Arkiv

Resultat: Kosthold (802) viser 1 - 20

Kan jeg spise pommes frites fra McDonald's?

Hei, har nylig blitt diagnostisert med cøliaki. Kan jeg fortsette å spise på McDonald's en gang i blant? Ser at de har glutenfrie burgere. Og kan jeg spise pommes frites fra McDonald's? Ser at folk er litt uenige på nettet. Mvh Tobias ...

Hei, har nylig blitt diagnostisert med cøliaki. Kan jeg fortsette å spise på McDonald's en gang i blant? Ser at de har glutenfrie burgere. Og kan jeg spise pommes frites fra McDonald's? Ser at folk er litt uenige på nettet. Mvh Tobias

Tobias , 06. januar 2022 00:19

Du kan selvfølgelig spise på McDonald's en gang i blant. Gi beskjed om at du må ha glutenfritt så ordner de ansatte de. De har glutenfrie burgerbrød og er opplært til å håndtere mat til de med cøliaki.

Lise Friis Pedersen, 12. januar 2022 18.00

Har jeg krav på noe erstatning?

Hei :-) Januar 2021 fikk jeg påvist cøliaki. Har siden da spist glutenfritt, uten å bli bedre. Fant i går ut at smoothien jeg kjøper hver uke inneholder SPELT og BYGG. Jeg har spurt to forskjellige ansatte om den er glutenfri og det har de sagt den er. ...

Hei :-) Januar 2021 fikk jeg påvist cøliaki. Har siden da spist glutenfritt, uten å bli bedre. Fant i går ut at smoothien jeg kjøper hver uke inneholder SPELT og BYGG. Jeg har spurt to forskjellige ansatte om den er glutenfri og det har de sagt den er. Så jeg har drukket den i god tro. Har ila dette året vært i gjennom et svangerskap og født et barn med lav fødselsvekt. Føler hele dette året med kjempedyr glutenfri mat har vært bortkastet og mange tusen kroner ut vinduet. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men er kjempefrustrert over at dette skjer. Har jeg krav på noe erstatning eller hva tenker du om dette?

Silje, 12. januar 2022 13:49

De ansatte i butikken er nok ikke juridisk ansvarlige for sine råd/kunnskaper. Du har et selvstendig ansvar for å lese innholdsfortegnelsen og der står det nå, eksplisitt, at det inneholder gluten /hvete/rug/bygg, og det fant du ut etterhvert. Det meste av råmaten vår er glutenfri "by nature", problemet er ferdigmat som kan inneholde glutenholdige produkter, men dette skal stå på innholdfortegnelsen. De dyre erstatningsproduktene er heller ikke fullverdige erstatningsprodukter mhp næringsinnhold så styr unna om du kan. Men når det er sagt (og selv om det var uheldig at du hadde en glutenkilde i maten din, så har du nok mye bedre kontroll nå) så skal du være klar over at det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki i voksen alder. Selv om de fleste føler seg vesentlig bedre etter ca. 3 mnd på GFD, så er det mange som må spise GFD vesentlig lengre (1-3 år eller mer) før de er "friske".

 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.31

Kan ikke datteren min spise glutenfrie havreprodukter?

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihy...

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihyllene? Alle de sunneste produktene er jo stort sett med havre ser jeg. Vil hun skal få mest mulig næringsrikt brød osv. Hvor finner jeg svaret på dette spørsmålet?

Ida , 04. januar 2022 19:56

Det er mange år siden at barn ble frarådet (glutenfri) havre, så det må være gammel informasjon du har lest. Du kan trygt gi din datter havre, men pass på at den er glutenfri, for vanlig havre kan være forurenset av glutenholdige kornsorter på åkeren, under innhøstingen eller i mølla. Flott at du har fokus på at hun bør spise sunt og næringsrikt! Havre er jo en viktig bidragsyter til et sunt glutenfritt kosthold, sammen med andre naturlig glutenfrie kornsorter som bokhvete, teff, hirse, quinoa og amarant. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 18.00

Store problemer med å holde meg helt glutenfri

Hei! Har cøliaki, og fikk det i år. Har store problemer med å holde meg til glutenfritt …sprekker som oftest en gang i uken eller hver 2. uke. Angrer jo etterpå, men går likevel på en smell. Jeg er jo redd for å bli syk og hater symptomene jeg f&arin...

Hei! Har cøliaki, og fikk det i år. Har store problemer med å holde meg til glutenfritt …sprekker som oftest en gang i uken eller hver 2. uke. Angrer jo etterpå, men går likevel på en smell. Jeg er jo redd for å bli syk og hater symptomene jeg får. Likevel gjør jeg det. Har du noen gode råd?

Mari, 22. desember 2021 15:56

Er det virkelig verdt det? Viljen er din, det er bare du som kan bestemme over deg. En svak vilje kan, som all annen svakhet, trenes til å bli sterkere ved å stå imot de små fristelsene for så å teste om man kan motstå de større fristelser. Man bør ikke drømme om hvor deilig røyken, drinken, heroin-skuddet, eller den glutenholdige maten er. Du må fokusere på at du, Mari, ikke skal tilbake dit til det som skader deg, Du skal vise deg selv at du er herre i eget hus, det er du som bestemmer over deg, ikke din lille fristerinne som lokker den viljesvake deg som sauen bak bjellesauen. Det er du som skal være bjellesauen, det er du som skal bestemme hva du vil spise og om du vil spise glutenhodlig mat med all dens problemer, farer og gru (for en cøliaker), eller ikke. Du skal trene på å si nei (det er ikke så god mat). Finn gode alternativer, gi deg selv nye, gode vaner, spis bedre mat som er glutenfri i seg selv. Venn deg til å like noe annet enn det som er glutenholdig. Du kan endre vaner ved å gjøre gode valg, gjøre det rette, lenge nok til at det, det rette blir din nye vane.

Lykke til, du fortjener bedre enn å la den glutenholdige maten ødelegge livet ditt.

Trond S. Halstensen, 22. desember 2021 20.00

Kan vi redusere gluteninntaket nå?

Hei! Historien vår forklart: Mine barns bestemor fikk diagnose cøliaki for noen år tilbake. Hun hadde levd bortimot 50 år av sitt liv med milde symptomer, men tanken på cøliaki streifet henne ikke før hun ble mer og mer plaget. Vi har en 10-åring so...

Hei! Historien vår forklart: Mine barns bestemor fikk diagnose cøliaki for noen år tilbake. Hun hadde levd bortimot 50 år av sitt liv med milde symptomer, men tanken på cøliaki streifet henne ikke før hun ble mer og mer plaget. Vi har en 10-åring som hele livet har slitt med treg mage, mye vondt og luft. Da bestemor fikk diagnosen for 2 år siden, gikk vi igang med utredning av vår datter, og hun var «ferdig utredet» for halvannet år siden. Hun hadde vevstype (?) HLA-DQ2, negativ Igg, men en positiv Iga på 128. I henvisningen fra fastlege står det at med dette til grunn, anses det som svært sannsynlig at hun har cøliaki. Dessverre var gastroskopi normal, utredning ble avsluttet og hun ble friskemeldt. Vi pustet lettet ut for et øyeblikk, men mageproblemene vedvarte. Ei stund stolte vi på legenes «friskmelding» av henne, og tenkte at dette med magevondt var et påskudd. Hun blir ofte sendt hjem fra skolen, gråtende av magetrøbbelet. Men etter å ha lest gjennom hennes journal, reagerte jeg på at det ikke et eneste sted finnes en forklaring på hvordan hun uten cøliaki kan teste så soleklart positivt på Iga. Vi fikk henne nå testet på nytt, med en positiv Igg på 76 og en enda mer soleklar Iga på 1900. Det som fremgår av ny henvisning til sykehuset er at med de nye reglene for diagnostisering av barn, behøver hun nå bare en blodprøve til for å kunne få diagnosen på papiret. Vi venter nå på å få komme på sykehuset, igjen. Jeg mener hun ble feildiagnostisert i første runde, i 2020. Har du noen tanker om dette? Hun er nå så plaget at hun trygler om å få slippe unna gluten, men vi må jo bare kjøre på ei stund til. Vi skal ta blodprøvesett nr 2 i neste uke. Er det «trygt» å redusere betraktelig ned på gluten (tenker ikke å nødvendigvis leve glutenfritt, men redusere gluteninntaket slik at hun har det bedre) hvis blodprøvesvaret da er soleklart positivt? Hun vil da ha 3 positive tester på Iga, og 2 positive tester på Igg. Eller må vi vente til hun har vært på sykehuset i slutten av januar og fått diagnosen på papiret? Slik jeg forstod det vil dette være en «formalitet» siden hennes verdier er såpass høye. Det gjør så vondt å se at hun sliter sånn - hver eneste dag. Spesielt når vi vet at dette er cøliaki, men vi må avvente på diagnostiseringen på sykehuset.

Monica, 15. desember 2021 14:35

Takk for at du deler historien, som dessverre er klassisk. Dere skal ta en ny blodprøve, be da samtidig om at det tas en blodprøve til anti-endomycium testing (sendes enten til Haukland, Ullevål sykehus eller UNN) for bekreftelse på de høye nivåene. I 2020 hadde hun symptomer, og forhøyet transglutaminase IgA, men "negativ" biopsi, den var altså ikke syk nok til at hun kunne få diagnosen cøliaki (ofte er det tegn på cøliaki i tarmen (Marsh-1 endringen), men det ansees ikke for å være nok for diagnosen. Så hun hadde latent cøliaki.

Ser man på hvordan man diagnostiserer cøliaki så må den andre prøven også være skyhøy for at hun får diagnosen uten biopsi, er den blitt lavere pga glutenfattig/-fri mat så kan man komme i et dilemma. Vent med glutenfri mat til neste prøve er tatt, slik dere har fått beskjed om, men inkluder antiendomycium-testingen så dere slipper ennå en runde med blodprøvetaking.

Husk at hun nå sannsynligvis har melkesukker-/laktoseintoleranse siden tarmen nok er cøliakisyk, så dersom hun drikker melk kan nok det gi tilleggsvondt i magen.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 19.02

Kan vi starte med glutenfritt kosthold allerede nå?

Hei. Vår datter på 4 år er under utredning for cøliaki. Hennes morfar og storebror har cøliaki. Hun har testet positivt for HLA DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. De første blodprøvene ved Stavanger Universitetssykehus viste transglutaminase lgA...

Hei. Vår datter på 4 år er under utredning for cøliaki. Hennes morfar og storebror har cøliaki. Hun har testet positivt for HLA DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. De første blodprøvene ved Stavanger Universitetssykehus viste transglutaminase lgA >127 (referanse [7) og deamidert gliadinpeptid lgG 122 (referanse [7), samt HB 10,1, folsyre >5. Hun er betydelig plaget av forstoppelse, magesmerter og humørsvingninger. I dag tok vi nye tester som skal til Haukeland for å stille endelig diagnose. Tror du vi kan starte med glutenfritt kosthold allerede nå basert på dette?

Anette, 15. desember 2021 11:00

Blodprøven til Haukland er for å bekrefte at de høye IgA antistoffnivåene er mot transglutaminase-2 virkelig er mot det, de tester om hun har anti-endomycium antistoffer på gamle måte, i mikroskop. Det har hun nesten garantert, og da får hun diagnosen uten at man behøver å ta tynntarmsbiopsi. Men, jeg synes at avgjørelsen om å sette henne på GFD før dere har fått den endelige diagnosen er noe hennes lege skal ta. Man pleier å kommuniseres til pasientene at man skal spise vanlig glutenholdig mat til alle prøver er tatt, men vi vet ikke om dette faktisk er siste prøve og da, om hun mot formodning skulle være negativ på anti-endomycium testen (veldig lite sannsynlig, men det forekommer) må man vurdere tynntarmsbiopsi. Setter man barnet på GFD så blir det ofte raskt bedre og barn tilheler raskere enn voksne så da kan man komme i den klemma at biopsien (som det ofte er noen måneder ventetid på) blir inkonklusiv og man må tilbake  til glutenholdig kost for å få sikker diagnose, og det kan være vanskelig når barnet har fått oppleve hvordan det er å være glutenfri. Sannsynligheten for dette er veldig liten, men ansvaret for denne avgjørelsen bør ligge hos behandlende lege. Jeg kan ikke gi konkrete medisinske råd over nettet, da kommer jeg over i rollen som behandlende lege og det skal jeg ikke.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.48

Kor mye melk er anbefalt for voksne per dag?

Kor mye melk er anbefalt for voksne per dag? Eg kan drikke cirka 7 desiliter til 1 liter melk med ekstra D-vitamin. ...

Kor mye melk er anbefalt for voksne per dag? Eg kan drikke cirka 7 desiliter til 1 liter melk med ekstra D-vitamin.

Melk, 14. desember 2021 08:12

Anbefalingene for meieriprodukter er 3 porsjoner om dagen som for eksempel kan være 3 glass melk, eller 2 glass melk og 1 yoghurt eller kanskje 1 glass melk, 1 yoghurt og 1 brødskive med ost. Kjenner ikke til om det er en øvre grense for hvor mye melk man kan drikke. Men selv om melk er sunt (for de som tåler det), med flere viktige næringsstoffer, bør man kanskje ikke overdrive inntaket. Det er viktig at ikke melk erstatter et sunt og variert kosthold. dette gjelder spesielt barn som kanskje drikker seg mette. Jeg tenker at ditt melkeinntak er helt greit, selv om det kanskje ligger litt i den øvre grensa.  

Lise Friis Pedersen, 15. desember 2021 18.00

Skal spise gluten, må det være brød?

Skal spise mat som inneholder gluten. Er 4-kornsgryn og rugsprø knekkebrød et alternativ eller må det være brødmat? ...

Skal spise mat som inneholder gluten. Er 4-kornsgryn og rugsprø knekkebrød et alternativ eller må det være brødmat?

A, 1. desember 2021 18:51

Det må ikke være brødmat, men jeg vil anbefale at du spiser for det meste hveteholdige frokostblandinger og knekkebrød, da det er mer og "kraftigere" gluten i hvete enn i rug og bygg. Du skal spise gluten tilsvarende to brødskiver daglig. 

Lise Friis Pedersen, 08. desember 2021 18.00

Hva bør vi se etter mtp. brødmat for å sikre barn i vekst?

Hei. Min sønn på snart 7 år har hatt cøliaki i snart tre år. Han har funnet sitt favorittbrød fra Elda, men jeg synes det er noe lavt på fiber og protein. Har du forslag på hva vi bør se etter mtp. brødmat og for å sikre at ...

Hei. Min sønn på snart 7 år har hatt cøliaki i snart tre år. Han har funnet sitt favorittbrød fra Elda, men jeg synes det er noe lavt på fiber og protein. Har du forslag på hva vi bør se etter mtp. brødmat og for å sikre at han som er i vekst får i seg den næringen han bør?

Anette, 6. desember 2021 14:38

Jeg er enig i at det er lite fiber og protein i Elda sine brød – det er fordi de hovedsakelig inneholder hvetestivelse. Hvetestivelse inneholder ikke fiber og protein og heller ikke noen vitaminer eller mineraler – kun stivelse. Det er helt greit å spise slike brød innimellom, men hvis man spiser det daglig og til flere måltider og dette utgjør en stor del av matinntaket, bør man kanskje vurdere noen alternativer? Du bør også tenke over hva din sønn spiser ellers i løpet av en dag. Hvis brødet er det eneste «usunne» og han er flink til å få i seg grønnsaker, frukt, bønner og linser (som er veldig næringsrikt), grove glutenfri kornprodukter (som for eksempel havre og bokhvete) og fisk, vil ikke brødmaten, så lenge man ikke spiser veldig mye, utgjøre noe problem i forhold til næringsinntaket og det totale kostholdet.

Selv om det finnes noen typer på markedet, er det utfordrende å finne «kjøpebrød» som er sunne nok sammenliknet med vanlige grovbrød. Da må man gjøre en jobb med å lese innholdsfortegnelser. Det beste er å bake selv, da har man kontroll på hva man putter i brødet. Det finnes flere brødmikser som er sunne nok, for eksempel flere av miksene fra Møllerens. En av miksene (Grove rundstykker) har faktisk fire fulle kakestykker på brødskalamerket. Jeg vil også trekke fram Det glutenfrie verksted og Naturlig glutenfritt som også har noen gode og sunne mikser.

Lise Friis Pedersen, 08. desember 2021 18.00

Skader hvetestivelse tarmen?

Hei, jeg har cøliaki og reagerer på glutenfritt brød som inneholder hvetestivelse (diare/forstoppelse osv.). Jeg lurer da på om dette skader selve tarmen eller fører til noen fare for tarmen? Eller er det uproblematisk for tarmen selv om jeg får noen bivirkning...

Hei, jeg har cøliaki og reagerer på glutenfritt brød som inneholder hvetestivelse (diare/forstoppelse osv.). Jeg lurer da på om dette skader selve tarmen eller fører til noen fare for tarmen? Eller er det uproblematisk for tarmen selv om jeg får noen bivirkninger? 

Helene, 4. desember 2021 12:22

Vi vet ikke helt hva det er du reagerer på i det glutenfrie brødet, men det er kun gluten som gir tarmen cøliaki-skader, slik at de andre reaksjonene mange har på f.eks FODMAP-karbohydrater virker på andre deler av tarmen og via andre mekanismer, så det er ikke det samme.

Trond S. Halstensen, 08. desember 2021 18.29

Spørsmål om kosthold fra A og B

Frokost havregryn 10 gram,30 gram 4 korngryn,300 gram melk med laktose og d-vitamin og oboy lunsj 2 appelsiner med honnikorn eller 1 banan. middag varierer mellom kjøttdeig ,makaroni mais og ananas ,heimelaga kjøttkaker,fiskemiddag lett torsk,laks.fiskefile med fullkorn og kavring elle...

Frokost havregryn 10 gram,30 gram 4 korngryn,300 gram melk med laktose og d-vitamin og oboy lunsj 2 appelsiner med honnikorn eller 1 banan. middag varierer mellom kjøttdeig ,makaroni mais og ananas ,heimelaga kjøttkaker,fiskemiddag lett torsk,laks.fiskefile med fullkorn og kavring eller fjordlandsgrøt ikkje laktosefri.Tilbehør til kjøttkakene og fisk er gulrot,brokoli,blomkål og poteter. kaffikos 2 strimle kvikklunsj og 3 jappbiter eller litt coop nonstop.Ettermiddagslunsj 1 appelsin .1,5 eple , litt druer og litt kruskali i .Kvelds toro brokoli og blomkål suppe med melk og to egg til men ikkje hver dag og loff ca 50 til 60 gram. Sliter med vekt nedgang men for mer magefett ser ut som det er muskelmassen vi mister har vi nok protein kilder i maten. er det nok med vitamin b 9 og jern i kostholdet vårt .A ligger på verdier på b 9 på 6,7 og jern 34.B ligger på verdier på 5,5 og jern på 214 men har fått sprøyte med jern tilskudd.Person tar sanasol 1 ss skje.A skal sjekkast ut for cølaki etter funn på gastropi har lavere tarmtotter er det nok gluten i kostholdet.B lever på mosa mat og har nett innført loff i kostholdet holder på med blokking har innsnevring i mage .

Anonym, 1. desember 2021 11:07

Vanskelig å svare godt på et så komplisert spørsmål, men skal forsøke mitt beste.

Kostholdet virker greit, men kan kanskje med fordel være litt mer varierende. Dere har nok proteinkilder i kosten. Hvis du sliter med å gå nedi vekt kan du forsøke å redusere matinntaket, kanskje droppe mellommåltidet du kaller «ettermiddagslunsj» og kveldsmat. Voksne mennesker trenger ikke spise mer enn 3 daglige måltider så lenge man ikke trener mye og blir veldig sulten mellom måltidene.  

Om det er nok vitamin B9 (folat) eller jern i kosten er vanskelig å svare på, da det avhenger av mye forskjellig bl.a. opptak fra tarmen. For eksempel så vil jernholdig mat tas lettere opp hvis man drikker et glass juice eller spiser en appelsin samtidig. Referanseområdet for jern ligger mellom 36-48 g/L, så A ligger nok litt lavt. B er vanskelig å si noe om pga jerntilskuddet. Jernrik mat er blod, innmat og kjøtt og mat laget av dette, som for eksempel leverpostei, grove kornprodukter, linser, bønner og grønne bladgrønnsaker.

Verdiene på B9 (folat) er kanskje litt lave - spesielt hos B. Man bør ligger over 5,7 nmol/L, og det anbefalte inntaket er 300-400 mikrogram folat daglig, avhengig av kjønn og alder. Gode kilder til folat er grønne grønnsaker som rosenkål, spisskål, spinat, bladsalat og brokkoli. Det er også folat i fullkorn, og spesielt mye i quinoa, en glutenfri kornsort man får kjøpt i de fleste dagligvareforretninger.

Lykke til med utredningen. Det høres ut som om A muligens kan ha cøliaki. Det vil nok prøvene vise. B har nok dårlig opptak av bl.a. folat og jern pga innsnevring i mage.

Lise Friis Pedersen, 01. desember 2021 18.00

Hva heter de forskjellige meltypene som det er hvetemel i?

Hva heter de forskjellige meltypene som det er hvetemel i? ...

Hva heter de forskjellige meltypene som det er hvetemel i?

Julia, 28. november 2021 08:10

Jeg mener å ha dekket det meste med følgende meltyper: hvetemel, sammalt hvete, siktet hvete, hvete helkorn, hvetekjerner, grahamsmel, hvetekli, kruskakli, spelt (dinkel), einkorn, emmer, kamut/khorasanhvete, freekeh, durum, cous cous, bulgur og semule.

Lise Friis Pedersen, 01. desember 2021 18.00

Trenger hjelp til å få en mulig cøliakidiagnose

Jeg trenger hjelp til å finne neste steg på veien mot en mulig cøliaki-diagnose. Her er utgangspunktet: Fastlege henviste meg på nytt til OUS for noen uker siden ettersom dette med gluten ser ut til å være et problem hos barna mine også. Svaret jeg fikk der...

Jeg trenger hjelp til å finne neste steg på veien mot en mulig cøliaki-diagnose. Her er utgangspunktet: Fastlege henviste meg på nytt til OUS for noen uker siden ettersom dette med gluten ser ut til å være et problem hos barna mine også. Svaret jeg fikk derifra var som følger: "Takk for henvisning med ønske om å kunne stille en cøliaki-diagnose. Hun ble gastroskopiert i 2010, hadde da spist gluten i 4 uker med mye mageplager. Disse biopsiene viste ikke tegn til cøliaki. Etter dette har hun etter det vi skjønner levd så godt som glutenfritt. Hun har Type 1 diabetes og er HLA-DQ2 og -8 positiv. All vår erfaring og all publisert vitenskap tilsier at hun ikke hadde cøliaki i 2010 og neppe utviklet det etterpå. En klinisk respons på gluten inntak passer også med såkalt ikke-cøliakisk gluten sensitivitet, det er faktisk helt unntaksvis at man i en slik situasjon faktisk har cøliaki. Diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet er omdiskutert og grunnstønaden for tilstanden er nå fjernet. Diagnosen får dermed ingen økonomisk konsekvens. Vi har imidlertid møtt mange pasienter som har slik reaksjon på glutenholdig mat og mener absolutt ikke å trekke pasientens observasjon i tvil. Det finnes ingen formelt aksepterte metoder for å utrede cøliaki hos henne untenom ny provokasjon med gluten, men det er allerede gjort. Det finnes minst to eksperimentielle metoder (HLA-DQ:gluten tetramer uten gluten provokasjon og IL-2 i serum 4 timer etter inntak av gluten). Ingen av disse er godkjent av fagmiljøet. Vi beklager, men vi kan ikke hjelpe. Med hilsen Knut E A Lundin Overlege" Her er informasjon som ikke ble gitt av legen i henvisningen: 11.08.2010: S-lgA anti-deam.gliadin tvilsom positiv (verdi ikke oppgitt) 19.11.2008: S-lgA anti-gliadin tvilsom positiv (verdi ikke oppgitt, men ref. verdi er 20-30) En prøve som muligens ikke har så mye å si, men: 19.11.2008: S-ANA Elisa positiv (verdi ikke oppgitt, men ref.verdi er >1.4) Jeg har tatt spørreundersøkelsen hos ncf og svaret der ble at jeg bør få fastlegen til å vurdere om jeg har cøliaki. I tillegg kan jeg fortelle at jeg sluttet på gluten-kost i januar 2009, og det medførte en helt ny hverdag der helsen fikk en skikkelig oppsving. Dette var etter det første utslaget på anti-stoff i 2008. Etter at det ble så stor bedring, var det ikke lett å skulle begynne på gluten-kost igjen før gastro i 2010. Det ble korte fire uker med minimalt av gluten. Jeg tror jeg ble oppfordret til å spise en skive vanlig brød som minimum pr dag , og jeg vet at jeg holdt meg til minimumet. Likevel har jeg da et tvilsomt positivt utslag på antistoffer igjen i forbindelse med dette. Grunnen til at jeg ønsker å se om det er mulig å få stilt en cøliaki-diagnose på ett vis, er som sagt først og fremst som en hjelp til utredning av mine barn. Likevel har jeg faglig interesse (molekylær-biolog) av å vite hva som kan eller ikke kan gjøres for å sette en diagnose og hvorfor. Vil du si at opplysningene gitt over er grunnlag for å kalle min opplevelse av mage/tarm/matinntak for ikke-cøliakisk glutensensitivitet, eller vil du si at det tegner til å være en cøliaki (evt. under utvikling)? Og hvorfor? :) Jeg har også bruk for disse svarene ovenfor fastlegen. Han forsøker å hjelpe, men min opplevelse er at cøliaki fortsatt har mye stigma til seg innen (allmenn-)medisinen. Jeg lever glutenfritt på trettende året, og jeg tåler rett og slett ikke gluten. Det er vanskelig for meg å gå igjennom en ny runde med glutenprovokasjon for så å ta enda en gastroskopi. Men om jeg skulle få ekstremt gode argumenter for å gjøre dette, særlig med tanke på arvelighet, så kan det hende at jeg biter tennene sammen en gang til :P Gleder meg til å lese svaret ditt på dette :) Vennlig hilsen Mona 

Mona, 24. november 2021 13:33

Dette er et klassisk problem, at man ikke orker å glutenprovosere seg nok forutfor en tynntarmsbiopsi når man har spist glutenholdig mat i lang tid. Arveligheten er ikke så høy, ca 85% av alle førstegradsslektninger (foreldre-barn-søsken) av en cøliaker har ikke cøliaki. Dernest vil man diagnostisere barna dine på eget grunnlag, under forutsetning av at de spiser nok glutenholdig mat. Vi pleier å si at et minimum er 2 glutenhodlige måltider eller 2 glutenholdige brødskiver i minimum 6 uker. For voksne vil man nok også helst se at IgA anti-tTG/TG2 øker og blir positiv før man vurderer gastroskopi med tynntarmsbiopsi. For mange må det mer gluten i lengere tid før cøliakien reaktiveres. Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki med de rådende rutineundersøkelsen man bruker. De som tidligere fikk diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, de antar man at reagerer på noe annet i hveten enn gluten da flere har blindtestet disse pasientene med rent gluten og funnet ut at de ikke reagerer på rent gluten, så diagnosegruppen er fjernet. Når du sier du ike tåler gluten så mener du egenetlig at du ikke tåler brødmat eller annen hvetemelsmat. Man har funnet ut at muligens har disse pasientene en variant av tykktarmskatarr (IBS) som bedrer seg på FODMAP-redusert kost. Dersom du ikke orker tanken på en ny runde med glutenprovokasjon, så kan du bare fortsette å leve glutenfritt og om du ikke blir helt bra på det så kan du vurdere og kutte ut FODMAP-rike matvarer (hvitløk, løk, sopp etc) i kosten. Om du lurer på om restplagene dine er en IBS liknende variant så kan du også gjennomføre en ekslusjonsdiett: spis bare kyllingfilet og ris (morgen, middag kveld) i opptil 10 dager. Dersom du blir helt bra på dette så må vi anta at du har en IBS som skal behandles med kostomlegging. Kunsten er å forsiktig introdusere de andre matvaregruppene tilbake i kosten forsiktig. Mange, men ikke alle trenger hjelp fra en ernæringsfysiolog for å gjennomføre en slik kostomlegging da man må spise den samme maten i ca 10 dager før man kan vurdere om man tåler det nye man har introdusert i kosten. I hvetemel er det komplekse FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som er antatt å gi IBS plager hos de ikke-cøliakerene som ikke tåler hvete. I tillegger det andre hveteproteiner som man mistenker er involvert. Dersom du vil finne ut av det så må nok spise deg syk igjen på glutenholdig kost, og desto mer gluten du konsumerer desto mer cøliakisyk du blir desto lettere er det å diagnostisere din evt. cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 20.16

Finnes det glutenfritt mel med få eller ingen fruktaner?

Har cøliaki og IBS. Spiser glutenfritt. Mistenker at for høyt inntak av fruktaner er årsak til mine fordøyelsesproblemer. Vil gjerne vite om det fins glutenfritt mel med få eller ingen fruktaner? ...

Har cøliaki og IBS. Spiser glutenfritt. Mistenker at for høyt inntak av fruktaner er årsak til mine fordøyelsesproblemer. Vil gjerne vite om det fins glutenfritt mel med få eller ingen fruktaner?

Eli, 12. november 2021 23:53

De fleste typer glutenfritt mel er uten fruktaner. Du bør unngå melmikser som inneholder hvetestivelse og melk slik som Semper Mix, Semper Mix Fiber, Toro grov melblanding, Elda glutenfri melblanding og Lailas blå melmiks.

Lise Friis Pedersen, 17. november 2021 18.00

Er det ok å sette glutenfrikravet på 20 ppm?

Hei. Eg har målt antistoff hver 14. dag og sjekket ut ett og ett melprodukt hver gang. Ellers bare spist mat som kjøtt, frukt, nøtter og grønnsaker. Har då fått stigning på alle brødvarer som inneholder glutenfri hvetestivelse, glutenfri byggmalt o...

Hei. Eg har målt antistoff hver 14. dag og sjekket ut ett og ett melprodukt hver gang. Ellers bare spist mat som kjøtt, frukt, nøtter og grønnsaker. Har då fått stigning på alle brødvarer som inneholder glutenfri hvetestivelse, glutenfri byggmalt og alle Goodly produkter(Rema). Reagerer ikkje på Brisk(uten havre, blå type) og PureFood sitt frøbrød/spirebrød. Spørsmålet mitt er hvilke andre meltyper må eg vera obs på i forhold til spor av gluten? Er rismel og andre naturlig glutenfrie meltyper ok? Dette er svært utfordrende og tidkrevende. I tillegg utfordrende ifh. til å finne mat å spise. Hvorfor reagerer cøliakere på glutenfri mat? Er det virkelig ok å sette glutenfrikravet på 20ppm? Eg har no siste halvåret bare spist akkurat samme mat og innført ett og ett produkt. Målt hver 14.dager og så fjernet fra kosten når antistoff stiger og avføring blir frynsete.

Naturlig glutenfritt, 10. november 2021 17:39

Dette var jo interessant. Kunne du sendt meg dokumentasjonen (hvor har du målt antistoffnivåene, hvilke mattyper har du brukt og hvor lenge, og hvilke reaksjoner har du hatt) da dette reiser endel interessante spørsmål. De vitenskaplige, publiserte forsøkene som er utført, systematisk på grupper av cøliakere, har kun sett svak reaksjon i tarmen hos noen cøliakere når all mat inneholdet 100ppm gluten. Så dersom du kan dokumentere at konsumering av mat som inneholder det som i praksis er tett på 0ppm gluten, gir antistofføkning og tarmreaksjon, så trenger vi å se nærmere på det. Bruk min universitets email: thalsten@odont.uio.no. Vi kan ikke la en slik observasjon stå uten systematisk gjennomgang og dokumentasjon, for dette vil være overraskende for hele forskningsfeltet.  

Havre er en kornsort som ikke er i familie med hvete/rug/bygg så der vil de aller fleste godt tåle å spise ren havre. Dersom du virkelig har fått økende antistoffnivåer av å spise ren havre (ikke forurenset med andre kornsorter) så må det også dokumenteres med dobbelt blindet havrekonsum i kontrollerte former for å dokumentere at dette faktisk er årsaken til økende antistoffnivået.

Noen aktører i det glutenfrie mattilbudet, kommer av og til med påstander om at all mat en cøliaker konsumerer må være 100% helt glutenfri, som i praksis betyr å kun spise mat som er naturlig fri for gluten. Man reklamerer og påstår mye som ikke er dokumentert, så man må betrakte det som markedsføring av egne produktlinjer. Dette gavner ikke cøliakifeltet, og heller ikke pasientene, så man må kunne forlange at kun dokumentrte påstander brukes i markedsføringen av glutenfrie matprodukter beregnet på cøliakere. 

Trond S. Halstensen, 10. november 2021 19.44

Finnes det tsjekkisk eller amerikansk glutenfritt Budweiser øl?

Finnes det tsjekkisk eller amerikansk glutenfritt Budweiser øl? ...

Finnes det tsjekkisk eller amerikansk glutenfritt Budweiser øl?

Bjarne Kristiansen, 30. oktober 2021 16:15

Det finnes dessverre ikke spesialprodusert glutenfritt Budweiser-øl på markedet - kun den vanlige typen. 

Lise Friis Pedersen, 03. november 2021 18.00

Er glutenallergikere mer ømfintlig for sterke smertestillende medikamenter og virker karragenan inflammatorisk?

Er glutenallergikere mer ømfintlig for sterke smertestillende medikamenter? Blir de lettere tatt opp og forsterket? Og virker E 407, Karragenan, innflammatorisk ved glutenallergi?  ...

Er glutenallergikere mer ømfintlig for sterke smertestillende medikamenter? Blir de lettere tatt opp og forsterket? Og virker E 407, Karragenan, innflammatorisk ved glutenallergi? 

Kersti, 2. november 2021 09:51

Dersom du med glutenallergikere mener cøliaki, så kan man som utgangspunkt si at en cøliaker som har spist glutenfritt og blitt frisk fra sin cøliaki er som alle andre og har ingen annen spesiell grunn til å være mer ømfintlig for sterke smertestillende medikamenter. Tarmen skal da ha blitt normalisert og fungere normalt, innenfor individuell variasjoner.
Karraganan kan i dyremodeller (og i høye doser) gi en tykktarmsbetennelse som minner om inflammatorisk tykktarmsbetennelse (Mb. Crohn og ulcerød kolitt), en reaksjon som delvis er avhengig av endrede bakterier i tykktarmen (dysbiopse). En tidligere cøliaki-syk tynntarm som er tilfrisknet på GFD skal derfor i utgangspunktet ikke være mer følsom for dette tilsetningsstoffet enn andre. 

Trond S. Halstensen, 03. november 2021 18.46

Betyr disse prøvesvarene at jeg har skjult gluten i mitt kosthold?

Hei, Jeg har hatt diagnosen cøliaki siden juli 2019. S-Anti-tTG lgA har hatt følgende verdier over tid: 01.07.2019: >120 17.12.2019: 47, 18.05.2020: 20, 28.01.2021: 8, 03.06.2021: 8, 29.10.2021: 9. Som en kan se har ikke målingen bare stagnert, men den har nå siden ...

Hei, Jeg har hatt diagnosen cøliaki siden juli 2019. S-Anti-tTG lgA har hatt følgende verdier over tid: 01.07.2019: >120 17.12.2019: 47, 18.05.2020: 20, 28.01.2021: 8, 03.06.2021: 8, 29.10.2021: 9. Som en kan se har ikke målingen bare stagnert, men den har nå siden juni økt fra 8 til 9. Til sammenligning har S-Anti-Deam glia lgG gått fra 99 til å være 20,17,16 på de siste tre målingene. Hva betyr det at S-Anti-tTG lgA ikke har minsket under 8 på snart ett år men heller gått opp til 9? Betyr dette utelukkende at det er "skjult gluten" i mitt kosthold? Eller er det også andre variabler som kan spille inn her? (Eksempelvis at en er syk, lite trening, stress, matvarer med deklarasjon "kan inneholde spor av gluten" eller lignende?)

Anonym, 1. november 2021 18:02

Denne nedgangen her var jo eksemplarisk. Du er en voksen person som har vært veldig cøliakisyk med ATG-IgA på >120 U/ml, da tar det tid å roe immunsystemet, som har god hukommelse og fortsetter å lage disse autoantistoffene en stund etter at du har sluttet  å spise gluten, ofte i noen år. Det at det stagnerer på 8-9 ville ikke bekymret meg i det hele tatt, og egentlig er det ingen forskjell på ATG-IgA = 8 U/ml  eller 9 U/ml, det kan godt bare være måleusikkerhet, etc. Immunsystemet som lager IgG mot deamidert gliadin har ennå bedre hukommelse slik at disse antistoffene vil ofte forbli forhøyet i lang tid etter at du har startet på GFD. I det hele tatt så tar det år (for mange 1-3 år og for noen lengre tid) for en voksen cøliaker å bli frisk på GFD. Desto eldre og desto sykere man var på diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli frisk.

Dersom du er i tvil om kosten er god nok (men det tror jeg nok den er) så kan du gå over til kun å spise det som er naturlig fritt for gluten, som i praksis betyr å slutte med mat som inneholder hvetestivelse. Men dette må du selv kjenne på og vurdere hvordan det blir rent praktisk i din hverdag, men sett fra mitt ståsted så går dette riktig så bra.

Trond S. Halstensen, 03. november 2021 18.33

Ida, 21.oktober 2021 06:06

Hei igjen! Beklager hvis dette er spørsmål du har svart på mandag ganger før. Med cøliaki, hvordan bør man forholde seg til pommes frites på plasser der det friteres andre ting oppi (dvs. nesten overalt). Og hva er greia med soyasaus som ikke har hv...

Hei igjen! Beklager hvis dette er spørsmål du har svart på mandag ganger før. Med cøliaki, hvordan bør man forholde seg til pommes frites på plasser der det friteres andre ting oppi (dvs. nesten overalt). Og hva er greia med soyasaus som ikke har hvetemel tilsatt? Og corn flakes? Tilleggsopplysninger: har hatt diagnosen i 3,5 år, spiser GFD men ønsker på ingen måte å forholde meg til teoretiske muligheter for glutenkontaminering da jeg syns det er krevende nok å leve med denne diagnosen ved å bare spise "vanlig" GFD. Tarmtottene mine er ikke tilbake etter 3,5 år, men jeg får god oppfølging. Har ikke fått akutte symptomer på små mengder gluten inntatt ved feil, men har kronisk diaré som behandles med Immodium (2 mg/dag) og utmattelse som fører til delvis arbeidsufør (jobber 60%). Er det sånn at vi som ikke er helt "i orden" etter å ha fått diagnosen burde holde oss ENDA mer strenge enn andre velbehandlede cøliakere?

Ida, 21.oktober 2021 06:06

Du bør være forsiktig med pommes frites som friteres i olje som ikke er 100 % glutenfri. Forskning viser at det i de fleste tilfeller er lite forurensing av gluten på pommes frites, men det er vanskelig å være sikker. Anbefaler å spørre hva de har fritert før du bestiller dine. Vanlig soyasaus er brygget på hvete og soya. Til tross for dette viser undersøkelser foretatt i Sverige og Holland at det er mindre enn 5 ppm gluten i vanlig soyasaus. Er du i tvil om du tåler det, kan du bruke glutenfri soyasaus. Bruk glutenfri corn flakes. Vanlig cornflakes inneholder maltekstrakt og kan inneholde over 20 ppm gluten. 

Det kan hende du bør være enda strengere, eller de kan være annet enn "spor av gluten" som gir dine plager - det er vanskelig å vite. Jeg vil anbefale deg å spise mest mulig naturlig og uprosessert mat, da studier på mus tyder på at noen tilsetningsstoffer kan gi skader på tarmslimhinnen. Det kan også hende at du trenger lengre tid enn 3,5 år på å bli helt frisk.

Lise Friis Pedersen, 27. oktober 2021 18.00

Kan jeg spise mat med glutenholdig buljong?

Hei! 1-2 terninger med buljong som viser seg å inneholde gluten, er det da sånn at man helst skal si til de som har laget maten at dette kan jeg dessverre ikke spise? Jeg får ikke akutte symptomer på gluten, men etter 3,5 år på GFD har jeg fortsatt ikke fått...

Hei! 1-2 terninger med buljong som viser seg å inneholde gluten, er det da sånn at man helst skal si til de som har laget maten at dette kan jeg dessverre ikke spise? Jeg får ikke akutte symptomer på gluten, men etter 3,5 år på GFD har jeg fortsatt ikke fått tilbake tarmtottene mine. Trond svarte i forrige uke at dette sannsynligvis ville variere fra merke til merke, hva kan jeg se på hvis dette skjer og jeg skal vurdere om det er verdt å "ta sjansen" eller ikke.

Ida, 21.oktober 2021 06:09

Jeg er enig med Trond. Det er kun noen av Maggi sine buljongterninger som inneholder maltekstrakt (av bygg). Det er lite maltekstrak i buljong og lite gluten i maltekstrakt - og når den blandes ut med vann og andre ingredienser blir det veldig lite gluten igjen i sluttproduktet - det blir altså veldig fortynnet. Men det beste er jo uansett å spørre vertskapet om de kan unngå Maggi sin buljong. Da vil jo det jo ikke være noe problem.

 

Lise Friis Pedersen, 27. oktober 2021 18.00

Klikk på logoene for mer info