Arkiv

Resultat: Diagnostisering (570) viser 1 - 20

Har lite lyst til å spise meg syk igjen

Hei. Fikk akkurat følgende svar på vevsprøve: HLA-DQ2.5. Videre utredning forutsetter provokasjon med gluten 4-6 uker før gastroskopi m/biopsier. Jeg har gått på glutenfri diett i snart 4 år pga IBS og har liten lyst til å spise meg syk igjen. Treng...

Hei. Fikk akkurat følgende svar på vevsprøve: HLA-DQ2.5. Videre utredning forutsetter provokasjon med gluten 4-6 uker før gastroskopi m/biopsier. Jeg har gått på glutenfri diett i snart 4 år pga IBS og har liten lyst til å spise meg syk igjen. Trenger hjelp til å veie for eller imot dette. To av søsters familiemedlemmer har diagnosen cøliaki. Så hva er evt fordel med å bekrefte / avkrefte cøliaki i mitt tilfelle? Har en voksen sønn som plages en del med magesmerter mm. Bør han evt ta denne vevsprøven? Mvh Karimor

Karimor, 22. januar 2020 14:43

Vevsprøven sier lite alene selv om ca. 90% av cøliakere har denne vevstypen så har 25 % av befolkningen det også. Den brukes mer til å utelukke/redusere muligheten for en underliggende cøliaki. Skal du glutenprovoseres for å se om du kan bli cøliakisyk og du har IBS i tillegg, så anbefaler jeg å prøve rene speltmel-baserte produkter (nok gluten, mindre FODMAP) , men det kan bli for mye FODMAP av det også om du virkelig spiser mye. Men du må spise 2 glutenholdige (norsk størrelse) brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 4-6 uker eller til plagene dine er kommet tilbake, og så får legen din vurdere om du skal til gastroskopi med tynntarmsbiopsi eller må fortsette å spise gluten for å, om mulig, få frem sykdommen.

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 19.16

Hvordan blir jeg frisk?

Jeg fikk vite at jeg ikke tåler gluten og fikk cøliaki for 3 måneder siden. Jeg lurer på om man kan bli frisk fra dette og hvilken måte kan man sjekke det på? ...

Jeg fikk vite at jeg ikke tåler gluten og fikk cøliaki for 3 måneder siden. Jeg lurer på om man kan bli frisk fra dette og hvilken måte kan man sjekke det på?

Anonym, 18. januar 2020 21:44

Dersom du er >18 år så måtte du ta "slangen" (gastroskopi) med biopsi fra tynntarmen for å få diagnosen bekreftet. I tillegg så hadde du vel forhøyet nivå av autoantistoffer (IgA) mot vevs-transglutaminasen (tTG/TG2) i blodet ditt for å få diagnosen som vel ble satt av en spesialist i mage-tarmsykdommer. Ved cøliaki, får du også grunnstønad fra NAV. Spis glutenfritt, og du blir frisk fra cøliakien, men det kan ta noen år før du er helt frisk frisk.

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 18.47

Hvordan kan man plutselig få cøliaki?

Jeg har nylig blitt påvist cøliaki, og syns det er veldig utfordrende å leve sånn. Hvordan kan man plutselig få cøliaki? ...

Jeg har nylig blitt påvist cøliaki, og syns det er veldig utfordrende å leve sånn. Hvordan kan man plutselig få cøliaki?

Anonym, 18. januar 2020 21:20

Du opplyser ikke hvor gammel du er, men mange av de som får diagnosen i voksen alder har hatt cøliaki lenge uten å være klar over det. Du vil nok merke stor forskjel på glutenfri kost, men det kan ta noen år før du blir helt frisk, særlig dersom du var veldig syk da du fikk diagnosen. Vi vet ikke hvorfor noen får og andre  ikke får cøliaki. Her er det endel forskning for å forstå mekanismene, men noe er genetisk (man må ha noen spesielle vevstyper (HLA), men de har også 25% av befolkningen så de er ikke så uvanlige) og så er det noe med styringen/toleransen i immunsystemet som muligens ikke fungerer optimalt så man utvikler denne autoimmune reaksjonen på gluten. I tillegg må vi anta at man kan legge litt skyld på "bad luck" eller skjebnen/uflaks etc. Du bør ta kontakt med NCF som gir deg muligheter til å treffe andre på din alder som har hatt diagnosen en stund og som kan fortelle deg hvordan man skal leve/ha det godt på GFD.

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 18.39

Sønn med matallergier - bør han utredes mer?

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneh...

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneholder disse. Fikk epipenn pga. høye verdier for peanøtt (aldri opplevd anafylaksi, og aldri tidligere reagert på peanøtter). Ingen videre undersøkelser el. utredning. Mye bedre nå, ikke helt kvitt alt ubehag i magen, men mye bedre. Det som er tydelig for oss er at han blir dårlig når han har fått i seg noe med hvete ved uhell et par ganger. Men jeg synes han burde utredes mer, da jeg er usikker på de andre matvare-allergiene. Har lest at utslag på blodprøve ikke nødvendigvis betyr at man reagerer på en matvare. Vi har aldri opplevd at han har reagert på peanøtter eller egg, og det er jo synd å kutte ut så mye av kosten hans uten å være sikker på at det er helt nødvendig. Jeg kunne også ønsket time hos ernæringsfysiolog. Hva tenker du? Hvordan bør barn med mange matvare allergier utredes? Er det nok med en blodprøve hos fastlegen? Og er det håp om at han kan vokse dette av seg?

NN, 14. januar 2020 18:25

Med så mange allergier er det utfordrende å få til en god diett, så jeg er enig med deg. Man burde be om henvisning til en barnelege med spesialkompetanse på matallergier, om det finnes slik kompetanse i din nærhet. En blodprøve og påvisning av IgE sier bare noe om sannsynligheten for allergisk reaksjon, og hveteallergi utelukker ikke cøliaki (i tillegg).

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.57

Kan bruk av Plaquenil påvirke diagnostisering av en mulig cøliaki?

Skal til gastroskopi for å utrede cøliaki. Har bindevevssykdommer og har tatt Plaquenil for dette de siste 6 månedene. I denne perioden har symptomene på mulig cøliaki vært sjeldnere. Regner med at Plaquenil er betennelsesdempende? Lurer på om den kan ha n...

Skal til gastroskopi for å utrede cøliaki. Har bindevevssykdommer og har tatt Plaquenil for dette de siste 6 månedene. I denne perioden har symptomene på mulig cøliaki vært sjeldnere. Regner med at Plaquenil er betennelsesdempende? Lurer på om den kan ha noe å si for resultatet av utredningen? Fordøyelsesplagene har også tidligere variert i perioder, så "bedringen" i plagene kan like gjerne være en helt tilfeldig variasjon.

Camilla, 14. januar 2020 17:43

Plaquenil er et sykdomsmodifiserende legemiddel som ikke er generelt immundempene. (Det inneholder et klorokin-derivat som egentlig er/var et malariamiddel). Det skal derfor ikke i utgangspunktet påvirke inflammasjonen og tegnene på en mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.56

Skjønner ikke svar på prøver

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Ny gastroskopi i 2008, og da hadde tarmen normalisert seg. Nå har jeg tatt ny gastroskopi pga. oppblåst mage og kvalme etc. Legen skriver på sms at biopsi viste betennelse i slimhinnen. På laboratoriet fikk jeg vite at de...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Ny gastroskopi i 2008, og da hadde tarmen normalisert seg. Nå har jeg tatt ny gastroskopi pga. oppblåst mage og kvalme etc. Legen skriver på sms at biopsi viste betennelse i slimhinnen. På laboratoriet fikk jeg vite at det stod: Intraperitoneal lymfocytose. Vet ikke hvordan jeg skal forstå dette. Er tarmtottene borte igjen eller er det noe annet? Bor langt unna legesenteret, og det er dårlig vær, tar lang tid å få ny time. På et skriv jeg fikk med fra sykehuset står det at det var påvist mild katarr. Takknemlig for svar. Mvh T.

Torhild, 07. januar 2020 13:54

Tarmens normalisering kan godt ha inkludert intraepitelial lymfocytose (såkalt Marsh-1 lesjon) for det regnes som tilheling fra cøliakisyk tarm, om enn ikke helt frisk tarm. Da har du tarmtotter, men det er mange T-celler (en variant av de hvite blodcellene våre) i tarmtottens overflate-cellelag (første tegn på cøliaki, men også et vanlig funn ved en rekke andre tilstander). At biopsien fra magesekken også viste for mange lymfocytter (mild katarr) er et vanlig funn ved cøliaki, av ukjent betydning. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.24

Er det noe mat som kan kuttes ut uten å påvirke biopsien?

Hei Trond. Har vært til fastlegen min no i jula, og etter en del tester sier han at det er veldig sannsynlig at eg har cøliaki. Eg skal allikevel til et gastrosenter for å være heilt sikker før eg begynner med glutenfri kost og evt. andre tiltak. Eg har da fått ...

Hei Trond. Har vært til fastlegen min no i jula, og etter en del tester sier han at det er veldig sannsynlig at eg har cøliaki. Eg skal allikevel til et gastrosenter for å være heilt sikker før eg begynner med glutenfri kost og evt. andre tiltak. Eg har da fått beskjed om å ikkje endre på kostholdet mitt før denne timen. Eg veit heller ikkje når denne timen vil bli, ettersom eg er satt opp på en venteliste. Det eg lurte på var om du viste om noen varer eg kunne holdt meg unna for å unngå det verste ubehaget uten at det påvirker testen eg må ta. Eg sluttet blant annet med pasta for et halvt år sida, men fikk fortsatt sterkt positivt utslag for cøliaki for 2 veker siden så fortsetter nok med dette. Sluttet hovedsaklig fordi eg fikk mye ubehag i flere dager. Slik som eg har det nå, er det tolerabelt, en del luft, hyppig avføring og ellers litt ubehag i magen. Men om du vet om andre varer som kan kuttest ut, uten at det ødelegger for testen hadde det vert veldig kjekt å vite. Mvh Fredrik

Fredrik F., 02. januar 2020 11:54

Som du har sett på andre svar jeg har gitt så er det best å spise to glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag for å opprettholde cøliakisykdommen til tynntarmsbiopsien er tatt. Problemet er selvsagt at da forblir man cøliakisyk og det kan være tøft når man vet hva som kan gjøre en frisk. Dersom du i praksis går glutenfri så kan du risikere at tarmen har normaliser seg selv såpass mye på GFD at det blir vanskelig å konkludere. Men dette varierer så mye fra individ til individ selvom voksne tenderer til å ha sin cøliaki-tarmlesjon stående lenge på glutenfri kost så kan man ikke garantere at cøliakiforandringene blir stående så lenge på GFD, så derfor rådet å spise så mye gluten man klarer frem mot biopsien.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.23

Hvor lang tid vil det ta før hun merker bedring?

Vår datter, 18 år, har fått utslag på blodprøver som tilsier mulig cøliaki. Venter på svar fra gastroskopi tatt 19.12. Er såpass dårlig så har startet med diett etter undersøkelsen. Hvor lang tid vil det gå før hun mer...

Vår datter, 18 år, har fått utslag på blodprøver som tilsier mulig cøliaki. Venter på svar fra gastroskopi tatt 19.12. Er såpass dårlig så har startet med diett etter undersøkelsen. Hvor lang tid vil det gå før hun merker bedring? Er daglig veldig kvalm og magesmerter med diaré.

Linda Ø., 26. desember 2019 19:29

Cøliakisymptomene burde klinge av i løpet av 3 mnd, men det kan ta år på strikt GFD før hun blir helt frisk. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.01

Finnes det noen muligheter for å bli blindtestet?

Hei! Jeg ønsker å bli testet/blindtestet for glutenintoleranse, da jeg lenge har levd glutenfritt pga store helseproblemer (som jeg nå er frisk fra). Er gentestet og har ikke noen av de to vanligste genene for cøliaki, men hadde alle symptomene før jeg startet med gl...

Hei! Jeg ønsker å bli testet/blindtestet for glutenintoleranse, da jeg lenge har levd glutenfritt pga store helseproblemer (som jeg nå er frisk fra). Er gentestet og har ikke noen av de to vanligste genene for cøliaki, men hadde alle symptomene før jeg startet med glutenfritt kosthold. Finnes det noen muligheter for å bli blindtestet (bor i Vest-Agder)? Jeg opplever så store helseproblemer når jeg får i meg feil mat at det er blitt et stort problem å spise ute/hos andre.

Solfrid, 25. desember 2019 10:51

Så vidt jeg vet er det ingen som gjennomfører slik blindtesting for ikke-cøliakisk glutensensitivitet lenger. I praksis så er det hvetereaksjoner du har, og gluten er bare en av flere komponenter i hveten man kan reagere på. Foreløpig har vi ikke gode nok bevis for at andre enn cøliakerer og ekte gluten allergikere reagerer på selve gluten, da det finnes både andre proteiner i hveten (som ATI) og ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater som man kan reagerer på. Hvilken komponent du reagerer på og om du har en underliggende cøliaki forutsetter at du blir testet mot spesifikke deler av hveten, men foreløpig er dette ikke noe norske sykehus gjør.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.55

Tåler ikke hvete

Hei! Jeg har akkurat funnet ut av at jeg ikke tåler hvete. Det er noen ting i den forbindelse jeg har problemer med å finne helt ut av, og takker om du har noen svar til meg. Skal få snakke skikkelig med fastlegen, når hun kommer fra juleferie om en måned. Jeg har hatt ...

Hei! Jeg har akkurat funnet ut av at jeg ikke tåler hvete. Det er noen ting i den forbindelse jeg har problemer med å finne helt ut av, og takker om du har noen svar til meg. Skal få snakke skikkelig med fastlegen, når hun kommer fra juleferie om en måned. Jeg har hatt løs mage i lang, lang tid, men da jeg kuttet hvete, fikk jeg ikke lenger det. Nå tåler jeg til og med laktose, som jeg ikke har tålt de siste årene. Problemet nå, er at jeg må finne ut hva jeg kan spise som holder magen i gang. Jeg har ikke forstoppelse, men veldig hard mage. Jeg har ikke helt skjønt om jeg tåler gluten som ikke er hvete, men lurer på, kan jeg i så fall spise ferdige produkter som inneholder bygg og rug, eller kan de ha hvete i seg på samme måte som havregryn? Takk for svar!

Christine, 18. desember 2019 08:41

Svaret er avhengig av årsaken til reaksjonen. Hvilken del av hveten reagerer du på? Gluten er det egentlig kun cøliakere og ekte gluten allergikere som reagerer på, men det er mer i hvete enn kun gluten, også ting man har dokumentert at man kan reagere på, slik som et protein kalt Amylase-rypsin-Inhibitor (ATI) som noen reagerer på, og så har vi FODMAP karbohydratene i hvetestivelsen, kalt fruktaner, som kan gi samme plage som de med irritabel tykktarmssyndrom har. Både bygg og rug kan inneholde hvete tilblandet slik som også havre kan (5% av kornet kan stamme fra en annen art), så samme problemstilling gjelder for bygg og rug som for havren. Men vet du at du ikke har cøliaki?

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 19.34

Kan jeg ha glutenintoleranse?

Hei Trond! Da jeg var rundt 25 år ( er per dags dato 33) tok jeg ett valg og kuttet ut 99% gluten/hvete produkter. (Sett bort fra utskeiing med pizza fra fast food sjappa 1-2 ganger i måneden. Ikke pga. av at jeg hadde fått noe diagnose som cøliaki, men rett og slett pga. at...

Hei Trond! Da jeg var rundt 25 år ( er per dags dato 33) tok jeg ett valg og kuttet ut 99% gluten/hvete produkter. (Sett bort fra utskeiing med pizza fra fast food sjappa 1-2 ganger i måneden. Ikke pga. av at jeg hadde fått noe diagnose som cøliaki, men rett og slett pga. at jeg fikk ubehag i mage regionen, vanskelig å forklare mageubehaget. Men nærmeste jeg kommer er som at det lå grus nedi tarmen og irriterte, og veldig stramt i mageregionen. Etterfulgt av luftplager, oppblåsthet, var konstant trøtt og sliten. Jeg erstattet selvfølgelig gluten/hvete med tilsvarende næring som ikke var av melsorten for å få i meg nok av vitaminer /næring. Og har hatt det ganske så fint uten gluten/hvete. Dog i våres (mars) begynte jeg å innta gluten/hvete igjen, da jeg fikk dilla på baking og smaking. 😏 I  slutten av juni, var starten på ett sant mareritt, magesmerter ved måltid med hvete, gluten, full forstoppelse, til det punktet jeg fikk smertefull rift, så kom ved flere anledninger frysetokter (jeg måtte sitte med to vinterjakker i 24 + grader) og flere akutte toalettbesøk, som endte med så ekstrem utmattelse at jeg rett og slett sovnet, våknet en time etter og følte meg fin. Vil også understreke at vekta mi har gått nedover siden mai, jeg var på daværende tidspunkt 53 kg, og er per dags dato 47. Dette er ufrivillig vekt tap. Jeg tenkte selv at dette kanskje hadde noe med gluten og gjøre, så jeg kuttet all gluten/hvete inntak i august. Har selvfølgelig utover høsten (tidlig november) vært på flere undersøkelser, for å finne ut av synderen til ubehaget og vondt i magen/vekt tap. CT, MR, Koloskopi, blodprøver viser at alt er ok. Så det er jo gode nyheter. Fikk også beskjed 7. november at jeg skulle på gastroskopi 13. desember, så da fikk jeg beskjed om å innføre gluten i kostholdet før undersøkelsen (tilsvarer 5 uker fra mottatt innkallelse til undersøkelse), det første som skjedde da jeg begynte å spise gluten igjen, var kviser! Kveralt, med sånne hvite blemmer på, på panna, tinning, hals, og bak ørene... kløe, ubehag, dårlig søvn, vondt i leddene i hendene mine; vondt i føttene, blåmerker dukket opp overalt. Da jeg var på undersøkelse i går sa legen at alt så bra ut; og at det var veldig lite sannsynlig at jeg hadde cøliaki. Men de har sendt inn biopsi, så får svar på dette over på nyåret, men siden legen sa de i hovedsak ikke så noe med det blotte øyet. Så lurer jeg litt på hva du tenker, kan jeg ha noen form for intoleranse mot gluten/hvete? Siden alt er i tipp topp stand med kroppen min, men jeg likevel har slike fysiske reaksjoner som imiterer en allergi? Legene på sykehuset har vel den holdningen at jeg er en idiot, for de finner ikke noe galt, og er det ikke en allergi, eller sykdom de kan bekrefte, avfeier de ideen om at jeg kan være intolerant. Dog sendte lege søknad om næringsdrikker til meg så jeg kan legge på meg. Burde jeg bare ta legene på sitt ord? Jeg føler de ikke tar det på alvor, det jeg prøver å fortelle de jeg opplever er meget virkelig, og preger hverdagen min enormt mye. Er intoleranse en reell ting? Hvordan skal jeg gå i fram ihenhold til og hvem skal jeg kontakte isåfall. Trenger bare å få ett svar, på om jeg holder på å bli gal, eller om kroppen faktisk ikke tåler/liker gluten? Beklager langt innlegg, men mye frustrasjon, og spørsmål jeg trenger å få svar på.

Camilla, 14. desember 2019 20:17

Du er ikke gal, men slike kraftige reaksjoner på melmat er kjent, om enn ikke i den vanlige medisinske litteraturen. Problemet er at man ikke har forsket systematisk på det. Det er flere komponenter i hvetemel som er rapportert å gi immunologisk reaksjon, cøliakere reagerer på gluten, men det er andre proteiner i hvetemel som man har sett reaksjoner på, slik som Amylase-Trypsin- inhibitor (ATI) og så har vi fruktaner som er en ikke absorberbar karbohydrat som kan gi irritabel tykktarmskatarr plager (IBS). Det kan virke som du kommer i en av disse, eller en ennå ukjent hvetemelsreaksjonsgruppe, og fellesbetegnelsen for dem er hvetemelsproteinsensitivitet, ikke ikke-cøliakisk glutensensitivitet da man stort sett finner at de ikke-cøliakere som reagerer på hvetemel, ikke reagerer på gluten.

Skal man kunne komme videre inn i et slikt ukjent landskap så må man samle slike som deg, teste de med ulike hvetemelskomponenter og så forske videre på reaksjonsformen. Men slike forskningsmiljøer har vi hovedsakelig i Oslo (RH og Lovisenberg), men selv der er det ikke gitt at de har kapasitet til å undersøke dette nærmere nå, da den kliniske virksomheten tar all kapasitet (men det kan tenkes de planlegger å undersøke slike som deg nærmere og da er det greit å vite at du er en slik reagerende pasient som muligens vil delta i slik forskning). Du kan betrakte deg som hvetemels-reagerende/overfølsom, og spise hvetemelsfri mat. Hvilken del av hvetemelet du reagerer på må man evt. bestemme med systematisk provosering av ulike hvetemelskomponeneter. Men for alle praktiske formål, bør du nok spise naturlig glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 18.25

Kan man ved blodprøve se om barn under 2 år er genetisk disponert?

Hei, når små barn under to år tar blodprøve for å se om de har cøliaki, vil det da være mulig å se om barnet er genetisk disponert/har genet/vevstypen, selv om de ikke får påvist cøliaki? Takk for svar, Sam. ...

Hei, når små barn under to år tar blodprøve for å se om de har cøliaki, vil det da være mulig å se om barnet er genetisk disponert/har genet/vevstypen, selv om de ikke får påvist cøliaki? Takk for svar, Sam.

Sam, 11. desember 2019 16:15

Ja, man kan se den genetiske disposisjonen dersom man ber om det (undersøker DNA-et i celler som er i blodprøven), men den sier egentlig kun noe når den er negativ, siden så mange av oss har det genet (25 %), og selv om den er negativ så er det visstnok opptil 10 % av cøliakere som ikke har den klassiske cøliaki-assosierte genvarianten HLA-DQ2.5 og/eller HLA-DQ8, så det er blitt litt mer komplisert.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 19.30

Bør eg sjekka om eg har vitaminmangel?

Hei. Eg har nylig fått vita at eg har cøliaki, og lurar på om det er lurt å ta nokre blodprøvar for å sjekka om eg har vitaminmangel? ...

Hei. Eg har nylig fått vita at eg har cøliaki, og lurar på om det er lurt å ta nokre blodprøvar for å sjekka om eg har vitaminmangel?

Anine, 10. desember 2019 18:49

Ja, det er lurt, og burde vært gjordt av legen som stilte diagnosen din (legespesialist/gastroenterolog/spesialist i mage-tarmsykdommer, oftest på sykehuset). Spesialisten må bekrefte diagnosen, og du må ha tatt en tynntarmsbiopsi som viser typiske cøliakiforandringer (dersom du er over 18 år) for at du skal kunne få grunnstønad fra NAV.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 19.02

Hva skal til for å få cøliakidiagnose?

Hva skal til for å få cøliakidiagnose? Og er det vanlig med intoleranse mot laktose og flere matvarer i tillegg til gluten? ...

Hva skal til for å få cøliakidiagnose? Og er det vanlig med intoleranse mot laktose og flere matvarer i tillegg til gluten?

Gustav A. G., 09. desember 2019 18:22

Det er vanlig med intoleranse mot laktose, men ikke egentlig mot annen mat. Skal man kunne stille cøliakidiagnosen må man spise nok glutenholdige mat (2 brødskiver/dag eller 2 glutenhodlige måltider pr dag) lenge nok (minimum 6 uker dersom man har spist glutenfritt en stund, ofte lengere) så man får en  aktiv, diagnostiserbar cøliaki. De aller fleste voksne vil da ha forhøyet nivå av autoantistoff  (IgA mot tTG/TG2), og forhøyet IgG mot deamidert-gliadin i blodprøvene. Men mange reagerer på brød uten å ha cøliaki, og da er det mange som klarer å spise speltbrød som inneholder mindre FODMAP-karbohydratene Fruktaner enn vanlig hvetemel. Spelt har like mye gluten så det er bare de med ikke-cøliakisk hvetemelsreaksjon som kan forsøke og evt klare å spise spelt brød / surgjærsbrød (som også spalter fruktaner under surgjæringen) og få det bedre. Men poenget er at du må ha en aktiv cøliaki for at man kan stille diagnosen cøliaki og aktiv cøliaki forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 18.51

Kan de kontakte lege/spesialist i Norge når de bor i Danmark?

Hei, jeg er en mormor med cøliaki. Min datter har også cøliaki og har nå en datter på 20 mnd. De bor i Danmark, Ålborg og er begge norske statsborgere. Mitt barnebarn har hele tiden vært forstoppet, og går nå på avførende middel i ...

Hei, jeg er en mormor med cøliaki. Min datter har også cøliaki og har nå en datter på 20 mnd. De bor i Danmark, Ålborg og er begge norske statsborgere. Mitt barnebarn har hele tiden vært forstoppet, og går nå på avførende middel i samarbeid med lege. Hun har ofte stor oppblåst mage. Erfaring viser at de danske legene ikke har like stor kunnskap om cøliaki som de norske legene. Min datter er svært bekymret for om de kan oppdage og ta de rette testene i Danmark for å følge opp en mulig cøliaki hos sitt barn. De kommer til Norge for å feire jul, kan de kontakte norsk lege/spesialist for å ta de rette prøvene, eller søke råd og veiledning hos noen?

Mormor, 11. desember 2019 10:57

Dersom man er innmeldte i en nordisk folketrygd så har man vistnok alle rettigheter. Det nordisk helse-samarbeid sikrer at man får nødvendig akutt helsehjelp og dekket legehjelp på samme vilkår som de som bor i landet, se her:

https://www.helfo.no/regelverk/hva-slags-helsehjelp-har-en-utenlandsk-statsborger-krav-pa-under-midlertidig-opphold-i-norge

Det kan være vanskelig å stille cøliakidiagnosen på barn < 2 år da de relativt ofte ikke har autoantistoffer i blodet selv om de har cøliaki. Man må også huske på at man kun kan stille diagnosen på en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser nok gluten (2 gluteholdige måltider om dagen) og har spist nok gluten lenge nok (min 6 uker dersom man har spist glutenfritt en stund) før man kan forvente at testene blir positive. Ofte vil man derfor måtte se etter andre tegn på cøliaki som jernmangel, redusert vektoppgang, redusert lengdevekst (faller fra sin vekt/vekst-kurve) før man går videre med tynntarmsbiopsi i narkose (dersom blodprøven er negativ). De danske legene har nok mindre erfaring med cøliaki, men de også kan ta nødvendige blodprøver og undersøke henne mhp dårlig ernæringstilstand/cøliaki. Det er jo en viss familiær opphoping av cøliaki i hennes familie.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 19.13

Er det sikkert at en har cøliaki når det vises i blodprøve?

Hei! Jeg og mannen min har levd på lavkarbo i siden 2/9-17, men av og til har vi skeiet ut med masse karbohydrater. Jeg begynte på noen smertestillende tabletter for en hofte jeg har problemer med. Fikk derfor nexium siden de er veldig sterke og jeg ville dø av magesmerter. Jeg ba...

Hei! Jeg og mannen min har levd på lavkarbo i siden 2/9-17, men av og til har vi skeiet ut med masse karbohydrater. Jeg begynte på noen smertestillende tabletter for en hofte jeg har problemer med. Fikk derfor nexium siden de er veldig sterke og jeg ville dø av magesmerter. Jeg ba selv legen om å sjekke meg pga smerter. Jeg får vondt av nesten alt utenom egg og kylling. Legen fikk svar på blodprøvene mine at cøliaki var tydelig forhøyet. Jeg tok gastroskopi og venter på svar. Men han legen tok ikke prøver av tolvfingertarmen så det må jeg gjøre på mandag. Jeg klarer ikke finne ut på de symptomene jeg leser om det er det samme som mine. Jeg kaster opp av og til etter et måltid med pizza eller noe annet med mel. Jeg får av og til kjempesmerter og det suser i hodet, holder på å besvime. Andre ganger bare vondt . Nå som jeg ikke har spist annet enn lavkarbo, så lurer jeg på hva Gastro-legen kan se? Tok ultralyd av magen i dag. De så ikke noe galt, kun masse luft. Jeg er skikelig oppblåst ofte. Men har skjønt at det er gluten i masse, ikke bare mel. Jeg vet ikke hvor jeg kan lese om dette. Vil så gjerne finne ut mere. Nå må jeg spise gluten måltider hver dag fram til mandag 9. desember. Så fort jeg får spist eser magen ut 20 cm. (måler med målbånd) Er det sikkert at en har cøliaki når det viser i blodet ? Har du peil på om tarmtottene kan være nokså normale pga jeg spiser lavkarbo? Mvh Katharina

Katharina, 4. desember 2019 17:27

Det er avhengig av hvilke blodprøver som ble tatt når og hva de viste. Dersom kosten i praksis er glutenfri, så vil du behandle deg selv og om du har spist glutenfritt i lang tid (>2 år) så vil tarmen friskne til, men det tar tid så selvom sannsynligheten for at finne cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsien minker ettersom man spiser glutenfritt så kan det stå igjen rest-forandringer. Ja du bør/burde ha spist så mye gluten som du bare kan frem mot gastroskopien, men nå er det bare 5 dager igjen og det er mye mulig det ikke er nok, men du bør prøve å provosere frem forandringer så godt du kan. Evt. så kan du bruke speltmels brød som er glutenholdig nok, men har mindre fruktaner som er et FODMAP-karbohydrat som kan øke oppblåsing og luftplager (IBS). Spis så mye glutenholdige produkter du kan frem til du har tatt tynntarmsbiopsi for å øke sannsynligheten for at de kan konkludere om du har cøliaki eller ikke.

Trond S. Halstensen, 04. desember 2019 19.40

Hvor lenge tar det normalt til man får biopsisvar?

Hvor lenge tar det normalt til man får biopsisvar, og hvor sikkert er det at man har cøliaki når blodprøver viser S-anti-tTG IgA over 120 og S-Anti Deam glia IgG på 205? Spesialist på gastro sa at gastroskopien kun var en formalitet for meg da jeg garantert har ...

Hvor lenge tar det normalt til man får biopsisvar, og hvor sikkert er det at man har cøliaki når blodprøver viser S-anti-tTG IgA over 120 og S-Anti Deam glia IgG på 205? Spesialist på gastro sa at gastroskopien kun var en formalitet for meg da jeg garantert har cøliaki. Har startet med glutenfritt, og er innstilt på at jeg har diagnosen, men kan biopsien si noe annet enn det spesialisten mener?

Bente, 3. desember 2019 19:49

Hvor lang tid det tar for å få svar på en tynntarmsbiopsi varierer veldig fra sykehus til sykehus, så der kan jeg vanskelig gi deg noen konkrete råd. Jeg kan være tilbøyelig å være enig med gastroenterologen at med så høye verdier så har du cøliaki til det motsatte er bevist. Men cøliakidiagnosen hos voksne (>18 år pr def.) forusetter at man kan dokumentere en cøliaki-assosiert tarmforandring   (>Marsh-II) så derfor er den formelle biopsien nødvendig.

Trond S. Halstensen, 04. desember 2019 18.11

Blir veldig oppblåst, hva kan det være?

Hei! Da jeg var 10 år tok jeg gastroskopi for å sjekke om jeg hadde cøliaki, noe jeg heldigvis ikke hadde. Helt siden har jeg vært mye oppblåst og dårlig i magen, og spist hovedsakelig spelt. Nå er jeg 24 år, og spiser veldig lite gluten. De gangene j...

Hei! Da jeg var 10 år tok jeg gastroskopi for å sjekke om jeg hadde cøliaki, noe jeg heldigvis ikke hadde. Helt siden har jeg vært mye oppblåst og dårlig i magen, og spist hovedsakelig spelt. Nå er jeg 24 år, og spiser veldig lite gluten. De gangene jeg spiser gluten (og hovedsakelig hvete), blir jeg veldig oppblåst og fiser som en gud. Hva kan det være? Er det mulig at ikke gastroskopien ga utslag på cøliaki den gangen?

Mathilde, 2. desember 2019 21:07

Forutsetningen for å kunne stille diagnosen på biopsi og på blodprøver er at man spiser nok gluten, så om du spiste daglig brød da du var 10 år og du ikke hadde førhøyet IgA anti-TG2, så er det lite sannsynlig, men ikke umulig at du har cøliaki. Hvete inneholder også fruktaner som er en FODMAP karbohydrat som kan gi mye plager hos de som har IBS (irritabel tykktarmssyndrom). Så det er også en mulig forklaring på plagene dine. Skal man kunne undersøke dette på nytt så må du igjennom glutenprovosering for å få frem evt cøliaki. Spelt inneholder mye gluten, men mindre fruktaner, så om du tåler spelt, men ikke vanlig havre så heller det mot en IBS.

Trond S. Halstensen, 04. desember 2019 18.02

Bør vi ta biopsi, eller skal vi vente og se på utviklingen?

Hei. Dattera mi på 3 år har positiv genprøve som heter HLA-DQ2 og B1. Blodprøve S-transglutaminase IgA er negativ (0,1 U/ml). Det er stor opphopning av cøliaki i nærmeste familie på begge sider (tanter, onkel, bestemor, sannsynligvis far). Jeg mistenker d...

Hei. Dattera mi på 3 år har positiv genprøve som heter HLA-DQ2 og B1. Blodprøve S-transglutaminase IgA er negativ (0,1 U/ml). Det er stor opphopning av cøliaki i nærmeste familie på begge sider (tanter, onkel, bestemor, sannsynligvis far). Jeg mistenker derfor at det likevel kan være cøliaki. Hun promper ofte ut mye luft (mange ganger daglig), klager over vondt i magen mange ganger om dagen og noen ganger på natta og avføringa er ofte løs (en mellomting mellom suppe og normal). Jeg har fått høre før fra barnelegen at cøliaki vanligvis gir lavere vekst og at blodprøven må være positiv. Dattera mi har normal høyde/vekst og ellers normale blodprøver. Blodprøver som jern, kalsium og folat er innenfor normalen, D vitamin er litt lav (48). Er det noen flere blodprøver man kan ta for å styrke misstanken for cøliaki? Vi skal til barnelege snart og jeg lurer på om det vil være naturlig å be om biopsi i dette tilfellet? Eller bør vi heller vente 1 år og se på utviklingen? Hun kan ofte virke i fin form, men er langt over 3 år og sover enda på dagtid, har alltid strevd med trøtthet. Hvor stor mistanke må det være for at biopsi gjøres?

LS, 27. november 2019 17:14

Du berører et vanskelig tema: Hvor cøliakisyk skal et sero-negativt (ikke ha IgA-anti tTG i blodet) barn fremstå før man tar tynntarmsbiopsi (i narkose!), når man samtidig vet at ca. 50 % av alle cøliakisykebarn under 2 år er seronegative (de er for små til at nok autoantistoff kommer over i blodet fra tarmen hvor det lages), og så øker fraksjonen som også har økning av IgA anti-tTG ettersom barnet vokser til. Skal man forlange symptomer og malabsorbsjonstegn (lavt jern, D-vitamin, albumin, folinsyre i erythrocyttene, redusert vekt/høydevekst etc.) før man gjennomfører tynntarmsbiopsi? Eller skal man være raske med å utelukke cøliaki hos barn i risikofamilier? Her dreier det seg om begrenset sykehuskapasitet, og ikke å utsette barn for unødvendige medisinske prosedyrer kontra prognosetap og barnet lidelser ved evt. udiagnostisert cøliaki. Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv, og desto mer gluten, desto mer aktivitet, så om man reduserer gluteninntaket for å se om det hjelper, og lar det være lavt frem mot undersøkelsen/tynntarmsbiopsering så kan det vært veldig vanskelig å stille  cøliakidiagnosen fordi cøliakisykdommene er blitt behandlet med glutenfri/fattig kost. Dessverre er det slik at man må nesten være slem for å være snill og passe på at barnet får nok glutenholdig mat (minimum hos voksne er to brødskiver, eller to glutenhodlige måltider om dagen) i tiden (min 6 uker dersom man har spist GFD en stund) frem mot time hos spesialist/barnelegen/evt tynntarmsbiopsi for å sikre at sykdommen evnt er aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. HLA-DQ2.5 påvisningen har ikke så mye å si, den har >25% av oss også, så det sier lite om sannsynligheten for å få cøliaki. Det er vanlig med mageplager hos barn så dette behøver ikke være cøliaki, og det må bli en vurdering av legen hennes/barnelegen om man ønsker å se det an eller om hennes kliniske status fordrer utvidete undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 27. november 2019 20.47

Hvordan får jeg støtte på grunn av cøliaki?

Hei! Har fått påvist cøliaki, hvordan går en frem for å søke om støtte? Må en ha papirer fra legen, eller får dere opp opplysninger? Lurer også på om det er ulike beløper du får etter alder? ...

Hei! Har fått påvist cøliaki, hvordan går en frem for å søke om støtte? Må en ha papirer fra legen, eller får dere opp opplysninger? Lurer også på om det er ulike beløper du får etter alder?

Line, 20. november 2019 11:21

Du skal være diagnostisert av en legespesialist (gastroenterolog), som voksen må du ha tatt tynntarmsbiopsi som viser typiske cøliakiforandringer. Legespesialisten kan da komme med en uttalelse som inkluderer hvilke diagnostiske metoder man har brukt for å stille diagnosen. Fastlegen din kan lage en legeuttalelse som inneholder konklusjonen fra spesialisten/sykehuset. Du søker, men må vedlegge attestene. NAV har automatiserte satser for cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. november 2019 19.32

Klikk på logoene for mer info