Arkiv

Resultat: Medisinsk (8)

Hvorfor får jeg ingen reaksjon av gluten?

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 10 år og har ikke hatt uhell med å spise feil mat. Jeg hadde derfor lyst til å prøve gluten for å vite hvordan kroppen min reagerer. Jeg spiste to kjeks med gluten, men jeg fikk ingen reaksjon. Jeg kan overhodet ikke merk...

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 10 år og har ikke hatt uhell med å spise feil mat. Jeg hadde derfor lyst til å prøve gluten for å vite hvordan kroppen min reagerer. Jeg spiste to kjeks med gluten, men jeg fikk ingen reaksjon. Jeg kan overhodet ikke merke at jeg har spist annerledes enn vanlig. Jeg forstår at jeg likevel kan skade tarmene og at jeg ikke skal spise gluten. Men jeg lurer på hvorfor jeg ikke merker noen reaksjon?

Randi, 14. mai 2020 07:49

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten. Det tar tid å bygge opp den autoimune reaksjonen (og det tar tid å "bygge den ned"). Ikke alle har akutte reaksjoner på gluteninntak, men reaksjonen er der likevel, og gjentas det så kommer cøliakisykdommen tilbake, og da ofte kraftigere. Man har like mye cøliaki om man reagerer akutt på gluten enn om man ikke reagerer akutt. De som reagerer akutt, har sannsynligvis en immunologisk tilleggsreaksjon, som ikke er direkte koblet til den autoimmune cøliakireaksjonen.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2020 18.47

Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki?

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? O...

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? Og bør jeg holde meg unna speltbrød/speltmel også om jeg reagerer på gluten? Har mye vondt i magen, og sliter med kontant sultfølelse.

R. E, 11. mai 2020 11:07

Mange ikke-cøliakere har antistoff mot gluten i blodet så det har man sluttet å bruke som diagnostisk metode. Antistoff i avføring antar jeg er det antistoffet som tarmen pumper ut i tarmen og det er sekretorisk IgA. Det vil jeg anta er helt normalt (og IgA gir ingen plager, det er der for å forhindre at ting og tank i maten/avføringen kommer inn i kroppen), så det har nok ingen betydning. Dersom du sliter med mye vondt i magen og konstant "sultfølelse"  så bør du gå til legen og få undersøkt om du har magesmerter som lindres ved spising som kan tyde på betennelse i magesekken. Det er like mye gluten i spelt, men mange tåler det bedre enn hvete da det er mindre FODMAP-karbohydrater i spelt enn i hvete (for de som sliter med gassdannelse / IBS-plager). 

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.24

Kan jeg ha cøliaki?

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett og har hatt vondt i magen dei siste dagane. Kan ditta ver cøliaki? ...

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett og har hatt vondt i magen dei siste dagane. Kan ditta ver cøliaki?

Stine, 10. mai 2020 22:34

Selv om cøliaki kan gi alle mulige plager så er ikke en akutt sviende følelse i magen det mest karakteristiske måten cøliaki fremviser seg. Akutte plager bør du uansett gå til legen med så tar man det derfra. Om det er cøliaki så burde det være en enkel sak å finne ut av, så lenge du spiser mat med mel (brød/pizza/kaker/spagetti etc).

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.20

Vil et uhell gjøre stor skade på tarmtottene?

Hei, jeg har cøliaki, og for et par uker siden fikk jeg ved et uhell litt gluten i meg. Jeg fikk litt vondt i magen, men ble ikke dårlig utover det. Vil et slikt uhell gjøre stor skade på tarmtottene, og hvor lang tid vil det ta før alt normaliseres igjen? Har h&osla...

Hei, jeg har cøliaki, og for et par uker siden fikk jeg ved et uhell litt gluten i meg. Jeg fikk litt vondt i magen, men ble ikke dårlig utover det. Vil et slikt uhell gjøre stor skade på tarmtottene, og hvor lang tid vil det ta før alt normaliseres igjen? Har hørt at det kan ta et år fra man begynner på glutenfri kost til tarmtottene heles, stemmer dette?

Anne, 06. mai 2020 20:45

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og immunsystemet har hukommelse. Selv om du starter med glutenfri kost og merker bedring relativt raskt, så vil det hos mange voksendiagnostiserte cøliakere ta lang tid å bli helt frisk og vi må anta at alle "glutenuhell" trigger immunsystemet så det forsinker tilheling. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen var ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli helt frisk, også tarm-frisk. Det er så store variasjoner at det er vanskelig å angi hvordan det er for hver enkelt, men mange må gå noen år (typisk 3 år) eller lengre på GFD før de føler seg helt friske. Undersøkelser har støttet dette, tarmen tilfriskner langsommere hos voksne enn hos barn så vær streng med deg selv og spis så glutenfritt du bare kan. Enkelt glutenuhell er ikke farlig i seg selv, tarmen tilfriskner, men man tirrer immunsystemet og alle monner bidrar, og blir det mange små glutenuhell så tar det lengre tid før tarmen blir helt frisk/normal. Det tok 10-12 år før 90 % av finske voksendiagnostiserte cøliakipasienter var helt friske i tarmen, så ja, det kan ta tid.  

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.10

Kan sviende utslett og magevondt være tegn på cøliaki?

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki? ...

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki?

Stine, 5. mai 2020 17:08

Kan være mye, cøliaki er en mer kronisk tilstand som kommer snikende som reaksjon på at man spiser melmat. Du bør ta det opp med legen din, og få hjelp til å finne ut hva det kan være du feiler nå.

Trond S. Halstensen

Kan det være sammenheng mellom cøliaki og overvekt

Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Ka...

Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Kan det være noen sammenheng mellom cøliaki og overvekt også?

Margrete, 4. mai 2020 02:59

Ja, en cøliaker diagnostisert i voksen alder bruker ofte lang tid på å bli helt frisk. Det varierer så mye at det er vanskelig å si hvor lenge, men mange opplyser at de først etter 3 år på GFD nærmet seg "normalen".
Cøliaki er en systemsykdom og selv om det ikke er beskrevet å være årsaken til fedme, så vet vi at overvektige kan godt ha cøliaki. I tillegg kan den glutenfrie maten for noen kan bli en egen utfordring ved at den (erstatningsproduktene) inneholder mye hurtigabsorberende karbohydrater, som i seg selv kan gi mere sult, og derigjennom økt matinntak.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 19.26

Kan medisiner virke dårligere på grunn av cøliaki?

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring l&...

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.

Anonym, 3. mai 2020 09:19

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.24

Kan jeg være feildiagnostisert med cøliaki?

Hei. Jeg lurer på om cøliakien min kan være feildiagnostisert? Jeg fikk diagnosen cøliaki for ti år siden etter å ha slitt med det jeg trodde var tilbakevendende omgangssjuke i over ett år. Når "sjuka" kom hadde jeg sterke magesme...

Hei. Jeg lurer på om cøliakien min kan være feildiagnostisert? Jeg fikk diagnosen cøliaki for ti år siden etter å ha slitt med det jeg trodde var tilbakevendende omgangssjuke i over ett år. Når "sjuka" kom hadde jeg sterke magesmerter, oppkast og diare i 24 timer før det ga seg og jeg kunne spise meg til krefter igjen. Det gjentok seg ca en gang i mnd. På et halvt år gikk jeg ned 30 kilo pga sykdommen jeg ikke visste hva var. Det hører med til historien at jeg slet med overspising (når jeg ikke var sjuk) og godteri og junkfood var en betydelig del av mitt kosthold den gangen. Blodprøvene mine ga ingen pekepinn om hva som feilte meg, men gastroskopien viste avflatede tarmtotter og antydning til sårdannelser i tolvfingertarmen. Ukene før gastroskopien hadde jeg hatt diare i over ti uker med noen korte avbrekk. Jeg fikk diagnosen cøliaki og resept på preparat som skulle hjelpe på magesår (husker ikke hva det het). På ei uke ble jeg kvitt diareen og følte meg frisk, noe legen betvilte, da han mente det var umulig at det bedringen kom så fort. Det ville ta flere år, sa han. Men ei uke altså, så var jeg et nytt menneske. Jeg har lest en gang (husker ikke hvor) at avflatede tarmtotter kan man også få av mye gelegodteri, som jeg jo spiste en del av på den tiden. Kan det stemme? Kan det være at det "bare" var sårdannelsen som ga meg plager den gangen, og de flate tarmtottene var en villedning? Jeg er den eneste i familien, på både morside og farside, som har noen form for matintoleranse eller autoimmun sykdom. Det syns jeg er rart. Jeg har i løpet av disse ti årene stort sett levd glutenfritt, men i noen svake øyeblikk falt for fristelsen til å spise glutenholdig mat. Ikke fått noen form for reaksjon. For to år siden prøvde jeg en lenger periode (et par uker) på glutenholdig mat. Fortsatt ingen reaksjon, ikke så mye som en svak hodepine engang. Merket heller ingen forskjell da jeg gikk tilbake til glutenfritt. Jeg vet det ikke er så lurt når man har cøliaki. Men det får meg likevel til å undre. Kan jeg være feildiagnostisert?

Kristin, 2. mai 2020 01:03

Ja, du kan ha blitt feildiagnostisert, men dette er et komplisert felt. Den vanligste årsaken til "flat tarm" i Norge er ubehandlet cøliaki, og noen (særlig barn) cøliakere kan være såkalt sero-negative ved at man ikke kan påvise forhøyet IgA mot transglutaminase-2 (TG2) i blodprøver, selv om de har god IgA produksjon (mange mangler evnen til å lage IgA-antistoffer og hos disse er det en overhyppighet av cøliaki, men da har de IgG (en annen antistoff klasse) mot både TG2 og (som alle ubehandlete cøliakere)  IgG mot deamidert (fordøyelsesendret) gliadin. Dersom du bare hadde flat tarm etter en lengere diareperiode og det var hovedårsaken til at man stilte cøliakidiagnosen, så er det mulig du har fått diagnosen på feil grunnlag. Du må nesten be om et møte med legen din og se hvilke kriterier sykehuset brukte for å stille diagnosen, det kan ha vært mer enn du vet om/husker som tilsa at de konkluderte med cøliaki. Det spesielle med cøliaki er at det er gluten som induserer tarmforandringene, og i gamle dager måtte man bevise at det var gluten som var synderen ved først å få påvist flat tarm på glutenholdig kost, deretter bli bra på GFD (ofte minimum 6 mnd) og ta en tynntarmsbiopsi som viste normal/normalisering av tarmslimhinnen, for deretter å fremprovosere tarmforandringene ved å spise vanlig glutenholdig mat igjen (i inntil 2 år). Etter at man fikk tester som kunne påvise forhøyete IgA-autoantistoffer mot TG2 så ble kombinasjonen, plager, "riktig HLA", forhøyet IgA-autoantistoff mot TG2, og tarmforandringer ensbetydende med cøliak,i og behandlingseffekten ble fulgt via fallende autoantistoff nivåer (IgA mot TG2 falt p åGFD). Man sluttet å ta så mange biopsier dersom det hele gikk greit. Men hos de voksne som ikke har forhøyete IgA anti-TG2 nivåer, eller IgG mot deamidert gliadin, bør man nok bruke de gamle diagnostiske kriteriene med 3 biopsier, skal man være sikker på cøliakidiagnosen. Det er mange ulike årsaker til avflatet tarm. Ta dette opp med legen din og gjør evt. glutenprovosering i samråd med ham/henne.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.03

Klikk på logoene for mer info