Arkiv

Resultat: Barn (497) viser 1 - 20

7-åring med sterke magesmerter på glutenfri mat, hva gjør vi feil?

Min sønn på 7 år fikk cøliakidiagnosen i slutten av mars. Han har slitt med ekstreme magesmerter i 6 mnd før det. Alt av blodprøver hadde utslag, tarmtottene på gastro var fin men prøvene ved gastro viste cøliaki Har spist glutenfritt og la...

Min sønn på 7 år fikk cøliakidiagnosen i slutten av mars. Han har slitt med ekstreme magesmerter i 6 mnd før det. Alt av blodprøver hadde utslag, tarmtottene på gastro var fin men prøvene ved gastro viste cøliaki Har spist glutenfritt og laktosefritt siden slutten av mars, han har i tillegg diabetes type 1. Problemet er at han fortsatt har daglig vondt i magen. I kveld var han likblek og hadde ekstreme smerter. Sier han får vondt av glutenfri mat. Vi er kjempenøye med hygienen når vi lager mat til han. Er dette normalt? Bør ikke magen bli bedre ettersom tarmtottene var fine? Legen sa vi oppdaget cøliakien i en tidlig fase. Er så vondt å se han ha vondt i magen daglig. Har du noen tips? Hva gjør vi feil?

Elisabeth L., 26. juni 2020 20:14

Dere gjør nok ingen feil, men spørsmålet er om disse ekstreme magesmertene skyldes cøliakien. Selvom cøliakien forsvinner langsomt, så hadde han antagelig en slimhinneforandring tilsvarende en Marsh-1 (?) på tynntarmsbiopsien, mens IgA anti tTG/TG2 var klart forhøyet så han har cøliaki. Men denne cøliakien kan ha blitt tilfeldig oppdaget og ikke vært årsaken til magesmertene. Da må man tenke "utenfor boksen", og lete etter andre årsaker til så sterke magesmerter. Det blir en diagnostisk utredning som legen hans må foreta.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.09

Hvordan stille diagnose hos en gutt på 14 måneder?

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan ...

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)

Therese, 25. juni 2020 09:34

Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.07

Hvilke rettigheter for opplæring har barn som får påvist cøliaki?

Hei! Hvordan rettigheter for opplæring har barn som får påvist cøliaki? Da med tanke på ernæringsfysiolog. Er det sammenheng mellom den naturlige tannfellingen til barn og cøliaki? ...

Hei! Hvordan rettigheter for opplæring har barn som får påvist cøliaki? Da med tanke på ernæringsfysiolog. Er det sammenheng mellom den naturlige tannfellingen til barn og cøliaki?

Torun, 30. juni 2020 22:49

Alle helseforetakene har egne mestringskurs til de som får en kronisk sykdom slik som cøliaki, så dere / barnet skal ha blitt tilbudt et slikt mestringskurs (men det går ofte kun 2 ganger om året). Utover det er det NCF som står for kursingen. Det er ingen kjent sammenheng/forstyrrelse mellom cøliaki og normal tannfelling.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.44

Bør min sønn undersøkes nøyere på grunn av emaljeskader?

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, b...

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, blodprøvene mine var også negative (vært negativ 3 ganger over 10 år), men havnet på gastro grunnet store magesmerter. Fikk deretter cøliakidiagnose. Bør min sønn undersøkes nøyere mtp cøliaki på bakgrunn av emaljeskader?

Nina, 24. juni 2020 17:37

Det finnes ulike former for emaljeskader. Tannlegen vil kunne fortelle deg om dette er typiske cøliaki-assosierte emaljeskader eller om det er mer MIH (Molar incisor hypomineralisation) som ikke er assosiert med cøliaki. Problemet med negative blodprøver og cøliaki er at man da ofte må være mer cøliakisyk og ha andre tegn til cøliaki for å bli undersøkt med gastroskopi, slik tilfelle var med deg som hadde store plager og som hadde blitt testet 3 ganger før de gjennomføre en tynntarmsbiopsi. Hvor mye gluten spiser sønnen din nå?, med deg som cøliaker på glutenfri kost og du som misstenker at han har cøliaki, går han i praksis på glutenfattig/fri kost? I såfall er dte ikke så rart om han ikke har antistoffene i blodet. Men spiser han 2 brødskiver om dagen eller 2 hvetemelsinneholdene måltider om dagen så bør du la en barnelege stå for utredningen siden du også var "seronegativ".

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.49

Kan han spise mat merket med stivelse?

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi f&...

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi føler det går sakte og nå litt opp igjen. Et tilbakevendende spørsmål hjemme hos oss og som jeg ser ellers i forum er dette med stivelse. Kan han spise mat merket med stivelse eller hva er greit? Jeg blir så usikker. Hva med spor av gluten eller spor av hvete - bør vi unngå dette når verdiene er slik de er? Legen sier at kanskje disse verdiene aldri vil normalisere seg - det gjør ikke de for alle. Kan legge til at gutten har god appetitt, god vekst i høyde og vekt, men klager en del på magevondt, som ikke er så lett å adressere.

Elin, 10. juni 2020 16:04

Ikke lett å vite, og dette er aldersrelatert, men det er mange frstelser der ute (og det får dere ikke ut av ham) så man må nesten bare akseptere det. Presser man for hardt mhp kosten i pre-pubertet så risikerer man en reaksjon hvor de gir f... senere og det er ikke bra. Så det er ikke så lett. Vi har vel antatt at hvetstivelse ikke inneholder nok gluten til å være årsaken til plager når man spiser hvetestivelse, men at det heller er hvetstivelsen med dets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner som kan gi plager hos enkelete, men vi vet ikke siden ingen har testet dette ut ordentlig. Andre kilder til glutenholdig mat?

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.10

Kan høye verdier være tegn på en allergisk reaksjon?

Hei, min sønn som er nå 14 år fikk diagnositisert cøliaki i 2015 med Iga på 227,9. Han begynt med streng glutenfri diett og verdiene gikk gradvis ned som følgende: okt 2016: 138, mai 2017: 93, mai 2018: 61, aug 2018: 51, aug: 2019: 48,5. mars 2020: 47,5. Siden ...

Hei, min sønn som er nå 14 år fikk diagnositisert cøliaki i 2015 med Iga på 227,9. Han begynt med streng glutenfri diett og verdiene gikk gradvis ned som følgende: okt 2016: 138, mai 2017: 93, mai 2018: 61, aug 2018: 51, aug: 2019: 48,5. mars 2020: 47,5. Siden august 2019 har vi forsøkt å kutte ned glutenfri havregryn og hvetestivelse uten at det har gitt noe særlig resultat på prøve. Vi har også hatt en time med ernæringsfysiolog og konklusjon av timen at vi hadde god kontroll i ft glutenfri diett. Sønn har egen glutenfri sone, eget smør, skjærebrett for brød. Han er ellers lite plaget av magesmerte og vokser som normalt. Det bli tatt gastroskopi og biposi i aug 2016 som viste kun minimale forandring på tarmslinhinnen, ingen totteartrofi eller kryperforlenging slik at det så ut at cøliaki virker som godt regulert. Han har også i augst 2018 vært testet for Epstein barr virus og cytomegalovirus på grunn av trøtthet. Resultat viste at han har hatt disse inf men at det er ingen holdepunkter for aktuell pågående infeksjon. Det virker som om han er mindre plaget av trøtthet nå. I mars 2020 var hans Ferritin på 22 slik at vi har begynt med jern- tilskudd, men han tåler det dårlig (opplever smerte i mage). Hva er dine anbefalinger? Kan fortsatt høy verdi på cøliaki-serologien vært tegn på en reaksjon på noe annen allergisk reaksjon? Hva anbefaler du ift kost (kan han begynne igjen på glutenfri haregryn og hvetestivelse siden det ser ikke ut til å ha effekt på IgA? Har du noe råd for å få opp feritin nivå? På forhånd, takk for hjelpen. Cedric V.

Cedric V., 05. juni 2020 13:42

Han var nok ordentlig cøliakisyk så da tar det tid å få ned IgA anti-tTG nivået, og jeg er helt sikker på at han har kontroll på kosten i hjemmet. Men du sier han trenger jerntilskudd (utenom gode biffer) fordi han har et ferritinnivå på 22. I henhold til Fürst laboriatorier er normalområdet for barn 1-15 år 7-142 (og for menn > 16 år > 20)  så så lavt er det ikke.

Det er større utfordringer ved å være 14 år og cøliaker, det er ikke lett i ungdomsgjengen å være annerledes, det kan være vanskelig å si nei. Så lenge tarmbiopsiene er såpass fine så er det ingen grunn til bekymring (og la han heller kose seg med naturlig jerholdig mat enn tilskudd).

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.33

Hvordan tolke symptomer på glutenprovokasjon?

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer ...

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer løs avføring og lysere avføring som flyter litt. Ikke alle symptomer kom tilbake i like stor grad som før. Etter ca 2 uker etter innføring av gluten igjen forsvant flere av symptomene. Høres dette normalt ut? Kan det likevel være cøliaki? Hun har fortsatt en del luft i løpet av dagen og lysere avføring enn før, men sier ikke lenger at hun har vondt i magen flere ganger for dagen. Begynner derfor å lure på om hun ikke kan ha cøliaki likevel, eller om hun trenger lenger tid på gluten før alt kommer tilbake? Hun skal gå 5 uker på gluten før gastroskopien. Hvordan kan jeg tolke at noen symptomer forsvinner etter innføring? Kan lys avføring som flyter være et tegn på cøliaki? Den fløt ikke når hun spiste glutenfritt.

Line, 2. juni 2020 11:37

Litt vanskelig dette, cøliaki har mange ulike presentasjoner, men man får kun symptomer på glutenholdig mat og desto mer gluten, desto dårligere blir man. Det er viktig at hun spiser så mye gluten hun klarer før biopsien tas, for ellers kan tynntarmsbiopsien bli inkonklusiv. Minimum 2 brødskiver om dagen, og dersom hun blir veldig diare-dårlig, får dere vurdere om hun skal få tilsyn av lege siden barn i den alderen lett kan bli dehydrert ved diare.

Ja, lys diareavføring kan være forenlig med cøliaki, men det er mye som kan gi lys diare så....

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.34

3-åring skal ta gastroskopi, hvordan gjøre dette riktig?

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bø...

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bør tas flere. Hvor mange anbefaler dere at det tas? Skal prøvene sendes et spesielt sted for å bli sjekket? Det har vært en svært lang prosess for å få denne timen, siden det ikke har slått ut på blodprøvene, og jeg ønsker derfor å vite at det som gjøres blir riktig.

Line, 2. juni 2020 11:17

Det viktigste er at hun har spist godt med glutenholdig mat forut for biopsitakingen. Cøliakien bør være så aktiv som mulig, for man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og barn kan lett helbrede sin syke tarm på glutenfattig kost så biopsien ikke blir representativ/inkonklusiv (Marsh grad I). Man pleier å ta fra 3-6 biopsier avhengig av alder og hva man ser etter. Man behøver ikke sende biopsien til noen spesielle steder. Selv om immunhistokjemisk analyse av frysebiopsier gir høyere diagnostisk treffsikkerhet, er dette ikke i rutinemessig bruk i Norge.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.21

Finnes det en blodprøve som kan bekrefte/avkrefte cøliaki 100 %?

Hei! Jeg (kvinne 39) har i et helt liv slitt voldsomt med magen. Hyppig diaré, magesmerter, luft og reaksjoner etter måltid. Har aldri fått noe diagnose. Min datter på 9 år har helt siden hun var baby slitt voldsomt med forstoppelse, og har gått fast på 1-2...

Hei! Jeg (kvinne 39) har i et helt liv slitt voldsomt med magen. Hyppig diaré, magesmerter, luft og reaksjoner etter måltid. Har aldri fått noe diagnose. Min datter på 9 år har helt siden hun var baby slitt voldsomt med forstoppelse, og har gått fast på 1-2 poser Movicol (for voksne) daglig fra 2 års alder. Likevel ender det ofte med at hun må få mikroklyx (noe hun naturligvis synes er verre med alderen) for å klare å få tømt seg. Forstoppelsen er ofte så kraftig at hun blør når hun har avføring. Dette påvirker selvsagt også humøret hennes, og hun blir slapp og irritabel. Jeg lurer på om det finnes en blodprøve som kan bekrefte/avkrefte cøliaki 100 %? Hun tok blodprøve noen år tilbake, men det viste ingenting spesielt. Hun har en eldre søster med alvorlig peanøttallergi (+soya, erter, bønner m.m). Er det større sannsynlighet for at min datter på 9 kan ha cøliaki mtp dette? (Altså at søsteren har andre allergier?) Vil det være et poeng å forsøke 100 % glutenfritt kosthold, selv om ikke blodprøver har vist noe utslag tidligere? Min datter sliter veldig med dette, og det går ofte ut over skolen (ofte kommer hun seg rett og slett ikke på skolen, for hun blir værende hjemme å streve på do). Hun er også mye kvalm (spesielt etter måltid, og kan si hun føler hun må kaste opp), men også generelt mye kvalm, noe som igjen fører til dårlig matlyst. Vi prøver iherdig å få henne til å drikke så mye vann som mulig, men vi klarer altså ikke å unngå at hun blir obstipert. Er ellers frisk og fornøyd (bortsett fra dette, som naturligvis påvirker flere områder). Min kusine har en datter med cøliaki, ellers mye "magetrøbbel" i familien. Tar i mot alle tips/råd tanker ang. dette. Mvh en fortvilet mamma

Jenny, 26. mai 2020 09:53

Ikke lett det der. Barn med forstoppelse er et vanlig problem, men kan være veldig vanskelig å løse. Dersom man spiser normale mengder med glutenholdig mat så vil den vanlige cøliakiblodprøven være positiv i de aller fleste tilfeller. En negativ blodprøve vil også i mange, men ikke alle tilfeller, kunne utelukke en cøliaki, forutsatt at man faktisk spiser nok gluten til å kunne forvente objektive tegn på cøliaki (man angir her litt forskjellig, men de fleste vil ha en aktiv cøliaki som kan påvises med blodprøver dersom de spiser minst 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 6 uker (ofte lengre om man har spist gliutenfritt en stund). Det å ha en søster med allergi øker ikke risikoen for cøliaki. Hva man skal gjøre må du nesten ta opp med legen/barnelegen hennes, men det finnes ulike praktiske råd for hvordan man skal forholde seg til barn med forstoppelse inkludetr vaner, ikke stresse om morgenen (gå på do etter frokost og ha god tid), ikke få så hard avføring at man sprekker opp etc. I tillegg finnes det ulike varianter av avføringsmidler. Du har sikkert prøvd det meste, så jeg skal begrense meg til ditt spørsmål. Det finnes ingen 100 % sikker blodprøve bare 98 % sikker, men problemet er de negative blodprøvene pasienter får etter å ha redusert glutenmengden i kosten såpass mye at de i praksis har del-behandlet seg selv. Man kan egentlig bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise gluten.  

Trond S. Halstensen, 27. mai 2020 18.17

Kan man spise glutenfrie produkter ved hveteallergi?

Dersom man har hveteallergi (ikke cøliaki), kan man da spise glutenfritt brød eller bruke glutenfrie bakeblandinger? Finnes det i hele tatt brød eller knekkebrød uten verken hvete eller gluten? Jeg har en datter på 9 år som har slitt voldsomt med magen et helt...

Dersom man har hveteallergi (ikke cøliaki), kan man da spise glutenfritt brød eller bruke glutenfrie bakeblandinger? Finnes det i hele tatt brød eller knekkebrød uten verken hvete eller gluten? Jeg har en datter på 9 år som har slitt voldsomt med magen et helt liv (kronisk forstoppet, slapp og mye kvalme). Tenker å prøve ut endringer i kostholdet for å se. Men lurte på om det er ulike tilnærminger i kostholdet når det gjelder cøliaki og hveteallergi? Kan man nødvendigvis spise alt som står "glutenfritt" på ved hveteallergi? Min datter har foreløpig ingen diagnose, men ønsker å forsøke endringer i kostholdet for å se om det kan hjelpe henne, og kanskje få en indikasjon på hva dette dreier seg om.

Jenny, 26. mai 2020 10:45

De som har hveteallergi tåler som oftest ikke hvetestivelse, så det ville jeg ha unngått. En del glutenfrie produkter inneholder hvetestivelse, men på langt nær alle. Inneholder produktet hvetestivelse står det oppført i ingredienslsiten.

Lise Friis Pedersen, 27. mai 2020 18.30

Er symptomfri ved innføring av glutenholdig mat

Dattera vår på 3 har vært 2 måneder uten gluten, og skal nå innføre det igjen. Hvor fort vil man kunne forvente symptomer? Hun var plaga med magesmerter og løs avføring før vi slutta, men det kom ingen akutte plager etter 2 døgn med my...

Dattera vår på 3 har vært 2 måneder uten gluten, og skal nå innføre det igjen. Hvor fort vil man kunne forvente symptomer? Hun var plaga med magesmerter og løs avføring før vi slutta, men det kom ingen akutte plager etter 2 døgn med mye gluten igjen. Helt frisk uten symptomer når hun spiste glutenfritt. Burde det ha kommet plager nå om hun har cøliaki?

Line, 13. mai 2020 18:41

Mange med cøliaki reagerer ikke akutt på gluten. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og det tar tid å bygge opp den autoimmune reaksjonen, og det tar tid å bygge den ned på glutenfri kost. Jeg synes dere må gjøre en slik glutenprovokasjon i samråd med legen hennes.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.30

Overbevist om at ubehandlet cøliaki har utløst epileptiske anfall

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin p...

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin på noen måte, bortsett fra disse små, sjeldne anfallene. Han hadde ca 2 fokale anfall i året. Det ble ikke tatt MR og ikke startet medisinering, noe jeg den gang var glad for. Deretter hadde han en lang anfallsfri periode før han plutselig sommeren 2019 fikk flere anfall, og på andre tider av døgnet. Sønnen min utviklet seg fortsatt fint og var lite plaget av sin epilepsi. De siste anfallene hans var i august 2019. Vi startet utredning og fant at han fortsatt hadde mye epileptisk aktivitet, samt cøliaki (han hadde skyhøye blodprøver). Han startet med glutenfri kost september/oktober 2019. Det ble tatt MR før jul som viste en fortykkelse av cerebrale cortex i området insula, og barnelege på Ullevål ønsket å starte medisinering. Det hører med til historien at onkelen til sønnen min døde av alvorlig epilepsi i ung alder, slik at ekstra forsiktighet var absolutt på sin plass. Vi fikk avtale om utredning ved SSE før man skulle starte eventuell medisinering, med mindre han fikk anfall før det. Det gjorde han ikke. I mai 2020 ble han utredet ved SSE. Det ble tatt langtids-EEG som ikke viste noen tegn til epileptisk aktivitet og SSE anbefaler ikke oppstart med antiepileptika på nåværende tidspunkt. Jeg er overbevist om at hans ubehandlede cøliaki sannsynligvis har utløst flere epileptiske anfall, og at glutenfri kost har gjort ham frisk fra epilepsien. På grunn av MR-funnet vil han alltid ha en høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet, ettersom hjernen utvikler seg. Men akkurat nå er han frisk! Og det føles som et aldri så lite mirakel.

Dorthe, 12. mai 2020 18:13

Ja, det forstår jeg, og takk for at du ville dele dette med oss. Det klassiske er at den cøliaki-assosierte epilepsien har forkalkninger i bakre del av hjernen, men slik type epilepsi som du beskriver (uten forkalkninger) er også beskrevet. De fleste har dessverre ikke cøliaki som årsak til sin epilepsi, men for de som har det så blir den glutenfrie kosten en helbredende kost for både tarm og hjerne.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.20

Hvor mye gluten bør hun spise?

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny tim...

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny time i starten av juni. Legen mener det holder å spise gluten i 3 uker. Vi har ikke fått noe beskjed om hvor mye, vi måtte bare prøve oss frem. Jeg har lest flere steder at det anbefales å spise gluten lenger enn 3 uker. Er det greit å bare spise gluten i 3 uker før en gastrosopi eller risikerer vi at det ikke gir utslag? Hun har spist glutenfritt i 2 måneder nå. Hvor mye gluten bør hun spise? Jeg bekymrer meg litt for at det ikke vil gi utslag fordi hun har spist gluten for kort tid. Bør vi be om utsettelse? Dersom hun blir sterkt plaget av gluten i disse ukene, slik at hun ikke kan gå i barnehagen, kan vi har rett på omsorgspenger for å være hjemme med henne fra barnehagen?

Line, 12. mai 2020 10:57

Som dere sikkert vet så er dette veldig uforutsigbart, og noen barn tilheler raskt. Dersom 3 uker viser seg å ha vært nok så er det fint, men om det da blir et inkonklusivt svar så får man problemer. Jeg ville begynt på gluten ASAP, desto mer, desto bedre. Blir det mye mage-tarmplager så får dere vurdere mengden. Nå har vel alle fått ekstra omsorgstid fra NAV (20 dager er det vel), så om du har noe av det til gode så kan det benyttes. Dersom hun skal betraktes som kronisk syk (med økt omsorgskvote, NAV) så må det vel sendes søknad om dette med legeerklæring. Du får ta dette opp med legen hennes siden det nå blir glutenprovosering etter legens ordre. Men NAV er muligens veldig vanskelig å få i tale om dagen så ...

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.56

Kan barnet mitt med cøliaki drikke Coop havredrikk produsert av Oatly?

Kan barnet mitt med cøliaki drikke Coop havredrikk produsert av Oatly? Eller Oatly havredrikk? Har forstått at den er i kategorien lav-gluten.. Kan man da bruke det til daglig i et glutenfritt kosthold? Mvh Marianne ...

Kan barnet mitt med cøliaki drikke Coop havredrikk produsert av Oatly? Eller Oatly havredrikk? Har forstått at den er i kategorien lav-gluten.. Kan man da bruke det til daglig i et glutenfritt kosthold? Mvh Marianne

Marianne, 11. mai 2020 21:15

Coop (og Oatly) havredrikk inneholder mellom 20 og 100 ppm gluten, dvs. den er i kategorien lavgluten. Produkter med lavgluten bør man ikke overdrive inntaket av, men mindre mengder tolereres av de aller fleste med cøliaki - kanskje så mye som 1 glass daglig. Det finnes flere typer glutenfri havremelk på markedet, blant annet GoGreen sin. Det er også mulig, og faktisk veldig enkelt, å lage sin egen havremelk. Mye billigere blir det også! Det finnes et utall oppskrifter tilgjengelig på nettet, for eksempel Berit Nordstrand sin variant.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2020 18.00

Kan medisiner virke dårligere på grunn av cøliaki?

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring l&...

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.

Anonym, 3. mai 2020 09:19

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.24

Går 7-åringen opp i vekt på grunn av glutenfri kost?

Hei. Vår sønn på snart 7 ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden. Før omlegging av kosthold var han relativt tynn (ikke spinkel), men det man kan kalle ganske adekvat for alderen. Etter omlegging til glutenfri kost har han de siste to årene lagt p&ar...

Hei. Vår sønn på snart 7 ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden. Før omlegging av kosthold var han relativt tynn (ikke spinkel), men det man kan kalle ganske adekvat for alderen. Etter omlegging til glutenfri kost har han de siste to årene lagt på seg ganske mye. Vi lurer på hva dette skyldes spesifikt. Vi prøver å gi han et balansert kosthold med lite godsaker (helst kun lørdag), mye grønnsaker/frukt og forskjellig typer middager (kjøtt, fisk, kylling etc). Han spiser imidlertid mye glutenfritt brød som er kjøpt på butikken. Vi er opptatt av høyt fiberinnhold, men har vært mindre opptatt av f.eks høyt innhold av hvetestivelse som det er mye av brødet han får. Kan glutenfritt brød generelt og hvetestivelse spesifikt føre til at man legger kraftig på seg? Jeg regner med at økt vekt også skyldes at tarmtottene fungerer normalt nå, men syns det har vært i overkant mye vektøkning. Håper du kan svare :)

Kristian, 30. april 2020 15:41

Hei. og takk for henvendelsen! Det kan være flere grunner til at han legger på seg. Du er jo inne på det selv. Den ene grunnen kan være at tarmen har blitt leget og at han tar opp mer næringsstoffer. En annen grunn kan være at han har gått over til glutenfritt brød, som i mange tilfeller er mer usunt, med mye stivelse og fett og mindre protein, fullkorn, fiber og mikronæringsstoffer sammenlignet med et glutenholdig brød. Det kan også være at dette brødet metter mindre slik at han spiser mer enn før. I tillegg viser det seg at et kosthold med redusert fiber fra korn kan også gi en endret og mer «kjedelig» tarmflora, som igjen kan føre til overvekt. Jeg råder dere til å bake selv, gjerne sammen med sønnen. Velg glutenfritt mel og melblandinger med høyere andel fullkorn, fiber og protein enn det er i «kjøpebrødet». Det finnes noen gode i markedet, som er superenkle å lage. Viktig at dere leser ingredienslisten og sammenlign med det dere bruker i dag. Spis glutenfrie havregryn eller kok havregrøt til frokost eller kveldsmat, og varier brødskivene med for eksempel grove brødskivevafler. Det er en oppskrift på nettsidene våre.

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2020 18.00

Kan cøliaki forårsake kløe uten utslett?

Kan man få kløe uten utslett av cøliaki? Har en baby på 20 mnd. som klør ekstremt natt og dag uten eksem. kortison-kremer lindrer litt, men når vi stopper er vi tilbake til start. Hun smøres dag og natt med carbanid. Kløen er intens og hun kl&osla...

Kan man få kløe uten utslett av cøliaki? Har en baby på 20 mnd. som klør ekstremt natt og dag uten eksem. kortison-kremer lindrer litt, men når vi stopper er vi tilbake til start. Hun smøres dag og natt med carbanid. Kløen er intens og hun klør seg til blods.

Sofie, 29. april 2020 06:40

Man kan være allergisk for gluten, og matallergi kan gi kløe i huden, men ingen av delene er særlig vanlige. Det du beskriver høres ut som atopisk eksem  som er veldig vanlig hos barn, men gluten/hvetemel er ikke den vanligeste grunnen til slike plager, så jeg tviler på at det er årsaken.

Trond S. Halstensen, 29. april 2020 18.02

Er datteren vår i risikogruppen mtp corona?

Hei. Vi har en datter på 8 år som har cøliaki, fikk diagnosen når hun var 6 år. Det vi lurer på er om hun er i risikogruppen og ikke bør begynne på skolen igjen (2. klasse) den 27.april? Hun lever helt glutenfritt og blodprøvene er nesten...

Hei. Vi har en datter på 8 år som har cøliaki, fikk diagnosen når hun var 6 år. Det vi lurer på er om hun er i risikogruppen og ikke bør begynne på skolen igjen (2. klasse) den 27.april? Hun lever helt glutenfritt og blodprøvene er nesten normalisert, men enda er det litt å se på blodprøvene til tross for strengt glutenfritt kosthold, samt at hun fortsatt er undervektig og blir svært slapp ved f.eks. influensa.

S, 15. april 2020 08:13

Man har ikke funnet at de med cøliaki er i noen spesiell risikogruppe for alvorlig Covid-19 sykdom. Barn får i utgangspunktet mildere plager enn eldre. Mange er nok i din situasjon med barn de ikke har lyst til å sende på skolen pga faren for smitte. Jeg tror man er friere til selv å ta den avgjørelsen og fortsette å ha barna hjemme med hjemmeundervisning om man ønsker det, men dette bør du ta opp med skolen hennes. Men det er ikke noe som tyder på at cøliakerer får mer alvorlig Covid-19 sykdom enn andre. 

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 19.24

Er barnet mitt i risikogruppen mtp corona?

Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ...

Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ganske nytt enda, og man hadde ikke like mye kunnskap og informasjon fra andre land som man har per i dag, over en mnd etter siste publisering. Gjelder det samme som ble skrevet den gangen, at en person som lever glutenfritt (godt regulert), ikke har større risiko ved koronasmitte? Skal jeg sende mitt barn i barnehagen og gå ut fra at hun ikke er i risikogruppen? Eller holde henne hjemme?

Line , 14. april 2020 21:30

Ja vi har ingen data som tyder på at cøliaki-barn er i noen risikogruppe. Barn blir i utgangspunktet ikke veldig syke av Covid-19, så du behøver ikke behandle datteren din spesielt mhp Covid-19. Man diskuterer om barn primært får en mage-tarm virusinfeksjon og ikke en luftveisinfeksjon, noe som kan forklare at de ofte er symptomfrie.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.56

Kan sønnen min diagnostiseres uten biopsi?

Hei, og takk for mange gode råd. Min sønn på 6 år har fått svar på cøliakitest, han har IGG:18 og IGA:12. Prøven ble tatt da vi ville teste begge barna etter at jeg, mor, fikk diagnosen før jul. Symptomer som kanskje kan knyttes til dette er ...

Hei, og takk for mange gode råd. Min sønn på 6 år har fått svar på cøliakitest, han har IGG:18 og IGA:12. Prøven ble tatt da vi ville teste begge barna etter at jeg, mor, fikk diagnosen før jul. Symptomer som kanskje kan knyttes til dette er magevondt en gang iblant, spiser lite og har lett astma, bruker forstøver ved forkjølelse. Når han var 1-3 år hadde han treg avføring og slet med mer tung pust under forkjølelser. Fikk da påvist melkeallergi og deretter hveteintoleranse som han ifølge barnelege vokste av seg, ble ikke tatt cøliakiprøve før nå. Vil han måtte ta biopsi for å få påvist cøliakien? Ønsker ikke å utsette ham for dette, så håper at det kan være mulig å stille diagnose uten biopsi. Hva er praksis?

Are, 14. april 2020 14:53

Jeg kan ikke si så mye da nivåene av de prøvene du refererte til varierer etter hvor i landet du er/hvilken lab som brukes. Med IgA antar jeg du mener IgA mot vevstransglutaminasen (tTG) eller også kalt transglutaminase-2 (TG2), som oftest skal være lavere enn 7. Med IgG antar jeg det menes IgG mot deamidert-gliadinpeptider, og den skal som oftest være lavere enn 7, så sønnen din har forhøyete cøliakiprøver. Det må neten bli fastlegen og sykehuset som avgjør hva man videre bør gjøre, men setter du ham på glutenfattig/fri kost så forsvinner de objeltive tegnene på cøliaki; han vil lett tilfriske såpass at man ikke klarer å stille diagnosen på ham. (Senere i livet vil han kunne tvlile på om diagnosen var riktig). Gi ham så mye brødmat/pizza/spagetti han klarer å spise og la de ta en tynntarmsbiopsi dersom de har kapasitet til det. Dette foregår i narkose og er noe han ikke merker. Bedre å være sikker enn alltid å tvile på om man må spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.50

Klikk på logoene for mer info