Arkiv

Hei! Jente på snart 7 fikk diagnosen i februar i år. Hun har blitt merkbart bedre, mer energi og mer tilfreds generelt. Men hun klager fremdeles over kvalme og magevondt. Er ellers meget selektiv på hva hun spiser og får i seg lite fiber. Hun har strevd med forstoppelse, men har den siste uken fått til å gå ordentlig på do nesten hver dag (Fått movicol av lege). Før dette kunne det det gå tre, fire dager mellom dobesøkene. Vi hadde imidlertid håpet at kvalmen skulle gi seg nå som avføringen ikke lenger er et problem. Det skal sies at vi for tiden er på sydenferie og at vi dermed ikke kan utelukke at hun har vært utsatt for et glutenuhell på restaurant. (Hun har vært ekstra kvalm på ferie, men kan også være dette hjemme når vi har full kontroll på hva hun får i seg). Vi har også sluppet opp litt på melk på ferien ettersom det tidvis har vært vanskelig finne noe hun kan spise/liker (vi har hele tiden vært forsiktige med laktose). Er det sannsynlig at hun f.eks kan bli veldig kvalm dagen etter et inntak av mye fløteis kvelden før? Trodde egentlig at hun skulle tåle laktose etter så lang tid.

Sarah , 03. juli 2023 10:51

Enig, etter 4 mnd på GFD burde hun tåle vanlige melkemengder, men dette er veldig individuelt. Laktose som ikke spaltes av laktasen, blir spaltet av tarmbakterier som gir gassdannelse og bløt diare.En GFD inneholder ofte andre produkter enn det man spiste før og selvom havre er veldig sundt og en viktig matkilde for cøliakere, er det mange som ikke tåler de mengdene de har lyst til å spise. Det samme gjelder andre erstatningsprodukter. Mulig dere må starte med en mat-kvalme dagbok hvor det noteres hvordan hun har det og hva man har spist den dagen og så se hva det kan være hun blir kvalm av. 

Trond S. Halstensen, 05. juli 2023 18.37

Har hatt glutenintoleranse (hvis det er riktig benevnelse) siden 2019, og er intolerant for flere matvarer (bruker fodmap). Er også laktoseintolerant. Koloskopien i 2019 kunne ikke konkludere med cøliaki da jeg ikke hadde spist glutenholdig mat på forhånd. Et tillegg til, ble operert for refluks i 1999, noe som gjør at all luft må ut via tarmen. Nå plages jeg så mye med luft, luftsmerter og trykk i endetarmen at det reduserer livskvaliteten. Noen råd å få fra dere?

Haavard, 19. mai 2023 09:28

Tarmluftproblemer har mange årsaker, særlig om man ikke klarer å rape for da vil også nedsvelging av luft gi tilleggsplager på toppen av en eventuell IBS (som du vel bruker FODMAP-redusert mat for å kontrollere. Dersom du har tatt en colonoskopi (tykktarmsundersøkelse) så vil den ikke kunne påvise en cøliaki (som sitter i tynntarmen), og som du riktig påpeker er neppe dine nåværende plager relatert til cøliaki da du uansett spiser glutenfri kost. Vi har nok ingen andre tanker om din tilstand enn at du burde fått hjelp av en ernæringsfysiolog til se på hva du nå spiser og eventuell teste ut en elliminasjonsdiett en 14-dg tid for å finne ut hva som er kost-relatert, og hva som har annen årsak til plagene. 

Trond S. Halstensen, 24. mai 2023 18.22

Sliter fortsatt med de samme problemene etter jeg fikk diagnosen cøliaki. Det har i tillegg blitt en god del verre. Jeg får ekstremt oppblåst mage etter måltid, og jeg sliter med en veldig utmattelse, hele tiden. Dette går utover studiene mine, og den psykiske helsen min. Jeg blir sliten av det meste, og konsentrasjonen min går over veldig raskt. Jeg har prøvd det aller meste, alt fra lavFODMAP, og holdt meg unna gjær og laktosefritt, men ingenting av dette funker. Har hørt litt om at cøliakere kan reagere på glutenfri hvetestivelse, så begynner å lure på om det kan være noe her? Jeg er desperat, og legene finner ikke helt ut hva det er for noe. Kan dere plis hjelpe meg hvis dere har noen tanker...

Amalie, 12. mai 2023 11:04

Oppblåstheten oppfattes som en bakteriell-indusert gass dannelse => IBS (noe må jo bakteriene lage gassen av, så det er den maten du ikke selv klarer å fordøye =>FODMAP karbohydrater (om du da ikke har bakteriell overvekst i tynntarmen)). Hvetestivelse inneholder, som hveten, FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som gir plager hos endel cøliakere og hos ikke-cøliakere som har IBS. Du må nesten være din egen detektiv og skrive dagbok om hva du spiser og hvilke konsekvenser det har. Dersom du trenger å finne ut at det har med kosten å gjøre så kan du prøve en FODMAP-fri kost (krever litt disiplin) og spise Ris og kyllingfilet til hvert måltid i 7-10 dager. Som oftest stopper gassproduksjonen opp etter noen dager og du blir bra i magen og da vet du at dette høyst sannsynlig er en IBS-liknende reaksjon på FODMAP karbohydrater, inkludert på de fruktanene som er i hveten. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater som betyr noe og reaksjonene kommer og går langsomt, ca 7 dager. 

Trond S. Halstensen, 17. mai 2023 18.27

Hei, Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med mageproblemer i form av luft, vekselsvis løs mage og forstoppelse. Det som er verst er imidlertid perioder med ekstrem fatigue, konstant mild hodepine og hjernetåke. I 2016 slo jeg ut på blodprøver med ttg iga 43. Jeg ble henvist til gastroskopi men de fant ikke forandringer på tarmtottene. Jeg har nylig tatt nye blodprøver som viser ttg iga 10 og igg 7. Jeg har også positiv hla-dq8 og hla-dq2. I tillegg har jeg fått påvist laktoseintoleranse og h.pylori bakterie samt d-vitamin mangel. Kan nevnes at jeg også har psoriasis som jeg får Imraldi for. Jeg har på ny blitt henvist til gastrospesialist for videre utredning. Jeg er for tiden sykemeldt pga fatigue. Jeg er svært hemmet av dette i hverdagen, og orker nesten ingenting annet enn å ligge i sengen eller på sofaen. Jeg har hatt utallige legetimer pga fatigue de siste 10 årene, og syns dette er veldig plagsomt. Jeg har det bra ellers i livet, men jeg blir nedstemt av å være så sliten. Jeg har hatt perioder med mer energi, men faller ofte tilbake til perioder hvor jeg ikke orker å gå ut av døren. Spørsmålet mitt er: Tror du jeg har cøliaki på bakgrunn av de prøvene? Eller er verdiene så lave at det kan være noe annet? Kan en udiagnostisert cøliaki føre til slike fatigue problemer jeg beskriver? Er det vanlig å slå ut positivt på både hla-dq2 og dq8?

Kvinne 39, 28. april 2023 18:56

Jeg tar det første spørsmålet først: Ja det er veldig mulig du har cøliaki, men aktiviteten i tarmen var ikke stor nok til at patologen som så på tynntarmsbiopsien din, fant entydig endringer forenlig med cøliaki (de trenger ordentlige endringer som tilsvarer en flat tarm => Marsh grad 3 eller mer). Vedmindre tarmendringer sees ofte kun de første tegnene på cøliaki som er at det sees tynntarmstotter som har en økning av de intraepiteliale lymfocyttene i tarmepitelet, og graden av "kryptcelle" vekst (hyperplasi) lar seg ofte ikke vurdere pga dårlig orientering av biopsiene, så svaret fra patologen blir inkonklusivt (betennelse eller ingen cøliakiforandringer). Cøliakiaktiviteten avhengier av dosen gluten pr dag, tiden man har spist denne dosen og reaktiviteten til immunsystemet (som endres over tid og kan påvirkes av immunmodulerende medikamenter).

For at cøliakien skal være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens diagnostiske rutinemetoder, så må man konsumere minimum 5 gr. gluten pr dag (2 brødskiver), helst 10-15 gr. gluten pr dag, og i minimum 6 uker før en diagnostiske test (blodprøve og/eller tynntarmsbiopsi) kan forventes å vise cøliakitypiske forandringer. Når du har fått påvist H. pylori infeksjon i magesekken så vil du ha forandringer i 12-finger tarmen (duodenum) som ser likt ut som de første endringene man ser ved cøliaki  (Marsh-grad 1, totter med økt mengde lymfocytter i overflateepitelet), så det vil man ofte kalle uspesifikke forandringer. Hvorvidt en blodprøve (2016) på TG2-IgA på 43 (U/ml?) er veldig høy eller ikke er avhengig av hvilket målingsmetode man benyttet, hva var øvre normale grense? Fürst laboriatorier bruker en test med 7 U/ml som øvre grense, andre har andre grenser. Men tilsvarer ditt nivå i 2016 Fürst sine grenser, så er det klart forhøyet og reflekter nok en aktiv cøliaki. Men så har du fått Imraldi mot psoriasis (fra når?), og dette er en immunmodulerende behandling som hemmer betennelsessignalet TNF-alfa. Det bedrer også refraktær cøliaki og vi må derfor forvente at dette også påvirker cøliaki på glutenholdig kost (mindre uttalte forandringer). Samtidig er det mulig du har redusert på gluteninnholdet ditt i kosten, slik at de siste målingene dine, med TG2-IgA = 10 (U/ml?), og IgG mot deamidert gliadin (?) = 7 (på grensen til normalt) må tolkes på bakgrunn av redusert (?) gluten spising, og pågående anti-TNF-alfa behandling. Din laktose intoleranse må også kunne tolkes som en sekundær laktase mangle som vi ser ved aktiv cøliaki.  Din cøliaki kan godt væ're årsaken til, eller medvirkende årsak til din tretthet, og kun streng glutenfri kost en lang stund (år) vil kunne avsløre hvor stort bidrag cøliakien er/var. I tillegg kan behandlingen med Imraldi føre til reaktivering av andre infeksjonssykdommer som cytomegalvirus (CMV) og tuberkulose (som vi har lite av), men jeg antar de har sjekket deg for dette. Det er ikke uvanlig å ha både HLA-DQ2.5 og -DQ8, ca 25% av oss har HLA-DQ2.5 og litt under 10% har HLA-DQ8, så det å ha disse vevstypene sier ikke så mye om risikoen for å få cøliaki, men de kan sees på som en viktig forutsetning for å kunne få cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.39

Hei. I 2019 hadde mitt barn utslag på at han hadde en vevstype som gjorde det mulig at cøliaki kunne foreligge eller komme ved senere anledning. Fastlegen varslet ikke om dette. Nå har han det siste året hatt en slags type løs mage, men samtidig må han presse mye for å få det ut. Han har laktoseintoleranse, men er påpasselig med hva han spiser ifht det. Han er irritabel. Skjønner ikke hva de blodprøvene betyr. Hvilke råd vil dere gi oss?

Siv, 03. april 2023 19:23

Det å ha vevstypen som "alle" med cøliaki har sier ikke så mye da ca. 25% av oss har det. Har man ikke noen av de cøliaki-assosierte vevstypene (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8), så har man neppe cøliaki som årsak til plagene. Har han fått nye plager, så burde han gå til legen som kan teste om han har utviklet cøliaki ved å måle nivået av det svært cøliaki-spesifikke IgA autoantistoff mot Transglutaminase-2 (TG2; også kalt vevs-transglutaminase (tTG)), oftest betegnet som tTG-IgA. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2-brødskiver om dagen) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) for å holde cøliakien aktiv eller å reaktivere en cøliaki som er selvbehandlet med glutenfri/fattig kost. 

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.21

Jeg lurer på om det finnes noen typer havremelk som er glutenfrie og vet dere om den fra Oatly og Gryr er det?

Unni, 30. januar 2023 13:14

De typene glutenfrie (<20 ppm) havremelk vi kjenner til er Voelkel Havredrik som selges på Økoland. Allergikost har en type havre-tørrmelk, hvis det kan være interessant. Ellers kan man lage sin egen havremelk. Du finner mange oppskrifter på nettet. 

Havremelken fra Oatly er laget av «vanlig» havre og inneholder, ifølge produsenten, mindre enn 100 ppm gluten, noe som gjør det til et lavglutenprodukt (mellom 20 og 100 ppm gluten). I mange tilfeller inneholder den også mindre enn 20 ppm, men det varierer nok noe. NCF testet et utvalg Oatly-produkter og alle inneholdt mindre enn 10 ppm gluten. Men hverken vi eller produsenten kan garantere at det gjelder i alle tilfeller, da glutenforurensingen i vanlig havre kan variere.

Gluteninnholdet i Gryr sine havreprodukter har vi liten kjennskap til, men den er også laget på vanlig havre, så det samsvarer nok i stor grad med Oatly sine produkter.

Lise Friis Pedersen, 01. februar 2023 18.00

Hei! Spør her ettersom jeg har fått to ulike svar fra lege/legespesialist. Har en sønn som nettopp har fått cøliakidiagnose. Han testet negativt for laktoseintoleranse. Er det da slik å forstå at han etter hvert kan spise laktose uten ubehag, eller er det fortsatt mulig at han er intolerant (sekundær intoleranse)? Hvor lenge bør vi vente før vi innfører laktose i kostholdet igjen?

Mamma, 11. oktober 2022 18:56

Det er selvsagt avhengig av hvor syk tarmen hans var, og hvor raskt han kommer seg på GFD, så det blir en individuell vurdering. Ja, har han sekundær laktose intoleranse, så vil ha få tilbake laktose-toleransen ettersom tarmen tilheler. Vi pleider å anbefale melkefrihet de første 3 mnd. etter diagnosen, og så kan man forsøke med et 1/2 glass melk (som nesten alle tolererer), og så ett helt glass melk.. og så videre. Blir det tombola og gassing med diare, så vet man at man må vente litt til før man kan konsumere den dosen som ga plager. Dette er en annen mageplage enn cøliakien, og har ingenting med cøliaki som sådann å gjøre. Laktoseintoleranse skyldes at melkesukkeret ikke spaltes, men kommer ufordøyd inn i tykktarmen. Her kaster bakterier seg over laktosen og danner gass, og man får i tillegg en osmotisk diare som er plagsom, men helt ufarlig. De fleste barn tåler vanlig melkemengder etter 6 mnd. på GFD.

Trond S. Halstensen, 12. oktober 2022 19.27

Hei, Jeg har en syvåring som siden i vinter har hatt perioder med noe vondt i magen. Vi forsøkte å kutte laktose med hell - han har ikke hatt vondt etter dette. Vi bestilte likevel legetime for å få bekreftet intoleranse mot laktose, men dette ble avkreftet. Blodprøvene viste imidlertid høy sannsynlighet for cøliaki. Vi venter nå på gastroskopi. Mitt spørsmål er om sønnen min må gå over til å leve glutenfritt om cøliaki påvises selv ved null symptomer? Leser at man da kan risikere andre sykdommer - hva er det da snakk om? Er det virkelig verdt å snu opp ned på hverdagen og et vanlig kosthold til en syvåring når han ikke er syk så lenge vi unngår laktose? Han er aktiv, normalvektig, høyere enn snittet osv. Mvh. bekymret.

Mamma til syvåring, 26. august 2022 23:43

Klokt av legen å undersøke ham for cøliaki når han reagerte på laktose. Dersom det nå viser seg at han har cøliaki, så skal han spise glutenfritt resten av livet! Han vet ikke hvordan det er å være "normalt frisk" for han har nok hatt cøliaki lenge, og plagene kommer ofte snikende så man ikke merker at noe er feil. Derfor kan han ikke si om han har noen plager utover at laktosen i melken ikke brytes ned (som skyldes den gluten-induserte tarmødeleggelsen). Mageplager er ikke alltid det mest fremtredende ved cøliaki. Det er mye forskning på hvorfor det lønner seg (helsemessig) å spise glutenfritt, og de fleste fikser det greit, og de vil ikke tilbake til glutenfritt kosthold etter å spist glutenfritt lenge nok til at tarmen tilfriskner (1-2 år hos barn). 

Det er viktig at dere som foreldre støtter opp om hans behov for glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.20

Hei, er en kvinne på 37 år som akkurat har fått diagnosen cøliaki påvist ved blodprøve og tarmbiopsi. Fikk også beskjed om at jeg har laktoseintoleranse og må holde meg borte fra laktose i minst ett år. Jeg har ikke hatt veldig store magesymptomer, men har hatt atypiske symptomer som leddproblematikk, nevrologiske smerter og tegn på mineral og vitaminmangler. Jeg har nå gått på glutenfri diett i 2 uker og fikk i går svar på biopsi der de også sa at jeg var laktoseintolerant. Jeg drikker ikke mye melk, men spiser en del ost og smør (som jeg elsker). Reagerer ikke på små mengder meieriprodukter med noen form for mageproblemer. Ser også på diverse innholdsfortegnelse at det er enten gluten eller laktose i nesten alle matvarer og det som først var overkommelig å kutte ut (gluten) har nå blitt overveldende med den ekstra laktoseproblematikken. Mitt spørmål er; må jeg virkelig kutte ut produkter som inneholder laktose i ett år selv om jeg ikke reagerer på det med magetrøbbel? Kan laktoseintoleransen forsterke/forverre de andre symptomene jeg har i forbindelse med cøliakien slik at jeg kan risikere å ikke bli "frisk" om jeg fortsetter å spise laktoseholdige produkter? Etter glutenfri diett har jeg følt meg skikkelig dårlig, ingen energi, kvalm og leddsmerter/nevrologiske symptomer har forverret seg. Håper dette er bare en fase. Tusen takk for svar.

😊, 20. mai 2022 08:52

Cøliakien er en selvstendig reaksjon på gluten, laktasemangel som gir laktoseintoleranse er en konsekvens av at tarmen har cøliakireaksjon. Du kan konsumere så mye ferskmelk du klarer, og får du diaré er det en annen mekanisme enn cøliakien (skyldes at laktose kommer over i tykktarmen, forer bakterier som lager gass og diare). De fleste med latoseintoleranse tåler ost og fermenterte melkeprodukter, og ca. et halvt glass melk, men her kan du prøve deg frem. Dette er ikke en farlig reaksjon. De andre plagene bør du muligens få utredet uavhengig av din cøliaki da du har litt høyere sannsynlighet for annen autoimmun sykdom.

Trond S. Halstensen, 25. mai 2022 19.21

Sønnen vår på 8 år har nettopp fått cøliaki-diagnose, og har startet på glutenfritt kosthold. Jeg har lest at man en periode ikke bør ha laktose/melk mens tarmen tilheles. Stemmer dette?

Agnete, 11. februar 2022 18:19

Å redusere på laktoseinntaket (ikke melk, kun laktose) anbefales hvis den nydiagnostiserte pasienten er mye plaget med magen. Grunnen er at enzymet som spalter laktosen, slik at vi klarer å fordøye den, sitter på tarmtottene. Hvis ikke laktose blir spaltet tas det ikke opp i tynntarmen, men passerer videre til tykktarmen og blir der mat for tarmbakteriene som produserer karbondioksyd og gir luftplager, smerter og diare. Hvis ikke deres sønn har noe særlig mageplager, trenger han ikke å kutte ut laktose.

Lise Friis Pedersen, 16. februar 2022 18.00

Hei! Har et barn på 7 år som fikk diagnosen cøliaki for 3 år siden. Hen tar årlig blodprøve hos fastlege og IgA-nivået har gått ned til normalnivå. Siste blodprøve var for ett år siden og vi skal nå til ny kontroll hos fastlege. Avføringen til barnet er oftere løs og gul, enn normal, og hen kan til tider ha vondt i magen uten at vi kan finne årsak (ikke spist gluten på skole/hjemme, glutenfrie soner). I starten av glutenfri kost fikk barnet også laktosefri kost, barnet får nå laktose. Normal vekst og ingen plager ellers. Fastlege kan lite om cøliaki, derfor ønsker jeg å spørre dere før vi møter til legetimen: Kan vi få henvisning til fagperson for å få mer hjelp enn hva fastlege kan tilby (hos fastlege tas kun blodprøve, hvor resultat sammenlignes med normalnivå). I så fall hvem og hvor? Vi sokner til Ahus og var på «cøliakikurs» der for 3 år siden. Eller er dette jeg beskriver normalt når man har cøliaki? Takk for svar.

Anonym, 27. november 2021 23:51

Det fremstår som en grei og riktig behandling, hvor barnets cøliaki er behandlet med glutenfri kost. Avførings "problemer" er vanlig hos barn, og er alle cøliakiparametre som anti-transglutaminase-2 (ATG-IgA) nivået normalisert og man vet/tror man vet at barnet spiser glutenfritt så er dette slik det skal være, inkludert at toleransen for laktose har kommet tilbake (?), selvom det er noe doseavhengig hvor mye man tåler. De fleste barneleger som følger opp cøliakibarn gjør ikke noe mer enn det jeg forstår fastlegen til hen gjør. En glutenfri cøliaker ansees for å være (bli) frisk fra sin cøliakidiagnose. Oppfølgningen er derfor mer en modivasjonsfaktor for å opprettholde den glutenfrie dietten og å være oppmerksom på andre autoimmune sykdommer som cøliaker har oftere enn andre (som stoffskiftesykdommer), men det kommer oftest i senere aldre. NCF har kontaktnett og tilbyr da også kontaktpersoner som kan sette deg i kontakt med andre foreldre som har vært i samme situasjon. Om det er periodene med løs avføring du er begymret for så er dette en lege-utrednings jobb for å undersøke om det reflekterer sykdom, er en normal variasjon og /eller en delvis cøliakiassosiert reaksjon (som da kan være en følgetilstand av at det konsumeres glutenholdige produkter i ny og ne). En henvisning til barnelege er det fastlegen som administrerer, men slik jeg leser ditt barns situasjon, så virker dette helt greit og "normalt" for enhvert barn med eller uten cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 18.46

Hei! Jeg fikk symptomer for cøliaki i august i fjor, men startet ikke å spise glutenfritt før sent februar i år, da jeg fikk påvist cøliaki. Nå har jeg bare blitt verre og verre, og har konstant diaré og innimellom oppkast. Er slike symptomer vanlige med tanke på at det har gått så lang tid?

Kristian, 9. august 2021 23:35

Nei, cøliakiplagene skal/pleier å bedre seg relativt raskt (3-6 mnd) på GFD, så muligens har du en annen årsak til diaréen. Jeg antar at du er klar over at alle med ubehandlet cøliaki er intolerante for melkesukker, og at det må gå en viss tid på GFD før tarmens evne til å spalte melkesukker tar seg opp igjen. Dersom du drikker en del melk så kan det være forklaringen på diaréen. Det finnes også andre cøliaki-assosierte sjeldne tilstander som kan gi mye (vanntynn) diaré (som f. eks. lymfocytær kolitt), men sannsynligheten er avhengig av alderen din.Ta det opp med legen din og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 13.09

Hei! Jeg har i lengre tid hatt diaré. En nabo forklarte at jeg kan ha gluten- og/eller laktoseallergi og derfor prøver jeg nå å leve gluten- og laktosefritt. Jeg ble bedre etter bare et par dager. Legen min har tatt en del prøver, og sier at de ikke viser at det er noe galt med tarmen eller avføringen min. Kan det likevel være gluten og/eller laktose jeg reagerer på?

Line, 2. juli 2021 11:55

Det er det vanskelig for meg å svare på. Dersom legen din har tatt de riktige prøvene mtp cøliaki så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene. Muligens har du en irritabel tykktarmskatar (IBS) og da gjelder det å redusere på inntaket av de ikke-absorberbare karbohydratene (FODMAP) som finnes i en del matvarer. Ta dette opp med legen din så får du nok hjelp til å redusere plagene.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.36

Hei! Jeg lurer på om jeg som cøliaker som ikke hadde tarmtotter ved forrige biopsi kan ta laktasetabletter dersom jeg velger å spise noe med laktose? Vil det ha like bra effekt på meg som om en person med normal tynntarmslimhinne tok det? Og er det mulig å måle ved en sånn laktosebelastningstest om jeg tåler laktose, eller er det kun ved detektivarbeid med kostholdet at dette kan finnes ut? Fins det en annen måte å vite om man tåler melkeprotein, eller er det kun utprøving? Jeg vet at jeg ikke har gentypen som trengs for å ha laktoseintoleranse. På forhånd takk og beklager nok en gang for at det ble en hel masse spørsmål denne uka.

Ida, 1. desember 2020 18:34

Du har nok en sekundær laktasemangel og vil ha manglende evne til å bryte ned og å absorbere laktose. Da vil laktasetabletter virke og det å konsumere laktoseredusert melkeprodukter hjelper. De fleste ville ta det for gitt at du har laktasemangel, og ikke gjøre en laktosebelastning for å finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.43

Hei! Som nydiagnostisert cøliaker for 16 år siden ble jeg anbefalt å kutte ut melk og melkeprodukter i en periode, for så å gradvis innføre det i kosten igjen. Fulgte dette rådet, og innførte det igjen etter 3-4 mnd. Magen var kranglete i minst 15 år før jeg fikk cøliakidiagnosen, og hadde et håp om bedring da jeg begynte på streng glutenfri kost. Ble bedre, men har også IBS, og den har fått "skylden" for mine mageproblemer de senere år. Har nå funnet ut at mine symptomer stemmer overens med laktoseintoleranse, men er ikke veldig motivert for å gå over til laktoseredusert kost uten nærmere utredning hos lege. Begynner derfor her med å spørre om det er mulig at eventuell laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki kan vedvare selv etter mange år på glutenfri kost? Og om man kan utvikle laktoseintoleranse som voksen uavhengig av om man har cøliaki eller ikke? Mvh Heidi

Heidi, 10. november 2020 16:22

Ja noen cøliakere får ikke tilstrekkelig normalisering av tarmen til at det melkesukkernedbrytende enzymet: laktase, kommer tilbake og da har de en vedvarende laktoseintoleranse (doseavhengig plager). Men IBS har også det i seg at man uforutsigbart reagerer på melkeprodukter, uten at det er laktoseintoleranse som gjør det. Men det er bare å prøve med laktosereduserte produkter.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.40

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball..Tips til mat?

Kts, 15. oktober 2020 23:14

Hun bør kanskje prøve seg på lavFODMAP-dietten. Mange med cøliaki og laktoseintoleranse har irritabel tarm (IBS), og kan ha stor nytte av denne dietten som er anerkjent av helsepersonell og mye brukt ved IBS-relaterte plager.

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) er ulike tungt fordøyelige karbohydrater som kan være vanskelig å bryte ned og ta opp i tynntarmen. Derfor går den videre ned i tykktarmen der den er mat for tarmfloraen som blant annet produserer gasser og gir økte symptomer hos personer med irritabel tarm.  

Det er veldig omfattende å gjennomgå alt om FODMAP i dette forumet, derfor vil jeg anbefale at dere kontakter ernæringsfysiolog med kunnskap om dietten og/eller setter dere inn i stoffet på egen hånd. Helse Bergen har mye god og nyttig informasjon på nettsidene sine: https://helse-bergen.hn.nhn.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

Flott at hun er aktiv, men det er ikke lett å tipse om mat til en ungdom som både har et snevert kosthold og mageproblemer. Nå vet jeg jo ikke hva hun spiser eller ikke spiser, men anbefaler at hun unngår mest mulig ferdigmat (ultraprosessert mat) da mange med IBS reagerer på dette. Det er heller ikke «bra mat» med hensyn til å «reparere tarmen». Frukt, grønnsaker og bær (som er IBS-vennlige), rent kjøtt og fisk, ris og glutenfri pasta er grei mat. Lag kjøleskapsgrøt (hvis hun tåler havre, de fleste tåler litt hvis den ikke er rå) og stek brødskivevafler eller bak selv til matpakka. Du finner oppskrift på nettsidene våre eller du kan få de tilsendt ved å sende en e-post. Reduser mengden brus/lettbrus, snacks og godterier. Det kan være problematisk for en med IBS, og det er i hvert fall ikke sunt. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 21. oktober 2020 18.00

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret

Sanne, 15. juni 2020 17:00

Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin)  som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.29