Cøliaki i svangerskapet

Tekst: Tjodunn Dyrnes/Foto: Privat

– Det å gå gravid er noe helt nytt og livsomveltende for en kvinne, enten du er 17 eller 37, sier jordmor Kari Ann Jørdre.
– Svangerskapet medfører en helt egen tid i livet som berører oss, gjør oss sårbare, men også mer i stand til å modnes som menneske enn noen annen tid i livet. Jeg vil gå så langt som å si at nær alle gravide vil kjenne på en uro eller bekymring vokse seg fram i takt med barnet i de bærer frem. 
Jordmortjenesten skal være et rom der man får støtte i denne modningen, men også få helt spesifikke råd med tanke på kosthold og helse, forklarer Jørdre, som er regionleder i Jordmorforeningens avdeling sør i Arendal.

Ekstra kunnskapsrike

Jordmødre får mange spørsmål fra alle gravide om hva de kan spise, og hva som er lurt å spise.
– Gravide som har cøliaki er oftest kunnskapsrike med tanke på egen sykdom. De har mange ganger en stor forståelse av egen helse og viktigheten av kosthold generelt, og det er en stor fordel for denne gruppen, sier Jørdre.
Kostholdet de første 1000 dagene i et menneskes liv er spesielt viktig, fra fosterstadiet og de to første årene av livet. Dette er
fordi mors kosthold i svangerskapet generer helse hos individet videre i livet, helt opp til voksen alder. Det er derfor vesentlig at man forstår at alt man putter i munnen blir byggesteiner for barnet i magen, forklarer jordmoren og legger til:
– Som en funfact kan man si at hvis du har en jente i magen, spiser du for tre generasjoner: For deg selv, for barnet i magen og for eventuelle barnebarn. Dette fordi jentefosteret danner eggceller tidlig og er født med anleggene til sine framtidige barn.

Tilleggsutfordringer

Kvinner går inn i graviditeten med den kroppen og den helsen de har på graviditetstidspunktet, og det inkluderer også kroniske tilstander og sykdommer som for eksempel cøliaki.
– Jeg opplever at den gravide ofte kan mer om sine egne sykdommer enn både jordmor og fastlege, sier Jørdre
– Jordmortjenesten vil på sin side kunne gi gode råd om hvordan kvinner kan håndtere og få hjelp til tilleggsplager som ofte kommer i forbindelse med svangerskapet. Det kan være kvalme, dårlig appetitt, forstoppelse
eller svangerskapsdiabetes som gir andre typer tilleggsutfordringer på toppen av kosthold og cøliaki, forklarer Jørdre, som var ferdig utdannet i 1995 og har jobbet i Arendal kommune siden 2018

Overlegens råd

– Hvilke næringsstoffer er spesielt viktige for gravide som spiser glutenfritt?
– Gravide med cøliaki bør følge vanlige råd for gravide. Dette betyr å ta tilskudd av folinsyre når man planlegger å bli gravid, det er også viktigst helt i begynnelsen av svangerskapet. Dersom man har et vegetarisk
kosthold og/eller ikke bruker melkeprodukter, er det ekstra viktig med tilstrekkelig inntak av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium, råder Ketil Størdal, spesialist i barnesykdommer, overlege
ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.
– Er det noen prøver gravide med cøliaki bør være nøye på at de får tatt hos legen?
– Det anbefales at alle gravide skal sjekke jernstatus med måling av ferritin i første trimester. Siden jernnivået kan være påvirket spesielt ved nylig oppdaget cøliaki, kan dette ha ekstra betydning her, forklarer Størdal.

Egne retningslinjer?

Vanlig oppfølging av gravide er åtte-ni kontroller hos jordmor og/eller fastlege og ultralyd.
– I den første samtalen, gjerne rundt uke åtte, snakker man om den generelle helsetilstanden og også om hvilke sykdommer og plager den gravide har med seg inn i svangerskapet, forklarer jordmoren.
– Finnes det noen egne retningslinjer for oppfølging av gravide med cøliaki?
– Det finnes ingen retningslinjer som går spesielt inn på oppfølging av gravide med cøliaki. Retningslinjene for kosthold er generelle, og anbefalingene for svangerskapsomsorgen går ikke inn på sykdommer som kvinner kan ha i svangerskapet, sier Ketil Størdal.
– Burde det være slike retningslinjer?
– Jeg tenker ikke at det er behov for særskilte retningslinjer for gravide med cøliaki, sier overlegen.

Glutenuhell i svangerskapet

En av tingene gravide med cøliaki er mest bekymret for under svangerskapet er at de skal oppleve glutenuhell. Vi spør overlege Størdal om et enkelt glutenuhell kan skade fosteret, for eksempel hvis mor blir veldig dårlig.
– Etter hva vi kjenner til er det ikke noe som tyder på at enkelthendelser påvirker fosteret. Derimot kan ubehandlet og uoppdaget cøliaki ha betydning for fosteret, og studier tyder på noe lavere fødselsvekt dersom mor har cøliaki uten å vite om det. Vi arbeider med en studie fra Den norske mor- og barnundersøkelsen (MoBa) som kan tyde på lett redusert fødselsvekt når mor har ubehandlet cøliaki.
– Hva sier forskning om gravide som er diagnostisert med cøliaki?
– Dersom den gravide med cøliaki lever på glutenfri kost ser cøliaki ikke ut til å ha noen negativ innvirkning på fosterets utvikling, hverken i tidligere studier eller i våre foreløpige funn, beroliger Størdal.

Arvelighet og jordmorråd

Mange gravide lurer også på om barnet de bærer i magen kommer til å få cøliaki. Så hvor stor risiko er det for at babyen arver cøliaki fra en eller begge foreldrene?
– Cøliaki er en arvelig sykdom, og vevstypen (HLA) som arves fra både mor og far betyr mest. Vi regner med at omkring 10 prosent av barna får cøliaki dersom en av foreldrene har dette, sier overlegen.
– Kan kostholdet til mor spille en rolle her?
– I tillegg til genene er det også enkelte studier som tyder på at lavt inntak av fiber i svangerskapet kan gi høyere risiko for cøliaki hos barnet, det samme gjelder dersom mødre (uten cøliaki) spiser mye gluten, forklarer Størdal.
– Når man venter et helt svangerskap på å få møte et helt nytt, lite menneske er det ikke å undres over at man har mange spørsmål, sier jordmor Jørdre.
– Mitt beste råd er å bruke jordmortjenesten for alt den er verdt. Det skjer så mye i kroppen som man ikke tenker på når man er gravid. Bruk din jordmor som en sparringspartner for å få et best mulig liv i svangerskapet, råder jordmoren.

To svangerskap med cøliaki

Kristine Risdal-Andersen (33) er mamma til Oliver, født i 2024 og Mathilde, født i 2025. I 2018 fikk Kristine
cøliakidiagnosen.
– Jeg hadde følt det var noe galt i rundt syv år, uten at jeg hadde fått noen svar på hva det kunne være. Da søsteren min ble diagnostisert med cøliaki, ba jeg legene sjekke om jeg kunne ha det samme, forteller Kristine.

Tankekaos og bekymring

Etter å ha lagt om til glutenfritt kosthold følte Kristine seg endelig bra, men kjente at hun fikk store reaksjoner ved glutenuhell.
Før hun ble gravid med Oliver hadde Kristine et svangerskap som endte i missed abortion i første trimester. Store medisinske leksikon forklarer missed abortion som en graviditet som har stoppet opp, men der symptomene på abort ennå ikke har vist seg. Ifølge tall fra Helsenorge ender 10-15 prosent av alle svangerskap i ufrivillig abort og det er sjelden man finner en grunn for hvorfor dette skjer. Det antas at en stor andel skyldes genetiske feil og kromosomavvik, som gjør at fosteret ikke er levedyktig.
– Jeg hadde hatt et stort glutenuhell, ble kjempedårlig og mistet barnet en tid etter det. Selv om det ikke var noe som tilsa at det var den utløsende årsaken til svangerskapsbruddet, så skapte det en uro for at det på en eller annen måte likevel hadde vært en bidragsyter. Det skapte en uro i de to neste svangerskapene. Jeg ble ekstra bekymret for uhell, og var enda mer forsiktig og påpasselig, spesielt i første trimester, forteller Kristine.

Hun legger til at det i tillegg var mye kostholdsvurderinger når man måtte tenke på både cøliakien og graviditeten i forhold til hva som var trygg mat. Særlig gjaldt det måltider utenfor hjemmet.

God oppfølging

– Hvordan var oppfølgingen? 
– Jeg hadde en flink jordmor som fulgte meg opp og jeg følte meg godt ivaretatt som gravid, men det var lite fokus på at jeg hadde cøliaki. Og jeg savner generelt litt kunnskap i helsevesenet om sykdommen, mange omtaler det som en allergi, hevder tobarnsmammaen.

På grunn av cøliakien var Kristine bekymret for vitamin- og mineralstatusen sin. Hun tok det opp med jordmoren.

– Hun syntes det var lurt å sjekke og ba meg få fastlegen til å ta ekstra prøver for å få visshet rundt dette. Jeg følte ikke det var noe drama rundt cøliakien i noen av svangerskapene mine, men det var nok litt ekstra tankekjør rundt glutenuhell – særlig i starten. Etter hvert tenkte jeg mer på hvordan det skulle bli på føden, om jeg kom til å ha tilgang på glutenfri mat. Og jeg tenkte også mye på hva når babyen skulle begynne med fast føde og når skulle jeg introdusere gluten? Men alt har
gått bra, sier hun med et smil.

Vakkert og rått

Kristines første fødsel tok 28 timer, etter at vannethadde gått, mens barn nummer to var ute 28 minutter etter vannavgang. Begge fødslene var en fantastisk opplevelse for mor. 
– Har du noen tips til andre gravide med cøliaki?
– Prøv å nyte graviditeten. Det går så fort, selv om det også virker så utrolig lenge. Skriv i fødebrevet at du har cøliaki og gi beskjed når du blir lagt inn på føden. Ha med deg en partner som kan ta alt ansvar.
– Hadde du med ekstra, glutenfri mat?
– I fødebagen hadde jeg med litt glutenfritt. Hvis man er kvalm og har smerter kan det være godt å ha noe enkelt og fruktig. Jeg hadde med proteinbarer og en flaske saft, og drikkeflaske. I den første fødselen tror jeg jeg nesten drakk fire liter under fødselen. Man blir tørst av å pushe seg gjennom rier. Og – ta med glutenfritt som ikke smuler! Det er ikke noe som er mer
irriterende enn smuler, ler Kristine.