Arkiv

Mann tyveårene, diagnosert med cøliaki i 4-5 års alderen. To inntak av gluten ved uhell mellom 6 år og 15 år, feberreaksjon ved 6 år og ingen reaksjon ved 15 år. Har spist glutenfritt hele livet og er symptomfri. Ønsker nå en karriere innenfor militæret og har derfor eksperimentert med gluteninntak helt uten reaksjoner i 24 års alderen. Skal til nye runde med antistoff og enzymprøver for å kontrollere cøliaki. Dersom de prøvene fortsatt er positive, hvordan kan man formidle dette til forsvaret med tanke på at jeg er symptomsfri og "kan spise noe over en periode, men styrer helst unna" under tjenesten.

Mann tyveårene, 14. juli 2025 13:05

Du kan fortsatt jobbe i Forsvaret og ha cøliaki, som du kan lese mer om her: Uten glutenfri mat og drikke, duger helten ikke

Du har cøliaki og sykdommen vil reaktiveres ved normal glutenholdig militærkost. Sykdommen bruker tid på å reaktivers og lang tid på å falle til ro (år). Militærets regler kjenner jeg ikke, men det er en dårlig ide å tvinge seg til å tåle noe man egentlig ikke tåler, for å gjennomføre en karriere man egentlig ikke kan fortsette med (når du blir syk). Du vil bli syk, tidspunktet og alvorligheten vil nok være avhengig av mengden gluten du konsumerer, men cøliakien reaktivers og da med ekstra kraft.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 19.28

Hei! Hvordan vet man om kryddere man kjøper faktisk er glutenfrie om det ikke står «glutenfri» på dem? Jeg pleide å kjøpe krydre fra asiatiske/utenlands butikker og det pleier å stå «produced in a facility that handles gluten». Om jeg kjøper faktisk paprika krydder på REMA 1000, kan det hende det samme gjelder der og? At krydderet der også har blitt håndtert i en fabrikk som også håndterer gluten? Har en historie med spiseforstyrrelser i tillegg, så dette gjør det litt mer utfordrende for meg å navigere.:) Jeg vil ikke bekymre meg for mye, så spør her :) Takk på forhånd!

Sarah, 13. juli 2025 00:39

Mengden gluten i en hypotetisk forurenset krydderblanding er nok svært lav, og da betyr det lite om det lille du bruker i maten din, innholder spormengder av gluten. Vi vet at det krever en viss mengde gluten daglig for å reaktivere cøliakien, og dette er mye mer gluten enn det som kan tilføres via en spormengde forurenset krydderblanding. Og norske produsenter MÅ merke sine produkter med allergener, i følge Mattilsynet. Så i utgangspunktet ville jeg ikke begymret meg for dette.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.52

Er det trygt å spise krydder eller matvarer der det står «made in a factory that handles gluten»? Synes det blir så vanskelig å vite hva som er OK og ikke. Jeg har cøliaki.

Hodan, 13. juli 2025 00:31

Ja, det anser vi som trygt. Dette er en merking basert på juridiske vurderinger. Blir ikke mye gluten av dette i din mat om det skulle vise seg at krydderet var forurenset med glutenholdige bestandeler.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.40

Min datter fikk diagnosen for 5 mnd siden etter P-transglutaminase tTg IgA på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250.Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viste 149,7, så er god nedgang. Mageplagene nå er stort sett daglige, men ikke like kraftige som i starten. Mageplagene ble verre etter oppstart på glutenfri kost. Legen som diagnostiserte nevnte IBS som er mulig tilleggsdiagnose. Går på laktosefri kost, kuttet ut hvitløk, mat som gir luft i magen, men har ikke gått inn for kun low food map, men begrenser/kutter noe på enkelte matvarer. Hun hadde før diagnosen schlatters i begge knær, men dette forsvant flere mnd før diagnosen.Problemet nå er at hun har muskelverk, klager spes.over begge beina. Knærne, leggene og anklene og dette hemmer henne i daglig aktivitet. Har generelt vondt ellers i kroppen også også ved hvile. Muskelsmertene har blitt verre de siste mnd. Før diagnosen hadde hun gjentatte perioder vi trodde hun hadde en infeksjon, men alle prøver var fine og resten av familien ble ikke syke. Nå er denne muskelverken verre enn før glutenfri kost fordi at den er der hver dag. Hun sier hun kjenner det i hele kroppen. Klager også over hodepine. Går på høye tilskudd av B12 og folat (2 mg x2/dgl av begge), dette har hun gjort i flere mnd, så tror verdiene nå skal være ok. Får tatt nye prøver i august. Vi er rådville her og føler at vi ikke får hjelp. Alt skyldes på IBS, men plagene er verre nå enn før diagnosen da de kom sporadisk, nå er det hver dag. Beina blir verre i aktivitet, resten av kroppen er generelt vond også i hvile.

Fortvilet mor, 8. juli 2025 09:53

Det er ikke så lett å svare på hvorfor hun får større plager nå enn det hun hadde før hun ble diagnostisert, det har gått kort tid. Det er ikke typiske plager hun har med smerter i kroppen så muligens bør man tenke litt utenfor boksen og se etter andre autoimmune tilstander som muligens kan forklare hennes plager. Jeg vet ikke hennes alder, så dette blir spekulativt. Det er nok mest sannsynelig en overgangsfase hvor hun vil få det bedre etterhvert som hun holder en strikt glutenfri diet. Man kan prøve å føre en dagbok over hva hun spiser og hvilke reaksjoner hun har. Etter noen måneder så fremkommer det kanskje et mønster som hinter til årsakssammenhengen. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.21

Hei, Diagnostisert med DH+ Cøliaki for et år siden. Har spist glutenfritt + unngått sjømat, havsalt, egg og meieriprodukter tilsatt melk siden. Får fremdeles store utbrudd av DH i ansiktet. Utslett er borte på knær og sjeldent i hodebunn, så det er bedring. Går fast på Dapson, ingen bivirkning. Men økt utslett dersom jeg stopper på medisin. Fastlege har lite kontroll på disse diagnosene, og ernæringsfysiolog jeg ble henvist til hadde ingen kunnskap om DH. Det er relativt enkelt å spise glutenfritt, men komplisert å unngå jod. Etter perioder hvor man ikke spiser hjemme (reiser etc), er det ofte større utbrudd, da jeg helt sikkert får i meg mer jod. Det har ikke vært vanskelig å spise glutenfritt på reise. Har du noen råd hva man kan påføre utslett for å dempe reaksjon? Det kommer ofte fler samlet, og spesielt på samme området igjen og igjen. Det kan være hevelse/kuler og kan minne om akne eller stikk- dette varierer noe, men de varer i ca 1-2 uker, men kommer nye nesten hele tiden… Er det sammenheng mellom hvor lenge sykdommen har vært aktiv før man ble diagnostisert og begynte å spise GF, og hvor lang tid det tar før utslettene forsvinner?

Line, 6. juli 2025 01:36

Jeg tar det siste spørsmålet først. Selv på strikt glutenfri diet kan det ta ange år før utslettene forsvinner (5-7 år) og man igjen kan spise sjømat. Det er nok en sammenheng med for lenge man har hatt DH/cøliaki og hvor lang tid det tar å bli "frisk" på GFD. Både gluten (spor) og jod kan utløse utbruddene så man må dessverre være streng med seg selv. Dapson hjelper på anfallene, men det er foreløpig ingen kremer etc som man kan smøre på for å lindre anfallene. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.04

Hei. Jeg ser det står så forskjellig rundt dette med soyasaus. Utifra det jeg leser i spørsmålsarkivet her, så virker det som at det ikke er så ille å få i seg litt vanlig soyasaus, da det kanskje ikke inneholder gluten. Har nå en gang denne uken, og en gang forrige uke prestert å få i meg litt vanlig soyasaus. En gang på vennebesøk, og en gang i et selskap der vanlig soyasaus ble plassert på fatet mitt. Føler meg veldig sliten, svak og vimsete om dagen. Dagen etter jeg fikk i meg hos en venn, så var avføringen lys/avfarget, og jeg var ekstremt utmattet. Utmattelse dagen etter andre gangen også. Hadde sovet litt dårlig de nettene også, så vet det kan påvirke. I dag er jeg utrolig sliten, tross god søvn. 2 dager siden sist «uhell». Kan jeg ha fått det i meg? Eller burde jeg sjekke opp i om det kan være noe annet? Tenkte å prøve på å få en legetime ang. måling av antistoff. Lurer på hvilke andre blodprøver jeg også kan be om, som kan være knyttet til cøliaki, men også generelt slitenhet? (Det siste er kanskje ikke deres jobb å svare på, men spør likevel.)

Maja, 5.juli 2025 11:50

Hei, jeg er litt usikker på om du har fått diagnosen cøliaki (du sier det ikke), men la oss anta at du er en glutenfri cøliaker som føler seg veldig sliten etter å ha spist soyasaus og lurer på om det er restinnholdet av gluten i soyasausen som påvirker deg. Tradisjonelt, fermentert soyasaus innholder ikke målbare mengder med gluten-proteiner, så det er neppe derfor du reagerer. Spørsmåler er da om det er noe annet du har reagert på eller om tilfeldighetene spiller deg et puss (du tolker reaksjonen som soyasaus-indusert). Det eneste blodprøvene vi kan ta for å kontrollere en glutenfri diet, er TG2-IgA, den klassiske cøliakiprøven, men den prøven blir forhøyet som et noe sent tegn på sviktende diet. Mange sliter med slitsomhet og som cøliaker har du økt risiko for å få stoffskifteproblemer som man lett kan kontrollere hos fastlegen (lavt stoffskifte). Alternativt er at du har en tilstand som er helt uavhengig av din behandlete cøliaki eller annen autoimmunitet og som krever egen legeutredning.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 17.57

Hei, spørsmål gjelder måltider som tapas og taco. Som nydiagnostisert merker jeg meg i felles måltider at andre som kan spise glutenholdig brød typisk bruker felles skje til å smøre aioli på sitt brød før de setter det tilbake i skålen, bruker kniven sin flere ganger i smøret etc. Jeg merker selv ingen reaksjoner av dette, og tenker at "usynlig" gluten fra bestikk til matvare umulig kan gjøre noe skade. Samtidig leser jeg andre steder om hvor viktig det er at spisesteder har glutenfri bakst etc. helt separat og gjerne i egen beholder fra andre varer. Så mitt spørsmål er altså: Kan man tenke slik at gluten man ikke ser, heller ikke gjør noen skade? Jeg ønsker ikke å ha en hverdag med strengere regime enn nødvendig.

Mari, 2. juli 2025 12:11

Livet skal leves. Vi skal ikke påføre cøliaki-pasientene mer restriksjoner enn det vi har faglig grunnlag for.  Glutenmengden som garanterer cøliaki-reaktivering er 5-15 gr gluten pr dag (ca 2 gr gluten pr brødskive). Det vi kaller glutenfritt skal ikke ha mer enn 20 mg gluten pr kg mat (20 ppm (part pr million)) altså er det veldig stor skille mellom de mengdene gluten man spiser normalt fra hva vi aksepter i den glutenfrie kosten. Hvor mye gluten kan det tenkes å bli med over ved smøringsuhell. Vi har pleid å si at mhp smør, så hold deg unne de områdene som har synlige smuler, det pleier å være nok. Er det daglig og veldig sølete samboere så skaff din egen smørpakke. Man må ikke bli hysterisk, og det er det daglige som gjelder, ikke hva som muligens kan skje i enkelte festlige anledninger. Men det betyr ikke at man kan skeie ut med god samvittiget, det pleier å straffe seg. 

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.39

Hei! Vår sønn har hatt diagnosen cøliaki i godt over ett år nå. Siste halve året har verdiene gått stadig saktere nedover. De er nå på vei mot 16, og skal jo helst under 7. Hvor hardt skal vi jobbe for dette når han lenge har vært symptomfri? Han spiser glutenfritt, men muligens er det noe kontaminasjon på kjøkkenet?

Stian, 1. juli 2025 21:52

Nei, dere kan slappe av, dette ser helt fint ut. Cøliaki kommer og går langsomt, immunsystemet har hukommelse, så det tar tid å bli normalisert mhp blodprøver. Mange kommer ikke ned til normalen i det hele tatt, uten at de spiser glutenholdige produkter, igjen fordi immunsystemet har hukommelse og opprettholder produkjonen lengre enn nødvendig (sett fra immunsystemet).

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.36

Hei. Vi har en 5 år gammel sønn som fikk påvist cøliaki for 2 år siden. Ofte syk med feber og diare/oppkast før han fikk diagnosen, dette ble bedre etter han begynte med glutenfri kost. Selv om han ble sjeldnere syk, har han hatt perioder hvor han har vært hoven/store poser under øynene og vist tegn til ubehag/vondter. Han sliter også med forstoppelse, får 2-3 doser movicol daglig. Vi er veldig usikre på om han har magesmerter og diaré pga forstoppelse og movicol, eller om han kan ha fått i seg gluten når han plutselig får diaré og klager på magesmerter? Vi ser også da at han ofte blir hoven/får store poser under øynene. Det kan vare i et par dager, men han kan være redusert litt lenger. Blodprøvene er fine når han er til kontroll.

M, 1. juli 2025 19:27

Ikke lett å svare på dette. Dersom han går i en barnehage er det ulike utfordringer. Barna  både får alle ulike virussykdommer og kan lett overtales til "matbytte" (det bare er sånn). Så lenge prøvene hans er fine så må dere nesten "puste med magen" og anta han har ulike virale sykdommer og eventuelle tilsnikelser mhp annen mat må bare godtas/forstås er vanskelig å si nei til. Så lenge barnehagen forstår og respekterer hans cøliaki (at han får glutenfri mat i barnehagen) må dere anta at den delen er ivaretatt. Barn har naturligvis vanskelig med å forstå at de ikke kan spise det som alle andre kan spise og både kaketyveri/brøspising etc kan skje uten at de vil innrømme det, naturligvis. Så det er vanskelig å vite om han får i seg glutenholdig mat, men er prøvene hans normale så må vi anta det er greit. 

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.29

Hva slags alkohol kan jeg drikke når jeg har cøliaki? Jeg blir ganske dårlig av gluten, og lurer veldig. Kan dere komme med eksempler på hva som er helt trygt å drikke, og hva jeg bør være mere forsiktig med? Lage en tabell typ?

Joey, 1. juli 2025 00:18

Hovedregel: Du kan drikke alt av glutenfritt (LITE) øl, all vin, blankt brennevin, inkludert de som er farget brune med sukkerkulør (Whisky). Destilasjonsprosessen fjerner alle proteiner. Likører kan bli tilsatt glutenholdige prdukter så les på innholdfortegnelsen.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.26

Har akkurat passert 60 og nettopp fått diagnosen Cøliaki (Marsh 3B), som jeg sikkert har hatt i mange år. Det vil være enkelt å leve på et glutenfritt kosthold hjemme, men i sosiale sammenhenger, på ferier etc. vil det være en utfordring. Spørsmålet mitt er hvor mye sykdommen blir reversert om man for eksempel inntar glutenholdig mat og drikke en enkelt helg.

Ulfærn, 30. juni 2025 19:02

Veldig individuelt, men potensielt problematisk (hold din sti ren). Det kan lett "balle på seg", særlig om du ikke reagerer akutt på gluteninntak. Så hold deg glutenfri, så du kan få kjenne på hvordan det er å være helt frisk.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.24

Blir gluten denaturert ved høge temperaturar, og dermed ikkje farlig for oss med cøliaki? Og i såfall ved kva temperatur? Spør i forbindelse med pizzaovner som er blitt så populære

Embla, 30. juni 2025

Høye temperaturer ødelegger nødvendigvis ikke glutenproteinene, men hvis man brenner pizzaen/melet/glutenet vil det til slutt bli omdannet til karbon og andre forbindelser - som er ufarlige for en som har cøliaki. Men det kan være vanskelig å vite hva som er brent eller ikke, og om det er tilstrekkelig brent, så jeg ville ikke satset på at det er trygt nok. Bruk heller engangs/flergangs pizzaform når den glutenfrie pizzaen stekes.

Lise Friis Pedersen, 02. juli 2025 18.00

Hei, min 9-åring har hatt cøliaki i snart 3 år, og plages fortsatt med fatigue. Vi har hatt siste oppfølging på sykehuset og alt ser ut til å være i orden mtp. blodprøve osv. Hvordan kan vi voksne hjelpe med å forebygge mot fatigue?

Ida, 30. juni 2025 16:29

Det har jeg ingen gode universalråd på. Det er så individuelt hva som er årsaken og derigjennom behandlingen for fatigue. Den cøliakiske fatigue burde han ha vokst fra seg etter 3 år på GFD, så kanskje er det noe helt annet som er årsaken?                                                           

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.46

Når vi har fått konstantert cøliaki og fått grunnstønad, hvor ofte anbefales kontroll og gastroskopi

Berit, 30. juni 2025 09:25

Vi sier at det bør være tettere oppfølgning de første 2 årene, deretter om det går greit, så trengs det ikke så tett oppfølgning, men hvor ofte er også avhengig av tilgjengelighet på lege/legespesiaister. Kontroll hvert 2-5 år burde holde, og da burde man kontrollere ernæringsstatus og eventuelt screenes for andre vanlige autoimmune sykdommer.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.31

Hei, Min datter på 10 år fikk cøliakidiagnosen da hun var 5 år gammel, og har gått på glutenfri diett siden da. Det er krevende med variert kost og hun har problemer med å holde vekten. Lange perioder med undervekt. Vi tok nylig blodprøver og de fleste verdiene var innenfor normalområde. Litt lav vitamin D og Vitamin K var kritisk lav. Legen mente dette var pga. cøliakien, men hun har lite uhell med gluten og har spist glutenfritt i 5 år. Er ikke vi med cøliaki «friske fra sykdommen» når vi spiser glutenfritt eller har vi andre sårbarheter som gjør at kroppen ikke tar opp vitaminer og mineraler effektivt fra maten vi spiser? Er det noe som bør utredes eller er det tilstrekkelig med vitamin K-tilskudd?

Kari , 28. juni 2025 16:11

Jo, vi må betrakte en glutenfri cøliaker som frisk fra sin cøliakisykdom, det er liksom det som er poenget, og tarmen normaliseres relativt raskt hos barn på GFD (1-2 år). Vitamin K-mangel er svært uvanlig uten grunn. Noen barn er veldig kresne og har ensidig kost, som muligens vil kunne påvirke ernæringsstatusen (ved at de bare spiser K-vitamin fattig kost), men vitamin K lages også av våre tarmbakterier, så alvorlige mangeltilstander er ikke så vanlige.  D-vitamin mangel er veldig vanlig, sol, tran og multivitamin tablett er ofte nødvendig for de fleste. I utgangspunktet er dette et kost-problem som trenger tilskudd. Dernest må man forsikre seg om at hun faktisk er glutenfri, det er mange fristelser der ute.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.14

Hei! Vår sønn på 7 år har fått svar på blodprøver som viser cøliaki. Han har S-Anti-tTG IgA >120. S-IgA 1.8. Fastlege sier at diagnosen nå er stilt og at vi skal legge om kosthold (noe vi nå er i gang med) Han påstår at det ikke er behov for en bekreftende blodprøve og at vi kan søke om grunnstønad og da henvise til han. Jeg får ikke det til å stemme med ting jeg har lest her eller på lovdata.no. Hva gjør vi? Jeg ønsker ikke at vi skal måtte tilbakeføre gluten hvis det viser seg at han tar feil.

Mamma, 26.Jun 2025 06:47

Du har rett. Lovdata gir veldig detaljert prosedyre for hvordan cøliaki skal diagnostiseres. Dere må få en spesialist innen barnesykdommer (pediater) til se ham, og stille diagnosen, først da godtar NAV diagnosen. Som dere også ser av de diagnostiske betingelsene så trengs det 2 uavhengige blodprøver som begge viser IgA-TG2 >10 x øvre normale området (betyr oftest >70 U/ml). Problemet er at det ofte er ventetid på tilgang til pediater, litt avhengig av hvor dere bor. Men almenlegen kan ikke stille cøliakidiagnosen på en NAV-godkjent måte, og det trengs 2 uavhengige kraftig forhøyete TG2-IgA positive blodprøver før man får cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi.

Klippet fra lovdata: " 

"Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege".

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.04

Hei og takk for den gode jobben dere gjør med kunnskapsdeling og informasjon! Jeg lurer på hva kriteriene er for at en vare kan kalles glutenfri og at en bedrift kan ha i navnet at den er glutenfri? Flere av varene f.eks fra Det glutenfrie verksted (som har fått utmerkelser og anbefalinger fra NCF) har hverken Crossed grain-sertifisering eller innholdsfortegnelse som viser annet enn at varen er økologisk. Økologisk og glutenfri er jo aldeles ikke det samme. Det står på nettsida til Det glutenfrie verksted - og det gjenspeiler seg i navnet- at varen en glutenfri, men i innholdsfortegnelsen til noen av produktene står det noen steder bare f.eks sammalt havremel - ikke at den er glutenfri og havremel står heller ikke med uthevet skrift. Er det ikke krav om dette? Er det så enkelt å presentere seg som en glutenfri bedrift? Som forbruker og cøliaker blir jeg veldig utrygg så det hadde vært flott om dere kunne klargjøre hvilke krav som stilles til innholdsfortegnelse for at et produkt skal kunne kalles glutenfritt annet en bare i navnet. Setter man det litt på spissen kan jo hvem som helst kalle bedriften og produktene sine for glutenfrie hvis det ikke finnes krav om bedre merking.

Kirsti , 19. juni 2025

Takk for hyggelig tilbakemelding. Det setter vi stor pris på!

For at et produkt kan kalles glutenfritt må det oppfylle kriteriene for å være glutenfri, dvs at det inneholder mindre enn 20 ppm gluten. Hvordan man merker det glutenfrie produktet, eller om man velger å ikke merke det, er opp til produsenten. Fordelen for produsenten av å benytte Crossed Grain-merket, er at da vet forbruker at det er helt trygt - siden produkter merket på den måten er kontrollert og produksjonslinja er kontrollert. Men det er også fullt mulig å merke produktet GLUTENFRI. Ser at Det Glutenfrie Verksted har merket "typiske" glutenfrie produkter med Crossed Grain, mens andre produkter, som feks bokhvetemel, er ikke merket. Kanskje grunnen er at disse produktene kan benyttes av alle. Du kan jo ta kontakt med Det GF Verksted og spørre henne om årsaken.

Men det er som sagt ingen krav til at glutenfrie produkter må merkes, det som derimot må merkes/utheves er allergener i ingredienslista. Det er ved å lese ingredienslista at man virkelig ser om et produkt er glutenfritt eller ikke.

Lise Friis Pedersen, 25. juni 2025 18.00

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki.

Kari, 19. juni 2025 18:54

Dette er en kompleks problemstilling med lite forskningsdata. Likevel, mange med ubehandlet og aktiv cøliaki i vekstfasen (barn-ungdom) får redusert lengdevekst. Det er noen eldre forskningsdata som tyder på at betennelsen i tarmen fører til lavere nivåer av vekstfaktorer, som tar seg opp igjen når pasientene begynner på å spise glutenfri mat. Om dette er hele forklaringen vet vi ikke, da det er lite forskning på dette i nyere tid. Motsatt - hele 10% av de som er kortvokste i ulike land viste seg å ha cøliaki. Man kan godt se det i søskenflokker hvor bare en/noen har hatt ubehandlet cøliaki i barneårene da de ofte kan være kortere enn sine søsken. De som har blitt behandlet med glutenfri diett for cøliakien fra barneårene av, får ikke slik veksthemming.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.05

Hei, Jeg fikk cøliakidiagnosen for tre måneder siden, med Anti-TTG på 120 og Marsh grad 3C. Min nye fastlege har gått gjennom tidligere blodprøver og reagerte kraftig på at jeg ikke har blitt undersøkt for cøliaki tidligere – til tross for gjentatte episoder med anemi, andre mangler og mange år med utmattelse, selv om jeg har brukt jern, vitaminer og kosttilskudd jevnlig i flere år. Jeg har noen spørsmål: 1. Hvor lang tid tar det vanligvis før man merker bedring etter oppstart med glutenfri kost – spesielt i tilfeller der man trolig har gått udiagnostisert i 20+ år? 2. Jeg reagerer på mat som inneholder melkeprotein (til tross for at jeg ikke har laktoseintoleranse), samt glutenfrie havregryn, fullkorn og frø. Er dette vanlig, og er det noe man etter hvert kan tåle igjen? 3. Er det andre tilstander jeg bør være oppmerksom på i etterkant av en cøliakidiagnose? Vennlig hilsen Linn

Linn, 19. juni 2025 21:21

En voksendiagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å bli frisk på GFD, minimum 1 år ofte 3 år før man er tilbake til "normalen". Med en så flat tarm så tåler du nok ikke melkeprodukter siden du har sekundær laktasemangel. Du må derfor vente litt med melk til tarmen har fått kommet seg (3-6 mnd). De fleste takler moderate mengder med havre, men noen utvikler allergi (ca 5-10 % "liker ikke havre") og må la det være, det gjelder både cøliakere og ikke-cøliakere. Du mener muligens havre fullkorn håper jeg, for annet korn kan du ikke spise, og jeg vet ikke helt hva du mener med frø. Du tåler ikke hvete, bygg og rug, men bortsett fra det så tåler du alt annet, men kan selvsagt utvikle "allergier" mot uvante matvarer som ofte inngår i den GFD, og da må man bare la være å spise dette. Når du har fått påvist cøliaki så vet vi at du har høyere risiko for å få andre autoimmune tilstander og skjoldbruskkjertebetennelse er det vanligst, så legen din screener deg sikker for stoffskifteproblemer. Det kan i tillegg være tegn til affeksjon av andre organssystemer som lever og bukspyttkjertel, men dette går over på GFD og representerer ikke noe problem. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.46

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13