Arkiv

Resultat: Diagnostisering (592) viser 1 - 20

3-åring med symptomer på cøliaki, men negativ blodprøve.

Hei! Vår 3-åring viser flere tegn i forhold til cøliaki, (trøtthet, magevondt, ujevnt avføringssmønster, vokser sakte), men blodprøvene er fine. Hun reagerer på melkeprotein, har levd et melkeproteinfritt kosthold siden hun var 5-6 måneder. ...

Hei! Vår 3-åring viser flere tegn i forhold til cøliaki, (trøtthet, magevondt, ujevnt avføringssmønster, vokser sakte), men blodprøvene er fine. Hun reagerer på melkeprotein, har levd et melkeproteinfritt kosthold siden hun var 5-6 måneder. Hva gjør vi videre ?

Kpk, 1. april 2020 08:16

Henvisning til en barnelege om hun fortsetter å falle av fra sin vekst/vektkurve. Det kan være mange andre årsaker til mageplager, ikke bare cøliaki som kan gi dette.

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 19.15

8-åring med kronisk forstoppelse, kan det være cøliaki?

Hei, har en sønn på 8 år med kronisk forstoppelse. Han har vært forstoppet så lenge jeg kan huske. Det kan raskt gå 1 uke uten avføring. Det var veldig vanskelig å få han til å slutte med bleie, da han stadig hadde uhell og lekasje pga. f...

Hei, har en sønn på 8 år med kronisk forstoppelse. Han har vært forstoppet så lenge jeg kan huske. Det kan raskt gå 1 uke uten avføring. Det var veldig vanskelig å få han til å slutte med bleie, da han stadig hadde uhell og lekasje pga. forstoppelse. Vi har vært henvist barneavdeling hvor han fikk avføringsmiddel. Dette hadde dårlig virkning, vi måtte ta klyster flere ganger. Han har alltid gnisset tenner, og snorket voldsomt. Han svetter mye når han sover, og er er generelt sur og trøtt hele dagen. Han er til gjengjeld veldig aktiv! Skolen mistenker adhd. Han er veldig tørr i huden, og har mye prikker rundt rumpeområdet. Han har alltid slitt med dårlig matlyst og magesmerter. Han er veldig oppblåst og luftig. Det ble tatt cøliaki-tester, som negative, men han hadde positiv gentest. Far har cøliaki.. Vi satte han på glutenfri kost, hvor han ble noe fin i avføringen. Hadde avføring hver andre dag til hver dag. Men det var ofte en veldig stor avføring som kom ut, dog ikke hard, men ofte litt blek og gulflekkete. Når vi satte han på vanlig kost, ble han igjen kronisk forstoppet. Barneavdeling avsluttet behandling da han responderte fint på glutenfri kost. Vi er igjen henvist barneavdeling for å prøve å utrede hva dette kan være. Han har også emaljeskader og klager overr leddssmerter. Kan dette være cøliaki tross negativ test? Har har også hadt noen perioder hvor det på enkelte dager har kommet litt slim/blod. Når han tar klyster(hjemme) , så er det som regel bare klyster vesken som kommer ut igjen, avføring forblir i tarmen.

Frode, 1. april 2020 06:58

Forstoppelse hos barn er et komplekst område. Kumelk var synderen lenge, så det pleide man å ta bort raskt. Emaljedefekter er assosiert med ubehandlet cøliaki under tanndannelse, men det er mange andre årsaker til emaljedefekter, men de er litt ulike, så hvor mye vekt man skal legge på det er usikkert. Gentesten sier dessverre lite, bare at han kan få/ha cøliaki; 25-30% av oss har det samme genet, så det å ha det betyr ikke så mye. Barnavdelingen pleier å ha lang tradisjon i hvordan man skal håndtere barn med forstoppelse, men noen ganger er det vanskelig å få bukt med fortsoppelsen, og da må man ty til klyster, etc. Dersom det er en reaksjon på hvete, så kan det være cøliaki, men også en reaksjon på andre bestandeler av hveten, fra andre proteiner til FODMAP-karbohydratene (Fruktaner) i hvete og da har han en variant av irritabel tykktarm med forstoppelse, men det er mye mer uvanlig blandt såpass unge personer, men det forekommer. Uansett så er han nå under utredning av kompetente barneleger, så da kommer man nok til en praktisk løsning på problemet. Lykke til!

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 19.01

Kan 6-åring ha cøliaki til tross for negativ blodprøve?

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med l&osl...

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med løs, grålig avføring, og han småraper nesten hele tiden. Magen er som en stor ballong (og hard), han er ellers helt fin i kroppen, langt fra overvektig, sterk, frisk, blid og aktiv. I forbindelse med den løse avføringen, har han over flere år vært mye plaget med sår rundt endetarmen, enda han smøres med mykgjørende salver. Foreldrene mistenkte for ca. 2 mnd- siden laktoseintoleranse, de har prøvd det ut en stund, og han er i perioder blitt noe bedre i forhold til sårheten. Han raper kanskje også noe mindre. Han klager ikke så mye over vondt i magen, men kan ofte på morgenen si at "nå har jeg ikke vondt i magen". Han raper også mer om kveldene enn tidlig på dagen. Min datter har vært hos lege for ca 1 år siden og fortalt om plagene med løs mage og sårhet, men følte at hun kom på legekontoret og kastet bort tida deres - det var normalt at noen barn hadde løs avføring! Det skal sies at legen likevel sendte inn en blodprøve (vet ikke hvilken), og den var det negativt svar på. Jeg har lest en del om symptomer hos barn, og synes det virker som gutten kan ha noen klare symptomer på cøliaki, til tross for det negative resultatet. Noe må det jo uansett være, det oppleves ikke som normalt at han skal ha det sånn. Hva tenker du om dette? Er dette normalt? Hva kan gjøres? Hilsen bekymret mormor.

Tove, 28. mars 2020 21:12

Vanskelig å vite hva grunnen til plagene er uten en diagnostisk tilnærming, og det skal jeg ikke gjøre over nettet. Mange barn har løs mage, hard mage, rar avføring etc., og selvsagt kunne dette ha vært en cøliaki med sekundær laktasemangel, men da burde blodprøvene (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gliadin) ha vært forhøyet under forutsetning av at han spiser nok gluten. Mange som lever i cøliakifamilier spiser i praksis veldig glutenfattig mat. Man antar at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i lang nok tid (>6 uker) synliggjør de fleste cøliakier, men noen må spise glutenholdig mat i lengre tid før sykdommen aktiveres/reaktiveres nok til at den lar seg diagnostisere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at man spiser (nok) gluten. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.38

Kan hun ha cøliaki selv om blodprøver og biopsi er negative?

Hei. Vi har en sønn på 6 som fikk cøliakidiagnosen for snart 2 år siden. I hans tilfelle var det ingen tvil ut fra blodprøvene som ble tatt pluss annen symptomatikk. Vi har i flere år også lurt på om søstera hans på 8 år kan ha c&...

Hei. Vi har en sønn på 6 som fikk cøliakidiagnosen for snart 2 år siden. I hans tilfelle var det ingen tvil ut fra blodprøvene som ble tatt pluss annen symptomatikk. Vi har i flere år også lurt på om søstera hans på 8 år kan ha cøliaki. Årsaken er at hun har vært kronisk fortstoppet siden hun var 3 år gammel, hun viser en del samme symptomer som broren, pluss at hun i de siste to årene har vært svært kvalm. Blodprøver vi fikk tatt i fjor viste at hun hadde genet for cøliaki, men verdiene var ikke veldig høye slik at de ikke mistenkte cøliaki. Det ble tatt gastroskopi til slutt, men biopsien viste at hun ikke hadde cøliaki. Likevel klarer vi ikke slå oss helt til ro med dette. I går ringte helsesykepleier ved skolen hennes og sa at hun ikke fulgte vekstkurven sin, at hun avvek så pass mye at de rutinemessig sendte beskjed til fastlege. Spørsmålet mitt er: Kan hun ha cøliaki selv om biopsi og blodprøver ikke konkluderer med dette? Finnes det f.eks. en spesialprøve som man prøver til slutt hvis man virkelig er i tvil? Har hørt om at man tar slike spesialprøver ved Ullevål, vet ikke om det stemmer og hva man skal si til fastlegen sin i tilfelle. Og må man da ta en ny biopsi? Håper du kan svare :)

Kristian K., 18. mars 2020 21:13

Nei, hun hadde ikke aktiv cøliaki når blodprøver og biopsien hun tok var normale. Hun kunne ha hatt såkalt latent cøliaki, men da vil endringene i tynntarmen ha vært så små at det ikke kan forklare en redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen, i hvert fall ikke da biopsien ble tatt. Dersom hun blir kvalm av mat og er forstoppet (årsak til kvalmen?) så kan man tenke at hun ikke spiser så mye og derved blir underernært. Dersom dere også har mistenkt cøliaki så er det naturlig at gluteninnholdet i kosten reduseres, så hun kan ha spist relativt lite gluten før biopsien ble tatt og da er forandringene i tarmen ofte små.

Man burde muligens søke etter en annen årsak til hennes obstipasjon og kvalme, med fallende næringsinntak, enn cøliaki. Det er ingenting i veien for å spise glutenfritt, det meste av det vi spiser er glutenfritt uansett, og friskner hun markant til så er det mulig hun har en variant av hvete-reaksjon, men typisk er ikke plagene hennes (mulig det er en reaksjon på FODMAP-hvetekarbohydratene: fructaner og da er det en variant av IBS med forstoppelse). 

De eksprimentelle prøvene man kan ta, både blodprøver som påviser økt forekomst av glutenreagerende T-celler etter kortvarig glutenprovokasjon ved cøliaki (behandlet og ubehandlet cøliakere), og påvisningen av spesielle gamma-delta T celler i tynntarmsepitelet er spesialprøver som ikke er inkludert i den diagnostiske prosedyre og er ikke tilgjenglig for rutinebruk. I tillegg vil påvisning av IgA-autoantistoffer mot autoantigenet: tTG/TG2 (Transglutaminase 2) hos de som spiser (nok) gluten og derved har aktiv cøliaki være den sikreste måten cøliaki, selv om ikke alle lager såpass mye autoantistoff at det kan påvises i blodet, så unntak finnes. Jeg synes de nye opplysningene bør inkluderes av legen hennes til å gjøre en revurdering av potensiell cøliaki, om hun har fått en forverring fra latent til aktiv cøliaki. Om hun i praksis har spist glutenfritt/fattig den siste tiden så vær oppmerksom på at den diagnostiske prosedyre forutsetter at hun spiser minst to glutenholdige måltider eller minst to glutenholdige brødskiver om dagen i minimum 6 uker før man kan påvise de typiske cøliakiforandringene i tarmen og påvise forhøyete nivåer av autoantistoffene i blodet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2020 18.06

Bør datteren vår starte med glutenfri diett nå?

Hei. Vi har endelig fått time til gastroskopi til vår datter på 3 år nå i april, som vi sterkt mistenker har cøliaki, slik far, farmor og tanter og onkler på begge sider har. Nå regner vi med denne blir utsatt i lang tid pga. korona-situasjonen. Blodp...

Hei. Vi har endelig fått time til gastroskopi til vår datter på 3 år nå i april, som vi sterkt mistenker har cøliaki, slik far, farmor og tanter og onkler på begge sider har. Nå regner vi med denne blir utsatt i lang tid pga. korona-situasjonen. Blodprøver tatt flere ganger har ikke vist utslag på cøliaki, og vi har nesten måtte krangle oss til å få tatt gastroskopi. Siden det sannsynligvis er lenge til vi får ny time (kanskje til høsten eller vinteren?) tenker vi at det er best å bare begynne med glutenfri diett og heller få til å vise at det er cøliaki ved provokasjon. Er dette mulig? Hvor kan vi gjennomføre dette i Norge? Jeg har ikke fått inntrykk av at dette gjøres ved UNN i Tromsø, her har de påstått at en slik test bare vil kunne bekrefte hveteallergi. Pga. stor opphopning av cøliaki i familien føler vi oss sikre på at det er cølaiki hvis symptomene forsvinner, og det kommer plager ved provokasjon. Kan man få støtte fra NAV ved å gjøre det på denne måten? Her er det jo snakk om en unntakssituasjon hvor vi mener at dattera vår ikke kan gå med daglige magesmerter i flere måneder lenger. Vi har allerede forsøkt glutenfritt i to dager, og har nå sett den første faste avføringa på over ett år. Tenker du det er lurt å fortsette med glutenfritt, og satse på at det ordner seg med NAV? Må dette avklares med lege først? Fastlegen har anbefalt oss å gjøre dette. Hva anbefaler du? Det er viktig for oss å vite at vi får støtte fra NAV dersom det er cøliaki.

Line, 18. mars 2020 17:16

Få barnelegen med på laget, begrunn dette i korona-situasjonen, og dersom han er enig med dere, settes hun på glutenfri diett fra barneavdelingen/pediateren, og søknad går til NAV og dere skal kunne få grunnstønad. Men hun må provoseres ved 6-7 års alder for å få diagnosen permanent, og da lenge nok (ofte opptil 6 mnd.), med nok gluten til å bli cøliakisyk (eller ikke) for kort tid og/eller for lite gluten gjør den diagnostiske testingen lett inkonklusiv.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2020 18.58

Kan han likevel ha cøliaki?

Hei. Lurte på litt angående hveteallergi og utvikling av cøliaki. Har et barn med cøliaki som fikk diagnosen med to positive forhøyede blodprøver og hun hadde genet. Har testet eldstemann på snart 12 år to ganger i etterkant for cøliaki, ute...

Hei. Lurte på litt angående hveteallergi og utvikling av cøliaki. Har et barn med cøliaki som fikk diagnosen med to positive forhøyede blodprøver og hun hadde genet. Har testet eldstemann på snart 12 år to ganger i etterkant for cøliaki, uten at han har forhøyede verdier og han har ikke genet. De siste månedene har han vært veldig plaget med magen, og hatt mye rumling i magen og løs mage. Ny legetime ble bestilt igjen og legen lyttet, og hørte mye luft i mage/tarm. Tok igjen nye prøver og resultatet er utslag på hvete og peanøtter. Siden han ikke har HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, kan han likevel ha cøliaki ? Bør vi be om biopsi?

Johanne, 10. mars 2020 10:22

Dersom han har økt IgE nivå mot hveteproteiner så har dere en mulig forklaring på plagene. Har han cøliaki så bør han, som 12 åring, ha forhøyet IgA mot transglutaminase-2 om han i tillegg har cøliaki. Tynntarmsbiopsi for 12 åring foregår i narkose, da bør det være sterk mistanke om at dette er den eneste måten man kan få et konklusivt svar. Men om det bare er rumling og han har forhøyet IgE, men ikke klassisk cøliaki HLA-varianter (genet), ingen tegn på dårlig ernæring, ingen forhøyet IgA mot TG2, så  er sannsynligheten for at han har cøliaki svært lav, og da er en tynntarmsbiopsi tatt i narkose ikke høyt prioritert.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2020 18.28

Bør jeg teste meg for cøliaki?

Hei, jeg lurer litt på om jeg bør testes for cøliaki. Jeg opererte bort galleblæra i fjor, og har etter det vært sporadisk plaget med oppblåsthet og løs mage. Det skjer ikke oftere enn ca. en gang i uka, og det går over etter noen timer, men jeg skj...

Hei, jeg lurer litt på om jeg bør testes for cøliaki. Jeg opererte bort galleblæra i fjor, og har etter det vært sporadisk plaget med oppblåsthet og løs mage. Det skjer ikke oftere enn ca. en gang i uka, og det går over etter noen timer, men jeg skjønner ikke hvorfor det skjer. Er det en god ide å kontakte fastlege og be om testing?

Jan P, 4. mars 2020 14:01

Å teste seg for cøliaki (obs, da må du spise glutenholdig mat) er aldri feil, om man har cøliaki-mistanke. Men det er flere årsaker til luftplager etter galleblæreopperasjon, så sannsynligheten for at dette er en nyoppdaget cøliaki som kom rett etter at du fjernet galleblæren, er nok heller liten, men man vet aldri før man har testet. 

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 19.57

Hvor lenge må barnet spise glutenholdig før blodprøve?

Mitt barn skal ta blodprøver for cøliaki om en måned. Det er lenge for et barn med omfattende mageplager. Legekontoret anbefalte at jeg prøvde litt glutenfritt mens jeg ventet, - men jeg vet jo at det vil kunne medføre feil resultat på den aktuelle prøv...

Mitt barn skal ta blodprøver for cøliaki om en måned. Det er lenge for et barn med omfattende mageplager. Legekontoret anbefalte at jeg prøvde litt glutenfritt mens jeg ventet, - men jeg vet jo at det vil kunne medføre feil resultat på den aktuelle prøven. Hvor lenge før blodprøven bør man innta "normalt" glutenkosthold? Kan vi prøve to uker glutenfritt, for så å spise gluten de siste to ukene før testen? Er det nok med to dager før testen?

Nina, 4. mars 2020 13:25

Vet dette høres brutalt ut, men ikke reduser på gluteninnholdet i kosten, det bare roter til diagnostiseringen. Men hvorfor vente en hel mnd. før en ny blodprøve? Cøliaki er en kronisk autoimmun reaksjon på gluten, og oftest står tilstanden en stund etter at man har startet med glutenfri mat, men ofte har man redusert glutenmengden før man fikk første diagnostiske tegn på cøliaki og ytterligere reduksjon kan fjerne for mange cøliaki-tegn slik at diagnosen vanskeliggjøres. Barns tarmslimhinne reagerer raskt på glutenfri diett, ofte forbausende raskt, så vær hard, og mas heller på å få tatt blodprøven tidligere. Man kan jo bare komme innom legekontoret for å ta selve blodprøven.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 19.51

Vanskelig å få diagnose, men bør jeg likevel kutte ut gluten og "spor av gluten"?

Hei, jeg sliter veldig med dårlig hjelp i fra helsevesenet. Jeg ble akutt dårlig da jeg var 20 år hvor jeg var på do 5-8 ganger om dagen og til slutt revnet tarmen (ikke langt unna å måtte operere). På alle tre blodprøvene tester jeg positivt, me...

Hei, jeg sliter veldig med dårlig hjelp i fra helsevesenet. Jeg ble akutt dårlig da jeg var 20 år hvor jeg var på do 5-8 ganger om dagen og til slutt revnet tarmen (ikke langt unna å måtte operere). På alle tre blodprøvene tester jeg positivt, men får ikke noe godt svar fra gastroskopien ettersom jeg ikke klarer å ha i meg noe særlig mengder meg gluten. Pappa hadde cøliaki, og lever dessverre ikke lengre så vanskelig å få noe veiledning av han. Men det skaper også mer usikkerhet for meg hvor farlig denne allergien kan være om man ikke tar det 100 % alvorlig. Jeg føler jeg aldri har hatt noen som har gitt meg noe råd eller hjelp, har egentlig bare blitt kastet frem og tilbake i helsevesenet. Jeg forstår heller ikke omfanget av allergien, er det slik at jeg har større sannsynlighet for kreft i tarm og beinskjørhet? Jeg sliten også med mye smerter i ledd. Jeg håper det hadde vært mulig med en second opinion hos deg ettersom jeg ikke klarer gastrstkopien og ikke føler jeg blir tatt ordentlig seriøst av familie, venner eller meg selv før jeg har det svart på hvit. Jeg skjønner at jeg ikke tåler det, men jeg skjønner ikke følgene hvis jeg får det i meg. Familie og venner skjønner også at jeg ikke tåler det, men alle er veldig på at jeg sikkert tåler litt. Jeg er også student, så budsjettet med glutenfrikost er trangt. Jeg tror jeg rett og slett bare trenger å komme til en i helsevesenet som tar meg seriøst. Håper på hjelp her, jeg er desperat. Mat er ikke lengre en venn, og jeg gikk ned 10 kg på kort tid fordi jeg slet så med å finne ny mat jeg kunne spise, og noe som kunne gi meg nok næring. Jeg spiser i dag enda noe gluten, 2 knekkebrød lagd av havre og noe mel fordi jeg føler det går greit, jeg spiser også havregryn hvor det kan være spor. Sliter enormt med vondt i mage, luft og slapphet, så skjønner at jeg burde kutt de 2 knekkebrødene, men burde jeg også holde meg unna spor?

Andrea, 3. mars 2020 13:29

Litt vanskelig å vurdere hva du mener med spor og havreknekkebrød. Vanlig Wasa havreknekkebrød er ikke glutenfritt, men det finnes glutenfrie knekkebrød. Du sier du har hatt positive blodprøver, men at gastroskopien var negativ da du ikke orket å spise gluten. Dersom du spiser strikt glutenfritt så skulle dine evt. cøliaki-relaterte plager forsvinne i løpet av ett til tre år, om det er cøliaki som er årsaken til dine plager. Når man ikke har en sikker diagnose så blir man naturligvis i tvil om hva man skal gjøre, og da kan den glutenfrie dietten være litt på og av uten at man klarer å forstå om man reagerer eller ikke. Enten må man spise nok gluten til at en diagnostisk tynntarmsbiopsi er forventet å gi et konklusivt svar, eller man må, for sin egen del, spise så glutenfritt som om man hadde en diagnostisk cøliaki og se hvilke plager som blir borte og hvilke som står igjen. I utgangspunktet trenger du å bli fulgt opp av et diagnostisk team som kan mage-tarmplager da mange også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som i seg selv er utfordrende mhp på dieten da de skal spise FODMAP-redusert kost. Havregryn finnes som spesialdyrket og glutenfri.  Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg kan ta imot pasienter, men det er andre leger der ute som interesserer seg for problematikken, litt avhengig av hvor du bor.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 19.20

7-åring med diabetes og mulig cøliaki

Hei. Har en 7 åring med diabetes type 1. Har hatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki, men kun svak verdi på 16. Det slo også ut på laktoseinntollerase, og han har vevstype HLA-DQ8. Han har levd laktosefritt i 2 mnd. Han har ekstreme magesmerter, avfø...

Hei. Har en 7 åring med diabetes type 1. Har hatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki, men kun svak verdi på 16. Det slo også ut på laktoseinntollerase, og han har vevstype HLA-DQ8. Han har levd laktosefritt i 2 mnd. Han har ekstreme magesmerter, avføringen bare fosser ut, er illeluktende osv. Plagene har vart i 4 mnd., første utslag på blodprøve var for 7 mnd. siden. I dag tok han gastroskopi, og tarmtottene var helt fine. Vi må vente 3-4 uker på prøvesvar. Ettersom tarmene så helt fine og friske ut, vil prøvene også mest sannsynlig også da være negative? Eller kan vi oppleve at det er utslag selv om magen så fin ut? Skulle ønske dette ikke var cøliaki selvsagt, men ønsker en forklaring på hans dårlige form.

Elisabeth, 28. februar 2020 19:45

Litt usikker på hvordan hendelsesforløpet er: dersom dette er Fürst laboratorier sine tall så er IgA anti tTG  (TG2) på 16 klart over øvre grense på 7, så han har autoantistoffene som er diagnostisk for cøliaki, en vevstype som man kan ha ved cøliaki, symptomer forenlig med cøliaki, men den tarmen så tilsynelatende normal ut ved gastroskopi. Dere må vente 3-4 uker før man har sett på tarmbiopsiene (patologen). Endringene i tarmen og nivået av autoantistoffer er avhengig av mengden gluten som konsumeres, så det er mulig dere har redusert mengden glutenholdig mat fordi han er så plaget, og at dette har redusert tegnene på cøliaki. Det er vanskelig å bedømme en slimhinne via gastroskopet, så dere må nesten bare vente på svaret fra patologen. Dersom dette er cøliaki så skal dere egentlig bare være lettet, for da har dere en forklaring på problemene hans, og det  går stort sett greit med glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 18.35

Andras, 27. feburar 2020 23:46

Hei, Vi har i dag fått beskjed av fastlegen om at sønnen vår på 12 år har cøliaki, utfra svar på blodprøver. Kan vi da kutte ut gluten med det samme, eller skal vi vente til vi har vært hos spesialist? Ser mange skriver at man skal vente for &...

Hei, Vi har i dag fått beskjed av fastlegen om at sønnen vår på 12 år har cøliaki, utfra svar på blodprøver. Kan vi da kutte ut gluten med det samme, eller skal vi vente til vi har vært hos spesialist? Ser mange skriver at man skal vente for å sikre at det gir utslag på prøver hos spesialist, men vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med gastroskopi. Han har mye trøbbel med magen, og vi vil gjerne fjerne dette så fort som mulig. En annen ting; må man kutte ut gluten helt, eller går det greit med litt?

Andras, 27. feburar 2020 23:46

Man må ha såpass høye verdier på blodprøvene at det er mer enn 10 ganger øvre normale grense (IgA mot tTG), ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen MÅ være satt av barnelege, og det høye antistoffnivået i blodprøven MÅ ha blitt bekreftet med annen teknikk som  for tiden foregår ved Ullevål sykehus som ser på nivået av  IgA anti-endomycium antistoffer. Dette betyr at dere ikke skal redusere glutenmengden i kosten før dere har vært til spesialist som da får bekreftet den første blodprøven og sender en blodprøve til Ullevål sykehus for slik testing. Først da kan dere gi ham glutenfri kost som han kan bli frisk av. Og ja, han må absolutt spise strikt glutenfritt uavhengig av om han reagerer akutt på glutenuhell eller ikke.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2020 18.26

Datter med store plager, men negativ cøliakitest. Hva gjør vi?

Hei Trond. Datteren min på 16 år har slitt med dårlig form over lang tid. Hun har bl.a. mye hodepine/migrene, konsentrasjonsvansker, er trøtt og sliten, og har ofte smerter i beina. Hun er også lavere enn de fleste jevnaldrende. Hun har fått påvist D-vitami...

Hei Trond. Datteren min på 16 år har slitt med dårlig form over lang tid. Hun har bl.a. mye hodepine/migrene, konsentrasjonsvansker, er trøtt og sliten, og har ofte smerter i beina. Hun er også lavere enn de fleste jevnaldrende. Hun har fått påvist D-vitaminmangel og Folinsyremangel. Blodprøvene hun har tatt for cøliaki er negative. Hun har vevstype HLA-DQ8. Det er cølikaki i familien, jeg (mor) og min søster har det. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med de negative blodprøvene. Datteren min har store plager, og det går utover både skole og livet hennes generelt. Jeg tenker mye på om hun kan ha cøliaki, og bekymrer meg over dette. Jeg vet av erfaring hvor galt det kan gå hvis man går lenge med ubehandlet cøliaki, og jeg vil ikke at datteren min skal oppleve dette. Jeg kjenner meg også mye igjen i de plagene datteren min opplever. Kan du gi oss noen råd om hva vi bør gjøre? På forhånd takk for svar.

Nina, 26. februar 2020 09:08

Lever hun i en glutenfri familie, så spiser hun muligens ikke nok gluten til at det slår ut på blodprøvene (og var begge cøliakiblodprøvene negative både IgA mot transglutaminase-2 og IgG mot deamidert gliadin, negative?). Når hun får påvist folinsyremangel (i serum eller i de røde blodcellene?) så er det en klassisk cøliaki-assosiert mangeltilstand som har vært benyttet som tegn på dårlig tarmfunksjon. Men skal man gjennomføre en gastroskopi med tynntarmsbiopsi så blir det en totalvurdering, og hun må spise så mye glutenholdige produkter hun bare klarer frem mot biopsien så det er enklere for patologen å konkludere, slik at evt. cøliakiforandring av tarmslimhinnen blir tydelig nok til at en evt. cøliaki lar seg diagnostisere. Muligens kan man benytte rent speltbrød (2 brødskiver om dagen, minimum, og i minimum 6 uker eller lengere) som har nok gluten, men mindre FODMAP-karbohydrat (Fruktaner) som kan gi IBS-plager hos endel (trøblemage). 

Alternativt er selvsagt at man ikke orker å gjennomføre en slik fremprovosering av plager, og går over til glutenfritt kosthold uten en skikkelig diagnose. Det er ikke å anbefale, men noen ganger har man ikke noe alternativt. Blir hun bra på GFD så kommer spørsmålet likevel tilbake, og da må hun glutenprovoseres til en evt. cøliaki kommer tydelig nok tilbake til å la seg diagnostisere via vanlige diagnostiske tester (blodprøve, tynntarmsbiopsi) før hun kan få en offisiell diagnose med grunnstønad sats 2.

Trond S. Halstensen, 26. februar 2020 19.11

Bør 9-åring med negativ cøliakitest likevel ta gastroskopi?

Hei. Jeg har et barnebarn på 9 år som i flere år har vært plaget med magen. Nu har hun jernmangel, økende mageproblemer, sliten og har fått et kløende utslett på bryst og et kne. Siden jeg har cøliaki fikk de tatt en blodprøve av henne ...

Hei. Jeg har et barnebarn på 9 år som i flere år har vært plaget med magen. Nu har hun jernmangel, økende mageproblemer, sliten og har fått et kløende utslett på bryst og et kne. Siden jeg har cøliaki fikk de tatt en blodprøve av henne for over et år siden, men den slo ikke ut. Etter påtrykk fikk hun tatt en gentest og nå har hun fått svar om at den er positiv. Barnelegen har utelukket Chrons og Ulcerøs kolitt, men mener at hun ikke skal utsettes for gastroskopi med narkose. Det er ikke bra, sier han. Han mener at hun skal fortsette å spise vanlig mat, og bare se det an. Ettersom hun har fått økende plager, som diare, mye luft-luftsmerter etter måltid, fravær fra skolen fordi hun plages også med tidvis kvalme og gulping, synes jeg ikke det høres bra ut. Narkose har hun hatt tidligere uten noe problem. Hva mener du ?

Wenche, 25.februar 2020 11:15

Det vanligste er at en 9-åring med klare cøliakiplager har økning av IgA mot transglutaminasen, (=cøliakitesten), Dersom hun ikke har det (og hun ikke har IgA mangel), så er det mye mindre sansynlig at hun har cøliaki (men ikke umulig). Diagnostiseringen av cøliaki forutsetter aktiv glutenspising, minimum 2 glutenholdige brødblingser eller to glutenholdige måltider pr dag. Spiser man lite gluten, så blir tegnene på cøliaki mye mindre fremtredende og det kan være vanskelig å diagnostisere tilstanden. Tynntarmsbiopsi i narkose er en relativt resurskrevende prosedyre som man skal ha god grunn for å utføre. Det er ikke farlig, men sykehusene må prioritere hvem de vil undersøke på en slik måte (kø), og her kommer totalvurderingen inn i bildet. Hvor stor er sannsynligheten for at hun lider av en diagnostiserbar aktiv cøliaki når autoantistoffene i blodet (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gluten-peptider) ikke kan påvises (gentesten sier lite om risikoen for å ha cøliaki, siden 25 % av alle nordmenn er positive (har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8)). Dette er en vurdering som spesialisten må ta utfra andre tegn på dårlig tarmfunksjon (vitamin/sporstoff (jern) mangel), tap av vekt etc.  Det er relativt vanlig med mageproblemer hos barn og cøliaki-arvligheten er ikke så sterk,  90-85% av førstegradsslektinger med cøliaki, får ikke selv cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 26. februar 2020 18.37

Kan påvist glutenintoleranse egentlig være cøliaki?

Hei! Jeg fikk konstatert glutenintoleranse for ca 15 år siden, og har siden det levd på et glutenfritt kosthold. Mine to barn (19 og 22 år) har begge cøliaki. Legen som behandlet barna mine ved A-hus, Dr Roosta, mente jeg også hadde cøliaki. Er det stor sannsynl...

Hei! Jeg fikk konstatert glutenintoleranse for ca 15 år siden, og har siden det levd på et glutenfritt kosthold. Mine to barn (19 og 22 år) har begge cøliaki. Legen som behandlet barna mine ved A-hus, Dr Roosta, mente jeg også hadde cøliaki. Er det stor sannsynlighet for det? Bør jeg teste meg pånytt? Jeg har i alle disse årene ikke mottatt støtte til fordyret kosthold med unntak av de to første årene da jeg fikk særfradrag. Mvh Lene

Lene, 23. februar 2020 13:12

Man kan, som Dr. Roosta, spekulere i om du egentlig har /hadde cøliaki, men man vet ikke før man er diagnostisert. Og der har vi et stort problem. Siden du har vært glutenfri (i så mange år), så er du nå frisk fra din evt. cøliaki. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise så mye glutenholdig mat så lenge at sykdommen kommer tilbake. De metodene man har til å sannsynliggjøre at man har en (behandlet) cøliaki, de er kun til forskningsbruk og inngår ikke i den rutinemessige diagnostikken. Da blir spørsmålet om du orker å gjøre deg selv cøliakisyk for å få diagnosen/grunnstønad, eller om du bare skal fortsette å spise glutenfritt og leve som en frisk ex-cøliaker. Det er din avgjørelse som bare du kan vurdere. Ofte må man nemmelig spise minst 2 glutenholdige måltider pr dag /2 brødskiver, i minst 6 uker, ofte lenger eller til man blir syk. Dersom du velger å provosere frem cøliaki-sykdommen så burde du gjøre det i samarbeid med legen din så han/hun vet hva som foregår.

Trond S. Halstensen, 26. februar 2020 18.28

Skal eg halde meg unna gluten?

Hei! Eg har hatt store mageproblemer i fleire år, vekslende diaré og forstoppelse, luftplager og oppblåsthet. Eg har og ein del andre symptom som vitamin- og mineralmangel, generell trøtthet og leddproblemer. Eg har intoleranse mot laktose, men iflg gentest har eg ikkje pri...

Hei! Eg har hatt store mageproblemer i fleire år, vekslende diaré og forstoppelse, luftplager og oppblåsthet. Eg har og ein del andre symptom som vitamin- og mineralmangel, generell trøtthet og leddproblemer. Eg har intoleranse mot laktose, men iflg gentest har eg ikkje primær, men sekundær intoleranse. Eg var hos fastlege i går, og det einaste han kan anbefale meg er vegansk kost, og han var sikker på at eg ikkje hadde cøliaki, hadde ikkje fått svar fra Oslo, så det skulle han etterlyse. 5 minutt etter legetimen fekk eg melding frå fastlegen, der han skriv følgjande; «Kære Gro. Svaret fra Oslo er at du er HLA dq2 negativ, men posistiv for HLA dq8, og nogen cøliakipatienter har sidstnævnte Transglutaminase er negativ. Derfor er planen at du holder en pause fra Gluten i 1 mdr og så prøver at igen om en mdr at genoptage at spise Gluten for at se om sympt. bedresog så forværres igen» Eg har i ettertid Googla HLA dq 8, men blir absolutt ikkje klokere. Eg har også googla det med å holde meg unna glutenfri kost, og det står at ein IKKJE skal holde seg unna glutenfri kost før ein har gått igjennom skikkelig utredning. Eg har difor spørsmåla; Kva betyr HLA dq 8, betyr det at eg har cøliaki? Skal eg holde meg unna gluten? Eller bør eg fortsette å ete gluten? Kva kan eg forvente at prosessen blir vidare?

Gro, 18. februar 2020 12:28

HLA-DQ 8 er den andre vevstypen (utennom HLA-DQ2.5) som sees ved cøliaki. Ca 10 % av cøliakere har denne vevstypen, men det har nesten 10 % av de friske også. Slike vevstypinger er best egnet til å utelukke cøliaki. Har man ikke en av disse to vevetsypene er det veldig lite sannsynlig at man har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2020 19.31

Kan det være at fire uker glutenprovokasjon før gastro var for lite tid?

Hei! I desember fikk jeg påvist cøliaki gjennom blodprøver hos fastlegen. Hun sa jeg ikke trengte gastro, og bare skulle starte rett på glutenfri kost. Fikk deretter kontrabeskjed om at jeg måtte ta gastro, så jeg startet på glutenrik kost etter å ha...

Hei! I desember fikk jeg påvist cøliaki gjennom blodprøver hos fastlegen. Hun sa jeg ikke trengte gastro, og bare skulle starte rett på glutenfri kost. Fikk deretter kontrabeskjed om at jeg måtte ta gastro, så jeg startet på glutenrik kost etter å ha spist glutenfritt i to uker. Jeg spiste gluten i fire uker før gastro, og når resultatene kom viste de at jeg IKKE hadde cøliaki. Skuffelsen var stor da jeg følte meg raskt mye bedre de to ukene jeg rakk å spise glutenfritt, så det å få beskjed om at det ikke er cøliaki likevel er frustrerende. For hva kan det da være? Fodmap-høye matvarer som jeg før reagerte på (som eple) kan jeg nå fint spise. Kan det være at fire uker glutenprovokasjon før gastro var for lite tid? Jeg spiste jo kun glutenfritt i to uker, og da har jeg spist gluten i alle år før det. Bør jeg starte på en ny runde med å spise gluten i flere uker enn fire før jeg tar en ny gastro? Hadde vært supert å få ditt syn på dette, da jeg ikke vet hvor jeg ellers kan henvende meg.

Jone, 16. februar 2020 09:16

Man må lure på hvilke blodprøver var det fastlegen baserte sin opprinnelige diagnose på, hvilke antistoffer var forhøyet? Hvordan ble biopsien beskrevet (Marsh -grad 1?). Cøliakiendringene i tarmen er avhengig av mengden og tiden du spiser gluten. Dersom du spiste minst 2 glutenholdige måtider pr dag og/eller minimum 2 brødskiver pr dag så burde ikke 14 dager med GFD endre tarmforandringene så mye. Du kan starte opp med glutenprovosering, men gjør det i samråd med legen din, fordi du skal undersøkes og kontrolleres mens du gjennomfører tarmprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2020 19.08

Kan glutenfri hvetestivelse bidra til forhøyet verdier på blodprøve?

Hei! Jeg lurer bare på om glutenfri hvetestivelse kan bidra til forhøyet verdier på blodprøve? Og hvordan kan dette evt. ha seg? Tenker siden det er antistoffer på gluten/protein man sjekker og ikke stivelse/karbohydrat. ...

Hei! Jeg lurer bare på om glutenfri hvetestivelse kan bidra til forhøyet verdier på blodprøve? Og hvordan kan dette evt. ha seg? Tenker siden det er antistoffer på gluten/protein man sjekker og ikke stivelse/karbohydrat.

Lene K., 15. februar 2020 22:22

Hvetestivelsen i den glutenfriematen er glutenfri, så den skal ikke kunne gi deg økte antistoff nivåer (IgA mot tTG?). Annen hvetestivelse som inngår i vanlig mat kan inneholde noe gluten, men hovedregelen er at den er glutenfri.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2020 19.04

Skal bedringen gå fortere om man er ungdom?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i februar 2019, og startet med glutenfri kost. Det var tilfeldig at vi fant ut at jeg hadde cøliaki, da jeg tok gastroscopi pga. mye smerter og ubehag i halsen. Da jeg hadde fått vite om jernanemi, valgte legen å ta prøve for c&osla...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i februar 2019, og startet med glutenfri kost. Det var tilfeldig at vi fant ut at jeg hadde cøliaki, da jeg tok gastroscopi pga. mye smerter og ubehag i halsen. Da jeg hadde fått vite om jernanemi, valgte legen å ta prøve for cøliaki i tilfelle. Jeg var mye plaget med lite energi og ofte sliten. Jeg lurer på hvor lang tid det er normalt å ta før man begynner å føle seg normal igjen. Skal bedringen gå fortere om man er ungdom? Det er 1 år siden nå og føler ikke mye bedring, i hvert fall ikke på energinivået og hvor sliten jeg er. Føler jeg har blitt verre på noen områder, og det kan forekomme "deprierende" perioder som jeg ikke hadde før. Lurer også på om det er noen sammenheng mellom cøliaki og mye slimproduksjon i halsen. Jeg har vært mye plaget av smerter og slim (grønt, gult, klumpete) i halsen siden en tur i USA for 4 år siden. Har hatt det så og si hver dag og mange besøk hos spesialister, men ingen lykke med å finne det ut. Etter jeg fikk cøliaki og startet med glutenfri kost har jeg sjeldent vondt og smerter i halsen. Slimet har jeg fortsatt minst 5 ganger per dag. Er det en sammenheng mellom smerter i halsen og cøliaki? Mvh Jente 18 år

Jente 18 år, 13. februar 2020 17:32

Først, det kan ta tid å bli helt frisk fra en cøliaki når diagnosen stilles i voksen alder, men desto yngre man er, og desto mindre uttalt tarmforandringen er, desto raskere blir man helt frisk. Hold deg til strikt glutenfri diett og smør deg med tålmodighet, en del voksendiagnostiserte cøliakere blir ikke normalisert på 3-5 år, og først etter 10-12 år er 90 % av cøliakere helt friske (slimhinnen er normalisert), så det tar tid.

Det er ingen kjent påvist sammenheng mellom sliming (hosting?) i halsen og en (behandlet) cøliaki (siden det ikke er blitt bedre/borte på GFD må vi anta det er uavhengig av din cøliaki)..

Trond S. Halstensen, 19. februar 2020 18.59

Hvordan er det å ta gastroskopi for en 3-åring?

Sønnen vår på tre år har siden han var baby slitt med matinntak og vekst. Kastet opp mye og hadde mye sprutgulp som baby. Vi begynte på refluksmedisiner når han var ett år, og merket veldig bedring på spisingen. Kurven ble også svakt bedret, men...

Sønnen vår på tre år har siden han var baby slitt med matinntak og vekst. Kastet opp mye og hadde mye sprutgulp som baby. Vi begynte på refluksmedisiner når han var ett år, og merket veldig bedring på spisingen. Kurven ble også svakt bedret, men ikke tilstrekkelig. Vi sluttet på medisiner når han var 2 1/2 år, fordi vi opplevde at han spiste godt og at han for første gang viste god matlyst og matglede. Vi har hele tiden vært til oppfølging på sykehuset. Nå har kurven begynt å gå nedover igjen, og han har ikke vokst på noen måneder. Cøliakiprøver har vært negative to ganger. Dvs. svarene/verdiene har vært greske for oss, men legen har konkludert med at det er liten sannsynlighet for at han har det (jeg vil derfor tro at den ikke har vært 100 % negativ, men bortimot..?!) Han kaster opp forholdsvis ofte, klager på magevondt og vondt i beina, er mye sutrete og sliten, mer enn før. Nå vurderer vi å be om gastroskopi, men jeg får en vond klump i magen av å tenke på at han kanskje skal gå gjennom det uten å ha cøliaki. Hvordan er det for en treåring å gå gjennom en slik undersøkelse? Han er så liten... Burde vi be om det?

An-Magritt, 08. februar 2020 22:07

Det må nesten bli opptil legene på sykehuset å vurdere om han skal gastroskoperes, og det er nok ikke kun for (om mulig) å kunne stille en cøliakidiagnose, men også får å vurdere hva som er galt siden han igjen får problemer med å spise. Det går greit å gastroskopere en 3-åring da barn skoperes i narkose, så de kjenner ingenting.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2020 19.29

Er det vanlig at man er betent i tolvfingertarmen ved cøliaki?

Jeg har nettopp vært til gastroskopi på grunn av mistanke om cøliaki. Har spist lite glutenholdig mat i lang tid, med unntak av de siste 2 mnd mens jeg har ventet på gastroskopi. Har i denne perioden vært i veldig dårlig form, og det toppet seg etter en vaffellun...

Jeg har nettopp vært til gastroskopi på grunn av mistanke om cøliaki. Har spist lite glutenholdig mat i lang tid, med unntak av de siste 2 mnd mens jeg har ventet på gastroskopi. Har i denne perioden vært i veldig dårlig form, og det toppet seg etter en vaffellunsj, der jeg ble helt utslått av magesmerter, kvalme & brekninger. I familien min er det flere med cøliaki, chrons & andre autoimmune sykdommer. Legen sa at jeg i 2015 hadde utslag på blodprøver som viste cøliaki (jeg vet ikke verdiene). Dette fikk jeg aldri beskjed om. På blodprøver tatt nå, har jeg alt for lave nivåer av jern, d-vit & folat og må ta tilskudd av det. Det kom som en stor overraskelse for jeg har hatt gode verdier av det tidligere. I forbindelse med gastroskopi ble det tatt nye blodprøver for å se om de slår ut på cøliaki. Legen sa etter gastroskopien at jeg har stor betennelse i tolvfingertarmen, og at jeg bare skulle starte opp med glutenfri kost i påvente av svar på biopsi. Er det vanlig ved cøliaki at man er betent i tolvfingertarmen? Jeg har mye mindre smerter etter en uke på glutenfri kost, men nå blir jeg nesten litt nervøs for at biopsien er negativ for da lurer jeg iallefall på hva som feiler meg.... Mage/tarm har jeg vært plaget med hele livet så det hadde vært så fint å finne ut hvorfor.

Sigrid, 08. februar 2020 21:12

Aktiv cøliaki gir betennelse i tolvfingertarmen (duodenum), om enn en noe spesiell betennelse med tap av tarmtotter så "plysjen" på tarmoverflaten blir borte og det kan man se i gastroskopet. Biopsien er tatt og du har hatt klare plager på glutenprovokasjonen, så jeg forstår godt at legen ber deg gå over til glutenfritt kosthold så du kan bli bedre. Vi får håpe biopsien er konklusiv, og det høres ut som du har gode muligheter for at den er det siden du spiste såpass mye gluten i 2 mnd at du ble "gluten-syk", og legen kunne se forandringer i duodenum. Vi får krysse fingrene og håpe du får et endelig svar.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2020 19.22

Klikk på logoene for mer info