Bestemor_1200x500.jpg

Cøliaki – du blir aldri for gammel

Du blir aldri for gammel til å få cøliaki. Men å få diagnosen cøliaki i godt voksen alder, kan by på noen ekstra utfordringer.

Tekst: Tone Nyvold
Foto: Shutterstock


Det er ikke så lenge siden NCF var i kontakt med en mann i 80-årene som nettopp hadde fått diagnosen cøliaki. Det var han selv som hadde hatt mistanke om sykdommen, og insisterte på å bli testet til tross for at fastlegen hans mente at han var for gammel til å få cøliaki.
– Nei, man kan ikke bli for gammel til å få diagnosen cøliaki, men han har neppe fått det som 80-åring. Han har nok gått med uoppdaget cøliaki over lang tid, fastslår professor dr. med. Trond S. Halstensen. Han er leder av fagrådet i NCF, og har jobbet med diagnostisering og forskning på cøliaki i en årrekke.

Opp gjennom årene har Halstensen møtt mange godt voksne mennesker som har fått cøliakidiagnosen relativt sent i livet, og noen av disse har fått livet preget av å gå med udiagnostisert cøliaki. Kanskje har de ikke vokst normalt i puberteten, og har gått gjennom livet et hode lavere enn sine jevnaldrende. Andre har manglet helse og energi til å stå i jobb, noen har slitt med humørsvingninger og relasjoner til andre mennesker, mens andre igjen har slitt med barnløshet eller gjentatte aborter. Å gå med udiagnostisert cøliaki, kan med andre ord arte seg på svært forskjellige måter. Heldigvis er det de færreste som opplever at udiagnostisert cøliaki gir så alvorlige konsekvenser.

altTar lenger tid å bli frisk

Det som er felles for de fleste som får diagnosen i godt voksen alder er at det tar lang tid å bli frisk.
– Jo eldre du er når du får diagnosen, dess lenger tid tar det å bli frisk, sier Halstensen. – Mens barn og unge kan bli friske i løpet av det første året på glutenfri diett, kan det ta mellom tre og fem år å bli frisk for eldre med cøliaki. Mens de som har fått diagnosen dermatitis herpetiformis (DH) må regne med at det kan ta fra fem til sju år på glutenfri diett før de blir helt friske. Det kan være lurt å sjekke antistoffer i blodet og ernæringsstatus jevnlig, til man ser at det går riktig vei. Men det er altså helt normalt at det tar lang tid før alle tegn på en aktiv cøliaki er borte, sier Halstensen.

 

Trond S. Halstensen,
professor dr.med.
ved Institutt for oral
biologi ved Universitetet
i Oslo.

Spis glutenfritt

– Dersom pasienten ikke blir bra, må man undersøke nøye om det skyldes diettsvikt. Godt voksne som ikke reagerer akutt på gluten, har ofte større problemer med å holde en ren glutenfri diett. Utenlandske studier har vist at mange som ikke blir helt friske, ikke klarer å spise helt glutenfritt, forteller professor Halstensen.

Andre tilleggsplager, som irritabel tarm (IBS), kan også forveksles med cøliakisymptomer.
– Men dersom det tar svært lang tid før du blir frisk, eller du får tilbake magesymptomer uten at antistoffene i blodet stiger, så be om en test for refraktær cøliaki utført av en spesialist. Dette kan være en relativt godartet immunrespons i tarmen, men det kan også føre til kreft, og bør derfor sjekkes, sier Halstensen.

Andre sykdommer

Hos noen eldre så er det andre sykdommer som har gjort at det har vært vanskelig å oppdage cøliakien. Chrons sykdom, mikroskopisk kolitt og andre mageplager kan gjøre at man ikke mistenker cøliaki i første rekke. Men det er også viktig å ikke gi en cøliakidiagnose skylden for alle plager, slik at man overser andre sykdommer.
– Når man er genetisk disponert for cøliaki, er man samtidig genetisk disponert for andre autoimmune sykdommer, som for eksempel stoffskiftesykdom
(Hashimotos tyreoiditt), Sjøgrens syndrom eller Addisons sykdom, så det er det viktig å ha en våken fastlege, sier Halstensen.

– Har du noen gode råd til de som har fått cøliaki i voksen alder?

– Jeg vil anbefale alle over 65 år, uavhengig av cøliakidiagnosen, å ta pneumokokkvaksinen. Det er en skummel lungebetennelse som kan gi fatale utslag hos eldre. Alle voksendiagnostiserte cøliakere skal vurderes om de trenger en slik vaksine, uavhengig av alder. Å ta influensavaksinen, spise vitaminer jevnlig og sjekke seg for benskjørhet, er råd som gjelder alle, sier Halstensen.
– Spis næringstett mat. For eksempel fisk, mye rotgrønnsaker og salat, som er fiberrikt, naturlig glutenfritt og sunt. Og spis mindre kaker – det er forresten et råd som gjelder for hele befolkningen, smiler Halstensen.

Halstensens tips

  • Sjekk om du er benskjør – det bør alle gjøre.
  • Spis næringstett mat
  • Sjekk nærings- og vitaminstatus i kroppen
  • Ta en multivitamintablett hver dag. Alle, cøliakere inkludert, trenger D-vitamin, sink og jod.
  • Ta influensa- og pneumokokkvaksine
  • Hvis du får tilbake symptomer uten at du har fått i deg gluten og/eller uten at antistoffene i blodet stiger, be om en test for refraktær cøliaki.

Les også:

Klikk på logoene for mer info