Arkiv

Resultat: Diagnostisering (629) viser 1 - 20

Hvordan kan jeg få undersøkt om jeg har dermatitis herpetiformis (DH)?

Hei, jeg får blemmer som klør intenst hver gang jeg spiser gluten. Når jeg holder meg borte, går de omsider vekk. Hvis jeg spiser gluten tar det bare timer før det begynner å klø, og blemmene kommer tilbake. Selv om jeg ikke spiser gluten etter dette, var...

Hei, jeg får blemmer som klør intenst hver gang jeg spiser gluten. Når jeg holder meg borte, går de omsider vekk. Hvis jeg spiser gluten tar det bare timer før det begynner å klø, og blemmene kommer tilbake. Selv om jeg ikke spiser gluten etter dette, varer ofte utslettet i flere måneder. Jeg mistenker jeg kan ha dermatitits herpetiformis, og vil ta en hudbiopsi for å sjekke dette. Hudlegen sa at jeg mest sannsynlig ikke har DH siden det er så sjeldent. I tillegg sa hun at hudbiopsien skal utføres hos fastlegen. Fastlegen min sa de ikke hadde utstyret (fuktkammer eller noe sånt) til å utføre en slik biopsi. Siden det er lenge siden jeg fikk blemmene har det gått over i et typisk eksemutslett da jeg har klødd på det. Hudlegen sa at dersom jeg har DH vil det ikke gi utslag på hudbiopsi, da hun må utføre biopsien på de intakte blemmene. Er du enig i dette? Hudlegen valgte å ikke utføre hudbiopsien basert på det jeg har skrevet over, men hun tok en blodprøve av meg som hun mente ville påvise DH dersom det er det jeg har, fordi hun sa "blodprøvene er blitt veldig gode på dette", men jeg har ikke spist gluten på flere uker, så jeg mistenker det da ikke vil gi utslag og at jeg trenger en hudbiopsi? Her er det mange spørsmål i en melding, jeg håper du kan hjelpe meg.

Iselin, 18. september 2020 14:59

De fleste med DH har en underliggende cøliaki som ikke nødvendigvis gir mageplager, men som kan påvises med forhøyet IgA mot cøliaki-autoantigenet, enzymet vevstransglutaminase (tTG) også kalt Transglutaminase-2 (TG2). De som har DH har IgA anti-Transglutaminase-3 (TG3) evt. i tillegg, men ingen blodprøvetest er tilgjenglig. Huden lager TG3, og man kan derfor påvise at IgA har bundet seg til hudens TG3 og dannet det som man kan påvise med immunhistokjemisk undersøkelse som "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser". En hudbiopsi skal derfor tas fra frisk hud (oftest undersiden av armen, en 3-4mm stansebiopsi er nok), men den må ikke legges i vanlig fikseringsvæske (formalin), men legges i kaldt saltvann og sendes til laboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av slike IgA immunkomplekser innen 24 timer. (Det finnes ulike transportmedier for slike undersøkelser som gjør det mulig å gjøre undersøkelsen etter lengere transporttid).

Slike spesialbiopsier og transport til et patologisk laboriatorium må ofte avtales med sykehusets patologiske laboriatorium på forhånd, og her er det nok stor variasjon mhp kapasitet og mulighet til å påta seg slike oppdrag.

Ingen klarer å bevare en intakt blemme lenge nok til at det kan tas en biopsi av den (jeg har bedt om en slik blemme i 20 år, til forskning, men akk den klør altfor mye). Tradisjonell biopsi fra affisert område er heller ikke egnet siden man ofte har klort bort det området hvor IgA-immunkompleksene er, men mange tari tillegg biopsi fra det affiserte, oppklorte område til vanlig patologisk undersøkelse for å kunne utelukke andre årsaker til kløende blemme-dannende utslett.

At du ikke har spist gluten noe uker pleier ikke ha noe å si for evt påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papillespisser, da de bruker mange år på å bli borte på glutenfri kost, og som oftest vil en eventuell forhøyer IgA mot tTG/TG2 (cøliakiautoantigenet) kunne påvises en tid etter oppstart av GFD (men her varierer det veldig fra person til person). Ved blemme-anfall finnes det en medisin som tar bort kløen umiddelbart (Dapson), men man bør kun bruke det til den glutenfrie dietten har fått kontroll på utslettet. Håper de finner ut av det.

 

Trond S. Halstensen, 23. september 2020 18.52

Bør jeg henvises til videre undersøkelse?

Hei, jeg fikk påvist cøliaki hos fastlegen for 2 uker siden. Jeg fikk beskjed om å spise glutenfritt, og det har jeg gjort. Men jeg har værre vondt i magen og veldig oppblåst. Jeg tar også somax for magekatarr. Er det vanlig når du begynner med ny kost? Noe...

Hei, jeg fikk påvist cøliaki hos fastlegen for 2 uker siden. Jeg fikk beskjed om å spise glutenfritt, og det har jeg gjort. Men jeg har værre vondt i magen og veldig oppblåst. Jeg tar også somax for magekatarr. Er det vanlig når du begynner med ny kost? Noen sier jeg må henvises til videre undersøkelse før jeg slutter med gluten. Stemmer det? Hilsen Anita H.

Anita H., 16. september 2020 16:35

Cøliakidiagnosen skal stilles av spesialist i indremedisin/gastroenterologi, så ja fastlegen din kan nok stille diagnosen, men den må bekreftes av e nspesialist, det skal sendes søknad om grunnstønad til NAV, og da forlanger de at du er blitt diagnostisert av en spesielist, Prøvespise glutenfritt før alle cøliakiprøver er tatt kan være uklokt siden man da behandler seg selv før prøvene er att og man kan kun stille diagnosen på aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser gluten. Få en henvisning til en spesialist, spist slik du gjorde før og helst mer gluten (bare spis deg syk) slik at det ikke kal være tvil om diagnosen. Ikke reduser på mengden gluten i ksoten før alle prøver, inkludetr tynntarmsbiopsi er tatt.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.53

Hva kan skyldes at datteren min gulper opp igjen mat?

Min datter på 11 år fikk diagnosen cøliaki da hun var 6 år etter å ha gulpet opp igjen maten etter måltidet. Etter 5 år på glutenfri kost, og så og si laktosefritt, gulper hun fremdeles opp etter en god del måltider. Særlig ofte ette...

Min datter på 11 år fikk diagnosen cøliaki da hun var 6 år etter å ha gulpet opp igjen maten etter måltidet. Etter 5 år på glutenfri kost, og så og si laktosefritt, gulper hun fremdeles opp etter en god del måltider. Særlig ofte etter matvarer som pølser, fløtebasert mat og ved større mengder væske. Noen ganger er innholdet som kommer opp igjen surt, andre ganger ikke. Ofte svelger hun det bare ned igjen. Har dere tanker om hva dette kan skyldes? Bør hun ta en ny gastroskopi?

Mie, 15. september 2020 22:21

Oppgulp er ikke en hyppig plage ved ubehandlet cøliaki så spørsmåler er om dette har/hadde noe med cøliaki å gjøre i det hele tatt. Nå spiser hun glutenfritt og den aktive cøliakien er nok for lengst borte og hun kan betraktes som frisk fra sin cøliaki (så lenge hun ikke spiser gluten). Da blir spørsmålet: Hvorfor kommer maten i retur? Tror dette trengs en egen utredning og da ikke med fokuset på cøliaki, men på annen årsak til "regurgitasjon" av mageinnhold.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.46

Er det sannsynlig at jeg har cøliaki?

Hei, Jeg har fått prøvesvar fra blodprøve: P-Transglutaminanse (tTG) IgA: 13*H([7), P-Deamidert gliadinpeptid IgG:11*H ([7). Det står også Ery-MCV:79,2*L(80-102) og Ery-MCH:26,7*L(27-35), noe jeg antar er litt lav jern (har tatt jerntilskudd i et par år, daglig)...

Hei, Jeg har fått prøvesvar fra blodprøve: P-Transglutaminanse (tTG) IgA: 13*H([7), P-Deamidert gliadinpeptid IgG:11*H ([7). Det står også Ery-MCV:79,2*L(80-102) og Ery-MCH:26,7*L(27-35), noe jeg antar er litt lav jern (har tatt jerntilskudd i et par år, daglig). Har tatt biopsi av tarm (gastroskopi) og legen ringer og sier at det er funnet hvite blodlegemer, betennelse, og resultater som tyder på marsh grad 1. Vi ble enige om å se an formen om den kommer seg med glutenfritt kosthold (foreløpig ca. 6 uker på glutenfri diett viser litt bedring). Kan du kanskje si noe om det er sannsynlig at jeg har cøliaki eller begynnende cøliaki? Synes det er litt ubehagelig å informere familie og venner (og når jeg er ute og spiser f.eks.) når diagnosen ikke er satt skikkelig. Vennlig hilsen Marianne

Marianne, 15. september 2020 12:54

Du har forhøyete autoantistoffer (mot TG2), og en Marsh grad 1, og sannsynligvis også den "riktige" HLA vevstypen. Da har du cøliaki!, men mange vil ikke betrakte at Marsh-1 forandringer i tynntarmen ikke er alene nok til å ville sette noen på GFD, da mange tilstander kan gi en slik forandring. MEN du har dette sammen med det andre og da er det klart at du har cøliaki. En prøveperiode på 6 uker med gluten kan gi deg symptomfrihet, men hva gjør du så? Har du plager, HLA-DQ2.5 og/ eller -8, økt IgA anti-TG2, økt IgG mot deamidert gliadin, og slimhinneforandringer forenlig med cøliaki så har du cøliaki, uansett om NAV vil ha minimum Marsh-II, men det er et gluten dose-spørsmål, desto mer gluten du spiser, desto sykere blir tarmen og desto lettere er det å stille diagnosen. Jeg synes du og spesialistlegen din burde ta dette opp og sende søknad til NAV med alle de opplysningen man har og spesialistens konklusjon. Du har nok cøliaki.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.38

Bør jeg spise gluten før hudbiopsien tas?

Hei! Jeg har i mange år slitt med min gitte diagnose atopisk eksem, men etter et kraftig utbrudd noen år tilbake (som kunne knyttes mot økt brød og gluteninntak), begynte jeg å eksperimentere med glutenfri kost. Så fort jeg kuttet ut gluten så jeg bedring ...

Hei! Jeg har i mange år slitt med min gitte diagnose atopisk eksem, men etter et kraftig utbrudd noen år tilbake (som kunne knyttes mot økt brød og gluteninntak), begynte jeg å eksperimentere med glutenfri kost. Så fort jeg kuttet ut gluten så jeg bedring i eksemet, og med tiden gikk det helt bort. Når jeg en gang glemte meg og spiste en liten mengde gluten, var det ikke lange tiden før utslettene var tilbake. Utslettene er blemmer fylt med væske, som klør INTENST! Etter 2 år uten gluten greide jeg å få i meg en større mengde for ca. 1 mnd siden. Kort tid etter var de karakteristiske blemmene og utslettene tilbake. Jeg begynte å lese om Dermatitis herpetiformis og ble sjokkert over likhetene. Jeg har bestilt legetime og ønsker å ta hudbiopsi, men spørsmålet mitt er, jeg har ikke rørt gluten på 1 mnd, men utslettene er der fortsatt. Vil dette gi utslag ved en hudbiopsi, eller bør jeg spise gluten like før prøven tas? Jeg er veldig redd for å utføre en hudbiopsi som gir et "falskt negativt" svar.

Christine, 14. september 2020 20:28

Forstår at du vil sikre deg. Hudbiopsien bør tas hos hudspesialist, og den skal sendes til et spesiallaboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller og dette sees i frisk hud (ofte tas en rundbiopsi fra armens underside). En person med DH bruker ofte lang tid på å bli kvitt utbruddene på glutenfri kost (opptil 5-7 år) så at du ble raskt syk igjen etter en glutenprovosering tyder på at du fortsatt har disse immunkompleksene i huden, og at de kan påvises. Men man vet aldri.

 

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.34

Kan det være tilstrekkelig å gi baby glutenholdig malt?

Jeg har en baby med vevstypen som kan tyde på cøliaki. Pappaen har cøliaki og datteren min ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Mye luftsmerter hos baby. Kan det være tilstrekkelig å gi baby glutenholdig malt for å få pålitelige blodprøves...

Jeg har en baby med vevstypen som kan tyde på cøliaki. Pappaen har cøliaki og datteren min ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Mye luftsmerter hos baby. Kan det være tilstrekkelig å gi baby glutenholdig malt for å få pålitelige blodprøvesvar og på den måten få svar allerede nå om det er cøliaki? Eller er det helt nødvendig å vente til fast føde innføres med å få riktig svar på blodprøvene? Baby er 2 måneder og får morsmelk - mor spiser gluten. Tusen takk for den viktige jobben du gjør.

Maja, 11. september 2020 13:11

Selv om du spiser gluten så er glutenmengden i morsmelken så liten og barnet så ungt at det neppe er cøliaki  som er årsaken til luftsmerter. Kolikksmerter hos så små barn er vanlig, og noen ganger hjelper det at mor er forsiktig med hva hun spiser, men gluten spising hos mor i ammeperioden er ikke blandt de tingene som er kjent å føre til økt kolikksmerter hos barnet. Man kan nesten ikke stoleblodprøver for å diagnostisere cøliaki før 2 årsalder da ca 50% av cøliakerene ikke har forhøyer IgA mot TG2 (de er så små og antistoffet lages i tarmen så for lite kommer over til blodet). Så en negativ prøve hos et barn<2år som man misstenker kan ha cøliaki sier egentlig lite, mens en positiv prøve selvsagt gir et positivt svar.

Kolikksmerter er normalt og betyr ingenting mhp cøliakirisiko (som egentlig er svært lav).

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.22

Kan halsbrann være symptom på cøliaki?

Hei. Har siden i mai vært plaget med halsbrann. Dette kom helt brått og jeg har ikke hatt slike plager tidligere. I sommer fikk jeg det så å si etter hvert måltid, uansett hva jeg spiste. Har tatt gastroskopi, alt var normalt og jeg hadde ikke reflux sykdom. Legen tok c...

Hei. Har siden i mai vært plaget med halsbrann. Dette kom helt brått og jeg har ikke hatt slike plager tidligere. I sommer fikk jeg det så å si etter hvert måltid, uansett hva jeg spiste. Har tatt gastroskopi, alt var normalt og jeg hadde ikke reflux sykdom. Legen tok cøliaki prøve (venter pä svar). Jeg fikk ikke med meg alt han sa, men jeg mener bestemt at han sa at cøliaki kunne gi symptomer som halsbrann, men jeg finner lite om dette når jeg leser om cøliaki. Kan min halsbrann skyldes cøliaki? Moren min har cøliaki. Jeg er frisk og rask på alle måter, og har ikke andre problemer med magen, bortsett fra halsbrann og at jeg tåler melk dårlig. Er også plaget med sur smak i munnnen etter hvert måltid. Somac hjelper mot halsbrannen, men går ikke på dette fast siden jeg i følge legen ikke hadde reflux sykdom. Tusen takk for evt svar. Mvh Rannveig

Rannveig, 9. september 2020 12:00

Ordet "kan" er stort, alt KAN være alt, men det er ikke særlig sannsynlig. Halsbrann er ikke det typiske cøliakisymptomet man har, da forutsetningen for å få halsbrann er magesekkens saltsyreproduksjon i kombinasjon med dårlig lukkemuskel i magesekken så innholdet kommer opp i spiserøret. Cøliaki rammer hovedsaklig tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.59

Skal vi prøve en periode uten gluten?

Min datter på 8 har fått utslag på blodprøver tatt hos fastlege. Vet ikke helt hvilke blodprøver som ble tatt. Legen mente vi skulle prøve en mnd. med glutenfri kost. Fikk råd hos en venninne som har barn med cøliaki om at det må testes p&ari...

Min datter på 8 har fått utslag på blodprøver tatt hos fastlege. Vet ikke helt hvilke blodprøver som ble tatt. Legen mente vi skulle prøve en mnd. med glutenfri kost. Fikk råd hos en venninne som har barn med cøliaki om at det må testes på sykehus før man begynner med glutenfri kost, pga at de må spise vanlig mat i ca. 12 uker for at det skal vises på blodprøver, og at de kan bli dårligere etter en periode med «rett» kost. Hva anbefaler dere at vi gjør? Hilsen bekymret mamma

Anette, 8. september 2020 19:22

Hør på venninnen din, barnet skal diagnostiseres av spesialist (barnelege) og da skal hun henvises. Dere må ikke redusere på mengden gluten, heller tvertimot. Spise så mye glutenholdig mat dere får til, fram til alle prøver er tatt og barnelegen har konkludert. Testperiode med glutenfri kost roter det bare til, og gjør diagnostiseringen vanskelig. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki,  og da må det spises gluten.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.43

Skal vi kutte ut gluten for å undersøke en mulig hveteallergi?

Hei! Har en liten gutt på snart 4, som har fått mulig påvist hvete allergi/intoleranse. Måling etter en blodprøve var på 0,45. Er dette nok til at vi må prøve i 14 dager med hvete/glutenfri kost? Eller burde vi fått mer undersøkelser f&o...

Hei! Har en liten gutt på snart 4, som har fått mulig påvist hvete allergi/intoleranse. Måling etter en blodprøve var på 0,45. Er dette nok til at vi må prøve i 14 dager med hvete/glutenfri kost? Eller burde vi fått mer undersøkelser først? Og evt. hvor bør jeg henvende meg? Takk for svar! Mvh

Solveig, 8. september 2020 12:24

0,45 som svar på en blodprøve virker som man har målt IgE mot hveteproteiner og påvist lett forhøyet IgE mot hvete. Det er ikke ensbetydende at man reagerer på hvete. Men har han mage-tarm plager, så ville man teste det ut med å fjerne den mistenkte matvaren fra kosten og se om det bedret tilstanden. Så rådet om 14 dager uten hvete høres fornuftig ut, da det er få, om noen, som gjennomfører dobbelt-blindet hveteprovokasjon (dvs ingen vet hva han spiser), som er gullstandarden for å påvise matvareallergi.

Vanligvis vil en verdi ≥ 0,35 kU/l defineres som sikkert forhøyet IgE antistoff mot f. eks hvete, men det er ikke ensbetydende med allergisk reaksjon. Det er viktig å skille mellom påvisning av positiv test som et uttrykk for allergisk sensibilisering (at man har IgE mot af. eks hveteproteiner), og klinisk allergi.

 Jo høyere verdi, desto høyere sannsynlighet for allergireaksjon, ofte regnes S-IgE<1,0 som lav verdi.

Det er altså symptomene han får på hvetespising som avgjør om han har hveteallergi, eller ikke.

 

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.29

Er det feil å kutte ut gluten før en cøliaki-diagnose?

Hei! Dattera mi på snart 6 år har slitt med mageproblemer i alle år. Er ikke før nå det har vært litt utslag på blodprøver, der det pekte mot cøliaki.. Legen ba meg pga dette å kutte strengt ut gluten i 8 uker, for å så ...

Hei! Dattera mi på snart 6 år har slitt med mageproblemer i alle år. Er ikke før nå det har vært litt utslag på blodprøver, der det pekte mot cøliaki.. Legen ba meg pga dette å kutte strengt ut gluten i 8 uker, for å så komme på kontroll. Men jeg hørte av flere at dette er feil måte å gjøre det på når hun fortsatt er til utredning? Stemmer dette?

Mona, 8. september 2020 07:40

Ja, det er feil fremgangsmåte siden man må stille cøliakidiagnosen på riktig måte, og da må man spise gluten. Det er veldig vanskelig å få barn til å spise gluten igjen om de har blitt friske på GFD. Hun skal diagnostiseres av en barnelege, så hun skal henvises og spise normal glutenholdig mat, eller helst mer glutenholdig mat til utredningen er helt ferdig. Reduserer man på glutenmengden så risikerer man at alle prøvene blir inkonklusive.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.25

Ser fortsatt ingen endringer i symptomene

Hei, min datter på 23 mnd begynte å få symptomer med oppkast (sporadisk), humørendringer, dårlig appetitt, vektnedgang, diaré/hard og gul avføring, oppblåst mage. Symptomene utviklet seg gjennom 3 mnd og de siste 3-4 ukene ble det betraktelig verre....

Hei, min datter på 23 mnd begynte å få symptomer med oppkast (sporadisk), humørendringer, dårlig appetitt, vektnedgang, diaré/hard og gul avføring, oppblåst mage. Symptomene utviklet seg gjennom 3 mnd og de siste 3-4 ukene ble det betraktelig verre. Hun fikk bekreftet diagnosen cøliaki for 2 uker siden, og vi startet med glutenfritt kosthold (og laktosefri melkeprod.) samme dag. Vi ser likevel ingen endringer i symptomene, hun har fortsatt veldig dårlig appetitt, gul avføring, har kastet opp tre dager på rad nå og er slapp og nedfor. Jeg som mor er veldig bekymret og blir usikker på om dette er normalt? Jeg har lest og hørt fra andre at det vil ta tid ... men hun virker verre etter vi begynte med glutenfritt kosthold. Jeg er desperat og lurer på om hun noen gang vil bli seg selv igjen.

Mia, 27. august 2020 01:27

De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, men ja, det kan ta tid. Men man må også tenke tanken om at det ikke behøver å være cøliakien som var årsaken til oppkast, muligens ble bare cøliakien oppdaget (tilfeldig) siden de begynte å undersøke. Så dersom det er en annen årsak til oppkastet etc så vil ikke glutenfri kost hjelpe på det. Mest sannsynlig så tar det bare litt mer tid, men fortsetter hun å gå ned i vekt så synes jeg du må ta kontakt med legen hennes eller sykehuset hvor hun fikk diagnosen, for å se nærmere årsaken til disse plagene.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 20.20

Er én måned på glutenholdig kosthold nok til å påvise cøliaki?

Hei, jeg begynte på glutenfri diett 6 mnd før jeg skulle ta blodprøve og fant ut at dette var feil måte å sjekke dette på. Jeg spiste derfor gluten i 1 mnd og tok ny blodprøve som viste følgende: Laktoseintoleranse: DQB1*02 negativ. HLA DQ2: negati...

Hei, jeg begynte på glutenfri diett 6 mnd før jeg skulle ta blodprøve og fant ut at dette var feil måte å sjekke dette på. Jeg spiste derfor gluten i 1 mnd og tok ny blodprøve som viste følgende: Laktoseintoleranse: DQB1*02 negativ. HLA DQ2: negativ. HLA DQ8: positiv. Anti deamidert og anti tTG var begge under 1. Jeg lurer dermed på dette: Vil 1 mnd være nok til å gi noe som helst utslag på anti-deam. og anti-tTG, eller burde jeg vente flere måneder og ta en ny test? Er det mulig å utvikle cøliaki dersom jeg fortsetter å konsumere laktose. Jeg spiser mye laktoseholdig mat, og jeg merker ikke noe særlig på dette. Har personer med cøliaki vanligvis flere av gentestene positive. Er det altså mulig å vite noe sannsynlighet for å ha cøliaki utifra positiv HLA DQ8 test. Fikk lite hjelp fra fastlegen, og han kunne ikke gi noe svar på om jeg har cøliaki eller ikke.

Ola, 24. august 2020 20:32

Du har ingen tegn på cøliaki med de prøvesvarene, men en mnd på glutenholdig mat er i det minste laget. Dersom du har primær laktose intoleranse (genvariant som gjør at du ikke uttrykker laktase enzymet i voksen alder), så vil jo konsumering av laktoseholdig mat, i praksis drikking av melk, gi deg plager, selvom du faktisk tåler ca 1-2 dl melk uten for mye bulder og brak. Men du kan ikke få cøliaki av å konsumere laktose-holdig mat, her er det to helt forskjellige årsaker til mageplagene. Det å ha DQ8 gir deg ingen høyere risiko for å få cøliaki, men du kan få/ha cøliaki på bakgrunn av å uttrykke HLA-DQ8 (ca 10% av cøliakere er DQ8, og ca det samme i befolkningen). Men noe må jo ha gitt deg nok plager til at du misstenkte cøliaki, så det å fortsette med laktoseholdig mat når du nå vet du har latasemangel er vel muligens ingen god ide, når man har mageplager. Dersom du fortsatt lurer på om du har cøliaki så må du fortsette å spise glutenholdige produkter minimum 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag og teste deg igjen når du får plager. Noen må provosere >6 mnd før de får tilbakefall av sin cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.28

Hva kan årsaken til duodenitten være?

Hei. Jeg har vært under utredning for cøliaki pga. ubehag i magen. Mye romling og oppblåsthet, vekslende løs og hard avføring. Jeg har ikke verdiene på blodprøvene mine , men legen sa jeg hadde litt lav vitamin B 12 og en prøve slo svakt ut p&arin...

Hei. Jeg har vært under utredning for cøliaki pga. ubehag i magen. Mye romling og oppblåsthet, vekslende løs og hard avføring. Jeg har ikke verdiene på blodprøvene mine , men legen sa jeg hadde litt lav vitamin B 12 og en prøve slo svakt ut på cøliaki. Jeg tok en ny blodprøve hvor det ble funnet en genvariant for cøliaki og lett utslag på antistoffer. Jeg ble henvist til gastroskopi, hvor legen mente det var rødere og mer irritert enn ved cøliaki, og fastslo jeg hadde en duodenitt. Negativ på Helicobacter pylori. Jeg brukte Somac i 4 uker, hvor plagene i magen egentlig ble verre. Det normaliserte seg til det vanlige ubehaget etter de 4 ukene. Ubehaget sitter der hvor jeg ser på bilder at tolvfingertarmen er plassert. Hva kan årsaken til duodenitten være? Jeg bruker ikke medisiner. Bør det kontrolleres om jeg ble kvitt duodenitten? I og med at jeg fortsatt har ubehag og plager. Legen som utførte gastroskopien antydet at jeg burde se nærmere på lavFODMAP mat, heller enn å tenke på cøliaki. Svar på biopsien: Slimhinnen er helt normal, det er altså ikke holdepunkt for cøliaki. Kan jeg ha intoleranse overfor gluten, og at det er årsaken til duodenitt? Kan jeg ha cøliaki selv om biopsien var fin? Kan det eventuelt utvikles til cøliaki? Latent cøliaki? Eller har du noen tanker om hva det ellers kan være og hva jeg bør gjøre? Min yngste datter er også under utredning og tok nettopp gastroskopi hvor det ble funnet makroskopisk mistanke om cøliaki med forandringer i bulbus duodeni og øvre del av duodenal kneet. Har ikke fått svar på biopsien enda. Hilsen Sara

Sara, 37 år, 24. august 2020 10:02

Jeg kan, som du sikkert forstår, ikke diagnostisere deg over internet/nettpraten, så jeg må svare deg i generelle vendinger. Det er vanskelig å vite man har ment med lett forhøyete cøliakiprøver, men dersom du spiste normal, glutenholdig kost før du tok biopsien så burde vi kunne anta at du neppe har cøliaki som årsaken til mageplagene for da hadde man forventet at det var klare lokale tegn på cøliaki i tynntarmen/12-fingertarmen, og det var det ikke. Plagene dine høres da også ut som å være forenlig med irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det lav-FODMAP diet som gjelder. Mulig du trenger mer spesifikk hjelp både med å avklare om dette er den mest sannsynlige hovedårsaken til plagene dine, og med å etablere selve dietten. Klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med det, men det kan være vanskelig å få time.

Det å ha genet for cøliaki sier lite da 30% av oss har det, og cøliaki er ikke så "arvelig" under 15% av barn-foreldre-søsken av en cøliaker får/har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.19

Henger cøliaki og forhøyede leverprøver sammen?

Jeg har en datter som fikk diagnosen cøliaki i april 2019, hun var da 17 år. Hun hadde vært slapp og trett det siste 3/4 året, blodprøvene viste jernmangelanemi, mangel på folat og d-vitamin, samt forhøyede leverprøver. Ellers ingen symptomer. Hun ...

Jeg har en datter som fikk diagnosen cøliaki i april 2019, hun var da 17 år. Hun hadde vært slapp og trett det siste 3/4 året, blodprøvene viste jernmangelanemi, mangel på folat og d-vitamin, samt forhøyede leverprøver. Ellers ingen symptomer. Hun tok ultralyd av abdomen og lever våren 2019, alt så greit ut. Barnelege mente at leverprøvene ville gå tilbake til det normale etter en stund på glutenfri kost. Hun har nå spist glutenfritt siden våren 2019 og cøliakiprøvene er fine. Hun må fortsatt ta tilskudd av folat og d-vitamin. Leverprøvene har ikke gått tilbake til det normale, men derimot steget det siste året. Prøver tatt mars 2019: ASAT 38, ALAT 106, GGT 103, ALP 156 Prøver tatt aug 2019: ASAT 24, ALAT 20, GGT 60, ALP 107 Prøver tatt nov 2019: ASAT 55, ALAT 56, GGT 161, ALP 140 Prøver tatt aug 2020: ASAT 99, ALAT105, GGT165, ALP176, S-KOBAL 889. Hun er ellers frisk, men plaget av en del magesmerter etter måltid på morgenen. Jeg er bekymret for prøvesvarene, legen er litt tilbakelent. Vi ønsker ny vurdering hos spesialist. Er vi bekymret uten grunn? Evt. hvor lang tid kan det gå før leverprøvene er normale etter oppstart av glutenfri kost? Svært takknemlig for svar.

Lykke, 18. august 2020 19:40

Abnormale leverprøver er veldig vanlig hos 30-60% av de med nyoppdaget cøliaki. 75-90% av disse normaliseres etter ett år på strikt glutenfri diett. Dersom det holder seg (og hun også forhøyet GGT, men normal ALP, noe som taler for lever) etter ett år, anbefales det at man utredes for annen leversykdom.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.05

Hvor lenge bør man spise gluten før blodprøver og gastroskopi?

Hei! Jeg har innført gluten litt over 5 uker før blodprøve. Prøvde først å kutte det ut selv, før jeg bestemte meg for å be om utredning. Fikk svar at transglutaminase var på 58 (øvre verdig 7). Er nå henvist til gastroskopi. H...

Hei! Jeg har innført gluten litt over 5 uker før blodprøve. Prøvde først å kutte det ut selv, før jeg bestemte meg for å be om utredning. Fikk svar at transglutaminase var på 58 (øvre verdig 7). Er nå henvist til gastroskopi. Hva er sannsynligheten for at det faktisk er cøliaki? Skal fortsette med gluten frem til undersøkelsen, og regner da med at den da er sikker. Er jo litt ventetid også. Er det noe forskjell på hvor lenge man bør spise gluten før blodprøver og gastroskopi?

Kristin, 17. august 2020 08:26

Du har nok vært cøliaki-plaget en stund og ikke spist glutenfritt så lenge, siden IgA anti-transglutaminase verdien var såpass høy. Ja, du har nok cøliaki og skal fortsette å spise glutenholdig mat til du har tatt biopsi, hele tiden frem til biopsidagen, for at det ikke skal være noe tvil om tilstanden din. Spiser du GFD så er det alltid en risiko for at du delvis benhandler deg selv slik at tarmen normaliseres så mye at det blir vanskelig å få et entydig svar på biopsien, så derfor spis minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 18.33

Er det normalt å ikke kjenne sult ved cøliaki?

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har ...

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har crohns sjukdom. Har gått på glutenfritt sidan i slutten av juni. Skal ta ny gastroskopi i september. Er det normalt så «fort» etter? Har også store lydar frå magen. Spesielt under ribbeina på begge sider. Konstant uroleg, høyrest ut som både tordenvær og ei elv som renn. Kva kan skuldast dette? Cøliaki? Synst det er ubehagleg og alder være svolten. Når eg skal ete må det være fordi eg veit kroppen treng mat, og ikkje fordi eg har lyst på eller er svolten slik som eg var før..

Johanne, 16. august 2020 01:44

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 18.08

Kan sønnen min ha cøliaki?

Hei! Min sønn tok blodprøver i vinter etter uforklarlige runder med oppkast og blekhet. Vi antok jernmangel og vitaminmangel. Legen tok flere prøver enn vi var klar over og en av disse var gluten. Han slo ut på 67. Etter dette tok han en ny prøve på 39, og har...

Hei! Min sønn tok blodprøver i vinter etter uforklarlige runder med oppkast og blekhet. Vi antok jernmangel og vitaminmangel. Legen tok flere prøver enn vi var klar over og en av disse var gluten. Han slo ut på 67. Etter dette tok han en ny prøve på 39, og har riktig vevstype. Siste prøve viste 28, uten at vi bevisst unngår gluten. Jeg ser likevel at han unngår brød hvis han kan, og spiser generelt lite. Han skal ha en gastroundersøkelse i løpet av høsten, noe forsinket pga. korona-situasjonen. Hvor stor sjanse er det for at han er glutenallergiker siden han ikke har noen prøver over 70? Hilsen Hilde

Hilde, 04. august 2020 09:50

Dersom de prøvene dere referer til er IgA mot tTG (alias transglutaminase-2 (TG2)), så er 67 høy og klart tegn på cøliaki hos en med "riktig vevstype". At han faller i verdi, muligens fordi han unngår brødmat dels fordi han kjenner forskjell og kjenner til mistanken om tynntarmscøliaki, kan gjøre det vanskelig å konkludere på tynntarmsbiopsien han må ta. Han bør derfor opprettholde brød (vaffel/pizza/bolle/loff/kake)-spisingen til biopsien er tatt for ellers kan han behandle seg med lav-gluten slik at tarmforandringene går såpass mye tilbake at de ikke klarer å stille entydig diagnosen. Han har cøliaki til det motsatte er bevist (på glutenholdig kost), og grensen 70 er egenetlig kun for de sykeste som har mer enn 10X høyere nivå av IgA anti-TG2 enn øvre normale grense (som er 7) som får diagnosen uten tynntarmsbiopsi. Han har/har hatt plager + klart forhøyet autoantistoffnivå, riktig HLA og faller i autoantistoffnivå på selvpåført glutenredusert diett = cøliaki.

Bare fint å få det diagnostisert, så vet han har cøliaki og kan bli frisk på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 12. august 2020 19.00

Hvordan stille diagnose hos en gutt på 14 måneder?

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan ...

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)

Therese, 25. juni 2020 09:34

Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.07

Bør min sønn undersøkes nøyere på grunn av emaljeskader?

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, b...

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, blodprøvene mine var også negative (vært negativ 3 ganger over 10 år), men havnet på gastro grunnet store magesmerter. Fikk deretter cøliakidiagnose. Bør min sønn undersøkes nøyere mtp cøliaki på bakgrunn av emaljeskader?

Nina, 24. juni 2020 17:37

Det finnes ulike former for emaljeskader. Tannlegen vil kunne fortelle deg om dette er typiske cøliaki-assosierte emaljeskader eller om det er mer MIH (Molar incisor hypomineralisation) som ikke er assosiert med cøliaki. Problemet med negative blodprøver og cøliaki er at man da ofte må være mer cøliakisyk og ha andre tegn til cøliaki for å bli undersøkt med gastroskopi, slik tilfelle var med deg som hadde store plager og som hadde blitt testet 3 ganger før de gjennomføre en tynntarmsbiopsi. Hvor mye gluten spiser sønnen din nå?, med deg som cøliaker på glutenfri kost og du som misstenker at han har cøliaki, går han i praksis på glutenfattig/fri kost? I såfall er dte ikke så rart om han ikke har antistoffene i blodet. Men spiser han 2 brødskiver om dagen eller 2 hvetemelsinneholdene måltider om dagen så bør du la en barnelege stå for utredningen siden du også var "seronegativ".

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.49

Hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki?

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så hø...

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så høye, så hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki? Grunnen til prøvene var mye mageplager og forstoppelse. Vitaminnivåene var over nedre grense på alt, så de var fine. Men jeg har skjønt at tretthet og den tåka jeg går i hele dagen også kan stamme fra dette.

Dame 33 år., 24. juni 2020 16:40

Du har over 3 ganger mer IgA mot tTG enn det som er øvre normale området, og du har økning av IgG mot deamdert gliadin, så du har cøliaki til det motsatte er bevist. Men nå gjelder det å ikke teste ut effekten av glutenfri/redusert kost før du har vært hos spesialist/ på sykehuset og tatt en tynntarmsbiopsi. Som du sikkert har sett fra mine andre svar på nettpraten så ber jeg deg spise minst 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien ellers kan du rote til diagnostikken ved at du delvis behandler tynntarmsskaden din slik at prøvesvaret blir inkonklusiv.(dvs at forandringene i tynntarmen er for små/ukarakteristiske til at de vil gi deg cøliakidiagnosen, selvom du har cøliaki, du har bare behandlet deg selv med glutenfri kost. Og ja, diare og avmagring etc er ikke så vanlig lenger hos de cøliakere vi nå oppdager/finner. Dine ukarakteristiske plager som "brain fog" og forstoppelse kan godt skyldes cøliakien, så hold ut, spis det du elsker av kaker og annet glutenhodlig godmat, spis deg cøliakisyk slik at sykdommen slår tydelig ut på tynntarmsbiopsien som du nok må og bør  ta. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.39

Klikk på logoene for mer info