Arkiv

Resultat: Symptomer (461) viser 1 - 20

Bør min sønn undersøkes nøyere på grunn av emaljeskader?

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, b...

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, blodprøvene mine var også negative (vært negativ 3 ganger over 10 år), men havnet på gastro grunnet store magesmerter. Fikk deretter cøliakidiagnose. Bør min sønn undersøkes nøyere mtp cøliaki på bakgrunn av emaljeskader?

Nina, 24. juni 2020 17:37

Det finnes ulike former for emaljeskader. Tannlegen vil kunne fortelle deg om dette er typiske cøliaki-assosierte emaljeskader eller om det er mer MIH (Molar incisor hypomineralisation) som ikke er assosiert med cøliaki. Problemet med negative blodprøver og cøliaki er at man da ofte må være mer cøliakisyk og ha andre tegn til cøliaki for å bli undersøkt med gastroskopi, slik tilfelle var med deg som hadde store plager og som hadde blitt testet 3 ganger før de gjennomføre en tynntarmsbiopsi. Hvor mye gluten spiser sønnen din nå?, med deg som cøliaker på glutenfri kost og du som misstenker at han har cøliaki, går han i praksis på glutenfattig/fri kost? I såfall er dte ikke så rart om han ikke har antistoffene i blodet. Men spiser han 2 brødskiver om dagen eller 2 hvetemelsinneholdene måltider om dagen så bør du la en barnelege stå for utredningen siden du også var "seronegativ".

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.49

Hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki?

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så hø...

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så høye, så hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki? Grunnen til prøvene var mye mageplager og forstoppelse. Vitaminnivåene var over nedre grense på alt, så de var fine. Men jeg har skjønt at tretthet og den tåka jeg går i hele dagen også kan stamme fra dette.

Dame 33 år., 24. juni 2020 16:40

Du har over 3 ganger mer IgA mot tTG enn det som er øvre normale området, og du har økning av IgG mot deamdert gliadin, så du har cøliaki til det motsatte er bevist. Men nå gjelder det å ikke teste ut effekten av glutenfri/redusert kost før du har vært hos spesialist/ på sykehuset og tatt en tynntarmsbiopsi. Som du sikkert har sett fra mine andre svar på nettpraten så ber jeg deg spise minst 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien ellers kan du rote til diagnostikken ved at du delvis behandler tynntarmsskaden din slik at prøvesvaret blir inkonklusiv.(dvs at forandringene i tynntarmen er for små/ukarakteristiske til at de vil gi deg cøliakidiagnosen, selvom du har cøliaki, du har bare behandlet deg selv med glutenfri kost. Og ja, diare og avmagring etc er ikke så vanlig lenger hos de cøliakere vi nå oppdager/finner. Dine ukarakteristiske plager som "brain fog" og forstoppelse kan godt skyldes cøliakien, så hold ut, spis det du elsker av kaker og annet glutenhodlig godmat, spis deg cøliakisyk slik at sykdommen slår tydelig ut på tynntarmsbiopsien som du nok må og bør  ta. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.39

Er det noe jeg kan gjøre for å lindre plagene litt?

Hei! Takk for svar i forrige uke. Jeg skal be om skikkelig utredning når legen min kommer fra ferie. Jeg har 2 spørsmål: - Jeg har spist masse gluten i ca. 2 uker og føler meg virkelig ikke bra. Kan jeg ta blodprøve for å se om jeg har "rett" vevstype...

Hei! Takk for svar i forrige uke. Jeg skal be om skikkelig utredning når legen min kommer fra ferie. Jeg har 2 spørsmål: - Jeg har spist masse gluten i ca. 2 uker og føler meg virkelig ikke bra. Kan jeg ta blodprøve for å se om jeg har "rett" vevstype uten å vente til jeg har spist nok gluten til å teste meg for cøliaki? Dersom den er negativ, trenger jeg kanskje ikke lide meg gjennom (minst) 6 uker med plager, selv om et positivt svar ikke trenger å bety cøliaki. - Jeg leser man kan få grålig diaré av cøliaki. For min del er det mer gult (ut i fra det jeg leser på Google, kalles det fettdiaré). Kan dette likevel komme av en eventuell cøliaki? Dersom jeg skal fortsette å spise gluten i 4 uker til, er det noe jeg kan gjøre for å lindre disse plagene litt?

Sanne, 23. juni 2020 15:29

Ja, du kan ta vevsprøve for å se om det er mulig for deg å ha/få cøliaki. Du vet da tydeligvis at denne testen har best evne til å vise hvem som har liten sannsynlighet for å få cøliaki (de som ikke har de klassiske HLA variantene som er forbundet med cøliaki), men selv om du ikke har en av de klassiske HLA-variantene, så kan du ha cøliaki med noen andre varianter også. Ta det opp med legen din og fortell om plagene. Dette med fettavføring var nok mer typisk i gamle dager hvor cøliakerer bke veldig dårlig før de  ble oppdaget. Dette ser man ikke så ofte i dag, så gul avføring kan godt være en cøliaki-assosiert avføring. Det blir en vurdering av plagenes intensitet, om du har "konvertert" til å få positibe blodprøver (IgA anti tTG øker?). Dette er en klassisk doktor utredning som bør følges av legen din.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.31

Bør jeg be fastlegen om cøliakiutredning?

Hei Jeg er mann i 60-årene som lurer på om jeg bør be fastlegen om utredning i forhold til cøliaki. Vevstype er ikke sjekket, men jeg har to søsken med Dia.1, så kan muligens ha «riktig» vevstype for cøliaki. Har så lenge jeg kan huske ...

Hei Jeg er mann i 60-årene som lurer på om jeg bør be fastlegen om utredning i forhold til cøliaki. Vevstype er ikke sjekket, men jeg har to søsken med Dia.1, så kan muligens ha «riktig» vevstype for cøliaki. Har så lenge jeg kan huske slitt med magen, typisk syrlig illeluktende diaré med mye luft om morgenen, tarmen virker ikke «smurt» så blir ofte sårt, og kan veksle til nærmest forstoppelse senere på dagen. Raper veldig mye særlig mellom måltider, men ikke luftplager ut over det, har vanligvis lite smerter fra mage/tarm. Jeg ble pga. de plagene utredet for noen år siden rettet mot tykktarm, konklusjon var at jeg sannsynlig har IBS, da det ikke ble oppdaget «noe annet». I den forbindelse ble disse prøver tatt: I 2010 S-IgA 2,9 og S-Anti-tTG IgA [1, og jeg ser at begge prøver da var negative. Ut over det: MCV (gjensomsnitt på 105) og MCH (gj.snitt 34) har vært forhøyet i alle fall siden 2004, men både B12 og folat er innenfor ref., også HB og ferritin er bra. Jeg valgte for noen mnd siden å gå over til glutenfritt kosthold, og magen roet seg veldig raskt. Kan nå bare tenke meg tilbake på normalkost om jeg bør/skal utredes for evt sikker diagnose. For øvrig er jeg diagnostisert med: polyartritt – behandles med Methotrexate (tabl 1 g/uke) og tar folsyre daglig som kvalmestillende for det, forstørret prostata (godartet) – behandles med Tamsulosin, høyt kolesterol og avleiringer på årer i hals – behandles med Atorvastatin. Har i perioder hvert år intenst kløende utslett som kan ligne DH, vært hos hudlege men ikke blitt diagnostisert. Kan i noe grad unngå de verste utbruddene ved å være i forkant med feit hudkrem og litt Elocon krem når ille. Har nesten alltid tendens til å svimle/svartne når jeg reiser meg opp, samme kan skje om jeg går raskt opp trapper eller ved beinpress på trening er stadig nær besvimelse, har hatt det noen år, men synes det er økende. Det er utredet uten funn. Jeg antar det er ortostatisk blodtrykksfall, og kan evt skyldes medisiner. Tar tran daglig. Mitt ene søsken med Dia. har over mange år hatt ustabilt blodsukker til tross for mange forsøk på justeringer, men er ikke utredet for cøliaki. Min far var veldig plaget med magen, men ble aldri undersøkt/utredet pga. det. Har du noen innspill? På forhånd takk for svar!

Haakon, 18. juni 2020 15:15

Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere deg over nettet, og jeg må forsøke å besvare spørsmålene dine på et prinsippielt grunnlag, selv om de er personlige. Det er riktig som du sier at personer med Diabetis type 1 (IDDM) ofte har de samme vevstypene som de som har cøliki, så du kan godt ha det, men det har ca. 30 % av oss så det er ikke så veldig spesielt. I diskusjonen om du kan ha cøliaki (kan er et stort ord) så er det viktigste at du ble utredet for dette mens du spiste vanlig mengde glutenholdig mat (?), dvs minst 2 glutenholdige måltider/ 2 brødskiver pr dag. Du har ikke IgA mangel, og har ikke noe IgA mot tTG som er selve cøliakiblodprøven. Det er noen få, oftest mindre barn, men også voksne som ikke produsrer så mye IgA mot tTG at de får forhøyede nivåer i blodet selv om de har cøliaki, men det er svært uvanelig og da ville man forventet andre tegn til cøliaki slik som jernmangel (som er det vanligste), og det hadde du ikke. Altså er det veldig lite sannsynlig at du har cøliaki som årsaken til dine plager. Plagene du beskriver er typiske for IBS, og hvetemel inneholder mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP) i form av Fruktaner, og norsk hvete er vistnok spesielt rik på fruktaner (opptil 7 ganger mer fruktaner i norsk hvete enn i europeisk dyrket hvete). Når du da blir bra på glutenfri kost som i praksis betyr hvetefri kost så er det forstålig at du mistenker cøliaki, men det er mye annet i hveten man kan reagere på. Det var derfor man tidligere hadde diagnosen: ikke-cøliakisk glutensensitivitet/intoleranse, men det har vist seg at det ikke er gluten i hveten man da reagerer på, men fruktanene og muligens andre proteiner i hveten. Det finnes ingen andre tester som kan vise denne tisltanden enn via hvetemelsprovokasjon, men det er det ingen som utfører i den daglige diagnostiske rutinen. Muligens er det så nærme du kommer korrekt diagnose og at du må tilpasse kosten til en lav-FODMAP kost som i ditt tilfelle også innebærer å holde seg borte fra hvetemel-basert mat.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.08

Er det mulig at prøvene ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten?

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/...

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/infeksjoner. Avføringsmidler fungerer ikke nødvendigvis alltid. Har ofte hatt lavt jern-nivå og D-vitamin-mangel. Sliter tidvis med ekstrem kløe og rødlig hud, noe jeg har antatt at er atopisk eksem. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1999. Har blitt utredet for "alt" i følge leger. Deriblant cøliaki. Jeg tok gastroskopi for 5 år siden, den viste ingenting. Nylig tok jeg blodprøver for cøliaki som viser at jeg har genet, men ikke antistoffer i blodet. Jeg har i svært lang tid (ca. 15 år) hatt det jeg vil tro er en glutenfattig kost. Grunnen til det er at diabetesen og blodsukkeret mitt har reagert dårlig på brød og andre kornprodukter, både fint og grovt. I forkant av undersøkelsene jeg har gjort (både gastroskopi og blodprøver), har jeg fått beskjed om å spise "som normalt". Så jeg spiste hva som var normalt for meg - dvs. relativt lite inntak av kornprodukter. Vil påpeke at det har vært NOE inntak, men begrenset til kanskje en gang i uken eller så. Jeg har vært forsiktig med, men ikke totalt unngått, andre produkter som inneholder korn, som man spiser i mindre mengder, som f.eks. sauser som inneholder hvetemel osv. Etter å ha lest litt på sidene deres, har jeg forstått at 1) Cøliaki er svært overrepresentert blant diabetikere og 2) For å få utslag på diagnostistikk, må man spise relativt store mengder gluten i lengre tid. Så du hadde skrevet minst 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver daglig i minst 6 uker før undersøkelse. Dette kriteriet har jeg definitivt ikke oppfylt i forkant av mine utredninger. Mine spørsmål: 1. Bør jeg forfølge cøliaki-veien videre? Er det en mulighet for at jeg prøvene mine ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten? Tenker spesielt på det at jeg er diabetiker type 1, som jo statistisk viser høyere risiko for cøliaki (om jeg har forstått det riktig). 2. Hvis ja på spm 1, hva bør jeg gjøre? Som sagt har jeg i følge mine leger fått utelukket "alt" av andre diagnoser. Bør jeg gå til legen og få hjelp til å fremprovosere aktiv cøliaki og ta ny gastroskopi? 3.) Eller bør jeg bare kutte gluten og se om det hjelper? Kan det være at jeg har latent cøliaki eller "bare" glutensensitivitet? Jeg går til en ernæringsfysilog på sykehus nå, og vi har testet ut visse FODMAP-elementer uten resultat. Vi har ikke prøvd å kutte gluten ennå. Jeg kan evt foreslå dette for henne og se om jeg blir bedre. Jeg er desperat etter hjelp :) Problemene har gått så langt at det det går utover dagligdagse gjøremål. Ofte mister jeg nattesøvn pga. magesmerter. Er i full jobb, men på "dårlige magedager" er det umulig å få noe gjort. Føler meg konstant utslitt pga. mangel på søvn og smerter. Uteblir fra sosiale settinger fordi jeg ofte har vondt eller føler meg sliten og syk, og har mistet mye kontakt med venner. Var tidligere ekstrem sosial og et sosialt lim for mange. Har utrolig mange ting jeg har lyst til gjøre, men som jeg ikke orker. Håper jeg kan få noen gode råd ift hva jeg bør gjøre videre :)

Sandra, 17. juni 2020 13:30

Ca 5-9 % av IDDM har også cøliaki, mye fordi de deler felles risikogener for autoimmun reaksjon/sykdom. Genet for cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ8) er det samme som er risikogenet for IDDM. Men dersom du har spist så lite glutenhodlig mat at din evntuelle cøliaki ikke har vært aktiv (negativ tynntarmsbiopsi) så er det veldig lite sannsynelig at det er dette som er årsaken til plagene dine. Gass, oppblåshet, variasjoner i avføringsmønster/obstipasjon er klassiske plager ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som ofte lar seg behandle med FODMAP redusert mat (jeg antar du har lest deg opp på dette). Prøv med en test, en enkel elliminasjonsdiet (jeg forutsetter neste at du har sluttet å bruke kumelk da det er det første man pleier å ta bort ved obstipasjon). En slik kostendring bør selvsagt helst foregå i samarbeid med legen din og en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med IBS behandling, men tilgang/ventetiden hos kliniske ernæringsfysiologer kan være et problem. Spis kun, og jeg mener kun, kylling og ris i minimum 10 dager (la oss si 14 dager). Frokost, lunsj, middag, aftens, nattmat.... Du må se litt på rismengden (bruk naturris) i forhold til blodsukkeret ditt (insulinpumpe?) og regulere insulinmengden deretter. Kyllingfilet og ris er så og si FODMAP fritt, og om du ikke blir bra eller vesentlig bedre etter 10-14 dager på KUN slik mat, så må du og legen din tenke på andre årsaker (f.eks bakteriell overvekst i tarm: SIBO). Litt disiplin kreves og du blir sikkert veldig god i å gi kyllingfilene ulike smaker (men hold deg unna løk/hvitløk etc, klassisk nei-mat mhp IBS). Dersom du blir bra/vesentlig bedre så kan du få hjelp av legen din til å finne en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å legge om matvanene dine slik at du unngår å fore opp (med FODMAP-karbohydrater) de gassdannende bakteriene som har kolonisert tarmen din, for det er i praksis det en FODMAP redusert diet gjør, den sulteforer de gass-dannende bakteriene. Men det kan væåre vanskeligere å behandle en obstipasjonsdominerende IBS enn en diare-dominert IBS, så det kan være utfordrende å finne frem til de matvarene du  reagerer mest på og fjerne disse. Det er individuelle forskjeller, men mange reagerer på mye av det samme (og det finnes tilleggsmedikamenter mot obstipasjon som ikke er klassiske avføringsmidler som kan benyttes som støttebehandling). Håper du/dere finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.45

Føler at jeg ikke har vondt nok til å ha cøliaki

Jeg er 15 år, har HLA DQ2 og anti IgA TG2 på 21, men anti gliadin (IgG) på 7 (alstå negativ tror jeg). Har mye luft i magen og vokser ikke som jeg skal. Har likevell ikke noen klassiske symptomer som diaré eller voldsomme mageplager (er ganske ofte litt hard i magen, m...

Jeg er 15 år, har HLA DQ2 og anti IgA TG2 på 21, men anti gliadin (IgG) på 7 (alstå negativ tror jeg). Har mye luft i magen og vokser ikke som jeg skal. Har likevell ikke noen klassiske symptomer som diaré eller voldsomme mageplager (er ganske ofte litt hard i magen, men om jeg løper eller er nervøs blir jeg derimot veldig løs som er ganske normalt tror jeg), og andre dager har jeg avføring ofte eller mye. Men det er vel normalt at det varierer litt hos alle? Føler at jeg ikke har vondt nok til å ha det liksom? Men holder på å bli utredet for det.. Er det sansynlig at jeg har det?

Tina, 12. juni 2020 15:48

Ja, du har sannsynligvis cøliaki.

Med en klar positiv IgA anti tTG (3 ganger over øvre normale grense) hos en HLA-DQ2+ 15-åring som ikke vokser som de andre, så er dette veldig sannsynlig cøliaki. IgG mot deamidert gliaidn-peptider er en mer uspesifikk test. Det er ofte ikke magevondten som preger ubehandlet cøliaki i disse dager, selvom det kan være diare som dominerer (noen ganger forstoppelse). Mer vanlig er det at plager som ikke er knyttet til magen dominerer. Diffuse plager som det er vanskelig å sette ord på, som man som oftest oppdager etter at man har startet på glutenfri kost for det er først da man vet hvordan det egentlig skulle vært. Manglende energi, tretthet, "hjerne-tåke", kvalme,  uvell, og selvsagt ustabile avføringsvaner, er plager som man oppdager at man hadde som ubehandlet cøliaker siden de pleier å bli borte på glutenfri kost.

MEN, og dette er faktisk veldig viktig, nå må du IKKE redusere mengden glutenhodlig mat du spiser for å teste dette ut. Nå gjør du det motsatte, nå spiser du brød/loff, pizza, boller og spagette etc hver dag, minst 2 ganger om dagen i tiden du nå utredes og kos deg over alt du kommer til å savne når du begynner med glutenfri kost, i tiden frem til du skal ta tynntarmsbiopsi. For du må få fram de karakteristiske cøliakiforandringene i tynntarmen skal de klare å stille diagnosen på deg. Man kan kun stille diagnosen på aktiv cøliakisykdom og det forutsetter at du spiser nok gluten. Mange havner i den frustrerende mellomsituasjonen at de har redusert på glutenmengden de spiser i ventetiden mot tynntarmsbiopsi, som er det samme som å delvis behandle sin cøliaki og tynntarmsbiopsien kan da vise bare svake sykdomsendringer (kalles Marsh-grad 1). En slik svak endring er ikke cøliaki spesifikke og da kan man ikke stille diagnosen cøliaki selvom dine andre plager og klar positiv IgA anti tTG ville gjordt at Marsh-1 forandring i tynntarmen også burde kvalifisere til cøliakidiagnose, men ikke ovenfor NAV og det etablerte medisinske miljøet forlanges det minimum Marsh-grad-2 forandringer i tarmen for å stille diagnosen cøliaki. Det forusetter at du spiser nok gluten til tvinge frem en tydelig cøliaki-sykdoms-prosess i tarmslimhinne. Du må faktisk spise deg cøliakisyk (ja jeg vet det høres ille ut, men slik er det faktisk). Om  skulle det vise seg at du, mot formodning,  ikke har cøliaki så gjør det jo ingenting om du har fråtset i bakevarer. Informer legen din om at du har forstått at du må spise gluten frem til du har tatt tynntarmsbiopsi, da vil han/hun muligens si at 2 brødskiver om dagen, eller 2 glutenhodlige måltider om dagen  minimum 6 uker skal holde, og det er riktig det, det holder for de aller fleste, men for å være på den sikre siden så anbefaler jeg at du spiser så mye glutenhodlig mat du orker/klarer, og blir du syk(ere) av det så si fra til legen din så kommer du muligen raskere til tynntarmsbiopsi. Ventetiden varierer veldig fra sted til sted.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 18.41

Kan det glutenfrie kostholdet føre til forstoppelse?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Jeg er flink til å passe på hva jeg spiser og at alt er glutenfritt, noen uhell selvfølgelig. Problemet mitt er at jeg er ekstremt hard i magen og vært hos legen og sjekket alt som kan sjekkes, og alt er fint. S...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Jeg er flink til å passe på hva jeg spiser og at alt er glutenfritt, noen uhell selvfølgelig. Problemet mitt er at jeg er ekstremt hard i magen og vært hos legen og sjekket alt som kan sjekkes, og alt er fint. Så spørsmålet mitt er om det er den glutenfrie kosten som gjør at det er vanskelig å gå på do? Kan gå opptil tre dager uten å få gått ordentlig på do.

Charlotte, 16. juni 2020 12:11

Det kan være flere grunner til forstoppelse og det bør ikke være den glutenfrie maten som er årsaken, men det kan være det. Glutenfrie spesialprodukter er ofte fattige på fiber og fullkorn og for lite av det kan gi hard mage. Spiser du mye glutenfritt brød og knekkebrød er det en fordel å bake det selv for å få det grovt nok. Det finnes mange gode og sunne oppskrifter på nettet.

Mat som får i gang magen er fiberrik mat som alle typer frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter som glutenfri havre, bokhvete, hirse, quinoa og teff. Det er også veldig mye fiber i nøtter, kjerner og frø, men også belgfrukter som bønner, linser og erter. Ikke overdriv fiberinntaket i starten, men la magen bli vant til det og økt mengden etter hvert.

Det er viktig å drikke nok når man har en fiberrik kost. Det anbefales halvannen til to liter om dagen, og vann er den absolutt beste tørstedrikken. Fiber sveller og trenger nok væske for å bevege seg nedover i tarmen. Tillegg til maten så har magen/tarmen godt av at man beveger seg, siden fysisk aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser.

Et grovt og fiberrikt kosthold, nok drikke og regelmessig mosjon er de faktorene du kan gjøre noe med selv. I tillegg er det viktig med gode og regelmessige avføringsvaner. Hvis ikke dette hjelper bør du oppsøke lege for å få en utredning. Det kan være andre årsaker til ditt magetrøbbel.

Lise Friis Pedersen, 17. juni 2020 18.10

Kan tarmplagene skyldes DH?

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om j...

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om jeg får i meg mengder med jod. Jeg har i flere år vært plaget med magen også. Vekslende løs/hard avføring. Like før påske nådde dette problemet nye dimensjoner med lagt hyppigere dobesøk enn noen gang tidligere i tillegg til blodig og slimete avføring. Etter mye om og men måtte legen min ta meg på alvor (tror hun innbiller seg at jeg finner på ting for å være sjuk, så jeg må bestandig krangle meg til å bli tatt på alvor), og jeg fikk levert avføringsprøve. Svaret på prøver jeg fikk var i denne duren: "avføringsprøven på calprotecin viser at betennelsesituasjon i tarmen er kraftig forhøyet 1573." Kan dette skyldes DH eller er det mest sannsynlig en ny sykdom som f.eks. ulcerøs kolitt eller Chrons? Jeg er forøvrig henvist til kolonoskopi. Kan legge til at autoimmune sykdommer i familien er utbredt. Sle lupus, Sjøgrens, MCTC, polymyositt, leddgikt osv.. Håper du kan bidra til at jeg blir litt klokere.

Aina, 10. juni 2020 16:18

Ikke DH eller cøliaki som er årsaken til tarmplagene dine. Du får avvente til kolonoskopien er utført, det gir deg nok svaret.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.25

Kan han spise mat merket med stivelse?

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi f&...

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi føler det går sakte og nå litt opp igjen. Et tilbakevendende spørsmål hjemme hos oss og som jeg ser ellers i forum er dette med stivelse. Kan han spise mat merket med stivelse eller hva er greit? Jeg blir så usikker. Hva med spor av gluten eller spor av hvete - bør vi unngå dette når verdiene er slik de er? Legen sier at kanskje disse verdiene aldri vil normalisere seg - det gjør ikke de for alle. Kan legge til at gutten har god appetitt, god vekst i høyde og vekt, men klager en del på magevondt, som ikke er så lett å adressere.

Elin, 10. juni 2020 16:04

Ikke lett å vite, og dette er aldersrelatert, men det er mange frstelser der ute (og det får dere ikke ut av ham) så man må nesten bare akseptere det. Presser man for hardt mhp kosten i pre-pubertet så risikerer man en reaksjon hvor de gir f... senere og det er ikke bra. Så det er ikke så lett. Vi har vel antatt at hvetstivelse ikke inneholder nok gluten til å være årsaken til plager når man spiser hvetestivelse, men at det heller er hvetstivelsen med dets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner som kan gi plager hos enkelete, men vi vet ikke siden ingen har testet dette ut ordentlig. Andre kilder til glutenholdig mat?

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.10

Kan høye verdier være tegn på en allergisk reaksjon?

Hei, min sønn som er nå 14 år fikk diagnositisert cøliaki i 2015 med Iga på 227,9. Han begynt med streng glutenfri diett og verdiene gikk gradvis ned som følgende: okt 2016: 138, mai 2017: 93, mai 2018: 61, aug 2018: 51, aug: 2019: 48,5. mars 2020: 47,5. Siden ...

Hei, min sønn som er nå 14 år fikk diagnositisert cøliaki i 2015 med Iga på 227,9. Han begynt med streng glutenfri diett og verdiene gikk gradvis ned som følgende: okt 2016: 138, mai 2017: 93, mai 2018: 61, aug 2018: 51, aug: 2019: 48,5. mars 2020: 47,5. Siden august 2019 har vi forsøkt å kutte ned glutenfri havregryn og hvetestivelse uten at det har gitt noe særlig resultat på prøve. Vi har også hatt en time med ernæringsfysiolog og konklusjon av timen at vi hadde god kontroll i ft glutenfri diett. Sønn har egen glutenfri sone, eget smør, skjærebrett for brød. Han er ellers lite plaget av magesmerte og vokser som normalt. Det bli tatt gastroskopi og biposi i aug 2016 som viste kun minimale forandring på tarmslinhinnen, ingen totteartrofi eller kryperforlenging slik at det så ut at cøliaki virker som godt regulert. Han har også i augst 2018 vært testet for Epstein barr virus og cytomegalovirus på grunn av trøtthet. Resultat viste at han har hatt disse inf men at det er ingen holdepunkter for aktuell pågående infeksjon. Det virker som om han er mindre plaget av trøtthet nå. I mars 2020 var hans Ferritin på 22 slik at vi har begynt med jern- tilskudd, men han tåler det dårlig (opplever smerte i mage). Hva er dine anbefalinger? Kan fortsatt høy verdi på cøliaki-serologien vært tegn på en reaksjon på noe annen allergisk reaksjon? Hva anbefaler du ift kost (kan han begynne igjen på glutenfri haregryn og hvetestivelse siden det ser ikke ut til å ha effekt på IgA? Har du noe råd for å få opp feritin nivå? På forhånd, takk for hjelpen. Cedric V.

Cedric V., 05. juni 2020 13:42

Han var nok ordentlig cøliakisyk så da tar det tid å få ned IgA anti-tTG nivået, og jeg er helt sikker på at han har kontroll på kosten i hjemmet. Men du sier han trenger jerntilskudd (utenom gode biffer) fordi han har et ferritinnivå på 22. I henhold til Fürst laboriatorier er normalområdet for barn 1-15 år 7-142 (og for menn > 16 år > 20)  så så lavt er det ikke.

Det er større utfordringer ved å være 14 år og cøliaker, det er ikke lett i ungdomsgjengen å være annerledes, det kan være vanskelig å si nei. Så lenge tarmbiopsiene er såpass fine så er det ingen grunn til bekymring (og la han heller kose seg med naturlig jerholdig mat enn tilskudd).

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.33

Bør jeg utredes på nytt?

Hei. Jeg har to søstre med cøliaki, og mor med positiv blodprøve nå (80 år) som snart skal til gastroskopi, veit ikke om hun har tatt prøve før, nå ble den tatt i fbm med undersøkelse for osteoporose. Jeg har hatt div ubehag fra ford&o...

Hei. Jeg har to søstre med cøliaki, og mor med positiv blodprøve nå (80 år) som snart skal til gastroskopi, veit ikke om hun har tatt prøve før, nå ble den tatt i fbm med undersøkelse for osteoporose. Jeg har hatt div ubehag fra fordøyelse opp gjennom årene, og blodprøver (cøliaki) har blitt tatt 2-3 ganger og ligget i grenseland, men rett under. Jeg har vevstype HLA DQ2. Ble med i forskningsprogrammet for ny cøliakitest på Rikshospitalet i 2015. Da de etter hvert åpnet for å se på individ, så de at jeg hadde positive blodprøver (ikke veldig økt), jeg veit ikke konkret resultat. Ble derfor innkalt til gastroskopi, som gav Marsh 1 men ingen endring i tarmtotter (ekstra mange biopsier ble tatt). Det var forventning fra legene der at jeg kom til å utvikle aktiv sykdom, det skjedde ikke. Jeg skulle fortsette å spise normalkost og ta nye blodprøver hos fastlege etter 1 og 3 år. Siste prøve der i 2017 viste: Anti tTg IgA 11 og Anti Deam glia IgG 5, ble ikke henvist videre da fordi den ikke var endret fra tidligere, og jeg ikke hadde mer symptomer fra fordøyelsen. Siste ca. 2 mnd har jeg likevel valgt å spise glutenfri diett, mest fordi min samboer ønsket å prøve glutenfritt som et forsøk i forhold til at han sannsynligvis har IBS, også han er betraktelig bedre. Jeg har ikke lengre luft i magen, og en kvalmefølelse jeg ofte hadde (men ikke visste..) er borte. En følelse av at hjernetåke har lettet, men særlig merkbart er bedring i psyken. Jeg har gjennomgående vært mye deprimert i hele voksen alder, det merker jeg plutselig ikke noe til nå. Har helst bevisst spist glutenmåltid noe få ganger disse mnd og får med en gang luft i magen, lett kvalme, men ingen smerter. Fikk diagnose ADHD for få år siden, har ellers ingen sykdommer, går ikke på noen faste medisiner. Tar tran daglig (mange år), og ofte magnesiumtilskudd. Blodverdier forøvrig er gode. Jernmangel i alle år med menstruasjon. Bør jeg over på glutenmat igjen og be fastlegen om nye prøver og evt ny gastroskopi? Hilsen kvinne 60 år

Venke, 4. juni 2020 10:47

Du representerer en type CD-pasient som faller mellom mange stoler. Det er først når du har spist GFD en stund at du er blitt klar over hvilke glutenassosierte plager du egentlig hadde. Systemet er, dessverre, designet til kun å stille diagnosen på tarm-aktive cøliakere, de som spiser så mye gluten og har så mye reaksjon at tarmen viser de cøliaki-typiske forandringene. Men, om man samler sammen det du har så er det typisk for cøliaki, muligens er det litt avhengig av hvor mye gluten du faktisk konsumerer. Hadde du spist mye mer så hadde du blitt sykere, og da hadde det vært enklere å stille diagnosen på de kriteriene man benytter i dag. Skal du utredes på nytt, må du nesten spise deg cøliakisyk (desto mer glutenholdig mat, desto bedre). Alternativet er å få RH til å konkludere siden du har så mye som tyder på aktiv cøliaki, inkludert deres test. Hadde jeg hatt tynntarmsbiopsien din er jeg overbevist om at jeg også hadde funnet de karakteristiske cøliaki-forandringene i betennelsescellene man ser også ved GFD-behandlet cøliaki, men slike spesialtester benyttes ikke i de diagnostiske kriteriene da dette er forskningsteknikker. Alternativet er å godta at du har en "gluten-hvetereaksjon" (les cøliaki) og fortsette på glutenfri kost uten en diagnose. Personlig vil jeg helst at man får en konklusiv diagnose, men da må du spise deg cøliakisyk igjen på glutenholdig kost og det kan være en tøff oppgave.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.05

Finnes det en blodprøve som kan bekrefte/avkrefte cøliaki 100 %?

Hei! Jeg (kvinne 39) har i et helt liv slitt voldsomt med magen. Hyppig diaré, magesmerter, luft og reaksjoner etter måltid. Har aldri fått noe diagnose. Min datter på 9 år har helt siden hun var baby slitt voldsomt med forstoppelse, og har gått fast på 1-2...

Hei! Jeg (kvinne 39) har i et helt liv slitt voldsomt med magen. Hyppig diaré, magesmerter, luft og reaksjoner etter måltid. Har aldri fått noe diagnose. Min datter på 9 år har helt siden hun var baby slitt voldsomt med forstoppelse, og har gått fast på 1-2 poser Movicol (for voksne) daglig fra 2 års alder. Likevel ender det ofte med at hun må få mikroklyx (noe hun naturligvis synes er verre med alderen) for å klare å få tømt seg. Forstoppelsen er ofte så kraftig at hun blør når hun har avføring. Dette påvirker selvsagt også humøret hennes, og hun blir slapp og irritabel. Jeg lurer på om det finnes en blodprøve som kan bekrefte/avkrefte cøliaki 100 %? Hun tok blodprøve noen år tilbake, men det viste ingenting spesielt. Hun har en eldre søster med alvorlig peanøttallergi (+soya, erter, bønner m.m). Er det større sannsynlighet for at min datter på 9 kan ha cøliaki mtp dette? (Altså at søsteren har andre allergier?) Vil det være et poeng å forsøke 100 % glutenfritt kosthold, selv om ikke blodprøver har vist noe utslag tidligere? Min datter sliter veldig med dette, og det går ofte ut over skolen (ofte kommer hun seg rett og slett ikke på skolen, for hun blir værende hjemme å streve på do). Hun er også mye kvalm (spesielt etter måltid, og kan si hun føler hun må kaste opp), men også generelt mye kvalm, noe som igjen fører til dårlig matlyst. Vi prøver iherdig å få henne til å drikke så mye vann som mulig, men vi klarer altså ikke å unngå at hun blir obstipert. Er ellers frisk og fornøyd (bortsett fra dette, som naturligvis påvirker flere områder). Min kusine har en datter med cøliaki, ellers mye "magetrøbbel" i familien. Tar i mot alle tips/råd tanker ang. dette. Mvh en fortvilet mamma

Jenny, 26. mai 2020 09:53

Ikke lett det der. Barn med forstoppelse er et vanlig problem, men kan være veldig vanskelig å løse. Dersom man spiser normale mengder med glutenholdig mat så vil den vanlige cøliakiblodprøven være positiv i de aller fleste tilfeller. En negativ blodprøve vil også i mange, men ikke alle tilfeller, kunne utelukke en cøliaki, forutsatt at man faktisk spiser nok gluten til å kunne forvente objektive tegn på cøliaki (man angir her litt forskjellig, men de fleste vil ha en aktiv cøliaki som kan påvises med blodprøver dersom de spiser minst 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 6 uker (ofte lengre om man har spist gliutenfritt en stund). Det å ha en søster med allergi øker ikke risikoen for cøliaki. Hva man skal gjøre må du nesten ta opp med legen/barnelegen hennes, men det finnes ulike praktiske råd for hvordan man skal forholde seg til barn med forstoppelse inkludetr vaner, ikke stresse om morgenen (gå på do etter frokost og ha god tid), ikke få så hard avføring at man sprekker opp etc. I tillegg finnes det ulike varianter av avføringsmidler. Du har sikkert prøvd det meste, så jeg skal begrense meg til ditt spørsmål. Det finnes ingen 100 % sikker blodprøve bare 98 % sikker, men problemet er de negative blodprøvene pasienter får etter å ha redusert glutenmengden i kosten såpass mye at de i praksis har del-behandlet seg selv. Man kan egentlig bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise gluten.  

Trond S. Halstensen, 27. mai 2020 18.17

Er symptomfri ved innføring av glutenholdig mat

Dattera vår på 3 har vært 2 måneder uten gluten, og skal nå innføre det igjen. Hvor fort vil man kunne forvente symptomer? Hun var plaga med magesmerter og løs avføring før vi slutta, men det kom ingen akutte plager etter 2 døgn med my...

Dattera vår på 3 har vært 2 måneder uten gluten, og skal nå innføre det igjen. Hvor fort vil man kunne forvente symptomer? Hun var plaga med magesmerter og løs avføring før vi slutta, men det kom ingen akutte plager etter 2 døgn med mye gluten igjen. Helt frisk uten symptomer når hun spiste glutenfritt. Burde det ha kommet plager nå om hun har cøliaki?

Line, 13. mai 2020 18:41

Mange med cøliaki reagerer ikke akutt på gluten. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og det tar tid å bygge opp den autoimmune reaksjonen, og det tar tid å bygge den ned på glutenfri kost. Jeg synes dere må gjøre en slik glutenprovokasjon i samråd med legen hennes.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.30

Overbevist om at ubehandlet cøliaki har utløst epileptiske anfall

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin p...

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin på noen måte, bortsett fra disse små, sjeldne anfallene. Han hadde ca 2 fokale anfall i året. Det ble ikke tatt MR og ikke startet medisinering, noe jeg den gang var glad for. Deretter hadde han en lang anfallsfri periode før han plutselig sommeren 2019 fikk flere anfall, og på andre tider av døgnet. Sønnen min utviklet seg fortsatt fint og var lite plaget av sin epilepsi. De siste anfallene hans var i august 2019. Vi startet utredning og fant at han fortsatt hadde mye epileptisk aktivitet, samt cøliaki (han hadde skyhøye blodprøver). Han startet med glutenfri kost september/oktober 2019. Det ble tatt MR før jul som viste en fortykkelse av cerebrale cortex i området insula, og barnelege på Ullevål ønsket å starte medisinering. Det hører med til historien at onkelen til sønnen min døde av alvorlig epilepsi i ung alder, slik at ekstra forsiktighet var absolutt på sin plass. Vi fikk avtale om utredning ved SSE før man skulle starte eventuell medisinering, med mindre han fikk anfall før det. Det gjorde han ikke. I mai 2020 ble han utredet ved SSE. Det ble tatt langtids-EEG som ikke viste noen tegn til epileptisk aktivitet og SSE anbefaler ikke oppstart med antiepileptika på nåværende tidspunkt. Jeg er overbevist om at hans ubehandlede cøliaki sannsynligvis har utløst flere epileptiske anfall, og at glutenfri kost har gjort ham frisk fra epilepsien. På grunn av MR-funnet vil han alltid ha en høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet, ettersom hjernen utvikler seg. Men akkurat nå er han frisk! Og det føles som et aldri så lite mirakel.

Dorthe, 12. mai 2020 18:13

Ja, det forstår jeg, og takk for at du ville dele dette med oss. Det klassiske er at den cøliaki-assosierte epilepsien har forkalkninger i bakre del av hjernen, men slik type epilepsi som du beskriver (uten forkalkninger) er også beskrevet. De fleste har dessverre ikke cøliaki som årsak til sin epilepsi, men for de som har det så blir den glutenfrie kosten en helbredende kost for både tarm og hjerne.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.20

Hvor mye gluten bør hun spise?

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny tim...

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny time i starten av juni. Legen mener det holder å spise gluten i 3 uker. Vi har ikke fått noe beskjed om hvor mye, vi måtte bare prøve oss frem. Jeg har lest flere steder at det anbefales å spise gluten lenger enn 3 uker. Er det greit å bare spise gluten i 3 uker før en gastrosopi eller risikerer vi at det ikke gir utslag? Hun har spist glutenfritt i 2 måneder nå. Hvor mye gluten bør hun spise? Jeg bekymrer meg litt for at det ikke vil gi utslag fordi hun har spist gluten for kort tid. Bør vi be om utsettelse? Dersom hun blir sterkt plaget av gluten i disse ukene, slik at hun ikke kan gå i barnehagen, kan vi har rett på omsorgspenger for å være hjemme med henne fra barnehagen?

Line, 12. mai 2020 10:57

Som dere sikkert vet så er dette veldig uforutsigbart, og noen barn tilheler raskt. Dersom 3 uker viser seg å ha vært nok så er det fint, men om det da blir et inkonklusivt svar så får man problemer. Jeg ville begynt på gluten ASAP, desto mer, desto bedre. Blir det mye mage-tarmplager så får dere vurdere mengden. Nå har vel alle fått ekstra omsorgstid fra NAV (20 dager er det vel), så om du har noe av det til gode så kan det benyttes. Dersom hun skal betraktes som kronisk syk (med økt omsorgskvote, NAV) så må det vel sendes søknad om dette med legeerklæring. Du får ta dette opp med legen hennes siden det nå blir glutenprovosering etter legens ordre. Men NAV er muligens veldig vanskelig å få i tale om dagen så ...

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.56

Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgiktsymptomer kommer seg på glutenfri diett?

Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten...

Hei! Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, men har nok hatt det store deler av livet. Har instinktivt redusert inntaket av gluten, men ikke systematisk kuttet alle kilder. Har med andre ord trigget cøliakien fortløpende. I høst sviktet fordøyelsen nesten helt, samtidig som spesielt reflux og reynauds fenomen forværret seg voldsomt. Fikk etterhvert diagnosen kronisk pankreatitt og har fått utslag på leddgiktprøver. Merker også hissig leamus og gryende hodepine jeg aldri har hatt. Hva er mulige prognoser? Er det mulig at bukspyttkjertel og leddgikt-symptomer kommer seg på glutenfri diett? Kan det tenkes at noen symptomer skyldes underernæring etter fordøyelsen sviktet nesten helt (har alltid vært redusert)? Hadde stadie 3 på biopsi.

Torbjørn, 12. mai 2020 09:14

Mange ubehandlete cøliakere har lavgradig pancreasbetennelse, og noe få blir så syke som det virker som du har vært. Den lavgradige pancreatitten går tilbake på glutenfri kost (målt som reduksjon av et pancreas protein (elastase) i avføringen, så du kan vel også forvente at den aktive delen av pancreasbetennelsen roer seg på GFD. Men de ødeleggelser som akutte/kroniske pancreatitter kan gi med bindevevsdannelse etc., de går nok ikke tilbake. Men dette er langsomme prosesser så det tar noen år på GFD før det roer seg helt ned, men prosessen ser ut til å kunne monitoreres ved å måle Elastase konsentrasjon i avføring.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.46

Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki?

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? O...

Hei! Jeg har fått påvist forhøyet antistoffer mot gluten i avføringsprøve (anti-gliadin). Men jeg har ikke glutengenet. Har en tante med cøliaki. Kan man ha forhøyet anti-gliadin uten cøliaki? Er det vanlig å ha det ved glutenintoleranse? Og bør jeg holde meg unna speltbrød/speltmel også om jeg reagerer på gluten? Har mye vondt i magen, og sliter med kontant sultfølelse.

R. E, 11. mai 2020 11:07

Mange ikke-cøliakere har antistoff mot gluten i blodet så det har man sluttet å bruke som diagnostisk metode. Antistoff i avføring antar jeg er det antistoffet som tarmen pumper ut i tarmen og det er sekretorisk IgA. Det vil jeg anta er helt normalt (og IgA gir ingen plager, det er der for å forhindre at ting og tank i maten/avføringen kommer inn i kroppen), så det har nok ingen betydning. Dersom du sliter med mye vondt i magen og konstant "sultfølelse"  så bør du gå til legen og få undersøkt om du har magesmerter som lindres ved spising som kan tyde på betennelse i magesekken. Det er like mye gluten i spelt, men mange tåler det bedre enn hvete da det er mindre FODMAP-karbohydrater i spelt enn i hvete (for de som sliter med gassdannelse / IBS-plager). 

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.24

Kan jeg ha cøliaki?

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett og har hatt vondt i magen dei siste dagane. Kan ditta ver cøliaki? ...

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett og har hatt vondt i magen dei siste dagane. Kan ditta ver cøliaki?

Stine, 10. mai 2020 22:34

Selv om cøliaki kan gi alle mulige plager så er ikke en akutt sviende følelse i magen det mest karakteristiske måten cøliaki fremviser seg. Akutte plager bør du uansett gå til legen med så tar man det derfra. Om det er cøliaki så burde det være en enkel sak å finne ut av, så lenge du spiser mat med mel (brød/pizza/kaker/spagetti etc).

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.20

Kan sviende utslett og magevondt være tegn på cøliaki?

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki? ...

Jeg har brennende, sviende og kløende utslett, og har hatt vondt i magen de siste dagene. Kan dette være cøliaki?

Stine, 5. mai 2020 17:08

Kan være mye, cøliaki er en mer kronisk tilstand som kommer snikende som reaksjon på at man spiser melmat. Du bør ta det opp med legen din, og få hjelp til å finne ut hva det kan være du feiler nå.

Trond S. Halstensen

Kan han likevel ha cøliaki?

Hei! Har en sønn på 19 år som er langt nede psykisk, har veldig lite energi og kjenner seg alltid sliten og trøtt. Sliter med magen, søvn, og har ofte vondt i hodet. Tok en urinprøve på Neurozym i 2012, hvor han hadde tydelig forhøyet antall ...

Hei! Har en sønn på 19 år som er langt nede psykisk, har veldig lite energi og kjenner seg alltid sliten og trøtt. Sliter med magen, søvn, og har ofte vondt i hodet. Tok en urinprøve på Neurozym i 2012, hvor han hadde tydelig forhøyet antall peptider i urinen, og fikk anbefalt glutenfri diett. Tok blodprøve hos legen, som ikke viste cøliaki. Så legen sier han er frisk. Hun trodde ikke på prøvene fra Neurozym. Kan man likevel ha cøliaki? Hva slags prøver må man ta?

Linda B A., 24. april 2020 10:57

Jeg støtter skepsisen til Neurozym . En cøliakidiagnostikk forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat, lenge nok til å være/bli cøliakisyk (2 glutenholdige måltider pr dag og/eller minst 2 brødskiver pr da i minimum 6 uker). Legen hans vil deretter kunne ta de nødvendige blodprøver og, om nødvendig, henvise ham til tarmundersøkelse for å bekrefte at han evt. har en cøliaki. Men det er mange andre årsaker enn cøliki som kan gjøre en 19-åring trett og sliten. Peptider i urinen er ikke en diagnostisk test for cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. april 2020 18.21

Klikk på logoene for mer info