Arkiv

Jeg spurte om Fasano-dietten forrige uke. Du svarte det jeg ser er det generelle svaret veldig mange som snakker om krysskontaminering og følsomhet her inne får. Et generelt svar om at det er IBS. Jeg er sikker på at det er glutenkontaminering jeg får i meg når jeg spiser hos andre. Jeg spiser den samme IBS friendly maten som hjemme. Hjemme har jeg kontroll. Stort sett. Selvom jeg må unngå en haug av ting "vanlige" cøliakere ikke må. Min følsomhet er tydeligvis større enn gjennomsnittet. Forskning fra andre land kan vise at det finnes store forskjeller i følsomheten til oss cøliakere. Hva vi reager på av krysskontaminering, produkter fra butikken og restaurantbesøk. Finnes det noe sted fastlegen min kan sende meg for å få videre råd og hjelp? Dette går utrolig utover mitt sosiale liv, og det hadde vært fint å fått snakket med noen på området. Jeg og fastlegen min er sikre på at det er gluten jeg reagerer på. Jeg spiser de samme tingene som jeg spiser hjemme, men ender opp med å få kraftige reaksjoner. Eneste forklaringen er at maten min ble kontaminert. Det kan virke som jeg er en av de cøliakerne som må ha med egen mat når jeg skal spise utenfor mitt eget hjem. Eventuelt prøve å ha med en travelkit av enkelt kjøkkenutstyr. https://celiacclinicalstudy.com/no/ - Du kan jo lese om studien der så kan du se at det er noen som reagerer på svært små mengder også. Jeg vil jo bare få snakket med noen. Det er fryktelig krevende situasjon å stå i alene.

Tone, 9. august 2026 13:04

Forstår frustrasjonen din. Det er mer i hvete enn FODMAP-karbohydratet Fruktaner og gluten, inkludert det en tysk forskergruppe har brukt mye tid på som er et annet protein (Amylase-Trypsin inhibitor (ATI)), som de hevder er den utløsende og betennelseinduserende agens ved cøliaki. Skal man få svaret om de svært følsomme glutenreagerende cøliakerene er så følsomme som de de opplever, så må det gjennomføres dobbelt blindet (ingen vet hva man får) provosering med ren gluten (ofte er "Glutenmel" godt nok), og man krysser ofte over så de som den ene uken fikk gluten får placebo neste uke. Når vi (og andre) gjorde dette med pasienter som hadde diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ble det klart at de ikke reagerte på ren gluten. Andre enkelttilfeller som har ment de reagerte på små mengder gluten har ikke reagert når de er blitt provosert med små mengder ren gluten, noe som tyder på at mange reaksjoner kan ha andre forklaringer enn spormengder av gluten. Å spise hos kompetente venner er noe sikrere enn å spise ute på resturant når det kommer til faren for gluteninntak (ikke bare kontaminering men kunnskapsmangel på kjøkkenet som gjør at det er gluten i retten). Jeg tror det er noen undersøkelser på gang, og det vil være svært interessant å se hvor mange som faktisk reagerer på små mengder ren gluten. Fra noen eldre store allergiundersøkelser fra UK og Nederland så vi svært få av de som mente de reagerte på et spesifikt allergen var det under 10 % som faktisk reagerte på "sitt" allergen når de fikk det blindet, så Nocebo (det motsatte av placebo) vet vi er en sterk kraft som kan spille inn. Derfor må man undersøke slike selvrapporterte reaksjoner ordentlig, og det må gjøres dobbelt blindet. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.50

Hei, Jeg er 24 år og har cøliaki. Jeg fungerer til vanlig helt normalt i hverdagen og er frisk, aktiv og trener flere ganger i uken. Men hver gang jeg blir forkjølet, omtrent 2–3 ganger i året, blir jeg svært slapp i etterkant. Jeg sliter med uttalt tretthet, hjernetåke og verking i kroppen ved anstrengelse. Jeg klarer ikke å trene, og det blir vanskelig å konsentrere seg på jobb. Disse plagene varer som regel fra cirka tre uker til opptil tre måneder før jeg føler meg tilbake til normalen igjen. Jeg følger en streng glutenfri kost, og blodprøvene mine er normale uten tegn til næringsmangler. Vet dere om denne typen utmattelse etter infeksjoner kan ha sammenheng med cøliaki? Takk for hjelpen :-)

Anonym, 7. august 2026 12:09

Det er endel meninger om dette på internett, men som du ser så dreier det seg stort sett om ubehandlet (dårlig regulert) cøliaki hvor det er tildels betydelig restaktivitet i cøliakisykdommens kroniske tarmbetennelse. Det er ingen overbevisende vitenskaplige undersøkelser som påviser økt trettbarhet etter enkle virusinfeksjoner, forutsatt at du ikke har restaktivitet i cøliakien og har problemer med ernæringen (jern-nivå vil kunne tømmes i forbindelse med virale infeksjoner (helst mer alvorlige infeksjoner enn forkjølelse mer som etter en influensa). Som cøliaker har du økt risiko for annen autoimmun sykdom så det kunne vært lurt å kontakte legen din med tanke på andre autoimmune tilstander som kunne tenkes å påvirke hvordan du kommer deg etter virus-sykdommer. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.35

Jeg tok nylig en CT-undersøkelse u/kontrast av abdomen grunnet en økning i magesmerter og oppblåsthet. Denne viste ingen endringer i tarmen, men fant derimot betydelig atrofisk milt. Jeg skal nå blant annet utredes for cøliaki som er den vanligste årsaken til dette, men har ikke fått time før om flere måneder, så i mellomtiden er jeg veldig nysgjerrig på hvor lenge man må ha gått med ubehandlet cøliaki (eller IBD) for at dette skal ha utviklet seg? Jeg har vært plaget med det som alle har kalt IBS siden tenårene, i tillegg til migrene og leddsmerter, og ble utredet for både cøliaki og IBD via tynntarmsundersøkelse + koloskopi for over 20 år siden uten "entydige" funn. Kan jeg ha hatt cøliaki hele denne perioden likevel?

M, 06. august 2026 10:46

Ordet "kan" er veldig stort og selvsagt kan du ha hatt cøliaki i alle disse årene selvom man ikke kom fram til diagnosen for 20 år siden. For at cøliaki skal diagnostiseres må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag / 2 glutenholdige måltider om dager) (og har gjordt det lenge nok >ca 6-8 uker) for at cøliakiaktiviteten skal være høy nok til at man diagnostisere cøliaki. Spiser man i praksis glutenfritt eller glutenfattig (à la lav-karbo diett), så lever man i praksis glutenfritt. Da må en eventuell cøliaki måtte vekkes til live med mer gluten, man må gjennom en glutenprovosering og retestes med blodprøve etc. Mange med cøliaki har også IBS, så disse plagene utelukker ikke hverandre. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.29

Jeg praktiserer ganske streng glutenhygiene i hjemmet (f.eks. når det kommer til dobbeldypping av kniv i smør etc.), med bakgrunn i at selv en smule kan være nok til å sette i gang immunreaksjonen i tynntarmen. Nylig fikk jeg høre fra en venn med cøliaki at dette ikke var så farlig, og at små mengder går fint. Han viste til noen forskere som han hadde snakket med ifm. at han var med på en studie (nå i 2026). Stemmer det ar jeg ikke trenger være så redd for kryssmitte?

Henrik, 5. august 2026 22:29

Kryssmitte, som ved usynlige overføringer av gluten via glutenholdige matvarer i samme hushold, via brødrister, via frityrsteking etc har man undersøkt å funnet at det er ingen reell fare (det overføres ikke målbare mengder gluten). Problemet med å være mindre (hysterisk) nøye er at det kan skli ut, og det er ikke meningen. Vi har ikke mye data på langtidskonsekvensene av å konsumere spormengder av gluten. Noen nylige rapporter tyder på at selv små mengder gluten hver dag over lengre tid holder immunberedskapen i tarmen ved like, som sees som økning av betennelsesceller etter et par mnd. med lav-gluten konsum (ca. 100 mg gluten pr dag). Man har historiske data fra den tiden hvor den glutenfrie hvetestivelsen kunne inneholde 200 mg gluten pr kg tørrstoff, noe som dessverre ble feiltolket til at f.eks. hele melblandinger kunne inneholde inntil 200 ppm (200 mg gluten pr kg). Svenske epidemiologiske data om hvordan det gikk med de barna som var diagnostisert før 12-årsalder (og som derved var blitt voksne på gammeldags glutenfri diett) så fant vi ingen økning av alvorlige sykdommer (her særlig fokusert på kreft). Så selv dette relativt høye "glutenfrie" grensen (i praksis mellom 100 og 200 ppm) medførte ikke noe synlig økt forekomst av kreft i forhold til de som var diagnostisert i voksen alder,  I tillegg varier nok den individuelle immunreaksjonen mot gluten og gjennom livets ulike faser, som at man har redusert immunitet i puberteten pga. kjønnshormonene (som ga opphav til misforståelsen at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg). Det forsøket din venn hadde vært med på, vil muligens avklare hvor mye skade små mengder gluten gjør i tarmen. Vi vet fra enkeltpasienters forsøk at store mengder gluten kan gi kraftig immunreaksjon og avflassing av tarmens overflateepitel (men det gror raskt tilbake da det fornyes vanligvis hvert tredje døgn), så enkelthendelser tåles tilsynelatende, bare uhellene ikke gjentas, Livet som cøliaker skal leves så normalt som mulig, og da må man lære å skille mellom reelle glutenfeller (spise ute på resturant) og mer imaginære farer som ikke å representere noe gluten-kontaminerings fare (samme brødrister, samme frityrstekeolje, samme smørpakke, bare man holder seg unna synlige smuler) 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.05

Hei! Jeg har et spørsmål angående bruk av utenlandske krydderblandinger, som Maggi- pulver eller andre type universal-krydderpulvere (som brukes mye i utenlandske og andre gryteretter). Disse produktene har ingen glutenholdige ingredienser i selve ingredienslisten, da de som regel består av ikke- glutenholdige ingredienser. De er imidlertid veldig ofte merket med «kan inneholde spor av gluten». Er slike krydder-produkter og gjerne de med «spor av» merking trygge for meg å spise i hverdagen?

Nora, 6. august 2026 00:19

De aller fleste med cøliaki tåler godt produkter med spormerking (gluten). Forskning viser også at det ikke er noe forskjell i gluten-spormengde på produkter med eller uten spormerking. Samme forskning viser også at 99,5 % av naturlig glutenfri mat, uavhengig av om den er spormerket eller ikke, ikke inneholder mer enn 20 ppm gluten – som jo er den trygge grensen. Så disse krydderblandingene kan trygt benyttes av de aller fleste med cøliaki.

Lise Friis Pedersen, 12. august 2026 18.00

Jeg har slitt med ufrivillig barnløshet (gjentatte spontanaborter) i en lenger periode, og har nylig fått påvist cøliaki. Hva slags spesialist er det som kan være aktuell å kontakte i denne situasjonen? Jeg har tidligere vært i kontakt med gynekolog og endokrinolog, men de har ikke hatt tidligere erfaringer med denne problemstillingen.

Anonym, 5. august 2026 15:26

Det er godt kjent at aktiv cøliaki er forbundet med ufrivillig barnløshet. Men man må forstå hvor vanlig spontanabortere er, så det behøver ikke ha noe med din aktive cøliaki å gjøre selv om det er fristende å koble dette sammen. Dersom du er ernæringsmessig normal (ev. har fått fylt på lagrene som cøliakien har "tømt") og spiser GFD så vil man anta at dette øker muligheten for vellykket graviditet. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde seg strikt glutenfri kost, passe på å etterleve de generelle rådene som ekstra Folinsyretilskudd før man planlegger graviditet, og være i god ernæringsmessig balanse med fulle jernlagre og vær gjerne litt på den vektmessig pluss-siden så du har noe å gå på skulle du bli veldig kvalm under graviditeten. Lykke til :-)

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.50

Mitt barnebarn har nylig fått cøliaki diagnose og har startet med glutenfritt kosthold. Tarmen vil normaliseres etter et varierende tidspunkt med slikt kosthold. Når tarmen er normalisert og en ved uhell får i seg glutenholdig mat, hvor skadelig vil det være? Er det en dose - respons sammenheng her? Mao. hvor mye, hvor lenge som "bestemmer" kroppens respons? En må holde seg vekke fra gluten resten av livet, men hvor skadelig vil slike kortvarige uhell være?

Bestefar, 5. august 2026 13:54

Det ærlige svaret er at vi ikke vet, og at det er veldig individuelt hvor skadet tarmen blir og hvor reaktivert cøliakien blir. Prinsippielt gjelder det at alle små glutenuhelle bør unngås, at de fungerer som små immunologiske "boostere" som ved gjentatte hendelser vil reaktivere cøliakien og gjør at den langsommere går til ro på GFD. Men det er, som du sier, en dose-respons sammenheng med hvor mye den enkelte pasient tåler. Desto oftere uhell og desto mer gluten pr uhell, desto raskere reaktiveres cøliakien. Cøliakiaktiviteten er også avhengig av glutendosen + avhengig av den enkelte pasients immunologiske glutenreaksjon (som endres gjennom livet).

Det er få studier på hva som skjer i tarmen rett etter at man har spist gluten, men noen enkeltstudier av voksne tyder på at tarmen reagerer voldsomt og mister mye av sitt overflatecellelag. Men siden tarmens overflateceller fornyes på 3 dager, gror det raskt friske celler opp etter enkelthendelser. Men ved etablert cøliaki hos voksne ser vi at det kan ta lang, lang tid å få en tilsynelatende normal tarm. Det tok 10-12 år med GFD for at 90 % av Finske voksne cøliakipasienter hadde normal tarm (Marsh 0-1). Hos barn går det raskere og de aller fleste har en normalisert tarm etter 1-2 år på GFD.  Ethvert uhell vil nok forsinke - utsette tilhelingen og så kommer tilvenningen med å godta små uhell, særlig for de som har få plager ved gluteuhell. Det kan lett utarte seg til en variant av "tar du den så tar du den også" og vips har man reaktivert cøliakien. Et enkelt uhell skal selvsagt unngås, men har uhellet først  skjedd, så må man bare lære av det (lese innholdsfortegnelser etc) og derved blir bedre. Skaden har alt skjedd, og enkelthendelsene alene representerer ikke noe fare i seg selv. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.35

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fra før diagnosen og er vedvarende). Utover gluten har vi også kuttet laktose etter magebesvær bortsett fra smør, Kefir og hard ost. Vi er helt sikre på at hun ikke har hatt noen glutenuhell som kan forklare episoder av tydelig forverring. Har forstått at det er en lang vei fra glutenfri til frisk tarm og dermed frisk/ friskere kropp, men når er det grunn til å gjøre videre undersøkelser? Burde vi kutte mer fra dietten? Er det relevant å oppsøke allergispesialist for å se om det andre ting kroppen kan ha godt av å kutte til tarmene er friskere?

Sverre, 3. august 2026 15:36

Det tar, som dere vet, tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen blir vesentlig bedre iløpet av de tre første månedene, andre trenger lengere tid (ett år og noen få barn trenger to år). Her må man smøre seg med litt tålmodighet, selv om det er fortvilende å se at hun fortsatt er dårlig. Jeg antar man har undersøkt hennes jern og vitaminstatus og ev. gitt tilskudd av det hun mangler. Det andre spørsmålet er om det er noe annen mat hun også reagerer på, slik som en matvareallergi i tillegg. Det kan man selvsagt ikke utelukke, men plagene dere beskriver er jo en fortsettelse av henns aktive cøliakiplager så det virker som om dette er noe som vil klinge av ettersom tarmens betennelse roer seg ned på GFD. Dersom det ikke er sympromer fra mage-tarmkanalen som oppkast, mye gassing, diare/forstoppelse så vil man i utgangspunktet ikke endret den glutenfrie kosten ennå, det kan lett bli for snever kost. Vent noen måneder til før dere går videre med problemet og se om ikke den GFD friskner henne til (om enn gradvis).

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.24

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har dere tall og belegg for påstanden, og er det forskjell på dette?

Marit, 3. august 2026 12:26

Ut fra medlemstilbakemeldinger antok vi at ca 10-20% av cøliakere foretrakk mat uten hvetestivelse. Hvetestivelsen som brukes av cøliakere i dag er glutenfri (<20ppm; det var den ikke før), men hvetestivelse inneholder ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater), kalt fruktaner som hos mange gir plager som ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette i Norge, men i henhold til en internasjonale samlingspublikasjon i 2013 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1542356512014917) hadde gjennomsnitlig 38 % av de med cøliaki også symptomer forenlig med IBS (fra 27-50 %) og vil ikke bli helt bra på et glutenfritt kosthold alene, uten samtidig å redusere på FODMAP-rik mat. Selv en liten reduksjon i inntaket av slike ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater har gitt symptomlindring hos de fleste. Vi antar at reaksjonen på hvetestivelse er IBS-reaksjon på fruktaner. Dette er ikke en cøliaki-reaksjon, og mer relatert til laktoseintoleranse som noen cøliakerer har i starten av sin GFD behandling. Dette dreier seg også om mengden hvetestivelse man spiser, desto mer man konsumerer, desto flere reagerer. Fruktaninnholdet i hvetestivelsen kommer da også i tillegg til annen FODMAP-rik mat man spiser.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.51

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 14 år og har levd glutenfritt siden diagnosen. De siste årene har jeg blitt mye fortere sliten enn andre på min alder, får ofte hodepine og trenger ofte å sove på ettermiddagen. Jeg ønsker å bestille time hos fastlegen, men har tidligere ikke følt meg tatt på alvor. Har dere tips til hva jeg bør be legen undersøke, eller forskning jeg kan vise til om vedvarende tretthet hos personer med cøliaki? Tusen takk!

Sanna, 1. august 2026 23:07

Dette behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre. Det er mange ulike sykdommer man kan bli rammet av selv om man har en behandlet cøliaki. Men ved cøliaki har man økt risiko for å få andre autoimmune tilstander og stoffskifte problemer er det vanligeste (lavt stoffskifte). I tillegg er det mye annet man kan få i løpet av livet. La legen undersøke/utrede deg uavhengig av din behandlete cøliaki slik at legen kan utrede alternative årsaker til dine nye plager.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.18

Hei. Jeg har ikke opparbeidet full trygdetid etter mange år i utlandet. Får derfor kraftig redusert cøliakistøtte, noe som føles urettferdig da mat = medisin for oss med denne diagnosen. Det kan etter mitt skjønn neppe være mange som rammes av denne bestemmelsen og «besparelsen» har følgelig minimal effekt på nasjonalbudsjettet. Hva kan Cøliakiforeningen gjøre for oss for å rette opp en bestemmelse som neppe var godt gjennomtenkt?

Laura, 27. juli 2026 08:23

Dette er et godt eksempel på at man politisk ikke har tenkt tanken helt ut. Man får jo ikke økt egenandel ved legebesøk eller må betale en egenandel ved sykehusbesøk fordi man ikke har bodd lenge nok i Norge, så det burde være mulig å se næremere på paragraf 6-6 i trygdeloven som er den paragrafen som omhandler reduksjon av trygd ved redusert trygdetid (som du har). Grunnstønaden for fordyrende kosthold ved cøliaki er intet unntak, men det kan bli en politisk kampsak som nok krever en grundig forberedelse og "politisk korrekt" argumentasjon skal man kunne lykkes. Jeg sender problemstillingen videre til vår generalsekretær som kan ta opp saken i vår organisasjon og i ulike politiske fora. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.02

Vi har et barn med cøliaki i familien og jeg bakte et glutenfritt brød. Dessverre la jeg det nystekte brødet over på en rist som det kan ha ligget et glutenholdig brød på tidligere. Holder det å skjære bort alle kanter på brødet?

Mormor, 2. august 2026 18:37

Ja, jeg vil si at det holder å skjære bort alle kanter på brødet - eller i hvertfall den kanten som var i kontakt med risten.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 15.00

Hei! Ein lege sa til meg at barna kunne kjøpe smågodteri uten gluten fra småhyllene i matbutikken. Stemmer dette? Eller er smågodtriet forurensa tå dei sortene som er gluten i?

Jannike, 25. juli 2026 13:50

Forskning viser at gluten ikke smitter over fra glutenholdig til glutenfritt smågodt. Gluten er inni det glutenholdige smågodtet og ikke utenpå. Så de kan trygt spise glutenfritt smågodt! Det som kan være utfordrende er hvis det godteriet som er oppi boksen ikke stemmer med innholdsfortegnelsen. Der er det alltid lurt å dobbeltsjekke. 

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Blir pommes frites, på restaurant, ansett som trygt å spise m.t.p. gluten?

Anne., 15. juli 2026 15:29

Ny forskning viser at sjansen for å få i seg gluten ved å spise pommes frites, uten at det er egen glutenfri frityr, er veldig små. Men, som med alt annet som kanskje kan være kontaminert, det er sjelden lurt å overdrive inntaket.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Kan en med cøliaki spise mat hvor det står «kan inneholde hvete»?

Linda, 6. juli 2026 18:37

De aller fleste med cøliaki tåler godt matvarer merket "kan inneholde spor av gluten/hvete" eller "kan inneholde gluten/hvete". Unntaket er vanlig (ikke spesialprodusert glutenfri) havre, bokhvete og linser, der undersøkelser viser kan være kontaminert. Når det gjelder andre matvarer så viser studier at det er ingen forskjell på gluteninnholdet i matvarer med eller uten spormerking. Ofte blir spormerking misbrukt av produsenter for å "ha ryggen fri" fordi det er ikke noen regler knyttet til dette ennå. 

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Hei. Jeg har et spørsmål angående surdeigsbaking. Kan man benytte en glutenholdig, veletablert starter (1 ts) og mate den med glutenfritt mel i flere omganger, og til slutt regne den som glutenfri (under 20 ppm)? Man har ikke kontroll på når den vil nå under 20 ppm selvfølgelig, men ved gjentatte matinger der man kaster det meste av starteren, vil jeg anta at man kan regne med at den er glutenfri? Jeg har selv forsøkt å lage glutenfri surdeigsstarter, men får mugg på den etter noen uker hver gang.

Emilie, 25. juli 2026 20:57

En eller annen gang vil jo en glutenholdig starter bli glutenfri, hvis man mater den nok med glutenfritt mel, men det er vanskelig å si akkurat når det vil skje. Men i teorien vil den jo bli glutenfri etter X antall delinger og matinger med glutenfritt mel. Men jeg ville nok ha forsøkt å lage en glutenfri starter. Prøv å bruke økologisk rismel, bokhvetemel og/eller teffmel. Da er det større sjanse for at den ikke mugner. Mange tilsetter noen økologiske rosiner eller litt skrell fra økologiske eple i surdeigsstarteren for å være helt sikkert på at den kommer skikkelig i gang. Masse lykke til uansett hvilken løsning du velger.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Hei. Tusen takk for et fantastisk tilbud her for oss som har spørsmål rundt cøliaki. Vår datter på 14 år, har akkurat fått diagnosen. Er det ok for henne å spise quinoa, f.eks Kolonihagen til Rema 1000, selv om den ikke er merket glutenfri? Er det andre glutenfrie ting (ris, frø, nøtter) enn bokhvete, havre og linser som bør være merket glutenfritt, for at hun skal kunne spise dem? God sommer! Mvh Olaug.

Olaug, 3. juli 2026 11:17

Takk for hyggelig tilbakemelding :-)

Forskning viser at det er først og fremst havre, bokhvete og linser som kan være kontaminert av glutenholdige kornsorter. Så hun kan trygt spise andre naturlig glutenfrie kornsorter, pseudokorn og belgfrukter, selv om det ikke er merket glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 13.00

Er det kommet ny versjon av informasjon om cøliaki som kan brukes ved for eksempel restaurantbesøk? Er spesielt opptatt av gresk utgave

Ingrid, 3. juli 2026 14:30

Ja, oversettelsene er oppdatert og forenklet noe. De ligger åpent for medlemmer på nettsidene våre: https://ncf.no/coliaki/reisetips/oversettelser

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 11.41

Hei, jeg har et barn på 5 år med cøliaki. Hun fikk diagnosen før fylte 3 år og følger glutenfri diett. Vi er nøye på det hjemme og jeg har inntrykk at de er nøye på det i barnehagen også. Som barnehagebarn er det selvsagt at hun kan smittes av andre virus som bidrar til oppkast og mageknip. Men noen ganger blir jeg veldig usikker. I vår og sommer har hun hatt noen runder hvor hun spyr på kvelden én gang, er fin dagen etter og holder på maten hele neste dag, før natten igjen hvor hun kaster opp én gang igjen. Dette kan da holde på over flere dager, kanskje 4-5. Ingen i familien blir smittet og det er heller ikke meldt om andre sykdomstilfeller i barnehagen. Jeg tenker ofte på omgangssyke som en sykdom som varer et par døgn og hvor det ofte er flere runder med oppkast. Derfor har jeg stusset på hennes "versjon", og lurt på om det kan skyldes glutenuhell? Uten at jeg har fått beskjed fra barnehage eller klarer å tenke selv hvor hun skulle fått i seg gluten ved en feil... Lurer også på om immunforsvaret til barn med cøliaki, men på glutenfri diett, likevel er mer svekket? Synes hun oftere er syk, særlig med oppkast, enn andre barn. Hvordan kan vi i så fall støtte immunforsvaret hennes? Takk for svar.

Mor, 20. juli 2026 06:58

Vanskelig å si noe sikkert, men dersom dette er den vanlige glutenreaksjonen hennes (oppkast), så ville jeg tenkt tanken at hun får i seg glutenholdig mat. Barnehagen er også et sted for barns interaksjon med barn utenfor voksnes kontroll og vi har endel eksempler på matbytte, kjeksgaver etc som en 5-åring neppe vil inrømme. Derfor er det vanskelig å finne ut av. Andre eksempler jeg kjenner til er tyvspising av kjeks/kaker hjemme som årsak til manglende cøliakitilheling på GFD,  Behandlete barns immunforsvar ansees å være tilsvarende som andres, bortsett fra en økt risiko for annen autoimmun sykdom. Barnehagene er et smittested og dere får ofte alle virus som går, men enkeltoppkast er ikke typisk for omgangssyke, så dette blir en detektivundersøkelse. Prøv å lag en mat-dagbok hvor dere skriver opp hva hun spiser og når hun kaster opp og se om det er noe mønster. Hun kan ha utviklet allergi mot enkelte matvarer uavhengig av hennes cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.42