Arkiv

Hei! Jeg har hatt mageproblemer i 19 år. Har levd på glutenfri og laktosefri diett siden 2012 etter å ha fått kraftig utslag på tester ved privat klinikk. Jeg har også tidligere tatt blodprøve ift cøliaki, med positivt resultat. Den gang ønsket sykehuset å ta vevsprøve for å kunne påvise cøliaki, men (etter mye diskusjon) fant ut at det ikke var noe poeng siden jeg hadde levd på glutenfri diett i flere år. Mine symptomer tyder på cøliaki (ofte plaget med kvalme, hatt magesmerter i mange år, har luftproblemer - oppblåst mage, rumling, luftavgang, har ofte løs avføring, føler meg ofte trett og uforklarlig sliten), men har trolig kryssallergier. Reagerer bl.a. på gluten, laktose, skalldyr, rød fisk (laks, ørret), paprika, sopp, mandler. Jeg er fortsatt mye dårlig, og nå ønsker Ullevål sykehus at jeg skal spise gluteninnholdig mat i 4 uker, for så å ta vevsprøve (gastroskopi). Vil jeg kunne ødelegge "systemet" mitt ved å spise gluten over 4 uker? Jeg regner med at jeg blir mye dårlig, men lurer på om jeg gjør vondt verre. Vil 4 uker være nok med tanke på å få riktig resultat på prøver (har tidligere fått høre at jeg måtte spise gluteninnholdig mat i minst 6 uker)? Finnes det noen annen måte å få påvist cøliaki eller gluteninntoleranse? På forhånd takk!

Daniel, 10. desember 2018 14:59

Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor mye gluten man må spise før den autoimmune cøliakiprosessen tar seg opp nok til at tarmen får tottatrofi, som er den diagnostiske betingelsen for en NAV-godkjent diagnose. Vi har redusert og redusert hvor lenge man må spise gluten før man kan forvente å se endringer i tarmen. Desto lengre man har spist glutenfritt, desto lengere tid tar det før tilstanden reaktiveres. Vi har sagt 6 uker, eller lengere, eller til man får klare plager igjen. Har man plager så bør cøliakiprosessen ha startet, men det er ikke alltid tilfelle da andre deler av immunsystemet ser ut til å gi den akutte reaksjonen, mens cøliakien reaktiveres langsomt. Jeg ville nok sagt minimum 6 uker, men muligens må det lengere tid med minimum 2 brøskiver om dagen  før man kan forvente å se endringer fra normal, til en cøliakisyk tarm. Det finnes andre metoder, men ikke som er i rutinemessig bruk på sykehusenen våre, så i praksis er dette den metoden NAV  forlanger for å se om gluten kan indusere de typiske  cøliakiforandringene.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 20.02

Hei! Er ei jente på 21 år som i lang tid (3-4 år) har vært plaget med magen. I starten opplevde jeg det som litt av/på, nå omtrent konstant. Mye luftplager og vekslende avføring (tidvis nesten forstoppelse og tidvis nesten diare). Har i denne perioden tidvis hatt lave jernlager og har periodevis brukt jerntilskudd for dette. Dro til legen med dette for omtrent 3 år siden. Her ble det påvist selektiv IgA-mangel. Henvist videre til sykehus hvor det ble tatt igG-subklasser (sannsynligvis negative siden jeg ikke hørte noe i etterkant). Fortsatt mye plaget med magen og synes det har blitt verre den siste tiden. Tydelig mye magesmerter/luft etter inntak av kanelbolle/foccacia/brød/pasta. Hva er sannsynligheten for at det kan være cøliaki? Er dette grunn til å undersøke videre? Bør det tas gastroskopi? Mvh Benedicte

Benedicte, 11. desember 2018 21:15

Jeg kan ikke tenke meg at man ikke på sykehuset tok prøver med tanke på cøliaki (IgG mot tTG, og IgG mot deamidert gliadin), og det er en overhyppighet av cølaiki blandt de med IgA mangel. Men plagene dine er også forenlig med IBS/tykktarmkatarr. Du får høre med legen din om du er blitt undersøkt med tanke på cøliaki og har de ikke funnet holdepunkter for dette eller annen sykdom, så kan du bli utredet for IBS og eventuelt få en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog om kan hjelpe deg til å finne en diett som hjelper. 

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 19.48

Hei. Det ble oppdaget cøliaki på meg da jeg begynte å spise grøt som baby, før jeg ble 1 år, for 46 år siden. Jeg tror jeg spiste greit glutenfritt som barn (med de begrensningene det var i tilbudet), mens som ungdom og ung voksne spiste jeg som om jeg ikke hadde cøliaki, egentlig. Jeg hadde sjelden symptomer og var derfor lite motivert for å spise helt glutenfritt. De siste 12-15 årene har jeg derimot vært på streng glutenfri diett. Jeg har tatt gastraskopi for noen år siden, som viser fine tarmtotter. Mitt spørsmål er om kroppen kan ha senskader av alle de årene jeg ikke spiste glutenfritt? Jeg sliter med unormal trøtthet/søvnighet, lite energi og har en god del leddsmerter. Jeg er lav på blodprosent, men innenfor på jernlager, lav på B12 og D-vit og tar dette derfor som tilskudd hver dag.

Hege Beate, 10. desember 2018 18:06

Spørsmålet er hvor strengt glutenfritt du lever nå. Dersom du spiser helt, komplett glutenfritt så er dte mulig dine plager skyleds andre ting enn en aktiv cøliaki. Dine ca 15 år som aktiv cøliaker  kan muligens sidestilles med å bli oppdaget som cøliaker i ungdomstiden, og det gir veldig liten økt risiko for senkomplikasjoner, nærmest ingenting, om resten av livet spiser glutenfritt.  (Cøliaki fra 1 års alder, så GFD til ca 14-15 år, så normal kost til ca 31-34 års alder så igjen GFD). De plagene du har nå bør ikke komme fra en aktiv cøliaki (du spiser GFD), men du kan ha fått andre evnt. autoimmune sykdommer. Du bør derfor få dette undersøkt hos din lege som en selvstendig sykdomsmulighet, helt uavhengig av din tidligere, nå behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 18.53

Hei. Bare lurer på sånn ca hvor mange ppm er det i en bitteliten brødsmule? Bare lurer siden det er så viktig med blant anna eget skjærebrett.

Ranveig 6. desember 2018 21:43

Spørsmålet blir da hvor stor er en bitteliten brødsmule? Man har sett på dette og funnet ut at en cøliaker ikke bør spise mer enn 50 mg gluten pr dag.

Dette tilsvarer 1,9 gram brød som er bakt av vanlig hvetemel som inneholder ca 115 000 ppm gluten (stor variasjon). Hvor mye veier en bitteliten brødsmule? Vi pleier å si at man skal børste bort alle synlige smuler, eventuelt snu skjærefjølen på den andre siden og forsøke å leve så normalt som mulig. Det pleier å fungere. Noen føler de må være veldig rene og det er vanskelig å argumentere mot de som er så følsomme, men vanligvis er dette nok. 

Trond S. Halstensen, 12. desember 2018 18.20

Hei, magen min er nok blitt sartere etter jeg fikk cøliaki, har gått på glutenfri diett i ca 5 år. Det som er så rart er at jeg tåler ikke pannekaker, vafler og lapper. Jeg kan ha forskjellige melkeprodukter oppi, vanlig melk, yoghurt eller Biola, men jeg blir alltid som om jeg får i meg gluten: kaldsvett, ekstrem kvalme og pulserende mage. Har prøvd både med og uten egg. Tåler helt fint grøt på melkeprodukter eller å drikke vanlig melk. Hva kan dette være for noe?

Åse, 4. desember 2018 18:18

Veldig vanskelig for meg å kune si noe spesifikt, om du bruker glutenfritt melblandinger i vaffelrøren og tåler melblandingen/melk/egg så burde du ikke reagerer slik. Men jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet så dette må du nesten ta opp med legen din, mulig du har en allergi for noe av krydderet du eventuelt bruker i vaffelrøren.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 21.04

Når man ikke tåler gluten/fruktaner, kan dette også gi leddsmerter og inflamasjon hos barn på lik linje med cøliaki? Og hvor lang tid vil det ta før det bedres ved riktig kosthold?

x, 5. desember 2018 18:35

Dette er egentlig to spørsmål i ett. Fruktaner i hvetemel kan gi ekstraplager hos de som har IBS og som derved må være forsiktig med såkalte FODMAP karbohydrater. Foreløpig har vi ikke kunnet påvise at andre enn cøliakere (og noen med allergi) reagerer på ren gluten, selv om de reagerer på hvetemel. Det er altså mer i hvetemelet man kan reagerer på enn gluten. Noen av de som reagerer på hvetemel uten å få påvist cøliakirapporterer om leddsmerter, men man har ikke kunnet påvise betennelse i tarmen eller annen tegn på betennelse hos disse. Vanligvis reagerer de som har "ikke-cøliakisk "gluten" intoleranse/sensitivitet" raskt (1-3 uker) på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 20.08

Jeg har ikke kunnet spise gluten på to år og har tatt tester for cøliaki, men fant ikke noe. Så kom jeg plutselig på at da måtte jeg vel ha spist brød mat med gluten i for å få tarmtottene til å reagere? Hva gjør jeg når jeg nesten ikke kan spise så mye uten at magen reagerer? Det hender at jeg reagerer på krydder, og da er det gluten i det også. Veldig dårlig merking i Norge. Veldig synd, for dette plager meg veldig. Er ikke utredet ordentlig ennå. Mvh Camilla

Camilla, 5. desember 2018 11:09

Nei det er ikke lett, og NAV er veldig strenge på sine krav. Samtidig så burde legene ha visst at man ikke kan diagnostisere cøliaki hos en person etter langvarig GFD, uten spesialundersøkelser.

Det er dessverre dårlig utredningskapasietet for dette i Norge.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.30

Hei! Jeg har selv cøliaki, og har hatt det i noen år, men kanskje levd med dette uoppdaget som barn. Nå har jeg tre barn med samme mulighet genetisk, men ingen har påvist cøliaki. Jeg er ikke bekymret for to av barna, de er lange og aktive. Men datteren min har jeg begynt å bli bekymret for, uten at jeg har fått nok "pressmiddel" på legene til å få sende henne på gastroskopi. Jeg er veldig redd for å overdrive dette, og skape ekstra styr! Så jeg vil gjerne lufte bekymringene mine, og høre hva dere tror :-) Selv har jeg altså cøliaki (grad 3) og har veldig effekt av å leve glutenfritt. Jeg har mye mer matlyst, energi og glede i hverdagen, selv om jeg ikke hadde det "ille" før. Jeg har vært opptatt av å leve sunt, men har ikke vært spesielt glad i mat før nå, og merker blant annet at jeg er veldig mye mindre syk, og generelt mer positiv og får feks mer effekt av trening. Datteren min er liten og tynn, men når vi måler henne hos legen er hun "normal" siden hun følger sin egen kurve, og er i nederste normalområde. Jeg reagerer allikevel litt på dette, siden alle vi andre i familien er mye lengre, og lillebroren snart har vokst forbi henne. Hun har også ofte after i munnen, og blir ofte syk, er i gjennomsnitt syk 1-2 dager i mnd, da gjerne slapp og med hodepine. Hun spiser samtidig veldig små porsjoner mat (feks en skive til frokost og en skive til lunch), gjerne en halv bolle suppe (feks) og aldri to porsjoner. Nå skal det sies at hun kan spise mye godteri eller kaker, og jeg kan nok ha blitt i overkant opptatt av at den maten vi har er næringsrik, både fordi hun spiser så lite, og fordi jeg har blitt veldig bevisst på hva jeg selv spiser, etter at jeg fikk diagnosen selv. Jeg tror ikke jeg overdriver dette, men jeg ser jo at mange i klassen hennes spiser mye mer sukker og hvitere brød, feks., eller har med "godis" i hverdagen. Hun kan jo være både sta og kresen, men jeg synes ikke det virker som hun gjør dette på trass heller. Jeg har fått gjennom at hun har tatt blodprøver i flere omganger, og har ikke hatt spesielt dårlige resultater (litt jernmangel en gang, litt D-vitaminmangel en annen gang) men aldri utslag på cøliaki. Men dette har heller ikke jeg hatt (altså utslag på blodprøver), selv ikke da jeg samtidig fikk påvist cøliaki etter gastroskopi. Jeg lurer altså på: Hva tror du om datteren min? Hva skal vi eventuelt gjøre? Kan hun ha nytte av å leve glutenfritt selv om hun evt ikke har cøliaki, forutsatt at hun spiser sunt nok? Og hvordan kan det ha seg at jeg har cøliaki men at dette ikke er målbart i blodet mitt?

Trine, 5. desember 2018 10:21

Dette blir uansett en vurdering legen hennes må gjøre utfra hvor syk hun fremstår. Hvor gammel er hun? Hvor mye gluten spiser hun egentlig, er det nok til å forvente positive utslag? Når det slik at de fleste barn (>85%) av cøliakiforeldre ikke får cøliaki selv, så det er ikke veldig arvelig selv om vi alle høre om familier hvor alle har det, og har hatt det i mange generasjoner. Men det er mange andre årsaker enn cøliaki til å være pirkete i matveien. Dersom man velger en glutenfri strategi så gjør man det vanskelig for en selv mht. den diagnostiske sikkerheten fordi tvilen vil komme om man gjorde det rette, om man heller skulle ha ventet etc. Selv om mange gjør det greit, så er det greiere å vokse opp uten å måtte ta hensyn til glutenfri mat, særlig dersom den diagnostiske sikkerhten var dårlig. Litt avhengig av alder, men hva gjør du om hun blir vesentlig bedre på GFD? Setter du henne tilbake på brødmat for å fremprovosere sykdommen for å få sikrere diagnose eller... ikke lett dette. At du var seronegativ kan ha en viss betydning, men jeg har ikke sett at noen har undersøkt dette, så vi vet ikke om dette er noe som også arves. Vanskelig å gi konkrete råd, det må bli opptil legen din å ta den avggjørelsen, men husk, uten gluten så forsvinner cøliakiforandringene i tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.15

Hei. Akkurat oppdaget cøliaki på datter 8 år. Vi må derfor begrense melkeinntaket pga magevondt. Er det slik at youghurt er bedre enn vanlig melk?

Kjersti, 4. desember 2018 23:41

Ja, alt syrnet melk inneholder mindre melkesukker en søt melk, men alt med måte.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 19.11

Det er kjent at inntak av jodholdig mat, eller påføring av jod på huden hos DH pasienter ville fremprovosere utslettet. Hvordan ville en CT-undersøkelse med intravenøs kontrast som inneholder jod påvirke utslettene? Ville jeg få utbrudd på grunn av kontrasten? Jeg har spist glutenfritt i 5 år nå, men fremdeles er jeg ikke helt symptomfri.

Monica, 3. desember 2018 20:34

Et viktig og interessant spørsmål, som jeg ikke vet svaret på. Jeg har undersøkt, men finner ingen vitenskaplig dokumentasjon på om det har vært gitt til personer med DH og om hva man kan forvente seg av reaksjon. Det finnes CT kontrasmidler som er jod-frie og jeg ville vel betraktet DH spasienter som om de hadde jod allergi og gitt disse jod-frie kontrastmidler.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.44

Jeg har tatt flere prøver for næringsmangel pga. cøliakien. Er det noen spesifikke mangler jeg bør teste eller er en generell test grei nok?

Anonym, 2. desember 2018 16:21

Dersom du nylig ble diagnostisert med cøliaki så er det greit å få en oversikt over hva du eventuelt har en mangel på. Vanligst er jern, zink, magnesium, folinsyre, B12, D-vitamin (som vi nesten alle har for lite av), og avhengig av alder, kjønn og tilgjengelighet så bør man måle bentettheten. Men har du spist glutenfritt en del år så anser vi deg som frisk fra din cøliaki og da er det ingen ekstra grunn til å måle om du er feilernært, for da skal tarmen din fungere som hos de som ikke har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.18

Hei. Vårt barn fikk altså nylig påvist cøliaki. Han er 9 år. Han har fra tidlig barndom hatt det jeg har tenkt er atopisk eksem, mest angrepet på innsiden av albuene, ellers litt sparsomt spredt, av og til bak knærne. Dette er kjent i familien. Har aldri observert blemmer. Dette ser ut til å være noe bedre nå som han spiser glutenfritt, men nylig mistenker vi at han har hatt et uhell, da han var veldig irritabel. Da økte også kløen på armene. Er det nødvendig å ta biopsi og evt stille DH-diagnosen, når han likevel står på glutenfri kost? Kanoderm hjelper godt.

Mamman til Mathias, 30. november 2018 11:41

Nei, du beskriver typisk atopisk eksem på klassiske steder og det har ingen konsekvenser. Han skal spise glutenfritt og en eventuell DH (som kommer på yttersiden av armene, forsiden av bena, hodebunn etc.) vil uansett blir bra av glutenfri kost. Han kan godt ha allergi mot hveteproteiner i tillegg, som teoretisk (det diskuteres endel) kunne tenkes å forverre et atopisk eksem.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.14

Hei! Vi har akkurat fått beskjed fra barnelege om å starte glutenfritt kosthold for datteren vår på 7 år etter blodprøver over to runder som begge tydelig indikerte cøliaki. I dem forbindelse har jeg et spørsmål angående melk. Bør hun kutte dette også første tiden? Hun har siste tiden våknet om natta med magevondt om natta og dette er begge etter at hun har spist stor posjon risengrynsgrøt. Lurer derfor på dette.

Mamma til barn som akkurat har fått diagnosen, 29. november 2018 23:10

Ja, vi anbefaler melkefri kost de første 3 mnd. siden en cøliakisyk tarm ikke har det nødvendige enzymet til å spalte melkesukker. Det normaliserer seg etter hvert som tarmen blir frisk, så prøv igjen om ca 3 mnd.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.12

Kan man ta vevsprøve når man er på glutenfri kost?

Dorthe, 29. november 2018 18:23

Ja, men har man spist glutenfritt i lang (mer enn 3 mnd) så er det stor fare for at de eventuelle cøliakiforandringene man hadde i tarmen på glutenholdig kost er såpass redusert at man ikke lenger har nok forandringer i tynntarmen til å få en diagnose. Dersom det gjøres immunhistokjemi på biopsien med kvantisering av de spesielle "gamma-delta" T cellene i epitelet så er de økt selv om man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 05. desember 2018 18.08

Kan man reagere på fruktaner og få akkurat de samme systemiske symptomene som på cøliaki? Jeg tenker da på hodepine, kvalme, tretthet, nervøsitet/angst, leddsmerter- og brain fog/surrete hode- og generell uvelhet bare få timer etter inntak av glutenholdig mat? Og at symptomer varer minst et døgn etter inntak? Har lest mye, men får ikke helt klarhet i dette. Vi har to barn som reagerer så likt. Den ene får cøliakidiagnose, og positiv blodprøve, gen og gastroskopi. Den andre reagerer helt likt, men ikke fullt så kraftig enda, og har ikke fått positiv blodprøve eller sett skader ved skopi, men har genet. Så føler vi dette er så uforståelig, og føler vi får hele utredningen i fanget da sykehuset sier "prøv lav Fodmap". Det er mye jobb og man må føre kostholdsdagbok i tett dialog med SFO. Samtidig vet vi at barn 2 ikke fikk enormt med gluten før skopi, men vi prøvde holde oss til 2 skiver dag og mer når vi klarte. Vi vet ikke hvor forsiktige vi skal være med barn 2, om det kan være et tvilstilfelle og at vi skal be SFO behandle barnets mat som ved cøliaki? Det har ikke sett ut som barn nr 2 reagerer på høyfruktaner mtp. mais, bønner, løk, erter i glutenfrie middager. Men vi ser derimot tydelige reaksjoner etter glutenholdig mat. Både far og et søsken har cøliaki. Men kan altså barn nr 2 tåle gluten og likevel reagere likt som cøliaki på fruktaner? Hilsen frustrert glutenfri familie

AMF, 23. november 2018 11:32

Dette er et ganske komplisert spørsmål som mangler vitenskapelige undersøkelser. Vi vet at mange får en hvetemelsreaksjon som etterlikner cøliaki, men hvor man ikke får noen av de klassiske cøliaki-tegnene som IgA mot tTG og tynntarmsforandringer. Denne grupper er dårlig undersøkt, dels fordi den er vanskeligere å forske på (spredt rundt og ikke klart definert) og dels fordi man mangler objektive diagnostiske kriterier (enn så lenge). Man har en publisert undersøkelser som konkluderer med at det er fruktanene i hvetemelet mange av de hvetemelsreagerende ikke-cøliakerene reagerer på. Men det er også beskrevet en rekke andre komponeneter i hvetemelet som noen reagerer på. Det vi vet nå er at de fleste som trodde de reagerte på gluten, ikke reagerte på ren gluten i blindet gluten provoseringsforsøk, så det er neppe selve gluten i hvetemelet de ikke-cøliakiske hvetemels-intolerante reagerer på. Men vi vet ikke hva det er, ennå. Det er ingenting i veien for at dere alle lever glutenfritt. I henhold til budsjettforliket så vil fortsatt de ikke-cøliakiske "gluten"intolerante kunne motta grunnstønad slik som tidligere. Vi har diskutert med NAV om at ordet gluten ikke kan fange den faglige utviklingen, det er like ille å reagerer på gluten i hvetemelet som det er å reagere på andre komponeneter i hvetemelet, man må uansett spise hvetemelsfri mat = glutenfri mat. Så hvordan NAV kommer til å forholde seg til dette er ikke avklart, men forhåpenligvis får de en ny forskrift som tar høyde for dette. Vi jobber med saken.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 19.03

Hei, jeg leste sent i går kveld i en bok ('matmolekyler, kokbok for nyfikna' lisa förare winblad & malin sandström, falun 2014 s. 122) at 'livsmedelverket bedömer at de fleste glutenintolerante inte behöver oroa seg for rester [av gluten i soyasaus], ettersom alt alfa-gliadin bryts ner under fermentering og lagring'. Har du synspunkter? Det er jo mange typer soyasaus på markedet men den typen jeg bruker og er interessert i å sjekke ut er standard kikkoman light soyasaus som er produsert ved naturlig fermentering og ikke hydrolyse. Ha en fin dag og kopi gjerne ditt svar til meg på deepfrieduck@gmail.com. Håkon

Håkon, 22. november 2018 12:05

Gluten i soyasaus er en gjenganger. De som har mål finner at det er veldig varierende mengder hvetemel/gluten i de ulike soyasusene. Vanligvis tilsettes det kun små mengder soyasaus til maten så slutt mengden gluten i maten vil bli svært lav, men er man i tvil så finnes det glutenfrie soyasauser som man da bør bruke. Jeg vet ikke hvordan soya lages men om hveten tilsettes det ferdig fermenterte produktet, er det lite gluten som kan brytes ned under fermenteringen.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 18.34

Hei! Jeg er en 35 år gammel dame som fikk cøliakidiagnose for 5 måneder siden. Jeg ble da iløpet av ca 2 uker kvitt samtlige mageplager og har ikke vært plaget etter det. Jeg spurte gastrologen om jeg burde kutte melk også i begynnelsen, noe hun mente var unødvendig. Nå er jeg på en institusjon i forbindelse med noe annet, og etter at jeg kom hit kom diare, luft, oppblåsthet tilbake. Det skal nevnes at jeg er i en spesielt krevende periode nå (psykisk lidelse) som jeg får hjelp for på denne institusjonen. Jeg har snakket med kjøkkenet her som mener det er helt umulig at det er gluten jeg får i meg. Jeg har snakket med lege her som sier psykisk belastning kan være årsaken, men hun anbefalte meg å prøve å kutte melk (men jeg kan vel bruke laktosefrie produkter?) i noen uker og se om det ble bedre. Jeg har vært og tatt noen blodprøver ang laktose som jeg ikke har fått svar på. Det jeg lurer på er: hvis jeg har sekundær laktoseintoleranse pga. cøliaki, er det ikke litt rart at disse symptomene kommer 4 måneder etter at jeg begynte med glutenfritt, og har vært fin helt til nå? Burde ikke evt laktoseproblem tvert imot BEDRES etterhvert som tarmtottene tilheles og man har vært uten gluten en god periode? Hva tenker du om dette, skal jeg bare prøve uten melk/laktose og se?

Ida, 21. november 2018 19:03

Jo jeg er helt enig i det du sier, en sekundær laktase mangel/laktoseintoleranse ville bedret seg på GFD og ja du kunne brukt laktosefri/redusert melkeprodukter. Alternativt er at institusjonsmaten inneholder mye "fremmedproteiner" som mange kan bli oppblåst av. Muligheten for at kjøkkenet ikke helt vet hva som er glutenfritt er, dessverre også prinsipielt tilstede. Selvom de fleste institusjonskjøkken har gode rutiner så får vi stadig meldinger om "feil" og servering av glutenholdige produkter til cøliakere på institusjoner. Jeg får håpe du har blitt bedre, og muligens er det mye FODMAP i det du spiser så du får en oppblomstring av IBS-liknende plager. Men psykisk er nok ikke årsaken, man klarer ikke å lage gass via psykisk påvirkning, heller tvert i mot, at mage-tarmkanalens bakterieflora kan påvirke psyken. Ikke lett å vite hva som egentlig er årsaken og ikke lett å finne ut av når man ikke har kontroll på det man spiser.

Trond S. Halstensen, 28. november 2018 18.09

Jeg fikk diagnosen cøliaki for tre år siden. I perioden før diagnosen reagerte jeg kraftig på sterk mat. Etter at jeg la om kostholdet til glutenfritt, håpet at jeg kunne spise sterk mat igjen f.eks. indisk eller meksikansk. Men jeg får fortsatt magesmerter av chillisaus, tabasco o.l. Er det noen kjent sammenheng mellom cøliaki og å reagere på sterk mat?

Anders, 21. november 2018 15:34

Nei

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.36

Har en gutt på 9 år som fikk cøliaki-diagnose da han var 4 år. Han responderte fint på glutenfri mat og har vært symptomfri siden, og med gode blodprøveresultater. Utover høsten har han i stadig økende grad hatt vondt i magen. Det han beskriver høres ut som luftsmerter. Noe forslag om hva jeg bør sjekke? Jeg tenker hvertfall at jeg skal sjekke ift. laktose, om han har utviklet intoleranse mot dette. Men magesmertene kommer ikke spesielt etter at han har spist mat med mye laktoseinnhold. Han er også veldig sliten og har måtte slutte på fritidsaktiviteter.

Eli, 16. november 2018 12:15

Alltid vanskelig dette. Han bør vel få et legetilsyn som tar for seg alle mulig andre årsaker til magesmerter enn cøliakirelatert, særlig dersom han er blitt såpass sliten at han har sluttet på fritidsaktiviteter. Men når det er sagt så er det alltid en risiko for at det kommer glutenholdig mat inn i kosten, enten ufrivillig eller fordi han ikke klarer å si nei til kompisene som tilbyr ham glutenholdig mat. Alternativet er at dette ikke har noe med cøliaki å gjøre i det hele tatt, at han har fått en mer IBS-liknende tilleggsplager, men dette bør legen hans kartlegge å ta de nødvendige prøvene for å kunne fastslå at ikke cøliakien har blitt reaktivert, eller at det er annen åpenbar forklaring på magesmertene. 

Trond S. Halstensen, 21. november 2018 18.14

Hei. Har en jente på snart 10 år som har klaget på vond mage over lengre tid (siden våren 2018). Det kommer og går, vi trodde lenge det var knyttet til ting hun gruet seg for (hun er stille og beskjeden). Men siste uker har vi tenkt mer om det kan skyldes maten hun spiser. Hun er 140 cm høy og veier ca. 27 kg. Vi har normalt kosthold. Tok henne til lege sist uke som konkluderte slik jeg trodde at vi får vente og se, hun vokser det mulig av seg. Blodprosent og CRP verdier ble tatt og funnet helt ok. Hun har to søskenbarn på mors side som har påvist cøliaki og hatt glutenfri diett i mange år. Hva vurderer du er lurt i hennes tilfelle? Skal vi vente ytterligere uker og se dette an, eller skal vi be om blodprøve for test snarest? Takk for svar!

Karin, 14. november 2018 18:53

Hun er på grensen til alvorlig undervekt med en aldersjustert BMI på 13,8. Muligheten for cøliaki burde abselutt undersøkes om enn så bare for å utelukke dette som årsak til matvegringen. Det er mange årsaker til magevondt, inkludert følelsesmessige problemer, men man bør utelukke klare fysiske årsaker før man ender på psykisk årsak til magevondt. Ta cøliakidiagnostikk på henne, se om dere kan finne ut hva det er hun oftest får vondt i magen av, og ta denne opplysningen til legen hennes som grunnlagsinformasjon for en utredning av cøliaki/matvareallergi.

Trond S. Halstensen, 15. november 2018 21.30