Arkiv

Resultat: Symptomer (423) viser 1 - 20

Kan jeg ha dermatitis herpetiformis?

Hei. Jeg har spørsmål om Dermatitis Herpetiformis. Jeg fikk diagnosen cøliaki for 6 år siden. 4-5 år før jeg fikk diagnosen, sleit jeg med en del hudutslett, uten å finne ut hva det var. Fikk utslag på Herpes hos hudlege en gang, men behandlingen fu...

Hei. Jeg har spørsmål om Dermatitis Herpetiformis. Jeg fikk diagnosen cøliaki for 6 år siden. 4-5 år før jeg fikk diagnosen, sleit jeg med en del hudutslett, uten å finne ut hva det var. Fikk utslag på Herpes hos hudlege en gang, men behandlingen fungerte ikke (ble bare verre). Det som funket var kortisonkrem (Elocon) og fet salve. Problemet ble bort etter hvert. Ett år etter diagnosen, var tarmen frisk, etter ny gastroskopi. Jeg har ikke testet meg for Dermatitis Herpetiformis. Jeg har igjen fått noen hudutslett, som svir og klør i perioder, i nærhet til mage og tarm. Nylig prøve hos fastlege har ikke påvist virus eller bakterier i sår. Antistoffprøver IgA og IgG lå på henholdsvis nivå 2 og 7. Min hypotese er at utslettene er en indikasjon på glutenreaksjon? Kan du hjelpe meg videre med økt kunnskap om dette. Har fått time med hudlege om en måned.

Steinar, 21. januar 2020 19:32

Dersom du spiser GFD (ikke noe slurv) så blir man frisk fra sin gluten-utløste DH i løpet av noen år (kan ta 5-7 år hos noen). Dersom man får nye utbrudd på GFD så mistenker man dietsvikt, dvs. at man har spist gluten (bevist eller ubevist) eller at man har spist jod-holdig mat før man var blitt helt frisk. Man kan provosere frem DH-utslett med jod (jodrik mat som saltvannsfisk kan utløse DH-utbrudd), men dette vet hudlegen din alt om. Har du utbrudd så ta bilder (mobilen) av det siden utslettet kan være borte når du kommer til hudlegen.  

Trond S. Halstensen, 22. januar 2020 18.58

Mange symptomer, men blodprøve er negativ

Hei. Min datter på 3.5 år har hatt mange tegn på cøliaki i lang tid, minst 1 år. Det gjelder blant annet vondt i magen mange ganger hver dag, mye luft, løs avføring, trøtt, slapp, ser blek ut, tåler lite motstand, er skjør, klarer enda...

Hei. Min datter på 3.5 år har hatt mange tegn på cøliaki i lang tid, minst 1 år. Det gjelder blant annet vondt i magen mange ganger hver dag, mye luft, løs avføring, trøtt, slapp, ser blek ut, tåler lite motstand, er skjør, klarer enda ikke å slutte med soving på dagtid. Hun har også stor opphopning av cøliaki på både mor og fars side, i tillegg til at far har cøliaki. Hun har testet negativt på cøliaki. Prøven viser nå 0.2, den har tidligere vist 0.1. Nå de siste ukene har hun også fått påvist svært lav Hemoglobin på ca 4.5, det viste seg å være en infeksjon i kroppen kalt TEC som kroppen skal klare å ordne opp i selv. Alle andre blodprøver er normale, og svært mange blodprøver er tatt for å utelukke andre mer alvorlige ting. Vi har i ca. 1 års tid lurt på om hun kan ha cøliaki, men at det ikke vises på blodprøve. Kan det at hun har så lav blodprosent gjøre at det ikke vises på blodprøven nå? I tillegg opplever vi at flere av legene vi møter på sykehuset benekter at det går an å ha cøliaki når det ikke vises på blodprøvene. Jeg har sagt i fra at jeg har hørt med lege i cøliakiforeninga som sier at det kun vises på 50 % av 2-åringene og gradvis øker med alder. Likevel benektes dette. Jeg har blitt fortalt at om cøliakidiagnose stilles med biopsi når blodprøver ikke viser dette, viser det seg at det i de fleste tilfeller ikke er cøliaki likevel. Stemmer dette? Jeg opplever det litt rart at flere leger konsekvent benekter at det går an å ha cøliaki med negativ blodprøve, når jeg leser noe annet her. Selvsagt kan det hende en biopsi hos henne vil være negativ, men med så sterke og hyppige magesmerter som hun har hatt så lenge mener jeg det bør undersøkes. Vi har ønsket biopsi i ett år, men har ikke fått det fordi blodprøven er negativ. Pga. svært lav blodprosent nå er det ikke aktuelt å ta biopsi nå før den har steget veldig. Jeg spurte da om jeg kunne fjerne gluten fra kosten for å se om magesmertene forsvant, pga. at totalbelastningen med magesmerter og så lav hemoglobin ble en svært stor belastning for henne. Da fikk jeg til svar at jeg gjerne måtte gjøre det, men at en provokasjon da kun ville vise at hun hadde en eller annen form for hveteallergi. Jeg vil ikke få diagnosen cøliaki ved å gjøre det på denne måten. Jeg vet at det er strenge regler for å få diagnosen cøliaki uten biopsi eller uten høy verdi på blodprøve, men det kan gjøres i enkelte tilfeller? Legen mente at eneste måten å få diagnose på vil være å da innføre gluten i flere uker og deretter ta biopsi. Finnes det unntak fra regelen? Vi ønsker ikke å la henne gå gjennom dette. Vil det kunne være nok å vise til at fordi hun har svært lav hemoglobin kan det ikke tas gastroskopi, og da godkjennes et provokasjonsforsøk med gluten som "bevis" på at hun har cøliaki, dersom det blir kraftige reaksjoner på inntak av gluten? Har du andre tips i vår situasjon? Jeg lurer også på om det er mulig at ubehandlet cøliaki kan være en årsak til at hun har fått TEC?

Line, 07. januar 2020 19:53

Vel, dersom man ikke biopserer seronegative cøliakisykebarn før de blir seropositive i 2-4 års alder (at de får forhøyet IgA anti-TG2) så ser de selvsagt aldri en seronegativ unge med cøliaki. De som har undersøkt dette har funnet lokal produksjon av IgA anti-TG2 i tarmen og kan påvise IgA-TG2 immunkomplekser i slimhinnen ved immunhistokjemi. Dersom man finner total tottatrofi / flat tarm hos et seronegativ individ så er jeg enig i at da bør cøliakidiagnosen stilles på gamlemåten, med ny biopsi som viser tilheling på GFD og så ny glutenprovosering som viser at cøliakien kommerf tilbake, fordi det er mange ulike årsaker til tottatrofi, cøliaki er bare en av mange årsaker. Mange unger har magetrøbbel, og cøliaki-genet er så vanlig at det ikke kan brukes til noe annet enn å kraftig redusere sannsynligheten for cøliaki dersom man ikke har HLA-DQ2.5 eller HLA- DQ8, da ca. 30% av oss har ett av disse cøliakiassosierte genene. Dersom det i tillegg ikke foreligger andre tegn på cøliaki som tegn til malabsorbsjon (f.eks. jernmangel) så vil man være veldig tilbakeholden med å gjennomføre tynntarmsbiopsi (alltid i narkose hos barna). 

Hun har nå fått påvist TEC, en selvbegrensende kraftig redusert produksjon av røde blodceller som man antar kommer i etterforløpet av en ennå ukjent virusinfeksjon. Hennes blekhet, slapphet etc kan utmerket være pga virusinfeksjonen med påfølgende manglende produksjon av de røde blodcellene. Dette er nå første prioritet å få orden på, og det pleier å rette seg i løpet av 2-4 mnd. Når denne tilstanden har blitt borte så får dere ta mageproblemet opp med legen hennes. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at sykdommen enten er aktiv eller har blitt reaktivert på diagnosetidspunktet. Det er fult mulig å starte med glutenfri kost for så å planlegge en normalisering av kosten (glutenprovosering) i 8-9 års alder, men dere vil neppe få en cøliakidiagnose godkjent av NAV uten objektive tegn til cøliaki, og særlig ikke dersom legene mener at det neppe er cøliaki. Vi har ingen holdepunkter for at en potensiell cøliaki skulle gi økt sansnynlighet for TEC.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.58

Hvordan skal jeg tolke tilbakefallet av diaré?

Hei, jeg fikk avdekket en cøliaki som hadde gått ubehandlet svært lenge lgA>128H, med vekttap m.m. Nå har jeg brukt 3 år på å restituere tarmfunksjonen. Da det omsider så ut for å ha normalisert seg ble jeg dristig nok til å prøv...

Hei, jeg fikk avdekket en cøliaki som hadde gått ubehandlet svært lenge lgA>128H, med vekttap m.m. Nå har jeg brukt 3 år på å restituere tarmfunksjonen. Da det omsider så ut for å ha normalisert seg ble jeg dristig nok til å prøve Det Glutenfrie Verkstedet sitt brød med havre. Etter 8 -10 brødskiver (2 pr dag ) var det fullt tilbakefall med lys, flytende diaré. Hvordan skal jeg tolke dette?

Berit N., 07. januar 2020 08:55

Vet ikke, tåler du havre? Hva annet er det i dette brødet som du potensielt kan reagere på? Reagerer du på et produkt så er det jo fristende å slutte å bruke det, det ville jeg har gjort.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.21

Tror du jeg kan ha DH?

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki med uttalt totteatrofi etter mange år med hard mage, kraftig jernmangel, psykiske plager, OCD, emosjonelle problemer og sosial angst i oppveksten. Diagnosen fikk jeg for 15 år siden nå, etter mer enn 10 år med plager. Jeg har ogs&arin...

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki med uttalt totteatrofi etter mange år med hard mage, kraftig jernmangel, psykiske plager, OCD, emosjonelle problemer og sosial angst i oppveksten. Diagnosen fikk jeg for 15 år siden nå, etter mer enn 10 år med plager. Jeg har også hatt en såkalt hyperallergisk hud, og har hatt atopisk eksem siden jeg var liten. Mamma prøvde all type behandling, men lite hjalp... Jeg har lest i journalen fra sykehuset at det stod spm.tegn ved DH. Jeg har spesielt hatt håndeksem. Den blusset opp igjen nå. Jeg tenkte om jeg hadde spist noe spesielt, og kom fram til økning av melkeprodukter og egg. Jeg tenkte på jod da jeg fikk små blæreformede vannholdige småblemmer på siden av fingrene og intens kløe. Når jeg tenker tilbake så har jeg fått denne type eksem før, noe de kalte for atopisk eksem. Blemmer, kløe, brenning. Jeg har prøvd å diagnostisere meg selv ved å spise jod-tabletter og blemmer blusset kraftig opp. Har du råd til hva jeg skal gjøre videre? Tror du jeg har en førstediagnose som DH? Det står at man da har lite plager fra mage/tarm... Men det gjelder ikke meg, har slitt og måtte ta hemoroideoperasjon pga. hard mage i så mange år. Er det uvanlig at DH-pasienter har mangeltilstander, emosjonelle problemer og mageproblemer? Litt forvirret... Takker for svar!

Lene, 07. januar 2020 07:47

Mange DH (2/3) har ikke forandringer i tynntarmen (cøliaki), men 1/3 har vanlig cøliaki i tillegg til DH. Begge deler blir, som du vet, helbredet med glutenfri kost. Etter ca. 5-7 år på GFD så pleier DH å bli helt borte, og man tåler saltvannsfisk (jod) og melkeprodukter. Enkelt kløende blemmer på siden av fingrene er ikke typisk for DH-utslettet, så det er litt tvanskelig å spekulere i hva det kan være/har vært. Men hovedpoenget er vel at begge deler forsvinner på GFD, så om det kom tilbake på GFD, så er spørsmålet om dette er noe annet. Det beste du kan gjøre er vel å gå med utslettet til en hudlege (henvisning fra fastlegen), og/eller ta bilder av utslettet slik at det kan vises frem i aktiv fase om du først får time når det har roet seg.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.15

Er det normalt at hun fortsatt er dårlig?

Hei. Min datter på snart 10 år fikk påvist cøliaki for 9 måneder siden. Hadde svært høye verdier da, hadde vært veldig plaget med vondt i magen i ca. 1 år før diagnosen ble stilt. Det som er, er at selv med helt glutenfritt kosthold har ...

Hei. Min datter på snart 10 år fikk påvist cøliaki for 9 måneder siden. Hadde svært høye verdier da, hadde vært veldig plaget med vondt i magen i ca. 1 år før diagnosen ble stilt. Det som er, er at selv med helt glutenfritt kosthold har hun fremdeles vont i magen flere fager i uken, til tider like krampeaktige anfall som før diagnosen ble stilt, vrir seg i smerte. Går også på toalettet x 3 per dag for avf. Tidligere var det 4-5 ganger per dag. Er dette normalt?

Linn Annie N., 04. januar 2020 20:20

Desto sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli helt frisk fra sin cøliaki. De fleste barna blir bra i løpet av ett år, men noen må spise glutenfri kost i 2 år før de blir frisk fra sin cøliaki. En annen årsak til forsinket tilheling er at man får i seg gluten, enten uten å vite om det eller i det skjulte. I de undersøkelser man har gjordt er dette den vanligste årsaken til manglende eller forsinket tilheling. I tillegg kan det være komponenter i hvetestivelsen som man også reagerer på, så en prøveomlegging til kost som er naturlig fri for gluten (som i praksis betyr kost uten hvetestivelse) kan prøves. Tåler hun laktose nå, eller gir det økt diaré, promping og ubehag? Bør nok ta dette opp med legen hennes og se om autoantistoffene (IgA mot TG2) faller (selv om de ikke er normalisert så er et jevnt og trutt fall forenlig med at dette går den riktige veien).

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 20.00

Burde jeg be om gastroskopi?

Hei. Jeg er 40 år og har lenge slitt med diaré og forstoppelse. Jeg spiser sunt og prøver å være aktiv. Jeg er konstant trøtt, har mye vondt i ledd og føler meg oppblåst. Datteren min har cøliaki. Lege tok blodprøve som viser at jeg h...

Hei. Jeg er 40 år og har lenge slitt med diaré og forstoppelse. Jeg spiser sunt og prøver å være aktiv. Jeg er konstant trøtt, har mye vondt i ledd og føler meg oppblåst. Datteren min har cøliaki. Lege tok blodprøve som viser at jeg har genet for cøliaki. Har jern- og D-vitaminmangel. Ellers var blodprøvene greie. Det sto i skrivet fra lege at jeg mest sannsynlig ikke har cøliaki. Men jeg føler meg ikke sikker på det. Når jeg spiser mat med mye gluten blir jeg veldig dårlig i magen. Burde jeg be om gastroskopi?

Eline, 02. januar 2020 11:02

Utagnagspunktet er at langt de fleste førsgradsslektinger til cøliakerer ikke har eller får cøliaki. Det å ha genet (HLA-DQ2.5) er svært vanlig (25% av oss har det) så det sier lite om muligheten for å ha cøliaki. Det blir derfor en kombinasjon av hvor mye glutenholdig mat spiser du egentlig, og at de aller fleste voksne cøliakere har påvisbart forhøyet  IgA autoantistoff mot transglutaminase-2 (TG2) (såkalte cøliakiprøven). Når du ikke har det, men tåler hvetebasert mat dårlig blir spørsmålet om du reagerer på andre komponenter i  hveten enn gluten, slik man har vist at de med ikke-cøliakisk "gluten"sensitivitet ikke reagerer på gluten i hveten men noe annet, og mange reagerte på FODMAP-karbohydratet i hvete kalt fruktaner. Da blir reaksjonen en variant av irritabel tykktarmskatar (IBS). D-vitaminmangel er svært vanlig, så det betyr lite og mange menstruerende kvinner har jernmangel så det i seg selv gir lite holdepunkt for cøliaki-assosiert tarmforandringer og dårlig absorbsjon av næringsstoffer. Men dette må du nesten ta opp med legen din og eventuelt bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med dette.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.35

Er det noe mat som kan kuttes ut uten å påvirke biopsien?

Hei Trond. Har vært til fastlegen min no i jula, og etter en del tester sier han at det er veldig sannsynlig at eg har cøliaki. Eg skal allikevel til et gastrosenter for å være heilt sikker før eg begynner med glutenfri kost og evt. andre tiltak. Eg har da fått ...

Hei Trond. Har vært til fastlegen min no i jula, og etter en del tester sier han at det er veldig sannsynlig at eg har cøliaki. Eg skal allikevel til et gastrosenter for å være heilt sikker før eg begynner med glutenfri kost og evt. andre tiltak. Eg har da fått beskjed om å ikkje endre på kostholdet mitt før denne timen. Eg veit heller ikkje når denne timen vil bli, ettersom eg er satt opp på en venteliste. Det eg lurte på var om du viste om noen varer eg kunne holdt meg unna for å unngå det verste ubehaget uten at det påvirker testen eg må ta. Eg sluttet blant annet med pasta for et halvt år sida, men fikk fortsatt sterkt positivt utslag for cøliaki for 2 veker siden så fortsetter nok med dette. Sluttet hovedsaklig fordi eg fikk mye ubehag i flere dager. Slik som eg har det nå, er det tolerabelt, en del luft, hyppig avføring og ellers litt ubehag i magen. Men om du vet om andre varer som kan kuttest ut, uten at det ødelegger for testen hadde det vert veldig kjekt å vite. Mvh Fredrik

Fredrik F., 02. januar 2020 11:54

Som du har sett på andre svar jeg har gitt så er det best å spise to glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag for å opprettholde cøliakisykdommen til tynntarmsbiopsien er tatt. Problemet er selvsagt at da forblir man cøliakisyk og det kan være tøft når man vet hva som kan gjøre en frisk. Dersom du i praksis går glutenfri så kan du risikere at tarmen har normaliser seg selv såpass mye på GFD at det blir vanskelig å konkludere. Men dette varierer så mye fra individ til individ selvom voksne tenderer til å ha sin cøliaki-tarmlesjon stående lenge på glutenfri kost så kan man ikke garantere at cøliakiforandringene blir stående så lenge på GFD, så derfor rådet å spise så mye gluten man klarer frem mot biopsien.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.23

Er det noe annet jeg kan reagere på?

Hei, jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 15 år, jeg er egentlig født med det, men ble ikke oppdaget før. Jeg var veldig mye syk, som forkjølelse, trøtt, sliten og veldig slapp i en veldig lang periode. Nå har jeg spist glutenfritt i ett år, men ...

Hei, jeg fikk diagnosen cøliaki da jeg var 15 år, jeg er egentlig født med det, men ble ikke oppdaget før. Jeg var veldig mye syk, som forkjølelse, trøtt, sliten og veldig slapp i en veldig lang periode. Nå har jeg spist glutenfritt i ett år, men likevel får jeg vondt i magen og diaré ofte. Er det noe man kan reagere på i tillegg når man har cøliaki? Vet at man burde være veldig forsiktig med laktose, og får ikke så mye av det i hverdagen.

Iva, 01. januar 2020 18:33

Har du hatt en cøliaki siden barneårene så tar det tid å bli kvitt betennelsen i tarmkanalen, selv på glutenfri kost. Aldersmessig er du i en mellomstilling mellom barn og voksne, men mange har plager selv etter ett år. Noen reagerer på FODMAP-karbohydraten Fruktanene i hveten som også finnes i den glutenfri hvetestivelse, Da må man teste ut mat som er såkalt: Naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.17

Har fortsatt med lite overskudd 6 måneder etter diagnose

Hei! Fikk diagnosen cøliaki, grad Marsh 3c, for 6 mnd siden, og har siden da spist glutenfritt. Magesmertene har blitt bedre, spesielt etter at jeg nå også har kuttet ut laktose de siste 3 mnd. Men sliter fortsatt med å ikke ha overskudd. Er for tiden sykemeldt, og det skal ...

Hei! Fikk diagnosen cøliaki, grad Marsh 3c, for 6 mnd siden, og har siden da spist glutenfritt. Magesmertene har blitt bedre, spesielt etter at jeg nå også har kuttet ut laktose de siste 3 mnd. Men sliter fortsatt med å ikke ha overskudd. Er for tiden sykemeldt, og det skal veldig lite aktivitet/husarbeid til før jeg får skallebank og blir helt utslitt. Det fører igjen til dårleg søvnkvalitet/ikke noe søvn. Har bedt om blodprøver for å sjekke vitaminer og mineraler, de var innafor "normalen". Cøliakiprøvene var fortsatt forhøya, men fallende..Er det vanlig å ikke få overskudd tilbake før blodprøvene er normale? Eller vil det ta lenger tid før energien kommer tilbake enn normale blodprøver? Lurer på hvor lang tid jeg kan forvente det kan ta.

Gro, 30. desember 2019 23:38

Hold deg fast: En voksen-diagnostisert cøliaker som er veldig syk på diagnposetidspunktet og som har vært syk lenge kan ikke forvente å føle seg frisk før etter ca. 3 år. Ser man på tynntarnen så tar det 10-12 år før >90% av de voksendiagnostiserte cøliakerne har en normalisering av tynntarmslimhinnen. Så det tar lang tid å bli frisk frisk.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.15

Har du noen tips til hvordan han skal klare seg igjennom den lange ventetiden?

Har en gutt på 7 år med diabetes type 1. Han har tatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki og laktoseintoleranse. Han har nå i 5 uker slitt daglig med ekstreme magesmerter. Spiser lite, er slapp, gråter seg i søvn, orker ikke leke, klarer ikke full da...

Har en gutt på 7 år med diabetes type 1. Han har tatt 3 blodprøver med utslag på cøliaki og laktoseintoleranse. Han har nå i 5 uker slitt daglig med ekstreme magesmerter. Spiser lite, er slapp, gråter seg i søvn, orker ikke leke, klarer ikke full dag på skolen osv. Det er sendt henvisning til sykehus, men allikevel må denne stakkars gutten vente 16 uker på gastroskopi. Jeg syntes virkelig dette ikke er forsvarlig. Gjør dette skade på kroppen hans i lengden? Vurderer bare å kutte gluten snart, og blåse i diagnosen. Syntes det er helt umenneskelig. Har du noen tips til hvordan han kan klare seg gjennom den lange ventetiden?

Natalie, 27. desember 2019 11:51

Ikke vanskelig å være enig med deg. Igjen litt tavhengig av hvilke tester som er tatt og nivået av autoantistoffer, men jeg ville ha påklaget ventetiden og begrunnet det med problemer med å regulere blodsukkeret når han har problemer med næringsinntak, påpeke at dette utgjør en risiko for alvorlig hypoglykemi (lavt blodsukker) og prognosetap. Få evnt hjelp fra hans diabeteslege.

Vanskelig å forsvare at man skal måtte påføre ham en 4 mnd lang unødvendig sykdomsperiode som potensielt kan bli svært alvorlig om han utvikler en proteintapende tarm (kraftig betennelse). Jeg vet ikke om det hjelper om det er såpass lange køer så må sykehuset gjøre harde prioriteringer. Alternativet er, som du påpeker, enten å hendvende seg til en privatpraktiserende pediater som kan pushe på sykehuset om han er såpass dårlig som du beskriver. Siste alternativ er å sette ham på glutenfri kost og se om det blir bra, men da har man på mange måter gjort det veldig vanskelig å stille cøliakidiagnosen, for da blir han evnt. frisk på GFD. 

Forstår godt din frustrasjon, men gjør et nytt fremstøt til sykehuset med en beskrivelse av hans tilstand og din vurdering. Mulig de finner en løsning.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.03

Hvor lang tid vil det ta før hun merker bedring?

Vår datter, 18 år, har fått utslag på blodprøver som tilsier mulig cøliaki. Venter på svar fra gastroskopi tatt 19.12. Er såpass dårlig så har startet med diett etter undersøkelsen. Hvor lang tid vil det gå før hun mer...

Vår datter, 18 år, har fått utslag på blodprøver som tilsier mulig cøliaki. Venter på svar fra gastroskopi tatt 19.12. Er såpass dårlig så har startet med diett etter undersøkelsen. Hvor lang tid vil det gå før hun merker bedring? Er daglig veldig kvalm og magesmerter med diaré.

Linda Ø., 26. desember 2019 19:29

Cøliakisymptomene burde klinge av i løpet av 3 mnd, men det kan ta år på strikt GFD før hun blir helt frisk. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 19.01

Er det vanleg å bli verre før ein blir bedre?

Hei. Eg fekk bekrefta cøliaki etter gastroskopi i midten av november, marsh 3c. Dei to første vekene med GF følte eg meg bedre, men etterkvart blei det verre. No har eg ete GF, laktosefritt og ikkje syredannande mat i 6 veker, og har mykje magesmerter og diaré. Virkar ikk...

Hei. Eg fekk bekrefta cøliaki etter gastroskopi i midten av november, marsh 3c. Dei to første vekene med GF følte eg meg bedre, men etterkvart blei det verre. No har eg ete GF, laktosefritt og ikkje syredannande mat i 6 veker, og har mykje magesmerter og diaré. Virkar ikkje som magen "tålar" noko for tida. Vurderar no naturleg GF kost (reint kjøt og fisk, potet, grønnsaker) nokon dagar for å sjå om det hjelper. Er det mulig at magen reagerar på GFD? Er det vanleg å bli verre før ein blir bedre? Og kor lenge kan eg forvente det tek, før magen roar seg?

Anine, 22. desember 2019 18:15

Cøliakien vil som oftest bedre seg i løpet av de første 3 mnd, men det kan ta lang tid (år) på å bli helt frisk. Noen cøliakere reagerer på den glutenfrie hvetestivelsen og da antar vi at de har en IBS (iritabel tykktarmssyndrom) i tillegg og at de reagerer på FODMAP karbohydratene (Fruktaner) i hvetestivelsen (og på annen FODMAP-rik mat). Litt avhengig av plagene, alderen din og andre diagnostiske detaljer, så er det mulig du har en variant av refraktær cøliaki og bør bli undersøkt på nytt (med tynntarmsbiopsi), alternativt at du har en skjult glutenkilde i kosten, en som du ikke vet om. Spiser du bare såkalt naturlig fri for gluten mat så vil det kunne bli tydelig om du reagerer på hvetestivelse eller ikke. Siden det kun har gått ca 2 mnd siden du fikk diagnosen ville nok de fleste ha anbefalt at du spiste GFD til cøliakien hadde roet seg før man begynte å undersøke om du i tillegg har annen matoverfølsomhet som IBS. Mange tester ut ellimineringsdietten ved kun å spise kylling og ris i en ukes tid for å se om plagene de har har noe med maten å gjøre (FODMAP indusert IBS), blir man bra på en slik ellimineringsdiett så må man anta at plagene har med maten å gjøre og man må finne ut hva man ikke tåler ved å legge til enkelte matvarer til ellimineringskosten og spise dette i ca en uke før man vurderer effekten. Man trenger ofte hjelp fra en klinisk ernæringsfysiolog for å gjennomføre en slik systematisk kost elliminering og mat-reintroduksjon. 

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.41

Hva bør jeg gjøre videre for å være helt sikker på at jeg har cøliaki eller kan utelukke det?

Hei! Jeg har blitt utredet av ulike mangler. Det begynte med lavt jernnivå, deretter B9-, B12- og D-vitaminmangel. B12 i tabl., tar ikke kroppen opp så sprøyter måtte til. Jeg har tatt gastroskopi. Normale funn (spiser mye glutenfri kost pga. vond mage og tarm ellers). ...

Hei! Jeg har blitt utredet av ulike mangler. Det begynte med lavt jernnivå, deretter B9-, B12- og D-vitaminmangel. B12 i tabl., tar ikke kroppen opp så sprøyter måtte til. Jeg har tatt gastroskopi. Normale funn (spiser mye glutenfri kost pga. vond mage og tarm ellers). I dag fikk jeg beskjed om at jeg hadde antistoff mot pariatalceller i magesekken, og derfor jeg ikke tar opp B12. Jeg har også fått påvist lav Iga og fått beskjed om at jeg har immunsvikt. Jeg har holdt på i flere år med fastlege og undersøkelser. Spiser ekstra vitaminer og setter B12-sprøyter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre for åsamle alle trådene mine med mangler og ikke påvist cøliaki. Kan du hjelpe med med å gi meg råd hva jeg bør få fastlegen til å gjøre videre? Hva bør jeg gjøre videre for å være helt sikker på at jeg har cøliaki eller kan utelukke det? Det er så leit og slitsomt å gå med haltende helse uten å komme til noen konklusjon... Håper så på at du kan hjelpe meg på veien.

Marita, 19. desember 2019 16:12

Du har en IgA mangel (mange har det i norden) og det i seg selv gir en viss økt risiko for å utvikle cøliaki. Dersom du spiser lite glutenholdig mat blir det vanskelig å stille cøliakidiagnosen da den forutsetter en aktiv cøliaki som bare fremkommer når man spiser nok gluten (vi har angitt to brødskiver eller 2 gluteholdige måltider pr dag) i lang nok tid (antat minimum 6 uker eller til plagene er kommet tilbake). Uten gluten ingen påvisbar cøliaki. Når du nå har fått påvist en autoimmun atrofisk gastritt vil man kunne behandle B12 mangelen din med sprøyter og muigens forklare noe av mageplagene.  Om du har flere autoimmune sykdommer inkludet stoffskiftesykdommer må nesten legen din å finne ut av .

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.22

Burde jeg be om henvisning til gastroskopi?

Hei, jeg er en dame på 40 år. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Har positiv HLA DQ2, men negativ transglutaminase blodprøve. Plages med både diaré og forstoppelse. Tretthet og oppblåst mage. Jern- og D-vitaminmangel. Har barn som har cøliaki. ...

Hei, jeg er en dame på 40 år. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Har positiv HLA DQ2, men negativ transglutaminase blodprøve. Plages med både diaré og forstoppelse. Tretthet og oppblåst mage. Jern- og D-vitaminmangel. Har barn som har cøliaki. Lege skrev i svaret at det ikke var sannsynlig at jeg har cøliaki. Men når jeg spiser mat med mye gluten blir jeg veldig dårlig. Burde jeg be om henvisning til gastroskopi?

Eline, 18. desember 2019 20:36

Det er mye vanligere å reagere på andre deler av hveten, enten andre proteiner eller de ikke-absorberbare karbohydratene Fruktaner i hveten enn å ha cøliaki, særlig uten å ha påvisbare autoantistoffer mot transglutaminase-2 i blodet. En biopsi kan i skjeldne tilfelle avsløre en seronegativ (mangler påvisbare autoantistoffer i blodet) cøliaki, men som oftest er det ikke cøliaki, men en annen variant av hveteoverfølsomhet. For det er når du spiser hvetebasert mat du reagerer. Så selvom du da også spiser mye gluten, så er det mye annet i hveten man kan reagerer på. Om du skal ta tynntarmsbiopsi må du nesten avgjøre i samsvar med legen din, men det å være DQ2 positiv er, som du vet, veldig vanlig (ca 25% av oss er det), og det å ha cøliaki i familien er også vanlig, uten at det betyr at man har så veldig stor risiko for å ha cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2020 18.13

Må jeg holde meg unna glutenfri hvetestivelse?

Hei. Jeg har, etter at jeg ble diagnosert med cølikai for 6 år siden, holdt meg unna matvarer som har glutenfri hvetestivelse som ingrediens. Jeg prøver med jevne mellomrom å spise brød med glutenfri hvetestivelse pga. mye mer utvalg i matvarer, men får da ette...

Hei. Jeg har, etter at jeg ble diagnosert med cølikai for 6 år siden, holdt meg unna matvarer som har glutenfri hvetestivelse som ingrediens. Jeg prøver med jevne mellomrom å spise brød med glutenfri hvetestivelse pga. mye mer utvalg i matvarer, men får da etter en dag eller to samme symptomer som jeg hadde før diagnosen ble satt. Betyr dette at tarmene blir skadet? Og må jeg derfor holde meg unna glutenfri hvetestivelse? Vil jo tro at mengde med gluten er minimale i disse produktene, og de fleste med cøliaki spiser dette uten noe ubehag.

Inga, 04. desember 2019 22:28

Vi tror det er de ikke-absorberbare, "FODMAP" karbohydratene i hvetestivelsen som kalles Fruktaner som gir mage-tarm plager hos en del cøliakere og ikke-cøliakere. Man får da IBS-lignende mage-tarmplager med mye gass/diaré/ev. smerter som lettes av at man går på do. Man mener nå at det er reaksjon på fruktanene som er en av flere mulige årsaker til ikke-cøliakisk hvetemelsreaksjoner tidligere kalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Dersom dette er mekanismen så gir ikke dette samme tarmskade som cøliaki, og har en annen mekanisme. Men det er lite eksakt kunnskap om dette da det først nylig er blitt forsket systematisk på denne problemstillingen. Noen hevder å reagere på svært lave glutenmengder, men igjen er dette kun egen-opplevd reaksjon uten at reaksjonen er blitt verifisert via "dobbelt blindet-placebo-kontrollert" provokasjonsforsøk. Dvs., at man spiser noe man ikke vet om det inneholder det man reagerer på og ingen i rommet vet om man spiser noe med eller uten f. eks. gluten, så noteres reaksjonen ned og etter gjentatte provokasjonsrunder åpnes kodes som avslører hva som inneholdt gluten og hva som var glutenfritt. Dersom man reagerer på gluten så skal man kunne identifisere hva som inneholdt gluten, kan man ikke det så er det en annen reaksjon man har tolket som glutenreaksjon. Dette er gullstandarden for å vise en ekte reaksjon. Det var slik man viste at de som trodde de hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet egentlig reagerte på fruktanene i hvetemelet/hvetemelsstivelsen og ikke på ren gluten.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 18.16

Kan de kontakte lege/spesialist i Norge når de bor i Danmark?

Hei, jeg er en mormor med cøliaki. Min datter har også cøliaki og har nå en datter på 20 mnd. De bor i Danmark, Ålborg og er begge norske statsborgere. Mitt barnebarn har hele tiden vært forstoppet, og går nå på avførende middel i ...

Hei, jeg er en mormor med cøliaki. Min datter har også cøliaki og har nå en datter på 20 mnd. De bor i Danmark, Ålborg og er begge norske statsborgere. Mitt barnebarn har hele tiden vært forstoppet, og går nå på avførende middel i samarbeid med lege. Hun har ofte stor oppblåst mage. Erfaring viser at de danske legene ikke har like stor kunnskap om cøliaki som de norske legene. Min datter er svært bekymret for om de kan oppdage og ta de rette testene i Danmark for å følge opp en mulig cøliaki hos sitt barn. De kommer til Norge for å feire jul, kan de kontakte norsk lege/spesialist for å ta de rette prøvene, eller søke råd og veiledning hos noen?

Mormor, 11. desember 2019 10:57

Dersom man er innmeldte i en nordisk folketrygd så har man vistnok alle rettigheter. Det nordisk helse-samarbeid sikrer at man får nødvendig akutt helsehjelp og dekket legehjelp på samme vilkår som de som bor i landet, se her:

https://www.helfo.no/regelverk/hva-slags-helsehjelp-har-en-utenlandsk-statsborger-krav-pa-under-midlertidig-opphold-i-norge

Det kan være vanskelig å stille cøliakidiagnosen på barn < 2 år da de relativt ofte ikke har autoantistoffer i blodet selv om de har cøliaki. Man må også huske på at man kun kan stille diagnosen på en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser nok gluten (2 gluteholdige måltider om dagen) og har spist nok gluten lenge nok (min 6 uker dersom man har spist glutenfritt en stund) før man kan forvente at testene blir positive. Ofte vil man derfor måtte se etter andre tegn på cøliaki som jernmangel, redusert vektoppgang, redusert lengdevekst (faller fra sin vekt/vekst-kurve) før man går videre med tynntarmsbiopsi i narkose (dersom blodprøven er negativ). De danske legene har nok mindre erfaring med cøliaki, men de også kan ta nødvendige blodprøver og undersøke henne mhp dårlig ernæringstilstand/cøliaki. Det er jo en viss familiær opphoping av cøliaki i hennes familie.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2019 19.13

Kan dette være symptomer på at hun ikke holder seg til et glutenfritt kosthold?

Hei. Jeg har en datter på 20 år, som fikk diagnosen for 2 år siden. Hun får ikke diare om hun spiser glutenholdig mat. Derfor er det vanskelig for henne å forstå sammenhengene mellom det å spise glutenfritt og alle symptomene hun har i kroppen. Hun er sliten...

Hei. Jeg har en datter på 20 år, som fikk diagnosen for 2 år siden. Hun får ikke diare om hun spiser glutenholdig mat. Derfor er det vanskelig for henne å forstå sammenhengene mellom det å spise glutenfritt og alle symptomene hun har i kroppen. Hun er sliten, sover ekstremt dårlig, er kvalm og har ikke overskudd til noe. Mye vondt i hodet og lett deprimert er hun også. Kan dette være symptomer pga at hun ikke holder seg til et glutenfritt kosthold ?

Karin, 4. desember 2019 09:03

Det er bare din datter som vet om hun spiser glutenfritt, men veldig mange med cøliaki sykdommen (aktiv cøliaki, de som spiser gluten) har ikke spesifikke tarmplager, eller de plagene er små i forhold til slitenhet, jernmangel, hodepine, kvalme, og emosjonell ustabil/nedstemt. Så dersom hun har alt det etter 2 år på GFD (?) så bør hun enten være sikker på at hun faktisk spiser glutenfritt, og være klar over at det tar tid å bli frisk, år, selv på strikt glutenfri kost. Selvom man ikke reagerer akutt på gluten "uhell" så har man like mye cøliaki og vil bli cøliakisyk om man har mange gjentagende "uhell" og kan få de plagene du har ramset opp. Diare (eller forstoppelse) er ikke lenger den typiske cøliakiplagen. Dersom hun fortsatt har disse plagene og de var de samme som hun hadde før hun ble diagnostisert, og hun ikke er blitt bedre på 2 år med GFD, så bør hun oppsøke legen igjen og få undersøkt hva det er som er galt, men igjen det forutsetter at hun har spist glutenfritt disse 2 årene.

Trond S. Halstensen, 04. desember 2019 19.13

Bør vi ta biopsi, eller skal vi vente og se på utviklingen?

Hei. Dattera mi på 3 år har positiv genprøve som heter HLA-DQ2 og B1. Blodprøve S-transglutaminase IgA er negativ (0,1 U/ml). Det er stor opphopning av cøliaki i nærmeste familie på begge sider (tanter, onkel, bestemor, sannsynligvis far). Jeg mistenker d...

Hei. Dattera mi på 3 år har positiv genprøve som heter HLA-DQ2 og B1. Blodprøve S-transglutaminase IgA er negativ (0,1 U/ml). Det er stor opphopning av cøliaki i nærmeste familie på begge sider (tanter, onkel, bestemor, sannsynligvis far). Jeg mistenker derfor at det likevel kan være cøliaki. Hun promper ofte ut mye luft (mange ganger daglig), klager over vondt i magen mange ganger om dagen og noen ganger på natta og avføringa er ofte løs (en mellomting mellom suppe og normal). Jeg har fått høre før fra barnelegen at cøliaki vanligvis gir lavere vekst og at blodprøven må være positiv. Dattera mi har normal høyde/vekst og ellers normale blodprøver. Blodprøver som jern, kalsium og folat er innenfor normalen, D vitamin er litt lav (48). Er det noen flere blodprøver man kan ta for å styrke misstanken for cøliaki? Vi skal til barnelege snart og jeg lurer på om det vil være naturlig å be om biopsi i dette tilfellet? Eller bør vi heller vente 1 år og se på utviklingen? Hun kan ofte virke i fin form, men er langt over 3 år og sover enda på dagtid, har alltid strevd med trøtthet. Hvor stor mistanke må det være for at biopsi gjøres?

LS, 27. november 2019 17:14

Du berører et vanskelig tema: Hvor cøliakisyk skal et sero-negativt (ikke ha IgA-anti tTG i blodet) barn fremstå før man tar tynntarmsbiopsi (i narkose!), når man samtidig vet at ca. 50 % av alle cøliakisykebarn under 2 år er seronegative (de er for små til at nok autoantistoff kommer over i blodet fra tarmen hvor det lages), og så øker fraksjonen som også har økning av IgA anti-tTG ettersom barnet vokser til. Skal man forlange symptomer og malabsorbsjonstegn (lavt jern, D-vitamin, albumin, folinsyre i erythrocyttene, redusert vekt/høydevekst etc.) før man gjennomfører tynntarmsbiopsi? Eller skal man være raske med å utelukke cøliaki hos barn i risikofamilier? Her dreier det seg om begrenset sykehuskapasitet, og ikke å utsette barn for unødvendige medisinske prosedyrer kontra prognosetap og barnet lidelser ved evt. udiagnostisert cøliaki. Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv, og desto mer gluten, desto mer aktivitet, så om man reduserer gluteninntaket for å se om det hjelper, og lar det være lavt frem mot undersøkelsen/tynntarmsbiopsering så kan det vært veldig vanskelig å stille  cøliakidiagnosen fordi cøliakisykdommene er blitt behandlet med glutenfri/fattig kost. Dessverre er det slik at man må nesten være slem for å være snill og passe på at barnet får nok glutenholdig mat (minimum hos voksne er to brødskiver, eller to glutenhodlige måltider om dagen) i tiden (min 6 uker dersom man har spist GFD en stund) frem mot time hos spesialist/barnelegen/evt tynntarmsbiopsi for å sikre at sykdommen evnt er aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. HLA-DQ2.5 påvisningen har ikke så mye å si, den har >25% av oss også, så det sier lite om sannsynligheten for å få cøliaki. Det er vanlig med mageplager hos barn så dette behøver ikke være cøliaki, og det må bli en vurdering av legen hennes/barnelegen om man ønsker å se det an eller om hennes kliniske status fordrer utvidete undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 27. november 2019 20.47

Hva er de vanligste tilleggsreaksjonene ved cøliaki?

Jeg har en datter på 8 år som har hatt cøliaki-diagnosen i snart 3 år. Blodprøvene ble raskt fine på glutenfri kost, og det har gått veldig fint. De siste månedene har hun likevel slitt en del med kvalme. Den kommer og går i bølger, kan ...

Jeg har en datter på 8 år som har hatt cøliaki-diagnosen i snart 3 år. Blodprøvene ble raskt fine på glutenfri kost, og det har gått veldig fint. De siste månedene har hun likevel slitt en del med kvalme. Den kommer og går i bølger, kan oppstå veldig brått, vare et par timer og så blir hun bedre igjen. Hun virker også litt sliten. Vi følger opp når det gjelder ev. glutensmitte andre steder enn hjemme, og er også klar over at det kan være mye annet, både psykisk og fysisk i den alderen, men har ikke funnet noen klare svar der. Vi vurderer derfor å kutte ut/kutte ned på inntak av laktose, men jeg hører også at noen kan reagere på hvetestivelse, havre osv. Er det noe klart svar på hva som er de vanligste «tilleggsreaksjoner» ved cøliaki? Bør vi prøve å kutte laktose først, eller bør vi begynne i en annen ende? Skal selvfølgelig også drøfte dette med lege.

E., 27. november 2019 13:06

Jeg skal ta det prinsipielle: 3 år på glutenfri kost hos en 5-8 åring = frisk cøliaker. Nytilkommet oppkast uten klar sammenheng med noe man spiser (ingen tegn til nytilkommet matvareallergi) bør utredes uavhengig av hennes cøliaki (som hun nå må antaes å være frisk fra). Laktose hos de som har laktasemangel gir som oftest bulder og brak, gassing og løs avføring, ikke oppkast (men melkeprotein intoleranse/allergi kan gi akutt oppkast som all annen matallergi). Kvalme og "jeg orker ikke gå på skolen"-klager er mer det typiske ved psykisk kommunikasjon (les har problemer), oppkast oppfatter jeg mer som at har en årsak. Ta det opp med legen hennes og be om at disse plagene utredes uavghengig av hennes cøliaki. Om hun har spist gluten utenfor hjemmet som har gitt slike plager så stopper hun nok raskt med det: Å kaste opp er ikke godt, så den forklaringsmekanismen kommer lang ned på min liste over mulige årsaker.

Trond S. Halstensen, 27. november 2019 20.27

Tror du det er helt tilfeldig at mine symptomer med oppkast og kvalme startet etter gastroskopi?

Hei. Jeg er en jente på 24 år. I 2014 hadde jeg noe forhøyede verdier av TSH (5,8) og ble satt på Levaxin uten videre utredninger. Jeg hadde ikke forhøyet anti-TPO. Jeg hadde derimot mye symptomer som tydet på lavt stoffskifte, da jeg var utmattet, ufokusert, my...

Hei. Jeg er en jente på 24 år. I 2014 hadde jeg noe forhøyede verdier av TSH (5,8) og ble satt på Levaxin uten videre utredninger. Jeg hadde ikke forhøyet anti-TPO. Jeg hadde derimot mye symptomer som tydet på lavt stoffskifte, da jeg var utmattet, ufokusert, mye trist uten grunn og mistet mye hår. Jeg har også opp gjennom årene hatt lave verdier av jern og D-vitamin. Våren 2019 ble jeg henvist til endokrinolog, da verdiene svingte noe gjennom 5 år med Levaxin. Legen ville at jeg skulle prøve å kutte ut Levaxin for å se om kroppen klarte seg uten, ettersom jeg ikke hadde antistoffer. Jeg var uten medisiner i ca. et halvt år. Verdiene på TSH svingte mellom 4 og 7 gjennom halvåret. T4 lå mellom 15-19 når jeg gikk på medisiner og var mellom 12-13 uten medisiner. Gjennom sommeren var formen ok, men i høst ble den forverret ved nedsatt konsentrasjon, tristhet, økt søvnbehov, sliten, mistet mye hår, en følelse av en klump nederst i halsen og «prikkinger» i hud og ledd. Det ble bestemt at jeg skulle begynne på en veldig lav dose av Levaxin igjen.  Hos spesialisten ble det også tatt blodprøver for utredning av cøliaki. Det var utslag på blodprøvene og jeg har fått påvist cøliaki etter gastroskopi på sykehus. Tidligere har jeg kun hatt noe problemer med oppblåsthet og til tider forstoppelse. Ingen problemer med kvalme o.l. Mine problemer har egentlig blitt vesentlig forverret etter gastroskopi i september. Uken etter undersøkelsen kastet jeg opp og var kvalm. Det har nå skjedd 6-7 ganger siden det. Jeg kuttet ut gluten 2 uker etter gastroskopi (da jeg fikk diagnosen). Men jeg har fremdeles netter hvor kroppen rister, som om jeg skal få feber, og så kaster jeg opp. Jeg føler meg bedre etter jeg har kastet opp. Det virker som tarmen er så betent at det er enkelte ting den reagerer på, for eksempel rødvin og glutenfri pasta/pizza. Nå følger jeg Fodmap og har et veldig begrenset kosthold, som i hovedsak består av glutenfritt knekkebrød med Jarlsberg, kylling/laks/kjøtt med ris og grønnsaker. Jeg har gått ned 2-3 kg siden jeg startet glutenfri kost. Jeg er 160 cm høy, og veier nå ca. 55 kg. Jeg har tatt dette opp med legen som utførte gastroskopien. Hun hadde ingen forslag eller tanker rundt dette, annet enn at det var rart det startet etter gastroskopien og var mest opptatt av å sette meg opp til kontrolltime om 1 år.  Jeg har nå vært på glutenfri diett i litt over 5 uker. Sist jeg kastet opp var for ca. 1 uke siden, da hadde jeg drukket 1,5 glass rødvin. Jeg har skjønt at enkelte symptomer som slitenhet og nedstemthet er felles for lavt stoffskifte og cøliaki. Nå begynner jeg å lure på om kanskje stoffskifte vil stabilisere seg når tarmen får roet seg? Jeg føler legene kun ser hvert sitt område, og ingen klarer å se helheten her. Jeg vet man er mer utsatt for stoffskifteproblemer når man har cøliaki, og motsatt, men jeg har som sagt ikke forhøyede verdier av anti-TPO. Den ligger rundt 35, og det har den gjort siste 7 årene. Jeg har nå gått på Levaxin i 3,5 uke (dosen er veldig lav, 12,5mg), og merker ikke stor bedring. Fremdeles ukonsentrert, sliten og mye gråting. Det virker som håravfallet og prikkingen i ledd har roet seg noe. 
 Spørsmål:  - Tror du det er helt tilfeldig at mine symptomer med oppkast og kvalme startet etter gastroskopi?  - Kan det virke som tarmen er så betent at enkelte matvarer og drikke irriterer tarmen og kan føre til oppkast, selv om det er glutenfritt/laktosefritt?  - Kan det hende mine symptomer kan skyldes cøliaki, ikke stoffskifte, som jeg har trodd?  - Kan betent tarm påvirke stoffskifteverdiene? Er det grunn til å tro at også stoffskifte vil stabilisere seg mer når cøliakien roer seg? 

 (Jeg tok blodprøver for noen uker siden og verdiene for jern, D-vitamin, B12 osv var bra. Jeg har tatt tilskudd av jod helt siden jeg sluttet på Levaxin, da jeg antok at jeg hadde lave verdier ettersom jeg ikke får i meg så mye melkeprodukter eller hvit fisk. Sendte inn døgnurin for 3 uker siden, da hadde jeg ikke tatt tilskudd uken før, og verdien var [0,5 U-jod pr. døgn (referanseområde >0,8)).

Nina, 25. november 2019 13:35

Oppkasttendensen din startet etter gastroskopi og før du begynte på GFD slik at det neppe er den GFD som har introdusert noe du reagerer på. Veldig vanskelig å si noe fornuftig om dette, bortsett fra at mange cøliakere også har magesekkbetennelse, men det burde ha gitt deg plager før gastroskopien også. Cøliakien er nok delvis skyld i tretthet og eventuelle lave vitamin/mineral verdier i blodet, og etter kun 5 uker på GFD kan du ikke forvente deg så mye bedring, ennå, så man kan ikke utelukke at kvalmen oppkastet har med cøliakien din å gjøre. Men nattlige frostanfaller etterfulgt av oppkast (blod/kaffegrut i oppkastet?) etter et "kirurgisk" inngrep synes jeg burde bli utredet av de som skoperte deg for å utelukke at det ikke har sjedd noe under prosedyren som du nå har plager fra. Jeg synes du skal ta kontakt med sykehuset som skoperte deg og be om en vurdering/ny skopi.

De andre plagene du beskriver er typiske for lavt stoffskifte uavhengig av årsak. Du har en svak positiv anti-TPO (skal være <25), men ikke alle med thyrioditt har forhøyet anti-TPO. Dosen thyroxin du bruker er lav, men behandlingen pleier å monitoreres etter TSH nivået som man bestreber å holde nede rundt 1 mIE/L (0,5 – 1,5 mIE/l). Jeg antar din endokrinolog følger deg tett og er inneforstått med at plagene dine primært fremstår som hypothyriotiske plager (stoffskifte svinger endel ved Harshimoto, før kjertelen er ødelagt). Døgnutskillelsen av jod tyder på du spiste for lite jod de to siste dagene før du samlet urin (men det visste du jo). Alle bør nok ta en multivitamintablett som iallefall inneholder D-vitamin, jod og muligens sink og selen, for sikre seg mot mangler av dette.

Trond S. Halstensen, 27. november 2019 19.48

Klikk på logoene for mer info