Arkiv

Resultat: Diagnostisering (683) viser 1 - 20

Jeg har mistet matlysten og lurer på om cøliakien er årsaken

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 2 år nå og de siste månedene har jeg ikke hatt matlyst. Mat generelt bare frister ikke og kan bli kvalm av å spise hva som helst av mat. Er det noen forklaring på dette? ...

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 2 år nå og de siste månedene har jeg ikke hatt matlyst. Mat generelt bare frister ikke og kan bli kvalm av å spise hva som helst av mat. Er det noen forklaring på dette?

Silje 18 år , 3. mars 2021 12:52

Nei, og det behøver ikke ha noe med cøliakien din å gjøre. Ta det opp med legen din. Litt avhengig av din alder og situasjon, så er det mange andre forklaringer enn cøliakien som kan gi deg dette, om du spiser glutenfritt.

Lise Friis Pedersen, 03. mars 2021 19.33

Skal jeg spise gluten før gastroskopien?

Hei! Fikk innkallelse til gastroskopi men det stod ikke noe om å spise eller ikke spise gluten før undersøkelsen. Jeg ringte til sykehuset og spurte om det ikke var sånn at man skulle spise mat med gluten i noen uker i forkant men hun sa at jeg IKKE skulle spise gluten f&os...

Hei! Fikk innkallelse til gastroskopi men det stod ikke noe om å spise eller ikke spise gluten før undersøkelsen. Jeg ringte til sykehuset og spurte om det ikke var sånn at man skulle spise mat med gluten i noen uker i forkant men hun sa at jeg IKKE skulle spise gluten før gastroskopien? Kan dette stemme? Hvordan da påvise om jeg ikke tåler gluten? Huff ble så usikker og vil helst avbestille undersøkelsen, for jeg orker ikke om jeg må ta den enda en gang pga rot igjen.

Annki, 1. mars 2021 12:07

Dersom du har fått time til gastroskopi for å diagnostisere cøliaki skal du /(må du) spise gluten i tiden før undersøkelsen (men du skal selvsagt faste fra kvelden før selve undersøkelsen). Minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider i 6 uker (eller så mye glutenholdig matvarer du kan få ideg, detso mer desto bedre). Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, og da må det spises gluten.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.49

Er det vanlig å ha IBS når man allerede har cøliaki?

Hei, jeg nå gått på GFD siden jeg ble diagnostisert med cøliaki for over ett år siden, og opplever bedring av en del mageplager (særlig bedring av "konstant" luft i magen) samt at jeg ikke blir like trøtt på dagtid og etter måltid. Fo...

Hei, jeg nå gått på GFD siden jeg ble diagnostisert med cøliaki for over ett år siden, og opplever bedring av en del mageplager (særlig bedring av "konstant" luft i magen) samt at jeg ikke blir like trøtt på dagtid og etter måltid. Forøvrig mistenker jeg at jeg har irritabel tarm i tillegg til cøliaki: Ikke veldig hyppig, men typisk i korte perioder, f.eks. en til to dager kan magen være veldig urolig med en del luft og trang til hyppige dobesøk - typisk med løs avføring+luft. Jeg trener stort sett daglig (utholdenhet), men på dager hvor jeg har symptomer som nevnt over, får jeg under økta (ofte tidlig eller midt i) svært ofte akkutt behov for å gå på do. Typisk kan jeg merke at magen er litt urolig i starten av løpeturen (kan være en stund siden sist dobesøk, eller at jeg kjenner det ikke er så lenge til neste), før jeg plutselig får magesjau-liknende smerter og kjenner at "systemet" jobber veldig raskt - da har jeg alt fra ca 10 min til bare et par min før det "braker løs" - da er det som akutt magesjau (også "øm" i systemet en stund etterpå). Det sier seg selv at det er problematisk når dette skjer, og at det i alle fall er svært plagsomt. Det skjer kanskje oftest, eller kommer mest akutt, under hard trening, men like gjerne på rolige økter med lav intensitet. Har lurt litt på om det er magen min som ikke tåler løping så bra, men det virker ikke som det først og fremst er trening/ intensitet på treningen som er problemet, men magen. Jeg kan gå lengre perioder (ukesvis, tidligere månedsvis) uten at det utarter seg som mer enn litt urolig mage, og så lenge magen er helt fin samme dag, så går det som regel alltid bra å trene. Enda en grunn til at jeg mistenker IBS er at hyppigheten har økt spesielt de siste par årene, mest etter cøliaki-diagnosen og påbegynt GFD. Den største økningen i forekomster, skjedde også da jeg gikk fra å være student som laget all mat selv, til å spise kantinemat (variert, men mer og mindre gjentakende matvarer) i lunsjen på jobb. Under den siste tiden med hjemmekontor, og følgelig kontroll på hva som står på menyen, har imidlertid hyppigheten gått ned. De siste gangene det har skjedd, kan jeg også si med sikkerhet at jeg har spist flere høy-FODMAP-matvarer dagen i forveien eller samme dag. Jeg har derfor eksperimentert litt (ikke systematisk, men i alle fall) med et par høy-FODMAP matvarer som jeg har mistenkt (før jeg visste om FODMAP), og har da blitt dårlig i magen, først og fremst dagen etterpå. Jeg spiser til vanlig noen høy-FODMAP matvarer daglig (og har gjort det i mange år), men typisk ikke i store mengder, og det er kanskje årsaken til at jeg først blir spesielt dårlig når jeg har spist mye og kanskje også flere av disse... Jeg har da noe spørsmål: 1) Passer symptomene med IBS- tilstand? Bør jeg undersøke/ få hjelp fra ernæringsfysiolog til å teste systematisk? 2) Kan bedring av cøliaki-symptomene ha gjort IBS-symptomene mer fremtredende, og mer merkbare når de først inntrer...? 3) Er det vanlig å ha IBS i tillegg når man allerede har cøliaki? 4) Kan man reagere i ulik grad på ulike høy-FODMAP matvarer? Er det individuelt hvilke FODMAP-varer man reagerer på om man har IBS, eller er det noen "værstinger"? (For meg virker f.eks. hvitløk, søtpotet og noen grønnsaker/ bær som sikre triggere). Takk for svar!

Ola , 27. februar 2021 11:26

Det er ganske vanlig at personer som egentlig primært er plaget med IBS blir undersøkt med gastroskopi og tarmbiopsi og så oppdages cøliakien. På glutenfri kost bedres da ofte andre symptomer enn mage-tarm plagene, slik du også bekrefter, men den FODMAP induserte IBS består og er egentlig mye mere mage-plagsom enn cøliakien. Plagene dine er forenlige med IBS, men ta en tur innom legen din så du får klarlagt at det ikke er noe annet (avhengig av din alder er det endel ting som også kan gi slike plager). Skal du holde en lav-FODMAP diet så må du huske på at dette er langsomme endringer 10-14 dagers reaksjoner. Vi antar at ca 1.5% har cøliaki og 10-15% (noen hevder 20%) har IBS så da har vel 10-15% av cøliakerene også IBS (uavhengig av cøliakien). De matvarene du nevner er klassikere og det er individuelle foeskjeller på hva man reagerer på. Så spis lav-FODMAP mat i min. 10 dager til alt har roet seg, reintroduser så en og en lav-fodmap og hold dietten i minimum 10 dager før du konkluderer at den er grei. Det er summen av FODMAP i løpet av uken som avgjør om tarmen skal starte å "leve sitt eget liv", ikke hva du spiste i går, men hva du spiste i løpet av siste uken, det er det som gjør det så frustrerende å finne ut hva som er hovedmatvarene du reagerer mest på. Fint om du få tilgang til en klinisk ernæringsfysiolog som da kan hjelpe deg med å sette sammen et riktig, FODMAP fattig og glutenfritt kosthold.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Har storebror også cøliaki?

Vi har en sønn som ble diagnosert med cøliaki i år. I den forbindelse ble alle i nærmeste familie rådet til å ta en blodprøve mtp cøliaki. Storbror fikk et litt uklart svar, og vi lurer på om dere kjenner til en ekspert som kan gi ham et...

Vi har en sønn som ble diagnosert med cøliaki i år. I den forbindelse ble alle i nærmeste familie rådet til å ta en blodprøve mtp cøliaki. Storbror fikk et litt uklart svar, og vi lurer på om dere kjenner til en ekspert som kan gi ham et klarere svar. Det står blant annet "Pasienten har en vevstype (undersøkt tidligere) som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTg og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki". Det hører med til historien at han har hatt mye vondt i magen, og har lite gluten i kostholdet uten å tenke på det.

Trine, 26. februar 2021 11:17

Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten, lenge nok. Man har antatt at 2 skiver brød pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker er nok for de fleste cøliakere til at forandringene blir synlige i bloder og/eller i tarmen. Dersom han i praksis spiser glutenfattig/fri mat så vil han ikke få autoantistoffene i blodet og helle ikke tarmforandringer. Han kan fortsatt reagere akutt på glutenholdige måltider, men det er vanskelig å vise at dette skyldes en cøliaki dersom man ikke har spist nok til å få cøliakiforandringer. Det skal ofte mer til enn magesmerter før man gjennomfører en diagnostisk gastroskopi mhp cøliaki ved negative blodprøver. Det er så mange andre årsaker til magevondt og den genetiske HLA-testen sier egentlig lite da ca 30% av oss har de samme cøliaki-assosierte HLA-variantene.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Kan utslett i albuhulene skyldes cøliaki?

Utslett inni albuhulene. Fikk det med en gamg jeg fikk påvist cøliaki for 1 år siden. Kutta jo gluten m en gang og begynte på glutenfrie produkter. Mye ubehag av d. Fikk tips om å kutte hvetestivelse og glutenfri havre. Så prøvde i perioder m "rein&qu...

Utslett inni albuhulene. Fikk det med en gamg jeg fikk påvist cøliaki for 1 år siden. Kutta jo gluten m en gang og begynte på glutenfrie produkter. Mye ubehag av d. Fikk tips om å kutte hvetestivelse og glutenfri havre. Så prøvde i perioder m "rein" mat og testing av glutenfrie produkter ...men mye mageubehag, nummenhet, kvalme og nå har dette utslettet dukka opp igjen og mye sterkere enn før. Små røde flekker, så litt blemmer og kløe. Har tatt bilde av utslettet.

Ann-Tone, 23. februar 2021 15:06

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så du må nok ta dette opp med legen din og evt få en henvisning til en hudlege som bør kunne hjelpe deg. Men slike utslett er ikke vanlige ved oppstart av glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.26

Hvor lang tid tar det før blodprøvene forbedrer seg?

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i sommer og har siden midten av juli 2020 levd på glutenfri diett. Blodprøvene viste igA: sterk positiv (>250)*H ([14,9) i sommer, og blodprøve tatt nå i februar (et halvt år etter påbegynt glutenfri diett) viste samm...

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i sommer og har siden midten av juli 2020 levd på glutenfri diett. Blodprøvene viste igA: sterk positiv (>250)*H ([14,9) i sommer, og blodprøve tatt nå i februar (et halvt år etter påbegynt glutenfri diett) viste samme resultat. Jeg lurer på om det er vanlig at det tar så lang tid før blodprøvene forbedrer seg, eller om de burde ha vist forbedring etter et halvt år med glutenfritt kosthold? Når bør jeg ev. forvente å se forbedring? Jeg er 30 år gammel, har aldri hatt noe mageproblemer, men har hatt en del jernmangel siden tenårene. Gastroskopien viste funn forenlig med marsh grad 3B. Jeg spiser ting som kan inneholde spor av gluten, og jeg har delt samme smør-pakke med resten av familien, men utenom det føler jeg selv at jeg er "streng" og ikke får i meg noe gluten. Kan det være en faktor som gjør at blodprøvene ikke viser forbedring? Takker på forhånd for svar!

Linn, 18. februar 2021 14:18

Det varierer veldig hvor lang tid det tar for en voksendiagnostisert pasient å få normaliserte blodprøver. Dersom du er sikker i din sak om at du ikke får i deg gluten via skjult glutenkilde, så må du nesten bare avvente situasjonen. Det kan lett ta rundt 3 år for voksendiagnostiserte pasienter å komme seg /bli helt friske på GFD inkludert å få normalisert IgA anti TG2, selvom de fleste ser en nedgang etter 3-6 mnd. Men du må være sikker på at du ikke får i deg gluten, for det er jo det man tenker når man ikke blir frisk på GFD.  

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.12

Bør barn av foreldre med cøliaki automatisk testes?

Bør barn av foreldre med cøliaki automatisk testes for cøliaki når de når en viss alder, uavhengig av om de har symptomer eller ei? Hva er anbefalningene rundt dette? ...

Bør barn av foreldre med cøliaki automatisk testes for cøliaki når de når en viss alder, uavhengig av om de har symptomer eller ei? Hva er anbefalningene rundt dette?

Silje, 17. februar 2021 15:16

Da de fleste barn /førstegenerasjonsslektinger av cøliakere ikke får cøliaki (<15%) pleier man ikke å stresse dette, men avvente eventuell symptomer og evt screene barna en eller 2 ganger i løpet av barneårene, når de er store nok til at en glutenholdig kost med høy sannsynlighet ville synliggjøres på en blodprøve. Det er ingen konsensus på dette, men man pleier å screene familiemedlemmer når det oppdages en cølaiker, så da virker det rimlig at man screener de som vokser opp i en cøliakifamilien.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 20.04

Har jeg cøliaki eller har jeg det ikke?

Hei! Jeg har i en lengre periode slitt med vondt i magen, i form av luftplager og ekstrem kvalme. I tilegg til dette har jeg jevnlig hodepine og er mye trøtt/sliten. Jeg har hatt ofte jernmangel, folsyremangel og under begge mine graviditeter har jeg hatt B12 mangel. Jeg tok tilfeldigvis c&os...

Hei! Jeg har i en lengre periode slitt med vondt i magen, i form av luftplager og ekstrem kvalme. I tilegg til dette har jeg jevnlig hodepine og er mye trøtt/sliten. Jeg har hatt ofte jernmangel, folsyremangel og under begge mine graviditeter har jeg hatt B12 mangel. Jeg tok tilfeldigvis cøliaki antistoff prøve som var litt forhøyet og jeg har fått beskjed om at jeg har vevstypen HLA-DQ2.5. Jeg tok gastroskopi for 2 uker siden og har fått beskjed om at det ikke er funnet noen patologiske forandringer. Tynntarm, ventrikkel og eosophagus står alle med M00100 normal Morfologi. Vil dette si at jeg ikke har cøliaki? Hvis ikke, kan det være noe annet som gjør meg så dårlig og gir litt utslag på antistoff blodprøven?

Caroline, 15. februar 2021 17:05

Det er litt avhengig av hvilke blodprøver som var lett forhøyet som igjen muligens reflekterer at du har begynt å redusere på gluteninntaket ditt for å teste ut om det hjelper. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (lenge nok, >6 uker) til at tarmen blir cøliaki syk. Desto mer gluten du spiser - desto sykere vil tarmen bli, om du har cøliaki. Dersom du vet med deg selv at du har nesten spist glutenfritt - så må du gjenta prosedyren, men da etter å ha spist så mye glutenholdig mat du klarer (min. 2 ganger pr dag og/eller 2 brødskiver pr dag), og helst etter at man har sett at autoantistoffene mot TG2 (IgA anti-TG2) øker i blodet ditt. Først etter resultatene av en slik glutenprovosering kan man diskutere om du har cøliaki som årsak til plagene dine eller om det er noe annet.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.21

Hvordan kan jeg følge opp tenåringen min videre?

Hei! Jeg har en tenåringsgutt som sliter med dårlig form, lavt energinivå, mye hodepine og variabel avføring. Han vokser normalt, men er litt over vektkurven pga redusert aktivitetsnivå over to år. (Mye vondt I halsen og virusinfeksjoner. Har fjernet mandler og f...

Hei! Jeg har en tenåringsgutt som sliter med dårlig form, lavt energinivå, mye hodepine og variabel avføring. Han vokser normalt, men er litt over vektkurven pga redusert aktivitetsnivå over to år. (Mye vondt I halsen og virusinfeksjoner. Har fjernet mandler og falskmandler). Har hatt utslag på leverprøver, reumaprøver + begynte med folattabletter for ca 1 mnd. siden. Følte bedring mtp energi etter en uke, men så avtok denne. Jeg er usikker på om jeg skal forfølge "cøliakisporet". Han har en lillebror med cøliaki. Det jeg klarer å finne av blodprøvesvar sålangt er: IgG - ikke påvist. IgA - ikke påvist. Jern - 18. Folsyre - 14, 17, 9,2 (målt ved tre anledninger). Vitamin D - 63. Kalsium - 2,40. Albumin - 46. Kreatinin - 61, 57, 79. S-ENA7 - 30 (antistoffer mot ENA er påvist). P-ANA - 56. B-Eosinfile: 0,7. S-ALAT - 38, 66, 17. S-ASAT - 61, 36. S-IgE: 195. S-CTD Screen Plus - 83. S-Karbamid: 7,1. Jeg har ikke klart å finne informasjon vedr. HLA-DQ2 eller HLA-DQ8. Håper på noen gode råd for hvordan jeg skal følge opp gutten min videre. Mvh MRH

MRH, 12. februar 2021 09:40

Antistoff mot cellkjernen er nokså vanlig, men mer vanlig og med høyere titer hos de med autoimmune (bindevevs) sykdommer. Jeg antar at uttrykker" IgG ikke påvist, IgA ikke påvist) så er det IgG mot TG2?, mot deamidert gliadin?, og ved IgA at man her mener IgA mot TG2 ikke er påvist (?). Det siste er ofte kalt cøliakitesten da den påviser det cøliakirelaterte autoantistoffet (IgA) mot transglutaminase-2 (TG2 / tTG). HLA DQ2.5 og/eller -DQ8 er så vanlig blant oss, at det hovedsaklig egner seg best til å utelukke cøliaki dersom du ikke har det. Skal du forfølge cøliakisporet må han nesten spise på seg en aktiv, tydelig cøliakisykdom ved å spise så mye glutenhodlig mat han bare klarer, i minimum 6 uker og så teste deg på nytt. Alternativet er at dette ikke har noe med cøliaki å gjøre men at han har en annen autoimmun tilstand på vei, som muligens bli tydeligere etterhvert som prosessen (muligens) utvikler seg.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.46

Bør jeg be om en melkeintoleranseprøve i tillegg til gastroskopien?

Jeg er blitt henvist til gastroskopi for utredning for cøliaki. Har i tillegg dårlig toleranse for melkeproteiner. Er det vanlig at man tar prøver også med tanke på melkeintoleranser også under gastroskopien? Eller bør jeg be om dette spesifikt? ...

Jeg er blitt henvist til gastroskopi for utredning for cøliaki. Har i tillegg dårlig toleranse for melkeproteiner. Er det vanlig at man tar prøver også med tanke på melkeintoleranser også under gastroskopien? Eller bør jeg be om dette spesifikt?

Tone, 3. februar 2021 15:46

Det man kan gjøre er å se om du uttrykker det melksukker nedbrytende enzymet laktase i tarmen. Det er vanlig at ubehandlete cøliakere nedregulerer uttrykket av dette enzymet og at de derved får melkesukkerintoleranse (Laktose-intoleranse). Siden nesten alle med ubehandlet cøliaki har en sekundær laktasemangel så pleier man i dag å teste dem genetisk for å se om de har en primær laktasemangel, for har de ikke det, så kommer laktasen tilbake ettersom man behandler cøliakien med GFD. Melkeproteinintoleranse er en mer komplisert tilstand som er vanskelig å diagnostisere, utennom klassisk  kumelkallergi hvor man kan finne IgE mot ulike melkeproteiner i blodprøven, men det er du muligens alt testet for.

Trond S. Halstensen, 03. februar 2021 19.04

Glutenfri kost har endret alt, så kan det likevel være cøliaki?

Jeg var inne til gastroskopi tidlig i 2019, fikk tatt en biopsi og fikk beskjed om at det var en betennelsestilstand i tolvfingertarmen. Fikk da beskjed av lege på sykehus om å legge om kosten til glutenfritt, og reise til lege og ta en blodprøve. Denne slo ikke ut på noenti...

Jeg var inne til gastroskopi tidlig i 2019, fikk tatt en biopsi og fikk beskjed om at det var en betennelsestilstand i tolvfingertarmen. Fikk da beskjed av lege på sykehus om å legge om kosten til glutenfritt, og reise til lege og ta en blodprøve. Denne slo ikke ut på noenting. Jeg valgte da å avslutte kosten, og startet opp igjen nå for en drøy 14 dagers tid siden. Har slitt så mye med oppblåsthet, kvalme, magesmerter og forstoppelser. Men etter jeg startet på glutenfri kost har alt endret seg, er dette normalt med en udiagnostisert cøliaki? Er dette noe jeg bør ta opp igjen med legen nok en gang?

Charlotte , 2.februar 2021 17:49

Du må i allefall få en avklaring på hva biopsien fra sykehuset viste og ble det ikke tatt cøliakidiagnostiske blodprøver da? Noen har negative blodprøver mhp cøliaki fordi antistoffene lages i tarmen og alt brukes opp der nede så lite kommer over i sirkulasjonen, såkalt seronegative cøliaki finnes. Så da må legen din ta utvidete prøver og diskutere med legen på sykehuset hvordan dere skal gå frem, men det igjen avhengier av hva biopsien viste. Var det klassiske cøliakiforandringer i tynntarmsbiosien og du ble frisk på GFD og dårlig ved gluten reintroduksjon, og du er HLA.DQ2.5 og/eller -DQ8 positiv (vevstype) så har du sannsynligvis cøliaki. Da bør du spise GFD og ta en ny tynntarmsbiopsi etter ca ett år (varierer fra sted til sted, fra 6 mnd til 2 år før kontroll) for å se at betennelsestilstanden i tarmen nå er gått vesentlig tilbake, at du tilfriskner på GFD.

Trond S. Halstensen, 03. februar 2021 18.47

Kan jeg ha cøliaki på tross av normale funn ved gastroskopi?

Hei. Jeg er 50 år og har det siste halve året slitt med lave jernverdier rundt 7. I tillegg har jeg i mange år har lave verdier av vitamin D. Sliter med leddsmerter og trøtthet. Det ble funnet blod i avføring, økt nivå på IgA og FeCal test på ...

Hei. Jeg er 50 år og har det siste halve året slitt med lave jernverdier rundt 7. I tillegg har jeg i mange år har lave verdier av vitamin D. Sliter med leddsmerter og trøtthet. Det ble funnet blod i avføring, økt nivå på IgA og FeCal test på 146. Normale funn ved coloskopi, kapselendoskopi og gastroskopi. Har ikke fått svar på biopsier. Jern har gått opp etter jerntilskudd. Er nå bekymret for at jeg kan ha Cøliaki på tross av normale funn ved gastroskopi? Er det mulig?

Trude, 29. januar 2021 15:54

Alt er mulig, men det er mindre sannsynlig at dette er årsaken til anemien når de har funnet blod i avføringen. Litt avhengig av andre blodprøvesvar, men det kan virke som om du taper jern via blodet som kommer ut i avføringen og da må man lete etter årsaken i tarmsystemet, slik man har gjordt uten å finne noe spesielt.  Dersom biopsien var helt normal så er det lite sansynlige at du har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 03. februar 2021 18.28

Kan de glutenfrie brødskivene ødelegge for cøliakitesten?

Hei, Hvis jeg har bare spist 4 brødskiver glutenfri forrige helg kan det ødelegge testen for cøliaki? Jeg skal ta test imorgen. ...

Hei, Hvis jeg har bare spist 4 brødskiver glutenfri forrige helg kan det ødelegge testen for cøliaki? Jeg skal ta test imorgen.

Anonym, 28. januar 2021 14:47

Dersom du spiser glutenholdig mat ellers, så vil nok denne lille mengden gluten ikke ha noe å si for testen, om jeg har forstått deg rett.

Trond S. Halstensen, 03. februar 2021 17.04

Hva annet enn cøliaki kan det være?

Jeg har litt forhøyet iga, riktig gen, Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. etter 6 uker med mye glutenfri kost kan de enda ikke stille diagnosen. Hvile andre sykdommer kan skyldes disse endringen? Hva annet kan det være ...

Jeg har litt forhøyet iga, riktig gen, Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. etter 6 uker med mye glutenfri kost kan de enda ikke stille diagnosen. Hvile andre sykdommer kan skyldes disse endringen? Hva annet kan det være ?

Anonym, 27. januar 2021 10:01

Du har cøliaki, men man blir ikke bra av sin cøliaki på 6 uker, det kan ta lang tid for en voksen diagnostisert cøliaker å bli frisk fra sin cøliaki (vi snakker om år), så smør deg med tålmodighet, og fortsett med den glutenfrie kosten.

Trond S. Halstensen, 27. januar 2021 19.36

Kan allergiske reaksjoner være cøliaki?

Hei. Har en datter på 6 år. Har vært noen få ganger med diare siden hun begynte fast føde. Men siste halvåret har det blitt til flere ganger i uka. Hun har og hatt 3 ganger allergisk reaksjon første gangen var ett bringebærsyltet (ganske sikker) side...

Hei. Har en datter på 6 år. Har vært noen få ganger med diare siden hun begynte fast føde. Men siste halvåret har det blitt til flere ganger i uka. Hun har og hatt 3 ganger allergisk reaksjon første gangen var ett bringebærsyltet (ganske sikker) siden der var et nytt merke. Va ca rundt 2 års alderen. Lå og sov da jeg tilfeldigvis skulle se til henne og leppene var helt opphovnet. Og vekte henne og tungen var å opphovnet. Fant ikke ut hva det var hos legen. Bare ikke gi henne det syltetøyet. Den andre gangen var noen år senere, i fireårsalderen, så ser vi tydelig at hun er hoven i lepper og tunge, og følger ekstra godt med på henne. Var og litt småforkjølet da. Tredje gangen var nå når hun er 6 år. Hun våknet opp på morgenen med at halve ansiktet var opphovnet. Legen undersøker å finner ut at det er en opphovnet lymfekjertel. Vi blir henvist til sykehus. Der sier de at lymfeknuten ser fin ut og at den kommer til å gå ned. Vi snakker om allergier og får tett oppfølging med blodprøver. Første blodprøve viser utslag på lgG. Så vi måtte ta flere blodprøver som vi enda venter svar på. Hun begynte å si hun føler seg svimmel, hodepine, kvalm de siste 4 dagene. Snakket med lege for ett par dager siden dem på sykehuset vil vente på blodprøve svarene før vi gjør noe. Jeg har lagt merke til at hun spiser mindre og er lett irritabel, blek, mørkere under øyene. Kan sovne på ettermiddagen noe hun ikke har gjort siden hun var mindre. Jeg ser hun er endel rødlig/sliten inne på øyene spesielt det hvite. Skal til legen imorgen hvis ikke vi finner ut at vi må dra idag. Vil jo helst vite blodprøve svarene. I fjor sommer var vi på ferie og hun ble stukket av mygg og knott. Hun våkner med 2 (blodutredelser?) 1-2cm i ansiktet. Vi valgte å se an formen hennes. Hun var ellers bra form. Spiste bra og alt virket fint så vi dro ikke til lege. Tenkte kansje det var noe stikk men ikke farlig. Og dem gikk bort etter noen dager. Tenkte ikke så mye på det. Nevnt til lege hjemme senere da vi kom inn til time, men han sa det var ikke farlig og jeg viste bildene. Men nå idag sitter jeg og tenker på hva det kan være og går igjennom ting for å ha all informasjon vis lege trenger. Jeg syns det er rart at der hun fikk (stikkene?) i sommer høyre side på ansikte, var der hun hovnet opp i halve ansiktet noen mnd senere, og det er der legen fant den opphovnede lymfeknuten. Kan dette ha noe sammenheng? Hun har og hatt ett pr ganger falsk krupp som legevakten kalte det. Første gang gikk det over at vi gikk ut i frisk luft, andre gangen dro vi til legevakten og hun fikk puste i en maske, 3 gangen viste jeg hva det var så jeg tok å la henne høyt og åpnet soveromsvinduet og hun ble bedre. Hun har hatt noen små hvite prikker på armene av å på spesielt hvis det er kaldt og det mente legen helt siden hun var baby at dem var normal. Tror jeg har oppsummert alt nå. Ble litt fram og til bake her men er så bekymret for hva det kan være. Har dere noe dere tenker vi burde sjekke? Mvh bekymret forelder

Bekymret forelder, 24. januar 2021 16:00

Det å være foreldre er å være bekymret for barna sine. Det kan virke som hun har tendens til å få allergiske reaksjoner, og det kan nok være utfordrende i seg selv. Men jeg kan desverre ikke hjelpe dere noe utover den hjelpen dere allerede får. Det er lite sannsynlig at hun får disse fenomenene fordi hun har cøliaki. Håper de finner ut av det og at hun blir bedre. 

Trond S. Halstensen, 27. januar 2021 18.34

Sønnen vår er kvalm og orker ikke spise

Hei! Sønnen vår på 9 år var i november kvalm en ukes tid og kastet opp to ganger. Etterpå var han helt fin og spiste som vanlig hele desember. Men på nyttårsaften ble han plutselig veldig kvalm igjen og har vært det siden. Han spiser derfor lite og ha...

Hei! Sønnen vår på 9 år var i november kvalm en ukes tid og kastet opp to ganger. Etterpå var han helt fin og spiste som vanlig hele desember. Men på nyttårsaften ble han plutselig veldig kvalm igjen og har vært det siden. Han spiser derfor lite og har lite energi. Det går opp og ned hvor kvalm han er, men han er stort sett kvalm hele tiden. Etter en uke var vi hos fastlegen som tok en utvidet blodprøve og da hadde han en verdi på 13, altså ikke så veldig høy. Men han har nå fått time for gastroskopi. Han hadde ikke jern- og vitaminmangel, høyde og vekt er ok. Bæsjen hans har i det siste vært litt hard, men har vanlig farge. Vi sliter veldig med å få i ham mat, det går stort sett i litt bær, popcorn pga kvalmen og litt middagsmat. Vi prøver å friste med donuts, boller osv, men ingenting frister. Så vi er ganske fortvilet og usikre på hvordan vi skal gå frem. Han har den siste uken gått ned 1 kg fordi han ikke spiser. Humøret er også meget påvirket, da han ikke orker å være så mye med vennene og har mange fraværsdager fra skolen. Det er over tre uker til han har fått time på sykehuset og vi er veldig usikre på hva vi skal gjøre? Er sannsynligheten stor for at han har cøliaki når han hadde så liten utslag på blodprøven eller er dette noe annet?

Dorte, 23. januar 2021 17:42

Når du skriver at blodprøven var 13, så er det vanskelig å vite hvilken blodprøve det er du sikter til. Om IgA mot TG2 (cøliakiprøven) er 13 og man har øvre normale område på 7 U, så er det forhøyet, og man må da utføre videre underssøkelser med tanke på cøliaki. Problemet nå er jo at han ikke spiser pga kvalmen, og da spiser han heller ikke gluten, og da ville man forventet at evt cøliaki ville klinge av. Man bør ikke kjøre seg fast i ett diagnostisk spor, men dette vet nok legen hans også det jeg antar man undersøker flere alternative forklaringer. Forstår godt at dere er fortvilet.

Trond S. Halstensen, 27. januar 2021 18.25

Jeg orker ikke bli glutenfri når spesialisten sier han bare "tror" jeg har cøliaki...

Hei 😃 Prøver; IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifi...

Hei 😃 Prøver; IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Spesialisten sier at han tror jeg har cøliaki og at han skal sende søknad til Nav. Jeg synes det er vanskelig å akseptere at jeg har cøliaki og gå over på ett glutenfritt kosthold når han sier «tror» og at jeg «ligger på en hårfin grense». Har symptomer som vondt i mage, mye luft, mye diaré, eller forstoppelse, blir fort sliten/tappet for krefter og trøtt. Hva mener du? Eg klarer ikke gå over til glutenfritt kost hvis jeg bare kanskje har cøliaki. Er også utdannet kokk.

Silje, 15. januar 2021 21:08

Mange måter å få dette avklart. 1) øk mengden gluten og glutenholdig mat du spiser "lemp på", spagetti, pizza, hveteboller/loff brød til frokost, lunsj og kvelds etc, så mye som mulig, desto mer desto bedre: Etter ca 2-3 mnd på dette ta ny blodprøve. Har IgA mot TG2 gått mye opp, foreslå ny tynntarmsbiopsi (og spis om mulig ennå mer gluten fram til biopsien tas). Da bør du få konklusjonen din, og har du cøliaki så går du over til GFD. Jobben som kokk kan du beholde, bare du er bevist på hva du spiser /smaker og svelger på på jobb.

I utgangspunktet har du: forhøyet IgA mot TG2 + flekkvis tottatrofi i tynntarmen + HLA-DQ2.5 = cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist.

 

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.24

Hva er galt når et helt år på glutenfri kost ikke hjelper?

Etter et år på glutenfri kost, føler jeg fremdeles at det er noe som ikke helt stemmer. Er veldig oppblåst, og føler at magen er stor sammenliknet med matinntaket. Spørsmålet er da hva som evt. bør sjekkes? Har jeg irritabel tarm eller candida over...

Etter et år på glutenfri kost, føler jeg fremdeles at det er noe som ikke helt stemmer. Er veldig oppblåst, og føler at magen er stor sammenliknet med matinntaket. Spørsmålet er da hva som evt. bør sjekkes? Har jeg irritabel tarm eller candida overvekst i tillegg til cøliaki? Er det vanlig med andre mage-/tarmplager sammen med cøliakien?

Kjersti, 15. januar 2021 12:49

Det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, og særlig voksne som får diagnosen kan bruke lang tid å bli helt slimhinnefriske (3-5 år), så du kan fortsatt ha plager etter bare ett år på GFD. På den andre siden så har mange IBS i tillegg til sin cøliaki, så må man spise en FODMAP fattig, glutenfri kost, som nok kan være utfordrende. Dersom det er mulig bør du få en evt. IBS tilstand avklart og om det finnes i din nærhet få hjelp av kostomlegging av en klinisk ernæringsfysiologi, helst en med erfaring i å behanlde IBS med lav-FODMAP diet. Utfordringen er at det er få kliniske ernæringsfysiologer mange steder. Candidaovervekst er en påstand som fortsatt mangler vitenskaplig dokumentasjon så den forklaringen kan jeg ikke anbefale.

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.18

Burde jeg spise gluten for å få diagnosen?

Hei! Har gjort den velkjente «tabben» med å spise glutenfritt i et halvt år etter at jeg begynte å få symptomer av glutenholdig mat. Jeg blir umiddelbart oppblåst etter inntak. Oppblåstheten består i at magen blåser seg opp til det ikke er ...

Hei! Har gjort den velkjente «tabben» med å spise glutenfritt i et halvt år etter at jeg begynte å få symptomer av glutenholdig mat. Jeg blir umiddelbart oppblåst etter inntak. Oppblåstheten består i at magen blåser seg opp til det ikke er plass til mer luft. Etterfulgt av slapphet og ved noen anledninger morgenkvalme og dårlig matlyst dagen etterpå. Blodprøver jeg tok viste noe avvikende verdier da plagene startet, etter at jeg begynte å spise glutenfritt var blodprøvene fine. Har fått beskjed om å spise gluten i 3 mnd for å påvise cøliaki på gastroskopi. Disse 3 mnd vil da bli preget av daglige plager. Ville dere ha gjennomført dette om dere var meg? Hvilke positive og negative sider vil dere trekke fram? På forhånd takk for svar!

Anonym, 15. januar 2021 10:37

Det er vanskelig å gi deg konkrete råd fordi det er flere hensyn du må ta stilling til. Skal du kunne bekrefte/avkrefte at det er cøliaki du har så må du spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen /2 glutenholdige måltider om dagen) lenge nok (minimum 6 uker eller lengre),til at sykdommen er aktiv og kan påvises. Det kan være problematisk når man reagerer på brød/korn, og da kjennes det vondt ut å måtte bli syk for å stilt en sykdomsdiagnose (cøliaki) som man pt kun kan stille på aktiv cøliaki som forutsetter glutenspising. Men, det er ingen lov som sier at kun cøliakere skal/kan spise glutenfritt, men du går glipp av grunnstønaden, og den offesielle cøliakidiagnosen. Ideelt så bør alle med tegn på cøliaki diagnostiseres, ved at de spiser gluten. I hvetekornet er det mer enn gluten man kan reagerer på, og oppblåsthet, luftavgang, vekslende diare og forstoppelse sees også hos de med irritable tykktarmssyndrom (IBS), da kan det hjelpe å spise gluten i form av spelt-mel som inneholder mindre av de ikke-absorberbare karbohydratene fruktaner enn de moderne hvetemelsortene man bruker i brødproduksjon. Mulig det gir deg mindre plager på samme eller tilsvarende mengde gluten pr brødskive. Det er bare du som kan avgjøre om plagene med glutenprovokasjon rettferdiggjør målet (diagnosen cøliaki eller ikke).

Trond S. Halstensen, 20. januar 2021 18.08

Kan negativ blodprøve hos et barn utelukke cøliaki?

Hei! Har spørsmål ang. min sønn på 2,5 år. Har tatt blodprøve hos lege som var negativ for glutenallergi. Er disse testene 100% sikre? - Han følger vekstkurven sin(er akkurat innenfor), men har alltid vært liten av vekst. Får stadig kommentar...

Hei! Har spørsmål ang. min sønn på 2,5 år. Har tatt blodprøve hos lege som var negativ for glutenallergi. Er disse testene 100% sikre? - Han følger vekstkurven sin(er akkurat innenfor), men har alltid vært liten av vekst. Får stadig kommentarer på hvor liten han er for alderen. - Har alltid løs avføring. Ikke diare, men løs. Som regel en gang hver dag. - Har ofte liten matlyst og er veldig kresen. - Er ofte irritabel - Har blå ringer og hovne øyne nesten hele tiden - Moren har cøliaki. Er det noe poeng i å prøve et glutenfritt kosthold? Eller vil blodprøven være så sikker at det kan utelukkes helt? Takk for svar!

Per, 13. januar 2021 08:27

Nei, en negative blodprøver hos et barn på 2,5 år kan ikke utelukke cøliaki. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det glutenholdig kost, nok gluten til å fremrovosere sykdommen. Dersom du starter med et glutenfritt/fattig kosthold så vil du måtte leve med usikkerheten og hva skal du si til ham når han blir ungdom. En sikker diagnose er det beste. Og da trengs det nok glutenhodlig mat til å fremprovosere nok objektive tegn på cøliaki slik at man kan stille diagnosen. Ca 50% av alle cøliakibarn <2 år har ikke forhøyete "cøliaki-blodprøver" (IgA mot TG2), barna er rett og slett for små og siden antistoffene lages i tarmen og blir bundet opp der kommer det lite ut i blodet hos de små barna. Noe av det første tegnene på cøliaki-indusert dårlig absorbsjon av næringsstoffer er jernmangel, vitaminmangel og manglende vektøkning i henhold til vekst/vekt-kurven (percentilen). Men alle slike cøliakitegn forutsetter at han spiser minimum 2 glutenhodlige måltider pr dag , noe som kan være vanskelig dersom han blir dårlig av det. Ta diskusjonen med legen, alternativet er at man oppfatter dette som gluten-relatert og avventer glutenprovokasjonen og cøliakidiagnostiseringen til 6-7 års alder.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.42

Klikk på logoene for mer info