Andre former for glutenintoleranse

Lær mer om dermatitis herpetiformis (DH), ikke-cøliakisk glutensensitivitet og hveteallergi.

Dermatitis herpetiformis

Dermatitis herpetiformis (DH) kalles gjerne «hudens cøliaki», og er en langt sjeldnere sykdom enn cøliaki.

Ved DH dannes det antistoff mot en annen type anti-transglutaminase enn ved cøliaki (IgA mot TG3, hudens transglutaminase). Huden reagerer med et sterkt kløende utslett, beskrevet som herpetiformt, det vil si samme utseende som herpes. Utslettet består av mange små væskeblemmer, og når man klør, sprekker de og blir raskt infiserte av hudbakterier.

Diagnose og behandling

En sikker diagnose stilles kun ved hudbiopsi. En hudlege tar da prøver av både frisk og syk hud.

Selv om reaksjonen i utgangspunktet oppstår i tarmen, er det mange DH-pasienter som har få eller ingen plager fra mage og tarmkanal. Men ved tarmbiopsi viser det seg at 60-80 % av pasientene har skadet tynntarm.

Behandlingen er som ved cøliaki: glutenfritt kosthold. Effekten av et glutenfritt kosthold kan komme først etter flere måneder, og det kan ta 2-4 år før man blir helt symptomfri.

Medisinen Dapson kan brukes ved akutte utbrudd for å lindre kløen, men med riktig kosthold vil de fleste være så godt som symptomfrie og slippe å bruke medisiner. Dapson kan dessuten ha mange bivirkninger.

Jod

Nydiagnostiserte med DH tåler jod dårlig. Inntak av jodholdig mat, som for eksempel saltvannsfisk, eller påføring av jod på huden vil fremprovosere utslettet (med mindre pasienten bruker Dapson). Først etter 2-4 år på glutenfritt kosthold, det vil si når man har blitt symptomfri, vil man kunne spise/påføre jod uten å få utslett.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet

Mens cøliaki er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, reagerer man på gluten med andre deler av immunsystemet ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet har man mange av de samme symptomene som ved cøliaki – som periodevis/langvarig diaré, oppblåsthet, påfallende tretthet, uforklarlige magesmerter, luftplager etc.. Men, det dannes ikke IgA antistoffer mot enzymet anti-transglutaminase-2 (TG2) i tynntarmen, tynntarmens slimhinne blir heller ikke betent og tarmtottene er normale og ikke redusert som ved cøliaki. Tilstanden kalles derfor ikke-cøliakisk glutensensitivitet og ser ut til å være mye vanligere enn cøliaki. Den kan muligens omfatte så mange som 5-7 % av befolkningen.

Man har lenge vært klar over Ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men mangelen på diagnostiske tester eller klare biologiske forandringer har gjort det vanskelig å diagnostisere tilstanden utover at pasientene forteller at de reagerer på gluten.

Hveteallergi

Hveteallergi rammer omtrent 1 % av befolkningen. Hveteallergi kan være både en matallergi og/eller en kontaktallergi, og det er proteinene i hveten man reagerer på. Symptomene kan være oppkast, diaré, kolikk, utslett eller pustebesvær. Hveteallergi kan også være en kryssreaksjon med gresspollen .

Klikk på logoene for mer info