Spør våre eksperter

På Kolonihagen sine nettsider står det følgende om dette produktet: Havre er naturlig glutenfritt, men fordi møllen som foredler havren også foredler glutenholdige kornsorter, f.eks hvete, kan det forekomme en krysning og dermed spor av gluten i havren. Det betyr at dette ikke er laget av spesialdyrket glutenfri havre. Så her har nok butikken satt steel cut havregryn fra Kolonihagen i feil hylle. Fint om du kan gjøre dem oppmerksomme på det.

Tja, det avhengier av at du spiser nok glutenholdig mat og at du ikke har IgA mangel (som ikke er så uvanlig). Snakker vi om IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG)?, så er denne den minst spesifikke av cøliakiprøvene, IgG mot nativt gliadin er helt ubrukelig til å diagnostisere cøliaki.

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Blodprøvene er av lite verdi når du spiser glutenfritt, det er å forvente at IgA mot transglutaminasen (TG2-IgA) er lav, selvom IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) er forhøyet da immunsystemet har hukommelse som er mye bedre for IgG-reaksjoner enn for slimhinneantistoffet IgA, så dersom normalverdien for DGP-IgG er <7, er >48 U/ml klart forhøyet og forenlig med at du har en diet-behandlet cøliaki (at du spiser glutenfritt, så cøliakien er ikke aktiv). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien aktiv må det spises nok gluten  (minimum 2-3 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. 

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Vanskelig å si. Kanskje du har for sterk undervarme i ovnen? Det kan også være at kakeformen er større enn oppgitt i oppskriften slik at kaken blir flatere enn beregnet. Det kan også være at du kan forsøke å bytte meltype og se om det hjelper. 

Det er rart at denne isen er merket på denne måten. Når jeg ser på igredienslisten på produktet på nettsidene til Meny.no, er ikke "korn/byg/byggmaltextrakt" uthevet med bold eller kursiv skrift slik reglene tilsier. Selv om akkurat denne byggmaltekstrakten er glutenfri må ingrediensen uansett utheves (pga de med allergi) og det bør stå "glutenfri" i parentes bak på følgende måte: korn/byg/byggmaltextrakt (glutenfri)

Spormerkingen (spor av gluten) forvirrer forbrukeren enda mer. Mitt råd er at du tar kontakt med produsenten/importøren og gi beskjed om dette. 

Ser at det kan være utfordrende. Det finnes dessverre ikke en slik tabell, men hvis du baker kaker kan du er bruke mange ulike typer glutenfrie melmikser. Det er gjærbaksten som kan være utfordrende mht å erstatte den meltypen som står i oppskriften med en annen. hvis du har ingredienslisten tilgjengelig kan du prøve å bytte ut den du ikke har mer igjen av med en som likner ift. ingredienser. Ta gjerne kontakt med oss på post@ncf.no eller på telefon 22 40 39 00 hvis du/dere har spesifikke spørsmål.

Vi har aldri hørt at det skal være et problem med kontaminering hos Lofoten, men det kan jo være det - selv om undersøkelser viser at det er svært lite kontaminering i norskproduserte produkter. Det må du uansett få svar på fra produsenten. Disse fiskekakene inneholder jo flere andre allergener og ingerdienser du kan reagere på. Fiskeburger med torsk og sei inneholder; fisk 86 % (torsk 25 %, sei 25 %, hvitlaks, hyse), vann, potetmel, rapsolje, løk, potetflakes, dijonsennep, hvitløk, muskatblomme, salt, hvit pepper, sellerisalt, konsistensmiddel (karragenan), druesukker og er stekt i rapsolje. Så det kan være du reagerer på dette. Mitt tips er at du tester ut ulike varianter av fiskekaker fra ulike produsenter, skriver ned hvilke du reagerer på og gjør litt research ift. ingrediensene.

Man kan ikke forvente at du har påvisbare IgA mot vevsTransglutaminase alias Transglutaminase-2 da du ikke har IgA. Det er godt kjent at de med IgA mangel har økt risiko for cøliki. Mange med cøliaki oppdages da de blir undersøkt fordi de også har irritabel tykktarmssyndrom, med magevondt, diarere og mye gass. På GFD vil ikke dette forsvinne (muligens bedres litt) mens andre ting man ikke visste man hadde bedres, som slitenheten, "hjernetåken" etc. Man kan altså ha to ting, både IBS og cøliaki, og bør da spise glutenfritt og mat som er lav på såkalte ikke-absorberende FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på nettet).

ALERIS tok muligens kun TG2-IgA og ikke IgG mot deamidert gliadinpeptioder (DGP-IgG) som man pleier å ta samtidig. Første tynntarmsbiopsi var litt dårlig, så den beskrivelsen kan det være vanskelig å stole helt på siden det ble observert totter, samtidig som man vet at cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkete. Hvor aktiv, og derigjennom hvor diagnostiserbar cøliakien er på biopsiene, er avhengig av hvor mye gluten du har spist i hvor lang tid. Desto mer gluten, desto mer aktiv cøliaki og desto lettere er den å diagnostisere. Spesialisten på Aleris bør kunne skrive en god nok legeerklæring, og dersom de har konkludert med cøliaki, så skal NAV ta legespesilistens konklusjon til følge. Klag på avgjørelsen, evnt. si du trenger kopi av saksbehandlingen slik at du kan forberede sak til trygderetten, da pleier de å gi seg raskt.

Risikoen for å få cøliaki ved "riktig" HLA er i utgangspunktet ikke så høy, og selvom man kan få/ha cøliaki på HLA-DQ 7.5 bakgrunnen (deler alfa-kjeden med den klassiske cøliaki-risiko vevstypen, HLA-DQ2.5), så er ikke det så vanlig (lav risiko). Jeg antar du er menstruerende kvinne, og mange sliter med jernlagrene (og veldig mange sliter med å få i seg nok D-vitamin/sol, uten at de har cøliaki). Men skal du teste dette ut så må du spise nok gluten lenge nok til at eventuell cøliaki er aktiv nok til å være diagnostiserbar. I praksis betyr det å spise minimum, 2-3 brødskiver hver dag i minimum 6-8 uker, ofte må man spise mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette blir for mye brød kan man kjøpe "Glutenmel" i helsekostforetninger/på nettet og bruke ca. 15 gram pr dag (er et pulver man kan strø på annen mat) i minimum 6-8 uker før man tester seg mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) Jeg forutsetter at du ikke har IgA-mangel. Men du kan utmerket godt ha lave jernlagre/anemi og lavt D-vitamin uten å ha cøliaki, det er jo derfor vi har drukket tran i alle år (D-vitamin) og tradisjonelt spist lever og blodmat (blodklubb, blodpannekaker, blodvafler) fast noen ganger i mnd. (er den maten hvor jernet har best biologiske tilgjenglighet => mye av matens jern-innhold tas opp).

En glutenfri cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliaki (men har selvsagt alle andre helseutfordringer man kan få + økt risiko for autoimmunitet). Det er mange som sliter med jern og D-vitamin, så vi anbefaler alle, inkludert cøliakere, å ta en multivitamin tbl (tran) per dag for å sikre inntaket av D-vit, selen, jod + +. Menstruerende kvinner har problemer med jerninntaket, og da er den beste kilden jernholdig animalsk mat som kjøtt, og i særdeleshet lever/blod-produkter (blodpannekaker, blokklubb, blodvafler etc). Mange leger vet ikke så mye om cøliaki, men i ditt tilfelle er det greit da du neppe har en aktiv cøliaki, så den er nok ikke ansvarlig for dine ernærings"problemer".  Har du andre plager er det greit at disse ikke tilskrives din (nå inaktive) cøliaki, men at disse utredes på egen hånd. 

Som kvinne kan du miste mye blod hver mnd dersom du (fortsatt) menstruerer. For noen kvinner som mister mye blod kan det være vanskelig å erstatte dette gjennom jerntilskudd eller kosten, om man ikke går spesielt inn for dette med å spise klassisk bestemormat som lever og blodprodukter som blodklubb, blodpannekaker etc. Skal du test deg for cøliaki må du få eventuelle cøliaki så aktiv at den blir diagnostiserbar og det kreves minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før du kan forvente at cøliakien er diagnostiserbar.

Vi vet lite om hvor mye skade et enkeltuhell gir. Tarmoverflaten fornyer seg på 3 dager, så en enkelt-skade burde være raskt reparert, men den underliggende immunologiske aktiveringen kan vare lengere, avhengig av hvor lenge man har vært glutenfri. Enkeltuhell er uheldig, ofte smertefult, men ikke livsfarlig.

Det var vanskelig å finne innholdsfortegnelse på akkurat de rice crackersene du nevner. De innholdlistene jeg får frem av lignende produkter viser ikke at de er tilsatt gluten-holdige produkter (https://www.tights.no/butikk/sunnrask-hot-fried-rice-crackers-500g/) og soya regner vi som glutenfri. 

Jeg skal forsøke å svare deg, men siden jeg ikke kan diagnostisere deg over nettet, så svarer jeg deg mer generelt. Selvom blodprøvene er normale og du har spist glutenfritt i >6 mnd så er nok tarmen din forsatt skadet av betennelesen som bruker tid på å roe seg for en som er diagnostisert i voksen alder. Du har rett i at du er i nedre grenseland og nok har en mild biokjemisk jernmangel, men det betyr ikke at dette er årsaken til dine plager. En begynnende overgangsalder kan man også få bekreftet via blodprøver og det finnes god hjelp i form av blant annet østrogenkremer som smøres på kroppen (gir ikke de gamle bivirkningene man hadde på østrogen tbl.). Snakk med din lege/gynokolog om dette. Beste måten å få i seg jern på (høyest biologisk tilgjenglighet) er via animalsk jernholdig kost og best er lever og blodprodukter (blodpannekaker/vafler/blodklubb). Hvor mye jern du trenger er avhengig av hvor mye blod du taper via menstruasjonen (og det kan variere veldig). I tillegg kan du med fordel spise en multivitamin tbl. pr dag så du er på den sikre siden med tanke på jod/selen/D-vitamin. I tillegg er du som cøliaker ekstra utsatt for annen autoimmunitet og da er det som oftest autoimmun skjoldbruskkjertekbetennelse som fører til lavt stoffskifte, men dette pleier de fleste fastleger å ta rutineprøver på, men for å være på den sikre siden kan du jo spørre din lege om dette. 

Be om henvisning til legespesialist (gastroenterolog/gastromedisinsk polikinikk på sykehuset) som kan vurdere om du trenger å få tynntarmen din undersøkt på nytt (gastroduodenoskopi med tynntarmsbiopsi), så man kan utelukke utviklingen av refraktær cøliaki. Er alt i orden så er det en mer standard utredning av matvare-indusert magevondt som du trenger.

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Byggmalt (byggstivelse) er hovedsakelig et så renset karbohydrat-produkt at det er å betrakte som fri fra hordein (byggets gluten). I tillegg er det mye mindre hordein i bygg enn det er gliadin i hvete. Det man ønsker å undersøke er om bygg faktisk er farlig for cøliakere eller om de gamle undersøkelsene var heftet med problemet rundt korn (hvete) tilblanding, på samme måte som de gamle havreundersøkelsene hadde problemer med tilblandet hvetekorn.

Blir man diagnostisert med cøliaki i voksen alder bruker man gjerne lang tid på å bli helt frisk (ofte >3 år) selv på streng glutenfri diett. I fasen der immunreaksjonen klinger av, vil du ha ulik evne til å bryte ned melkesukkeret (mangler eller har redusert mengde melkesukker/laktose-nedbrytende ensymer (laktase) i tynntarmen). Mengden spiller da en rolle. Selv de med medfødt manglende evne til å bryte ned melkesukkeret i voksen alder, tåler litt søt-melk (ca 1 dl) før de får problemer med magen. Det er altså en terskel for hvor mye melk man tåler. Når du drikker en hel liter så kan du lett overstige den terskelen og da går melkesukkeret ufordøyd til tykktarmen hvor tarmbakterier bruker det som næring og det kan lett gi diare og mye gass (og mageknip). Det tok >10 år før 90 % av finske cøliakipasienter på glutenfritt kosthold var "friske" i tynntarmen (de ble ikke helt friske), og 60% av amerikanske cøliakipasienter blir ikke friske (de sliter med matvaremerking og tilgangen på glutenfri kost). Du bør redusere på melkedrikkingen og se om ikke det hjelper på magevondtet.

Dersom han spiser glutenholdig mat så har han ikke cøliaki siden han har negativ blodpøve og ikke har de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki. De vanligste mage-tarmplagene, selv for unge, skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS) og da er det mat som er rike på ikke absorberbare karbohydrater, såkalte FODMAP-karbohydrater som man skal unngå. Alternativt er det andre tilstander slik som bakteriell overvekst i tynntarmen som kunne ha passet med de lave folinsyrenivåene, men dette bør utredes hos mage-tarmspesialist  (gastroenterolog).