Arkiv

Resultat: Medisinsk (366) viser 341 - 360

Er det feil å kutte ut gluten før en cøliaki-diagnose?

Hei! Dattera mi på snart 6 år har slitt med mageproblemer i alle år. Er ikke før nå det har vært litt utslag på blodprøver, der det pekte mot cøliaki.. Legen ba meg pga dette å kutte strengt ut gluten i 8 uker, for å så ...

Hei! Dattera mi på snart 6 år har slitt med mageproblemer i alle år. Er ikke før nå det har vært litt utslag på blodprøver, der det pekte mot cøliaki.. Legen ba meg pga dette å kutte strengt ut gluten i 8 uker, for å så komme på kontroll. Men jeg hørte av flere at dette er feil måte å gjøre det på når hun fortsatt er til utredning? Stemmer dette?

Mona, 8. september 2020 07:40

Ja, det er feil fremgangsmåte siden man må stille cøliakidiagnosen på riktig måte, og da må man spise gluten. Det er veldig vanskelig å få barn til å spise gluten igjen om de har blitt friske på GFD. Hun skal diagnostiseres av en barnelege, så hun skal henvises og spise normal glutenholdig mat, eller helst mer glutenholdig mat til utredningen er helt ferdig. Reduserer man på glutenmengden så risikerer man at alle prøvene blir inkonklusive.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.25

Kan utmattelse skyldes cøliaki?

Hei. Jeg er godt voksen og har levd godt med cøliaki ca 30 år. Men de tre siste årene har jeg opplevd utmattelse, og at jeg tåler veldig lite fysisk. Jeg har alltid trent og vært i god form, og denne kraftløsheten startet for ca tre år siden, og er ikke bl...

Hei. Jeg er godt voksen og har levd godt med cøliaki ca 30 år. Men de tre siste årene har jeg opplevd utmattelse, og at jeg tåler veldig lite fysisk. Jeg har alltid trent og vært i god form, og denne kraftløsheten startet for ca tre år siden, og er ikke blitt noe bedre. Har tatt alle mulige prøver hos lege uten at det påvises noen form for mangel. Kan dette være cøliaki-relatert? Noe som ikke vises i blodprøver?

Geir K., 6. september 2020 21:04

Jeg forstår tanken, men ville nok heller utredet deg uten å tenke for mye på cøliakien. Har du spist GFD i 30 år, så er du frisk fra din cøliaki, så nye plager som dukker opp bør utredes uavhengig av din behandlete cøliaki. Ved aktiv cøliaki, som man har dersom man spiser gluten, da er utmattelse, kraftløshet etc. et vanlig fenomen, men ikke når du har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.20

Hvordan introdusere gluten til baby?

Hei. Jeg har cøliaki, og har en baby på 3 måneder. Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg skal introdusere gluten for å unngå at hun får cøliaki. Ser at det er mye motstridende forskning. Hva er dine anbefalinger? Mvh June ...

Hei. Jeg har cøliaki, og har en baby på 3 måneder. Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg skal introdusere gluten for å unngå at hun får cøliaki. Ser at det er mye motstridende forskning. Hva er dine anbefalinger? Mvh June

June, 5. september 2020 23:39

Mye av forskningen strever med å finne klare svar, men de fleste ser ut til å enes om at man ikke bør introdusere gluten før 4 mnd. alder, men deretter spiller det visstnok ikke noen rolle når det introduseres. Man anbefaler små startdoser, og så må man huske at de fleste barn (og søsken/foreldre) av cøliakere (>80%)  ikke selv får cøliaki, så det er ikke så arvelig (selvom det er visse familier hvor nesten alle har det).

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.16

Kan slim i endetarmen skyldes cøliaki?

Hei, sønnen vår hadde mye slim fra endetarmen da han var 4 år, men ellers ingen typiske symptomer på cøliaki. Siden jeg har cøliaki selv, ba jeg om at han ble testet, og han fikk påvist cøliaki. Slimet bedret seg med glutenfritt, men kom tilbake da...

Hei, sønnen vår hadde mye slim fra endetarmen da han var 4 år, men ellers ingen typiske symptomer på cøliaki. Siden jeg har cøliaki selv, ba jeg om at han ble testet, og han fikk påvist cøliaki. Slimet bedret seg med glutenfritt, men kom tilbake da han fikk mye glutenfri havregrøt i barnehagen. Sluttet med glutenfri havre, og ble bra. Han har ikke spist glutenfri havre etter dette. Han er nøye med dietten, og har fine cøliaki prøver (1 gang i året). Han er nå 17 år, og klager over at det lekker slim fra endetarmen. Har dette sammenheng med cøliaki?

Mia, 4. september 2020 19:36

Slim i avføringen kan være et av flere tarmplager en ubehandlet cøliaker har, men etter 13 år på GFD må vi anta at dette har en annen forklaring. Spørsmålet er da om avføringsmønsteret er stabilt eller om det er en IBS-variant i tillegg. Iritabel tykktarmssyndrom (IBS) har slim i avføringen som et av flere karakteristiske avføringsfunn. Noe irriterer tykktarmen så derfor den ekstra slimingen, men dette er ikke et kjent  problem ved diettbehandlet cøliaki 

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.11

Kan jeg ha gått med en udiagnostisert cøliaki helt siden jeg fikk påvist mangler som ung?

Har nylig fått cøliakidiagnosen. Biopsi fra tynntarm viste Marsh type 3B. Blodprøvene for cøliaki var tydelig forhøyet (S-Anti-tTG Iga >120, S-Anti-Deam glia IgG 295). Er 50 år og har de siste 10-12 årene fått økte mageproblemer (diar&eac...

Har nylig fått cøliakidiagnosen. Biopsi fra tynntarm viste Marsh type 3B. Blodprøvene for cøliaki var tydelig forhøyet (S-Anti-tTG Iga >120, S-Anti-Deam glia IgG 295). Er 50 år og har de siste 10-12 årene fått økte mageproblemer (diaré og luft). Har tenkt at det var psykisk, og har derfor aldri tatt dette ordentlig opp med lege. Men det er over 20 år siden jeg fikk påvist folat- og jernmangel. De siste årene også B12- og D-vitaminmangel. Har derfor i perioder, fra jeg var i slutten av 20-årene, spist kosttilskudd. Jeg lurer derfor på om jeg kan ha gått med cøliaki helt fra det ble påvist jern-og vitaminmangel? Har hatt tilbakevendende depresjoner (milde til moderate) helt siden 20-årene. Nå tror jeg ikke at cøliaki alene kan forklare depresjonene, men tenker kanskje at det kan ha forsterket symptomene på depresjon/utmattelse. Vet du noe om forskning på depresjon og cøliaki? Det er forøvrig en stor lettelse å ha fått cøliakidiagnosen, for nå blir jeg mest sannsynligvis ikke verre mtp. mageproblemer. Håper jo at jeg blir bedre. Har startet på glutenfri diett.

Ragnhild, 25. august 2020 19:09

Velkommen, og joda ubehandlet cøliaki er kjent for å kunne forverre eller gi depresjoner, utmattelse og "brain fog". Selv om de fleste merker raskt bedring på GFD er det mange som bruker tid på å bli helt friske, særlig de godt voksne som har vært ordentlig cøliaki-syke vil det muligens kunne ta noen år (1-3 år) på GFD før de friskner helt. Muligens oppdager du da at "nå er det lenge siden du har vært nedfor" for endringene kommer langsomt. Det er vanskelig å vite om du har hatt det siden barneårene/ung voksen alder, men vi antar det.

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.37

Hvorfor går ikke tTG-verdien ned?

Hei, Vi sliter med at vår sønn på 9 ikke får ned verdien av tTG til under 7. Det er halvannet år siden han ble diagnostisert. Vi synes selv vi følger dietten etter alle kunstens regler. Når vi nå får verdi på 15, kan det være et uhe...

Hei, Vi sliter med at vår sønn på 9 ikke får ned verdien av tTG til under 7. Det er halvannet år siden han ble diagnostisert. Vi synes selv vi følger dietten etter alle kunstens regler. Når vi nå får verdi på 15, kan det være et uhell? Eller er det jevnt inntak av noe glutenholdig mat som gir denne verdien? Eneste jeg kan komme på er at vi kjøper smågodt, selvfølgelig gluenfritt, men med en skje som kanskje har vært brukt på noe med gluten. Eventuelt kan det være pommes frites lagd på restaurant?

Krissy, 19. august 2020 15:26

Det er stor variasjon på hvor fort IgA anti-TG2 faller, og kroppens immunforsvar har hukommelse så det tar litt tid. Det kan, men behøver ikke være tegn på uønsket gluteninntak, og det er neppe noe dere gjør galt. Det kan være vanskelig for 9-åringer å si nei til fristelser fra andre kompiser (men ikke forvent å få ærlig svar om dere spør), så det er ikke så lett å skille mellom kroniske små "uhell" og bare langsom tilheling. Jeg er ikke spesielt alarmert siden det bare har gått 1,5 år, vent til den evt. stiger og/eller se det an til det har gått ca. 2 år fra diagnosetidspunktet før dere starter "etterforskningen" etter den skjulte glutenkilden.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.30

Ny med diagnose, hva gjør jeg nå?

Hei! Fikk diagnosen for under 2 uker siden. Hva nå? Bør jeg følges opp av lege? Jeg har et yrke hvor jeg sterkt utsatt for korona, er det noe jeg bør ta hensyn til? Har det noe for seg å finne ut hvor skadet tarmen er, i forhold til hva jeg kan forvente av tilheling?...

Hei! Fikk diagnosen for under 2 uker siden. Hva nå? Bør jeg følges opp av lege? Jeg har et yrke hvor jeg sterkt utsatt for korona, er det noe jeg bør ta hensyn til? Har det noe for seg å finne ut hvor skadet tarmen er, i forhold til hva jeg kan forvente av tilheling? (Hun som undersøkte meg mente jeg hadde hatt dette hele livet.) Det var en nevrolog på sykehuset som henviste meg til gastro, så jeg tror ikke det blir noe oppfølging der. Har meldt meg inn i NCF 😊

- Henriette

Henriette, 19. august 2020 12:45

Velkommen til NCF, og litt avhengig av alder og hvor syk du var ved diagnosetidspunktet så kan du nå forvente at ting blir bedre, selvom det kan ta noen år før du er frisk. Bestill time hos fastlegen din som nok har fått epikrise, og styr det derfra. Du skal få tilbud om et læring og mestringskurs (fra sykehuset), og så pleier man å la fastlegen ta oppfølgningen som inkluderer tegn på langvaring dårlig errnæring (bentetthetsmåling) annen autoimmunsykdom (stoffskifte), lever og pancreas prøver (Cøliaki assosierte betennelser), og generell ernæringstilstand (jern, vitaminer, etc). Man pleier å følges opp til man ser at alt går den rette veien (ca. 2 år) og så blir man i praksis overført til NCF for videre livsmestring.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.24

Tyder stigning i tTG-verdien at datteren vår får i seg gluten?

Hei, Vår datter på nå 7 fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Hun begynte da på diett. Etter dette har vi blitt fulgt opp jevnlig. Verdien på tTG har gått jevnt og trutt ned fra 135. Ved siste blodprøver OK P-Transglutaminase (tTG) IgA:19*. Verdien...

Hei, Vår datter på nå 7 fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Hun begynte da på diett. Etter dette har vi blitt fulgt opp jevnlig. Verdien på tTG har gått jevnt og trutt ned fra 135. Ved siste blodprøver OK P-Transglutaminase (tTG) IgA:19*. Verdien har nå stagnert og økt bittelitt siden april. Vi har litt vanskelig for å finne ut hvor hun får gluten fra. Vi synes selv vi er veldig nøye. Er dette en verdi som viser mindre forurensing (smuler osv) eller får hun mye i seg?

Kjersti, 18. august 2020 23:40

Veldig vanskelig å si fordi det er så individuelt hvor fort blodprøvene normaliseres. Det kan, men behøver ikke være ett tegn på at hun får i seg noe glutenholdig. Da må man nesten se etter andre tegn på cøliakiaktivering. Det kan være vanskelig å motstå glutenholdige fristelser fra andre når man er 7 år. Kroppens immunsystem har hukommelse, og hos noen tar det lengre tid enn for andre før IgA-antiTG2 normaliseres, men etter 2 år på GFD burde den være nærmest normalisert hos en 7-åring.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.13

Henger cøliaki og forhøyede leverprøver sammen?

Jeg har en datter som fikk diagnosen cøliaki i april 2019, hun var da 17 år. Hun hadde vært slapp og trett det siste 3/4 året, blodprøvene viste jernmangelanemi, mangel på folat og d-vitamin, samt forhøyede leverprøver. Ellers ingen symptomer. Hun ...

Jeg har en datter som fikk diagnosen cøliaki i april 2019, hun var da 17 år. Hun hadde vært slapp og trett det siste 3/4 året, blodprøvene viste jernmangelanemi, mangel på folat og d-vitamin, samt forhøyede leverprøver. Ellers ingen symptomer. Hun tok ultralyd av abdomen og lever våren 2019, alt så greit ut. Barnelege mente at leverprøvene ville gå tilbake til det normale etter en stund på glutenfri kost. Hun har nå spist glutenfritt siden våren 2019 og cøliakiprøvene er fine. Hun må fortsatt ta tilskudd av folat og d-vitamin. Leverprøvene har ikke gått tilbake til det normale, men derimot steget det siste året. Prøver tatt mars 2019: ASAT 38, ALAT 106, GGT 103, ALP 156 Prøver tatt aug 2019: ASAT 24, ALAT 20, GGT 60, ALP 107 Prøver tatt nov 2019: ASAT 55, ALAT 56, GGT 161, ALP 140 Prøver tatt aug 2020: ASAT 99, ALAT105, GGT165, ALP176, S-KOBAL 889. Hun er ellers frisk, men plaget av en del magesmerter etter måltid på morgenen. Jeg er bekymret for prøvesvarene, legen er litt tilbakelent. Vi ønsker ny vurdering hos spesialist. Er vi bekymret uten grunn? Evt. hvor lang tid kan det gå før leverprøvene er normale etter oppstart av glutenfri kost? Svært takknemlig for svar.

Lykke, 18. august 2020 19:40

Abnormale leverprøver er veldig vanlig hos 30-60% av de med nyoppdaget cøliaki. 75-90% av disse normaliseres etter ett år på strikt glutenfri diett. Dersom det holder seg (og hun også forhøyet GGT, men normal ALP, noe som taler for lever) etter ett år, anbefales det at man utredes for annen leversykdom.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.05

Bør nydiagnostisert 4-åring unngå laktose og hvetestivelse?

Hei, min sønn på 4,5 har nylig fått cøliakidiagnosen. Jeg lurer på om han må unngå laktose i tillegg til gluten? Hvetestivelse? ...

Hei, min sønn på 4,5 har nylig fått cøliakidiagnosen. Jeg lurer på om han må unngå laktose i tillegg til gluten? Hvetestivelse?

Dino, 18. august 2020 18:32

Ja, de første 3 mnd. pleier de fleste nydiagnostiserte cøliakerene å ha litt problemer med å fordøye laktose, så begrens mengden melk. Etterhvert kan man prøve seg frem, og blir det bulder og brak og løs mage, så har han drukket for mye melk. Hvetestivelsen er nå glutenfri, så de aller fleste tålerer det godt.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.08

Kan kronisk diaré være tegn på cøliaki?

Hei! Gutt på 13 år. Symptomer; kronisk diaré i flere år, nedadgående kurve (nå 34 kg, 148 cm høy), kronisk kvalme i flere år (bedre nå som han selv skjønner at han må spise jevnlig). Han har vært til utallige undersøke...

Hei! Gutt på 13 år. Symptomer; kronisk diaré i flere år, nedadgående kurve (nå 34 kg, 148 cm høy), kronisk kvalme i flere år (bedre nå som han selv skjønner at han må spise jevnlig). Han har vært til utallige undersøkelser på sykehus (gastroskopi, koloskopi, ultralyd) uten spesielle funn. Det siste året har avføringen hans begynt å lukte unormalt vondt, så ille at ingen kan bruke toalettet etter han. Avføringen er ofte slimete og eksplosiv, og både toalett, toalettsetet og til og med veggen bak toalettet må rengjøres etter han. Ikke tegn til blod sier han selv. Han har selv begynt å dusje etter toalettbesøk da lukten sitter igjen i han. For en gutt som nå begynner på ungdomsskolen er dette veldig vanskelig. Vi har for 14 dager siden vært hos fastlegen igjen, det ble da tatt nye blodprøver og en avføringsprøve for å sjekke tegn til betennelser, men siden jeg ikke har hørt noe til nå så regner jeg med at prøvene ikke viste noe unormalt. Hvor går veien videre nå? Jeg føler vi har stanget hodet i veggen i flere år nå. Kan en cøliakidiagnose ha blitt oversett fordi han spiste altfor lite mat før gastroskopi? Han har forresten et av genene for cøliaki,men ikke slått ut på cøliaki-blodprøven. Dette ble langt, og mange opplysninger er sikkert manglende, men jeg er evig takknemlig for råd videre. Mvh Ronja

Ronja, 17. august 2020 10:43

Forstår problemstillingen. Dersom det er ufordøyd mat som kommer over til tykktarmen og gjærer/råtner så lukter det ille. Men det er vanskelig å forstå at dersom han har spist så lite at en evt. cøliaki ikke var synlig hverken på blodprøver eller på tynntarmsbiopsi (?), så kan ikke cøliakien være årsaken til plagene. Man trenger også bukspyttenzymer for å kunne fordøye maten, ikke bare en fungerende tynntarmsslimhinne, og selvom det er uvanlig så kan barn og unge ha ulike grader av sviktende bukspyttkjertel (pancreas) funksjon. Men dette kan legen hans utrede. Muligen må dere ta med en avføringsprøve til legen slik at han får "sett"  hvordan det står til. 

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.02

Er det normalt å ikke kjenne sult ved cøliaki?

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har ...

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har crohns sjukdom. Har gått på glutenfritt sidan i slutten av juni. Skal ta ny gastroskopi i september. Er det normalt så «fort» etter? Har også store lydar frå magen. Spesielt under ribbeina på begge sider. Konstant uroleg, høyrest ut som både tordenvær og ei elv som renn. Kva kan skuldast dette? Cøliaki? Synst det er ubehagleg og alder være svolten. Når eg skal ete må det være fordi eg veit kroppen treng mat, og ikkje fordi eg har lyst på eller er svolten slik som eg var før..

Johanne, 16. august 2020 01:44

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 18.08

Har cøliakere en mer utarmet tarmflora enn andre?

Hei! Det har vært endel fokus på dette med tarmflora/tarmbakterier i senere år. Jeg lurer på om cøliakere har en mer utarmet tarmflora enn andre, og om man derfor bør ta tilskudd av tarmbakterier etc.? ...

Hei! Det har vært endel fokus på dette med tarmflora/tarmbakterier i senere år. Jeg lurer på om cøliakere har en mer utarmet tarmflora enn andre, og om man derfor bør ta tilskudd av tarmbakterier etc.?

Anne, 1. juli 2020 09:42

Tarmfloraen er veldig påvirket av hva du spiser og den forskningen er ennå i sin tidlige, umodne fase så mange tror, få vet og det meste man tror på bakgrunn av det man tror man vet (viteskaplige undersøkelser) er i mus. Det er ingen spesiell grunn for at cøliakere skal spise tarmbakterier/probiotika. Man diskuterer om tilstedeværelsen av visse bakterier i tynntarmen reduserer risikoen for cøliaki (fordi de kan bryte ned gluten), men en cøliaker på glutenfri kost er i utgangspunktet frisk og trenger ingen spesielle tilskudd av probiotika.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.49

Hvordan stille diagnose hos en gutt på 14 måneder?

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan ...

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)

Therese, 25. juni 2020 09:34

Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.07

Kan cøliakere spise produkter med hvetestivelse som ikke er merket med glutenfritt?

Det er store diskusjoner på diverse cøliakiforum om man kan spise hvetestivelse som ikke er merket som glutenfri. Jeg har spurt legen om det, og fikk til svar at vi kunne spise hvetestivelse, selv om det ikke var merket som glutenfritt. Men jeg blir jo veldig usikker når s&ar...

Det er store diskusjoner på diverse cøliakiforum om man kan spise hvetestivelse som ikke er merket som glutenfri. Jeg har spurt legen om det, og fikk til svar at vi kunne spise hvetestivelse, selv om det ikke var merket som glutenfritt. Men jeg blir jo veldig usikker når så mange sier at det ikke er tilfelle. Jeg har prøvd å lese meg opp, men blir ikke helt klok på det. Selv blant dine svar her, føler jeg svaret ikke er helt klart... Som jeg forstår har det meste av hvetestivelse så lite gluten at det i praksis er glutenfritt, men man kan ikke være 100% sikker på det. Jeg tenker da at i et sluttprodukt vil det være under 20 ppm gluten. Og jeg vet det er enkelte som er så sensitive at de ikke kan spise hvetestivelse, kanskje selv om det er merket glutenfritt. Så jeg spør, kan vanlige cøliatikere, spise produkter med hvetestivelse som ikke er merket med glutenfritt? Hva sier du til dine pasienter?

Meg, 3. juni 2020 17:58

Det er som du sier veldig individuelt om man reagerer på hvetestivelse, også den garantert glutenfrie hvetestivelsen er det mange som reagerer på, og da antar vi at det er noe annet i hvetestivelsen enn gluten-sporene man reagerer på. Dette likner hvordan de med ikke-cøliakisk glutenintoleranse reagerte, og de reagerte på de ikke absorberbare karbohydratene, fruktaner.

Jeg må nesten stole på vår tidligere ernæringsfysiolog i fagrådet som hevdet at hvetestivelsen nå lages via annen teknikk enn tidligere som gjør det lett å få den glutenfri slik at industrielt fremstilt hvetestivelse i praksis er glutenfri. Men skal man selge dette som glutenfritt, så skal det testes og da koster det mer penger, så derfor er mye hvetestivelse ikke merket, selvom det i praksis skal være glutenfritt.

Dette dreier seg om hvordan pasientene reagerer. Mengden gluten i umerket hvetestivelse kjenner man ikke til da ingen har testet dette systematisk, men vi antar at det er svært lavt. Bruker pasienten et produkt som inneholder hvetestivelse og det fungerer, så har jeg ikke sett det nødvendig å være overforsikig. Det er mange matvarer som ikke er merket som glutenfritt (men uten at de er tilsatt hvete), men som man antar er glutenfrie som cøliakere må få konsumere. Det er vanskelig nok å være cøliaker som det er. Står det ikke at det er tilsatt hvete/bygg/rug så må man anta at det er glutenfritt. Noen skriver: tilsatt hvete (glutenfri hvetestivelse), men ikke alle tar seg bryet med å bruke en garantert glutenfri hvetestivelse, så det vil alltid være en teoretisk mulighet for at slike produkter inneholder gluten. Men som kjent, det er veldig individuelt om man reagerer på dette.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2020 14.27

Finnes det forskning på inntak av gluten og hudreaksjoner?

Er det gjort undersøkelser eller forskning på inntak av gluten og hudreaksjoner? Andre hudreaksjoner enn DH. ...

Er det gjort undersøkelser eller forskning på inntak av gluten og hudreaksjoner? Andre hudreaksjoner enn DH.

Margrethe, 3. juni 2020 15:45

Nei, ingen systematiske undersøkelser som identifiserer andre hudlidelser enn DH som del av cøliaki/gluten-indusert autoimmune reaksjoner.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.51

Legene mener jeg ikke har cøliaki, hva gjør jeg?

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har ...

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har symptomene blitt mindre. Mindre luft i magen, ikke obstipasjon lenger og blodprosenten har holdt seg stabilt det siste året. Men legene mener fremdeles at jeg har ikke cøliaki. Jeg er ikke fulgt opp videre av dem, da de mener at jeg trenger ikke spise glutenfrie produkter. Hva skal jeg gjøre? Er veldig frusturert. Hva anbefaler dere at jeg skal gjøre?

Filiz, 3. juni 2020 12:06

En Marsh grad 1 endring i tynntarmslimhinnen er et ukarakteristisk funn som har mange ulike årsaker, tidlig/lavgradig cøliaki er én av mange årsaker avhengig av mengden glutenholdig mat man spiser. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat over lang nok tid til å få/ha en aktiv cøliaki-sykdom. Dersom du ble bedre av glutenfri kost, er det ikke nødvendigvis det samme som at du hadde cøliaki, da hvetemel inneholder mere enn gluten man reagerer på. Du kan godt ha hatt en cøliaki som du delvis selvbehandlet med gradvis reduksjon av gluten i kosten slik at tarmen nesten var blitt normalisert, men man kunne ikke dokumentere at du hadde cøliaki. Når du har spist glutenfritt i ett år, kan du velge om du bare vil fortsette å spise glutenfritt, men uten en diagnose og uten grunnstønad. Alternativet er at du vender tilbake på glutenholdig mat, og spiser så mye gluten hver dag i så lang tid at du blir cøliakisyk og at legen din undersøker deg på nytt, mens du er cøliakisyk. Slik glutenprovokasjon bør du gjøre i samråd med legen din.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.44

Bør man holde seg unna mat og helsefaget som lærer, om man har cøliaki?

Hei. Bør man holde seg unna mat og helsefaget som lærer, om man har cøliaki? Jeg tenker da spesielt på situasjoner som baking, hvor det generelt blir mye mel. ...

Hei. Bør man holde seg unna mat og helsefaget som lærer, om man har cøliaki? Jeg tenker da spesielt på situasjoner som baking, hvor det generelt blir mye mel.

Elias, 2. juni 2020 17:38

I utgangspunktet behøver man ikke det, bare man ikke spiser deigen eller det ferdige produktet. Det skal mye melstøv til over lengre tid (italienske pizzabakere) før det kan oppstå luftveisproblemer assosiert med cøliakien.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.40

Hvordan tolke symptomer på glutenprovokasjon?

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer ...

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer løs avføring og lysere avføring som flyter litt. Ikke alle symptomer kom tilbake i like stor grad som før. Etter ca 2 uker etter innføring av gluten igjen forsvant flere av symptomene. Høres dette normalt ut? Kan det likevel være cøliaki? Hun har fortsatt en del luft i løpet av dagen og lysere avføring enn før, men sier ikke lenger at hun har vondt i magen flere ganger for dagen. Begynner derfor å lure på om hun ikke kan ha cøliaki likevel, eller om hun trenger lenger tid på gluten før alt kommer tilbake? Hun skal gå 5 uker på gluten før gastroskopien. Hvordan kan jeg tolke at noen symptomer forsvinner etter innføring? Kan lys avføring som flyter være et tegn på cøliaki? Den fløt ikke når hun spiste glutenfritt.

Line, 2. juni 2020 11:37

Litt vanskelig dette, cøliaki har mange ulike presentasjoner, men man får kun symptomer på glutenholdig mat og desto mer gluten, desto dårligere blir man. Det er viktig at hun spiser så mye gluten hun klarer før biopsien tas, for ellers kan tynntarmsbiopsien bli inkonklusiv. Minimum 2 brødskiver om dagen, og dersom hun blir veldig diare-dårlig, får dere vurdere om hun skal få tilsyn av lege siden barn i den alderen lett kan bli dehydrert ved diare.

Ja, lys diareavføring kan være forenlig med cøliaki, men det er mye som kan gi lys diare så....

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.34

3-åring skal ta gastroskopi, hvordan gjøre dette riktig?

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bø...

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bør tas flere. Hvor mange anbefaler dere at det tas? Skal prøvene sendes et spesielt sted for å bli sjekket? Det har vært en svært lang prosess for å få denne timen, siden det ikke har slått ut på blodprøvene, og jeg ønsker derfor å vite at det som gjøres blir riktig.

Line, 2. juni 2020 11:17

Det viktigste er at hun har spist godt med glutenholdig mat forut for biopsitakingen. Cøliakien bør være så aktiv som mulig, for man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og barn kan lett helbrede sin syke tarm på glutenfattig kost så biopsien ikke blir representativ/inkonklusiv (Marsh grad I). Man pleier å ta fra 3-6 biopsier avhengig av alder og hva man ser etter. Man behøver ikke sende biopsien til noen spesielle steder. Selv om immunhistokjemisk analyse av frysebiopsier gir høyere diagnostisk treffsikkerhet, er dette ikke i rutinemessig bruk i Norge.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.21