Arkiv

Resultat: Diagnostisering (612) viser 1 - 20

Hvordan stille diagnose hos en gutt på 14 måneder?

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan ...

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)

Therese, 25. juni 2020 09:34

Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.07

Bør min sønn undersøkes nøyere på grunn av emaljeskader?

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, b...

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, blodprøvene mine var også negative (vært negativ 3 ganger over 10 år), men havnet på gastro grunnet store magesmerter. Fikk deretter cøliakidiagnose. Bør min sønn undersøkes nøyere mtp cøliaki på bakgrunn av emaljeskader?

Nina, 24. juni 2020 17:37

Det finnes ulike former for emaljeskader. Tannlegen vil kunne fortelle deg om dette er typiske cøliaki-assosierte emaljeskader eller om det er mer MIH (Molar incisor hypomineralisation) som ikke er assosiert med cøliaki. Problemet med negative blodprøver og cøliaki er at man da ofte må være mer cøliakisyk og ha andre tegn til cøliaki for å bli undersøkt med gastroskopi, slik tilfelle var med deg som hadde store plager og som hadde blitt testet 3 ganger før de gjennomføre en tynntarmsbiopsi. Hvor mye gluten spiser sønnen din nå?, med deg som cøliaker på glutenfri kost og du som misstenker at han har cøliaki, går han i praksis på glutenfattig/fri kost? I såfall er dte ikke så rart om han ikke har antistoffene i blodet. Men spiser han 2 brødskiver om dagen eller 2 hvetemelsinneholdene måltider om dagen så bør du la en barnelege stå for utredningen siden du også var "seronegativ".

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.49

Hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki?

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så hø...

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så høye, så hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki? Grunnen til prøvene var mye mageplager og forstoppelse. Vitaminnivåene var over nedre grense på alt, så de var fine. Men jeg har skjønt at tretthet og den tåka jeg går i hele dagen også kan stamme fra dette.

Dame 33 år., 24. juni 2020 16:40

Du har over 3 ganger mer IgA mot tTG enn det som er øvre normale området, og du har økning av IgG mot deamdert gliadin, så du har cøliaki til det motsatte er bevist. Men nå gjelder det å ikke teste ut effekten av glutenfri/redusert kost før du har vært hos spesialist/ på sykehuset og tatt en tynntarmsbiopsi. Som du sikkert har sett fra mine andre svar på nettpraten så ber jeg deg spise minst 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien ellers kan du rote til diagnostikken ved at du delvis behandler tynntarmsskaden din slik at prøvesvaret blir inkonklusiv.(dvs at forandringene i tynntarmen er for små/ukarakteristiske til at de vil gi deg cøliakidiagnosen, selvom du har cøliaki, du har bare behandlet deg selv med glutenfri kost. Og ja, diare og avmagring etc er ikke så vanlig lenger hos de cøliakere vi nå oppdager/finner. Dine ukarakteristiske plager som "brain fog" og forstoppelse kan godt skyldes cøliakien, så hold ut, spis det du elsker av kaker og annet glutenhodlig godmat, spis deg cøliakisyk slik at sykdommen slår tydelig ut på tynntarmsbiopsien som du nok må og bør  ta. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.39

Er det noe jeg kan gjøre for å lindre plagene litt?

Hei! Takk for svar i forrige uke. Jeg skal be om skikkelig utredning når legen min kommer fra ferie. Jeg har 2 spørsmål: - Jeg har spist masse gluten i ca. 2 uker og føler meg virkelig ikke bra. Kan jeg ta blodprøve for å se om jeg har "rett" vevstype...

Hei! Takk for svar i forrige uke. Jeg skal be om skikkelig utredning når legen min kommer fra ferie. Jeg har 2 spørsmål: - Jeg har spist masse gluten i ca. 2 uker og føler meg virkelig ikke bra. Kan jeg ta blodprøve for å se om jeg har "rett" vevstype uten å vente til jeg har spist nok gluten til å teste meg for cøliaki? Dersom den er negativ, trenger jeg kanskje ikke lide meg gjennom (minst) 6 uker med plager, selv om et positivt svar ikke trenger å bety cøliaki. - Jeg leser man kan få grålig diaré av cøliaki. For min del er det mer gult (ut i fra det jeg leser på Google, kalles det fettdiaré). Kan dette likevel komme av en eventuell cøliaki? Dersom jeg skal fortsette å spise gluten i 4 uker til, er det noe jeg kan gjøre for å lindre disse plagene litt?

Sanne, 23. juni 2020 15:29

Ja, du kan ta vevsprøve for å se om det er mulig for deg å ha/få cøliaki. Du vet da tydeligvis at denne testen har best evne til å vise hvem som har liten sannsynlighet for å få cøliaki (de som ikke har de klassiske HLA variantene som er forbundet med cøliaki), men selv om du ikke har en av de klassiske HLA-variantene, så kan du ha cøliaki med noen andre varianter også. Ta det opp med legen din og fortell om plagene. Dette med fettavføring var nok mer typisk i gamle dager hvor cøliakerer bke veldig dårlig før de  ble oppdaget. Dette ser man ikke så ofte i dag, så gul avføring kan godt være en cøliaki-assosiert avføring. Det blir en vurdering av plagenes intensitet, om du har "konvertert" til å få positibe blodprøver (IgA anti tTG øker?). Dette er en klassisk doktor utredning som bør følges av legen din.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.31

Er det mulig at prøvene ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten?

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/...

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/infeksjoner. Avføringsmidler fungerer ikke nødvendigvis alltid. Har ofte hatt lavt jern-nivå og D-vitamin-mangel. Sliter tidvis med ekstrem kløe og rødlig hud, noe jeg har antatt at er atopisk eksem. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1999. Har blitt utredet for "alt" i følge leger. Deriblant cøliaki. Jeg tok gastroskopi for 5 år siden, den viste ingenting. Nylig tok jeg blodprøver for cøliaki som viser at jeg har genet, men ikke antistoffer i blodet. Jeg har i svært lang tid (ca. 15 år) hatt det jeg vil tro er en glutenfattig kost. Grunnen til det er at diabetesen og blodsukkeret mitt har reagert dårlig på brød og andre kornprodukter, både fint og grovt. I forkant av undersøkelsene jeg har gjort (både gastroskopi og blodprøver), har jeg fått beskjed om å spise "som normalt". Så jeg spiste hva som var normalt for meg - dvs. relativt lite inntak av kornprodukter. Vil påpeke at det har vært NOE inntak, men begrenset til kanskje en gang i uken eller så. Jeg har vært forsiktig med, men ikke totalt unngått, andre produkter som inneholder korn, som man spiser i mindre mengder, som f.eks. sauser som inneholder hvetemel osv. Etter å ha lest litt på sidene deres, har jeg forstått at 1) Cøliaki er svært overrepresentert blant diabetikere og 2) For å få utslag på diagnostistikk, må man spise relativt store mengder gluten i lengre tid. Så du hadde skrevet minst 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver daglig i minst 6 uker før undersøkelse. Dette kriteriet har jeg definitivt ikke oppfylt i forkant av mine utredninger. Mine spørsmål: 1. Bør jeg forfølge cøliaki-veien videre? Er det en mulighet for at jeg prøvene mine ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten? Tenker spesielt på det at jeg er diabetiker type 1, som jo statistisk viser høyere risiko for cøliaki (om jeg har forstått det riktig). 2. Hvis ja på spm 1, hva bør jeg gjøre? Som sagt har jeg i følge mine leger fått utelukket "alt" av andre diagnoser. Bør jeg gå til legen og få hjelp til å fremprovosere aktiv cøliaki og ta ny gastroskopi? 3.) Eller bør jeg bare kutte gluten og se om det hjelper? Kan det være at jeg har latent cøliaki eller "bare" glutensensitivitet? Jeg går til en ernæringsfysilog på sykehus nå, og vi har testet ut visse FODMAP-elementer uten resultat. Vi har ikke prøvd å kutte gluten ennå. Jeg kan evt foreslå dette for henne og se om jeg blir bedre. Jeg er desperat etter hjelp :) Problemene har gått så langt at det det går utover dagligdagse gjøremål. Ofte mister jeg nattesøvn pga. magesmerter. Er i full jobb, men på "dårlige magedager" er det umulig å få noe gjort. Føler meg konstant utslitt pga. mangel på søvn og smerter. Uteblir fra sosiale settinger fordi jeg ofte har vondt eller føler meg sliten og syk, og har mistet mye kontakt med venner. Var tidligere ekstrem sosial og et sosialt lim for mange. Har utrolig mange ting jeg har lyst til gjøre, men som jeg ikke orker. Håper jeg kan få noen gode råd ift hva jeg bør gjøre videre :)

Sandra, 17. juni 2020 13:30

Ca 5-9 % av IDDM har også cøliaki, mye fordi de deler felles risikogener for autoimmun reaksjon/sykdom. Genet for cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ8) er det samme som er risikogenet for IDDM. Men dersom du har spist så lite glutenhodlig mat at din evntuelle cøliaki ikke har vært aktiv (negativ tynntarmsbiopsi) så er det veldig lite sannsynelig at det er dette som er årsaken til plagene dine. Gass, oppblåshet, variasjoner i avføringsmønster/obstipasjon er klassiske plager ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som ofte lar seg behandle med FODMAP redusert mat (jeg antar du har lest deg opp på dette). Prøv med en test, en enkel elliminasjonsdiet (jeg forutsetter neste at du har sluttet å bruke kumelk da det er det første man pleier å ta bort ved obstipasjon). En slik kostendring bør selvsagt helst foregå i samarbeid med legen din og en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med IBS behandling, men tilgang/ventetiden hos kliniske ernæringsfysiologer kan være et problem. Spis kun, og jeg mener kun, kylling og ris i minimum 10 dager (la oss si 14 dager). Frokost, lunsj, middag, aftens, nattmat.... Du må se litt på rismengden (bruk naturris) i forhold til blodsukkeret ditt (insulinpumpe?) og regulere insulinmengden deretter. Kyllingfilet og ris er så og si FODMAP fritt, og om du ikke blir bra eller vesentlig bedre etter 10-14 dager på KUN slik mat, så må du og legen din tenke på andre årsaker (f.eks bakteriell overvekst i tarm: SIBO). Litt disiplin kreves og du blir sikkert veldig god i å gi kyllingfilene ulike smaker (men hold deg unna løk/hvitløk etc, klassisk nei-mat mhp IBS). Dersom du blir bra/vesentlig bedre så kan du få hjelp av legen din til å finne en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å legge om matvanene dine slik at du unngår å fore opp (med FODMAP-karbohydrater) de gassdannende bakteriene som har kolonisert tarmen din, for det er i praksis det en FODMAP redusert diet gjør, den sulteforer de gass-dannende bakteriene. Men det kan væåre vanskeligere å behandle en obstipasjonsdominerende IBS enn en diare-dominert IBS, så det kan være utfordrende å finne frem til de matvarene du  reagerer mest på og fjerne disse. Det er individuelle forskjeller, men mange reagerer på mye av det samme (og det finnes tilleggsmedikamenter mot obstipasjon som ikke er klassiske avføringsmidler som kan benyttes som støttebehandling). Håper du/dere finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.45

Bør jeg utredes?

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har...

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret

Sanne, 15. juni 2020 17:00

Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin)  som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.29

Føler at jeg ikke har vondt nok til å ha cøliaki

Jeg er 15 år, har HLA DQ2 og anti IgA TG2 på 21, men anti gliadin (IgG) på 7 (alstå negativ tror jeg). Har mye luft i magen og vokser ikke som jeg skal. Har likevell ikke noen klassiske symptomer som diaré eller voldsomme mageplager (er ganske ofte litt hard i magen, m...

Jeg er 15 år, har HLA DQ2 og anti IgA TG2 på 21, men anti gliadin (IgG) på 7 (alstå negativ tror jeg). Har mye luft i magen og vokser ikke som jeg skal. Har likevell ikke noen klassiske symptomer som diaré eller voldsomme mageplager (er ganske ofte litt hard i magen, men om jeg løper eller er nervøs blir jeg derimot veldig løs som er ganske normalt tror jeg), og andre dager har jeg avføring ofte eller mye. Men det er vel normalt at det varierer litt hos alle? Føler at jeg ikke har vondt nok til å ha det liksom? Men holder på å bli utredet for det.. Er det sansynlig at jeg har det?

Tina, 12. juni 2020 15:48

Ja, du har sannsynligvis cøliaki.

Med en klar positiv IgA anti tTG (3 ganger over øvre normale grense) hos en HLA-DQ2+ 15-åring som ikke vokser som de andre, så er dette veldig sannsynlig cøliaki. IgG mot deamidert gliaidn-peptider er en mer uspesifikk test. Det er ofte ikke magevondten som preger ubehandlet cøliaki i disse dager, selvom det kan være diare som dominerer (noen ganger forstoppelse). Mer vanlig er det at plager som ikke er knyttet til magen dominerer. Diffuse plager som det er vanskelig å sette ord på, som man som oftest oppdager etter at man har startet på glutenfri kost for det er først da man vet hvordan det egentlig skulle vært. Manglende energi, tretthet, "hjerne-tåke", kvalme,  uvell, og selvsagt ustabile avføringsvaner, er plager som man oppdager at man hadde som ubehandlet cøliaker siden de pleier å bli borte på glutenfri kost.

MEN, og dette er faktisk veldig viktig, nå må du IKKE redusere mengden glutenhodlig mat du spiser for å teste dette ut. Nå gjør du det motsatte, nå spiser du brød/loff, pizza, boller og spagette etc hver dag, minst 2 ganger om dagen i tiden du nå utredes og kos deg over alt du kommer til å savne når du begynner med glutenfri kost, i tiden frem til du skal ta tynntarmsbiopsi. For du må få fram de karakteristiske cøliakiforandringene i tynntarmen skal de klare å stille diagnosen på deg. Man kan kun stille diagnosen på aktiv cøliakisykdom og det forutsetter at du spiser nok gluten. Mange havner i den frustrerende mellomsituasjonen at de har redusert på glutenmengden de spiser i ventetiden mot tynntarmsbiopsi, som er det samme som å delvis behandle sin cøliaki og tynntarmsbiopsien kan da vise bare svake sykdomsendringer (kalles Marsh-grad 1). En slik svak endring er ikke cøliaki spesifikke og da kan man ikke stille diagnosen cøliaki selvom dine andre plager og klar positiv IgA anti tTG ville gjordt at Marsh-1 forandring i tynntarmen også burde kvalifisere til cøliakidiagnose, men ikke ovenfor NAV og det etablerte medisinske miljøet forlanges det minimum Marsh-grad-2 forandringer i tarmen for å stille diagnosen cøliaki. Det forusetter at du spiser nok gluten til tvinge frem en tydelig cøliaki-sykdoms-prosess i tarmslimhinne. Du må faktisk spise deg cøliakisyk (ja jeg vet det høres ille ut, men slik er det faktisk). Om  skulle det vise seg at du, mot formodning,  ikke har cøliaki så gjør det jo ingenting om du har fråtset i bakevarer. Informer legen din om at du har forstått at du må spise gluten frem til du har tatt tynntarmsbiopsi, da vil han/hun muligens si at 2 brødskiver om dagen, eller 2 glutenhodlige måltider om dagen  minimum 6 uker skal holde, og det er riktig det, det holder for de aller fleste, men for å være på den sikre siden så anbefaler jeg at du spiser så mye glutenhodlig mat du orker/klarer, og blir du syk(ere) av det så si fra til legen din så kommer du muligen raskere til tynntarmsbiopsi. Ventetiden varierer veldig fra sted til sted.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 18.41

Kan jeg ha cølliaki?

Har forhøyet anti IgA tTG på 3* normal (22) og vevstype HLA DQ2, men anti IgG var normal (men grensehøy 7). Kan jeg ha cølliaki? ...

Har forhøyet anti IgA tTG på 3* normal (22) og vevstype HLA DQ2, men anti IgG var normal (men grensehøy 7). Kan jeg ha cølliaki?

Ines, 11. juni 2020 13:00

Slik jeg leser spørsmålet så har du IgA anti tTG (alias TG2) på 3 som er normalt siden denne verdien (oftest units pr ml = U/ml) skal være < 22 hos dere, så du har en normal mengde med autoantistoffer mot tTG. Du har HLA-DQ2.5, men som du vet det har 30% av alle så det sier lite, kun om du ikke hadde DQ2.5 eller DQ8 hadde det hatt betydning for risikoen fr\or å kunne ha cøliaki. Du skriver: "anti IgG var normal" og det tolker jeg som at du mener at IgG mot deamidert gliadin peptider var normal, men oppunder normale grense. Og så lurer du på om du kan, og du benytter det store ordet KAN, ha cøliaki. Det enset jeg får vite er at du bærer en bestemt vevstype som veldig mange har, og >90 % av de som har denne vevstypen (HLA-DQ2 eller DQ8) får ikke cøliaki. Så har du heller ingen spesiell økning av de karakteristiske antistoffene man pleier å bruke for å diagnostisere en aktiv cøliaki. Jeg forutsetter at du spiser nok glutenhodlig mat til å kunne ha en cøliakireaksjon, for spises det lite til ingen glutenholdige måltider så behandles cølaikien og de objektive tegnene på sykdom blir mer eler mindre borte. Det er veldig lite sannsynlig at du har en cøliaki, men sikker kan man aldri være siden dette er avhengig av mengden gluten du spiser. Så derfor er det store ordet KAN et vanskelig spørsmålsord fordi du kAN selvsagt ha cøliaki, men sansynelig er det ikke. Du har en veldig liten sjangse til å skulle ha det med de prøvesvarende du har, så i praksis ikke tenk på cøliaki som årsaken til de plagene du eventuelt har.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 18.09

Kan tarmplagene skyldes DH?

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om j...

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om jeg får i meg mengder med jod. Jeg har i flere år vært plaget med magen også. Vekslende løs/hard avføring. Like før påske nådde dette problemet nye dimensjoner med lagt hyppigere dobesøk enn noen gang tidligere i tillegg til blodig og slimete avføring. Etter mye om og men måtte legen min ta meg på alvor (tror hun innbiller seg at jeg finner på ting for å være sjuk, så jeg må bestandig krangle meg til å bli tatt på alvor), og jeg fikk levert avføringsprøve. Svaret på prøver jeg fikk var i denne duren: "avføringsprøven på calprotecin viser at betennelsesituasjon i tarmen er kraftig forhøyet 1573." Kan dette skyldes DH eller er det mest sannsynlig en ny sykdom som f.eks. ulcerøs kolitt eller Chrons? Jeg er forøvrig henvist til kolonoskopi. Kan legge til at autoimmune sykdommer i familien er utbredt. Sle lupus, Sjøgrens, MCTC, polymyositt, leddgikt osv.. Håper du kan bidra til at jeg blir litt klokere.

Aina, 10. juni 2020 16:18

Ikke DH eller cøliaki som er årsaken til tarmplagene dine. Du får avvente til kolonoskopien er utført, det gir deg nok svaret.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.25

Legene mener jeg ikke har cøliaki, hva gjør jeg?

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har ...

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har symptomene blitt mindre. Mindre luft i magen, ikke obstipasjon lenger og blodprosenten har holdt seg stabilt det siste året. Men legene mener fremdeles at jeg har ikke cøliaki. Jeg er ikke fulgt opp videre av dem, da de mener at jeg trenger ikke spise glutenfrie produkter. Hva skal jeg gjøre? Er veldig frusturert. Hva anbefaler dere at jeg skal gjøre?

Filiz, 3. juni 2020 12:06

En Marsh grad 1 endring i tynntarmslimhinnen er et ukarakteristisk funn som har mange ulike årsaker, tidlig/lavgradig cøliaki er én av mange årsaker avhengig av mengden glutenholdig mat man spiser. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat over lang nok tid til å få/ha en aktiv cøliaki-sykdom. Dersom du ble bedre av glutenfri kost, er det ikke nødvendigvis det samme som at du hadde cøliaki, da hvetemel inneholder mere enn gluten man reagerer på. Du kan godt ha hatt en cøliaki som du delvis selvbehandlet med gradvis reduksjon av gluten i kosten slik at tarmen nesten var blitt normalisert, men man kunne ikke dokumentere at du hadde cøliaki. Når du har spist glutenfritt i ett år, kan du velge om du bare vil fortsette å spise glutenfritt, men uten en diagnose og uten grunnstønad. Alternativet er at du vender tilbake på glutenholdig mat, og spiser så mye gluten hver dag i så lang tid at du blir cøliakisyk og at legen din undersøker deg på nytt, mens du er cøliakisyk. Slik glutenprovokasjon bør du gjøre i samråd med legen din.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.44

Hvordan tolke symptomer på glutenprovokasjon?

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer ...

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer løs avføring og lysere avføring som flyter litt. Ikke alle symptomer kom tilbake i like stor grad som før. Etter ca 2 uker etter innføring av gluten igjen forsvant flere av symptomene. Høres dette normalt ut? Kan det likevel være cøliaki? Hun har fortsatt en del luft i løpet av dagen og lysere avføring enn før, men sier ikke lenger at hun har vondt i magen flere ganger for dagen. Begynner derfor å lure på om hun ikke kan ha cøliaki likevel, eller om hun trenger lenger tid på gluten før alt kommer tilbake? Hun skal gå 5 uker på gluten før gastroskopien. Hvordan kan jeg tolke at noen symptomer forsvinner etter innføring? Kan lys avføring som flyter være et tegn på cøliaki? Den fløt ikke når hun spiste glutenfritt.

Line, 2. juni 2020 11:37

Litt vanskelig dette, cøliaki har mange ulike presentasjoner, men man får kun symptomer på glutenholdig mat og desto mer gluten, desto dårligere blir man. Det er viktig at hun spiser så mye gluten hun klarer før biopsien tas, for ellers kan tynntarmsbiopsien bli inkonklusiv. Minimum 2 brødskiver om dagen, og dersom hun blir veldig diare-dårlig, får dere vurdere om hun skal få tilsyn av lege siden barn i den alderen lett kan bli dehydrert ved diare.

Ja, lys diareavføring kan være forenlig med cøliaki, men det er mye som kan gi lys diare så....

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.34

3-åring skal ta gastroskopi, hvordan gjøre dette riktig?

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bø...

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bør tas flere. Hvor mange anbefaler dere at det tas? Skal prøvene sendes et spesielt sted for å bli sjekket? Det har vært en svært lang prosess for å få denne timen, siden det ikke har slått ut på blodprøvene, og jeg ønsker derfor å vite at det som gjøres blir riktig.

Line, 2. juni 2020 11:17

Det viktigste er at hun har spist godt med glutenholdig mat forut for biopsitakingen. Cøliakien bør være så aktiv som mulig, for man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og barn kan lett helbrede sin syke tarm på glutenfattig kost så biopsien ikke blir representativ/inkonklusiv (Marsh grad I). Man pleier å ta fra 3-6 biopsier avhengig av alder og hva man ser etter. Man behøver ikke sende biopsien til noen spesielle steder. Selv om immunhistokjemisk analyse av frysebiopsier gir høyere diagnostisk treffsikkerhet, er dette ikke i rutinemessig bruk i Norge.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.21

Er symptomfri ved innføring av glutenholdig mat

Dattera vår på 3 har vært 2 måneder uten gluten, og skal nå innføre det igjen. Hvor fort vil man kunne forvente symptomer? Hun var plaga med magesmerter og løs avføring før vi slutta, men det kom ingen akutte plager etter 2 døgn med my...

Dattera vår på 3 har vært 2 måneder uten gluten, og skal nå innføre det igjen. Hvor fort vil man kunne forvente symptomer? Hun var plaga med magesmerter og løs avføring før vi slutta, men det kom ingen akutte plager etter 2 døgn med mye gluten igjen. Helt frisk uten symptomer når hun spiste glutenfritt. Burde det ha kommet plager nå om hun har cøliaki?

Line, 13. mai 2020 18:41

Mange med cøliaki reagerer ikke akutt på gluten. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og det tar tid å bygge opp den autoimmune reaksjonen, og det tar tid å bygge den ned på glutenfri kost. Jeg synes dere må gjøre en slik glutenprovokasjon i samråd med legen hennes.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.30

Hvor mye gluten bør hun spise?

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny tim...

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny time i starten av juni. Legen mener det holder å spise gluten i 3 uker. Vi har ikke fått noe beskjed om hvor mye, vi måtte bare prøve oss frem. Jeg har lest flere steder at det anbefales å spise gluten lenger enn 3 uker. Er det greit å bare spise gluten i 3 uker før en gastrosopi eller risikerer vi at det ikke gir utslag? Hun har spist glutenfritt i 2 måneder nå. Hvor mye gluten bør hun spise? Jeg bekymrer meg litt for at det ikke vil gi utslag fordi hun har spist gluten for kort tid. Bør vi be om utsettelse? Dersom hun blir sterkt plaget av gluten i disse ukene, slik at hun ikke kan gå i barnehagen, kan vi har rett på omsorgspenger for å være hjemme med henne fra barnehagen?

Line, 12. mai 2020 10:57

Som dere sikkert vet så er dette veldig uforutsigbart, og noen barn tilheler raskt. Dersom 3 uker viser seg å ha vært nok så er det fint, men om det da blir et inkonklusivt svar så får man problemer. Jeg ville begynt på gluten ASAP, desto mer, desto bedre. Blir det mye mage-tarmplager så får dere vurdere mengden. Nå har vel alle fått ekstra omsorgstid fra NAV (20 dager er det vel), så om du har noe av det til gode så kan det benyttes. Dersom hun skal betraktes som kronisk syk (med økt omsorgskvote, NAV) så må det vel sendes søknad om dette med legeerklæring. Du får ta dette opp med legen hennes siden det nå blir glutenprovosering etter legens ordre. Men NAV er muligens veldig vanskelig å få i tale om dagen så ...

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.56

Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgiktsymptomer kommer seg på glutenfri diett?

Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten...

Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten helt, samtidig som spesielt reflux og reynauds fenomen forværret seg voldsomt. Fikk etterhvert diagnosen kronisk pankreatitt og har fått utslag på leddgiktprøver. Merker også hissig leamus og gryende hodepine jeg aldri har hatt. Hva er mulige prognoser? Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgikt-symptomer kommer seg på glutenfri diett? Kan det tenkes at noen symptomer skyldes underernæring etter fordøyelsen sviktet nesten helt (har alltid vært redusert)? Hadde stadie 3 på biopsi.

Torbjørn, 12. mai 2020 09:14

Mange ubehandlete cøliakere har lavgradig pancreasbetennelse, og noe få blir så syke som det virker som du har vært. Den lavgradige pancreatitten går tilbake på glutenfri kost (målt som reduksjon av et pancreas protein (elastase) i avføringen, så du kan vel også forvente at den aktive delen av pancreasbetennelsen roer seg på GFD. Men de ødeleggelser som akutte/kroniske pancreatitter kan gi med bindevevsdannelse etc., de går nok ikke tilbake. Men dette er langsomme prosesser så det tar noen år på GFD før det roer seg helt ned, men prosessen ser ut til å kunne monitoreres ved å måle Elastase konsentrasjon i avføring.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.46

Kan sviende utslett og magevondt være tegn på cøliaki?

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki? ...

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki?

Stine, 5. mai 2020 17:08

Kan være mye, cøliaki er en mer kronisk tilstand som kommer snikende som reaksjon på at man spiser melmat. Du bør ta det opp med legen din, og få hjelp til å finne ut hva det kan være du feiler nå.

Trond S. Halstensen

Kan jeg være feildiagnostisert med cøliaki?

Hei. Jeg lurer på om cøliakien min kan være feildiagnostisert? Jeg fikk diagnosen cøliaki for ti år siden etter å ha slitt med det jeg trodde var tilbakevendende omgangssjuke i over ett år. Når "sjuka" kom hadde jeg sterke magesme...

Hei. Jeg lurer på om cøliakien min kan være feildiagnostisert? Jeg fikk diagnosen cøliaki for ti år siden etter å ha slitt med det jeg trodde var tilbakevendende omgangssjuke i over ett år. Når "sjuka" kom hadde jeg sterke magesmerter, oppkast og diare i 24 timer før det ga seg og jeg kunne spise meg til krefter igjen. Det gjentok seg ca en gang i mnd. På et halvt år gikk jeg ned 30 kilo pga sykdommen jeg ikke visste hva var. Det hører med til historien at jeg slet med overspising (når jeg ikke var sjuk) og godteri og junkfood var en betydelig del av mitt kosthold den gangen. Blodprøvene mine ga ingen pekepinn om hva som feilte meg, men gastroskopien viste avflatede tarmtotter og antydning til sårdannelser i tolvfingertarmen. Ukene før gastroskopien hadde jeg hatt diare i over ti uker med noen korte avbrekk. Jeg fikk diagnosen cøliaki og resept på preparat som skulle hjelpe på magesår (husker ikke hva det het). På ei uke ble jeg kvitt diareen og følte meg frisk, noe legen betvilte, da han mente det var umulig at det bedringen kom så fort. Det ville ta flere år, sa han. Men ei uke altså, så var jeg et nytt menneske. Jeg har lest en gang (husker ikke hvor) at avflatede tarmtotter kan man også få av mye gelegodteri, som jeg jo spiste en del av på den tiden. Kan det stemme? Kan det være at det "bare" var sårdannelsen som ga meg plager den gangen, og de flate tarmtottene var en villedning? Jeg er den eneste i familien, på både morside og farside, som har noen form for matintoleranse eller autoimmun sykdom. Det syns jeg er rart. Jeg har i løpet av disse ti årene stort sett levd glutenfritt, men i noen svake øyeblikk falt for fristelsen til å spise glutenholdig mat. Ikke fått noen form for reaksjon. For to år siden prøvde jeg en lenger periode (et par uker) på glutenholdig mat. Fortsatt ingen reaksjon, ikke så mye som en svak hodepine engang. Merket heller ingen forskjell da jeg gikk tilbake til glutenfritt. Jeg vet det ikke er så lurt når man har cøliaki. Men det får meg likevel til å undre. Kan jeg være feildiagnostisert?

Kristin, 2. mai 2020 01:03

Ja, du kan ha blitt feildiagnostisert, men dette er et komplisert felt. Den vanligste årsaken til "flat tarm" i Norge er ubehandlet cøliaki, og noen (særlig barn) cøliakere kan være såkalt sero-negative ved at man ikke kan påvise forhøyet IgA mot transglutaminase-2 (TG2) i blodprøver, selv om de har god IgA produksjon (mange mangler evnen til å lage IgA-antistoffer og hos disse er det en overhyppighet av cøliaki, men da har de IgG (en annen antistoff klasse) mot både TG2 og (som alle ubehandlete cøliakere)  IgG mot deamidert (fordøyelsesendret) gliadin. Dersom du bare hadde flat tarm etter en lengere diareperiode og det var hovedårsaken til at man stilte cøliakidiagnosen, så er det mulig du har fått diagnosen på feil grunnlag. Du må nesten be om et møte med legen din og se hvilke kriterier sykehuset brukte for å stille diagnosen, det kan ha vært mer enn du vet om/husker som tilsa at de konkluderte med cøliaki. Det spesielle med cøliaki er at det er gluten som induserer tarmforandringene, og i gamle dager måtte man bevise at det var gluten som var synderen ved først å få påvist flat tarm på glutenholdig kost, deretter bli bra på GFD (ofte minimum 6 mnd) og ta en tynntarmsbiopsi som viste normal/normalisering av tarmslimhinnen, for deretter å fremprovosere tarmforandringene ved å spise vanlig glutenholdig mat igjen (i inntil 2 år). Etter at man fikk tester som kunne påvise forhøyete IgA-autoantistoffer mot TG2 så ble kombinasjonen, plager, "riktig HLA", forhøyet IgA-autoantistoff mot TG2, og tarmforandringer ensbetydende med cøliak,i og behandlingseffekten ble fulgt via fallende autoantistoff nivåer (IgA mot TG2 falt p åGFD). Man sluttet å ta så mange biopsier dersom det hele gikk greit. Men hos de voksne som ikke har forhøyete IgA anti-TG2 nivåer, eller IgG mot deamidert gliadin, bør man nok bruke de gamle diagnostiske kriteriene med 3 biopsier, skal man være sikker på cøliakidiagnosen. Det er mange ulike årsaker til avflatet tarm. Ta dette opp med legen din og gjør evt. glutenprovosering i samråd med ham/henne.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.03

Kan han likevel ha cøliaki?

Hei! Har en sønn på 19 år som er langt nede psykisk, har veldig lite energi og kjenner seg alltid sliten og trøtt. Sliter med magen, søvn, og har ofte vondt i hodet. Tok en urinprøve på Neurozym i 2012, hvor han hadde tydelig forhøyet antall ...

Hei! Har en sønn på 19 år som er langt nede psykisk, har veldig lite energi og kjenner seg alltid sliten og trøtt. Sliter med magen, søvn, og har ofte vondt i hodet. Tok en urinprøve på Neurozym i 2012, hvor han hadde tydelig forhøyet antall peptider i urinen, og fikk anbefalt glutenfri diett. Tok blodprøve hos legen, som ikke viste cøliaki. Så legen sier han er frisk. Hun trodde ikke på prøvene fra Neurozym. Kan man likevel ha cøliaki? Hva slags prøver må man ta?

Linda B A., 24. april 2020 10:57

Jeg støtter skepsisen til Neurozym . En cøliakidiagnostikk forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat, lenge nok til å være/bli cøliakisyk (2 glutenholdige måltider pr dag og/eller minst 2 brødskiver pr da i minimum 6 uker). Legen hans vil deretter kunne ta de nødvendige blodprøver og, om nødvendig, henvise ham til tarmundersøkelse for å bekrefte at han evt. har en cøliaki. Men det er mange andre årsaker enn cøliki som kan gjøre en 19-åring trett og sliten. Peptider i urinen er ikke en diagnostisk test for cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. april 2020 18.21

Kan sønnen min diagnostiseres uten biopsi?

Hei, og takk for mange gode råd. Min sønn på 6 år har fått svar på cøliakitest, han har IGG:18 og IGA:12. Prøven ble tatt da vi ville teste begge barna etter at jeg, mor, fikk diagnosen før jul. Symptomer som kanskje kan knyttes til dette er ...

Hei, og takk for mange gode råd. Min sønn på 6 år har fått svar på cøliakitest, han har IGG:18 og IGA:12. Prøven ble tatt da vi ville teste begge barna etter at jeg, mor, fikk diagnosen før jul. Symptomer som kanskje kan knyttes til dette er magevondt en gang iblant, spiser lite og har lett astma, bruker forstøver ved forkjølelse. Når han var 1-3 år hadde han treg avføring og slet med mer tung pust under forkjølelser. Fikk da påvist melkeallergi og deretter hveteintoleranse som han ifølge barnelege vokste av seg, ble ikke tatt cøliakiprøve før nå. Vil han måtte ta biopsi for å få påvist cøliakien? Ønsker ikke å utsette ham for dette, så håper at det kan være mulig å stille diagnose uten biopsi. Hva er praksis?

Are, 14. april 2020 14:53

Jeg kan ikke si så mye da nivåene av de prøvene du refererte til varierer etter hvor i landet du er/hvilken lab som brukes. Med IgA antar jeg du mener IgA mot vevstransglutaminasen (tTG) eller også kalt transglutaminase-2 (TG2), som oftest skal være lavere enn 7. Med IgG antar jeg det menes IgG mot deamidert-gliadinpeptider, og den skal som oftest være lavere enn 7, så sønnen din har forhøyete cøliakiprøver. Det må neten bli fastlegen og sykehuset som avgjør hva man videre bør gjøre, men setter du ham på glutenfattig/fri kost så forsvinner de objeltive tegnene på cøliaki; han vil lett tilfriske såpass at man ikke klarer å stille diagnosen på ham. (Senere i livet vil han kunne tvlile på om diagnosen var riktig). Gi ham så mye brødmat/pizza/spagetti han klarer å spise og la de ta en tynntarmsbiopsi dersom de har kapasitet til det. Dette foregår i narkose og er noe han ikke merker. Bedre å være sikker enn alltid å tvile på om man må spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.50

Kan ubehandlet cøliaki være grunnen til alle symptomene jeg har?

Hei, jeg er 29 år og nylig diagnostisert med cøliaki. Min nye fastlege tror at jeg har levd med cøliakien siden barneårene ettersom symptomene alltid har vært der; sliten, luft i magen, hyppig og varierende avføring, lite energi, hodepine, sosial angst, lave je...

Hei, jeg er 29 år og nylig diagnostisert med cøliaki. Min nye fastlege tror at jeg har levd med cøliakien siden barneårene ettersom symptomene alltid har vært der; sliten, luft i magen, hyppig og varierende avføring, lite energi, hodepine, sosial angst, lave jernlagre, neseblod, besvimelser, migrene, mm. Nå over til spørsmålet mitt. Jeg har alltid blitt skikkelig fyllesyk etter en fest. Det spiller ingen rolle om jeg drikker en, to eller seks enheter - dårlig blir jeg neste dag uansett. I studietiden da det var mer vanlig å holde jevn konsumering over lang tid (og litt sterkere saker) og stort sett flere dager i uka, noen ganger flere dager på rad, kunne jeg være fyllesyk i en-to uker etterpå. Ved noen anledninger har jeg måttet ligge i mørkt rom, nesten ikke spise eller snakke, bare ligge i over en uke etter fest. Jeg kjenner ingen som blir så dårlig av alkohol som meg. Dette, i tillegg til alle andre cøliakisymptomer gikk selvsagt utover studiene mine. Jeg orket sjeldent å være på forelesning og skrev hele masteroppgaven fra senga, noe som forøvrig gikk veldig bra. Det skal sies at jeg også blir veldig sliten etter sosiale sammenkomster uten alkohol involvert, men alkoholen forverrer dette med 10X. Kan dette ha med ubehandlet cøliaki å gjøre?

Anni, 09. april 2020 11:12

Etter litt internettsøking har jeg kommet frem til at det neppe har med cøliakien din å gjøre (og da vil du merke endring ettersom du tilfriskner fra din cøliaki). Det er mulig du har en variant av det alkoholnedbrytende enzymet Alkohol-dehydrogenase (dette enzymet omdanner alkohol til aldehyd). Noen genetiske enzym-varianter bryter raskt ned alkohol, andre varianter gjør det langsommere så du beholder alkoholen i kroppen lengre. Enzymet bryter alkohol ned til en kjemisk forbindelse som kalles aldehyd og den skal videre uskadeliggjøres ved hjelp av et annet enzym (aldehyd dehydrogenase). Dersom man har en alkoholdehydrogenase variant som raskt omdanner alkohol til aldehyd (ADH1), men en langsom aldehyd-dehydrogenase som skal uskadeliggjøre aldehyd ‘en kan man få høye aldehydkonsentrasjoner, og der i gjennom høye formalinkonsentrasjoner (formaldehyd) i blodet, noe som er forbundet med "fyllesyke". Muligens har du en slik uheldig kombinasjon av rask alkoholdehydrogenase og langsom aldehyddehydrogenase enzym, noe som er genetisk betinget og ikke assosiert med cøliaki, ikke så langt vi vet pr. i dag. 

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.24

Klikk på logoene for mer info