Årets forskerkonferanse
Meld deg på HER!
Program:
08:30-09:00 Registrering og kaffe
09:00-09:10 «Velkommen til Forskerkonferansen 2025» ved professor dr.med. og overlege Trond S. Halstensen
09:10-09:15 Praktisk informasjon
09:15-09:35 «Hva er nytt siden forskerkonferansen 2023?»
09:40-10:00
Jostein Ibsen, lege, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og PhD-kandidat Universitetet i Oslo
Tema: «Serologisk diagnostikk og oppfølging av voksne med cøliaki»
Siden 2012 har det vært mulig å diagnostisere cøliaki hos barn basert på blodprøveverdier, uten behov for tynntarmsbiopsi. Kan blodprøver alene også gi en sikker diagnose hos voksne og dermed redusere behovet for biopsier? Og hvor godt forutsier blodprøver tilheling hos cøliakere?
10:05-10:25
Louise Fremgaard Risnes, forsker, Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, OUS Rikshospitalet
Tema: «Kliniske studier med glutenprovokasjon: Nøkkelen til ny innsikt og behandling av cøliaki»
Glutenfri kost er den eneste behandlingen for cøliakere. Det er likevel økende interesse for å utvikle alternative behandlingsmuligheter, både blant cøliakere og legemiddelindustrien. En ny medisin må testes gjennom kliniske studier, og for cøliaki, involverer det ofte glutenprovokasjon for å måle dets effekt. De immunologiske aspektene i slike studier gir særlig ny innsikt, og vil være fokus i dette foredraget.
10:30-10:50
Nancy Odden, forsker, klinisk ernæringsfysiolog, ph.d. ved Senter for klinisk ernæring, OUS-Rikshospitalet
Tema: «Gir hydrolyserte glutenpeptider fra bygg den samme immunresponsen som gluten fra hvete?»
Studien forsøker å belyse sentrale aspekter ved et glutenfritt kosthold til cøliakipasienter. Forskning viser at det er store forskjeller mellom cøliakere med tanke på hvor mye gluten som gir symptomer og totteskade. Et annet viktig perspektiv er at grensenivået baserer seg på kunnskap om inntak av hveteproteinet, og ikke glutenproteinet fra rug og bygg. Man vet ikke med sikkerhet om rug og bygg vil kunne gi den samme immunologiske responsen hos denne pasientgruppen. Vi ønsker å teste ut i en klinisk studie om glutenproteiner fra bygg, både intakte og hydrolyserte, gir samme immunrespons hos deltakerne sammenliknet med inntak av gluten fra hvete.
10:55-11:20 Kaffepause
11:20-11:40
Anna Vik Rødseth, PhD-kandidat. Norsk Senter for Cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO
Tema: «Immunrespons i tarmen»
Tarmens immunsystem består av områder hvor immunceller induseres og områder hvor cellene utøver effektor funksjoner. Det er i effektorområdene at en ubehandlet cøliaker har tarmskader. Her finnes gluten-spesifikke T-celler og plasma celler som lager antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (TG2). Effektorceller som er blitt lært opp til å gjenkjenne antigenet sitt og respondere raskt og effektiv. Møtet med antigener og opplæring av immunceller skjer i de induserende områdene. Det er i disse områdene cøliaki-relevante immunceller først blir eksponert for gluten og TG2, noe som fører til aktivering og utvikling av sykdom.
11:45-12:05
Jorun Stamnes, forsker, Norsk Senter for Cøliakiforskning og Kjernefasilitet for Proteomikk, Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo
Tema: «Monitorering av sykdomsstatus i avføringsprøver»
Det er et stort behov for ikke-invasive metoder for å overvåke behandlingseffekt i cøliaki, spesielt hos barn. Måling av sykdomsspesifikke antistoff i blod er et godt diagnostisk verktøy, men gir ikke et direkte mål på tarmskade. Sykdomsspesifikke antistoff blir også skilt ut i tarmen og ender opp i avføring sammen med andre tarmproteiner samt mat og bakterier. Analyse av antistoff og protein-sammensetning i avføringsprøver kan derfor gi informasjon om sykdomsstatus i tarmen. Vi jobber nå med å utvikle en slik metode basert på avansert proteinanalyse av prøver som samles inn på filterpapirkort.
12:10-13:00 Lunsj
13:00-13:20
Eivind Næss-Jensen, overlege og førsteamanuensis, Sykehuset Levanger og HUNT forskningssenter, NTNU
Tema: «Konsekvenser av ubehandlet cøliaki»
En stor andel personer med cøliaki lever med sykdommen uten å være klar over det. Materiale fra HUNT viser at mange har levde minst 10-20 år med sykdommen, kanskje hele livet, uten å vite om dette. Hvilke konsekvenser kan dette ha på somatisk og mental helse? Vi presenterer data fra HUNT på ulike mulige konsekvenser av langvarig, ikke erkjent cøliaki.
13:25-13:45
Elin Hård af Segerstad, dr.med., dietist (KEF) med spesialisering i pediatri, Pediatrisk Forskningsinstitutt, Oslo universitetssykehus
Tema: «KEF sin rolle i oppfølgningen av personer med cøliaki»
I vår ble de svenske, nasjonale rettningslinjene for personer med cøliaki oppdatert. I de nye retningslinjene ble KEFs rolle enda sterkere vektlagt enn tidligere. Oppfølging med en erfaren KEF bør være holistisk og individuelt tilpasset for å sikre en behandling av høy kvalitet.
13:50-14:10
Anette Wolf, professor ved Haukeland Universitetsjukehus og Universitetet i Bergen.
Tema: «Cøliaki og emaljesvikt»
Nesten halvparten av personar med cøliaki kan oppleve tannhelseutfordringar. Emaljesvikt, som er karakterisert av øydelegging av det harde ytterste laget av tennene, er hyppig. Vi har funnet ein samanheng mellom antistoff mot cellene som dannar emaljen og emaljesvikt hos desse pasientane. Vi held og på med studier som har som mål å finne ut om drikking av mjølk i barneåra kan vere med som utløysande faktor for emaljesvikt.
14:10-14:25 Kaffepause
14:25-14:45
Julie Hegglund, PhD, forsker ved Norsk Senter for Cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO
Tema: «Hvordan binder antistoffer hos DH-pasienter transglutaminase 3?»
Dermatitis herpetiformis (DH) er en komplikasjon av cøliaki. Tilstanden rammer huden og kjennetegnes ved utslett og intens kløe på albuer og knær. Mens personer med cøliaki har antistoffer mot enzymet transglutaminase 2, har personer med DH antistoffer både mot transglutaminase 2 (TG2) og transglutaminase 3 (TG3). Begge transglutaminase-variantene kan forandre (deamidere) gluten. TG3 finnes i huden og det er mulig at antistoffene mot TG3 forårsaker hudplagene. Ved hjelp av røntgenkrystallografi har vi studert hvordan antistoffer mot TG3 binder enzymet. Vi har laget 3D-strukturer av komplekser mellom antistoff og enzym og vi har funnet hvordan antistoffer hos DH-personer kan aktivere enzymet noe som igjen fører til forandring av gluten.
14:50-15:10
Rebecka Hjort, forsker, HUNT forskningssenter, NTNU
Tema: «Genetikk og udiagnostisert cøliaki: Resultater fra HUNT-studient»
Cøliaki går i familier og har en sterk genetisk komponent, men siden mange mennesker lever med udiagnostisert cøliaki vet vi ikke helt hvordan risikogenene er fordelt i hele befolkningen. Det er også mulig at den genetiske bakgrunnen varierer blant de som ikke har fått diagnosen, som sannsynligvis vil vise mildere eller mer uvanlige symptomer og høyere alder. For å finne ut mer om dette, har vi brukt data fra HUNT-studien.
15:15-15:35
Stephanie Zühlke, postdoktor og Lege i spesialisering, HUNT Levanger/Sykehuset Namsos
Tema: «Hjertesykdom i HUNT4 Cøliaki»
Personer med cøliaki ser til tross for en sunnere livsstil ut til å ha en lett økt dødelighet, hovedsakelig på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdommer og kreftsykdommer. Jeg bruker data fra den seneste Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4) for å undersøke hjerte- og karsykdom samt dødelighet blant cøliakere for å kunne gi bedre anbefalinger for forebygging og oppfølging av hjerte- og karsykdom.
15:35-16:00 Rundbordskonferanse-spørrerunde
1600 Avslutning
(Påmeldingen åpner 1. april)