Spør våre eksperter

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Vi er enige i at grunnstønaden er for liten, derfor jobber vi i Norsk cøliakiforening for en økning. Samtidig, som du også påpeker, er vi glade for at vi har en stønad. Oss bekjent er det bare Italia som har stønad for barn og voksne, samt at Latvia har stønad for barn. Ellers er det ingen andre oss bekjent som får stønad. Stønaden er ment å dekke ekstrakostnaden som oppstår når man kjøper absolutt nødvendige glutenfrie spesialprodukter. Den er ikke ment å dekke alle ekstrautgifter man har på glutenfri mat. Greit å ha dette i bakhodet.

Det er i noen tilfeller litt dyrere å spise ute når man har behov for glutenfri mat. Som eksempel så koster glutenfri pizza på Peppes 30 kr mer, glutenfritt burgerbrød på Døgnvill koster 15 kr mer og Olivia tar 10 kr ekstra for glutenfri pizza og pasta. Kjøper man «naturlig glutenfri mat» koster det ikke noe mer. Så hvis du som regel betaler dobbelt så mye for glutenfri mat på restaurant, bør du kanskje vurdere å velge andre spisesteder.

Men uansett, stønaden er for lav. Derfor foreslo Norsk cøliakiforening for Arbeids- og sosialkomiteen, i forbindelse med budsjetthøringene i fjor, at Stortinget bør løfte grunnstønaden for glutenfri diett med én sats for henholdsvis barn og unge (fra sats 2 til 3) og voksne (fra sats 1 til 2). Eller oppjustere dagens satser i tråd med konsumprisindeksen for de siste fem–seks årene. Vi vet at dagens satser er altfor dårlige i forhold til den prisøkningen vi har opplevd at glutenfritt har hatt de siste årene.

Vi ser at glutenfri mat de siste fem årene har steget med nær 30 %, mer enn dobbelt så mye som annen mat. Likevel foreslår regjeringen en nominell videreføring av grunnstønaden i budsjettet for 2026 – altså en videre reell nedgang i støtteordningen. NCF vil fortsette å fremme denne saken overfor ulike partier i 2026, med sikte på at saken blir prioritert i kommende statsbudsjetter.

Vi har ikke holdepunkter for at gf-havre induserer cøliaki-autoantistoffet mot TG2, slik gluten gjør. Noen ytterst, ytterst få reagerer immunologisk mot havre med en tilsvarende tarmreaksjon som ved cøliaki (noen få tilfeller er publisert på verdensbasis), men det er mye vanligere å reagere med "bulder og brak" og løs avføring (for mye fiber => reduser mengden havre så går det bedre) eller å utvikle klassisk IgE-mediert allergi mot havre, tilsvarende det ikke-cøliakere også kan gjøre. Man kan selvsagt ikke utelukke at snikspising av glutenholdig produkter som årsak til permanent lett forhøyet TG2-IgA, men det må man kanskje bare leve med. Se forøvrig mitt andre svar.

Støtter fastlegens tolkning og virkelighetsbeskrivelse. Noen barn (og voksne) får ikke sin TG2-IgA ned under øvre normale grenseverdi (oftest 7U/ml). Mye mulig skyldes dette små mengder gluten i kosten, men det ser ikke ut til å ha betydning for helsen på sikt. Det som er mye mer problematisk er om den glutenfrie dietten blir en del av ungdomsopprøret (som kommer), og at kampen og trassen blir rundt den glutenfrie maten. Jeg treffer endel unge mennesker som ikke lenger bryr seg om den glutenfrie kosten, siden de ikke umiddelbart ble cøliakisyke da de trasset til seg normalkost, f.eks. da de flytter for seg selv. Ikke alle med cøliaki reagerer akutt på glutenholdig mat og for disse kan det være vanskelig å motivere seg til å spise "glutenfri spesialmat". På mer eller mindre glutenholdig normalkost tar det noen år før de langsom reaktiverer cøliakien og igjen blir cøliakisyke uten egentlig å forstå hva det er som skjer, da det de tror er de klassiske cøliakisymptomene ikke kommer. I stedenfor kommer ofte mer diffuse plager som økt tretthet, irritabilitet, ufrivillig barnløshet, "brain fog" etc., som kommer langsomt og ikke forbindes med den cøliakien "foreldrene påstår de har". Det er muligens dette scenarioet fastlegen forsøker å unngå ved å be dere ta det med ro og ikke være for detaljopptatt av blodprøvesvaret, så lenge det ellers går fint. Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som praktisk mulig uten å få den ungdommelige "back clash'en" som kan rote det hele til. I puberteten har man også et mindre aktivt immunsystem pga. kjønnshormonene som virker immundempende, så cøliakiaktiviteten reduseres ofte av seg selv i puberteten (og da blir man eventuelt mindre syk av "glutenuhell" , noe som i sin tid ble feiltolket som at cøliaki var en "barnesykdom man vokste av seg".  

Dersom såkalt "catch up" vekst (at han vokser mer) uteblir etter oppstart av glutenfri diet, bør man lete etter andre årsaker til manglende lengdevekst, slik som manglende veksthormonproduksjon. Det er ikke vanlig å behandle  cøliaki-assosiert kortvoksthet med veksthormon uten at det påvises redusert veksthormonproduksjon. Det er i tillegg beskrevet noen sjeldne genetiske mutasjoner/varianter som har redusert vekst som karakteristika i tillegg til at de også har cøliaki, altså at den reduserte lengdeveksten (og eventuell forsinket pubertet) ikke skyldes cøliakien alene, men har andre årsaker. Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i. Hvordan de ønsker å gå frem vil da være avhengig av hans alder, høyde/vekt/ernæringsstatus, familiær arv (er alle lave eller høye?) og veksthastighet (om "catch up" veksten har startet).

Du kan sikkert spise ren gluten(mel), men hvordan skal du få det i deg? Det er jo et tørt pulver som sikkert vil vokse i munnen. Jeg vil anbefale å blande det i en smoothie. La det stå en stund og svelle før du drikker det. Du kan også lage lavkarbobrød, rundstykker eller lapper/vafler som du har i gluten(mel) i stedet for vanlig mel. Da beregner du hvor mye du spiser i løpet av en dag og putter 5-15 g gluten i deigen og dropper mel. Du finner slike oppskrifter på nettet. Lykke til!

Jeg ville dratt dit og sett hvilke rutiner de har når de lager den glutenfrie pizzaen. Hvor rent er det der de lager de glutenfrie pizzaene osv. De aller fleste pizzarestauranger med glutenfritt tilbud kjøper ferdigstekte pizzabunner som kommer på en aluplate. Gjør de ikke det ville jeg ikke følt meg trygg. Når det gjelder toppingen så viser forskning at glutenfrie pizzaer laget i en vanlig pizzarerstaurant stort sett alltid er trygge selv om de bruker samme topping som til glutenholdige pizzaer. 

Jeg tror ikke vi har noen systematiske undersøkelser om dette, så vi vet ikke hvor lang tid det tar etter at man har startet med glutenfri kost, før jernopptaket blir normalt. Som en menstrurende kvinne kommer jerntapet inn som en kompliserende faktor og mengden menstruasjonsblod varierer og tenderer å øke med alderen, slik at det kan tenkes at du nå blør mer enn det kostens jerninnhold klarer å erstatte. Lever og kjøtt er de beste jernkildene vi har, pga. mengden jern som blir absorbert fra disse kildene. Jernet i jerntabletter er det ikke så enkelt å absorbere. I tillegg kommer du nå inn i pre-menopausal alder hvor hormonendringer kan gi utslag i tretthet og forglemmelse, så det kan være utfordrende å skille på hva som er hva. Som cøliaker er du også mer utsatt for andre autoimmune sykdommer og lavt stoffskifte pga. autoimmun thyroiditt er den vanligeste tisltanden. Men dette vil nok legen din kunne sortere ut for å finne ut hva som er hovedårsaken til dine plager.

Guinness Draught Stout inneholder byggmalt og er dermed ikke glutenfri. I tester viser den 30 ppm gluten, men den har også vist seg å være høyere. Vanligvis ligger Guinness Draught Stout under 100 ppm - som er såkalt lavgluten og kan være trygt i små mengder. Men øl inntas sjelden i små mengder, derfor anbefaler vi ikke øl som ikke er merket glutenfri eller med Crossed Grain-symbolet.

Du behøver ikke gjøre noe. Både DH og cøliaki skyldes gluten, og begge sykdommene blir borte på glutenfri kost. Dersom han ikke har nye hud-utbrudd, så er det bare å fortsette med streng glutenfri kost så blir han "helbredet" fra begge sykdommene (så lenge han holder seg til glutenfri kost).

En stabil glutenfri cøliaker, som vet at man lever glutenfritt, trenger ikke ta TG2-IgA som kontroll på dietten. Når du har spist glutenfritt i >10 år og har blitt frisk fra din cøliakisykdom, er du like frisk som alle andre og trenger strengt tatt ikke spesialkontroll for din inaktive cøliaki. Man har nok endret synet på dette i den senere tiden ettersom man ser at de aller fleste cøliakere klarer å holde sin glutenfrie diett veldig bra i Norge delvis fordi Mattilsynet har god kontroll på gluteninnholdet i maten og vi har merkingsbestemmelser for allergener inkludert gluten (hvete) i mat, som følges. 

I utgangspunktet ikke. Selv om ubehandlet cøliaki kan ha økt kalprotektin i avføringen (fekalt kalprotektin), så er dette som oftest mindre enn 200. Ved cøliaki har man andre og bedre diagnostiske metoder (man måler IgA antistoff nivået mot transglutaminase 2 (TG2-IgA)).

Det er mange årsaker til sporadiske økte nivåer av kalprotektin i avføringen, og noen få alvorlige årsaker til vedvarende kraftig økt nivå (>400 -> ). Men dette vil nok legen deres sortere ut.

De diagnostiske kriteriene for voksne (>18 år) som NAV følger krever at en tynntarmsbiopsi viser karakteristisk cøliakiforandringer (>Marsh grad 2). Men disse regelene skrives om i disse dager og voksne <45 år kan få cøliakidiagnosen uten biopsi om en blodprøve viser veldig høye nivåer av "cøliakiprøven" (> 10 ganger høyere nivå av TG2-IgA enn øvre normale grense). Spørsmålet er derfor hvor høyt nivå var TG2-IgA i blodprøven. Dersom den ikke var så høy, så er det mer usikkert hvordan legespesialisten kan argumentere for at NAV kan godta diagnosen eller ikke. Men i utgangspunktet skal NAV godta legespesialistens konklusjon, om den er basert på allmen aksepterte diagnostiske kriterier og NAV får alle data de trenger, inkludert legespesialist-uttalelse om hans autisme som hindrer ham i å ta en tynntarmsbiopsi.

Som du kanskje vet, så har man som cøliaker økt risiko for å få annen autoimmun sykdom, ikke fordi man ev. går lenge med udiagnostisert, aktiv cøliaki, men fordi man har felles genetisk risiko. Du har cøliaki, Graves autoimmune thyroiditt, og nå har du muligens fått polynevropati. Dette er nok ikke en senskade av udiagnostisert cøliaki, men en konsekvens av økt genetisk risiko for autoimmune sykdommer (selvom polynevropatien ikke er betraktet som en autoimmun sykdom, bare mistenkt for å kunne være en autoimmun sykdom).

Det stemmer at tandoori-ovnen kan brukes både til å steke brød og tandoori-retter (kjøtt), men det er ingen stor fare for forurensing siden brødene ikke kommer i kontakt med kjøttet. Nanbrødene stekes øverst i ovnen ved at deigen klappes fast på de glødende varme innerveggene i ovnen. Kjøttet tres på lange metallspyd som senkes ned i den glovarme ovnen. Temperaturen i bunnen av ovnen kan nå opp mot 500-800 grader, noe som forkuller eventuelle rester av deig/gluten. Gluten brennes opp/forkulles allerede ved 250 grader.

Det du beskriver er det samme som mange melder om, at de reagerer sterkere på glutenuhell etter å ha blitt glutenfrie. Du er helt i begynnelsen av ditt glutenfrie liv, og det tar tid å roe ned immunsystemet (1-2 år). Ettersom man blir glutenfri bygger immunreaksjonen seg opp og reaksjonene blir ofte sterkere enn de var før. Dersom man så holder seg glutenfri lenge (mange år) så kan den akutte reaksjonen klinge av og bli helt borte, mye mulig fordi de glutenreagerende immuncellene forlater tarmslimhinnen siden det ikke kommer noe gluten ned dit lenger. Man har fortsatt cøliakisykdommen og vil bli syk igjen om man spiste gluten. Noen tror, feilaktig, at de er blitt friske fra cøliakien når de oppdager at de ikke lenger reagerer akutt på glutenuhell etter år som glutenfrie, men man blir syk igjen om man begynner å spise glutenholdig mat regelmessig.

Siden jeg ikke har sett hva dere beskriver må jeg svare på et generelt grunnlag. Som langvarig glutenfri cøliaker er hun frisk fra sin cøliaki-sykdom. Tykktarmen lager endel slim som "smører" avføringen for å gjøre transporten lettere. Det er muligens dette slimlaget dere observerer som en hvitt belegg på avføringen. Jeg vil i utgangspunktet betrakte dette som helt normalt og ufarlig.

Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette, men generelt gjelder det at desto oftere man har slike uhell, desto sterkere blir reaksjonen og desto lengre tid tar det å bli "normal".For en voksen-diagnostisert cøliaker tar det ofte år å roe ned tarmen, så om du har hatt endel av disse uhellene, så bygger du opp cøliakireaksjonen helt til den er like hissig som om du var ubehandlet, og da tar det lang tid å roe systemet. Poenget er å ikke provosere systemet, ikke ta noen risiko på ev. glutenkontaminering eller gluteholdig måltid. Desto lengre du holder deg strikt glutenfri, desto mer normalisert blir tarmen (men det tar forbausende lang tid). Mange uhell, selv med måneder i mellom, reaktiverer sykdommen og ofte blir den mye hissigere en det den var. 

Ja, de kan du trygt spise. De fleste norskproduserte kjøttkaker er glutenfrie, men sjekk alltid ingredienslisten for sikkerhets skyld.

Ja, Jägermeiseter er glutenfri.