Arkiv

Resultat: Andre sykdommer/tilstander (759) viser 1 - 20

Kan dette være et tilfelle av såkalt "potensiell cøliaki"?

Hei, jeg har allerede sendt inn spørsmålet tidligere denne uken hvor jeg forklarer at jeg har fått blodprøvesvar i november som viser høye verdier av Anti-vevstransglutaminase IGA og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG, og samtidig at jeg hadde en biopsi som viser norma...

Hei, jeg har allerede sendt inn spørsmålet tidligere denne uken hvor jeg forklarer at jeg har fått blodprøvesvar i november som viser høye verdier av Anti-vevstransglutaminase IGA og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG, og samtidig at jeg hadde en biopsi som viser normal tarm. Jeg har lest en del om cøliaki de siste dagene og tenkte å sende inn litt utfyllende informasjon slik at det skal blir lettere å forstå mitt tilfelle og forhåpentligvis komme med et godt svar. Det hele startet med en blodprøve tatt 11.11.2021. Denne viste følgende resultater: Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv. Disse resultatene fikk jeg 18.11.2021. Når jeg mottok resultatene spiste jeg lite, men noe gluten, typ 1 muffins, 2 brødskiver, litt pasta, eller lignende hver dag, frem til biopsien den 01.12.2021. Biopsien viste følgende: "I øsofagus er det normal slimhinne og motilitet. Markert Z-linje på 40 cm fra tannrekken. Hiatus er lukket uten tegn til hernie. I ventrikkelen er slimhinnen og peristaltikken normal. Pylorus har normal form og størrelse. Bulbus duodeni og nedadstigende del av duodenum er normale. Det ble tatt biopsier fra distale duodenum mtp tottestørrelse. Diagnose: Normal gastroskopi", Og resultatene etter undersøkelse av biopsien: "Tre vevsbiter måler opptil 4 x 3 mm, A1. Duodenalslimhinne uten patologiske forandringer." Øvrig info: Jeg er 30 år gammel, og har ikke hatt noe særlig store plager før blodprøve. Jeg merket likevel økt forekomst av diare, noe som førte til testingen i november da jeg var nysgjerrig på om jeg hadde noen allergier. Jeg har gått på GFD etter biopsien 1. desember og diareen er i dag helt borte og jeg har normal avføring de siste ukene. Dette vil si at jeg merker forbedring etter å ha gått på GFD. Avføringen er likevel ofte lyse brun, av og til blek, uten diare, og den inneholder rikelig med matrester. Avføringsprøve fra november viser for øvrig ingen inflammasjon i tarmen, og således bør IBD være utelukket. Jeg har ingen andre kjente sykdommer. Familie: Jeg har en bror som har påvist cøliaki og en mor med autoimmun sykdom. Så over til hva dette kan være og resultatene etter blodprøven. Kan dette være et tilfelle av såkalt "potensiell cøliaki"? Kan det hende at jeg var heldig å tok blodprøven på et tidspunkt hvor antistoffene egentlig ikke enda hadde rukket å ødelegge tarmtottene mine? Eller kan resultatene i blodprøven rett og slett skyldes noe annet som jeg bør følge opp? Jeg har for egen del vært å tatt nye blodprøver privat (da ventetiden hos fastlegen min er 3 uker..), og jeg har tatt nye tester av antistoffer, samt langtidsblodsukker (for å kunne utelukke en startende diabetes type 1). Bør jeg ta kontakt med noen spesialist videre? Er det noen å anbefale i så fall? På forhånd tusen takk for svar! Det settes stor pris på arbeidet dere gjør :)

Robin, 12. januar 2022 14:56

Som jeg skrev til ditt forrige innlegg, det er litt uvanlig at såpass sterkt positive blodprøver ikke slår ut på biopsiene, så fortsett med å spise gluten (evnt mye mer, spagetti og brødskiver++ hver dag), ta nye blodprøver (som du alt har gjort), og vurder sammen med legen din om du skal søkes til spesialistvurdering på sykehusets poliklinikk (avhengig av hvor du bor hvor lett det er). Spesialisten (gastroenterologen) kan så vurdere den videre gangen. Det er en fordel å få en konklusiv diagnose, nå lever du jo med tvilen. 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.51

Bør jeg ta noe for å forebygge benskjørhet?

Hei! Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder, uvisst hvor lenge jeg hadde cøliaki før det ble oppdaget. Da jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om å ta folat, noe jeg gjorde. Så gikk det noen år, ny lege, slutt med folat, du må ta B12 sprøyter hver 3....

Hei! Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder, uvisst hvor lenge jeg hadde cøliaki før det ble oppdaget. Da jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om å ta folat, noe jeg gjorde. Så gikk det noen år, ny lege, slutt med folat, du må ta B12 sprøyter hver 3. mnd. Dette har jeg gjort. Så fant de ut at jeg manglet D-vit, så begynte jeg å ta det og har tatt det i flere år. Likevel holder det seg bare så vidt innom "normalen". Da jeg for et par år siden også fikk beskjed om at jeg var allergisk mot melk (proteinet) og egg, ja, da gikk "luften litt ut av meg". Jeg holder meg da selvsagt unna dette, og bruker kun litt plantemelk av og til. Det jeg bekymrer meg for er jo benskjørhet. Har forstått det slik at de som får cøliakidiagnosen nå, blir sendt til "bentetthetsmåling", det var ikke snakk om da jeg fikk diagnosen i 2008. Jeg er 50 år, trener et par ganger i uka. Med tanke på mitt dårlige opptak av D-vit, bør jeg ta noe for å forebygge benskjørhet? Bør bentettheten måles?

Unni, 10. januar 2022 22:26

Bentetthet kan måles, men det er nok avhengig av hvor du er i landet, og om man har tilgang til slike instrumenter. D-vitamin er det som er viktig (tran + multivitamin tabletter). Dersom du har spist GFD noen år (?) så burde ikke tynntarmens evne til å ta opp D-vitamin være den begrensende faktoren. Tarmen burde vært "normalisert" nå. Man kan også få "sterkere" D-vitamin tabletter som gjør det lettere å få i seg nok D-vitamin. Ta det opp med legen din. 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.17

Hva er forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve?

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysiu...

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysium test greia ble målt til 17 (var visstnok samme greia som det tTg IgA skjønte jeg det som (?) men aner ikke) og 10 for noe annet tror jeg (eller kanskje det var den endomysium aner ikke). HlA Dq2 positiv. Tidligere målt marsh grad 1 (2 år siden) ny gastroskopi om en måned . Kan du forklare forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve tTG ? Og hvor spesifike disse testene er. Og hvorfor endomysium prøven måler lavere enn tTg. Er det for eksempel slik at ved svakt positive verdier at det kan være noe annet enn cøliaki? Null symptomer her. Eller kan man ha naturlig forhøyde verdier? Uten cøliaki?

Ida, 06. januar 2022 15:14

Slike målingsverdier er det litt vanskelig å forholde meg til, da tallene er avhengig av hvilken test man benytter. Fürst laboriatorier benytter en vanlig test hvor 7 U/ml er høyeste verdi de uten cøliaki kan ha. Endomycium er en spesifiseringstest som synliggjør at IgA anti transglutaminase-2 (ELISA) testen (ATG-IgA) ikke var "feil", men den har sine egne tall-verdier. Du er HLA-DQ2.5 +, har forhøyet ATG-IgA, positiv (?) anti-endomycium test og Marsh-1, men ikke påvist det som heter kryptcellehyperplasi, så man fant ikke klare tegn til at din gluten-induserte autoimmunitet (samme mekanisme som ved cøliaki) hadde påført tynntarmen så mye betennelsesreaksjon at du hadde fått påvisbar, såkalt tynntarmstottatrofi (=cøliaki), iallfall ikke på den mengden gluten du spiste da. Reaksjonen på gluten er mengdeavhengig, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir immunreaksjonen og forandringene i tynntarmen. Du har det som noen legespesialister vil kalle potensiell eller subklinisk cøliaki. Muligens bør du nå få et endelig, konklusivt svar, så du kan slutte å lure på om du har eller ikke har cøliaki. Da skal du øke glutenmengden du spiser frem til du har tatt biopsien, desto mer, desto bedre. Spis så mye du kan, morgen, middag kveld av det som inneholder gluten brød, pizza, spagetti, boller, etc. Vær sikker på at når du nå får tatt en tynntarmsbiopsi så skal du har provosert systemet såpass klart at om du ikke har cøliaki så er tynntarmen din normal, men har du egenetlig cøliaki, men har tidligere spist for lite gluten til å få tydelige tynntarmsforandringer, så har du nå gjennomført en såpass klar glutenprovokasjon slik at tynntarmen burde ha reagert med de cøliaki-typiske slimhinneforandringene patologen leter etter, da får du iallfall en konklusjon.

Du har ingen selverkjente plager, men de fleste voksne som får diagnosen, opplever først etter å ha spist glutenfritt ett års tid hvordan det egentlig er å være frisk. Så gled deg, men først etter at du har spist så mye gluten du bare kan, frem til biopsien er tatt.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.18

Allergisk mot blant annet hvete, rug og bygg

Hei! Legen min har funnet ut at jeg er allergisk mot mye, hvete, rug og bygg er bare litt av det. Men det vises ikke at det er cøliaki på prøven? Men bare vi tar direkte hvete mm. Hvorfor? Har jeg cøliaki? Har Totalt Ige over 500. ...

Hei! Legen min har funnet ut at jeg er allergisk mot mye, hvete, rug og bygg er bare litt av det. Men det vises ikke at det er cøliaki på prøven? Men bare vi tar direkte hvete mm. Hvorfor? Har jeg cøliaki? Har Totalt Ige over 500.

Jessica, 03. januar 2022 14:10

IgE-medierte allergiske reaksjoner har ingen sammenheng med cøliaki, som er en gluten-indusert autoimmun prosess. Du har da IgE-medierte allergiske reaksjoner mot bl.a. hvete, men ikke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 19.05

Ønsker å finne ut om det er cøliaki jeg har

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på ...

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på cøliaki. Jeg har i alle disse årene fått støtte fra NAV på lik linje med de som har diagnosen cøliaki. Nå har min diagnose forsvunnet med et pennestrøk, og jeg har bestemt meg for å finne ut om det kan være cøliaki jeg har. Jeg er av de som blir svært syk over lang tid etter selv små mengder gluten. Har fått beskjed om å spise gluten i 14 dager, holder det for å finne ut av om det er cøliaki? Beklager lang innledning, men er fortvilet over å ha mistet diagnose og støtte til fordyret kosthold. Mvh Lise.

Lise, 30. desember 2021 12:08

Etter 15 år på GFD så er neppe (svært lite sannsynelig) at tynntarmsbiopsien viser de forandringer man pt forlanger for å stille cøliakidiagnosen. Når vi sier at minimum 2 brødskiver (blingser) glutenholdig brød eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza etc) pr dag i minimum 6 uker, før man kan forvente at den autoimmune cøliakiprosessen blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere, så er det basert på folk som spiser gluten, men muligens for lite til å ha store nok utslag på tynntarmsbiopsien, eller de har spist glutenfritt en kort stund (uker-mnd), ikke i 15 år. Etter så lang tid har biopsistudier vist at noen har en immunologisk hukommelse lokalt i tarmen og lettere aktiverer cøliakireaksjonen, mens hos andre har immunhukommelsen tilsynelatende forlatt tarmslimhinnen så det kan ta lengre tid for å reetablere cøliakireaksjonen. Fra enkelttilfeller vet vi at noen tilsynelatende må spise gluten noen år før de blir såpass dårlige at de lett lar seg diagnostisere, mens andre lett reaktiveres. Det er altså individuelt hvor lett man reaktiverer en eventuell cøliaki. De som har dobbelt dose av vevs-risikoen: HLA-DQ2.5 får lettere, og mer kraftig reaksjon enn de som kun har et (av to mulige) risikogener. I tillegg betyr dosen gluten mye, desto mer gluten man spiser, desto lettere fremkommer,  og desto sterkere blir cøliakireaksjonen, som derved kan diagnostiseres lettere.

Mye mulig reagerer du på andre bestandeler i hvete/brød enn gluten. Noen som reagerer akutt på brød ser ut til å reagere på de ikke absorberbare karbohydratene (FODMAP-karbohydratene Fruktaner i hvete) og er derved i samme diagnostiske gruppe som de som ikke tåler FODMAP-karbohydrater, (som da diagnostiseres med irritabel tykktarmskatarr såkalt IBS). Andre forskere påpeker at det finnes andre proteiner i hveten som man kan reagerer på slik som amylase-trypsin inhibitor (ATI). Det siste er det pt. ingen diagnostiske metoder til å avsløre og problemstillingen med ikke-cøliakisk hveteprotein sensitivitet (altså ikke gluten indusert) er under konstant forskningsmessig diskusjon.

Så vidt jeg vet så har vi ikke en komersiell kilde til ren gluten som kunne brukes til å gjennomføre ren gluten provokasjon, så man må ty til ulike hvetebaserte produkter. Noen som (også) reagerer på fruktanene i vanlig hvete, tåler bedre speltbrød, pga det lavere fruktaninnholdet (men det mer enn nok gluten i spelt til å vekke en cøliakireaksjon til live).

Du må også vurdere hvor syk du blir av hveteprovokasjonen, særlig om du må spise dette lenge. Man ville også forventet at du ville fått økning av IgA antistoffene mot transglutaminase-2 (ATG-IgA) i blodprøver som kan være en god pekepinn om at cøliakireaksjonen kommer/er vekket til live/at det var det du hadde. Selv om du ikke har de klassiske risiko HLA-DQ vevstypene så kan man ha/få cøliaki, men det er mer uvanlig, og som oftest er det da vevstyper som deler noen av kjedene til risiko-vevstypene, så hvor eksluderende din HLA-DQ variant er mhp cøliaki er avhengig av hvilke HLA-DQ molekyler du har. 

Spiste du nok gluten da du ble forsøkt diagnostisert for 15 år siden, og du ikke hadde autoantistoffer mot (ATG-IgA) i blodet og ingen cøliakiforandringer i tynntarmsbiopsien som ble tatt da, så hadde/har du neppe cøliaki. Hva det er i hveten du da reagerer på kan være vanskelig å dokumentere (antar du ikke har påvistbar klassisk IgE mediert hveteallergi). Og NAV forlanger dokumentarbar reaksjon, evt: reaksjon ved dobbelt blindet gluten/hvete-provokasjon (som ingen gjør rutinemessig) før de kan innvilge grunnstønad. En dokumenterbar hvetereaksjon vil også kunne utløse en grunnstønad, men den må påvises av relevant legespesialist (gastroenterolog/indermedisiner).

 

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 18.05

Er jeg frisk når antistoffene er gått tilbake?

Hei. Når antistoffene er gått tilbake, er det slik at en da kan anta at slimhinnen i tarmen er tilfrisknet, eller er det et "etterslep" på dette? Jeg var diagnostisert som voksen, og hadde nok vært syk en stund. Har gått på GFD i 6 mnd, og allerede er pr...

Hei. Når antistoffene er gått tilbake, er det slik at en da kan anta at slimhinnen i tarmen er tilfrisknet, eller er det et "etterslep" på dette? Jeg var diagnostisert som voksen, og hadde nok vært syk en stund. Har gått på GFD i 6 mnd, og allerede er prøvene for antistoffer helt fine, fra IgA ttg 60 (ref 0-10) og IgG dgp 20 (0-10) til verdier nå på 2 og 1. Magen oppleves veldig mye bedre, men enda ikke helt bra. Kan jeg anta at det fortsatt kan bli bedring, eller er cøliakien nå så bra som den kan bli, sånn at om jeg skal ha ytterligere bedring så må jeg tenke utenfor cøliakien? Jeg bruker trileptal som jeg begynte på for annen sykdom da jeg var cøliakisyk, og den kan jo gi magetrøbbel, men vanskelig å vurdere om det er bivirkning eller om det er cøliakien som "henger igjen".

MK, 29. desember 2021 13:56

Det tar mye lengre tid å bli slimhinnefrisk enn at IgA mot transglutaminase-2 "forsvinner" fra blodet. Forbausende lang tid om man har vært dårlig lenge og er godt voksen ved diagnosetidspunktet (vi snakker år på GFD). Mange opplever at de langsomt tilfriskner i løpet av 3 år, og biopsistudier har vist at 90 % av finske vokesendiagnostiserte cøliakipasienter var slimhinnefriske etter 10-12 år (men det tok altså så lang tid for noen). Trileptal har hyppige mage-tarm problemer som bivirkning, og det gjør det vanskelig å skille hva som er hva. I det er angitt at Trileptal (Okskarbazepin). har svært vanlige mage-tarmplager så dersom det er dette du kjenner: 

Gastrointestinale
Svært vanlige Brekning, kvalme
Vanlige Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse
   

Så er det mye mulig du har en bivirkning av Trileptal tablettene. Men dersom du fikk dette pga nyoppstått epilepsi så antar jeg neurologen har vurdert om du har en cøliakiassosiert epilepsi, som blir bra på GFD.

 

Trond S. Halstensen, 29. desember 2021 18.04

Kan kaliummangel komme ved cøliaki?

Har vært mye plaget med smerter i beina samt muskelkramper. Jeg har kaliummangel, kan dette komme ved cøliaki? ...

Har vært mye plaget med smerter i beina samt muskelkramper. Jeg har kaliummangel, kan dette komme ved cøliaki?

Kalium , 22. desember 2021 13:43

Leggkramper er et problem for mange. Magnesiummangel har vært mistenkt som delårsak til "restless legs", men om det er årsaken til de fleste eller dine plager er da uvisst da muskelkramper kan ha mange ulike årsaker. Kaliummangler er uvanlig om man ikke tar medikamenter (vann-drivende) som kan gi kaliummangel.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 19.44

Er man mer utsatt for andre autoimmune sykdommer hvis man først har en?

Er ulcerøs kolitt (UC) koblet til en spesifikk vevstype? Hvordan kan UC være koblet til både cøliaki, men også til Bekhterevs som har annen vevstype enn cøliaki? Og jeg forstår at noen med cøliaki både har Bekhterevs, men også andr...

Er ulcerøs kolitt (UC) koblet til en spesifikk vevstype? Hvordan kan UC være koblet til både cøliaki, men også til Bekhterevs som har annen vevstype enn cøliaki? Og jeg forstår at noen med cøliaki både har Bekhterevs, men også andre HLA-B27 sykdommer (lest på forumet). I min familie (inkl tilbake til oldeforeldre) er det en sterk opphopning av cøliaki, ingen dia-1, en med juvenil idiopatisk artritt og UC, en med annen fordøyelsesrelatert «sykdom» uten navn.. (ikke IBS) og manglende evne til å omsette spesielt raff.sukker (gir bl.a sterk og ubehagelig leamus i store muskler), ikke diagnose på det, men personen kan ikke spise noe sukker. I annen familie jeg kjenner veldig godt er det opphopning særlig av dia-1, men også tilfeller av cøliaki og hypotyreose i minst 3 generasjoner på fars side. Når en person i den familien nå har fått UC, kommer det da like sannsynlig fra mors side der det også finnes Bekhterevs, eller hvordan forstå dette? Er alle disse sykdommene koblet til vevstyper, eller noen av de bare koblet til autoimmune reaksjoner sånn at hvis du har en så dukker det ofte opp mer i samme gruppe?

Velaug, 18. desember 2021 11:56

Det var mange kompliserte spørsmål som jeg ikke kan gi et utfylllende svar på her på nettpraten. Kortversjonen er at cøliaki, autoimmun stoffskiftesykdom og diabets-1 deler samme vevstype risiko (HLA-klasse 2 typen DQ2.5 og DQ8), mens leddgikt, Bechterew og UC ikke er særlig sterkt koblet til disse vevstypene (og kun Mb. Bechterew er sterk koblet til HLA-B27 (en klasse-1 vevstype). Det disse sykdommene deler er tendensen til å utvikle autoimmun sykdom. Til sammen er disse sykdommene nokså vanlige at enkeltmedlemmer har i en familie, så det er litt fåfengt å påpeke om dette kommer fra din/mors/fars-familie. Tendensen til å utvikle autoimmun sykdom "runs in families", men hvem som får hva er det foreløpig ikke mulig å forutsi.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 18.36

Kan spasmer i spiserøret relateres til cøliaki?

Hei! Kan spasmer i spiserøret relateres til cøliaki? Det var det som var årsaken til at jeg oppsøkte lege. Etter å ha utelukket angst(!) og øsofagitt fikk jeg gastroskopi som avslørte totteatrofi og cøliaki. Spasmene forsvant fort når deg s...

Hei! Kan spasmer i spiserøret relateres til cøliaki? Det var det som var årsaken til at jeg oppsøkte lege. Etter å ha utelukket angst(!) og øsofagitt fikk jeg gastroskopi som avslørte totteatrofi og cøliaki. Spasmene forsvant fort når deg startet på glutenfri kost, men i det siste har det kommet tilbake selv som jeg følger en streng glutenfri diett. Har dere erfaring med dette?

Elisabeth, 16. desember 2021 19:49

Det er en viss overhyppighet av eosinofil øsofagitt (en variant av øsofagitt), som klassisk gir spasmer, ved cøliaki, så mulig du har begge tilstandene. Ubehandlet cøliaki er ikke kjent for å gi spiserørsspasmer.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 18.11

Kan det være FPIES-symptomer?

Forts. 2 åring med plager og FPIES. Vi har også vært inne på om plagene kan skyldes andre FPIES-reaksjoner. Reaksjonen på melk var imidlertid ekstremt mye mer tydelig, med voldsom oppkast og sjokk-symptomer (sirkulatorisk, forhøyet laktat mv.) Du spør om s...

Forts. 2 åring med plager og FPIES. Vi har også vært inne på om plagene kan skyldes andre FPIES-reaksjoner. Reaksjonen på melk var imidlertid ekstremt mye mer tydelig, med voldsom oppkast og sjokk-symptomer (sirkulatorisk, forhøyet laktat mv.) Du spør om soya, og det får han heller ikke. Vi bruker havre som erstatningsprodukt. Grunnen er at han kastet opp mye ca to timer etter at han fikk det første gang, og vi har ikke prøvd det igjen. Vi var nylig hos en pediater som foreslo at han kunne reagere på Neocate (som han har fått siden 9 uker), og sa at vi kunne gi havremelk istedet i kveldsflasken. Vi gjorde det i to dager, og det medførte en veldig tydelig forverring av smerter. Vi prøver derfor nå å kutte ut havre helt for å se om det gir bedring. Tenker du at de symptomene jeg beskriver kan være FPIES-symptomer selv om de ikke er så akutte som med melk og soya? Siden vi har brukt havre som erstatningsprodukt, så har han fått dette i matlaging daglig siden ca 9 mnd alder.

Maria, 15. desember 2021 14:38

Jeg er ingen ekspert på FPIES, men ser av litteraturen at de ofte reagerer på flere mat-proteiner og at melk og soya er det vanligste. Men om han ble dårligere på havremelk så får det en til å tenke, så mye mulig han har utviklet reaksjon på havre. Men dette burde dere kunne ta opp med (spesialist) legen hans for det er en typisk spesialistoppgave å styre behandlingen av FPIES.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 19.11

Bør eg vente med å ta vitamintilskudd til etter blodprøve?

Skal ta blodprøve for sjekke cøliaki, ligger i nedre grense på jern og b9 vitaminer. Bør eg vente med å ta vitamintilskudd til etter blodprøve? Skal ta blodprøve av både vitaminer og gluten samtidig. ...

Skal ta blodprøve for sjekke cøliaki, ligger i nedre grense på jern og b9 vitaminer. Bør eg vente med å ta vitamintilskudd til etter blodprøve? Skal ta blodprøve av både vitaminer og gluten samtidig.

Vitaminer, 13. desember 2021 16:18

Neida, det spiller ingen rolle for cøliaki-testingen, bare husk at du fortsetter å spise (masse) glutenholdig mat fremover, så du ikke delvis behandler deg selv med glutenfri mat for da kan antistoffnivået man måler (IgA mot tTG/TG2), synke og det blir vanskelig å konkludere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at du spiser nok glutenholdige matvarer (2 brødskiver/glutenholdige måltider pr dag som et minimum) lenge nok (minimum 6 uker før prøvetaking), dersom du har spist glutenfritt/fattig mat. 

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.27

Skeptisk til å ta vaksine grunnet helvetesild

Hei. Jeg skal om en stund ta dose 3 med corona vaksine, men jeg har blitt litt skeptisk for jeg fikk helvetesild 8 uker etter dose 2. Tror du det kan ha noe med cølliakien å gjøre, selv om jeg går på diett? Har du hørt om flere som har fått det? Det er de...

Hei. Jeg skal om en stund ta dose 3 med corona vaksine, men jeg har blitt litt skeptisk for jeg fikk helvetesild 8 uker etter dose 2. Tror du det kan ha noe med cølliakien å gjøre, selv om jeg går på diett? Har du hørt om flere som har fått det? Det er det verste jeg har vært med på må jeg si.

Heidi, 12. desember 2021 20:35

Det er mulig utbruddet av helvetesild hadde sammenhengen med vaksineringen, som en uspesifikk bieffekt av selve immunaktiveringen, men da får du neppe noe tilsvarende på Covid-19 vaksine nr. 3. Helvetsild er, som du sikkert vet, en reaktivering av vannkopper og gjør, som navnet sier, veldig vondt, men det finnes medisiner (tabletter) som hemmer virusproduksjonen som avhjelper plagene om de tas tidlig i forløpet. Jeg håper du fikk tilgang til de medisinene.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.03

Kan jeg bruke melatonin ved cøliaki?

Kan jeg bruke melatonin? Det står at det ikke skal brukes ved autoimmun sykdom. Hva da med cøliaki? ...

Kan jeg bruke melatonin? Det står at det ikke skal brukes ved autoimmun sykdom. Hva da med cøliaki?

Heidi, 7. desember 2021 10:18

Cøliaki er en autoimmun reaksjon som forutsetter at man spiser gluten. En diagnostisert cøliaker vil etter en viss stund, bli kvitt sin autoimmune reaksjon på glutenfri kost. Da har man ikke lenger en autoimmun "sykdom" (les reaksjon). Det skulle derfor være helt greit å bruke melatonin dersom man har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.36

Er det problematisk for graviditeten at jeg ikke er fri for antistoffer?

Hei, på mer enn halvannet år har jeg hatt langsom reduksjon på angi-tTG fra >120 til 32 i november 2020 og 25 i november 2021. Jeg spiser helt glutenfritt, men har hatt tre uhell siden jeg fikk diagnosen. Sist uhell var i april. Da fikk jeg en kraftig reaksjon som vedvarte i uke...

Hei, på mer enn halvannet år har jeg hatt langsom reduksjon på angi-tTG fra >120 til 32 i november 2020 og 25 i november 2021. Jeg spiser helt glutenfritt, men har hatt tre uhell siden jeg fikk diagnosen. Sist uhell var i april. Da fikk jeg en kraftig reaksjon som vedvarte i ukevis. Jeg er derfor ekstremt forsiktig, og somler ikke med kostholdet. Er det normalt at det tar så lang tid å bli frisk? Jeg er gravid i uke 7. Er det problematisk for graviditeten at jeg ikke er fri for antistoffer?

Anni, 2. desember 2021 19:31

Mange opplever at det tar tid å bli kvitt autoantistoffene (vi snakker om år), så dette går for såvidt den riktige veien (men fint at du unngår uhell). IgA autoantistoffene kommer ikke over placenta så de overfører du ikke til barnet, og da er det heller ingen grunn til å tro at dette har noen betydning for graviditeten din.

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.26

2-åring med store plager - kan det være cøliaki?

Hei, Jeg har en sønn på 2 år og tre måneder som sliter med diffuse plager som jeg opplever blir verre. Han ble allerede som 7 uker diagnostisert med melkeproteinallergi av typen FPIES, og har derfor spist strengt melkefritt hele livet. Helt fra han var baby har han slitt med...

Hei, Jeg har en sønn på 2 år og tre måneder som sliter med diffuse plager som jeg opplever blir verre. Han ble allerede som 7 uker diagnostisert med melkeproteinallergi av typen FPIES, og har derfor spist strengt melkefritt hele livet. Helt fra han var baby har han slitt med magesmerter og treg mage, og mye refluks. Som baby anses jo dette som "normalt", så vi tenkte at det ville gå over. Det har det ikke gjort, og han har alltid fluktuert mellom forstoppelse og diaré. Nesten aldri det man anser som normal avføring. Da han var 1,5 år var refluksen fremdeles så ille at han flere ganger i uken kunne kaste opp hele innholdet etter å ha fått kveldsflaske. Han hadde også store problemer med vann i ørene og aggresive ørebetennelser. Vi startet da på Nexium, som hadde god effekt, og han fikk lagt inn dren. Nexium har vi forsøkt å trappe ned på i sommer (over 8 uker), men måtte starte igjen da han begynte å hoste og kaste opp etter legging igjen. Siden juni opplever vi at han til tider er svært sliten - uten ork til å leke, og har fremdeles et stort søvnbehov på dagtid. Magesmerter har han hver dag, særlig på nettene, og han har fremdeles aldri sovet en hel natt igjennom. Nå som han kan snakke sier han tydelig ifra (også på natt) at han har vondt i magen, og han har ved to anledninger våknet hylgråtende og skjelvende pga. magesmerter. Han har nå stått på movicol siden august, som fungerer hva gjelder noe mykere avføring, men magesmertene er der stadig hver dag. Han hadde jernmangel da han var 6 mnd. (til tross for å ha fått kun mme, og startet med fast føde ved 4 mnd.) og fikk jerndråper i tre mnd. I august i år var han helt i grenseområdet på transferrinreseptor, og vi har fått beskjed om å følge med på dette. Andre symptomer han har hatt siden han var baby er irritabilitet og vi mistenker vondt i hodet, og i det siste er han rett og slett veldig sint når han våkner om morgenen - som er en stor adferdsendring på gutten vår. Vi testet i august for cøliaki, og det slo ikke ut, men han har det såkalte genet. Spørsmålet mitt er: Tror du dette, basert på symptomene jeg beskriver, kan være cøliaki til tross for negativ test?

Maria, 2. desember 2021 11:29

Jeg kan ikke, som dere sikkert forstår, diagnostisere ham over nettet, så jeg må svare i generelle vendinger. Ordet KAN er et veldig stort ord, for alt KAN være hva som helst. Så spørsmålet må heller være om dette er typiske cøliakiplager, og der er svaret tvetydig. Noen av plagene og tegnene  er slikt man også ser ved cøliaki, som jernmangel, men siden cøliaki og FPIES begge endrer tarmens overflate og kan gi de samme type tegn på en manglende tarmfunksjon (malabsorbsjon). Det å ha "riktig" HLA, genet for cøliaki, det betyr lite da 30-40% av oss har det. De kraftige magesmertene du beskriver det er ikke typisk for cøliaki. Selv om 2-år gamle cøliakere kan være negative på blodprøvene (ca. 50% av 2 åringen er negative på ATG-IgA/ (IgG) testen selvom de har cøliaki) så er tilstanden du beskriver mer slik man ser ved FPIES, og da blir spørsmålet om det er andre basis-matvarer enn melk han reagerer på, slik som Soya, som også er kjent å kunne utløse FPIES. Får han soyamelk?  

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.02

Kan jeg ha cøliaki ved negative blodprøver?

Hei! Jeg har fått brev om at biopsi viser en betennelse i tolvfingertarmen. Videre står det at jeg skal fortsette å spise normal kost og at betennelsen kan ha mange årsaker. Det står også at jeg bør testes med blodprøver for cøliaki om plagene...

Hei! Jeg har fått brev om at biopsi viser en betennelse i tolvfingertarmen. Videre står det at jeg skal fortsette å spise normal kost og at betennelsen kan ha mange årsaker. Det står også at jeg bør testes med blodprøver for cøliaki om plagene vedvarer. Jeg har blitt testet med blodprøver som viser at jeg har cøliakigenet, men ellers ingen indikasjon på cøliaki. Problemet mitt nå er at plagene i tolvfingertarmen vedvarer. Det kjennes ut som et sår som svir/brenner/stikker, og som kommer og går i intensitet. Min far har crohns, og jeg har tatt biopsi i tykktarmen der alle prøvene var fine. Spørsmålet mitt er hva jeg bør gjøre videre nå som blodprøvene ikke viser cøliaki, men plagene vedvarer. Kan man ha cøliaki uten positive blodprøver eller kan betennelsen rett og slett være crohns?

Sara, 30. november 2021 22:40

Som du vet så har 40% av oss "cøliaki-genet" så det i seg selv betyr lite. En "betennelse" i duodenum (12-fingertarmen) kan være så mangt og de fleste udiagnostiserte, ubehandlete cøliakere merker ikke sin cøliaki som mage-tarm smerter. Det blir derfor et åpent spørsmål om du har andre årsaker til duodenal betennelse og smerter, slik som f.eks kolonisering/infeksjon med "magesårs"-bakterien Helicobacter Pyloris (kan også bo i magesekkslimhinneområder i duodenum), men dette må vi nesten overlate til legen din å finne ut av. Selve cøliakimisstanken/muligheten er avhengig av at du spiser nok glutenholdige produkter, så skal du finne ut av det så må du nesten bare øke mengden glutenholdig mat du konsumerer, minimum 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider pr dag, og så mye boller, pizza og spagetti du klarer å spise i tillegg. Etter ca 6 uker på en slik stordose-gluten bør en potensiell cøliaki bli reaktivert nok til at man kan forvente at nivået av IgA-mot TG2 øker i blodprøvene dine, men mange må spise gluten i lengere tid før cøliakisykdommen blir (re)aktivert og diagnostiserbar. Men parallelt med dette bør du bli utredet for magesmertene og betennelsen i duodenum, så man evt. finner en (annen) forklaring på plagene dine.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 20.23

Er premature barn mer utsatt for å få cøliaki og IBS?

Er dei som er født for tidlig mer utsatte for cøliaki og irritabel tarm? Vi er eneggede tvillinger som er født to måneder for tidlig. Vi har også Sjøgrens syndrom (ana postiv), allergi mot blant annet or, hassel og bjørk og kryssallergi osv, gallesteine...

Er dei som er født for tidlig mer utsatte for cøliaki og irritabel tarm? Vi er eneggede tvillinger som er født to måneder for tidlig. Vi har også Sjøgrens syndrom (ana postiv), allergi mot blant annet or, hassel og bjørk og kryssallergi osv, gallesteiner, medfødt grå stær, høgt kolesterol og operte vekk mandlene i ung alder. Tvilling nummer to har lekkasje på hjerteklaff og høgt blodtrykk. Tvilling nummer 1 skal til utredning for hjerte om kort tid. Stilte spørsmål i sist uke som nummer ein og to.

Nr 1 og 2 , 1. desember 2021 15:26

Nei, for tidlig fødte barn har faktisk redusert risiko for å utvikle cøliaki før 12 års alder. Undersøkelser fra Israel fant at risikoen for cøliaki hos undervektig, premature barn var nesten halvert (OR =0,57) i forhold til kontrollbarn født til termin. 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 20.06

Kan det være cøliaki?

Hei, jeg sliter veldig med helsen fort tiden. Har vært hos min fastlege uten funn. Hun har utredet meg for ME - hjerte - blodprøver. Cøliaki er ikke påvist på blodprøve, derfor mener lege at videre utredning ikke er nødvendig. Symptomer: veldig sliten, f...

Hei, jeg sliter veldig med helsen fort tiden. Har vært hos min fastlege uten funn. Hun har utredet meg for ME - hjerte - blodprøver. Cøliaki er ikke påvist på blodprøve, derfor mener lege at videre utredning ikke er nødvendig. Symptomer: veldig sliten, for det meste sengeliggende, noe svimmel, tung i hodet. utslett på armer/ innside og på fotrist, prikking - og kløe, tidvis sår på fotrist som gror vanskelig. Gul - kremaktig avføring veldig redusert allmenntilstand. Min søster har cøliaki, fikk dette påvist etter lang utredning for ca. 15 år siden. Viste ikke på blodprøve, men lege hadde mistanke. Ble senere påvist via gastroskopi. Mitt spørsmål er hva jeg skal gjøre videre får å få helsa tilbake, kan dette være cøliaki? Mvh Lars

Lars, 1. desember 2021 13:05

Cøliaki-blodprøvene forutsetter at du ikke har IgA-mangel, men det har de sikkert undersøkt. Dersom du spiser (nok) glutenholdig kost, har plager/symptomer med nesten ME-liknende symptomer og lurer på om dette kan være cøliaki, uten at man kan påvise atoantistoffene i blodet  (IgA mot TG2)  så vil de fleste leger forlange andre tegn til tarm-cøliaki før man diskuterer tynntarmsbiopsi, slik som "riktig" HLA (som du nok har gitt at du har en søster med cøliaki), tegn på malabsorbsjon slik som jernmangel som er noe av det første som fremkommer når første del av tynntarmen blir cøliakisyk. Dersom det hele er for diffust, så står du i en situasjon hvor du blir nødt til å gjøre noe vi vanligvis ikke anbefaler, og det er å spise konskevent glutenfritt, og ikke forvente mirakler før i løpet av (uforutsigbart) 3mnd-ett år. Du godtar dermed at du ikke har en diagnostiserbar cøliaki, men vil prøve ut glutenfri kost for å se om dette er en medvirkende årsak til dine plager, at du har en glutenindusert autoimmunitet med primært ekstraintestinale manifestasjoner. I de områder av verden hvor dette blir forsket på så er ikke tilstanden så sjelden, men diskusjonen om hva som er hva og hvilke andre årsaker som blander seg inn i pasientgruppen, gjør dette til et problematisk forskningsfelt hvor diskusjonen om det har noen betydning om man kan påvise økte nivåer av IgA/IgG mot hjernens transglutaminase (TG6) og eller om man lager anti-gluten antistoffer som kryssreagerer med celler i hjernen/lillehjernen og derved skaper problemer, går høyt i forskningsverden. Dette er derfor på ingen måte noen fastlagt årsak-virkning, men man kan ikke utelukke muligheten av at dette har betydning og det er ikke noe farlig, problematisk eller noe "big deal" å spise glutenfritt. Det meste av maten vi spiser er uansett glutenfritt, så det er bare å gjøre det. Men du kan ikke forvente å kunne få en diagnose om det skulle vise seg at du ble frisk på GFD, da man mangler diagnostiske analyseredskaper og entydige forskningsdokumentasjon på årsaks-sammenhengen. Men i ditt tilfelle kan det virke som om man må ty til slike grep (spise glutenfritt uten diagnose) på nesten "vitale" indikasjoner, om du faktisk er så syk at du ikke kommer deg opp av sengen. Jeg forutsetter at andre årsaker til tilstanden din er blitt utredet og at man ikke har funnet noen annen forklaring på plagene dine. Blir du ikke bedre på GFD så må du evt. parallelt fortsette utredningen for å forsøke å finnen annen årsak til plagene dine.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.52

Kommer magesmertene av gluten?

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki desember 2020 og sluttet å spise gluten etter gastroskopi i februar i år. Jeg er veldig nøye med kosten og tror at de gangene jeg har blitt dårlig er som følge av forurensing ved tilbereding av det som i utgangspunktet er...

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki desember 2020 og sluttet å spise gluten etter gastroskopi i februar i år. Jeg er veldig nøye med kosten og tror at de gangene jeg har blitt dårlig er som følge av forurensing ved tilbereding av det som i utgangspunktet er glutenfri mat (smuler er kommet borti maten). Dette har heldigvis ikke skjedd mange ganger. Det er selvfølgelig utrolig ubehagelig å bli kvalm, få forstoppelse og diaré og enkelte ganger måtte spy. Jeg syns symptomene varierer litt fra gang til gang, noe som gjør meg veldig usikker. Denne gangen spiste jeg glutenfri sushi (kan ha vært forurenset) fordi det var eneste mat tilgjengelig. Dette var en søndag kveld. Jeg dro på jobb dagen etter (mandag) og kjente ikke tydelige magesmerter før mot ettermiddagen. Det er de samme magesmertene jeg får ved gluteninntak, kanskje litt mindre vonde. Påfølgende natt svettet jeg mye og magesmertene ble verre/vondere. Jeg dro allikevel på jobb dagen etter (tirsdagen) og tenkte at det verste var over. Det pleier ikke vare så lenge når jeg er dårlig pga gluten. Hele den dagen gikk jeg med litt magesmerter og kvalme, før jeg på natten vrei meg lenge av magesmerter og til slutt måtte løpe på do. Moren min, som også spiste sushi, er ikke dårlig. I dag (onsdag) blir jeg hjemme fra jobb fordi jeg ikke vet om dette skyldes cøliaki, matforgiftning eller omgangssyke. Jeg har fortsatt vondt i magen og kvalme så jeg lurer på om jeg burde dra til legen, eller om det er sånn at jeg kun har fått i meg gluten? Er på tredje dagen med magesmerter og har aldri opplevd feber i forbindelse med cøliaki før. Blir veldig glad for svar. Alt godt, mvh Isabel

Isabel, 1. desember 2021 08:02

Tror ikke dette er cøliakiassosiert, ikke med feber i tillegg. I dagens situasjon så er det nesten mer sannsynlig at du har fått en "magesjau" pga virus i maten eller via menneskene du møtte, inkludert Covid-19 som faktisk kan primært gå på magen (magevondt). I tillegg må glutenmengden i en "glutenforurenset" sushi være svært lav, for lav til å rettferdiggjøre en slik kraftig reaksjon. Jeg ville ha testet meg (om du ikke lalt har gjort det) for COVID-19 i den pandemisituasjonen vi er i. Håper du er blitt frisk.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.34

Hjernetåke og utmattelse

Hei Trond! for 2,5 år siden begynte eg å bli forferdelig sliten i kroppen. blei så sliten at beina blei heilt gelë, og eg måtte "føre" beina under meg. Blei også svimmel, men ikke svimmel som i at det gikk rundt. mer som at eg sleit med å...

Hei Trond! for 2,5 år siden begynte eg å bli forferdelig sliten i kroppen. blei så sliten at beina blei heilt gelë, og eg måtte "føre" beina under meg. Blei også svimmel, men ikke svimmel som i at det gikk rundt. mer som at eg sleit med å konsentrere meg, og at alt ble utydelig. Ustø/ør kanskje? Sa da naturligvis ikke til noen, til det blei heilt gale. Sleit ordentlig med å komme meg ut av bilen. Reiste då til legen, og alt såg OK ut på blodprøver og annet. Mistenkte virus, så eg ble sjukemeldt ei veke eller to for å sjå om det gikk vekk. Det gjorde det naturligvis ikke, men eg prøvde meg i jobb igjen, og byttet heller til ein litt mindre fysisk stilling på jobb. Men eg ble ikke bedre og måtte til slutt sykemelde meg, og var mye til legen for å sjekke diverse, men alt såg fint ut. Men så såg legen at eg hadde 14 i verdi på ein glutenprøve, der grensen var 14,5 for at den skulle bli positiv. Fekk gastroskopi, der spesialisten sa at han såg ikke noe umiddelbar feil, men du vet aldri, det kan fortsatt være glutenallergi, sa han (det var noe med tarmen min som eg ikke husker, men det var ikke farlig). Så begynte eg på glutenfri kost, og tok blodprøver 3 uker etterpå. Da var verdien 30 på blodprøven. Dermed sa fastlegen at eg har cøliaki. Fortsatte på glutenfri diett og etter noen mnd blei eg mykje bedre i kroppen. No er eg 100 % tilbake i jobb, men føler fortsatt eg må dra meg bortover gulvet noen ganger. og hjernetåken er ikkje forandret seg litt ein gang.. men den fysiske kraften i kroppen er bedre, så eg får tydeliggjort det. Men eg er ikke tilbake til der eg var.. eg er en svært aktiv mann på 22 år og kjenner eg blir frustrert over å ikke få gjøre det eg ønsker å få til. Gått eit år på glutenfri diett no. Er dette vanlig for cøliaki? Eller stoler eg for mye på at dette kommer fra cøliaki? Alle andre eg leser om som har mine problemer har permanent ødelagt tarm etc. Mens spesialisten min sa at han såg tarmtottene og at det såg ok ut. Betyr det at dette ikke er roten til mine problemer? Eller kan eg "halte" så lenge etter å ha fått påvist cøliaki UTEN at tarmen min er synlig ødelagt?

Anonym, 28. november 2021 12:12

Vi kommer lett inn i et komplisert landskap som er under pågående forskning men hvor de lærdes strides da vi mangler systematiske, objektive, store nok undersøkelser hos de med glutenindusert autoimmunitet, moderate til små tarmforandringer, men med mye ekstraintestinale symptomer, altså plager fra andre deler av kroppen enn tarmen. Vi vet at dette med "hjernetåke" emosjonell ustabilitet, og tretthet forekommer hos noen med ubehandlet cøliaki, vi vet også at mange av disse ikke har så utpreget tarmskade som plagene skulle kunne gitt inntrykk av, men vi har ikke gode nok studier til å si at slik er det. Det likner litt de som har den gluteninduserte autoimmune hudsykdommen Dermatitis Herpetiformis (DH) hvor pasientene har IgA autoantistoff mot transglutaminase (TG)-3, mens cøliakere har IgA mot TG2. Ca. 1/3 av disse har ikke cøliaki i tarmen (da har de bare IgA mot TG3 ikke mot TG2), men alle med DH blir bra på glutenfri kost, selv om det kan ta 5-7 år før det kløende småblemmete utslettet (utbrudd) blir borte. Noe forskere påviser i sine undersøkelser at mange med cøliaki eller glutenindusert autoimmunitet som har "hjerneproblemer" (hjernetåke, angst, psykose) har IgA/IgG autoantistoffer mot hjernens transglutaminase-6 (TG6). Da blir dette en annen variant av glutenindusert autoimmunitet. Som vi har sett så kan det ta nokså lang tid på GFD før man blir helt frisk, så muligens må du bare smøre deg med tålmodighet og fortsette en streng glutenfri diett i håp om at hjernetåken letter. Alternativt så får du utredet dette hos legen, uavhengig av din cøliaki, så man ikke går glipp av andre årsaker til slik hjernetåke.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.00

Klikk på logoene for mer info