Arkiv

Hei! Det har vært endel fokus på dette med tarmflora/tarmbakterier i senere år. Jeg lurer på om cøliakere har en mer utarmet tarmflora enn andre, og om man derfor bør ta tilskudd av tarmbakterier etc.?

Anne, 1. juli 2020 09:42

Tarmfloraen er veldig påvirket av hva du spiser og den forskningen er ennå i sin tidlige, umodne fase så mange tror, få vet og det meste man tror på bakgrunn av det man tror man vet (viteskaplige undersøkelser) er i mus. Det er ingen spesiell grunn for at cøliakere skal spise tarmbakterier/probiotika. Man diskuterer om tilstedeværelsen av visse bakterier i tynntarmen reduserer risikoen for cøliaki (fordi de kan bryte ned gluten), men en cøliaker på glutenfri kost er i utgangspunktet frisk og trenger ingen spesielle tilskudd av probiotika.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.49

Hei. Jeg hører at glutenfritt brød er en del mer usunt enn vanlig glutenholdig brød pga mer stivelse og mindre fiber, stemmer dette? Er det mye verre? Jeg var fått med meg at selve fargen på brødet ikke nødvendigvis sier noe om sunnhetsgraden da det ofte tilsettes farge for å få det til å se sunnere ut. Jeg ser de forskjellige brødene fra Schär har varierende innhold av f.eks fiber og sukker, men da jeg vet lite om størrelsen på skalaen så vet jeg ikke om noen er klart sunnere enn de andre. Hvilke verdier av fiber skal man opp i for at brød blir sunne? Og hvilke verdier av sukker, karbohydrater, fett og proteiner sees på som gode? Hvilke av brødene til Schär er for eksempel best ernæringsmessig? Og er det stor forskjell fra det som er best ernæringsmessig til det som er minst bra ernæringsmessig? Og vil glutenfritt brød man baker selv være sunnere?

Kristine, 30. juni 2020 09:21

Det stemmer dessverre! De fleste glutenfrie produkter er mer usunne enn de glutenholdige. De inneholder mer stivelse, sukker og mettet fett og mindre fullkorn, fiber og protein – og dermed også mindre vitaminer og mineraler.

Det stemmer også at et mørkt brød ikke nødvendigvis er sunnere enn et lyst brød. Den beste måten å sjekke sunnhetsgraden på er å lese innholdsfortegnelsen og næringsinnholdet. Innholdsfortegnelsen sier noe om hva varen inneholder og det som står oppgitt først er det mest av. Næringsinnholdet sier noe om energiinnholdet og fordelingen av hhv fett/mettet fett, karbohydrater (sukkerarter), kostfiber, protein og salt.

Et (helt tilfeldig valgt) glutenfritt (grov)brød inneholder som følger: hvetestivelse, vann, sirup, fortykningsmiddel, maltekstrakt (GF), maisstivelse osv…… Næringsinnholdet er som følger: 3,4 g fett, 52 g karbohydrat (herav 7,7 g sukkerarter), 5,4 g kostfiber og 1,5 g protein. Et «vanlig» grovbrød inneholder; 1,5 g fett, 40 g karbohydrat (herav 1,2 g sukkerarter), 7 g kostfiber og 8,9 g protein. Som du ser er det mer fett, mer karbohydrat (og sukkerarter), mindre kostfiber og mindre protein i det glutenfrie brødet. Bruk gjerne Matvaretabellen.no for å sammenligne.

Mengden fullkorn (der de fleste vitaminene og vitaminene befinner seg) sier ingredienslisten ikke noe om, men hvis man leser ingredienslisten ser man at dette brødet inneholder stivelse og fortykningsmidler, og ikke noe fullkorn. Mange av ingrediensene i det glutenfrie brødet er også høyprosessert, dvs er lite naturlige.

Det er ikke riktig at vi sammenligner de ulike brødene, men hvis du bruker «oppskriften» over kan du selv sammenligne når du er i butikken. Det er forskjell på brødene, og velg de som inneholder minst fett og stivelse og mest protein, fiber og fullkorn.  

Å bake selv er sunnere hvis du velger sunne melsorter og gjerne tilsetter egg, meieriprodukter, nøtter og frø og gjerne også belgfrukter og revne grønnsaker.

Tradisjonelt har det vært «tilstrekkelig» at glutenfritt er trygt, velsmakende og så likt glutenholdig som mulig. Dette synes vi ikke er godt nok lenger, og derfor jobber NCF for å informere og oppmuntre produsentene til å lage sunnere produkter. I tillegg jobber vi også for at merket Brødskala’n også skal inkludere glutenfrie produkter. Da blir det enda enklere å velge sunnere!

Lise Friis Pedersen, 01. juli 2020 18.00

Med cøliaki skal man jo bare spise havregryn som er merket med glutenfri. Jeg lurer på hvordan dette er med bokhvete? Dyrkes disse i noen land på samme jorder som glutenholdig korn? Bør jeg bare spise bokhvete som er merket glutenfri, eller kan jeg spise all bokhvete (jeg spiser mye bokhvete)?

Ellie, 17. juni 2020 14:53

Norsk bokhvete er dyrket av bokhvetlaget som også dyrker den "glutenfrie" havren. De passer på åkrene sine og holder de frie for andre kornsorter. Jeg vet ikke hvordan dette er med bokhvete dyrket andre steder/andre land. En teoretisk mulighet for tilblanding av kornplanter er det, men bokhveten er veldig ulik kornplantene så jeg skulle tro det ikke er et stort problem. Men for å være på den sikre siden så bør man holde seg til bokhvete som er merket glutenfri, da kan man være trygg.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.48

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Jeg er flink til å passe på hva jeg spiser og at alt er glutenfritt, noen uhell selvfølgelig. Problemet mitt er at jeg er ekstremt hard i magen og vært hos legen og sjekket alt som kan sjekkes, og alt er fint. Så spørsmålet mitt er om det er den glutenfrie kosten som gjør at det er vanskelig å gå på do? Kan gå opptil tre dager uten å få gått ordentlig på do.

Charlotte, 16. juni 2020 12:11

Det kan være flere grunner til forstoppelse og det bør ikke være den glutenfrie maten som er årsaken, men det kan være det. Glutenfrie spesialprodukter er ofte fattige på fiber og fullkorn og for lite av det kan gi hard mage. Spiser du mye glutenfritt brød og knekkebrød er det en fordel å bake det selv for å få det grovt nok. Det finnes mange gode og sunne oppskrifter på nettet.

Mat som får i gang magen er fiberrik mat som alle typer frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter som glutenfri havre, bokhvete, hirse, quinoa og teff. Det er også veldig mye fiber i nøtter, kjerner og frø, men også belgfrukter som bønner, linser og erter. Ikke overdriv fiberinntaket i starten, men la magen bli vant til det og økt mengden etter hvert.

Det er viktig å drikke nok når man har en fiberrik kost. Det anbefales halvannen til to liter om dagen, og vann er den absolutt beste tørstedrikken. Fiber sveller og trenger nok væske for å bevege seg nedover i tarmen. Tillegg til maten så har magen/tarmen godt av at man beveger seg, siden fysisk aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser.

Et grovt og fiberrikt kosthold, nok drikke og regelmessig mosjon er de faktorene du kan gjøre noe med selv. I tillegg er det viktig med gode og regelmessige avføringsvaner. Hvis ikke dette hjelper bør du oppsøke lege for å få en utredning. Det kan være andre årsaker til ditt magetrøbbel.

Lise Friis Pedersen, 17. juni 2020 18.10

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi føler det går sakte og nå litt opp igjen. Et tilbakevendende spørsmål hjemme hos oss og som jeg ser ellers i forum er dette med stivelse. Kan han spise mat merket med stivelse eller hva er greit? Jeg blir så usikker. Hva med spor av gluten eller spor av hvete - bør vi unngå dette når verdiene er slik de er? Legen sier at kanskje disse verdiene aldri vil normalisere seg - det gjør ikke de for alle. Kan legge til at gutten har god appetitt, god vekst i høyde og vekt, men klager en del på magevondt, som ikke er så lett å adressere.

Elin, 10. juni 2020 16:04

Ikke lett å vite, og dette er aldersrelatert, men det er mange frstelser der ute (og det får dere ikke ut av ham) så man må nesten bare akseptere det. Presser man for hardt mhp kosten i pre-pubertet så risikerer man en reaksjon hvor de gir f... senere og det er ikke bra. Så det er ikke så lett. Vi har vel antatt at hvetstivelse ikke inneholder nok gluten til å være årsaken til plager når man spiser hvetestivelse, men at det heller er hvetstivelsen med dets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner som kan gi plager hos enkelete, men vi vet ikke siden ingen har testet dette ut ordentlig. Andre kilder til glutenholdig mat?

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.10

Hei, Jeg har som nevnt i spørsmål her tidligere, smerter i bukspyttkjertel ifm betennelse der, som følge av langvarig udiagnostisert cøliaki. Jeg har et lite (urealistisk?) håp om at den skal komme seg litt på glutenfri kost etterhvert. Jeg tar creon og lurer på om det er noe som er verdt å vite, for å øke sjansen for dette, mht dosering, trening/aktivitesnivå, kosttilskudd etc?

Torbjørn, 09. juni 2020 15:52

Det som er ødelagt, er ødelagt, men forverrelsen og den aktive cøliaki-assosierte pankreatitten skal roe seg på glutenfritt kosthold. Hvor mye det hjelper deg er uvist da det er mange årsaker til smerter ved kroniske pankreatitt. Ingen holdepunkter for at kosttilskudd/trening eller noe annet enn strikt glutenfritt kosthold hjelper.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.57

Hei, min sønn som er nå 14 år fikk diagnositisert cøliaki i 2015 med Iga på 227,9. Han begynt med streng glutenfri diett og verdiene gikk gradvis ned som følgende: okt 2016: 138, mai 2017: 93, mai 2018: 61, aug 2018: 51, aug: 2019: 48,5. mars 2020: 47,5. Siden august 2019 har vi forsøkt å kutte ned glutenfri havregryn og hvetestivelse uten at det har gitt noe særlig resultat på prøve. Vi har også hatt en time med ernæringsfysiolog og konklusjon av timen at vi hadde god kontroll i ft glutenfri diett. Sønn har egen glutenfri sone, eget smør, skjærebrett for brød. Han er ellers lite plaget av magesmerte og vokser som normalt. Det bli tatt gastroskopi og biposi i aug 2016 som viste kun minimale forandring på tarmslinhinnen, ingen totteartrofi eller kryperforlenging slik at det så ut at cøliaki virker som godt regulert. Han har også i augst 2018 vært testet for Epstein barr virus og cytomegalovirus på grunn av trøtthet. Resultat viste at han har hatt disse inf men at det er ingen holdepunkter for aktuell pågående infeksjon. Det virker som om han er mindre plaget av trøtthet nå. I mars 2020 var hans Ferritin på 22 slik at vi har begynt med jern- tilskudd, men han tåler det dårlig (opplever smerte i mage). Hva er dine anbefalinger? Kan fortsatt høy verdi på cøliaki-serologien vært tegn på en reaksjon på noe annen allergisk reaksjon? Hva anbefaler du ift kost (kan han begynne igjen på glutenfri haregryn og hvetestivelse siden det ser ikke ut til å ha effekt på IgA? Har du noe råd for å få opp feritin nivå? På forhånd, takk for hjelpen. Cedric V.

Cedric V., 05. juni 2020 13:42

Han var nok ordentlig cøliakisyk så da tar det tid å få ned IgA anti-tTG nivået, og jeg er helt sikker på at han har kontroll på kosten i hjemmet. Men du sier han trenger jerntilskudd (utenom gode biffer) fordi han har et ferritinnivå på 22. I henhold til Fürst laboriatorier er normalområdet for barn 1-15 år 7-142 (og for menn > 16 år > 20)  så så lavt er det ikke.

Det er større utfordringer ved å være 14 år og cøliaker, det er ikke lett i ungdomsgjengen å være annerledes, det kan være vanskelig å si nei. Så lenge tarmbiopsiene er såpass fine så er det ingen grunn til bekymring (og la han heller kose seg med naturlig jerholdig mat enn tilskudd).

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.33

Hei. Jeg har to søstre med cøliaki, og mor med positiv blodprøve nå (80 år) som snart skal til gastroskopi, veit ikke om hun har tatt prøve før, nå ble den tatt i fbm med undersøkelse for osteoporose. Jeg har hatt div ubehag fra fordøyelse opp gjennom årene, og blodprøver (cøliaki) har blitt tatt 2-3 ganger og ligget i grenseland, men rett under. Jeg har vevstype HLA DQ2. Ble med i forskningsprogrammet for ny cøliakitest på Rikshospitalet i 2015. Da de etter hvert åpnet for å se på individ, så de at jeg hadde positive blodprøver (ikke veldig økt), jeg veit ikke konkret resultat. Ble derfor innkalt til gastroskopi, som gav Marsh 1 men ingen endring i tarmtotter (ekstra mange biopsier ble tatt). Det var forventning fra legene der at jeg kom til å utvikle aktiv sykdom, det skjedde ikke. Jeg skulle fortsette å spise normalkost og ta nye blodprøver hos fastlege etter 1 og 3 år. Siste prøve der i 2017 viste: Anti tTg IgA 11 og Anti Deam glia IgG 5, ble ikke henvist videre da fordi den ikke var endret fra tidligere, og jeg ikke hadde mer symptomer fra fordøyelsen. Siste ca. 2 mnd har jeg likevel valgt å spise glutenfri diett, mest fordi min samboer ønsket å prøve glutenfritt som et forsøk i forhold til at han sannsynligvis har IBS, også han er betraktelig bedre. Jeg har ikke lengre luft i magen, og en kvalmefølelse jeg ofte hadde (men ikke visste..) er borte. En følelse av at hjernetåke har lettet, men særlig merkbart er bedring i psyken. Jeg har gjennomgående vært mye deprimert i hele voksen alder, det merker jeg plutselig ikke noe til nå. Har helst bevisst spist glutenmåltid noe få ganger disse mnd og får med en gang luft i magen, lett kvalme, men ingen smerter. Fikk diagnose ADHD for få år siden, har ellers ingen sykdommer, går ikke på noen faste medisiner. Tar tran daglig (mange år), og ofte magnesiumtilskudd. Blodverdier forøvrig er gode. Jernmangel i alle år med menstruasjon. Bør jeg over på glutenmat igjen og be fastlegen om nye prøver og evt ny gastroskopi? Hilsen kvinne 60 år

Venke, 4. juni 2020 10:47

Du representerer en type CD-pasient som faller mellom mange stoler. Det er først når du har spist GFD en stund at du er blitt klar over hvilke glutenassosierte plager du egentlig hadde. Systemet er, dessverre, designet til kun å stille diagnosen på tarm-aktive cøliakere, de som spiser så mye gluten og har så mye reaksjon at tarmen viser de cøliaki-typiske forandringene. Men, om man samler sammen det du har så er det typisk for cøliaki, muligens er det litt avhengig av hvor mye gluten du faktisk konsumerer. Hadde du spist mye mer så hadde du blitt sykere, og da hadde det vært enklere å stille diagnosen på de kriteriene man benytter i dag. Skal du utredes på nytt, må du nesten spise deg cøliakisyk (desto mer glutenholdig mat, desto bedre). Alternativet er å få RH til å konkludere siden du har så mye som tyder på aktiv cøliaki, inkludert deres test. Hadde jeg hatt tynntarmsbiopsien din er jeg overbevist om at jeg også hadde funnet de karakteristiske cøliaki-forandringene i betennelsescellene man ser også ved GFD-behandlet cøliaki, men slike spesialtester benyttes ikke i de diagnostiske kriteriene da dette er forskningsteknikker. Alternativet er å godta at du har en "gluten-hvetereaksjon" (les cøliaki) og fortsette på glutenfri kost uten en diagnose. Personlig vil jeg helst at man får en konklusiv diagnose, men da må du spise deg cøliakisyk igjen på glutenholdig kost og det kan være en tøff oppgave.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.05

Det er store diskusjoner på diverse cøliakiforum om man kan spise hvetestivelse som ikke er merket som glutenfri. Jeg har spurt legen om det, og fikk til svar at vi kunne spise hvetestivelse, selv om det ikke var merket som glutenfritt. Men jeg blir jo veldig usikker når så mange sier at det ikke er tilfelle. Jeg har prøvd å lese meg opp, men blir ikke helt klok på det. Selv blant dine svar her, føler jeg svaret ikke er helt klart... Som jeg forstår har det meste av hvetestivelse så lite gluten at det i praksis er glutenfritt, men man kan ikke være 100% sikker på det. Jeg tenker da at i et sluttprodukt vil det være under 20 ppm gluten. Og jeg vet det er enkelte som er så sensitive at de ikke kan spise hvetestivelse, kanskje selv om det er merket glutenfritt. Så jeg spør, kan vanlige cøliatikere, spise produkter med hvetestivelse som ikke er merket med glutenfritt? Hva sier du til dine pasienter?

Meg, 3. juni 2020 17:58

Det er som du sier veldig individuelt om man reagerer på hvetestivelse, også den garantert glutenfrie hvetestivelsen er det mange som reagerer på, og da antar vi at det er noe annet i hvetestivelsen enn gluten-sporene man reagerer på. Dette likner hvordan de med ikke-cøliakisk glutenintoleranse reagerte, og de reagerte på de ikke absorberbare karbohydratene, fruktaner.

Jeg må nesten stole på vår tidligere ernæringsfysiolog i fagrådet som hevdet at hvetestivelsen nå lages via annen teknikk enn tidligere som gjør det lett å få den glutenfri slik at industrielt fremstilt hvetestivelse i praksis er glutenfri. Men skal man selge dette som glutenfritt, så skal det testes og da koster det mer penger, så derfor er mye hvetestivelse ikke merket, selvom det i praksis skal være glutenfritt.

Dette dreier seg om hvordan pasientene reagerer. Mengden gluten i umerket hvetestivelse kjenner man ikke til da ingen har testet dette systematisk, men vi antar at det er svært lavt. Bruker pasienten et produkt som inneholder hvetestivelse og det fungerer, så har jeg ikke sett det nødvendig å være overforsikig. Det er mange matvarer som ikke er merket som glutenfritt (men uten at de er tilsatt hvete), men som man antar er glutenfrie som cøliakere må få konsumere. Det er vanskelig nok å være cøliaker som det er. Står det ikke at det er tilsatt hvete/bygg/rug så må man anta at det er glutenfritt. Noen skriver: tilsatt hvete (glutenfri hvetestivelse), men ikke alle tar seg bryet med å bruke en garantert glutenfri hvetestivelse, så det vil alltid være en teoretisk mulighet for at slike produkter inneholder gluten. Men som kjent, det er veldig individuelt om man reagerer på dette.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2020 14.27

Dersom man har hveteallergi (ikke cøliaki), kan man da spise glutenfritt brød eller bruke glutenfrie bakeblandinger? Finnes det i hele tatt brød eller knekkebrød uten verken hvete eller gluten? Jeg har en datter på 9 år som har slitt voldsomt med magen et helt liv (kronisk forstoppet, slapp og mye kvalme). Tenker å prøve ut endringer i kostholdet for å se. Men lurte på om det er ulike tilnærminger i kostholdet når det gjelder cøliaki og hveteallergi? Kan man nødvendigvis spise alt som står "glutenfritt" på ved hveteallergi? Min datter har foreløpig ingen diagnose, men ønsker å forsøke endringer i kostholdet for å se om det kan hjelpe henne, og kanskje få en indikasjon på hva dette dreier seg om.

Jenny, 26. mai 2020 10:45

De som har hveteallergi tåler som oftest ikke hvetestivelse, så det ville jeg ha unngått. En del glutenfrie produkter inneholder hvetestivelse, men på langt nær alle. Inneholder produktet hvetestivelse står det oppført i ingredienslsiten.

Lise Friis Pedersen, 27. mai 2020 18.30

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny time i starten av juni. Legen mener det holder å spise gluten i 3 uker. Vi har ikke fått noe beskjed om hvor mye, vi måtte bare prøve oss frem. Jeg har lest flere steder at det anbefales å spise gluten lenger enn 3 uker. Er det greit å bare spise gluten i 3 uker før en gastrosopi eller risikerer vi at det ikke gir utslag? Hun har spist glutenfritt i 2 måneder nå. Hvor mye gluten bør hun spise? Jeg bekymrer meg litt for at det ikke vil gi utslag fordi hun har spist gluten for kort tid. Bør vi be om utsettelse? Dersom hun blir sterkt plaget av gluten i disse ukene, slik at hun ikke kan gå i barnehagen, kan vi har rett på omsorgspenger for å være hjemme med henne fra barnehagen?

Line, 12. mai 2020 10:57

Som dere sikkert vet så er dette veldig uforutsigbart, og noen barn tilheler raskt. Dersom 3 uker viser seg å ha vært nok så er det fint, men om det da blir et inkonklusivt svar så får man problemer. Jeg ville begynt på gluten ASAP, desto mer, desto bedre. Blir det mye mage-tarmplager så får dere vurdere mengden. Nå har vel alle fått ekstra omsorgstid fra NAV (20 dager er det vel), så om du har noe av det til gode så kan det benyttes. Dersom hun skal betraktes som kronisk syk (med økt omsorgskvote, NAV) så må det vel sendes søknad om dette med legeerklæring. Du får ta dette opp med legen hennes siden det nå blir glutenprovosering etter legens ordre. Men NAV er muligens veldig vanskelig å få i tale om dagen så ...

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.56

Jeg kontaktet en likemann etter jeg fikk diagnosen, og fikk streng beskjed om å kutte (glutenfri) havre også, inntil videre. Har hatt litt mistanke om at havre ikke var helt heldig. Skyldes dette at havre er såpass likt hvete, eller er det fordi det er tungt fordøyelig uten tarmtotter, og kan reintroduseres senere? Steelcut Svarthavre som kokes 20 minutter var dagens kulinariske høydepunkt ;) Er det kanskje slik at korn og alt med potensielle antibeitestoffer er problematisk når man først har terget på seg immunsystemet?

Torbjørn, 12. mai 2020 09:14

Nei, vi har ikke holdepunkter for at havre forsinker tarmtilhelingen, så lenge man benytter spesialdyrket havre som ikke er forurenset med andre kornsorter. Men mange reagerer på havre (mye gass), så man må vurdere litt mengde og venne seg til det, men cøliakien tåler dette fint.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.53

Kan barnet mitt med cøliaki drikke Coop havredrikk produsert av Oatly? Eller Oatly havredrikk? Har forstått at den er i kategorien lav-gluten.. Kan man da bruke det til daglig i et glutenfritt kosthold? Mvh Marianne

Marianne, 11. mai 2020 21:15

Coop (og Oatly) havredrikk inneholder mellom 20 og 100 ppm gluten, dvs. den er i kategorien lavgluten. Produkter med lavgluten bør man ikke overdrive inntaket av, men mindre mengder tolereres av de aller fleste med cøliaki - kanskje så mye som 1 glass daglig. Det finnes flere typer glutenfri havremelk på markedet, blant annet GoGreen sin. Det er også mulig, og faktisk veldig enkelt, å lage sin egen havremelk. Mye billigere blir det også! Det finnes et utall oppskrifter tilgjengelig på nettet, for eksempel Berit Nordstrand sin variant.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2020 18.00

Kan man spise maltekstrakt når man har cøliaki?

Maria, 06. mai 2020 14:15

Vi anbefaler ikke maltekstrakt til de med cøliaki, da den mest sannsynlig inneholder gluten. Maltekstrakt er laget av byggmalt, og selv om gluteninnholdet er redusert på grunn av fremstillingsmetoden, er det likevel såpass mye gluten i den at cøliakere vil reagere. Maltekstrakt får man kjøpt i form av en slags sirup, men brukes også som smaksforsterker i flere ulike typer matvarer/ferdigvarer, som for eksempel cornflakes. Man finner ogå maltekstrakt i glutenfrie produkter, men da er enten maltekstrakten eller sluttproduktet glutenfritt (<20 ppm). Det er viktig å lese ingredienslisten.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2020 18.00

Hei. Vår sønn på snart 7 ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden. Før omlegging av kosthold var han relativt tynn (ikke spinkel), men det man kan kalle ganske adekvat for alderen. Etter omlegging til glutenfri kost har han de siste to årene lagt på seg ganske mye. Vi lurer på hva dette skyldes spesifikt. Vi prøver å gi han et balansert kosthold med lite godsaker (helst kun lørdag), mye grønnsaker/frukt og forskjellig typer middager (kjøtt, fisk, kylling etc). Han spiser imidlertid mye glutenfritt brød som er kjøpt på butikken. Vi er opptatt av høyt fiberinnhold, men har vært mindre opptatt av f.eks høyt innhold av hvetestivelse som det er mye av brødet han får. Kan glutenfritt brød generelt og hvetestivelse spesifikt føre til at man legger kraftig på seg? Jeg regner med at økt vekt også skyldes at tarmtottene fungerer normalt nå, men syns det har vært i overkant mye vektøkning. Håper du kan svare :)

Kristian, 30. april 2020 15:41

Hei. og takk for henvendelsen! Det kan være flere grunner til at han legger på seg. Du er jo inne på det selv. Den ene grunnen kan være at tarmen har blitt leget og at han tar opp mer næringsstoffer. En annen grunn kan være at han har gått over til glutenfritt brød, som i mange tilfeller er mer usunt, med mye stivelse og fett og mindre protein, fullkorn, fiber og mikronæringsstoffer sammenlignet med et glutenholdig brød. Det kan også være at dette brødet metter mindre slik at han spiser mer enn før. I tillegg viser det seg at et kosthold med redusert fiber fra korn kan også gi en endret og mer «kjedelig» tarmflora, som igjen kan føre til overvekt. Jeg råder dere til å bake selv, gjerne sammen med sønnen. Velg glutenfritt mel og melblandinger med høyere andel fullkorn, fiber og protein enn det er i «kjøpebrødet». Det finnes noen gode i markedet, som er superenkle å lage. Viktig at dere leser ingredienslisten og sammenlign med det dere bruker i dag. Spis glutenfrie havregryn eller kok havregrøt til frokost eller kveldsmat, og varier brødskivene med for eksempel grove brødskivevafler. Det er en oppskrift på nettsidene våre.

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2020 18.00

Det rådes å unngå jodholdig mat dersom man er glutensensitiv. Man er avhengig av å få i seg nok jod. Hvordan kan man få i seg jod da? Vil man ikke reagere på jodtilskudd slik som mot jodholdig mat?

Maret Inga, 5. mai 2020 12:49

Det er kun de som har fått diagnosen dermatitis herpetiformis (DH) som må holde seg unna jodholdig mat de første årene etter diagnosetidspunkt. Når de er kvitt symptomene på glutenfri kost tåler de jod igjen. Alle andre tåler jod og kan spise jodholdig mat, som hvit saltvannsfisk, meieriprodukter og egg, som vanlig. Jod er et veldig viktig mineral som regulerer stoffskiftet. Barn trenger tistrekkelig jod for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet og hjernen, og jod er derfor spesielt viktig for gravide og ammende.  

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2020 18.00

Er det gluten i hvetefiber?

Åse, 21. april 2020 12:43

Denne skal jeg la ernæringsfysiolog Lise ved NCF svare mer utfyllende på siden hun skal starte med egen kostholdsnettprat på NCF, men nei det er ikke gluten i hvetegress.

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 19.05

Hei. På bl.a. surdeig.no så står det at de med cøliaki kan spise enkorn pga. at glutenet har en annen sammensetning. Er det forsket på dette? Vet du evt. hvor man kan finne pålitelig informasjon?

Hilja, 17. april 2020 16:33

Sukk, jeg skal la ernæringsfysiolog Lise hos NCF besvare denne senere, hun skal starte med egen mat-nettprat, men einkorn er like glutenrik som vanlig hvete, og eventuelle glutenvariasjoner fra vanlig moderne hvete gjør ikke gluten ufarlig, selv etter surdeigsbehandling. Selvom surdeigsbehandling spalter noe gluten, så har det ikke blitt vist at det er komplett nedbrudt og kan brukes av cøliakere. Det må faktisk dokumenteres før man kan komme med slike påstander.

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 18.05

Hei! Jeg har nylig fått påvist cøliaki, har påstartet glutenfri diett, og meldt meg inn i foreningen. Jeg leser ingredienslister og googler det jeg kjøper, men synes det er vanskelig å vite hva som egentlig inneholder gluten? En del ganger er nettsider også uenige, som ved f.eks. hvetestivelse, maltodekstrin og glukosesirup. Finnes det en liste over alt dette? Jeg vet jo at hvetemel, byggmel, spelt og rug inneholder gluten, men det er en del mindre kjente ingredienser jeg ikke vet om. Jeg lurer også på om det anbefales å holde seg unne matvarer som kan inneholde spor av gluten i starten? Og hvor streng bør jeg være med laktoseinntak? Ser det anbefales å spise laktoseredusert i starten. På forhånd takk for svar!

Kristin, 5. april 2020 18:32

Huff ja, det er en liten jungel av påstander og farepåstander: Slik vi har fått det fortalt fra vår kliniske ernæringsfysiolog så er slike ting som glukosesirup et industriprodukt, og selv om det er laget av hvetestivelse (som ofte er glutenfri) er prosessen så industrialisert at det ikke inneholder gluten (eller proteiner) igjen i glukosesirup). Tilsvarende for Maltodextrin, som jeg også besvarte i 2018, så er det delvis spaltet stivelse fra enten potet, mais, ris eller hvete (noe ganger også andre råstoffer som erter). Det består bare av glukose i kortere kjeder enn det som finnes i plantenes stivelse. Er hvete brukt som råkilde for maltodextrin så er det endel påstander om at dette inneholder gliadin, men tidligere tester utført i europa har vist at det er mellom 1-40 ppm gliadin i maltodextrin-tørrstoffet. Siden man aldri spiser ren maltoedxtrin (smaker lite) så vil den ferdige varen nesten garantert inneholde mindre enn 20 ppm gliadin pr kg ferdig matvare (slik den selges til forbrukeren) som er grensen for glutenfrie produkter. I tillegg fjernet den europeiske mat-sikkerhets organet (The European Food Safety Authority) i 2008 kravet om merking av hvete-baserte maltodextrin, glukosesirup og dexrose ettersom industrien ble enige om kun å benytte glutenfri hvetestivelse som råstoff for disse produktene. Matvarer som inneholder maltodextrin kan derfor trygt konsumeres av cøliakere. Laktoseredusert mat er bare nødvendig om du reagerer på fersk melk.

Trond S. Halstensen, 08. april 2020 18.48

Hei Trond! Jeg er 26 år og har hatt cøliaki i 1 år. Fikk det påvist ved blodprøve, og fikk beskjed av legen om å spise glutenfritt. Tok ikke det seriøst først, før jeg ble med på et nybegynnerkurs hos NCFU. Har nå spist glutenfritt i 6 mnd, men jeg føler meg alltid sulten. Som person er jeg aktiv, spiser sunt og har aldri hatt problemer med vekt eller sultfølelse. Lurer på hva jeg skal gjøre, da det ikke er noe gøy å føle at man overspiser uten å føle seg mett.

Camilla, 1. april 2020 16:04

Den glutenfrie maten er ofte rik på hurtigabsorberende karbohydrater og det blir man sulten av. Men det er også avhengig av hvor mye du veier, muligens skal du opp i vekt, og det er derfor du er sulten. Men dersom du er i "likevekt" og trenger kostråd for å holde sulten på avstand, så er det generelle rådet å spise proteinrikt, karbohydratfattig mat (ikke overdriv fettinntaket), såkalt lav-karbo. Egg på knekkebrød, lite poteter/ris/brød, mer fisk og grønnsaker. Det metter.

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 19.18