Arkiv

Jeg ser det flere ganger er kommet svar fra dere til folk med spørsmål angående f-kalprotektin, og at denne ikke er forhøyet ved cøliaki. Det stemmer ikke helt. Min var på 148 mg/kg før jeg fikk påvist cøliaki ved gastroskopi, så den kan bli forhøyet ved cøliaki også. Om det er vanlig kan jeg derimot ikke si noe om😅. 

Tilla , 20. februar 2024 22:25

Du har forsåvidt rett i at kalprotectin i avføringen kan være lett forhøyet ved udiagnostisert aktiv cøliaki. Til mitt forsvar er det den distinkte evnen F-kalprotektin har til å identifisere de med inflammatoriske tarmlidelser (IBD) fra alt annet, som gjør F-kalprotektin til en meget nyttig test. Normalt er det <50 mg calprotectin/kg avføring, og er det <100 så kan det skyldes nesten hva som helst. Man må helst ha >250 mg/kg før man mistenker betennelsestilstander i tarmen og da gjerne IBD. Ved IBD er prøvene ofte betydelig høyere (>1250mg/kg). Nydiagnostiserte barn og voksne med cøliaki har ofte lett forhøyet F-kalprotektin, typisk 50-200 mg/kg (som deg), med noe variasjon. De med mageplager har mer enn de som har mer ekstraintestinale plager. Verdiene bedrer seg på GFD, og når de tilfriskner er det typisk <50 mg lalprotektin/kg. F-kalprotektinprøven er tradisjonelt ikke blitt brukt til å diagnostisere cøliaki, men brukes ved mistanke om IBD. Derfor har jeg forsøkt å skjule den tekniske sannheten at F-kalprotektinprøvene er mildt positive ved ubehandlet cøliaki. Det er imidlertid ikke der man har mest nytte av den, det er i diagnostiseringen av IBD ved mage-tarmplager (og cøliaki har ingenting med IBD å gjøre).

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.52

Min kone fikk påvist cøliaki for et par år siden - så våre barn er muligens disponerte de også (vi har 3 sønner). Min mellomste sønn er en relativt sunn og sprek 17-åring som bl.a. spiller håndball på et ganske høyt nivå og trener mye. Vi er en aktiv/sporty familie, og har alltid hatt et sunt kosthold i familien. Han spiser mye mat og det er ingen grunn til at han skal ha noen vitaminmangel gitt at han ikke har noe problem med opptak. Jeg tenker han har litt mindre energi enn han burde i den alderen (hviler mye utenom trening - dette er selvsagt personavhengig, men jeg trente enda mer og hardere enn ham i samme alder, og gjorde samtidig mye mer på 'fritiden'). Han bruker også mer tid på toalettet en 'vanlig' og jeg mistenker han har mer løs mage enn det som er vanlig ( men dette er ikke noe han vil diskutere eller prate om). Han var for en liten stund siden hos fastlegen og tok blodprøver som ikke ga utslag på cøliakitestene, men han hadde mye mangler (b vitaminer, d vitaminer, jern). Fastlegen gav ham en del tilskudd på resept og tok en ny blodprøve et par måneder senere. Siden prøveverdiene var gått opp etter tilskudd, mener hun at dette ikke kan være cøliaki. (Dette er forøvrig samme fastlege som min kone har, og hun gikk i flere år med diverse mangler før hun ble sjekket for cøliaki. ) Jeg tenker fastlegen har et unyansert forhold til dette og at han burde gått til gastroskopi. Hva anbefaler dere? Som sagt, jeg kan ikke se det kan være grunn til at han skal ha noen mangler med det varierte kostholdet vi har, med mindre han har en eller annen tilstand som hindrer opptak. Jeg legger ved prøveresultatene før og etter han begynte med tilskudd. Prøveresultat før tilskudd: "Hei, det har kommet svar på blodprøvene dine og du har ikke cøliaki, men du har lavt vit D, B12 og B9, samt lavt jern. Anbefaler tilskudd av B-vitaminer og D vitaminer samt jern. Skriver nå ut resepter til deg, og du bør ta B vitaminer de neste 3 år, og d-vitaminer og jern i minst 3 mnd. Når kur med d-vitaminer er over kan du gå over til resept frie d-vitaminer 20ug for å unngå nye mangler. B-Trombocytter: 267, P-Vit B12, totalt (Kobalamin): 266*L (>350), P-Folat: 5,8*L (>15,0), P-Vitamin D (25-OH) (D2+D3): 38*L (50 - 113), P- Ferritin: 24*L (34-300), S-Natrium: 141, S- Kalium: 4,6, B-Basofile granulocytter: 0,02, B- Eosinofile granulocytter: 0,1, B-monocytter: 0,66, B-Lymfocytter: 2.2, B-Nøytrofil granulocytter: 3.0, B-Leukocytter: 6.0, B- Hemoglobin:16.4, P-Transglutaminase (tTG) IgA:Negativ (< 0,5)" Prøveresultat et par måneder etter start med tilskudd: " Hei, det er kommet svar på alle blodprøver. Nå som du har tatt vitaminer har vitaminnivåene dine gått fint opp, det ville de ikke gjort om hadde tarmsykdom. Jernlager er ikke gått opp, men slik jeg forsto det på deg hadde du ikke tatt jern så regelmessig. Blodprosent har ikke falt, heller gått opp og er helt normal. Dette taler imot en cøliaki, og du har jo svært sparsomt med symptomer. Foreslår at du nå kjøper jern som jeg skriver resept på og tar i 3 mnd, og så tar vi nye prøver. P-Vit B12, totalt (Kobalamin): 582, P-Folat: >45, P-Vitamin D (25-OH) (D2+D3): 84, P-Ferritin:18*L (34-300), S-Natrium:140, S-Kalium: 4.6, B-Trombocytter: 258, B-Basofile granulocytter: 0,03, B-Eosinofile granulocytter: 0,1, B-monocytter: 0,72, B-Lymfocytter: 2.6, B-Nøytrofil granulocytter: 2.6, B-Leukocytter: 6.1, B-Hemoglobin:16.6". 

Far til 17-åring, 14. februar 2024 11:54

Problemstillingen er at han godt kan ha en lavgradig cøliaki (ingen grunn for en mann å ha jernmangel eller folinsyremangel med normalt norsk kosthold), mest fordi han kanskje ikke spiser så mye glutenholdige mat da han lever i en glutenfri cøliakifamilie. Det at mangeltilstanden bedrer seg på tilskudd utelukker ikke at han har en cøliaki. IgA-TG2 nivået indikerer mulig cøliaki om han har normale serum-IgA verdier. Har han helt eller delvis IgA mangel så må man teste ham mot IgG-TG2 antistoffer (men de pleier å teste for totalt IgA nivå for å vurdere dette), Det er bra at han har fått normalisert vitaminmangelene, men man må spørre seg selv hvorfor han har fått disse manglene. Cøliaki er absolutt en berettiget mistanke, selv med negativ IgA-TG2. Alternativt så må han spise så mye glutenholdige produkter han kan i noen mnd for å øke sykdomsaktivitet slik at den blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.51

Hei! Gutt 7 år. Mor og mormor har cøliaki. Han tok blodprøver (cøliakiutredning) i august 2023. Gen HLA DQ2 er positiv, IgA på 4 og IgG på 23. Nye blodprøver i februar 24. IgA er på 1, og IgG på 21. Andre symptomer på gutten: urolig i kroppen, lager mye grimaser, blå under øynene, hard avføring, sier han blir sliten på skolen, men virker ok form hjemme, vil ikke på skolen. Ullevål vil ikke utrede han mer da blodprøvene i august ikke var høyere. Total IgA ble målt til 1,7 i feb 24. Kan det være cøliaki likevel? Hva annet kan det være, som gjør at han har ett nivå av IgG på 23 og 21? Blodprøver tatt hos Furst.

Kristin, 14. februar 2024 16:15

Ordet "kan" er stort, men det er lite sansynelig at cøliaki forklarer hans plager med de lave IgA-TG2 verdiene. Jeg antar at det ikke er andre tegn til aktiv cøliaki slik som jernmangel, vekttap, vekst-stopp. Problemet kan være at mengden gluten han spiser er lavt da han lever i en glutenfri familie, men dersom han spiser minimum 2 brødskiver om dagen og har gjort det i minimum 6 uker så pleier cøliakien å bli/være aktiv og diagnostiserbar. Hyppigste årsak til trette gutter (på skolen) er skjult dataspilling utover kvelden, så slå av (det trådløse) internettet på kvelden-natten og se om han ikke kvikner til. :-)

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.49

Hei, og tusen takk for at dere tilbyr denne tjenesten som virkelig er gull verdt for oss som står med tusen spørsmål. Datteren vår på snart 13 år tok gastroskopi i dag etter henvisning fra lege med litt forhøyet cøliakiprøver, og fordi hun klager på at hun er mye sliten og slapp. Vi ble møtt på en veldig god og effektiv måte, og alt gikk veldig fint. Legen som utførte skopien sa at øvre del av tolvfingertarmen var litt rød og irritert, ellers kunne det ses tarmtotter, så vi må vente på svaret på biopsien hva den viste. Legen antydet at siden blodprøvene viser så lave verdier kan det være det er en latent cøliaki som ikke har brutt ordentlig ut. Da hadde de gode rutiner på å følge opp dette videre. Men av det jeg leser på nett både på disse sidene og foreldresider er det veldig vanlig at det ikke er så mye som er synlig på gastroskopien, men biopsiene er likevel veldig tydelige på at det er cøliaki? Og det samme med blodprøvene, at lave utslag her ikke behøver ha sammenheng med funn på gastroskopien? Hvem analyserer disse prøvene? Til slutt lurer jeg på om det er sammenheng med cøliaki det at det var rødt og irritert i tolvfingertarmen eller om det skyldes noe annet?

Spent mamma, 14. februar 2024 16:36

Patologene ser på biopsiene i mikroskopet. For at de skal kunne stille cøliakidiagnosen må tarmen ha tydlig cøliakiforandringer med tap av tarmtotter og kraftig økning av hvite blodceller i overflate-celle-laget (lymfocytter i epitelet). Ved lav cøliakiaktivitet, often pga. lite gluteninntak og/eller lite immunaktivitet (pubertet f.eks.) så kan det være vanskelig å stille en cøliakidiagnose da sykdomsaktiviteten kan være lav. Det er riktig at det ofte ikke er samsvar mellom nivået av antistoffer i blodet (IgA-TG2) og cøliakiendringene i tarmen. Man må nesten bare vente på biopsisvaret og blir det ikke-konklusivt (uspesifikke forandringer med eller uten økning av de intraepiteliale lymfocyttene) så er det godt å høre at sykehuset følger opp med kontroller. Dersom  man ønsker et konklusiv avklaring så må man nesten spise seg mer cøliaki-syk ved å øke mengden gluten i kosten til sykdommen blir så aktiv at den lar seg diagnostisere med dagens rutineundersøkelser (NAV-godkjent diagnose). Det finnes andre diagnostiske teknikker som kan benyttes ved tvilstilfeller, men de er ikke i rutinebruk, dessverre.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.39

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi positivt svar på melkeproteinallergi. Det som er påfallende med han er at når han ble dårlig så begynte han å hoste mer, og vi leser nå at dette kan være et symptom på melkeproteinallergi. Vår andre gutt på 14, som nå trolig har cøliaki, har testet negativt på melkeproteinallergi i samme type hurtigtest (fra quicktest). Men også hos han er det påfallende at han har tørrhoste, og har hatt de i to måneder nå. Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste, eller kan det være at også han har en matallergi som kan medføre slik hoste?

Bj, 14. februar 2024 16:16

Ingen kjent sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste (men det går for tiden både forkjølelsesvirus som gir tørrhoste i etterkant og mycoplasma-lungebetennelse som har tørr-hoste som hovedplage (+ at man føler seg dårlig)).

Noen matallergier kan gi anstrengelses-utløst astma, og tidlig/mild astma kan starte som irritasjonshoste, men det er en sjeldenhet. Det er mange andre mere vanlige årsaker til (forbigående) tørrhost.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.24

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki?

Kvinne 50, 14. februar 2024 15:48

Gallesten har ingenting med cøliaki å gjøre. Dersom du lurer på om du kan ha cøliaki, kan det greit avklares med en enkel blodprøve (IgA-TG2).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.10

Hei. Min datter har fått påvist cøliakigen ved blodprøve, men har ikke aktiv cøliaki da hun lever med for lite gluten i kostholdet. Så fastlegen vil eksponere henne for gluten. Dette vil vi gjerne gjøre i samarbeid med spesialist, men hvor kan vi bli henvist? Hun tåler heller ikke melkeprodukter. Er utredet for andre tarm-problemer med negativt resultat.

Fortvilet mor, 13. februar 2024 11:33

Det å ha cøliaki-genet betyr veldig lite da ca 35% av oss har det. Har man ikke cøliaki-genet (HLA-DQ2.5 eller -DQ8) så er det veldig lite sannsynlig at man har cøliaki som forklaring på plagene man har (God negativ prediktiv verdi, elendig til å påvise cøliaki). Det betyr at hun kan få cøliaki, men 96% av de med genet får det ikke. Det er legen hennes som må vurdere om problemstillingen krever henvisning til spesialist, og forslaget hens er godt: skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det fordrer at man spiser nok gluten lenge nok til at den er aktiv nok til at man kan diagnostisere den (minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker, ofte mer gluten i lenger tid før cøliakien aktiveres). Jeg tror du er i gode hender mhp. legen hennes når det gjelder gjennomføringen av glutenprovosering og cøliakidiagnostisering.

Det er mange barn med mageplager, ofte er det vanskelig å finne ut hva de reagerer på, men de fleste klassiske matallergier vokser man av seg (blir bedre/borte med alderen). Endel ikke-allergiske intoleranser beholder man (som å reagere på jordbær, citrus-frukter etc.). Når det gjelder cøliaki se annet svar i dag på samme spørsmål. En henvisning til barnelege er det hennes lege som henviser til, når hen mener at det er nødvendig.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.00

Hvor skal jeg henvende meg for å få utredet min datter for cøliaki? Hun har gjennom blodprøve fått påvist gendisposisjon for cøliaki, men lever til daglig med lite gluten i kostholdet. Blodprøven er derfor negativ. Fastlegen vil eksponere henne for gluten, men jeg vil gjerne gjøre denne prosessen i samarbeid med en spesialist. Hvor kan jeg bli henvist?

Fortvilet mor, 13. februar 2024 11:25

Å ha genene for cøliaki betyr veldig lite, fordi ca. 35% av oss har disse genene. Har man derimot ikke cøliakigenet (HLA-DQ2.5 eller -DQ8) er det veldig lite sannsynlig at man har cøliaki som forklaring på plagene (God negativ prediktiv verdi, lite egnet til å påvise cøliaki). Det betyr at hun kan få cøliaki, men 96% av de med genet får det ikke. Det er legen hennes som må vurdere om problemstillingen krever henvisning til spesialist, og forslaget hens er godt: skal man diagnostisere en cøliaki må den være aktiv, og det fordrer at man spiser nok gluten, lenge nok til at den kan diagnostiseres (min. 2 brødskiver om dagen i min. 6 uker, og ofte enda mer gluten i lengre tid før cøliakien aktiveres). Jeg tror du er i gode hender mhp legen hennes når det gjelder gjennomføringen av glutenprovosering og cøliakidiagnostisering.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 18.39

Hei, Jeg fikk påvist følgende resultater på blodprøve: Anti-Vevstransglutaminase IgA: > 100.0*H (referanse: < 4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG: 57*H (referanse: < 20) Kommentar: Positiv. Etter dette reduserte jeg noe på gluten i kosten, før jeg tok gastroskopi to uker senere. Da var alt normalt i tarmen og biopsi av tarmtottene var normal. Slik jeg har forstått det har jeg derfor såkalt "potensiell cøliaki". Hva er farene ved å spise litt gluten av og til når man har det? Vil det kunne føre til mer alvorlige sykdommer i det lange løp? Har aldri hatt særlige plager med magen eller allmenntilstanden ellers, og har ikke merket noe spesielt i det jeg sluttet å spise gluten heller.

Cølli, 12. februar 2024 17:59

Cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkvise, så cøliakisyke områder kan finnes ved siden av "friske" områder (de er ikke normale, men ikke påfallende syke heller). Blodprøvene dine var klart positive for cøliaki, så den cøliakispesifikke immunreaksjonen din er der. Din immunologiske aktivitet kan variere utover i livet og cøliakiaktiviteten er et produkt av mengde gluten du spiser x immunologisk aktivitet. Når du ikke får symptomer når du spiser gluten, og tenker at du bare kan redusere glutenmengden litt så går det bra, løper du en risiko for at dette utvikler seg og blir en mer aktiv cøliaki. Symptomene kommer gjerne snikende og ikke nødvendigvis med mage-tarmplager. Utmattelse, "hjernetåke"/konsentrasjonsproblemer, og andre diffuse plager som man tradisjonelt ikke forbinder med cøliaki (eller med sykdom i mage-tarmkanalen) er like vanlig. Ingen har nøyaktige data på hvordan det går med de som har potensiell cøliaki om de fortsetter på glutenholdig kost. Det er en dose-respons sammenheng, så desto mer gluten man spiser desto høyere sansynlighet er det for å få en aktiv cøliaki med tarmforandringer. Når man ser på personer som har gitt blod til blodbanken, har man kunnet følge disse over mange år. Blant de som hadde positive cøliakiprøver (men som aldri ble forsøkt diagnostisert), døde flere "før tiden" sammenliknet med de som ikke hadde slike antistoffer. Særlig var dette tydelig blandt menn. Blant disse var det nok også en del med udiagnostisert cøliaki i tillegg. Husk at 3/4 av alle voksne med cøliaki fremdeles er udiagnostiserte ifølge store screeningstudier (som egentlig har en aktiv cøliaki). Jeg vil anbefale deg å enten spise så mye gluten du bare kan en 6-8 ukers tid for så å ta en ny blodprøve og ny tynntarmsbiopsi ( i håp om at biopsien blir konklusiv), eller, alternativt starte med glutenfri kost (helt glutenfri) i minimum 6 mnd før du avgjør om du vil fortsette med en glutenfri kost. Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, og hvilke cøliakiplager du egentlig har, oppdager du først etter å ha vært glutenfri lenge nok til at du begynner å bli frisk. 

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 18.21

Hei. Jeg har et barnebarn på 19 mnd som plages mye med hard avføring, og har smerter ved avføring. Hun har vært plaget med vekselsvis løs og hard mage siden hun var baby. Etter introduksjon av fast føde, er det i hovedsak forstoppelsen som er dominerende. Foreldrene er oppfordret til å bruke Movicol, og bruker det jevnt og trutt. Barnet kan våkne om nettene grunnet magesmerter. Jeg har cøliaki, min sønn (far til barnet) har cøliaki og oldefar til barnet (min far) hadde cøliaki. Det hadde vært fint å kunne få bekreftet/avkreftet om hun har cøliaki. Hvordan vil du anbefale at foreldrene går fram for å finne ut av dette? Jeg vet det kan være utfordrende å sette diagnose på så små barn. Fastlegen ville de skulle ta vekk både gluten og melk, for å teste om barnet ble bedre. Fastlege ønsket heller ikke å ta blodprøver. Jeg ønsker helst at det bør være en spesialist/barnelege som følger de opp og bestemmer veien videre. Fint med en faglig tilbakemelding fra dere. Hilsen bestemor

Bestemor, 09. februar 2024 09:39

Som et barn av en cøliaker (+ de andre i familien) skal man være raskt ute med å screene for cøliaki. Problemet er, som du muligens vet, at cøliaki barn <2 år ofte (~50%) ikke er positive på de tradisjonelle cøliakiblodprøvene (IgA-TG2). Dersom barnet har forhøyede nivåer av IgA-TG2 er saken enklere. Det er barna som har cøliaki uten forhøyede nivåer av disse autoantistoffene (IgA-TG2) som gir legen en diagnostiske utfordring, særlig når man har plager. Ofte ser man da etter andre klassiske tegn til cøliaki, som at barnet har forsinket lengdevekst (faller på sin lengdepercentil) eller manglende vektoppgang (flater ut på vekstkurven). Dette er imidlertid sene tegn på aktiv og alvorlig cøliaki. Oftest vil mengden gluten i kosten til familier der én har cøliaki (og spiser glutenfri kost), være lavere enn det som skal til for å få høy nok cøliakiaktivitet til at tarmens absorbsjonsfunksjon påvirkes. Men, de aller fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki (kun ca. 10% får det). Vi ser opphopning i noen familier, men ofte er det kun ett familiemedlem med cøliaki. Eksklusjon av melkeproteiner ved forstoppelse hos barn er blitt veldig vanlig (med god grunn), så det er et godt råd (bare husk på å gi ham tilskudd av D-vitamin). Å ekskludere gluten for å teste om det bedrer tilstanden før man får en diagnose, er derimot svært uheldig fordi barnet etter å ha blitt bedre, må spise gluten igjen en stund for å få en NAV-godkjent diagnose. Det kan by på store utfordringer da mange reagerer sterkere på glutenreindtroduksjon enn tidligere (og da blir det vanskelig å spise det).

Be om en henvisning til en barnelege på bakgrunn av cøliakiopphopningen i familien. Før legebesøket hvor det skal tas blodprøve, bruk bedøvende EMLA-krem over stikkestedet så det ikke gjør vondt, og la barnet spise så mye glutenholdige matvarer han kan frem mot blodprøvetakingen. Det vil øke cøliakiaktiviteten og bedre muligheten til å få en avklaring. Desto mer gluten, desto høyere cøliakiaktivitet, og desto enklere er det å diagnostisere cøliakien (som bare kan diagnostiseres når den er aktiv, på glutenholdig mat).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 18.03

Jeg har vært i kontakt med fastlegen for å finne ut om jeg har cøliaki, ettersom jeg daglig har oppblåst mage, løs mage, samt mye fatique, og har begynt å reagere på laktose (som jeg tidligere ikke har reagert på). Har også funnet ut at jeg har mangel på folsyre og d-vitamin, som jeg har lest er vanlig ved uoppdaget cøliaki. Kuttet ut gluten og melk for en ukes tid siden, hvorpå alle plagene forsvant og energien er tilbake. Problemet er nå at min lege mener at blodprøven som jeg tok ikke slo ut på cøliaki, og at det dermed er bortkastet å utrede det videre (han mener at jeg mest sannsynlig kun har glutensensitivitet). Jeg har lest og hørt at man enten har cøliaki eller ikke, og lurer derfor på om jeg fortsatt burde be fastlegen om å bli ordentlig utredet for cøliaki.

Camilla, 05. februar 2024 20:09

Dersom du på normalkost med plager, ikke hadde tegn til cøliaki i blodprøvene dine, og ble bra på gluten- og melkefri kost i løpet av en uke, så forstår jeg fastlegen din. Plagene du beskriver er forenlig med irritabel tarmsyndrom (IBS) og da er det kostens innhold av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP) som er problemet. Hvete inneholder mye av disse (Fruktaner), som kan gi plager som likner de man kan se ved ubehandlet aktiv cøliaki. Det typiske er at plagene raskt blir borte når man slutter å spise gluten. Videre utredning av en pasient med dine plager som ikke har tegn på cøliaki i blodet (bortsett fra folinsyre og vitamin -D mangel, som er vanlig også hos de uten cøliaki) fører som oftest ikke frem til noen diagnose med mindre det er flere klare tegn på cøliaki, som jernmangel, fallende vekt, etc. Det blir da en vurdering om mengden symptomer og tegn tilsammen rettferdiggjør tynntarmsbiopsi. Man kan bare stille diagnosen ut ifra en aktiv cøliaki og det fortstetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver om dagen) i minimum 6 uker før man blir forsøkt diagnostisert. Desto mer gluten, desto høyere cøliakisykdomsaktivitet. Forandringene i tynntarmen blir da tydelige nok til å få diagnosen. Alt for mange biopsier har inkonklusive forandringer som kan skyldes cøliaki, men som ikke nødvendigvis er cøliaki. Muligens må du spise mer gluten. For å unngå inntak av mer vanlig hvete som gir deg symptomer (pga fruktanene), kan du tilsette 15-20 gram "glutenmel" i annen mat daglig. Glutenmel får man kjøpt over nettet eller i helsekostforetninger og er nesten rent gluten.

Trond S. Halstensen, 07. februar 2024 18.19

Hei! Jeg ønsker gjerne å teste meg for cøliaki, da jeg hele livet har slitt med magen. Spiser vanligvis glutenfri kost og har hatt det fint etter dette. Da jeg jobber som frivillig i et land (i 3 måneder) hvor det ikke er mulig å spise glutenfritt, spiser jeg gluten hvor det ikke er andre muligheter. Sammen med dette tar jeg «Gluten Go» tabletter i håp om at det skulle føles bedre. Det gjør det absolutt ikke, og jeg har hatt masse trøbbel. Ønsker dermed å ta blodprøve for cøliaki når jeg kommer hjem. Jeg lurer på om dere vet om «Gluten Go» tablettene har noe påvirkning på blodprøven jeg tar når jeg kommer hjem igjen? Eller vil prøven fortsatt være representativ selv om jeg bruker disse ved måltid? Anbefales det at jeg dropper å bruke tablettene i form av representativt svar på prøven? Takk på forhånd.

Heidi, 03.Dec 2023 20:33

Beklager, men denne posten ble av en eller annen grunn, forglemt. Jeg ble tipset om det så derfor besvares den nå. For å stille diagnosen cøliaki må sykdommen være aktiv som forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen) i lang nok tid (minimum 6 uker om man har spist glutenfritt lenge) for å reaktivere cøliakisykdommen. Tablettene du nevner evner i veldig begrenset grad å redusere mengden gluten som aktiverer cøliakien, så de betyr ikke så mye. Skal du kunne ta blodprøver og eventuell en tynntarmsbiopsi når du kommer hjem må du uansett fortsette å spise nok gluten til at cøliakien er aktiv, slik at den lar seg diagnostisere. Eventuelt må du spise mer gluten i lengere tid etter at du har kommet hjem slik at cøliakiprøvene blir entydige, og slik at eventuell tynntarmsbiopsi viser tydelige nok forandringer (om du har cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 05. februar 2024 21.37

Hei! Vår datter på 12 år var hos legen og tok blodprøver for et par uker siden. Årsaken var at hun har klaget mye på at hun er sliten, og hatt veldig lite energi en god stund (noen måneder kanskje). Hun er i puberteten, og vi valgte å se det an litt i tilfelle det gikk over. Vi tenkte kanskje hun manglet noen vitaminer. Bortsett fra slitenheten har hun ingen symptomer på at noe er galt. Aldri vondt i magen, normal avføring (mulig litt treg mage), osv. Overraskelsen var stor da legen ringer og sier hun har utslag både på glutenintoleranse (jeg fikk ikke med meg tallene), lavt stoffskifte, og at hun i tillegg har lavt D vitamin. Legen sa at utslagene på gluten var lave, og at han trodde det bare kunne være «støy» på prøven, og at det antakeligvis ikke betød noe. Et par dager senere ringer legekontoret, og sier at legen har konferert med en lege som anbefaler gastroskopi for å utrede for cøliaki. Far har arvelig lavt stoffskifte i familien, ingen cøliakere. Mor har tilfeller av lavt stoffskifte, og en kusine med cøliaki. Vi er litt i sjokk, og hadde aldri sett for oss at det var noe sånt som kunne være galt! Såvidt vi har sett er det lange ventetider til gastroskopi. Vi lever selvsagt som normalt som vi har fått beskjed om. Vi bestilte quicktest hjemmetest og har testet far og datter i dag. Far var negativ, datter hadde en svakt positiv strek på testen sin. Bør vi hjemmeteste mor og våre tre andre barn? Tyder prøvene på at vi må forberede oss på at i hvertfall datter faktisk har cøliaki? Vi er så utrolig overrasket over å plutselig få denne beskjeden.

Overrasket Mamma, 31. januar 2024 18:30

Det lave stoffskifte blir antakelig håndtert raskt av legen hennes. Ja, alle i nærmeste familie (mor/far/søsken, evt. egne barn) skal screenes for cøliaki. Det er ventetid til gastroskopien, så i mellomtiden bør hun spise normalt, eller til og med mer glutenholdige produkter enn før slik at cøliakien blir så aktiv som mulig før gastroskopien (for å gjøre den så diagnostiserbar som mulig!). Man kan nemlig kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Slike autoimmune sykdommer er til en viss grad arvelige, så man bør sjekke sine nærmeste.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 19.00

Hei! Hvor kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:16

Ingen steder, alle ville forlangt at du spiste deg cøliakisyk på gluten. Labprøver kan tradisjonelt kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.14

Hei! Hvordan kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:14

Dersom du har stått lenge på GFD og slimhinnen er helbredet, er alle tegn på cøliaki borte. Du kan dermed ikke diagnostiseres uten å spise deg cøliaki-syk på glutenholdig kost. Selv om forskningslaboratorier har metoder som vil kunne sannsynliggjøre at du har cøliaki, vil de diagnostiske kravene forlange at det kan dokumenteres at du reagerer på gluten ved at tarmen får klassiske forandringer og at du produserer IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) når du spiser glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.04

Finnes det forskjellige grader av cøliaki? Hvordan finner man ut hvilken grad man har?

Silje, 24. januar 2024 18:49

Det finnes ikke ulike grader av cøliaki, men siden cøliaki-sykdommen er avhengig av både mengden gluten man spiser og hvor immunologisk reaktiv man er, så kan man ha ulike alvorlighetsgrader av cøliakisykdommen etter hvor mye gluten man spiser (man endrer immunreaktivitet gjennom livet, typisk har man lav immunitet i puberteten grunnet hormoner). Spiser man lite glutenholdig mat kan det være vanskelig å diagnostisere cøliakien, da forandringene er små. Plager ved inntak av gluten er dårlig til å avgjøre alvorlighetsgraden. Blodprøve (TG2-IgA nivået) og graden av tynntarmforandring (biopsi) ved diagnosetidspunktet sier noe om alvorlighetsgraden. Påvist lave jern-nivåer, vitaminmangler og tegn til protein-tapende diare sier noe om alvorlighet og utbredelse av tarmskaden (men igjen er dette avhengig av mengden gluten man spiser). 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 20.03

Hei. Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette?

Silje, 24. januar 2024 14:52

Nei, ikke offesielt. Siden cøliaki er en autoimmn reaksjon på gluten, og immunraksjonen er avhengig av mengden gluten man spiser i tillegg til din individuelle immunreaksjon (som endrer seg igjennom livet) så vil cøliakisykdommen kunne variere etter hvor mye gluten man spiser. 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.39

Hei. Har vært til gastroenterolog og fått kopi av svaret derfra. Svaret sier "Duodenalslimhinne uten sikre patologiske forandringer. En del av totterelieffet mangler" Betyr dette at biopsien som er tatt er ufullstendig, eller har gastroenterologen rett når han sier at de ikke fant noe på biopsien?

Elisabeth, 24. januar 2024 12:31

Det er vanskelig for meg å tolke dette ut i fra ordlyden. Det høres ut som de hadde en litt rufsete biopsi uten klare patologiske (cøliaki) forandringer. Endringene på biosien kan ha skjedd i forbindelse med selve prøvetakingen (mekanisk skade), uten at man kan tillegge denne endringen noen betydning.  

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.37

Hva betyr prøvesvarene ? Har time hos fastlegen min for å gå igjennom resultater. Men det er en stund til dette. I mellomtiden er jeg blitt bedt om å holde meg unna gluten og spise glutenfri kost. Resultat (utdrag av melding fra fastlege og lab). -IgE anti-Korn (hvete, rug, bygg, ris) [0.35 0-0.34 -DQ2/DQ8 HLA-typing: 2+/2+ . " Noen svært få cøliakipasienter har denne vevstypen. Vevstypen forekommer også i befolkningen forøvrig. Cøliaki er lite sannsynlig. Testen alene kan ikke brukes til å utelukke cøliak, men klinikken din kan være med på vise om du reagerer på cøliaki produkter som løs mage og flere tømmninger gjennom dagen etter inntak. Dette er noe du kan være påpasselig om, kanskje slutte gluten produkter en periode for å sammenlikne klinikken din." Tror prøvesvarene er sendt fra Ahus, ettersom det er dit de pleier å sende sånt ved legesenteret jeg går til.

Snorkfrøken, 12. januar 2024 19:09

Det er vanskelig å si noe fornuftig av de testresultatene du legger frem. Du har neppe IgE-mediert kornallergi (antar du referer til IgE mot korn-panelet er <1,0); og du har en vevstype som jeg tolker til å være HLA-DQ2.2, pga. kommentarer knyttet til betegnelsen "2+/2+". Denne vevstyper er lite assosiert med cøliaki (men man kan ha cøliaki med denne vevstypen). Det er ingen spesifikk cøliaki-diagnostiske blodprøver (som TG2-IgA / DGP-IgG), så man kan ikke si noe om du har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 18.49

Hei. Jeg har fått svar på blodprøver som viser IgA 886, og IgG 36. Er henvist til gastroskopi - men hvor sannsynlig er det at det er cøliaki? Synes selv at blodprovesvar på IgA er veldig høyt… Er det vanlig?

Kvinne 37, 10. januar 2024 19:33

Det er litt vanskelig å vurdere bare et tall. Hva er grensen for normalverdi? Det brukes ulike tester som måler IgA mot transglutaminase-2 (TG2-IgA) og IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), med ulike tall (det er kun en verdi i forhold til normalen). Fürst laboriatorier bruker f.eks. et testsystem som har 7U/ml (unites pr ml) som øvre normale grense både for TG2-IgA og DGP-IgG. Men andre sykehuslaboriatorier har andre systemer som oppererer med andre tall. Så selvom 886 er et høyt tall er det avhengig av hva som er øvre normale grenseverdi. Men siden du er sendt til gastroskopi for å ta en tynntarmsbiopsi så er de nokså sikre på at du har cøliaki og da må du huske på IKKE å redusere på mengden gluten du spiser, heller tvert imot, spis så mye du orker slik at cøliaki-aktiviteten blir så høy som mulig slik at cøliakien blir lett å diagnostisere. Man kan kundiagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (lenge nok) før prøvetaking.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.51