Arkiv

Resultat: Andre sykdommer/tilstander (518) viser 1 - 20

Hva er sannsynligheten for at hun har IBS?

Hei Trond! Utrolig flott jobb du gjør med å svare på spørsmål som ellers er veldig vanskelig å få svar på. Min datter har symptomer som er både ige-medierte og ikke-ige medierte (symptomer kan komme 1-2 dager etterpå, elveblest, oppkast, ...

Hei Trond! Utrolig flott jobb du gjør med å svare på spørsmål som ellers er veldig vanskelig å få svar på. Min datter har symptomer som er både ige-medierte og ikke-ige medierte (symptomer kan komme 1-2 dager etterpå, elveblest, oppkast, magesmerter, oppblåst, rennende øyne og nese, dårlig nattesøvn pluss mer) på melk, egg, hvete (inkludert glutenfri hvetestivelse og rug), havre og soya. Vi har testet hvete på Voksentoppen, men den var inkonklusiv til tross for oppkast 1 dag etterpå pluss noen diffuse prikker og svetting i løpet av oppholdet på 3 timer. Vi har testet glutenfrie havregryn - det reagerer hun også på. Vi har ikke "orket" å teste spelt enda (som jeg har hørt er lav FODMAP). Det jeg lurer på er egentlig hva som er sannsynligheten for at hun har IBS (og dermed tåler spelt)? Eller om hun "bare" har en intoleranse/allergi mot disse matvarene? Har også hørt om noen med samme intoleransene/allergiene som har fått diagnosen FPIES - er det sannsynlig at min jente har? På forhånd tusen hjertelig takk.

Maja, 16. januar 2020 19:35

De plagene du beskriver er ikke typiske for IBS alene så her er det mer enn IBS (om i det hele tatt).  FPIES (food protein-induced enterocolitis syndrom) er en samlebetegnelse på det man antar er ikke-IgE mediert reaksjoner på matproteiner. Det er lite harde data der ute om hva dette egentlig er, men det inkluderer de som har typiske senreaksjoner på kumelk (12-24 timer etterpå) og som har positive patchtest (Daplaseres en liten mengde matvareproteiner på huden i ca 24 timer og så ser man etter reaksjoner etter nye 24 timer, såkalt immunologisk senreaksjon som man antar skyldes T-celle mediert reaksjoner, litt som kontaktallergi). De som har fått en slik diagnose/merkelapp har ofte slike plager som din datter har med oppkast etter ca 2 timer som etterfølges av diare, og dekan være syke i flere dager. Spelt er en hvetesort som inneholder noe mindre FODMAP-karbohydrater (Fruktaner), men det er såpass mye i den at de kliniske ernæringsfysiologene som jobber med IBS  på Lovisenberg  ikke inklduerer spelt i den FODMAP-reduserte dietten, ikke før de har fått kontrol på symptomene iallefall. Det er en utfordring å bli diagnostisert og det er en utfordring å finne frem til mat som tåles da man visstnok kan reagere på utradisjonelle (tradisjonelt allergi-vennlige)  matvarer som man vanligvis tåler. Jeg antar at dere fører en form for mat-dagbok hvor hva man spiser og hvilke reaksjoner som kommer, noteres. Skal man gjennomføre en elliminasjonsdiett så anbefaler jeg at dere gjør det i samråd med helst en klinisk ernæringsfysiolog (om det er å oppdrive) eller legen hennes da det kan være utfordrende å komme fram til en kost som er nyansert nok og som tåles. Du kan lese litt mer om FPIES på dette nettstedet (skrevet for folk flest): https://www.aaaai.org/conditions-and-treatments/library/allergy-library/food-protein-induced-enterocolitis-syndrome

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 18.15

Forskes det på fatigue i forbindelse med cøliaki?

Hei! Vet du om det forskes noe på post inflammatorisk fatigue i forbindelse med cøliaki? Forstått det slik at det kan ta mange år for noen å få energien tilbake, spesielt dem som sliter med IBS i tillegg. ...

Hei! Vet du om det forskes noe på post inflammatorisk fatigue i forbindelse med cøliaki? Forstått det slik at det kan ta mange år for noen å få energien tilbake, spesielt dem som sliter med IBS i tillegg.

Marie, 15. januar 2020 17:12

Siden fatigue'en ved cøliaki går over på GFD (selvom det tar tid (opptil 3-5 år hos voksendiagnostiserte cøliakere), så vil pasientene bli "borte" mens man forsker på dem, og ikke kan man gjøre forsøk på dem (gjøre de syke igjen på glutenholdig diett) så det er vanskelig å forske på. Jeg kjenner ingen pågående forskning som fokuserer på dette fenomenet ved cøliaki. Ved IBS er dete mye forskning for å identifisere hvilken() bakterie(r) det er som er ansvarlig for tilstanden, men utover å registrere at IBS har mange av de samme fatique problemene som cøliaki så har jeg sett noen som har forsøkt å gå i dybden på årsaken til utmattelsen (fatigue). Fatigue'en tenderer til å bli borte hos begge ved behandling (GFD og FODMAP-redusert diet).

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.14

Er det farlig å ikke spise glutenfritt når du har cøliaki?

Kan det det oppstå farlige konsekvensen om du ikke spiser glutenfri kosthold når du har cøliaki? ...

Kan det det oppstå farlige konsekvensen om du ikke spiser glutenfri kosthold når du har cøliaki?

Anonym, 14. januar 2020 21:40

Ja! I tillegg til å kunne få et dårlig liv hvor sykdommens aktivitet kan fratar deg energi, gi periodevis sykdomsfølelse, kunne gi deg mage-tarmplager, så øker faren for lymfekreft i mage-tarmkanalen (og for endel andre kreftformer). Det er derfor vi er såpass nøye med å være streng med den glutenfrie dietten. Selv om man ikke merker noe ved akutte "uhell", så vil sykdommens aktivitet påvirke deg negativt og det tenderer å bli verre med årene. Riktig ille kan det bli, og da tar det ofte veldig lang tid (mange år på GFD) å bli frisk fra sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.04

Sønn med matallergier - bør han utredes mer?

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneh...

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneholder disse. Fikk epipenn pga. høye verdier for peanøtt (aldri opplevd anafylaksi, og aldri tidligere reagert på peanøtter). Ingen videre undersøkelser el. utredning. Mye bedre nå, ikke helt kvitt alt ubehag i magen, men mye bedre. Det som er tydelig for oss er at han blir dårlig når han har fått i seg noe med hvete ved uhell et par ganger. Men jeg synes han burde utredes mer, da jeg er usikker på de andre matvare-allergiene. Har lest at utslag på blodprøve ikke nødvendigvis betyr at man reagerer på en matvare. Vi har aldri opplevd at han har reagert på peanøtter eller egg, og det er jo synd å kutte ut så mye av kosten hans uten å være sikker på at det er helt nødvendig. Jeg kunne også ønsket time hos ernæringsfysiolog. Hva tenker du? Hvordan bør barn med mange matvare allergier utredes? Er det nok med en blodprøve hos fastlegen? Og er det håp om at han kan vokse dette av seg?

NN, 14. januar 2020 18:25

Med så mange allergier er det utfordrende å få til en god diett, så jeg er enig med deg. Man burde be om henvisning til en barnelege med spesialkompetanse på matallergier, om det finnes slik kompetanse i din nærhet. En blodprøve og påvisning av IgE sier bare noe om sannsynligheten for allergisk reaksjon, og hveteallergi utelukker ikke cøliaki (i tillegg).

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.57

Kan bruk av Plaquenil påvirke diagnostisering av en mulig cøliaki?

Skal til gastroskopi for å utrede cøliaki. Har bindevevssykdommer og har tatt Plaquenil for dette de siste 6 månedene. I denne perioden har symptomene på mulig cøliaki vært sjeldnere. Regner med at Plaquenil er betennelsesdempende? Lurer på om den kan ha n...

Skal til gastroskopi for å utrede cøliaki. Har bindevevssykdommer og har tatt Plaquenil for dette de siste 6 månedene. I denne perioden har symptomene på mulig cøliaki vært sjeldnere. Regner med at Plaquenil er betennelsesdempende? Lurer på om den kan ha noe å si for resultatet av utredningen? Fordøyelsesplagene har også tidligere variert i perioder, så "bedringen" i plagene kan like gjerne være en helt tilfeldig variasjon.

Camilla, 14. januar 2020 17:43

Plaquenil er et sykdomsmodifiserende legemiddel som ikke er generelt immundempene. (Det inneholder et klorokin-derivat som egentlig er/var et malariamiddel). Det skal derfor ikke i utgangspunktet påvirke inflammasjonen og tegnene på en mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.56

Hva bør man gjøre for å undersøke om han har cøliaki?

Hei, min mor har hatt cøliaki i en årrekke. Det ble først diagnostisert mange år for sent, mtp at det fikk uheldige konsekvenser for henne. Vet at det er en arvelig sykdom. Av denne grunn lurer jeg på hva man bør gjøre for å undersøke om man...

Hei, min mor har hatt cøliaki i en årrekke. Det ble først diagnostisert mange år for sent, mtp at det fikk uheldige konsekvenser for henne. Vet at det er en arvelig sykdom. Av denne grunn lurer jeg på hva man bør gjøre for å undersøke om man har cøliaki? Jeg har tre gutter i alderen 5, 7 og 18 år. Han på 5 er laktoseintolerant, og han kan noen ganger reagere med vondt i magen når han spiser havregryn med laktosefri melk. Han har noen ganger løs avføring, men jeg tenker det ikke er oftere enn normalt. Han kan klage over smerter i bena innimellom. Han på 7 år har hatt mange tilfeller med ørebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Nå er det rundt to år siden sist. Har hørt at det er en sammenheng mellom cøliaki og hyppige tilfeller av ørebetennelse pga mangel på vitamin A. Mvh I.N.

Ivan N., 08. januar 2020 14:30

Nei, det er ingen sammenheng, hverken mellom vitamin A mangel og cøliaki eller vitamin A og mellomørebetennelse.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 21.25

Noen spørsmål om laktoseintoleranse ved cøliaki

Hei, i høst ble jeg diagnostisert med cøliaki, og fikk beskjed fra gastroenterologen at jeg ikke tåler laktose før tidligst om 6-12 mnd. Jeg har noen spørsmål vedrørende laktoseintoleranse ifm cøliaki og gluten-/ laktose-uhell. 1) Kan jeg som har...

Hei, i høst ble jeg diagnostisert med cøliaki, og fikk beskjed fra gastroenterologen at jeg ikke tåler laktose før tidligst om 6-12 mnd. Jeg har noen spørsmål vedrørende laktoseintoleranse ifm cøliaki og gluten-/ laktose-uhell. 1) Kan jeg som har cøliaki bruke laktasetabletter på samme måte som en som har laktoseintoleranse, slik at jeg "tåler" litt laktose? Hvis jeg har forstått riktig, så er det slik at en person med aktiv cøliaki har laktaseproduksjon, men at enzymet ikke fungerer/ kommer ikke til uttrykk pga betennelsen i tarmene (og skadede tarmtotter?), stemmer dette? 2) Jeg tar normalt allergimedisin (Aerius 5mg; foretrukker pga bivirkninger (søvnighet)), men har ikke tatt de siste ukene, siden det står på pakken at tablettene inneholder laktose. Bør jeg bytte til andre allergitabletter som ikke innholder laktose, eller er det så lite laktose i slike at jeg ikke trenger å tenke på det? 3) Er det normalt at man kan ha like hyppig forekomst av løs mage de første månedene etter at man har begynt med GFD, som før GFD? Er det vanlig å være ekstra symptomsensitiv for gluten-/ laktose-uhell i starten? Jeg antar/ hadde forventet at det heller er slik at jo mer tilhelet tarmene er, jo sterkere reaksjoner vil man få på uhell...?

Andreas, 08. januar 2020 11:52

Ja, du kan bruke laktasetabletter og dermed tåle mer melk. Selv de med total laktasemangel tåler ca. ett glass melk. Ja det er vanlig at det tar noen mnd følr man blir frisk fra sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 21.19

Mange symptomer, men blodprøve er negativ

Hei. Min datter på 3.5 år har hatt mange tegn på cøliaki i lang tid, minst 1 år. Det gjelder blant annet vondt i magen mange ganger hver dag, mye luft, løs avføring, trøtt, slapp, ser blek ut, tåler lite motstand, er skjør, klarer enda...

Hei. Min datter på 3.5 år har hatt mange tegn på cøliaki i lang tid, minst 1 år. Det gjelder blant annet vondt i magen mange ganger hver dag, mye luft, løs avføring, trøtt, slapp, ser blek ut, tåler lite motstand, er skjør, klarer enda ikke å slutte med soving på dagtid. Hun har også stor opphopning av cøliaki på både mor og fars side, i tillegg til at far har cøliaki. Hun har testet negativt på cøliaki. Prøven viser nå 0.2, den har tidligere vist 0.1. Nå de siste ukene har hun også fått påvist svært lav Hemoglobin på ca 4.5, det viste seg å være en infeksjon i kroppen kalt TEC som kroppen skal klare å ordne opp i selv. Alle andre blodprøver er normale, og svært mange blodprøver er tatt for å utelukke andre mer alvorlige ting. Vi har i ca. 1 års tid lurt på om hun kan ha cøliaki, men at det ikke vises på blodprøve. Kan det at hun har så lav blodprosent gjøre at det ikke vises på blodprøven nå? I tillegg opplever vi at flere av legene vi møter på sykehuset benekter at det går an å ha cøliaki når det ikke vises på blodprøvene. Jeg har sagt i fra at jeg har hørt med lege i cøliakiforeninga som sier at det kun vises på 50 % av 2-åringene og gradvis øker med alder. Likevel benektes dette. Jeg har blitt fortalt at om cøliakidiagnose stilles med biopsi når blodprøver ikke viser dette, viser det seg at det i de fleste tilfeller ikke er cøliaki likevel. Stemmer dette? Jeg opplever det litt rart at flere leger konsekvent benekter at det går an å ha cøliaki med negativ blodprøve, når jeg leser noe annet her. Selvsagt kan det hende en biopsi hos henne vil være negativ, men med så sterke og hyppige magesmerter som hun har hatt så lenge mener jeg det bør undersøkes. Vi har ønsket biopsi i ett år, men har ikke fått det fordi blodprøven er negativ. Pga. svært lav blodprosent nå er det ikke aktuelt å ta biopsi nå før den har steget veldig. Jeg spurte da om jeg kunne fjerne gluten fra kosten for å se om magesmertene forsvant, pga. at totalbelastningen med magesmerter og så lav hemoglobin ble en svært stor belastning for henne. Da fikk jeg til svar at jeg gjerne måtte gjøre det, men at en provokasjon da kun ville vise at hun hadde en eller annen form for hveteallergi. Jeg vil ikke få diagnosen cøliaki ved å gjøre det på denne måten. Jeg vet at det er strenge regler for å få diagnosen cøliaki uten biopsi eller uten høy verdi på blodprøve, men det kan gjøres i enkelte tilfeller? Legen mente at eneste måten å få diagnose på vil være å da innføre gluten i flere uker og deretter ta biopsi. Finnes det unntak fra regelen? Vi ønsker ikke å la henne gå gjennom dette. Vil det kunne være nok å vise til at fordi hun har svært lav hemoglobin kan det ikke tas gastroskopi, og da godkjennes et provokasjonsforsøk med gluten som "bevis" på at hun har cøliaki, dersom det blir kraftige reaksjoner på inntak av gluten? Har du andre tips i vår situasjon? Jeg lurer også på om det er mulig at ubehandlet cøliaki kan være en årsak til at hun har fått TEC?

Line, 07. januar 2020 19:53

Vel, dersom man ikke biopserer seronegative cøliakisykebarn før de blir seropositive i 2-4 års alder (at de får forhøyet IgA anti-TG2) så ser de selvsagt aldri en seronegativ unge med cøliaki. De som har undersøkt dette har funnet lokal produksjon av IgA anti-TG2 i tarmen og kan påvise IgA-TG2 immunkomplekser i slimhinnen ved immunhistokjemi. Dersom man finner total tottatrofi / flat tarm hos et seronegativ individ så er jeg enig i at da bør cøliakidiagnosen stilles på gamlemåten, med ny biopsi som viser tilheling på GFD og så ny glutenprovosering som viser at cøliakien kommerf tilbake, fordi det er mange ulike årsaker til tottatrofi, cøliaki er bare en av mange årsaker. Mange unger har magetrøbbel, og cøliaki-genet er så vanlig at det ikke kan brukes til noe annet enn å kraftig redusere sannsynligheten for cøliaki dersom man ikke har HLA-DQ2.5 eller HLA- DQ8, da ca. 30% av oss har ett av disse cøliakiassosierte genene. Dersom det i tillegg ikke foreligger andre tegn på cøliaki som tegn til malabsorbsjon (f.eks. jernmangel) så vil man være veldig tilbakeholden med å gjennomføre tynntarmsbiopsi (alltid i narkose hos barna). 

Hun har nå fått påvist TEC, en selvbegrensende kraftig redusert produksjon av røde blodceller som man antar kommer i etterforløpet av en ennå ukjent virusinfeksjon. Hennes blekhet, slapphet etc kan utmerket være pga virusinfeksjonen med påfølgende manglende produksjon av de røde blodcellene. Dette er nå første prioritet å få orden på, og det pleier å rette seg i løpet av 2-4 mnd. Når denne tilstanden har blitt borte så får dere ta mageproblemet opp med legen hennes. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at sykdommen enten er aktiv eller har blitt reaktivert på diagnosetidspunktet. Det er fult mulig å starte med glutenfri kost for så å planlegge en normalisering av kosten (glutenprovosering) i 8-9 års alder, men dere vil neppe få en cøliakidiagnose godkjent av NAV uten objektive tegn til cøliaki, og særlig ikke dersom legene mener at det neppe er cøliaki. Vi har ingen holdepunkter for at en potensiell cøliaki skulle gi økt sansnynlighet for TEC.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.58

Skjønner ikke svar på prøver

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Ny gastroskopi i 2008, og da hadde tarmen normalisert seg. Nå har jeg tatt ny gastroskopi pga. oppblåst mage og kvalme etc. Legen skriver på sms at biopsi viste betennelse i slimhinnen. På laboratoriet fikk jeg vite at de...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Ny gastroskopi i 2008, og da hadde tarmen normalisert seg. Nå har jeg tatt ny gastroskopi pga. oppblåst mage og kvalme etc. Legen skriver på sms at biopsi viste betennelse i slimhinnen. På laboratoriet fikk jeg vite at det stod: Intraperitoneal lymfocytose. Vet ikke hvordan jeg skal forstå dette. Er tarmtottene borte igjen eller er det noe annet? Bor langt unna legesenteret, og det er dårlig vær, tar lang tid å få ny time. På et skriv jeg fikk med fra sykehuset står det at det var påvist mild katarr. Takknemlig for svar. Mvh T.

Torhild, 07. januar 2020 13:54

Tarmens normalisering kan godt ha inkludert intraepitelial lymfocytose (såkalt Marsh-1 lesjon) for det regnes som tilheling fra cøliakisyk tarm, om enn ikke helt frisk tarm. Da har du tarmtotter, men det er mange T-celler (en variant av de hvite blodcellene våre) i tarmtottens overflate-cellelag (første tegn på cøliaki, men også et vanlig funn ved en rekke andre tilstander). At biopsien fra magesekken også viste for mange lymfocytter (mild katarr) er et vanlig funn ved cøliaki, av ukjent betydning. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.24

Tror du jeg kan ha DH?

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki med uttalt totteatrofi etter mange år med hard mage, kraftig jernmangel, psykiske plager, OCD, emosjonelle problemer og sosial angst i oppveksten. Diagnosen fikk jeg for 15 år siden nå, etter mer enn 10 år med plager. Jeg har ogs&arin...

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki med uttalt totteatrofi etter mange år med hard mage, kraftig jernmangel, psykiske plager, OCD, emosjonelle problemer og sosial angst i oppveksten. Diagnosen fikk jeg for 15 år siden nå, etter mer enn 10 år med plager. Jeg har også hatt en såkalt hyperallergisk hud, og har hatt atopisk eksem siden jeg var liten. Mamma prøvde all type behandling, men lite hjalp... Jeg har lest i journalen fra sykehuset at det stod spm.tegn ved DH. Jeg har spesielt hatt håndeksem. Den blusset opp igjen nå. Jeg tenkte om jeg hadde spist noe spesielt, og kom fram til økning av melkeprodukter og egg. Jeg tenkte på jod da jeg fikk små blæreformede vannholdige småblemmer på siden av fingrene og intens kløe. Når jeg tenker tilbake så har jeg fått denne type eksem før, noe de kalte for atopisk eksem. Blemmer, kløe, brenning. Jeg har prøvd å diagnostisere meg selv ved å spise jod-tabletter og blemmer blusset kraftig opp. Har du råd til hva jeg skal gjøre videre? Tror du jeg har en førstediagnose som DH? Det står at man da har lite plager fra mage/tarm... Men det gjelder ikke meg, har slitt og måtte ta hemoroideoperasjon pga. hard mage i så mange år. Er det uvanlig at DH-pasienter har mangeltilstander, emosjonelle problemer og mageproblemer? Litt forvirret... Takker for svar!

Lene, 07. januar 2020 07:47

Mange DH (2/3) har ikke forandringer i tynntarmen (cøliaki), men 1/3 har vanlig cøliaki i tillegg til DH. Begge deler blir, som du vet, helbredet med glutenfri kost. Etter ca. 5-7 år på GFD så pleier DH å bli helt borte, og man tåler saltvannsfisk (jod) og melkeprodukter. Enkelt kløende blemmer på siden av fingrene er ikke typisk for DH-utslettet, så det er litt tvanskelig å spekulere i hva det kan være/har vært. Men hovedpoenget er vel at begge deler forsvinner på GFD, så om det kom tilbake på GFD, så er spørsmålet om dette er noe annet. Det beste du kan gjøre er vel å gå med utslettet til en hudlege (henvisning fra fastlegen), og/eller ta bilder av utslettet slik at det kan vises frem i aktiv fase om du først får time når det har roet seg.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.15

Burde jeg be om gastroskopi?

Hei. Jeg er 40 år og har lenge slitt med diaré og forstoppelse. Jeg spiser sunt og prøver å være aktiv. Jeg er konstant trøtt, har mye vondt i ledd og føler meg oppblåst. Datteren min har cøliaki. Lege tok blodprøve som viser at jeg h...

Hei. Jeg er 40 år og har lenge slitt med diaré og forstoppelse. Jeg spiser sunt og prøver å være aktiv. Jeg er konstant trøtt, har mye vondt i ledd og føler meg oppblåst. Datteren min har cøliaki. Lege tok blodprøve som viser at jeg har genet for cøliaki. Har jern- og D-vitaminmangel. Ellers var blodprøvene greie. Det sto i skrivet fra lege at jeg mest sannsynlig ikke har cøliaki. Men jeg føler meg ikke sikker på det. Når jeg spiser mat med mye gluten blir jeg veldig dårlig i magen. Burde jeg be om gastroskopi?

Eline, 02. januar 2020 11:02

Utagnagspunktet er at langt de fleste førsgradsslektinger til cøliakerer ikke har eller får cøliaki. Det å ha genet (HLA-DQ2.5) er svært vanlig (25% av oss har det) så det sier lite om muligheten for å ha cøliaki. Det blir derfor en kombinasjon av hvor mye glutenholdig mat spiser du egentlig, og at de aller fleste voksne cøliakere har påvisbart forhøyet  IgA autoantistoff mot transglutaminase-2 (TG2) (såkalte cøliakiprøven). Når du ikke har det, men tåler hvetebasert mat dårlig blir spørsmålet om du reagerer på andre komponenter i  hveten enn gluten, slik man har vist at de med ikke-cøliakisk "gluten"sensitivitet ikke reagerer på gluten i hveten men noe annet, og mange reagerte på FODMAP-karbohydratet i hvete kalt fruktaner. Da blir reaksjonen en variant av irritabel tykktarmskatar (IBS). D-vitaminmangel er svært vanlig, så det betyr lite og mange menstruerende kvinner har jernmangel så det i seg selv gir lite holdepunkt for cøliaki-assosiert tarmforandringer og dårlig absorbsjon av næringsstoffer. Men dette må du nesten ta opp med legen din og eventuelt bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med dette.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.35

Er det noe annet jeg kan reagere på?

Hei, jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 15 år, jeg er egentlig født med det, men ble ikke oppdaget før. Jeg var veldig mye syk, som forkjølelse, trøtt, sliten og veldig slapp i en veldig lang periode. Nå har jeg spist glutenfritt i ett år, men ...

Hei, jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 15 år, jeg er egentlig født med det, men ble ikke oppdaget før. Jeg var veldig mye syk, som forkjølelse, trøtt, sliten og veldig slapp i en veldig lang periode. Nå har jeg spist glutenfritt i ett år, men likevel får jeg vondt i magen og diaré ofte. Er det noe man kan reagere på i tillegg når man har cøliaki? Vet at man burde være veldig forsiktig med laktose, og får ikke så mye av det i hverdagen.

Iva, 01. januar 2020 18:33

Har du hatt en cøliaki siden barneårene så tar det tid å bli kvitt betennelsen i tarmkanalen, selv på glutenfri kost. Aldersmessig er du i en mellomstilling mellom barn og voksne, men mange har plager selv etter ett år. Noen reagerer på FODMAP-karbohydraten Fruktanene i hveten som også finnes i den glutenfri hvetestivelse, Da må man teste ut mat som er såkalt: Naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.17

Har du noen tips til hvordan han skal klare seg igjennom den lange ventetiden?

Har en gutt på 7 år med diabetes type 1. Han har tatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki og laktoseintoleranse. Han har nå i 5 uker slitt daglig med ekstreme magesmerter. Spiser lite, er slapp, gråter seg i søvn, orker ikke leke, klarer ikke full da...

Har en gutt på 7 år med diabetes type 1. Han har tatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki og laktoseintoleranse. Han har nå i 5 uker slitt daglig med ekstreme magesmerter. Spiser lite, er slapp, gråter seg i søvn, orker ikke leke, klarer ikke full dag på skolen osv. Det er sendt henvisning til sykehus, men allikevel må denne stakkars gutten vente 16 uker på gastroskopi. Jeg syntes virkelig dette ikke er forsvarlig. Gjør dette skade på kroppen hans i lengden? Vurderer bare å kutte gluten snart, og blåse i diagnosen. Syntes det er helt umenneskelig. Har du noen tips til hvordan han kan klare seg gjennom den lange ventetiden?

Natalie, 27. desember 2019 11:51

Ikke vanskelig å være enig med deg. Igjen litt tavhengig av hvilke tester som er tatt og nivået av autoantistoffer, men jeg ville ha påklaget ventetiden og begrunnet det med problemer med å regulere blodsukkeret når han har problemer med næringsinntak, påpeke at dette utgjør en risiko for alvorlig hypoglykemi (lavt blodsukker) og prognosetap. Få evnt hjelp fra hans diabeteslege.

Vanskelig å forsvare at man skal måtte påføre ham en 4 mnd lang unødvendig sykdomsperiode som potensielt kan bli svært alvorlig om han utvikler en proteintapende tarm (kraftig betennelse). Jeg vet ikke om det hjelper om det er såpass lange køer så må sykehuset gjøre harde prioriteringer. Alternativet er, som du påpeker, enten å hendvende seg til en privatpraktiserende pediater som kan pushe på sykehuset om han er såpass dårlig som du beskriver. Siste alternativ er å sette ham på glutenfri kost og se om det blir bra, men da har man på mange måter gjort det veldig vanskelig å stille cøliakidiagnosen, for da blir han evnt. frisk på GFD. 

Forstår godt din frustrasjon, men gjør et nytt fremstøt til sykehuset med en beskrivelse av hans tilstand og din vurdering. Mulig de finner en løsning.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.03

Finnes det noen muligheter for å bli blindtestet?

Hei! Jeg ønsker å bli testet/blindtestet for glutenintoleranse, da jeg lenge har levd glutenfritt pga store helseproblemer (som jeg nå er frisk fra). Er gentestet og har ikke noen av de to vanligste genene for cøliaki, men hadde alle symptomene før jeg startet med gl...

Hei! Jeg ønsker å bli testet/blindtestet for glutenintoleranse, da jeg lenge har levd glutenfritt pga store helseproblemer (som jeg nå er frisk fra). Er gentestet og har ikke noen av de to vanligste genene for cøliaki, men hadde alle symptomene før jeg startet med glutenfritt kosthold. Finnes det noen muligheter for å bli blindtestet (bor i Vest-Agder)? Jeg opplever så store helseproblemer når jeg får i meg feil mat at det er blitt et stort problem å spise ute/hos andre.

Solfrid, 25. desember 2019 10:51

Så vidt jeg vet er det ingen som gjennomfører slik blindtesting for ikke-cøliakisk glutensensitivitet lenger. I praksis så er det hvetereaksjoner du har, og gluten er bare en av flere komponenter i hveten man kan reagere på. Foreløpig har vi ikke gode nok bevis for at andre enn cøliakerer og ekte gluten allergikere reagerer på selve gluten, da det finnes både andre proteiner i hveten (som ATI) og ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater som man kan reagerer på. Hvilken komponent du reagerer på og om du har en underliggende cøliaki forutsetter at du blir testet mot spesifikke deler av hveten, men foreløpig er dette ikke noe norske sykehus gjør.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.55

Er det vanleg å bli verre før ein blir bedre?

Hei. Eg fekk bekrefta cøliaki etter gastroskopi i midten av november, marsh 3c. Dei to første vekene med GF følte eg meg bedre, men etterkvart blei det verre. No har eg ete GF, laktosefritt og ikkje syredannande mat i 6 veker, og har mykje magesmerter og diaré. Virkar ikk...

Hei. Eg fekk bekrefta cøliaki etter gastroskopi i midten av november, marsh 3c. Dei to første vekene med GF følte eg meg bedre, men etterkvart blei det verre. No har eg ete GF, laktosefritt og ikkje syredannande mat i 6 veker, og har mykje magesmerter og diaré. Virkar ikkje som magen "tålar" noko for tida. Vurderar no naturleg GF kost (reint kjøt og fisk, potet, grønnsaker) nokon dagar for å sjå om det hjelper. Er det mulig at magen reagerar på GFD? Er det vanleg å bli verre før ein blir bedre? Og kor lenge kan eg forvente det tek, før magen roar seg?

Anine, 22. desember 2019 18:15

Cøliakien vil som oftest bedre seg i løpet av de første 3 mnd, men det kan ta lang tid (år) på å bli helt frisk. Noen cøliakere reagerer på den glutenfrie hvetestivelsen og da antar vi at de har en IBS (iritabel tykktarmssyndrom) i tillegg og at de reagerer på FODMAP karbohydratene (Fruktaner) i hvetestivelsen (og på annen FODMAP-rik mat). Litt avhengig av plagene, alderen din og andre diagnostiske detaljer, så er det mulig du har en variant av refraktær cøliaki og bør bli undersøkt på nytt (med tynntarmsbiopsi), alternativt at du har en skjult glutenkilde i kosten, en som du ikke vet om. Spiser du bare såkalt naturlig fri for gluten mat så vil det kunne bli tydelig om du reagerer på hvetestivelse eller ikke. Siden det kun har gått ca 2 mnd siden du fikk diagnosen ville nok de fleste ha anbefalt at du spiste GFD til cøliakien hadde roet seg før man begynte å undersøke om du i tillegg har annen matoverfølsomhet som IBS. Mange tester ut ellimineringsdietten ved kun å spise kylling og ris i en ukes tid for å se om plagene de har har noe med maten å gjøre (FODMAP indusert IBS), blir man bra på en slik ellimineringsdiett så må man anta at plagene har med maten å gjøre og man må finne ut hva man ikke tåler ved å legge til enkelte matvarer til ellimineringskosten og spise dette i ca en uke før man vurderer effekten. Man trenger ofte hjelp fra en klinisk ernæringsfysiolog for å gjennomføre en slik systematisk kost elliminering og mat-reintroduksjon. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.41

Hva bør jeg gjøre videre for å være helt sikker på at jeg har cøliaki eller kan utelukke det?

Hei! Jeg har blitt utredet av ulike mangler. Det begynte med lavt jernnivå, deretter B9-, B12- og D-vitaminmangel. B12 i tabl., tar ikke kroppen opp så sprøyter måtte til. Jeg har tatt gastroskopi. Normale funn (spiser mye glutenfri kost pga. vond mage og tarm ellers). ...

Hei! Jeg har blitt utredet av ulike mangler. Det begynte med lavt jernnivå, deretter B9-, B12- og D-vitaminmangel. B12 i tabl., tar ikke kroppen opp så sprøyter måtte til. Jeg har tatt gastroskopi. Normale funn (spiser mye glutenfri kost pga. vond mage og tarm ellers). I dag fikk jeg beskjed om at jeg hadde antistoff mot pariatalceller i magesekken, og derfor jeg ikke tar opp B12. Jeg har også fått påvist lav Iga og fått beskjed om at jeg har immunsvikt. Jeg har holdt på i flere år med fastlege og undersøkelser. Spiser ekstra vitaminer og setter B12-sprøyter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre for åsamle alle trådene mine med mangler og ikke påvist cøliaki. Kan du hjelpe med med å gi meg råd hva jeg bør få fastlegen til å gjøre videre? Hva bør jeg gjøre videre for å være helt sikker på at jeg har cøliaki eller kan utelukke det? Det er så leit og slitsomt å gå med haltende helse uten å komme til noen konklusjon... Håper så på at du kan hjelpe meg på veien.

Marita, 19. desember 2019 16:12

Du har en IgA mangel (mange har det i norden) og det i seg selv gir en viss økt risiko for å utvikle cøliaki. Dersom du spiser lite glutenholdig mat blir det vanskelig å stille cøliakidiagnosen da den forutsetter en aktiv cøliaki som bare fremkommer når man spiser nok gluten (vi har angitt to brødskiver eller 2 gluteholdige måltider pr dag) i lang nok tid (antat minimum 6 uker eller til plagene er kommet tilbake). Uten gluten ingen påvisbar cøliaki. Når du nå har fått påvist en autoimmun atrofisk gastritt vil man kunne behandle B12 mangelen din med sprøyter og muigens forklare noe av mageplagene.  Om du har flere autoimmune sykdommer inkludet stoffskiftesykdommer må nesten legen din å finne ut av .

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.22

Burde jeg be om henvisning til gastroskopi?

Hei, jeg er en dame på 40 år. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Har positiv HLA DQ2, men negativ transglutaminase blodprøve. Plages med både diaré og forstoppelse. Tretthet og oppblåst mage. Jern- og D-vitaminmangel. Har barn som har cøliaki. ...

Hei, jeg er en dame på 40 år. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Har positiv HLA DQ2, men negativ transglutaminase blodprøve. Plages med både diaré og forstoppelse. Tretthet og oppblåst mage. Jern- og D-vitaminmangel. Har barn som har cøliaki. Lege skrev i svaret at det ikke var sannsynlig at jeg har cøliaki. Men når jeg spiser mat med mye gluten blir jeg veldig dårlig. Burde jeg be om henvisning til gastroskopi?

Eline, 18. desember 2019 20:36

Det er mye vanligere å reagere på andre deler av hveten, enten andre proteiner eller de ikke-absorberbare karbohydratene Fruktaner i hveten enn å ha cøliaki, særlig uten å ha påvisbare autoantistoffer mot transglutaminase-2 i blodet. En biopsi kan i skjeldne tilfelle avsløre en seronegativ (mangler påvisbare autoantistoffer i blodet) cøliaki, men som oftest er det ikke cøliaki, men en annen variant av hveteoverfølsomhet. For det er når du spiser hvetebasert mat du reagerer. Så selvom du da også spiser mye gluten, så er det mye annet i hveten man kan reagerer på. Om du skal ta tynntarmsbiopsi må du nesten avgjøre i samsvar med legen din, men det å være DQ2 positiv er, som du vet, veldig vanlig (ca 25% av oss er det), og det å ha cøliaki i familien er også vanlig, uten at det betyr at man har så veldig stor risiko for å ha cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.13

Kan jeg ha glutenintoleranse?

Hei Trond! Da jeg var rundt 25 år ( er per dags dato 33) tok jeg ett valg og kuttet ut 99% gluten/hvete produkter. (Sett bort fra utskeiing med pizza fra fast food sjappa 1-2 ganger i måneden. Ikke pga. av at jeg hadde fått noe diagnose som cøliaki, men rett og slett pga. at...

Hei Trond! Da jeg var rundt 25 år ( er per dags dato 33) tok jeg ett valg og kuttet ut 99% gluten/hvete produkter. (Sett bort fra utskeiing med pizza fra fast food sjappa 1-2 ganger i måneden. Ikke pga. av at jeg hadde fått noe diagnose som cøliaki, men rett og slett pga. at jeg fikk ubehag i mage regionen, vanskelig å forklare mageubehaget. Men nærmeste jeg kommer er som at det lå grus nedi tarmen og irriterte, og veldig stramt i mageregionen. Etterfulgt av luftplager, oppblåsthet, var konstant trøtt og sliten. Jeg erstattet selvfølgelig gluten/hvete med tilsvarende næring som ikke var av melsorten for å få i meg nok av vitaminer /næring. Og har hatt det ganske så fint uten gluten/hvete. Dog i våres (mars) begynte jeg å innta gluten/hvete igjen, da jeg fikk dilla på baking og smaking. 😏 I  slutten av juni, var starten på ett sant mareritt, magesmerter ved måltid med hvete, gluten, full forstoppelse, til det punktet jeg fikk smertefull rift, så kom ved flere anledninger frysetokter (jeg måtte sitte med to vinterjakker i 24 + grader) og flere akutte toalettbesøk, som endte med så ekstrem utmattelse at jeg rett og slett sovnet, våknet en time etter og følte meg fin. Vil også understreke at vekta mi har gått nedover siden mai, jeg var på daværende tidspunkt 53 kg, og er per dags dato 47. Dette er ufrivillig vekt tap. Jeg tenkte selv at dette kanskje hadde noe med gluten og gjøre, så jeg kuttet all gluten/hvete inntak i august. Har selvfølgelig utover høsten (tidlig november) vært på flere undersøkelser, for å finne ut av synderen til ubehaget og vondt i magen/vekt tap. CT, MR, Koloskopi, blodprøver viser at alt er ok. Så det er jo gode nyheter. Fikk også beskjed 7. november at jeg skulle på gastroskopi 13. desember, så da fikk jeg beskjed om å innføre gluten i kostholdet før undersøkelsen (tilsvarer 5 uker fra mottatt innkallelse til undersøkelse), det første som skjedde da jeg begynte å spise gluten igjen, var kviser! Kveralt, med sånne hvite blemmer på, på panna, tinning, hals, og bak ørene... kløe, ubehag, dårlig søvn, vondt i leddene i hendene mine; vondt i føttene, blåmerker dukket opp overalt. Da jeg var på undersøkelse i går sa legen at alt så bra ut; og at det var veldig lite sannsynlig at jeg hadde cøliaki. Men de har sendt inn biopsi, så får svar på dette over på nyåret, men siden legen sa de i hovedsak ikke så noe med det blotte øyet. Så lurer jeg litt på hva du tenker, kan jeg ha noen form for intoleranse mot gluten/hvete? Siden alt er i tipp topp stand med kroppen min, men jeg likevel har slike fysiske reaksjoner som imiterer en allergi? Legene på sykehuset har vel den holdningen at jeg er en idiot, for de finner ikke noe galt, og er det ikke en allergi, eller sykdom de kan bekrefte, avfeier de ideen om at jeg kan være intolerant. Dog sendte lege søknad om næringsdrikker til meg så jeg kan legge på meg. Burde jeg bare ta legene på sitt ord? Jeg føler de ikke tar det på alvor, det jeg prøver å fortelle de jeg opplever er meget virkelig, og preger hverdagen min enormt mye. Er intoleranse en reell ting? Hvordan skal jeg gå i fram ihenhold til og hvem skal jeg kontakte isåfall. Trenger bare å få ett svar, på om jeg holder på å bli gal, eller om kroppen faktisk ikke tåler/liker gluten? Beklager langt innlegg, men mye frustrasjon, og spørsmål jeg trenger å få svar på.

Camilla, 14. desember 2019 20:17

Du er ikke gal, men slike kraftige reaksjoner på melmat er kjent, om enn ikke i den vanlige medisinske litteraturen. Problemet er at man ikke har forsket systematisk på det. Det er flere komponenter i hvetemel som er rapportert å gi immunologisk reaksjon, cøliakere reagerer på gluten, men det er andre proteiner i hvetemel som man har sett reaksjoner på, slik som Amylase-Trypsin- inhibitor (ATI) og så har vi fruktaner som er en ikke absorberbar karbohydrat som kan gi irritabel tykktarmskatarr plager (IBS). Det kan virke som du kommer i en av disse, eller en ennå ukjent hvetemelsreaksjonsgruppe, og fellesbetegnelsen for dem er hvetemelsproteinsensitivitet, ikke ikke-cøliakisk glutensensitivitet da man stort sett finner at de ikke-cøliakere som reagerer på hvetemel, ikke reagerer på gluten.

Skal man kunne komme videre inn i et slikt ukjent landskap så må man samle slike som deg, teste de med ulike hvetemelskomponenter og så forske videre på reaksjonsformen. Men slike forskningsmiljøer har vi hovedsakelig i Oslo (RH og Lovisenberg), men selv der er det ikke gitt at de har kapasitet til å undersøke dette nærmere nå, da den kliniske virksomheten tar all kapasitet (men det kan tenkes de planlegger å undersøke slike som deg nærmere og da er det greit å vite at du er en slik reagerende pasient som muligens vil delta i slik forskning). Du kan betrakte deg som hvetemels-reagerende/overfølsom, og spise hvetemelsfri mat. Hvilken del av hvetemelet du reagerer på må man evt. bestemme med systematisk provosering av ulike hvetemelskomponeneter. Men for alle praktiske formål, bør du nok spise naturlig glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 18.25

Må jeg holde meg unna glutenfri hvetestivelse?

Hei. Jeg har, etter at jeg ble diagnosert med cølikai for 6 år siden, holdt meg unna matvarer som har glutenfri hvetestivelse som ingrediens. Jeg prøver med jevne mellomrom å spise brød med glutenfri hvetestivelse pga. mye mer utvalg i matvarer, men får da ette...

Hei. Jeg har, etter at jeg ble diagnosert med cølikai for 6 år siden, holdt meg unna matvarer som har glutenfri hvetestivelse som ingrediens. Jeg prøver med jevne mellomrom å spise brød med glutenfri hvetestivelse pga. mye mer utvalg i matvarer, men får da etter en dag eller to samme symptomer som jeg hadde før diagnosen ble satt. Betyr dette at tarmene blir skadet? Og må jeg derfor holde meg unna glutenfri hvetestivelse? Vil jo tro at mengde med gluten er minimale i disse produktene, og de fleste med cøliaki spiser dette uten noe ubehag.

Inga, 04. desember 2019 22:28

Vi tror det er de ikke-absorberbare, "FODMAP" karbohydratene i hvetestivelsen som kalles Fruktaner som gir mage-tarm plager hos en del cøliakere og ikke-cøliakere. Man får da IBS-lignende mage-tarmplager med mye gass/diaré/ev. smerter som lettes av at man går på do. Man mener nå at det er reaksjon på fruktanene som er en av flere mulige årsaker til ikke-cøliakisk hvetemelsreaksjoner tidligere kalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Dersom dette er mekanismen så gir ikke dette samme tarmskade som cøliaki, og har en annen mekanisme. Men det er lite eksakt kunnskap om dette da det først nylig er blitt forsket systematisk på denne problemstillingen. Noen hevder å reagere på svært lave glutenmengder, men igjen er dette kun egen-opplevd reaksjon uten at reaksjonen er blitt verifisert via "dobbelt blindet-placebo-kontrollert" provokasjonsforsøk. Dvs., at man spiser noe man ikke vet om det inneholder det man reagerer på og ingen i rommet vet om man spiser noe med eller uten f. eks. gluten, så noteres reaksjonen ned og etter gjentatte provokasjonsrunder åpnes kodes som avslører hva som inneholdt gluten og hva som var glutenfritt. Dersom man reagerer på gluten så skal man kunne identifisere hva som inneholdt gluten, kan man ikke det så er det en annen reaksjon man har tolket som glutenreaksjon. Dette er gullstandarden for å vise en ekte reaksjon. Det var slik man viste at de som trodde de hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet egentlig reagerte på fruktanene i hvetemelet/hvetemelsstivelsen og ikke på ren gluten.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 18.16

Hva skal til for å få cøliakidiagnose?

Hva skal til for å få cøliakidiagnose? Og er det vanlig med intoleranse mot laktose og flere matvarer i tillegg til gluten? ...

Hva skal til for å få cøliakidiagnose? Og er det vanlig med intoleranse mot laktose og flere matvarer i tillegg til gluten?

Gustav A. G., 09. desember 2019 18:22

Det er vanlig med intoleranse mot laktose, men ikke egentlig mot annen mat. Skal man kunne stille cøliakidiagnosen må man spise nok glutenholdige mat (2 brødskiver/dag eller 2 glutenhodlige måltider pr dag) lenge nok (minimum 6 uker dersom man har spist glutenfritt en stund, ofte lengere) så man får en  aktiv, diagnostiserbar cøliaki. De aller fleste voksne vil da ha forhøyet nivå av autoantistoff  (IgA mot tTG/TG2), og forhøyet IgG mot deamidert-gliadin i blodprøvene. Men mange reagerer på brød uten å ha cøliaki, og da er det mange som klarer å spise speltbrød som inneholder mindre FODMAP-karbohydratene Fruktaner enn vanlig hvetemel. Spelt har like mye gluten så det er bare de med ikke-cøliakisk hvetemelsreaksjon som kan forsøke og evt klare å spise spelt brød / surgjærsbrød (som også spalter fruktaner under surgjæringen) og få det bedre. Men poenget er at du må ha en aktiv cøliaki for at man kan stille diagnosen cøliaki og aktiv cøliaki forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 18.51

Klikk på logoene for mer info