Arkiv

Jeg har slitt med ufrivillig barnløshet (gjentatte spontanaborter) i en lenger periode, og har nylig fått påvist cøliaki. Hva slags spesialist er det som kan være aktuell å kontakte i denne situasjonen? Jeg har tidligere vært i kontakt med gynekolog og endokrinolog, men de har ikke hatt tidligere erfaringer med denne problemstillingen.

Anonym, 5. august 2026 15:26

Det er godt kjent at aktiv cøliaki er forbundet med ufrivillig barnløshet. Men man må forstå hvor vanlig spontanabortere er, så det behøver ikke ha noe med din aktive cøliaki å gjøre selv om det er fristende å koble dette sammen. Dersom du er ernæringsmessig normal (ev. har fått fylt på lagrene som cøliakien har "tømt") og spiser GFD så vil man anta at dette øker muligheten for vellykket graviditet. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde seg strikt glutenfri kost, passe på å etterleve de generelle rådene som ekstra Folinsyretilskudd før man planlegger graviditet, og være i god ernæringsmessig balanse med fulle jernlagre og vær gjerne litt på den vektmessig pluss-siden så du har noe å gå på skulle du bli veldig kvalm under graviditeten. Lykke til :-)

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.50

Mitt barnebarn har nylig fått cøliaki diagnose og har startet med glutenfritt kosthold. Tarmen vil normaliseres etter et varierende tidspunkt med slikt kosthold. Når tarmen er normalisert og en ved uhell får i seg glutenholdig mat, hvor skadelig vil det være? Er det en dose - respons sammenheng her? Mao. hvor mye, hvor lenge som "bestemmer" kroppens respons? En må holde seg vekke fra gluten resten av livet, men hvor skadelig vil slike kortvarige uhell være?

Bestefar, 5. august 2026 13:54

Det ærlige svaret er at vi ikke vet, og at det er veldig individuelt hvor skadet tarmen blir og hvor reaktivert cøliakien blir. Prinsippielt gjelder det at alle små glutenuhelle bør unngås, at de fungerer som små immunologiske "boostere" som ved gjentatte hendelser vil reaktivere cøliakien og gjør at den langsommere går til ro på GFD. Men det er, som du sier, en dose-respons sammenheng med hvor mye den enkelte pasient tåler. Desto oftere uhell og desto mer gluten pr uhell, desto raskere reaktiveres cøliakien. Cøliakiaktiviteten er også avhengig av glutendosen + avhengig av den enkelte pasients immunologiske glutenreaksjon (som endres gjennom livet).

Det er få studier på hva som skjer i tarmen rett etter at man har spist gluten, men noen enkeltstudier av voksne tyder på at tarmen reagerer voldsomt og mister mye av sitt overflatecellelag. Men siden tarmens overflateceller fornyes på 3 dager, gror det raskt friske celler opp etter enkelthendelser. Men ved etablert cøliaki hos voksne ser vi at det kan ta lang, lang tid å få en tilsynelatende normal tarm. Det tok 10-12 år med GFD for at 90 % av Finske voksne cøliakipasienter hadde normal tarm (Marsh 0-1). Hos barn går det raskere og de aller fleste har en normalisert tarm etter 1-2 år på GFD.  Ethvert uhell vil nok forsinke - utsette tilhelingen og så kommer tilvenningen med å godta små uhell, særlig for de som har få plager ved gluteuhell. Det kan lett utarte seg til en variant av "tar du den så tar du den også" og vips har man reaktivert cøliakien. Et enkelt uhell skal selvsagt unngås, men har uhellet først  skjedd, så må man bare lære av det (lese innholdsfortegnelser etc) og derved blir bedre. Skaden har alt skjedd, og enkelthendelsene alene representerer ikke noe fare i seg selv. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.35

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fra før diagnosen og er vedvarende). Utover gluten har vi også kuttet laktose etter magebesvær bortsett fra smør, Kefir og hard ost. Vi er helt sikre på at hun ikke har hatt noen glutenuhell som kan forklare episoder av tydelig forverring. Har forstått at det er en lang vei fra glutenfri til frisk tarm og dermed frisk/ friskere kropp, men når er det grunn til å gjøre videre undersøkelser? Burde vi kutte mer fra dietten? Er det relevant å oppsøke allergispesialist for å se om det andre ting kroppen kan ha godt av å kutte til tarmene er friskere?

Sverre, 3. august 2026 15:36

Det tar, som dere vet, tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen blir vesentlig bedre iløpet av de tre første månedene, andre trenger lengere tid (ett år og noen få barn trenger to år). Her må man smøre seg med litt tålmodighet, selv om det er fortvilende å se at hun fortsatt er dårlig. Jeg antar man har undersøkt hennes jern og vitaminstatus og ev. gitt tilskudd av det hun mangler. Det andre spørsmålet er om det er noe annen mat hun også reagerer på, slik som en matvareallergi i tillegg. Det kan man selvsagt ikke utelukke, men plagene dere beskriver er jo en fortsettelse av henns aktive cøliakiplager så det virker som om dette er noe som vil klinge av ettersom tarmens betennelse roer seg ned på GFD. Dersom det ikke er sympromer fra mage-tarmkanalen som oppkast, mye gassing, diare/forstoppelse så vil man i utgangspunktet ikke endret den glutenfrie kosten ennå, det kan lett bli for snever kost. Vent noen måneder til før dere går videre med problemet og se om ikke den GFD friskner henne til (om enn gradvis).

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.24

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har dere tall og belegg for påstanden, og er det forskjell på dette?

Marit, 3. august 2026 12:26

Ut fra medlemstilbakemeldinger antok vi at ca 10-20% av cøliakere foretrakk mat uten hvetestivelse. Hvetestivelsen som brukes av cøliakere i dag er glutenfri (<20ppm; det var den ikke før), men hvetestivelse inneholder ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater), kalt fruktaner som hos mange gir plager som ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette i Norge, men i henhold til en internasjonale samlingspublikasjon i 2013 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1542356512014917) hadde gjennomsnitlig 38 % av de med cøliaki også symptomer forenlig med IBS (fra 27-50 %) og vil ikke bli helt bra på et glutenfritt kosthold alene, uten samtidig å redusere på FODMAP-rik mat. Selv en liten reduksjon i inntaket av slike ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater har gitt symptomlindring hos de fleste. Vi antar at reaksjonen på hvetestivelse er IBS-reaksjon på fruktaner. Dette er ikke en cøliaki-reaksjon, og mer relatert til laktoseintoleranse som noen cøliakerer har i starten av sin GFD behandling. Dette dreier seg også om mengden hvetestivelse man spiser, desto mer man konsumerer, desto flere reagerer. Fruktaninnholdet i hvetestivelsen kommer da også i tillegg til annen FODMAP-rik mat man spiser.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.51

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 14 år og har levd glutenfritt siden diagnosen. De siste årene har jeg blitt mye fortere sliten enn andre på min alder, får ofte hodepine og trenger ofte å sove på ettermiddagen. Jeg ønsker å bestille time hos fastlegen, men har tidligere ikke følt meg tatt på alvor. Har dere tips til hva jeg bør be legen undersøke, eller forskning jeg kan vise til om vedvarende tretthet hos personer med cøliaki? Tusen takk!

Sanna, 1. august 2026 23:07

Dette behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre. Det er mange ulike sykdommer man kan bli rammet av selv om man har en behandlet cøliaki. Men ved cøliaki har man økt risiko for å få andre autoimmune tilstander og stoffskifte problemer er det vanligeste (lavt stoffskifte). I tillegg er det mye annet man kan få i løpet av livet. La legen undersøke/utrede deg uavhengig av din behandlete cøliaki slik at legen kan utrede alternative årsaker til dine nye plager.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.18

Hei. Jeg har ikke opparbeidet full trygdetid etter mange år i utlandet. Får derfor kraftig redusert cøliakistøtte, noe som føles urettferdig da mat = medisin for oss med denne diagnosen. Det kan etter mitt skjønn neppe være mange som rammes av denne bestemmelsen og «besparelsen» har følgelig minimal effekt på nasjonalbudsjettet. Hva kan Cøliakiforeningen gjøre for oss for å rette opp en bestemmelse som neppe var godt gjennomtenkt?

Laura, 27. juli 2026 08:23

Dette er et godt eksempel på at man politisk ikke har tenkt tanken helt ut. Man får jo ikke økt egenandel ved legebesøk eller må betale en egenandel ved sykehusbesøk fordi man ikke har bodd lenge nok i Norge, så det burde være mulig å se næremere på paragraf 6-6 i trygdeloven som er den paragrafen som omhandler reduksjon av trygd ved redusert trygdetid (som du har). Grunnstønaden for fordyrende kosthold ved cøliaki er intet unntak, men det kan bli en politisk kampsak som nok krever en grundig forberedelse og "politisk korrekt" argumentasjon skal man kunne lykkes. Jeg sender problemstillingen videre til vår generalsekretær som kan ta opp saken i vår organisasjon og i ulike politiske fora. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.02

Vi har et barn med cøliaki i familien og jeg bakte et glutenfritt brød. Dessverre la jeg det nystekte brødet over på en rist som det kan ha ligget et glutenholdig brød på tidligere. Holder det å skjære bort alle kanter på brødet?

Mormor, 2. august 2026 18:37

Ja, jeg vil si at det holder å skjære bort alle kanter på brødet - eller i hvertfall den kanten som var i kontakt med risten.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 15.00

Hei! Ein lege sa til meg at barna kunne kjøpe smågodteri uten gluten fra småhyllene i matbutikken. Stemmer dette? Eller er smågodtriet forurensa tå dei sortene som er gluten i?

Jannike, 25. juli 2026 13:50

Forskning viser at gluten ikke smitter over fra glutenholdig til glutenfritt smågodt. Gluten er inni det glutenholdige smågodtet og ikke utenpå. Så de kan trygt spise glutenfritt smågodt! Det som kan være utfordrende er hvis det godteriet som er oppi boksen ikke stemmer med innholdsfortegnelsen. Der er det alltid lurt å dobbeltsjekke. 

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Blir pommes frites, på restaurant, ansett som trygt å spise m.t.p. gluten?

Anne., 15. juli 2026 15:29

Ny forskning viser at sjansen for å få i seg gluten ved å spise pommes frites, uten at det er egen glutenfri frityr, er veldig små. Men, som med alt annet som kanskje kan være kontaminert, det er sjelden lurt å overdrive inntaket.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Kan en med cøliaki spise mat hvor det står «kan inneholde hvete»?

Linda, 6. juli 2026 18:37

De aller fleste med cøliaki tåler godt matvarer merket "kan inneholde spor av gluten/hvete" eller "kan inneholde gluten/hvete". Unntaket er vanlig (ikke spesialprodusert glutenfri) havre, bokhvete og linser, der undersøkelser viser kan være kontaminert. Når det gjelder andre matvarer så viser studier at det er ingen forskjell på gluteninnholdet i matvarer med eller uten spormerking. Ofte blir spormerking misbrukt av produsenter for å "ha ryggen fri" fordi det er ikke noen regler knyttet til dette ennå. 

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Hei. Jeg har et spørsmål angående surdeigsbaking. Kan man benytte en glutenholdig, veletablert starter (1 ts) og mate den med glutenfritt mel i flere omganger, og til slutt regne den som glutenfri (under 20 ppm)? Man har ikke kontroll på når den vil nå under 20 ppm selvfølgelig, men ved gjentatte matinger der man kaster det meste av starteren, vil jeg anta at man kan regne med at den er glutenfri? Jeg har selv forsøkt å lage glutenfri surdeigsstarter, men får mugg på den etter noen uker hver gang.

Emilie, 25. juli 2026 20:57

En eller annen gang vil jo en glutenholdig starter bli glutenfri, hvis man mater den nok med glutenfritt mel, men det er vanskelig å si akkurat når det vil skje. Men i teorien vil den jo bli glutenfri etter X antall delinger og matinger med glutenfritt mel. Men jeg ville nok ha forsøkt å lage en glutenfri starter. Prøv å bruke økologisk rismel, bokhvetemel og/eller teffmel. Da er det større sjanse for at den ikke mugner. Mange tilsetter noen økologiske rosiner eller litt skrell fra økologiske eple i surdeigsstarteren for å være helt sikkert på at den kommer skikkelig i gang. Masse lykke til uansett hvilken løsning du velger.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 14.00

Hei. Tusen takk for et fantastisk tilbud her for oss som har spørsmål rundt cøliaki. Vår datter på 14 år, har akkurat fått diagnosen. Er det ok for henne å spise quinoa, f.eks Kolonihagen til Rema 1000, selv om den ikke er merket glutenfri? Er det andre glutenfrie ting (ris, frø, nøtter) enn bokhvete, havre og linser som bør være merket glutenfritt, for at hun skal kunne spise dem? God sommer! Mvh Olaug.

Olaug, 3. juli 2026 11:17

Takk for hyggelig tilbakemelding :-)

Forskning viser at det er først og fremst havre, bokhvete og linser som kan være kontaminert av glutenholdige kornsorter. Så hun kan trygt spise andre naturlig glutenfrie kornsorter, pseudokorn og belgfrukter, selv om det ikke er merket glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 13.00

Er det kommet ny versjon av informasjon om cøliaki som kan brukes ved for eksempel restaurantbesøk? Er spesielt opptatt av gresk utgave

Ingrid, 3. juli 2026 14:30

Ja, oversettelsene er oppdatert og forenklet noe. De ligger åpent for medlemmer på nettsidene våre: https://ncf.no/coliaki/reisetips/oversettelser

Lise Friis Pedersen, 04. august 2026 11.41

Hei, jeg har et barn på 5 år med cøliaki. Hun fikk diagnosen før fylte 3 år og følger glutenfri diett. Vi er nøye på det hjemme og jeg har inntrykk at de er nøye på det i barnehagen også. Som barnehagebarn er det selvsagt at hun kan smittes av andre virus som bidrar til oppkast og mageknip. Men noen ganger blir jeg veldig usikker. I vår og sommer har hun hatt noen runder hvor hun spyr på kvelden én gang, er fin dagen etter og holder på maten hele neste dag, før natten igjen hvor hun kaster opp én gang igjen. Dette kan da holde på over flere dager, kanskje 4-5. Ingen i familien blir smittet og det er heller ikke meldt om andre sykdomstilfeller i barnehagen. Jeg tenker ofte på omgangssyke som en sykdom som varer et par døgn og hvor det ofte er flere runder med oppkast. Derfor har jeg stusset på hennes "versjon", og lurt på om det kan skyldes glutenuhell? Uten at jeg har fått beskjed fra barnehage eller klarer å tenke selv hvor hun skulle fått i seg gluten ved en feil... Lurer også på om immunforsvaret til barn med cøliaki, men på glutenfri diett, likevel er mer svekket? Synes hun oftere er syk, særlig med oppkast, enn andre barn. Hvordan kan vi i så fall støtte immunforsvaret hennes? Takk for svar.

Mor, 20. juli 2026 06:58

Vanskelig å si noe sikkert, men dersom dette er den vanlige glutenreaksjonen hennes (oppkast), så ville jeg tenkt tanken at hun får i seg glutenholdig mat. Barnehagen er også et sted for barns interaksjon med barn utenfor voksnes kontroll og vi har endel eksempler på matbytte, kjeksgaver etc som en 5-åring neppe vil inrømme. Derfor er det vanskelig å finne ut av. Andre eksempler jeg kjenner til er tyvspising av kjeks/kaker hjemme som årsak til manglende cøliakitilheling på GFD,  Behandlete barns immunforsvar ansees å være tilsvarende som andres, bortsett fra en økt risiko for annen autoimmun sykdom. Barnehagene er et smittested og dere får ofte alle virus som går, men enkeltoppkast er ikke typisk for omgangssyke, så dette blir en detektivundersøkelse. Prøv å lag en mat-dagbok hvor dere skriver opp hva hun spiser og når hun kaster opp og se om det er noe mønster. Hun kan ha utviklet allergi mot enkelte matvarer uavhengig av hennes cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.42

Jeg spiste et par biter chips og innså de inneholdt gluten. Forsøkte å spy det opp. Kan det gjør at kroppen ikke rekker å reagere? Føler meg helt elendig på å ha kontroll akkurat nå. Har hatt cøliaki i en del år, men innimellom så glemmer jeg å sjekke ting, og da er jeg noen ganger uheldig. Dette skjer ikke ofte, men det skjedde at jeg spiste en matvare to ganger forrige uke, også nå dette. Blir redd for at sykdommen aktiveres og at det tar lang tid å bli bra..

Stine, 18. juli 2026 19:05

Dersom man kaster opp rett etter at man har spist en glutenholdig matvare så vil man forhindre/begrense en eventuel glutenreaksjon. Men cøliaki kommer langsom på repetiv glutenspising og går langsom tilbake etter at man begynner med GFD, så ting skjer langsomt. Prinsippielt er det riktig at enhver glutenspising fører til en viss grad av cøliaki-reaktivering, men skal sykdommen virkelig reaktiveres kreves det mer enn enkelttilfeller med glutenuhell. Man får ikke gjort noe med det som har skjedd, man må nesten bare "oppdra seg selv" til å bli mer årvåken med innholdsfortegnelsene (selv om det er slitsomt) siden det tross alt gjør vondt å få disse utilsiktede glutenuhellene. 

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.07

Hei, sender oppfølgingsspørsmål. Du anbefalte å sjekke for IBS etter jeg skrev om store utfordringer med sosiale ting og spurte om spormengder. Det går egentlig alltid bra når jeg spiser min egen mat. Kan spise mengder melkeprodukter som yoghurt og cottage cheese, flere epler, mye løk og en halv vannmelon uten problemer. Kan muligens av og til få magevondt av veldig fet saus, men går stort sett bra det også. Er nesten alltid når andre lager mat, at det blir et problem. Er det likevel grunn for å utrede for IBS? Eller må jeg ta oftere blodprøver hos fastlegen? Er det vanlig å bli ekstremt sensitiv for spor etter over 10-15 år på glutenfri diett?

Sigrid, 17. juli 2026 18:02

Det er Ikke vanlig å utvikle ekstrem cøliaki-reaksjon mot gluten-spormengder, men mange reagerer på mat og tolker det som glutenreaksjoner på spormengder. Vi har testet dette med rent gluten i annen mat, og da ble det klart at de som f.eks. hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten i hvetemelet, men noe annet. Man kan ha andre matreaksjoner enn IBS, men IBS er det vanligeste. En utredning for annen matreaksjon inkludert for IBS vil uansett kunne hjelpe. Alternativt så må man skrive mat-dagbok og notere ned hva man spiser og hvilke reaksjoner man har for på den måten få en bedre oversikt over hva /hvilke matvarer man faktisk reagerer på.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.46

Heisann! Barnet mitt har en gensignatur som gjør at hen har en risiko for å utvikle cøliaki. For åtte år siden, når vi tok DNA-test, ble vi rådet til å kutte ut gluten for barnet. Er dette nødvendig? Jeg føler at det er så mye hen går glipp av med glutenfritt kosthold.

Svein, 15. juli 2026 18:00

Nei, dere behøver ikke kutte ut gluten pga den genetiske markøren alene. Den genetiske risikoen er er nødvendig for å kunne utvikle cøliaki, men gir liten risikoøkning siden ca 40 % av oss har ett eller flere av disse genene uten å ha cøliaki. De aller, aller fleste med denne genetiske markøren får aldri cøliaki. Cøliakidiagnosen stilles på påvisning av cøliaki-blodprøven (IgA antistoffer mot enzymet TG2), eventuelt i kombinasjon med tynntarmsbiopsi som viser klassiske cøliakiforandringer.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.12

Om man ved ulcerøs kolitt skulle ønske å utrede for en evt underliggende, uoppdaget cøliaki, vil da behandlingen med immunsupprimerende kunne maskere et positivt resultat? Stemmer det for øvrig at ved ubehandlet cøliaki vil man være mange ganger så utsatt for å utvikle ulcerøs kolitt? Det er for øvrig cøliaki i nær familie.

Petter’n, 15. juli 2026 14:08

Ja, de med cøliaki (diagnosen) har 2,7 ganger ofterer ulcerøs kolitt enn kontrollene, så det er en overhyppighet når man ser på de som har cøliaki diagnosen. Men optill 3/4 av de med cøliaki (funnet med populasjonsscreening av >12 000 voksne i Tromsø) visste ikke at de hadde cøliaki, så vi vet ikke om økningen gjelder alle med cøliaki, inkludert de som er funnet ved befolkningsscreening. Men generelt vet vi at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.32

Finnes det en god faktabok om cøliaki beregnet på barn? Da tenker jeg på både medisinsk hvilke innvirkninger dette vil kunne få på hverdagen til barnet og familien.

Ann Kristin, 11. juli 2026 15:17

Ikke som jeg vet om, men det er en god idé. Det er ikke lett å informere om cøliaki på en fornuftig og barnevennlig måte, som ikke skremmer (ved å fortelle om hva som skjer om man ikke bryr seg om dietten). Men behovet for en informasjons "bok" beregnet på barn-ungdommer er nok stort. Det finnes noen tegnefilmer på NCFs hjemmesider som dere kan ta en titt på: https://ncf.no/solja-og-ki

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.15