Arkiv

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for tre uker siden og har fått beskjed om å holde meg unna melk de første 3 mnd. Sliter med å forstå om det er laktose, eller all melk (det vil si melkeprotein) jeg skal holde meg unna. Kan jeg bruke de laktosefrie produktene til Tine f. eks, eller bør jeg kunne ut de også? Og hva med produkter der det er brukt mysepulver/melkepulver? Er veldig redd for å gjøre feil.

Tuva, 3. mars 2025

Å holde seg unna laktose (ikke melk) i tre måneder etter diagnosetidspunkt, er noe man har gått bort fra som en standard for flere år siden. Laktose trenger du bare å redusere  inntaket av hvis du har mageplager utover cøliakien. Grunnen til at laktose kan gi problemer hos noen av de som er nydiagnostisert med cøliaki, er fordi enzymet som bryter opp laktosen sitter ytterst på tarmtottene. Når man er nydiagnostisert kan det være lite enzym slik at laktosen ikke blir brutt opp, og dermed går ufordøyd over i tykktarmen og gir mageplager i form av diare, luft og oppblåsthet. Har du ingen eller lite mageplager kan du bruke meieriprodukter som vanlig. Har du mye plager så vil jeg anbefale et laktoseredusert kosthold, dvs redusere på melk, fløte, iskrem, prim og brunost. Ost, smør og syrnede meieriprodukter går som regel veldig bra. Det finnes laktosefrie produkter som man kan benytte, men det er heller ikke nødvendig i alle tilfeller. Kun hvis man reagerer på de vanlige produktene.   

Lise Friis Pedersen, 05. mars 2025 18.00

Hei. Har nylig fått påvist cøliaki etter gastroskopi. Fikk beskjed om å umiddelbart gå over på GFD, holde meg unna vanlig havregryn og meieriprodukter (i 3 mnd). Har ikke helt skjønt om dette gjelder melkeprotein eller laktose. Har holdt meg til planteprodukter som mandel og soya i 1,5 uke. Men er det egentlig sånn at det er laktose man skal styre unna? Kan jeg ha de produktene som er laktosefrie, blant annet fra Tine?

Tuva, 23. februar 2025

Å holde seg unna havregryn og laktose i tre måneder etter diagnosetidspunkt, er noe man har gått bort fra for flere år siden. Så du kan trygt bruke glutenfri havre fra dag én. Laktose trenger du bare å unngå hvis du har mageplager utover cøliakien. Grunnen er at laktose kan gi problemer hos noen av de med cøliaki, er fordi det enzymet som bryter opp laktosen sitter ytterst på tarmtottene. Når man er nydiagnostisert kan det være lite enzym slik at laktosen ikke blir brutt opp, og dermed gir mageplager i form av diare, luft og oppblåsthet.. Har du mye plager så vil jeg anbefale et laktoseredusert kosthold, dvs redusere på melk, fløte, iskrem, prim og brunost. Ost, smør og syrnede meieriprodukter går som regel veldig bra. Det finnes laktosefrie produkter som man kan benytte. Helt melkefritt er ikke nødvendig.   

Lise Friis Pedersen, 26. februar 2025 18.00

Hei! Barnet vårt på 3 år ble i november diagnostisert med cøliaki. Problemet har vært at hun har slitt med treg mage/forstoppelse siden hun begynte med fast føde. Liten av vekst, men magen er tidvis som en ball (ikke vist tegn til magesmerter). Hun har nå fått glutenfri diett i 6 uker, og vi ser kanskje noen tendenser til bedring. Men magen er fortsatt mye oppblåst. Er det slik at vi burde kutte ut laktose også? Eller hadde hun vært løs i magen, om dette var et problem? Hun får movicol, og har fått det i mange perioder det siste året. Vi synes movicol er vanskelig da vi ikke føler det hjelper noe særlig, enten blir det for mye eller for lite.

Mamma i villrede, 1. januar 2025 22:32

Forstoppelse er veldig vanlig hos barn og bør behandles uavhengig av cøliakibehandlingen. Det er ikke sikkert forstoppelsen løsner på den glutenfrie kosten. Dersom barnet har en sekundær mangel på det melkesukker-nedbrytende enzymet "laktase" så kunne konsekvensen vært bløt avføring. Men mange barn reagerer på melkeproteinene med forstoppelse, så ofte blir man oppfordret til å teste ut en melkeproteinfri periode ved barneforstoppelse. Movikol er vel den best tolererte volumøkende avføringsmiddelet man har som svært mange må ty til. Men test ut en måned med melkefrihet (uten melkeproteiner) for å undersøke om dette avhjelper forstoppelsesproblemene.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.00

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i «glutenfrie» familier ikke alltid vil slå ut på blodprøver ettersom de kanskje får i seg mindre gluten enn barn i «vanlige» familier. Stemmer dette? Som sagt har vår sønn ikke fått påvist glutenintoleranse/cøliaki, men han har genet som «alle» med cøliaki har. Han har magesmerter, utmattelse (alvorlig grad av ME) og noe som var nytt for meg mtp diagnostisering av cøliaki; emaljeskader på permanente tenner. Kan det tenkes at han har cøliaki/glutenintoleranse selv om blodprøvene er helt fine? Som nevnt over har vår sønn nylig blitt diagnostisert med en alvorlig grad av ME. Ettersom han har hatt mye magesmerter, og at en del forskning knytter ME opp mot glutenintoleranse og tarmproblematikk, har vi over en periode på snart 2 mnd. holdt ham på et kosthold naturlig fritt for gluten. Vi mener at vi ser en bedring i formen hans. Sønnen vår har ikke diaré eller problemer med avføring, men han har som sagt vært plaget med magesmerter. (Noe som har avtatt den senere tid hvor vi har holdt ham til et glutenfritt kosthold). Leser på cøliakiforeningen sider at personer med nylig diagnostisert cøliaki anbefales å også holde seg borte fra laktose. Anbefaler dere dette til alle med nylig påvist glutenintoleranse/cøliki? I så fall hvorfor? .. eller hvorfor ikke? Er det noen grunn til å ikke prøve det? 

Mamma 40, 28. august 2024 19:52

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 20.17

Skal barn som nettopp har fått beskjed om cøliaki også spise laktosefri kost? Hu er 2 år.

Tonehan, 3. juli 2024 17:45

Det varierer hvor mye melk man tåler som nyoppdaget cøliaker. Man kan teste det ut og blir det bløt avføring + mye luft, så bør man vente noen uker før man prøver igjen, eller redusere på mengden. Reaksjonen er helt ufarlig, men plagsom. Etter noen mnd på GFD bør man kunne konsumere normale mengder med melk.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.44

Hei, vi har ei jente på 2,5 år som har hatt løs avføring i snart et år. Etter nyttår fikk vi påvist melkeallergi, med grunnlag i fjerning av melk i kosthold selv med negativ blodprøve. I samme blodprøve ble det testet for cøliaki som ikke slo ut, da var hun nettopp fyllt 2 år. Selv om hun har gått fra 4-5 avføringer per dag til 1-2 etter vi sluttet med melk i kosten, så er den fortsatt løs, varierende i farge og konsistens (kornete/slimete). Barnehagen mistenker fortsatt cøliaki, men legen sier at man ikke skal ta ny blodprøve så snart og at vi kan prøve å kutte gluten i kosten for å teste. Siden det ikke egentlig blir anbefalt å kutte gluten før man har diagnosen, så blir jeg så usikker. Hva er anbefalt?

Kristin , 14. juni 2024 10:46

Hvorfor skulle hun ha cøliaki? Er det mange i familien som har cøliaki, har hun falt av på sin vekst/vektkurve? Er det tegn på dårlig tarmfunksjon? Jeg vil ikke anbefale å kutte ut gluten i kosten for å teste, da cøliaki kommer og går langsomt og reaksjonen på å reintrodusere  gluten etter en glutenfri periode kan være kraftig så det nesten er umulig å få frem en aktiv cøliaki igjen (barnet nekter å spise glutenholdig mat), som er nødvendig for å kunne diagnostisere cøliakien. 

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.16

Hei, Jeg sendt inn et spørsmål allerede, men har flere spørsmål. Jeg hadde utslag på kalprotektin etter en periode med varierende avføring og blod i avføringen. Først rundt 70 og så rundt 800 1-2 uker senere. Cøliaki-blodprøver var normale (usikker på hvilke, men muligens S-Anti-tTG IgA og S-Anti-Deam glia IgG), koloskopi også normal. Gastroskopi med tynntarmbiopsi viste marsh 1-3A og har blitt anbefalt glutenfri kost i 2-3 måneder. Cøliaki var ikke noe jeg hadde mistanke om og tenkte ikke over hva jeg spiste før blodprøver/gastroskopi. Men har mest sannsynlig spist opptil et par brødskiver om dagen i ukene før. Mellom blodprøver og gastroskopi så spiste jeg daglig over en måneds tid Weetabix. Reagerte da med svært hyppig avføring (opptil 6 ganger daglig). Så jeg er veldig sikker på at jeg enten reagerte på hveten i Weetabix eller melken (laktosefri). Mener jeg kuttet ut Weetabix et par uker før gastroskopi, men spiste brød i stedet. Jeg er også laktoseintolerant og har vært det i minst 4 år (men godt mulig lengre, har aldri drukket særlig mye melk). Er det noe mer som bør sjekkes før jeg går over på glutenfri kost? Hvordan kan jeg få en sikker diagnose om det ikke gir utslag på blodprøver? Også med tanke på stønad fra NAV. Må jeg også unngå laktose? Skader laktose tarmen? Jeg bruker laktosefri melk/fløte, men hender jeg spiser iskrem eller kaffe med vanlig melk. Så lenge det er bare er litt så har det gått fint.

H, 20. mars 2024 11:18

Dersom laktose-intoleransen din er sekundær til cøliakien vil den bli bedre ettersom tarmen tilfriskner på glutenfri kost, men det tar nok noen mnd til ett år (++) før du får tilbake all laktase-enzymet på tarmtottene (om du da ikke har den genetiske varianten som ikke uttrykker laktasen i voksen alder). Laktosen skader ikke tarmen, man får diare pga manglende nedbryting av laktose og oppblomstring av laktose-nedbrytende bakterier. Reaksjonen er ufarlig, men plagsom. Dersom du ikke har de klassiske autoantistoffene vil nok NAV kreve at man tar ny tarmbiopsi etter å ha spist glutenfritt for å se at tarmen er blitt bedre av den glutenfrie kosten, men det tar ofte lang tid før tarmen er helt bra (for voksen-diagnostiserte cøliakere tar det år). Du bør unngå laktose til du klarer å fordøye den (prøv forsiktig etter 3-6 mnd) fordi det er ubehagelig, men det skader ikke tarmen. 

Trond S. Halstensen, 20. mars 2024 18.59

Hei, en vikarlege ba oss om å ta blodprøver på vår sønn på 5 år i forbindelse med forstoppelse og vondt i magen. Så fikk vi vite at blodprøvene ga utslag på intoleranse på kumelk. Når vår fastlege så på resultatene av blodprøvene i etterkant sa hun at ikke stopp å gi melk resultatene var såpass lave. Tror de lå på 0,47 er det noe å tenke på?

Blerta, 6. mars 2024 16:38

Antar det dreier seg om allergiantistoffet IgE mot kumelkproteiner, og det normale er <0.35 U/ml, så da er 0,47 U/ml svakt positiv og ikke ensbetydende med å reagere på kumelk. De fleste kumelkallergiske barna vil da også utvikle toleranse mellom 4-7 år, så jeg er nok enig med fastlegen hans, det er neppe noe å ta hensyn til med mindre han faktisk reagerer (akutt) på melkeprodukter.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 19.35

Takk for gode svar forrige uke (innsender Bj). Dietten er korrigert, og er nå uten laktose, men fortsatt med gluten. Vi har begrenset det til ca. 2 brødskiver pr dag. Gutten vår har fått henvisning til barneklinikken på Haukeland, men det er uvisst når timen blir tildelt, og de sier det kan gå flere uker. Se nederst for prøvesvar fra 19. desember**. Gutten vår på snart 14 fortsetter å være så dårlig at han ikke går på skolen, og har ikke vært på skolen siden starten av desember. Siste uken har han raskt forverret seg, og han har vondt mer eller mindre konstant, sitter gjerne 6-7 timer på toalettet fra når han skulle legge seg, og først i 03-05 på natten er så trøtt at han sovner selv om han fortsatt har vondt. Han er totalt utmattet. Vi søker svar på hva vi kan gjøre for å komprimere denne tiden frem til diagnose mest mulig. Her er våre spørsmål: 1. Når vi får vite om dato for time på barneklinikken, er da mulig å be fastlege om å rekvirere blodprøver slik at disse foreligger når spesialisten tar i mot sønnen vår? Vil da spesialisten kunne ha ferdigstilt diagnosen cøliaki i denne timen hvis verdiene var minst x10 av øvre normalverdier? 2. Når vi får dato, med tanke på at han spiser 2 brødskiver pr dag, hvor lang tid i forveien av blodprøvetaking bør vi justere opp gluteninntaket med tanke på målet å få x10 av øvre referanseverdi på antistoffene? Hvor mye bør han da spise? 3. Vi forsøkte å ringe Volvat om de kunne hjelpe med raskere tilgang til spesialist, og de var i utgangspunktet avvisende til å ta han inn. Jeg forstår at de har en aldersgrense på 18 år for gastroskopi, men er det noe i veien for at en privat spesialist kan stille en diagnose basert på blodprøver? 4. Med tanke på NAV og grunnstønad. Må det være en barnelege, eller kan en spesialist i gastroenterologi stille diagnosen? 5. Vil det ha en betydning ovenfor NAV med tanke på grunnstønad om diagnosen stilles av en spesialist i det private eller det offentlige? 6. Kjenner du til noen private tilbydere, gjerne i Bergen eller på Vestlandet, som tilbyr hjelp til utredning av cøliaki hos ungdom? 7. Hva kan vi forvente av det offentlige i forhold til hastighet på utredning dersom et barn er så dårlig at det ikke kan gå på skolen? 8. Er det noe som kan hjelpe på smertene i denne tiden? Paracet og varmeflaske er forsøkt og fungerer dårlig. Det er særlig på natten når det ikke skjer noe som tar oppmerksomheten at det blir verst. Tusen takk for dine svar. **Prøvesvar 19.12.23 : 1) Analyse: P-Transglutaminase (tTG) IgA Resultat: Positiv (51,1) U/mL* Referanseverdi: [ 14,9, 2) Analyse: DNA-HLA-typing cøliaki (liste) Resultat: DQ8 Kommentar: Pasienten har vevstypen HLA-DQ8. 3) Analyse: P-Deamidert gliadinpeptid IgG Resultat: Positiv (45,4) U/mL*Referanseverdi: [ 14,9. Påvist genotype (homozygot, LCT:c.-13910C) er assosiert med utvikling av primær laktoseintoleranse.

Bj, 09. januar 2024 15:24

For NAV er offentlig spesialist = privat spesialist, diagnosen stilles av relevant spesialist, gastroenterolog eller barnelege når han er 13-14 år. Han har cøliaki, men en gastroskopi gjøres i narkose og det er det som gjør at ventetiden går opp. Ta ny blodprøve hos lege, beskriv plagene under glutenprovokasjonen, smertene på natten, ikke går på skole, og purr på sykehuset. Han har cøliaki, så det er ingen rasjonell grunn til å utsette diagnostiseringen. Private spesialister har ikke narkoselege tilgjenglig, men det kan gjøres i lett nedsløvet tilstand, men det er avhengig av legen og hvordan gutten din takler det. Synes han er såpass plaget at en legespesialist (privat eller offentlig) bør kontaktes som kan purre hardere på sykehuset mhp. diagnostisk gastroskopi. Bruk begrepet prognosetap ved forsinket diagnostisering. Dere synliggjør et stort problem i det offentlige helsevesenet, begrenset kapasitet og manglende evne for de som styrer, til å se menneskene i systemet. 

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 18.15

Dette relaterer til tidligere spørsmål sendt inn tidligere i dag, og vi håper denne tilleggsopplysningen kan tas med i betrakningen til forrige innsendte spørsmål. Det viser seg også at gutten vår på snart 14 har "Påvist genotype (homozygot, LCT:c.-13910C) er assosiert med utvikling av primær laktoseintoleranse".

Bj, 03. januar 2024 11:49

Ja, det er viktig informasjon, siden mye av plagene derfor skyldes hans primære laktoseintoleranse (og ikke en sekundær). Men det forklarer ikke hans forhøyete nivå av IgA-TG2, og den tyder på en cøliaki som kan bli mer diagnostiserbar ved å øke gluteninntaket. 

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 18.34

Hei, Vi søker en second opinion angående vår snart 14 år gamle sønn som har hatt langvarige mageproblemer. Vi har nylig mottatt blodprøveresultater som indikerer en mulig cøliaki (positiv P-Transglutaminase (tTG) IgA på 51,1 U/mL mot en referanseverdi på [ 14,9 og en positiv P-Deamidert gliadinpeptid IgG, samt HLA-DQ8 positivitet). Til tross for disse resultatene, anbefalte vår fastlege en periode på seks uker med glutenfri og laktosefri diett, etterfulgt av en reintroduksjon av gluten for å se om dette gir symptomer. Vi er bekymret for at dette strider mot rådene vi har lest om ikke å kutte ut gluten før en diagnose er bekreftet gjennom biopsi. Vi har en mistanke om at det er laktoseintoleransen som gir de mest akutte og alvorlige mageproblemene, spesielt etter inntak av meieriprodukter. Disse episodene inkluderer magevondt (knip) og lange perioder på toalettet og kommer gjerne 4-8 timer etter en større inntak av melk (selv om vi ikke kan utelukke at det er noe annet). Basert på dette har vi valgt å ikke kutte gluten i øyeblikket, men fra i dag valgt å redusere laktose fra kostholdet for å se om dette gir symptomlindring. Våre spørsmål er som følger: 1. Gitt blodprøveresultatene og mistanken om laktoseintoleranse, hva er det beste fremgangsmåten for å utrede hans tilstand? 2. Bør vi unngå en glutenfri diett før en endelig diagnose er stilt gjennom tarmbiopsi, tross fastlegens anbefaling? 3. Hvordan kan vi best håndtere og utrede mistanken om laktoseintoleranse parallelt med utredning av cøliaki? Han var borte fra skolen siste 2 uker før jul pga mageproblem, så vi opplever det som akutt at vi får kontroll på hans problem slik at han kan gå på skolen. 4. Er det mulig at laktoseintoleranse alene kan forklare hans symptomer, eller er cøliaki fortsatt en sterk mulighet? Takk for hjelpen.

Bj, 03. januar 2024 09:21

Det dere beskriver er forenlig med en cøliaki som har gitt sekundær laktose intoleranse (tarmtottene er skadet så enzymet: Laktase som bryter ned laktosen i melken mangler). De akutte plagene kan derfor være hans sekundære laktoseintoleransen, men den unnerliggende tilstanden er nok en cøliaki. Dere kan kutte ut melkeprodukter, men fortsette eller til og med øke gluteninntaket. Så skal han henvises fra fastlegen til nærmeste barneavdeling for å vurdere om man skal ta en biopsi av tarmen. Dersom han spiser masse glutenholdige produkter kan det være at han ikke trenger biopsi siden cøliakireaksjonen er sterkere desto mer gluten man spiser, og blir serum IgA-TG2 verdiene > 10x øvre normalgrense så slipper han å ta biopsi. En NAV-godkjent diagnose kan bare stilles av en legespesialist (barnelege), og man kan kun stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) lenge nok (>6 uker).

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 18.27

Hei, jeg har mageproblemer som ligner magesyresymptomer, i tillegg mister jeg følelsen på fingrene og i foten min noen ganger. Blodprøve viser at jeg har cøliaki. Legen anbefaler å spise laktosefri mat, men hva med gluten?! Jeg har lest overalt at grunnen til at man får sykdommen er at tarmene ikke tåler gluten. Det er rart at min lege ikke har anbefalt glutenfri mat. Hva anbefaler dere?! Om det finnes noe medisin som behandler den øydelagde tarmen?! Hilsen Ayten

Ayten, 12. desember 2023 23:38

Det er litt vanskelig å vite hva legen din har målt og funnet ut og hvorfor hen har kalt det cøliaki. Du har rett, laktosefri melk alene er ikke en behandlig for cøliaki. Men du må diagnostiseres hos en legespesialist så du må be om en henvisning fra legen din til en til mage-tarm doktor (gastroenterolog på sykehus) for cøliaki-diagnostisk vurdering som inkluderer gastroskopi og tynntarmsbiopsi. 

Trond S. Halstensen, 13. desember 2023 19.25

Hei. Når man har laktoseintoleranse reagerer man da på mel med melkepulver (som f.eks. Semper Mix), eller er det såpass lite laktose at det går bra? På forhånd takk for svar. Mvh Synnøve.

Synnøve, 24. november 2023 16:20

Selv ved genetisk laktasemangel så klarer man å fordøye ca. 1 dl melk, så man har en viss kapasitet til å tolerere melkesukker uten enzymet laktase. Den mengden laktose som er i melblandinger, hvor mye melk tilsvarer det? Alt dreier seg om mengde.

Trond S. Halstensen, 29. november 2023 18.42

Hei! Hvor høy må nivåene på cøliakiblodprøver være for at man anser det som svært sannsynlig at man har cøliaki? Tenker da på anti- transglut IGA. Er det vanlig at cøliaki kan fremprovoseres av f.eks. gastroenteritt? Og at man ev. også blir laktoseintolerant i samme slengen?

Blodprøver, 20. september 2023 19:50

Ale de voksne i Tromsøundersøkelse som hadde TG2-IgA over 10 U/ml (normale har under 7 U/ml) hadde diagnostisk cøliaki eller potensiell cøliaki på tynntarmsbiopsier. Men vi brukte endel mer avenserte teknikker på biopsiene enn det de gjør i rutinen, så følsomheten for diagnostikken kan være lavere. Både en gastroenteritt vil (kortvarig) kunne redusere toleransen for melkesukker, mens det er helt normalt at man har intoleranse for melkesukker ved aktiv cøliaki (går over). Ikke sikkert gastroenteritten utløste cøliakien, men den avdekket den muligens.

Trond S. Halstensen, 20. september 2023 20.04

Hei! Jente på snart 7 fikk diagnosen i februar i år. Hun har blitt merkbart bedre, mer energi og mer tilfreds generelt. Men hun klager fremdeles over kvalme og magevondt. Er ellers meget selektiv på hva hun spiser og får i seg lite fiber. Hun har strevd med forstoppelse, men har den siste uken fått til å gå ordentlig på do nesten hver dag (Fått movicol av lege). Før dette kunne det det gå tre, fire dager mellom dobesøkene. Vi hadde imidlertid håpet at kvalmen skulle gi seg nå som avføringen ikke lenger er et problem. Det skal sies at vi for tiden er på sydenferie og at vi dermed ikke kan utelukke at hun har vært utsatt for et glutenuhell på restaurant. (Hun har vært ekstra kvalm på ferie, men kan også være dette hjemme når vi har full kontroll på hva hun får i seg). Vi har også sluppet opp litt på melk på ferien ettersom det tidvis har vært vanskelig finne noe hun kan spise/liker (vi har hele tiden vært forsiktige med laktose). Er det sannsynlig at hun f.eks kan bli veldig kvalm dagen etter et inntak av mye fløteis kvelden før? Trodde egentlig at hun skulle tåle laktose etter så lang tid.

Sarah , 03. juli 2023 10:51

Enig, etter 4 mnd på GFD burde hun tåle vanlige melkemengder, men dette er veldig individuelt. Laktose som ikke spaltes av laktasen, blir spaltet av tarmbakterier som gir gassdannelse og bløt diare.En GFD inneholder ofte andre produkter enn det man spiste før og selvom havre er veldig sundt og en viktig matkilde for cøliakere, er det mange som ikke tåler de mengdene de har lyst til å spise. Det samme gjelder andre erstatningsprodukter. Mulig dere må starte med en mat-kvalme dagbok hvor det noteres hvordan hun har det og hva man har spist den dagen og så se hva det kan være hun blir kvalm av. 

Trond S. Halstensen, 05. juli 2023 18.37

Har hatt glutenintoleranse (hvis det er riktig benevnelse) siden 2019, og er intolerant for flere matvarer (bruker fodmap). Er også laktoseintolerant. Koloskopien i 2019 kunne ikke konkludere med cøliaki da jeg ikke hadde spist glutenholdig mat på forhånd. Et tillegg til, ble operert for refluks i 1999, noe som gjør at all luft må ut via tarmen. Nå plages jeg så mye med luft, luftsmerter og trykk i endetarmen at det reduserer livskvaliteten. Noen råd å få fra dere?

Haavard, 19. mai 2023 09:28

Tarmluftproblemer har mange årsaker, særlig om man ikke klarer å rape for da vil også nedsvelging av luft gi tilleggsplager på toppen av en eventuell IBS (som du vel bruker FODMAP-redusert mat for å kontrollere. Dersom du har tatt en colonoskopi (tykktarmsundersøkelse) så vil den ikke kunne påvise en cøliaki (som sitter i tynntarmen), og som du riktig påpeker er neppe dine nåværende plager relatert til cøliaki da du uansett spiser glutenfri kost. Vi har nok ingen andre tanker om din tilstand enn at du burde fått hjelp av en ernæringsfysiolog til se på hva du nå spiser og eventuell teste ut en elliminasjonsdiett en 14-dg tid for å finne ut hva som er kost-relatert, og hva som har annen årsak til plagene. 

Trond S. Halstensen, 24. mai 2023 18.22

Sliter fortsatt med de samme problemene etter jeg fikk diagnosen cøliaki. Det har i tillegg blitt en god del verre. Jeg får ekstremt oppblåst mage etter måltid, og jeg sliter med en veldig utmattelse, hele tiden. Dette går utover studiene mine, og den psykiske helsen min. Jeg blir sliten av det meste, og konsentrasjonen min går over veldig raskt. Jeg har prøvd det aller meste, alt fra lavFODMAP, og holdt meg unna gjær og laktosefritt, men ingenting av dette funker. Har hørt litt om at cøliakere kan reagere på glutenfri hvetestivelse, så begynner å lure på om det kan være noe her? Jeg er desperat, og legene finner ikke helt ut hva det er for noe. Kan dere plis hjelpe meg hvis dere har noen tanker...

Amalie, 12. mai 2023 11:04

Oppblåstheten oppfattes som en bakteriell-indusert gass dannelse => IBS (noe må jo bakteriene lage gassen av, så det er den maten du ikke selv klarer å fordøye =>FODMAP karbohydrater (om du da ikke har bakteriell overvekst i tynntarmen)). Hvetestivelse inneholder, som hveten, FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som gir plager hos endel cøliakere og hos ikke-cøliakere som har IBS. Du må nesten være din egen detektiv og skrive dagbok om hva du spiser og hvilke konsekvenser det har. Dersom du trenger å finne ut at det har med kosten å gjøre så kan du prøve en FODMAP-fri kost (krever litt disiplin) og spise Ris og kyllingfilet til hvert måltid i 7-10 dager. Som oftest stopper gassproduksjonen opp etter noen dager og du blir bra i magen og da vet du at dette høyst sannsynlig er en IBS-liknende reaksjon på FODMAP karbohydrater, inkludert på de fruktanene som er i hveten. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater som betyr noe og reaksjonene kommer og går langsomt, ca 7 dager. 

Trond S. Halstensen, 17. mai 2023 18.27

Hei, Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med mageproblemer i form av luft, vekselsvis løs mage og forstoppelse. Det som er verst er imidlertid perioder med ekstrem fatigue, konstant mild hodepine og hjernetåke. I 2016 slo jeg ut på blodprøver med ttg iga 43. Jeg ble henvist til gastroskopi men de fant ikke forandringer på tarmtottene. Jeg har nylig tatt nye blodprøver som viser ttg iga 10 og igg 7. Jeg har også positiv hla-dq8 og hla-dq2. I tillegg har jeg fått påvist laktoseintoleranse og h.pylori bakterie samt d-vitamin mangel. Kan nevnes at jeg også har psoriasis som jeg får Imraldi for. Jeg har på ny blitt henvist til gastrospesialist for videre utredning. Jeg er for tiden sykemeldt pga fatigue. Jeg er svært hemmet av dette i hverdagen, og orker nesten ingenting annet enn å ligge i sengen eller på sofaen. Jeg har hatt utallige legetimer pga fatigue de siste 10 årene, og syns dette er veldig plagsomt. Jeg har det bra ellers i livet, men jeg blir nedstemt av å være så sliten. Jeg har hatt perioder med mer energi, men faller ofte tilbake til perioder hvor jeg ikke orker å gå ut av døren. Spørsmålet mitt er: Tror du jeg har cøliaki på bakgrunn av de prøvene? Eller er verdiene så lave at det kan være noe annet? Kan en udiagnostisert cøliaki føre til slike fatigue problemer jeg beskriver? Er det vanlig å slå ut positivt på både hla-dq2 og dq8?

Kvinne 39, 28. april 2023 18:56

Jeg tar det første spørsmålet først: Ja det er veldig mulig du har cøliaki, men aktiviteten i tarmen var ikke stor nok til at patologen som så på tynntarmsbiopsien din, fant entydig endringer forenlig med cøliaki (de trenger ordentlige endringer som tilsvarer en flat tarm => Marsh grad 3 eller mer). Vedmindre tarmendringer sees ofte kun de første tegnene på cøliaki som er at det sees tynntarmstotter som har en økning av de intraepiteliale lymfocyttene i tarmepitelet, og graden av "kryptcelle" vekst (hyperplasi) lar seg ofte ikke vurdere pga dårlig orientering av biopsiene, så svaret fra patologen blir inkonklusivt (betennelse eller ingen cøliakiforandringer). Cøliakiaktiviteten avhengier av dosen gluten pr dag, tiden man har spist denne dosen og reaktiviteten til immunsystemet (som endres over tid og kan påvirkes av immunmodulerende medikamenter).

For at cøliakien skal være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens diagnostiske rutinemetoder, så må man konsumere minimum 5 gr. gluten pr dag (2 brødskiver), helst 10-15 gr. gluten pr dag, og i minimum 6 uker før en diagnostiske test (blodprøve og/eller tynntarmsbiopsi) kan forventes å vise cøliakitypiske forandringer. Når du har fått påvist H. pylori infeksjon i magesekken så vil du ha forandringer i 12-finger tarmen (duodenum) som ser likt ut som de første endringene man ser ved cøliaki  (Marsh-grad 1, totter med økt mengde lymfocytter i overflateepitelet), så det vil man ofte kalle uspesifikke forandringer. Hvorvidt en blodprøve (2016) på TG2-IgA på 43 (U/ml?) er veldig høy eller ikke er avhengig av hvilket målingsmetode man benyttet, hva var øvre normale grense? Fürst laboriatorier bruker en test med 7 U/ml som øvre grense, andre har andre grenser. Men tilsvarer ditt nivå i 2016 Fürst sine grenser, så er det klart forhøyet og reflekter nok en aktiv cøliaki. Men så har du fått Imraldi mot psoriasis (fra når?), og dette er en immunmodulerende behandling som hemmer betennelsessignalet TNF-alfa. Det bedrer også refraktær cøliaki og vi må derfor forvente at dette også påvirker cøliaki på glutenholdig kost (mindre uttalte forandringer). Samtidig er det mulig du har redusert på gluteninnholdet ditt i kosten, slik at de siste målingene dine, med TG2-IgA = 10 (U/ml?), og IgG mot deamidert gliadin (?) = 7 (på grensen til normalt) må tolkes på bakgrunn av redusert (?) gluten spising, og pågående anti-TNF-alfa behandling. Din laktose intoleranse må også kunne tolkes som en sekundær laktase mangle som vi ser ved aktiv cøliaki.  Din cøliaki kan godt væ're årsaken til, eller medvirkende årsak til din tretthet, og kun streng glutenfri kost en lang stund (år) vil kunne avsløre hvor stort bidrag cøliakien er/var. I tillegg kan behandlingen med Imraldi føre til reaktivering av andre infeksjonssykdommer som cytomegalvirus (CMV) og tuberkulose (som vi har lite av), men jeg antar de har sjekket deg for dette. Det er ikke uvanlig å ha både HLA-DQ2.5 og -DQ8, ca 25% av oss har HLA-DQ2.5 og litt under 10% har HLA-DQ8, så det å ha disse vevstypene sier ikke så mye om risikoen for å få cøliaki, men de kan sees på som en viktig forutsetning for å kunne få cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.39

Hei. I 2019 hadde mitt barn utslag på at han hadde en vevstype som gjorde det mulig at cøliaki kunne foreligge eller komme ved senere anledning. Fastlegen varslet ikke om dette. Nå har han det siste året hatt en slags type løs mage, men samtidig må han presse mye for å få det ut. Han har laktoseintoleranse, men er påpasselig med hva han spiser ifht det. Han er irritabel. Skjønner ikke hva de blodprøvene betyr. Hvilke råd vil dere gi oss?

Siv, 03. april 2023 19:23

Det å ha vevstypen som "alle" med cøliaki har sier ikke så mye da ca. 25% av oss har det. Har man ikke noen av de cøliaki-assosierte vevstypene (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8), så har man neppe cøliaki som årsak til plagene. Har han fått nye plager, så burde han gå til legen som kan teste om han har utviklet cøliaki ved å måle nivået av det svært cøliaki-spesifikke IgA autoantistoff mot Transglutaminase-2 (TG2; også kalt vevs-transglutaminase (tTG)), oftest betegnet som tTG-IgA. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2-brødskiver om dagen) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) for å holde cøliakien aktiv eller å reaktivere en cøliaki som er selvbehandlet med glutenfri/fattig kost. 

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.21

Jeg lurer på om det finnes noen typer havremelk som er glutenfrie og vet dere om den fra Oatly og Gryr er det?

Unni, 30. januar 2023 13:14

De typene glutenfrie (<20 ppm) havremelk vi kjenner til er Voelkel Havredrik som selges på Økoland. Allergikost har en type havre-tørrmelk, hvis det kan være interessant. Ellers kan man lage sin egen havremelk. Du finner mange oppskrifter på nettet. 

Havremelken fra Oatly er laget av «vanlig» havre og inneholder, ifølge produsenten, mindre enn 100 ppm gluten, noe som gjør det til et lavglutenprodukt (mellom 20 og 100 ppm gluten). I mange tilfeller inneholder den også mindre enn 20 ppm, men det varierer nok noe. NCF testet et utvalg Oatly-produkter og alle inneholdt mindre enn 10 ppm gluten. Men hverken vi eller produsenten kan garantere at det gjelder i alle tilfeller, da glutenforurensingen i vanlig havre kan variere.

Gluteninnholdet i Gryr sine havreprodukter har vi liten kjennskap til, men den er også laget på vanlig havre, så det samsvarer nok i stor grad med Oatly sine produkter.

Lise Friis Pedersen, 01. februar 2023 18.00