Arkiv

Veit om man kan gi glutenfri mat til andre som tåler gluten? Hva mener du om det?

Snuppa, 1. november 2019 18:37

Alle kan spise glutenfri mat, ingen fare med det. Det meste av det vi spiser er uansett glutenfritt, så det er noe alle kan leve godt på.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.45

Hei, noen spørsmål fra en nydiagnostisert cøliaker: 1) Utenom symptomene mine knyttet til ubehandlet diagnose, har jeg også plagdes i en del år med utslett, diagnostisert (uten hud-/vevsprøver) som "vanlig" dermatitt. Men, nå som jeg vet at jeg har cøliaki, har jeg lest litt, og ser at symptomene mine også godt kan stemme med DH. Ettersom jeg av åpenbare grunner har begynt på gfd, så er det vel ikke mulig å påvise eventuell DH-diagnose? Derfor lurer jeg på om det imidlertid er rimelig å konkludere med at dersom utslettet forsvinner helt etter hvert, så er det DH jeg har? Er det mulig å si noe om hvor lang tid som er "vanlig" at det tar før DH-symptomer forsvinner/ hva man kan forvente? 2) Generelt om cøliaki-symptomer (selv om også dette sikkert er veldig individuelt): Er det noen symptomer man typisk vil merke raskere bedring fra enn andre når man har begynt på gfd? 3) Gir cøliaki-diagnose vanligvis grunnlag for å få injeksjonsbehandling med jern, i tilfellet at man har lave jernlagre? Henvisningen min til dette tidligere i år ble nemlig avvist. Jeg har imidlertid vært lav på jern i hvertfall i over ett år, og er fremdeles lav, tabletter det siste 3/4-året til tross. De siste ukene har jeg ikke tatt like høye doser jern (for magen sin del, siden det går såpass sakte fremover uansett), og da har jernlagrene dessuten tilsynelatende gått ned igjen. Det ser altså ut til at det vil ta svært lang tid i mitt tilfelle å få opp jernlagrene vha tabletter, hvilket er kjedelig, ettersom dette heller ikke hjelper på generell allmenntilstand. Burde jeg be om ny henvisning? Jeg antar at opptaket av jern ikke bedres nevneverdig før også tarmene er bra tilhelet...? Hilsen Andreas - lettet over å endelig ha fått en diagnose

Andreas, 1. november 2019 13:47

Dersom det sterkt kløende småblemmete utslettet forsvinner og dersom det er kort tid siden du startet GFD (<3 mnd ca) så ville man kunnet tatt biopsi fra frisk hud og sett et karakteristisk granulært IgA-immunkompleks i "hudens papillespiss" (immunhistokjemisk undersøkelse). Muligens vil også en hudlege kunne diagnostisere deg dersom du har et pågående angrep og er det slitsomt så er det spesiell medisin som stanser kløen ved DH-utbrudd (Dapson), så det kan ha betydning å få diagnosen for det tar lang tid på GFD før DH-uslettet blir borte (ofte 5-7 år). Avhengig av hvor gammel du er og hvor syk tarmen var så blir de fleste vesentlig bedre i løpet av det første året og så tar det noen år før man føler seg helt frisk. Jernmangelen kan man også kostbehandle og da er det lever og blodmat som gjelder. Jern som er lagret i disse formene taes mye bedre opp, så lever en gang i uken og blodpammekaker/blodvafler (glutenfrie selvsagt) kan brukes. Jerninjeksjoner har noen potensielle allergiske bivirkninger som muligens var avgjørende for hvorfor de ikke ville gi deg det, så da har man kun kosten igjen. Jeg går utfra som en selvfølge at man har undersøkt at du ikke har en skjult blødning i tarmen som gjør at du synker i jern, for det er den andre mulige forklaringen at ikke bare sliter du med jernmangel. I tillegg må du få i deg nok zink (multivitamintabletter inneholder zink) da zinkmangel kan redusere jernopptaket.

Trond S. Halstensen, 06. november 2019 18.32

Hei. Jeg har alltid manglet jern, både før og etter jeg fikk diagnosen cøilaiki for 3 år siden. Jeg er delvis vegetarianer (spiser fisk og av og til leverpostei pga. jerninnholdet). Spiser også mye bønner, linser og jernrik vegetarkost, og unngår te, kaffe og melk ved måltid. Jeg er nå 32 år og blør kanskje litt mye når jeg har menstruasjon. Nå er feritin 7 og blodprosent 11,3. Jeg pleier å ligge på 11-tallet et sted i blodprosent. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å ta jerntilskudd pga. masse mageplager - har prøvd mange ulike tilskudd. Har gastritt og er anbefalt nexium i perioder (noe som jeg forstår hemmer jernopptak), så har derfor latt være å ta nexium. Jeg har tenkt at jern intravenøst kunne være en løsning, men er da redd for bivirkninger pga at jeg har en immun sykdom - https://relis.no/Bivirkninger/Nytt_om_bivirkninger/2013/Hypersensitivitetsreaksjoner_ved_bruk_av_intravenost_jern/

Har du noen råd til meg hvordan jeg bør løse dette problemet med for lite jern ? Da hadde jeg blitt veldig takknemlig.

Hilsen K

Kaia, 23. oktober 2019 12:57

Det høres veldig dramatisk ut å skulle ta jern intravenøst pga. jernmangel som egentlig skyldes riklig menstruasjon og lavt jerninnhold i kosten (i forhold til behovet). Men jeg forstår problemet ditt, men også de intramuskulære jerninjeksjonene er forbundet med samme allergi-utvikling som de intravenøse. Som cøliaker har du i utgangspunktet ikke noen økt risiko for å utvikle allergiske reaksjoner, men disse injeksjonene må gis på et legekontor som har utstyr og medikamenter til å behandle en eventuell allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon). Etter 3 år på glutenfri kost, må vi anta at du er relativt normalisert i tarmen så dette problemet skyldes primært kombinasjonen av rikelig menstruasjon og hovedsaklig vegetarkost. Vi mennesker er ikke naturlige vegitarianer/veganer, og jern fra blod/kjøtt/lever er det som tas opp best. Neste alle jerntilskudd man spiser har noen form for mage-tarmkanal-plager. Du har sikkert prøvd de fleste variantene, inkludert de som gir fra seg jern langsomt (retard preparatene?) og kombinert dette med c-vitamin (juice som øker opptaket) uten at det har hjulpet (antar jeg). Du har sikkert også lest om hvilke grønnsaker som inneholder mye jern og det virket som disse var en viktig del av kostholdet ditt, men for kvinner som menstruerer mye så kan det uansett blir for lite. Da er spørsmålet om du må velge mellom jerninjeksjoner hos lege eller spise noen jernrike måltider i måneden, slik som blodmat (blod fås som frossen vare) i form av blodvafler/blodpannekake (vet det høres ille ut, men det smaker faktisk forbausende godt), og/eller lever slik man måtte gjøre i gamle dager. Det finnes ulike oppskrifter som kan redusere leversmaken om man oppfatter dette som ubehaglig. Biologisk bundet jern slik det finnes i blodmat/kjøtt/lever har mye høyere biologisk tilgjenglighet (taes lettere opp) enn jerntilskudd. I tillegg bør du spise en multivitamin tablett daglig som inneholder sink, jod, og D-viatmin, de tre andre tingene vi har sett at befolkningen får for lite av. Sinkmangel vil også redusere jernopptaket ditt. Alternativet er å satse på at man ikke utvikler allergi mot de intravenøse jernpreparatene og starte med dette i tillegg til ditt nåværende kosthold.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 19.13

Hei. Jeg sendte inn et spørsmål om havregryn på mandag. Dette spørsmålet henger sammen med det... Jeg har altså spist masse glutenfrie havregryn de siste 6 uker og blitt dårlig. Veldig vondt i hodet, vondt i magen og kvalm. Hvis det er glutenfrie havregryn som er problemet, hvor lang tid etter å ha kuttet ut havregryn vil jeg kunne ha problemer? Det har gått snart to døgn, og jeg er like dårlig.

Maria, 23. oktober 2019 11:19

Du burde ha blitt bedre nå på andre døgnet, men la det gå noen dager til. Har du ikke blitt bra da, så har dette ikke noe med havren din å gjøre. Du kan få andre sykdommer selv om du har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.47

När man följer en glutenfri diett, får man ändå i sig gluten från och till. Små mängder som gör att kroppen kanske inte reagerar, men skadar det min tarm uansett? När en tarm är "skadad", repareras tarmen, eller är det en permanent skada?

Mikael, 22. oktober 2019 13:05

Skadet tarm (enkelt skade) repareres, men immunsystemet får en boost, så man kan bygge opp en kraftigere immunreaksjon mot gluten. Gjentatte uhell gir gjentatte booster, og etterhvert må vi anta at det tar lengre og lengre tid å få roet ned immunsystemet. Tarmen ødelegges like mye om du kjenner noe eller ikke, det er ikke alle som kjenner sine uhell. I tillegg til å skade tarmen, så reagerer immunsystemet med å sende ut signalsubstanser (cytokiner) som påvirker hele kroppen. 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.36

Jeg har spist glutenfritt i snart ett år etter at jeg fikk påvist cøliaki i nov. 2018. Av ulike grunner har jeg ikke spist så mye havre, men for 6 uker siden kjøpte jeg inn havregryn og begynte å spise havregryn og melk til frokost. Jeg har siden det hatt konstant vondt i hodet og vært trøtt/dårlig. Det slo meg ikke før i dag at tidspunktet for når jeg ble dårlig stemmer veldig godt overens med når jeg startet med havregryn. Reaksjonen når jeg spiser gluten er mye mer akutt og sterkere, så hva er det med havren som gjør at jeg (sannsynligvis) reagerer? Er dette en annen allergi og uavhengig av cøliaki? Jeg spiste mye havregrøt før jeg fikk påvist cøliaki. Hvis jeg blir bra av å kutte ut havre nå, bør jeg kutte den helt ut fra framtidig kost da? Takk for svar! Maria

Maria, 21. oktober 2019 11:53

Havre kan være et allergen, og en del reagerer på havren uten at man finner spesifikk allergi. Dette er rellativt vanlig (5-10%) uavhengig av cøliakien (antar som selvfølge at du har spist spesialdyrket havre som er merket glutenfri). Du kan jo lett finne ut av det ved å stoppe med havren, blir du da bra så får du gjenintrodusere havre, muligens i noe mindre doser og se om tilstanden kommer tilbake, og gjør den det, ja så "tåler" du ikke havre.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2019 18.23

Jeg fikk i sommer cøliaki og skal også være veldig forsiktig med laktose. Kan du gi meg tips på hvilken sjokolader som er "trygge" Er veldig usikker her :-)

Bente, 16. oktober 2019 14:24

Ved nyoppdaget cøliaki vil tarmen være såpass skadet at enzymet som bryter ned melkesukkeret ikke uttrykkes, men det kommer tilbake ettersom man tilfriskner. De som mangler dette enzymet klarer stort sett ett lite glass melk (1-1,5 dl) uten problemer, drikker man en halvliter så går laktosen til tykktarmen, og der kaster bakteriene seg over det og lager gass og man får osmotisk diare. Det er en plagsom, men i cøliakisammenheng, ingen farlig reaksjon. Du spiser neppe så mye sjokolade at det kommer opp i 1 dl melk, så du kan prøve deg frem, og starte med litt sjokolade av gangen. Det finnes også laktosefri sjokolade og mørk sjokolade er stort sett OK. Så kos deg, og velkommen til NCF.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 20.35

Hei, Gutten vår på 6 år har de siste ca. 8 mnd. vært plaget med magen sin. Han har hyppig avføring, som blir hyppigere og løsere utover dagen. Også en del luftplager. Han er ellers i god allmennform og av normal vekst. Også tidligere har han hatt tendens til løs mage (toddlers diare), men ikke slik som nå. Han har blitt utredet og tatt alle relevante tester, alt var negativt, også kalprotektin og cøliaki. Vi har blitt anbefalt lav FODMAP diett og testet dette over noen måneder nå, uten at dette har gitt noen merkbar bedring, men litt reduserte luftsmerter eneste. Ser at det er en del frukt (som epler og melon) og grønnsaker han ikke tåler så godt og han fungerer bedre på spelt enn hvetebakst. Har også etter legens anbefaling testet melkeproteinfri diett over noen uker, dette ga heller ingen effekt. Han får laktosefri melk nå og det gir ingen forverring slik vi ser det. Legen var også inne på at vi kan teste glutenfri diett. Er dette noe også du vil anbefale til tross for at han testet negativt på cøliaki? Og bør vi da fortsatt unngå mye FODMAPs i glutenfri periode eller la han spise alt utenom gluten? Er rådville til hva som er best for gutten, vil ikke bli hysteriske med hensyn til kosthold, men trenger å finne ut av disse problemene da det gjør han stresset og preger hverdagen hans. Hva bør vi gjøre?

Julie, 16. oktober 2019 12:34

Vårt hvetemel, det vi kjøper i butikken er utgangspunktet norsk-produsert. Før importerte vi hvete fra bl.a. USA og der er det varmt og hveten hadde god kvalitet. Selvom man har fått frem hvetesorter som tåler å dyrkes i vårt klima, ser det ut til at hveten responderer på kuldperiodene med å øke dannelse av de ikke-absorberbare karbohydratene Fruktaner, de fungerer som hvetens frostvæske. De som har målt har funnet opptil 7 ganger så mye fruktaner i norsk hvetemel som det som er dyrket i Europa/Australia/USA. Fruktaner er en klassisk ikke-absorberbar FODMAP karbohydrat som de med irritabel tykktarm ikke tåler så mye av. Mange med irritabel tykktarmssyndrom (IBS på engelsk) tåler derfor dårlig vanlig brød, men klarer bedre spelt, da det inneholder mindre fruktaner. Noen klarer ikke brød i det hele tatt, og nylig fant man at de som hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet/intoleranse de reagerte på fruktanene i hvetemelet, ikke gluten. Derfor er det mange med ikke-cøliakisk glutenintoleranse (som det heter i NAV sine skriv) som må spise glutenfritt som i praksis er hvetefritt. Noen reagerer jo også kaftig på hvetestivelse, og man kan anta at fruktaner spiller en rolle her også. Nå spiser gutten deres spelt, og litt avhengig av mengden, men det er i utgangspunktet bedre enn tradisjonelt hvetemelsbasert brød, da det inneholder mindre fruktaner. Om det er en fordel å kutte ned/kutte ut speltbrødet også, blir en vurderingssak, men stort sett reagerer de med IBS på kostendringene i løpet av 2 uker, så det er mulig å teste det ut.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 20.20

Hei! Eg trur eg har ete feil i England, det var nokre bakte mystiske greier i ein salat/lunsjbrett som eg åt. Men betjeningen sa den skulle vera glutenfri, det var på ein Mark & Spencer kafe. Men eg sa også ja til sjokolade - topping på ein cappuccino seinare på ein annan kafe, utan at eg sjekka om sjokoladen var OK. Eg fekk ein syl i magen 2-3 timar seinare. Kor lang tid går før kroppen/(dvs mage/tarm) er frisk og rein igjen etter noko slikt?

Trygve, 15. oktober 2019 10:14

Håper du er blitt bra igjen nå. Vanligvis går det over i løpet av en 3-5 dager, men her er det veldig stor variasjon. Noen reagerer ikke akutt i det hele tatt, mens andre har etterdønninger etter et uhell i flere uker. Ingen har sett systematisk på det da det ansees for uetisk å gjennomføre slike provoseringsforsøk i forskningens tjenste, men en engelsk forsker gjorde noen forsøk med en pasient, og akutt etter et glutenmåltid så var reaksjonen i tarmen voldsomm og det meste av overflatecellelaget var kastet av tarmtottene så slimhinnen lå hudløs tilbake. Nå gror tynntarms-overflatecellelaget (epitelet) raskt, så tarmens overflatecellelag byttes ut ca. hver 3 dag så tarmens totter blir raskt tildekket. Vi vet ikke om alle som reagerer akutt får slike sterke reaksjoner, siden ingen andre har gjennomført slike undersøkelser. Poenget er å ikke ta unødige sjangser når man spiser ute.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.41

Hei, jeg har en mor med cøliaki som nettopp har passert 70, og jeg finner lite informasjon om eldre og cøliaki. Finnes det noen steder hvor man kan henvende seg for å få informasjon? Jeg tenker da på ernæring i alderdommen, eventuelle påvirkninger cøliaki kan ha på det kognitive, og informasjon til den dagen hun havner på sykehjem.

Mary, 14. oktober 2019 14:41

Så lenge hun spiser glutenfritt har hun ingen aktiv cøliaki (men hun har cøliaki som en diagnose og som et problem om hun spiser gluten). Da er hun frisk som alle andre og tar til seg næringsstoffer på samme måte. Sykehjemmene har rutine på dette med cøliaki, og vil nok gi henne gutenfri mat så dette bør du ikke bekymre deg om (cøliaki er nokså vanlig så dette har de nok rutiner på).

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.20

Er bokhvete glutenfritt?

Anne Lise, 13. oktober 2019 22:41

Bare navnet som forvirrer, Tross navnet er bokhvete ikke i slekt med hvete. Det er faktisk ikke et kornslag i det hele tatt, men ei nøtt, og dessuten en fjern slektning av rabarbra. Navnet bokhvete skyldes trolig at nøttene ligner på bøkefrø.Det er egentlig en nøtt.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 19.08

I fjor da du hadde foredrag for Ncf Agder, husker jeg at du snakka noe om at de som ikke har påvist cøliaki, men føler at de har bedre mage om de kutter ut gluten, muligens var det ikke glutenet i melet de ikke tåler, men kanskje heller en annen del av melet? Er det noe mer forskning på dette?

Une, 11. oktober 2019 09:29

Dette gjaldt de som man trodde hadde ikke-cøliakisk gluten-overfølsomhet. De reagerer på hvete-basert mat, men det viste seg å ikke være gluten i hveten de reagerte på, men noen stivelse/karbohydrater (Fruktaner) som vi ikke kan bryte ned og som derved ikke ble fordøyd. Disse ikke-absorberbare karbohydratene (FODMAP) kan bakterier i tarmen bryte ned og lage gass og gi "bulder og brak" og/eller forstoppelse/diare, slik man kjenner til fra de som har irritabel tykktarm (IBS). Det er mange som forsøker å finne ut hva det er man egentlig reagerer på i hvetemelet når man har slik ikke-cøliakisk glutenoverfølsomhet (kalles nå ikke-cøliakisk hveteproteinoverfølsomhet siden det ikke var gluten i hveten som ga problemene), men foreløpig er det ingen som har den hele og fulle sannheten. ennå, Så nei, ikke noe nærmere en løsning, ennå. 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 18.22

Er det hvetestivelse i glutenfri havregryn? Kan en som er gluten- og hvetestivelseallergiker spise glutenfrie havregryn?

Vigdis, 10.Oct 2019 09:16

Det er ikke hvetestivelse i glutenfri havre,  så den kan du trygt spise.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2019 18.13

Hei. Jeg har cøliaki og har spist glutenfritt siden jeg fikk diagnosen for ca. 5 år siden. Har kun fått i meg gluten et par ganger siden da (ikke med vilje) men har ikke merket noen bivirkninger. Har tenkt meg på en slags "road trip" gjennom USA om en stund og tenker det kan være vanskelig å finne glutenfri mat til hvert måltid i en sånn situasjon. Jeg lurer da på om det er så altfor farlig om jeg spiser litt gluten i løpet av et par uker så lenge jeg ikke føler noen bivirkninger, og kutter ut alt gluten igjen etter at denne turen er ferdig?

Mikael, 08. oktober 2019 21:50

Problemet er litt hva du mener med farlig. Det er mye glutenfritt i USA, der borte er jo nesten alle glutenfri, det er jo blitt så in å spise glutenfritt så jeg antar du ikke har problemer med å få tak i glutenfri mat, inkludert McDonalds (eller noen andre junk-food kjeder) glutenfrie hamburgere. Prøv å spis glutenfritt så godt du kan (dvs. spis primært glutenfritt). Problemet når man ikke reagerer akutt på uhell er at man lettere lar det skli, og så tilsykner man langsomt uten egentlig å forstå at det er det som skjer, så bare hold din sti ren så går det nok bra (og Coronas øl er glutenfri).

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2019 18.53

Hei, har nettopp fått diagnosen cøliaki og begynte med glutenfri kost for 2,5 uker siden. Hadde nesten ingen symptom før diagnosen, kun litt oppblåst, men nå etterpå har jeg fått flere mageproblemer. Vondt i magen, kvalme og diaré (én gang oppkast). Ikke konstant, men vesentlig oftere enn før. Er dette vanlig? Lurer på om dette er pga. at jeg har sluttet med gluten eller om det kan være noe helt annet.

Ingvild, 8. oktober 2019 19:19

Jeg antar at du har fått diagnosen på normal måte via tynntarmsbiopsi hos legespesialist. Det vanskelig å si hva grunnen til dine nyoppståtte plager er, men prinsippielt  er dette ikke vanlig. Du reagerer ikke fordi du har kuttet ut gluten, vanligere er det at man reagerer kraftigere på gluten-uhell etter at man har spist glutenfritt en stund. Den tradisjonelle glutenfrie kosten inneholder endel nye, potensielt fremmede matvarer, alt fra havre som noen reagerer allergisk mot, til teft, quinoa, bokhvete etc. Man derfor ikke utelukke at du har begynt å reagere på noe av det nye som du har begynt å spise. I tillegg har noen cøliakere andre tilleggs, gluten-assosierte plager fra andre organer som magesekken (lymfocytær gastritt), leveren (ikke-infeksiøs hepatitt), og bukspyttkjertelbetennelse (pancreatitt) som nok kan gi kvalme og oppkast (og diare om pancreas ikke fungere optimalt). Disse tilleggs sykdommene forsvinner eller bedres på glutenfri kost,  så du burde egentlig ikke få slike plager etter at du har begynt på glutenfri kost. Du får ta kontakt med legen din som nok kan finne ut hva som gjør at du har slike plager (om det ikke har gått over).

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2019 18.41

Kan man få lignende plager som ved glutenuhell selv om man følger et glutenfritt kosthold til punkt og prikke? Har nemlig forstått at det er store variasjoner på hvor lang tid det tar før man føler seg helt bra igjen etter å ha gått over til glutenfri kost etter påvist cøliaki-diagnose. Datter fikk påvist i mai, er flink med kosten (selv om uhell selvsagt kan skje når hun er ute), verdiene er synkende og viser at diett har virkning. Men hun kan altså innimellom ha vondt i rygg/mage uten at vi klarer å koble det til glutenuhell. Kan dette dermed kobles til at infeksjonen fortsatt er "aktiv", om enn synkende?

Berit, 07. oktober 2019 12:58

Vanskelig å si noe sikkert, avhengig av hvor gammel datteren din er (barnehagebarn er ofte for glad i kjeks fra de andre barna så...),  så selvsagt kan det skyldes utilsiktet glutenuhell evnt når man spiser ute. Men man kan utmerket få andre sykdommer selvom man har cøliaki så da bør man gå til legen og ikke legge ordene i munnen på ham/henne, men snakke om vondt (nederst?) i magen og i ryggen så legen kan starte en vanlig utredning uten å anta at det nok er cøliakien, for det kan være andre sykdommer i andre organsystemer som f. eks nyrer og urinveier etc.  

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2019 18.27

Nylig utredet for cøliaki og magen blir aldri bra. Hvor lang tid kan dette ta? Når pleier laktoseintoleransen å gå over? Burde jeg også holde meg unna glutenfrie matvarer da disse kan inneholde under 20 ppm gluten og heller gå naturlig glutenfritt en stund?

Nikolai, 06. oktober 2019 22:12

Det viser seg at tiden det tar å normalisere tarmens laktase produksjon varierer endel, alt avhengig av hvor syk og hvor gammel du va rved diagnosen. Barn holder seg laktosefri de første 3 mnd, og så tester de ut melk i stadig større doser. De fleste klarer 1 dl selv med laktasefri tarm, så en lite kopp melk går stort sett bra, så kan man forsiktig øke dosen ettersom man tilfriskner. Diareen man får av manglende nedbrytning av laktosen er ikke det samme som cøliakiens diare og e rrellativt ufarlig (men plagsom). 

Voksne som får cøliakidiagnosen bruker ofte lengere tid på å bli frisk, fra 1-3 år er vanlig, men helt frisk blir 90% etter 10-12 år, og prinsippielt, desto mindre gluten, desto raskere frisk. Men vi har ingen holdepunkter for at de små mengdene med gluten det kan være i glutenfrie produkter (<20ppm) endrer den naturlige tilfriskningsprosessen, det tar bare lang tid når man har vært syk lenge. Men det meste av det vi spiser er naturlig fri for gluten, problemene er ferdigmat og vår mel-baserte kultur. Du må nesten bestemme dette selv, om du vil gå naturlig fri for gluten, eller "vanlig" glutenfri kost, men "livet skal leves" så det er nok utfordringer i hverdagen om man ikke skal begrense kosten ennå mer enn det et glutenfritt kosthold gjør.

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2019 18.11

Jeg har kjøpt TYLLE HAVREDRIKK på Rema 1000.Er denne glutenfri?

Vigdis B B. , 01. oktober 2019 19:09

Havre er glutenfri, men det man lager havremelk fra kan inneholde inntil 5 % hvetekorn, Drikken din inneholdt 12 % havre, og ingen vet vel om denne havren er spesialdyrket så den ikke inneholder andre kornsorter, men dersom den skulle inneholdt 5 % hvete (lite sannsynlig, men for sikkerhetsskyld bruker vi det) så ville drikken ha inneholdet 0,6 % hvete (12% havre x 0,05). I en liter er det 1000 ml/g så da blir det 0,6% hvete x 1000  g = 6 g hvete, og ca 30-40 % er proteiner og 50 % av proteinene er gluten (grovt regnet) så: 6g x 0,35 x 0,5 = 1 gram gluten pr liter melk = som er 0,1  % gluten = 1 part pr 1000. Glutenfritt betry mindre enn 20 ppm = <20 part pr million (6 nuller). Så melken kan faktisk inneholde hele 1000 ppm gluten og det er ikke glutenfritt. Dersom melken er laget av spesialdyrket havre som ikke har noe kontaminering av andre kornsorter så ville den vær glutenfri (men selv da bør de kunne dokumentere dette med målinger).  Konklusjonen er da at man (jeg) ikke kan garantere at denne varen er glutenfri fordi havren kan ha inneholdt opptil 5 % tilblanding av hvete.  

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2019 19.39

Hei. Guttungen på 8 år har hatt cøliaki siden han var 1,5 år, prøvene har vært fine siden da. I forrige uke spiste han eplekake + deig med gluten i (i god tro om at den var glutenfri) på et opplegg skolen arrangerte utenfor skolens område. De som hadde ansvaret hadde glemt at gutten hadde cøliaki, gutten fikk litt vondt i magen til kvelds. Er ett kakestykke nok til å skade tarmene? Evt hvor lang tid tar d å reparere skaden av et kakestykke?

EBSP, 29. september 2019 23:13

Vi vet ikke hvor skadet tarmen blir av et enkelt uhell. Det finnes bare én forsker som har sett på dette, og det på veldig få pasienter. Akutt var det mye skade hos pasientene, men vi antar at tarmen leger seg raskt på enkelthendelser. Sønnen din fikk mageplager, så da holder han seg sikkert langt unna mulige glutenholdige produkter etter dette, selv om uhell nok kan skje. 

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2019 19.31

Har sett at det generelt blir diskutert om produkter som Gluten Go. Kan disse dempe symptomene, om man har fått i seg gluten? Jeg er klar over at man ikke kan ta det for så å spise normalt, og at det primært er for de med intoleranse. Vet du noe om dette? Mvh kine

Kine A., 27. september 2019 19:43

Felles for alle disse glutennedbrytende enzymtilskuddspillene er at de bryter ned gluten utenfor kroppen, men inger har vist at det hjelper å ta de når man har fått reaksjon (da er gluten kommet over i slimhinnen alt), eller at man kan spise glutenholdig mat bare man tar slike piller. De har for liten kapasitet til å fjerne nok gluten raskt nok i magesekken (veldig surt miljø) til å kunne brukes. Om de virker ved lav-dosert gluten "forurensing" vet man heller ikke da det ikke foreligger noen undersøkelser på dette. Det virker i mat som har litt gluten i seg (brøddeig med 200 ppm som tilsettes enzymer får nivået redusert til <20ppm). Men det er mye mer gluten i vanlig brød. Så jeg vet ikke helt hvilken plass dette skal ha i behandlingen, og ved glutensensitivitet så har det vist seg at det ikke er gluten som er problemet, men muligens FODMAP-karbohydraten Fruktan i hvetemelet, og det brytes ned av andre enzymer.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2019 19.01