Arkiv

Resultat: Barn (404) viser 1 - 20

Kan barnebarnet mitt på 11 år ha fått i seg gluten?

Mitt barnebarn på 11 år har hatt cøliaki i ca 1 år, men hun blir ikke dårlig på noen måte hvis hun ved en feil får i seg gluten. Hun hadde mye diaré og vondt i magen før hun begynte på glutenfri kost. Hun har en del luft ...

Mitt barnebarn på 11 år har hatt cøliaki i ca 1 år, men hun blir ikke dårlig på noen måte hvis hun ved en feil får i seg gluten. Hun hadde mye diaré og vondt i magen før hun begynte på glutenfri kost. Hun har en del luft i magen - kan det være at hun har fått i seg noe? Takk for svar

Tove, 5. juni 2019 23:15

Litt vanskelig, ordet: "kan" er et stort ord, veldig mye kan være. Det kan være vanskelig for en 11-åring å holde dietten når man ikke reagerer akutt, mange tror at om de ikke reagerer akutt på gluten så har de ikke cøliaki, men det er som du vet feil, veldig feil. Så selvsagt kan kun konsumere glutenholdige produkter uten at du får vite det. Men det er også mange andre grunner til mye luft i magen. Mange har det problemet, som de som har IBS og som f. eks. ikke tåler løk. Mange med cøliaki har også tendens til IBS, og må passe seg for mat med mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). I tillegg, om ditt barnebarn konsumerer glutenholdige produkter, så kan hun ha utviklet (sekundær) laktoseintoleranse som ofte gir diare og luftplager. Så det er ikke så lett på sortere hva det kan være.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.28

Tre barn med problemer med mage/tarm

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og ra...

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og rask. Det andre barnet vi reagerte på var bare 2 år da vi forsto at magen var dårlig, men vi tenkte det skyltes laktoseintoleranse. Han ble bedre når vi unngikk laktose, men ikke bra. Etterhvert tenkte vi gluten på han også, og begynte testing. Han hadde negativt på blodprøver, men etter et par år med legebesøk fikk han gastroskopi likevel, med marsh 1 bare. Da kutta vi gluten, og barnet ble friskt etter kort tid, både fysisk og i forhold til sinne og frustrasjon. Han hadde vært mye plaget. Han lever nå glutenfritt, men uten diagnose. Når et tredje barn nå har klaget over magesmerter, tok vi han og til legen (det satt laaaangt inne) og tok prøver. De er også negative. Legen ville ikke sjekke om han har gener for å få cøliaki, men egentlig bare henvise til barnelegen og vente. Han er også mye plaget med magen. Har du noen gode råd for å få fortgang i å finne ut hva som feiler han, eventuelt noen tanker om hva det kan være im det ikke er cøliaki de to siste har? Vi vil jo ikke sette han på glutenfritt, men det er svært fristende å prøve☺️

Mamma til barn med cøliaki, 5. juni 2019 19:30

Dette er en balangsegang mellom å diagnostisere en cøliaki tidlig og det å måtte vente/gjøre barnet så sykt at diagnosen er tydlig for alle. Hvor lang tid er det til han kan komme til en barnelege? Om det ikke er så lang tid til dere får time, så ville jeg forsøkt å fremprovosert så mye cøliakisykdom som mulig til han skal til barnelegen. Barnelegen bør få best mulighet til å kunne diagnostisere cøliakien, og det skjer om gutten har spist så mye gluten som han kan få i seg. Det er uansett barnelegen som må diagnostisere cøliakien i henhold til NAV krav. 

Begynner man å redusere gluteninntaket så tilfriskner han og da kan man ikke diagnostisere ham, han må være cøliakisyk på gluten for å diagnostiseres. Din andre sønn med Marsh 1 har nok hatt cøliaki, men det er dessverre ingen som kan dokumentere det uten spesialundersøkelser som NAV ikke godtar.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.04

Burde datteren vår hatt flere symptomer før vi evt. går i gang med utredning?

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun o...

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun også hatt uhell 1-2 ganger, men ikke like ofte som tidligere. Hun har klaget på magekramper 2-3 ganger i løpet av livet, men ikke noe hun har vært sterkt plaget med. I dag ble hun diagnostisert med MIH som er en mineralforstyrrelse på 6-års jekslene. Hun har vært hos tannspesialist på sykehuset som mistenker det kanskje kan dreie seg om en udiagnostisert cøliaki. Hun er en frisk og rask og blid jente ellers. Bør vi stille spm. til om vi skal gå i gang med utredning på henne, eller tenker du vi kan vente å se det an? Burde hun hatt mer symptomer før vi evt. gikk i gang med dette? Må legge til at jeg selv går gjennom en cøliaki utredning etter positiv blodprøve. Hun har også en mormor, oldemor med spm. om udiagnostisert cøliaki/magesmerter. Mormoren lever i dag glutenfritt. Har bestilt time hos fastlege, men godt å høre dine tanker som har lang erfaring. Føler litt på hypokondertendenser når jeg stiller spm. og ønsker jo helst å ikke lage unødvendig styr for henne. Samtidig vet jeg jo hvor viktig det er å ta tak i dersom det er noe. Ville du ha ventet å sett om hun fikk andre symptomer? Er det da evt noen symptomer vi kan være obs på utenom løs mage som kan gi oss ytterligere mistanker før vi starter med utredning? Mvh Mona

Mona, 20. mars 2019 10:12

Trond svarer: Dersom hun spiser normalt med gluten så kan man godt starte med en cøliakiutredning ved å ta en blodprøve. Har hun klar økt IgA anti tTG så er det bare å gå igjennom tradisjonell cøliakiutredning. Hun er såpass stor nå at man forventer at blodprøvene hennes eventuelt inneholder de cøliaki-spesifikke autoantistoffene mot tTG. Dersom det også foreligger andre mangelstilstander som lave jernlagre/jernmangel så må man starte en utredning. At hun har fått diagnostiser MIH betyr ikke nødvendigvis at hun har udiagnostisert cøliaki, men om emaljeforandringene hennes likner de man ser ved cøliaki, så er kan det være cøliaki-assosiert dental emaljeforstyrelse som etter likner MIH.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 19.32

Hei Svar fra blodprøver viser at hun har det arvelige genet, men ikke positiv blodprøve på cøliaki. Jeg ble i utgangspunktet beroliget av det, men ser nå at du skriver at dersom hun har jernmangel blant annet kan det være en risiko. Hun hadde lave verdier på jern og ble rådet å spise mer jernrik kost. Tenker du da at hun ikke har en cøliaki, eller kan det være lurt å sjekke igjen om en stund? Mvh Mona

Mona, 31. mai 2019 12:56

Takk for at du inkluderte tråden i spørsmålet ditt. Da står man i et typisk dielemma. Hvor mye glutenhodlig mat har hun i praksis spist dersom mor misstenker cøliaki hos seg selv og andre familiemedlemmer. Har man subtilt startet en selv-behandling og redusert glutenbelastningen slik at hun nå fremstår som ikke-cøliaker fordi hun i praksis spiser lite gluten. Blodprøven (IgA anti tTG) er et sent tegn, tarmforandringene kan være der uten at man har økte IgA antistoffer mot tTG i blodet, og visa versa, så dette går ikke alltid i parallell. Skal man komme til en konklusjon så må man nesten starte en glutenprovosering, helst i samarbeid med legen. Minst 2 gluteholdige måltider pr dag (minst to brødskiver), og desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk og desto tydligere burde plager/blodprøver og eventuellle tynntarmsbiopsier bli. Det lave jernlageret kan være kost-initiert eller tegn på redusert absopsjonsevne fra tarmen, det vet man ikke før man undersøker tarmen.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.28

Hvordan bør sønnen vår følges opp av lege fremover?

Hei:) Jeg har 3 barn, og de to eldste på 20 og 17 har nylig fått påvist at de har cøliaki. Vi dro derfor til legen og tok en blodprøve av minstemann på 13. Vi fikk et brev om at han hadde testet lett positivt på cøliaki, og at han kunne spise som no...

Hei:) Jeg har 3 barn, og de to eldste på 20 og 17 har nylig fått påvist at de har cøliaki. Vi dro derfor til legen og tok en blodprøve av minstemann på 13. Vi fikk et brev om at han hadde testet lett positivt på cøliaki, og at han kunne spise som normalt inntil videre. 13-åringen er tynn og liten av vekst. Vi føler at faslegen vår har liten kunnskap om cøliaki. Han sier blant annet at det er knyttet mye hysteri til dette med cøliaki... Hva vil du råde oss til å gjøre videre mht kosthold for 13-åringen, og hvordan tenker du at han bør følges opp av lege fremover?

Siri, 30. mai 2019 16:02

Det er vanskelig å forstå hva som menes med begrepet "lett positiv for cøliaki". I en familie hvor hvetemelsprodukter  har vært litt misstenkelige en stund, reduseres ofte det totale gluteninntaket, og eventuelle cøliakiassosierte plager og sykdomstegn vil bli redusert, også hos minstemann. For at dere skal kunne vurdere dette så må dere ha utskrift av legens pasientjournal så dere ser hvordan det tenkes og ikke minst hvilke prøver som er tatt og hva som gjør at betegnelsen lett positiv for cøliaki brukes. Eventuelt så ber dere om prøvesvarene. Dersom han har > 7 i IgA mot tTG (Fürst laboratorier) så har han cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Dersom det er bare er en økt IgG mot deamidert gliaidn-peptid, og/eller kun den "riktige" vevstypen, HLA-DQ2.5 eller DQ8 så må man se det hele i et noe større perspektiv. Har han plager, foreligger det jernmangel, har han stoppet å vokse i forhold til sin kurve etc.

Dersom legen egentlig mener at man må avvente fordi cøliakien må bli tydeligere, siden man ofte vår ukonklusive svar fra tynntarmsbiopsien, så må man dessverre fremprovosere mere sykdom ved å øke dosen gluten (minimum 2 skiver brød, eller 2 glutenhodlige måltider pr dag) og det kan tar en stund før man får ordentlig sykdom (visier minimum 6 uker, men ofte kan det ta lengere tid om man har spist glutenfritt en stund). Desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk. Dette blir da en måte å fremprovosere et mer tydelig svar på, både i blodprøvene og i eventuelle tynntarmsbiopsier, så får man iallefall en konklusjon. 

Det er ikke mye "hysteri" omkring cøliaki, men det er mange som lurer på om de har cøliaki som ikke har det, det er mange som ikke tenker tanken på det, som har det, og det er også endel som har merkelige plager, uten spesielt mye mage-tarmplager som også har cøliaki. Dette er muligens grunnen til at vi fortsatt ikke har diagnostisert mer enn ca 35% av de som har sykdommen, fordi de fleste  ikke har klassiske lærebok-plager. 

 

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.09

Datteren vår ble raskt bedre etter oppstart av gf diett, men har nå blitt verre igjen

Hei! Min datter på 2 år fikk ved gastroskopi påvist cøliaki, hvor vi etter informasjon 23.03 la om til glutenfri kost. Laktosefri melk den første måneden. Hun bedret seg raskt og fikk fast avf. for første gang etter to-tre uker. Men, nå de siste to ...

Hei! Min datter på 2 år fikk ved gastroskopi påvist cøliaki, hvor vi etter informasjon 23.03 la om til glutenfri kost. Laktosefri melk den første måneden. Hun bedret seg raskt og fikk fast avf. for første gang etter to-tre uker. Men, nå de siste to ukene har hun forverrede symptomer med mye diare og magevondt. Avf. er gulaktig, løs, nærmest flytende. Er det noe vi ikke "ser" her? Kan introduseringen av laktose igjen være årsaken, eller får hun i seg gluten i hjemme/barnehagen ved uhell? Eller vil symptomene variere i hyppighet og alvorlighetsgrad gjennom tilfriskningsprosessen fordi tarmen bruker tid på å heles? Mvh småbekymret pappa.

Sindre, 28. mai 2019 14:31

Lit tavhengig av hvor syk tarmen var, men 1 mnd på glutenfri kost var kort tid før man introduserer laktose, så ja, begynn med laktose-fri melk og vent til 3 mnd før dere forsiktig prøver økende doser med vanlig melk. Barnehagen kan også være et problem (inkludert de andre barnas mat som "deles", lokkes med, gies bort etc). Men først ta bort søt-melken, så snakk med barnehagen (de liker ikke diare de heller).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.43

Legene avviser at datteren min har cøliaki - bør jeg slå meg til ro med dette?

Hei! Min datter på 12 år har gjentatte ganger vært til utredning for magen. Hun sliter ofte med vondt i magen, stort sett etter hvert måltid. Hun verker og beskriver det som bølger som vokser og avtar. Hun klager også ofte over «vondt i kroppen». Hun ...

Hei! Min datter på 12 år har gjentatte ganger vært til utredning for magen. Hun sliter ofte med vondt i magen, stort sett etter hvert måltid. Hun verker og beskriver det som bølger som vokser og avtar. Hun klager også ofte over «vondt i kroppen». Hun får ofte vondt i magen når hun trener, og beskriver det som om hun er veldig sulten, selv om hun har spist godt i forkant av treningen. I utredningen på Haukeland har det også blitt avdekket at hun har et noe lavt nivå av hvite blodceller, dette følges opp (har hatt det i flere år). Cølliakiprøver har vi tatt flere ganger, med negativt resultat. Vi har mye cølliaki i slekten (mormor/mor/bror/3 tanter/5 søskenbarn, samt DH og hveteallergi i nær slekt). Vi har opplevd bedring ved å gå over til laktosefri kost - men hun sliter fortsatt en god del med magen. Hun spiser brød med gluten - ellers er all øvrig kost hos glutenfri. På Haukeland avviser de at hun har cøliaki (grunnet flere negative blodprøver) og ønsker ikke å ra gastroskopi. Ble jeg slå meg til ro med dette? Mvh Maia

Maia, 26. mai 2019 21:56

Det er mange årsaker utennom cøliaki til å ha vondt i magen. Alt fra typisk og utypisk allergi, via irritabel tykktarmssyndrom til psykiske/hormonelle årsaker. Det er bare dere og henne som kan identifisere hva det er hun reagerer på, så begynn med dagbok. Skrive ned hva hun spiser og hvordan magen har vært den dagen. Gjør det minimum 14 dager. Så starter dere, helst i samråd med legen hennes/ klinisk ernæringsfysiolog, en eliminasjonsdiett hvor dere tar bort det dere tror hun reagerer på. Spis så uten denne ingrediensen i ca 7 til 14 dager, mens dere fører dagbok. Slik kan man sirkle inn hva det er man primært ikke tåler. Den andre ekstreme er å gjennomføre en total eliminasjonsdiett hvor man kun (KUN) spiser noe som inneholder lite FODMAP (IBS) og lite allergener (allergi/sensitivitet) slik som kyllingfilet og ris i ca 10 dager (jada man blir lei), og ser om magen da blir bra (men ved IBS tar det ca 10 dager før man kan vurdere dette). Blir den ikke bra på slik minimumsdiett, så bør man tenke i andre baner enn mat-indusert mageplager. Men som sagt er det best om at slike diettendringer skjer i samarbeid med legen hennes og/eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Skal man tynntarmsbiopsere et barn (som må i narkose) på mistanke om cøliaki, så vil de fleste leger ha flere tegn på diagnosen (som riktig HLA (men det er så vanlig), jernmangel, andre mangeltilstander etc), når blodet/serumet ikke inneholder de klassiske autoantistoffene. Dette blir en vurdering legene må ta basert på mange hensyn. Et seronegativt barn kan fortsatt ha cøliaki, men hvor langt man skal gå i en slik utreding må bli en vurdering som legen skal og må ta.  

Trond S. Halstensen, 29. mai 2019 19.13

Datteren vår har fått cøliakidiagnosen, men vi mangler informasjon om kosthold

Hei. Har en datter på 5 år som nylig har fått påvist/bekreftet cøliaki. Har fått beskjed om å starte på glutenfritt kosthold, men ellers lite informasjon. Venter på time hos ernæringsfysiolog, men her er det 8 ukers ventetid. Har lest mye ...

Hei. Har en datter på 5 år som nylig har fått påvist/bekreftet cøliaki. Har fått beskjed om å starte på glutenfritt kosthold, men ellers lite informasjon. Venter på time hos ernæringsfysiolog, men her er det 8 ukers ventetid. Har lest mye på denne siden, men føler vi famler litt i blinde. Hun er svært småspist og har aldri likt å smake på nye ting til tross for at vi tilrettelegger på best/gøyest mulig måte. En ting er å holde seg borte fra gluten, men er det andre ting vi bør tenke på nå i starten? Vitamintilskudd? Har lest litt om å ikke ha for mye melk/latoseinntak i starten? Når vil en merke bedring? Hvor lang tid vil det ta før hun evt. får reaksjon om hun får i seg gluten igjen? Kan hun spise produkter som det står - kan inneholde hvetemel nå i starten? Bør flere i familien testes? Har forsøkt å melde meg inn i NCF, men har ikke fått noe tilbakemelding og får ikke logget meg inn.

TR, 22. mai 2019 10:25

Ja, det er mye å forholde seg til. Ja, man pleier å undersøke familiemedlemmer for udiagnostisert cøliaki, med blodprøver av foreldre og søsken. Litt avhengig av hvor dårlig hun var, men barn pleier stort sett å bli raskt bedre (ca 3-6 mnd) på GFD, selvom det tar lengre tid å bli helt frisk (1-2 år). Selv om de fleste reagerer akutt på glutenuhell, er det mange som ikke får slike reaksjoner (men de har fortsatt cøliaki), så det varierer veldig. "Kan inneholde spor av" merkingen oppfatter vi som en juridisk beskyttelses uten så mye realiteter. Freia har vistnok målt og det var 40-60 ppm gluten i skjokoladen, så det er innenfor det som godkjennes som mat til cøliakere (<100ppm, såkalt lav-gluten). Men, igjen reagerer man på dette så får man holde seg unna. Som dere vet, så anbefaler man at man holder seg unna søt-melk i ca 3 mnd tid. Det med NCF håper jeg kommer raskt i orden og så får vi håpe hun får appetitten tilbake ettersom magen roer seg på GFD.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2019 18.30

Hvilken annen årsak enn cøliaki kan gi forhøyet verdi på IgA?

Barnet mitt begynte utredningen for cøliaki i februar grunnet en del magevondt. Første blodprøvesett viste normale verdier, men forhøyet IgA (rundt 130, husker ikke eksakt tall, men rundt der). Sjansen for cøliaki med en så høy verdi var visstnok relat...

Barnet mitt begynte utredningen for cøliaki i februar grunnet en del magevondt. Første blodprøvesett viste normale verdier, men forhøyet IgA (rundt 130, husker ikke eksakt tall, men rundt der). Sjansen for cøliaki med en så høy verdi var visstnok relativt høy. Etter en gastroskopi som viste seg å være normal, og nok et blodprøvesett som viste forhøyet IgA (verdi på 80), så har vi nå fått barnet vårt "friskmeldt". Barnet har altså, over en periode på 6 uker hatt to blodprøver med forhøyet verdi på IgA, en normal gastroskopi, og er da friskemeldt av barnelegen. Hvilken annen årsak enn cøliaki kan gi forhøyet verdi på IgA? For meg er det litt merkelig å ikke skulle undersøke videre for å finne årsaken til at blodprøveverdiene er høye på bakgrunn av en normal gastroskopi. Vi spiser en normal mengde gluten i hverdagen og har ingen glutenfrie alternativer som en del av vårt daglige kosthold.

Eirin, 21. mai 2019 23:04

Jeg antar at du med IgA nivå menere IgA  mot "cøliaki-markøren" Transglutaminase-2 (et enzym man har i bl.a. tarmslimhinnen). Det er litt ulikt hva de enkelte tallene står for, siden noen sykehus har egne testsystemer, mens Fürst opererer med >7 som grense for å være positiv, og >70 som grense til å få cøliaki uten biopsi (om alt annet stemmer med cøliaki). Med det jeg antar er høye IgA-verdier mot TG2, så har man cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Forandringene i tarmen kan være flekkvise, men noe forandringer bør det være i enkelte biopsier, selv ved flekkvise forandringer (som Mars grad 1). Når det er sagt så forekommer det at noen får positive resultater med den vanlige testmetoden uten å ha cøliaki og uten at disse antistoffene binder seg til TG2 i vevssnitt (anti-endomycium antistoffer) slik de gjør ved cøliaki. Så det er mulig han bare har et merkelig funn og at dette ikke reflekterer cøliaki (igjen avhengig av testsytem), men jeg hadde nok følt meg sikrere dersom man hadde testet dette på den gamle måten med påvisning av anti-endomycium antistoffer på vevssnitt, slik de gjør rutinemessig på OUS når cøliakibarn med høye nivåer av IgA mot TG2, (>10 ganger øvre normalgrense på 2 tidspunkter) skal diagnostiseres uten biopsi.

Jeg vet ikke hva som har hendt med dere, og hvorfor man ikke undersøker dette nærmere, mulig de har erfaring med at dette ikke er en godt testsystem. 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2019 18.11

Er magevondt normalt på dette stadiet i tilfriskningsprosessen?

Hei! Vår datter fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Cøliakien ble tilfeldig oppdaget i forbindelse med blodprøvetaking, så hun hadde ikke så mange symptomer, bortsett fra at hun reagerte på laktose. Hun har nå spist gf siden november. Blodpr&osl...

Hei! Vår datter fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Cøliakien ble tilfeldig oppdaget i forbindelse med blodprøvetaking, så hun hadde ikke så mange symptomer, bortsett fra at hun reagerte på laktose. Hun har nå spist gf siden november. Blodprøver nylig viste at transglutaminase har gått fra over 128 til 87, jernlager på vei opp. Men jeg lurer på: hun har en del vondt i magen. Ikke sånn voldsomt vondt, men ubehag. Ner om å få være hjemme fra skolen av og til. Er dette normalt på stadiet i tilfriskningsprosessen hun nå er? Hun har og vært uten laktose i 3 mnd, men hun er på litt opptrapping nå, det har virket som et glass vanlig melk om dagen går fint.

Mor til jente med cøliaki, 9. mai 2019 08:05

Cøliakiforandringen går langsomt tilbake, og det kan ta tid. Mulig dette henger sammen med cøliakien, men reagerer hun om hun har "uhell" eller er det uproblematisk (siden hun hadde så få symptomer)?  Men, når det er sagt så er det mange ulike årsaker til å ikke ville gå på skolen. Vondt i magen kan lett bli et stråargument for å slippe, så andre hovedårsaker bør også vurderes (veldig vanskelig dette). Hun er på bedringens vei så om dette er en resttilstand etter cøliakien og hun forblir glutenfri så bør dette forsvinne av seg selv i løpet av et halvt til ett år. Men jeg ville nok undersøkt andre årsaker til å ville være hjemme, litt avhengig av alder. Muligens er ett stort glass melk (?) litt mye om hun får plager.

Trond S. Halstensen, 15. mai 2019 18.21

Er det spesielle råd ift introduksjon av glutenholdig mat hos barn av foreldre med cøliaki?

Hei! Jeg jobber som helsesykepleier, og trenger noen råd. Følger en familie med en nå 3 mdnr gammel baby, hvor mor har alvorlig cøliaki. De planlegger nå å etterhvert introdusere barnet for grøt. Mor er bekymret for at det å blande ut grøtpul...

Hei! Jeg jobber som helsesykepleier, og trenger noen råd. Følger en familie med en nå 3 mdnr gammel baby, hvor mor har alvorlig cøliaki. De planlegger nå å etterhvert introdusere barnet for grøt. Mor er bekymret for at det å blande ut grøtpulver og å mate barnet vil kunne utsette henne for gluten, noe hun reagerer svært kraftig på, med flere dagers sykdom for hennes del. Finnes det gode tips/råd/løsninger som jeg kan bringe videre? Er det spesielle råd ift introduksjon av glutenholdig mat hos barn av foreldre med cøliaki?

Helsesykepleier, 8. mai 2019 11:14

Mulig far kan lage vellingen som så fryses ned i bruksposjoner så slipper mor å være engstlig for luftbåret hvetestøv, men gluten må ned i tarmsystemet til mor for å gi plager så om mor bare ikke putter barnets hveteholdige grøt i sin egen munn, slikker på skjeen, fingrene sine etc så burde det gå greit. Det er ingen andre kostråd for hveteintroduksjon mht cøliaki for de med cøliaki i familien enn for andre, og det er at man bør introdusere hvete fra 4 mnd alder.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.59

Ingen tegn til cøliaki hos datteren vår etter to runder med blodprøver, men hun blir bedre på glutenfri kost. Hva gjør vi?

Hei, vår datter på 5 år har hatt to runder med blodprøver hos fastlege hvor tilbakemeldingen var at det var 'et lite utslag på Cøliaki, men uten betydning' samt jernmangel. Vi oppsøkte lege fordi datteren vår hadde liten matlyst, forstoppels...

Hei, vår datter på 5 år har hatt to runder med blodprøver hos fastlege hvor tilbakemeldingen var at det var 'et lite utslag på Cøliaki, men uten betydning' samt jernmangel. Vi oppsøkte lege fordi datteren vår hadde liten matlyst, forstoppelse, og lite vektøkning over flere år. Jeg leste tilbakemeldingen fra legen som at cøliaki ikke kunne påvises. Jeg innførte glutenfritt kosthold likevel, for å se om jeg kunne se noen bedring, og plutselig fikk jenta matlyst og fikk mykere avføring og oftere. Men hva gjør vi nå? Jeg ser jo at det hjelper å kutte gluten, men vi har jo ingen diagnose vi kan vise til ifh til barnehage, oppfølging og stønad.

Tone, 7. mai 2019 13:23

Du må få fullstendig utskrift av journalen inkludert blodprøvesvarene. Hva var det som var svakt utslag på cøliaki?  Dernest må du vurdere om du vil gjøre henne syk igjen på glutenholdig kost. Be om en henvisning til en pediater/bareavdelingen og hør med dem hvordan du bør gå frem. Man kan få en NAV-godkjent midlertidig cøliakidiagnose uten biopsi dersom spesialisten mener dette er cøliaki, men da må hun nok gjennom en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder for å bekrefte diagnosen. Dersom dere bare gir henne glutenfri kost og hun lever som om hun har cøliaki, så blir hun nok frisk, men problemet vender tilbake når hun blir eldre. Hadde jeg virkelig cøliaki? og dere får ikke noe grunnstønad fra NAV.  

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 20.48

Kan det være cøliaki uten at det slår ut på blodprøve?

Kan det være cøliaki uten at det slår ut på blodprøve? Har en datter på 8 år som stadig klager på magevondt (over flere år). Hun er har en del luft i magen og det er ikke alltid hun klarer å gå på do hver dag (hard i magen). H...

Kan det være cøliaki uten at det slår ut på blodprøve? Har en datter på 8 år som stadig klager på magevondt (over flere år). Hun er har en del luft i magen og det er ikke alltid hun klarer å gå på do hver dag (hard i magen). Hun er veldig mye sint og sutrete. Tåler ingen motgang. Har tatt blodprøve og cøliakiprøvene ser fine ut, men hun har cøliakigenet. Alle vitaminer er innenfor referanseområdet, men jern ligger i nedre del(18), D er ikke tatt. Bør jeg gå videre med gastroskopi? Både jeg og lillebror har cøliaki.

Merete, 3. mai 2019 11:26

Velkjent problem, hvor mye gluten får hun egentlig i seg? Man må spise såpass mye gluten at man blir syk for å kunne stille cøliakidiagnosen, og selv IgA anti tTG (antar da at hun ikke har IgA mangel, som mange med cøliaki har) er et sent cøliakifenomen. Lavt jern er et lite tegn på at noe er galt, men spiser hun noe særlig dersom hun har endel vondt i magen? Skal man gjennomføre en tynntarmsbiopsi for å få et konklusiv svar så bør/må man spise såpass mye gluten at man er så cøliakisyk som man bare kan på biopsitidspunktet, ellers risikerer man at tarmen ikke viser nok cøliakiforandringer. Vi har sagt at minimum skal det spises 2 stk glutenholdige hvete-brødskiver om dagen i minimum 6 uker før man kan forvente å se cøliakiforandringer, ofte tar det lengere tid. Selv om de fleste nære familiemedlemmene til cøliakere ikke får cøliaki er det i enkelte familer sterk opphoping, så det bør abselutt taes med i vurderingen.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 19.27

Bør vi ta nye blodprøver på den mellomste datteren vår?

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen da jeg var 37 år. Har 3 barn. Mener å ha lest at de bør sjekkes hvert 3 år med blodprøve? Stemmer det? Min mellomste datter har hatt litt mageproblematikk, og ble sjekket for cøliaki i 2012- negativt resultat. Den sist...

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen da jeg var 37 år. Har 3 barn. Mener å ha lest at de bør sjekkes hvert 3 år med blodprøve? Stemmer det? Min mellomste datter har hatt litt mageproblematikk, og ble sjekket for cøliaki i 2012- negativt resultat. Den siste tiden har hun ofte hatt vondt i øvre del av mage, vært kvalm og oppblåst. Ringte fastlege for å eventuelt ta nye blodprøver. Fikk til svar at siden blodprøvene ikke viste noe sist, ville ikke det endre seg. Stemmer dette? Eller bør vi kreve å få tatt nye blodprøver for å sjekke? Mvh Tone

Tone, 26. april 2019 22:34

Siden datteren din har fått nye plager så er det klart hun kan ha utviklet cøliaki. En blodprøve med påvisning av autoantistoffer mot tTG som er tatt for 3 år siden sier ingenting om forholdene i dag. Men påvisning av den genetiske riskoen (HLA-DQ2.5) trenger man kun gjøre én gang.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 18.30

Kan sønnen min på 4,5 år ha cøliaki?

Hei! Jeg har en sønn på 4,5 år som har mye vondt i magen. Han sier ofte han får vondt i magen når han spiser mat, har noe løs avføring, er mye kvalm og uopplagt. Vokser for øvrig fint, både mtp høyde og vekt. Han har tatt diverse blodp...

Hei! Jeg har en sønn på 4,5 år som har mye vondt i magen. Han sier ofte han får vondt i magen når han spiser mat, har noe løs avføring, er mye kvalm og uopplagt. Vokser for øvrig fint, både mtp høyde og vekt. Han har tatt diverse blodprøver for å finne ut om han kan ha cøliaki. Han har testet positivt på HLA-DQ-8 og antistoffer transglutaminasen (TG2) på 15. Vi avventer nå tilbakemelding for utredning videre fra sykehus. Vi har ingen i familien med cøliaki-diagnose. Min sønn gjennomgikk Kawasaki syndrom da han var 2,5 år, men det er ingen lege som vil svare meg på om dette eventuelt kan ha vært en trigger for å utvikle cøliaki. Hva tenker du om funnene de har gjort? Kan dette være cøliaki?

Sara, 26. april 2019 14:43

Med forbehold om at IgA anti-tTG/TG2 har samme nedre normalgrense som Fürst laboriatorier (<7) så har han cøliaki til det motsatte er bevist. Han har mer enn dobbelt så mye autoantistoff mot TG2 som "normale". Men om han har klare nok endringer i tynntarmen til å få en sikker diagnose er avhengig av mengden gluten han spiser fram til han har tatt tynntarmsbiopsi  (i narkose) som er det som setter den endelige diagnosen  (når man har < 10 ganger øvre normalområdet for IgA anti TG2, for har man så høye antistoffnivåer så kan man få diagnosen uten å ta tynntarmsbiopsi). Det er ingen holdepunkter for at gjennomgått Kawasaki syndrom øker riskikoen for cøliaki. Jeg anbefaler at han spiser så mye gluten han orker frem til det er tatt tynntarmsbiopsi så dere ikke behandler cøliakien med glutenfattig/fri kost, for da kan han lette ha så små cøliakiforandringer i slimhinnen at legene ikke kan sette en sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2019 18.20

Sprikende informasjon vedrørende diagnostisering

Hei! Vår datter er 6 år. Hun har ikke hatt spesielle symptom på cøliaki, men ved en tilfeldighet (da hun er selvstendig på toalettet er ikke dette noe vi har lagt merke til tidligere) oppdaget vi av avføringen var gul/hvit. Etter dette har vi jevnlig sjekket avf...

Hei! Vår datter er 6 år. Hun har ikke hatt spesielle symptom på cøliaki, men ved en tilfeldighet (da hun er selvstendig på toalettet er ikke dette noe vi har lagt merke til tidligere) oppdaget vi av avføringen var gul/hvit. Etter dette har vi jevnlig sjekket avføringen, og oppdaget at den noen ganger var normal, andre ganger gul/hvit. Tidvis klagde hun på vondt i magen, men ikke nok til at hun ble holdt hjemme fra skolen eller virket syk. Klarte ikke helt se sammenheng i forhold til matinntak, men vi valgte å ta henne til lege. Da hennes bestemor fikk påvist cøliaki for 10 år siden, nevnte vi dette, og det ble da tatt blodprøver som skulle avdekke cøliaki. Da prøvesvarene kom fikk vi beskjed hos fastlege om at IgA var på over 120 og dette var såpass høyt, i tillegg til at hun hadde "riktig" gentype, at videre utredning i forhold til cøliaki var svært relevant. Med den verdien og den typen gen var cøliaki svært sannsynlig. Dette sto også på utskriften vi fikk med prøveresultatene. Noen måneders ventetid senere kom vi til sykehuset og fikk gjennomført gastroskopi, og vi venter nå på svar. Legen på sykehuset mente ikke at IgA nivået var alarmerende, men såvidt jeg har forstått opererer man med en normalverdi på 7, i alle fall under 30? Fastlege mente nivået var veldig høyt, så vi ble overrasket over at legen på sykehuset mente det ikke var noe urovekkende ved det. Under gastroskopi kunne ikke legen se noe umiddelbart og overlot resten til videre analyse, men han mente slimhinnene så noe "slitt" (?) ut, og sa videre at slimhinnene heller ikke var noe alarmerende. Kan slimhinnene se slitt ut, uten at det er noe å bekymre seg over på et barn? Jeg tenker jo at et barn bør ha friske tarmer. Vi føler infoen vi har fått spriker litt. Legen på sykehuset har nærmest avfeid diagnosen som fastlegen henviste oss for (selv om dette ikke ble sagt direkte). Riktignok vil prøvesvarene foreligge innen rimelig kort tid, men jeg ønsker jo å vite hva man faktisk forholder seg til. Er IgA på over 120 normalt hos et barn, eller er det grunn til å tenke i retning cøliaki? Er det normalt at man kan se slitte slimhinner (da før de endelige resultatene på gastroskopi foreligger, bare det som ble oppdaget visuelt under gastroskopi) på et barn uten at det er cøliaki? Det ble tatt et nytt sett med blodprøver under gastroskopi, og vi venter også på disse resultatene. Og hva gjør vi dersom gastroskopi er normal, mens blodprøvene fortsatt er høye? Er det grunn til å ta ny gastroskopi om et års tid? Eller kan man ha høy IgA gjennom livet uten at det behøver å være noe?

Regine, 23. april 2019 21:47

Mulig det er en misforståelse fordi hos Fürst laboratorier er den maksimale verdi 128, så da er 120 veldig høyt. Mens andre sykehus som Drammen har en egen test som gir andre, høyere tall og da behøver ikke 120 (som tall) være spesielt høyt. Jeg håper dere ikke lot henne spise glutenfri kost frem mot biopsien fordi da kan hun tilfriske såpass mye at det kan være vanskelig å diagnostisere henne. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig mat, nok glutenholdig mat. All erfaring tyder på det kan være vanskelig å vurdere tarmtottene via gastroskopet, så uttrykket "slitte tarmtotter" er litt upresist, og betyr ikke så mye. Det er også flekkvise forandringer i tynntarmen så enkelte steder kan være mindre påvirket enn andre. Dere vil snart få svaret fra sykehuset og forhåpenligvis er det et konklusivt svar (entydig). Man skal aldri si aldri, og noen ganger har man høye IgA anti tTG-verdier på en test, men ikke på andre tester (kan forekomme, men uvanlig og da er det noe "feil" med testsystemet), men i utgangspunktet betyr slike høye verdier at hun har cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist (og man ikke reduserte mengden gluten/glutenhodlig mat hun spise i ventetiden frem mot tynntarmsbiopsien).

Trond S. Halstensen, 24. april 2019 19.00

Kan høye verdier være forbigående?

Hei. Har fått svar på blodprøver tatt av vår femåring og i den forbindelse ønsker legen at vi tar nye blodprøver da hun sier at det er utslag på cøliaki, men at det ikke trenger å være sikkert. Blodprøvene er tatt i forbind...

Hei. Har fått svar på blodprøver tatt av vår femåring og i den forbindelse ønsker legen at vi tar nye blodprøver da hun sier at det er utslag på cøliaki, men at det ikke trenger å være sikkert. Blodprøvene er tatt i forbindelse med å sjekke jernlageret, da barnet har vært slapp i det siste. Prøvene viser S-Anti-tTG (Iga) på 19 og Anti-deamider gliadin IgG på 24 U/mL. Jernlageret (hvis det er S-ferritin) er på 12 ug/L. Barnet har ingen andre tegn på cøliaki, og tanken har aldri slått meg at hun kan ha det. God matlyst og virker på ingen måte plaget av å spise gluten. Vi spiser relativt mye grovt brød, grove vafler osv. Kan disse verdiene bare være forbigående? Kan de trekke seg ned til normalt igjen? Og hvor mye må det eventuelt være på for å kunne fastslå at det er cøliaki? På forhånd, tusen takk for svar.

Anne, 22. april 2019 20:42

Det er litt avhengig av hvor prøvene er analysert da de ulike laboriatoriene har ulike grenser, men vanligst er at analysene er utført hos Fürst laboratorier og da skal begge  prøvene være < 7. Da har hun cøliaki, til det motsatte er dobbelt motbevist, noe det lave jernlageret også tyder på (flink lege som tenker på dette). 

Men nå må dere IKKE redusere mengden brødmat hun får nå, tvert imot fordi da bare reduserer dere muligheten for at hun får riktig diagnose. Nå skal hun holdes cøliaki-"syk" (i utgangspunktet er dette ikke farlig) til alle prøvene er tatt, og for henne betyr det nok at man skal ta vevsprøve fra tynntarmen hennes (ikke så høye blod-verdier at hun kan få cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi). Her er det ofte en viss ventetid og det kan være fristende å teste ut en glutenfri/fattig diett, men ikke gjør det. Det bare roter til diagnostiseringen. Hun er også lite plaget så dette burde gå greit.

Trond S. Halstensen, 24. april 2019 18.50

Hva kan gjøres videre for å utrede for mulig cøliaki?

Hei! Vi har en sønn på snart 14 måneder som siden oppstart av fast føde har slitt mer og mer med luft og forstoppelse. De siste månedene har han gått litt ned i vekt, men har nå vært stabil på samme vekt en stund. Han har ikke vokst i lengde&nb...

Hei! Vi har en sønn på snart 14 måneder som siden oppstart av fast føde har slitt mer og mer med luft og forstoppelse. De siste månedene har han gått litt ned i vekt, men har nå vært stabil på samme vekt en stund. Han har ikke vokst i lengde på flere måneder heller. Far har cøliaki og det forekommer cøliaki i mors familie også. Det har blitt tatt blodprøver for cøliaki som var negative. Han har små runde, røde utslett noen steder på kroppen, det startet med et og så har det kommet flere. Det vi lurer på nå er hva kan gjøres videre for å utrede for mulig cøliaki? Eller er det bare å prøve glutenfri kost for å se om det hjelper? Vi har time på barneklinikken snart og vil gjerne vite hva vi skal kreve/spørre om da vi har fått lite hjelp og forståelse der tidligere i år.

Mariann, 20. april 2019 21:01

En negativ blodprøve utelukker ikke aktiv cøliaki hos et så lite barn da ca 50% av alle <2 år med aktiv cøliaki ikke har IgA-anti tTG /TG2 i blodet (de er for små). For å sannsynliggjøre en eventuell cøliaki så må man se på vekt/vekstkurve, eventuelle feilernæringstegn (lite jern, folsyre etc). Og, ikke minst klinisk sjønn. Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser (nok) gluten til å være cøliakisyk (minimum 2 brødskiver om dagen). Spiser man lite glutenholdig mat, så er det vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Gi ham godt med glutenhodlig mat frem mot han skal til barneavdelingen så har de i det minste en mulighet til å vurdere om han fremstår cøliakisyk eller ikke. Men det kan være veldig utfordrende å stille riktig diagnose (cøliaki/ikke cøliaki) på små barn (<2-3 år).

Trond S. Halstensen, 24. april 2019 18.34

Hvor lenge bør jeg vente før vi prøver å få barn?

Jeg fikk diagnosen cøliaki i desember og har spist glutenfritt siden det. Jeg var i veldig dårlig form da jeg fikk diagnosen, formen er stigende. Hvor lenge bør jeg vente før vi prøver å få barn? Har lest at ubehandlet cøliaki kan gjøre det...

Jeg fikk diagnosen cøliaki i desember og har spist glutenfritt siden det. Jeg var i veldig dårlig form da jeg fikk diagnosen, formen er stigende. Hvor lenge bør jeg vente før vi prøver å få barn? Har lest at ubehandlet cøliaki kan gjøre det vanskelig å bli gravid og føre til spontanaborter. Er usikker på hvor lang tid jeg bør gi meg selv «til å bli frisk». Jeg mistet menstruasjonen da jeg var dårlig, fikk den igjen for ei uke siden.

Karianne, 20. april 2019 16:19

Det er riktig at ubehandlet cøliaki er forbundet med redusert fertilitet. Men vi har ikke noe data på hvor lenge man må spise glutenfritt før man har samme mulighet for å gjennomføre et normalt svangerskap som de som ikke har (hatt) cøliaki. Skulle jeg spekulert så ville jeg påpekt at det viktigeste er at alle eventuelle mangeltilstander (jern, folinsyre, D-vitamin zink,... etc) er rettet opp og at du er ernæringsmessig normal, før du forsøker å bli gravid. Men utover det så ville jeg bare ønsket deg lykke til. Husk at spontanabort er veldig vanlig (men man snakker ikke om det), og at man må ha spontanabortert 7 ganger før man har økt sannsynlighet for å spontanabortere igjen! Så her er det bare å sette igang, etter at kroppen har blitt frisk fra den cøliaki-induserte feil/under-ernæringen.

Trond S. Halstensen, 24. april 2019 18.26

Kan man gi morsmelkerstatning med malt til en baby?

Hei! Takk for svar ang. morsmelkerstatning og teksting av babyer 10. april i år! Et tilleggsspørsmål; jeg trodde ikke man kunne gi morsmelkerstatning med malt til en baby? Var egentlig derfor jeg stilte spm. rundt erstatning. Er det ikke malt i det meste, og er ikke dette noe syke...

Hei! Takk for svar ang. morsmelkerstatning og teksting av babyer 10. april i år! Et tilleggsspørsmål; jeg trodde ikke man kunne gi morsmelkerstatning med malt til en baby? Var egentlig derfor jeg stilte spm. rundt erstatning. Er det ikke malt i det meste, og er ikke dette noe sykehusene også bare gir babyene etter fødsel om babyen må få erstatning? Mor har cøliaki, så det finnes i slekten. Burde ikke babyen da får erstatning uten malt frem til 4. mnd.alder? Siden det ikke er anbefalt å introdusere gluten før da? Mener du også at fra 4 mnd-alder, så kan man gi en baby til foreldre med cøliaki samme mengde gluten som en baby uten cøliaki i slekten?

Anne, 17. april 2019 15:45

Siden de fleste barn av cøliakere ikke selv får cøliaki, så skal de utgangspunktet behandles som alle andre barn. Generelt inneholder malt noe gluten fra bygg, men det er lite. Ja, barn av cøliakere skal ikke ha mindre hvete enn andre fra 4 mnd alder, det er ikke vist at forsiktighet endrer forekomsten av cøliaki, men det er vist at om man venter for lenge med å introdusere hvete så er det en økt forekomst av cøliaki hos de som fikk introdusert hvete sent. Så barn av cøliakere skal behandles som vanlige barn.

Trond S. Halstensen, 17. april 2019 19.47

Hvor lang tid tar det fra man får i seg gluten til man får en reaksjon, og hva er de vanligste feilene ved diettsvikt?

Min bonusdatter fikk i fjor sommer/høst diagnosen cøliaki. De nye blodprøvene hennes viser diettsvikt. Vi må prøve å finne ut av hvor dietten hennes svikter og jeg har i den forbindelse noen spørsmål. 1. Hvor lang tid tar det fra hun får i s...

Min bonusdatter fikk i fjor sommer/høst diagnosen cøliaki. De nye blodprøvene hennes viser diettsvikt. Vi må prøve å finne ut av hvor dietten hennes svikter og jeg har i den forbindelse noen spørsmål. 1. Hvor lang tid tar det fra hun får i seg gluten til hun får en reaksjon? (Hun får som regel vondt i magen) 2. Hva er vanligste feil ved diettsvikt? - Må vi begynne å lete i tilsynelatende glutenfrie produkter etter noe hun allikevel reagerer på (f.eks. av "kan inneholde" eller "hvetestivelse")? - Kan smitte/hygiene være en årsak? Dette synes jeg det står veldig lite om. Hvor mye må et produkt/en overflate vaskes for at den skal anses å være ren? Jeg tenker da på benkeplater, kjeler, kniver etc. som ikke går i oppvaskmaskinen? - Burde hun ha ting som bestikk i et eget skap? - Hva hvis vi tar på en brødskive, gir henne et glass som hun senere tar på. Kan slikt gi nok smitte til at hun reagerer på det? For sånt kan jo være ganske vanskelig å unngå i et hjem med flere små barn. Hun har pr. i dag sine egne matvarer i eget skap. Hun har også egen smørboks. Vi holder hennes brødskiver/rundstykker adskilt fra våre egne og ved steking i ovnen stekes de separat og med bakepapir.

Silje, 17. april 2019 14:55

Det høres ut som om dere gjør alt det riktige, men hvordan kunne man påstå diettsvikt etter så kort tid på GFD? Det kan ta tid å falle i autoantistoffer (IgA mot tTG), har den vært negativ og så blitt positiv igjen? Eller er den bare fortsatt forhøyet? Det siste behøver ikke bety diettsvikt. Kroppens immunsystem har hukommelse og det kan ta tid før produksjonen av disse antistoffene forsvinner (avhengig av alder og hvor lenge og hvor syk man var ved diagnosetidspunktet)

Trond S. Halstensen, 17. april 2019 19.43

Klikk på logoene for mer info