Arkiv

Resultat: Barn (351) viser 1 - 20

Hvordan kan ulike leger stille ulike diagnoser?

Hei, Min sønn på 7 år fikk cøliaki diagnose i høst ved biopsi etter lang tid med utredning, men nå etter 3 måneder så vil en ny lege fjerne diagnosen. Vi har cøliaki i familien på fars side, hvor det er mange og nære familiemedlem...

Hei, Min sønn på 7 år fikk cøliaki diagnose i høst ved biopsi etter lang tid med utredning, men nå etter 3 måneder så vil en ny lege fjerne diagnosen. Vi har cøliaki i familien på fars side, hvor det er mange og nære familiemedlemmer som desverre har dette. Det er også mistanke at min sønn sin far kan ha diagnosen og han har begynt utredning. Sønnen var har slitt i en veldig lang periode med magen, avføringen, slapphet og lav vekt/vekst. Han fikk påvist genet som må være tilstede for å utvikle cølikaki, og pågrunn av alle plagene hans, spesielt med magen så har vi vært mye hos legen. Tilbakemeldinger fra tanten og farmoren var at de kjente igjen så mye av plagene hans fra det søskenbarnet slet med før hun fikk diagnosen cøliaki ved biopsi 2 år før. Han har tidligere ikke hatt utslag på blodprøvene, men en ny blodprøve på starten av året så fikk han et svakt utslag på IgA 1,2 og IgG 7,4. På bakgrunn av dette og alle plagene ble han henvist til sykehuset for utredning ved biopsi. Et problem vi har hatt er pågrunn av smertene han får ved å spise, så spiser han veldig lite og blitt ekstremt kresen på maten. Vi måtte vente lenge på å få komme inn til biopsi, med ekstra utsettelser pga sommerferier som ga lav bemaning. Det var vondt å vente, mens gutten vår måtte ha disse plagene. På høsten fikk vi endelig utført biopsi, og 7 uker etterpå ringte en lege meg fra sykehuset og bekreftet at han hadde cøliaki diagnosen. Jeg fikk et brev, hvor at brevet kunne brukes som legeerklæring for søknad om grunnstønad til Nav. I brevet står det at "prøven viste doudenalslimhinne med kronisk betennelse marsh std 1 som ved cøliaki. Han har hatt lett forhøyet anti gliadin og positiv vevstype" Vi startet med glutenfritt på dagen, og etter to uker sa sønnen vår at han ikke hadde vondt i magen lenger. Do besøkene hans ble mer normale, før satt han ofte veldig lenge på do og slet enten med løs avføring eller veldig hard. Den siste perioden nå har vi også merket mer energi og en blidere gutt. Vi ble innkalt og gikk på kurs cøliaki for foresatte hos sykehuset. Vi meldte han inne i NFC, vi har søkt grunnstønad hos NAV. Så kontaktet jeg fastlegen for å få henvisning til ernæringsfysiolog på sykehuset, som jeg ble anbefalt når vi var på kurset. For å hjelpe trygge meg på at han får næringen han trenger som en gutt på 7 år som er i vekst. Pågrunn av denne henvisningen ble jeg oppringt av en lege ved sykehuset som sier at grunnlaget for cøliaki diagnosen er for tynn og ikke helt til stede. Vi får nå beskjed at han mulig ikke har cøliaki? Dette er så forvirrende og så dårlig at jeg har ikke ord. Her er det snakk om en liten gutt på 7 år. Det skjærer i hjerte mitt å få den beskjeden at vi må utsette han for glutenrik kost for å ta en ny biopsi igjen. Hvordan kan en lege gi en diagnose også en annen lege endre diagnosen etterpå? Legen sa at hans profesjonelle mening var at prøve svarene kunne tyde på cøliaki, men at de ikke utelukker at det er noe annet galt, derfor ikke nok grunnlag for å gi diagnosen. Fikk beskjed at vi kunne fortsette glutenfri diett nå siden han hadde sånn bedring av det. Problemet vårt er jo at denne dietten er ganske kostbar, vi er en familie på 2 voksne og 3 barn. Å måtte kjøpe inn glutenfrie alternativ til han på siden er veldig dyrt uten å få grunnstønad. Nå vet jeg ikke lenger om han har diagnosen eller om den er fjernet. Vi fikk jo oppfølging hos fastlege, kurs av sykehuset osv. Så nå sitter vi igjen å er ganske fortvilet for hvor vi skal gå videre. Kunne du si oss noe om prøvesvarkriterier og om beskjeden fra den nye legen er noe vi bør godta eller motstride? På forhånd takk, Hilsen fortvilet mor

Helle, 11. desember 2018 13:44

Jeg forstår fortvilelsen din, og dette er dessverre ikke en uvanlig historie. Cøliakidiagnosen kan være ett  puslespill hvor mange faktorer må tillegges vekt. NAV har en svært kresen definisjon av hva som er de medisinske kriteriene for cøliakidiagnosen, men NAV sine instruksjoner er klare på at det er overlegens konklusjon som skal gjelde, men NAV kan være uenig. De fleste cøliakere, men ikke alle, har økte serum IgA (IgG ved IgA-mangel) nivåer av autoantistoffet mot tTG/TG2 (transglutaminase-2), og forhøyete IgG verdier mot deamidert gliadin. I tillegg skal de ha den riktige vevstypen (HLA-DQ2.5 eller DQ8), og dersom autoantistoffnivået i blodet er < 10 ganger øvre normalområde, så skal det foreligge cøliaki "spesifikke" forandringer i tynntarmen. Marsh grad 1 (intestinal lymfocytose) sees ved en rekke tilstander, så det ansees ikke å være cøliakispesifikt nok. Man ønsker seg minimum Marsh 2, i tillegg til klar forhøyet IgA mot tTG/TG2. Din sønn hadde veldige plager, men endringene i tarmen var moderate (Marsh i). Det var ingen klar økning av autoantistoffnivået. Det er noe ulike målingsmetoder, men IgA = 1,2 (antar det er nivået IgA mot tTG) og IgG = 7,4I (antar de tvar mot deamidert gliadin) er veldig vage tegn på cøliaki da IgG mot deamidert gliadin er mindre spesifikk enn IgA mot tTG. Plagenes tilbakegang tyder abselutt på en cøliaki, men de objektive tegnene på cøliakidiagnosen er ikke komplett. Legen kan være overbevist, men de diagnostiske kriteriene må være tilstede for at NAV invilger grunnstønad. Vi har forskningsbaserte tilleggsundersøkelser man kunne ha tydd til for å stille en sikrere diagnosen ved slike tvilstilfeller, men dette er ikke i rutinemessig bruk så da tyr man til utvidet glutenprovosering istedenfor.  Det er andre ting i hvete enn gluten som kan mageplager (inkludert hvete allergi), noen foretrekker/takler speltmel og surgjærsdeig. De har nok gluten i seg til å indusere cøliaki, men de er muligens mindre plagsomme å spise dersom ha negentlig reagerer på andre ting enn gluten i brødet (f. eks. fruktaner) som det er mindre av i speltmel, enn i det melet vi bruker i Norge (mye norskprodusert hvete med høyt fruktaninnhold). Det er lite man får gjort med NAV, de har sine krav om objektiv påvisning av cøliaki, og da er dessverre ikke Marsh grad 1 forandringer i tarmen godt nok, i kombinasjon med normalt nivå av IgA mot tTG. 

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.05

Barn og forhøyet TSH

I siste cøliakinytt svarer du på et spørsmål om forhøyet TSH, og det er tydelig at du ikke er helt familiær med slike ting hos barn. Hos barn kan TSHvariere over døgnet og man kan få tilfeldig forhøyete verdier over referanseområdet. S...

I siste cøliakinytt svarer du på et spørsmål om forhøyet TSH, og det er tydelig at du ikke er helt familiær med slike ting hos barn. Hos barn kan TSHvariere over døgnet og man kan få tilfeldig forhøyete verdier over referanseområdet. Så lenge TSH er under 9-10 og FT4 er i normalområdet, kan dette være normalt, men skal følges opp med gjentatte prøver og anti-TPO og gjerne TRAS. Dette er problemstillinger vi som jobber som baneendokrinologer møter nesten daglig, og man skal bare berolige engstelige foreldre mht. dette. Hvis det er en tilfeldig prøve som er tatt, skal man heller lure på hvorfor prøven er tatt, om det var noen grunn til det. Hos barn er det liten overvekt av hypothyreose ved cøliaki i forhold til hos voksne. Også hos overvektige barn vil ikke en lett forhøyet TSH si noe som helst så lenge FT¤ er i normalområdet, og skal ikke behandles. Mvh. Dag Veimo, barnelege og "barneendokrinolog"

Dag, 7. desember 2018 10:12

Barn er, som du så riktig påpeker, ikke små voksne. Det er overhyppighet av thyoidealidelser hos cøliakere, inkludert hos barna, men under 5 % av de med cøliaki får thyroidasykdom, så noen folkesykdom er det ikke. Det er nesten ingen oppfølgningsstudier på subklinisk hypotyreose hos barn, men de som er publisert konkluderer, som du påpeker, med at man primært skal følge de opp, da de fleste normaliserer seg mhp TSH/T4 verdiene. Så jeg er helt enig i din formaning om ikke å gjøre foreldre unødvenidige engstlige, noe jeg håper jeg ikke har bidrat til. Som jeg svarte den engslige moren som hadde fått litt informasjon i henvisningen til sykehuset: "Ikke vær engslig, dette er fagkommunikasjon mellom leger" og: " Man ønsker dette nærmere undersøkt for å være på den sikre side. Dette er ikke noe farlig". Videre svarte jeg at:  "Det er svært uvanlig å debutere med autoimmun thyroiditt (Harshimoto) så ung alder. Det er mulig den henvisende legen hadde vurdert muligheten for en fluktuere TSH (inkludert lav) som normalvariasjon, men at det likevel forelå henvisningsgrunn, hva vet vi. Uansett så kommer barnet (og moren)  i trygge hender på det henviste sykehuset som nok vet å håndtere dette riktig. Takk for kommentaren og tilleggsinformasjonen.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 18.39

Hvor lenge må sønnen min spise normalkost før blodprøver for cøliaki?

Hei, gutten min på 6 år er under utredning for cøliaki. Etter 4 uker med glutenfritt fikk vi en ny gutt, men er nå tilbake på vanlig kost igjen da ingen prøver for cøliaki ble tatt før fastlegen ba oss prøve med glutenfritt. Han har nå...

Hei, gutten min på 6 år er under utredning for cøliaki. Etter 4 uker med glutenfritt fikk vi en ny gutt, men er nå tilbake på vanlig kost igjen da ingen prøver for cøliaki ble tatt før fastlegen ba oss prøve med glutenfritt. Han har nå spist normalkost i snart 5 uker og alle symptomene er tilbake igjen: blek, lite energi, tidlig trøtt på kvelden, magevondt, tar lett til tårer da lite å gå på. Spørsmålet mitt er: Hvor lenge må han spise normalkost før blodprøver for cøliaki? Er det 3-6 mnd som jeg har lest? Hvor lenge må han spise normalkost for at en gastroskopi skal gi riktig svar? Jeg synes det er forferdelig å se at gutten min ikke har det bra, er selvfølgelig fristet til å gi glutenfritt igjen, men da får vi jo aldri svar på hvorvidt det er cøliaki eller ikke. Er det noen andre veier å gå? Ventetiden på gastroskopi kan fort bli 3 mnd her på sykehuset, finnes det private klinikker som gjør gastroskopi på så små barn? Hvordan skal vi forholde oss til dette videre? På forhånd tusen takk for hjelp.

Maria S J, 5. desember 2018 11:35

Ikke lett dette her, og her ser man problemet med for tidlig GFD. Vi har ikke data på individuell basis fordi det varierer så mye før sykdommen reaktiveres, og blodprøvene kommer sent og går først i forhold til endringene i tarmen. Når han nå er blitt syk igjen så ville jeg vurdert å ta blodprøve av ham for å undersøke om de begynner å bli positive. Cøliakiforandringene blir ikke borte så lett og kan da raskt komme tilbake.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.34

Kan datteren min ha cøliaki selv om hun ikke har genet?

Min datter på 10 år er ikke bærer av cøliakigenet. Nå lurer jeg på om det er en mulighet å utvikle cøliaki for det. Hun har vokst veldig lite de siste åra. Hun er lavest i klassen, blek og ukonsentrert. Når jeg fikk Cøliaki som 11 ...

Min datter på 10 år er ikke bærer av cøliakigenet. Nå lurer jeg på om det er en mulighet å utvikle cøliaki for det. Hun har vokst veldig lite de siste åra. Hun er lavest i klassen, blek og ukonsentrert. Når jeg fikk Cøliaki som 11 åring var mine symptomer at jeg sluttet å vokse. Jeg var blek og hadde lite jern. Jeg har bestilt en legetime og lurer på hva jeg skal få legen til å undersøke? Blodprøver? Jeg lurer jo på om hun har det samme som meg.. Cøliaki!

Ingvild, 5. desember 2018 10:32

Jeg forstår bekymringen din. Har man ikke HLA-DQ 2.5 eller HLA-DQ 8 er sansynligheten for cøliaki liten. De som har HLA-DQ2.2 (har ikke den riktige alfa-kjeden som kodes av genet HLA-DQA*0501, men en alternativ alfakjede som kodes av HLA-DQA*0201, men begge har risikokjeden DQ2-beta som kodes av genet HLA-DQB*0201 så kan man utvikle cøliaki. Det er ytterst, ytterst uvanlig å ha cøliaki uten et av disse genene. Det er mange andre årsaker til vansker i matveien enn cøliaki, men cøliaki-mistanken må utredes og jernmangel er en av de vanligste mangeltilstander en ubehandlet cøliaker har.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.24

Datteren min spiser lite og er mye syk, men har ikke utslag på cøliakiprøver

Hei! Jeg har selv cøliaki, og har hatt det i noen år, men kanskje levd med dette uoppdaget som barn. Nå har jeg tre barn med samme mulighet genetisk, men ingen har påvist cøliaki. Jeg er ikke bekymret for to av barna, de er lange og aktive. Men datteren min har jeg be...

Hei! Jeg har selv cøliaki, og har hatt det i noen år, men kanskje levd med dette uoppdaget som barn. Nå har jeg tre barn med samme mulighet genetisk, men ingen har påvist cøliaki. Jeg er ikke bekymret for to av barna, de er lange og aktive. Men datteren min har jeg begynt å bli bekymret for, uten at jeg har fått nok "pressmiddel" på legene til å få sende henne på gastroskopi. Jeg er veldig redd for å overdrive dette, og skape ekstra styr! Så jeg vil gjerne lufte bekymringene mine, og høre hva dere tror :-) Selv har jeg altså cøliaki (grad 3) og har veldig effekt av å leve glutenfritt. Jeg har mye mer matlyst, energi og glede i hverdagen, selv om jeg ikke hadde det "ille" før. Jeg har vært opptatt av å leve sunt, men har ikke vært spesielt glad i mat før nå, og merker blant annet at jeg er veldig mye mindre syk, og generelt mer positiv og får feks mer effekt av trening. Datteren min er liten og tynn, men når vi måler henne hos legen er hun "normal" siden hun følger sin egen kurve, og er i nederste normalområde. Jeg reagerer allikevel litt på dette, siden alle vi andre i familien er mye lengre, og lillebroren snart har vokst forbi henne. Hun har også ofte after i munnen, og blir ofte syk, er i gjennomsnitt syk 1-2 dager i mnd, da gjerne slapp og med hodepine. Hun spiser samtidig veldig små porsjoner mat (feks en skive til frokost og en skive til lunch), gjerne en halv bolle suppe (feks) og aldri to porsjoner. Nå skal det sies at hun kan spise mye godteri eller kaker, og jeg kan nok ha blitt i overkant opptatt av at den maten vi har er næringsrik, både fordi hun spiser så lite, og fordi jeg har blitt veldig bevisst på hva jeg selv spiser, etter at jeg fikk diagnosen selv. Jeg tror ikke jeg overdriver dette, men jeg ser jo at mange i klassen hennes spiser mye mer sukker og hvitere brød, feks., eller har med "godis" i hverdagen. Hun kan jo være både sta og kresen, men jeg synes ikke det virker som hun gjør dette på trass heller. Jeg har fått gjennom at hun har tatt blodprøver i flere omganger, og har ikke hatt spesielt dårlige resultater (litt jernmangel en gang, litt D-vitaminmangel en annen gang) men aldri utslag på cøliaki. Men dette har heller ikke jeg hatt (altså utslag på blodprøver), selv ikke da jeg samtidig fikk påvist cøliaki etter gastroskopi. Jeg lurer altså på: Hva tror du om datteren min? Hva skal vi eventuelt gjøre? Kan hun ha nytte av å leve glutenfritt selv om hun evt ikke har cøliaki, forutsatt at hun spiser sunt nok? Og hvordan kan det ha seg at jeg har cøliaki men at dette ikke er målbart i blodet mitt?

Trine, 5. desember 2018 10:21

Dette blir uansett en vurdering legen hennes må gjøre utfra hvor syk hun fremstår. Hvor gammel er hun? Hvor mye gluten spiser hun egentlig, er det nok til å forvente positive utslag? Når det slik at de fleste barn (>85%) av cøliakiforeldre ikke får cøliaki selv, så det er ikke veldig arvelig selv om vi alle høre om familier hvor alle har det, og har hatt det i mange generasjoner. Men det er mange andre årsaker enn cøliaki til å være pirkete i matveien. Dersom man velger en glutenfri strategi så gjør man det vanskelig for en selv mht. den diagnostiske sikkerheten fordi tvilen vil komme om man gjorde det rette, om man heller skulle ha ventet etc. Selv om mange gjør det greit, så er det greiere å vokse opp uten å måtte ta hensyn til glutenfri mat, særlig dersom den diagnostiske sikkerhten var dårlig. Litt avhengig av alder, men hva gjør du om hun blir vesentlig bedre på GFD? Setter du henne tilbake på brødmat for å fremprovosere sykdommen for å få sikrere diagnose eller... ikke lett dette. At du var seronegativ kan ha en viss betydning, men jeg har ikke sett at noen har undersøkt dette, så vi vet ikke om dette er noe som også arves. Vanskelig å gi konkrete råd, det må bli opptil legen din å ta den avggjørelsen, men husk, uten gluten så forsvinner cøliakiforandringene i tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.15

Behøver en gutt på 4 år å ta biopsi når han har cøliakigenet og 61 på vanlige cøliakiprøver?

Lurer på om en gutt på 4 år behøver å ta biopsi når han har cøliakigenet og 61 på vanlige cøliakiprøver? Han har også flere av de vanlige symptomene, diaré, veldig dårlig matlyst og mye vondt i magen. Mormor har hatt ...

Lurer på om en gutt på 4 år behøver å ta biopsi når han har cøliakigenet og 61 på vanlige cøliakiprøver? Han har også flere av de vanlige symptomene, diaré, veldig dårlig matlyst og mye vondt i magen. Mormor har hatt cøliaki i over 30 år, mor er på glutenfritt. Hva er i såfall kriteriene for at han kan slippe å bli utsatt for biopsi, flere prøver evt.? Tusen takk for at du tar deg tid til å svare oss på våre spørsmål 😊

Torunn 04. desember 2018 13:01

Biopsi av tynntarmen foregår i narkose, han husker ingenting av det. Kriteriene for å få en diagnose uten biopsi er at man har mer enn 10X høyere IgA antistoff mot tTG enn øvre normale grense (og "riktig HLA, + plager). Så hos Fürst laboriatorie vil dette si > 70, siden øvre normalgrense er 7, og man skal ha hatt 2 slike høye målinger, og blodprøven skal sendes til Ullevål sykehus for påvisning av anti-endomycium antistoffer på gamle måten.

Først da får man en biopsifri diagnose.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.02

Er det nødvendig å ta biopsi og stille DH-diagnosen, når sønnen vår likevel står på glutenfri kost?

Hei. Vårt barn fikk altså nylig påvist cøliaki. Han er 9 år. Han har fra tidlig barndom hatt det jeg har tenkt er atopisk eksem, mest angrepet på innsiden av albuene, ellers litt sparsomt spredt, av og til bak knærne. Dette er kjent i familien. Har aldri ob...

Hei. Vårt barn fikk altså nylig påvist cøliaki. Han er 9 år. Han har fra tidlig barndom hatt det jeg har tenkt er atopisk eksem, mest angrepet på innsiden av albuene, ellers litt sparsomt spredt, av og til bak knærne. Dette er kjent i familien. Har aldri observert blemmer. Dette ser ut til å være noe bedre nå som han spiser glutenfritt, men nylig mistenker vi at han har hatt et uhell, da han var veldig irritabel. Da økte også kløen på armene. Er det nødvendig å ta biopsi og evt stille DH-diagnosen, når han likevel står på glutenfri kost? Kanoderm hjelper godt.

Mamman til Mathias, 30. november 2018 11:41

Nei, du beskriver typisk atopisk eksem på klassiske steder og det har ingen konsekvenser. Han skal spise glutenfritt og en eventuell DH (som kommer på yttersiden av armene, forsiden av bena, hodebunn etc.) vil uansett blir bra av glutenfri kost. Han kan godt ha allergi mot hveteproteiner i tillegg, som teoretisk (det diskuteres endel) kunne tenkes å forverre et atopisk eksem.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.14

Bør datteren vår også kutte ut melk den første tiden på glutenfri kost?

Hei! Vi har akkurat fått beskjed fra barnelege om å starte glutenfritt kosthold for datteren vår på 7 år etter blodprøver over to runder som begge tydelig indikerte cøliaki. I dem forbindelse har jeg et spørsmål angående melk. Bør...

Hei! Vi har akkurat fått beskjed fra barnelege om å starte glutenfritt kosthold for datteren vår på 7 år etter blodprøver over to runder som begge tydelig indikerte cøliaki. I dem forbindelse har jeg et spørsmål angående melk. Bør hun kutte dette også første tiden? Hun har siste tiden våknet om natta med magevondt om natta og dette er begge etter at hun har spist stor posjon risengrynsgrøt. Lurer derfor på dette.

Mamma til barn som akkurat har fått diagnosen, 29. november 2018 23:10

Ja, vi anbefaler melkefri kost de første 3 mnd. siden en cøliakisyk tarm ikke har det nødvendige enzymet til å spalte melkesukker. Det normaliserer seg etter hvert som tarmen blir frisk, så prøv igjen om ca 3 mnd.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.12

Spørsmål om barn og grunnstønad

Hei. Min sønn på 8 år fikk i sommer påvist cøliaki. Vår fastlege gjorde en feil og ba han slutte å spise gluten 2 mnd før en legetime - før vi blei sendt på sjukehus. Derfor lurer eg på kva som er anbefalt rundt barn og grunnst&os...

Hei. Min sønn på 8 år fikk i sommer påvist cøliaki. Vår fastlege gjorde en feil og ba han slutte å spise gluten 2 mnd før en legetime - før vi blei sendt på sjukehus. Derfor lurer eg på kva som er anbefalt rundt barn og grunnstønad-godkjenning? Overlege på vårt sjukehus har etter alle runder på sjukehus i høst sendt brev til nav som bekrefter diagnosen cøliaki - ikkje stilt med biopsi. Nav svarte i brev tilbake til oss at dei ville ha diagnose stilt med ESPGHAN-kriteriene. Kva betyr dette? Eg er sjølv ansatt på eit lokalt nav-kontor, og ringte nav-tlf. Dei sa det var nok at det foreligger diagnose. Eg har stadfesting fra lærere som har fulgt min sønn før/etter kutt i gluten, som bekrefter alt overlege på sjukehus stadfester. I tillegg journal som viser sjukdomshistorien i dei åra før dei fant ut kva sjukdom det var. Overlege fraråder på det sterkeste å innføre gluten for å «blidgjøre» NAV. Men økonomisk sett er det jo naturlig at man må søke. Er det vits å søke på det grunnlaget eg har?

Line, 23. november 2018 22:08

Det er litt vanskelig for meg å gi deg råd for jeg sitter ikke med så mange data. Jeg forstår det slik at han ikke hadde > 10 x øvre normalgrense for IgA mot tTG/TG2 (>70 U/ml om man benytter Fürst medisinske  laboratorium) ved 2 målinger, og overlegen på sykehuset ikke fant det nødvendig å gjennomføre en tynntarmsbiopsi fordi han hadde spist glutenfritt i 2 mnd. Da har man kliniske symptomer (jernmangel?), en riktig vevstype (HLA-DQ2.5 og/eller HLA-DQ8), en forhøyet serum IgA anti tTG (men under 70U/ml), og klinisk respons, men mangler tynntarmsbiopsi. Nav sier da ofte at: "de medisinke kriterier for å stille diagnosen ikke er tilfredstilt", og avslår grunnstønad. Samtidig sier instruksjonen at det er legespesialisten/pediateren/sykehusoverlegen som har det avgjørende diagnostiske ordet. I tillegg har trygderetten ved flere anledninger dømt i pasientens favør ved det som heter " om det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt" for en diagnose. Det er altså ikke slik at NAV kan forlange 100% sikker diagnose, selv om det har blitt etablert en slik praksis. Vi har truet NAV sentralt/departementet med rettsak i trygderetten om de ikke endrer praksis (da kom de nye kriteriene). Når det er sagt så kan man forstå at NAV forlanger at de tforeligger objektive tegn til cøliakidiagnosen.

ESPGAHN kriteriene er de den europeiske pediatriske foreningen bruker for å kunne stille diagnosen cøliaki uten tynntarmsbiopsi, og da forlanges det at IgA mot tTG er > 10 høyere enn øvre normalgrense ved 2 anledninger, og at en separat blodprøve sendes til Ullevål sykehus hvor den analyseres for anti-endomycium antistoffer (gamle måte å påvise IgA mot tTG). Videre må man ha "riktig" HLA, og til slutt symptomer som blir borte på GFD. Har man lavere IgA anti-tTG nivå enn 70 U/ml så forutsetter ESPGAHN kriteriene at man har tynntarmsatrofi /cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsien. Men NAV har egentlig ikke rett til å forlange ESPGAHN kriteriene før de innvilger grunnstønad da de må følge trygderettens vurderinger som altså kun forlanger: "alminnelige sannsynlighetsovervekt". Ank avgjørelsen, legg ved alt dere har og minn NAV på hva som eventuelt ville blitt avgjørelsen i trygderetten om dere tok saken dit. Instruksjonen er klinkende klar, det er overlegen/spesialisten som har det siste diagnostiske ordet.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 19.19

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki?

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki? Jeg tenker da på hodepine, kvalme, tretthet, nervøsitet/angst, leddsmerter- og brain fog/surrete hode- og generell uvelhet bare få timer etter inntak av glutenholdig ...

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki? Jeg tenker da på hodepine, kvalme, tretthet, nervøsitet/angst, leddsmerter- og brain fog/surrete hode- og generell uvelhet bare få timer etter inntak av glutenholdig mat? Og at symptomer varer minst et døgn etter inntak? Har lest mye, men får ikke helt klarhet i dette. Vi har to barn som reagerer så likt. Den ene får cøliakidiagnose, og positiv blodprøve, gen og gastroskopi. Den andre reagerer helt likt, men ikke fullt så kraftig enda, og har ikke fått positiv blodprøve eller sett skader ved skopi, men har genet. Så føler vi dette er så uforståelig, og føler vi får hele utredningen i fanget da sykehuset sier "prøv lav Fodmap". Det er mye jobb og man må føre kostholdsdagbok i tett dialog med SFO. Samtidig vet vi at barn 2 ikke fikk enormt med gluten før skopi, men vi prøvde holde oss til 2 skiver dag og mer når vi klarte. Vi vet ikke hvor forsiktige vi skal være med barn 2, om det kan være et tvilstilfelle og at vi skal be SFO behandle barnets mat som ved cøliaki? Det har ikke sett ut som barn nr 2 reagerer på høyfruktaner mtp. mais, bønner, løk, erter i glutenfrie middager. Men vi ser derimot tydelige reaksjoner etter glutenholdig mat. Både far og et søsken har cøliaki. Men kan altså barn nr 2 tåle gluten og likevel reagere likt som cøliaki på fruktaner? Hilsen frustrert glutenfri familie

AMF, 23. november 2018 11:32

Dette er et ganske komplisert spørsmål som mangler vitenskapelige undersøkelser. Vi vet at mange får en hvetemelsreaksjon som etterlikner cøliaki, men hvor man ikke får noen av de klassiske cøliaki-tegnene som IgA mot tTG og tynntarmsforandringer. Denne grupper er dårlig undersøkt, dels fordi den er vanskeligere å forske på (spredt rundt og ikke klart definert) og dels fordi man mangler objektive diagnostiske kriterier (enn så lenge). Man har en publisert undersøkelser som konkluderer med at det er fruktanene i hvetemelet mange av de hvetemelsreagerende ikke-cøliakerene reagerer på. Men det er også beskrevet en rekke andre komponeneter i hvetemelet som noen reagerer på. Det vi vet nå er at de fleste som trodde de reagerte på gluten, ikke reagerte på ren gluten i blindet gluten provoseringsforsøk, så det er neppe selve gluten i hvetemelet de ikke-cøliakiske hvetemels-intolerante reagerer på. Men vi vet ikke hva det er, ennå. Det er ingenting i veien for at dere alle lever glutenfritt. I henhold til budsjettforliket så vil fortsatt de ikke-cøliakiske "gluten"intolerante kunne motta grunnstønad slik som tidligere. Vi har diskutert med NAV om at ordet gluten ikke kan fange den faglige utviklingen, det er like ille å reagerer på gluten i hvetemelet som det er å reagere på andre komponeneter i hvetemelet, man må uansett spise hvetemelsfri mat = glutenfri mat. Så hvordan NAV kommer til å forholde seg til dette er ikke avklart, men forhåpenligvis får de en ny forskrift som tar høyde for dette. Vi jobber med saken.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 19.03

Bør vi vente og ta ny prøve om ett år, eller be om henvisning til tross for negativ IgA?

Hei! Jeg stilte et spørsmål for et par uker siden da jeg ventet på svar fra blodprøve, men nå vet jeg ikke hva som er best å gjøre. Jeg skal oppsummere: *Gutt, 11 år. *Har HLA DQ8 og storebror med cøliaki. *Fikk påvist jernmangel som 7-...

Hei! Jeg stilte et spørsmål for et par uker siden da jeg ventet på svar fra blodprøve, men nå vet jeg ikke hva som er best å gjøre. Jeg skal oppsummere:
*Gutt, 11 år.
*Har HLA DQ8 og storebror med cøliaki.
*Fikk påvist jernmangel som 7-åring første gang (jernlager på 12). Fikk jerntilskudd og har deretter hatt jernmangel av og på.
*Fikk nylig påvist litt jernmangel igjen (jernlager på 28, så ikke så veldig lavt), og denne gangen også folatmangel.
*Har hatt migrene/hodepine i mange år.
*Blir fort sliten.
*Har den siste tiden vært litt plaget med magen, i følge ham selv. 
*Spiser mye glutenholdig mat (minst 4-5 skiver for dagen) og ellers et normalt kosthold. Litt lite fisk, kanskje.
*Normal vekst (152 cm og 40 kg).
*Negative blodprøver i forhold til IgA (>0,5, 4 og >0,5 på tre ulike blodprøver på et drøyt år)..

Hva synes du vi bør gjøre? Vente og ta ny prøve om 1 års tid (før?), be om henvisning til tross for negativ IgA?

Alva, 22. november 2018 10:23

Det er alltid vanskelig å gi konkrete råd i konkrete saker via nettet, det blir litt feil. Når det er sagt så er det noen forutsetninger som være tilstede før man går videre i cøliakidiagnostisering. Hans jern og folinsyre mangel er typiske tegn på malabsorbsjon forenlig med cøliaki (dersom han spiser adekvat). Jeg antar at du referer til IgA mot tTG /TG2 og at svarene skulle ha vært skrevet som: < (mindre enn) 0,5; =4, og <0,5 ved 3 ulike anledninger. Jeg forutsetter at han ikke har IgA mangel (at serum IgA er > 0,3 g/L, aldersjustert nedre normalområde). Da blir det litt opptil legen/pediateren å vurdere om man skal gjennomføre gastroskopi med tynntarmsbiopsi med mistanke om såkalt seronegativ cøliaki. Jernmangelen taler for, manglende IgA anti tTG (og ingen IgA mangel) taler litt i mot. Til slutt må guttens kliniske tilstand og plagene avgjøre hva man skal gjøre. Uansett så ansees jernmangel (og folinsyremangel) hos en ung gutt som sekundært til noe, enten sykdom eller feilernæring som man bør finne ut av.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 18.20

Kan barnet mitt ha fått i seg for lite gluten for å gi utslag på prøver?

Hei! Har et barn som har symptomer på cøliaki, og har klaget hver dag på skolen av å føle seg dårlig. Slår ikke ut på blodprøve, og tok nettopp gastroskopi som var negativ. Fikk beskjed av lege om å prøve glutenfritt og lav fodmap...

Hei! Har et barn som har symptomer på cøliaki, og har klaget hver dag på skolen av å føle seg dårlig. Slår ikke ut på blodprøve, og tok nettopp gastroskopi som var negativ. Fikk beskjed av lege om å prøve glutenfritt og lav fodmap. Barnet har spist det det vil i det siste - foruten gluten. Og skolen rapporterer nå tilbake om et barn som ikke klager mer. Jeg ser at vi så gjerne skulle hatt ditt tilbud til tvilstilfeller som var på Lovisenberg - blir så usikker på om man kanskje hadde funnet cøliaki likevel? Kanskje har barnet fått for lite gluten? Er det noen mulighet for å få prosjektet opp å gå igjen?

AMF, 21. november 2018 17:27

Forstår godt at tvilen melder seg, man har endret på 2 ting med effekt og da lurer man selvsagt på om dette faktisk var cøliaki på lavgluten diet, slik at endringene ikke kom frem på prøvene, eller om det kun har vært IBS-og at lav FODMAT hjelper og at han kunne ha spist glutenholdig mat likevel. Ofte vil det kunne påvises Marsh-1 forrandringer i tynntarmslimhinnen ved cøliaki på lavgluten, men dette er for liten/uspesifikk forandring til, alene å kunne brukes til å diagnostisere cøliaki. Tilbudet på Lovisenberg var opprinnelig tenkt som et permanent tilbud til voksne med problematisk cøliakidiagnostikk / tvilstilfeller, men pga innsparinger på sykehuset, så ble tilbudet aldri ordentlig etablert og man satset på et 2-årig prosjekt under "raskere tilbake" som nå er avsluttet. Barna var dessverre aldri inkludert i dette, men jeg har drevet tilsvarende forskningsassosiert diagnostisk hjelp ovenfor barneavdelingen på Drammen sykehus, men det måtte jeg også avvikle pga manglende ressurser på laboriatoriet. Vi har ikke tatt noe betaling for denne servicen, så når moderorganisasjonene ikke lenger vil prioritere dette så opphører det, uavhengig av behovet/kvaliteten på tilbudet. 

 

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.39

Finnes det støtteordninger til barnehager/skoler for at de skal legge til rette for barn/elever med allergi?

Hei, Vet du om det finnes noen støtteordninger til barnehager/skoler for at de skal legge til rette for barn/elever med allergi? ...

Hei, Vet du om det finnes noen støtteordninger til barnehager/skoler for at de skal legge til rette for barn/elever med allergi?

Guro, 21. november 2018 09:16

Godt spørsmål, men nei jeg har ingen informasjon at det offentlig bidrar til meromkostninger ved å ha allergisk barn.

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.35

Hva bør jeg teste gutten min for?

Har en gutt på 9 år som fikk cøliaki-diagnose da han var 4 år. Han responderte fint på glutenfri mat og har vært symptomfri siden, og med gode blodprøveresultater. Utover høsten har han i stadig økende grad hatt vondt i magen. Det han beskriv...

Har en gutt på 9 år som fikk cøliaki-diagnose da han var 4 år. Han responderte fint på glutenfri mat og har vært symptomfri siden, og med gode blodprøveresultater. Utover høsten har han i stadig økende grad hatt vondt i magen. Det han beskriver høres ut som luftsmerter. Noe forslag om hva jeg bør sjekke? Jeg tenker hvertfall at jeg skal sjekke ift. laktose, om han har utviklet intoleranse mot dette. Men magesmertene kommer ikke spesielt etter at han har spist mat med mye laktoseinnhold. Han er også veldig sliten og har måtte slutte på fritidsaktiviteter.

Eli, 16. november 2018 12:15

Alltid vanskelig dette. Han bør vel få et legetilsyn som tar for seg alle mulig andre årsaker til magesmerter enn cøliakirelatert, særlig dersom han er blitt såpass sliten at han har sluttet på fritidsaktiviteter. Men når det er sagt så er det alltid en risiko for at det kommer glutenholdig mat inn i kosten, enten ufrivillig eller fordi han ikke klarer å si nei til kompisene som tilbyr ham glutenholdig mat. Alternativet er at dette ikke har noe med cøliaki å gjøre i det hele tatt, at han har fått en mer IBS-liknende tilleggsplager, men dette bør legen hans kartlegge å ta de nødvendige prøvene for å kunne fastslå at ikke cøliakien har blitt reaktivert, eller at det er annen åpenbar forklaring på magesmertene. 

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.14

Bør vi be om blodprøver for å utrede datteren vår?

Hei. Har en jente på snart 10 år som har klaget på vond mage over lengre tid (siden våren 2018). Det kommer og går, vi trodde lenge det var knyttet til ting hun gruet seg for (hun er stille og beskjeden). Men siste uker har vi tenkt mer om det kan skyldes maten hun spis...

Hei. Har en jente på snart 10 år som har klaget på vond mage over lengre tid (siden våren 2018). Det kommer og går, vi trodde lenge det var knyttet til ting hun gruet seg for (hun er stille og beskjeden). Men siste uker har vi tenkt mer om det kan skyldes maten hun spiser. Hun er 140 cm høy og veier ca. 27 kg. Vi har normalt kosthold. Tok henne til lege sist uke som konkluderte slik jeg trodde at vi får vente og se, hun vokser det mulig av seg. Blodprosent og CRP verdier ble tatt og funnet helt ok. Hun har to søskenbarn på mors side som har påvist cøliaki og hatt glutenfri diett i mange år. Hva vurderer du er lurt i hennes tilfelle? Skal vi vente ytterligere uker og se dette an, eller skal vi be om blodprøve for test snarest? Takk for svar!

Karin, 14. november 2018 18:53

Hun er på grensen til alvorlig undervekt med en aldersjustert BMI på 13,8. Muligheten for cøliaki burde abselutt undersøkes om enn så bare for å utelukke dette som årsak til matvegringen. Det er mange årsaker til magevondt, inkludert følelsesmessige problemer, men man bør utelukke klare fysiske årsaker før man ender på psykisk årsak til magevondt. Ta cøliakidiagnostikk på henne, se om dere kan finne ut hva det er hun oftest får vondt i magen av, og ta denne opplysningen til legen hennes som grunnlagsinformasjon for en utredning av cøliaki/matvareallergi.

Trond S. Halstensen, 15. november 2018 21.30

Datteren min sliter med blant annet magesmerter og spisevegring etter flere år med undersøkelser. Hva tenker du om videre utredning?

Hei. Jeg har en datter født i januar 2014. Barnet hadde store plager med sprutbrekninger og store utfordringer med å få tømt magen fra starten av livet. Når jeg gjentatte ganger forsøkte å oppsøke hjelp ble jeg som mor forsøkt roet ned, med ...

Hei. Jeg har en datter født i januar 2014. Barnet hadde store plager med sprutbrekninger og store utfordringer med å få tømt magen fra starten av livet. Når jeg gjentatte ganger forsøkte å oppsøke hjelp ble jeg som mor forsøkt roet ned, med fraser som at det var helt normalt å være bekymret når man var nybakt mamma og at det var normalt at barn gulpet. Problemet var at dette ikke var gulp, men sprutbrekninger, ei heller var jeg nybakt mor. Barnet ble diagnostisert med pylorusstenose når hun var ca. 8 uker og ble videre operert for dette, uten nevneverdig bedring. Hun har svelget slange/gastroskopi da hun var baby. Jeg ble fortalt av kirurgen at hun hadde forstørret magesekk, at magen og tarmen var underutviklet og samarbeidet dårlig. Jeg startet ny runde med barneleger o.l. for å få klarhet i hva som feilte barnet mitt. Da hun var ca. 5-6 mnd var hun så forstoppet at vi måtte inn på sykehuset 3 dager før å hjelpe henne med å tømme magen, og hun har siden den gang stått fast på movicol junior. Denne må hun få daglig, dersom vi glemmer en dose risikerer vi at hun blir forstoppet. I august 2014 klarer jeg endelig å få barnelegen med på å teste om plagene kan skyldes melkeallergi. Etter 3 uker på spesialerstatning/kost opphører sprutbekningene. Hun får påvist kumelkprotein allergi. Hun har siden den gang vært kvitt problemet med sprutbrekninger, men har fortsatt store utfordringer med avføringen, samt at hun stortsett daglig forteller at hun har smerter i magen. Da barnet var ca 14 mnd startet vi med å forsiktig tilføre melk i kosten og dette har gått fint. Hun har også blitt diagnostisert med spisevegring i denne perioden. Jeg synes det er rart at barnet mitt som er over gjennomsnittet aktivt, sammenlignet barn på hennes alder, er så avhengig av avføringsmiddel hver dag for å klare å tømme magen. Jeg reagerer på at barnet mitt stadig klager på magesmerter, og at hun i perioder viser liten eller ingen interesse til å spise. Hun er enten høyt oppe i humøret, eller langt nede. Hun sliter med selvregulering og emosjonsregulering. Vi blir ikke fulgt opp av det lokale sykehuset lengre, og jeg har fått beskjed om at dette ikke er nødvendig, samt at mage/tarm problemene vil bedres med økt alder o.l. Hva tenker du i forhold til en ny/videre utredning av barnet? Jeg føler ikke at jeg på alle disse årene har klart å slå meg til ro med de forklaringene jeg har fått. Håper på svar. Mvh Christine Hågensen

Christine, 14. november 2018 17:56

Dette er nok litt utenfor det jeg kan besvare. Her har du et barn som det er påvist å mangle nerveceller i områder av tarmen (pylerusstenose) og som fortsatt har dårlig tarmmotilitet. Om dette har sammenheng med den grunnleggende årsaken til pylerus stenosen eller om dette er noe annet er i seg selv et eget utredningsprosjekt. Melkeprotein-"allergi" er veldig vanlig og ofte medvirkende årsak til forstoppelse. I tillegg beskriver du en emosjonell ustabilitet som du lurer på er matvareindusert. Jeg har ikke forutsetning for å gå inn i problemstillingen og kan kun svare deg prinsipielt. Dette krever både en pediatriatisk mage-tarm spesialist og en med barnepsykiatrisk/psykologisk forståelse for å kunne avdekke hva som egentlig er "feil", om det er noe feil. Beklager at jeg ikke kan gi deg noen bedre råd enn å oppsøke fastlegen for å få henvisning til relevant spesialist.

Trond S. Halstensen, 14. november 2018 21.29

Bør datteren min utredes for DH?

Hei Trond! Tusen takk for informasjonsrikt seminar i Stavanger! Jeg sitter igjen med noen spørsmål. Min datter (snart 10 år) begynte med allergiutredning for ett år siden (hadde voldsom kløe), legen fant ikke ut av det og mente det kanskje var psykisk. Hun fikk aerius...

Hei Trond! Tusen takk for informasjonsrikt seminar i Stavanger! Jeg sitter igjen med noen spørsmål. Min datter (snart 10 år) begynte med allergiutredning for ett år siden (hadde voldsom kløe), legen fant ikke ut av det og mente det kanskje var psykisk. Hun fikk aerius som fast medisin. Etter en stund kom andre plager - trøtthet, kvalme, lav hemoglobin - da fikk hun utredning og bekreftelse på cøliaki. 4 mnd på gf-diett, kløen er til tider like plagsom - det må være DH. Spørsmål: må hun utredes for den? Eller nå som vi selv har skjønt det - er bare å holde seg unna sjømat og melk og vente til det går over?

Julia, 8. november 2018 14:20

Takk for positiv tilbakemelding.

Synes hun bør utredes hos hudspesialist og at det taes hudprøve av frisk hud (oftest underarme) i tillegg til prøve fra eksemet. Biopsien skal legges på saltvann og  sendes til immunhistokjemisk spesialsundersøkelse for å påvise granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller, noe som er diagnostisk for DH. Det kan være viktig å vite, og siden det er så kort tid siden hun startet på GFD vil disse kompleksene fortsatt være der. Det kan være viktig å vite, særlig om dette ikke går over og man lurer på hva det egentlig er/var.

Trond S. Halstensen, 14. november 2018 18.32

Må datteren min virkelig spise glutenholdig mat i 6 uker før gastroskopi når hun har spist glutenfritt i bare 3 uker?

Min datter på 16 år, med Downs syndrom, må nå etter 3 uker med glutenfritt kosthold gå tilbake til glutenholdig mat pga. vi venter på gastroskopiundersøkelsen. Hun har enorme smerter, skjelver og kaldsvetter. Altså tilbake til det som var. Spør...

Min datter på 16 år, med Downs syndrom, må nå etter 3 uker med glutenfritt kosthold gå tilbake til glutenholdig mat pga. vi venter på gastroskopiundersøkelsen. Hun har enorme smerter, skjelver og kaldsvetter. Altså tilbake til det som var. Spørsmålet er hvilke smertestillende er det best å bruke i slike tilfeller? Finnes det overhodet en smertestillende som hjelper? Det er forferdelig å se henne slik og vite at det hjelper med glutenfri kost. Må hun virkelig spise glutenholdig mat i 6 uker når hun har spist glutenfritt i bare 3 uker? Jeg vurderer å la henne slippe gastroskopien, siden grunnstønaden blir så liten lurer jeg på om dette smertehelvetet er verdt bryet. Det er ekstra ille for henne nå når hun har opplevd noen uker så og si uten smerter. Jeg er redd hun skal få matvegring som resultat av hele opplevelsen. Hva råder du oss til?

Trude, 5. november 2018 07:36

Ta det opp med sykehuset, se om hun kan få time raskt. En 3 ukers GFD gir ikke total tilbakegang av en cøliaki-ødelagt tarm. Viktig å få bekreftet diagnosen, uavhengig av grunnstønaden, hun skal tross alt spise glutenfritt resten av livet og da kan det være nødvendig at hun har en diagnose.

Trist at man må gjør barn så syke for å så kunne gi de mulighet til å bli friske når vi vitenskaplig har andre metoder til å stille diagnosen som ikke krever så lang glutenprovokasjonstid, men sykehusene bruker ikke disse metodene så...

Trond S. Halstensen, 07. november 2018 18.54

Hvor lenge må vi vente før vi utreder babyen vår for cøliaki?

Hei! Jeg har hatt cøliaki siden jeg var 2 år. Hadde mye symptomer fra jeg begynte med gluten, men de ville ikke utrede før. Har en baby som nå er 8 mnd og er jo selvfølgelig nervøs for om baby også kan ha det. Hun følger sin egen kurve selvom den ...

Hei! Jeg har hatt cøliaki siden jeg var 2 år. Hadde mye symptomer fra jeg begynte med gluten, men de ville ikke utrede før. Har en baby som nå er 8 mnd og er jo selvfølgelig nervøs for om baby også kan ha det. Hun følger sin egen kurve selvom den er under gjennomsnittet. Sliter endel med forstoppelse. Gir henne mat med gluten siden det er anbefalt... men hun får fortsatt mest morsmelkerstatning. Vil gjerne finne det ut så fort som mulig da jeg har fått svake jeksler pga. cøliaki. Må vi bare vente å se? Eller er det noe som kan sjekkes snart? Hilsen nervøs og litt fortvilet mamma

Anonym, 4. november 2018 13:05

Forstår du er engstelig, men husk >85 % av nære slektninger til en med cøliaki (direkte linje) får aldri selv cøliaki. Du vet også at cøliakibarn <2 år ofteste (ca. 50 %) ikke har dise antistoffene i blodet, så en negativ blodprøve sier ikke så mye. Man må stole på andre tegn til dårlig ernæring og så må diagnosen stilles på biopsi fra tynntarmen. Tror du kan vurdere dette fortløpende, om det er klare tegn til cøliaki eller ikke, og er det innenfor normalen så avvent.

Trond S. Halstensen, 07. november 2018 18.43

Er det riktig at datteren vår ikke skal utredes videre?

Hei. Vår datter på 11 år er periodevis plaget med magesmerter og kvalme. Hun har heller ikke vokst lengdemessig det siste halve året. Hun har nå vært og tatt blodprøver og er positiv på grnotypene for cøliaki, men negativ på igG og igA. D...

Hei. Vår datter på 11 år er periodevis plaget med magesmerter og kvalme. Hun har heller ikke vokst lengdemessig det siste halve året. Hun har nå vært og tatt blodprøver og er positiv på grnotypene for cøliaki, men negativ på igG og igA. Det ble ikke tatt jern og vitaminstatus, har normal Hb. I følge fastlege så skal ikke dette utredes videre nå. Hun skal skrive dagbok over matinntak, smerter og avføringsmønster. Er ikke dette noe som utredes så sant man ikke har positive IG-prøver?

Gry, 2. november 2018 16:33

Det er mange årsaker til magesmerter og kvalme, høydevekst må nesten sees på med målinger og se om hun fraviker fra percentilen, og blir hun underernært så vokser hun heller ikke. Synes det er riktig av legen hennes å se det an, lage dagbok over matinntaket og eventuelt vurdere andre årsaker til problemene siden hun ikke har positiv serologi. Blir uttalt og det dukker opp andre tegn på cøliaki slik som vektnedgang, dårlig ernæring (og hun spiser "normalt" ) så får man ta dette opp igjen til ny vurdering.

Trond S. Halstensen, 07. november 2018 18.38

Klikk på logoene for mer info