Arkiv

Resultat: Barn (609) viser 1 - 20

Bør min datter unngå å bake bakst med hvetemel?

Jeg har en datter på 4 år som fikk påvist cøliaki for 9 mnd siden. Vi har siden da spist matvarer uten gluten. I barnehagen har hun vært med å bake rundstykker som inneholder hvetemel, det ble også brukt hvetemel på bordet når de trillet ut rund...

Jeg har en datter på 4 år som fikk påvist cøliaki for 9 mnd siden. Vi har siden da spist matvarer uten gluten. I barnehagen har hun vært med å bake rundstykker som inneholder hvetemel, det ble også brukt hvetemel på bordet når de trillet ut rundstykkene. Den samme kvelden ville ikke datteren min spise så mye, og hun klaget over vondt i magen og natten ble dårlig pga vondt i magen. Hun har ikke spist disse rundstykkene, bare vært med på å lage dem. Kan det hvetemelet som var på bordet og som hun brukte for å bake ha medvirket til dårlig matlyst og smerter i magen? Bør min datter unngå å bake bakst med hvetemel?

Cøliaki og hvetebakst , 05. januar 2022 22:50

Forstår problemstillingen, og vi må ta høyde for at hun fikk i seg hvetemel, men ikke nødvendigvis fordi hun hadde hvetemelsdeig på fingrene og bakte bollene ut på et bord med hvetemel. Man må få hvetemelet inn i munnen og svelge det skal det kunne utløse cøliaki-induserte plager. Det er nok veldig lett å putte hvetemelsfingre i munnen, smake på deigen, etc for en 4 åring som er alene om å ha cøliaki i barmehagen. Dere har sikkert spurt og hun har sikkert ristet på hodet/sagt at hun ikke spiste noe av bollene etc. Man må nesten bare sette det på vanlig barneadferdskontoen å håpe det ikke blir mange slike episoder. Prinsippielt synes jeg hun burde ha fått egen deig (mye mulig dere måtte ha gitt henne det, barnehagens erfaring og ressurser er begrenset) slik at hun kunne ha bakt, og ikke minst, spist det etterpå. Men hovedregelen er at så lenge hvetemelet holder seg utenfor tarmkanalen, så gjør det ingenting å håndtere det.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.05

Kan ikke datteren min spise glutenfrie havreprodukter?

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihy...

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihyllene? Alle de sunneste produktene er jo stort sett med havre ser jeg. Vil hun skal få mest mulig næringsrikt brød osv. Hvor finner jeg svaret på dette spørsmålet?

Ida , 04. januar 2022 19:56

Det er mange år siden at barn ble frarådet (glutenfri) havre, så det må være gammel informasjon du har lest. Du kan trygt gi din datter havre, men pass på at den er glutenfri, for vanlig havre kan være forurenset av glutenholdige kornsorter på åkeren, under innhøstingen eller i mølla. Flott at du har fokus på at hun bør spise sunt og næringsrikt! Havre er jo en viktig bidragsyter til et sunt glutenfritt kosthold, sammen med andre naturlig glutenfrie kornsorter som bokhvete, teff, hirse, quinoa og amarant. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 18.00

Ønsker en second opinion

Hei. Vi har en datter på 5 med cøliaki (hennes tante har også cøliaki). Storebroren på 8 (3. klasse) har en del mageproblemer, det har han hatt mye gjennom livet. Etter at vår datter fikk cøliaki, trodde vi dette kunne være tilfellet også...

Hei. Vi har en datter på 5 med cøliaki (hennes tante har også cøliaki). Storebroren på 8 (3. klasse) har en del mageproblemer, det har han hatt mye gjennom livet. Etter at vår datter fikk cøliaki, trodde vi dette kunne være tilfellet også for vår sønn. Blodprøvene vi da tok viste ikke tegn til cøliaki (dette er flere år siden). Nylig var det veiing og måling på skolen og vi ble kontaktet av helsesøster som var bekymret. Sønnen vår hadde ikke gått opp i vekt siden veiingen i 1. klasse og han hadde en noe lavere høydeutvikling enn «kurven» sin. Han er i utgangspunktet ganske høy for alderen, og er forsåvidt fortsatt det. Han har blitt merkbart tynnere, gjennom det siste 1,5 året (dog merker vi at han har mindre matlyst enn tidligere.) Vi tok han til legen, og det ble tatt ny blodprøve. Fortsatt ingen tegn til cøliaki, og han hadde normale blodprøver mtp jern og andre vitaminer. Svaret er at vi skal vente og se an veksten. Man hører stadig om at personer har cøliaki uten at det vises på blodprøvene. Det er jo noen ting her som kan tyde på cøliaki (men også mange andre ting sikkert), og ting som ikke tyder på cøliaki. Vi lurer på om det egentlig burde vært tatt en biopsi? Vi har ikke spesielt mye tillit til fastlegens kunnskaper om cøliaki (erfaring fra lillesøster),og ønsker en slags second opinion. Hva tenker du?

Hansine, 18. desember 2021 21:56

Det å ta tynntarmsbiopsi (for å stille cøliakidiagnosen) er en ressurskrevende prosedyre som sykehusene kvier seg for (må gjøres i narkose) med mindre man har god mistanke om at det er noe galt med tynntarmen. Dersom cøliakiblodprøvene er negative, og det ikke kan påvises noen mangler mhp på vitaminer og særlig jern, så er det ingen objektive tegn til dårlig tarmfunksjon og da ingen tegn til cøliaki. I dagens diagnostiske prosedyrer så kreves det tydelig endringer i tynntarmen for å få diagnosen, så her er det en vurdering om den familiære opphopningen skal tillegges vekt. I praksis er det overlegen på barneavdelingen som avgjør om de tegn/funn han har mhp cøliaki er nok til å rettferdiggjøre en tynntarmsbiopsi i narkose. Oftest finner de ikke cøliaki (normal tynntarm), så det er vanskelig å se at de vil ta ham inn uten at det er andre tegn til cøliaki enn familieopphoping. De fleste med førstegradsslektninger (søsken, mor/far/barn) som har cøliaki, har ikke selv cøliaki, så det er ikke så arvelig. 

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 19.04

Kan symptomene skyldes cøliaki?

Hei, vår datter som nettopp fylte 2 år her nylig fått påvist cøliaki. Hun har vært plaget med smerter i beinene i flere mnd, takvise smerter som hun tidvis hylgråter av dag og natt. Lege mener det ikke er voksesmerter. Hun har nå fått påvi...

Hei, vår datter som nettopp fylte 2 år her nylig fått påvist cøliaki. Hun har vært plaget med smerter i beinene i flere mnd, takvise smerter som hun tidvis hylgråter av dag og natt. Lege mener det ikke er voksesmerter. Hun har nå fått påvist cøliaki med høye verdier, og har begynt på glutenfri kost. Mener dere at disse symptomene kan skyldes cøliaki? Hun har spist glutenfritt i 1.5 uke og har hatt mye smerter i den tida. Hun er ellers rask og frisk, og har ikke særlig mageproblemer.

Anette, 15. desember 2021 20:00

Takvise sterke smerter i bena hos en 2-åring med ubehandlet cøliaki, kan muligens skyldes muskelkramper i leggene og derigjennom henge sammen med dårlig absorpsjon av noen mineraler fra tarmen. Mange voksne cøliakere kan fortelle om dette, og det blir bedre på GFD. Men hun bør sjekkes (om det ikke alt er gjort) for vitamin- og mineralmangler, særlig typisk er vel det fettløslige Vitamin-D (viktig for absorpsjon av kalsium, men også for magnesium og for immunsystemets funksjon), og B12-mangler, og for mineralene jern, magnesium (oftest koblet til muskelkramper), og sink (Zn), for å vurdere om hun trenger ekstra kosttilskudd av dette. Vi trenger alle ekstra D-vitamin tilskudd, særlig i vinterhalvåret, så muligens tar hun et multivitamintilskudd allerede. Men ta det opp med legen og få henne undersøkt med tanke på mangeltilstander.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 20.09

Kan det være FPIES-symptomer?

Forts. 2 åring med plager og FPIES. Vi har også vært inne på om plagene kan skyldes andre FPIES-reaksjoner. Reaksjonen på melk var imidlertid ekstremt mye mer tydelig, med voldsom oppkast og sjokk-symptomer (sirkulatorisk, forhøyet laktat mv.) Du spør om s...

Forts. 2 åring med plager og FPIES. Vi har også vært inne på om plagene kan skyldes andre FPIES-reaksjoner. Reaksjonen på melk var imidlertid ekstremt mye mer tydelig, med voldsom oppkast og sjokk-symptomer (sirkulatorisk, forhøyet laktat mv.) Du spør om soya, og det får han heller ikke. Vi bruker havre som erstatningsprodukt. Grunnen er at han kastet opp mye ca to timer etter at han fikk det første gang, og vi har ikke prøvd det igjen. Vi var nylig hos en pediater som foreslo at han kunne reagere på Neocate (som han har fått siden 9 uker), og sa at vi kunne gi havremelk istedet i kveldsflasken. Vi gjorde det i to dager, og det medførte en veldig tydelig forverring av smerter. Vi prøver derfor nå å kutte ut havre helt for å se om det gir bedring. Tenker du at de symptomene jeg beskriver kan være FPIES-symptomer selv om de ikke er så akutte som med melk og soya? Siden vi har brukt havre som erstatningsprodukt, så har han fått dette i matlaging daglig siden ca 9 mnd alder.

Maria, 15. desember 2021 14:38

Jeg er ingen ekspert på FPIES, men ser av litteraturen at de ofte reagerer på flere mat-proteiner og at melk og soya er det vanligste. Men om han ble dårligere på havremelk så får det en til å tenke, så mye mulig han har utviklet reaksjon på havre. Men dette burde dere kunne ta opp med (spesialist) legen hans for det er en typisk spesialistoppgave å styre behandlingen av FPIES.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 19.11

Kan vi redusere gluteninntaket nå?

Hei! Historien vår forklart: Mine barns bestemor fikk diagnose cøliaki for noen år tilbake. Hun hadde levd bortimot 50 år av sitt liv med milde symptomer, men tanken på cøliaki streifet henne ikke før hun ble mer og mer plaget. Vi har en 10-åring so...

Hei! Historien vår forklart: Mine barns bestemor fikk diagnose cøliaki for noen år tilbake. Hun hadde levd bortimot 50 år av sitt liv med milde symptomer, men tanken på cøliaki streifet henne ikke før hun ble mer og mer plaget. Vi har en 10-åring som hele livet har slitt med treg mage, mye vondt og luft. Da bestemor fikk diagnosen for 2 år siden, gikk vi igang med utredning av vår datter, og hun var «ferdig utredet» for halvannet år siden. Hun hadde vevstype (?) HLA-DQ2, negativ Igg, men en positiv Iga på 128. I henvisningen fra fastlege står det at med dette til grunn, anses det som svært sannsynlig at hun har cøliaki. Dessverre var gastroskopi normal, utredning ble avsluttet og hun ble friskemeldt. Vi pustet lettet ut for et øyeblikk, men mageproblemene vedvarte. Ei stund stolte vi på legenes «friskmelding» av henne, og tenkte at dette med magevondt var et påskudd. Hun blir ofte sendt hjem fra skolen, gråtende av magetrøbbelet. Men etter å ha lest gjennom hennes journal, reagerte jeg på at det ikke et eneste sted finnes en forklaring på hvordan hun uten cøliaki kan teste så soleklart positivt på Iga. Vi fikk henne nå testet på nytt, med en positiv Igg på 76 og en enda mer soleklar Iga på 1900. Det som fremgår av ny henvisning til sykehuset er at med de nye reglene for diagnostisering av barn, behøver hun nå bare en blodprøve til for å kunne få diagnosen på papiret. Vi venter nå på å få komme på sykehuset, igjen. Jeg mener hun ble feildiagnostisert i første runde, i 2020. Har du noen tanker om dette? Hun er nå så plaget at hun trygler om å få slippe unna gluten, men vi må jo bare kjøre på ei stund til. Vi skal ta blodprøvesett nr 2 i neste uke. Er det «trygt» å redusere betraktelig ned på gluten (tenker ikke å nødvendigvis leve glutenfritt, men redusere gluteninntaket slik at hun har det bedre) hvis blodprøvesvaret da er soleklart positivt? Hun vil da ha 3 positive tester på Iga, og 2 positive tester på Igg. Eller må vi vente til hun har vært på sykehuset i slutten av januar og fått diagnosen på papiret? Slik jeg forstod det vil dette være en «formalitet» siden hennes verdier er såpass høye. Det gjør så vondt å se at hun sliter sånn - hver eneste dag. Spesielt når vi vet at dette er cøliaki, men vi må avvente på diagnostiseringen på sykehuset.

Monica, 15. desember 2021 14:35

Takk for at du deler historien, som dessverre er klassisk. Dere skal ta en ny blodprøve, be da samtidig om at det tas en blodprøve til anti-endomycium testing (sendes enten til Haukland, Ullevål sykehus eller UNN) for bekreftelse på de høye nivåene. I 2020 hadde hun symptomer, og forhøyet transglutaminase IgA, men "negativ" biopsi, den var altså ikke syk nok til at hun kunne få diagnosen cøliaki (ofte er det tegn på cøliaki i tarmen (Marsh-1 endringen), men det ansees ikke for å være nok for diagnosen. Så hun hadde latent cøliaki.

Ser man på hvordan man diagnostiserer cøliaki så må den andre prøven også være skyhøy for at hun får diagnosen uten biopsi, er den blitt lavere pga glutenfattig/-fri mat så kan man komme i et dilemma. Vent med glutenfri mat til neste prøve er tatt, slik dere har fått beskjed om, men inkluder antiendomycium-testingen så dere slipper ennå en runde med blodprøvetaking.

Husk at hun nå sannsynligvis har melkesukker-/laktoseintoleranse siden tarmen nok er cøliakisyk, så dersom hun drikker melk kan nok det gi tilleggsvondt i magen.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 19.02

Kan vi starte med glutenfritt kosthold allerede nå?

Hei. Vår datter på 4 år er under utredning for cøliaki. Hennes morfar og storebror har cøliaki. Hun har testet positivt for HLA DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. De første blodprøvene ved Stavanger Universitetssykehus viste transglutaminase lgA...

Hei. Vår datter på 4 år er under utredning for cøliaki. Hennes morfar og storebror har cøliaki. Hun har testet positivt for HLA DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. De første blodprøvene ved Stavanger Universitetssykehus viste transglutaminase lgA >127 (referanse [7) og deamidert gliadinpeptid lgG 122 (referanse [7), samt HB 10,1, folsyre >5. Hun er betydelig plaget av forstoppelse, magesmerter og humørsvingninger. I dag tok vi nye tester som skal til Haukeland for å stille endelig diagnose. Tror du vi kan starte med glutenfritt kosthold allerede nå basert på dette?

Anette, 15. desember 2021 11:00

Blodprøven til Haukland er for å bekrefte at de høye IgA antistoffnivåene er mot transglutaminase-2 virkelig er mot det, de tester om hun har anti-endomycium antistoffer på gamle måte, i mikroskop. Det har hun nesten garantert, og da får hun diagnosen uten at man behøver å ta tynntarmsbiopsi. Men, jeg synes at avgjørelsen om å sette henne på GFD før dere har fått den endelige diagnosen er noe hennes lege skal ta. Man pleier å kommuniseres til pasientene at man skal spise vanlig glutenholdig mat til alle prøver er tatt, men vi vet ikke om dette faktisk er siste prøve og da, om hun mot formodning skulle være negativ på anti-endomycium testen (veldig lite sannsynlig, men det forekommer) må man vurdere tynntarmsbiopsi. Setter man barnet på GFD så blir det ofte raskt bedre og barn tilheler raskere enn voksne så da kan man komme i den klemma at biopsien (som det ofte er noen måneder ventetid på) blir inkonklusiv og man må tilbake  til glutenholdig kost for å få sikker diagnose, og det kan være vanskelig når barnet har fått oppleve hvordan det er å være glutenfri. Sannsynligheten for dette er veldig liten, men ansvaret for denne avgjørelsen bør ligge hos behandlende lege. Jeg kan ikke gi konkrete medisinske råd over nettet, da kommer jeg over i rollen som behandlende lege og det skal jeg ikke.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.48

Livet kunne vært så mye enklere med diagnose tidligere

Hei, jeg ble diagnostisert for 1 år siden som 33 år gammel, med marsh grad 3C. Blodprøvene var i taket. Jeg har trolig hatt dette fra tidlig barndom, husker mye mageknip, vanskelig å få i meg mat, var mye irritabel og frustrert hjemme, var alltid veldig tynn og puberte...

Hei, jeg ble diagnostisert for 1 år siden som 33 år gammel, med marsh grad 3C. Blodprøvene var i taket. Jeg har trolig hatt dette fra tidlig barndom, husker mye mageknip, vanskelig å få i meg mat, var mye irritabel og frustrert hjemme, var alltid veldig tynn og puberteten var forsinket med menstruasjon først som 17-åring (da jeg var blitt nesten 180 høy) mens brystutvikling uteble helt. Grunnet en mentalitet jeg hadde med meg hjemmefra om at jeg er den friskeste i familien (sjelden forkjølet etc), og at legen går man bare til hvis det er akutt, ble cøliaki først avdekket sent i 2020. Da hadde jeg gått til legen i noen år pga slitenhet og manglende energi, men siden jeg hadde et destruktivt forhold bak meg med pågående barnefordelingskonflikt var dette noe som overskygget bildet for min fastlege. Til jeg høsten 2020 nevnte at jeg også hadde mye vondt i magen. Dette hadde jeg aldri sagt før, sa legen. 10 år tidligere fikk jeg av en annen lege påvist vitaminmangel B12 da jeg var ferdig med master og var veldig sliten. Men dette ble ikke koblet mot cøliaki. Jeg prøver nå å la være, men jeg har vanskelige følelser ift mine foreldre som ikke tok ordentlig tak i dette da jeg var liten, og normaliserte mine problemer overfor meg selv, slik at jeg brukte lang tid på å få hjelp som voksen selv. Foreldrene mine er oppegående, ressurssterke mennesker, men hadde kanskje nok med seg selv, kjempet for ekteskapet og delte oppmerksomheten mellom sine tre barn. Jeg var skoleflink og de vurderte det som at jeg fungerte godt. Og støttet meg godt på andre områder i livet. Men selv om det var annerledes på 90-tallet og 00-tallet kanskje, har jo andre barn blitt diagnostisert og fulgt opp. Min mor fikk meg sjekket for hveteallergi en gang da jeg var liten, men aldri noe mer. Hun trodde denne prøven var dekkende for alt som hadde med hvete å gjøre. Selv om jeg i dag har god utdannelse, jobb, lever fint med samboer og barn, har jeg opplevd mye frustrasjon og følt at jeg har kjempet meg gjennom livet. For å få gode karakterer, for å fungere i jobb, for å være en god mamma, noen dager for å orke noe som helst. Det som har vært vanlig for andre har vært en kamp for meg. Og med en underutviklet kropp har jeg følt mye på skam og hatt lavt selvbilde, var veldig kritisk til hvordan jeg så ut. Og ift at jeg ikke har trodd noen gutt/mann vil være interessert i meg, og derfor ikke brøt ut av destruktiv relasjon over mange år. I 2019 tok jeg et vanskelig valg og fikk utført en brystoperasjon for meg selv, som hjalp på selvbildet. Og nå ett år på glutenfri diett har jeg mer overskudd og mindre vondt i magen. Negative blodprøver nå nylig. Men jeg sliter med at jeg klandrer mine foreldre for 20-25 år med redusert livskvalitet og et liv i motbakke. Jeg mener at symptomene jeg hadde som barn/ungdom (se over) er så mange og var så klare at de burde fulgt det opp. Jeg vet at jeg burde se fremover. Og jeg er veldig glad i mine foreldre. Men jeg bærer på et slags sinne overfor dem, og også overfor meg selv, at ikke jeg har fått/bedt om hjelp tidligere. Livet kunne ha vært så mye enklere. Heldigvis ble det oppdaget nå. Men jeg er sint, kanskje mest på meg selv. Har dere noen tanker rundt dette? Hadde satt stor pris på det.

Marie, 13. desember 2021 12:11

Takk "Marie" (i anførselstegn da det muligens er et synonym) for at du deler din sykehistorie med oss. Noe av det du beskriver kan vi forstå har hatt sammenheng med din uoppdagete cøliaki, men ikke alt er typisk. Magetrøbbel og slitenhet (inkludert faktisk også B12 mangel), forsinket pubertet: passer med ubehandlet, udiagnostisert cøliaki, men ikke at du vokser deg 180 cm høy, der kommer nok genene/arven din inn (ubehandlet cøliaki i barneårene fører ofte til redusert lengdevekst). Brystutviklingen er veldig hormonavhengig (østrogen og prolaktin nivåene) og det er nok en kombinasjon av at du alltid var tynn (mulig genetisk det også) da fettvev også omdanner/lager østrogen. Men i bunn og grunn, nå som du for første gang vet hvordan det er å være frisk (og du vil nok merke videre bedring), så blir du selvsagt bitter på at livet ditt kunne ha vært så mye bedre om dine foreldre bare hadde tatt plagene dine på alvor. Nå vil nok moren din mene hun gjorde det, ved å gå til en lege og be de undersøke deg for hveteallergi, som de sikkert gjorde (måle mengden IgE mot hvetallergener i blodet) uten å tenke cøliaki, dessverre. Men du er i godt selskap da 75 % av alle voksne cøliakere ikke vet at de er cøliakisyke, de oppdages kun ved masseundersøkelse av befolkningen (mye fordi de har vendt seg til å leve med diffuse plager/energimangel/"hjernetåke"). Det er først etter at de har blitt friske av GFD at de forstår hvor syke de har vært. 

Hva gjør man med sitt sinne/bitterhet ovenfor sine foreldre (og muligens her også mot legens manglende diagnostisering)? Hva er best i det lange løp? snakke med dem og ta ut bitterheten/sinne/"hylet" du bærer på. Det vil måtte oppleves som en anklage og avhengig av hvor sårbare dine foreldre er, vil det muligens, om enn kun midlertidig, skape en distanse mellom dere. Alternativet er å snakke med noen som orker å høre på din gjentatte emosjonelle frustrasjonsbearbeidelse over din følelse av å ha vært "neglisjert" som barn (fordi du var en så "flink pike"), at du ikke ble tatt på alvor og at man ikke fant årsaken til dine plager. Ofte må man emosjonelt være der, i sinnet, for å få det ut, og ofte må man gjenta seg så mange ganger at man selv blir lei av å snakke om det, og da pleier det å bli mye lettere, emosjonelt. Men den du da bruker som "skyllebøtte" /stedfordredende foreldrefigur må orke det uten at det får konskevenser i ditt forhold til vedkommende (ikke så lurt å bruke (kun) samboer/kjæreste/ektefelle, det kan bli litt mye). Muligens klarer du å finne en psykolog du kan snakke med, men der er det lange ventelister og det koster penger. Indirekte er det mulig du har koblet din lange, slanke, "Jacqueline Kennedy look alike" kropp til din ubehandlete cøliaki og derfor mener at det dårlige fysisk selvbildet du vokste opp med skyltes den manglende cøliakidiagnosen. Men det er nok neppe forklaringen, her kommer det noen arvlige faktorer inn. Som voksen klandrer vi våre foreldre for mye av det vonde i barndommen, og ofte med rett, men de gjorde, som vi selv gjør, bare det de mente var det beste for deg/barna. De forsto ikke/viste ikke bedre. Mange sliter med selvbildet i oppveksten, uten at de egentlig har grunn til det, og jeg ville tro at du egentlig heller ikke hadde god objektiv grunn til det (selv om du helt sikkert følte det intenst, selv Jacqueline hadde dårlig selvbilde pga sin kropp, men det hadde hun da ingen grunn til). Så der er du i godt selskap. 

Vanskelig å gi deg konkrete råd, så du må ta dette som generelle betraktninger for hvordan man bør håndtere sinnet mot foreldre som man mener har gjort en vondt ved ikke å være bedre foreldre. Jeg kan trøste deg med at de følelsene forsvinner med årene og etterhvert klarer vi å se foreldrene (våre) som de ufullkomne menneskene de (vi) tross alt er.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.19

Hva bør vi se etter mtp. brødmat for å sikre barn i vekst?

Hei. Min sønn på snart 7 år har hatt cøliaki i snart tre år. Han har funnet sitt favorittbrød fra Elda, men jeg synes det er noe lavt på fiber og protein. Har du forslag på hva vi bør se etter mtp. brødmat og for å sikre at ...

Hei. Min sønn på snart 7 år har hatt cøliaki i snart tre år. Han har funnet sitt favorittbrød fra Elda, men jeg synes det er noe lavt på fiber og protein. Har du forslag på hva vi bør se etter mtp. brødmat og for å sikre at han som er i vekst får i seg den næringen han bør?

Anette, 6. desember 2021 14:38

Jeg er enig i at det er lite fiber og protein i Elda sine brød – det er fordi de hovedsakelig inneholder hvetestivelse. Hvetestivelse inneholder ikke fiber og protein og heller ikke noen vitaminer eller mineraler – kun stivelse. Det er helt greit å spise slike brød innimellom, men hvis man spiser det daglig og til flere måltider og dette utgjør en stor del av matinntaket, bør man kanskje vurdere noen alternativer? Du bør også tenke over hva din sønn spiser ellers i løpet av en dag. Hvis brødet er det eneste «usunne» og han er flink til å få i seg grønnsaker, frukt, bønner og linser (som er veldig næringsrikt), grove glutenfri kornprodukter (som for eksempel havre og bokhvete) og fisk, vil ikke brødmaten, så lenge man ikke spiser veldig mye, utgjøre noe problem i forhold til næringsinntaket og det totale kostholdet.

Selv om det finnes noen typer på markedet, er det utfordrende å finne «kjøpebrød» som er sunne nok sammenliknet med vanlige grovbrød. Da må man gjøre en jobb med å lese innholdsfortegnelser. Det beste er å bake selv, da har man kontroll på hva man putter i brødet. Det finnes flere brødmikser som er sunne nok, for eksempel flere av miksene fra Møllerens. En av miksene (Grove rundstykker) har faktisk fire fulle kakestykker på brødskalamerket. Jeg vil også trekke fram Det glutenfrie verksted og Naturlig glutenfritt som også har noen gode og sunne mikser.

Lise Friis Pedersen, 08. desember 2021 18.00

Hvor vanlig er det å ha cøliaki uten symptomer?

Heisann. Mine barns mormor har cøliaki. Grunnet milde magesmerter fikk vi utredet vår 10-åring, som nå i desember har fått diagnose cøliaki. I kjølvannet av dette, bestilte jeg meg en legetime til testing av meg og mitt yngste barn, men i påvente av...

Heisann. Mine barns mormor har cøliaki. Grunnet milde magesmerter fikk vi utredet vår 10-åring, som nå i desember har fått diagnose cøliaki. I kjølvannet av dette, bestilte jeg meg en legetime til testing av meg og mitt yngste barn, men i påvente av denne timen, tok jeg en hjemmetest på meg og barnet - og begge slo tydelig positivt ut. Jeg regner med vi begge da vil få positivt svar på blodprøven hos legen. Denne hjemmetesten skal jo være svært pålitelig….? Vi spiser gluten, men jeg er usikker på om vi bør øke inntaket i tiden fremover. Naturlig nok, siden 10-åringen har cøliaki, så er mye gluten allerede tatt bort fra familiens kost. Holder det med to brødskiver med vanlig brød daglig, eller bør vi øke mer? Min datter har som sagt milde plager. Hun har hard mage og milde smerter, men aldri oppkast eller diaré. Normal vekst har hun også. Jeg har INGEN plager, såvidt jeg vet. 5-åringen har heller ikke noen plager. Hvor vanlig er det å ha symptomfri cøliaki?

Agnethe, 6. desember 2021 06:14

Det er vanligst å ha "symptomfri" cøliaki, men på glutenfri kost vil dere oppdage en del ting dere nå ikke forstår er cøliakiplager (ikke nødvendigvis fra mage-tarmkanalen).

Spis så mye gluten dere klarer frem til testing, og for deg frem til tynntarms-biopsier er tatt. Er dere heldige så har 5-åringen såpass høye antistoffnivåer at hen ikke trenger å ta tynntarmsbiopsi, så bare kos dere med alt glutenholdig mat dere klarer å spise frem til blodprøvetaking på legekontoret, og helt frem til siste prøve er tatt. Etterpå blir det jo glutenfri kost, så greit å spise det nå mens dere kan. :-) Dette er for å få en så sikker og tydelig diagnose som mulig.

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.32

2-åring med store plager - kan det være cøliaki?

Hei, Jeg har en sønn på 2 år og tre måneder som sliter med diffuse plager som jeg opplever blir verre. Han ble allerede som 7 uker diagnostisert med melkeproteinallergi av typen FPIES, og har derfor spist strengt melkefritt hele livet. Helt fra han var baby har han slitt med...

Hei, Jeg har en sønn på 2 år og tre måneder som sliter med diffuse plager som jeg opplever blir verre. Han ble allerede som 7 uker diagnostisert med melkeproteinallergi av typen FPIES, og har derfor spist strengt melkefritt hele livet. Helt fra han var baby har han slitt med magesmerter og treg mage, og mye refluks. Som baby anses jo dette som "normalt", så vi tenkte at det ville gå over. Det har det ikke gjort, og han har alltid fluktuert mellom forstoppelse og diaré. Nesten aldri det man anser som normal avføring. Da han var 1,5 år var refluksen fremdeles så ille at han flere ganger i uken kunne kaste opp hele innholdet etter å ha fått kveldsflaske. Han hadde også store problemer med vann i ørene og aggresive ørebetennelser. Vi startet da på Nexium, som hadde god effekt, og han fikk lagt inn dren. Nexium har vi forsøkt å trappe ned på i sommer (over 8 uker), men måtte starte igjen da han begynte å hoste og kaste opp etter legging igjen. Siden juni opplever vi at han til tider er svært sliten - uten ork til å leke, og har fremdeles et stort søvnbehov på dagtid. Magesmerter har han hver dag, særlig på nettene, og han har fremdeles aldri sovet en hel natt igjennom. Nå som han kan snakke sier han tydelig ifra (også på natt) at han har vondt i magen, og han har ved to anledninger våknet hylgråtende og skjelvende pga. magesmerter. Han har nå stått på movicol siden august, som fungerer hva gjelder noe mykere avføring, men magesmertene er der stadig hver dag. Han hadde jernmangel da han var 6 mnd. (til tross for å ha fått kun mme, og startet med fast føde ved 4 mnd.) og fikk jerndråper i tre mnd. I august i år var han helt i grenseområdet på transferrinreseptor, og vi har fått beskjed om å følge med på dette. Andre symptomer han har hatt siden han var baby er irritabilitet og vi mistenker vondt i hodet, og i det siste er han rett og slett veldig sint når han våkner om morgenen - som er en stor adferdsendring på gutten vår. Vi testet i august for cøliaki, og det slo ikke ut, men han har det såkalte genet. Spørsmålet mitt er: Tror du dette, basert på symptomene jeg beskriver, kan være cøliaki til tross for negativ test?

Maria, 2. desember 2021 11:29

Jeg kan ikke, som dere sikkert forstår, diagnostisere ham over nettet, så jeg må svare i generelle vendinger. Ordet KAN er et veldig stort ord, for alt KAN være hva som helst. Så spørsmålet må heller være om dette er typiske cøliakiplager, og der er svaret tvetydig. Noen av plagene og tegnene  er slikt man også ser ved cøliaki, som jernmangel, men siden cøliaki og FPIES begge endrer tarmens overflate og kan gi de samme type tegn på en manglende tarmfunksjon (malabsorbsjon). Det å ha "riktig" HLA, genet for cøliaki, det betyr lite da 30-40% av oss har det. De kraftige magesmertene du beskriver det er ikke typisk for cøliaki. Selv om 2-år gamle cøliakere kan være negative på blodprøvene (ca. 50% av 2 åringen er negative på ATG-IgA/ (IgG) testen selvom de har cøliaki) så er tilstanden du beskriver mer slik man ser ved FPIES, og da blir spørsmålet om det er andre basis-matvarer enn melk han reagerer på, slik som Soya, som også er kjent å kunne utløse FPIES. Får han soyamelk?  

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.02

Kan hun slippe biopsi?

Hei! For et par år siden ble min datter (nå 9 år) utredet for cøliaki grunnet Iga verdi på 126. Gastroskopien viste ingen tegn til cøliaki, og utredning ble avsluttet. 2 år senere er hun fortsatt plaget med magevondt, og vi tok nye prøver. Ny verdi ...

Hei! For et par år siden ble min datter (nå 9 år) utredet for cøliaki grunnet Iga verdi på 126. Gastroskopien viste ingen tegn til cøliaki, og utredning ble avsluttet. 2 år senere er hun fortsatt plaget med magevondt, og vi tok nye prøver. Ny verdi på Iga er 1900 (er det i det hele tatt mulig å få en så høy verdi??) og Igg på 68. Fastlegen mente verdiene hennes var så tydelige at vi muligens kan få diagnosen satt uten ny gastroskopi. Hva tenker dere om dette? Er verdiene i seg selv høye nok? Selv om sykehusopplevelsen var helt grei sist, har jeg ikke veldig lyst at hun skal gjennom det igjen.

Lillian, 1. desember 2021 20:38

Vanskelig å svare på da jeg må vite hvilket testsystem man bruker. Har et barn høyere IgA anti-TG2 titer i blodet som er over 10 ganger høyere enn øvre normale grensenivå, ved 2 uavhengige situasjoner/tider og man har bekreftet anti-endomyciumantistoffer ved å sende serumprøve til OUS (overlege Vidar Bosnes, blodbanken ullevål sykehus) for å gjøre en anti-endomycium test (gamle måten som er mer spesifikk), og diagnosen stilles av en spesialist som en barnelege, så får man diagnosen uten biopsi. fastlegen kan ikke stille diagnosen uten at en spesialist har vært inne i bildet. Ikke sett henne på glutenfri mat før alle prøver er tatt, risikerer bare at hun tilfriskner raskt og at autoantistoffnivået (IgA-TG2) på prøve nr. 2 blir for lavt så det kreves en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2021 16.17

Bør nyfødte testes for cøliaki grunnet arvelighet?

I siste blad så nevner intervjuobjekt Hanne-Lene at de testet begge barna på sykehuset for cøliaki da de ble født, grunnet arvelighet. Bør dette gjøres? Er det rutine? Har en sønn på 6 mnd som aldri ble sjekket for det. ...

I siste blad så nevner intervjuobjekt Hanne-Lene at de testet begge barna på sykehuset for cøliaki da de ble født, grunnet arvelighet. Bør dette gjøres? Er det rutine? Har en sønn på 6 mnd som aldri ble sjekket for det.

Hege, 1. desember 2021 16:22

Nei, det er ikke rutine og neppe fornuftig om jeg har forstått dette riktig. Man kan ikke stille cøliakidiagnosen uten å ha spist gluten. Det de evt. ble testet for var nok arveligheten, altså om de hadde den vevstypen som er assosiert med cøliaki HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8 (som 30-40% av oss har), det gjøres bla. som rutine i folkehelsas forskningsprosjekt: "mor-barn undersøkelsen" og så følger man opp de barna som har de "riktige" HLA-variantene for å se om cøliaki utvikles etter hvert som de spiser glutenholdig kost. De fleste med foreldre eller søsken med cøliaki får ikke selv cøliaki (>80-85% forblir friske). Barn under 2 år er også såpass fysisk små at selv en med cøliaki ofte (ca. 50 %) ikke danner nok IgA-autoantistoff mot transglutaminase-2 i tarmen til at det kan påvises i blodprøver, så derfor vil man måtte se etter andre tegn på en aktiv, diagnostiserbar cøliaki, som symptomer (diare med fettrik avføring), manglende vekt/lengde-økning, jernmangel etc før man kan anbefale en gastroskopi med tynntarmsbiopsi (som gjøres i narkose) hos spebarn uten forhøyet IgA-anti TG2 i blodet. Fra 2-års alder øker andelen cøliakibarn som har forhøyet nivå av IgA (IgG) mot TG2 i blodet, til at de fleste ubehandlete glutenspisende cøliakibarna har forhøyet nivå etter ca 4 års alder. Dette er avhengig av kostens gluteninnhold, desto mer gluten, desto mer cøliakitegn og symptomer og desto raskere får de forhøyete autoantistoffer i blodet, som derved gjør det lettere å få misstanke om, og å kunne diagnostisere cøliakien.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 20.22

Kan et barn ha cøliaki uten utslag på blodprøve?

Hei! Kan et barn ha cøliaki uten utslag på blodprøve? Vi har en sønn på 10 år som har begge vevstypene (DQ8 og DQ2) for cøliaki og en tvillingsøster med cøliaki. Han klager ofte på magevondt, og i det siste har han også sagt at ...

Hei! Kan et barn ha cøliaki uten utslag på blodprøve? Vi har en sønn på 10 år som har begge vevstypene (DQ8 og DQ2) for cøliaki og en tvillingsøster med cøliaki. Han klager ofte på magevondt, og i det siste har han også sagt at han føler seg slapp og ofte kvalm. Det er ingen utslag på blodprøvene og han har heller ikke lave jernverdier eller andre mangler. Kan han likevel ha cøliaki eller er det svært lite sannsynlig? Han spiser nok glutenholdig mat til at det skulle gitt utslag, minst tre brødskiver daglig.

Marie, 30. november 2021 07:38

Ordet kan er veldig stort, er det sannsynlig at han har cøliaki som årsak til magevondt slapphet og kvalme uten påvisbare tegn til glutenindusert autoimmunitet (IgA mot TG2; og han har ikke IgA-mangel) når det spises nok gluten (som 3 brødskiver pr dag er), eller tegn til redusert tarmfunksjon (ikke jernmangel)? Nei det er ikke så veldig sannsynelig at hanhar en aktiv cøliaki, nå. Mulig dette er mer et oppmerksomhetsbehov i forhold til tvillingssøsteren, men slikt kan man ikk evære sikker på. Foreløpig har han ingen tegn til en aktiv cøliaki, og derfor kan man se det an om det skulle dukke opp andre tegn til cøliaki. Men det er mange andre årsaker til kvalme og magevondt så muligens bør han undersøkes for dette uavhengig av søsterens cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.30

Har fått diagnosen, hva gjør jeg nå?

Er 16 år og ble nettop diagnostisert med cøliaki, med gastroskopi etter 1-2 år med anemi, oppblåsthet og magesår. Dette var egentlig litt uventet svar for jeg hadde ikke tenkt det kunne være cøliaki. Kan ikke så mye om sykdommen enda og prøver...

Er 16 år og ble nettop diagnostisert med cøliaki, med gastroskopi etter 1-2 år med anemi, oppblåsthet og magesår. Dette var egentlig litt uventet svar for jeg hadde ikke tenkt det kunne være cøliaki. Kan ikke så mye om sykdommen enda og prøver så godt jeg kan å spise glutenfritt. Jeg fikk beskjed at de skulle prøve å henvise meg til ernæringsfysiolog, men at jeg var «en pasient i grenseland» fordi dette ble gjort hos barnelege og ikke var vanlig for voksne, men jeg er jo 16 år. Henvisningen kom aldri og dette synes jeg var litt dumt for jeg kan veldig lite, og jeg har utrolig mange spørsmål. Fastlegen har heller ikke tatt kontakt. Hva burde jeg gjøre nå?

Anne, 28. november 2021 14:26

Hei Anne,

Meld deg inn i Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU), foreldrene dine betaler sikkert det det koster. Meld deg på de kursene du kan, inkludert webinarer som ernæringsfysiologene hos NCF holder. Lær å lese på innholdsfortegnelsene på de matproduktene du kjøper: er det tilsatt noe som stammer fra hvete/bygg/rug så skal det stå på innholdfortegnelsen. Dette går greit, det meste av råvarene vi spiser er jo glutenfrie fra naturens side, men en del blandingsprodukter er tilsatt hvetemel (eller bygg/rug) og de skal du holde deg unna. Erstatningsproduktene kan være OK, men bedre er det å finne alternative matvaner, som en kyllingsalat til lunsj istedenfor noen glutenfrie brødskiver (selvom mange nå tilbyr godt glutenfritt brød). Det kan ta litt tid før du blir frisk (ett til 2 år siden du er såpass ung). cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten-proteinene i korsortene hvete, bygg og rug. Uten gluten - ingen cøliaki (sykdom).  Du bør tilbake til fastlegen egentlig litt raskt for kontakt og undersøkelse om du har mangeltilstand på endel næringsstoffer og vitaminer, deretter etter ca 6 mnd-1 år for kontroll at alt går som det skal, at autoantistoffnivået i blodet synker etc. Fastlegen kaller deg neppe inn, du må nok selv bestille time. Lykke til og velkommen til NCFU.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.10

Cøliaki, glutenfri kost, magevondt og avføring

Hei! Har et barn på 7 år som fikk diagnosen cøliaki for 3 år siden. Hen tar årlig blodprøve hos fastlege og IgA-nivået har gått ned til normalnivå. Siste blodprøve var for ett år siden og vi skal nå til ny kontroll hos fastle...

Hei! Har et barn på 7 år som fikk diagnosen cøliaki for 3 år siden. Hen tar årlig blodprøve hos fastlege og IgA-nivået har gått ned til normalnivå. Siste blodprøve var for ett år siden og vi skal nå til ny kontroll hos fastlege. Avføringen til barnet er oftere løs og gul, enn normal, og hen kan til tider ha vondt i magen uten at vi kan finne årsak (ikke spist gluten på skole/hjemme, glutenfrie soner). I starten av glutenfri kost fikk barnet også laktosefri kost, barnet får nå laktose. Normal vekst og ingen plager ellers. Fastlege kan lite om cøliaki, derfor ønsker jeg å spørre dere før vi møter til legetimen: Kan vi få henvisning til fagperson for å få mer hjelp enn hva fastlege kan tilby (hos fastlege tas kun blodprøve, hvor resultat sammenlignes med normalnivå). I så fall hvem og hvor? Vi sokner til Ahus og var på «cøliakikurs» der for 3 år siden. Eller er dette jeg beskriver normalt når man har cøliaki? Takk for svar.

Anonym, 27. november 2021 23:51

Det fremstår som en grei og riktig behandling, hvor barnets cøliaki er behandlet med glutenfri kost. Avførings "problemer" er vanlig hos barn, og er alle cøliakiparametre som anti-transglutaminase-2 (ATG-IgA) nivået normalisert og man vet/tror man vet at barnet spiser glutenfritt så er dette slik det skal være, inkludert at toleransen for laktose har kommet tilbake (?), selvom det er noe doseavhengig hvor mye man tåler. De fleste barneleger som følger opp cøliakibarn gjør ikke noe mer enn det jeg forstår fastlegen til hen gjør. En glutenfri cøliaker ansees for å være (bli) frisk fra sin cøliakidiagnose. Oppfølgningen er derfor mer en modivasjonsfaktor for å opprettholde den glutenfrie dietten og å være oppmerksom på andre autoimmune sykdommer som cøliaker har oftere enn andre (som stoffskiftesykdommer), men det kommer oftest i senere aldre. NCF har kontaktnett og tilbyr da også kontaktpersoner som kan sette deg i kontakt med andre foreldre som har vært i samme situasjon. Om det er periodene med løs avføring du er begymret for så er dette en lege-utrednings jobb for å undersøke om det reflekterer sykdom, er en normal variasjon og /eller en delvis cøliakiassosiert reaksjon (som da kan være en følgetilstand av at det konsumeres glutenholdige produkter i ny og ne). En henvisning til barnelege er det fastlegen som administrerer, men slik jeg leser ditt barns situasjon, så virker dette helt greit og "normalt" for enhvert barn med eller uten cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 18.46

Har barna fått diabetes pga. at jeg gikk udiagnostisert under graviditetene?

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i 2013 med 4400 i verditall (husker ikke navn på skalaen). Fikk senere samme år påvist diabetes type 1. Ble i 2007 utredet for ADHD med noe usikker diagnose, men med beskjed om at vi kunne prøve ut medisinering for å se om jeg ...

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i 2013 med 4400 i verditall (husker ikke navn på skalaen). Fikk senere samme år påvist diabetes type 1. Ble i 2007 utredet for ADHD med noe usikker diagnose, men med beskjed om at vi kunne prøve ut medisinering for å se om jeg fikk mindre stress og indre uro og mer energi. Det gjorde jeg definitivt. Etter noen år med glutenfri mat sluttet jeg med ADHD-medisin. Det gikk fint. Jeg hadde spist p-piller i 5 måneder da jeg ble gravid med barn nummer to, og trodde mangel på energi og indre uro skyldtes min nye morsrolle. En psykiater som jeg var hos ifm. testing av nye ADHD-medisiner antydet at min cøliaki med stor sannsynlighet ble aktivisert i første svangerskap og antakelig også var årsak til at jeg ble gravid etter flere måneder med p-piller. Jeg har forsøkt å finne svar på nett uten hell og spør derfor deg her: Eldste sønnen fikk påvist diabetes type 1 da han var 14 år (også cøliakidiagnose) og yngste sønnen samme diagnose da han var 20. Er det sannsynlig at begge barna ha fått diabetes type 1 fordi jeg hadde ubehandlet cøliaki under begge svangerskapene? Håper på og ser frem til å høre fra deg!

Mor til to, 24. november 2021 11:21

Nei, dine barn har neppe fått diabetes (og cøliaki) fordi du hadde ubehandlet cøliaki under svangerskapet. Det har vi ikke noe holdepunkter for og veldig mulig så har du hatt cøliaki siden barneårene, som ble mindre uttalt i ungdomsårene pga hormonnivået.

Man har forsøkt å finne ut om det å gå med ubehandlet cøliaki øker sannsynligheten for å utvikle annen autoimmun sykdom, men det har man ikke kunnet påvise. Det man derimot vet er at de med cøliaki har økt sansynlighet for annen autoimmun sykdom mest sannsynlig fordi de deler de vevstypene som er forbundet med cøliaki og diabetes. I tillegg er dte data som tyder p åat de som får autoimmun sykdom har dårligere evne til å hemme immunsystemetsreaksjoner så det lettere overreagerer og man utvikler autoimmun sykdom som cøliaki og diabetes type 1, lettere..

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 20.07

Bør han ta blodprøvetest?

Hei! Har selv fått påvist cøliaki i voksen alder etter mange år med mange diffuse plager. Nå har sønnen min på 15 år fått flere av de samme plagene som jeg kjenner igjen fra samme alder, bla. lave jernlagre og endring i allergier. Vi har v&aeli...

Hei! Har selv fått påvist cøliaki i voksen alder etter mange år med mange diffuse plager. Nå har sønnen min på 15 år fått flere av de samme plagene som jeg kjenner igjen fra samme alder, bla. lave jernlagre og endring i allergier. Vi har vært hos legen og tatt prøven P-transglutaminase IGA. Denne slo ikke ut. Jeg ønsker at han kan få tatt test som viser om han er disponert for å få cøliaki, altså vevsprøve/HLA-typing. Dette vil ikke hans lege gjøre, han mener det er unødvendig pr nå. Er dette noe jeg kan forvente å få gjort, og er det noe dere anbefaler oss å gjøre? Bør vi isåfall bytte lege eller oppsøke privat sektor? Jeg ønsker jo at sønnen min skal slippe mange år med plager, hvis dette oppdages tidlig eller hvis vi kan være obs på endringer framover.

Mor til gutt på 15. , 22. november 2021 23:21

Foprstår problemstillingen, men en HLA-test for å se om han har noen de cøliaki-assosierte HLA-variantene HLA-DQ2.5 eller -DQ8 er kun av interesse dersom han var negativ som er mindre sannsynliog gitt at du har cøliaki, og derved har minst en av disse variantene. Det å påvise at man har en slik variant, sier veldig lite fordi det har 40% av oss, så vanlig er det. Men, dersom du har misstanke om at det er cøliakien som gir ham plager så er en strategi å øke inntaket av glutenholdige produkter for å få frem en tydligere cøliaki, siden vi kun kan diagnostisere en aktiv, ubehandlet cøliaki. En slik glutenprovokasjon med minimum 2 grlutenholdige måltider eller 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker bør få frem/reaktivere en cøliaki hos de fleste, selvom mange må spise gluten i lengere tid enn 6 uker før sykdommen reaktiveres/blir tydelig nok til å bli diagnostisert. I tillegg har vi de som har en seronegativ cøliaki, dvs at de ikke har autoantistoffer i blodet, men biopsien av tynntarmen viser klassiske cøliakiforandringer. Dette er nogså uvanlig, men det forekommer. Da vil man oftest måtte ha andre tegn på cøliaki slik som din sønns jernmangel, og evt. andre ernæringsmangler (folic cid, fettløslige vitaminer som vit. D / vit. A)  før man går til det skrittet å  ta en tynntarmsbiopsi. Cøliaki gir ofte forbausende lite mageplager, iallfall sammenliknet med IBS som gir betydelig mer romling, knipsmerter, gassing og perioder med diare og forstoppelse. IBS behandles med lav-foodmap kost.  Avtal med legen hans at han spiser så mye gluten han klarer i ca 3 mnd, få da ny time til nye blodprøver og er denne også negativ så vil nok de fleste mene at dette ikke er cøliaki, iallfall ikke ennå.

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 18.38

Når er det sannsynlig at hans pubertet og vekst fortsetter?

Hei! Min sønn er 14 år og har nylig fått påvist cøliaki. Han sluttet å vokse for ett og et halvt år siden, det var derfor vi fant det ut. Han startet med pubertet og så stoppet det opp til hans fortvilelse. Når er det sannsynlig at hans puberte...

Hei! Min sønn er 14 år og har nylig fått påvist cøliaki. Han sluttet å vokse for ett og et halvt år siden, det var derfor vi fant det ut. Han startet med pubertet og så stoppet det opp til hans fortvilelse. Når er det sannsynlig at hans pubertet og vekst fortsetter? Han er veldig oppsatt på å vokse, og kan det være mulig at han kan ta testosteronbehandling? Han har ikke vært særlig syk og vi har nå kuttet ut gluten. Når kan vi forvente a han føler seg bedre? Mvh Gunnbjørg

Christoffer, 10. november 2021 20:53

Testosteron er ikke løsningen da for mye av det stanser høydevekst, så han må ikke tulle med anabole steroider (som visstnok er lett å skaffe seg på byen)! Dersom man skal vurdere ekstra hormonbehandling, noe man kun gjør i veldig sjeldne og ekstreme tilfeller, så er dette en spesialistoppgave hvor det brukes ulike kombinasjoner av hormoner, i forsiktig dosering avhengig av foreldres høyde, barnets sjelettalder og derigjennom forventet slutthøyde. Når det er sagt, så vil veksten ta seg opp og de fleste tar igjen det meste av det han tilsynelatende mistet i den forsinkete lengdeveksten. Som dere vet, så er det stor individuell forskjell på når puberteten intreffer og vekstspurten kommer, mange gutter vokser jo til de er over 18 år. Hvor lang tid det tar å bli helt frisk fra sin cøliaki er så individuelt, og avhengig av at han holder seg helt glutenfri (noe som kan være problematisk å motivere ungdommer til dersom de ikke får akutte plaget ved gluteninntak). Men igjen, det burde være klar bedring etter 1,5 år på GFD. Dersom det fortsatt ikke er tegn til lengdevekst, så bør dere få en vurdering av en spesialist som også ser på dette med antatt sjelettalder og slutthøyde. 

Trond S. Halstensen, 10. november 2021 19.52

Kan tics hos barn ha sammenheng med uoppdaget cøliaki?

Hei, Kan tics hos barn ha sammenheng med uoppdaget cøliaki? Barnet har en forelder med cøliaki, men det er ingen ting annet som tilsier at man burde mistenke dette sånn jeg som forelder ser det. Burde vi be om å få tatt blodprøver av barnet på dette grunn...

Hei, Kan tics hos barn ha sammenheng med uoppdaget cøliaki? Barnet har en forelder med cøliaki, men det er ingen ting annet som tilsier at man burde mistenke dette sånn jeg som forelder ser det. Burde vi be om å få tatt blodprøver av barnet på dette grunnlaget? Tusen takk for svar!

Frida, 8. november 2021 13:17

I sjeldne tilfeller kan ubehandlet cøliaki primært ha neurologiske phenomener inkludert TICs som hovedsymptom. Få leger kjenner til dette og de fleste vil primært lete etter klassiske cøliakiplager, noe disse pasientene ikke behøver å ha. Selv om arvelighten av cøliaki ikke er så sterk (>85% av søsken/mor/far/barn av en cøliaker får ikke selv cøliki), så er abselutt en mulighet for at barnet har cøliaki. Normalt vil en blodprøve (hos barn >2-3 år) kunne avsløre det, med mindre barnet blir satt på delvis glutenfri kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser (nok) gluten. Så man må unngå å gi barnet glutenfri kost før man oppsøker lege for å bli undersøket/få tatt blodprøve mhp. på cøliaki (+ +).

Trond S. Halstensen, 10. november 2021 18.54

Klikk på logoene for mer info