Arkiv

Jeg er en kvinne på 40 år, som har hatt cøliaki i 8 år. Jeg sliter nå med stramme muskler i nakke/skulder. Har også lett grad av cp, som bidrar til stramme og anspente muskler. Har hørt fra andre at det kan være lurt å ta tilskudd av magnesium eller omega 3 når musklene er stramme. Alle blodprøver er fine, så jeg har ikke noen mangel på vitaminer. Jeg tar også en multivitamin hver morgen. Prøver også å spise grønnsaker til middag hver dag. Og noe med fisk 3 ganger i uka, f. eks. hjemmelaget fiskegrateng, fiskekaker fra fiskelaget, og laks en gang inni mellom. Trener og 3 dager i uka, og gjør øvelser for nakke, skulder og rygg hver dag. Hvilken erfaring har du med kosttilskudd?

Elisabeth , 22. mars 2024 15:13

Aller først - siden jeg ikke har tilgang til dine medisinske data, kan jeg dessverre ikke gi deg gode nok medisinsk tilpassede råd. Forsøker derfor å svare på spørsmålet ditt i mer generelle termer. Utgangspunktet er at man ved behandlet cøliaki (altså med et glutenfritt kosthold), er frisk, og ikke nødvendigvis trenger noen form for kosttilskudd utover d-vitamin i vinterhalvåret. Mange har imidlertid mangler ved diagnosetidspunkt, og trenger derfor tilskudd i en periode frem til tarmen heles. Ved påvist mangel bør man også ta tilskudd. Det høres i utgangspunktet ut som at du ikke trenger tilskudd siden blodprøvene er fine, og kostholdet (ut ifra det du skriver) er godt. Når det gjelder magnesium opplever mange at det har effekt på muskelkrampe og stivhet, men vi har ikke gode nok data til å si om det gjelder for alle. I hvilken grad det påvirkes av CP er også vanskelig for meg å si. Jeg vil derfor anbefale deg å høre med fastlegen din for å få tilpassede råd til din situasjon. Siden du har spist glutenfritt i 8 år, spiller sannsynligvis cøliakien en mindre rolle i denne sammenhengen. 

Therese Lensnes, 27. mars 2024 18.00

Er det sannsynlig at "spor av gluten" i varer fra et bakeri er mer forurenset enn "spor av gluten" i vanlige dagligvarer fra butikken?

Anonym, 20. mars 2024 14:57

I utgangspunktet er merkingen entydig og skal innebære det samme, nemlig at produktet kan inneholde spor av gluten uten at gluten befinner seg blant ingrediensene.

I praksis kan man tenke seg at det kan være større kontamineringsrisiko i et bakeri enn i ferdigpakkede varer i butikken, og særlig dersom den glutenfrie baksten bakes på stedet. Da vil man typisk tenke at melstøv kan være synderen. Imidlertid er ofte bakeriene som tilbyr glutenfrie bakverk godt innforstått med denne risikoen, og de glutenfrie produktene kan typisk være bakt på et separat produksjonskjøkken og levert til bakerifilialen i frossen tilstand. I så tilfelle vil det ikke være noe høyere sannsynlighet for kontaminering enn i varer du kan kjøpe på butikken. Husk også at kontamineringsfaren er like stor/liten i et produksjonslokale for matvarer som selges i butikken, her har jo vi som vanlige forbrukene null innsyn i produksjonslinjen.

Merkeplikten for allergener gjelder også for utsalg og serveringssteder, som betyr at glutenfrie varer solgt i et bakeri skal være riktig merket, og vi skal kunne stole på merkingen. Jeg tenker derfor at svaret på spørsmålet ditt er nei, varer fra et bakeri er like trygge som matvarer du kan kjøpe i butikken. 

Therese Lensnes, 27. mars 2024 18.00

På nettsiden står det om medisin for cøliakipasienter Kan du gi meg informasjon om dette?

Øzge, 22. mars 2024 12:17

Forstår ikke hva du mener. Glutenfri kost er medisinen for cøliakere.

Trond S. Halstensen, 27. mars 2024 17.57

Hei! Vi har en datter som er 12 år og som fikk diagnosen cøliaki for ca 1,5 år siden. Har mest sannsynlig hatt det en god stund før diagnosen ble stilt. Hos tannlegen nå har hun plutselig mange store og små hull i tennene. Tannlegen mener det ikke er noe forskning på at dette skyldes cøliaki. Hun har hatt dårlig næringsopptak og dårlig matlyst/kosthold over flere år. Leser ulike ting på nettet, hva vet dere om dette - og har dere noen råd til oss?

Marlin, 21. mars 2024 16:01

Hull i tennene (karies) har i utgangspunktet ingen ting med hennes cøliaki å gjøre. Men rent vitenskaplig kan vi ikke utelukke at ubehandlet cøliaki i barneårene ga henne en svakere emalje, men da dette ikke er vitenskaplig bevist blir det spekulasjoner. De undersøkelsene man har, har viser at cøliakibarn har bedre tannhelse (mindre karies) enn andre (men de kan ha emeljedefekter pga ubehandlet cøliaki i barneårene).

Trond S. Halstensen, 27. mars 2024 17.52

Hei, Kan en med cøliaki bruke tannkrem som inneholder hydrolysert hveteprotein?

Anniken, 20. mars 2024 21:13

Godt spørsmål. Man skal ikke svelge tannkremen, så de eventuelle restene av intakt gluten i det hydrolyserte hveteproteinet (hvor intenst hydrolysert = ødelagt det er) ville nok ikke utgjøre noe mengder selv om man skulle være "uheldig" å svelge tannpussspytt, bare ikke spis opp hele tuben :-)

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 21.18

I Freias nye sjokolade "melkesjokolade med bringebær og marengs" så står det at den inneholder hveteprotein og hvetestivelse. Kan man spise den når man har cøliaki? 

Heidi, 16. mars 2024 17:34

Melksjokolade med bringebær og marengs inneholder som du påpeker både hvetestivelse og hydrolisert hveteprotein. For å være helt sikker på at produktet er glutenfritt, kunne Freia benyttet (og spesifisert) glutenfri hvetestivelse. Hvetestivelsen i dette produktet kommer imidlertid langt ned på ingredienslisten, og sluttproduktet vil derfor ikke inneholde gluten i nevneverdig grad. Du kan derfor helt trygt spise denne sjokoladen i begrensede mengder. Når det gjelder hydrolisert hveteprotein, betyr ordet "hydrolisert" at hveteproteinet (bl.a. gluten) er brutt ned til sine minste proteinbestanddeler, altså aminosyrer. Disse er ikke skadelige for tynntarmen, og hydrolisert hveteprotein er derfor også trygt å spise for deg med cøliaki. Konklusjon - Freia melkesjokolade med bringebær og marengs er sannsynligvis helt trygt å spise for deg med cøliaki. 

Therese Lensnes, 20. mars 2024 18.00

Vår sønn på 13 er henvist barneavd for utredning, men dette tar lang tid. Sønnen vår er utrolig sliten hele tiden og har mye magetrøbbel, dette har begynt å gå utover skole og fritidsaktiviteter. Han har også lite overskudd til venner. Første prøver i tidlig februar viste ttg iga > 120 og deam glia igg var 168. Nye antistoff prøver ble tatt i forbindelse med henvisning, inkludert ema iht til prosedyre. Disse får vi ikke vite resultat på før vi kommer inn til time. Sønnen vår ble enda dårligere og vi tok han til fastlegen igjen i medio mars. Vi ba om nye antistoff-prøver og å sjekke for mangler. Resultater viser jernmangel og mangel på d-vitamin. Ttg iga var fortsatt >120 og deam glia igg 237. Vi forstår at sønnen vår med all sannsynlighet har cøliaki og står i den klassiske skvisen med å vente på diagnose før diettendring. Vi har snakket med barneavd, men får ikke forståelse derfra. Det oppleves svært vanskelig å ikke endre dietten når han er så dårlig. Vi har derfor valgt å kutte gluten de siste dagene tross anbefaling. Prøvene tilsier at han slipper gastroskopi med god margin og har mange klassiske symptomer på cøliaki i tillegg. Jeg er likevel redd for at EMA mot formodning er negativ og at barneavd ønsker å gjennomføre gastroskopi. Hvor ofte skjer egentlig dette når det totale bildet er så overbevisende for cøliaki? Det er vanskelig å finne informasjon om EMA sammenlignet med de andre cøliakiprøvene. Håper på svar.

Mari, 17. mars 2024 16:55

Sikker cøliakidiagnose hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Som det fremgår av ditt innlegg så har gutten en NAV-sikker cøliakidiagnose da to uavhengige målinger begge har vist >10x øvre normale grenseverdi for TG2-IgA (og betydlig økt DGP-IgG). Men diagnosen må stilles av barnelege, så her må dere enten mase på sykehuset og få en rask poliklinisk time (saken er klar), eller finne en privatpraktiserende barnelege som kan gå god for diagnosen.  Alternativt så kan man måtte sette barnet på glutenfri kost siden dere alt har tatt de nødvendige prøvene som NAV krever, og guttten er klinisk syk. Dersom man mot formodning skulle måtte ta tynntarmsbiopsi så gjøres dette i en kort narkose så det merker han ingenting av, men det skulle ikke være nødvendig.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 17.57

Barnet mitt på 4 år fikk nylig påvist cøliaki etter flere måneder med små og store avføringsuhell i trusa flere ganger daglig. Hen har nå begynt å glutenfri kost (ca. 2 uker), men har stadig uhell. Hen har begynt å bruke bleie igjen når hen vil bæsje og tør ikke lengre bruke potte eller gå på do. Vi bruker store deler av helgen og ettermiddagen på å bytte truser og bleier og det begynner å bli krevende og gå utover alt annet. Jeg er helt rådvill og vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe med å stabilisere dette og å gjøre hen trygg igjen på potte/do.

EM, 17. mars 2024 17:47

Ikke lett å gi råd, delvis kan det virke som en psykologisk reaksjon på situasjonen (regresjon) og dels kan det være en måte å få litt ekstra omsorg på. Ny pottetrening/alternative oppmerksomhets"øvelser"? Ikke lett å vite hva som fungerer for den enkelte, men det vil bli borte, hen vil nok droppe det og bli "tørr", men det kan ta litt tid å avlære fordelen av å bli skiftet på (sekundærgevinst som det heter). Dersom han fortsatt har løs mage så håper jeg dere har kuttet ut melk (sekundær laktoseintoleranse, tåler ikke melkesukker, men det blir normalt i løpet av en 3-6 mnd på glutenfri kost). 

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 19.27

Hei, jeg er 26, og i oktober fikk jeg diagnosen cøliaki. Smertene i høyre side mage har aldri gått helt bort, selv på en glutenfri kost. Jeg har slitt med ekstreme magesmerter på høyre side, og blitt sjekket gynekologisk, CT, og ultralyd. Her finner de ingenting. Nå venter jeg på koloskopi. Jeg har gått med smerter lenge og nå er de forverret. Kan dette ha noe med slimhinnen i tynntarmen å gjøre pga av cøliaki? Vet ikke hva jeg skal gjøre. Går på syredempende, og er i kontakt med lege, men får ingen konkret hjelp

Lisa, 18. mars 2024 11:57

Ser du har sendt ulike spørsmål om samme problem. Muligens ble du cøliakidiagnostisert tilfeldig siden de undersøkte deg nøye pga dine sterke smerter, uten at cøliakien var årsaken til smertene. Du får avvente lege-utredningen, men ser de ingenting på CT og ei heller på colonoskopi, så er det neppe noe farlig.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 19.23

Hei, jeg er 26 år, og fikk cøliaki-diagnose i 2016. Har vært 100% glutenfri siden. Jeg sliter med sterke magesmerter høyre side. Har dette med nedslitt slimhinnen å gjøre i tynntamen som kommer av å spise gluten. Har sjekket meg med både CT og ultralyd, samt gynekologisk. Finner ingen svar. Får lite hjelp av legen. Har blitt henvist til koloskopi. Men nå er smertene såpass sterke at jeg har vært sengeliggende i snart to uker uten svar å få. Derfor prøver jeg mer her, å ser om jeg blir noe klokere

Lisa, 18. mars 2024 12:01

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet. Cøliaki-sykdommen på GFD burde klinge av ettersom du tilfriskner. De sterke magesmertene behøver  i utgangspunktet ikke ha noe med din cøliaki å gjøre, så her må legene finne andre årsaker. 

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 19.20

Hei, I forbindelse med test av matoverfølsomhet viste testen glutenintoleranse. - HLA DQ2 positiv - HLA DQ8 negativ - S-Anti-Deam glia IgG [1 Gluten var utesluttet fra kostholdet før prøve og kan ha påvirket resultatet. Kan disse svarene si noe om sannsynlighet for cøliaki?

Bjørg, 18. mars 2024 14:48

Hvilken test viste glutenintoleranse? Cøliaki kan kun diagnostiseres om den er aktiv og da må man spise gluten. På glutenfri kost forsvinner alle objektive tegn til cøliaki-sykdommen og da kan man ikke lenger diagnostisere sykdommen på tradisjonelt vis. Det å kun ha HLA-DQ2.5 sier lite om risikoen for cøliaki siden ~30% av oss har denne vevstypen. Det eneste det sier er at du kan ha/få cøliaki, men >90% av de som har denne vevstypen får IKKE cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 18.26

Jeg har negativ cøliaki-blodprøve, men har forandringer i tynntarm som er «godt forenlig med cøliaki» (marsh 1-3a). Har blitt anbefalt glutenfri kost i 2-3 måneder. Hvordan får jeg bekreftet cøliakidiagnose? Blir det da basert på hvordan jeg reagerer på glutenfri kost? Bør jeg ta kontakt med en ernæringsfysiolog eller er dette noe man greit fikser på egen hånd?

Hanne, 19. mars 2024 10:37

NAV og god diagnostisk praksis vil nok ha en ny tynntarmsbiopsi etter at du har spist glutenfritt en stund (mnd ->år), for å se at tarmen bedres på den glutenfrie kosten. Det er mange ting som kan gi slike tarmforandringer, ikke bare cøliaki. Meld deg inn i Norsk cøliakiforbund, les litt på nettet, hold deg langt unna glutenholdige matvarer, se nøye på innholdfortegnelsene på ferdigprodukter, det skal stå at det er tilsatt hvete om det er hvet (gluten) i produktet. Får du time hos en ernæringsfysiolog så er det det beste, men sykehuset skal også holde et mestringskurs for deg + andre som har fått cøliakidiagnosen (spør når det går), som gir deg litt mer informasjon.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 18.39

Hei, Jeg sendt inn et spørsmål allerede, men har flere spørsmål. Jeg hadde utslag på kalprotektin etter en periode med varierende avføring og blod i avføringen. Først rundt 70 og så rundt 800 1-2 uker senere. Cøliaki-blodprøver var normale (usikker på hvilke, men muligens S-Anti-tTG IgA og S-Anti-Deam glia IgG), koloskopi også normal. Gastroskopi med tynntarmbiopsi viste marsh 1-3A og har blitt anbefalt glutenfri kost i 2-3 måneder. Cøliaki var ikke noe jeg hadde mistanke om og tenkte ikke over hva jeg spiste før blodprøver/gastroskopi. Men har mest sannsynlig spist opptil et par brødskiver om dagen i ukene før. Mellom blodprøver og gastroskopi så spiste jeg daglig over en måneds tid Weetabix. Reagerte da med svært hyppig avføring (opptil 6 ganger daglig). Så jeg er veldig sikker på at jeg enten reagerte på hveten i Weetabix eller melken (laktosefri). Mener jeg kuttet ut Weetabix et par uker før gastroskopi, men spiste brød i stedet. Jeg er også laktoseintolerant og har vært det i minst 4 år (men godt mulig lengre, har aldri drukket særlig mye melk). Er det noe mer som bør sjekkes før jeg går over på glutenfri kost? Hvordan kan jeg få en sikker diagnose om det ikke gir utslag på blodprøver? Også med tanke på stønad fra NAV. Må jeg også unngå laktose? Skader laktose tarmen? Jeg bruker laktosefri melk/fløte, men hender jeg spiser iskrem eller kaffe med vanlig melk. Så lenge det er bare er litt så har det gått fint.

H, 20. mars 2024 11:18

Dersom laktose-intoleransen din er sekundær til cøliakien vil den bli bedre ettersom tarmen tilfriskner på glutenfri kost, men det tar nok noen mnd til ett år (++) før du får tilbake all laktase-enzymet på tarmtottene (om du da ikke har den genetiske varianten som ikke uttrykker laktasen i voksen alder). Laktosen skader ikke tarmen, man får diare pga manglende nedbryting av laktose og oppblomstring av laktose-nedbrytende bakterier. Reaksjonen er ufarlig, men plagsom. Dersom du ikke har de klassiske autoantistoffene vil nok NAV kreve at man tar ny tarmbiopsi etter å ha spist glutenfritt for å se at tarmen er blitt bedre av den glutenfrie kosten, men det tar ofte lang tid før tarmen er helt bra (for voksen-diagnostiserte cøliakere tar det år). Du bør unngå laktose til du klarer å fordøye den (prøv forsiktig etter 3-6 mnd) fordi det er ubehagelig, men det skader ikke tarmen. 

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 18.59

Datteren min har nettopp fått diagnosen og har spist glutenfritt i snart to uker. Hun sliter nå med mye magesmerter som er verre enn det hun har hatt når hun har spist gluten. Er det vanlig å reagere med sterkere magesmerter ved overgang til glutenfri kost? Hvor lenge kan man evt forvente at det varer før det går seg til? Litt fortvilende å bli verre når man begynner å spise mat som kroppen tåler.

AS, 20. mars 2024 13:10

Det tar tid (aldersavhengig, mnd->år) å bli frisk fra sin cøliakisykdom på glutenfri kost. Men hun kan jo reagere (allergisk) på noe av det nye hun har begynt å spise, så mulig dere må kartlegge hva hun spiser når hun får vondt, og så ta dette bort fra kosten. Det er vanlig at man reagerer kraftigere på gluten (ved uhell) etter å ha spist glutenfritt en stund (mnd), men ikke å få magevondt av den glutenfrie maten per se, så forsøk å finn ut hva det er hun reagerer på. 

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 18.53

Min 13 år gamle sønn har kronisk forstoppelse og går per i dag på movicol (3 doser daglig) Han spiser fiberrik mat og har gode dovaner, men sliter fremdeles med vond mage og følelsen av å ikke få gått ordentlig på do. Vi er under oppfølging på sykehuset, men de sier det ikke finnes noen annen løsning enn å gå på movicol videre. Jeg syns det er frustrerende å måtte ty til legemiddel i uoverskuelig fremtid og ønsker å høre om det finnes noen alternativ behandling vi kan forsøke? Har lest noe om at det kan hjelpe å gå til osteopat? Finnes det noe medisinsk forskning som viser at det kan hjelpe? Er IBS relatert til forstoppelse og kan det være et alternativ å utrede han for dette (selv om det vil være belastende for han da det er tungt nok å ha cøliaki)?

Anonym, 15. mars 2024 11:03

Osteopat fungerer (kortvarig) på muskelavslapning, men nok ikke på forstoppelse. IBS kan ha obstipasjon som hovedsymptom, men denne IBS-varianten er vanskeligere å behandle med FODMAP-redusert kost. Det er mange som har forstoppelsesproblemer og utover kostendring, movikol og gode do-rutiner, er det ofte lite man får gjordt (men ofte tas melk ut av kosten da den kan virke forstoppende).

Trond S. Halstensen, 18. mars 2024 18.04

Jeg har en sønn som akkurat har fått påvist cøliaki, vi har begynt på glutenfri mat, men nå opplever han at han er mer dårlig i magen enn han var tidligere. Hva kan være årsaken til dette?

Stine , 12. mars 2024 07:16

Det er ikke uvanlig at magen blir mer følsom etterhvert som den tilheler, man ser det gjerne som økt glutenreaksjon ved uhell. Litt avhengig av alder, men er det mulig han får i seg gluten uten at dere vet det? I tillegg kan man reagere på noe av den nye glutenfrie maten. Mest kjent er havrereaksjoner som mange (også ikke cøliakere) får (doseavhengig). Muligens må dere kartlegge når han har vondt i forhold til hva han har spist (dagbok). Da kan det være dere ser hva han reagerer mest på.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.49

Kan gluten bli med over i brystmelka hvis mor spiser det? Hvis ja, kan det trigge cøliaki hos et barn som er disponert for det? Barnet begynte å falle på vekstkurvene allerede ved innføring av fast føde, betyr det at cøliakien slo inn allerede så tidlig?

Hønemor, 12. mars 2024 08:45

Ja glutenbiter (peptider) kommer over i morsmelken (og ut i urinen) så rent prinsippielt kan man initiere en cøliaki mens man ammer, for så å utvikle sykdommen relativt raskt etter at hvetemel er introdusert i kosten. Men vi har lite eksakt data og kunskap om dette.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.46

Hei! Jeg leste at Italia skal begynne med screening på barn for cøliaki, med bruk av anti-tTG2 test. Er dette noe som diskuteres i Norge? Med tanke på hvor diffuse symptomer man kan ha så synes jeg dette høres ut som en god idé, men hva ser du på som den største ulempen eventuellt? Min datter hadde bare litt sår i munnen og i munnviken over tid og forstod ikke selv att hun hadde vært dårlig i magen før hun fikk diagnosen og begynte på glutenfri kost. Vi testet først og fremst fordi jeg har cøliaki, fastlegen var ikke særlig interessert i å teste siden datter ikke hadde "kjempevondt" i magen, men gikk heldigvis tilslutt med på det.

Ragnhild, 12. mars 2024 14:04

Vi har gjort mange forsøk på å fremme tanken om screening av barn, men det koster og våre myndigheter har ikke ønsket dette. Vi har gjennomført en screening for cøliaki av ~12000 voksne i Tromsø, og fant at 1,5% hadde cøliaki hvorav 75% var udiagnostiserte. Så det er en del å hente på å screene barna, i allfall dem med kjent genetisk risiko (primært de som er HLA-DQ2.5+), men dette gjøres kun som del av mor-barn prosjektet til Folkehelseinstituttet. Man skal screene barn/foreldre og søsken av en nyoppdaget cøliaker, da det er en viss overhyppighet av cøliaki i slike familier. Det er riktig som du sier, cøliaki-plagene nå er ikke først og fremst mage-tarmplager, men mer diffuse og vanskligere å koble til tradisjonell cøliaki, så legene bør være raskere med å teste barn med diffuse plager. (for om mulig å utelukke cøliaki som årsak til plagene).

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.38

Obstipasjon etter cøliakidiagnose. Fikk diagnosen for nesten 1,5år siden, 40år gammel. Strikt glutenfritt siden. 7 mnd sekundær laktoseintoleranse og har siden spist melkeprodukter. Har siden diagnosen blitt kronisk forstoppet. Har tatt en negativ kolonoskopi, kun hypermobil sigmoideum og ve sidig lyskebrokk som kompliserer det hele. Kommer ikke i mål med 3 poser movicol, 2 doser Visiblin, 2 doser Lactulose og trenger tidvis klyx. Drikker godt, trener litt, prøver å ha et variert og sundt kosthold (spiste mye grovere før; hadde ikke dette problemet, kun noe i svangerskap). Dertil tar jeg nå litt magnesium og høykonsentrert omega 3 i håp om bedring av det hele. Har du noen gode råd eller anbefalinger? Må på et tidspunkt opereres for lyskebrokk som er plagsom (trolig kronisk inflammasjon der og). Det kan nok tenkes at CGRP hemmer som jeg startet med samtidig med diagnosen forverrer situasjonen, men er litt avhengig av de og. Takknemlig for raskt svar!

Karoline , 13. mars 2024 09:37

Obstipasjon er en kjent bivirkning av CGRP-hemmere. Mekanismen antas å være hemming av CGRP som er tilstede i tarmen og har motilitetsstimulerende. Melk kan i tillegg hemme tarmbevgelsen. Mest sansynlig er dette en bivirkng av CGRP behandlingen din. Lite å gjøre annet enn å redusere dosen av CGRP-hemmere eller ta noen små pauser.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.20

Hei! Partneren min har sterk cøliaki og vi har et helt glutenfri hjem. Jeg spiser også glutenfritt, men når jeg er på jobb, så spiser jeg gjerne litt gluten, sandwich, osv. De har veldig sterk angst for gluten så jeg forteller dem ikke dette, men er det farlig å kysse dem etter det? Er ofte et par timer etterpå vi gjør det. Hjelper det å spise mat med mindre ppm for å ha mindre krysskontaminering gjennom munn? De er livredd for gluten, vil gjerne hjelpe dem.

Anonym partner, 13. mars 2024 14:45

Du behøver ikke være redd for glutenkontaminering via kyssing. Dels snakker vi om minimale mengder i munnen, og dels vil spyttsekresjon vaske munnen din ren før du kommer hjem. I tillegg må en cøliaker spise gluten så det kommer ned i tare før det kan endres til å være "farlig". Så bare kyss i vei.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.08