Arkiv

Resultat: Symptomer (375) viser 1 - 20

Hvorfor ble hun ikke henvist til gastroskopi?

Hei, jeg har en venninne som nylig har vært hos fastlegen sin pga. mageproblemer. Blodprøvene viste at hun har vevstypen HLA DQ2 og jernmangel, mens anti-tTG IgA lå på 4 (ref. [ 7). Hun fikk derfor beskjed om at hun ikke har cøliaki, men at hun har glutenintoleranse o...

Hei, jeg har en venninne som nylig har vært hos fastlegen sin pga. mageproblemer. Blodprøvene viste at hun har vevstypen HLA DQ2 og jernmangel, mens anti-tTG IgA lå på 4 (ref. [ 7). Hun fikk derfor beskjed om at hun ikke har cøliaki, men at hun har glutenintoleranse og skal spise glutenfritt i to måneder. Da jeg selv har cøliaki stusser jeg over at hun ikke likevel blir henvist til gastroskopi først, for å være på den sikre siden. Hva vil du anbefale henne å gjøre videre?

Ann Kristin, 14. august 2019 17:14

Det å ha genet er, som du vet, veldig vanlig for det har 30 % av oss. Det å ha jernmangelanemi er vanlig hos menstruerende kvinner og ikke nødvendigvis koblet til cøliaki (men det kan være en medvirkende faktor om jernlageret/blodprosenten ikke tar seg opp på jerntilskudd. Det kritiske spørsmålet er om hun har spist nok gluten i tiden før legebesøket slik at en cøliakidiagnose kunne la seg påvise. Dersom hun er blitt inspirert av deg og i praksis nesten ikke spist glutenholdig mat så kan cøliakien ha roet seg såpass (på gluten fattig kost) at blodprøven blitt negativ. har hun spist 2 glutenhodlige måltider pr dag så burde blodprøven vært positiv, men  det er riktig som du sier, sikker er man ikke før man har tatt en biopsi og da også må man spise gluten å være cøliakisyk skal man kunne påvise cøliaki.

Problemet er at mageplager er veldig vanlig og at kapasiteten på de indremedisinske avdelingene er begrenset så uten positiv blodprøve (eller andre tydlige tegn på cøliaki) er det vanskelig å få time til gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Tilleggsproblemet er at om hun nå spiser glutenfritt i 2 mnd, og blir bra, så må man igjen spise nok gluten til å bli cøliakisyk og ta tynntarnmsbiopsi mens man er syk for at NAV vil godkjenne diagnosen og gi henne grunnstønad. Ikke-cøliakisk glutenintoleranse/sensitivitet får man ikke grunnstønad for lenger. Jeg kan dessverre ikke gi andre, mer spesifikke råd for jeg har ikke nok informasjon, så dette må hun nesten ta opp med legen sin.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 22.21

Hva feiler det meg?

Hei. Har i flere år slitt med oppblåst mage, vet allerede at jeg ikke tåler laktose. Men det er noe mer jeg reagerer på. Det siste halvåret har jeg slitt med ekstrem kvalme. I tillegg har jeg en urolig mage, fast og løs om hverandre, men aldri forstoppet. Er veld...

Hei. Har i flere år slitt med oppblåst mage, vet allerede at jeg ikke tåler laktose. Men det er noe mer jeg reagerer på. Det siste halvåret har jeg slitt med ekstrem kvalme. I tillegg har jeg en urolig mage, fast og løs om hverandre, men aldri forstoppet. Er veldig trøtt og sliten hele tiden, dårlig humør, blitt smådeprimert av hele opplegget. Mye hodepine. Har tatt blodprøver for cøliaki, den var negativ. Ikke tatt en utvidet blodprøve. Venter på gastro. Redd for å spise glutenholdig mat, da jeg blir enda verre av dette. Gått ned 5 kg, men det er nok pga mindre mat om dagen. Hva tenker du om denne situasjonen?

Rina, 09. august 2019 00:05

Cøliaki (på lav gluten) kan være en flere årsaker til dine plager, men det du beskriver høres mest ut som IBS og da er det mat med lite ikke-absorberende karbohydrater som er tingen (FODMAP), Men dette jhelper de deg sikkert med etter tynntarmsbiiopsien. Spis rent spelt brød frem mot gastroskopien så spiser du gluten uten for mye FODMAP-karbohydrater (som det er mye av i hvetemelet vårt (fruktaner))

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 21.07

Begynner å klø etter inntak av gluten

Hvorfor begynner jeg å klø rundt omkring på kroppen etter et glutenuhell? Har ikke DH, og ingen synlig eksem. Får også vondt i magen og blir kvalm, men det er mer forståelig for meg enn kløen. ...

Hvorfor begynner jeg å klø rundt omkring på kroppen etter et glutenuhell? Har ikke DH, og ingen synlig eksem. Får også vondt i magen og blir kvalm, men det er mer forståelig for meg enn kløen.

Berit, 25. juli 2019 01:41

Vanskelig å vite hva som skjer og du har vel ikke så ofte uhell, har du vel? Dersom kløen kommer samtidig med et flyktig rosa utslett (elveblest) så kan det tyde på at du har en hveteallergi i tillegg til din cøliaki, men dette blir spekulasjoner. Forhåpenligvis får du ikke mange slike episoder i fremtiden.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 20.03

Søker råd til hva vi kan be legen om videre

Hei! Jeg skal forsøke å skrive en lang historie kort. Vår sønn (blir 12 i år) har vært kronisk kvalm i to år. I tillegg til kvalmen sliter han med hyppig og løs avføring samt masse blankt slim. Slimet kommer iblandet avføringen, men ha...

Hei! Jeg skal forsøke å skrive en lang historie kort. Vår sønn (blir 12 i år) har vært kronisk kvalm i to år. I tillegg til kvalmen sliter han med hyppig og løs avføring samt masse blankt slim. Slimet kommer iblandet avføringen, men han kan også gå på do og kun få ut slim. Vektmessig har han stagnert på rundt 29 kg, og høyden hans er 144 cm. Han har, i følge sykehuset, tatt alt av blodprøver og avføringsprøve uten spes funn. Han har tatt gastroskopi for å sjekke ut cøliaki (han er småspist og siden jeg spiser glutenfritt grunnet allergi så er mye av maten han spiser glutenfrt), men negativt svar (han har et av genene). Videre er det tatt koloskopi to ganger, sist gang med biopsi for å se etter enosifil kolitt, også denne negativ. På ultralyder av magen ser de at han har en del avføring i tarmen og en utvidet endetarm, men avføring ser helt løs ut og passer egentlig ikke til forstoppelse. Legen mente at det ser ut til at kroppen ikke klarer å ta til seg næringen, men kan ikke forklare hvorfor. Vi står nå fast. Legene vet ikke hva mer de kan gjøre. Vi har på eget initiativ tatt bort gluten helt i fra kosten hans, og han sier selv at han er bedre og at det er mindre slim ved toalettbesøk. Han viser mer energi og glede, og matlysten har tatt seg opp. Jeg søker altså råd til hva vi kan be legen om videre. Jeg tenkte litt på immunhistokjemisk påvisning i forhold til cøliaki, da det er stor mulighet for at han ikke har fått i seg nok gluten til å skade tarmtottene. Det er vel også noe som kalles for latent cøliaki? Han har tilbragt mange dager på sofaen de to siste årene, og han går glipp av både skole og fritidsaktiviteter. Alle råd tas imot med stor takk. Mvh Bjørg

Bjørg Marit, 08. juli 2019 15:01

Dette er vanskelig. Det er mange årsaker til å slite med tarmfunksjonen. Cøliaki er en spesiell reaksjon mot glutenproteinene i hvetemel (og beslektede kornsorter). Når han har vært så grundig undersøkt og det har vært så mye fokus på dette så er det fint at han er blitt (litt?) bedre på glutenfri kost.  I forhold til NAV så er det legene hans som eventuelt må skrive en erklæring om behovet for glutenfri kost, og da kommer man ikke utennom en glutenprovokasjon. Det finnes, som du nevner, ulike forskningsverktøy som kan sannsynliggjøre om det foreligger en behandlet og/eller en latent cøliaki, men disse testene er ikke i vanlig bruk på de ulike sykehusene og de er ikke godtatt av NAV som alene diagnostiske for cøliaki. Mye slim i avføringen er heller ikke vanlig ved cøliaki, men mer vanlig ved IBS.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 19.18

Føler meg som ein hypokonder hos legen

Hei! Eg har genet, men ikkje påvist cøliaki ved blodprøver. (mitt barn har cøliaki.) Sliter med å gå opp i vekt, har ofte D-vitamin- mangel, vondt i rygg, nakke, kronisk elveblest, energilaus og forstoppelse. Har ofte søvnparalyse og er ofte kvalm. ...

Hei! Eg har genet, men ikkje påvist cøliaki ved blodprøver. (mitt barn har cøliaki.) Sliter med å gå opp i vekt, har ofte D-vitamin- mangel, vondt i rygg, nakke, kronisk elveblest, energilaus og forstoppelse. Har ofte søvnparalyse og er ofte kvalm. Under graviditeten utvikla eg tannkjøttbetennelse som unormalt raskt utvikla seg til periodontitt. Vi har mange forskjellige autoimmune sjukdomar i vår familie, arvelig tarmkreft, stoffskifteproblemer og ibs. Føler meg som ein hypokonder hos legen min som seier at eg er frisk på bakgrunn av blodprøven. Er mine symptomer knytta til cøliaki, evt andre autoimmune sjukdomar trur du? Kva skal eg i såfall be legen om å undersøke? Føler meg ikkje særlig nevrotisk eller har andre psykiske lidelser.

Camilla , 04. juli 2019 10:43

Jeg må nok svare deg på et generelt grunnlag. Det å ha genet er svært vanlig (40 % av oss har det) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki. Det e rmange andre årsaker til samlingen av plager du har så min anbefaling er å ikke fokusere på cøliakien (dersom du spiser nok gluten da, for man kan bare diagnostisere en cøliaki på glutenholdig kost), men på andre årsaker til plagene dine. D-vitaminmangel har vi "alle" om vi ikke spiser vitamintabletter.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 19.05

Hvor lenge etterpå kan vi forvente bivirkninger?

Hei. Vår datter på 12 år har cøliaki, og fikk diagnose for ca, 4 år siden. Forrige uke på en skoleavslutning, spiste hun en stor porsjon vanlig pasta med hvete. Dette er i dag en uke siden og hun sliter fortsatt med magesmerter. For to dager siden hadde hun kraft...

Hei. Vår datter på 12 år har cøliaki, og fikk diagnose for ca, 4 år siden. Forrige uke på en skoleavslutning, spiste hun en stor porsjon vanlig pasta med hvete. Dette er i dag en uke siden og hun sliter fortsatt med magesmerter. For to dager siden hadde hun kraftige smerter. Er dette vanlig? Hvor lenge etterpå kan vi forvente bivirkninger? Hvordan kan vi behandle dette på best mulig måte? Mvh Hanne

Hanne W., 27.juni 2019 08:25

Siden nettpraten har hatt sommerferie så er nok dette spørsmålet blitt uaktuelt for din datter som forhåpentligvis ble frisk, til slutt. Men på et generelt grunnlag kan jeg si at det nok er lite å gjøre etter at man har startet med å reagere, da er glutenbitene allerede i slimhinnen. I de fleste tilfeller klinger plagene av i løpet av 3-6 dager, men variasjonen er stor da noen ikke reagerer i det hele tatt, mens andre har plager utover en uke etter uhellet. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men slik er det. Men lite spesifikt man kan gjøre.

Trond S. Halstensen, 14. august 2019 18.18

Hvorfor reagerer jeg på melk?

Hei, jeg fikk påvist cøliaki, laktoseintoleranse og benskjørhet for 14 år siden. Lever gluten- og laktosefritt, men har likevel hatt mye oppblåst mage. For snart 2 år siden hadde jeg en periode hvor magen var så oppblåst og øm at jeg ikke kunn...

Hei, jeg fikk påvist cøliaki, laktoseintoleranse og benskjørhet for 14 år siden. Lever gluten- og laktosefritt, men har likevel hatt mye oppblåst mage. For snart 2 år siden hadde jeg en periode hvor magen var så oppblåst og øm at jeg ikke kunne gå i annet enn løse joggebukser. Man kalte det IBS. Jeg sluttet med mange matvarer i en periode. Jeg spiser nå omtrent som før, og får hjelp til å følge FODMAP-diett. Men, laktosefri melk reagerer magen ennå på. I ultrapasteurisert melk denatureres myseproteinen til lange tråder som kan være tungt fordøyelige så jeg har prøvd den laktosefrie melka som er vanlig pasteurisert. Har prøvd i perioder på 2-3 uker, men blir oppblåst og «tung» i magen. Jeg må jo ikke drikke melk, men lurer på om du har noen tanker om hvorfor jeg reagerer på melk?

Kristine, 26. juni 2019 12:21

Det blir kun spekulasjoner, men mange reagerer på melkeproteinene. Det er riktig at du ikke trenger å drikke melk, benskjørhet har mye mer med D-vitamin-nivået å gjøre enn hvor mye kalk det er i kosten. Du bør uansett ta en slik multivitamin-tablett som inneholder D-vitamin (og jod) hver dag, det har vi alle behov for.

IBS er en vanskelig tilstand som har langsomme reaksjonsfaser. Det er totalinnholdet av FODMAP i en 3-6 dagers periode som bestemmer hvordan man reagerer. Man må spise en ting/kutte ut en ting i ca. 10 dager før man kan evaluere om man reagerer eller ikke. Så man kan lett bli lurt etter en reduksjonsperiode når man startet å spise mer av det man ikke skal og ikke reagerer umiddelbart, så tror man at man har blitt frisk, men det har man ikke og etter ca. 14 dager er man tilbake til der man var før. Så det er en streng dietdisiplin. Hvorfor du reagerer på melk vet jeg ikke, men behandlingen blir uansett å redusere på mengden melk/melkeeprodukter du konsumerer av gangen. Noe annen behandling for mat man ikke tåler finnes ikke. 

Trond S. Halstensen, 26. juni 2019 19.02

Hvordan kan jeg få påvist ikke-cøliakisk glutensensitivitet?

Hei, Jeg har levd på glutenfri diett siden 2012. Nylig har jeg hatt 6 uker med gluteninnholdig mat for å finne ut om jeg har cøliaki. Merket raskt endring: konstant oppblåst, tretthet, følelse av ekstremt lite energi, utmattelse, magesmerter, luftplager, periodevis di...

Hei, Jeg har levd på glutenfri diett siden 2012. Nylig har jeg hatt 6 uker med gluteninnholdig mat for å finne ut om jeg har cøliaki. Merket raskt endring: konstant oppblåst, tretthet, følelse av ekstremt lite energi, utmattelse, magesmerter, luftplager, periodevis diaré, verking og følelse av betennelse i kroppen. Etter de 6 ukene ble det tatt gastroskopi med vevsprøver/biopsi. Prøvene fra tynntarmen var normale, uten tegn til avflatede tarmtotter som ved cøliaki. Kan da cøliaki utelukkes? Jeg mistenker sterkt at jeg har ikke-cøliakisk glutensensitivitet, i og med at jeg har mange av de samme symptomene som ved cøliaki. Hvordan får jeg i så fall påvist dette? Og hvem kan stille en slik diagnose? Verdt å merke: Etter å igjen ha gått over på glutenfri diett, så er jeg ikke lenger konstant oppblåst. Føler heller ikke samme utmattelsen, samt at betennelsesfølelsen i kroppen er borte. På forhånd takk.

Daniel, 26. juni 2019 11:37

Her er vi i et vanskelig landskap. Muligens måtte du ha spist gluten lengre enn 6 uker. Vi vet at noen som har spist glutenfritt en god stund, må spise gluten lengre enn 6 uker, men vi pleier å si at man kan forvente endringer i tarmslimhinnen tidligst etter 6 uker på glutenhodlig kost (og desto mer gluten du spiser desto raskere blir du cøliakisyk). Det er dessverre slik at man p.t. kun kan stille cøliakidiagnosen på en cøliakisyk person som spiser gluten. Ikke-cøliakisk glutensensitivitet er nå blit avvist som diagnose da ingen klarer å vise at det er gluten i hvetemelet disse pasientene reagerer på. Det er fult mulig du reagerer på andre deler av hvetemelet, så man bruker begrepet ikke-cøliakisk hvetemels-overfølsomhet (sensitivitet), og siden det er mye ikke-absorberende FODMAP karbohydrater i hvetemelet (fruktaner) så er det en del som skiller mellom reaksjon på disse (for da er man i slekt med IBS/tykktarmskatar), og de som reagerer på andre proteiner i hvetemelet. Da har man begrepet ikke-cøliakisk hvetemelsproteinoverfølsomhet (sensitivitet). Men problemet er at man ikke har noen god metode til å diagnostisere denne tilstanden, så NAV godkjenner ikke denne diagnosen som grunnlag for trygderettigheter lenger. Dersom du vet hva du tåler og hva du ikke tåler av mat, så er muligens det beste du kan gjøre å spise den maten du tåler og så eventuelt melde deg når de ulike forskningsmiljøene rekrutterer slike som deg til kostforsøk for å finne ut mer om hva det er som foregår. NAV trenger mer data/undersøkelser før de vil inkludere tilstanden som grunnlag for grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2019 18.49

Vanskelig å vite hvor vi skal starte

Hei! Jeg har en sønn på litt over 1 år som har slitt mye med luftplager helt siden han var nyfødt, og vært forstoppet og hatt veldig hard avføring stortsett hele tiden. Han våkner enda ofte på natta av luftplager, og plages ofte med å få...

Hei! Jeg har en sønn på litt over 1 år som har slitt mye med luftplager helt siden han var nyfødt, og vært forstoppet og hatt veldig hard avføring stortsett hele tiden. Han våkner enda ofte på natta av luftplager, og plages ofte med å få ut avføring. Vi har prøvd sviskemos, minifomdråper, laktulose, nexium, sluttet med tåteflaske, massasje på magen, sykling med bena osv, osv. Alt i samråd med helsesøster/lege. Vi begynner å tenke i de baner at han kan reagere på noe han spiser, men syns det er vanskelig å vite hvor vi skal starte. Faren til barnet har IBS og kan ikke spise gluten, melk eller egg, han blir dårlig i magen i flere dager av det. Jeg er følsom for laktose, men ikke mer enn at jeg blir oppblåst og kan få litt diaré på en dårlig dag. Sønnen vår er ellers som normal, vokser godt og er i full vigør. Han har dager der han nesten ikke spiser noe, mens andre der han spiser veldig mye. Tenker at dette kanskje ikke er så unormalt, men er mer bekymret for at han så ofte er forstoppet (må hjelpe til med klyster), og plages så ofte med luft.

Stine, 22. juni 2019 16:23

Han har muligen arvet en "følsom" mage, hva enn det måtte bety. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og det er mange ulike råd der ute. Problemet med cøliakidiagnostikk hos så små barn er, som du muligens er klar over, at de ofte er negative på blodprøvene selv om de har cøliaki. Da må man se etter andre tegn på cøliaki som dårlig næringsopptak, ernæringsmangeltilstander (oftest jernmangel), redusert vekst/vekt-økning, eller andre tegn til en cøliaki før man eventuelt gjennomfører en tynntarmsundersøkelse med biopsi (som må foregå i narkose). Det er mulig å snevre problemet inn ved å se om han er i den genetiske (store) gruppen som kan ha cøliaki (at man har vevstypen HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Er han ikke det så er det veldig lite sannsynlig at han lider av cøliaki. Men legen hans bør kunne hjelpe dere med å snevre inn hva det er som feiler ham, hvilken mat han muligens reagerer på. Obstipasjon er veldig vanlig blandt barn, og cøliaki er ikke en vanlig årsak.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2019 18.39

Kan sønnen min ha cøliaki?

Hei! Har en sønn på 2,5 år som har hatt en veldig oppblåst mage siden han var født. Slitt mye med forstoppelse, og har nå hatt en periode med veldig løs avføring. Han sover veldig urolig, og gråter ofte om natten. Han har og i det siste klagd...

Hei! Har en sønn på 2,5 år som har hatt en veldig oppblåst mage siden han var født. Slitt mye med forstoppelse, og har nå hatt en periode med veldig løs avføring. Han sover veldig urolig, og gråter ofte om natten. Han har og i det siste klagd litt på vondt i magen, men ikke så mye. Han er noe kort i vekst, og sliter motorisk med å henge på jevnaldrende. Han har også tung pust og har tidligere gått på astmamedisin uten at det hjalp. Han hadde også en periode fra 6-7 mnd. alder (da han skulle introduseres for fast føde) der han gikk ned i vekt. Kastet opp etter hvert måltid, men dette gikk seg til etter noen måneder. Men han kan fortsatt kaste opp lett, og hoster ofte til han spyr hvis han er forkjølet. Føler også han blir hardere rammet av virus i barnehagen enn de andre. Har time hos fastlege nå til uken, men redd for at de nok en gang sier at det er normalt osv.. eventuelt at han tester negativt på en blodprøve for cøliaki. Hva tenker du? Kan det høres ut som han har cøliaki?

Mona, 13. juni 2019 21:26

Det høres som han trenger en god doktor til å finne ut hva som egentlig er galt. Selvsagt kan han ha cøliaki, men da burde det være mulig å påvise at han sliter med å ta til seg viktige næringemner som jern. Men for å finne ut av det så må legen hans undersøke de vanligste alternativene og eventuelt henvise ham til en barnelege. Det høres ut som han har det vondt så noe galt er det vel. Man skal ikke kaste opp etter hvert måltid.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2019 18.29

Kan jeg ta blodprøve i stedet for gastroskopi?

Hei. Har tatt blodprøver angående cøliaki (HLADQ2 og HLADQ8), og begge slo ut positivt. Har en datter og barnebarn med cøliaki. Jeg har lite lyst til å ta gastroskopi da jeg har panikk for å svelge små tabletter, har oppblåst mage, halsbrann og...

Hei. Har tatt blodprøver angående cøliaki (HLADQ2 og HLADQ8), og begge slo ut positivt. Har en datter og barnebarn med cøliaki. Jeg har lite lyst til å ta gastroskopi da jeg har panikk for å svelge små tabletter, har oppblåst mage, halsbrann og ofte diaré. Var det ikke så at det skulle komme en blodprøve får å slippe dette? Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki, tror du?

Brit, 19. juni 2019 19:32

Først: Den blodprøven du nevner er foreløpig kun brukt i vitenskaplige tester, og hvor langt unna den er kommersialisering (kommer i almenn bruk) vet jeg ikke, men enn så lenge så må voksne ta tynntarmsbiopsi for å få en NAV-godkjent diagnose. Men du må huske på at man kun kan diagnostiseres om man er cøliaki-syk på glutenholdig mat (minst 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag). Spiser du glutenredusert/glutenfri mat så reduseres muligheten for å kunne påvise en eventuell cøliaki (blodprøvene (IgA mot tTG = cøliakiprøven blir også normal på glutenfri mat). Du får bedøvelse i halsen og de kan bruke små/tynne slanger, og de kan gi deg mye beroligende så det ikke er så ille. Er det for ille så kan du få bedøvelse/narkose så du ikke merker noe, men en biopsi fra tynntarmen må de ha for å kunne påvise en cøliaki (og da må du spise nok gluten for at cøliakiforandringene skal være påvisbare).

Man kan ikke angi hvor stor sansynlighet du har for å kunne ha cøliaki. De fleste førstegradsslektninger til en cøliaker har ikke og får ikke cøliaki, men i enkelte familier er det en veldig stor opphoping. Jeg anbefaler deg å spise så mye gluten så ofte du kan, og så ta dette opp med doktoren din om de andre prøvene dine tyder på cøliaki eller ikke (typisk er jernmangel, økt nivå av IgA mot vevstransglutaminasen (tTG), og IgG mot deamidert gliadin). Så må dere sammen vurdere om du skal ta en gastroskopi med tynntarmsbiopsi, og om dere skal søke om generell narkose med engang eller om du vil prøve uten først.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2019 20.54

Kan man virkelig ikke ha cøliaki, når det er påvist ved tarmbiopsi?

Hei, fikk påvist cøliaki for ca. 15 år siden, etter mange års sykdom. Fikk diagnosen etter tarmbiopsi, blodprøver osv. Ble kvitt de sterke kroniske magesmertene,og fikk et betydelig bedre liv med glutenfritt kosthold. Har fortsatt sart mage og laktoseintoleranse og er...

Hei, fikk påvist cøliaki for ca. 15 år siden, etter mange års sykdom. Fikk diagnosen etter tarmbiopsi, blodprøver osv. Ble kvitt de sterke kroniske magesmertene,og fikk et betydelig bedre liv med glutenfritt kosthold. Har fortsatt sart mage og laktoseintoleranse og er en del plaget med kvalme. Hvis jeg får i meg gluten, blir jeg skikkelig dårlig, ca 1-3 timer etter glutensmitte. Oppkast og diaré, til magen er tom. Har influensalignende symptomer som kommer og går, føler meg utmattet og har dårlig konsentrasjon og utholdenhet i lang tid etterpå. Er overvektig. Opplever stadig vekk ikke å bli trodd, og tatt på alvor, av en del i min nærmeste omgangskrets på at jeg har "ekte" cøliaki, da jeg ikke er liten blek og mager og ikke nødvendigvis er sengeliggende i 14 dager etter et glutenuhell. En kamerat av meg påstår hardnakket at 80 % av de som har fått en cøliakidiagnose egentlig ikke har cøliaki, men glutenintoleranse, for det sa en tidligere medstudent som hadde "ekte" cøliaki. Han var mager blek, ble sengeliggende i 14 dager,og gikk ned 5-6 kilo etter å ha fått i seg en brødskive. Jeg synes det er sårende og slitsomt å ikke bli trodd, og hele tiden måtte forsvare min diagnose. Dette fører til at jeg trekker meg fra sosialt samvær som involverer mat jeg ikke tilbereder selv. Kan man virkelig ikke ha cøliaki, når det er påvist ved tarmbiopsi? Er det vanlig å ikke reagere like sterkt hver gang man har et glutenuhell? Eller at reaksjonen kan være annerledes og mere diffus en sjelden gang? Synes det er slitsomt  med sosialt samvær som involverer mat jeg ikke har laget selv når jeg ikke blir tatt på alvor og når noen tror det ikke er så farlig når jeg ikke vet/ser at det er litt gluten i maten. Er lei av å være den "brysomme" gjesten og hun "hysteriske". Tar gjerne med egen mat og bakst osv., men det hender jo at verten blir litt fornærmet. Er veldig takknemlig for svar. Mvh Barbro 🙂

Barbro, 19. juni 2019 10:26

Beklager forsinkelsen i svaringen, men jeg har hatt litt tekniske problemer med å få det ut.

Din kamerat tar helt feil, fullstendig og vitenskapelig bevist, feil. De som har fått påvist en cøliaki via de anerkjente diagnostiske metodene vi har i dag, har cøliaki. Og en cøliaker blir cøliaki-frisk på glutenfri kost (og syk igjen på glutenholdig kost). Det er ingenting som heter ikke-cøliakisk glutenintoleranse lenger, det er noe annet i hvetemelet de reagerer på, vi vet ikke helt eksakt, men noen reagerer på de ikke-absorberbare karbohydratene: fruktaner som det er mye av i norsk hvetemel. Det er stor forskjell på hvordan en cøliaker på glutenfritt kosthold reagerer på "uhell". Noen reagerer ikke i det hele tatt, men har fortsatt cøliaki, andre får oppkast, diaré, magekramper og noen blir som deg langvarig syke. Cøliaki kommer i alle former; liten, høy, tynn og som overvektig. Man kan ikke se på noen at de har cøliaki og i hvert fall ikke når de har spist seg friske på glutenfri kost. Du skal tas på alvor, og du har ikke litt cøliaki, du har cøliaki, ikke vær i tvil om det. Du blir syk, og for meg høres det ut som du blir ordentlig syk av glutenholdig mat. Så du må slippe at det blir stilt spørsmål ved at du ikke kan spise det de andre tåler for du tåler det ikke. Punktum.

Forstår det kan være tøft, for man vil jo så gjerne være som alle andre, men du må ta hensyn til deg og din helse og det må de andre forstå og respektere.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2019 20.37

Ønsker å kunne spise hvetemel igjen

Hei, jeg er en dame på snart 50 år. Jeg har fibromyalgi og har hatt moderate mageproblemer. Jeg har ikke fått konstatert hverken cøliaki eller hveteallergi. Jeg ble anbefalt å slutte med hvetemel av en alternativ behandler, da kroppen min reagerte negativt på det...

Hei, jeg er en dame på snart 50 år. Jeg har fibromyalgi og har hatt moderate mageproblemer. Jeg har ikke fått konstatert hverken cøliaki eller hveteallergi. Jeg ble anbefalt å slutte med hvetemel av en alternativ behandler, da kroppen min reagerte negativt på det. Jeg sluttet brått, uten å ta kontakt med fastlegen. Jeg ble verre en noen gang i magen i en periode på 6-8 uker, mye luft i magen, diaré, kvalme deretter roet det seg. Jeg sliter med å leve slik og ønsker å kunne spise noe hvetemel igjen, men når jeg prøver kommer de samme plagene som da jeg begynte å kutte ut hvetemel. Kan man plutselig få intoleranse mot hvetemel, eller må kroppen bare «venne» seg til hvetemel igjen. Eventuelt hvor lenge må jeg gå før det normaliserer seg igjen?

Anita, 17. juni 2019 13:27

Vanskelig å forstå, men hvetemel inneholder en del ikke absorberbare karbohydrater (fruktaner) som kan være vanskelig om man har en irritabel tykktarmskatar (IBS). Men dette kan man få undersøkt. Noen har fordel av å spise speltmel som inneholder mindre mengder fruktaner, men det er ofte mye annet man ikke tåler når man har IBS, så se litt på nettet om FODMAP-redusert kost.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2019 19.17

Sliter med sviende smerte i mageregionen og bakover mot ryggen

Har cøliaki, sliter med sviende smerte i mageregionen på høyre side og opp mot ribbeina, og bakover mot ryggen smerten er der hele tida og forverrer seg etter inntak av mat. Har tatt CT av mageregionen og de finner ingenting. Kan det være for lite eller for mye sy...

Har cøliaki, sliter med sviende smerte i mageregionen på høyre side og opp mot ribbeina, og bakover mot ryggen smerten er der hele tida og forverrer seg etter inntak av mat. Har tatt CT av mageregionen og de finner ingenting. Kan det være for lite eller for mye syre som er problemet eller bakterie i tarm eller i magesekken? Det sees vel ikke på CT. Bør jeg be om gastroskopi eller er det noe medisin jeg kan prøve for å se om det har noen virkning? Har hatt disse symptomene over lang tid og er utrolig sliten og klarer ikke å legge på meg noen kilo. Raste ned over 9 kilo for to år siden før jeg fikk påvist cøliaki og har ikke klart å legge på meg . Er 65 år og 1,75 høy og vekta er bare 47 kg.

Inger, 12. juni 2019 18:29

Dette er et typisk doktorarbeid å finne ut av hva du feiler. Jeg kan nok ikke diagnostisere deg via internett. Jeg er sikker på at legen dine har tenkt på de farlige tilstandene, så det som muligens står igjen er en refraktær cøliaki som må undersøkes spesielt med ny gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Har du negativ CT så er det ikke noe storrt som ikke skal være der, som er årsaken til plagene dine. Du er for tynn og må småspise skal du komme opp i vekt. Men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg mer via nettet.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.53

Hva er refraktær cøliaki?

Hei. Er glutenfri på 8. året. Tatt gastroskopi hvert 2 år i ettertid, og blodprøver hver 6. måned som viser at jeg er en frisk cøliaker. Men tarmproblemene vedvarer. Har fått tilleggsdiagnose IBS, prøvd ut FODMAP uten effekt. Jeg er fortsatt daglig ...

Hei. Er glutenfri på 8. året. Tatt gastroskopi hvert 2 år i ettertid, og blodprøver hver 6. måned som viser at jeg er en frisk cøliaker. Men tarmproblemene vedvarer. Har fått tilleggsdiagnose IBS, prøvd ut FODMAP uten effekt. Jeg er fortsatt daglig på do mellom 5 til 10 ganger. Alltid løst, tar jeg imodium blir det noe fastere, men like hyppige dobesøk. I nyeste glutenFRI skriver du om refraktær cøliaki og tilleggsbehandling. Hva er dette? Prøvd å lese litt på nett, men det er vanskelig å finne noe konkret. Jeg er 30 år, fikk diagnose som 22-åring, og har hatt mage-tarmproblemer siden jeg var småbarn. Mvh Hege

Hege, 7. juni 2019 17:55

Dette blir et diagnostisk problem, og som du vet, så kan jeg ikke diagnostisere deg via nettet. Men, IBS er en vanlig årsak til at glutenfrie cøliakere fortsetter å ha mage-tarm problemer. Men 5-10 (vanntynne?) diarer pr dag, høres alvorlig ut. Men siden du har hatt så mange gastroskopier så antar jeg tynntarmbiopsiene dine viser at tarmen er normal. Da er muligheten for lymfocytær kolitt til stede, altså må du igjennom en diagnostisk utredning som inkluderer tykktarmsundersøkelse med biopsi for å se om om du kan ha fåt et tilleggsproblem (kollagen/lymfocytær kolitt) som faktisk er mer vanlig hos cøliakere.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.40

Tre barn med problemer med mage/tarm

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og ra...

Hei! Vi har tre barn med problemer med mage/tarm. Det eldste barnet har påvist cøliaki. Han hadde veldig lave verdier i blodet, men marsh 3 ved gastroskopi. Han hadde vært plaget med magen fra han var 3 år til han fikk diagnose som 11-åring. Han er nå frisk og rask. Det andre barnet vi reagerte på var bare 2 år da vi forsto at magen var dårlig, men vi tenkte det skyltes laktoseintoleranse. Han ble bedre når vi unngikk laktose, men ikke bra. Etterhvert tenkte vi gluten på han også, og begynte testing. Han hadde negativt på blodprøver, men etter et par år med legebesøk fikk han gastroskopi likevel, med marsh 1 bare. Da kutta vi gluten, og barnet ble friskt etter kort tid, både fysisk og i forhold til sinne og frustrasjon. Han hadde vært mye plaget. Han lever nå glutenfritt, men uten diagnose. Når et tredje barn nå har klaget over magesmerter, tok vi han og til legen (det satt laaaangt inne) og tok prøver. De er også negative. Legen ville ikke sjekke om han har gener for å få cøliaki, men egentlig bare henvise til barnelegen og vente. Han er også mye plaget med magen. Har du noen gode råd for å få fortgang i å finne ut hva som feiler han, eventuelt noen tanker om hva det kan være im det ikke er cøliaki de to siste har? Vi vil jo ikke sette han på glutenfritt, men det er svært fristende å prøve☺️

Mamma til barn med cøliaki, 5. juni 2019 19:30

Dette er en balangsegang mellom å diagnostisere en cøliaki tidlig og det å måtte vente/gjøre barnet så sykt at diagnosen er tydlig for alle. Hvor lang tid er det til han kan komme til en barnelege? Om det ikke er så lang tid til dere får time, så ville jeg forsøkt å fremprovosert så mye cøliakisykdom som mulig til han skal til barnelegen. Barnelegen bør få best mulighet til å kunne diagnostisere cøliakien, og det skjer om gutten har spist så mye gluten som han kan få i seg. Det er uansett barnelegen som må diagnostisere cøliakien i henhold til NAV krav. 

Begynner man å redusere gluteninntaket så tilfriskner han og da kan man ikke diagnostisere ham, han må være cøliakisyk på gluten for å diagnostiseres. Din andre sønn med Marsh 1 har nok hatt cøliaki, men det er dessverre ingen som kan dokumentere det uten spesialundersøkelser som NAV ikke godtar.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2019 18.04

Er det en spesialist på cøliaki jeg kan gå til for utredning av symptomer?

Hei Jeg lurer på om det er en spesialist på cøliaki jeg kan gå til for utredning av symptomer? Jeg har mange symptomer som ligner på fibromyalgi, og lurer på om det kan være det, eller rett og slett cøliakisymptomer. Hilsen Camilla ...

Hei Jeg lurer på om det er en spesialist på cøliaki jeg kan gå til for utredning av symptomer? Jeg har mange symptomer som ligner på fibromyalgi, og lurer på om det kan være det, eller rett og slett cøliakisymptomer. Hilsen Camilla

Camilla, 5. juni 2019 10:41

Cøliaki kan etterligne mange tilstander inkludert fibromyalgi, men det er ikke den vanligeste årsaken til fibromyalgi. Du får nesten bare ta det opp med legen din og huske på at man må spise gluten for å kunne bli diagnostisert med cøliaki, da både plager og tegn (blodprøver, tynntarmsbiopsisvar) er avhengig av at du er cøliakisyk og det er du kun når du spiser gluten, nok gluten.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 19.27

Kan man forvente funn på gastroskopi til tross for kun lett forhøyede prøvesvar?

Hei! Jeg har tatt følgende blodprøver hos fastlegen: IgA transglutaminase: 42 og IgG: 14. Hadde ikke i utgangspunktet mistanke om cøliaki, men har vært sykemeldt noen mnd med trøtthet og symmetriske muskel-/leddplager (manuellterapeut mener det må foreligge sy...

Hei! Jeg har tatt følgende blodprøver hos fastlegen: IgA transglutaminase: 42 og IgG: 14. Hadde ikke i utgangspunktet mistanke om cøliaki, men har vært sykemeldt noen mnd med trøtthet og symmetriske muskel-/leddplager (manuellterapeut mener det må foreligge systemisk årsak). Er 44 år, har hatt hypotyreose med lett forhøyet tpo i 12 år, er godt medisinert, og fikk råd i stoffskifteforbundet om å sjekke ang. gluten. Prøvde en uke med glutenfri kost og merket stor forskjell på trøtthet/brain fog. Fikk da prøvesvar fra fastlegen med henvisning til gastroskopi og beskjed om å spise glutenholdig kost frem til undersøkelsen. Fikk økende kvalme, oppblåsthet, obstipasjon, magesmerter og kraftig hjernetåke da jeg begynte med gluten igjen. Kjenner ikke til at noen i familien har cøliaki. Kan man forvente funn på gastroskopi til tross for (i følge fastlegen) kun lett forhøyede prøvesvar? Prøver å forberede meg mentalt.

Helene, 4. juni 2019 09:08

Bare spis gluten kaker, pizza, spagetti etc. så mye du kan frem mot gastroskopien og tynntarnsbiopsien så får du et konklusivt svar. Begynner du å redusere glutenmengden så kan tarmen tilheles halvveis, men nok til at man ikke klarer å konkludere om det er cøliaki eller ikke. En IgA mot tTG på 42 kan være høy om det er Phada sin testmaskin som benyttes slik som hos Fürst laboratorier (øvre normale grense er 7), så om det er høyt eller ikke er avhengig av hva som er nedre normale grense hos det laboriatoriet som analyserte prøven. Forbered deg på at du har cøliaki, og vær glad om det er årsaken til dine plager for da vil du bli vesentlig friskere om ikke helt frisk på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 19.21

Bør sønnen min ta forhåndsregler i forhold til inntak av gluten for å unngå utvikling av cøliaki?

Hei. Son min har ein del vondt i magen og laus avføring. Av og til kraftige smerter i føtane. Blodprøver viser at han har ei vevstype som alle med cøliaki har. Antistoffa er normale no, men han blir anbefalt å ta blodprøver 1 gong i året. Bør han...

Hei. Son min har ein del vondt i magen og laus avføring. Av og til kraftige smerter i føtane. Blodprøver viser at han har ei vevstype som alle med cøliaki har. Antistoffa er normale no, men han blir anbefalt å ta blodprøver 1 gong i året. Bør han ta nokon forhåndsregler i forhold til inntak av gluten, for å unngå utvikling av cøliaki? Eller bør han fortsette å ete vanleg glutenhaldig kost?

Hilde, 4. juni 2019 09:19

Som du vet så er dette genet veldig vanlig, så det behøver ikke bety så mye. Jeg synes du skal gi ham vanlig glutenholdig mat og ikke henge ved at det er dette som er årsaken til plagene hans. Skal det ha noen betydning å ta blodprøver en gang i året så må han spise gluten/kaker/pizza/boller etc så en eventuell cøliaki kan sees på blodprøvene. Reduseres glutenmengden så vil han muligens bli bedre uten at man får vite om det hadde noe med en eventuell cøliaki å gjøre. Sterke smerter i føttene høres ut som noe man burde la legen se på.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 19.16

Burde datteren vår hatt flere symptomer før vi evt. går i gang med utredning?

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun o...

Hei. Har en jente på 8 år som har "grøtaktig avføring" som kommer i store mengder om gangen. Dette gjorde at hun fikk forsøke movicol i liten dose som barn grunnet at hun hadde noen uhell i 5-6 års alder med avføring. Siste året har hun også hatt uhell 1-2 ganger, men ikke like ofte som tidligere. Hun har klaget på magekramper 2-3 ganger i løpet av livet, men ikke noe hun har vært sterkt plaget med. I dag ble hun diagnostisert med MIH som er en mineralforstyrrelse på 6-års jekslene. Hun har vært hos tannspesialist på sykehuset som mistenker det kanskje kan dreie seg om en udiagnostisert cøliaki. Hun er en frisk og rask og blid jente ellers. Bør vi stille spm. til om vi skal gå i gang med utredning på henne, eller tenker du vi kan vente å se det an? Burde hun hatt mer symptomer før vi evt. gikk i gang med dette? Må legge til at jeg selv går gjennom en cøliaki utredning etter positiv blodprøve. Hun har også en mormor, oldemor med spm. om udiagnostisert cøliaki/magesmerter. Mormoren lever i dag glutenfritt. Har bestilt time hos fastlege, men godt å høre dine tanker som har lang erfaring. Føler litt på hypokondertendenser når jeg stiller spm. og ønsker jo helst å ikke lage unødvendig styr for henne. Samtidig vet jeg jo hvor viktig det er å ta tak i dersom det er noe. Ville du ha ventet å sett om hun fikk andre symptomer? Er det da evt noen symptomer vi kan være obs på utenom løs mage som kan gi oss ytterligere mistanker før vi starter med utredning? Mvh Mona

Mona, 20. mars 2019 10:12

Trond svarer: Dersom hun spiser normalt med gluten så kan man godt starte med en cøliakiutredning ved å ta en blodprøve. Har hun klar økt IgA anti tTG så er det bare å gå igjennom tradisjonell cøliakiutredning. Hun er såpass stor nå at man forventer at blodprøvene hennes eventuelt inneholder de cøliaki-spesifikke autoantistoffene mot tTG. Dersom det også foreligger andre mangelstilstander som lave jernlagre/jernmangel så må man starte en utredning. At hun har fått diagnostiser MIH betyr ikke nødvendigvis at hun har udiagnostisert cøliaki, men om emaljeforandringene hennes likner de man ser ved cøliaki, så er kan det være cøliaki-assosiert dental emaljeforstyrelse som etter likner MIH.

Trond S. Halstensen, 20. mars 2019 19.32

Hei Svar fra blodprøver viser at hun har det arvelige genet, men ikke positiv blodprøve på cøliaki. Jeg ble i utgangspunktet beroliget av det, men ser nå at du skriver at dersom hun har jernmangel blant annet kan det være en risiko. Hun hadde lave verdier på jern og ble rådet å spise mer jernrik kost. Tenker du da at hun ikke har en cøliaki, eller kan det være lurt å sjekke igjen om en stund? Mvh Mona

Mona, 31. mai 2019 12:56

Takk for at du inkluderte tråden i spørsmålet ditt. Da står man i et typisk dielemma. Hvor mye glutenhodlig mat har hun i praksis spist dersom mor misstenker cøliaki hos seg selv og andre familiemedlemmer. Har man subtilt startet en selv-behandling og redusert glutenbelastningen slik at hun nå fremstår som ikke-cøliaker fordi hun i praksis spiser lite gluten. Blodprøven (IgA anti tTG) er et sent tegn, tarmforandringene kan være der uten at man har økte IgA antistoffer mot tTG i blodet, og visa versa, så dette går ikke alltid i parallell. Skal man komme til en konklusjon så må man nesten starte en glutenprovosering, helst i samarbeid med legen. Minst 2 gluteholdige måltider pr dag (minst to brødskiver), og desto mer gluten, desto raskere cøliakisyk og desto tydligere burde plager/blodprøver og eventuellle tynntarmsbiopsier bli. Det lave jernlageret kan være kost-initiert eller tegn på redusert absopsjonsevne fra tarmen, det vet man ikke før man undersøker tarmen.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2019 18.28

Klikk på logoene for mer info