Arkiv

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball..Tips til mat?

Kts, 15. oktober 2020 23:14

Hun bør kanskje prøve seg på lavFODMAP-dietten. Mange med cøliaki og laktoseintoleranse har irritabel tarm (IBS), og kan ha stor nytte av denne dietten som er anerkjent av helsepersonell og mye brukt ved IBS-relaterte plager.

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) er ulike tungt fordøyelige karbohydrater som kan være vanskelig å bryte ned og ta opp i tynntarmen. Derfor går den videre ned i tykktarmen der den er mat for tarmfloraen som blant annet produserer gasser og gir økte symptomer hos personer med irritabel tarm.  

Det er veldig omfattende å gjennomgå alt om FODMAP i dette forumet, derfor vil jeg anbefale at dere kontakter ernæringsfysiolog med kunnskap om dietten og/eller setter dere inn i stoffet på egen hånd. Helse Bergen har mye god og nyttig informasjon på nettsidene sine: https://helse-bergen.hn.nhn.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

Flott at hun er aktiv, men det er ikke lett å tipse om mat til en ungdom som både har et snevert kosthold og mageproblemer. Nå vet jeg jo ikke hva hun spiser eller ikke spiser, men anbefaler at hun unngår mest mulig ferdigmat (ultraprosessert mat) da mange med IBS reagerer på dette. Det er heller ikke «bra mat» med hensyn til å «reparere tarmen». Frukt, grønnsaker og bær (som er IBS-vennlige), rent kjøtt og fisk, ris og glutenfri pasta er grei mat. Lag kjøleskapsgrøt (hvis hun tåler havre, de fleste tåler litt hvis den ikke er rå) og stek brødskivevafler eller bak selv til matpakka. Du finner oppskrift på nettsidene våre eller du kan få de tilsendt ved å sende en e-post. Reduser mengden brus/lettbrus, snacks og godterier. Det kan være problematisk for en med IBS, og det er i hvert fall ikke sunt. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 21. oktober 2020 18.00

Jeg er norsk, men bor i Spania. Jeg og mine to barn har cøliaki og vi har hatt det alle sammen i 7 år nå. Dattern min er hun som ble oppdaget først, faktisk av en fysioterapeut - hun sa hun kunne se det på holdningen hennes - jeg som bare ville sjekke om det var noen fysiske grunner til at hun ikke ville løpe på danse trening - danse elsket hun!!

Hun hadde 100 på blodprøven og ved en feil informasjon av barnelegen begynte vi rett på glutenfri diett, før vi kom til spesialist 3 uker etterpå og det ble aldri tatt biopsi av henne!! Hennes blodprøve resultater gikk rett ned og var på under 3, tror jeg det var 1 år etterpå og 2 år etter diagnosen, men så føk den opp til 35 «uten logisk grunn» og har etter det gått veldig sakte nedover og har ligget nå en stund på 17.

I januar 2019 prøvde vi oss på å kutte ut glutenfri havre og hun merket forskjell, men du kunne så vidt se det på blodprøven!! Spesialisten mener hun MÅ spise noe med gluten, men hjemme hos oss er det kun min mann som kan spise gluten og han spiser kanskje, hvis han spiser frokost hjemme, men han har hatt brødristeren i kjelleren i mange år og er fryktelig forsiktig!! Bortsett fra det spiser han kun det brødet jeg lager og det gjør alle våre gjester også!!

Hun er så redd for å få i seg noe at hun foretrekker heller å la være å spise noe enn å bli forurenset - hvis hun har en mistanke lar hun vær og er rimelig overhysterisk på akkurat det der!! Forurenset har hun ikke blitt på to år - da har hun det helt forferdelig og er dårlig i nesten en uke etterpå!! I tillegg til at blodprøvene hennes ikke ser helt bra ut på papiret - er ikke hun helt bra heller - hun har fryktelig mye/ ofte vondt/ kramper i magen - selv om det ikke ligner på hvor forferdelig det er når hun har blitt forurenset!!

Hun klarer ikke å finne ut HVA det er som gjør mere vondt enn andre ting - melk er hun forsiktig med, men hun har ikke laktose resultater og vi har prøvd HELT UTEN melkeprodukter i 3 mbd også uten resultat! Hun sier dog at melka i Norge er bedre for magen hennes, selv om vi kjøper fersk melk her og! Det må ha med konservering å gjøre - eller hva kuene spiser... nå skal hun bli sjekket for fruktose og de skal ta biopsi av henne! Men det gir fremdeles ikke noe svar på hvorfor ikke blodprøvene hennes blir bra!! Spesial barnelegen mener hun bare må spise gluten, men hun spiser jo ikke noe vi ikke spiser - vi andre to spiser i tilegg glutenfri havre og våre blodprøver her helt fine!! Går det ann at blodprøvene aldri blir helt bra! Jeg mener at det at hun har vondt i magen ikke må være noe med at hun får i seg gluten - ja, jeg kan ikke skjønne HVOR hun får i seg gluten!!! Hun sliter en del med angst og her er jeg usikker på hva som kom først - egget eller høna - jeg mener irritert tarm kan man vel få av stress og irritert tarm i tilegg til å gjøre vondt får man fort diaré, noe som er hennes tilfelle! Det er stor forskjell på første skoledag og nå, selv om hun alltid har vondere i magen søndag kveld og mandags morgen...

Jeg kjører hardt på at hun må lære å leve med vondt i magen - til henne, men jeg er villig til å gjøre hva som helst for at hun ikke skal ha det også, men etter at vi har vært innestengt i flere mnd, så er det jo og tydelig at det ikke bare er skolen som stresser henne, men også selve livet! Hun går til psykolog!! Jeg håper at ved at hun nå blir sjekket at vi kan fastslå enkelte ting og så prøve å tilpasse ting deretter = gjøre det meste for at hun får mindre vondt!! For jeg skjønner at det er fryktelig plagsomt, at du ikke får lyst til å verken spise eller gjøre noen ting!! Men hva mere kan vi sjekke og prøve eller evt gjøre??? På forhånd takk!!!

Josefin, 15. oktober 2020 22:40

Når IgA mot tTG hr vært nede og så stiger igjen, opp i nivå med ubehandlet cøliaki så er jeg enig med legen hennes, den vanligeste årsaken til slike hendelser er inntak av gluten i en eller annen form. Det behøver ikke være bevisst inntak, det kan også være skjult i noe man tror er glutenfritt som ikke er det. Man må nesten skrive dagbok over det man spiser, og litt avhengig av alder, så må man som pårørende tenke tanken at det spises utenfor hjemmet og der kan det være kilder til gluten man ikke vet om.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.08

Hei, Jeg er 19 år og fikk påvist cøliaki for ett år siden og siden har fulgt GFD. Jeg føler at jeg har blitt frisk hvis blodprøve testen min viser at tarmen min har blitt frisk er det greit for meg å spise Mat som inneholder gluten igjen eller må jeg forsette med dietten?

Safi , 13.oktober 2020 22:48

Huff nå skremmer du meg. Du skal spise glutenfritt resten av livet. Dette blir ikke borte, starter du med glutenholdig mat igjen så blir du langsomt syk igjen, og noen blir veldig syke og bruker da lang tid (år) på å bli frisk igjen.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 19.16

Hei :) På forhånd takk for svar/innspill! Overgang til gf i våres, samboer pga IBS og jeg pga cøliaki. Samboer går på statiner, og har en liten økning i kolesterolprøvene nå i forhold til i fjor, men ligger likevel langt nede. Konkret er det ønsket LDL-resultat på statiner helt ned til 1,4, men han nå er oppe på 2,2 (i fjor 1,9). Regner med at endret sammensetning i kosten er årsak. Han er slank, 63 år og alle andre prøver er fine. Han har også vært litt mindre aktiv etter koronarestriksjonene, bl.a ukentlig spinning er borte … Han har hatt såpass bedring i IBS etter overgang til gf at han ønsker å fortsette med det. Lager sunn mat fra bunnen, og har ikke fokusert veldig på fettfattig kost, men med mat fra bunnen og lite ekstrakos så må jeg ned i detaljer for å få endring, og der veit jeg stort sett hva jeg kan gjøre. Spiser stort sett en porsjon havregrøt hver morgen på 40/60 vann/melk, tilsetter ca. 1 ts linfrø og 2 ts solsikkefrø/porsjon. Lunsj (niste) er 4 skiver med hjemmebakt brød (vi er veldig fornøyd med smak/konsistens), pålegg han har på skivene er lite smør, kokt skinke el salami, gulost, tomat, agurk, brunost. Middag varierende, men sjeldent høyt fettinnhold. De største endringene etter kostomlegging er brødet. Lurer på hvor mye det betyr, mengde brød i antall skiver er færre enn tidligere, skivene metter bra og holder lenge. Jeg veit ikke hvordan jeg får satt opp næringsinnhold i egenprodusert mat, uten veldig mye matteberegning. Hva tenker du om brødet vårt, er det der svaret på endret LDL ligger? Glutenfritt havrebrød gir 3,43 kg med ferdigbrød, 1 skive veier 45 g • 8 dl vann • 10 dl kulturmelk el naturell yoghurt • 1 dl olje (jeg bruker rapsolje) • 2 ss honning el mørk sirup • 2 ss fiberhusk røres i • 3 dl havregryn, glutenfrie • 3 dl solsikkefrø • 3 dl gresskarkjerner • 1 dl linfrø • 4 ss Finax fiber el Joco sukkerroefiber (begge er sukkerroefiber) • 2 pk tørrgjær • 1 ss salt • 3 egg tilsettes • 3 poser Toro glutenfritt havrebrød (viktig med denne typen).

Venke, 24. september 2020 09:10

Når jeg ser på ingrediensene i brødet er det jo både næringsrikt og fiberrikt pga alle frø og kjerner du har i, men inneholder mye fett sammenliknet med vanlig brød. 1 dl olje, 7 dl frø og kjerner og 1 liter kulturmelk/yoghurt vil til sammen utgjøre en del fett. Ser også at du bruker Toro sin havrebrød-miks, den inneholder for det meste maisstivelse, i tillegg til risbakemel og druesukker. Dette utgjør en stor andel med næringsfattig stivelse. I denne miksen er det også fettrike frø i tillegg til det du har tilsatt ved siden av.

Det kan være blant annet brødet som har gitt en endring i LDL. Jeg vil anbefale deg å redusere litt på fettholdige frø/olje - selv om du bruker sunt fett - og bytte ut det stivelsesrike melet med en type som inneholder fullkornsmel. Kulturmelk kan du godt fortsette med, da det ikke vil utgjøre så stor andel av fettmengden. Det gir også et saftig og næringsrikt brød. Bruk Google for å finne produktene og les ingredienslistene. Vær obs på at Toro oppgir næringsinnholdet etter tilberedning på sine mikser (det vil altså si at du må doble mengden hvis det er 50/50 melmiks og vann), mens de andre oppgir næringsinnholdet i råvaren/melmiksen. Mange melmikser inneholder mye stivelse – men ikke alle. Du kan også tilsette rene naturlig glutenfrie meltyper som bokhvete, hirse, quinoa og teff for å øke proteinmengden og vitamin- og mineralinnholdet.

En reduksjon i fysisk aktivitet kan selvsagt også ha innvirkning på LDL. Både fysisk aktivitet og sunt kosthold vil gi en økning av det gode kolesterolet (HDL) og reduserer det farlige kolesterolet (LDL). Dette gjelder også hos pasienter som bruker statiner.

Ikke overdriv ekstrakosen 😊

Lise Friis Pedersen, 30. september 2020 18.00

Jeg ønsker en oppskrift på brød/rundstykker (hverdagsmat) som man kan spise daglig uten å legge sånn på seg. Etter overgang til glutenfri diett har kiloen kommet fort... jeg har aldri hatt problem med det tidligere med «vanlig» kosthold.

Oddrun N., 25. september 2020 11:26

Glutenfritt brød og bakervarer inneholder ofte mer stivelse og fett og midre protein sammenlignet med glutenholdig. Det kan være en av grunnene til at du legger på deg. En annen grunn kan være at tarmen reparerer seg og tar opp mere næring enn tidligere. Når det gjelder oppskrifter så er det ikke lett å legge ut en i dette forumet, det handler jo også om hva du foretrekker. Ta kontakt med meg på epost så kan vi ta det derfra: lise.pedersen@ncf.no   

Lise Friis Pedersen, 30. september 2020 18.00

Hei :-) De siste årene har jeg slitt med magen, mye vondt etter måltid, diaré, oppblåsthet, slapp i kroppen og tåkete i hodet. Idag har jeg vært og tatt gastroskopi som jeg får svar på om 2-3 uker. Jeg har tatt blodprøver og her er svarene. 01.11.2012: Anti-transglutaminase2 IgA: Negativ (1.70) Anti-deamidert gliadin, IgG: Negativ (3.90). Cøliakiassosiert antistoff påvises ikke. 13.06.2019: Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (16,3)*H ([ 14,9). Kommentar: Cøliakiassosiert antistoff påvises. Funnet kan støtte diagnosen cøliaki. Det har skjedd en økning i verdiene de siste årene. De siste månedene har jeg hatt mye mer vondt i magen og mye mer diaré enn vanlig. Burde jeg ta en ny blodprøve før prøvesvar på gastroskopi for å se om de har økt enda mer? Skjønner ikke om jeg skal starte på glutenfri kost nå, eller om jeg skal avvente svar på prøvene? Takk for svar.

Silje , 24. september 2020 21:48

Den siste IgA anti-tTG var i juni 2019 (?), og jeg forstår det slik at du fortsatte å spise normal, glutenholdig kost helt fram til du tok biopsien 24 september (?). Vet du om man tok ny IgA-anti tTG i forbindelse med tynntarmsbiopsien? Problemet oppstår om man har redusert glutenmengden i kosten såpass mye at tynntarmsbiopsien blir inkonklusiv dvs at det er såpass moderate slimhinneforandringer i tarmen at man ikke klarer å konkludere, og da må man fortsette å spise gluten evnt øke mengden gluten i kosten for å øke forandringene i tarmen slik at diagnosen kan bli tydelig/endelig. Har man da startet med glutenfri kost så kan det være slitsom/vanskelig å gå tilbake på glutenholdig kost. Men siden du har blitt værre så oppfatter jeg det som om du har spist mye gluten slik at vi må anta at biopsien er representativ. Jeg synes du bør ta opp problemstillingen med legen din slik at man er inneforstått med at du evt. går over til glutenfri diett. 

Trond S. Halstensen, 30. september 2020 18.09

Noe smågodt inneholder hvetemel og lignende, er det da «farlig» å bruke samme skje som andre bruker? Med tanke på at man tar annet smågodt som ikke inneholder dette.

Madelen, 18. september 2020 23:41

Det er ikke farlig å bruke samme skje, da risikoen for at glutenfritt godteri blir forurenset av glutenholdig er veldig liten til tross for det. Det vil aldri bli mer enn "spor av gluten", som jo er ansett som trygt for de aller fleste cøliakere. Husk at det er viktig å sjekke at innholdsdeklarasjonen stemmer overens med innholdet, dvs at ikke butikken har lagt en annen type godteri i boksen.  

Lise Friis Pedersen, 23. september 2020 18.00

Hei! Jeg har i mange år slitt med min gitte diagnose atopisk eksem, men etter et kraftig utbrudd noen år tilbake (som kunne knyttes mot økt brød og gluteninntak), begynte jeg å eksperimentere med glutenfri kost. Så fort jeg kuttet ut gluten så jeg bedring i eksemet, og med tiden gikk det helt bort. Når jeg en gang glemte meg og spiste en liten mengde gluten, var det ikke lange tiden før utslettene var tilbake. Utslettene er blemmer fylt med væske, som klør INTENST! Etter 2 år uten gluten greide jeg å få i meg en større mengde for ca. 1 mnd siden. Kort tid etter var de karakteristiske blemmene og utslettene tilbake. Jeg begynte å lese om Dermatitis herpetiformis og ble sjokkert over likhetene. Jeg har bestilt legetime og ønsker å ta hudbiopsi, men spørsmålet mitt er, jeg har ikke rørt gluten på 1 mnd, men utslettene er der fortsatt. Vil dette gi utslag ved en hudbiopsi, eller bør jeg spise gluten like før prøven tas? Jeg er veldig redd for å utføre en hudbiopsi som gir et "falskt negativt" svar.

Christine, 14. september 2020 20:28

Forstår at du vil sikre deg. Hudbiopsien bør tas hos hudspesialist, og den skal sendes til et spesiallaboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller og dette sees i frisk hud (ofte tas en rundbiopsi fra armens underside). En person med DH bruker ofte lang tid på å bli kvitt utbruddene på glutenfri kost (opptil 5-7 år) så at du ble raskt syk igjen etter en glutenprovosering tyder på at du fortsatt har disse immunkompleksene i huden, og at de kan påvises. Men man vet aldri.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.34

Brisk Ålesund har ikke avtale med Kiwi noe som gjør at det er ikke enkelt å skaffe seg gode glutenfri brød. Ser at Briskbakeri.no peker til ncf.no, så da spør jeg dere om hvorfor det skal være så vanskelig å skaffe gode glutenfri brød til Skodje som ligger i Ålesund der Briskbakeri er lokalisert.

Øystein, 14. september 2020 17:44

Ser utfordringen, men vi har dessverre ikke noe vi skulle ha sagt i denne sammenheng. Anbefaler deg å ta kontakt med din lokale Kiwi-butikk for å høre om de kan ta inn det brødet du ønsker. Brisk sine varer ligger i Kiwi sitt frivillige sortiment, så det er opp til hver enkelt butikk å avgjøre om de ønsker å ta det inn. Det går også an å ta kontakt med Kiwi sentralt. Elles så vil jeg anbefale Bakehuset sitt "Kjernebrød" som er i Kiwi sitt sortiment. Det er både sunt og godt.

Lise Friis Pedersen, 16. september 2020 18.00

Hei. Jeg har cøliaki, og har en baby på 3 måneder. Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg skal introdusere gluten for å unngå at hun får cøliaki. Ser at det er mye motstridende forskning. Hva er dine anbefalinger? Mvh June

June, 5. september 2020 23:39

Mye av forskningen strever med å finne klare svar, men de fleste ser ut til å enes om at man ikke bør introdusere gluten før 4 mnd. alder, men deretter spiller det visstnok ikke noen rolle når det introduseres. Man anbefaler små startdoser, og så må man huske at de fleste barn (og søsken/foreldre) av cøliakere (>80%)  ikke selv får cøliaki, så det er ikke så arvelig (selvom det er visse familier hvor nesten alle har det).

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.16

Tusen takk for foregående svar. :) Så det at jeg glemte å skrive alderen min, er altså nå 36 år. Har fått Somac gjentatte ganger siden jeg sliter med halsbrann og oppblåsthet. Som barn så sleit jeg mye med diaré og magesmerter, men ble aldri noe utredning på hvorfor smertene oppsto og hvorfor jeg hadde jernmangel. Fikk bare beskjed om å ta tilskudd...  Var ingen grunn til at jeg skulle ha jernmangel da vi hadde et kosthold som var veldig fullt av jern. Nå sier fastlegen at så lenge jeg får en liten effekt av Somac så kan jeg bare ta det når problemene oppstår... Han som utførte gastroskopien mente at det sansynligvis var funksjonell dyspepsi og IBS. Noe som ikke er umulig, jeg bare merker litt bedring i magen hvis jeg unngår de verste hvetevarene. Nå er det slik at hvis jeg spiser en bolle så sitter jeg på do innen 45 minutter, og det er skikkelig ille. Sliter også mye med magen og det blir ikke en bedring, har prøvd FODMAP, men har ikke hatt noe merkbar bedring. Har og Fibromyalgi, PCOS og svettekjertelbetennelse, vet ikke om det har noe å si.

Silje, 26. august 2020 20:00

Ofte må man nesten bare godta at man ikke får et "fasitsvar", men man vet hva man skal gjøre for å ha det godt. Det er ingen ernæringsmessige problem med å spise glutenfritt, men det kan være problematisk å leve glutenfritt uten en diagnose. Mange spiser ikke brød, og alternative karbohydratkilder som ris brukes tross alt av et flertall av jordens befolkning så her er det bare å ta sine egne plager ¨på alvor å kutte ut hvetmelsbasert mat. Dine andre tilstander er i utgangspunktet ikke direkte knyttet til dine mageplager, men man ser de ofte sammen som IBS og fibromyalgi uten at man vet hvorfor. De med PCOS skal vel i utgangspunktet forsøke å redusere fettprosenten da fettvevet omdanner hormonene og bidrar til tilstanden, så et karbohydratfattig, proteinrikt (men helst ikke fettrikt) kosthold skal dermed være gunstig for deg.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 18.20

Hei, jeg har lest at det er en anbefaling om begrensning (på 50 g) på daglig inntak av glutenfri havre for en person med cøliaki. Stemmer dette og hva er den faglige forklaringen for denne anbefalingen?

CH, 26. august 2020 18:26

Det er i prinsippet ingen øvre grense på havreinntak. Spis så mye du vil, men mange reagerer på havre dels med gassproduksjon og volumøse ,og noen kan utvikle havre allergi. Muligens har det i utgangspunktet vært en anbefaling som har blitt oppfattet som en maksimummengde. Dersom du trives med havre kan du spise så mye du vil.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 18.09

Hei, jeg begynte på glutenfri diett 6 mnd før jeg skulle ta blodprøve og fant ut at dette var feil måte å sjekke dette på. Jeg spiste derfor gluten i 1 mnd og tok ny blodprøve som viste følgende: Laktoseintoleranse: DQB1*02 negativ. HLA DQ2: negativ. HLA DQ8: positiv. Anti deamidert og anti tTG var begge under 1. Jeg lurer dermed på dette: Vil 1 mnd være nok til å gi noe som helst utslag på anti-deam. og anti-tTG, eller burde jeg vente flere måneder og ta en ny test? Er det mulig å utvikle cøliaki dersom jeg fortsetter å konsumere laktose. Jeg spiser mye laktoseholdig mat, og jeg merker ikke noe særlig på dette. Har personer med cøliaki vanligvis flere av gentestene positive. Er det altså mulig å vite noe sannsynlighet for å ha cøliaki utifra positiv HLA DQ8 test. Fikk lite hjelp fra fastlegen, og han kunne ikke gi noe svar på om jeg har cøliaki eller ikke.

Ola, 24. august 2020 20:32

Du har ingen tegn på cøliaki med de prøvesvarene, men en mnd på glutenholdig mat er i det minste laget. Dersom du har primær laktose intoleranse (genvariant som gjør at du ikke uttrykker laktase enzymet i voksen alder), så vil jo konsumering av laktoseholdig mat, i praksis drikking av melk, gi deg plager, selvom du faktisk tåler ca 1-2 dl melk uten for mye bulder og brak. Men du kan ikke få cøliaki av å konsumere laktose-holdig mat, her er det to helt forskjellige årsaker til mageplagene. Det å ha DQ8 gir deg ingen høyere risiko for å få cøliaki, men du kan få/ha cøliaki på bakgrunn av å uttrykke HLA-DQ8 (ca 10% av cøliakere er DQ8, og ca det samme i befolkningen). Men noe må jo ha gitt deg nok plager til at du misstenkte cøliaki, så det å fortsette med laktoseholdig mat når du nå vet du har latasemangel er vel muligens ingen god ide, når man har mageplager. Dersom du fortsatt lurer på om du har cøliaki så må du fortsette å spise glutenholdige produkter minimum 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag og teste deg igjen når du får plager. Noen må provosere >6 mnd før de får tilbakefall av sin cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.28

Hei, jeg fikk diagnosen for litt over ett år siden og har spist glutenfritt siden. Jeg ble mye bedre allerede en uke etter at jeg kuttet ut gluten. Iblant føler jeg at jeg går tilbake til stadiet jeg var på før diagnosen, muligens en lettere utgave. Jeg er usikker på hvorfor, kanskje har jeg fått i meg noe gluten uten å vite det. Spørsmålet er om det er en særlig diett som er gunstig hvis man først har blitt redusert. Jeg merker det gjerne på mage/rygg og i form av tretthet. Er det noen matvarer man bør holde seg unna i en slik periode? Er det vanlig å ta tilskudd når man har cøliaki, eller skal dette i utgangspunktet være unødvendig etter hvert som tarmene blir bedre?

KE, 24. august 2020 13:47

Selv om du har kuttet ut gluten, kan det ta en stund før magen blir bra. Noen cøliakere vil alltid merke ubehag innimellom. Det kan være glutenforurensing – eller det kan være noe annet. En del cøliakere har også utviklet irritabel tarm (IBS), eller har IBS-liknende plager. Da kan man prøve ut et kosthold med mindre kortkjedete karbohydrater- såkalt lavFODMAP-kost – som har vist seg å redusere plagene hos mange. Du kan lese mer om denne dietten mange steder på nettet. Blant annet her: www.helse-bergen.no. LavFODMAP er anerkjent av norsk helsepersonell og har hjulpet mange. Kanskje du vil ha nytte av å føre en kostdagbok, der du noterer ned det du har spist når du har fått ubehag/plager. Kanskje det kan klargjøre noe? Snakk gjerne med fastlegen din eller en spesialist om det.

Når det gjelder tilskudd er det vanlig når man er nydiagnostisert. Etter hvert som tarmen reparerer seg, bør man ta behovet opp til ny vurdering. Sjekk med legen din om du fortsatt har noen vitamin- eller mineralmangler og ta tilskudd deretter. Tran eller D-vitamin bør du ta i alle måneder med «r» i.

Lise Friis Pedersen, 26. august 2020 18.00

Hei, Vi sliter med at vår sønn på 9 ikke får ned verdien av tTG til under 7. Det er halvannet år siden han ble diagnostisert. Vi synes selv vi følger dietten etter alle kunstens regler. Når vi nå får verdi på 15, kan det være et uhell? Eller er det jevnt inntak av noe glutenholdig mat som gir denne verdien? Eneste jeg kan komme på er at vi kjøper smågodt, selvfølgelig gluenfritt, men med en skje som kanskje har vært brukt på noe med gluten. Eventuelt kan det være pommes frites lagd på restaurant?

Krissy, 19. august 2020 15:26

Det er stor variasjon på hvor fort IgA anti-TG2 faller, og kroppens immunforsvar har hukommelse så det tar litt tid. Det kan, men behøver ikke være tegn på uønsket gluteninntak, og det er neppe noe dere gjør galt. Det kan være vanskelig for 9-åringer å si nei til fristelser fra andre kompiser (men ikke forvent å få ærlig svar om dere spør), så det er ikke så lett å skille mellom kroniske små "uhell" og bare langsom tilheling. Jeg er ikke spesielt alarmert siden det bare har gått 1,5 år, vent til den evt. stiger og/eller se det an til det har gått ca. 2 år fra diagnosetidspunktet før dere starter "etterforskningen" etter den skjulte glutenkilden.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.30

Hei, min sønn på 4,5 har nylig fått cøliakidiagnosen. Jeg lurer på om han må unngå laktose i tillegg til gluten? Hvetestivelse?

Dino, 18. august 2020 18:32

Ja, de første 3 mnd. pleier de fleste nydiagnostiserte cøliakerene å ha litt problemer med å fordøye laktose, så begrens mengden melk. Etterhvert kan man prøve seg frem, og blir det bulder og brak og løs mage, så har han drukket for mye melk. Hvetestivelsen er nå glutenfri, så de aller fleste tålerer det godt.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.08

Hei! Det har vært endel fokus på dette med tarmflora/tarmbakterier i senere år. Jeg lurer på om cøliakere har en mer utarmet tarmflora enn andre, og om man derfor bør ta tilskudd av tarmbakterier etc.?

Anne, 1. juli 2020 09:42

Tarmfloraen er veldig påvirket av hva du spiser og den forskningen er ennå i sin tidlige, umodne fase så mange tror, få vet og det meste man tror på bakgrunn av det man tror man vet (viteskaplige undersøkelser) er i mus. Det er ingen spesiell grunn for at cøliakere skal spise tarmbakterier/probiotika. Man diskuterer om tilstedeværelsen av visse bakterier i tynntarmen reduserer risikoen for cøliaki (fordi de kan bryte ned gluten), men en cøliaker på glutenfri kost er i utgangspunktet frisk og trenger ingen spesielle tilskudd av probiotika.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.49

Hei. Jeg hører at glutenfritt brød er en del mer usunt enn vanlig glutenholdig brød pga mer stivelse og mindre fiber, stemmer dette? Er det mye verre? Jeg var fått med meg at selve fargen på brødet ikke nødvendigvis sier noe om sunnhetsgraden da det ofte tilsettes farge for å få det til å se sunnere ut. Jeg ser de forskjellige brødene fra Schär har varierende innhold av f.eks fiber og sukker, men da jeg vet lite om størrelsen på skalaen så vet jeg ikke om noen er klart sunnere enn de andre. Hvilke verdier av fiber skal man opp i for at brød blir sunne? Og hvilke verdier av sukker, karbohydrater, fett og proteiner sees på som gode? Hvilke av brødene til Schär er for eksempel best ernæringsmessig? Og er det stor forskjell fra det som er best ernæringsmessig til det som er minst bra ernæringsmessig? Og vil glutenfritt brød man baker selv være sunnere?

Kristine, 30. juni 2020 09:21

Det stemmer dessverre! De fleste glutenfrie produkter er mer usunne enn de glutenholdige. De inneholder mer stivelse, sukker og mettet fett og mindre fullkorn, fiber og protein – og dermed også mindre vitaminer og mineraler.

Det stemmer også at et mørkt brød ikke nødvendigvis er sunnere enn et lyst brød. Den beste måten å sjekke sunnhetsgraden på er å lese innholdsfortegnelsen og næringsinnholdet. Innholdsfortegnelsen sier noe om hva varen inneholder og det som står oppgitt først er det mest av. Næringsinnholdet sier noe om energiinnholdet og fordelingen av hhv fett/mettet fett, karbohydrater (sukkerarter), kostfiber, protein og salt.

Et (helt tilfeldig valgt) glutenfritt (grov)brød inneholder som følger: hvetestivelse, vann, sirup, fortykningsmiddel, maltekstrakt (GF), maisstivelse osv…… Næringsinnholdet er som følger: 3,4 g fett, 52 g karbohydrat (herav 7,7 g sukkerarter), 5,4 g kostfiber og 1,5 g protein. Et «vanlig» grovbrød inneholder; 1,5 g fett, 40 g karbohydrat (herav 1,2 g sukkerarter), 7 g kostfiber og 8,9 g protein. Som du ser er det mer fett, mer karbohydrat (og sukkerarter), mindre kostfiber og mindre protein i det glutenfrie brødet. Bruk gjerne Matvaretabellen.no for å sammenligne.

Mengden fullkorn (der de fleste vitaminene og vitaminene befinner seg) sier ingredienslisten ikke noe om, men hvis man leser ingredienslisten ser man at dette brødet inneholder stivelse og fortykningsmidler, og ikke noe fullkorn. Mange av ingrediensene i det glutenfrie brødet er også høyprosessert, dvs er lite naturlige.

Det er ikke riktig at vi sammenligner de ulike brødene, men hvis du bruker «oppskriften» over kan du selv sammenligne når du er i butikken. Det er forskjell på brødene, og velg de som inneholder minst fett og stivelse og mest protein, fiber og fullkorn.  

Å bake selv er sunnere hvis du velger sunne melsorter og gjerne tilsetter egg, meieriprodukter, nøtter og frø og gjerne også belgfrukter og revne grønnsaker.

Tradisjonelt har det vært «tilstrekkelig» at glutenfritt er trygt, velsmakende og så likt glutenholdig som mulig. Dette synes vi ikke er godt nok lenger, og derfor jobber NCF for å informere og oppmuntre produsentene til å lage sunnere produkter. I tillegg jobber vi også for at merket Brødskala’n også skal inkludere glutenfrie produkter. Da blir det enda enklere å velge sunnere!

Lise Friis Pedersen, 01. juli 2020 18.00

Med cøliaki skal man jo bare spise havregryn som er merket med glutenfri. Jeg lurer på hvordan dette er med bokhvete? Dyrkes disse i noen land på samme jorder som glutenholdig korn? Bør jeg bare spise bokhvete som er merket glutenfri, eller kan jeg spise all bokhvete (jeg spiser mye bokhvete)?

Ellie, 17. juni 2020 14:53

Norsk bokhvete er dyrket av bokhvetlaget som også dyrker den "glutenfrie" havren. De passer på åkrene sine og holder de frie for andre kornsorter. Jeg vet ikke hvordan dette er med bokhvete dyrket andre steder/andre land. En teoretisk mulighet for tilblanding av kornplanter er det, men bokhveten er veldig ulik kornplantene så jeg skulle tro det ikke er et stort problem. Men for å være på den sikre siden så bør man holde seg til bokhvete som er merket glutenfri, da kan man være trygg.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.48

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Jeg er flink til å passe på hva jeg spiser og at alt er glutenfritt, noen uhell selvfølgelig. Problemet mitt er at jeg er ekstremt hard i magen og vært hos legen og sjekket alt som kan sjekkes, og alt er fint. Så spørsmålet mitt er om det er den glutenfrie kosten som gjør at det er vanskelig å gå på do? Kan gå opptil tre dager uten å få gått ordentlig på do.

Charlotte, 16. juni 2020 12:11

Det kan være flere grunner til forstoppelse og det bør ikke være den glutenfrie maten som er årsaken, men det kan være det. Glutenfrie spesialprodukter er ofte fattige på fiber og fullkorn og for lite av det kan gi hard mage. Spiser du mye glutenfritt brød og knekkebrød er det en fordel å bake det selv for å få det grovt nok. Det finnes mange gode og sunne oppskrifter på nettet.

Mat som får i gang magen er fiberrik mat som alle typer frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter som glutenfri havre, bokhvete, hirse, quinoa og teff. Det er også veldig mye fiber i nøtter, kjerner og frø, men også belgfrukter som bønner, linser og erter. Ikke overdriv fiberinntaket i starten, men la magen bli vant til det og økt mengden etter hvert.

Det er viktig å drikke nok når man har en fiberrik kost. Det anbefales halvannen til to liter om dagen, og vann er den absolutt beste tørstedrikken. Fiber sveller og trenger nok væske for å bevege seg nedover i tarmen. Tillegg til maten så har magen/tarmen godt av at man beveger seg, siden fysisk aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser.

Et grovt og fiberrikt kosthold, nok drikke og regelmessig mosjon er de faktorene du kan gjøre noe med selv. I tillegg er det viktig med gode og regelmessige avføringsvaner. Hvis ikke dette hjelper bør du oppsøke lege for å få en utredning. Det kan være andre årsaker til ditt magetrøbbel.

Lise Friis Pedersen, 17. juni 2020 18.10