Arkiv

Hei, fikk påvist cøliaki i fjor etter lang tid med forstoppelse, har klart meg nogenlunde med Movicol to ganger om dagen, fikk ett tips om å prøve alflorex(melkesyretabeletter). Dagen etter jeg startet ble forstoppelsen ekstrem. Og dette har vart nå i fire uker, jeg må ta dulcolax, for i det hele tatt skal kunne komme på do. Jeg har tatt alflorex nå i fire uker, bør jeg stoppe på disse eller gi de litt mer tid?

Jahn, 18.Mar 2026 08:15

Jeg ser ikke helt poenget med melkesyretabletter mot forstoppelsen, særlig ikke når de ikke fungerer. Hold deg til movikol, vær forsiktig med kumelk-proteiner (brytes ned til morfinliknende substanser som hemmer tarmens bevegelse), og øk fiberinntaket via f.eks. fiberkjeks, grønne bananer etc. Ha faste dorytmer og bruk god tid på do ("kos" deg) så kommer muligens tarmen igang (er et følsomt organ). 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.08

Jeg har kløende kuler i huden stort sett over hele kroppen, de klør og noen blir væskefylte. Blusser opp når jeg spiser pasta eller loff, har prøvd perioder uten gluten og merker mindre plager i huden, har vær til hudlege men de finner ikke ut av hva det er. Bruker kortison krem for å dempe kløe og fjerne kuler, det hjelper. Fins det noen som har ekspertise på,slike problemer?

sigbjørn, 17.Mar 2026 10:41

Hudleger er de som skal være spesialister på hudsykdommer. Dersom du har en variant av gluten-assosiert Dermatitis herpetiformis så bør du vise frem aktive utbrudd og ta vevsprøve av lesjonen (Biopsi) slik at man kan kommer nærmere årsaken.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.05

Hei. Jeg har en datter som blir 10 år i år. Hun har slitt med magen i flere år. Sagt at hun er kvalm på morgenen, hatt mye vondt i magen både dag og natt. Hun går veldig mye på do. Jeg har selv cøliaki. Oldemoren hennes på farsiden er den eneste andre vi vet om som har cøliaki. Dermed fra begge sider. Hun ble i fjor testet med blodprøve, men fikk negativt svar. Jeg selv har aldri hatt en positiv blodprøve. Fastlegen sier jeg skal prøve henne på glutenfri diett, men jeg har hele tiden fått høre at man ikke skal teste ut noe selv om man har mistanke til cøliaki. Hva gjør jeg her? Jeg har bedd om henvisning til barnelege, men fikk avslag. Mistenker at fastlegen ikke er enig med meg og har skrevet en dårlig henvisning. Jeg synes det er forferdelig fælt om ungen min skal ha vondt i magen hele tiden uten at jeg kan gjøre noe. Det frister veldig å sette henne på glutenfri diett, men samtidig ønsker jeg ikke for henne å bli behandlet som om hun har cøliaki hvis hun faktisk ikke har det. Det er slettes ikke døden å ha cøliaki, men det er ganske kjedelig til tider. Hva bør jeg gjøre her?

Mari, 16.Mar 2026 08:17

Tror jeg svarte på samme innlegg litt før, så se svar på denne :-)

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.04

Vårt barnebarn har testet positivt på blodprøve , gentest og til slutt vevsprøve på glutenallergi. Har symptomer med lav HB, får nå 75 mg jerntilskudd. Har hatt hull i tenner pga emaljeskade, lav tilvekst. Vår datter fikk først beskjed om at de skulle starte m glutenfri kost, men far ( de er ikke sammen) betviler dette fremdeles. Fikk legen på Helse Fonna Haugesund til å ringe Haukeland som sa at de kunne vente med glutenfri kost til hun fikk symptomer! Hva skal vi gjøre?

Mormor, 16.Mar 2026 06:49

Nei de kan ikke vente til hun får symptomer før man igangsetter en glutenfri kost etter at diagnosen er satt. Har hun cøliaki så skal hun på streng glutenfri kost for å forebygge senkomplikasjoner og for å få en normal utvikling. Vi vet ikke hva far har sagt til de legene som han hevder har sagt det han refererer eller hva han har forstått av diagnosen, men ved etablert cøliakidi er det ingen annen behandling enn glutenfri kost. Dersom en av foreldrene saboterer dette kan det lett føre til konflikter som i sin ytterste konsekvens kan involvere barnevernet, rettsvesenet og krav om omsorgsovertagelse/opphør av besøksordning (ikke å anbefale). Begge foreldre trenger å bli informert av spesilisttjensten slik at de begge forstår nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten, for barnets skyld.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.56

Vår 16-åring fikk påvist cøliaki som ettåring. Han fikk ved årlig sjekk hos fastlege påvist D-vitaminmangel for to år siden, i tillegg mangel på folsyre i fjor og i år har han også B12 vitaminmangel (behandling med tabletter). Cøliakiprøver er fine og han har hatt svært få uhell med gluten. Ved inntak av gluten blir han syk med oppkast. Han har et greit og forholdsvis variert kosthold. Bør vi tenke at vitaminmangelen kan være et tegn på uforsiktighet ift gluten og få dette nærmere undersøkt? Eller er mangel på disse vitaminene vanlig hos ungdom?

Grublende foreldre, 13.Mar 2026 14:38

Kostavhengig vitaminmangler er vanlig hos ungdom, men det er uvanlig å ha folinsyre/B12 mangler om man ikke spiser veldig lite animalsk mat og/eller spiser vegetarians/vegansk. (Få gode B12 og folinsyre kilder i vegetarkosten). D-vitamin mangler er VELDIG vanlig (alle bør ta multivitamintabletter hver dag (eller tran)), og muligens er D-vitaminmangel mer uheldig for de med cøliaki siden de har økt risiko for autoimmune sykdommer og D-vitaminmangel kan øke denne risikoen. Det er vel lite trolig at hen slurver så mye med kosten når hen har akutte plager ved glutenuhell, særlig når cøliakiprøvene i blodprøver er normale. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.48

Har resistent cøliaki og legespesialisten søkte om Entocort budesonid på blå resept. Fikk avslag av Helfo. Jeg klaget og viste til kliniske studier. Fikk avslag igjen og sak sendt nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Er det vanlig at vil med resistent cøliaki (1% av de med cøliaki) ikke for kortisonbehandling på blå resept?

Kurt , 12.Mar 2026 17:28

Vet det har vært et problem med dette. Entocort budesonid er designet for å åpne kapselene i terminale ileum (slutten av tynntarmen) for å behandle immunologiske sykdommer i terminale ileum og colon, men ved refraktær cøliaki brukes det ofte ved å åpne kapselene før de svelges så den lokalvirkende effekten av corticosteroidene virker i tynntarmen. Det er vanskelig å vite på hvilket grunnlag de avviser, om det skyldes manglende diagnostiske kriterier for den refraktære cøliakien (type I eller type II), eller om det prinsippielt er manglende forklaring på hvorfor Entocort budesonid er nødvendig og hensitsmessig (åpning av kapslene før svelging). Ved mer alvorlig refraktær cøliaki brukes både corticosteroider i tablettform i tillegg til andre immunmodulerende behandlingsmetoder. Slik behandling må nok initieres av spesialist i mage-tarsykdommer (gastroenterologi) flr HELFO godtar slik alternativ behandlingsform.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.41

Hei! Fikk nylig i meg en betydelig mengde gluten ved et uhell men fikk ingen stor reaksjon. Jeg oppdagen også cøliakien litt ved en tilfeldighet for 2.5 år siden (men påvist marsh grad 3c på gastroskopi). Det er litt demotiverende å forstette med glutenfritt kosthold da.. Har gastroskopien garantert rett i at det er cøliaki? Hvis ikke, hva bør jeg gjøre?

Vilde, 12.Mar 2026 13:33

Tipper at ikke bare hadde du total tottatrofi (Marsh-3c), men at du også hadde forhøyete IgA autoantistoffer mot kroppens eget enzym, Transglutaminase-2 (autoantigenet). Så cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i hvete, bygg og rug, som fører til økt mengde IgA-antistoffer som binder og tvinger enzymet til å være aktivt hele tiden (+ at det setter opp en kronisk betennelse). Det er skadelig, og det gir ofte plager fra andre steder enn tarmen inkludert tretthet og "brain fog". Det at du ikke reagerer akutt på gluten er ikke så uvanlig, men andre deler av immunsystemet blir aktivert og før du vet ordet av det så er du cøliakisyk igjen (ikke å anbefale). Plagene behøver ikke være så uttalte, selvom tarmen er veldig betent. Cøliaki er den desidert vanligeste tarmsykdommen  i Norge som gir slik slimhinne-avflatning som er typisk for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.32

Hei :) Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan svare på. Jeg har cøliaki selv, men min yngste datter har vært plaget med magen i flere år. Hun blir nå 10 år. Vi har vært hos legen flere ganger med dette, og i fjor tok hun sin første blodprøve for å sjekke om hun kunne ha cøliaki. Prøven var negativ, men gentesten viste at hun er bærer av genet. Hun fikk ikke noe videre hjelp i fjor, og har siden fortsatt livet med masse vondt i magen. Hun går på do flere ganger om dagen med vondt i magen og våkner også på nettene med vondt i magen. Hun er ikke spinkel eller har dårlig vekst, men det er flere ting som jeg biter meg litt merke i etterhvert som plagene hennes blir større. Denne uka var hun å tok en ny blodprøve og legen henviste samtidig til barnelege på St.Olavs, hvor vi i dag fikk beskjed om at hun hadde fått avslag på timen. Jeg kommer til å klage på dette vedtaket om avslag på time for henne, men samtidig er jeg så sinnsykt usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg har hele tiden fått beskjed om at man ikke skal starte på glutenfri kost ved den minste mistanke om cøliaki. Men hvordan skal jeg klare å la ungen min ha så vondt i magen uten å prøve å hjelpe henne? Burde jeg prøve glutenfri kost? Eller burde jeg avvente til en eventuell legetime til spesialist? Jeg har som sagt cøliaki selv. Jeg har aldri hatt positiv blodprøve. Hun har også en oldemor på farsiden som har cøliaki. Jeg hadde ingen andre tegn gjennom oppveksten enn de samme som min datter nå har. Ingen mistenkte cøliaki, selv om jeg slet veldig med magen. Diagnosen min kom ikke før jeg var i midten av 20 årene. Hva er det riktige å gjøre her egentlig?

Maria, 12.Mar 2026 09:51

Ikke så enkelt når blodprøven er negativ og det ikke er andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Det er mange andre årsaker til magevondt enn cøliaki, og muligens burde henvisningen til barnelegen (eller til sykehusets barneavdeling) heller fokusert på magesmertene inkludert at de kommer om natten, enn utredning for en "seronegativ" cøliaki (en som ikke har positive blodprøver). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og for at aktiviteten er såpass sterk at den er diagnostiserbar, så kreves det endel glutenspising. Ofte blir det lite gluten når andre i familien har cøliaki, så det kan lett bli så lav cøliaki-aktivitet at blodprøvene er negative. Men jeg har stor forståelse for ditt dielemma, og vi lever i et fritt land, alle kan spise det de vill, men skal man gå glutenfritt for å teste dette ut, så ar det ofte veldig vanskelig å gå tilbake til gluteneksponering for å fremprovosere så mye cøliakiaktivitet at den er diagnostiserbar. Uten positive blodprøver og eventuelt positiv tarmbiopsi så får man ingen offesiell diagnose. Alternativt er at det er noe annet hun reagerer på, noe som ofte også finnes i hvete. Dette kan enten være de ikke-absorberbare karbohydratene, Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en IBS-reaksjon (irritbel tykktarmssyndrom), eller allergener som ved klassisk IgE-mediert matvareallergi (finnes også en "altenativ" matvareallergi som er vanskelig å diagnostisere med blodprøver). Det praktiske problemet er å få henne henvist med plagene som det primære problemet. Mulig man burde kommunisere at man nesten har utelukket cøliaki som årsak siden blodprøvene er negative. Da blir det opp til barnelegen å finne ut av årsaken til plagene. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.18

Stemmer det at de har klart å lage hvetemel uten gluten? Bread Free, et spansk firma, skriver at det kommer for salg snart. Har dere hørt om dette? Og hva vil eventuelt konsekvensene kunne være om de har fått det til?

Eirin, 15. mars 2026 19:37

Dette er nytt for oss, men vi har tatt kontakt med den spanske cøliakiforeningen for å avklare hvorvidt det er riktig. Hvis det viser seg å være sant, og dette melet ikke fører til immunreaksjon og tarmskade, vil jo det mest sannsynlig bli et mel som er godt å bake av. I tillegg vil det være mye mer næringsrikt sammenliknet med hvetestivelse/stivelse. Jeg leser på Bread Free sin nettside at de skal fjerne proteinet gliadin og at melet dermed blir trygt for de med cøliaki. Menn det andre glutenproteinet, glutenin, ikke skal tas bort.

Gliadin er det proteinet som står for bøyeligheten og strekkbarheten i hvetedeigen, mens glutenin står for styrke og elastisistet. Tilsammen gir disse proteinene deigen dens unike bakeegenskaper. Så når man tar bort gliadin så vil jo "halvparten" av deigens egenskaper bli borte, så det vil nok ikke oppføre seg akkurat som hvetemel.

Men, som sagt så vet vi ikke så mye om dette melet ennå da vi venter på svar fra den spanske cøliakiforeningen.

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Kan man bruke vanlige havregryn, f.eks. AXA Bjørns lettkokte, når man har fått påvist «stille cøliaki»? Til for eksempel å lage knekkebrød!

Ellen Thosand, 12. mars 2026 08:42

Stille cøliaki er en form for cøliaki der du har sykdommen og de typiske tarmforandringene, men uten tydelige symptomer som magesmerter eller diaré. Selv om sykdommen oppleves som "stille", blir tarmen likevel skadet hvis man ikke lever strengt glutenfritt. Så behandlingen er den samme som for alle med cøliaki. Derfor anbefaler vi ikke vanlig havre, som kan være forurenset av gluten, selv ved stille cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Hei, Jeg håper dere kanskje kan gi meg noen råd i en situasjon jeg står i nå. Jeg har den siste tiden vært utredet for mulig cøliaki. Bakgrunnen er at jeg har hatt symptomer som blant annet uttalt tretthet, mageplager og generelt lavt energinivå. I tillegg har blodprøven tTG-IgA vært forhøyet. Den var i grenseland allerede i 2022, og nylig målte den rundt 14. Jeg ble derfor henvist til gastroskopi hos gastroenterolog. Under undersøkelsen sa legen at han så flekkvise forandringer i tynntarmen, og det ble tatt flere biopsier. Under timen opplevde jeg at legen virket ganske sikker på at dette kunne være cøliaki, og han begynte også å snakke om glutenfri kost, ernæringsfysiolog og støtteordninger. Da biopsi-svaret kom tilbake, viste det imidlertid ingen sikre tegn til cøliaki. Gastroenterologen sa at jeg derfor ikke kan få diagnosen nå, men at han ønsker at jeg fortsetter å spise gluten og tar nye blodprøver om 5–6 måneder. Dersom blodprøvene fortsatt er forhøyet, kan det bli aktuelt med ny gastroskopi. Jeg ble litt forvirret og også litt skuffet over resultatet, fordi mye av det som ble sagt under undersøkelsen ga meg en følelse av at dette var en ganske sannsynlig forklaring på symptomene mine. Jeg lurer derfor på om dette er en situasjon dere kjenner igjen: Kan man ha positive eller grenselige blodprøver over tid, men likevel negativ første biopsi? Er det vanlig å måtte følges opp med nye blodprøver og eventuelt ny gastroskopi senere? Finnes det noe mer jeg bør være oppmerksom på i denne perioden? Jeg setter stor pris på alle råd eller erfaringer dere kan dele.

Julie, 11. mars 2026 14:22

Takk for at du deler dine opplevelser med oss. Dessverre er det mange som har tilsvarende opplevelser. Dels kan du be om å få prøvesvaret fra patologen som vurderte biopsiene dine og se hva som skrives (og send meg svaret, mulig er det ikke helt negativ (Marsh-1? ). Dels må du nok infinne deg med systemet og gå igjennom samme prosedyre igjen, men denne gangen skal du gluten-provosere deg for å gjøre cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar med de rutinemetodene man bruker i vårt helsevesen (det finnes bedre metoder som kunne ha vært benyttet ved tvilstilfeller, men helsefortakene har valgt dem bort da de koster mer enn rutinemetodene).  Enten må du spise mye glutenholdig mat (brødskiver, pizza, spagetti, minimum 2-4 brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider pr dag), og gjør det i 8 uker før du tar ny blodprøve. Er denne klart høyere enn sist så må du henvises til ny gastro-duodenaloskopi (slangen) med nye biopsier samtidig som du fortsetter med glutenprovoseringen (det er nå du kan fråtse i kaker/brød/pizza..) fram til du skal ta biopsien. Men blir du veldig dårlig må du bremse litt på gluteninntaket og si fra til legen din at du er blitt mye dårligere etter gluten-provosering. Alternativt, kan du kjøpe såkalt "Glutenmel" (helsekostforetninger eller på nettet) som er tørket gluten i pulverform og så bruker du ca 10-15 gram av dette hver dag (strø det over annen mat) som en grei glutenprovoseringsdose. Poenget er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må du spise nok gluten (2-4 brødskiver pr dag som et minimum) i lang nok tid (6-8 uker som et minimum) til å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 19.43

Hei. Jeg har mer et økonomi-spørsmål enn medisin-spørsmål, men jeg prøver; Sønnen min på 8 år, har hatt cøliaki i snart 2 år og får grunnstønad sats 2 fra NAV (1146,-). Han ble nylig utredet på BUP, og fått ADHD-diagnose (kombinert type). Jeg søkte om grunnstønad for klesslitasje, og de innvilget sats 1 (752,-). Totalen her er 1898,-. NAV skriver at pga. at han har cøliaki fra før, økes satsen til 3 (1502,-). Dette utgjør 47.520,- forskjell fram til han blir 18 år. Jeg er glad vi bor i et land som faktisk har støtteordninger, og setter pris på at vi faktisk får noe altså, men synes likevel dette oppleves "urettferdig" da det ikke er noens skyld at han har både cølikai og ADHD. Hvilke rettigheter/informasjon kan støtte meg i en klage til NAV?

Mary, 11. mars 2026 10:28

Dette må vi se nærmere på og se om vi kan argumentere frem nye regler.

I NAV sitt rundskriv om grunnstønad står det følgende: 

"[Helt omarbeidet 11/25]

Sammenslåing av godkjente ekstrautgifter

Dersom det foreligger ekstrautgifter til flere formål som kan gi rett til grunnstønad, skal utgiftene legges sammen før satsen fastsettes. De årlige ekstrautgiftene må samlet minst svare til den aktuelle stønadssatsen. (min utheving)

Ved enkelte ekstrautgifter er det gitt nærmere retningslinjer for innvilgelse av sats uten individuell prøving, for eksempel klesslitasje til barn med ADHD med hyperaktivitet. Disse utgiftene legges sammen med andre konkrete godkjente ekstrautgifter når man fastsetter den samlede satsen."

Siden grunnstønaden har 6 satser og den samlede summen dere skulle ha overgår sats 3, men ikke sats 4, gir NAV dere sats 3. Hvorvidt dette er "rettferdig" eller ikke kan ikke NAV forholde seg til da det er en politisk avgjørelse. En eventuell endring av reglene må skje via politisk press /PR som man kan jobbe for, men slik jeg leser reglene nå, så er det riktig at NAV har redusert totalbeløpet deres ned til sats 3.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.59

Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.

Bekymret mor, 11.mars 2026 08:23

Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.51

Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️

Solstråle , 10. mars 2026 08:08

Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.

Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.31

Spørsmål 1: Er det funnet noen positiv korrelasjon mellom cøliaki og utvikling av demens - jeg tenker særlig på alzheimers sykdom. Jeg har lest (på nettstedet "Food for the Brain") om korrelasjonen mellom høyt innhold i blodet av homocystein og alzheimer. Bør jeg som 84-åring med cøliaki ta mitt inntak av B-vitaminer veldig grundig? Spørsmål 2: Etter hudkreftdiagnose (malignt melanom) og dertil sammenhengende kirurgisk inngrep har jeg fått en diare som midt på dagen arter seg som stadige og ukontrollerte utløp av blankt slim fra annus. Onkologen ser liten mulighet for at dette henger sammen med melanom. Men kan diareen ha sammenheng med cøliaki eller andre autoimmune forhold?

Mann 84 år, 8. mars 2026 11:58

Jeg må svare deg så prinsippielt som mulig da jeg selvsagt ikke kan diagnostisere deg over nettet. De siste undersøkelsene viser ingen økt risiko for Alzheimer eller frontotemporal demens hos pasienter med cøliaki. Dersom det er en økt risiko for redusert mental kapasitet hos eldre cøliakipasienter må det skyldes noe annet enn disse to spesifikke degenrative demenslidelsene (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41189247/). Man må også være klar over at mer enn halvparten (60-75 %) av alle voksne cøliakipasienter vet ikke at de har cøliaki da de ikke er diagnostiserte. En diagnostisert cøliaker har ikke sykdommen cøliaki så lenge man spiser glutenfritt.

Høyt homocystein konsentrasjon i blodet er koblet til økt risiko for flere sykdommer inkludert hjerte-kar sykdommer og Alzheimer. Det er riktig at et høyt homocystein innhold er koblet til lave nivåer av visse B-vitaminer (B12 og B9 (folinsyre), og behandles med disse. Men nivået ditt av homocystein kan måles i blodet og det bør du gjøre før du begynner å behandlet et mulig lavt homocystein nivå med B-vitaminer.

Slimete diare bør du få undersøkt hos lege/mage-tarm spesialist (gastroenterolog) som kan se på innsiden av tykktarmen din om det er noe feil der og ta en vevsprøve for å utelukke tilstander i slimhinnen som det er en viss overhyppighet av hos cøliakere (Lymfocytær kolitt).

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.08

Hei! Jeg spiser glutenfri havregrøt (30 g tørre gryn), kokt med usøtet mandelmelk og en del bær, til frokost for å få i meg fullkorn. Unngår glutenfritt brød da de inneholder mye rart og jeg baker sjelden. Det blir ofte frøknekkebrød til lunsj. Jeg opplever å bli "tung" i kroppen av havregrøten og erfarer at bokhvetegrøt til frokost gir en "lettere" og bedre start på dagen. Da får jeg ikke dekket helsedirektoratets anbefaling på fullkorn hver dag. Hvor viktig er den anbefalingen når man har cøliaki? Er det da bedre å holde seg til havregrøt fremfor bokhvete?

Marie, 10. mars 2026 12:42

Helsedirektoratets anbefaling på fullkorn gjelder om man har cøliaki eller ikke. Hvorvidt det er like lett å få i seg samme mengde fullkorn når man spiser glutenfritt som når man spiser glutenholdig, er en annen sak.

Havre har en veldig «potent» type fiber, som kan gi mageplager hos mange.

Ser at havregryn inneholder 10-12 g kostfiber per 100 g, mens bokhveteflak bare inneholder 2,1 g og hirseflak 2 g kostfiber. Grunnen er at havre er et av de få kornslagene der man beholder nesten hele kornet (kim og kli) selv etter at det ytterste, uspiselige skallet er fjernet. Fordi det meste av fiberen sitter i de ytterste lagene som følger med inn i grynene, har det et høyt fiberinnhold.

 For bokhvete og hirse sitter en svært stor del av fiberen i det harde ytterskallet. Når man skal lage flak/gryn, må en større andel av skallet fjernes enn hos havre for at flakene skal få en god tekstur og smak.

Hvis du koker grøt på hel bokhvete, i stedet for på flak, vil fiberinnholdet ligge på ca 20 %. Det tar litt lengre tid, men du vil få en mye sunnere og mer velsmakende grøt. Du kan koke bokhveten myk med vann (1 dl bokhvete til 2 dl vann) dagen i forveien for å spare tid, for så å koke den prekokte bokhveten med 1 dl valgfri melk på morgenen. Husk å skylle bokhveten før du koker den. Du kan også legge bokhveten i bløt i vann kvelden i forveien. Da halverer du koketiden. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 11. mars 2026 18.00

Hei. Vi er flere i familien som har cøliaki, det er helt greit. Nå har en gutt på 7 år fått allergi mot melk i tillegg (melkeprotein). Spørsmålet er: Inneholder Oatly Fraiche for mye havre til å være trygg å bruke? Evt alternativ? Og hvordan stiller det seg med den veganske Philadelphia smøreosten? Jeg må være HELT sikker, derfor disse spørsmål.

Åse, 9. mars 2026 13:27

Oatly sier selv at deres havreprodukter ikke er glutenfrie, da de ikke bruker glutenfri havre. Men de er alltid såkalt lavgluten (<100 ppm). NCF testet dette produktet for noen år siden og fant at det inneholdt <10 ppm gluten. Men vi testet bare et par produkter og siden glutenforurensingen i havre kan være veldig varierende er det vanskelig å friskmelde alle produktene og alle batchene. I de svenske retningslinjene «Riktlinjer för nutritionsbehandling vid celiaki» sier de at litt (noen dl) Oatly-produkter per døgn går fint for de fleste med cøliaki. Vi har ikke fått tilsvarende retningslinjer i Norge ennå, men det jobbes med saken, så det blir spennende å se hva disse anbefaler. Man må også huske at det er 10 % havre i Oatly Fraiche og så lenge man bruker litt i maten blir det veldig fortynnet. Det handler om mengden gluten i sluttproduktet.  

Jeg finner ingen andre veganske/melkefrie creme fraiche-erstatninger på det norske markedet. I Sverige har de et nytt produkt som heter Planti Cooking Fraiche. Den er laget på soya. Hvis dere er så heldige å bo nær grensa kan det være et alternativ. Tine hadde tidligere et produkt som het Gryr Matfrisk, men det ser ut til å ha gått ut av produksjon, og det er jo synd!

Lise Friis Pedersen, 11. mars 2026 18.00

Hei, ser i forumet at det anbefales en cøliaki- test i 7-8 års alderen og en i 12-13 års alderen for cøliaki-disponerte barn. Betyr det at et barn på 7 år som har testet negativt på cøliaki allikevel bør testes en gang til i 12 års alderen, og hvis så hva er grunnen til det? Er det fordi man kan utvikle cøliaki senere?

NN, 7. mars 2026 16:41

Vi vet ikke hvor mange av de symptomfattige cøliaki-barna som tester negativt i 7 års alder, som blir positive i 12 år alder. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten og desto mer gluten-holdig mat man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2-4 brødskiver pr dag), og har gjort det lenge nok (> 6-8 uker) til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mulig å spise for lite glutenholdige matvarer til å bli diagnostisert i 7 årsalder, men den økte veksten og appetitten frem mot 12-års alder kan tenkes å aktivisere cøliakien nok til å gjøre den diagnostiserbar. Men man skal være klar over at de aller fleste søsken eller barn av en med cøliaki, ikke selv får cøliaki (>80 %). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.05

Hei, Jeg har spist streng glutenfri diett i nå 2 år. Det har vært gradvis reduserte s-anti-tTG IgA prøver på hhv 8 for 1 år siden og 7 nå nylig. Hjemme er det 100 % glutenfritt og ingen skjulte kilder. Jeg reiser litt, spiser ute og på besøk, men er både streng og nøye. Det er lite informasjon, også i forskningen, om blodprøveverdier som er tilnærmet normale og hva som kan forventes (er jo veldig individuelle forskjeller) etter så og så lang tid på glutenfri diett. Legen har ikke mer kunnskap enn meg. Mye er erfaringsbasert og derfor lurer jeg på om dette kan være en naturlig gradvis reduksjon eller må jeg bli enda strengere? På forhånd takk.

Caroline, 5. mars 2026 11:25

Immunsystemet har hukommelse, så noen opplever at selv IgA-systemet (TG2-IgA) sin immunologiske hukommelse, som vanligvis er kortvarig, er lengre hos noen=> noen bruker lengre tid på å normalisere blodprøvene på GFD, enn andre. Noen forblir lett forhøyet på tross av det de mener er en streng glutenfri diet (kun naturlig fri for gluten mat). Noen ganger finner man skjulte glutenkilder, men som oftest klarer man ikke finne kilden, så man må anta at de spiser helt glutenfritt, men TG2-IgA nivået forblir svakt forhøyet likevel. Etter bare 2 år på GFD så er jeg ikke å overrasket over at du fortsatt har lett forhøyet TG2-IgA.  Det går tross alt den riktige veien.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.24

Eg fekk påvist cøliaki i femtiårsalderen. Noko seinare fekk eg påvist mikroskopisk kolitt. Etter 20 år på immunsupresiva lurer eg på om det finst alternativ til medisineringa.

Leiv, 4. mars 2026 10:48

Den mikroskopisk kolitten må behandles primært med lokaltvirkende corticosteroider (immunsuppresjon), eventuelt så må man bruke systemisk (behandle hele kroppen med tbl/injeksjoner) med immunsuppresjonsbehandling. Her har man ikke noe alternativ fordi vi ikke vet årsaken til tilstanden. Cøliakien behandler du vel med glutenfri kost, og slik blir det nok i all fremskuelig fremtid.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.00