Arkiv

Hei! Det har vært endel fokus på dette med tarmflora/tarmbakterier i senere år. Jeg lurer på om cøliakere har en mer utarmet tarmflora enn andre, og om man derfor bør ta tilskudd av tarmbakterier etc.?

Anne, 1. juli 2020 09:42

Tarmfloraen er veldig påvirket av hva du spiser og den forskningen er ennå i sin tidlige, umodne fase så mange tror, få vet og det meste man tror på bakgrunn av det man tror man vet (viteskaplige undersøkelser) er i mus. Det er ingen spesiell grunn for at cøliakere skal spise tarmbakterier/probiotika. Man diskuterer om tilstedeværelsen av visse bakterier i tynntarmen reduserer risikoen for cøliaki (fordi de kan bryte ned gluten), men en cøliaker på glutenfri kost er i utgangspunktet frisk og trenger ingen spesielle tilskudd av probiotika.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.49

Jeg fikk cøliakidiagnose for to og et halvt år siden. For ei stund siden begynte jeg å spise glutenfri brød fra frysedisk. Det inneholdt glutenfri hvetestivelse. Etter hvert ble jeg oppblåst i magen og fikk tilbake symptomene fra før jeg startet med glutenfri kost. Jeg finner ingen andre kilder hvor jeg kan ha fått i meg gluten. Kan det være at jeg ikke tåler glutenfri hvetestivelse. Hvor lang tid kan det ta å bli bra i magen hvis man har fått i seg gluten over ei tid?

Thora, 30. juni 2020 16:18

Glutenfri hvetestivelse er nok glutenfri, men ikke fri for FODMAP karbohydratene i hvete (fruktaner) som nok kan (gjen)utløse en IBS som du muligens hadde i tillegg til din cøliaki, og nå får du IBS-plager på slikt brød. Du har muligens lest deg opp på FODMAP karbohydrater så du vet hvilke matvarer du dermed må unngå (?). Alle disse oppblåsningsplagene vil nok bli redusert om du reduserer på mat som er rik på FODMAP karbohydrater.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.34

Kan cøliakere spise og drikke av servise laget av hvetefiber? https://dagsmarked.no/produkt/asjett-oko-o20-cm-hvetefiber/

Elin, 30. juni 2020 08:11

Hvetefiber skal være glutenfritt, men usikker på om det kan være spor. Hvis overflaten er helt «fast» bør det uansett ikke være noe problem.

Jeg har aldri sett et slikt produkt, men har noe tilsvarende laget av bambusfiber. Det kan vaskes i oppvaskmaskinen og både ser ut og oppfører seg som plast. For sikkerhets skyld kan du jo spørre leverandøren.

Lise Friis Pedersen, 01. juli 2020 18.00

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)

Therese, 25. juni 2020 09:34

Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.07

Det er store diskusjoner på diverse cøliakiforum om man kan spise hvetestivelse som ikke er merket som glutenfri. Jeg har spurt legen om det, og fikk til svar at vi kunne spise hvetestivelse, selv om det ikke var merket som glutenfritt. Men jeg blir jo veldig usikker når så mange sier at det ikke er tilfelle. Jeg har prøvd å lese meg opp, men blir ikke helt klok på det. Selv blant dine svar her, føler jeg svaret ikke er helt klart... Som jeg forstår har det meste av hvetestivelse så lite gluten at det i praksis er glutenfritt, men man kan ikke være 100% sikker på det. Jeg tenker da at i et sluttprodukt vil det være under 20 ppm gluten. Og jeg vet det er enkelte som er så sensitive at de ikke kan spise hvetestivelse, kanskje selv om det er merket glutenfritt. Så jeg spør, kan vanlige cøliatikere, spise produkter med hvetestivelse som ikke er merket med glutenfritt? Hva sier du til dine pasienter?

Meg, 3. juni 2020 17:58

Det er som du sier veldig individuelt om man reagerer på hvetestivelse, også den garantert glutenfrie hvetestivelsen er det mange som reagerer på, og da antar vi at det er noe annet i hvetestivelsen enn gluten-sporene man reagerer på. Dette likner hvordan de med ikke-cøliakisk glutenintoleranse reagerte, og de reagerte på de ikke absorberbare karbohydratene, fruktaner.

Jeg må nesten stole på vår tidligere ernæringsfysiolog i fagrådet som hevdet at hvetestivelsen nå lages via annen teknikk enn tidligere som gjør det lett å få den glutenfri slik at industrielt fremstilt hvetestivelse i praksis er glutenfri. Men skal man selge dette som glutenfritt, så skal det testes og da koster det mer penger, så derfor er mye hvetestivelse ikke merket, selvom det i praksis skal være glutenfritt.

Dette dreier seg om hvordan pasientene reagerer. Mengden gluten i umerket hvetestivelse kjenner man ikke til da ingen har testet dette systematisk, men vi antar at det er svært lavt. Bruker pasienten et produkt som inneholder hvetestivelse og det fungerer, så har jeg ikke sett det nødvendig å være overforsikig. Det er mange matvarer som ikke er merket som glutenfritt (men uten at de er tilsatt hvete), men som man antar er glutenfrie som cøliakere må få konsumere. Det er vanskelig nok å være cøliaker som det er. Står det ikke at det er tilsatt hvete/bygg/rug så må man anta at det er glutenfritt. Noen skriver: tilsatt hvete (glutenfri hvetestivelse), men ikke alle tar seg bryet med å bruke en garantert glutenfri hvetestivelse, så det vil alltid være en teoretisk mulighet for at slike produkter inneholder gluten. Men som kjent, det er veldig individuelt om man reagerer på dette.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2020 14.27

Er det gjort undersøkelser eller forskning på inntak av gluten og hudreaksjoner? Andre hudreaksjoner enn DH.

Margrethe, 3. juni 2020 15:45

Nei, ingen systematiske undersøkelser som identifiserer andre hudlidelser enn DH som del av cøliaki/gluten-indusert autoimmune reaksjoner.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.51

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har symptomene blitt mindre. Mindre luft i magen, ikke obstipasjon lenger og blodprosenten har holdt seg stabilt det siste året. Men legene mener fremdeles at jeg har ikke cøliaki. Jeg er ikke fulgt opp videre av dem, da de mener at jeg trenger ikke spise glutenfrie produkter. Hva skal jeg gjøre? Er veldig frusturert. Hva anbefaler dere at jeg skal gjøre?

Filiz, 3. juni 2020 12:06

En Marsh grad 1 endring i tynntarmslimhinnen er et ukarakteristisk funn som har mange ulike årsaker, tidlig/lavgradig cøliaki er én av mange årsaker avhengig av mengden glutenholdig mat man spiser. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat over lang nok tid til å få/ha en aktiv cøliaki-sykdom. Dersom du ble bedre av glutenfri kost, er det ikke nødvendigvis det samme som at du hadde cøliaki, da hvetemel inneholder mere enn gluten man reagerer på. Du kan godt ha hatt en cøliaki som du delvis selvbehandlet med gradvis reduksjon av gluten i kosten slik at tarmen nesten var blitt normalisert, men man kunne ikke dokumentere at du hadde cøliaki. Når du har spist glutenfritt i ett år, kan du velge om du bare vil fortsette å spise glutenfritt, men uten en diagnose og uten grunnstønad. Alternativet er at du vender tilbake på glutenholdig mat, og spiser så mye gluten hver dag i så lang tid at du blir cøliakisyk og at legen din undersøker deg på nytt, mens du er cøliakisyk. Slik glutenprovokasjon bør du gjøre i samråd med legen din.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.44

Hei. Bør man holde seg unna mat og helsefaget som lærer, om man har cøliaki? Jeg tenker da spesielt på situasjoner som baking, hvor det generelt blir mye mel.

Elias, 2. juni 2020 17:38

I utgangspunktet behøver man ikke det, bare man ikke spiser deigen eller det ferdige produktet. Det skal mye melstøv til over lengre tid (italienske pizzabakere) før det kan oppstå luftveisproblemer assosiert med cøliakien.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.40

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer løs avføring og lysere avføring som flyter litt. Ikke alle symptomer kom tilbake i like stor grad som før. Etter ca 2 uker etter innføring av gluten igjen forsvant flere av symptomene. Høres dette normalt ut? Kan det likevel være cøliaki? Hun har fortsatt en del luft i løpet av dagen og lysere avføring enn før, men sier ikke lenger at hun har vondt i magen flere ganger for dagen. Begynner derfor å lure på om hun ikke kan ha cøliaki likevel, eller om hun trenger lenger tid på gluten før alt kommer tilbake? Hun skal gå 5 uker på gluten før gastroskopien. Hvordan kan jeg tolke at noen symptomer forsvinner etter innføring? Kan lys avføring som flyter være et tegn på cøliaki? Den fløt ikke når hun spiste glutenfritt.

Line, 2. juni 2020 11:37

Litt vanskelig dette, cøliaki har mange ulike presentasjoner, men man får kun symptomer på glutenholdig mat og desto mer gluten, desto dårligere blir man. Det er viktig at hun spiser så mye gluten hun klarer før biopsien tas, for ellers kan tynntarmsbiopsien bli inkonklusiv. Minimum 2 brødskiver om dagen, og dersom hun blir veldig diare-dårlig, får dere vurdere om hun skal få tilsyn av lege siden barn i den alderen lett kan bli dehydrert ved diare.

Ja, lys diareavføring kan være forenlig med cøliaki, men det er mye som kan gi lys diare så....

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.34

Hei! Dattera vår på 3 år skal ta gastroskopi. Blodprøver viser ikke cøliaki, men vi har mye cøliaki i familien og hun har flere plager. Da faren hennes fikk diagnosen ble det bare tatt 3 prøver under biopsien og jeg mener å ha lest at det bør tas flere. Hvor mange anbefaler dere at det tas? Skal prøvene sendes et spesielt sted for å bli sjekket? Det har vært en svært lang prosess for å få denne timen, siden det ikke har slått ut på blodprøvene, og jeg ønsker derfor å vite at det som gjøres blir riktig.

Line, 2. juni 2020 11:17

Det viktigste er at hun har spist godt med glutenholdig mat forut for biopsitakingen. Cøliakien bør være så aktiv som mulig, for man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og barn kan lett helbrede sin syke tarm på glutenfattig kost så biopsien ikke blir representativ/inkonklusiv (Marsh grad I). Man pleier å ta fra 3-6 biopsier avhengig av alder og hva man ser etter. Man behøver ikke sende biopsien til noen spesielle steder. Selv om immunhistokjemisk analyse av frysebiopsier gir høyere diagnostisk treffsikkerhet, er dette ikke i rutinemessig bruk i Norge.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.21

Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki,  er beinskjør, har B12 og folatmangel som følge av det. Men du bør stadig bli friskere, og tegnene som anti-TG2 (tTG) skal falle trutt og jevnt, da vet du det går i riktig retning. Kontroll hos lege?

Wenche, 2. juni 2020 08:34

Ja det kan ta så lang tid (og lengre) å bli helt frisk fra en så langvarig cøliaki. Det tok 10 år før 90% av finske cøliakipasienter var helt friske, også i tarmslimhinnen.

Så ja, det kan ta tid for voksen-diagnostiserte cøliakere å bli helt friske.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.04

Hei! Etter forskrift til ftrl. kap. 4 fremgår følgende, under punket for hveteallergi: "Voksne skal revurderes hvert 3. år. Det kreves ikke provokasjonstest da dette hos voksne ofte er forbundet med fare for alvorlig allergisk reaksjon. Det kreves da en erklæring fra fastlegen om at pasienten fortsatt lever på glutenfri diett." Jeg har fått GS pga. non-cøliaki. Hvordan tolker du ordlyden i rudskrivet? Holder det nå plutselig med en legeerklæring fra min fastlege? Har tatt en blindet provokasjonstest ved relevant sykehusavdeling for tre år siden. Kan dette være trykkfeil? Hadde vært fint med en oppklaring rundt dette. En erklæring av fastlege er en enklere affære enn å måtte på ny henvises til relevant spesialist for vurdering og nok en uttalelse.

Non-cøliaki, 2. juni 2020 01:59

Ikke cøliakisk glutensesensitivitet er ikke en klassisk allergi, og er heller ikke forbundet med fare for allergi-sjokk ved provokasjon. Men i NAV sine instruksjoner er ikke-cøliakisk glutensensitivitet inkludert i en endret paragraf 6.3 som lyder:

§ 6-3 andre ledd – Non-cøliaki glutenintoleranse

LOV-1997-02-28-19-§6-3

[Endret 11/04,8/14, 1/15, 2/19, 3/20]

Reaksjoner som involverer immunsystemet, defineres som matallergier. Disse kan ha anafylaktisk sjokk (alvorlig straksreaksjon) som resultat. Reaksjoner som ikke involverer immunsystemet, defineres som matintoleranser. Disse kan ikke gi allergisk sjokk, men kan ha mange plagsomme symptomer som diare, oppkast og magesmerter.

Non-cøliaki glutenintoleranse er en tilstand som medfører intoleranse for gluten, men som i motsetning til cøliaki ikke gir utslag på blod- eller vevsprøver. Det vil si at laboratorieprøver ikke kan bekrefte tilstanden.

Vurdering hos spesialist, og et kontrollert provokasjonsforsøk er derfor nødvendig for å stille diagnosen. Provokasjonsforsøket kan gjennomføres av lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Det skal beskrives hvordan testen er gjennomført og vurdert, men det kreves ikke blindet provokasjon.

Dersom det er fastslått at det foreligger non-cøliaki glutenintoleranse, vil behandlingen være den samme som ved cøliaki, en glutenfri diett. Grunnstønad innvilges, uten individuell vurdering av utgiftene, etter de samme satser som følger av tabellen for cøliaki.

Ved non-cøliaki glutenintoleranse kan man etter år tåle den maten de tidligere reagerte på. Det er viktig at diagnosen følges opp med regelmessighet. Da tilstanden ikke nødvendigvis er varig, må behovet for grunnstønad revurderes hvert 3. år. Ved denne revurderingen skal det foreligge uttalelse fra relevant spesialist. Det skal det ikke rutinemessig kreves provokasjon men fremgå en begrunnelse for at både tilstanden fortsatt er tilstede og for hvorfor provokasjon ikke utføres.

Men det har vist seg vanskeligheter med å bekrefte at tilstanden finnes, det ser ut til at det noe annet i hvetemelet enn gluten som gir plager hos disse pasientene. Internasjonalt har man derfor gått vekk fra begrepet ikke-cøliakisk gluten intoleranse/sensitivitet/overfølsomhet og snakker nå om ikke-cøliakisk hveteprotein intoleranse/sensitivitet/overfølsomhet. Dersom man derfor endrer diagnosen til ikke-cøliakisk hveteprotein-overfølsomhet/intoleranse (hveteproteinoverfølsomhet) så kommer man inn i det som rundskrivet om grunnstønad kaller:

..... matvareintoleranse: se: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#KAPITTEL_2-3)  Litt nedpå sidene

[Endret 11/04, 8/14, 1/15, 9/19, 3/20]

"Matvareintoleranse/overfølsomhet er uavhengig av immunsystemet, og årsakene kan være mange og er ikke alltid lette å påvise. Reaksjonene er som oftest doseavhengige og sjelden livstruende. Symptomer på overfølsomhet kan være mage og tarm symptomer, i form av diare, kvalme og oppblåsthet, kløe, elveblest, eksem, hevelser i ansiktet, snue/øyeplager og i svært sjeldne tilfelle; astma. Ikke allergisk overfølsomhet mot mat (matvareintoleranse) kan forekomme i alle aldre. Prinsipielt kan det oppstå overfølsomhetsreaksjoner mot alle matvarer som inngår i kostholdet.

Ved matvareintoleranse kan man etter noen år tåle den maten man tidligere reagerte på. Da tilstanden ikke nødvendigvis er varig, må behovet for grunnstønad revurderes hvert 3. år. Ved denne revurderingen skal det foreligge uttalelse fra relevant spesialist. Det skal det ikke rutinemessig kreves provokasjon men spesialisten skal gi en begrunnelse for at både tilstanden fortsatt er tilstede og for hvorfor provokasjon ikke utføres".

Her står det klart at man skal ha en bekreftelse over behovet for diett fra relevant spesialist, som her vil være en gastroenterolog (altså ikke fastlegen).

Dersom man provoseres med f.eks hele brødskiver og får symptomer så kan NAV påpeke at man ikke har testet med ren gluten. Men dersom man reagerer på andre proteiner i hveten så er denne reaksjonen inkludert i NAV sine definisjoner av matvareintoleranse som utløser grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 18.22

Hei. Jeg fikk beskjed av hudlege at jeg har DH for omlag 2,5 år siden. Han klarte aldri å få dette bekreftet ved biopsi, da denne kom tilbake negativ, men jeg tror han har rett da jeg utvikler blemmer og intens kløe kort tid etter inntak av gluten, så jeg holder meg på glutenfri diett. Jeg har hele veien, også før diagnose, vært plaget med vekslende hard og løs avføring og noe leddsmerter (hovedsaklig knoker og noen fingreledd). Leddsmertene er ikke veldig vonde og det kan gå lange perioder uten at jeg merker noe. Avføring derimot er en annet kapittel! Tar jevnlig movicol for å holde systemet i gang, og de siste 7-8 ukene har jeg vært veldig plaget. Både svært hyppige toalett besøk, og når jeg må på do, ja da må jeg på do ASAP!!! Blodig og slimete avføring. Leverte en avføring prøve hos legen og resultatet fikk jeg i helgen: Calprotecin på 1578! Kan DH forårsake dette? Har nydelig hatt et lite utbrudd med blemmer. Fire uker på Dapson fikset det. Aner ikke hva jeg har spist som jeg ikke tålte, men noe må det ha vært. Utbrudd med blemmer kom to til tre uker etter at problematikken min eskalerte noe voldsomt... er forøvrig henvist til gastro, men kjenner at jeg er utålmodig på svar om calprotecin kan skyldes DH

Aina, 1. juni 2020 21:00

Nei, så høye calprotectin-nivåer skyldes ikke DH eller cøliaki. Du har noe annet og du kan forberede deg på tykktarmsundersøkelse med colonoskopi (slangen) + evt. andre undersøkelser som  rtg/CT/MR avhengig av alder og hva de finner.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 18.08

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 10 år og har ikke hatt uhell med å spise feil mat. Jeg hadde derfor lyst til å prøve gluten for å vite hvordan kroppen min reagerer. Jeg spiste to kjeks med gluten, men jeg fikk ingen reaksjon. Jeg kan overhodet ikke merke at jeg har spist annerledes enn vanlig. Jeg forstår at jeg likevel kan skade tarmene og at jeg ikke skal spise gluten. Men jeg lurer på hvorfor jeg ikke merker noen reaksjon?

Randi, 14. mai 2020 07:49

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten. Det tar tid å bygge opp den autoimune reaksjonen (og det tar tid å "bygge den ned"). Ikke alle har akutte reaksjoner på gluteninntak, men reaksjonen er der likevel, og gjentas det så kommer cøliakisykdommen tilbake, og da ofte kraftigere. Man har like mye cøliaki om man reagerer akutt på gluten enn om man ikke reagerer akutt. De som reagerer akutt, har sannsynligvis en immunologisk tilleggsreaksjon, som ikke er direkte koblet til den autoimmune cøliakireaksjonen.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2020 18.47

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? Og bør jeg holde meg unna speltbrød/speltmel også om jeg reagerer på gluten? Har mye vondt i magen, og sliter med kontant sultfølelse.

R. E, 11. mai 2020 11:07

Mange ikke-cøliakere har antistoff mot gluten i blodet så det har man sluttet å bruke som diagnostisk metode. Antistoff i avføring antar jeg er det antistoffet som tarmen pumper ut i tarmen og det er sekretorisk IgA. Det vil jeg anta er helt normalt (og IgA gir ingen plager, det er der for å forhindre at ting og tank i maten/avføringen kommer inn i kroppen), så det har nok ingen betydning. Dersom du sliter med mye vondt i magen og konstant "sultfølelse"  så bør du gå til legen og få undersøkt om du har magesmerter som lindres ved spising som kan tyde på betennelse i magesekken. Det er like mye gluten i spelt, men mange tåler det bedre enn hvete da det er mindre FODMAP-karbohydrater i spelt enn i hvete (for de som sliter med gassdannelse / IBS-plager). 

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.24

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett og har hatt vondt i magen dei siste dagane. Kan ditta ver cøliaki?

Stine, 10. mai 2020 22:34

Selv om cøliaki kan gi alle mulige plager så er ikke en akutt sviende følelse i magen det mest karakteristiske måten cøliaki fremviser seg. Akutte plager bør du uansett gå til legen med så tar man det derfra. Om det er cøliaki så burde det være en enkel sak å finne ut av, så lenge du spiser mat med mel (brød/pizza/kaker/spagetti etc).

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.20

Hei, jeg har cøliaki, og for et par uker siden fikk jeg ved et uhell litt gluten i meg. Jeg fikk litt vondt i magen, men ble ikke dårlig utover det. Vil et slikt uhell gjøre stor skade på tarmtottene, og hvor lang tid vil det ta før alt normaliseres igjen? Har hørt at det kan ta et år fra man begynner på glutenfri kost til tarmtottene heles, stemmer dette?

Anne, 06. mai 2020 20:45

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og immunsystemet har hukommelse. Selv om du starter med glutenfri kost og merker bedring relativt raskt, så vil det hos mange voksendiagnostiserte cøliakere ta lang tid å bli helt frisk og vi må anta at alle "glutenuhell" trigger immunsystemet så det forsinker tilheling. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen var ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli helt frisk, også tarm-frisk. Det er så store variasjoner at det er vanskelig å angi hvordan det er for hver enkelt, men mange må gå noen år (typisk 3 år) eller lengre på GFD før de føler seg helt friske. Undersøkelser har støttet dette, tarmen tilfriskner langsommere hos voksne enn hos barn så vær streng med deg selv og spis så glutenfritt du bare kan. Enkelt glutenuhell er ikke farlig i seg selv, tarmen tilfriskner, men man tirrer immunsystemet og alle monner bidrar, og blir det mange små glutenuhell så tar det lengre tid før tarmen blir helt frisk/normal. Det tok 10-12 år før 90 % av finske voksendiagnostiserte cøliakipasienter var helt friske i tarmen, så ja, det kan ta tid.  

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.10

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki?

Stine, 5. mai 2020 17:08

Kan være mye, cøliaki er en mer kronisk tilstand som kommer snikende som reaksjon på at man spiser melmat. Du bør ta det opp med legen din, og få hjelp til å finne ut hva det kan være du feiler nå.

Trond S. Halstensen

Jeg er midt i 30-årene fikk diagnosen cøliaki for ca. ett år siden. Har levd glutenfritt siden, men er fortsatt mye sliten og sover mye. Kan dette fortsatt skyldes cøliakien? Har også forstått det sånn at et symptom på cøliaki er undervekt. Kan det være noen sammenheng mellom cøliaki og overvekt også?

Margrete, 4. mai 2020 02:59

Ja, en cøliaker diagnostisert i voksen alder bruker ofte lang tid på å bli helt frisk. Det varierer så mye at det er vanskelig å si hvor lenge, men mange opplyser at de først etter 3 år på GFD nærmet seg "normalen".
Cøliaki er en systemsykdom og selv om det ikke er beskrevet å være årsaken til fedme, så vet vi at overvektige kan godt ha cøliaki. I tillegg kan den glutenfrie maten for noen kan bli en egen utfordring ved at den (erstatningsproduktene) inneholder mye hurtigabsorberende karbohydrater, som i seg selv kan gi mere sult, og derigjennom økt matinntak.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 19.26

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.

Anonym, 3. mai 2020 09:19

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.24