Arkiv

Resultat: Barn (476) viser 1 - 20

3-åring med symptomer på cøliaki, men negativ blodprøve.

Hei! Vår 3-åring viser flere tegn i forhold til cøliaki, (trøtthet, magevondt, ujevnt avføringssmønster, vokser sakte), men blodprøvene er fine. Hun reagerer på melkeprotein, har levd et melkeproteinfritt kosthold siden hun var 5-6 måneder. ...

Hei! Vår 3-åring viser flere tegn i forhold til cøliaki, (trøtthet, magevondt, ujevnt avføringssmønster, vokser sakte), men blodprøvene er fine. Hun reagerer på melkeprotein, har levd et melkeproteinfritt kosthold siden hun var 5-6 måneder. Hva gjør vi videre ?

Kpk, 1. april 2020 08:16

Henvisning til en barnelege om hun fortsetter å falle av fra sin vekst/vektkurve. Det kan være mange andre årsaker til mageplager, ikke bare cøliaki som kan gi dette.

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 19.15

8-åring med kronisk forstoppelse, kan det være cøliaki?

Hei, har en sønn på 8 år med kronisk forstoppelse. Han har vært forstoppet så lenge jeg kan huske. Det kan raskt gå 1 uke uten avføring. Det var veldig vanskelig å få han til å slutte med bleie, da han stadig hadde uhell og lekasje pga. f...

Hei, har en sønn på 8 år med kronisk forstoppelse. Han har vært forstoppet så lenge jeg kan huske. Det kan raskt gå 1 uke uten avføring. Det var veldig vanskelig å få han til å slutte med bleie, da han stadig hadde uhell og lekasje pga. forstoppelse. Vi har vært henvist barneavdeling hvor han fikk avføringsmiddel. Dette hadde dårlig virkning, vi måtte ta klyster flere ganger. Han har alltid gnisset tenner, og snorket voldsomt. Han svetter mye når han sover, og er er generelt sur og trøtt hele dagen. Han er til gjengjeld veldig aktiv! Skolen mistenker adhd. Han er veldig tørr i huden, og har mye prikker rundt rumpeområdet. Han har alltid slitt med dårlig matlyst og magesmerter. Han er veldig oppblåst og luftig. Det ble tatt cøliaki-tester, som negative, men han hadde positiv gentest. Far har cøliaki.. Vi satte han på glutenfri kost, hvor han ble noe fin i avføringen. Hadde avføring hver andre dag til hver dag. Men det var ofte en veldig stor avføring som kom ut, dog ikke hard, men ofte litt blek og gulflekkete. Når vi satte han på vanlig kost, ble han igjen kronisk forstoppet. Barneavdeling avsluttet behandling da han responderte fint på glutenfri kost. Vi er igjen henvist barneavdeling for å prøve å utrede hva dette kan være. Han har også emaljeskader og klager overr leddssmerter. Kan dette være cøliaki tross negativ test? Har har også hadt noen perioder hvor det på enkelte dager har kommet litt slim/blod. Når han tar klyster(hjemme) , så er det som regel bare klyster vesken som kommer ut igjen, avføring forblir i tarmen.

Frode, 1. april 2020 06:58

Forstoppelse hos barn er et komplekst område. Kumelk var synderen lenge, så det pleide man å ta bort raskt. Emaljedefekter er assosiert med ubehandlet cøliaki under tanndannelse, men det er mange andre årsaker til emaljedefekter, men de er litt ulike, så hvor mye vekt man skal legge på det er usikkert. Gentesten sier dessverre lite, bare at han kan få/ha cøliaki; 25-30% av oss har det samme genet, så det å ha det betyr ikke så mye. Barnavdelingen pleier å ha lang tradisjon i hvordan man skal håndtere barn med forstoppelse, men noen ganger er det vanskelig å få bukt med fortsoppelsen, og da må man ty til klyster, etc. Dersom det er en reaksjon på hvete, så kan det være cøliaki, men også en reaksjon på andre bestandeler av hveten, fra andre proteiner til FODMAP-karbohydratene (Fruktaner) i hvete og da har han en variant av irritabel tykktarm med forstoppelse, men det er mye mer uvanlig blandt såpass unge personer, men det forekommer. Uansett så er han nå under utredning av kompetente barneleger, så da kommer man nok til en praktisk løsning på problemet. Lykke til!

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 19.01

Kan 6-åring ha cøliaki til tross for negativ blodprøve?

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med l&osl...

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med løs, grålig avføring, og han småraper nesten hele tiden. Magen er som en stor ballong (og hard), han er ellers helt fin i kroppen, langt fra overvektig, sterk, frisk, blid og aktiv. I forbindelse med den løse avføringen, har han over flere år vært mye plaget med sår rundt endetarmen, enda han smøres med mykgjørende salver. Foreldrene mistenkte for ca. 2 mnd- siden laktoseintoleranse, de har prøvd det ut en stund, og han er i perioder blitt noe bedre i forhold til sårheten. Han raper kanskje også noe mindre. Han klager ikke så mye over vondt i magen, men kan ofte på morgenen si at "nå har jeg ikke vondt i magen". Han raper også mer om kveldene enn tidlig på dagen. Min datter har vært hos lege for ca 1 år siden og fortalt om plagene med løs mage og sårhet, men følte at hun kom på legekontoret og kastet bort tida deres - det var normalt at noen barn hadde løs avføring! Det skal sies at legen likevel sendte inn en blodprøve (vet ikke hvilken), og den var det negativt svar på. Jeg har lest en del om symptomer hos barn, og synes det virker som gutten kan ha noen klare symptomer på cøliaki, til tross for det negative resultatet. Noe må det jo uansett være, det oppleves ikke som normalt at han skal ha det sånn. Hva tenker du om dette? Er dette normalt? Hva kan gjøres? Hilsen bekymret mormor.

Tove, 28. mars 2020 21:12

Vanskelig å vite hva grunnen til plagene er uten en diagnostisk tilnærming, og det skal jeg ikke gjøre over nettet. Mange barn har løs mage, hard mage, rar avføring etc., og selvsagt kunne dette ha vært en cøliaki med sekundær laktasemangel, men da burde blodprøvene (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gliadin) ha vært forhøyet under forutsetning av at han spiser nok gluten. Mange som lever i cøliakifamilier spiser i praksis veldig glutenfattig mat. Man antar at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i lang nok tid (>6 uker) synliggjør de fleste cøliakier, men noen må spise glutenholdig mat i lengre tid før sykdommen aktiveres/reaktiveres nok til at den lar seg diagnostisere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at man spiser (nok) gluten. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.38

Er de med cøliaki i risikogruppen når det gjelder Corona-viruset?

Er de med cøliaki i risikogruppen når det gjelder Corona-viruset? Har datter på 10 år med cøliaki. ...

Er de med cøliaki i risikogruppen når det gjelder Corona-viruset? Har datter på 10 år med cøliaki.

Katrine, 25. mars 2020 07:33

Nei, vi har ingen holdepunkter for dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2020 18.51

Kan babyen vår ha cøliaki?

Hei, vi har en baby som har fått positiv IgG (25) men ikke IgA. Hun har tatt iga-test som lå på 9, altså rett under normalen. Hun har falt ut av vekstkurven og er vanskelig å få i mat. Hun har forstoppelse, kløe og veldig vondt i magen. Barnelegen kan ikke ...

Hei, vi har en baby som har fått positiv IgG (25) men ikke IgA. Hun har tatt iga-test som lå på 9, altså rett under normalen. Hun har falt ut av vekstkurven og er vanskelig å få i mat. Hun har forstoppelse, kløe og veldig vondt i magen. Barnelegen kan ikke sette diagnose på henne, men setter henne i stedet på klyster 2 ganger om dagen og avføringsmiddel. Hun får diaré etter et klyster og avføringsmiddel hvor jeg ga halv dose av det hun skulle få. Hun ligger langt under i vekst og far har fått cøliaki. Legen mener vi skal leve melke- og eggefritt i 2 uker for å se om hun blir bedre. Selv om testene var negativ. Samtidig fortsette med avføringsmiddel i et halvt år. Jeg føler jeg må kjempe med legen. Et halv år er lenge for en baby på 19 måneder. Hva skal jeg gjøre?

Sofie, 20. mars 2020 06:42

Be om henvisning til barnelege/pediater. IgA mot tTG (TG2) er ofte (ca. 50 %)  ikke forhøyet hos barn <24 mnd da de er så små. Det er litt ulike tall man bruker, men Fürst laboriatorier bruker en test hvor normalen skal være <7, så da ville 9 være svakt positiv. Med cøliaki i familien, riktig (?) genrisiko (HLA) og vekstreduksjon så er cøliaki en av de diagnosene man må overveie, og når IgG mot deamidert gliadin er forhøyet og babien er <2 år. Cøliaki kan godt gi forstoppelse, men forstoppelse og magesmerter kan også gi matvegring og manglende vekst. Jeg kan forstå legen hennes sine tanker, at forstoppelsen er årsaken til det meste, og kumelk er en hyppig årsak til forstoppelse hos barn, men cøliaki må seriøst vurderes inkludert tynntarmsbiopsi i narkose (og den avgjørelsen må en pediater/barnelege ta). Men da må hun få godt med gluten frem mot biopsien ellers er det ikke mulig å diagnostisere cøliakien.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2020 18.38

Kan hun ha cøliaki selv om blodprøver og biopsi er negative?

Hei. Vi har en sønn på 6 som fikk cøliakidiagnosen for snart 2 år siden. I hans tilfelle var det ingen tvil ut fra blodprøvene som ble tatt pluss annen symptomatikk. Vi har i flere år også lurt på om søstera hans på 8 år kan ha c&...

Hei. Vi har en sønn på 6 som fikk cøliakidiagnosen for snart 2 år siden. I hans tilfelle var det ingen tvil ut fra blodprøvene som ble tatt pluss annen symptomatikk. Vi har i flere år også lurt på om søstera hans på 8 år kan ha cøliaki. Årsaken er at hun har vært kronisk fortstoppet siden hun var 3 år gammel, hun viser en del samme symptomer som broren, pluss at hun i de siste to årene har vært svært kvalm. Blodprøver vi fikk tatt i fjor viste at hun hadde genet for cøliaki, men verdiene var ikke veldig høye slik at de ikke mistenkte cøliaki. Det ble tatt gastroskopi til slutt, men biopsien viste at hun ikke hadde cøliaki. Likevel klarer vi ikke slå oss helt til ro med dette. I går ringte helsesykepleier ved skolen hennes og sa at hun ikke fulgte vekstkurven sin, at hun avvek så pass mye at de rutinemessig sendte beskjed til fastlege. Spørsmålet mitt er: Kan hun ha cøliaki selv om biopsi og blodprøver ikke konkluderer med dette? Finnes det f.eks. en spesialprøve som man prøver til slutt hvis man virkelig er i tvil? Har hørt om at man tar slike spesialprøver ved Ullevål, vet ikke om det stemmer og hva man skal si til fastlegen sin i tilfelle. Og må man da ta en ny biopsi? Håper du kan svare :)

Kristian K., 18. mars 2020 21:13

Nei, hun hadde ikke aktiv cøliaki når blodprøver og biopsien hun tok var normale. Hun kunne ha hatt såkalt latent cøliaki, men da vil endringene i tynntarmen ha vært så små at det ikke kan forklare en redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen, i hvert fall ikke da biopsien ble tatt. Dersom hun blir kvalm av mat og er forstoppet (årsak til kvalmen?) så kan man tenke at hun ikke spiser så mye og derved blir underernært. Dersom dere også har mistenkt cøliaki så er det naturlig at gluteninnholdet i kosten reduseres, så hun kan ha spist relativt lite gluten før biopsien ble tatt og da er forandringene i tarmen ofte små.

Man burde muligens søke etter en annen årsak til hennes obstipasjon og kvalme, med fallende næringsinntak, enn cøliaki. Det er ingenting i veien for å spise glutenfritt, det meste av det vi spiser er glutenfritt uansett, og friskner hun markant til så er det mulig hun har en variant av hvete-reaksjon, men typisk er ikke plagene hennes (mulig det er en reaksjon på FODMAP-hvetekarbohydratene: fructaner og da er det en variant av IBS med forstoppelse). 

De eksprimentelle prøvene man kan ta, både blodprøver som påviser økt forekomst av glutenreagerende T-celler etter kortvarig glutenprovokasjon ved cøliaki (behandlet og ubehandlet cøliakere), og påvisningen av spesielle gamma-delta T celler i tynntarmsepitelet er spesialprøver som ikke er inkludert i den diagnostiske prosedyre og er ikke tilgjenglig for rutinebruk. I tillegg vil påvisning av IgA-autoantistoffer mot autoantigenet: tTG/TG2 (Transglutaminase 2) hos de som spiser (nok) gluten og derved har aktiv cøliaki være den sikreste måten cøliaki, selv om ikke alle lager såpass mye autoantistoff at det kan påvises i blodet, så unntak finnes. Jeg synes de nye opplysningene bør inkluderes av legen hennes til å gjøre en revurdering av potensiell cøliaki, om hun har fått en forverring fra latent til aktiv cøliaki. Om hun i praksis har spist glutenfritt/fattig den siste tiden så vær oppmerksom på at den diagnostiske prosedyre forutsetter at hun spiser minst to glutenholdige måltider eller minst to glutenholdige brødskiver om dagen i minimum 6 uker før man kan påvise de typiske cøliakiforandringene i tarmen og påvise forhøyete nivåer av autoantistoffene i blodet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2020 18.06

Bør datteren vår starte med glutenfri diett nå?

Hei. Vi har endelig fått time til gastroskopi til vår datter på 3 år nå i april, som vi sterkt mistenker har cøliaki, slik far, farmor og tanter og onkler på begge sider har. Nå regner vi med denne blir utsatt i lang tid pga. korona-situasjonen. Blodp...

Hei. Vi har endelig fått time til gastroskopi til vår datter på 3 år nå i april, som vi sterkt mistenker har cøliaki, slik far, farmor og tanter og onkler på begge sider har. Nå regner vi med denne blir utsatt i lang tid pga. korona-situasjonen. Blodprøver tatt flere ganger har ikke vist utslag på cøliaki, og vi har nesten måtte krangle oss til å få tatt gastroskopi. Siden det sannsynligvis er lenge til vi får ny time (kanskje til høsten eller vinteren?) tenker vi at det er best å bare begynne med glutenfri diett og heller få til å vise at det er cøliaki ved provokasjon. Er dette mulig? Hvor kan vi gjennomføre dette i Norge? Jeg har ikke fått inntrykk av at dette gjøres ved UNN i Tromsø, her har de påstått at en slik test bare vil kunne bekrefte hveteallergi. Pga. stor opphopning av cøliaki i familien føler vi oss sikre på at det er cølaiki hvis symptomene forsvinner, og det kommer plager ved provokasjon. Kan man få støtte fra NAV ved å gjøre det på denne måten? Her er det jo snakk om en unntakssituasjon hvor vi mener at dattera vår ikke kan gå med daglige magesmerter i flere måneder lenger. Vi har allerede forsøkt glutenfritt i to dager, og har nå sett den første faste avføringa på over ett år. Tenker du det er lurt å fortsette med glutenfritt, og satse på at det ordner seg med NAV? Må dette avklares med lege først? Fastlegen har anbefalt oss å gjøre dette. Hva anbefaler du? Det er viktig for oss å vite at vi får støtte fra NAV dersom det er cøliaki.

Line, 18. mars 2020 17:16

Få barnelegen med på laget, begrunn dette i korona-situasjonen, og dersom han er enig med dere, settes hun på glutenfri diett fra barneavdelingen/pediateren, og søknad går til NAV og dere skal kunne få grunnstønad. Men hun må provoseres ved 6-7 års alder for å få diagnosen permanent, og da lenge nok (ofte opptil 6 mnd.), med nok gluten til å bli cøliakisyk (eller ikke) for kort tid og/eller for lite gluten gjør den diagnostiske testingen lett inkonklusiv.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2020 18.58

Er det normalt at det tar så lang tid før 5-åringen blir frisk?

Hei Trond. Vi har en sønn på 5 år som fikk diagnostisert cøliaki august 2019 (marsh grad 3b). Han har fremdeles veldig mye vondt i magen. Smertene kommer ofte i forbindelse med måltider, men det er heller ikke sjeldent at "vondt i magen og kvalm" er det f&os...

Hei Trond. Vi har en sønn på 5 år som fikk diagnostisert cøliaki august 2019 (marsh grad 3b). Han har fremdeles veldig mye vondt i magen. Smertene kommer ofte i forbindelse med måltider, men det er heller ikke sjeldent at "vondt i magen og kvalm" er det første han sier når han våkner. Han har periodevis dager hvor han sier veldig lite pga. magesmerter. Vi merker noe bedring siden august, men dessverre ikke i nærheten av det vi hadde håpet. Vi er nøye på kosthold og forurensing, og har hatt flere samtaler med barnehagen ang. rutiner. Han får fortsatt laktosefri melk. Er det normalt at det tar så lang tid for barn å bli friske? Hva er din erfaring forhold til barn og tid det tar før man blir frisk (eller i allefall betydelig bedre)?

Sara, 10. mars 2020 20:51

Det er ikke lett å være 5 år og cøliaker, for det er mange fristelser der ute. Det er mulig han får i seg gluten et sted,  og ikke uvanlig er det å bytte mat i barnehagen. Ikke alt blir fortalt til foreldre eller personalet (kjeks/kaker er godt). De fleste barna blir vesentlig bedre etter 6 måneder på glutenfri diett, så det kan virke som om han ikke friskner til så raskt. Men dere skal vel snart tilbake til barnelegen/avdeling for kontroll hvor dere kan ta opp disse problemene? Og se hvordan det går med blodprøvene hans, inkludert IgA mot transglutaminase-2, synker den som forventet?.  

Trond S. Halstensen, 11. mars 2020 18.42

Kan han likevel ha cøliaki?

Hei. Lurte på litt angående hveteallergi og utvikling av cøliaki. Har et barn med cøliaki som fikk diagnosen med to positive forhøyede blodprøver og hun hadde genet. Har testet eldstemann på snart 12 år to ganger i etterkant for cøliaki, ute...

Hei. Lurte på litt angående hveteallergi og utvikling av cøliaki. Har et barn med cøliaki som fikk diagnosen med to positive forhøyede blodprøver og hun hadde genet. Har testet eldstemann på snart 12 år to ganger i etterkant for cøliaki, uten at han har forhøyede verdier og han har ikke genet. De siste månedene har han vært veldig plaget med magen, og hatt mye rumling i magen og løs mage. Ny legetime ble bestilt igjen og legen lyttet, og hørte mye luft i mage/tarm. Tok igjen nye prøver og resultatet er utslag på hvete og peanøtter. Siden han ikke har HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, kan han likevel ha cøliaki ? Bør vi be om biopsi?

Johanne, 10. mars 2020 10:22

Dersom han har økt IgE nivå mot hveteproteiner så har dere en mulig forklaring på plagene. Har han cøliaki så bør han, som 12 åring, ha forhøyet IgA mot transglutaminase-2 om han i tillegg har cøliaki. Tynntarmsbiopsi for 12 åring foregår i narkose, da bør det være sterk mistanke om at dette er den eneste måten man kan få et konklusivt svar. Men om det bare er rumling og han har forhøyet IgE, men ikke klassisk cøliaki HLA-varianter (genet), ingen tegn på dårlig ernæring, ingen forhøyet IgA mot TG2, så  er sannsynligheten for at han har cøliaki svært lav, og da er en tynntarmsbiopsi tatt i narkose ikke høyt prioritert.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2020 18.28

Hva kan vi gjøre med tenåring som slurver med glutenfri kost?

Hei Trond!  Jeg har en datter på snart 15 år, hun har fått påvist cøliaki ved blodprøver for ca. 3 år siden, eneste plager var trøtt og uopplagt. Hun hadde ingen plager utover det, og med det så bryr hun seg ikke nevneverdig med &ari...

Hei Trond! 
Jeg har en datter på snart 15 år, hun har fått påvist cøliaki ved blodprøver for ca. 3 år siden, eneste plager var trøtt og uopplagt. Hun hadde ingen plager utover det, og med det så bryr hun seg ikke nevneverdig med å holde seg til glutenfri diett! Annet enn hjemme, da får hun kun glutenfri kost! Prøver å forklare hva som skjer og evt. senskader, men det går ikke «inn». Hva skal/kan vi gjøre, slik at hun forstår?

Roger, 4. mars 2020 17:47

Ja, den er problematisk, Hun reagerer ikke akutt på gluten og tenker derved at det ikke er så farlig. Det er mye viktigere for henne å være "normal" blandt venner og ikke måtte bli tatt hensyn til. Jeg har ingen vidunderkur utover å ta henne med/sende henne på cøliaki-ungdomsleir, så hun treffer andre ungdommer med cøliaki og hører/ser/lærer av sine egne. For de vil jo ikke høre på oss, gamlinger. Pekefinger, skremsel, foreldreangst har jo vist seg å fungere dårlig som adferdsendringstaktikk i den alderen. Blir hun ikke sliten og mer emosjonell ustabil når hun spiser gluten? (Vanskelig å skille fra annen ungdoms-slitenhet og følelsesmessige stormer). Man må vel bare fortsette å mase, og håpe at latenseffekten slår inn før det er for sent. Latenseffekten er når barna våre protesterer på alt vi sier til dem, for så å si det samme til sine barn når de er blitt voksne, det går inn selv om det ikke virker slik.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 20.02

Hvor lenge må barnet spise glutenholdig før blodprøve?

Mitt barn skal ta blodprøver for cøliaki om en måned. Det er lenge for et barn med omfattende mageplager. Legekontoret anbefalte at jeg prøvde litt glutenfritt mens jeg ventet, - men jeg vet jo at det vil kunne medføre feil resultat på den aktuelle prøv...

Mitt barn skal ta blodprøver for cøliaki om en måned. Det er lenge for et barn med omfattende mageplager. Legekontoret anbefalte at jeg prøvde litt glutenfritt mens jeg ventet, - men jeg vet jo at det vil kunne medføre feil resultat på den aktuelle prøven. Hvor lenge før blodprøven bør man innta "normalt" glutenkosthold? Kan vi prøve to uker glutenfritt, for så å spise gluten de siste to ukene før testen? Er det nok med to dager før testen?

Nina, 4. mars 2020 13:25

Vet dette høres brutalt ut, men ikke reduser på gluteninnholdet i kosten, det bare roter til diagnostiseringen. Men hvorfor vente en hel mnd. før en ny blodprøve? Cøliaki er en kronisk autoimmun reaksjon på gluten, og oftest står tilstanden en stund etter at man har startet med glutenfri mat, men ofte har man redusert glutenmengden før man fikk første diagnostiske tegn på cøliaki og ytterligere reduksjon kan fjerne for mange cøliaki-tegn slik at diagnosen vanskeliggjøres. Barns tarmslimhinne reagerer raskt på glutenfri diett, ofte forbausende raskt, så vær hard, og mas heller på å få tatt blodprøven tidligere. Man kan jo bare komme innom legekontoret for å ta selve blodprøven.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 19.51

7-åring med diabetes og mulig cøliaki

Hei. Har en 7 åring med diabetes type 1. Har hatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki, men kun svak verdi på 16. Det slo også ut på laktoseinntollerase, og han har vevstype HLA-DQ8. Han har levd laktosefritt i 2 mnd. Han har ekstreme magesmerter, avfø...

Hei. Har en 7 åring med diabetes type 1. Har hatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki, men kun svak verdi på 16. Det slo også ut på laktoseinntollerase, og han har vevstype HLA-DQ8. Han har levd laktosefritt i 2 mnd. Han har ekstreme magesmerter, avføringen bare fosser ut, er illeluktende osv. Plagene har vart i 4 mnd., første utslag på blodprøve var for 7 mnd. siden. I dag tok han gastroskopi, og tarmtottene var helt fine. Vi må vente 3-4 uker på prøvesvar. Ettersom tarmene så helt fine og friske ut, vil prøvene også mest sannsynlig også da være negative? Eller kan vi oppleve at det er utslag selv om magen så fin ut? Skulle ønske dette ikke var cøliaki selvsagt, men ønsker en forklaring på hans dårlige form.

Elisabeth, 28. februar 2020 19:45

Litt usikker på hvordan hendelsesforløpet er: dersom dette er Fürst laboratorier sine tall så er IgA anti tTG  (TG2) på 16 klart over øvre grense på 7, så han har autoantistoffene som er diagnostisk for cøliaki, en vevstype som man kan ha ved cøliaki, symptomer forenlig med cøliaki, men den tarmen så tilsynelatende normal ut ved gastroskopi. Dere må vente 3-4 uker før man har sett på tarmbiopsiene (patologen). Endringene i tarmen og nivået av autoantistoffer er avhengig av mengden gluten som konsumeres, så det er mulig dere har redusert mengden glutenholdig mat fordi han er så plaget, og at dette har redusert tegnene på cøliaki. Det er vanskelig å bedømme en slimhinne via gastroskopet, så dere må nesten bare vente på svaret fra patologen. Dersom dette er cøliaki så skal dere egentlig bare være lettet, for da har dere en forklaring på problemene hans, og det  går stort sett greit med glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 18.35

Andras, 27. feburar 2020 23:46

Hei, Vi har i dag fått beskjed av fastlegen om at sønnen vår på 12 år har cøliaki, utfra svar på blodprøver. Kan vi da kutte ut gluten med det samme, eller skal vi vente til vi har vært hos spesialist? Ser mange skriver at man skal vente for &...

Hei, Vi har i dag fått beskjed av fastlegen om at sønnen vår på 12 år har cøliaki, utfra svar på blodprøver. Kan vi da kutte ut gluten med det samme, eller skal vi vente til vi har vært hos spesialist? Ser mange skriver at man skal vente for å sikre at det gir utslag på prøver hos spesialist, men vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med gastroskopi. Han har mye trøbbel med magen, og vi vil gjerne fjerne dette så fort som mulig. En annen ting; må man kutte ut gluten helt, eller går det greit med litt?

Andras, 27. feburar 2020 23:46

Man må ha såpass høye verdier på blodprøvene at det er mer enn 10 ganger øvre normale grense (IgA mot tTG), ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen MÅ være satt av barnelege, og det høye antistoffnivået i blodprøven MÅ ha blitt bekreftet med annen teknikk som  for tiden foregår ved Ullevål sykehus som ser på nivået av  IgA anti-endomycium antistoffer. Dette betyr at dere ikke skal redusere glutenmengden i kosten før dere har vært til spesialist som da får bekreftet den første blodprøven og sender en blodprøve til Ullevål sykehus for slik testing. Først da kan dere gi ham glutenfri kost som han kan bli frisk av. Og ja, han må absolutt spise strikt glutenfritt uavhengig av om han reagerer akutt på glutenuhell eller ikke.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 18.26

Datter med store plager, men negativ cøliakitest. Hva gjør vi?

Hei Trond. Datteren min på 16 år har slitt med dårlig form over lang tid. Hun har bl.a. mye hodepine/migrene, konsentrasjonsvansker, er trøtt og sliten, og har ofte smerter i beina. Hun er også lavere enn de fleste jevnaldrende. Hun har fått påvist D-vitami...

Hei Trond. Datteren min på 16 år har slitt med dårlig form over lang tid. Hun har bl.a. mye hodepine/migrene, konsentrasjonsvansker, er trøtt og sliten, og har ofte smerter i beina. Hun er også lavere enn de fleste jevnaldrende. Hun har fått påvist D-vitaminmangel og Folinsyremangel. Blodprøvene hun har tatt for cøliaki er negative. Hun har vevstype HLA-DQ8. Det er cølikaki i familien, jeg (mor) og min søster har det. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med de negative blodprøvene. Datteren min har store plager, og det går utover både skole og livet hennes generelt. Jeg tenker mye på om hun kan ha cøliaki, og bekymrer meg over dette. Jeg vet av erfaring hvor galt det kan gå hvis man går lenge med ubehandlet cøliaki, og jeg vil ikke at datteren min skal oppleve dette. Jeg kjenner meg også mye igjen i de plagene datteren min opplever. Kan du gi oss noen råd om hva vi bør gjøre? På forhånd takk for svar.

Nina, 26. februar 2020 09:08

Lever hun i en glutenfri familie, så spiser hun muligens ikke nok gluten til at det slår ut på blodprøvene (og var begge cøliakiblodprøvene negative både IgA mot transglutaminase-2 og IgG mot deamidert gliadin, negative?). Når hun får påvist folinsyremangel (i serum eller i de røde blodcellene?) så er det en klassisk cøliaki-assosiert mangeltilstand som har vært benyttet som tegn på dårlig tarmfunksjon. Men skal man gjennomføre en gastroskopi med tynntarmsbiopsi så blir det en totalvurdering, og hun må spise så mye glutenholdige produkter hun bare klarer frem mot biopsien så det er enklere for patologen å konkludere, slik at evt. cøliakiforandring av tarmslimhinnen blir tydelig nok til at en evt. cøliaki lar seg diagnostisere. Muligens kan man benytte rent speltbrød (2 brødskiver om dagen, minimum, og i minimum 6 uker eller lengere) som har nok gluten, men mindre FODMAP-karbohydrat (Fruktaner) som kan gi IBS-plager hos endel (trøblemage). 

Alternativt er selvsagt at man ikke orker å gjennomføre en slik fremprovosering av plager, og går over til glutenfritt kosthold uten en skikkelig diagnose. Det er ikke å anbefale, men noen ganger har man ikke noe alternativt. Blir hun bra på GFD så kommer spørsmålet likevel tilbake, og da må hun glutenprovoseres til en evt. cøliaki kommer tydelig nok tilbake til å la seg diagnostisere via vanlige diagnostiske tester (blodprøve, tynntarmsbiopsi) før hun kan få en offisiell diagnose med grunnstønad sats 2.

Trond S. Halstensen, 26. februar 2020 19.11

NAV krever ny vurdering av svært plaget barn, hva gjør vi?

Hei. Barnet vårt på 8 år, fikk påvist non cøliaki gluten intoleranse i 2015. Har gentypen, og farslekt har cøliaki. Barnet slet med hardnakket obstipasjon med flere innleggelser for tømming med nasalsonde og oljeklyster. Hatt episode med fekalt opplast. B...

Hei. Barnet vårt på 8 år, fikk påvist non cøliaki gluten intoleranse i 2015. Har gentypen, og farslekt har cøliaki. Barnet slet med hardnakket obstipasjon med flere innleggelser for tømming med nasalsonde og oljeklyster. Hatt episode med fekalt opplast. Barnet opplevde disse tømmeregimene veldig traumatisk, med mye tvang. Stått på store doser movicol og laxoberal daglig. Movicol junior ingen effekt. Barnet sluttet selv å spise gluten da fikk veldig vondt i magen, levde dessverre delvis glutenfritt før gastroskopi som da var normal. Fikk likevel innvilget grunnstønad. Nå brev fra NAV om vurdering. Barnet har ikke stått på avføringsmidler, ei heller vært inne til tømminger etter fullstendig strikt glutenfritt kosthold. Vi klarer ikke påtvinge barnet å spise gluten når barnet selv husker magesmertene. Vi har avsluttet kontrollene hos gastrolege på sykehuset. Hva gjør vi videre? På forhånd takk. Med vennlig hilsen Kathrine

Kathrine74, 25. februar 2020 23:41

Tja, hva gjør man. NAV er NAV, kan prøve med ny legeattest, men NAV forlanger jo åpen glutenprovokasjon med reaksjon observert av uhildet person (om jeg har forstått NAV korrekt) før de godtar ikke-cøliakisk glutensensitivitet som diagnose. For cøliakidiagnosen må det foreligge endel klare dokumenterbare funn som økning av autoantistoffer og endringer av tarmslimhinnen forenlig med cøliaki (Marsh-2 eller mer), og da må man spise glutenholdig mat igjen, mye (2 glutenholdige måltider pr dag eller 2 brødskiver pr dag) i lang nok tid til at sykdommen reaktiveres, og om plagene skulle komme igjen, så forstår jeg godt at man kvier seg for å utsette ham for dette. Det siste alternativet er å gi avkall på grunnstønaden pga. NAV sine krav. Uansett vil nok NAV kreve at han må glutenprovoseres på nytt for å få tilstanden dokumentert. Om obstipasjonen var endel av en IBS reaksjon på hvetestivelsen, så kan man muligens få mindre slike plager ved å benytte rent speltbrød da inneholder mindre FODMAP-karbohydrater (fruktaner) enn vanlig norskdyrket hvetemel, men nok gluten.

Trond S. Halstensen, 26. februar 2020 19.01

Bør 9-åring med negativ cøliakitest likevel ta gastroskopi?

Hei. Jeg har et barnebarn på 9 år som i flere år har vært plaget med magen. Nu har hun jernmangel, økende mageproblemer, sliten og har fått et kløende utslett på bryst og et kne. Siden jeg har cøliaki fikk de tatt en blodprøve av henne ...

Hei. Jeg har et barnebarn på 9 år som i flere år har vært plaget med magen. Nu har hun jernmangel, økende mageproblemer, sliten og har fått et kløende utslett på bryst og et kne. Siden jeg har cøliaki fikk de tatt en blodprøve av henne for over et år siden, men den slo ikke ut. Etter påtrykk fikk hun tatt en gentest og nå har hun fått svar om at den er positiv. Barnelegen har utelukket Chrons og Ulcerøs kolitt, men mener at hun ikke skal utsettes for gastroskopi med narkose. Det er ikke bra, sier han. Han mener at hun skal fortsette å spise vanlig mat, og bare se det an. Ettersom hun har fått økende plager, som diare, mye luft-luftsmerter etter måltid, fravær fra skolen fordi hun plages også med tidvis kvalme og gulping, synes jeg ikke det høres bra ut. Narkose har hun hatt tidligere uten noe problem. Hva mener du ?

Wenche, 25.februar 2020 11:15

Det vanligste er at en 9-åring med klare cøliakiplager har økning av IgA mot transglutaminasen, (=cøliakitesten), Dersom hun ikke har det (og hun ikke har IgA mangel), så er det mye mindre sansynlig at hun har cøliaki (men ikke umulig). Diagnostiseringen av cøliaki forutsetter aktiv glutenspising, minimum 2 glutenholdige brødblingser eller to glutenholdige måltider pr dag. Spiser man lite gluten, så blir tegnene på cøliaki mye mindre fremtredende og det kan være vanskelig å diagnostisere tilstanden. Tynntarmsbiopsi i narkose er en relativt resurskrevende prosedyre som man skal ha god grunn for å utføre. Det er ikke farlig, men sykehusene må prioritere hvem de vil undersøke på en slik måte (kø), og her kommer totalvurderingen inn i bildet. Hvor stor er sannsynligheten for at hun lider av en diagnostiserbar aktiv cøliaki når autoantistoffene i blodet (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gluten-peptider) ikke kan påvises (gentesten sier lite om risikoen for å ha cøliaki, siden 25 % av alle nordmenn er positive (har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8)). Dette er en vurdering som spesialisten må ta utfra andre tegn på dårlig tarmfunksjon (vitamin/sporstoff (jern) mangel), tap av vekt etc.  Det er relativt vanlig med mageproblemer hos barn og cøliaki-arvligheten er ikke så sterk,  90-85% av førstegradsslektinger med cøliaki, får ikke selv cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 26. februar 2020 18.37

Kan nedsatte blodverdier ha sammenheng med svak positiv cøliakiprøve?

Hei Trond, begge våre døtre fikk påvist cøliaki i for nesten 6 år siden. De er 12 og 14 år nå. Vår yngste datter har akkurat fått tilbake blodprøvesvar. Fremdeles er s-anti-deam glia igg på 7 (storesøster 0). I tillegg til D...

Hei Trond, begge våre døtre fikk påvist cøliaki i for nesten 6 år siden. De er 12 og 14 år nå. Vår yngste datter har akkurat fått tilbake blodprøvesvar. Fremdeles er s-anti-deam glia igg på 7 (storesøster 0). I tillegg til D-vit i nedre nivå (52). Hun har også lett nedsatt blodceller (leucocytter 3.0, nøytrofile 1.5 og lymfocytter 0,9). Kan nedsatte blodverdier ha sammenheng med svak positiv cøliakiprøve? Jentene spiser samme kost (i hvert fall det vi vet). Takk på forhånd!

Benedikte, 19. februar 2020 07:53

Ville i utgangspunktet tatt det rolig, En verdi på 7 er rett over normalverdiens i det øvre området og kan endre seg fra blodprøvetaking til den neste. Tar det ikke som tegn på utilsikted glutenspising.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2020 19.36

Hvordan er det å ta gastroskopi for en 3-åring?

Sønnen vår på tre år har siden han var baby slitt med matinntak og vekst. Kastet opp mye og hadde mye sprutgulp som baby. Vi begynte på refluksmedisiner når han var ett år, og merket veldig bedring på spisingen. Kurven ble også svakt bedret, men...

Sønnen vår på tre år har siden han var baby slitt med matinntak og vekst. Kastet opp mye og hadde mye sprutgulp som baby. Vi begynte på refluksmedisiner når han var ett år, og merket veldig bedring på spisingen. Kurven ble også svakt bedret, men ikke tilstrekkelig. Vi sluttet på medisiner når han var 2 1/2 år, fordi vi opplevde at han spiste godt og at han for første gang viste god matlyst og matglede. Vi har hele tiden vært til oppfølging på sykehuset. Nå har kurven begynt å gå nedover igjen, og han har ikke vokst på noen måneder. Cøliakiprøver har vært negative to ganger. Dvs. svarene/verdiene har vært greske for oss, men legen har konkludert med at det er liten sannsynlighet for at han har det (jeg vil derfor tro at den ikke har vært 100 % negativ, men bortimot..?!) Han kaster opp forholdsvis ofte, klager på magevondt og vondt i beina, er mye sutrete og sliten, mer enn før. Nå vurderer vi å be om gastroskopi, men jeg får en vond klump i magen av å tenke på at han kanskje skal gå gjennom det uten å ha cøliaki. Hvordan er det for en treåring å gå gjennom en slik undersøkelse? Han er så liten... Burde vi be om det?

An-Magritt, 08. februar 2020 22:07

Det må nesten bli opptil legene på sykehuset å vurdere om han skal gastroskoperes, og det er nok ikke kun for (om mulig) å kunne stille en cøliakidiagnose, men også får å vurdere hva som er galt siden han igjen får problemer med å spise. Det går greit å gastroskopere en 3-åring da barn skoperes i narkose, så de kjenner ingenting.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2020 19.29

Når kan jeg introdusere barnet mitt for grøt?

Hei! Eg er 32 år og har hatt cøliaki sidan eg var 1 år, og har to systrer med samme diagnose. Fekk mitt fyrste barn for snart 6 månadar sidan, og er naturlegvis spent på om også ho vil få cøliaki. Har søkt litt på nettet, og finn noko sp...

Hei! Eg er 32 år og har hatt cøliaki sidan eg var 1 år, og har to systrer med samme diagnose. Fekk mitt fyrste barn for snart 6 månadar sidan, og er naturlegvis spent på om også ho vil få cøliaki. Har søkt litt på nettet, og finn noko sprikande anbefalingar, basert på ulik forsking. Eg ser at NCF tilrår gluteneksponering frå 4 månadars alder. Eg reknar med at dette er i samsvar med den nyaste forskinga? Har du mogelegheit til å seie noko om mengd (og evt tidspunkt) gluten barnet bør få? Dottera mi er no straks 6 månadar, og har for utan litt frukt og grønt berre fått morsmjølk. Vil du då anbefala å introdusera gluten (i form av babygraut) snarast, eller kan det vera lurt å venta ei stund til? (Eg veit det ikkje fins eit heilt klart svar på dette, men set pris på tips og råd!)

Ingrid B., 07. februar 2020 11:51

Forskningen her er sprikende fordi det er noe ulik forståelse for hva cøliaki er. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som blir borte når man slutter å spise gluten. Cøliaki er ikke en selvgående sykdom, gluten utløser ikke cøliaki. Cøliaki er en pågående (auto)immun reaksjon på gluten: desto mer gluten man spiser, desto sterkere blir reaksjonen, og man blir frisk på glutenfri kost. Uten gluten, ingen cøliaki. Når man derfor ser at antallet diagnostiserte (les syke) cøliakere øker med økende (gjennomsitlig) gluteninnhold i kosten, så er dette nesten å forvente da det skal en viss mengde gluten til for å få aktiv, symptomgivende cøliaki som kan diagnostiseres. Den enkeltes glutenreaktivitet ser også ut til å variere så desto mer gluten i kosten, desto flere får såpass tydlig symptomer at de lar seg diagnostisere.  De fleste (>80%) førstegradsslektninger (foreldre-barn, søsken) av cøliakere får ikke cøliaki, selvom enkelte familier har mange tilfeller. Når man derfor anbefaler å begynne med gluten først fra 4 mnd alder så er det fordi forskning har vist at forekomsten av cøliaki øker dersom gluten introduseres for tidlig. Man anbefaler å starte opp forsiktig med litt hvete/mais grøtblandinger. Hvor mye som er litt og hvor hyppig det skal gis er det ingen som har noe kunnskap om (forskningsdata), så det blir litt synsing. Men prinsippet er å starte forsiktig å så øke dosen til normale mengder. Dersom barnet så begynner å reagere, og man får misstanke om cøliaki, så vet man iallefall hva man skal se etter. Dersom det da skulle vise seg at barnet har utviklet cøliaki så kan man trøste seg selv med at det var godt det kom frem så tydelig at det lot seg diagnostiseres, for det er nesten verre å gå med udiagnostisert cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 12. februar 2020 18.27

Kan man kun spise glutenfri hvetestivelse?

Hei! Jeg har et barn som fikk påvist cøliaki for noen år siden. Vi har hele veien fått beskjed om at hvetestivelse kan spises, noe vi også har gjort. Ved siste blodprøve-oppfølging, viste det derimot en liten forhøyning i blodprøvene. Er det...

Hei! Jeg har et barn som fikk påvist cøliaki for noen år siden. Vi har hele veien fått beskjed om at hvetestivelse kan spises, noe vi også har gjort. Ved siste blodprøve-oppfølging, viste det derimot en liten forhøyning i blodprøvene. Er det kun hvetestivelse som er merket glutenfri vi kan spise? Jeg trodde det var all hvetestivelse som kunne spises, selv om det er uthevet.

Lise, 23. januar 2020 00:54

Jeg er blitt fortalt av våre ernæringsfysiologer at all hvetestivelse som inngår i mat som markedsføres som glutenfri/mot cøliakere inneholder glutenfri hvetestivelse (om de inneholder hvetestivelse). Det produseres mye hvetestivelse, og slik jeg har forstått det, er produksjonsmåten nå slik at det stort sett produseres glutenfri hvetestivelse, men man kan kun garantere glutenfrihet der hvetestivelsen er merket glutenfri. Der innholdfortegnelsen inneholder hvetestivelse som bestandel, og det ikke står noe om glutenfrihet, så kan man ikke garantere at det er glutenfritt. Når det er sagt, så er det mange variasjonsmuligheter i selve blodprøven (IgA anti-TG2), og en liten variasjon i lave verdier av IgA anti-TG2 (som vel er det du mener) behøver ikke bety noe som helst. Begynner den å stige jevnt og trutt, og han eventuelt får tilbake cøliakiplagene sine, så er det noe annet. 

Trond S. Halstensen, 29. januar 2020 18.15

Klikk på logoene for mer info