Arkiv

Resultat: Cøliaki (1000) viser 1 - 20

Kan jeg spise pommes frites fra McDonald's?

Hei, har nylig blitt diagnostisert med cøliaki. Kan jeg fortsette å spise på McDonald's en gang i blant? Ser at de har glutenfrie burgere. Og kan jeg spise pommes frites fra McDonald's? Ser at folk er litt uenige på nettet. Mvh Tobias ...

Hei, har nylig blitt diagnostisert med cøliaki. Kan jeg fortsette å spise på McDonald's en gang i blant? Ser at de har glutenfrie burgere. Og kan jeg spise pommes frites fra McDonald's? Ser at folk er litt uenige på nettet. Mvh Tobias

Tobias , 06. januar 2022 00:19

Du kan selvfølgelig spise på McDonald's en gang i blant. Gi beskjed om at du må ha glutenfritt så ordner de ansatte de. De har glutenfrie burgerbrød og er opplært til å håndtere mat til de med cøliaki.

Lise Friis Pedersen, 12. januar 2022 18.00

Kan dette være et tilfelle av såkalt "potensiell cøliaki"?

Hei, jeg har allerede sendt inn spørsmålet tidligere denne uken hvor jeg forklarer at jeg har fått blodprøvesvar i november som viser høye verdier av Anti-vevstransglutaminase IGA og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG, og samtidig at jeg hadde en biopsi som viser norma...

Hei, jeg har allerede sendt inn spørsmålet tidligere denne uken hvor jeg forklarer at jeg har fått blodprøvesvar i november som viser høye verdier av Anti-vevstransglutaminase IGA og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG, og samtidig at jeg hadde en biopsi som viser normal tarm. Jeg har lest en del om cøliaki de siste dagene og tenkte å sende inn litt utfyllende informasjon slik at det skal blir lettere å forstå mitt tilfelle og forhåpentligvis komme med et godt svar. Det hele startet med en blodprøve tatt 11.11.2021. Denne viste følgende resultater: Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv. Disse resultatene fikk jeg 18.11.2021. Når jeg mottok resultatene spiste jeg lite, men noe gluten, typ 1 muffins, 2 brødskiver, litt pasta, eller lignende hver dag, frem til biopsien den 01.12.2021. Biopsien viste følgende: "I øsofagus er det normal slimhinne og motilitet. Markert Z-linje på 40 cm fra tannrekken. Hiatus er lukket uten tegn til hernie. I ventrikkelen er slimhinnen og peristaltikken normal. Pylorus har normal form og størrelse. Bulbus duodeni og nedadstigende del av duodenum er normale. Det ble tatt biopsier fra distale duodenum mtp tottestørrelse. Diagnose: Normal gastroskopi", Og resultatene etter undersøkelse av biopsien: "Tre vevsbiter måler opptil 4 x 3 mm, A1. Duodenalslimhinne uten patologiske forandringer." Øvrig info: Jeg er 30 år gammel, og har ikke hatt noe særlig store plager før blodprøve. Jeg merket likevel økt forekomst av diare, noe som førte til testingen i november da jeg var nysgjerrig på om jeg hadde noen allergier. Jeg har gått på GFD etter biopsien 1. desember og diareen er i dag helt borte og jeg har normal avføring de siste ukene. Dette vil si at jeg merker forbedring etter å ha gått på GFD. Avføringen er likevel ofte lyse brun, av og til blek, uten diare, og den inneholder rikelig med matrester. Avføringsprøve fra november viser for øvrig ingen inflammasjon i tarmen, og således bør IBD være utelukket. Jeg har ingen andre kjente sykdommer. Familie: Jeg har en bror som har påvist cøliaki og en mor med autoimmun sykdom. Så over til hva dette kan være og resultatene etter blodprøven. Kan dette være et tilfelle av såkalt "potensiell cøliaki"? Kan det hende at jeg var heldig å tok blodprøven på et tidspunkt hvor antistoffene egentlig ikke enda hadde rukket å ødelegge tarmtottene mine? Eller kan resultatene i blodprøven rett og slett skyldes noe annet som jeg bør følge opp? Jeg har for egen del vært å tatt nye blodprøver privat (da ventetiden hos fastlegen min er 3 uker..), og jeg har tatt nye tester av antistoffer, samt langtidsblodsukker (for å kunne utelukke en startende diabetes type 1). Bør jeg ta kontakt med noen spesialist videre? Er det noen å anbefale i så fall? På forhånd tusen takk for svar! Det settes stor pris på arbeidet dere gjør :)

Robin, 12. januar 2022 14:56

Som jeg skrev til ditt forrige innlegg, det er litt uvanlig at såpass sterkt positive blodprøver ikke slår ut på biopsiene, så fortsett med å spise gluten (evnt mye mer, spagetti og brødskiver++ hver dag), ta nye blodprøver (som du alt har gjort), og vurder sammen med legen din om du skal søkes til spesialistvurdering på sykehusets poliklinikk (avhengig av hvor du bor hvor lett det er). Spesialisten (gastroenterologen) kan så vurdere den videre gangen. Det er en fordel å få en konklusiv diagnose, nå lever du jo med tvilen. 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.51

Hvor sikker er hudbiopsi når man tester for DH?

Hei, hvor sikkert er hudbiopsi med tanke på svar på Dermatitis? Er det vanlig at blodprøvene for cøliaki er normale, men at man har Dermatitis? ...

Hei, hvor sikkert er hudbiopsi med tanke på svar på Dermatitis? Er det vanlig at blodprøvene for cøliaki er normale, men at man har Dermatitis?

Christine , 11. januar 2022 22:16

Vanlige hudbiopsier evt fra selve lesjonen viser bare varierende grader av betennelse, men en biopsi fra frisk hud som sendes til et laboriatorium (på saltvann) for å bli undersøkt med tanke på "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser", en slik immhunhistokjemisk undersøkelse av huden er, når den er positiv, diagnostisk for dermatitis herpetiformis (DH). Ca 1/3 av alle med DH har ikke samtidig cøliaki (fordi deres antistoffer er rettet mot transglutaminase-3) så da er cøliaki-blodprøven (IgA mot TG2) negativ.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.41

Har jeg krav på noe erstatning?

Hei :-) Januar 2021 fikk jeg påvist cøliaki. Har siden da spist glutenfritt, uten å bli bedre. Fant i går ut at smoothien jeg kjøper hver uke inneholder SPELT og BYGG. Jeg har spurt to forskjellige ansatte om den er glutenfri og det har de sagt den er. ...

Hei :-) Januar 2021 fikk jeg påvist cøliaki. Har siden da spist glutenfritt, uten å bli bedre. Fant i går ut at smoothien jeg kjøper hver uke inneholder SPELT og BYGG. Jeg har spurt to forskjellige ansatte om den er glutenfri og det har de sagt den er. Så jeg har drukket den i god tro. Har ila dette året vært i gjennom et svangerskap og født et barn med lav fødselsvekt. Føler hele dette året med kjempedyr glutenfri mat har vært bortkastet og mange tusen kroner ut vinduet. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men er kjempefrustrert over at dette skjer. Har jeg krav på noe erstatning eller hva tenker du om dette?

Silje, 12. januar 2022 13:49

De ansatte i butikken er nok ikke juridisk ansvarlige for sine råd/kunnskaper. Du har et selvstendig ansvar for å lese innholdsfortegnelsen og der står det nå, eksplisitt, at det inneholder gluten /hvete/rug/bygg, og det fant du ut etterhvert. Det meste av råmaten vår er glutenfri "by nature", problemet er ferdigmat som kan inneholde glutenholdige produkter, men dette skal stå på innholdfortegnelsen. De dyre erstatningsproduktene er heller ikke fullverdige erstatningsprodukter mhp næringsinnhold så styr unna om du kan. Men når det er sagt (og selv om det var uheldig at du hadde en glutenkilde i maten din, så har du nok mye bedre kontroll nå) så skal du være klar over at det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki i voksen alder. Selv om de fleste føler seg vesentlig bedre etter ca. 3 mnd på GFD, så er det mange som må spise GFD vesentlig lengre (1-3 år eller mer) før de er "friske".

 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.31

Bør jeg ta noe for å forebygge benskjørhet?

Hei! Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder, uvisst hvor lenge jeg hadde cøliaki før det ble oppdaget. Da jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om å ta folat, noe jeg gjorde. Så gikk det noen år, ny lege, slutt med folat, du må ta B12 sprøyter hver 3....

Hei! Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder, uvisst hvor lenge jeg hadde cøliaki før det ble oppdaget. Da jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om å ta folat, noe jeg gjorde. Så gikk det noen år, ny lege, slutt med folat, du må ta B12 sprøyter hver 3. mnd. Dette har jeg gjort. Så fant de ut at jeg manglet D-vit, så begynte jeg å ta det og har tatt det i flere år. Likevel holder det seg bare så vidt innom "normalen". Da jeg for et par år siden også fikk beskjed om at jeg var allergisk mot melk (proteinet) og egg, ja, da gikk "luften litt ut av meg". Jeg holder meg da selvsagt unna dette, og bruker kun litt plantemelk av og til. Det jeg bekymrer meg for er jo benskjørhet. Har forstått det slik at de som får cøliakidiagnosen nå, blir sendt til "bentetthetsmåling", det var ikke snakk om da jeg fikk diagnosen i 2008. Jeg er 50 år, trener et par ganger i uka. Med tanke på mitt dårlige opptak av D-vit, bør jeg ta noe for å forebygge benskjørhet? Bør bentettheten måles?

Unni, 10. januar 2022 22:26

Bentetthet kan måles, men det er nok avhengig av hvor du er i landet, og om man har tilgang til slike instrumenter. D-vitamin er det som er viktig (tran + multivitamin tabletter). Dersom du har spist GFD noen år (?) så burde ikke tynntarmens evne til å ta opp D-vitamin være den begrensende faktoren. Tarmen burde vært "normalisert" nå. Man kan også få "sterkere" D-vitamin tabletter som gjør det lettere å få i seg nok D-vitamin. Ta det opp med legen din. 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.17

Betyr dette at jeg ikke har cøliaki?

Hei, i november fikk jeg følgende resultat fra blodprøver hos fastlegen: "Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv." I desember gjennomførte jeg gastroskopi, hvor resu...

Hei, i november fikk jeg følgende resultat fra blodprøver hos fastlegen: "Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv." I desember gjennomførte jeg gastroskopi, hvor resultat ble: "Duodenalslimhinne uten patologiske forandringer." Er ikke dette merkelig? Betyr dette at jeg ikke har cøliaki? Fastlegen min mente at dette var ganske sikkert. Kan det da være annen sykdom som gir slike utslag på blodprøvene? Jeg har spist gluten før blodprøvene, og spiste fortsatt noe gluten (over 1-2 brødskiver hver dag) frem til gastroskopien ca 1 måned senere. Har ikke vondt i magen eller andre tegn på cøliaki utover at avføringen min ofte ser dårlig fordøyd ut og kan være blek.

Carlstad, 10. januar 2022 11:06

Litt merkelig, men ikke uvanlig. Vi vet at forandringene kan være flekkvis i tynntarmen. Derfor anbefales det å ta mange biopsier for øke sannsynligheten for  å treffe på et område med forandringer. Som du ser av mine andtre svar her på nettpraten så anbefaler jeg de som skal til tynntarmsbiopsier å øke mengden gluten i maten så mye de klarer frem til biopsitidspunktet. Du ville nok fått diagnosen potensiell eller subklinisk cøliaki på bakgrunn av prøvesvarene dine (som bør gjentas), men enten så er ikke glutenmengden du spiser nok til å indusere cøliakiforandringer i tarmen, eller det kan ha blitt feil i prøvesvarene. Mangelen på selverkjente symptomer kan vi ikke tillegge vekt for flertallet av voksne med cøliaki må faktisk spise seg friske på GFD før de kan angi hvilke plager som er blitt borte på GFD, for man har vendt seg til livet som "syk" cøliaker og tror at det er slik det skal være.

Anbefaler å spise mye glutenholdig mat, ta nye blodprøver og få tatt ny tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.01

Kan farge og konsistens på avføringen komme av cøliakien?

Hei! Jeg har begynt å følge nøye med på avføringen min de siste ukene. Den er oftest gul, litt grønn, mørkegrønn, nesten mørkegrå, brun, litt blek/grå. Har hittill ikke sett noe som er helt svart, men den kan være veldig ...

Hei! Jeg har begynt å følge nøye med på avføringen min de siste ukene. Den er oftest gul, litt grønn, mørkegrønn, nesten mørkegrå, brun, litt blek/grå. Har hittill ikke sett noe som er helt svart, men den kan være veldig mørk. Ofte merker jeg at den er mørkere når den kommer som små harde klumper, enn når den kommer som en pølse. Har nylig fått cøliaki. Er dette symptomer på cøliaki? Eller burde jeg bekymre meg for noe annet?

Robin, 07. januar 2022 11:10

Litt vanskelig å svare på, men dersom du nylig har blitt diagnostisert, så tar det tid, lang tid å roe ned tarmen på GFD, vi snakker minimum 3 mnd, så gradvis bedring 1-3 år før man føler seg "normalisert", så rett etter en diagnose er det meste normalt. Hva annet slikt kan være bør du ta opp med fastlegen din. Fargen og konsistensen på avføringen vår er primært avhengig av hva vi spiser, så det meste er egentlig variasjoner over normal avføring (få har lærebok normal avføring). 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.47

Hva er forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve?

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysiu...

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysium test greia ble målt til 17 (var visstnok samme greia som det tTg IgA skjønte jeg det som (?) men aner ikke) og 10 for noe annet tror jeg (eller kanskje det var den endomysium aner ikke). HlA Dq2 positiv. Tidligere målt marsh grad 1 (2 år siden) ny gastroskopi om en måned . Kan du forklare forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve tTG ? Og hvor spesifike disse testene er. Og hvorfor endomysium prøven måler lavere enn tTg. Er det for eksempel slik at ved svakt positive verdier at det kan være noe annet enn cøliaki? Null symptomer her. Eller kan man ha naturlig forhøyde verdier? Uten cøliaki?

Ida, 06. januar 2022 15:14

Slike målingsverdier er det litt vanskelig å forholde meg til, da tallene er avhengig av hvilken test man benytter. Fürst laboriatorier benytter en vanlig test hvor 7 U/ml er høyeste verdi de uten cøliaki kan ha. Endomycium er en spesifiseringstest som synliggjør at IgA anti transglutaminase-2 (ELISA) testen (ATG-IgA) ikke var "feil", men den har sine egne tall-verdier. Du er HLA-DQ2.5 +, har forhøyet ATG-IgA, positiv (?) anti-endomycium test og Marsh-1, men ikke påvist det som heter kryptcellehyperplasi, så man fant ikke klare tegn til at din gluten-induserte autoimmunitet (samme mekanisme som ved cøliaki) hadde påført tynntarmen så mye betennelsesreaksjon at du hadde fått påvisbar, såkalt tynntarmstottatrofi (=cøliaki), iallfall ikke på den mengden gluten du spiste da. Reaksjonen på gluten er mengdeavhengig, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir immunreaksjonen og forandringene i tynntarmen. Du har det som noen legespesialister vil kalle potensiell eller subklinisk cøliaki. Muligens bør du nå få et endelig, konklusivt svar, så du kan slutte å lure på om du har eller ikke har cøliaki. Da skal du øke glutenmengden du spiser frem til du har tatt biopsien, desto mer, desto bedre. Spis så mye du kan, morgen, middag kveld av det som inneholder gluten brød, pizza, spagetti, boller, etc. Vær sikker på at når du nå får tatt en tynntarmsbiopsi så skal du har provosert systemet såpass klart at om du ikke har cøliaki så er tynntarmen din normal, men har du egenetlig cøliaki, men har tidligere spist for lite gluten til å få tydelige tynntarmsforandringer, så har du nå gjennomført en såpass klar glutenprovokasjon slik at tynntarmen burde ha reagert med de cøliaki-typiske slimhinneforandringene patologen leter etter, da får du iallfall en konklusjon.

Du har ingen selverkjente plager, men de fleste voksne som får diagnosen, opplever først etter å ha spist glutenfritt ett års tid hvordan det egentlig er å være frisk. Så gled deg, men først etter at du har spist så mye gluten du bare kan, frem til biopsien er tatt.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.18

Bør min datter unngå å bake bakst med hvetemel?

Jeg har en datter på 4 år som fikk påvist cøliaki for 9 mnd siden. Vi har siden da spist matvarer uten gluten. I barnehagen har hun vært med å bake rundstykker som inneholder hvetemel, det ble også brukt hvetemel på bordet når de trillet ut rund...

Jeg har en datter på 4 år som fikk påvist cøliaki for 9 mnd siden. Vi har siden da spist matvarer uten gluten. I barnehagen har hun vært med å bake rundstykker som inneholder hvetemel, det ble også brukt hvetemel på bordet når de trillet ut rundstykkene. Den samme kvelden ville ikke datteren min spise så mye, og hun klaget over vondt i magen og natten ble dårlig pga vondt i magen. Hun har ikke spist disse rundstykkene, bare vært med på å lage dem. Kan det hvetemelet som var på bordet og som hun brukte for å bake ha medvirket til dårlig matlyst og smerter i magen? Bør min datter unngå å bake bakst med hvetemel?

Cøliaki og hvetebakst , 05. januar 2022 22:50

Forstår problemstillingen, og vi må ta høyde for at hun fikk i seg hvetemel, men ikke nødvendigvis fordi hun hadde hvetemelsdeig på fingrene og bakte bollene ut på et bord med hvetemel. Man må få hvetemelet inn i munnen og svelge det skal det kunne utløse cøliaki-induserte plager. Det er nok veldig lett å putte hvetemelsfingre i munnen, smake på deigen, etc for en 4 åring som er alene om å ha cøliaki i barmehagen. Dere har sikkert spurt og hun har sikkert ristet på hodet/sagt at hun ikke spiste noe av bollene etc. Man må nesten bare sette det på vanlig barneadferdskontoen å håpe det ikke blir mange slike episoder. Prinsippielt synes jeg hun burde ha fått egen deig (mye mulig dere måtte ha gitt henne det, barnehagens erfaring og ressurser er begrenset) slik at hun kunne ha bakt, og ikke minst, spist det etterpå. Men hovedregelen er at så lenge hvetemelet holder seg utenfor tarmkanalen, så gjør det ingenting å håndtere det.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.05

Kan cøliakien være grunnen til noe avflatet symfysemål?

Hei, er gravid i uke 30. Har hatt cøliaki i 7-8 år. Nå flater vekstmålene/symfysemål litt ut. Kan det være pga. cøliaki? Jeg ville at fastlegen skulle ta prøver mtp på cøliaki da jeg har gjort dette hvert 2. år, men hun hadde lagt...

Hei, er gravid i uke 30. Har hatt cøliaki i 7-8 år. Nå flater vekstmålene/symfysemål litt ut. Kan det være pga. cøliaki? Jeg ville at fastlegen skulle ta prøver mtp på cøliaki da jeg har gjort dette hvert 2. år, men hun hadde lagt inn bestilling alt, så ville ikke legge de prøvene til. Er litt over to år siden sist og de har vært i normalområdet. Jeg er normalvektig og har siden jeg fikk cøliaki kunne spise svært godt før jeg legger på meg selv om jeg ikke er noe flink med trening annet enn gåturer og vanlig daglig aktivitet. Har lagt på meg lite i graviditet, men ser at mage vokser jevnt og trutt, men tydeligvis ikke helt som forventet. Spørsmålet mitt her er vel, kan en skadet tarm gi mindre næring til foster eller vil det kun gå utover mor? Jeg spiser spor av gluten, og har selvfølgelig fått med meg nyeste forskning om at glutenfri diett ikke alltid er "nok", samtidig har dere vel ikke konkludert med at man skal ta bort alle disse matvarene med spor.

Marit, 03. januar 2022 17:26

Etter 7-8 år på GFD er du nok frisk fra din cøliaki-induserte tarmskade. Du tar nok opp det du skal, og dine cøliakiprøver har da også vært negative de siste gangene. Du spiser nok GFD og "spor av" er ikke nok til å skade tarmen. Det man skal være klar over at mye av det som skrives om problemer med cøliaki, gjelder ubehandlet aktiv cøliaki, ikke behandlet cøliaki på GFD. Det er mange årsaker til at man ikke legger på seg så mye som kurven angir og/eller at symfyse-fundus målet flater ut. Noe kan skyldes din ernæringstilstand, men også mange foster/plasenta-faktor kan spille inn. Om kurven faller for mye vil du nok bli henvist til ultralyd for å undersøke om alt er bra. Den enkeltes forestilling om at man spiser mye/normalt/lite er nokså upålitelig mhp å angi kaloriinntaket. 

Din behandlete cøliaki er ikke det første jeg ville ha tenkt på mhp årsaker til avflatet vekstkurve.

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 19.24

Allergisk mot blant annet hvete, rug og bygg

Hei! Legen min har funnet ut at jeg er allergisk mot mye, hvete, rug og bygg er bare litt av det. Men det vises ikke at det er cøliaki på prøven? Men bare vi tar direkte hvete mm. Hvorfor? Har jeg cøliaki? Har Totalt Ige over 500. ...

Hei! Legen min har funnet ut at jeg er allergisk mot mye, hvete, rug og bygg er bare litt av det. Men det vises ikke at det er cøliaki på prøven? Men bare vi tar direkte hvete mm. Hvorfor? Har jeg cøliaki? Har Totalt Ige over 500.

Jessica, 03. januar 2022 14:10

IgE-medierte allergiske reaksjoner har ingen sammenheng med cøliaki, som er en gluten-indusert autoimmun prosess. Du har da IgE-medierte allergiske reaksjoner mot bl.a. hvete, men ikke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 19.05

Kan ikke datteren min spise glutenfrie havreprodukter?

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihy...

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihyllene? Alle de sunneste produktene er jo stort sett med havre ser jeg. Vil hun skal få mest mulig næringsrikt brød osv. Hvor finner jeg svaret på dette spørsmålet?

Ida , 04. januar 2022 19:56

Det er mange år siden at barn ble frarådet (glutenfri) havre, så det må være gammel informasjon du har lest. Du kan trygt gi din datter havre, men pass på at den er glutenfri, for vanlig havre kan være forurenset av glutenholdige kornsorter på åkeren, under innhøstingen eller i mølla. Flott at du har fokus på at hun bør spise sunt og næringsrikt! Havre er jo en viktig bidragsyter til et sunt glutenfritt kosthold, sammen med andre naturlig glutenfrie kornsorter som bokhvete, teff, hirse, quinoa og amarant. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 18.00

Anbefales Schär Vital-brødet selv om stivelse står som første ingrediens?

Jeg er nydiagnosert og har fulgt en 100 % streng diett siden juni. Jeg har også lest det jeg kan om ferdigbrød, da jeg har tre barn og svært lite tid til baking. Det jeg har bakt opplever jeg også som ganske uengasjerende i smak dessverre. Så jeg har lest på det ...

Jeg er nydiagnosert og har fulgt en 100 % streng diett siden juni. Jeg har også lest det jeg kan om ferdigbrød, da jeg har tre barn og svært lite tid til baking. Det jeg har bakt opplever jeg også som ganske uengasjerende i smak dessverre. Så jeg har lest på det dere skriver om ferdigbrød i butikk, og at det bør gå en alarm om første ingrediens i innholdsfortegnelsen på brødet er stivelse. Men samtidig så har jo Schär Vital-brødet som dere gav en 6-er i karakter i glutenfri brødtest, nettopp dette, altså stivelse som første ingrediens. Er veldig forvirret. Kan jeg spise dette brødet daglig eller er det ikke anbefalt? Jeg skal bli bedre på bakingen, men om dette brødet er godt nok så sparer det meg for svært mye styr :) Her er det omtalte brødet: https://meny.no/varer/bakeri/brod/brod-vital-8008698011065 Tusen takk for alle råd!

Bjørn, 03. januar 2022 22:16

Testen ble utført av klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, som har lang erfaring i å teste næringsinnholdet i produkter. Hun la vekt på brødets innhold av fiber, mettet fett, umettet fett, protein, sukker og salt. Det er det man tester "vanlige" glutenholdige brød utfra. Mengden stivelse og fullkorn ble ikke vurdert, da det ikke er noe krav til å oppgi det på emballasjen og er derfor vanskelig å måle. Personlig synes jeg det er like viktig, om ikke viktigere, men det er vanskelig å måle og sammenlikne i en slik test.

Glutenfrie brød bakes tradisjonelt med mye stivelse for at de skal «likne» mer på vanlige brød i smak og konsistens. De fleste ferdigbrødene bakes på samme måte, derfor anbefaler vi å bake selv. Det er ikke så vanskelig som man tror. Hvis man kjøper en ferdigmiks, for eksempel Møllerens grove glutenfrie rundstykker, som for øvrig har full score på Brødskala’n, er den veldig enkel å tilberede! Lykke til med bakingen :)

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 18.00

Ønsker å finne ut om det er cøliaki jeg har

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på ...

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på cøliaki. Jeg har i alle disse årene fått støtte fra NAV på lik linje med de som har diagnosen cøliaki. Nå har min diagnose forsvunnet med et pennestrøk, og jeg har bestemt meg for å finne ut om det kan være cøliaki jeg har. Jeg er av de som blir svært syk over lang tid etter selv små mengder gluten. Har fått beskjed om å spise gluten i 14 dager, holder det for å finne ut av om det er cøliaki? Beklager lang innledning, men er fortvilet over å ha mistet diagnose og støtte til fordyret kosthold. Mvh Lise.

Lise, 30. desember 2021 12:08

Etter 15 år på GFD så er neppe (svært lite sannsynelig) at tynntarmsbiopsien viser de forandringer man pt forlanger for å stille cøliakidiagnosen. Når vi sier at minimum 2 brødskiver (blingser) glutenholdig brød eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza etc) pr dag i minimum 6 uker, før man kan forvente at den autoimmune cøliakiprosessen blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere, så er det basert på folk som spiser gluten, men muligens for lite til å ha store nok utslag på tynntarmsbiopsien, eller de har spist glutenfritt en kort stund (uker-mnd), ikke i 15 år. Etter så lang tid har biopsistudier vist at noen har en immunologisk hukommelse lokalt i tarmen og lettere aktiverer cøliakireaksjonen, mens hos andre har immunhukommelsen tilsynelatende forlatt tarmslimhinnen så det kan ta lengre tid for å reetablere cøliakireaksjonen. Fra enkelttilfeller vet vi at noen tilsynelatende må spise gluten noen år før de blir såpass dårlige at de lett lar seg diagnostisere, mens andre lett reaktiveres. Det er altså individuelt hvor lett man reaktiverer en eventuell cøliaki. De som har dobbelt dose av vevs-risikoen: HLA-DQ2.5 får lettere, og mer kraftig reaksjon enn de som kun har et (av to mulige) risikogener. I tillegg betyr dosen gluten mye, desto mer gluten man spiser, desto lettere fremkommer,  og desto sterkere blir cøliakireaksjonen, som derved kan diagnostiseres lettere.

Mye mulig reagerer du på andre bestandeler i hvete/brød enn gluten. Noen som reagerer akutt på brød ser ut til å reagere på de ikke absorberbare karbohydratene (FODMAP-karbohydratene Fruktaner i hvete) og er derved i samme diagnostiske gruppe som de som ikke tåler FODMAP-karbohydrater, (som da diagnostiseres med irritabel tykktarmskatarr såkalt IBS). Andre forskere påpeker at det finnes andre proteiner i hveten som man kan reagerer på slik som amylase-trypsin inhibitor (ATI). Det siste er det pt. ingen diagnostiske metoder til å avsløre og problemstillingen med ikke-cøliakisk hveteprotein sensitivitet (altså ikke gluten indusert) er under konstant forskningsmessig diskusjon.

Så vidt jeg vet så har vi ikke en komersiell kilde til ren gluten som kunne brukes til å gjennomføre ren gluten provokasjon, så man må ty til ulike hvetebaserte produkter. Noen som (også) reagerer på fruktanene i vanlig hvete, tåler bedre speltbrød, pga det lavere fruktaninnholdet (men det mer enn nok gluten i spelt til å vekke en cøliakireaksjon til live).

Du må også vurdere hvor syk du blir av hveteprovokasjonen, særlig om du må spise dette lenge. Man ville også forventet at du ville fått økning av IgA antistoffene mot transglutaminase-2 (ATG-IgA) i blodprøver som kan være en god pekepinn om at cøliakireaksjonen kommer/er vekket til live/at det var det du hadde. Selv om du ikke har de klassiske risiko HLA-DQ vevstypene så kan man ha/få cøliaki, men det er mer uvanlig, og som oftest er det da vevstyper som deler noen av kjedene til risiko-vevstypene, så hvor eksluderende din HLA-DQ variant er mhp cøliaki er avhengig av hvilke HLA-DQ molekyler du har. 

Spiste du nok gluten da du ble forsøkt diagnostisert for 15 år siden, og du ikke hadde autoantistoffer mot (ATG-IgA) i blodet og ingen cøliakiforandringer i tynntarmsbiopsien som ble tatt da, så hadde/har du neppe cøliaki. Hva det er i hveten du da reagerer på kan være vanskelig å dokumentere (antar du ikke har påvistbar klassisk IgE mediert hveteallergi). Og NAV forlanger dokumentarbar reaksjon, evt: reaksjon ved dobbelt blindet gluten/hvete-provokasjon (som ingen gjør rutinemessig) før de kan innvilge grunnstønad. En dokumenterbar hvetereaksjon vil også kunne utløse en grunnstønad, men den må påvises av relevant legespesialist (gastroenterolog/indermedisiner).

 

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 18.05

Er jeg frisk når antistoffene er gått tilbake?

Hei. Når antistoffene er gått tilbake, er det slik at en da kan anta at slimhinnen i tarmen er tilfrisknet, eller er det et "etterslep" på dette? Jeg var diagnostisert som voksen, og hadde nok vært syk en stund. Har gått på GFD i 6 mnd, og allerede er pr...

Hei. Når antistoffene er gått tilbake, er det slik at en da kan anta at slimhinnen i tarmen er tilfrisknet, eller er det et "etterslep" på dette? Jeg var diagnostisert som voksen, og hadde nok vært syk en stund. Har gått på GFD i 6 mnd, og allerede er prøvene for antistoffer helt fine, fra IgA ttg 60 (ref 0-10) og IgG dgp 20 (0-10) til verdier nå på 2 og 1. Magen oppleves veldig mye bedre, men enda ikke helt bra. Kan jeg anta at det fortsatt kan bli bedring, eller er cøliakien nå så bra som den kan bli, sånn at om jeg skal ha ytterligere bedring så må jeg tenke utenfor cøliakien? Jeg bruker trileptal som jeg begynte på for annen sykdom da jeg var cøliakisyk, og den kan jo gi magetrøbbel, men vanskelig å vurdere om det er bivirkning eller om det er cøliakien som "henger igjen".

MK, 29. desember 2021 13:56

Det tar mye lengre tid å bli slimhinnefrisk enn at IgA mot transglutaminase-2 "forsvinner" fra blodet. Forbausende lang tid om man har vært dårlig lenge og er godt voksen ved diagnosetidspunktet (vi snakker år på GFD). Mange opplever at de langsomt tilfriskner i løpet av 3 år, og biopsistudier har vist at 90 % av finske vokesendiagnostiserte cøliakipasienter var slimhinnefriske etter 10-12 år (men det tok altså så lang tid for noen). Trileptal har hyppige mage-tarm problemer som bivirkning, og det gjør det vanskelig å skille hva som er hva. I det er angitt at Trileptal (Okskarbazepin). har svært vanlige mage-tarmplager så dersom det er dette du kjenner: 

Gastrointestinale
Svært vanlige Brekning, kvalme
Vanlige Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse
   

Så er det mye mulig du har en bivirkning av Trileptal tablettene. Men dersom du fikk dette pga nyoppstått epilepsi så antar jeg neurologen har vurdert om du har en cøliakiassosiert epilepsi, som blir bra på GFD.

 

Trond S. Halstensen, 29. desember 2021 18.04

Store problemer med å holde meg helt glutenfri

Hei! Har cøliaki, og fikk det i år. Har store problemer med å holde meg til glutenfritt …sprekker som oftest en gang i uken eller hver 2. uke. Angrer jo etterpå, men går likevel på en smell. Jeg er jo redd for å bli syk og hater symptomene jeg f&arin...

Hei! Har cøliaki, og fikk det i år. Har store problemer med å holde meg til glutenfritt …sprekker som oftest en gang i uken eller hver 2. uke. Angrer jo etterpå, men går likevel på en smell. Jeg er jo redd for å bli syk og hater symptomene jeg får. Likevel gjør jeg det. Har du noen gode råd?

Mari, 22. desember 2021 15:56

Er det virkelig verdt det? Viljen er din, det er bare du som kan bestemme over deg. En svak vilje kan, som all annen svakhet, trenes til å bli sterkere ved å stå imot de små fristelsene for så å teste om man kan motstå de større fristelser. Man bør ikke drømme om hvor deilig røyken, drinken, heroin-skuddet, eller den glutenholdige maten er. Du må fokusere på at du, Mari, ikke skal tilbake dit til det som skader deg, Du skal vise deg selv at du er herre i eget hus, det er du som bestemmer over deg, ikke din lille fristerinne som lokker den viljesvake deg som sauen bak bjellesauen. Det er du som skal være bjellesauen, det er du som skal bestemme hva du vil spise og om du vil spise glutenhodlig mat med all dens problemer, farer og gru (for en cøliaker), eller ikke. Du skal trene på å si nei (det er ikke så god mat). Finn gode alternativer, gi deg selv nye, gode vaner, spis bedre mat som er glutenfri i seg selv. Venn deg til å like noe annet enn det som er glutenholdig. Du kan endre vaner ved å gjøre gode valg, gjøre det rette, lenge nok til at det, det rette blir din nye vane.

Lykke til, du fortjener bedre enn å la den glutenholdige maten ødelegge livet ditt.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 20.00

Kan kaliummangel komme ved cøliaki?

Har vært mye plaget med smerter i beina samt muskelkramper. Jeg har kaliummangel, kan dette komme ved cøliaki? ...

Har vært mye plaget med smerter i beina samt muskelkramper. Jeg har kaliummangel, kan dette komme ved cøliaki?

Kalium , 22. desember 2021 13:43

Leggkramper er et problem for mange. Magnesiummangel har vært mistenkt som delårsak til "restless legs", men om det er årsaken til de fleste eller dine plager er da uvisst da muskelkramper kan ha mange ulike årsaker. Kaliummangler er uvanlig om man ikke tar medikamenter (vann-drivende) som kan gi kaliummangel.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 19.44

Cøliaki uten HLA-DQ-genene

Hei, Jeg vil gjerne vite litt mer om de som har cøliaki, men som ikke har disse to vanlige genene! Hva er riktig navn på den typen? Og er det noe som er annerledes med denne type cøliaki enn hos andre, bortsett fra at man må ha gastroskopi for å oppdage? Takk! ...

Hei, Jeg vil gjerne vite litt mer om de som har cøliaki, men som ikke har disse to vanlige genene! Hva er riktig navn på den typen? Og er det noe som er annerledes med denne type cøliaki enn hos andre, bortsett fra at man må ha gastroskopi for å oppdage? Takk!

Ola, 20. desember 2021 14:38

De aller fleste med slik cøliaki har deler av vevstype-risikogenene, altså risikogenet/proteinet HLA-DQ2.5 består av 2 proteiner, DQ-beta 0201, og DQ-alfa 0501, disse alfa og beta kjedene finnes hver for seg i andre vevstyper og noen med cøliaki har bare f. eks. beta kjeden (0201) men ikke alfa kjeden i en annen HLA-DQ variant. De har fortsatt cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 19.34

Ønsker en second opinion

Hei. Vi har en datter på 5 med cøliaki (hennes tante har også cøliaki). Storebroren på 8 (3. klasse) har en del mageproblemer, det har han hatt mye gjennom livet. Etter at vår datter fikk cøliaki, trodde vi dette kunne være tilfellet også...

Hei. Vi har en datter på 5 med cøliaki (hennes tante har også cøliaki). Storebroren på 8 (3. klasse) har en del mageproblemer, det har han hatt mye gjennom livet. Etter at vår datter fikk cøliaki, trodde vi dette kunne være tilfellet også for vår sønn. Blodprøvene vi da tok viste ikke tegn til cøliaki (dette er flere år siden). Nylig var det veiing og måling på skolen og vi ble kontaktet av helsesøster som var bekymret. Sønnen vår hadde ikke gått opp i vekt siden veiingen i 1. klasse og han hadde en noe lavere høydeutvikling enn «kurven» sin. Han er i utgangspunktet ganske høy for alderen, og er forsåvidt fortsatt det. Han har blitt merkbart tynnere, gjennom det siste 1,5 året (dog merker vi at han har mindre matlyst enn tidligere.) Vi tok han til legen, og det ble tatt ny blodprøve. Fortsatt ingen tegn til cøliaki, og han hadde normale blodprøver mtp jern og andre vitaminer. Svaret er at vi skal vente og se an veksten. Man hører stadig om at personer har cøliaki uten at det vises på blodprøvene. Det er jo noen ting her som kan tyde på cøliaki (men også mange andre ting sikkert), og ting som ikke tyder på cøliaki. Vi lurer på om det egentlig burde vært tatt en biopsi? Vi har ikke spesielt mye tillit til fastlegens kunnskaper om cøliaki (erfaring fra lillesøster),og ønsker en slags second opinion. Hva tenker du?

Hansine, 18. desember 2021 21:56

Det å ta tynntarmsbiopsi (for å stille cøliakidiagnosen) er en ressurskrevende prosedyre som sykehusene kvier seg for (må gjøres i narkose) med mindre man har god mistanke om at det er noe galt med tynntarmen. Dersom cøliakiblodprøvene er negative, og det ikke kan påvises noen mangler mhp på vitaminer og særlig jern, så er det ingen objektive tegn til dårlig tarmfunksjon og da ingen tegn til cøliaki. I dagens diagnostiske prosedyrer så kreves det tydelig endringer i tynntarmen for å få diagnosen, så her er det en vurdering om den familiære opphopningen skal tillegges vekt. I praksis er det overlegen på barneavdelingen som avgjør om de tegn/funn han har mhp cøliaki er nok til å rettferdiggjøre en tynntarmsbiopsi i narkose. Oftest finner de ikke cøliaki (normal tynntarm), så det er vanskelig å se at de vil ta ham inn uten at det er andre tegn til cøliaki enn familieopphoping. De fleste med førstegradsslektninger (søsken, mor/far/barn) som har cøliaki, har ikke selv cøliaki, så det er ikke så arvelig. 

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 19.04

Er man mer utsatt for andre autoimmune sykdommer hvis man først har en?

Er ulcerøs kolitt (UC) koblet til en spesifikk vevstype? Hvordan kan UC være koblet til både cøliaki, men også til Bekhterevs som har annen vevstype enn cøliaki? Og jeg forstår at noen med cøliaki både har Bekhterevs, men også andr...

Er ulcerøs kolitt (UC) koblet til en spesifikk vevstype? Hvordan kan UC være koblet til både cøliaki, men også til Bekhterevs som har annen vevstype enn cøliaki? Og jeg forstår at noen med cøliaki både har Bekhterevs, men også andre HLA-B27 sykdommer (lest på forumet). I min familie (inkl tilbake til oldeforeldre) er det en sterk opphopning av cøliaki, ingen dia-1, en med juvenil idiopatisk artritt og UC, en med annen fordøyelsesrelatert «sykdom» uten navn.. (ikke IBS) og manglende evne til å omsette spesielt raff.sukker (gir bl.a sterk og ubehagelig leamus i store muskler), ikke diagnose på det, men personen kan ikke spise noe sukker. I annen familie jeg kjenner veldig godt er det opphopning særlig av dia-1, men også tilfeller av cøliaki og hypotyreose i minst 3 generasjoner på fars side. Når en person i den familien nå har fått UC, kommer det da like sannsynlig fra mors side der det også finnes Bekhterevs, eller hvordan forstå dette? Er alle disse sykdommene koblet til vevstyper, eller noen av de bare koblet til autoimmune reaksjoner sånn at hvis du har en så dukker det ofte opp mer i samme gruppe?

Velaug, 18. desember 2021 11:56

Det var mange kompliserte spørsmål som jeg ikke kan gi et utfylllende svar på her på nettpraten. Kortversjonen er at cøliaki, autoimmun stoffskiftesykdom og diabets-1 deler samme vevstype risiko (HLA-klasse 2 typen DQ2.5 og DQ8), mens leddgikt, Bechterew og UC ikke er særlig sterkt koblet til disse vevstypene (og kun Mb. Bechterew er sterk koblet til HLA-B27 (en klasse-1 vevstype). Det disse sykdommene deler er tendensen til å utvikle autoimmun sykdom. Til sammen er disse sykdommene nokså vanlige at enkeltmedlemmer har i en familie, så det er litt fåfengt å påpeke om dette kommer fra din/mors/fars-familie. Tendensen til å utvikle autoimmun sykdom "runs in families", men hvem som får hva er det foreløpig ikke mulig å forutsi.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 18.36

Klikk på logoene for mer info