Arkiv

Resultat: Cøliaki (1000) viser 1 - 20

Hvor lang tid tar det før jeg merker bedring på glutenfri kost?

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i midten av september. Hvor lang tid må jeg regne før jeg merker bedring på formen? Mine symptomer var lite energi, utslitt, etc. I tillegg fikk jeg påvist intoleranse mot melkeprotein og egg, fikk beskjed om at jeg kunne introdusere...

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i midten av september. Hvor lang tid må jeg regne før jeg merker bedring på formen? Mine symptomer var lite energi, utslitt, etc. I tillegg fikk jeg påvist intoleranse mot melkeprotein og egg, fikk beskjed om at jeg kunne introdusere dette igjen etter hvert. Hvor lenge bør jeg vente? På forhånd takk for svar.

Live, 6. november 2019 19:15

Hvor raskt man kommer seg er veldig individuelt og avhengig av hvor gammel du er, og hvor ødelagt tarmen var ved diagnosetidspunktet. Jo eldre man er, og jo  sterkere forandringer, desto lengre tid tar det. Mange blir vesentlig bedre i løpet av de første månedene, andre blir kun langsomt bedre, og du kan forvente at det tar minst 3 år før du er frisk. Store undersøkelser bekrefter dette, det tar år, mange ganger mange år for å bli helt frisk av sin cøliaki. Jeg vet ikke hvordan de fant ut at du hadde eggeintoleranse (allergi?), men de fleste med ubehandlet cøliaki tåler ikke melkesukker, men det blir gradvis bedre ettersom tarmen leges. Men igjen varierer det, prøv etter 3 måneder om du tåler mer enn ett glass melk, og får du bulder og brak og diaré, så er dette ikke som en cøliaki, dette er kun melkesukkeret som tarmbakteriene bruker til å lage gass av siden du ikke bryter ned melkesukkeret (mangel på enzymet laktase men det kommer tilbake ettersom du blir frisk, altså plagsomt, men ufarlig).

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.24

Har en brennende følelse i tarmen

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i august, og startet min nye glutenfrie hverdag. Gastroskopien viste ingen tarmtotter. De første ukene gikk så fint, men i de siste 2 uker har jeg vært plaget med magesmerter, som en «brennende følelse» i tarmen. Er de...

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i august, og startet min nye glutenfrie hverdag. Gastroskopien viste ingen tarmtotter. De første ukene gikk så fint, men i de siste 2 uker har jeg vært plaget med magesmerter, som en «brennende følelse» i tarmen. Er det noe som bør sjekkes ut? Eller burde jeg vente litt til?

Cathrine, 6. november 2019 18:38

Jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet, men prinsippielt så høres dette ut som noe annet. 2 måneder på GFD er kort tid, men brennende plager er det ikke vanlig å få når man går på GFD. Det vi vet er at man kan reagerer mye sterkere på glutenuhell etter å ha spist GFD en stund, men det er ikke det du beskriver. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med legen din så dere kan forsøke å finne ut av det, om ikke dette har gitt seg nå. Muligens er det noe helt annet som ikke har med cøliakien å gjøre.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.19

Kan bruk av Cipralex ha endret tarmfloraen og utløst cøliakien?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i februar i år, etter blodprøver og gastroskopi. Blodprøvene viste følgende: cøliaki:UTFØRT S-Anti-tTG IgA:3 S-Anti-Deam glia IgG:75* ([7) Prøvene fra gastroskopien ga postitivt utslag på cøliaki. ...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i februar i år, etter blodprøver og gastroskopi. Blodprøvene viste følgende: cøliaki:UTFØRT S-Anti-tTG IgA:3 S-Anti-Deam glia IgG:75* ([7) Prøvene fra gastroskopien ga postitivt utslag på cøliaki. Jeg har i tillegg slitt med sosial angst siden barndommen og en depresjon siden 2016. Depresjonen førte til at jeg gikk på Cipralex frem til juli 2018 og så trappet ned gradvis i samarbeid med psykiater. Jeg følte meg ikke stresset over å slutte med Cipralex, heller lettet. Men samtidig med at jeg trappet ned, begynte magen å bli verre med løs mage. Finnes det noe grunn til å tro at Cipralex kan ha endret tarmfloraen og utløst cøliakien?

Kristine, 6. november 2019 16:39

Nei, og plagene kom når du gikk av medisinene. Det finnes medisiner som kan gi tarmforandring som likner cøliaki, men ikke Cipralex.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.16

Kan jeg ha antistoffer mot gluteni blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi?

Hei! Jeg har nylig fått påvist glutenantistoffer i blodet, og står nå på venteliste for å ta tarmbiopsi. Det er lang ventetid og jeg lurer derfor på: Kan jeg ha antistoffer i blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi, eller er det en klar indi...

Hei! Jeg har nylig fått påvist glutenantistoffer i blodet, og står nå på venteliste for å ta tarmbiopsi. Det er lang ventetid og jeg lurer derfor på: Kan jeg ha antistoffer i blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi, eller er det en klar indikator i seg selv på at jeg ikke tåler gluten? Jeg har også nylig fått påvist migrene (selv om jeg har hatt det i 9 år), og jeg har hatt kronisk Urticaria i 4 år. Jeg tar daglig antihistamin for dette. I hvilken grad tror du det kan ha sammenheng med gluteninntak? Hva sier forskning her? På forhånd takk for svar!

Kristin, 6. november 2019 13:48

Først, vær sterk, hold ut og spis mer gluten enn du har gjort før. Spis alle de kakene,  pizzaene, spagetti-rettene og de loffskivene du muligens kommer til å drømme om etter at du har fått cøliakidiagnosen, nå før du skal til biopsi. Spis så mye glutenhodlig mat du orker, hele tiden, så du og legene har/får det best mulig utgangspunktet for å kunne konkludere fra tynntarmsbiopsien. Dersom du reduserer for mye på glutendosen, så kan tarmen reparere seg til Marsh-1 forandringer og da kan man ikke konkludere. Jeg antar du ikke bare har tatt/fått påvist forhøyet antistoff mot gluten, men også IgA (IgG) mot transglutaminase-2 (tTG/TG2), som er "cøliaki- testen" og at du har "riktig" HLA (DQ2.5 eller DQ8), så disse undersøkelsene er utført før du kommer (eller før du får lov til å komme) til tynntarmsbiopsi. Antistoff mot gluten (litt avhengig av hva som menes med antistoff mot gluten (mot deamidert gliadin?)) er veldig uspesifikk og ikke diagnostisk for cøliaki, men desto høyere den er, desto mer sannsynlig er det at man har cøliaki. Ubehandlet cøliaki kan gi migrene (som da blir borte på GFD), men cøliaki er noe annet enn klassisk allergi.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.03

Siv, 6. november 2019 12:19

Hei Trond, Jeg har vet et par tidligere anledninger fått god hjelp av deg her på nettpraten, og håper på svar denne gangen også. Bakgrunn: 3 barn født hhv. 2002, 2006 og 2008. Barna fra 2002 og 2006 ble begge diagnostisert med cøliaki høsten 2017, d...

Hei Trond, Jeg har vet et par tidligere anledninger fått god hjelp av deg her på nettpraten, og håper på svar denne gangen også. Bakgrunn: 3 barn født hhv. 2002, 2006 og 2008. Barna fra 2002 og 2006 ble begge diagnostisert med cøliaki høsten 2017, dog med særdeles ulikt sykdomsforløp og symptomer. Barn 3, født 2008, som jeg spurte om sist, har nå gjennomført gastroskopi, der det ble avkreftet cøliaki, men påvist både gastritt og helicobacter heilmanni. Tarm/mage-problematikken har derfor vært svært uttalt hos oss de siste årene. Spørsmålet nå gjelder barn født 2002. Var aldri utslag på blodprøver ifht cøliaki, men tilslutt ved gastro ble det påvist cøliaki, Marsh grad 3A - i desember 2017 etter 15 måneder med særs dårlig form. Oppstart glutenfritt kost gikk fint - men etter 2 år er allmenntilstanden og magen på ingen måte bra nok. Det er fortsatt særdeles mye smerter, varierende avføring, og han står fast på Movicol for å holde magen i "en slags gang". Flere dager i uken er smerter og ubehag så stort at han er borte fra skolen, og en mage helt ute av kontroll legger selvfølgelig store føringer på det sosiale livet til en ung gutt. Chrohns/UC er utelukket, og det er gjennomført koloskopi og kapselendoskopi uten funn. Det er kun påvist tilfeller av gastritt som er behandlet fortløpende. Vi har prøvd FodMAP og han har gått på 4 ukers flytende næringsdiett - tilsvarende det som gis pasienter med Chrons - og dette er vel det som har vært "mest vellykket", men som ikke løser noe, da introduksjon av fast føde medfører at alle symptomer kommer tilbake. Vi har nå på Ahus gjennomført en glutenprovokasjon. Gastro i september viste fine totter og det ble gitt klarsignal for å spise gluten. Dette er nå gjort i 8 uker, og ny gastro ble foretatt. I dag på Ahus fikk vi beskjed om at de nye biopsiene ikke viste NOEN tegn på atrofi eller aktiv cøliaki.... Avtalen med Ahus er at han fortsetter å spise glutenkost og at vi kommer til en ny samtale/kontroll om 4 uker, men hva kan dette bety? Er det faktisk en mulighet for at Marsh grad 3A kom av noe annet enn cøliaki? Og i så fall hva? Er det en mulighet for at 8 uker var for kort provokasjon? Han vil bli satt på en antibiotikakur de neste ukene (Erymax) for å visstnok bidra til økt mobilitet i tarmer. Burde vi prøve å få han overført til f.eks Lovisenberg for å kunne få "tilgang" på ressurser med mer kompetanse på mage/tarm-problematikk? Krysser fingre for noen gode råd! -Siv

Siv, 6. november 2019 12:19

Litt av et problem.  Først, 2 mnd glutenprovokasjon (dose?) kan utmerket være for kort tid etter 2 års GFD, tidligere overlege Johan Ek i Drammen lot barna ofte spise normal glutenholdig kost i 2 år før han rebiopserte dem (dersom de ikke ble dårlige før da) og konkluderte. Men her var det kun en biopsi med Marsh-3a og mage-tarmplager som var cøliakisk, og ingen påvisbar IgA (eller IgG) anti tTG/TG2, så da er det selvsagt en mulighet for at det var en annen grunn til totatrofien enn cøliaki (mange ulike årsaker til slik tarmreaksjon). Jeg forstår at Ahus sliter litt med å finne ut hva som plager ham, og hvordan de skal finne ut av det. Smerter er vanskelig, og magesmerter kan være en av de vanskeligeste å finne årsaken til. Lovisenberg har gode gastroenterologer, men det er kun et voksensykehus som ikke tar barn. De er flinke på barneavdelingen på Ahus, men det er nok utfordrende å finne ut av det. Jeg antar man har eksludert muligheten for allergiske reaksjoner ved å fjerne de viktigeste allergenene fra kosten hans. (Og han er ikke infisert med samme helicobact variant som broren?)

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 19.35

Natalie, 5. november 2019 19:43

Hei, sendte inn ett spørsmål til deg 20.september. Noe av det jeg skrev var spesialistens svar på min siste gastroskopi: Resultatet var lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Analyse p&a...

Hei, sendte inn ett spørsmål til deg 20.september. Noe av det jeg skrev var spesialistens svar på min siste gastroskopi: Resultatet var lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Analyse på anti-deamidert-gliadinpeptid IgG var forhøyet på 68E. Supplerende vevstypekartlegging viste at jeg har vevstypen HLA-DQ8. Ved selve undersøkelsen var det ikke synlige tegn til sykdom i tolvfingertarmen. Ble ikke sett tegn til sykdom på vevsprøver. Legen konkluderer med at jeg har latent cøliaki. Han nevner at det å ha mindre magesmerter når jeg unngår hvete styrker diagnosen. Spesialisten skrev brev til Nav for å søke om grunnstønad, da han rådførte meg til å gå over til glutenfritt kosthold. Det hører med til historien at jeg har slitt lenge med magen og gjennomgikk en gastroskopi i 2009 og 2012 også. I disse fikk jeg svar at det var lette forandringer i tynntarmen, men ikke store nok til at jeg fikk påvist cøliaki, men at funnet bør kontrolleres. Mitt første spørsmål er: Vil lette forandringer være det samme som Marsh grad 1? Jeg fikk dessverre avslag på min søknad fra NAV, og forsøker nå og få til en klage som kan styrke min sak. Spesialisten hadde ikke skrevet noe om Marsh grad 1,men jeg kan be han gjøre det om det er det samme som lette forandringer i tynntarmen. Nav hadde hengt seg opp i at det ikke var tegn til betennelse i de tre gastroskopiene. Vil ikke lette forandringer være tegn på betennelse? Du skrev sist at om legespesialisten konkluderer med cøliaki, er det cøliaki for NAV også. Spesialisten har konkludert med Latent Cøliaki. Vil dette si at det skal beregnes som cøliaki av NAV også? Jeg fikk avslag og beskjed om at spesialisten måtte sende blodprøve verdiene, slik at NAV kunne vurdere de (noe han dessverre ikke gjorde) og at jeg måtte ta en kontrollert provokasjonstest. En overlege på NAV hadde bestemt utfallet. Du skrev sist at attesten må inneholde alle relevante opplysninger. Kan du hjelpe meg til å se hva dette kunne vært. Jeg er villig til å kjempe med nebb og klør og ta det videre til trygderetten om nødvendig. Vet du om de gjennomfører kontrollerte provokasjonstester på sykehuset?Jeg klarer nemlig ikke å finne noe informasjon på det, og er redd NAV har ett krav som ikke er gjennomførbart, som igjen fører til avslag på grunnstønaden. Valget mitt nå er å gjennomgå to til tre måneder med glutenholdig kost for så å få ny gastroskopi. Dette var det spesialisten skrev til meg om jeg skulle få avslag på søknaden. Dette var fastlegen min svært negativ til. Etter å ha levd totalt glutenfritt lenge nå, forsøkte jeg å spise litt lasagne for å teste reaksjonen min selv. Det endte med magesmerter, luft i magen og hodepine i to dager. Kjenner at jeg blir veldig frustrert av tanken av å gå tilbake til det livet i flere måneder. Så nå i starten må jeg forsøke å skrive en god klage og håpe på å bli tatt på alvor. Kom veldig gjerne med innspill på hva spesialisten og jeg bør vektlegge. På forhånd tusen takk!

Natalie, 5. november 2019 19:43

NAV har det for seg at det skal være en 100% sikker cøliakidiagnose før de innviger grunnstønad, trygderetten krever alminnelig sannsynlighetsovervekt, som er noe helt annet. Marsh-1 er isolert såpass uspesifikk at det ALENE ikke kan brukes som diagnostisk for cøliaki (for uspesifikk, mange tilstander har det, men ikke sammen med forhøyet IgA antitTG autoantistoff). Latent cøliaki blir oftest mer aktiv cøliaki hos voksne dersom glutendosen økes, hos små barn er det litt anderledes.

Få spesialisten til å sette opp de diagnostiske kriteriene for cøliakidiagnose og send spesialisten kopi av fastlegens prøver så alle relevante prøver legges ved. Du er HLA-DQ8, du har påvist forhøyet IgA ant-TG2 antistoffer og IgG anti deamidert gliadin ved flere anledninger selvom de falt frem mot biopsitakingen (som muligens skyltes at du spise glutenfattig kost?), og det ble påvis Marsh-1 (få kopi av de andre prøvesvarene). Tilsammen er dette forenlig med cøliaki muligens på lavgluten kost, men det er  symptomatisk og derved sykdomsskapende cøliaki så lenge du reagerer på gluteninntak (få med din egne åpne hvetemels provokasjon i argumentasjonen). Ta det til trygderetten med begrunnelse i at dataene tilsammen er diagnostisk for cøliaki. Spesialistens dagnose "latent cøliaki" kan ikke NAV forholde seg til da de ikke har en diagnostisk gruppe som heter latent cøliaki så her kommer dine symptomer inn. Latent cøliaki skal vel ikke ha gluteninduserte plager, så det er heller en lavgradig cøliaki på lav-gluten kost. Det klinisk viktige er at du har bedring på glutenfri kost og plager på glutenprovokasjon. NAV har sin egen lovforståelse og sine egne regler så de trenger korreksjon, noe trygderetten kan gi dem.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 19.07

Kan jeg ha IBS i tillegg til cøliaki?

Hei! Jeg har spist glutenfritt i ca. 4 mnd. etter jeg fikk diagnosen cøliaki med Marshgrad 3a. Jeg har fortsatt dårlig mage daglig og mye IBS-plager. Er dette normalt å ha mens tarmen leger seg, eller tyder dette på at jeg har IBS i tillegg? ...

Hei! Jeg har spist glutenfritt i ca. 4 mnd. etter jeg fikk diagnosen cøliaki med Marshgrad 3a. Jeg har fortsatt dårlig mage daglig og mye IBS-plager. Er dette normalt å ha mens tarmen leger seg, eller tyder dette på at jeg har IBS i tillegg?

Nikolai, 3. november 2019 20:50

At man ikke blir bra på glutenfri kost alene kan ha mange ulike forklaringer, inkludert IBS-plager (kan muligens avhjelpes med FODMAP redusert, glutenfri kost). Muligens bør du få hjelp med å se over kosten din med en klinisk ernæringsfysiolog og/eller (om det ikke er tilgjengelig), få kontakt med din lokale likemann i NCF sitt lokallag slik at du kan få litt hjelp i hvordan man skal passe på så man ikke har en skjult glutenkilde i kosten som forklaring på at magen ikke har bedret seg. Avhengig av alder, så vil man tenke på ulike årsaker til at mage-plagene ikke bedres, inkludert refraktær cøliaki, men det vanligeste er glutenkilder og IBS. Ta kontakt med legen din og få plagene ved din mulige IBS utredet og din cøliaki kontrollert. 

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.46

Kan man gi glutenfri mat til de som tåler gluten?

Veit om man kan gi glutenfri mat til andre som tåler gluten? Hva mener du om det? ...

Veit om man kan gi glutenfri mat til andre som tåler gluten? Hva mener du om det?

Snuppa, 1. november 2019 18:37

Alle kan spise glutenfri mat, ingen fare med det. Det meste av det vi spiser er uansett glutenfritt, så det er noe alle kan leve godt på.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.45

Om cøliaki, DH og jernmangel

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg ...

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg har cøliaki, har jeg lest litt, og ser at symptomene mine også godt kan stemme med DH. Ettersom jeg av åpenbare grunner har begynt på gfd, så er det vel ikke mulig å påvise eventuell DH-diagnose? Derfor lurer jeg på om det imidlertid er rimelig å konkludere med at dersom utslettet forsvinner helt etter hvert, så er det DH jeg har? Er det mulig å si noe om hvor lang tid som er "vanlig" at det tar før DH-symptomer forsvinner/ hva man kan forvente? 2) Generelt om cøliaki-symptomer (selv om også dette sikkert er veldig individuelt): Er det noen symptomer man typisk vil merke raskere bedring fra enn andre når man har begynt på gfd? 3) Gir cøliaki-diagnose vanligvis grunnlag for å få injeksjonsbehandling med jern, i tilfellet at man har lave jernlagre? Henvisningen min til dette tidligere i år ble nemlig avvist. Jeg har imidlertid vært lav på jern i hvertfall i over ett år, og er fremdeles lav, tabletter det siste 3/4-året til tross. De siste ukene har jeg ikke tatt like høye doser jern (for magen sin del, siden det går såpass sakte fremover uansett), og da har jernlagrene dessuten tilsynelatende gått ned igjen. Det ser altså ut til at det vil ta svært lang tid i mitt tilfelle å få opp jernlagrene vha tabletter, hvilket er kjedelig, ettersom dette heller ikke hjelper på generell allmenntilstand. Burde jeg be om ny henvisning? Jeg antar at opptaket av jern ikke bedres nevneverdig før også tarmene er bra tilhelet...? Hilsen Andreas - lettet over å endelig ha fått en diagnose

Andreas, 1. november 2019 13:47

Dersom det sterkt kløende småblemmete utslettet forsvinner og dersom det er kort tid siden du startet GFD (<3 mnd ca) så ville man kunnet tatt biopsi fra frisk hud og sett et karakteristisk granulært IgA-immunkompleks i "hudens papillespiss" (immunhistokjemisk undersøkelse). Muligens vil også en hudlege kunne diagnostisere deg dersom du har et pågående angrep og er det slitsomt så er det spesiell medisin som stanser kløen ved DH-utbrudd (Dapson), så det kan ha betydning å få diagnosen for det tar lang tid på GFD før DH-uslettet blir borte (ofte 5-7 år). Avhengig av hvor gammel du er og hvor syk tarmen var så blir de fleste vesentlig bedre i løpet av det første året og så tar det noen år før man føler seg helt frisk. Jernmangelen kan man også kostbehandle og da er det lever og blodmat som gjelder. Jern som er lagret i disse formene taes mye bedre opp, så lever en gang i uken og blodpammekaker/blodvafler (glutenfrie selvsagt) kan brukes. Jerninjeksjoner har noen potensielle allergiske bivirkninger som muligens var avgjørende for hvorfor de ikke ville gi deg det, så da har man kun kosten igjen. Jeg går utfra som en selvfølge at man har undersøkt at du ikke har en skjult blødning i tarmen som gjør at du synker i jern, for det er den andre mulige forklaringen at ikke bare sliter du med jernmangel. I tillegg må du få i deg nok zink (multivitamintabletter inneholder zink) da zinkmangel kan redusere jernopptaket.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.32

Kan det være cøliaki eller chrons?

Min datter på snart 18 er i fin form bortsett fra løs avføring fra 2 til 4 ganger om dagen. Blodprøver viser at S-Anti -tTG IgA er på 9 og S-Anti-deam glia lgG er på 8. Hun har testet positivt på HLDQ. I dag har hun vært på endoskopi. Leg...

Min datter på snart 18 er i fin form bortsett fra løs avføring fra 2 til 4 ganger om dagen. Blodprøver viser at S-Anti -tTG IgA er på 9 og S-Anti-deam glia lgG er på 8. Hun har testet positivt på HLDQ. I dag har hun vært på endoskopi. Legen kunne ikke se noe på tarmtottene, men flere betennelser i magesekken. Hva tror du? Cøliaki eller crohns? Andre blodprøver som kan vise jernmangel ol. skal gjøres i morgen. Vet forresten at hun har litt forhøyede leververdier.

Cathrine, 23.oktober 2019 19:09

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere henne over nettet, så jeg må svare deg på generelt grunnlag. En aktiv cøliaki har ofte økning av antall lymfocytter i magesekken, og ikke alt blir borte mpå GFD. Tilsvarende er det hyppig å ha økte leverprøver, men disse blir borte på GFD. Men dersom hun har redusert mengden gluten frem mot biopsien, så kan det være de ikke finner så uttalte forandringer og da kan det være hun ikke får noen konklusiv cøliakidiagnose. Dersom dette heller mot Crohn, så bør de finne granulomer (en spesiell betennelsesvariant) i biopsiene fra magesekk/tynntarm + andre tegn til Crohn. Begge disse tilstandene kan ha jernmangel, men det er også vanlig hos menstruerende kvinner så det alene behøver ikke bety sykdom. Du får nesten bare vente til alle data er på bordet så får legene  konkludere med hva det er hun feiler. En økt IgA anti tTG/TG2, om enn kun svakt forhøyet gir jo selvsagt misstanke om cøliaki så.... 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 19.54

Kan jeg ta jern intravenøst

Hei. Jeg har alltid manglet jern, både før og etter jeg fikk diagnosen cøilaiki for 3 år siden. Jeg er delvis vegetarianer (spiser fisk og av og til leverpostei pga. jerninnholdet). Spiser også mye bønner, linser og jernrik vegetarkost, og unngår te, kaff...

Hei. Jeg har alltid manglet jern, både før og etter jeg fikk diagnosen cøilaiki for 3 år siden. Jeg er delvis vegetarianer (spiser fisk og av og til leverpostei pga. jerninnholdet). Spiser også mye bønner, linser og jernrik vegetarkost, og unngår te, kaffe og melk ved måltid. Jeg er nå 32 år og blør kanskje litt mye når jeg har menstruasjon. Nå er feritin 7 og blodprosent 11,3. Jeg pleier å ligge på 11-tallet et sted i blodprosent. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å ta jerntilskudd pga. masse mageplager - har prøvd mange ulike tilskudd. Har gastritt og er anbefalt nexium i perioder (noe som jeg forstår hemmer jernopptak), så har derfor latt være å ta nexium. Jeg har tenkt at jern intravenøst kunne være en løsning, men er da redd for bivirkninger pga at jeg har en immun sykdom - https://relis.no/Bivirkninger/Nytt_om_bivirkninger/2013/Hypersensitivitetsreaksjoner_ved_bruk_av_intravenost_jern/

Har du noen råd til meg hvordan jeg bør løse dette problemet med for lite jern ? Da hadde jeg blitt veldig takknemlig.

Hilsen K

Kaia, 23. oktober 2019 12:57

Det høres veldig dramatisk ut å skulle ta jern intravenøst pga. jernmangel som egentlig skyldes riklig menstruasjon og lavt jerninnhold i kosten (i forhold til behovet). Men jeg forstår problemet ditt, men også de intramuskulære jerninjeksjonene er forbundet med samme allergi-utvikling som de intravenøse. Som cøliaker har du i utgangspunktet ikke noen økt risiko for å utvikle allergiske reaksjoner, men disse injeksjonene må gis på et legekontor som har utstyr og medikamenter til å behandle en eventuell allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon). Etter 3 år på glutenfri kost, må vi anta at du er relativt normalisert i tarmen så dette problemet skyldes primært kombinasjonen av rikelig menstruasjon og hovedsaklig vegetarkost. Vi mennesker er ikke naturlige vegitarianer/veganer, og jern fra blod/kjøtt/lever er det som tas opp best. Neste alle jerntilskudd man spiser har noen form for mage-tarmkanal-plager. Du har sikkert prøvd de fleste variantene, inkludert de som gir fra seg jern langsomt (retard preparatene?) og kombinert dette med c-vitamin (juice som øker opptaket) uten at det har hjulpet (antar jeg). Du har sikkert også lest om hvilke grønnsaker som inneholder mye jern og det virket som disse var en viktig del av kostholdet ditt, men for kvinner som menstruerer mye så kan det uansett blir for lite. Da er spørsmålet om du må velge mellom jerninjeksjoner hos lege eller spise noen jernrike måltider i måneden, slik som blodmat (blod fås som frossen vare) i form av blodvafler/blodpannekake (vet det høres ille ut, men det smaker faktisk forbausende godt), og/eller lever slik man måtte gjøre i gamle dager. Det finnes ulike oppskrifter som kan redusere leversmaken om man oppfatter dette som ubehaglig. Biologisk bundet jern slik det finnes i blodmat/kjøtt/lever har mye høyere biologisk tilgjenglighet (taes lettere opp) enn jerntilskudd. I tillegg bør du spise en multivitamin tablett daglig som inneholder sink, jod, og D-viatmin, de tre andre tingene vi har sett at befolkningen får for lite av. Sinkmangel vil også redusere jernopptaket ditt. Alternativet er å satse på at man ikke utvikler allergi mot de intravenøse jernpreparatene og starte med dette i tillegg til ditt nåværende kosthold.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 19.13

Reagerer jeg på glutenfri havre?

Hei. Jeg sendte inn et spørsmål om havregryn på mandag. Dette spørsmålet henger sammen med det... Jeg har altså spist masse glutenfrie havregryn de siste 6 uker og blitt dårlig. Veldig vondt i hodet, vondt i magen og kvalm. Hvis det er glutenfrie havregryn...

Hei. Jeg sendte inn et spørsmål om havregryn på mandag. Dette spørsmålet henger sammen med det... Jeg har altså spist masse glutenfrie havregryn de siste 6 uker og blitt dårlig. Veldig vondt i hodet, vondt i magen og kvalm. Hvis det er glutenfrie havregryn som er problemet, hvor lang tid etter å ha kuttet ut havregryn vil jeg kunne ha problemer? Det har gått snart to døgn, og jeg er like dårlig.

Maria, 23. oktober 2019 11:19

Du burde ha blitt bedre nå på andre døgnet, men la det gå noen dager til. Har du ikke blitt bra da, så har dette ikke noe med havren din å gjøre. Du kan få andre sykdommer selv om du har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.47

Kan gluten trigge en autoimmun reaksjon som vises ved økte leukocytter (og evt.blod) i urin?

Kan det å få i seg gluten ved cøliaki trigge en autoimmun reaksjon som vises ved økte leukocytter (og evt.blod) i urin? ...

Kan det å få i seg gluten ved cøliaki trigge en autoimmun reaksjon som vises ved økte leukocytter (og evt.blod) i urin?

Anonym, 22. oktober 2019 23:22

Nei, det er ikke min første tanke. Kommer det blod og en økning av hvite blodceller i urinprøven ville jeg tenkt at dette skyldes skade i urinveiene, ikke at det hadde noe med cøliakien å gjøre.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.42

Blir tarmen permanent skadet ved gluteninntak?

När man följer en glutenfri diett, får man ändå i sig gluten från och till. Små mängder som gör att kroppen kanske inte reagerar, men skadar det min tarm uansett? När en tarm är "skadad", repareras tarmen, eller är det en perm...

När man följer en glutenfri diett, får man ändå i sig gluten från och till. Små mängder som gör att kroppen kanske inte reagerar, men skadar det min tarm uansett? När en tarm är "skadad", repareras tarmen, eller är det en permanent skada?

Mikael, 22. oktober 2019 13:05

Skadet tarm (enkelt skade) repareres, men immunsystemet får en boost, så man kan bygge opp en kraftigere immunreaksjon mot gluten. Gjentatte uhell gir gjentatte booster, og etterhvert må vi anta at det tar lengre og lengre tid å få roet ned immunsystemet. Tarmen ødelegges like mye om du kjenner noe eller ikke, det er ikke alle som kjenner sine uhell. I tillegg til å skade tarmen, så reagerer immunsystemet med å sende ut signalsubstanser (cytokiner) som påvirker hele kroppen. 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.36

Kan datteren min ha cøliaki selv om blodprøvene var negative?

Negative blodprøver og cøliaki. Jeg har en datter på 16 år som sliter med hodepine, ørhet, konsentrasjonsproblemer, øresus, muskel- og leddsmerter m.m. Hun er lav i forhold til jevnaldrende, og har nesten ikke vokst noe i lengden siden hun var ca 12. Hun er ga...

Negative blodprøver og cøliaki. Jeg har en datter på 16 år som sliter med hodepine, ørhet, konsentrasjonsproblemer, øresus, muskel- og leddsmerter m.m. Hun er lav i forhold til jevnaldrende, og har nesten ikke vokst noe i lengden siden hun var ca 12. Hun er ganske småspist. For halvannet år siden tok hun blodprøver som viste Anti-tTg Iga [1 og Anti-Deam glia IgG 1. Hun har vevstype HLA DQ8. Hun hadde også lavt nivå med D-vitamin (27). Vi har cøliaki i familien, jeg (mor) og min søster har det. Jeg bekymrer meg for datteren min, og klarer ikke helt å slå meg til ro med svarene på cøliaki-prøvene. Jeg hadde mange av de samme plagene som henne over veldig lang tid før jeg fikk stilt min diagnose. Nå etter flere år er jeg fortsatt ikke frisk, og har også fått ME-diagnose. Det samme gjelder min søster. Kan det være en mulighet for at datteren min har cøliaki selv om blodprøvene var negative? Kan også legge til at hun har hatt plagene i 2 - 3 år i økende grad.

Nina, 21. oktober 2019 12:59

Ordet "kan" er veldig stort, Selvsagt kan hun ha en sero-negativ cøliaki. Dels er positive blodprøver avhengig av hvor mye gluten man spiser, desto mer man spiser desto mer mer aktiv blir sykdommen og autoantistoffene (IgA mot tTG/TG2) øker i blodet, men hvor mye som skal til over hvor lang tid er veldig individuelt. Men man må også vurdere hvor sannsynlig er det at hun har en (aktiv) cøliaki som er forklaringen på plagene hennes? Har hun andre tegn på cøliaki utennom lav høyde slik som ikke å få i seg nok næringsstoffer? D-vitamin mangel er  veldig vanlig, vi må alle ta ekstra tilskudd, men hva med jern, mangler hun det? Det er det mest vanlige å ha mangel på ved ubehandlet cøliaki  og det kan jo gi slapphet og blodmangel. Med ME i familien kan det jo også være helt andre timg som er årsaken til hennes utmattelse, men dette må nesten bli en oppgave for legen hennes å vurdere.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.27

Hvilke sjokolader er trygge i forhold til laktose?

Jeg fikk i sommer cøliaki og skal også være veldig forsiktig med laktose. Kan du gi meg tips på hvilken sjokolader som er "trygge" Er veldig usikker her :-) ...

Jeg fikk i sommer cøliaki og skal også være veldig forsiktig med laktose. Kan du gi meg tips på hvilken sjokolader som er "trygge" Er veldig usikker her :-)

Bente, 16. oktober 2019 14:24

Ved nyoppdaget cøliaki vil tarmen være såpass skadet at enzymet som bryter ned melkesukkeret ikke uttrykkes, men det kommer tilbake ettersom man tilfriskner. De som mangler dette enzymet klarer stort sett ett lite glass melk (1-1,5 dl) uten problemer, drikker man en halvliter så går laktosen til tykktarmen, og der kaster bakteriene seg over det og lager gass og man får osmotisk diare. Det er en plagsom, men i cøliakisammenheng, ingen farlig reaksjon. Du spiser neppe så mye sjokolade at det kommer opp i 1 dl melk, så du kan prøve deg frem, og starte med litt sjokolade av gangen. Det finnes også laktosefri sjokolade og mørk sjokolade er stort sett OK. Så kos deg, og velkommen til NCF.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 20.35

Kan jeg ha cøliaki eller DH?

Hei Jeg har en bror som har cøliaki, og fikk selv gjennomført en biopsi for mange år siden på mine tarmtotter, men de var fine. Det ble da ikke gjennomført en anti ttg. Til tross for at jeg da kom ut av legekontoret med en diagnose på irritabel tarm, begynte je...

Hei Jeg har en bror som har cøliaki, og fikk selv gjennomført en biopsi for mange år siden på mine tarmtotter, men de var fine. Det ble da ikke gjennomført en anti ttg. Til tross for at jeg da kom ut av legekontoret med en diagnose på irritabel tarm, begynte jeg å spise glutenfritt for å se om det kunne lindre på symptomene, noe det gjorde. Magen ble bedre, plutselig hadde jeg normal avføring 1 g. pr dag. Humøret ble bedre og min da ME diagnose forsvant sakte, men sikkert. Under min ME diagnose ble det også tatt en anti ttg prøve (vet ikke hvorfor for jeg gikk på da på en glutenfri kost og hadde gjort det en god stund). Til tross for glutenfri kost slo den ut, ikke kraftig men synes å huske tallet 15. Det vi da fant var at jeg spiste en leverpostei hvor det stod kan inneholde hvete, altså ikke spor av. Disse prøvene ble aldri fulgt opp. Jeg bare fortsatte å spise glutenfritt. Men nå synes jeg det er så mange som spør, og jeg kjenner det kunne vært ok å vite om jeg kanskje faktisk har tegn på en tidlig fase cøliaki. Jeg vurderer å ta en ny anti ttg test, men vet jeg da må spise gluten igjen, og det er en terskel. Jeg har forsøkt tidligere, men etter en mnd på gluten har jeg på en måte forfalt så mye at jeg ikke orker mer. Kanskje det er nok for å ta en slik test? Kan jeg ha cøliaki? Jeg får også blemmer på albuene når jeg spiser gluten, men hudlege sier det ikke er dermatitis ....hva det nå heter :) Men jeg har heller ikke fått noen annen diagnose på blemmene. De klør veldig, blir veskefylte og røde. Jeg skulle så gjerne ha sjekket og visst dette, og lurer vel litt på hvordan jeg skal gå frem. Det er liksom ingen som tror skikkelig på meg føler jeg, annet enn meg selv.

Hege, 15. oktober 2019 12:11

Takk for at du delte historien din med oss. Det er ikke så enkelt dette, særlig ikke når man har en atypiak cøliaki, og prøver blir tatt uten at man er instruert om at det kun er en aktiv cøliaki man kan diagnostisere. Muligens man må se pragmatisk på det, og spørre seg selv om hvor mye NAV sine nye støtte til voksne cøliakere er verdt (det er nå foreslått å senket til 686 kr/mnd) når man blir såpass dårlig på glutenholdig kost som det du beskriver. Det er metoder for å sannsynliggjøre at man har cøliaki når man spiser glutenfritt og ikke lenger har aktiv cøliaki, slik som kortvarig glutenprovokasjon og undersøkelse av immuncellene i blodet, eller tynntarmsbiopsi med immunhistokjemisk undersøkelser, men de brukes kun i forskningsøyemed, og er ikke formelt godkjent som diagnostiske metoder (NAV). Det er egentlig ingen annen vei å gå enn via provokasjon og ny tynntarmsbiopsi om du skal kunne stille diagnosen cøliaki.

Dersom du har DH så vil en biopsi fra frisk hud (ofte innsiden av armen) kunne avsløre dette ved at det kan påvises "granulære nedslag av IgA i hudens papiller". Hudbiopsien skal da sendes til spesialundersøkelse (på saltvann ikke i formalin), så det burde la seg undersøke da dette IgA nedslaget pleier å bli værende i huden i lang tid etter at man har startet å spise glutenfritt (flere år).

Men trenger du en diagnose om det koster deg så mye at du må bli syk, ordentlig syk før de kan stille diagnosen? Jeg vet ikke om jeg hadde orket å gå igjennom en slik provokasjon når man blir så dårlig, men dersom du gjør det, så må du gjøre det i samråd med legen din slik at dere begge vet hva som foregår.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.56

Kor lang tid går før kroppen er frisk og rein igjen etter uhell?

Hei! Eg trur eg har ete feil i England, det var nokre bakte mystiske greier i ein salat/lunsjbrett som eg åt. Men betjeningen sa den skulle vera glutenfri, det var på ein Mark & Spencer kafe. Men eg sa også ja til sjokolade - topping på ein cappuccino seinare på ein...

Hei! Eg trur eg har ete feil i England, det var nokre bakte mystiske greier i ein salat/lunsjbrett som eg åt. Men betjeningen sa den skulle vera glutenfri, det var på ein Mark & Spencer kafe. Men eg sa også ja til sjokolade - topping på ein cappuccino seinare på ein annan kafe, utan at eg sjekka om sjokoladen var OK. Eg fekk ein syl i magen 2-3 timar seinare. Kor lang tid går før kroppen/(dvs mage/tarm) er frisk og rein igjen etter noko slikt?

Trygve, 15. oktober 2019 10:14

Håper du er blitt bra igjen nå. Vanligvis går det over i løpet av en 3-5 dager, men her er det veldig stor variasjon. Noen reagerer ikke akutt i det hele tatt, mens andre har etterdønninger etter et uhell i flere uker. Ingen har sett systematisk på det da det ansees for uetisk å gjennomføre slike provoseringsforsøk i forskningens tjenste, men en engelsk forsker gjorde noen forsøk med en pasient, og akutt etter et glutenmåltid så var reaksjonen i tarmen voldsomm og det meste av overflatecellelaget var kastet av tarmtottene så slimhinnen lå hudløs tilbake. Nå gror tynntarms-overflatecellelaget (epitelet) raskt, så tarmens overflatecellelag byttes ut ca. hver 3 dag så tarmens totter blir raskt tildekket. Vi vet ikke om alle som reagerer akutt får slike sterke reaksjoner, siden ingen andre har gjennomført slike undersøkelser. Poenget er å ikke ta unødige sjangser når man spiser ute.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.41

Hvor kan jeg få informasjon om cøliaki og eldre?

Hei, jeg har en mor med cøliaki som nettopp har passert 70, og jeg finner lite informasjon om eldre og cøliaki. Finnes det noen steder hvor man kan henvende seg for å få informasjon? Jeg tenker da på ernæring i alderdommen, eventuelle påvirkninger cø...

Hei, jeg har en mor med cøliaki som nettopp har passert 70, og jeg finner lite informasjon om eldre og cøliaki. Finnes det noen steder hvor man kan henvende seg for å få informasjon? Jeg tenker da på ernæring i alderdommen, eventuelle påvirkninger cøliaki kan ha på det kognitive, og informasjon til den dagen hun havner på sykehjem.

Mary, 14. oktober 2019 14:41

Så lenge hun spiser glutenfritt har hun ingen aktiv cøliaki (men hun har cøliaki som en diagnose og som et problem om hun spiser gluten). Da er hun frisk som alle andre og tar til seg næringsstoffer på samme måte. Sykehjemmene har rutine på dette med cøliaki, og vil nok gi henne gutenfri mat så dette bør du ikke bekymre deg om (cøliaki er nokså vanlig så dette har de nok rutiner på).

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.20

Diagnostiserer man cøliaki ved blodprøver?

Leser i nr. 3 om diagnostisering av cøliaki. Da jeg ble syk for snart 40 år siden var det kun biopsi som kunne gi tilskudd til glutenfri mat. Er det bare blodprøver nå? ...

Leser i nr. 3 om diagnostisering av cøliaki. Da jeg ble syk for snart 40 år siden var det kun biopsi som kunne gi tilskudd til glutenfri mat. Er det bare blodprøver nå?

Berit, 13. oktober 2019 10:57

Nei, hos voksne (>18 år) må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi. Hos barn som har veldig høye autoantistoffnivåer (>10x mer enn øvre normale området), riktig HLA, kliniske plager og responderer på glutenfri kost, de kan få diagnosen uten biopsi. De barna som har lavere autoantstoffnivå (IgA mot TG2), de må fortsatt gjennom en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.04

Klikk på logoene for mer info