Arkiv

Resultat: Diagnostisering (744) viser 1 - 20

Kan dette være et tilfelle av såkalt "potensiell cøliaki"?

Hei, jeg har allerede sendt inn spørsmålet tidligere denne uken hvor jeg forklarer at jeg har fått blodprøvesvar i november som viser høye verdier av Anti-vevstransglutaminase IGA og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG, og samtidig at jeg hadde en biopsi som viser norma...

Hei, jeg har allerede sendt inn spørsmålet tidligere denne uken hvor jeg forklarer at jeg har fått blodprøvesvar i november som viser høye verdier av Anti-vevstransglutaminase IGA og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG, og samtidig at jeg hadde en biopsi som viser normal tarm. Jeg har lest en del om cøliaki de siste dagene og tenkte å sende inn litt utfyllende informasjon slik at det skal blir lettere å forstå mitt tilfelle og forhåpentligvis komme med et godt svar. Det hele startet med en blodprøve tatt 11.11.2021. Denne viste følgende resultater: Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv. Disse resultatene fikk jeg 18.11.2021. Når jeg mottok resultatene spiste jeg lite, men noe gluten, typ 1 muffins, 2 brødskiver, litt pasta, eller lignende hver dag, frem til biopsien den 01.12.2021. Biopsien viste følgende: "I øsofagus er det normal slimhinne og motilitet. Markert Z-linje på 40 cm fra tannrekken. Hiatus er lukket uten tegn til hernie. I ventrikkelen er slimhinnen og peristaltikken normal. Pylorus har normal form og størrelse. Bulbus duodeni og nedadstigende del av duodenum er normale. Det ble tatt biopsier fra distale duodenum mtp tottestørrelse. Diagnose: Normal gastroskopi", Og resultatene etter undersøkelse av biopsien: "Tre vevsbiter måler opptil 4 x 3 mm, A1. Duodenalslimhinne uten patologiske forandringer." Øvrig info: Jeg er 30 år gammel, og har ikke hatt noe særlig store plager før blodprøve. Jeg merket likevel økt forekomst av diare, noe som førte til testingen i november da jeg var nysgjerrig på om jeg hadde noen allergier. Jeg har gått på GFD etter biopsien 1. desember og diareen er i dag helt borte og jeg har normal avføring de siste ukene. Dette vil si at jeg merker forbedring etter å ha gått på GFD. Avføringen er likevel ofte lyse brun, av og til blek, uten diare, og den inneholder rikelig med matrester. Avføringsprøve fra november viser for øvrig ingen inflammasjon i tarmen, og således bør IBD være utelukket. Jeg har ingen andre kjente sykdommer. Familie: Jeg har en bror som har påvist cøliaki og en mor med autoimmun sykdom. Så over til hva dette kan være og resultatene etter blodprøven. Kan dette være et tilfelle av såkalt "potensiell cøliaki"? Kan det hende at jeg var heldig å tok blodprøven på et tidspunkt hvor antistoffene egentlig ikke enda hadde rukket å ødelegge tarmtottene mine? Eller kan resultatene i blodprøven rett og slett skyldes noe annet som jeg bør følge opp? Jeg har for egen del vært å tatt nye blodprøver privat (da ventetiden hos fastlegen min er 3 uker..), og jeg har tatt nye tester av antistoffer, samt langtidsblodsukker (for å kunne utelukke en startende diabetes type 1). Bør jeg ta kontakt med noen spesialist videre? Er det noen å anbefale i så fall? På forhånd tusen takk for svar! Det settes stor pris på arbeidet dere gjør :)

Robin, 12. januar 2022 14:56

Som jeg skrev til ditt forrige innlegg, det er litt uvanlig at såpass sterkt positive blodprøver ikke slår ut på biopsiene, så fortsett med å spise gluten (evnt mye mer, spagetti og brødskiver++ hver dag), ta nye blodprøver (som du alt har gjort), og vurder sammen med legen din om du skal søkes til spesialistvurdering på sykehusets poliklinikk (avhengig av hvor du bor hvor lett det er). Spesialisten (gastroenterologen) kan så vurdere den videre gangen. Det er en fordel å få en konklusiv diagnose, nå lever du jo med tvilen. 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.51

Hvor sikker er hudbiopsi når man tester for DH?

Hei, hvor sikkert er hudbiopsi med tanke på svar på Dermatitis? Er det vanlig at blodprøvene for cøliaki er normale, men at man har Dermatitis? ...

Hei, hvor sikkert er hudbiopsi med tanke på svar på Dermatitis? Er det vanlig at blodprøvene for cøliaki er normale, men at man har Dermatitis?

Christine , 11. januar 2022 22:16

Vanlige hudbiopsier evt fra selve lesjonen viser bare varierende grader av betennelse, men en biopsi fra frisk hud som sendes til et laboriatorium (på saltvann) for å bli undersøkt med tanke på "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser", en slik immhunhistokjemisk undersøkelse av huden er, når den er positiv, diagnostisk for dermatitis herpetiformis (DH). Ca 1/3 av alle med DH har ikke samtidig cøliaki (fordi deres antistoffer er rettet mot transglutaminase-3) så da er cøliaki-blodprøven (IgA mot TG2) negativ.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.41

Betyr dette at jeg ikke har cøliaki?

Hei, i november fikk jeg følgende resultat fra blodprøver hos fastlegen: "Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv." I desember gjennomførte jeg gastroskopi, hvor resu...

Hei, i november fikk jeg følgende resultat fra blodprøver hos fastlegen: "Anti-Vevstransglutaminase IgA:> 100.0*H ([4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG:57*H ([ 20) Kommentar: Positiv." I desember gjennomførte jeg gastroskopi, hvor resultat ble: "Duodenalslimhinne uten patologiske forandringer." Er ikke dette merkelig? Betyr dette at jeg ikke har cøliaki? Fastlegen min mente at dette var ganske sikkert. Kan det da være annen sykdom som gir slike utslag på blodprøvene? Jeg har spist gluten før blodprøvene, og spiste fortsatt noe gluten (over 1-2 brødskiver hver dag) frem til gastroskopien ca 1 måned senere. Har ikke vondt i magen eller andre tegn på cøliaki utover at avføringen min ofte ser dårlig fordøyd ut og kan være blek.

Carlstad, 10. januar 2022 11:06

Litt merkelig, men ikke uvanlig. Vi vet at forandringene kan være flekkvis i tynntarmen. Derfor anbefales det å ta mange biopsier for øke sannsynligheten for  å treffe på et område med forandringer. Som du ser av mine andtre svar her på nettpraten så anbefaler jeg de som skal til tynntarmsbiopsier å øke mengden gluten i maten så mye de klarer frem til biopsitidspunktet. Du ville nok fått diagnosen potensiell eller subklinisk cøliaki på bakgrunn av prøvesvarene dine (som bør gjentas), men enten så er ikke glutenmengden du spiser nok til å indusere cøliakiforandringer i tarmen, eller det kan ha blitt feil i prøvesvarene. Mangelen på selverkjente symptomer kan vi ikke tillegge vekt for flertallet av voksne med cøliaki må faktisk spise seg friske på GFD før de kan angi hvilke plager som er blitt borte på GFD, for man har vendt seg til livet som "syk" cøliaker og tror at det er slik det skal være.

Anbefaler å spise mye glutenholdig mat, ta nye blodprøver og få tatt ny tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.01

Hva er forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve?

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysiu...

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysium test greia ble målt til 17 (var visstnok samme greia som det tTg IgA skjønte jeg det som (?) men aner ikke) og 10 for noe annet tror jeg (eller kanskje det var den endomysium aner ikke). HlA Dq2 positiv. Tidligere målt marsh grad 1 (2 år siden) ny gastroskopi om en måned . Kan du forklare forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve tTG ? Og hvor spesifike disse testene er. Og hvorfor endomysium prøven måler lavere enn tTg. Er det for eksempel slik at ved svakt positive verdier at det kan være noe annet enn cøliaki? Null symptomer her. Eller kan man ha naturlig forhøyde verdier? Uten cøliaki?

Ida, 06. januar 2022 15:14

Slike målingsverdier er det litt vanskelig å forholde meg til, da tallene er avhengig av hvilken test man benytter. Fürst laboriatorier benytter en vanlig test hvor 7 U/ml er høyeste verdi de uten cøliaki kan ha. Endomycium er en spesifiseringstest som synliggjør at IgA anti transglutaminase-2 (ELISA) testen (ATG-IgA) ikke var "feil", men den har sine egne tall-verdier. Du er HLA-DQ2.5 +, har forhøyet ATG-IgA, positiv (?) anti-endomycium test og Marsh-1, men ikke påvist det som heter kryptcellehyperplasi, så man fant ikke klare tegn til at din gluten-induserte autoimmunitet (samme mekanisme som ved cøliaki) hadde påført tynntarmen så mye betennelsesreaksjon at du hadde fått påvisbar, såkalt tynntarmstottatrofi (=cøliaki), iallfall ikke på den mengden gluten du spiste da. Reaksjonen på gluten er mengdeavhengig, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir immunreaksjonen og forandringene i tynntarmen. Du har det som noen legespesialister vil kalle potensiell eller subklinisk cøliaki. Muligens bør du nå få et endelig, konklusivt svar, så du kan slutte å lure på om du har eller ikke har cøliaki. Da skal du øke glutenmengden du spiser frem til du har tatt biopsien, desto mer, desto bedre. Spis så mye du kan, morgen, middag kveld av det som inneholder gluten brød, pizza, spagetti, boller, etc. Vær sikker på at når du nå får tatt en tynntarmsbiopsi så skal du har provosert systemet såpass klart at om du ikke har cøliaki så er tynntarmen din normal, men har du egenetlig cøliaki, men har tidligere spist for lite gluten til å få tydelige tynntarmsforandringer, så har du nå gjennomført en såpass klar glutenprovokasjon slik at tynntarmen burde ha reagert med de cøliaki-typiske slimhinneforandringene patologen leter etter, da får du iallfall en konklusjon.

Du har ingen selverkjente plager, men de fleste voksne som får diagnosen, opplever først etter å ha spist glutenfritt ett års tid hvordan det egentlig er å være frisk. Så gled deg, men først etter at du har spist så mye gluten du bare kan, frem til biopsien er tatt.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.18

Mistenker dermatitis herpetiformis – hvor henvende meg?

Jeg mistenker at jeg har dermatitis herpetiformis, men får ikke hjelp til utredning av min fastlege. Han tar bare «de vanlige» prøvene, og sier han ikke kan gjøre mer for meg. Hvem andre leger kan jeg henvende meg til? ...

Jeg mistenker at jeg har dermatitis herpetiformis, men får ikke hjelp til utredning av min fastlege. Han tar bare «de vanlige» prøvene, og sier han ikke kan gjøre mer for meg. Hvem andre leger kan jeg henvende meg til?

Åshild, 03. januar 2022 06:36

Det å stille dermatitis herpetiformis (DH) diagnosen er en oppgave for en hudspesialist. Be om henvisning til en hudlege. Mens du venter på slik time kan du tTa mobilbilder av utslettet du får (de tenderer å bli klort opp og dermed forsvinner de små blemmene som kommer i grupper på strekksiden av armer/ben rompe hodebunn), om du har noen forstørrelsesglass/lesebriller som kan forstørre utslettet er det en fordel (og godt med lys). Det er greit å ha med seg bilder om utslettet ikke er tilstede ved konsultasjon hos hudlegen. Man pleier å bekrefte diagnosen med biopsi fra ikke affisert hud som sendes på saltvann til eget laboratorium som utfører immunhistokjemisk påvisning av granulært IgA nedslag i "hudens papillespisser". Dette er IgA rettet mot hudens transglutaminase-3 (TG3), i kontrast til cøliaki hvor IgA er rettet mot TG2. Ca. 30 % av de med DH har ikke cøliaki, men DH blir også frisk på GFD, men det kan ta noen år før man får full effekt av GFD.

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 18.51

Ønsker å finne ut om det er cøliaki jeg har

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på ...

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på cøliaki. Jeg har i alle disse årene fått støtte fra NAV på lik linje med de som har diagnosen cøliaki. Nå har min diagnose forsvunnet med et pennestrøk, og jeg har bestemt meg for å finne ut om det kan være cøliaki jeg har. Jeg er av de som blir svært syk over lang tid etter selv små mengder gluten. Har fått beskjed om å spise gluten i 14 dager, holder det for å finne ut av om det er cøliaki? Beklager lang innledning, men er fortvilet over å ha mistet diagnose og støtte til fordyret kosthold. Mvh Lise.

Lise, 30. desember 2021 12:08

Etter 15 år på GFD så er neppe (svært lite sannsynelig) at tynntarmsbiopsien viser de forandringer man pt forlanger for å stille cøliakidiagnosen. Når vi sier at minimum 2 brødskiver (blingser) glutenholdig brød eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza etc) pr dag i minimum 6 uker, før man kan forvente at den autoimmune cøliakiprosessen blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere, så er det basert på folk som spiser gluten, men muligens for lite til å ha store nok utslag på tynntarmsbiopsien, eller de har spist glutenfritt en kort stund (uker-mnd), ikke i 15 år. Etter så lang tid har biopsistudier vist at noen har en immunologisk hukommelse lokalt i tarmen og lettere aktiverer cøliakireaksjonen, mens hos andre har immunhukommelsen tilsynelatende forlatt tarmslimhinnen så det kan ta lengre tid for å reetablere cøliakireaksjonen. Fra enkelttilfeller vet vi at noen tilsynelatende må spise gluten noen år før de blir såpass dårlige at de lett lar seg diagnostisere, mens andre lett reaktiveres. Det er altså individuelt hvor lett man reaktiverer en eventuell cøliaki. De som har dobbelt dose av vevs-risikoen: HLA-DQ2.5 får lettere, og mer kraftig reaksjon enn de som kun har et (av to mulige) risikogener. I tillegg betyr dosen gluten mye, desto mer gluten man spiser, desto lettere fremkommer,  og desto sterkere blir cøliakireaksjonen, som derved kan diagnostiseres lettere.

Mye mulig reagerer du på andre bestandeler i hvete/brød enn gluten. Noen som reagerer akutt på brød ser ut til å reagere på de ikke absorberbare karbohydratene (FODMAP-karbohydratene Fruktaner i hvete) og er derved i samme diagnostiske gruppe som de som ikke tåler FODMAP-karbohydrater, (som da diagnostiseres med irritabel tykktarmskatarr såkalt IBS). Andre forskere påpeker at det finnes andre proteiner i hveten som man kan reagerer på slik som amylase-trypsin inhibitor (ATI). Det siste er det pt. ingen diagnostiske metoder til å avsløre og problemstillingen med ikke-cøliakisk hveteprotein sensitivitet (altså ikke gluten indusert) er under konstant forskningsmessig diskusjon.

Så vidt jeg vet så har vi ikke en komersiell kilde til ren gluten som kunne brukes til å gjennomføre ren gluten provokasjon, så man må ty til ulike hvetebaserte produkter. Noen som (også) reagerer på fruktanene i vanlig hvete, tåler bedre speltbrød, pga det lavere fruktaninnholdet (men det mer enn nok gluten i spelt til å vekke en cøliakireaksjon til live).

Du må også vurdere hvor syk du blir av hveteprovokasjonen, særlig om du må spise dette lenge. Man ville også forventet at du ville fått økning av IgA antistoffene mot transglutaminase-2 (ATG-IgA) i blodprøver som kan være en god pekepinn om at cøliakireaksjonen kommer/er vekket til live/at det var det du hadde. Selv om du ikke har de klassiske risiko HLA-DQ vevstypene så kan man ha/få cøliaki, men det er mer uvanlig, og som oftest er det da vevstyper som deler noen av kjedene til risiko-vevstypene, så hvor eksluderende din HLA-DQ variant er mhp cøliaki er avhengig av hvilke HLA-DQ molekyler du har. 

Spiste du nok gluten da du ble forsøkt diagnostisert for 15 år siden, og du ikke hadde autoantistoffer mot (ATG-IgA) i blodet og ingen cøliakiforandringer i tynntarmsbiopsien som ble tatt da, så hadde/har du neppe cøliaki. Hva det er i hveten du da reagerer på kan være vanskelig å dokumentere (antar du ikke har påvistbar klassisk IgE mediert hveteallergi). Og NAV forlanger dokumentarbar reaksjon, evt: reaksjon ved dobbelt blindet gluten/hvete-provokasjon (som ingen gjør rutinemessig) før de kan innvilge grunnstønad. En dokumenterbar hvetereaksjon vil også kunne utløse en grunnstønad, men den må påvises av relevant legespesialist (gastroenterolog/indermedisiner).

 

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 18.05

Kan vi redusere gluteninntaket nå?

Hei! Historien vår forklart: Mine barns bestemor fikk diagnose cøliaki for noen år tilbake. Hun hadde levd bortimot 50 år av sitt liv med milde symptomer, men tanken på cøliaki streifet henne ikke før hun ble mer og mer plaget. Vi har en 10-åring so...

Hei! Historien vår forklart: Mine barns bestemor fikk diagnose cøliaki for noen år tilbake. Hun hadde levd bortimot 50 år av sitt liv med milde symptomer, men tanken på cøliaki streifet henne ikke før hun ble mer og mer plaget. Vi har en 10-åring som hele livet har slitt med treg mage, mye vondt og luft. Da bestemor fikk diagnosen for 2 år siden, gikk vi igang med utredning av vår datter, og hun var «ferdig utredet» for halvannet år siden. Hun hadde vevstype (?) HLA-DQ2, negativ Igg, men en positiv Iga på 128. I henvisningen fra fastlege står det at med dette til grunn, anses det som svært sannsynlig at hun har cøliaki. Dessverre var gastroskopi normal, utredning ble avsluttet og hun ble friskemeldt. Vi pustet lettet ut for et øyeblikk, men mageproblemene vedvarte. Ei stund stolte vi på legenes «friskmelding» av henne, og tenkte at dette med magevondt var et påskudd. Hun blir ofte sendt hjem fra skolen, gråtende av magetrøbbelet. Men etter å ha lest gjennom hennes journal, reagerte jeg på at det ikke et eneste sted finnes en forklaring på hvordan hun uten cøliaki kan teste så soleklart positivt på Iga. Vi fikk henne nå testet på nytt, med en positiv Igg på 76 og en enda mer soleklar Iga på 1900. Det som fremgår av ny henvisning til sykehuset er at med de nye reglene for diagnostisering av barn, behøver hun nå bare en blodprøve til for å kunne få diagnosen på papiret. Vi venter nå på å få komme på sykehuset, igjen. Jeg mener hun ble feildiagnostisert i første runde, i 2020. Har du noen tanker om dette? Hun er nå så plaget at hun trygler om å få slippe unna gluten, men vi må jo bare kjøre på ei stund til. Vi skal ta blodprøvesett nr 2 i neste uke. Er det «trygt» å redusere betraktelig ned på gluten (tenker ikke å nødvendigvis leve glutenfritt, men redusere gluteninntaket slik at hun har det bedre) hvis blodprøvesvaret da er soleklart positivt? Hun vil da ha 3 positive tester på Iga, og 2 positive tester på Igg. Eller må vi vente til hun har vært på sykehuset i slutten av januar og fått diagnosen på papiret? Slik jeg forstod det vil dette være en «formalitet» siden hennes verdier er såpass høye. Det gjør så vondt å se at hun sliter sånn - hver eneste dag. Spesielt når vi vet at dette er cøliaki, men vi må avvente på diagnostiseringen på sykehuset.

Monica, 15. desember 2021 14:35

Takk for at du deler historien, som dessverre er klassisk. Dere skal ta en ny blodprøve, be da samtidig om at det tas en blodprøve til anti-endomycium testing (sendes enten til Haukland, Ullevål sykehus eller UNN) for bekreftelse på de høye nivåene. I 2020 hadde hun symptomer, og forhøyet transglutaminase IgA, men "negativ" biopsi, den var altså ikke syk nok til at hun kunne få diagnosen cøliaki (ofte er det tegn på cøliaki i tarmen (Marsh-1 endringen), men det ansees ikke for å være nok for diagnosen. Så hun hadde latent cøliaki.

Ser man på hvordan man diagnostiserer cøliaki så må den andre prøven også være skyhøy for at hun får diagnosen uten biopsi, er den blitt lavere pga glutenfattig/-fri mat så kan man komme i et dilemma. Vent med glutenfri mat til neste prøve er tatt, slik dere har fått beskjed om, men inkluder antiendomycium-testingen så dere slipper ennå en runde med blodprøvetaking.

Husk at hun nå sannsynligvis har melkesukker-/laktoseintoleranse siden tarmen nok er cøliakisyk, så dersom hun drikker melk kan nok det gi tilleggsvondt i magen.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 19.02

Kan vi starte med glutenfritt kosthold allerede nå?

Hei. Vår datter på 4 år er under utredning for cøliaki. Hennes morfar og storebror har cøliaki. Hun har testet positivt for HLA DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. De første blodprøvene ved Stavanger Universitetssykehus viste transglutaminase lgA...

Hei. Vår datter på 4 år er under utredning for cøliaki. Hennes morfar og storebror har cøliaki. Hun har testet positivt for HLA DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. De første blodprøvene ved Stavanger Universitetssykehus viste transglutaminase lgA >127 (referanse [7) og deamidert gliadinpeptid lgG 122 (referanse [7), samt HB 10,1, folsyre >5. Hun er betydelig plaget av forstoppelse, magesmerter og humørsvingninger. I dag tok vi nye tester som skal til Haukeland for å stille endelig diagnose. Tror du vi kan starte med glutenfritt kosthold allerede nå basert på dette?

Anette, 15. desember 2021 11:00

Blodprøven til Haukland er for å bekrefte at de høye IgA antistoffnivåene er mot transglutaminase-2 virkelig er mot det, de tester om hun har anti-endomycium antistoffer på gamle måte, i mikroskop. Det har hun nesten garantert, og da får hun diagnosen uten at man behøver å ta tynntarmsbiopsi. Men, jeg synes at avgjørelsen om å sette henne på GFD før dere har fått den endelige diagnosen er noe hennes lege skal ta. Man pleier å kommuniseres til pasientene at man skal spise vanlig glutenholdig mat til alle prøver er tatt, men vi vet ikke om dette faktisk er siste prøve og da, om hun mot formodning skulle være negativ på anti-endomycium testen (veldig lite sannsynlig, men det forekommer) må man vurdere tynntarmsbiopsi. Setter man barnet på GFD så blir det ofte raskt bedre og barn tilheler raskere enn voksne så da kan man komme i den klemma at biopsien (som det ofte er noen måneder ventetid på) blir inkonklusiv og man må tilbake  til glutenholdig kost for å få sikker diagnose, og det kan være vanskelig når barnet har fått oppleve hvordan det er å være glutenfri. Sannsynligheten for dette er veldig liten, men ansvaret for denne avgjørelsen bør ligge hos behandlende lege. Jeg kan ikke gi konkrete medisinske råd over nettet, da kommer jeg over i rollen som behandlende lege og det skal jeg ikke.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.48

Usikker på om jeg har cøliaki eller glutensensitivitet

Jeg er usikker på om jeg har cøliaki eller glutensensitivitet. Legene sier bare tja... Jeg er anbefalt glutenfri diett og har innført det. Har hørt om tabletter som heter Gluten Stopp og Gluten Go. Hva er dette og er det effektivt? ...

Jeg er usikker på om jeg har cøliaki eller glutensensitivitet. Legene sier bare tja... Jeg er anbefalt glutenfri diett og har innført det. Har hørt om tabletter som heter Gluten Stopp og Gluten Go. Hva er dette og er det effektivt?

Hege, 15. desember 2021 10:41

Først bør du vite om du har cøliaki eller ikke. Ble det tatt blodprøver mens du spiste glutenholdig mat? Dersom den var negativ (IgA mot TG2 (ofte kalt tTG), og du spiste nok gluten (2 brødskiver/2 glutenholdige måltider som et minimum) i lang nok tid (6 uker som et minimum) før blodprøvene ble tatt, så har du mest sannsynelig ikke cøliaki, men du kan godt reagere på brød for det. Mye mulig er du egentlig i gruppen av IBS pasienter, de som må spise mindre mat som innholder de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP. Men dette er det egentlig legen din som skal hjelpe deg å finne ut av, evt ved å henvise deg til en gastroenterolog, om du bor slik til at det finnes tilgjengelig.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.34

Bør eg vente med å ta vitamintilskudd til etter blodprøve?

Skal ta blodprøve for sjekke cøliaki, ligger i nedre grense på jern og b9 vitaminer. Bør eg vente med å ta vitamintilskudd til etter blodprøve? Skal ta blodprøve av både vitaminer og gluten samtidig. ...

Skal ta blodprøve for sjekke cøliaki, ligger i nedre grense på jern og b9 vitaminer. Bør eg vente med å ta vitamintilskudd til etter blodprøve? Skal ta blodprøve av både vitaminer og gluten samtidig.

Vitaminer, 13. desember 2021 16:18

Neida, det spiller ingen rolle for cøliaki-testingen, bare husk at du fortsetter å spise (masse) glutenholdig mat fremover, så du ikke delvis behandler deg selv med glutenfri mat for da kan antistoffnivået man måler (IgA mot tTG/TG2), synke og det blir vanskelig å konkludere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at du spiser nok glutenholdige matvarer (2 brødskiver/glutenholdige måltider pr dag som et minimum) lenge nok (minimum 6 uker før prøvetaking), dersom du har spist glutenfritt/fattig mat. 

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.27

Skal spise gluten, må det være brød?

Skal spise mat som inneholder gluten. Er 4-kornsgryn og rugsprø knekkebrød et alternativ eller må det være brødmat? ...

Skal spise mat som inneholder gluten. Er 4-kornsgryn og rugsprø knekkebrød et alternativ eller må det være brødmat?

A, 1. desember 2021 18:51

Det må ikke være brødmat, men jeg vil anbefale at du spiser for det meste hveteholdige frokostblandinger og knekkebrød, da det er mer og "kraftigere" gluten i hvete enn i rug og bygg. Du skal spise gluten tilsvarende to brødskiver daglig. 

Lise Friis Pedersen, 08. desember 2021 18.00

Hvordan kan jeg gå fram for å få en cøliakidiagnose når jeg har spist glutenfritt i ett år?

Hei Jeg har spist glutenfritt ett år uten å ha vært til utredning for cøliaki. Jeg har gradvis følt meg bedre, men det har etter hvert blitt klart for meg at det er veldig praktisk å få påvist en eventuell diagnose. Jeg har derfor tatt blodprø...

Hei Jeg har spist glutenfritt ett år uten å ha vært til utredning for cøliaki. Jeg har gradvis følt meg bedre, men det har etter hvert blitt klart for meg at det er veldig praktisk å få påvist en eventuell diagnose. Jeg har derfor tatt blodprøver, og disse viste ingen tegn til cøliaki. Hvordan går jeg frem videre nå? Min første innskytelse var å dra til den lokale konditoren å kjøpe marsipankake, og deretter spise som jeg gjorde før jeg begynte på GFD. Samtidig stoler jeg ikke helt på resultatene, og tenker at det kan være lurt å ta en blodprøve om noen måneder.

Vipe, 7. desember 2021 11:29

Dersom du har spist glutenfritt i ett år og nå har (eller muligens alltid har hatt) negative cøliakiprøver, så må du begynne å spise gluten igjen/vanlig kost, og så teste deg for cøliaki når du får plager. Vi pleier å anta at man må spise minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker skal du ha håp om at cøliakien skal reaktiveres og derved kunne diagnostiseres. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser (nok) gluten. 

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.41

Hvor vanlig er det å ha cøliaki uten symptomer?

Heisann. Mine barns mormor har cøliaki. Grunnet milde magesmerter fikk vi utredet vår 10-åring, som nå i desember har fått diagnose cøliaki. I kjølvannet av dette, bestilte jeg meg en legetime til testing av meg og mitt yngste barn, men i påvente av...

Heisann. Mine barns mormor har cøliaki. Grunnet milde magesmerter fikk vi utredet vår 10-åring, som nå i desember har fått diagnose cøliaki. I kjølvannet av dette, bestilte jeg meg en legetime til testing av meg og mitt yngste barn, men i påvente av denne timen, tok jeg en hjemmetest på meg og barnet - og begge slo tydelig positivt ut. Jeg regner med vi begge da vil få positivt svar på blodprøven hos legen. Denne hjemmetesten skal jo være svært pålitelig….? Vi spiser gluten, men jeg er usikker på om vi bør øke inntaket i tiden fremover. Naturlig nok, siden 10-åringen har cøliaki, så er mye gluten allerede tatt bort fra familiens kost. Holder det med to brødskiver med vanlig brød daglig, eller bør vi øke mer? Min datter har som sagt milde plager. Hun har hard mage og milde smerter, men aldri oppkast eller diaré. Normal vekst har hun også. Jeg har INGEN plager, såvidt jeg vet. 5-åringen har heller ikke noen plager. Hvor vanlig er det å ha symptomfri cøliaki?

Agnethe, 6. desember 2021 06:14

Det er vanligst å ha "symptomfri" cøliaki, men på glutenfri kost vil dere oppdage en del ting dere nå ikke forstår er cøliakiplager (ikke nødvendigvis fra mage-tarmkanalen).

Spis så mye gluten dere klarer frem til testing, og for deg frem til tynntarms-biopsier er tatt. Er dere heldige så har 5-åringen såpass høye antistoffnivåer at hen ikke trenger å ta tynntarmsbiopsi, så bare kos dere med alt glutenholdig mat dere klarer å spise frem til blodprøvetaking på legekontoret, og helt frem til siste prøve er tatt. Etterpå blir det jo glutenfri kost, så greit å spise det nå mens dere kan. :-) Dette er for å få en så sikker og tydelig diagnose som mulig.

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.32

Har positiv hjemmetest for cøliaki, hva gjør jeg nå?

Hei. Jeg har i lengre tid vært plaget av tretthet, «hjernetåke», mer nedstemthet og fått mer angst. I tillegg lengre perioder med diaré, rumling i mage, mye plaget med atopisk eksem. Nedsatt konsentrasjon og tiltakslyst. Tok cøliaki hjemmetest fra apoteket...

Hei. Jeg har i lengre tid vært plaget av tretthet, «hjernetåke», mer nedstemthet og fått mer angst. I tillegg lengre perioder med diaré, rumling i mage, mye plaget med atopisk eksem. Nedsatt konsentrasjon og tiltakslyst. Tok cøliaki hjemmetest fra apoteket som viser at jeg er positiv. Kan jeg for eksempel ha cøliaki selv om jeg har normale verdier på blant annet jern og D vitamin på blodprøver? Eller MÅ man ha mangel på vitaminer o.l i blodprøvene? Hva anbefaler dere at jeg gjør videre nå? Hvis for eksempel blodprøve hos lege viser negativt svar på cøliaki? Har lest at man kan ha cøliaki selv ved neg. svar?

Mina, 2. desember 2021 13:22

Ved positiv hjemmetest for cøliaki, så fortsetter du å spise glutenholdig mat, ikke reduser på mengden, spis heller mer nå som du har muligheten. Bestill time hos fastlegen din og ta med deg selvtesten og be om å bli undersøkt med tanke på cøliaki. Fortsett å spise glutenholdig mat helt til du er ferdig med diagnostiseringen som først avsluttes med tynntarmsbiopsi på sykehuset. Det er viktig at du IKKE reduserer på mengden gluten du spiser, for da kan det bli vanskelig å få en konklusiv diagnose. Man kan bare stille cøliakidiagnosen på en cøliakisyk tarm, og det forutsetter at du spiser minimum 2 glutenholdige måltider eller 2 brødskiver, hver dag. Du må diagnostiseres av en legespesialist skal NAV godta diagnosen, og hos voksne over 18 år må det bekreftes med tynntarmsbiopsi (som ikke gjør vondt, tas via slange-i-magen teknikk). Man kan ha cøliaki uten mangeltilstander, alt avhenger av hva man spiser.

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.21

2-åring med store plager - kan det være cøliaki?

Hei, Jeg har en sønn på 2 år og tre måneder som sliter med diffuse plager som jeg opplever blir verre. Han ble allerede som 7 uker diagnostisert med melkeproteinallergi av typen FPIES, og har derfor spist strengt melkefritt hele livet. Helt fra han var baby har han slitt med...

Hei, Jeg har en sønn på 2 år og tre måneder som sliter med diffuse plager som jeg opplever blir verre. Han ble allerede som 7 uker diagnostisert med melkeproteinallergi av typen FPIES, og har derfor spist strengt melkefritt hele livet. Helt fra han var baby har han slitt med magesmerter og treg mage, og mye refluks. Som baby anses jo dette som "normalt", så vi tenkte at det ville gå over. Det har det ikke gjort, og han har alltid fluktuert mellom forstoppelse og diaré. Nesten aldri det man anser som normal avføring. Da han var 1,5 år var refluksen fremdeles så ille at han flere ganger i uken kunne kaste opp hele innholdet etter å ha fått kveldsflaske. Han hadde også store problemer med vann i ørene og aggresive ørebetennelser. Vi startet da på Nexium, som hadde god effekt, og han fikk lagt inn dren. Nexium har vi forsøkt å trappe ned på i sommer (over 8 uker), men måtte starte igjen da han begynte å hoste og kaste opp etter legging igjen. Siden juni opplever vi at han til tider er svært sliten - uten ork til å leke, og har fremdeles et stort søvnbehov på dagtid. Magesmerter har han hver dag, særlig på nettene, og han har fremdeles aldri sovet en hel natt igjennom. Nå som han kan snakke sier han tydelig ifra (også på natt) at han har vondt i magen, og han har ved to anledninger våknet hylgråtende og skjelvende pga. magesmerter. Han har nå stått på movicol siden august, som fungerer hva gjelder noe mykere avføring, men magesmertene er der stadig hver dag. Han hadde jernmangel da han var 6 mnd. (til tross for å ha fått kun mme, og startet med fast føde ved 4 mnd.) og fikk jerndråper i tre mnd. I august i år var han helt i grenseområdet på transferrinreseptor, og vi har fått beskjed om å følge med på dette. Andre symptomer han har hatt siden han var baby er irritabilitet og vi mistenker vondt i hodet, og i det siste er han rett og slett veldig sint når han våkner om morgenen - som er en stor adferdsendring på gutten vår. Vi testet i august for cøliaki, og det slo ikke ut, men han har det såkalte genet. Spørsmålet mitt er: Tror du dette, basert på symptomene jeg beskriver, kan være cøliaki til tross for negativ test?

Maria, 2. desember 2021 11:29

Jeg kan ikke, som dere sikkert forstår, diagnostisere ham over nettet, så jeg må svare i generelle vendinger. Ordet KAN er et veldig stort ord, for alt KAN være hva som helst. Så spørsmålet må heller være om dette er typiske cøliakiplager, og der er svaret tvetydig. Noen av plagene og tegnene  er slikt man også ser ved cøliaki, som jernmangel, men siden cøliaki og FPIES begge endrer tarmens overflate og kan gi de samme type tegn på en manglende tarmfunksjon (malabsorbsjon). Det å ha "riktig" HLA, genet for cøliaki, det betyr lite da 30-40% av oss har det. De kraftige magesmertene du beskriver det er ikke typisk for cøliaki. Selv om 2-år gamle cøliakere kan være negative på blodprøvene (ca. 50% av 2 åringen er negative på ATG-IgA/ (IgG) testen selvom de har cøliaki) så er tilstanden du beskriver mer slik man ser ved FPIES, og da blir spørsmålet om det er andre basis-matvarer enn melk han reagerer på, slik som Soya, som også er kjent å kunne utløse FPIES. Får han soyamelk?  

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.02

Kan hun slippe biopsi?

Hei! For et par år siden ble min datter (nå 9 år) utredet for cøliaki grunnet Iga verdi på 126. Gastroskopien viste ingen tegn til cøliaki, og utredning ble avsluttet. 2 år senere er hun fortsatt plaget med magevondt, og vi tok nye prøver. Ny verdi ...

Hei! For et par år siden ble min datter (nå 9 år) utredet for cøliaki grunnet Iga verdi på 126. Gastroskopien viste ingen tegn til cøliaki, og utredning ble avsluttet. 2 år senere er hun fortsatt plaget med magevondt, og vi tok nye prøver. Ny verdi på Iga er 1900 (er det i det hele tatt mulig å få en så høy verdi??) og Igg på 68. Fastlegen mente verdiene hennes var så tydelige at vi muligens kan få diagnosen satt uten ny gastroskopi. Hva tenker dere om dette? Er verdiene i seg selv høye nok? Selv om sykehusopplevelsen var helt grei sist, har jeg ikke veldig lyst at hun skal gjennom det igjen.

Lillian, 1. desember 2021 20:38

Vanskelig å svare på da jeg må vite hvilket testsystem man bruker. Har et barn høyere IgA anti-TG2 titer i blodet som er over 10 ganger høyere enn øvre normale grensenivå, ved 2 uavhengige situasjoner/tider og man har bekreftet anti-endomyciumantistoffer ved å sende serumprøve til OUS (overlege Vidar Bosnes, blodbanken ullevål sykehus) for å gjøre en anti-endomycium test (gamle måten som er mer spesifikk), og diagnosen stilles av en spesialist som en barnelege, så får man diagnosen uten biopsi. fastlegen kan ikke stille diagnosen uten at en spesialist har vært inne i bildet. Ikke sett henne på glutenfri mat før alle prøver er tatt, risikerer bare at hun tilfriskner raskt og at autoantistoffnivået (IgA-TG2) på prøve nr. 2 blir for lavt så det kreves en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2021 16.17

Hvor mye gluten bør jeg få i meg før test?

Hvor mye gluten bør jeg få i meg per dag før en cøliakitest? 2-3-4-5 brødskiver? ...

Hvor mye gluten bør jeg få i meg per dag før en cøliakitest? 2-3-4-5 brødskiver?

Oskar, 1. desember 2021 18:50

De fleste får sin cøliaki aktivert av 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider per dag i minimum 6 uker, men desto mer gluten, desto sterkere blir cøliakireaksjonen og desto raskere reaktiveres den og desto lettere blir det å diagnostisere den. Cøliaki kan kun diagnostiseres mens den er aktiv, og det forutsetter nok glutenspising i lang nok tid. 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 20.24

Bør nyfødte testes for cøliaki grunnet arvelighet?

I siste blad så nevner intervjuobjekt Hanne-Lene at de testet begge barna på sykehuset for cøliaki da de ble født, grunnet arvelighet. Bør dette gjøres? Er det rutine? Har en sønn på 6 mnd som aldri ble sjekket for det. ...

I siste blad så nevner intervjuobjekt Hanne-Lene at de testet begge barna på sykehuset for cøliaki da de ble født, grunnet arvelighet. Bør dette gjøres? Er det rutine? Har en sønn på 6 mnd som aldri ble sjekket for det.

Hege, 1. desember 2021 16:22

Nei, det er ikke rutine og neppe fornuftig om jeg har forstått dette riktig. Man kan ikke stille cøliakidiagnosen uten å ha spist gluten. Det de evt. ble testet for var nok arveligheten, altså om de hadde den vevstypen som er assosiert med cøliaki HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8 (som 30-40% av oss har), det gjøres bla. som rutine i folkehelsas forskningsprosjekt: "mor-barn undersøkelsen" og så følger man opp de barna som har de "riktige" HLA-variantene for å se om cøliaki utvikles etter hvert som de spiser glutenholdig kost. De fleste med foreldre eller søsken med cøliaki får ikke selv cøliaki (>80-85% forblir friske). Barn under 2 år er også såpass fysisk små at selv en med cøliaki ofte (ca. 50 %) ikke danner nok IgA-autoantistoff mot transglutaminase-2 i tarmen til at det kan påvises i blodprøver, så derfor vil man måtte se etter andre tegn på en aktiv, diagnostiserbar cøliaki, som symptomer (diare med fettrik avføring), manglende vekt/lengde-økning, jernmangel etc før man kan anbefale en gastroskopi med tynntarmsbiopsi (som gjøres i narkose) hos spebarn uten forhøyet IgA-anti TG2 i blodet. Fra 2-års alder øker andelen cøliakibarn som har forhøyet nivå av IgA (IgG) mot TG2 i blodet, til at de fleste ubehandlete glutenspisende cøliakibarna har forhøyet nivå etter ca 4 års alder. Dette er avhengig av kostens gluteninnhold, desto mer gluten, desto mer cøliakitegn og symptomer og desto raskere får de forhøyete autoantistoffer i blodet, som derved gjør det lettere å få misstanke om, og å kunne diagnostisere cøliakien.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 20.22

Hvor mye og hvor lenge må jeg provosere tarmen før biopsi?

Må man spise gluten fordelt over hele dagen i ukene før en gastroskopi? Eller holder det om jeg spiser tre brødskiver på morgenen og drikker kaffe etterpå slik at jeg får det rett ut igjen og ikke trenger å bli så altfor dårlig gjennom skoledag...

Må man spise gluten fordelt over hele dagen i ukene før en gastroskopi? Eller holder det om jeg spiser tre brødskiver på morgenen og drikker kaffe etterpå slik at jeg får det rett ut igjen og ikke trenger å bli så altfor dårlig gjennom skoledagen. Om jeg ikke drikker kaffe får jeg ikke til å gå på do i det hele tatt. Veldig irriterende at jeg må provosere det midt i en stressende prøvehverdag før jul… jeg kommer ikke til å overleve jula. Sist gastro var tarmen betent men kun grad 1 selv om jeg prøvde å spise litt gluten. Men det var tydeligvis ikke nok sa legen. Selv om alle blodprøver indikerer cøliaki. Men jeg gjorde kanskje feil valg å spise to skiver havrebrød hver dag (men det sto at det var gluten i de) i stede for vanlig brød  i tre uker. Vet ikke hvor mye som skal til og hvor lenge.

Anne 15, 1. desember 2021 08:07

Ikke optimalt å gjennomføre en glutenprovokasjon midt i eksamensstress. Minimum 2 brødskiver og minimum 6 uker er det som oftest må til, men har man spist glutenfattig/fritt en stund må det muligens mer gluten i lengre tid for å få en såpass aktiv cøliaki at den lar seg diagnostisere via tradisjonelle biopsi-metoder. Om det er best å spise glutenbrødskivene en gang om dagen eller fordelt utover dagen (med tanke på cøliakireaksjoner) er det nok ingen som har sett på /undersøkt, så du får bare prøve det. Spis så mye annet glutenholdig mat som du orker i tiden fram mot biopsi (og du bør spise dette i minst 6 uker, litt avhengig av tidsavstanden mellom siste biopsi/glutenprovoseringen og nå). Litt synd at man ikke bruker kombinasjonen av det som tyder på cøliaki hos deg nå, til å stille en cøliakidiagnose, at man faktisk må gjøre seg så cøliakisyk at tarmen blir entydig "cøliakiskadet" . Dersom du har "riktig" HLA (DQ2.5 / eller DQ8), har forhøyet nivå av IgA mot TG2 på 2 uavhengige tidspunkter, og Marsh-1 forandringer i tynntarmsbiopsien så har du glutenindusert autoimmunitet med de tidligeste cøliaki-tarmforandringene, det burde vært nok til å bli cøliaki-diagnostisert særlig når du også har glutenavhengige symptomer. Men, dessverre forlanger de fleste internasjonale og nasjonale diagnostiske retningslinjer at man har mer cøliakiforandringer i tarm enn Marsh-1 (Marsh-2 eller -3) før man stiller cøliakidiagnosen og anbefaler glutenfri kost (og før NAV rutinemessig godkjenner cøliakidiagnosen som grunnlag for grunnstønad). 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.49

Hjernetåke og utmattelse

Hei Trond! for 2,5 år siden begynte eg å bli forferdelig sliten i kroppen. blei så sliten at beina blei heilt gelë, og eg måtte "føre" beina under meg. Blei også svimmel, men ikke svimmel som i at det gikk rundt. mer som at eg sleit med å...

Hei Trond! for 2,5 år siden begynte eg å bli forferdelig sliten i kroppen. blei så sliten at beina blei heilt gelë, og eg måtte "føre" beina under meg. Blei også svimmel, men ikke svimmel som i at det gikk rundt. mer som at eg sleit med å konsentrere meg, og at alt ble utydelig. Ustø/ør kanskje? Sa da naturligvis ikke til noen, til det blei heilt gale. Sleit ordentlig med å komme meg ut av bilen. Reiste då til legen, og alt såg OK ut på blodprøver og annet. Mistenkte virus, så eg ble sjukemeldt ei veke eller to for å sjå om det gikk vekk. Det gjorde det naturligvis ikke, men eg prøvde meg i jobb igjen, og byttet heller til ein litt mindre fysisk stilling på jobb. Men eg ble ikke bedre og måtte til slutt sykemelde meg, og var mye til legen for å sjekke diverse, men alt såg fint ut. Men så såg legen at eg hadde 14 i verdi på ein glutenprøve, der grensen var 14,5 for at den skulle bli positiv. Fekk gastroskopi, der spesialisten sa at han såg ikke noe umiddelbar feil, men du vet aldri, det kan fortsatt være glutenallergi, sa han (det var noe med tarmen min som eg ikke husker, men det var ikke farlig). Så begynte eg på glutenfri kost, og tok blodprøver 3 uker etterpå. Da var verdien 30 på blodprøven. Dermed sa fastlegen at eg har cøliaki. Fortsatte på glutenfri diett og etter noen mnd blei eg mykje bedre i kroppen. No er eg 100 % tilbake i jobb, men føler fortsatt eg må dra meg bortover gulvet noen ganger. og hjernetåken er ikkje forandret seg litt ein gang.. men den fysiske kraften i kroppen er bedre, så eg får tydeliggjort det. Men eg er ikke tilbake til der eg var.. eg er en svært aktiv mann på 22 år og kjenner eg blir frustrert over å ikke få gjøre det eg ønsker å få til. Gått eit år på glutenfri diett no. Er dette vanlig for cøliaki? Eller stoler eg for mye på at dette kommer fra cøliaki? Alle andre eg leser om som har mine problemer har permanent ødelagt tarm etc. Mens spesialisten min sa at han såg tarmtottene og at det såg ok ut. Betyr det at dette ikke er roten til mine problemer? Eller kan eg "halte" så lenge etter å ha fått påvist cøliaki UTEN at tarmen min er synlig ødelagt?

Anonym, 28. november 2021 12:12

Vi kommer lett inn i et komplisert landskap som er under pågående forskning men hvor de lærdes strides da vi mangler systematiske, objektive, store nok undersøkelser hos de med glutenindusert autoimmunitet, moderate til små tarmforandringer, men med mye ekstraintestinale symptomer, altså plager fra andre deler av kroppen enn tarmen. Vi vet at dette med "hjernetåke" emosjonell ustabilitet, og tretthet forekommer hos noen med ubehandlet cøliaki, vi vet også at mange av disse ikke har så utpreget tarmskade som plagene skulle kunne gitt inntrykk av, men vi har ikke gode nok studier til å si at slik er det. Det likner litt de som har den gluteninduserte autoimmune hudsykdommen Dermatitis Herpetiformis (DH) hvor pasientene har IgA autoantistoff mot transglutaminase (TG)-3, mens cøliakere har IgA mot TG2. Ca. 1/3 av disse har ikke cøliaki i tarmen (da har de bare IgA mot TG3 ikke mot TG2), men alle med DH blir bra på glutenfri kost, selv om det kan ta 5-7 år før det kløende småblemmete utslettet (utbrudd) blir borte. Noe forskere påviser i sine undersøkelser at mange med cøliaki eller glutenindusert autoimmunitet som har "hjerneproblemer" (hjernetåke, angst, psykose) har IgA/IgG autoantistoffer mot hjernens transglutaminase-6 (TG6). Da blir dette en annen variant av glutenindusert autoimmunitet. Som vi har sett så kan det ta nokså lang tid på GFD før man blir helt frisk, så muligens må du bare smøre deg med tålmodighet og fortsette en streng glutenfri diett i håp om at hjernetåken letter. Alternativt så får du utredet dette hos legen, uavhengig av din cøliaki, så man ikke går glipp av andre årsaker til slik hjernetåke.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.00

Klikk på logoene for mer info