Arkiv

Hei, Jeg har spist streng glutenfri diett i nå 2 år. Det har vært gradvis reduserte s-anti-tTG IgA prøver på hhv 8 for 1 år siden og 7 nå nylig. Hjemme er det 100% glutenfritt og ingen skjulte kilder. Jeg reiser litt, spiser ute og på besøk, men er både streng og nøye. Det er lite informasjon, også i forskningen, om blodprøveverdier som er tilnærmet normale og hva som kan forventes (er jo veldig individuelle forskjeller) etter så og så lang tid på glutenfri diett. Legen har ikke mer kunnskap enn meg. Mye er erfaringsbasert og derfor lurer jeg på om dette kan være en naturlig gradvis reduksjon eller må jeg bli enda strengere? På forhånd takk.

Caroline , 05.Mar 2026 11:25

Immunsysteet har hukommelse, så noen opplever at selv IgA-systemet (TG2-IgA) sin immunologiske hukommelse, som vanligvis er kortvarig,  er lengere hos noen=> noen bruker lengere tid på å normalisere blodprøvene på GFD, enn andre. Noen forblir lett forhøyet på tross avd et de mener er en streng glutenfri diet (kun naturlig fri for gluten mat). Noen ganger finner man skjulte glutenkilder, men som oftest klarer man ikke finne kilden så man må anta at de spiser helt glutenfritt, men TG2-IgA nivået forblir svakt forhøyet likevel. Etter bare 2 år på GFD så er jeg ikke å overrasket over at du fortsatt har lett forhøyet TG2-IgA.  Det går tross alt den riktige veien.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.24

Eg fekk påvist cøliaki i femtiårsalderen. Noko seinare fekk eg påvist mikroskopisk kolitt. Etter 20 år på immunsupresiva lurer eg på om det finst alternativ til medisineringa.

Leiv, 04.Mar 2026 10:48

Den mikroskopisk kolitten må behandles primært med lokaltvirkende corticosteroider (immunsuppresjon), evnt så må man bruke systemisk (behandle hele kroppen med tbl/injeksjoner) med immunsuppresjonsbehandling. Her har man ikke noe alternativ fordi vi ikke vet årsaken til tilstanden. Cøliakien behandler du vel med glutenfri kost, og slik blir det nok i all fremskuelig fremtid.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.00

Hei dere. Jeg er på mitt 3 år som glutenfri her etter å ha fått diagnosen i midten av 30 åra. Bor for meg selv, og føler jeg har god kontroll på situasjonen hjemmefra. Eneste er at hver gang jeg prøver lage en måltid eller spise hos andre. La oss si foreldrene mine som jeg besøker jevnlig så er sjansen veldig stor for kontaminering. Det føles veldig vanskelig ut da vi vasker og styrer så godt det lar seg gjøre. Allikevel er det ofte slik at det smeller da. Kan ofte slå meg ut i et par dager, med brain fog, muskel smerter og magesmerter. Er heldig å slipper masse diare eller oppkast. Uansett, jeg har noen andre venner som er cøliakere. De har hatt diagnosen mye lengere enn meg. Mange av dem kan ikke skjønne hvor sensitiv jeg er. De mener det må være noe annet galt med meg. Og det kan jeg forsikre dere om at det mest sannsynelig er, men at de kontamineringene jeg kjenner på er reele gluten episoder. De går ofte ganske fort over, men det er plagsomt nok til at man helst vil at det aldri skjer. Hvorfor er det så store forskjeller i cøliakeres sensitivitet? Fra hva jeg ser er det også sterke meninger blant både cøliakere, helsepersonell og pårørende på temaet også. Jeg kjenner jo min egen kropp best, og vet godt hva som fungerer for meg. Allikevel blir jeg litt lei meg når noen andre med cøliaki sier at de fint kan spise på et hvilket som helst kjøkken uten problemer. Da føler man på urettferdighet da!

Trond, 03.Mar 2026 09:17

Det er STOR forskjel på hvordan en glutenfri cøliaker reagerer på "kontaminering" eller glutenuhell. Det er vanskelig å vite om reaksjonene dine er gluten-induserte reaksjoner eller om du har annen matreaksjon i tillegg. For hvor skulle kontamineringen kommet fra. Du har sikkert gått grundig igjennom alle trinn i matlagingen og når du lager mat til deg selv og får "kontamineringsreaksjon" så burde du kunne etterprøve hvilken ingrediens som potensielt kunne ha vært gluten-kontaminert.  Alternativet er at du reagerer på noe annet i tillegg. 

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.34

Hei! Jeg har to spørsmål. 1) Barnet vårt ble diagnostisert mer cøliaki for tre måneder siden, 3 år gammel. H*n er veldig liten av vekst (under 3-percentilen). Når kan vi eventuelt forvente at h*n skal strekke seg mer? Er det normalt for barn med cøliaki å havne langt under egen vekstkurve? 2) Barnet har nylig fått cøliakidiagnosen. Bør vi foreldre, og/eller søsken, sjekke om vi også kan ha cøliaki, selv om ingen av oss har hatt samme symptomer? Takk!

Ingvild , 28.Feb 2026 20:21

Det enkle svaret er: Ja, det er normalt at barn med ubehandlet cøliaki får redusert lengdevekst. Det tar seg opp igjen, men det tar litt tid før den aktive cøliakien roer seg på GFD (3-6 mnd) så etter ett år burde lengdeveksten ha startet opp igjen.

Ja, nære slektninger av en nyoppdaget cøliaker burde sjekke seg for cøliaki uavhengig av selvopplevde plager.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.04

Vi har en datter hvor vi nylig har fått vite at hun har fått cøliaki. I den forbindelse har vi ett spørmål rundt bruk av pizzaovn. Vi har i dag en pizzaovn, Ooni Koda 16. Tanken var da at vi skulle steke både glutenfri og pizza med gluten i samme ovn. Glutenfri pizza blir da stekt først hver gang med rismel som utbakingsmel. Pizza steinen blir rundt 400 grader så melrester på steinen blir til kull. Når steinen er kjølt ned skurer vi den med stålbørste og så bruker vi en løvblåser til å blåse alle løse rester ut av ovnen. Vil dette være en tilstrekkelig prosess eller må man ha en egen pizzaovn for den glutenfrie pizzaen?

Pizzakokken, 26. februar 2026 23:06

Det stemmer som du sier at mel blir til kull ved høye temperaturer. Mel blir faktisk til kull ved 250 grader, så 400 grader er trygt. Utfra hva du forteller, om hva dere foretar dere for å gjøre pizzaovnen ren og dermed trygg for glutenfri pizzabaking, kan dere trygt steke glutenfri pizza i den.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Hei, Jeg lurer på om det finnes produkter som inneholder hvetestivelse, maltekstrakt, havregryn eller andre ingredienser som må spesifiseres som glutenfrie der det ikke er spesifisert i parentes bak at ingrediensene er glutenfrie, men der produktet ellers er merket med glutenfri, svært lavt gluteninnhold, kan inneholde spor av gluten eller kan inneholde gluten slik at produktet likevel kan spises ved cøliaki? Gjelder det i så fall alle slike ingredienser eller bare noen?

Kristin, 27. februar 2026 11:29

Produkter som selges som glutenfrie, dvs glutenfrie spesialprodukter, må kun bruke glutenfrie ingredienser, som for eksempel havre, hvetestivelse og maltekstrakt. Noen ganger står det glutenfri i parentes bak den aktuelle råvaren, men ikke alltid. Det betyr ikke at produktet er noe mindre trygt av den grunn, siden de forholder seg til reglementet for glutenfrie produkter.

Vanlige produkter, som er naturlig glutenfrie, som for eksempel leverpostei, rekesalat og liknende, velger noen ganger å skrive glutenfri i parentes bak havre, hvetestivelse og maltekstrakt for å vise at produktet er trygt.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Er denne nå å forstå glutenfri? https://www.sg.no/produkter/Ferdigretter/fjordland-svin-szechuan-460g/

Soyasaus, 2. mars 2026

Det er vanskelig å si, da ingredienslisten ikke viser klart at de har benyttet tradisjonell soyasaus som er merket på denne måten: soyasaus (vann, soyabønner, hvete og salt). Så den ville jeg ha unngått.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Jeg prøver å bake glutenfrie brød, men har problemer med at deigen ikke hever. Når deigen har stått en stund på en lun plass blir den kald og hard og hever ikke. Hva gjør jeg feil?

Ingvild, 3. mars 2026 20:11

Vanskelig å si hva du gjør feil, men jeg kan komme med noen gode heveråd så får du se om du kan nyttiggjøre deg de.

• Du kan heve deigen i stekeovnen på 30 grader eller på et varmt badegulv.
• En lun plass bør ikke være i nærheten av trekkfulle eller kalde vinduer.
• For at gjær skal heve innen «normal tid» (1/2 - 1 time) må væsken holde 37 grader for fersk gjær og noe mer for tørrgjær (ca 40 grader). Invester i et baketermometer, da har du full kontroll på temperaturen.
• Pass på at du ikke tar livet av gjæren med for høye temperaturer på væsken.
• Gjæren trenger litt næring for å heve. Derfor er det en fordel at det er litt sukker eller honning i deigen som kick-starter gjæren.
• Baker du med bevisst med kald væske, eller mistenker du at væsken er for kald, kan du med fordel elte deigen lenge i en kjøkkenmaskin med metallbolle. Da vil deigen bli varm på grunn av friksjon som gir varmen til deigen og på grunn av varmen fra motoren.
• Hvis du velger kaldheving (med kald væske og deigen i et kaldt rom/kjøleskapet) tar det lengre tid og deigen må heve langsomt over natten.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Ved oppstart av glutenfri kosthold, bør en vaske ned kjøkken og skap for å hindre kontaminering? Ved baking med gluten, bør den med cøliaki holdes unna kjøkkenet?

Monica, 26. februar 2026 20:15

Hvis kjøkkenet og kjøkkenskapene har synlig melsøl og/eller brødsmuler bør det vaskes. Hvis ikke det er noe å se er det ikke nødvendig. Det er ikke noe som heter usynlig gluten. Hvis det for eksempel ligger brødsmuler i bestikkskuffen og det er meldryss og knekkebrødsmuler i skuffer og skap bør det vaskes. Når kjøkkenet så er blitt «glutenfritt» er det viktig å passe på at det ikke på nytt havner glutenholdige smuler og støv der det ikke skal være, og at ikke kjøkkenredskaper og annet som benyttes til servering av glutenfri mat blir kontaminert.

Når det gjelder baking med gluten, så er det viktig at ikke det er mye støv i luften og mye melstøv og deigrester der den med cøliaki befinner seg og potensielt kan få i seg via munnen. Er det ikke det så kan vedkommende trygt oppholde seg i kjøkkenet.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Jeg skal reise til Georgia og Armenia. Kan dere hjelpe til med oversetting til disse språkene?

LC, 3. mars 2026 15:26

Ta kontakt på lise.pedersen@ncf.no så skal jeg forsøke å hjelpe deg.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Hvilken havredrikk er glutenfri? Bruker havregrøt hver dag. Hva kan man bruket i stedet for havremelk dersom dette er vanskelig å få glutenfritt?

Tor, 1. mars 2026 20:57

Vi anbefaler ikke havremelk som ikke er glutenfri hvis den brukes som drikkemelk. Litt havremelk i kaffen en gang i blant går greit for de fleste med cøliaki, siden den er kontaminert med liten mengde gluten. Det finnes glutenfri havremelk på markedet, men jeg har ikke sett det i vanlige butikker. Nettbutikken Mecindo selger en type glutenfri havremelk, det samme gjør Kinsarvik. Vet også at de har en glutenfri havremelk i Sverige som heter Oddlygood hvis dere har mulighet til å handle der. Det har også kommet på markedet en maskin som lager alle typer melkeerstatningsdrikker. Maskinen heter Mylky og kan kjøpes på mylky.no. Det kan jo være et godt alternativ. 

Hvis du ikke tåler melk kan du i tillegg til (glutenfri) havremelk drikke soyadrikk, risdrikk, kokosdrikk eller mandeldrikk. 

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Barnet mitt er 8 år gammelt og fikk diagnosen cøliaki i slutten av 2025. Blodprøvene viste en kraftig reaksjon på gluten (høye verdier av antistoffer). Barnet har aldri hatt magesmerter tidligere år, men har vært plaget med atopisk eksem helt siden fødselen, noe som vedvarer den dag i dag. Diagnosen ble stilt etter en episode med magesmerter som varte sammenhengende i fem dager, noe som førte til at legen henviste oss til blodprøver. I svarbrevet vi mottok fra sykehuset med bekreftet diagnose, stod det at barnet kan spise produkter som 'kan inneholde spor av gluten'. Etter at jeg selv har lest meg opp på sykdommen, har jeg forstått det slik at selv smuler med gluten kan være skadelige og må unngås helt ved cøliaki. Hvorfor har vi fått denne anbefalingen om at 'spor av gluten' er tillatt? Er dette foreliggende medisinske råd for barnet mitt, eller bør vi overholde en strengere glutenfri diett?

Anna, 01.Mar 2026 10:21

Smuler med glutenholdige produkter (brød) inneholder mye gluten, spor av er oftest kun en juridisk beskyttelsesmerking uten reelt innhold, dvs produktet er som oftest helt glutenfritt. Glutenfritt er definert som mindre enn 20 mg gluten pr kg matvare (20 parts pr million (ppm)), men det er også en praktsik nedre grense. De fleste glutenfrie produktene er absolutt glutenfrie. Livet skal leves og mange produkter som ikke inneholder gluten er merket kan inneholde spor av, og derfor har vi sagt at de aller fleste kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av".

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.14

Jeg er en kvinne på 79 år som har cøliaki og dermatitis herpetiformis (DH). Lever glutenfritt og jodfritt. I des 2025 og jan 2026 fikk jeg kontrastvæske i årene med jod (undersøkelse av hjertet). Fikk forebyggende tabletter av Predinisolon og allergisjokktabl. 2 av hver første gang og 3 av hver 2 gang. Har i ettertid kjent mye ubehag og kløe nederst i ryggregionen. Nå med noen få utslett der som svir og klør. Kan det være et lite utbrudd av DH da jeg fikk mye jod på en gang?

L B, 03.Mar 2026 14:09

Ja, det kan det fordi allergiregimet (mot jodallergi) hjelper ikke mot jod-indusert DH utbrudd. Du har muligens Dapson tabletter som kan brukes mot utbruddet.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.49

Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en absolutt bør gå videre med iht til gluten nevropati ( har noe mageplager men ikke de typiske) eller er Tg6 tester såpass omdiskutert at bare bidrar til mer forvirring?

ATH, 25. februar 2026 10:22

Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.40

Hei, Jeg er under utredning for cøliaki og ønsker litt veiledning. Jeg har hatt svakt forhøyet anti-tTG både i 2022 og nå (verdi rundt 13), og jeg har i tillegg testet positivt for HLA-DQ2/DQ8. Jeg har symptomer med tretthet/utmattelse, tidvis forstoppelse/store tømminger, magesmerter spesielt etter inntak av f eks brød, pasta osv, ofte uggen etter matinntak. Skal ta gastroskopi med biopsi. Ifølge fastlege må jeg vente i lang tid for å ta dette offentlig. Har derfor fått time privat nå, da jeg ønsker et svar på hvorfor jeg føler meg som jeg gjør og vil føle meg bedre. Jeg lurer på: Hvor stor er sannsynligheten for å få påvist cøliaki når man har gjentatte svakt forhøyede blodprøver og positiv HLA? Er det vanlig at biopsi kan være normal selv om blodprøvene er positive over tid? Anbefaler dere å vente med glutenfri kost til endelig biopsisvar foreligger? Jeg synes dette er litt uoversiktlig og setter stor pris på råd.

Julie, 24. februar 2026 22:33

Spis så mye gluteholdig mat du bare orker frem mot tynntarmsbiopseringen, for den kan lett bli inkonklusiv dersom du har redusert på glutenmengden og derved redusert på cøliakiaktiviteten Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at du spiser (nok) gluten (minimum 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdig måltider (pasta/pizza etc) pr dag og har gjort det i minst 6-8 uker før biopsien tas. Dersom brødmat byr deg i mot, kan du kjøpe renset gluten (Glutenmel) i helsekostforetninger og/eller på nettet og bruke 10-15 gram av dette pr dag, strødd over annen mat, i minimum 6-8 uker. Etter en slik glutenprovosering kan du ta ny blodprøve før eller under selve biopsitagningen. Tarmen skal ha nokså tydelige cøliaki-forandringer før det kan påvises i biopsiene (rutinepatologien,  Marsh grad 3a eller høyere). Vi anbefaler å vente med glutenfri kost til biopsisvaret foreligger.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.21

Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt videre til gastrostopi p.g.a.forhøyet gliadin. Transglutaminase negativ . Det ble tatt også biopsi for å sjekke for cøliaki. Serologi: P-Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Fikk derfor påvist cøliaki. Hvor sikker der denne diagnosen? Har ikke kjent på spesielle plager ved vanlig kosthold og gluten. Mangler hverken jern eller vitaminer. Har tatt bentetthets test og er heller ikke benskjør. Hva slags plager kan jeg få ved å spise gluten? Mannen min og jeg er i slutten av 60 årene og har aldri hatt tanke om cøliaki . Selvom jeg har holdt meg til GFD i noen måneder, lurer jeg på om jeg har fått riktig diagnose Skader på tarmtotter kan vel også skyldes andre årsaker. Eks stoffskifte?. Jeg har lavt stoffskifte

Bente, 24. februar 2026 15:32

Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.08

Hei, jeg sliter med magesmerter, og er under utredning for det. Fastlegen ba meg levere en avføringsprøve, og den viste kalkprotektin verdi på 199, men ikke noe blod. Jeg ble henvist til koloskopi, hvor legen ikke fant noe galt, heller ikke noe å ta biopsi av. Tok også CT m/kontrast som også kom var fin, ikke noe galt funnet. Jeg har lavt stoffskifte og diabetes 2, jeg har mye luft i magen og treg mage (noen ganger diaré). Min mor har cøliaki. Fastlegen vil jeg skal ta en ny avføringsprøve for å se om kalkprotektin verdi har endret seg siden jeg tok den forrige i november 2025. Magesmertene sitter rundt navlen og litt under. Er sannsynligheten for at jeg har fått cøliaki til stede, og bør jeg testes for det tro?

Linda , 24. februar 2026 01:03

Ja, bare som datter av en med cøliaki burde du vært "screenet" for cøliaki. Dersom du spiser glutenholdig mat, burde du testes for mulig cøliaki. Men du må spise nok gluteholdig mat (minimum 2-3 brødskiver) i lang nok tid (minimum 8 uker) for å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.01

Når kommer det en pille for cøliaki? Jeg har hørt om en pille som heter ZED1227 som skal liksom hjelpe (hvis det stemmer, hvor er den å få kjøpt) evt andre piller eller sprøyter.

Silo, 21. februar 2026 19:18

Vi vet pillene har lovende resultater, men testingen må gjentas og med større doser gluten før det kan bli aktuelt å slippe pillene på markedet. ZES1227 er en stoff som blokkerer Transglutaminase-2, det enzymet som cøliakere har autoantistoffer mot (TG2-IgA). Disse autoantistoffene gjør at enzymet er aktivt hele tiden, derfor har man tenkt at å blokkere enzymaktiviteten ville forhindre tarmskaden. Men det gjenstår mye forskning før man kan teste det ut i større skala.

De gluten-nedbrytende enzymene som finnes tilgjenglig som tabletter allerede har ikke høy tok aktivitet til å kunne brukes ved cøliaki. Så enn så lenge er det ingen pille mot cøliaki på vei. Foreløpig er alt på forskningsstadiet. Mye som virker oppløftende i dyremodeller fungerer dessverre ikke hos mennesker i det virkelige livet. Enn så lenge er det glutenfri kost som gjelder. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.48

Hvor pålitelig er hjemmetest fra Quicktest? Jeg mistenker at jeg kan ha cøliaki, men er veldig usikker på om det faktisk er det. Jeg vurderer en sånn test før jeg eventuelt går til legen.

Anonym , 21. februar 2026 16:28

Hjemmetestene er prinsippielt konstruert på samme måte som de testene laboriatoriene bruker, men er muligens noe mindre følsom. Det viktigeste du gjør om du mistenker cøliaki, er å spise så mye glutenholdig mat som du orker (minimum 2-3 brødskiver) lenge nok (8 uker) før du tester deg slik at sykdommen holdes aktiv, da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki. En hjemmetest er helt greit, når den blir positiv (2 streker), men så må du ta testen med til legen din og starte en vanlig cøliaki-diagnostisk utredning med blodprøver og, som voksen, med tynntarmsbiopsi, mens du hele tiden spiser glutenholdig mat. Først når diagnosen er satt, kan du starte med glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.20

Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, leddgikt, psoriasis, lavt stoffskifte, ol. Før jeg fikk påvist cøliaki hadde jeg en liten periode med lavt stoffskifte. I tillegg har jeg også psoriasis. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg i tillegg til glutenfritt tenke på å ikke spise for mye sukker mtp. diabetes og at sukker (har jeg lest) er det som ofte holder psoriasis pågående. Kan jeg nå få lavt stoffskifte også?

Jakob, 19. februar 2026 10:12

Du har økt risiko for andre autoimmune sykdommer fordi cøliaki deler mange av de samme risiko-genene. Dersom du har hatt lavt stoffskifte så kan det tyde på at du har en pågående autoimmun ødeleggelse av skjoldbrusk kjertelen som etterhvert kan gi deg permanent lavt stoffskifte (som behandles med stoffskiftehormonet tyroksin). Psoriasis har en beslektet årsak (autoimmune), men har andre ting i tillegg (ikke helt avklart ennå). Men det har ingen sammenheng med sukkerspising noe vanlig autoimmun type 1 diabetes heller ikke har. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.07