Arkiv

Resultat: (1000) viser 1 - 20

Hvor lang tid tar det før jeg merker bedring på glutenfri kost?

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i midten av september. Hvor lang tid må jeg regne før jeg merker bedring på formen? Mine symptomer var lite energi, utslitt, etc. I tillegg fikk jeg påvist intoleranse mot melkeprotein og egg, fikk beskjed om at jeg kunne introdusere...

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i midten av september. Hvor lang tid må jeg regne før jeg merker bedring på formen? Mine symptomer var lite energi, utslitt, etc. I tillegg fikk jeg påvist intoleranse mot melkeprotein og egg, fikk beskjed om at jeg kunne introdusere dette igjen etter hvert. Hvor lenge bør jeg vente? På forhånd takk for svar.

Live, 6. november 2019 19:15

Hvor raskt man kommer seg er veldig individuelt og avhengig av hvor gammel du er, og hvor ødelagt tarmen var ved diagnosetidspunktet. Jo eldre man er, og jo  sterkere forandringer, desto lengre tid tar det. Mange blir vesentlig bedre i løpet av de første månedene, andre blir kun langsomt bedre, og du kan forvente at det tar minst 3 år før du er frisk. Store undersøkelser bekrefter dette, det tar år, mange ganger mange år for å bli helt frisk av sin cøliaki. Jeg vet ikke hvordan de fant ut at du hadde eggeintoleranse (allergi?), men de fleste med ubehandlet cøliaki tåler ikke melkesukker, men det blir gradvis bedre ettersom tarmen leges. Men igjen varierer det, prøv etter 3 måneder om du tåler mer enn ett glass melk, og får du bulder og brak og diaré, så er dette ikke som en cøliaki, dette er kun melkesukkeret som tarmbakteriene bruker til å lage gass av siden du ikke bryter ned melkesukkeret (mangel på enzymet laktase men det kommer tilbake ettersom du blir frisk, altså plagsomt, men ufarlig).

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.24

Har en brennende følelse i tarmen

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i august, og startet min nye glutenfrie hverdag. Gastroskopien viste ingen tarmtotter. De første ukene gikk så fint, men i de siste 2 uker har jeg vært plaget med magesmerter, som en «brennende følelse» i tarmen. Er de...

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i august, og startet min nye glutenfrie hverdag. Gastroskopien viste ingen tarmtotter. De første ukene gikk så fint, men i de siste 2 uker har jeg vært plaget med magesmerter, som en «brennende følelse» i tarmen. Er det noe som bør sjekkes ut? Eller burde jeg vente litt til?

Cathrine, 6. november 2019 18:38

Jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet, men prinsippielt så høres dette ut som noe annet. 2 måneder på GFD er kort tid, men brennende plager er det ikke vanlig å få når man går på GFD. Det vi vet er at man kan reagerer mye sterkere på glutenuhell etter å ha spist GFD en stund, men det er ikke det du beskriver. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med legen din så dere kan forsøke å finne ut av det, om ikke dette har gitt seg nå. Muligens er det noe helt annet som ikke har med cøliakien å gjøre.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.19

Kan bruk av Cipralex ha endret tarmfloraen og utløst cøliakien?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i februar i år, etter blodprøver og gastroskopi. Blodprøvene viste følgende: cøliaki:UTFØRT S-Anti-tTG IgA:3 S-Anti-Deam glia IgG:75* ([7) Prøvene fra gastroskopien ga postitivt utslag på cøliaki. ...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i februar i år, etter blodprøver og gastroskopi. Blodprøvene viste følgende: cøliaki:UTFØRT S-Anti-tTG IgA:3 S-Anti-Deam glia IgG:75* ([7) Prøvene fra gastroskopien ga postitivt utslag på cøliaki. Jeg har i tillegg slitt med sosial angst siden barndommen og en depresjon siden 2016. Depresjonen førte til at jeg gikk på Cipralex frem til juli 2018 og så trappet ned gradvis i samarbeid med psykiater. Jeg følte meg ikke stresset over å slutte med Cipralex, heller lettet. Men samtidig med at jeg trappet ned, begynte magen å bli verre med løs mage. Finnes det noe grunn til å tro at Cipralex kan ha endret tarmfloraen og utløst cøliakien?

Kristine, 6. november 2019 16:39

Nei, og plagene kom når du gikk av medisinene. Det finnes medisiner som kan gi tarmforandring som likner cøliaki, men ikke Cipralex.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.16

Kan jeg ha antistoffer mot gluteni blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi?

Hei! Jeg har nylig fått påvist glutenantistoffer i blodet, og står nå på venteliste for å ta tarmbiopsi. Det er lang ventetid og jeg lurer derfor på: Kan jeg ha antistoffer i blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi, eller er det en klar indi...

Hei! Jeg har nylig fått påvist glutenantistoffer i blodet, og står nå på venteliste for å ta tarmbiopsi. Det er lang ventetid og jeg lurer derfor på: Kan jeg ha antistoffer i blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi, eller er det en klar indikator i seg selv på at jeg ikke tåler gluten? Jeg har også nylig fått påvist migrene (selv om jeg har hatt det i 9 år), og jeg har hatt kronisk Urticaria i 4 år. Jeg tar daglig antihistamin for dette. I hvilken grad tror du det kan ha sammenheng med gluteninntak? Hva sier forskning her? På forhånd takk for svar!

Kristin, 6. november 2019 13:48

Først, vær sterk, hold ut og spis mer gluten enn du har gjort før. Spis alle de kakene,  pizzaene, spagetti-rettene og de loffskivene du muligens kommer til å drømme om etter at du har fått cøliakidiagnosen, nå før du skal til biopsi. Spis så mye glutenhodlig mat du orker, hele tiden, så du og legene har/får det best mulig utgangspunktet for å kunne konkludere fra tynntarmsbiopsien. Dersom du reduserer for mye på glutendosen, så kan tarmen reparere seg til Marsh-1 forandringer og da kan man ikke konkludere. Jeg antar du ikke bare har tatt/fått påvist forhøyet antistoff mot gluten, men også IgA (IgG) mot transglutaminase-2 (tTG/TG2), som er "cøliaki- testen" og at du har "riktig" HLA (DQ2.5 eller DQ8), så disse undersøkelsene er utført før du kommer (eller før du får lov til å komme) til tynntarmsbiopsi. Antistoff mot gluten (litt avhengig av hva som menes med antistoff mot gluten (mot deamidert gliadin?)) er veldig uspesifikk og ikke diagnostisk for cøliaki, men desto høyere den er, desto mer sannsynlig er det at man har cøliaki. Ubehandlet cøliaki kan gi migrene (som da blir borte på GFD), men cøliaki er noe annet enn klassisk allergi.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.03

Siv, 6. november 2019 12:19

Hei Trond, Jeg har vet et par tidligere anledninger fått god hjelp av deg her på nettpraten, og håper på svar denne gangen også. Bakgrunn: 3 barn født hhv. 2002, 2006 og 2008. Barna fra 2002 og 2006 ble begge diagnostisert med cøliaki høsten 2017, d...

Hei Trond, Jeg har vet et par tidligere anledninger fått god hjelp av deg her på nettpraten, og håper på svar denne gangen også. Bakgrunn: 3 barn født hhv. 2002, 2006 og 2008. Barna fra 2002 og 2006 ble begge diagnostisert med cøliaki høsten 2017, dog med særdeles ulikt sykdomsforløp og symptomer. Barn 3, født 2008, som jeg spurte om sist, har nå gjennomført gastroskopi, der det ble avkreftet cøliaki, men påvist både gastritt og helicobacter heilmanni. Tarm/mage-problematikken har derfor vært svært uttalt hos oss de siste årene. Spørsmålet nå gjelder barn født 2002. Var aldri utslag på blodprøver ifht cøliaki, men tilslutt ved gastro ble det påvist cøliaki, Marsh grad 3A - i desember 2017 etter 15 måneder med særs dårlig form. Oppstart glutenfritt kost gikk fint - men etter 2 år er allmenntilstanden og magen på ingen måte bra nok. Det er fortsatt særdeles mye smerter, varierende avføring, og han står fast på Movicol for å holde magen i "en slags gang". Flere dager i uken er smerter og ubehag så stort at han er borte fra skolen, og en mage helt ute av kontroll legger selvfølgelig store føringer på det sosiale livet til en ung gutt. Chrohns/UC er utelukket, og det er gjennomført koloskopi og kapselendoskopi uten funn. Det er kun påvist tilfeller av gastritt som er behandlet fortløpende. Vi har prøvd FodMAP og han har gått på 4 ukers flytende næringsdiett - tilsvarende det som gis pasienter med Chrons - og dette er vel det som har vært "mest vellykket", men som ikke løser noe, da introduksjon av fast føde medfører at alle symptomer kommer tilbake. Vi har nå på Ahus gjennomført en glutenprovokasjon. Gastro i september viste fine totter og det ble gitt klarsignal for å spise gluten. Dette er nå gjort i 8 uker, og ny gastro ble foretatt. I dag på Ahus fikk vi beskjed om at de nye biopsiene ikke viste NOEN tegn på atrofi eller aktiv cøliaki.... Avtalen med Ahus er at han fortsetter å spise glutenkost og at vi kommer til en ny samtale/kontroll om 4 uker, men hva kan dette bety? Er det faktisk en mulighet for at Marsh grad 3A kom av noe annet enn cøliaki? Og i så fall hva? Er det en mulighet for at 8 uker var for kort provokasjon? Han vil bli satt på en antibiotikakur de neste ukene (Erymax) for å visstnok bidra til økt mobilitet i tarmer. Burde vi prøve å få han overført til f.eks Lovisenberg for å kunne få "tilgang" på ressurser med mer kompetanse på mage/tarm-problematikk? Krysser fingre for noen gode råd! -Siv

Siv, 6. november 2019 12:19

Litt av et problem.  Først, 2 mnd glutenprovokasjon (dose?) kan utmerket være for kort tid etter 2 års GFD, tidligere overlege Johan Ek i Drammen lot barna ofte spise normal glutenholdig kost i 2 år før han rebiopserte dem (dersom de ikke ble dårlige før da) og konkluderte. Men her var det kun en biopsi med Marsh-3a og mage-tarmplager som var cøliakisk, og ingen påvisbar IgA (eller IgG) anti tTG/TG2, så da er det selvsagt en mulighet for at det var en annen grunn til totatrofien enn cøliaki (mange ulike årsaker til slik tarmreaksjon). Jeg forstår at Ahus sliter litt med å finne ut hva som plager ham, og hvordan de skal finne ut av det. Smerter er vanskelig, og magesmerter kan være en av de vanskeligeste å finne årsaken til. Lovisenberg har gode gastroenterologer, men det er kun et voksensykehus som ikke tar barn. De er flinke på barneavdelingen på Ahus, men det er nok utfordrende å finne ut av det. Jeg antar man har eksludert muligheten for allergiske reaksjoner ved å fjerne de viktigeste allergenene fra kosten hans. (Og han er ikke infisert med samme helicobact variant som broren?)

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 19.35

Natalie, 5. november 2019 19:43

Hei, sendte inn ett spørsmål til deg 20.september. Noe av det jeg skrev var spesialistens svar på min siste gastroskopi: Resultatet var lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Analyse p&a...

Hei, sendte inn ett spørsmål til deg 20.september. Noe av det jeg skrev var spesialistens svar på min siste gastroskopi: Resultatet var lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Analyse på anti-deamidert-gliadinpeptid IgG var forhøyet på 68E. Supplerende vevstypekartlegging viste at jeg har vevstypen HLA-DQ8. Ved selve undersøkelsen var det ikke synlige tegn til sykdom i tolvfingertarmen. Ble ikke sett tegn til sykdom på vevsprøver. Legen konkluderer med at jeg har latent cøliaki. Han nevner at det å ha mindre magesmerter når jeg unngår hvete styrker diagnosen. Spesialisten skrev brev til Nav for å søke om grunnstønad, da han rådførte meg til å gå over til glutenfritt kosthold. Det hører med til historien at jeg har slitt lenge med magen og gjennomgikk en gastroskopi i 2009 og 2012 også. I disse fikk jeg svar at det var lette forandringer i tynntarmen, men ikke store nok til at jeg fikk påvist cøliaki, men at funnet bør kontrolleres. Mitt første spørsmål er: Vil lette forandringer være det samme som Marsh grad 1? Jeg fikk dessverre avslag på min søknad fra NAV, og forsøker nå og få til en klage som kan styrke min sak. Spesialisten hadde ikke skrevet noe om Marsh grad 1,men jeg kan be han gjøre det om det er det samme som lette forandringer i tynntarmen. Nav hadde hengt seg opp i at det ikke var tegn til betennelse i de tre gastroskopiene. Vil ikke lette forandringer være tegn på betennelse? Du skrev sist at om legespesialisten konkluderer med cøliaki, er det cøliaki for NAV også. Spesialisten har konkludert med Latent Cøliaki. Vil dette si at det skal beregnes som cøliaki av NAV også? Jeg fikk avslag og beskjed om at spesialisten måtte sende blodprøve verdiene, slik at NAV kunne vurdere de (noe han dessverre ikke gjorde) og at jeg måtte ta en kontrollert provokasjonstest. En overlege på NAV hadde bestemt utfallet. Du skrev sist at attesten må inneholde alle relevante opplysninger. Kan du hjelpe meg til å se hva dette kunne vært. Jeg er villig til å kjempe med nebb og klør og ta det videre til trygderetten om nødvendig. Vet du om de gjennomfører kontrollerte provokasjonstester på sykehuset?Jeg klarer nemlig ikke å finne noe informasjon på det, og er redd NAV har ett krav som ikke er gjennomførbart, som igjen fører til avslag på grunnstønaden. Valget mitt nå er å gjennomgå to til tre måneder med glutenholdig kost for så å få ny gastroskopi. Dette var det spesialisten skrev til meg om jeg skulle få avslag på søknaden. Dette var fastlegen min svært negativ til. Etter å ha levd totalt glutenfritt lenge nå, forsøkte jeg å spise litt lasagne for å teste reaksjonen min selv. Det endte med magesmerter, luft i magen og hodepine i to dager. Kjenner at jeg blir veldig frustrert av tanken av å gå tilbake til det livet i flere måneder. Så nå i starten må jeg forsøke å skrive en god klage og håpe på å bli tatt på alvor. Kom veldig gjerne med innspill på hva spesialisten og jeg bør vektlegge. På forhånd tusen takk!

Natalie, 5. november 2019 19:43

NAV har det for seg at det skal være en 100% sikker cøliakidiagnose før de innviger grunnstønad, trygderetten krever alminnelig sannsynlighetsovervekt, som er noe helt annet. Marsh-1 er isolert såpass uspesifikk at det ALENE ikke kan brukes som diagnostisk for cøliaki (for uspesifikk, mange tilstander har det, men ikke sammen med forhøyet IgA antitTG autoantistoff). Latent cøliaki blir oftest mer aktiv cøliaki hos voksne dersom glutendosen økes, hos små barn er det litt anderledes.

Få spesialisten til å sette opp de diagnostiske kriteriene for cøliakidiagnose og send spesialisten kopi av fastlegens prøver så alle relevante prøver legges ved. Du er HLA-DQ8, du har påvist forhøyet IgA ant-TG2 antistoffer og IgG anti deamidert gliadin ved flere anledninger selvom de falt frem mot biopsitakingen (som muligens skyltes at du spise glutenfattig kost?), og det ble påvis Marsh-1 (få kopi av de andre prøvesvarene). Tilsammen er dette forenlig med cøliaki muligens på lavgluten kost, men det er  symptomatisk og derved sykdomsskapende cøliaki så lenge du reagerer på gluteninntak (få med din egne åpne hvetemels provokasjon i argumentasjonen). Ta det til trygderetten med begrunnelse i at dataene tilsammen er diagnostisk for cøliaki. Spesialistens dagnose "latent cøliaki" kan ikke NAV forholde seg til da de ikke har en diagnostisk gruppe som heter latent cøliaki så her kommer dine symptomer inn. Latent cøliaki skal vel ikke ha gluteninduserte plager, så det er heller en lavgradig cøliaki på lav-gluten kost. Det klinisk viktige er at du har bedring på glutenfri kost og plager på glutenprovokasjon. NAV har sin egen lovforståelse og sine egne regler så de trenger korreksjon, noe trygderetten kan gi dem.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 19.07

Hva er korrekt definisjon på hveteallergi?

Hei. Kunne du gitt meg en korrekt definisjon på hveteallergi, og en beskrivelse av hvilket protein de fleste reagerer på når de har hveteallergi? Naaf skriver nemlig at "Hveteallergi er en immunologisk reaksjon på et eller flere av proteinene i hveten. Hvilke proteiner m...

Hei. Kunne du gitt meg en korrekt definisjon på hveteallergi, og en beskrivelse av hvilket protein de fleste reagerer på når de har hveteallergi? Naaf skriver nemlig at "Hveteallergi er en immunologisk reaksjon på et eller flere av proteinene i hveten. Hvilke proteiner man reagerer på varier, men ofte dreier det seg om glutenprotein." Er det helt riktig - at det for det meste dreier seg om glutenproteinene (gliadin og glutenin)?

Erica, 5. november 2019 11:56

Litt for omfattende spørsmål til dette forumet, men nei, IgE mediert allergi er som oftes ikke rettet mot gluten. Det er beskrevet en spesiell form for anstrengelsesutløst allergireaksjon (anafylaksi) som er allergiantistoffet IgE rettet mot omega-5 gliadin. Oftest er det luftveisallergier (Bakers asthma) som er mot ikke-glutenproteiner. Men, allergibegrepet er vidt og allergifeltet har definert allergi som enhver uhensiksmessig immunologisk reaksjon mot et yttre antigen, og da inkluderer det cøliaki som er en (om enn autoimmun) immunologisk reaksjon mot et ytre antigen (gliadin). Så de kan ha rett i sin påstand, selvom vi mener cøliaki er mer enn allergi, og at allergibegrepet her omfatter mer enn det man vanligvis oppfatter som allergi. 

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.58

Kan jeg ha IBS i tillegg til cøliaki?

Hei! Jeg har spist glutenfritt i ca. 4 mnd. etter jeg fikk diagnosen cøliaki med Marshgrad 3a. Jeg har fortsatt dårlig mage daglig og mye IBS-plager. Er dette normalt å ha mens tarmen leger seg, eller tyder dette på at jeg har IBS i tillegg? ...

Hei! Jeg har spist glutenfritt i ca. 4 mnd. etter jeg fikk diagnosen cøliaki med Marshgrad 3a. Jeg har fortsatt dårlig mage daglig og mye IBS-plager. Er dette normalt å ha mens tarmen leger seg, eller tyder dette på at jeg har IBS i tillegg?

Nikolai, 3. november 2019 20:50

At man ikke blir bra på glutenfri kost alene kan ha mange ulike forklaringer, inkludert IBS-plager (kan muligens avhjelpes med FODMAP redusert, glutenfri kost). Muligens bør du få hjelp med å se over kosten din med en klinisk ernæringsfysiolog og/eller (om det ikke er tilgjengelig), få kontakt med din lokale likemann i NCF sitt lokallag slik at du kan få litt hjelp i hvordan man skal passe på så man ikke har en skjult glutenkilde i kosten som forklaring på at magen ikke har bedret seg. Avhengig av alder, så vil man tenke på ulike årsaker til at mage-plagene ikke bedres, inkludert refraktær cøliaki, men det vanligeste er glutenkilder og IBS. Ta kontakt med legen din og få plagene ved din mulige IBS utredet og din cøliaki kontrollert. 

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.46

Kan man gi glutenfri mat til de som tåler gluten?

Veit om man kan gi glutenfri mat til andre som tåler gluten? Hva mener du om det? ...

Veit om man kan gi glutenfri mat til andre som tåler gluten? Hva mener du om det?

Snuppa, 1. november 2019 18:37

Alle kan spise glutenfri mat, ingen fare med det. Det meste av det vi spiser er uansett glutenfritt, så det er noe alle kan leve godt på.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.45

Om cøliaki, DH og jernmangel

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg ...

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg har cøliaki, har jeg lest litt, og ser at symptomene mine også godt kan stemme med DH. Ettersom jeg av åpenbare grunner har begynt på gfd, så er det vel ikke mulig å påvise eventuell DH-diagnose? Derfor lurer jeg på om det imidlertid er rimelig å konkludere med at dersom utslettet forsvinner helt etter hvert, så er det DH jeg har? Er det mulig å si noe om hvor lang tid som er "vanlig" at det tar før DH-symptomer forsvinner/ hva man kan forvente? 2) Generelt om cøliaki-symptomer (selv om også dette sikkert er veldig individuelt): Er det noen symptomer man typisk vil merke raskere bedring fra enn andre når man har begynt på gfd? 3) Gir cøliaki-diagnose vanligvis grunnlag for å få injeksjonsbehandling med jern, i tilfellet at man har lave jernlagre? Henvisningen min til dette tidligere i år ble nemlig avvist. Jeg har imidlertid vært lav på jern i hvertfall i over ett år, og er fremdeles lav, tabletter det siste 3/4-året til tross. De siste ukene har jeg ikke tatt like høye doser jern (for magen sin del, siden det går såpass sakte fremover uansett), og da har jernlagrene dessuten tilsynelatende gått ned igjen. Det ser altså ut til at det vil ta svært lang tid i mitt tilfelle å få opp jernlagrene vha tabletter, hvilket er kjedelig, ettersom dette heller ikke hjelper på generell allmenntilstand. Burde jeg be om ny henvisning? Jeg antar at opptaket av jern ikke bedres nevneverdig før også tarmene er bra tilhelet...? Hilsen Andreas - lettet over å endelig ha fått en diagnose

Andreas, 1. november 2019 13:47

Dersom det sterkt kløende småblemmete utslettet forsvinner og dersom det er kort tid siden du startet GFD (<3 mnd ca) så ville man kunnet tatt biopsi fra frisk hud og sett et karakteristisk granulært IgA-immunkompleks i "hudens papillespiss" (immunhistokjemisk undersøkelse). Muligens vil også en hudlege kunne diagnostisere deg dersom du har et pågående angrep og er det slitsomt så er det spesiell medisin som stanser kløen ved DH-utbrudd (Dapson), så det kan ha betydning å få diagnosen for det tar lang tid på GFD før DH-uslettet blir borte (ofte 5-7 år). Avhengig av hvor gammel du er og hvor syk tarmen var så blir de fleste vesentlig bedre i løpet av det første året og så tar det noen år før man føler seg helt frisk. Jernmangelen kan man også kostbehandle og da er det lever og blodmat som gjelder. Jern som er lagret i disse formene taes mye bedre opp, så lever en gang i uken og blodpammekaker/blodvafler (glutenfrie selvsagt) kan brukes. Jerninjeksjoner har noen potensielle allergiske bivirkninger som muligens var avgjørende for hvorfor de ikke ville gi deg det, så da har man kun kosten igjen. Jeg går utfra som en selvfølge at man har undersøkt at du ikke har en skjult blødning i tarmen som gjør at du synker i jern, for det er den andre mulige forklaringen at ikke bare sliter du med jernmangel. I tillegg må du få i deg nok zink (multivitamintabletter inneholder zink) da zinkmangel kan redusere jernopptaket.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.32

Merete, 31.Oct 2019 17:27

Jeg har en datter som er 15 år. Hun fikk påvist cøliaki da hun var 1,5 år. Hun har spist glutenfritt siden det og har hatt fine prøver. Da hun var 13 år fikk hun plutselig påvist 8 hull i tennene, der ett av dem var så dypt at det nesten måtte ...

Jeg har en datter som er 15 år. Hun fikk påvist cøliaki da hun var 1,5 år. Hun har spist glutenfritt siden det og har hatt fine prøver. Da hun var 13 år fikk hun plutselig påvist 8 hull i tennene, der ett av dem var så dypt at det nesten måtte rotfylles. Hun fikk også påvist lettere syreskader. Før dette hadde hun ikke hatt noen hull og hun har hele tiden fått skryt for god tannhygiene. Og hun drikker ikke daglig brus, juice eller saft. Vi har spurt skoletannlegen om tannemaljen hennes kan være dårlig da hun var så ung da hun fikk cøliaki, men de mener at hun ikke har det. Men de kan heller ikke si noe om hvorfor tennene henne å plutselig virker så mye dårligere. Kan det ha noe for seg å be om en utredning hos privat tannlege for å se hva de mener? Hvilke skader er det man ser pga cøliaki? Mvh. Merete

Merete, 31.Oct 2019 17:27

Ved 1,5 års alderen er tanndannelsen så vidt begynt så dette er neppe årsaken til hennes kariesproblem. Men tanken din er riktig, selvom vi mangler data som kan bevise at det er riktig. Vi vet at man i puberteten får en svekkelse av immunforsvar og endret forhold i munnhulen som fører til økt hulldannelse (karies). Det krever mer tannpuss (fluor) og mindre søte mellommåltider. Cøliakere har som oftest god tannhygiene og mindre hull enn befolkningen ellers, men de kan også få hull uten at det betyr at emaljen er cøliakiskadet.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.18

Vibeke, 30.Oct 2019 10:29

Hei! Min sønn på 10 år og min mann har begge påvist HLA-DQ2-genet. De har i tillegg genet for laktoseintoleranse. Ingen av dem har utviklet cøliaki ennå, og vi lurer derfor på om det er klokt å begrense inntak av gluten for å unngå utvikl...

Hei! Min sønn på 10 år og min mann har begge påvist HLA-DQ2-genet. De har i tillegg genet for laktoseintoleranse. Ingen av dem har utviklet cøliaki ennå, og vi lurer derfor på om det er klokt å begrense inntak av gluten for å unngå utvikling av sykdommen? Eller har ikke det noe å si? Det er forekomst av cøliaki i slekten. På forhånd tusen takk for svar. Mvh Vibeke

Vibeke, 30.Oct 2019 10:29

Det å ha HLA-DQ2 (oftest skrives DQ 2.5 siden begge de spesielle cøliaki-delrisiko DQ-kjedene må være tilstede for å få dannet DQ 2-5 (dannes ved at DQ-beta kjeden 0201 går sammen med DQ-alfa kjeden 0501). Selvom 90% av cøliekrene har denne kjeden så har 25 % av oss også det, så den er for vanlig til at det har noen prediktiv verdi..å ha denne kjeden sier lite om risikoen for å få cøliaki. Men prinsippet er riktig, uten gluten ikkke noe cøliaki, masse gluten gir tydelige cøliakisymptomer og man fanges opp av systemet og får sin cøliakidiagnose. At man mangler genvarianten som koder for laktasen i voksen alder er, på verdensbasis, det vanligeste og har ingen betydning for cøliakiutviklingspotensialet. Desto mer gluten barna konsumerer desto flere får cøliakidiagnosen, men dette er forstårlig da cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av dosen gluten..detso mere gluten, desto sterkere reaksjon, og det skal en sterk reaksjon til for å bli diagnostisert. 

Dere må nesten ta det valget selv, kommer cøliakien så kommer den og da blir konsekvensen det dere hadde tenkt å gjøre for å forebygge, å spise glutenfritt. 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 19.52

Veronika Wolf, 29.Oct 2019 19:35

Hei, jeg fikk cøliaki-diagnose for snart tre år siden. Jeg har levd konsekvent glutenfritt siden. Likevel opplever jeg til tider symptomer. Jeg kan i tillegg få dager da jeg får svak feber, hodepine, gjerne med magesmerter og kroppssmerter, som ved influensa. Jeg har tenkt a...

Hei, jeg fikk cøliaki-diagnose for snart tre år siden. Jeg har levd konsekvent glutenfritt siden. Likevel opplever jeg til tider symptomer. Jeg kan i tillegg få dager da jeg får svak feber, hodepine, gjerne med magesmerter og kroppssmerter, som ved influensa. Jeg har tenkt at dette kan skyldes cøliaki, men kan selvfølgelig ikke vite. Jeg har lagt merke til at disse plagene ofte kommer i de periodene jeg i tillegg har løpt mer enn vanlig (vanligvis løper jeg mellom 30-40km pr uke - og det går helt fint). Jeg opplever dette som utrolig plagsom fordi det setter meg helt ut noen dager; jeg kommer meg ikke på jobb og løping (eller noen form for aktivitet) kan jeg bare glemme. Kan dette komme av cøliakien, og hva kan jeg i så fall gjøre for å bli kvitt plagene? Jeg tror ikke det finnes noen skjulte glutenfeller i kosten min, og min ernæringsfysiolog har forsikret meg om at "spor av" skulle være trygt, så det har jeg vel egentlig ikke tatt så mye hensyn til. Har også en datter på 8 år, som fikk diagnosen i sommer. Hun er i perioder sterkt plaget med hodepine, noe jeg også har forbundet med cøliaki, dette er også kun basert på antagelser. Jeg må i tillegg nevne at jeg opplever fastlegen min som veldig usikker på feltet. Jeg ser fram til å høre fra deg, og takker på forhånd for svar. Mvh Veronika Wolf

Veronika Wolf, 29.Oct 2019 19:35

Når man lever glutenfritt og vi får anta at dette er så glutenfritt som det går ann å gjøre det og at din datter ikke faller for fristelsen til å smake på de andre barnas kjeks og kaker på skolen (en skjult glutenkilde det kan være vanskelig å få vite noe om), så blir spørsmålet om man bør forsøke å forklare alle hendelser utfra en (helbredet) cøliaki og muligheten for gluten-(spor) inntak eller om man skal legge den forklaringsmekanismen bort og tenke at det er jo mulig det er noe helt annet som ikke har noe med  ex-cøliaki-sykdommen å gjøre (dere har diagnosen, men ikke sykdommen, lenger). Da kan dine løpetur-induserte kroppsmerter/influenzafølelse være noe helt annet (alt fra Rhabdomyolyse samtidig som man er dehydrert (muskelnedbrytning pga anstrengelsen (kan måles ved blodprøve når du er dårlig) til begynnende stoffskifteproblemer (som er vanligere hos cøliakere), og din datter kan jo ha migrene (eller spenningshodepine pga "alt").  Men dette er noen legen din kan ta tak i, bare hold cøliakisporet unna så legen får tenkt normale doktor-tanker på hva dette kan være. 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 19.29

Eli, 29.Oct 2019 12:50

En mor har cøliaki, familien er glutenfri. Barnet har ikke kjent cøliaki. Bør hun gi gluten til sitt barn i små mengder fra 4-6 mnd alder som ellers anbefalt, eller kan barnet leve glutenfritt hjemme og ikke trenge "anbefalt introduksjon" for så å f&a...

En mor har cøliaki, familien er glutenfri. Barnet har ikke kjent cøliaki. Bør hun gi gluten til sitt barn i små mengder fra 4-6 mnd alder som ellers anbefalt, eller kan barnet leve glutenfritt hjemme og ikke trenge "anbefalt introduksjon" for så å få gluten i barnehage rundt 1 års alder. Hva er i såfall risiko/fordeler og ulemper ifht dette?

Eli, 29.Oct 2019 12:50

Etter grundig gjkennomgang av data så konkluderte man med at så lenge gluten introduseres etter 4 mnd alder så spiller det ingen rolle når den introduseres. Mengden gluten spiller inn i hvor tidlig og eller hvor mange barn som blir diagnostisert med cøliaki, men dette er å forvente da cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, desto mer gluten man spiser desto flere får så store plager at de blir diagnostisert, altså de får cøliaki (diagnosen). 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 19.24

Ann Britt Sætre, 29.Oct 2019 07:39

Jeg har cøliaki og lurer på om man kan ta tilskudd av glutatione? ...

Jeg har cøliaki og lurer på om man kan ta tilskudd av glutatione?

Ann Britt Sætre, 29.Oct 2019 07:39

Ja det kan du, dette er et tri-peptid som består av tre aminosyrer og har inegnting med gluten å gjøre: les mer her https://snl.no/glutation

 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 19.23

jan johannesen, 27.Oct 2019 13:54

Hei.jeg er en voksen mann på 58 år.har masse plager som jeg kan ramse opp helt siden barndommen.har blitt opperert noen ganger,ny hjerteklaff,ny aorta, ny hofte,nr2 står for tur,+ noen mindre. men har de siste årene hatt store smerter i kroppen som etter hvert en lege behandl...

Hei.jeg er en voksen mann på 58 år.har masse plager som jeg kan ramse opp helt siden barndommen.har blitt opperert noen ganger,ny hjerteklaff,ny aorta, ny hofte,nr2 står for tur,+ noen mindre. men har de siste årene hatt store smerter i kroppen som etter hvert en lege behandlet med kortison,dette virket,men etter hvert kom jeg til en leddlege som nå siste året behandler meg med metox sprøyter en gang i uken,noe som har hvert bra.Legen sier jeg har psoriassis artritt? og fått "nesten"benskjørhet pga for mye kortison."Min hofte ble plukket ut i deler,og byttet med ceramic og plast." MEN? jeg har alltid hat så mye tull,og mine barn har det heller ikke så lett,så nå tok vi en gentest.På min fikk jeg svar at jeg : betydelig økt risiko for å utvikle cøliaki. dette er merket rødt,og en forklaring.Jeg har nå sett på denne sykdommen,og dette gir mening.Jeg mener jeg har så mye som skulle hvert tatt tak i,men sikkert for sent for meg.Så jeg har følgende: helt fra starten:adhd,bipolar,dysleksi,høysnue/kraftig fra barn,migrene med aura,tinitus,magesmerter,plutselig oppkast og diarre.konstant diare i mange år,mer og mere muskel og leddsmerter/ som jeg har fått kortison og nå metox/som hjelper,påvist mye hvitsubstanser i hjernen med mr,da jeg har balansje og synsforstyrrelser,kanskje ms?sa legen,skjelver,mer og mer svelgeproblemer,havnet på sykehus pga at mat satt seg fast,utførte kameraundersøkelse i hals,mage,blir etter det behandlet med somac og anbefalte kortisonveske pga allergicellefunn i svelget,kronisk hoste,og slim i halsen som renner frem og tilbake når jeg skal sove.. og sikkert mye mer, men tror du dette er cøliaki? kanskje jeg ikke har artritt,men bare cøliaki og kunne bli frisk med alt med å holde et glutenfritt kosthold?? Hva tror Du? kanskje det at metox hjelper er bare at det dreper mitt imunforsvar og dermed reaksjonen mot gluten?? Jeg behandles også med cipralex da jeg hele livet har hatt problemer med prestasjon.mm.og etter hjerteopperasjonen som endte med langvarig artieflimmer og mange innleggelser,tror jeg selv jeg på en måte klikka helt.mm. ok,nok. Hva tror du om dette? MVH Jan . 

jan johannesen, 27.Oct 2019 13:54

Det høres tøft ut, men en gentest sier egentlig lite om den reelle riskoen for å ha/eller få cøliaki. Jeg antar dette er en enkel HLA-test og 30% av oss har den HLA-varianten som finnes hos de med cøliaki, så det i seg selv betyr lite. 

Jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet så jeg kan kun gi deg et generelt svar. Du kan selvsagt ha cøliaki oppi alt det andre, men det kan man teste deg for, dersom du spiser vanlig brødmat etc. Alle med cøliaki lager autoantistoffer som man som oftest kan påvise i en blodprøve (IgA anti-tTG/TG2). Dette kan du ta opp med legen din, men du kan nok ikke forvente at alle plagene blir borte bare du spiser glutenfritt, selv om du skulle ha hatt cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 19.16

, 26.Oct 2019 14:03

Hei! Jeg lurer på hvor mye jeg må "passe på" på kjøkkenet, som jeg deler med min samboer som spiser gluten. Bør jeg vaske stekerista og stekeplatene før jeg bruker dem, selv om det ikke er synlige smuler på dem? Samboeren min steker grandi...

Hei! Jeg lurer på hvor mye jeg må "passe på" på kjøkkenet, som jeg deler med min samboer som spiser gluten. Bør jeg vaske stekerista og stekeplatene før jeg bruker dem, selv om det ikke er synlige smuler på dem? Samboeren min steker grandiosa rett på stekerista, men det blir ikke synlige "glutenspor". Jeg er ikke alltid helt sikker på hva som sist er stekt på stekeplatene, men pleier å tørke av med litt vått tørkepapir. Bør det være nok? Er det ok å bruke kjøkkenkluten til å vaske bort glutensmuler, skylle den opp og bruke den videre?

, 26.Oct 2019 14:03

Dette er et praktisk problem som mange lurer på. Noen kan bli helt fiksert på mulightene for forurensning. Livet skal leves og man må finne en praktisk levbar rutine i et glutenholdig miljø. Selv om smulene blir brendt så kan ingen garantere at ikke skadelig gluten er igjen i det brendte og kan komme over til din glutenfrie pizza, men hvor mye kan det teoretisk være snakk om? Vil mengden tilsmusset gluten fordelt på en glutenfripizza komme opp over 100mg gluten/kg vare spom er den såkalte lav-gluten grensen (100ppm) som ansees for trygdt for de fleste cøliakere. 

Fjerner du glutensmulene med en våt klut som du skyller opp, så er det avhengig av hvor mye brødsmuler snakker vi og hvor mye vaske-skylder man kluten og hva brukes den til etterpå.

Det er vanskelig å finne den riktige balansen mellom forsiktighet og likgyldighet, men her noen råd.

Risten som brukes av samboeren din (avhengig av hvor ren og blank den er etter bruk) ville jeg latt være å bruke, enten legges aluminiumsfolie over hvorpå du steker din pizza, eller du skaffer deg din egen rist som du bruker. Skjærefjøl ville jeg tørket tom for smuler og tørket benken under og så snudd den og brukt den andre siden. Kniver etc som har vært brukt på brød etc., skyldes/tørkes rene. Men alle og enhver finne sin løsning i sin egen praktiske hverdag. Det beste er selvsagt å gjøre samboeren glutenfri så blir hele husholdingen glutenfri, men det er muligens å forlange for mye.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 18.59

Helene, 24.Oct 2019 14:53

Hei! Såvidt jeg har forstått, har forekomsten av cøliaki økt en god del de siste 20-30 år. Alle melblandinger og bakervarer er nå tilsatt ekstra gluten, og produsentene hevder at dette er helt ufarlig. Er det forsket på dette? Stemmer det at tilsetningen e...

Hei! Såvidt jeg har forstått, har forekomsten av cøliaki økt en god del de siste 20-30 år. Alle melblandinger og bakervarer er nå tilsatt ekstra gluten, og produsentene hevder at dette er helt ufarlig. Er det forsket på dette? Stemmer det at tilsetningen er uten betydning for folk som spiser slike produkter år etter år og er disponert for cøliaki?

Helene, 24.Oct 2019 14:53

I prinsippet er dette riktig, uten gluten ingen cøliakisyke, og desto mer gluten man spiser desto lettere blir en cøliaki symptomgivende og man får sin diagnose. Men, mengden gluten som tilsettes er lite i forhold til mengden gluten det er i brødet. Det betyr mer hvor mange brødskiver og annen glutenholdige måltider man spiser enn glutenmengden (som varierer mye fra de ulike vekszonene og mellom kornsortene) i brødet. Spiser man en eller tre brødskiver. Vi har sett på det og kommet frem til at det neppe er dette som er hovedårsaken til økningen av diagnostiserte cøliakere, for det er det vi som oftest snakker om, hvor mange er diagnostisert. De siste 20 årene har vi fått mye bedre diagnostiske metoder til å finne de cøliakisyke, så vi finner mange fler nå enn før. Vi vet at minst 1% av befolkningen har cøliaki, men i Umeå i Sverige fant de at 3 % av 12-åringene hadde cøliaki, så et sted mellom 1-3% av befolkningen har cøliaki. Vi har ennå svært mange cøliakere som ikke har blitt diagnostiserte. Tidligere antok vi at kun 1/4 av cøliakerene var diagnostisert, nå nærmer vi oss 60%  om vi kun har 1% med cøliaki. Når det er sagt så øker også forekomsten av cøliaki i masseundersøkelser (alle i en gruppe, f.eks skolebarn blir testet), på samme måte som insulinavhengig diabetes, så noe foregår med kroppens evne til å forhindre autoimmune sykdommer, inkludert cøliaki. Så det er  også en reell økning av antallet med cøliaki, i tillegg til at vi finner flere.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2019 18.15

Kan det være cøliaki eller chrons?

Min datter på snart 18 er i fin form bortsett fra løs avføring fra 2 til 4 ganger om dagen. Blodprøver viser at S-Anti -tTG IgA er på 9 og S-Anti-deam glia lgG er på 8. Hun har testet positivt på HLDQ. I dag har hun vært på endoskopi. Leg...

Min datter på snart 18 er i fin form bortsett fra løs avføring fra 2 til 4 ganger om dagen. Blodprøver viser at S-Anti -tTG IgA er på 9 og S-Anti-deam glia lgG er på 8. Hun har testet positivt på HLDQ. I dag har hun vært på endoskopi. Legen kunne ikke se noe på tarmtottene, men flere betennelser i magesekken. Hva tror du? Cøliaki eller crohns? Andre blodprøver som kan vise jernmangel ol. skal gjøres i morgen. Vet forresten at hun har litt forhøyede leververdier.

Cathrine, 23.oktober 2019 19:09

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere henne over nettet, så jeg må svare deg på generelt grunnlag. En aktiv cøliaki har ofte økning av antall lymfocytter i magesekken, og ikke alt blir borte mpå GFD. Tilsvarende er det hyppig å ha økte leverprøver, men disse blir borte på GFD. Men dersom hun har redusert mengden gluten frem mot biopsien, så kan det være de ikke finner så uttalte forandringer og da kan det være hun ikke får noen konklusiv cøliakidiagnose. Dersom dette heller mot Crohn, så bør de finne granulomer (en spesiell betennelsesvariant) i biopsiene fra magesekk/tynntarm + andre tegn til Crohn. Begge disse tilstandene kan ha jernmangel, men det er også vanlig hos menstruerende kvinner så det alene behøver ikke bety sykdom. Du får nesten bare vente til alle data er på bordet så får legene  konkludere med hva det er hun feiler. En økt IgA anti tTG/TG2, om enn kun svakt forhøyet gir jo selvsagt misstanke om cøliaki så.... 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 19.54

Kan jeg ta jern intravenøst

Hei. Jeg har alltid manglet jern, både før og etter jeg fikk diagnosen cøilaiki for 3 år siden. Jeg er delvis vegetarianer (spiser fisk og av og til leverpostei pga. jerninnholdet). Spiser også mye bønner, linser og jernrik vegetarkost, og unngår te, kaff...

Hei. Jeg har alltid manglet jern, både før og etter jeg fikk diagnosen cøilaiki for 3 år siden. Jeg er delvis vegetarianer (spiser fisk og av og til leverpostei pga. jerninnholdet). Spiser også mye bønner, linser og jernrik vegetarkost, og unngår te, kaffe og melk ved måltid. Jeg er nå 32 år og blør kanskje litt mye når jeg har menstruasjon. Nå er feritin 7 og blodprosent 11,3. Jeg pleier å ligge på 11-tallet et sted i blodprosent. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å ta jerntilskudd pga. masse mageplager - har prøvd mange ulike tilskudd. Har gastritt og er anbefalt nexium i perioder (noe som jeg forstår hemmer jernopptak), så har derfor latt være å ta nexium. Jeg har tenkt at jern intravenøst kunne være en løsning, men er da redd for bivirkninger pga at jeg har en immun sykdom - https://relis.no/Bivirkninger/Nytt_om_bivirkninger/2013/Hypersensitivitetsreaksjoner_ved_bruk_av_intravenost_jern/

Har du noen råd til meg hvordan jeg bør løse dette problemet med for lite jern ? Da hadde jeg blitt veldig takknemlig.

Hilsen K

Kaia, 23. oktober 2019 12:57

Det høres veldig dramatisk ut å skulle ta jern intravenøst pga. jernmangel som egentlig skyldes riklig menstruasjon og lavt jerninnhold i kosten (i forhold til behovet). Men jeg forstår problemet ditt, men også de intramuskulære jerninjeksjonene er forbundet med samme allergi-utvikling som de intravenøse. Som cøliaker har du i utgangspunktet ikke noen økt risiko for å utvikle allergiske reaksjoner, men disse injeksjonene må gis på et legekontor som har utstyr og medikamenter til å behandle en eventuell allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon). Etter 3 år på glutenfri kost, må vi anta at du er relativt normalisert i tarmen så dette problemet skyldes primært kombinasjonen av rikelig menstruasjon og hovedsaklig vegetarkost. Vi mennesker er ikke naturlige vegitarianer/veganer, og jern fra blod/kjøtt/lever er det som tas opp best. Neste alle jerntilskudd man spiser har noen form for mage-tarmkanal-plager. Du har sikkert prøvd de fleste variantene, inkludert de som gir fra seg jern langsomt (retard preparatene?) og kombinert dette med c-vitamin (juice som øker opptaket) uten at det har hjulpet (antar jeg). Du har sikkert også lest om hvilke grønnsaker som inneholder mye jern og det virket som disse var en viktig del av kostholdet ditt, men for kvinner som menstruerer mye så kan det uansett blir for lite. Da er spørsmålet om du må velge mellom jerninjeksjoner hos lege eller spise noen jernrike måltider i måneden, slik som blodmat (blod fås som frossen vare) i form av blodvafler/blodpannekake (vet det høres ille ut, men det smaker faktisk forbausende godt), og/eller lever slik man måtte gjøre i gamle dager. Det finnes ulike oppskrifter som kan redusere leversmaken om man oppfatter dette som ubehaglig. Biologisk bundet jern slik det finnes i blodmat/kjøtt/lever har mye høyere biologisk tilgjenglighet (taes lettere opp) enn jerntilskudd. I tillegg bør du spise en multivitamin tablett daglig som inneholder sink, jod, og D-viatmin, de tre andre tingene vi har sett at befolkningen får for lite av. Sinkmangel vil også redusere jernopptaket ditt. Alternativet er å satse på at man ikke utvikler allergi mot de intravenøse jernpreparatene og starte med dette i tillegg til ditt nåværende kosthold.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 19.13

Klikk på logoene for mer info