Arkiv

Resultat: Diagnostisering (547) viser 1 - 20

Kan jeg ha antistoffer mot gluteni blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi?

Hei! Jeg har nylig fått påvist glutenantistoffer i blodet, og står nå på venteliste for å ta tarmbiopsi. Det er lang ventetid og jeg lurer derfor på: Kan jeg ha antistoffer i blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi, eller er det en klar indi...

Hei! Jeg har nylig fått påvist glutenantistoffer i blodet, og står nå på venteliste for å ta tarmbiopsi. Det er lang ventetid og jeg lurer derfor på: Kan jeg ha antistoffer i blodet uten å ha cøliaki eller hveteallergi, eller er det en klar indikator i seg selv på at jeg ikke tåler gluten? Jeg har også nylig fått påvist migrene (selv om jeg har hatt det i 9 år), og jeg har hatt kronisk Urticaria i 4 år. Jeg tar daglig antihistamin for dette. I hvilken grad tror du det kan ha sammenheng med gluteninntak? Hva sier forskning her? På forhånd takk for svar!

Kristin, 6. november 2019 13:48

Først, vær sterk, hold ut og spis mer gluten enn du har gjort før. Spis alle de kakene,  pizzaene, spagetti-rettene og de loffskivene du muligens kommer til å drømme om etter at du har fått cøliakidiagnosen, nå før du skal til biopsi. Spis så mye glutenhodlig mat du orker, hele tiden, så du og legene har/får det best mulig utgangspunktet for å kunne konkludere fra tynntarmsbiopsien. Dersom du reduserer for mye på glutendosen, så kan tarmen reparere seg til Marsh-1 forandringer og da kan man ikke konkludere. Jeg antar du ikke bare har tatt/fått påvist forhøyet antistoff mot gluten, men også IgA (IgG) mot transglutaminase-2 (tTG/TG2), som er "cøliaki- testen" og at du har "riktig" HLA (DQ2.5 eller DQ8), så disse undersøkelsene er utført før du kommer (eller før du får lov til å komme) til tynntarmsbiopsi. Antistoff mot gluten (litt avhengig av hva som menes med antistoff mot gluten (mot deamidert gliadin?)) er veldig uspesifikk og ikke diagnostisk for cøliaki, men desto høyere den er, desto mer sannsynlig er det at man har cøliaki. Ubehandlet cøliaki kan gi migrene (som da blir borte på GFD), men cøliaki er noe annet enn klassisk allergi.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 20.03

Siv, 6. november 2019 12:19

Hei Trond, Jeg har vet et par tidligere anledninger fått god hjelp av deg her på nettpraten, og håper på svar denne gangen også. Bakgrunn: 3 barn født hhv. 2002, 2006 og 2008. Barna fra 2002 og 2006 ble begge diagnostisert med cøliaki høsten 2017, d...

Hei Trond, Jeg har vet et par tidligere anledninger fått god hjelp av deg her på nettpraten, og håper på svar denne gangen også. Bakgrunn: 3 barn født hhv. 2002, 2006 og 2008. Barna fra 2002 og 2006 ble begge diagnostisert med cøliaki høsten 2017, dog med særdeles ulikt sykdomsforløp og symptomer. Barn 3, født 2008, som jeg spurte om sist, har nå gjennomført gastroskopi, der det ble avkreftet cøliaki, men påvist både gastritt og helicobacter heilmanni. Tarm/mage-problematikken har derfor vært svært uttalt hos oss de siste årene. Spørsmålet nå gjelder barn født 2002. Var aldri utslag på blodprøver ifht cøliaki, men tilslutt ved gastro ble det påvist cøliaki, Marsh grad 3A - i desember 2017 etter 15 måneder med særs dårlig form. Oppstart glutenfritt kost gikk fint - men etter 2 år er allmenntilstanden og magen på ingen måte bra nok. Det er fortsatt særdeles mye smerter, varierende avføring, og han står fast på Movicol for å holde magen i "en slags gang". Flere dager i uken er smerter og ubehag så stort at han er borte fra skolen, og en mage helt ute av kontroll legger selvfølgelig store føringer på det sosiale livet til en ung gutt. Chrohns/UC er utelukket, og det er gjennomført koloskopi og kapselendoskopi uten funn. Det er kun påvist tilfeller av gastritt som er behandlet fortløpende. Vi har prøvd FodMAP og han har gått på 4 ukers flytende næringsdiett - tilsvarende det som gis pasienter med Chrons - og dette er vel det som har vært "mest vellykket", men som ikke løser noe, da introduksjon av fast føde medfører at alle symptomer kommer tilbake. Vi har nå på Ahus gjennomført en glutenprovokasjon. Gastro i september viste fine totter og det ble gitt klarsignal for å spise gluten. Dette er nå gjort i 8 uker, og ny gastro ble foretatt. I dag på Ahus fikk vi beskjed om at de nye biopsiene ikke viste NOEN tegn på atrofi eller aktiv cøliaki.... Avtalen med Ahus er at han fortsetter å spise glutenkost og at vi kommer til en ny samtale/kontroll om 4 uker, men hva kan dette bety? Er det faktisk en mulighet for at Marsh grad 3A kom av noe annet enn cøliaki? Og i så fall hva? Er det en mulighet for at 8 uker var for kort provokasjon? Han vil bli satt på en antibiotikakur de neste ukene (Erymax) for å visstnok bidra til økt mobilitet i tarmer. Burde vi prøve å få han overført til f.eks Lovisenberg for å kunne få "tilgang" på ressurser med mer kompetanse på mage/tarm-problematikk? Krysser fingre for noen gode råd! -Siv

Siv, 6. november 2019 12:19

Litt av et problem.  Først, 2 mnd glutenprovokasjon (dose?) kan utmerket være for kort tid etter 2 års GFD, tidligere overlege Johan Ek i Drammen lot barna ofte spise normal glutenholdig kost i 2 år før han rebiopserte dem (dersom de ikke ble dårlige før da) og konkluderte. Men her var det kun en biopsi med Marsh-3a og mage-tarmplager som var cøliakisk, og ingen påvisbar IgA (eller IgG) anti tTG/TG2, så da er det selvsagt en mulighet for at det var en annen grunn til totatrofien enn cøliaki (mange ulike årsaker til slik tarmreaksjon). Jeg forstår at Ahus sliter litt med å finne ut hva som plager ham, og hvordan de skal finne ut av det. Smerter er vanskelig, og magesmerter kan være en av de vanskeligeste å finne årsaken til. Lovisenberg har gode gastroenterologer, men det er kun et voksensykehus som ikke tar barn. De er flinke på barneavdelingen på Ahus, men det er nok utfordrende å finne ut av det. Jeg antar man har eksludert muligheten for allergiske reaksjoner ved å fjerne de viktigeste allergenene fra kosten hans. (Og han er ikke infisert med samme helicobact variant som broren?)

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 19.35

Natalie, 5. november 2019 19:43

Hei, sendte inn ett spørsmål til deg 20.september. Noe av det jeg skrev var spesialistens svar på min siste gastroskopi: Resultatet var lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Analyse p&a...

Hei, sendte inn ett spørsmål til deg 20.september. Noe av det jeg skrev var spesialistens svar på min siste gastroskopi: Resultatet var lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Analyse på anti-deamidert-gliadinpeptid IgG var forhøyet på 68E. Supplerende vevstypekartlegging viste at jeg har vevstypen HLA-DQ8. Ved selve undersøkelsen var det ikke synlige tegn til sykdom i tolvfingertarmen. Ble ikke sett tegn til sykdom på vevsprøver. Legen konkluderer med at jeg har latent cøliaki. Han nevner at det å ha mindre magesmerter når jeg unngår hvete styrker diagnosen. Spesialisten skrev brev til Nav for å søke om grunnstønad, da han rådførte meg til å gå over til glutenfritt kosthold. Det hører med til historien at jeg har slitt lenge med magen og gjennomgikk en gastroskopi i 2009 og 2012 også. I disse fikk jeg svar at det var lette forandringer i tynntarmen, men ikke store nok til at jeg fikk påvist cøliaki, men at funnet bør kontrolleres. Mitt første spørsmål er: Vil lette forandringer være det samme som Marsh grad 1? Jeg fikk dessverre avslag på min søknad fra NAV, og forsøker nå og få til en klage som kan styrke min sak. Spesialisten hadde ikke skrevet noe om Marsh grad 1,men jeg kan be han gjøre det om det er det samme som lette forandringer i tynntarmen. Nav hadde hengt seg opp i at det ikke var tegn til betennelse i de tre gastroskopiene. Vil ikke lette forandringer være tegn på betennelse? Du skrev sist at om legespesialisten konkluderer med cøliaki, er det cøliaki for NAV også. Spesialisten har konkludert med Latent Cøliaki. Vil dette si at det skal beregnes som cøliaki av NAV også? Jeg fikk avslag og beskjed om at spesialisten måtte sende blodprøve verdiene, slik at NAV kunne vurdere de (noe han dessverre ikke gjorde) og at jeg måtte ta en kontrollert provokasjonstest. En overlege på NAV hadde bestemt utfallet. Du skrev sist at attesten må inneholde alle relevante opplysninger. Kan du hjelpe meg til å se hva dette kunne vært. Jeg er villig til å kjempe med nebb og klør og ta det videre til trygderetten om nødvendig. Vet du om de gjennomfører kontrollerte provokasjonstester på sykehuset?Jeg klarer nemlig ikke å finne noe informasjon på det, og er redd NAV har ett krav som ikke er gjennomførbart, som igjen fører til avslag på grunnstønaden. Valget mitt nå er å gjennomgå to til tre måneder med glutenholdig kost for så å få ny gastroskopi. Dette var det spesialisten skrev til meg om jeg skulle få avslag på søknaden. Dette var fastlegen min svært negativ til. Etter å ha levd totalt glutenfritt lenge nå, forsøkte jeg å spise litt lasagne for å teste reaksjonen min selv. Det endte med magesmerter, luft i magen og hodepine i to dager. Kjenner at jeg blir veldig frustrert av tanken av å gå tilbake til det livet i flere måneder. Så nå i starten må jeg forsøke å skrive en god klage og håpe på å bli tatt på alvor. Kom veldig gjerne med innspill på hva spesialisten og jeg bør vektlegge. På forhånd tusen takk!

Natalie, 5. november 2019 19:43

NAV har det for seg at det skal være en 100% sikker cøliakidiagnose før de innviger grunnstønad, trygderetten krever alminnelig sannsynlighetsovervekt, som er noe helt annet. Marsh-1 er isolert såpass uspesifikk at det ALENE ikke kan brukes som diagnostisk for cøliaki (for uspesifikk, mange tilstander har det, men ikke sammen med forhøyet IgA antitTG autoantistoff). Latent cøliaki blir oftest mer aktiv cøliaki hos voksne dersom glutendosen økes, hos små barn er det litt anderledes.

Få spesialisten til å sette opp de diagnostiske kriteriene for cøliakidiagnose og send spesialisten kopi av fastlegens prøver så alle relevante prøver legges ved. Du er HLA-DQ8, du har påvist forhøyet IgA ant-TG2 antistoffer og IgG anti deamidert gliadin ved flere anledninger selvom de falt frem mot biopsitakingen (som muligens skyltes at du spise glutenfattig kost?), og det ble påvis Marsh-1 (få kopi av de andre prøvesvarene). Tilsammen er dette forenlig med cøliaki muligens på lavgluten kost, men det er  symptomatisk og derved sykdomsskapende cøliaki så lenge du reagerer på gluteninntak (få med din egne åpne hvetemels provokasjon i argumentasjonen). Ta det til trygderetten med begrunnelse i at dataene tilsammen er diagnostisk for cøliaki. Spesialistens dagnose "latent cøliaki" kan ikke NAV forholde seg til da de ikke har en diagnostisk gruppe som heter latent cøliaki så her kommer dine symptomer inn. Latent cøliaki skal vel ikke ha gluteninduserte plager, så det er heller en lavgradig cøliaki på lav-gluten kost. Det klinisk viktige er at du har bedring på glutenfri kost og plager på glutenprovokasjon. NAV har sin egen lovforståelse og sine egne regler så de trenger korreksjon, noe trygderetten kan gi dem.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 19.07

Hva er korrekt definisjon på hveteallergi?

Hei. Kunne du gitt meg en korrekt definisjon på hveteallergi, og en beskrivelse av hvilket protein de fleste reagerer på når de har hveteallergi? Naaf skriver nemlig at "Hveteallergi er en immunologisk reaksjon på et eller flere av proteinene i hveten. Hvilke proteiner m...

Hei. Kunne du gitt meg en korrekt definisjon på hveteallergi, og en beskrivelse av hvilket protein de fleste reagerer på når de har hveteallergi? Naaf skriver nemlig at "Hveteallergi er en immunologisk reaksjon på et eller flere av proteinene i hveten. Hvilke proteiner man reagerer på varier, men ofte dreier det seg om glutenprotein." Er det helt riktig - at det for det meste dreier seg om glutenproteinene (gliadin og glutenin)?

Erica, 5. november 2019 11:56

Litt for omfattende spørsmål til dette forumet, men nei, IgE mediert allergi er som oftes ikke rettet mot gluten. Det er beskrevet en spesiell form for anstrengelsesutløst allergireaksjon (anafylaksi) som er allergiantistoffet IgE rettet mot omega-5 gliadin. Oftest er det luftveisallergier (Bakers asthma) som er mot ikke-glutenproteiner. Men, allergibegrepet er vidt og allergifeltet har definert allergi som enhver uhensiksmessig immunologisk reaksjon mot et yttre antigen, og da inkluderer det cøliaki som er en (om enn autoimmun) immunologisk reaksjon mot et ytre antigen (gliadin). Så de kan ha rett i sin påstand, selvom vi mener cøliaki er mer enn allergi, og at allergibegrepet her omfatter mer enn det man vanligvis oppfatter som allergi. 

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.58

Om cøliaki, DH og jernmangel

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg ...

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg har cøliaki, har jeg lest litt, og ser at symptomene mine også godt kan stemme med DH. Ettersom jeg av åpenbare grunner har begynt på gfd, så er det vel ikke mulig å påvise eventuell DH-diagnose? Derfor lurer jeg på om det imidlertid er rimelig å konkludere med at dersom utslettet forsvinner helt etter hvert, så er det DH jeg har? Er det mulig å si noe om hvor lang tid som er "vanlig" at det tar før DH-symptomer forsvinner/ hva man kan forvente? 2) Generelt om cøliaki-symptomer (selv om også dette sikkert er veldig individuelt): Er det noen symptomer man typisk vil merke raskere bedring fra enn andre når man har begynt på gfd? 3) Gir cøliaki-diagnose vanligvis grunnlag for å få injeksjonsbehandling med jern, i tilfellet at man har lave jernlagre? Henvisningen min til dette tidligere i år ble nemlig avvist. Jeg har imidlertid vært lav på jern i hvertfall i over ett år, og er fremdeles lav, tabletter det siste 3/4-året til tross. De siste ukene har jeg ikke tatt like høye doser jern (for magen sin del, siden det går såpass sakte fremover uansett), og da har jernlagrene dessuten tilsynelatende gått ned igjen. Det ser altså ut til at det vil ta svært lang tid i mitt tilfelle å få opp jernlagrene vha tabletter, hvilket er kjedelig, ettersom dette heller ikke hjelper på generell allmenntilstand. Burde jeg be om ny henvisning? Jeg antar at opptaket av jern ikke bedres nevneverdig før også tarmene er bra tilhelet...? Hilsen Andreas - lettet over å endelig ha fått en diagnose

Andreas, 1. november 2019 13:47

Dersom det sterkt kløende småblemmete utslettet forsvinner og dersom det er kort tid siden du startet GFD (<3 mnd ca) så ville man kunnet tatt biopsi fra frisk hud og sett et karakteristisk granulært IgA-immunkompleks i "hudens papillespiss" (immunhistokjemisk undersøkelse). Muligens vil også en hudlege kunne diagnostisere deg dersom du har et pågående angrep og er det slitsomt så er det spesiell medisin som stanser kløen ved DH-utbrudd (Dapson), så det kan ha betydning å få diagnosen for det tar lang tid på GFD før DH-uslettet blir borte (ofte 5-7 år). Avhengig av hvor gammel du er og hvor syk tarmen var så blir de fleste vesentlig bedre i løpet av det første året og så tar det noen år før man føler seg helt frisk. Jernmangelen kan man også kostbehandle og da er det lever og blodmat som gjelder. Jern som er lagret i disse formene taes mye bedre opp, så lever en gang i uken og blodpammekaker/blodvafler (glutenfrie selvsagt) kan brukes. Jerninjeksjoner har noen potensielle allergiske bivirkninger som muligens var avgjørende for hvorfor de ikke ville gi deg det, så da har man kun kosten igjen. Jeg går utfra som en selvfølge at man har undersøkt at du ikke har en skjult blødning i tarmen som gjør at du synker i jern, for det er den andre mulige forklaringen at ikke bare sliter du med jernmangel. I tillegg må du få i deg nok zink (multivitamintabletter inneholder zink) da zinkmangel kan redusere jernopptaket.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.32

Kan det være cøliaki eller chrons?

Min datter på snart 18 er i fin form bortsett fra løs avføring fra 2 til 4 ganger om dagen. Blodprøver viser at S-Anti -tTG IgA er på 9 og S-Anti-deam glia lgG er på 8. Hun har testet positivt på HLDQ. I dag har hun vært på endoskopi. Leg...

Min datter på snart 18 er i fin form bortsett fra løs avføring fra 2 til 4 ganger om dagen. Blodprøver viser at S-Anti -tTG IgA er på 9 og S-Anti-deam glia lgG er på 8. Hun har testet positivt på HLDQ. I dag har hun vært på endoskopi. Legen kunne ikke se noe på tarmtottene, men flere betennelser i magesekken. Hva tror du? Cøliaki eller crohns? Andre blodprøver som kan vise jernmangel ol. skal gjøres i morgen. Vet forresten at hun har litt forhøyede leververdier.

Cathrine, 23.oktober 2019 19:09

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere henne over nettet, så jeg må svare deg på generelt grunnlag. En aktiv cøliaki har ofte økning av antall lymfocytter i magesekken, og ikke alt blir borte mpå GFD. Tilsvarende er det hyppig å ha økte leverprøver, men disse blir borte på GFD. Men dersom hun har redusert mengden gluten frem mot biopsien, så kan det være de ikke finner så uttalte forandringer og da kan det være hun ikke får noen konklusiv cøliakidiagnose. Dersom dette heller mot Crohn, så bør de finne granulomer (en spesiell betennelsesvariant) i biopsiene fra magesekk/tynntarm + andre tegn til Crohn. Begge disse tilstandene kan ha jernmangel, men det er også vanlig hos menstruerende kvinner så det alene behøver ikke bety sykdom. Du får nesten bare vente til alle data er på bordet så får legene  konkludere med hva det er hun feiler. En økt IgA anti tTG/TG2, om enn kun svakt forhøyet gir jo selvsagt misstanke om cøliaki så.... 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 19.54

Kan datteren min ha cøliaki selv om blodprøvene var negative?

Negative blodprøver og cøliaki. Jeg har en datter på 16 år som sliter med hodepine, ørhet, konsentrasjonsproblemer, øresus, muskel- og leddsmerter m.m. Hun er lav i forhold til jevnaldrende, og har nesten ikke vokst noe i lengden siden hun var ca 12. Hun er ga...

Negative blodprøver og cøliaki. Jeg har en datter på 16 år som sliter med hodepine, ørhet, konsentrasjonsproblemer, øresus, muskel- og leddsmerter m.m. Hun er lav i forhold til jevnaldrende, og har nesten ikke vokst noe i lengden siden hun var ca 12. Hun er ganske småspist. For halvannet år siden tok hun blodprøver som viste Anti-tTg Iga [1 og Anti-Deam glia IgG 1. Hun har vevstype HLA DQ8. Hun hadde også lavt nivå med D-vitamin (27). Vi har cøliaki i familien, jeg (mor) og min søster har det. Jeg bekymrer meg for datteren min, og klarer ikke helt å slå meg til ro med svarene på cøliaki-prøvene. Jeg hadde mange av de samme plagene som henne over veldig lang tid før jeg fikk stilt min diagnose. Nå etter flere år er jeg fortsatt ikke frisk, og har også fått ME-diagnose. Det samme gjelder min søster. Kan det være en mulighet for at datteren min har cøliaki selv om blodprøvene var negative? Kan også legge til at hun har hatt plagene i 2 - 3 år i økende grad.

Nina, 21. oktober 2019 12:59

Ordet "kan" er veldig stort, Selvsagt kan hun ha en sero-negativ cøliaki. Dels er positive blodprøver avhengig av hvor mye gluten man spiser, desto mer man spiser desto mer mer aktiv blir sykdommen og autoantistoffene (IgA mot tTG/TG2) øker i blodet, men hvor mye som skal til over hvor lang tid er veldig individuelt. Men man må også vurdere hvor sannsynlig er det at hun har en (aktiv) cøliaki som er forklaringen på plagene hennes? Har hun andre tegn på cøliaki utennom lav høyde slik som ikke å få i seg nok næringsstoffer? D-vitamin mangel er  veldig vanlig, vi må alle ta ekstra tilskudd, men hva med jern, mangler hun det? Det er det mest vanlige å ha mangel på ved ubehandlet cøliaki  og det kan jo gi slapphet og blodmangel. Med ME i familien kan det jo også være helt andre timg som er årsaken til hennes utmattelse, men dette må nesten bli en oppgave for legen hennes å vurdere.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.27

Kan jeg ha cøliaki eller DH?

Hei Jeg har en bror som har cøliaki, og fikk selv gjennomført en biopsi for mange år siden på mine tarmtotter, men de var fine. Det ble da ikke gjennomført en anti ttg. Til tross for at jeg da kom ut av legekontoret med en diagnose på irritabel tarm, begynte je...

Hei Jeg har en bror som har cøliaki, og fikk selv gjennomført en biopsi for mange år siden på mine tarmtotter, men de var fine. Det ble da ikke gjennomført en anti ttg. Til tross for at jeg da kom ut av legekontoret med en diagnose på irritabel tarm, begynte jeg å spise glutenfritt for å se om det kunne lindre på symptomene, noe det gjorde. Magen ble bedre, plutselig hadde jeg normal avføring 1 g. pr dag. Humøret ble bedre og min da ME diagnose forsvant sakte, men sikkert. Under min ME diagnose ble det også tatt en anti ttg prøve (vet ikke hvorfor for jeg gikk på da på en glutenfri kost og hadde gjort det en god stund). Til tross for glutenfri kost slo den ut, ikke kraftig men synes å huske tallet 15. Det vi da fant var at jeg spiste en leverpostei hvor det stod kan inneholde hvete, altså ikke spor av. Disse prøvene ble aldri fulgt opp. Jeg bare fortsatte å spise glutenfritt. Men nå synes jeg det er så mange som spør, og jeg kjenner det kunne vært ok å vite om jeg kanskje faktisk har tegn på en tidlig fase cøliaki. Jeg vurderer å ta en ny anti ttg test, men vet jeg da må spise gluten igjen, og det er en terskel. Jeg har forsøkt tidligere, men etter en mnd på gluten har jeg på en måte forfalt så mye at jeg ikke orker mer. Kanskje det er nok for å ta en slik test? Kan jeg ha cøliaki? Jeg får også blemmer på albuene når jeg spiser gluten, men hudlege sier det ikke er dermatitis ....hva det nå heter :) Men jeg har heller ikke fått noen annen diagnose på blemmene. De klør veldig, blir veskefylte og røde. Jeg skulle så gjerne ha sjekket og visst dette, og lurer vel litt på hvordan jeg skal gå frem. Det er liksom ingen som tror skikkelig på meg føler jeg, annet enn meg selv.

Hege, 15. oktober 2019 12:11

Takk for at du delte historien din med oss. Det er ikke så enkelt dette, særlig ikke når man har en atypiak cøliaki, og prøver blir tatt uten at man er instruert om at det kun er en aktiv cøliaki man kan diagnostisere. Muligens man må se pragmatisk på det, og spørre seg selv om hvor mye NAV sine nye støtte til voksne cøliakere er verdt (det er nå foreslått å senket til 686 kr/mnd) når man blir såpass dårlig på glutenholdig kost som det du beskriver. Det er metoder for å sannsynliggjøre at man har cøliaki når man spiser glutenfritt og ikke lenger har aktiv cøliaki, slik som kortvarig glutenprovokasjon og undersøkelse av immuncellene i blodet, eller tynntarmsbiopsi med immunhistokjemisk undersøkelser, men de brukes kun i forskningsøyemed, og er ikke formelt godkjent som diagnostiske metoder (NAV). Det er egentlig ingen annen vei å gå enn via provokasjon og ny tynntarmsbiopsi om du skal kunne stille diagnosen cøliaki.

Dersom du har DH så vil en biopsi fra frisk hud (ofte innsiden av armen) kunne avsløre dette ved at det kan påvises "granulære nedslag av IgA i hudens papiller". Hudbiopsien skal da sendes til spesialundersøkelse (på saltvann ikke i formalin), så det burde la seg undersøke da dette IgA nedslaget pleier å bli værende i huden i lang tid etter at man har startet å spise glutenfritt (flere år).

Men trenger du en diagnose om det koster deg så mye at du må bli syk, ordentlig syk før de kan stille diagnosen? Jeg vet ikke om jeg hadde orket å gå igjennom en slik provokasjon når man blir så dårlig, men dersom du gjør det, så må du gjøre det i samråd med legen din slik at dere begge vet hva som foregår.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.56

Diagnostiserer man cøliaki ved blodprøver?

Leser i nr. 3 om diagnostisering av cøliaki. Da jeg ble syk for snart 40 år siden var det kun biopsi som kunne gi tilskudd til glutenfri mat. Er det bare blodprøver nå? ...

Leser i nr. 3 om diagnostisering av cøliaki. Da jeg ble syk for snart 40 år siden var det kun biopsi som kunne gi tilskudd til glutenfri mat. Er det bare blodprøver nå?

Berit, 13. oktober 2019 10:57

Nei, hos voksne (>18 år) må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi. Hos barn som har veldig høye autoantistoffnivåer (>10x mer enn øvre normale området), riktig HLA, kliniske plager og responderer på glutenfri kost, de kan få diagnosen uten biopsi. De barna som har lavere autoantstoffnivå (IgA mot TG2), de må fortsatt gjennom en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.04

Hva kan vi gjøre for å beholde grunnstønaden uten provokasjonstest?

Hei, vår datter på 12 år pålegges av Nav å ta provokasjonstest, hvis ikke mister hun grunnstønaden. Hun fikk diagnose Cøliaki Marsh grad 1 på høsten 2015. I våres prøvde hun å spise et kvart polarbrød, og ble då...

Hei, vår datter på 12 år pålegges av Nav å ta provokasjonstest, hvis ikke mister hun grunnstønaden. Hun fikk diagnose Cøliaki Marsh grad 1 på høsten 2015. I våres prøvde hun å spise et kvart polarbrød, og ble dårlig i mange dager etterpå (intense smerter, diaré, kvalme, utmattelse). Vi foreldre mente dermed at det var uforsvarlig å fortsette å spise gluten i 8 uker (provokasjonstest). Overlegen på Barne- og ungdomsklinikken på Ahus var enig, og skrev til Nav at det er umulig å gjennomføre full provokasjonstest når hun får så sterke/mye symptomer. Legen på Nav mener at dette ikke er godt nok, og at hun må ta provokasjonstest. Hva mener du? Er det forsvarlig? Bør vi utsette barnet vårt for dette? Hva kan vi evt gjøre for å beholde grunnstønaden uten å ta provokasjonstesten?

Torill, 12. oktober 2019 16:52

NAV sine instrukser er klare; dersom overlegen/spesialisten konkluderer med at det foreligger en cøliaki må diagnosen aksepteres. Jeg antar at hun har flere tegn på cøliaki enn kun en biopsi med Marsh grad 1, slik som riktig HLA, forhøyet autantistoffer (IgA mot TG2) i blodet og respons på GFD. Tilsammen er dette mer en "alminnelig sansynlighetsovervekt" for at diagnosen er cøliaki, og trygderetten har i flere dommer tydeliggjort at det er "alminnelig sannsynlighetsovervekt" som gjelder (ikke 100% sikker diagnose). Jeg kan også nevne at den Finske cøliakieksperten og professor i barnemedisin, Markku Mäki, er like skeptisk som jeg til å glutenprovosere cøliakibarn unødvendig siden vi, fra et teoretisk ståsted (vi har ikke noe forskningsdata på dette)  ikke liker å gjøre barn sykere enn nødvendig. Muligheten for at man hisser opp immunsystemet unødvendig og gjør barnet mer glutenfølsomt enn det var før, er absolutt tilstede. Påklag avgjørelsen med referanse til NAV sin egne instruksjoner, og påklag avslaget på klagen med å forberede en trygderettsak, da pleier de å besinne seg for de vet de har en dårlig sak. Men det forutsetter at hun har andre tegn på cøliaki, for hun kunne teoretisk sett ha hatt  f. eks. en IgE-mediert (ekte) hveteallergi og annen årsak til Marsh-1 forandringer i slimhinnen. .

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 18.47

Vil blodprøvene alltid vise positivt resultat ved cøliaki?

Hei. Vår sønn på 9 år er liten av vekst, både i høyde og vekt. Han følger så vidt sin egen kurve, som er helt nederst på skalaen. Jeg har selv hatt cøliaki i 19 år og han har positiv gentest. Det har blitt tatt blodprøver a...

Hei. Vår sønn på 9 år er liten av vekst, både i høyde og vekt. Han følger så vidt sin egen kurve, som er helt nederst på skalaen. Jeg har selv hatt cøliaki i 19 år og han har positiv gentest. Det har blitt tatt blodprøver av ham de to siste årene, disse er negative (siste: S-IgA anti-tTG 0.5 U/ml, S-IgG-anti deam.gliadin 2.6 U/ml. Tillegg: Vit B12 876 pmol/L, Vit D 66 nmol/L, P-Ferritin 62). Han plages litt med magen, spiser generelt lite, klager litt for ofte over magevondt, og har hatt noe problemer med forstoppelse, samt noen uforklarlige enkeltepisoder med oppkast. Han er lett irritabel og har hatt søvnproblemer hele sitt liv. Våkner mange ganger i løpet av natten. Den siste tiden har han også utviklet noen tics som vi ikke har sett før (blunking, kremting, spenner fingre). Han var til utredning hos barnelege da han var 3/4 år, og gikk en periode på Movicol Junior grunnet hard avføring. Det har han sluttet med for lenge siden. Han har også atopisk hud og får lett eksem. Vi lurer på om det er grunnlag for å be om videre utredning (gastroskopi) når blodprøvene er helt fine? Vil blodprøvene alltid vise positivt resultat ved cøliaki? Kan symptomer som søvnvansker og tics ha sammenheng med cøliaki? Eller bør vi bare vente og følge opp med blodprøver? På forhånd takk for svar! Hilsen Camilla

Camilla, 29. september 2019 20:38

Jeg forstår bekymringen, men hos en 9-åringen ville man forventet at de cøliakispesifikke serumantistoffene var forhøyet i blodet, om han spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag alternativt 2 glutenholdige måltider pr dag). Men det er mange eksempler på barn og voksne som ikke har hatt slike antistoffer i blodet, men har hatt cøliaki for det. Men jeg tenker at dersom veksredardasjonen hans skulle hatt sammenheng med cøliakien så hadde vi forventet andre tegn på dårlig tarmfunksjon, særlig vanlig er jernmangel, men det har han ikke. Det er altså ingen tegn til at hans plager skyldes cøliaki, selv om man aldri kan utelukke dette så er det lite sannsynlig. Som atopiker er det muligens mer sannsynlig at han har en atopisk matvarereaksjon (allergi). Selv om man ikke klarer å påvise IgE antistoffer i blodprøver og ikke finner ut hva det er han eventuelt reagerer på, så kan slike allergiske reaksjoner være en del av det du ser som plager ham. De vanligeste matvarer å reagere på er, som du sikker vet, kumelk og egg (i tillegg til erter, bønnner, fisk etc). Det må nesten bli legen/barnelegen hans som avgjør om det skal tas en tynntarmsbiopsi, basert på hvor syk han fremstår. 

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2019 19.14

Vil du anbefale å ta ny biopsi?

Hei Samboeren min fikk for ca. 5 år siden positivt utslag på cøliaki på blodprøve. Biopsien var da noe overraskende negativ. Han mener selv han ikke har har noen symptomer på cøliaki, men han har mye cøliaki i familien. Jeg ba han nå ta en ny...

Hei Samboeren min fikk for ca. 5 år siden positivt utslag på cøliaki på blodprøve. Biopsien var da noe overraskende negativ. Han mener selv han ikke har har noen symptomer på cøliaki, men han har mye cøliaki i familien. Jeg ba han nå ta en ny cøliakiprøve, og der har han fortsatt positivt utslag på. Fastlegen hans mener nå at siden han har tatt biopsi før for 5 år siden trenger han ikke å ta det på nytt, og at han ikke har cøliki. Jeg mener at dette ikke er riktig, og at han burde ta ny biopsi nå. Hva tenker du? Kan det være at han hadde startet å utvikle cøliaki for 5 år siden, men at det ikke var utslag på biopsi fordi det var i startfasen? Vil du anbefale å ta ny biopsi? Hvordan kan man ellers forklare negativ biopsi? Samboeren min mener at siden at han ikke har symptomer trenger han ikke å leve glutenfritt hvis han får diagnosen. Hva tenker du om det?

Håvard, 25. september 2019 17:38

Både legen og samboeren din har nok feil. Plagene og blodprøver/tynntarmsendringer er avhengig av hvor mye gluten han spiser. Man kan godt få cøliaki i voksen alder, så biopsien fra 5 år siden betyr lite. Viktig at han spiser mye/masse gluten frem til ny blodprøve og frem til eventuell biopsi så det kan bli en konklusjon. Han kan selvsagt fortsette å spise gluten selvom han får påvist cøliaki (vi lever i et fritt land), men det innebærer en helserisiko som han må være klar over. Se svaret jeg ga til Ida før i kveld, hun ble ganske syk. Den negative biopsien, var den negativ eller Mars-1? Utvidet analyse av biopsien ville kunne gitt mer informasjon, men det er avhengig av hvor dere bor i landet. Det finnes falsk positive blodprøver, så det er også en mulighet (at han ikke har cøliaki fordi blodprøven ga falskt positivt utslag), men da finnes det tilleggsundersøkelser man kan gjøre i blodet som kan sannsynliggjøre dette.

Trond S. Halstensen, 25. september 2019 20.31

Kan jeg bli utredet uten å måtte spise glutenholdig mat?

Hei! Jeg har levd glutenfritt i over 10 år selvom svaret på biopsien var latent cøliaki eller flekkvis cøliaki. Jeg har dermed ingen støtte. Jeg har tidligere spurt deg om mine prøveverdier, (svar i bladet 27.nov 2013), og forholdt meg til ditt svar om at jeg ...

Hei! Jeg har levd glutenfritt i over 10 år selvom svaret på biopsien var latent cøliaki eller flekkvis cøliaki. Jeg har dermed ingen støtte. Jeg har tidligere spurt deg om mine prøveverdier, (svar i bladet 27.nov 2013), og forholdt meg til ditt svar om at jeg nok har cøliaki. Mitt spørsmål er om det er mulig å komme til Lovisenberg og få utredet dette uten å gå på en månedsvis utprøving med glutenholdig kost?

Bente, 25. september 2019 13:59

Jeg forstår motivasjonen din, men prosjektet ved Lovisenberg er lagt ned fordi det var for mange pasienter og for få gastroenterologer til å kunne opprettholde servicen. NCF er i samtale med Lovisenberg om å reetablere et tilsvarende prosjekt, men for å få en NAV-godkjent diagnose så vil man måtte fremprovosere en cøliaki spesifikk immunologisk reaksjon (ikke nødvendigvis måtte bli syk) på en eller annen måte, siden nesten alle tegn til cøliaki hos deg er borte. Vi jobber med muligheten for kortvarig glutenprovokasjon, men foreløpig må vi vente på klarsignal fra Lovisenberg. Jeg skal informere om det i "Glutenfritt" når vi er klare.

Trond S. Halstensen, 25. september 2019 20.26

Kan hun ha cøliaki selv om blodprøven er negativ?

Hei Jeg har ei datter på 3 år som strever med følgende symptomer: Virker trøtt, ser trøtt ut, spiser ofte lite, sutrete, tåler lite motstand, søvnvansker om natta (våkner tidlig og sover ofte bare 10 timer om natta), er tynn, men følger kurv...

Hei Jeg har ei datter på 3 år som strever med følgende symptomer: Virker trøtt, ser trøtt ut, spiser ofte lite, sutrete, tåler lite motstand, søvnvansker om natta (våkner tidlig og sover ofte bare 10 timer om natta), er tynn, men følger kurven sin foreløpig, er småspist, svært sensitiv i forhold til tannpuss og tannkrem. I tillegg har hun siden august hatt mye luft i magen som kommer ut i form av promping (hører det mange ganger hver dag), og sier selv hun har vondt i magen. Avføringa er vekslende mellom normal, hard og løs. Hun har i tillegg melkeproteinallergi, eggallergi, allergi for nøtter, astma og atopisk eksem, (nuppete utslett på armene og kinn, klør en del på huden, rennende nese og plages med øynene. Hun er fremdeles helt avhengig av å sove på dagtid, men virker fortsatt trøtt hele dagen. Vi har svært stor opphopning av cøliaki i familien på begge sider, og har mistenkt at det kan være det. Vi har vært hos barnelege og tatt prøver for cøliaki to ganger. Barnelegen mener jeg er overbekymret mor og at barnet er friskt. Hun mener egentlig alt er normalt og at vi ikke skal gjøre noe mer nå. Jeg må derfor høre her om det er grunn til videre undersøkelse ut ifra nevnte symptomer og disse prøveresultatene: Vitamin D total viser 48 mnol/L og viser litt underskudd på D- vitamin. Hun tar tran og vitamintabletter og får i seg mye D-vitamin fra havremelk. Vi kan derfor ikke helt skjønne hvorfor det skal være underskudd her på denne prøven tatt på sommeren. B12 er svært høy (1252 pmol/L) og stemmer vel ikke med cøliaki. Alle andre prøver er innenfor referanseområdet, blant annet jern. Cøliakiprøvene som er tatt er: S-Transglutaminase IgA som er under 0.1 U/mL og S-IgA som er 0.60 g/L. For et år siden var S-Transglutaminase IgA 0.1 U/mL og S-IgA 0.43 g/L. Jeg lurer på hva du tenker om prøvene som er tatt og symptombildet. Hvordan kan man tolke at cøliakiprøvene? Kan dette være cøliaki selv om prøvene er negative? Er de riktige cøliakiprøvene tatt, eller er det andre bedre cøliakiprøver vi bør be om at tas? Barnelegen har sagt at når cøliakiprøven er negativ, så er prøven helt sikker. Jeg har sagt at dette ikke stemmer, og har også bedt om genprøve, prøve for folsyre og kalsium. Det skal vi få ta. Er det andre prøver som bør tas? Dersom genprøven er positiv, vil det være grunn til å be om henvisning til biopsi her? Kan allergiene og hudproblemene hun har forsvinne dersom dette viser seg å være cøliaki? Tusen takk for svar!

Line, 24. september 2019 20:21

Ingenting i blodprøvene støtter tanken på en aktiv cøliaki, men det utelukker heller ikke cøliaki. Hun er 3 år, og endel cøliakere har ikke IgA mot transglutaminasen i blodet selv  om de har cøliaki, det er det som gjør det såpass vanskelig. Derimot er hun atopisk, og har hun mye allergier er det ikke usansynlig at hun har uoppdagete tilleggsallergier. Den høye B12, har man sett nærmere på den med måling av fritt B12? Det kan være høye B12 verdier ved hyper-eosinophilt syndrom (mange eosinofile granulocytter i blodet, sees ved spesielle former for atopi/allergi). En positiv genprøve alene er ikke noe argument for tynntarmsbiopsi (i narkose) siden det er så vanlig. Det at hun er så tufs er vel muligens noe man bør se nærmere på og ikke henge seg opp i cøliakisporet. Det er klart man er en engstlig mamma/pappa, det er vi alle når ungen vår hangler.

Trond S. Halstensen, 25. september 2019 19.50

Betyr positivt prøvesvar fra gastroskopien helt sikkert at det er cøliaki?

Hei! I 2017 tok jeg generelle blodprøver hos lege, og ble anbefalt å ta gastroskopi da legen mistenkte cøliaki. Etter gastroskopien fikk jeg bekreftet "Histologi bekreftet 21.02. d.å. cøliaki. Subtotal totteatrofi Marsh grad 3b." Jeg har siden den gang levd...

Hei!
I 2017 tok jeg generelle blodprøver hos lege, og ble anbefalt å ta gastroskopi da legen mistenkte cøliaki. Etter gastroskopien fikk jeg bekreftet "Histologi bekreftet 21.02. d.å. cøliaki. Subtotal totteatrofi Marsh grad 3b." Jeg har siden den gang levd glutenfritt. Saken er at jeg verken den gang eller nå har hatt noen klassiske symptomer på cøliaki. Dette gjorde at jeg den gangen var speptisk til at dette faktisk stemte. Jeg fikk dog klar beskjed om å legge om kostholdet. Den dag i dag går jeg med denne usikkerheten. Spiser jeg mye gluten en helg så kan jeg få noe pustebesvær i 3-4 dager etterpå, men ingenting annet. Og jeg er derfor usikker på om det har sammenheng. Er det slik at med et slikt prøvesvar fra gastroskopien, så er det ingen diskusjon om dette er cøliaki?

Morgan, 24. september 2019 13:43

Hei Morgan, jeg antar man fant de diagnostiske autoantistoffene i blodet ditt (IgA anti vevstransglutaminase tTG/TG2) slik at biopsien din er nok diagnostisk for cøliaki. Du har cøliaki og bør/skal spise glutenfritt. Som du muligens ser av et svar jeg ga til Ida før i dag, så kan det være risikabelt å spise gluten når man har cøliaki, uavhengig av hvordan du føler det i øyeblikket. Immunreaksjonen endrer seg over tid, og selvom glutenspising ikke oppleves som så  plagsomt i dag kan det gjøre deg veldig syk senere, selvom du ikke har klassiske tarmplager. Tarmskaden er der, cellene deler seg mye raskere når du har aktiv cøliaki, og celler som deler seg raskt har lettere for å mutere, og celler som samler på mutasjoner vil lettere bli omdannet til kreftceller, osv. Ja du forstår poenget, selvom det er sjeldent, så forekommer tarmkreft/lymfekreft kun hos de ubehandlede. I tillegg tar du ikke opp næringsstoffer normalt, og man ser ofte at ubehandlede cøliakere har mangel på vitaminer (vit.-D, B12, folinsyre..) og sporstoffer (jern, sink, etc). I tillegg så danner cøliakere ofte mange andre autoantistoffer som kan gi plager fra bukspyttkjertelen, leveren og i sjeldne tilfeller også ødeleggelse av lillehjernen, bare for å ha nevnt det verste. 

Muligens du aldri har spist glutenfritt lenge nok til at du vet hvordan det er å være helt frisk, så det kan være du merker forskjell etter noen år på glutenfri kost, selvom du ikke har klassisk tarmplager. De ekstraintestinale symptomene man kan lure på om blir bedre, er slike ting som økt energi, redusert følelsesmessig ustabilitet, og hos endel, oppklarning av tankene da "brain fog" forsvinner. Men tvil ikke, du har cøliaki og mottar vel grunnstønad fra NAV for å kunne spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 25. september 2019 19.28

Hva er latent cøliaki?

Etter å ha fått barn i 2008 har jeg vært plaget med mye magesmerter. Tåler dårlig både gluten og laktose. Har i tillegg vært plaget med energifall og hodepine(migrene). Denne har som oftest blitt utløst av mat. Har også svært lavt D-vitami...

Etter å ha fått barn i 2008 har jeg vært plaget med mye magesmerter. Tåler dårlig både gluten og laktose. Har i tillegg vært plaget med energifall og hodepine(migrene). Denne har som oftest blitt utløst av mat. Har også svært lavt D-vitamin lager, og går på reseptbelagte piller året rundt. Har vært igjennom tre gastroskopier på disse årene. På de to første var reultatet lette forandringer(begynnende cøliaki), og jeg har derfor fått IBS som diagnose. På den siste var det slått ut på blodprøve og jeg fikk ett grundigere svar. Se lenger ned. Siden jeg ikke har fått påvist sikker cøliaki, har jeg ikke spist glutenfritt, men glutenfattig. Etter den siste biopsien har jeg spist glutenfritt, og har generelt fått en mye bedre helse. Dette gjør fastlegen som har fulgt meg sikker på at jeg har cøliaki. Da legen testet dette nylig, slo det ut på blodprøver at jeg hadde cøliaki. Etter biopien tok jeg også blodprøve på sykehuset som viser det samme. Spesialisten forklarer det slik: Lett immunreaksjon mot gluten(transglutaminase antistoff var hhv 8 og 9,1 kU/L. Denne var 13 kU/L i prøven tatt hos fastlegen. Han forklarer videre at analyse på anti-deamidert-gliadinpeptid IgG var forhøyet på 68E. Supplerende vevstypekartlegging viser at du har vevstypen HLA-DQ8. Ved selve undersøkelsen var det ikke synlige tegn til sykdom i tolvfingertarmen. Ble ikke sett tegn til sykdom på vevsprøver. Legen konkluderer med at jeg har latent cøliaki. Det at du har mindre magesmerter ved å unngå hvete styrker også diagnosen. Han har skrevet brev til nav for å søke om grunnstønad til glutenfritt kosthold. Fastlegen har også gjort dette, men de er begge bekymret for at jeg ikke får det pga svært strenge regler i NAV. Utifra svarene hva tenker du? Har jeg en sjanse for å få innvilget grunnstønad? Er livredd for å få avslag og måtte igjennom gluteneksponering i flere måneder, nå som jeg endelig fungerer bra i hverdagen. Kan du forklare begrepet Latent cøliaki? To av barnene mine har også sensitive mager, og skal inn til utredning for å se om de har samme vevstype som meg. Om de har det, vil det øke mistanken om cøliaki hos dem? Hilsen Natalie

Natalie, 20. september 2019 09:00

Cøliakisykdommen er avhengig av gluten, og man kan kun stille diagnosen på aktiv sykdom som forutsetter en viss mengde gluten for å bli diagnostisk synlig. På glutenfattig/fri kost behandler du deg selv og blir symptomfri, men samtidig mister du de karakteristiske cølakiforandringene i tolvfingertarmen. NAV har tradisjonelt vært strenge, og forlangt 100 % sikker diagnose, inkludert såkalt cøliaki-sikker forandring i tynntarmen, mens trygderetten har flere ganger dømt med en mildere bevisbyrde, såkalt alminnelig sannsynlighetsovervekt. NAV vil nok avslå din søknad om grunnstønad, men det må du bare påklage. Jeg antar du har fått påvist Marsh grad 1 i tynntarmen (uspesifikke forandringer) og for NAV pleier ikke det være nok. Men i instruksonen står det klart at dersom legespesialisten konkluderer med cøliaki, så er det cøliaki også for NAV, attesten må bare inneholde alle relevante opplysninger.

Som du vet, så er det å ha vevstypen som er assosiert med cøliaki veldig vanlig (30% har det), så det å ha dette gir ikke så mye, men har de det ikke så utelukker det i praksis cøliaki (til det motsatte er bevist).  Dersom de også går på lav-gluten så kan resultatet bli inkonklusiv, man kan bare stille diagnosen på aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten over lang nok tid. Latent cøliaki er begrepet som brukes om personer som har mye av de samme immunologiske fenomenene (autoantistoffer, HLA-DQ2.5/8+, reaksjon på hvete), men som (ennå) ikke har fått klare endringer  av tynntarmen. Hva dette er strides de lærde om, men vi antar de blir klinisk og tynntarmsmessig cøliakere om de bare spiste nok gluten.

Trond S. Halstensen, 25. september 2019 18.42

Hvor lenge før blodprøven må jeg innta gluten for at det evt. skal gi utslag?

Hei! Skal få tatt blodprøver for å se om jeg har cøliaki. Hvor lenge før blodprøven må jeg innta gluten for at det evt. skal gi utslag? Har kuttet ut gluten og er blitt utrolig mye bedre på kort tid, og gruer for å gå tilbake til mitt g...

Hei! Skal få tatt blodprøver for å se om jeg har cøliaki. Hvor lenge før blodprøven må jeg innta gluten for at det evt. skal gi utslag? Har kuttet ut gluten og er blitt utrolig mye bedre på kort tid, og gruer for å gå tilbake til mitt gamle kosthold forut for prøve.

Christina, 19. september 2019 17:26

Vanskelig å si eksakt da det varier så mye, men prinsippielt bør du raskest mulig over på minimum av to brødmåltider med to brødblingser pr dag i minimum seks uker, før man kan forvente at en behandlet cøliaki blir aktiv igjen, og kan la seg diagnostisere. Noen ganger tar det lengre tid og kan krever mer glutenholdig mat før reaksjonen fremprovoseres. Mulig det er bedre med spelt-brød, da det er like glutenrikt som vanlig mel, men inneholder mindre FODMAP-karbohydrater enn norsk-produsert hvete, og FODMAP er det endel som har IBS-plager av, så muligens takler du det bedre om plagene skulle være IBS relaterte.

Trond S. Halstensen, 25. september 2019 18.36

Fortsatt kvalm samt forhøyete leverprøver etter 3 år

Hei Trond, etter 3 år med glutenfritt kosthold er vår datter fremdeles plaget med kvalme. Nå ser vi svakt forhøyete leverprøver. Hvordan skal vi følge dette opp? Er det noen tiltak vi kan gjøre i kosten? Fastlegen har lite fokus på cøliaki o...

Hei Trond, etter 3 år med glutenfritt kosthold er vår datter fremdeles plaget med kvalme. Nå ser vi svakt forhøyete leverprøver. Hvordan skal vi følge dette opp? Er det noen tiltak vi kan gjøre i kosten? Fastlegen har lite fokus på cøliaki og har forklart at det kan skyldes kosthold eller inntak av alkohol.

Jorunn, 14. september 2019 12:54

Jeg oppfatter at hun er en voksen kvinne siden alkohol bringes på banen. Forhøyete leverprøver er vanlig ved ubehandlet cøliaki, men skal forsvinne etter ca. ett år på glutenfri kost. Hos noen (10-25%) så forblir leverprøvene forhøyet, og man må lete etter andre årsaker enn cøliakien. Nå er "svakt forhøyet leverprøver" vanlig, og har mange ulike årsaker, men hun har i tillegg kvalme som kan, men ikke behøver å være relatert til lever-prøvene. Hun burde vel bli henvist til en gastroenterolog/spesialist i indremedisin for videre utredning.

Trond S. Halstensen, 18. september 2019 18.43

Bør vi gi ham glutenfri mat?

Hei, jeg har selv cøliaki, mine søsken og barn har også cøliaki. Et av mine barn barn er gentestet og har genet. Hun utredes videre på grunnlag av symptomer. Hun er 4 år. Hennes bror på 1 1/2 år skal også utredes for cøliaki. Man trodde...

Hei, jeg har selv cøliaki, mine søsken og barn har også cøliaki. Et av mine barn barn er gentestet og har genet. Hun utredes videre på grunnlag av symptomer. Hun er 4 år. Hennes bror på 1 1/2 år skal også utredes for cøliaki. Man trodde først at han hadde melkeallergi fordi det så ut til å hjelpe med melkefri kost i en periode. Nå hjelper ikke det lenger. Han har nå hatt en periode med svært hyppig diaré. Og virker naturlig nok veldig sulten. Et så lite barn har selvfølgelig vanskelig for å si hvor han evt har vondt, hva han har lyst på osv. Han er henvist videre til spesialist. Det vi lurer på er hva spesialisten kan gjøre? Har oppfattet at det er vanskelig å stille diagnosen cøliaki når de er så små. Bør vi evt prøve å gi ham glutenfri mat, iom at han virker så sulten og blir veldig frustrert og urolig av det? Mvh Anne K.

Anne K. , 11. september 2019 10:23

Det viktigeste først: NEI, ikke sett barnet på glutenfri eller glutenredusert kost før han har vært hos spesialisten (barnelegen), det bare roter det til. Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, dvs. mens man spiser gluten. Begynner man på glutenfri kost og barnet blir vesentlig bedre så kan man risikere at barnets tarm tilheles såpass godt i ventetiden (til man skal til spesialisten) at alle tegn på cøliaki er "borte" og eventuell tarmbiopsi behøver ikke gi konklusivt svar fordi slimhinnen har tilhelet såpass mye at det gjenstår kun en lett forandring som er helt ukarakteristisk (Marsh grad 1 forandring). Det kan være vanskelig å stille diagnosen på barn under ca. 2 år fordi de ofte ikke har nok IgA-antistoffer mot enzymet Transglutaminase-2  (tTG eller TG2) i blodet til at "cøliakitesten" blir positiv, selv om de er syke. Er testen positiv så er det ikke noe problem, men er den negativ så utelukker det ikke cøliaki og da må spesialisten se etter andre tegn til aktiv sykdom. Tar du bort/reduserer glutenmengden i kosten så kan det bli enda vanskeligere for barnelegen å finne tegn til cøliakisykdommen, og da kan det være vanskelig å konkludere. Jeg forstår det er ille å se ham slik, men slik situasjonen er nå så er det det beste rådet jeg kan gi. Men blir han dårligere så må dere bare ringe og purre på legen/sykehuset, eventuelt ta ham til fastlegen, som kan vurdere hvor sykt barnet er. Håper dere kommer raskt til.

Trond S. Halstensen, 18. september 2019 18.12

Kan jeg ha cøliaki med lavt utslag på antistoffer?

Hei. Jeg har nylig blitt testet to ganger (mai og september) for cøliaki. Har genet, men utslag på antistoffer på 1 begge gangene. Min far og min sønn har nylig fått påvist cøliaki. Jeg har lav B12 og jern, derav siste prøve. Pga cøliak...

Hei. Jeg har nylig blitt testet to ganger (mai og september) for cøliaki. Har genet, men utslag på antistoffer på 1 begge gangene. Min far og min sønn har nylig fått påvist cøliaki. Jeg har lav B12 og jern, derav siste prøve. Pga cøliaki-diagnosen min sønn fikk for et halvt år siden, har jo hele familien spist noe mer glutenfri mat for enkelthetens skyld. Men jeg har ikke unngått gluten med vilje. Tror du jeg likevel kan ha cøliaki? Har ingen symptomer annet enn jern og b12 mangel.

Anette, 11. september 2019 16:54

Ordet "kan" er veldig stort. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, altså at man er cøliakisyk - og det blir man om man spiser nok gluten. Slik situasjonen er i dag, så må du nesten spise deg cøliakisyk skal du kunne få diagnosen. Mest sannsynlig så spiser hele familien en lav-gluten diett, og da er det ikke sikkert din eventuelle cøliaki bryter tydelig nok ut til å la seg diagnostisere. Har du ike cøliaki så kan du jo trygt spise masse gluten, og har du cøliaki så må du nesten spise så masse gluten du bare kan i lang nok tid (minimum >6 uker). Du må nesten forsøke å spise deg cøliakisyk, og eventuelt om du blir dårlig, få tatt en tynntarmsbiopsi uavhengig av hva blodprøven viser, før man kan konkludere at du ikke har cøliaki. Ikke så enkelt dette,  og de fleste fammiliemedlemmer til en cøliaker får ikke selv cøliaki så...

Trond S. Halstensen, 11. september 2019 19.33

Klikk på logoene for mer info