Arkiv

Hei! Min mann har fått påvist cøliaki, men kjenner ingen symptomer. Har fått beskjed fra fastlegen om at han da ikke trenger å spise glutenfritt. Er det innenfor? Hva med vitamin-mangler? Tarmtotter??

Hanne , 22. januar 2020 13:29

Dersom han har fått påvist cøliaki på tynntarmsbiopsi (og påvist autoantistoffer i blodet mot tTG/TG2) så skal han spise glutenfrit helt uavhengig av hva han måtte føle av symptomer. Noen har det som ham, men tarmen kan være like betent for det og med kronisk tarmbetennelse følger det både økt kreftrisiko og redsuert opptak av næringsstoffer, vitaminer og sporstoffer som jern, sink. Han vil nok oppdage forskjellen etter en stund på GFD, men det er ikke nødvendigvis mage-tarm plager som endres mest (om han hadde noen slike), men tretthet, mental kapasitet/følelseslivet/ generelt overskudd. Han har nok vært cøliakisyk lenge så han vet ikke om noe annet. Han tror han er frisk, men bare vent til han får kjent hvordan det er å være helt frisk (kan ta en stund å bli helt frisk, men oftest kommer det en klar bedring de første 3-6 mnd på GFD, for så å bli langsomt bedre de neste 2-4 årene, på GFD. 

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 19.08

Hei! Datteren min på 4 år fikk cøliakidiagnose våren 2019. Vi har nylig tatt nye prøver og antistoffnivå er redusert fra 100 til 8. Hun er fortsatt tidvis slapp, klager på vondt i magen og mye luft. Hjemme har vi det glutenfritt (jeg har også cøliaki), men i barnehagen foregår matlaging og baking i lekesonen. Kan det være indikasjon på at hun får i seg smuler/melrester?

Tina, 22. januar 2020 13:12

Ordet "kan" er veldig stort og jeg vil helst tro at barnehagepersonalet er flinke med å passe på, men det er mange fristelser der ute så man kan ikke utelukke at noen kjeks som andre barn spiser er veldg fristende å smake på når man blir tilbudt det (ikke så lett dette). I tillegg så kan det være at hun reagerer på  havre, eller andre litt sære ting cøliakere spiser som erstatning for hvetebasert mat. Men hun kan ikke ha fått i seg så mye gluten siden IgA anti tTG/TG2 var falt til nesten normalt nivå (8) på så kort tid.

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 19.03

Jeg fikk vite at jeg ikke tåler gluten og fikk cøliaki for 3 måneder siden. Jeg lurer på om man kan bli frisk fra dette og hvilken måte kan man sjekke det på?

Anonym, 18. januar 2020 21:44

Dersom du er >18 år så måtte du ta "slangen" (gastroskopi) med biopsi fra tynntarmen for å få diagnosen bekreftet. I tillegg så hadde du vel forhøyet nivå av autoantistoffer (IgA) mot vevs-transglutaminasen (tTG/TG2) i blodet ditt for å få diagnosen som vel ble satt av en spesialist i mage-tarmsykdommer. Ved cøliaki, får du også grunnstønad fra NAV. Spis glutenfritt, og du blir frisk fra cøliakien, men det kan ta noen år før du er helt frisk frisk.

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 18.47

Hei jeg har hatt cøliaki siden 1999 (var 33 år). Kan man blir mer sensitiv med årene? I går spiste jeg en en økologisk pastasaus fra Helios som det viste seg at inneholdt hveteprotein. Dette så jeg ikke før i dag. Etter ca 2 timer kastet jeg opp flere ganger. Jeg har aldri reagert på hvetestivelse før, men er usikker på om hveteprotein er det samme? Dette er greit å vite for neste gang jeg ser at noe inneholder hveteprotein. Mvh Sandra

Sandra,15. januar 2020 17:03

Gluten er et hveteprotein, stivelse er "sukker" /karbohydrat Stivelse er ikke det samme som proteiner. Er du sikker på at du ikke også spiste spagetti som var laget av hvete (alle hvete sorter inneholder gluten, durum, spelt etc). I såfall har du spist mye gluten. Mange forteller at de reagerer kraftigere etter en tid på GFD når de har ett uhell, så det er nok riktig som du observerte.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.11

Kan det det oppstå farlige konsekvensen om du ikke spiser glutenfri kosthold når du har cøliaki?

Anonym, 14. januar 2020 21:40

Ja! I tillegg til å kunne få et dårlig liv hvor sykdommens aktivitet kan fratar deg energi, gi periodevis sykdomsfølelse, kunne gi deg mage-tarmplager, så øker faren for lymfekreft i mage-tarmkanalen (og for endel andre kreftformer). Det er derfor vi er såpass nøye med å være streng med den glutenfrie dietten. Selv om man ikke merker noe ved akutte "uhell", så vil sykdommens aktivitet påvirke deg negativt og det tenderer å bli verre med årene. Riktig ille kan det bli, og da tar det ofte veldig lang tid (mange år på GFD) å bli frisk fra sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.04

Min datter har hatt cøliaki i snart 6 år og blodprøvene blir aldri helt bra. Hun er 7,5 år. Ligger vel på 12 på det beste. Er det ugunstig? Bør man forsøke uten hvetestivelse?

Helene, 14. januar 2020 21:12

Hvetestivelse er i utgangspunktet glutenfri nå, så om det er noen skjulte glutenkilder i hennes kost er det muligens noe annet. På den andre siden så er ikke 12 så ille, så lenge hun er klinisk i fin form, uten plager, uten andre tegn på cøliaki enn lett økning av autoantistoffnivået.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 19.01

Hei. Sønn på 13 år hadde mye vondt i magen og slapp og dårlig i sommer. Fikk påvist allergi mot hvete, soya, melkeprotein, eggehvite og peanøtter via blodprøve hos fastlegen. Fikk beskjed om å holde seg unna alle nevnte matvarer, og retter som inneholder disse. Fikk epipenn pga. høye verdier for peanøtt (aldri opplevd anafylaksi, og aldri tidligere reagert på peanøtter). Ingen videre undersøkelser el. utredning. Mye bedre nå, ikke helt kvitt alt ubehag i magen, men mye bedre. Det som er tydelig for oss er at han blir dårlig når han har fått i seg noe med hvete ved uhell et par ganger. Men jeg synes han burde utredes mer, da jeg er usikker på de andre matvare-allergiene. Har lest at utslag på blodprøve ikke nødvendigvis betyr at man reagerer på en matvare. Vi har aldri opplevd at han har reagert på peanøtter eller egg, og det er jo synd å kutte ut så mye av kosten hans uten å være sikker på at det er helt nødvendig. Jeg kunne også ønsket time hos ernæringsfysiolog. Hva tenker du? Hvordan bør barn med mange matvare allergier utredes? Er det nok med en blodprøve hos fastlegen? Og er det håp om at han kan vokse dette av seg?

NN, 14. januar 2020 18:25

Med så mange allergier er det utfordrende å få til en god diett, så jeg er enig med deg. Man burde be om henvisning til en barnelege med spesialkompetanse på matallergier, om det finnes slik kompetanse i din nærhet. En blodprøve og påvisning av IgE sier bare noe om sannsynligheten for allergisk reaksjon, og hveteallergi utelukker ikke cøliaki (i tillegg).

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.57

Xtra riskaker runde 100 g (riskager) Er de glutenfrie?

Ingebjørg, 14. januar 2020 17:17

Ris er glutenfritt. Rene riskaker er glutenfrie, og det ser du av at det ikke står noe om at de inneholder hvete/byg/rug i innholdsfortegnelsen. (Men riskakene kan inneholde litt mye Arsen, se tidligere diskusjoner.)

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.49

Skal lage havregrøt til en skole, har en person der med cøliaki. Har tenkt å koke det i en ovn sammen med vanlig havregryn. Den er selvsagt i egen bakk. Er det mulig eller må jeg lage en helt egen til den personen?

Hans, 9. januar 2020 21:38

Havregrøten til en cøliaker må lages av spesialdyrket havre som garantert er uten forurensning med annet kornsorter (som hvete), En cøliaker skal ikke spise havregrør laget av "vanlig" havre.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.46

Min datter har vært til kontroll på sykehuset og blodprøven viser fortsatt litt forhøyet Anti-vevstransglutaminase på 57, noe som viser at hun fortsatt får i seg noe gluten. Hun har ellers egentlig ikke så mye symptomer på dette, men blodprøven forteller det. Det jeg lurer på er om hun før vi var på sykehuset hadde fått i seg noe gluten, påvirker dette blodprøvesvaret noe?

Berit, 9. januar 2020 18:46

Det er vanskelig å vite om disse verdiene representerer normalvariasjonen i hvordan man tilfriskner, eller om det faktisk representerer (skjult) inntak av gluten, Tiden på GFD betyr også endel før man blir helt frisk. Uansett er det godt å ha kontroll på eventuelt skjulte gluteninntak. Litt gluten som engangshendelse ville neppe endret autoantistoffnivået, men litt gluten hele tiden, hindrer sykdommen i å gå til ro. Dersom hun ikke får i seg noe gluten nå, så skyldes de autoantistoffene hun produser nå dels immunologisk hukommelse og muligens glutenholdige immunkomplekser i slimhinnen som TG2 har bundet seg til og som frigjøres/stimulerer immunsystemet, og som det tar tid å bli kvitt.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.27

Hei! Følger opp mitt spørsmål fra 5. januar om oppfølging av 8 år gammel datter. Først, tusen takk for svar! Det er ekstremt usannsynlig at hun får i seg glutenholdige produkter. Vi er nøye på det hjemme og de er nøye på SFO. Hun har dessuten aldri likt glutenholdige varer og er veldig opptatt av ikke å få i seg gluten selv - nærmest hysterisk (redd for at lillesøster skal ha gluten på hendene sine når hun tar på felles melkekartong). Derfor er den eneste muligheten vi ser ift gluten krysskontaminering. Også der gjør vi så godt vi kan med alle de vanlige tiltakene, og de har gode rutiner på SFO. Vi prøver dessuten å finne en balansegang mellom gode rutiner og en normal tilværelse - vi vil jo gi henne vaner som hun kan ta med seg videre i livet, og at hun ikke skal oppleve cøliakien som for stor belastning. Forstår jeg svaret ditt riktig hvis du mener at det er lite sannsynlig at disse verdiene skyldes krysskontaminering? Hun klager mye over vondt i magen. Stort sett går det ikke ut over daglig aktivitet. Hun sier hun føler seg bedre enn før. Vi syns hun klager mer over vondt i magen enn før hun fikk diagnosen, men det kan jo også være at hun oftere forteller oss det eller at vi legger merke til det på en annen måte.

Marianne, 9. januar 2020 16:17

Dere er nok mer oppmerksom på magevondt nå enn før diagnosen, men det er ikke hele sannheten. Krysskontaminering, som i utilsiktet gluteninnhold i varer som er merket glutenfritt, er ikke et stort problem i Norge, det forekommer, men sjeldent. Magevondt kan ha andre årsaker som nytilkommet matvareallergi, eventuelt mot de nye matvarene man har indrodusert pga den glutenfriekosten (havre er det endel som reagerer på). Men dette blir bare spekulasjoner og skulle i utgagspunktet ikke kunne drive en cøliakisk autoimmun prosess. Det er vanskelig å spekulere seg frem til "riktig", og endel barn og voksne bruker lang tid på normaliseringen, så det kan primært være en normal variant, men det skulle ikke gitt nytilkommet, økende magesmerter. I utgangspunktet ville jeg forsøkt å separare disse tingene, og primært jaktet på hva det er som gir magevondt for å se om plagene endret seg om dette ble fjernet fra kosten. Noen barn har også FODMAP-indusert  IBS med mye promping, løs/hard avføring omhverandre, med eller uten magekramper. Ellers høres det ut som dere takler foreldreoppgaven til et cøliakisk barn med glans.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2020 18.14

Hei, jeg fikk avdekket en cøliaki som hadde gått ubehandlet svært lenge lgA>128H, med vekttap m.m. Nå har jeg brukt 3 år på å restituere tarmfunksjonen. Da det omsider så ut for å ha normalisert seg ble jeg dristig nok til å prøve Det Glutenfrie Verkstedet sitt brød med havre. Etter 8 -10 brødskiver (2 pr dag ) var det fullt tilbakefall med lys, flytende diaré. Hvordan skal jeg tolke dette?

Berit N., 07. januar 2020 08:55

Vet ikke, tåler du havre? Hva annet er det i dette brødet som du potensielt kan reagere på? Reagerer du på et produkt så er det jo fristende å slutte å bruke det, det ville jeg har gjort.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.21

Hei Trond. Har vært til fastlegen min no i jula, og etter en del tester sier han at det er veldig sannsynlig at eg har cøliaki. Eg skal allikevel til et gastrosenter for å være heilt sikker før eg begynner med glutenfri kost og evt. andre tiltak. Eg har da fått beskjed om å ikkje endre på kostholdet mitt før denne timen. Eg veit heller ikkje når denne timen vil bli, ettersom eg er satt opp på en venteliste. Det eg lurte på var om du viste om noen varer eg kunne holdt meg unna for å unngå det verste ubehaget uten at det påvirker testen eg må ta. Eg sluttet blant annet med pasta for et halvt år sida, men fikk fortsatt sterkt positivt utslag for cøliaki for 2 veker siden så fortsetter nok med dette. Sluttet hovedsaklig fordi eg fikk mye ubehag i flere dager. Slik som eg har det nå, er det tolerabelt, en del luft, hyppig avføring og ellers litt ubehag i magen. Men om du vet om andre varer som kan kuttest ut, uten at det ødelegger for testen hadde det vert veldig kjekt å vite. Mvh Fredrik

Fredrik F., 02. januar 2020 11:54

Som du har sett på andre svar jeg har gitt så er det best å spise to glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag for å opprettholde cøliakisykdommen til tynntarmsbiopsien er tatt. Problemet er selvsagt at da forblir man cøliakisyk og det kan være tøft når man vet hva som kan gjøre en frisk. Dersom du i praksis går glutenfri så kan du risikere at tarmen har normaliser seg selv såpass mye på GFD at det blir vanskelig å konkludere. Men dette varierer så mye fra individ til individ selvom voksne tenderer til å ha sin cøliaki-tarmlesjon stående lenge på glutenfri kost så kan man ikke garantere at cøliakiforandringene blir stående så lenge på GFD, så derfor rådet å spise så mye gluten man klarer frem mot biopsien.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.23

Hei! Jeg har akkurat funnet ut av at jeg ikke tåler hvete. Det er noen ting i den forbindelse jeg har problemer med å finne helt ut av, og takker om du har noen svar til meg. Skal få snakke skikkelig med fastlegen, når hun kommer fra juleferie om en måned. Jeg har hatt løs mage i lang, lang tid, men da jeg kuttet hvete, fikk jeg ikke lenger det. Nå tåler jeg til og med laktose, som jeg ikke har tålt de siste årene. Problemet nå, er at jeg må finne ut hva jeg kan spise som holder magen i gang. Jeg har ikke forstoppelse, men veldig hard mage. Jeg har ikke helt skjønt om jeg tåler gluten som ikke er hvete, men lurer på, kan jeg i så fall spise ferdige produkter som inneholder bygg og rug, eller kan de ha hvete i seg på samme måte som havregryn? Takk for svar!

Christine, 18. desember 2019 08:41

Svaret er avhengig av årsaken til reaksjonen. Hvilken del av hveten reagerer du på? Gluten er det egentlig kun cøliakere og ekte gluten allergikere som reagerer på, men det er mer i hvete enn kun gluten, også ting man har dokumentert at man kan reagere på, slik som et protein kalt Amylase-rypsin-Inhibitor (ATI) som noen reagerer på, og så har vi FODMAP karbohydratene i hvetestivelsen, kalt fruktaner, som kan gi samme plage som de med irritabel tykktarmssyndrom har. Både bygg og rug kan inneholde hvete tilblandet slik som også havre kan (5% av kornet kan stamme fra en annen art), så samme problemstilling gjelder for bygg og rug som for havren. Men vet du at du ikke har cøliaki?

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 19.34

Hei! Jeg har cøliaki, og lurer på om jeg kan være i direkte kontakt med glutenholdig mat, f.eks. bake med vanlig mel uten hansker? Går dette greit, så lenge jeg ikke får i meg melet?

Anonym, 17. desemer 2019 21:52

I utgangspunktet går dette greit, det er mer problematisk med mulig melstøv i luften da det kan gi reaksjoner fra luftveiene. Men du tåler greit å ta på mel.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 19.32

Hei! Jeg har nylig fått påvist cøliaki og lurer på hvilke twistbiter man bør styra unna nå i disse juletider? Har prøvd å søke opp dette på nett, men vanskelig å finne svar.

Martha, 17. desember 2019 11:46

Du skal kunne se det fra innholdfortegnelsen om konfekten er tilsatt hvete. Står det ingenting om det, kun at twisten kan inneholde "spor av hvetemel", så har Freia testet sine produkter og når de finner noe så finner de mellom 40 og 60 ppm (part pr million = mg/kg) gluten som er lavere enn lav-glutengrensen på 100 ppm, men høyere enn glutenfritt (20ppm), så de fleste cøliakere kan spise sjokolade som er merket: "kan inneholde spor av".

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 18.50

Hei jeg fikk diagnosen mest på bakgrunn av høy blodprøve. Tarmen var som en kun ses hos folk uten cøliaki, men de så den ofte hos de med cøliaki og. Jeg blir jo småkake av gluten, men hva er det jeg ødelegger om jeg skulle hatt et uhell. Jeg spør vanskelig, men har lurt lenge på det.

Kine, 15. desember 2019 17:21

Det jeg hører du spør om er: Hva er konsekvensene av ett eller flere "uhell". Vi vet ikke helt da få har sett hvordan tarmen ser ut rett etter ett uhell, men der man har sett etter er det ganske voldsomme reaksjoner hvor overflatecellelaget er borte og tarmen er en sårflate hvor matdeler kommer i direktre kontakt med vevet under. Nå gror tarmen fort og 24 timer etterpå er alt ved det normale, men vi vet jo at gjentatte uhell fører til ombygging av tarmtottstrukturen slik at tynntarmen mister tarmtotter og ser nesten litt ut som tykktarmen. Står denne reaksjonen lenge, så tar det år på glutenfri kost før reaksjonen klinger av, så selv om du ikke hadde så store forandringer i tarmen, men hadde høye autoantistoffer, og føler deg "pjusk" når du spiser gluten så vil tarmreaksjonen lett kunne ta seg opp ved gjentatte uhell. I tillegg blir hele systemet ditt preget av reaksjonen så du har det best uten uhell. Det varierer veldig hvordan man reagerer på uhell, noen reagerer ikke i det hele tatt, andre blir veldig syke og det varer rellativt lenge (5-7 dg).

Trond S. Halstensen, 18. desember 2019 18.36

Hei. Ved et glutenfritt kosthold, kan det likevel være spor av gluten og skjult gluten i maten? Hvor mye gluten får en i seg utilsiktet i gjennomsnitt per dag? Har lest ulike tall på dette. Hva er riktig sånn ca.?

Mia, 11. desember 2019 10:51

Finnes ingen fasit på det, og det vil være avhengig av hva man spiser. De fleste cøliakere klarer greit å konsumere mat som inneholder inntil 100 ppm gluten som er 5 ganger mer gluten enn den glutenfrie maten kan inneholde (<20 ppm gluten). Vi tror ikke spising av produkter som er merket "spor av" er det som er problemet, de som har testet glutenfrie produkter (merket glutenfrie) finner også spor av gluten, og der det er noe spor av gluten (ikke alle produkter har slik spor av) har det oftest (nesten alltid) vært under 100 ppm, tilsvarende de produktene som er merket "kan inneholde spor av", og det er under den såkalt lav-gluten grensen. Så det er nok en del spor av gluten i mat som er merket kan inneholde spor av og i mat som er merket glutenfritt. Mangel på bedring etter å ha startet på glutenfritt kosthold kan enten skyldes bevisst/ubevisst inntak av mer enn  "kan inneholde spor av" gluten, at det faktisk tar tid (år på glutenfritt kosthold) før man blir frisk, eller at man har en refraktær cøliaki. Diettsvikt er den vanligeste årsaken til manglende tilheling på glutenfritt kosthold.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 19.05

Har lært på cøliakiskole på Ullevaal at «kan inneholde spor av gluten/hvete» er ok å spise. På Freias sjokoladeplater står det på slutten av innholdsfortegnelsen «kan inneholde gluten» - er det da fortsatt så små mengder at det er greit å spise, eller må man styre unna?

Kathrine , 08. desember 2019 13:23

Freia har vi i sin tid vært i kontakt med, og de sier de har målt sin sjokolade og der de fant spor av gluten var det ca. 40-60 ppm. Et helt glutenfritt produkt skal ha <20 ppm (mg gluten pr kg ferdig vare), men man har en såkalt lav-gluten grense på 100 ppm som anses som egnet for cøliakere (tilsvarer den grensen man hadde tidligere). De alle, aller fleste cøliakere kan konsumere mat som periodevis inneholder opptil 100 ppm gluten, så da er Freia sjokolade merket "kan inneholde spor av" ok å spise.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 18.47

Hei. Jeg har, etter at jeg ble diagnosert med cølikai for 6 år siden, holdt meg unna matvarer som har glutenfri hvetestivelse som ingrediens. Jeg prøver med jevne mellomrom å spise brød med glutenfri hvetestivelse pga. mye mer utvalg i matvarer, men får da etter en dag eller to samme symptomer som jeg hadde før diagnosen ble satt. Betyr dette at tarmene blir skadet? Og må jeg derfor holde meg unna glutenfri hvetestivelse? Vil jo tro at mengde med gluten er minimale i disse produktene, og de fleste med cøliaki spiser dette uten noe ubehag.

Inga, 04. desember 2019 22:28

Vi tror det er de ikke-absorberbare, "FODMAP" karbohydratene i hvetestivelsen som kalles Fruktaner som gir mage-tarm plager hos en del cøliakere og ikke-cøliakere. Man får da IBS-lignende mage-tarmplager med mye gass/diaré/ev. smerter som lettes av at man går på do. Man mener nå at det er reaksjon på fruktanene som er en av flere mulige årsaker til ikke-cøliakisk hvetemelsreaksjoner tidligere kalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Dersom dette er mekanismen så gir ikke dette samme tarmskade som cøliaki, og har en annen mekanisme. Men det er lite eksakt kunnskap om dette da det først nylig er blitt forsket systematisk på denne problemstillingen. Noen hevder å reagere på svært lave glutenmengder, men igjen er dette kun egen-opplevd reaksjon uten at reaksjonen er blitt verifisert via "dobbelt blindet-placebo-kontrollert" provokasjonsforsøk. Dvs., at man spiser noe man ikke vet om det inneholder det man reagerer på og ingen i rommet vet om man spiser noe med eller uten f. eks. gluten, så noteres reaksjonen ned og etter gjentatte provokasjonsrunder åpnes kodes som avslører hva som inneholdt gluten og hva som var glutenfritt. Dersom man reagerer på gluten så skal man kunne identifisere hva som inneholdt gluten, kan man ikke det så er det en annen reaksjon man har tolket som glutenreaksjon. Dette er gullstandarden for å vise en ekte reaksjon. Det var slik man viste at de som trodde de hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet egentlig reagerte på fruktanene i hvetemelet/hvetemelsstivelsen og ikke på ren gluten.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 18.16