Arkiv

Resultat: Forskning (46) viser 1 - 20

Stemmer det at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi?

Jeg leste en studie som hevder at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi. Stemmer dette og hva er årsaken til det? ...

Jeg leste en studie som hevder at blant cøliakipasienter er det kun 16,9% som ikke vil ha en forandring forenelig med kronisk gastritt på biopsi. Stemmer dette og hva er årsaken til det?

Silje, 20. februar 2019 17:10

Flere studier har funnet noe av det samme: Det er en klar økt forekomst av gastritt hos de med ubehandlet cøliaki. Desto sykere tarmen er, deto mer gastritt. Men gastritt blir klassifisert i tre hovedgrupper. Den lymfocytære gastritten, hvor man ser en økning av T-celler i mageslimhinnen, finnes hos ca 16-17% av cøliakere og bedres på glutenfri kost. Denne varianten kan sees på som en glutenreaksjon i magesekken. I tillegg var det mange som hadde kronisk aktiv (31%) - og kronisk innaktiv gastritt (33%). I en undersøkelse fra Nederland (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5625871/)  var det mange som hadde Helicobacter pylori bakterien i magesekken, en kjent årsak til aktiv gastritt (78% hadde det).  Det er særlig økningen av den lymfocytære gastritten som oppfattes som cøliaki assosiert (er ikke assosiert med Helicobacter pylori). Hvor mange som har helicobacter infeksjon/kolonisering er ukjent, og der er det store regionale forskjeller så disse tallene behøver ikke gjelde for Norge. 

Trond S. Halstensen, 20. februar 2019 19.20

Hva er årsaken til cøliaki?

Hei, kan du fortelle meg kort om årsaken til cølliaki? ...

Hei, kan du fortelle meg kort om årsaken til cølliaki?

Wissam, 1. februar 2019 13:48

Nei, for det vet vi ikke. Vi vet hva cøliaki er, vi kjenner til mekanismen, og at dette er en gluten-drevet autoimmun sykdomsprosess, men vi forstår ikke hvorfor kun ca 4-12% av de som har den nødvendige  genetiske forutsetningene (riktig vevstype: HLA-DQ2.5 eller DQ8) får cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. februar 2019 18.36

Ny forskning på cøliaki og sammenheng med bakterie i tarmen?

Hei! Jeg har fått påvist cøliaki ved blodprøve og biopsi for en del år tilbake, og var hos ny fastlege i dag. Han kunne fortelle at det nå hadde kommet ny forskning som viste at cøliaki kom av en bakterie i tarmen, og at mange tålte havre og spelt m...

Hei! Jeg har fått påvist cøliaki ved blodprøve og biopsi for en del år tilbake, og var hos ny fastlege i dag. Han kunne fortelle at det nå hadde kommet ny forskning som viste at cøliaki kom av en bakterie i tarmen, og at mange tålte havre og spelt men ikke rug, bygg og hvete. Jeg sa at jeg ikke var noen ekspert men trodde at det gjaldt de som ikke hadde diagnosen cøliaki, men de som hadde glutenintoleranse (som jeg har skjønt kanskje kan handle om andre ting enn gluten). Han sa da at dette var helt ny forskning som hadde kommet for et par uker siden og at det også gjaldt de med cøliaki. Man måtte egentlig bare teste ut selv hva man tålte og ikke tålte, sa han. Kjenner du til denne forskningen? Mvh Rigmor

Rigmor, 24. januar 2019 13:51

La oss si at jeg tror legen din må ha misforstått den forskningen som det siteres til. La oss ha det helt klart: cøliaki er en egen spesiell autoimmun reaksjon på gluten i hvete (inkludert spelt og alle andre gamle hvetesorter), bygg og rug, men ikke havre som er en veldig fjerne slekting av de andre kornsortene. Det typiske for de med ikke-cøliakisk glutenintoleranse er at de tåler spelt bedre enn hvete og vi tror det skyldes at spelt inneholder mindre FODMAP-karbohydrater enn hvete (Fruktaner). Denne tilstanden er da også forbundet med dysbiose - endret bakterie-kolonisering av tarmen, slik som ved IBS (tykktarmskatar). Jeg gjorde et søk i forskningsdatabasene (pubmed.com) for å se om jeg kunne finne den helt nye forskningen som det ble sitert til, men jeg fant ingenting som kunne forklare legens utsagn. Så la oss være helt klare på at for en cøliaker er det viktigeste å holde seg lang unna gluten, og blir man ikke bra av glutenfri kost alene så får man undersøke om man i tillegg kan ha en IBS og må være forsiktig med FODMAP-karbohydrat-rik mat eller om man har annen årsak til plagene. Det er mange årsaker til mage-tarmplager og noen av disse rammer cøliakere oftere enn andre (som f. eks. mikroskopisk/lymfocytær kolitt). Bare fortsett å lev slik du har gjort til nå, glutenfritt, så har du i alle fall kontroll på cøliakien.

Trond S. Halstensen, 30. januar 2019 17.56

Forskning påstår at cøliaki ikke handler om gluten, men om bruk av ugressmidler under dyrking

Hei. I dag leste jeg en artikkel med referanser til forskning, hvor det påstås at cøliaki ikke handler om gluten i det hele tatt, men om bruk av ugressmidler under dyrking. På slutten av artikkelen står det at man kan begynne å spise glutenholdig korn igjen, s&ar...

Hei. I dag leste jeg en artikkel med referanser til forskning, hvor det påstås at cøliaki ikke handler om gluten i det hele tatt, men om bruk av ugressmidler under dyrking. På slutten av artikkelen står det at man kan begynne å spise glutenholdig korn igjen, så snart tarmtottene er helbredet, så lenge man holder seg til økologisk dyrket korn. Er det for godt til å være sant? (Lenke: https://www.getholistichealth.com/78337/gluten-intolerant-glyphosate/ )

Beathe, 1. januar 2019 23:04

Ja, det er for godt til å være sant. Artikkelen som det siteres til er en gjennomgang av et sprøytemiddel (glykofosfat)  mulige effekter på visse enzymsystemer som kan tenkes å være involvert i nedbrytningen av gluten og derved i utviklingen av cøliaki. Artikkelen er tidvis veldig tendensiøs og har en klar agenda: spis økologisk dyrket mat. Vi har ingen vitenskaplige belegg for å kunne påstå at det er sprøytemidler som opprettholder cøliakien, tvertimot så vet vi at gluten klarer dette på egenhånd. Så fortsett å spise glutenfritt, og om man liker (og har råd til) den økologiske maten så er det helt greit, men noe vidunderkur er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. januar 2019 19.59

Hvor vanlig er det å ha vevstypen HLA-DQ8 ?

Hei! Jeg har et spørsmål ang. vevstyper. Mine barn har HLA-DQ8, altså det genet som ca. 9-10 %(?) av alle med cøliaki har. At HLA-DQ2.5 er mer vanlig, også i befolkningen generelt, vet jeg, men jeg klarer ikke å finne ut hvor vanlig HLA-DQ8 er. Så om 20-30...

Hei! Jeg har et spørsmål ang. vevstyper. Mine barn har HLA-DQ8, altså det genet som ca. 9-10 %(?) av alle med cøliaki har. At HLA-DQ2.5 er mer vanlig, også i befolkningen generelt, vet jeg, men jeg klarer ikke å finne ut hvor vanlig HLA-DQ8 er. Så om 20-30 % av den norske befolkningen har HLA-DQ2.5, hvor mange prosent av befolkningen har HLA-DQ8? Og er det større risiko for å utvikle cøliaki med en av vevstypene, altså HLA-DQ2.5 vs. HLA-DQ8?

Marianne, 17. desember 2018 10:13

Grovt sett har ca 8% av befolkningen HLA-DQ8, så den er ikke spesielt overrepresentert hos cøliakere, men du kan få cøliaki på bakgrunn av HLA-DQ8.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 19.09

Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og?

Hei. Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og? Jeg blir mye dårligere enn ei jeg kjenner som har cøliaki. Blir sengeliggende. får smerter over hele meg, migrene, blir lys-og lydfølsom og irritabel. ...

Hei. Den gluten-pilla som skal komme på markedet, hjelper den for ikke-cøliakisk glutensensensivitet og? Jeg blir mye dårligere enn ei jeg kjenner som har cøliaki. Blir sengeliggende. får smerter over hele meg, migrene, blir lys-og lydfølsom og irritabel. Og add sympt. Alt forsvinner om jeg holder meg langt unna det. Min datter var på BUP pga lærevansker, raserianfall osv.. Så kuttet jeg gluten helt. Etter en mnd så kjente jeg nesten ikke ungen min igjen. Så nå vil lærerene ha vekk spesialundervisningen og. Føler ikke jeg blir tatt alvorlig i detta landet.

June, 15. desember 2018 16:29

Jeg er litt usikker på hva du mener med den "gluten-pilla". Det har vært mange håpefulle tanker om å kunne behandle cøliaki med en pille og også med "vaksine",  men foreløpig er det ingen som har klart å vise at det fungerer. Så ingen vet når det kommer en behandling mot cøliaki. Når det gjelder ikke-cøliakisk glutensensitivitet så har vi ennå mindre kunnskap, særlig fordi vi har hatt vanskeligheter med å dokumenter at tilstanden faktisk finnes. Ved dobbelt blindet glutenprovosering (ren gluten blandet inn i annen mat) viste det seg at av de som trodde de reagerte på gluten, var det ikke flere som reagerte på gluten-holdige enn på de glutenfrie proteinbarrene/skjokolademuffinsene. Vi vet derfor ikke helt hva det er i hvetemelet de som har slik ikke-cøliakisk "gluten"sensitivitet reagerer på, men man har antydet at noen eller mange har en IBS-liknende tilstand og reagerer på FODMAP karbohydratene kalt fruktaner i hvetemelet. De emosjonelle reaksjonene du beskriver er ennå svært dårlig kartlagt og ennå mindre vitenskapelig dokumentert. Det finens mange andre årsaker til uro/konsentrasjonsvansker så BUP er muligens involvert og kan finne ut årsaken til hennes lærevansker (utover glutenreaksjon) som kan rettferdiggjøre ekstrahjelpen til din datter.

Trond S. Halstensen, 19. desember 2018 18.52

Vet du noe om vaksinen mot cøliaki som testes i Australia?

Vet du noe om den vaksinen mot cøliaki som visstnok testes ut i Australia? Er det noe som kommer hit til oss snart? Og vil det være lurt å ta den dersom man har cøliaki i familien? ...

Vet du noe om den vaksinen mot cøliaki som visstnok testes ut i Australia? Er det noe som kommer hit til oss snart? Og vil det være lurt å ta den dersom man har cøliaki i familien?

Tine, 12. november 2018 09:55

Vaksinen man snakker om er foreløpig kun på utprøvningsstadiet, man har testet om det er trygt å bruke den p åmennesker i ulike doser. Hensikten var ikke å se om den hadde effekt, selv om de rapporterte endringer i hvordan T-cellene i blodet reagerte på glutenpeptidene etter vaksinen. Men her må man ha is i magen. Det er mye penger i omløp, og optimistiske data som ikke er kvalitetsikret brukes ofte for øke interesen for sine forskningsprosjekter. Foreløpig er det IKKE vist at dette faktisk helbreder cøliaki, kun at det er trygt å injisere de delene av gluten som immunsystemet reagerer på. Først i år starter man å teste vaksinen på pasienter med den hensikt å finne ut om dette faktisk fører til behandlingseffekt. 

https://celiac.org/about-the-foundation/featured-news/2018/09/immusant-announces-initiation-of-phase-2-clinical-trial-of-therapeutic-vaccine-for-celiac-disease/

Trond S. Halstensen, 14. november 2018 20.13

Er mennesker med en sykdom i mage/tarm mer utsatt for å bli syke eller kraftigere syke av parasitter?

Er mennesker med en sykdom i mage/tarm mer utsatt for å bli syke eller kraftigere syke av parasitter? Her så vi at IBS symptomer ikke var "vanlig" IBS - men et resultat av Blastocystis. ...

Er mennesker med en sykdom i mage/tarm mer utsatt for å bli syke eller kraftigere syke av parasitter? Her så vi at IBS symptomer ikke var "vanlig" IBS - men et resultat av Blastocystis.

Anonym , 7. november 2018 14:35

Litt uspesifikt spørsmål. Ved cøliaki så mener man egentlig det motsatte, at cøliaki muligens beskytter mot mage-tarm patogener, særlig mage-tarm virus (mer umodne celler på overflaten). Blastocytose som årsak til IBS/IBS-liknende plager er omdiskutert så det trengs opplagt mer forskning på dette. Det kan også være vanskelig å bli kvitt blastocyttene så, ja mer forskning trengs.

Trond S. Halstensen, 07. november 2018 19.58

Finnes det tvilstilfeller når det gjelder cøliaki?

Finnes det tvilstilfeller når det gjelder cøliaki? Var det mulig å kunne påvise slike tvilstilfeller med din metode på Lovisenberg? (Jeg tenker på den metoden/prosjektet som du og din makker jobbet med, men som ble lagt ned) ...

Finnes det tvilstilfeller når det gjelder cøliaki? Var det mulig å kunne påvise slike tvilstilfeller med din metode på Lovisenberg? (Jeg tenker på den metoden/prosjektet som du og din makker jobbet med, men som ble lagt ned)

Anonym, 7. november 2018 14:05

Ja det finnes tvilstilfeller, såkalt latent cøliaki, hvor forandringene i tarmen er små, oftest fordi man spiser lite gluten pga. plagene man får på hvetemel-basert mat. Ja, vi brukte spesielle teknikker for å sansynliggjøre at det forelå en latent cøliaki, men konklusjonen ble fattet på bakgrunn av mange data, inkludert endret T-celle sammensetninger i tynntarmsepitelet.

Trond S. Halstensen, 07. november 2018 19.55

Kan det enorme stresset med å miste barn gi økte symptomer på cøliaki, og vet du noe om sammenheng mellom krybbedød og ubehandlet cøliaki?

Hei, jeg er en 35 år gammel dame som da jeg var 31 mistet min førstefødte sønn i krybbedød. Han var da 8 måneder. Nå har jeg for et halvt år siden fått diagnosen cølaki (både fra blodprøver og gastroskopi-biopsi). Jeg har ...

Hei, jeg er en 35 år gammel dame som da jeg var 31 mistet min førstefødte sønn i krybbedød. Han var da 8 måneder. Nå har jeg for et halvt år siden fått diagnosen cølaki (både fra blodprøver og gastroskopi-biopsi). Jeg har alltid hatt symptomer på cøliaki (dette innså jeg ikke før etter at diagnosen ble satt) og legen antar jeg har hatt det hele livet. Symptomene eskalerte veldig de siste fire årene, kanskje pga. stresset med å miste barnet. Jeg lurer på to ting: 1 - kan det enorme stresset med å miste barn gi økte symptomer på cøliaki? 2 - vet du noe om sammenheng mellom krybbedød og ubehandlet cøliaki? Er det mulig å finne ut om sønnen som døde hadde det, ved å se på obduksjonsrapporten? Sønnen som døde hadde normal fødselsvekt og normale vekstkurver. Jeg kommer gjerne med tilleggsopplysninger. Er medlem av NCF.

Ida, 6. november 2018 21:35

Stress påvirker immunsystemet og plagene dine kan ha økt pga. stress gjør overskuddet mindre, så kombinasjonen kan nok ha gi deg mer symptomer på din cøliaki, og du har nok spist mer mat/brød i forbindelse med graviditeten (?), så glutenmengden kan ha økt. Det er ikke kjent om cøliaki hos mor øker krybbedød hos barnet. Det er heller ingen undersøkelser på forekomsten av cøliaki blandt de som dør i krybbedød, så dette vet vi ikke noe om. Om man kan finne ut om barnet hadde tegn på cøliaki er avhengig av at man har tatt vevsprøve fra øvre del av tynntarmen, og her kjenner jeg ikke til rutinen, men jeg skal undersøke hos de som gjør disse obduksjonene. Det er tragisk når barn dør og at han døde i krybbedød gjør det ikke enklere å takle.

Trond S. Halstensen, 07. november 2018 19.23

Ligger foredrag om "Sent diagnostisert cøliaki" på nett?

Hei! Pga. dårlig vær hadde jeg ikke mulighet å være med på ditt foredrag i Ålesund om tema "Sent diagnostisert cøliaki". Er det likevel mulighet for å få lese ditt foredrag på nett osv.? Jeg har selv fått diagnostisert c&os...

Hei! Pga. dårlig vær hadde jeg ikke mulighet å være med på ditt foredrag i Ålesund om tema "Sent diagnostisert cøliaki". Er det likevel mulighet for å få lese ditt foredrag på nett osv.? Jeg har selv fått diagnostisert cøliaki i 40-års alder og dette tema er veldig aktuelt for meg. Også dette spørsmålet interesserer meg: "hva kan man gjøre hvis glutenfri diett ikke er nok".

Inguna, 9. oktober 2018 10:55

Synd været hindret deg ( det blåste mye den dagen). Nei dessverre så finnes det ikke noe foredrag på nettet du kan lese. Og det er en utfordring dersom mage-tarmplagene fortsetter selvom man spiser glutenfritt. Vi tror mange av de som sliter har en IBS i tillegg og må spise lav-FODMAP mat i tillegg til glutenfritt (slitsomt ikke sant, phu), men det er også andre årsaker til mageplager og hva årsaken kan være er litt avhengig av alder. Dette er noe legen din kan hjelpe deg med å sortere ut, hva som er mulige årsaker til dine plager.

Trond S. Halstensen, 10. oktober 2018 19.27

Hva er forskjellen mellom HLA DQ2 og HLA DQ8?

Hei! Jeg lurer på om du kan fortelle litt mer om hva forskjellen mellom HLA DQ2 og HLA DQ8 egentlig er? Jeg har klart å lese meg fram til at DQ2 er mest vanlig, mens (bare) DQ 8 er mer sjeldent for dem med cøliaki (ca 5-10% ?). Videre har jeg skjønt det slik at man kan ha m...

Hei! Jeg lurer på om du kan fortelle litt mer om hva forskjellen mellom HLA DQ2 og HLA DQ8 egentlig er? Jeg har klart å lese meg fram til at DQ2 er mest vanlig, mens (bare) DQ 8 er mer sjeldent for dem med cøliaki (ca 5-10% ?). Videre har jeg skjønt det slik at man kan ha mono eller duo. Etter hva jeg tolket kommer det an på om man har arvet genet fra begge foreldrene eller bare den ene (og en annen HLA fra den andre?), men at dem med duo-varianten har mangedoblet risiko for å utvikle cøliaki i forhold til dem med mono-varianten (?). Er dette noe de sjekker for når de tester for genet? Jeg har nemlig en sønn med begge genene som har cøliaki og en datter som vi nettopp fikk vite at bare har DQ 8 og er til utredning for cøliaki. Kan vi da anta at hun har mono-varianten fordi broren må ha fått ett gen fra hver av oss foreldre? Er DQ 8 vanlig ellers i befolkningen slik DQ 2 er? Jeg prøver vel generelt bare å forstå litt mer rundt genetikken bak, men finner veldig lite selv når jeg leter. Det nærmeste jeg kom var en studie som sammenlikner Paris og New York med tanke på DQ 8 og mildere tilfeller av cøliaki i New York (som har flere tilfeller av bare DQ 8) enn Paris, men at det kanskje ikke hadde så mye med genet å gjøre likevel. Kan du forklare litt?

Marianne, 16. mars 2018 23:01

Dette er nogså komplisert. HLA-risikoen utgjør den viktigeste arvlige risikoen ved cøliaki, men er i seg selv relativt liten. Størst risiko er det for de som er homozygot for HLA-DQ 2.5, altså har HLA-DQ 2,5 genet fra begge foreldre. Det er ca 30 % av oss som har HLA-DQ 2.5 genet og ca 8-10 % som er HLA-DQ 8. Ser vi på cøliakere er det 90 % som har HLA-DQ 2.5 ( i enkel eller dobbel dose), men ca. 10 % har HLA-DQ 8. Så HLA-DQ 8 er ikke særlig mer vanlig blant cølikere enn blant ikke-cøliakere, men de med HLA-DQ 8 kan få/ha cøliaki. Uansett må man være klar over at ca 85 % av førstegradsslektninger av cøliakere får ikke cøliaki (selv om det kan være familiære opphopninger).

Jeg vet ikke helt hva man mener med monovarianten, men har hun bare HLA-DQ 8 så kan hun få cøliaki, men har ikke spesiell økt risiko.

Trond S. Halstensen, 21. mars 2018 18.40

Har saltsyretabletter positiv innvirkning på cøliaki?

Hei, jeg tillater meg å stille et spørsmål til dere selv om jeg ikke er medlem av NCF foreningen. Spørsmål: Foreligger det forskning på at behandling mot for lite mavesyre med saltsyretabletter, f.eks. Aciglumin, har positiv innvirkning på cøliaki e...

Hei, jeg tillater meg å stille et spørsmål til dere selv om jeg ikke er medlem av NCF foreningen. Spørsmål: Foreligger det forskning på at behandling mot for lite mavesyre med saltsyretabletter, f.eks. Aciglumin, har positiv innvirkning på cøliaki eller på plager sammenlignbare med cøliaki? Jeg er 78 år og har hatt cøliaki i nærmere 50 år. Gikk med store plager i 10 år inntil dr. Fausa foretok tynntarmbiopsi. Forøvrig etter to lengre opphold ved Rikshospitalet. Årsaken til at jeg spør har sammenheng med at en slektning har helseproblemer som kan være lik cøliaki. Flere spesialister innen legestanden har over flere tiår gjort undersøkelser, uten å kunne stille diagnose.

Åsmund, 13. mars

Det er endel diskusjon der ute om mangelen på saltsyre kan øke sansynligheten for cøliaki, men dette er foreløpig kun spekulasjoner. Det er mange mage-tarm plager som kan etterlikne cøliaki eller visa versa. Cøliaki kan være vanskelig å diagnostisere om man spiser delvis glutenfritt og/eller  legene ikke kommer på tanken (og derved ikke tester). Jeg antar legene har tenkt på cøliakimuligheten for din slektning, og du vet man kan teste seg selv ved hjelp av selvtester man kan kjøpe på apoteket.

Trond S. Halstensen, 14. mars 2018 19.56

Vil du anbefale faste for å rense tarmsystemet?

Hei, i Tyskland finnes det et konsept som kalles Heilfasten. Det går ut på at du ikke spiser i 14 dager for å rense og avlaste tarmsystemet. Du får masse drikke, juice og tynne supper. Dette gjøres under oppsyn av leger og sykepleiere, og støtter alt fra betenne...

Hei, i Tyskland finnes det et konsept som kalles Heilfasten. Det går ut på at du ikke spiser i 14 dager for å rense og avlaste tarmsystemet. Du får masse drikke, juice og tynne supper. Dette gjøres under oppsyn av leger og sykepleiere, og støtter alt fra betennelser og plager i kroppen. Metoden er gamel. Jeg lurer på om dette kan være bra for oss som har cøliaki for å rense tarmen, og så bygge opp bakteriene fra grunn av? Et motargument kunne være at man ikke bare rense ut de dårlige bakteriene men også de gode? Ser frem til din anbefaling om dette kan være en god investering. Takk. Mvh Jasmin

Jasmin, 27. februar 2018 23:34

Tyskland har lang tradisjon i ulike kurer som er mer eller mindre vitenskaplige dokumenterte. Faste er det mange kulturer som gjennomfører, men påstanden om de gode effektene (her endring av bakteriefloraen i tarmen) har neppe noen vitenskaplige dokumentasjon. Det er påstander. Irritabel tykktarmsyndrom (IBS) er den kliniske tilstanden som mistenkes å skyldes endret bakterieflora i tarmen (dysbiose), og hadde faste gjordt denne pasientgruppen frisk, så hadde vi ikke hatt så stort problem med IBS som vi har. Så hvilken effekt dette har utover placebo, er usikkert. En cøliaker på glutenfri diet er i utgangspunktet frisk, og kan gjennomføre slik faste uten problem, om det er ønskelig. Men ikke tro at fasten kurerer deg fra cøliaki, eller noe annet.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2018 19.55

Kommer en kur for cøliaki?

Jeg er en jente på 13 år, jeg har cøliaki og lurer på om det kommer en kur/medisin for cøliaki? Og hvis det kommer en kur, når kommer den? ...

Jeg er en jente på 13 år, jeg har cøliaki og lurer på om det kommer en kur/medisin for cøliaki? Og hvis det kommer en kur, når kommer den?

Anonym, 14 februar 2018 19:08

Jeg forstår godt ønsket ditt, og mange forskere har den samme drømmen. Men enn så lenge er det ingenting som tyder på at  man har en "vidunder-pille" som helbreder cøliaki. Det er endel tilleggs behandlingsmåter som kan begrense skadene ved uhell (når man får i seg gluten uten å vite om det), men selve "kuren" har vi ingen realistiske forhåpninger om i overskuelig fremtid. 

Trond S. Halstensen, 14. februar 2018 20.40

Kan vi bruke Larazotide ved glutenuhell?

Jeg har en gutt som blir 15 år i mai, han fikk diagnosen cøliaki for ca 1,5 år siden. Han er veldig flink til å passe på hva han spiser selv og vi har et variert og sunt kosthold hjemme. Det er derimot ikke alle i familien som tar dette på alvor, og det har derfo...

Jeg har en gutt som blir 15 år i mai, han fikk diagnosen cøliaki for ca 1,5 år siden. Han er veldig flink til å passe på hva han spiser selv og vi har et variert og sunt kosthold hjemme. Det er derimot ikke alle i familien som tar dette på alvor, og det har derfor blitt noen uhell der han har fått i seg gluten. Når han har uhell i kosten blir han "sengeliggende" i en uke, helt utslått med total mangel på energi (fatigue) og blek i ansiktet. Er dette et kjent og er det noe vi kan gjøre forebyggende når uhellet er skjedd? Jeg har hørt om medikamentet Larazotide, er dette noe jeg kan få tak i på det norske markedet? Jeg er svært bekymret for fraværet dette medfører i skolen, han har hatt tre uhell dette skoleåret (9. klasse) hvilket medfører tre uker fravær! Setter stor pris på tilbakemelding.

Mona, 5. februar 2018 09:21

Larazotide er ikke tilgjenglig på det norske markedet. Det har vært noen få studier om det har effekt på cøliaki, men merkelig nok er det ikke skrevet noe om dette siden 2016. Det har i visse studier vist moderat effekt på evnen glutenprovosering har til å reaktivere cøliaki, men ingen har undersøkt om Larazotide reduserer akutte symptomer slik som din sønn har. Jeg forstår at du er bekymret, men det beste han kan gjøre - slik verden ser ut i dag - er å holde seg langt unna risikosituasjoner.  

Trond S. Halstensen, 07. februar 2018 19.04

Er det noe nytt om blodprøve for diagnostisering?

Er det noe nytt mht ny blodprøve for diagnostisering? Har vært snakk om den lenge, men har man begynt å ta den i bruk? ...

Er det noe nytt mht ny blodprøve for diagnostisering? Har vært snakk om den lenge, men har man begynt å ta den i bruk?

Kjersti, 17. januar 2018 12:56

Nei, ikke i den diagnostiske rutinen. Er foreløpig kun som forskning på Rikshospitalet.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 21.08

Er det gjort noen erfaringer rundt cøliaki, kreft og behandling?

Jeg er medlem av foreningen og har hatt cøliaki i 21 år. Er veldig allergisk. Jeg har dessverre fått lymfom/lymfekreft, og er i en tøff behandling. Dvs høydose sammen med cellegiftbehandling. Alt har gått veldig bra og jeg har ikke fått mye plager. Men pl...

Jeg er medlem av foreningen og har hatt cøliaki i 21 år. Er veldig allergisk. Jeg har dessverre fått lymfom/lymfekreft, og er i en tøff behandling. Dvs høydose sammen med cellegiftbehandling. Alt har gått veldig bra og jeg har ikke fått mye plager. Men plutselig har jeg fått reaksjoner, Dvs etter siste høydose 2.1. Og cellegift 9.1 har jeg ikke hatt matlyst. Har kastet opp og hatt veldig sterk diaré. Kiloene raser ned. Spørsmål: er det gjort noen erfaringer rundt cøliaki, kreft og behandling? Da tenker jeg på tabletter som forebygger bl.a. også. Etter cellegiftbehandlingen får jeg prednisolon. Jeg får også Bactrim og Somac.

Anne, 16. januar 2018 12:04

Diare og dårlig matlyst er dessverre vanlig bivirkninger av kreftbehandling. Om det har skjedd noe spesielt med deg etter siste kur og du er vesentlig dårligere enn du har vært før, så må du ta kontakt med sykehuset slik at de kan få undersøkt deg. Dette er tøff behandling som bør følges opp tett. Ikke nøl, ta direkte kontakt med de som står for behandlingen og informer dem om forandringene.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2018 20.08

Har noen forsket på effekt av tarmbakterietransplantasjon på cøliakere?

Vet du om noen har forsket på effekt av tarmbakterietransplantasjon på cøliakere? ...

Vet du om noen har forsket på effekt av tarmbakterietransplantasjon på cøliakere?

Tone Lise, 3. januar 2018 11:33

Nei det tror jeg ingen har prøvd da mekanismen ved cøliaki er kjent. Selvom det er blitt diskutert tarmfloraens betydning for å få cøliaki (evnen bakterier har til å bryte ned det "farlige" gluten), så er det ingen ting som tyder på at selve sykdommen er koblet til tarmfloraen.

Trond S. Halstensen, 03. januar 2018 19.29

Er cøliaki en autoimmun sykdom eller en autoimmun prosess?

Hei, du sier i en besvarelse 17.01.17 at cøliaki ikke er en autoimmun sykdom, men en autoimmun prosess. Men at det er en allergi, drevet av autoimmun prosess når man får i seg gluten. I en besvarelse den 5.10.17 sier du "Både Hashimoto, ITP og cøliaki er autoimmu...

Hei, du sier i en besvarelse 17.01.17 at cøliaki ikke er en autoimmun sykdom, men en autoimmun prosess. Men at det er en allergi, drevet av autoimmun prosess når man får i seg gluten. I en besvarelse den 5.10.17 sier du "Både Hashimoto, ITP og cøliaki er autoimmune sykdommer/tilstander...". Det er til å bli forvirret av. Vil du gi meg en fasit på hva som er korrekt å si, er du snill? Viktig i undervisningssammenheng. Har jo blitt betegnet som autoimmun sykdom i årevis, eller? Mvh Erica

Erica, 18. november 2017 17:14

Forstår forvirringen, men det er en konskevens av forenklingens vanskelige prosess.

I vår medisinske verden er Allergi definert som enhver uønsket immunologisk mediert reaksjon på et ytre protein/substans/antigen. Ved en slik definisjon er cøliaki en allergi, men ikke slik vi vanligvis tenker på matallergi som nesten alltid er IgE mediert akuttreaksjoner.

En autoimmun sykdom er definert som at kroppens immunsystenm går til angrep på kroppsegne proteiner/overflatestrukturer. En sykdom er en selvdrevet prosess. Siden man ikke vet årsaken til mange autoimmune sykdommer så defineres de som... sykdommer slik som leddgikt, insulinavhengig sukkersyke (IDDM, diabets type I) og mange andre sykdommer. Hadde vi ikke visst at cøliaki ble utløst av gluten og man spiste brød hver dag, så hadde man definert cøliaki som en autoimmun sykdom. Men siden vi vet at den autoimmune prosessen initieres og drives av glutenspising, og opphører når man spiser glutenfritt, så er dette en gluten-indusert autoimmun prosess. Cøliaki er absolutt en autoimmun sykdom når den er aktiv utfra vanlig sykdomsbegreper, men for å skille cøliaki-diagnosen fra cøliaki-sykdommen så har jeg benyttet begrepet autoimmun prosess. Det å få diagnosen cøliaki gir deg en mulighet til å bli kvitt cøliaki-sykdommen fordi man da blir frisk av glutenfri kost. Satt på spissen så skal det være veldig få syke cøliakere fordi de med diagnosen blir friske på glutenfri kost, mens de som er syke ikke vet at de har cølaiki. I mellomfasen har vi cøliakere som er syke på vei til å bli friske.

Var det enklere å forstå?

Trond S. Halstensen, 22. november 2017 18.46

Klikk på logoene for mer info