest sannsynlig cøliaki. Dersom du har spist strikt glutenfritt og vet du har cøliaki, og likevel fått utslettet, må man spørre seg om du har fått i deg gluten likevel og/eller så er det muligens ikke DH. Det finnes mer egnende behandlingsstrategier mot DH enn lokal steroidkrem (som kun tar kløen), så jeg er litt forundret over hudlegens vurdering. Oftest brukes "Dapson" tabletter mot DH-anfallene og i tillegg så skal du på glutenfri kost, resten av livet. Da vil DH-anfallene gradvis bli borte, men det tar noen år. Du må også huske på at DH-pasienter ikke tåler jod, slik som i jodert salt og saltvannsfisk/skalldyr/tang etc. (da får man utbrudd). Når tilstanden er helbredet på glutenfri kost, så tåler man jod-holdig mat igjen. Man kan fortsatt ta biopsi for påvisning av granulært IgA nedslag i huden, som er standard dokumentasjon for DH, som derved også utløser grunnstønad fra NAV for glutenfri kost. Så jeg er litt forundret over medikamentvalget dersom hudlegen var "sikker" på at det var DH. Se engelsk gjennomgang av DH: https://www.uptodate.com/contents/dermatitis-herpetiformis

Trond S. Halstensen, 19. april 2023 18.46

Hei. Jeg er en trebarnsmor i førtiårene som nylig, og overraskende, har fått påvist cøliaki. Jeg har ikke opplevd mageplager, men oppsøkte legen pga. manglende energi, dårlig hukommelse og nedstemthet. Jeg har også hatt flere brudd i tærne de siste årene, etter kun å ha lett sparket inni ting. Blodprøvene var stort sett fine, men lav på jern og folat. Er google-søk viste at dette kunne komme pga. malabsorpsjon i tarmen, og siden min datter fikk cøliakidiagnosen for noen år siden, så tok jeg en selvtest som var positiv. Siden har jeg tatt flere blodprøver og biopsi, og diagnosen er klar - etter flere tilfeldigheter vil jeg si. Min datter har vært plaget med magen siden hun var liten, og vi var flere runder hos legen før det (endelig) slo ut på prøver i 11-årsalder. Nå lurer jeg på mine andre barn. De plages ikke spesielt med magen, men har andre utfordringer - som slitenhet og emosjonell ustabilitet. Dette kan jo forklares av andre ting også, men jeg vil så gjerne unngå at de går lenge uten å få en evt. cøliaki påvist. Tenk hvis de kan få det bedre på GFD? Vi har tatt blodprøver og venter på svar. Selvtesten var negativ, så jeg forventer ikke positive blodprøver heller. Har forstått at andre med negative blodprøver kan ha funn på biopsi. Dersom negative blodprøver - bør jeg argumentere for å få tatt gastroskopi på dem på dette grunnlaget? Ønsker meg råd fra en ekspert. Mvh bekymret mamma.

Bekymret mamma, 10. april 2023 22:54

Som du muligens har sett fra andre svar her på nettpraten, så kan man kun diagnostisere en cøliaki som er aktiv, og det forutsetter at det spises nok gluten og, om man har redusert på glutenspisingen, at man har spist glutenholdig mat lenge nok. Minimum 2 brødskiver om dagen, i minimum 6 uker, helst mer og helst lengere. Reduseres glutenmengden (og det gjøres ofte i husholdinger med andre cøliakere) så kan mengden gluten som konsumeres være såpass lav at cøliakien ikke er entydig diagnostiserbar, heller ikke på tynntarmsbiopsien. Dersom dere skal til fornyet undersøkelse så spis så mye gluten hen orker eventuelt kjøp "glutenmel" på nettet eller i en helsekostbutikk. Det er nesten rent gluten og kan tilsettes annen mat slik at man kommer opp i 5-15 gram gluten pr dag , som er det den europeiske barnelegers forening anbefaler når det gjelder mengden gluten man bør spise forut for diagnostiseringen. Det er greit å få det utredet, og da på en måte som kvalitetssikrer svaret.  

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.44

Hei. I 2019 hadde mitt barn utslag på at han hadde en vevstype som gjorde det mulig at cøliaki kunne foreligge eller komme ved senere anledning. Fastlegen varslet ikke om dette. Nå har han det siste året hatt en slags type løs mage, men samtidig må han presse mye for å få det ut. Han har laktoseintoleranse, men er påpasselig med hva han spiser ifht det. Han er irritabel. Skjønner ikke hva de blodprøvene betyr. Hvilke råd vil dere gi oss?

Siv, 03. april 2023 19:23

Det å ha vevstypen som "alle" med cøliaki har sier ikke så mye da ca. 25% av oss har det. Har man ikke noen av de cøliaki-assosierte vevstypene (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8), så har man neppe cøliaki som årsak til plagene. Har han fått nye plager, så burde han gå til legen som kan teste om han har utviklet cøliaki ved å måle nivået av det svært cøliaki-spesifikke IgA autoantistoff mot Transglutaminase-2 (TG2; også kalt vevs-transglutaminase (tTG)), oftest betegnet som tTG-IgA. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2-brødskiver om dagen) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) for å holde cøliakien aktiv eller å reaktivere en cøliaki som er selvbehandlet med glutenfri/fattig kost. 

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.21

Hei! Min gutt på 2 år fikk positiv hjemmetest. Testlinjen var svak, men tydelig. Er det da sannsynlig at han har cøliaki? Han skal testes med blodprøve hos lege, men fikk omgangssyke dagen etter hjemmetesten og spiste omtrent ingenting på 5 dager. Tenker da det er lurt å vente med blodprøve hos lege til nivået av antistoffer eventuelt vil gå opp igjen? Eller har det ikke noe å si? Hvor lang tid tar det uten gluten før nivået av antistoffer synker, og hvor fort vil det stige igjen ? Lurer på hvor lenge vi eventuelt bør vente før prøven tas.

Stine, 02. april 2023 12:30

Du har rett i at en svak positiv blodtest kan bli negativ etter en liten periode på lite (glutenholdig) mat hos en 2 åring. Skal du da øke sannsynligheten for at hans cøliaki blir diagnostiserbar, må du øke mengden gluten i kosten hans. Det kan i utgangspunktet være utfordrende å diagnostisere 2-åringer da mange av barn < 2 år med aktiv cøliaki har negative blodprøver (de er litt for små til at nok antistoffene kommer over fra tarmen, hvor de produseres, og ut i blodet hvor de måles (tTG-IgA alias TG2-IgA)). Desto mer gluten han spiser desto høyere sannsynlighet er det for at hans potensielle cøliaki blir diagnostisert. Den europeiske barnelegeforeningen anbefaler fra 5-15 gr gluten pr dag, som tilsvarer 2-6 brødskiver pr dag (selvsagt avhengig av størrelsen og tykkelsen på brødskivene), hvor 2 brødskiver pr dag er et minimum, og i minimum >6 uker, noe som kan være utfordrende for en 2-åring, så da kan man bruke glutenholdig middagsmat i tillegg slik som spagetti etc.  Hvor raskt antistoffnivåene synker er veldig individuelt. Desto eldre og sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto langsommere synker tTG-IgA titeret.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.00

Hei! Det siste året har jeg opplevd problemer med mage og tarm. Har derfor selv testet ut en glutenfri diett og opplevd at plagene mine har avtatt. Når jeg spiste mat med gluten var jeg svært plaget med mye luft i magen, oppblåsthet, magesmerter, diaré og hyppig avføring (4 ganger avføring på 2 timer). For en person som tidligere var plaget med forstoppelse var dette en markant endring. Dro derfor til legen for å ta blodprøver. Var klar til legen på at jeg ikke har spist gluten på flere dager og at jeg lever på glutenfri kost for å kunne fungere når jeg er på jobb og skole. Legen mente at om jeg hadde spist litt gluten skulle det være nok til å slå ut på prøvene. Prøvene viste ikke glutenallergi og legen mente jeg må slå meg til ro med at dette er IBS. Lurer derfor på om det er nødvendig å ta nye blodprøver der jeg i forkant spiser gluten? Eller om jeg bare skal slå meg til ro med at det er IBS?

Jente 21 år, 31. mars 2023 15:24

En cøliaki kan kun diagnostiseres om den er aktiv, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver som et minimum) i lang nok tid (6 uker) for å holde cøliakien aktiv, eller å reaktivere den om man har spist glutenfritt en stund. Noen dager på glutenfritt roer ikke ned en aktiv cøliaki, forutsatt at man spiste nok gluten før man startet på glutenfritt. For å finne ut om du spiste nok gluten før din GFD-periode så må du nesten få help til å se over hva du spiste, men om plagene dine var pga. glutenspisingen, så burde du hatt tegn på aktiv cøliak i blodprøvene dine. Hvetemel inneholder mye mer enn gluten og mange reagerer på andre deler av hveten enn gluten, inkludert de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene (Fruktaner), så mange har nok reagert på disse (i tillegg til andre FODMAP-kilder i kosten) og hatt en IBS-reaksjon på hveteholdig mat. Man får ikke grunnstønad for IBS-diett, selvom det betyr å leve "glutenfritt". Dersom du foretrekker å spise glutenfritt er det valg du gjør fordi du opplever å bli bedre av det (men jeg antar at du da også reagerer på glutenfri mat som inneholder hvetestivelse). Om du vil igjennom en skikkelig glutenprovokasjon uten for mye FODMAP-Fruktan spising så kan du bruke noe som heter Glutenmel som man får kjøpt på nettet og i helsekostforetninger. Det består av nesten rent gluten og 10-15 gr om dagen (strødd over annen mat) burde holde som en god glutenprovokasjon (minimumstid er da 6 uker, ofte mer, før cøliakiens aktivitet dukker opp i blodprøvene) og som derved burde reaktivere en eventuell cøliaki uten å fremprovosere mer IBS-plager.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.50

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i 2014. Negativ HLA DQ2/8. Normale referanseområder på s-Anti-tTg IgA og S-Anti-Deam glia igG. Biopsi ved gastroskopi viste Marsh 3a, så det ble konkludert med cøliaki, selv om vevstypen var sjelden ved cøliaki. Magen ble bra med glutenfri kost og har levd på det siden. Har en sønn på 10 år som jeg ganske lenge har mistenkt at kan ha cøliaki. Plaget med forstoppelse, hodepine og veldig irritabel. Han tok nylig blodprøver hos legen som alle var negative. Lurer da på om vi burde gå videre og ta en gastroskopi for å helt sikkert kunne få svar på om han har cøliaki? Med tanke på at alle mine prøver var negative, bortsett fra biopsien. Han spiser glutenholdig mat daglig. Hilsen Christine

Christine, 29. mars 2023 20:35

Sykes absolutt du bør lufte problemstillingen med legen hans og evnt. få en henvisning til en barnelege/barneavdelingen. En slik "dobbelt" negativ cøliaki (uten autoantistoffer og uten "riktig" HLA (vevstype)) er svært sjeldent. Har han andre tegn på cøliaki som jernmangel etc?

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.32

Hei. Vår datter på 15 har hos fastlege fått diagnose cøliaki gjennom blodprøver. Vi har nå fått henvisning til barnepoliklinikk på sykehuset i mai. Fastlegen sa vi kunne begynne med glutenfri med en gang og jenta føler seg allerede bedre. Spørsmålet er om hun bør spise gluten opp mot timen på sykehuset i tilfelle de skal ta nye prøver?

Kousgaard, 29. mars 2023 21:28

Ja, diagnosen skal stilles av spesialist (barnelege), og de vil ta nye prøver. Dersom det var veldig høyte blodprøveverdier (TG2-IgA titeret over 10x høyere enn øvre normale grense) så stilles diagnosen uten tynntarmsbiopsi. Spiser hun glutenfritt frem mot sykehusbesøket så vil cøliakiens aktivitet dempes, og da risikerer dere bare at hun må spise glutenholdig mat i lengre tid før hun kan få diagnosen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat (minimum 2 brødskiver om dagen) i minimum 6 uker før prøvene tas. Desto mer glutenholdig mat man spiser, desto høyere sansynlighet er det for at cøliakaien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.23

Hei:-) Jeg har nå spist glutenfritt i 14 dager, skal testes for glutenallergi ved blodprøve hos legen. Men siden jeg har vært uten i 14 dager fikk jeg beskjed om å spise vanlig kost med gluten i en uke nå før prøvene tas. Er det tilstrekkelig? Hvor lang tid tar det for tarmtottene å normalisere seg? Jeg er redd jeg har vært for lenge uten og for kort tid spist gluten igjen til å få utslag på blodprøvene.

Kjersti, 29. mars 2023 19:28

Hos voksne går nok endringene langsomt, så kun 14 dager uten gluten behøver ikke bety så mye, men prinsippielt så vil tilhelingen starte på GFD. Om det får diagnostiske konsekvenser er avhengig av hvor mye gluten man spiste og hvor syk tarmen var før man startet på GFD. Cøliakien må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter en viss mengde gluten i en viss tid (minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker), så en uke på "normalkost" kan virke noe snaut, men på den andre siden så vil legen din kunne følge en eventuell cøliaki-reaktivering med blodprøver hvor man forventer at TG2-IgA titeret (nivået) øker ettersom cøliakien reaktiveres. Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.00

Hei, jeg er en jente på 16 år som er helt tom for energi, og har vært det i de siste årene. Fastlege og spesialisthelsetjenesten skylder kun på mental tilstand og mulig utviklingsforstyrrelse. For ca. 4 uker siden hadde jeg en forverring som gjorde at jeg ikke klarte å gå på skolen, men ligger i sengen hele dagen. Da kontakter vi Volvat for å få en vurdering fra privat allmennlege. Dermed ble det tatt blodprøver på det meste. Deriblant anti-deamider gliadin IgG. Resultatet var 12 U/mL, som er over referanseområdet. Dernest ble vi innkalt til ny blodprøve, en såkalt gen-prøve... Uken etter får vi resultatet fra denne, som viser HLA DQ2 positiv, som er utenfor referanseområdet. Får da beskjed om å bestille gastroskopi, og har time på lørdag. Jeg vet ikke om jeg orker gastroskopi. Finnes det andre måter å finne ut om jeg har cøliaki? Håper på snarlig svar, og slippe å ta gastroskopi på lørdag.. Vh jente på 16

Ingeborg, 29. mars 2023 16:26

Dersom det kun var deamidert gliadin IgG som var forhøyet, og ikke IgA mot transglutaminase-2 (TG2-IgA), og du spiser vanlig mengde med brødskiver (minimum 2 brødskiver pr dag), så er det ikke så sikkert du har cøliaki. Cøliaki forutsetter at du spiser nok gluten og har spist dette lenge nok til at sykdomsprosessen er aktiv og dermed diagnostiserbar. At du har vevstypen som "alle" med cøliaki har (HLA-DQ2.5) sier ikke så mye da 25% av oss har det. Den sier bare at du kan ha eller få cøliaki, men > 90% av de med denne vevstypen har ikke cøliaki. Det er ingen andre måter å diagnostisere en cøliaki på enn via gastroskopi, som ikke behøver å være så ubehagelig da du nok blir grundig "dopa" og får lokal bedøvelse som gjør at du ikke brekker deg så lett. Slangen er ikke så tykk. Dersom det viser seg at du har en cøliaki og denne kan forklare din energiløshet, så ville jo det være fantastisk, for da kan du spise deg frisk på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.56

Kan det være cøliaki? Sønnen min har kastet opp daglig i over 5 uker, og hatt magesmerter enda lengre. Hovedsakelig oppkast på kveldstid. Det er tatt masse blodprøver og avføringsprøver. Eneste avviket er ferritin på 11. Anti-deaminert-gliadinpeptid [5. Transglutaminase [7. Anti-vevstransglutaminase IgA viser vevstype HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. Legene på sykehuset mente det var forstoppelse, og han ble innlagt for tømming av tarmen. Det hadde ingen effekt, han kaster opp og har fortsatt magesmerter. Det er mye cøliaki i familien. Far, tante, fetter og oldermor har/hadde cøliaki. Kan det være at han har en aktiv cøliaki med de blodprøvene?

Helene, 29. mars 2023 08:33

En aktiv cøliaki forutsetter at han spiser daglig nok gluten, gjør han det? Det er mange andre årsaker til kvalme/oppkast enn cøliaki, selv i en cøliakifamilie. Det lave ferritin nivået, som gjenspeiler en jern-mangel, er indikativ på cøliaki, men det er kostavhengig, og om han har falt i vekt etc. pga. oppkast, så er det et spørsmål om han får i seg nok, inkludert nok jern, og i diagnostisk sammenheng, får han i seg nok gluten til å gjøre cøliakien diagnostiserbar? Noen cøliakere har mage-katar (gastritt), som da muligens kunne ha gitt kvalme. Men mye vanligere hos barn er gastro-øsofagal refluks (halsbrann) som oftest gir smerter ved spising og matvegring, ikke oppkast. Han har ingen blodprøvesvar som tyder på aktiv cøliaki, selvom hans TG2-IgA er på grensen til å være forhøyet om man benytter Fürst lab sin test-systemer (øvre normale grense er = 7U/ml). Dette må nesten barneavdelingen på sykehuset bare finne ut av, men man kan ha en cøliaki med negative blodprøver, selv om det er uvanlig.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.09

Min 8 år gamle datter har nylig tatt allergi-prøver. Fastlegen ringte med beskjed om at prøvene kom tilbake med svært høye svar, så høye at etter nye retningslinjer er det nok til å stille diagnosen cøliaki. Hun blir derfor henvist til barnelege på sykehuset. Per nå har hun ikke plager. Vi har fått beskjed om å opprettholde normalkost frem til besøk hos barnelege som skal legge plan for veien videre, vurdere om hun skal ha gastroskopi bl.a. I dag fikk vi time i posten, og hun har fått time i juni, og det oppleves som fryktelig lenge å vente. Bør det gjøres noe tidligere?

Ingvild, 28. mars 2023 18:15

Fastlegen kan utføre endel av utredningen, særlig dersom cøliakiprøvene var svært høye. NAV og de diagnostiske kriteriene forlanger at det er tatt blodprøver på 2 uavhengige tidspunkter som begge viser så høye verdier. I tillegg skal blodprøven enten sendes til et av sykehusene (f.eks. blodbanken i Oslo) som utfører anti-endomycium testing eller man tar både TG2-IgA og DGP-IgG (IgG mot deamidert gliaidn-peptider) som da evnt begge er forhøyet. Så skal diagnosen stilles av en barnelege. Man trenger ingen tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA antistoffnivåene er over 10 ganger høyere enn den øvre normale grensen (tallet er avhengig av hvilken test man benytter).

Ta det opp med fastlegen, og se om dere ikke kan få fortgang i prosessen.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.00

Hei, det er 3 stykker i min familie som har fått diagnosen cøliaki. Dette er en del år siden, og de ble bl.a. testen med en test fra Nycomed Allergen-lab, i tillegg til biopsi. Nå er Allergen-lab lagt ned. Hvilken test anbefaler dere? Vi har mistanke om at mitt barnebarn har cøliaki. Han blir snart 12 år. Ble anbefalt tarm-biopsi med full narkose av fastlegen, men foreldrene ville ikke det.

Marianne, 28. mars 2023 15:56

Først må man teste om han har økt nivå av IgA mot transglutaminase-2 (vevstransglutaminase), den såkalte cøliakitesten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver pr dag som et minimum) og har gjordt et lenge nok (minimum 6 uker). Så tar man det derfra. Fastlegen har muligen allerede gjort disse testene. 

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 18.50

Har en sønn på 8 år som nå lever på glutenfri diett etter negativ blodprøve. Dette mente fastlege var veien for å finne ut om han har cøliaki utifra symptomene. Hvor raskt skal vi merke bedring hvis det er cøliaki? Og hvor lenge må han evnt. spise gluten igjen for at blodprøvene skal vise riktig resultat? Han nektet helt å spise glutenholdig mat, eller noe mat forøvrig i ca. 6 uker før han fikk tatt blodprøvene da han ikke orket å få så vondt i magen. Jeg er redd dette har hatt innvirkning på blodprøvesvarene.

Bekymret mamma, 23. mars 2023 07:52

Selv hos barn er det uvanlig å få negative blodprøver etter kun 6 uker på GFD (selvsagt avhengig av hvor aktiv/hvor høyt IgA-TG2 titret var før han begynte med GFD), men man blir selvsagt usikker. Det er mer i brød enn gluten man kan reagere på. Når dere nå går glutenfritt vil en eventuell cøliaki behandles og ikke lenger være diagnostiserbar. Dersom han blir frisk på GFD, så har dere et lite problem ved at han neppe vil starte opp med glutenholdig kost for å fremprovosere/reaktivere en event. cøliaki som derved er diagnostiserbar, noe som er et krav fra NAV for å kunne gi grunnstønad for fordyrende kosthold. Cøliakidiagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 18.27

Hei! Jeg mistenker at jeg har cøliaki. Det litt spesielle for min del er at jeg gikk til lege Johan Ek ved Drammen sykehus i mange år fra jeg var ca. 2 år til 10-12 år. Det ble først konkludert med cøliaki, og jeg levde på glutenfri kost en god del år, før gluten gradvis ble introdusert i kosten igjen, og jeg dermed ble erklært frisk. I voksen alder har jeg alltid hatt utfordringer med fordøyelse og tarmen (og opplever at dette er knyttet til gluten ved å eksperimentere selv med kosten), men har tenkt at det ikke kan være cøliaki nettopp fordi jeg fikk så tett oppfølging i barndommen rundt dette. Jeg lurer derfor veldig på hvordan jeg skal gå frem nå? Har bestilt legetime, men legen har tidligere avvist "aktiv cøliaki" ved blodprøve, selv om blodprøven viser at jeg har vevstypen HLA DQ8. Usikker på om jeg kommer noe videre hos min fastlege.

Kristin, 21. mars 2023 14:42

Når gikk du hos Johan Ek? Hvor mye gluten spiser du nå pr. dag? Siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, så blir nesten tvunget til å fremprovosere en eventuell cøliaki med å spise mye gluten i lang nok tid til at du og legen din kan konkludere. Du kan også kjøpe "glutenmel" i helsekost-butikker som du kan tilsette annen mat dersom du reagerer på vanlig brødmat. Bruk fra 5-15 gram glutenmel om dagen, desto mer gluten du spiser, desto raskere aktiveres en eventuell cøliaki, som dermed kan bli diagnostiserbar. Du kan eventuelt sende meg en personlig mail med svar på det jeg spurte om først, da jeg har svært mange tynntarmsbiopsier fra diagnostiserte cøliakibarn som gikk til Johan Ek (fra ca. 94), så muligens har jeg dine biopsier også. Send mail til post@ncf.no, så videresender de mailen til meg.

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 19.26

Datteren vår på 8 år har tatt blodprøver mtp.cøliaki. Prøvene er normale. Kan hun likevel ha cøliaki selv om prøvene er normale? Jeg, som mor, har cøliaki og jentas oldemor hadde cøliaki.

Marita, 20. mars 2023 22:00

Ordet "kan" er et stort ord. Selvsagt kan hun det, men da har hun ikke spist nok gluten til å gjøre cøliakien diagnostiserbar. Man kan kun stille diagnosen på aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (lenge nok) til at den er aktiv og diagnostiserbar. To brødskiver/pr dag i minimum 6 uker er det som ansees som et minimum. Dersom barnet i praksis har spist lav-gluten i lang tid, så er det ofte umulig å diagnostisere en cøliaki uten å gjennomføre en lengre glutenprovokasjonsperiode. Ta det opp med legen hennes.

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 19.17

Hei, Jeg fikk svar på blodprøver som viste S-Anti-tTG Iga = 48 og S-Anti-Deam glia IgG = 286. Venter nå på å bli innkalt til utredning. Kan man ut i fra prøveresultatene vite om dette er cøliaki eller ikke? Og hva betyr et såpass høyt tall på den siste målingen?

Karianne, 20. mars 2023 09:04

Jepp, du har nok cøliaki. Men nå må du ikke redusere på gluteninntaket. Nå må du holde, eller til og med forbedre, cøliakiens diagnostiserbarhet ved å fortsette å spise "normalt" = glutenholdig kost, da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom du kutter ut gluten nå, og det tar endel måneder før de kan ta biopsi av tynntarmen din, så kan du ha behandlet cøliakien slik at tynntarmsbiopsien ikke blir konklusiv (patologene må ha en ordentlig "ødelagt" tarmslimhinne (Marsh 3a-c) før de kan konkludere med cøliakiforandringer).

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 19.08

Kan man helt utelukke cøliaki etter negativ blodprøve og ingen funn på gastroskopi? Gjelder jente, 10 år, har bror med cøliaki. Hun har store magesmerter og løs mage. Måtte på legevakten i går, der de mente at vi ikke kan utelukke cøliaki grunnet symptomene + utslett i hode/på overkropp. Stemmer dette? Har du andre forslag til hva som er galt eller hva vi kan prøve? Har spist glutenfritt i tre uker.

Mie, 19. mars 2023 12:14

Vanskelig å svare på spørsmål om enkelttilfeller over nettpraten. For at en cøliaki skal være diagnostiserbar må man spise nok gluten, og lenge nok til at den er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Det er mange andre årsaker enn cøliaki til magevondt og løs avføring. Dersom hun har spist nok gluten, så vil det være svært usansynlig at hun har cøliaki med en negativ blodprøve og en negativ tynntarmsbiopsi. Dersom symptomene hennes skyldes en udiagnostisert cøliaki, burde endringene vært synlige på tynntarmsbiopsien. 

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 16.59