Arkiv

Jeg ser i det siste glutenfri-bladet br.2-2026, på side 57, at dere skriver at "naturlig glutenfri mat" koster ikke noe mer. Hva menes med det? Er det kjøtt, fisk og grønnsaker? Mener panelet at brød, pasta og meltyper ikke skal regnes med? Dette er jo mange ganger så dyrt som glutenholdig. Derfor bør stønaden økes!

Elisabeth, 30. juni 2026 16:45

Det stod blant annet følgende på side 57 i siste nummer av glutenfri: "Kjøper man naturlig glutenfri mat på spisesteder koster det ikke noe mer." Naturlig glutenfri mat på spisesteder er all mat som ikke er spesialprodusert glutenfri mat, som for eksempel rent kjøtt, fisk, grønnsaker, poteter, ris og liknende. Den type mat er ikke noe dyrere for de som må ha glutenfritt. Kjøper man derimot mat som glutenfri burger, pizza og pasta, må man i noen tilfeller betale et tillegg siden det er dyrere for restauranten. At stønaden må økes, siden glutenfrie spesialprodukter er mange ganger dyrere, er det ikke tvil om!

Lise Friis Pedersen, 01. juli 2026 18.00

Hei! Jeg er i Belgia og lurer på om jinro soju er glutenfri både i Norge og Belgia?

Amali, 29. juni 2026 23:02

Jinro Soju er et tradisjonelt sørkoreansk brennevin som er laget av en blanding av ris, bygg, søtpotet og tapioka. Bygg er jo glutenholdig, men brennevin destilleres jo og da fjernes all protein, inkludert gluten, i fremstillingsprosessen. Så Jinro Soju kan du trygt drikke både i Norge og i Belgia.

Lise Friis Pedersen, 01. juli 2026 18.00

1) Hva er årsaken, ikke den overfladiske, til at Toro grov glutenfri brødblanding ikke lengre finnes i forrretninger? Som følge av dette, har jeg hatt mage- og stomiproblemer ved omlegging til annen glutenfritt merkevare. 2) Flere grupper av samfunnet bruker glutenfri produkter uten at nødvendigheten av glutenfritt er konstantert av lege. Dette tømmer forretninger raskere og gir dårlig beredskap. Stilles det ingen krav til importerer/grossister/forretninger av diettmat ved kroniske sykdommer? 3) Hva er den virkelige årsaken til mangel av Toro grov glutenfri brødblanding pr. d.d?

Jan, 28. juni 2026 16:36

Vi har kontaktet Orklas forbrukerservice som svarer dette:

Dessverre har vi for tiden leveringsutfordringer på TORO Glutenfri grov melblanding.  Det er vanskelig å si helt sikkert når produktet er tilbake i butikkhyllene, men vi håper denne er på plass igjen i løpet av august. Beklager ulempen!

Så da håper vi også at det ordner seg i august. Du har ellers rett i at det er flere enn de med cøliaki som spiser glutenfritt. Noen har sikkert gode grunner til det, men ikke alle – som du jo påpeker. Men at flere etterspør et produkt vil jo egentlig føre til at det produseres mer av dette produktet og flere butikker tar det inn i sortimentet sitt. Så jeg tror det er sjeldent at det er dette som er årsaken til at man ikke finner glutenfrie produkter i hyllene.

Leit å høre at du har fått mage- og stomiproblemer på grunn av omlegging til annen glutenfri merkevare. Det finnes ingen andre glutenfrie melblandinger med nøyaktig samme innhold, nemlig: maisstivelse, bokhvete (mel, helkorn), risbakemel, sesamfrø, druesukker, roefiber, potetfiber, risstivelse, salt, FiberHUSK®, stabilisator (E464), rapsolje og fargestoff., De produktene som likner mest er Schär grov miks og Møllerens grove melblanding. Har du forsøkt noen av disse?

Det stilles ingen krav til at produsenter skal produsere, og dagligvareforretninger skal kjøpe inn, diettmat til behandling av kroniske sykdommer. I Norge styres utvalget i matbutikkene av markedskrefter, tilbud og etterspørsel. Det betyr at butikkjedene selv bestemmer nøyaktig hvilke varer de ønsker å ta inn i sitt sortiment.

Lise Friis Pedersen, 01. juli 2026 18.00

Blir man automatisk sjekket også for en evt ukjent underliggende cøliaki under utredning av ulcerøs kolitt?

Petter’n, 30.Jun 2026 17:14

Nei, ikke rutinemessig da disse oppfattes som to ulike sykdommer i ulike organsystemer, og uten å være direkte koblet til hverandre.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2026 18.07

Hvilket land er det beste å reise til med cøliaki?

Mari, 18. juni 2026 20:13

Mitt inntrykk er at land som Spania, Italia, Hellas, England, Sverige og Finland er de beste europeiske landene å reise til hvis man har cøliaki. God tur!

Lise Friis Pedersen, 24. juni 2026 18.00

Hei, Sønn på snart 4 år har cøliaki og i den forbindelse har barnehagen et spørsmål: - Hvis de baker på kjøkkenet (inkl. mel) er det ok at han leker i samme rom eller bør man unngå dette pga mel i luften?

Hanna, 21. juni 2026 08:21

Så lenge det ikke er synlig melstøv i luften når de baker og rommet er veldig lite, kan han trygt oppholde seg der mens de baker.

Lise Friis Pedersen, 24. juni 2026 18.00

Vi skal på vår første ferie med en jente på 9 som har fått cøliaki. Til Danmark, Tyskland, og Sverige. Hun er veldig kresen, og pommes frites er en av få ting hun spiser ute. Burger funker ikke. Glutenfri pizza og pasta spiser hun der de har det. Men mange har jo ikke egen frityr til pommes frites. Hvor stor sjanse er det at hun kan få gluten i seg om hun spiser det? Eller er det for utrygt? De tablettene Gluten Go, kan de brukes for å kanskje forebygge et anfall om hun får i seg noe? Ikke for at hun skal kunne spise noe med gluten i seg, men mer for at det skal være tryggere å spise for henne. Eller er det noe annet som kan hjelpe? Hun hadde et solid gluten reaksjon etter ett uhell for første gang, aldri blitt dårlig før, i påsken. Så er redd tarmene fremdeles kan være litt ømfintlige og kanskje reagere raskere. Har tålt alt fint før det. Spor av også. Hva bør man tenke på før man reiser og hva bør man ta med seg?

Linn, 19. juni 2026 19:38

Ny forskning viser at sjansen for å få i seg gluten ved å spise pommes frites, uten at det er egen glutenfri frityr, er veldig små. Men, som med alt annet som kanskje kan være kontaminert, det er sjelden lurt å overdrive inntaket. Gluten Go kan kanskje hjelpe noe hvis hun får i seg gluten, men de er ikke 100 prosent trygge for en med cøliaki, da de ikke bryter opp glutenet fullstendig. Det er ikke noe annet som kan hjelpe dessverre.

Det beste er å unngå uhell, men det vil mest sannsynlig skje for en med cøliaki, men det er ingen grunn til å tro at tarmen tok skade av det ene uhellet og at de vil reagere raskere neste gang. Det var immunsystemet som reagerte.

Når man er på reise bør man tenke på at det er viktig å sjekke nøye når man er ute og spiser. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Vær litt detektiv. Hvis betjeningen er ukjente med cøliaki, og virker forvirret når man spør om maten er glutenfri, bør man kanskje finne et annet spisested. Bor man på hotell er det lurt å si fra på forhånd at det kommer en med cøliaki. Ta gjerne med tørrvarer hun liker i kofferten. 

Lise Friis Pedersen, 24. juni 2026 18.00

Dumle sjokolade «kan inneholde gluten». Er det greit å spise for en som har stille cøliaki? Hva med andre ting som «kan inneholde spor av gluten»?

Ellen, 24. juni 2026 15:57

Produkter som er spormerket, dvs merket med "kan inneholde gluten" og kan inneholde spor av gluten" er stort sett alltid trygge. En nyere dansk studie viste at det ikke var noe forskjell på produkter med spormerking og produkter uten spormerking ift. glutenforurensing. Av de flere hundre produktene som var inkludert i studien, var det ett produkt som inneholdt mer enn 20 ppm. Det var en naturlig glutenfri kokoskake laget på et vanlig bakeri. Kaken var ikke spormerket. Så spormerking kan ikke anses som et god indikator på glutenforurensing. Mange produsenter spormerker kun for å "ha ryggen fri" i tilfelle søksmål. Så jeg tenker du kan godt spise produkter med spormerking.

Lise Friis Pedersen, 24. juni 2026 18.00

Jeg har akkurat tatt cøliakiprøver av mitt barn på 4 år. Bakgrunn for prøve er at hen ofte blir slitnere enn andre barn på sin alder (med samme aktivitetsnivå og impulsinntrykk). Har ofte uhell der det er rester av avføring i undertøy etterfulgt av ganske løs avføring. Dette kan skje ganske ofte. Kan av og til si at hen ar vondt i magen også. Er ofte irritabel og virker utilpass. Våkner også ofte tidlig på morgenen og virker som hen har mye uro i kroppen og klarer ikke sove lenger, selv om hen ikke er uthvilt. Mor har cøliaki som ble påvist i voksen alder, og derfor ba jeg legen om å teste, selv om barnet vokser som normalt. Prøvene kom tilbake positv på gen-testen, men negativ for antistoff. Hvordan bør jeg følge opp dette? Barnet spiser det samme som far som IKKE har cøliaki, så hen blir utsatt for gluten, selv om mye av middagene er naturlig glutenfrie.

Stine, 24. juni 2026 08:27

Utgangspunktet er at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage- og søvnproblemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.29

Hei kjære NCF! Jeg er en svært sensitiv cøliaker. Er av den typen som reagerer på små mengder. Har hatt diagnosen i 4 år nå. Jeg bor for meg selv og har i det siste blitt syk i mitt eget hjem. Selv om gluten ikke slippes inn her og jeg vasker alt nøye med tanke på søl i butikker/produksjon. Siste tiden har jeg jevnt og trutt blitt syk. Trodde først der var en pakke quinoa jeg hadde kjøpt på en grønnsakshandel. Deretter noen billige ferdigfylte pepper og salt børser fra Normal. Etter å ha elimenert disse også, har jeg fortsatt få symptomer. Eneste som gir mening nå er at dette er CeraVe mouistrizer lotion. Og vent med å trekke en konklusjon her altså. Vet det høres rart ut, men jeg er en person som suger på totten i vosken alder om natten. Tror risikoen for meg er større da. Kan ikke skjønne hva annet det er da jeg kun spiser her hjemme og har basically spist kylling, potet med noen få grønnsaker - hvor jeg har skylt alle nevnte ingredienser og helt rene redskaper/kjøkken. Skal prøve meg uten den kremen en stund nå, men ville bare si ifra! Kan ikke skjønne hva annet det er. Timingsmessig gir det mening også fra når jeg la meg til å sove. Våkner ofte 3-4 t etterpå med symptomene og får ikke sovnet igjen. Vanligvis er det vanlig lengde på når symptomene mine begynner ved gluten eksponering. Håper at jeg kutter ut kremen nå vil gi meg lettere dager!

Tommy, 24. juni 2026 05:27

Selvom man har cøliaki kan man reagere på mat via andre mekanismer. Det vanligeste er en kombinasjon av IBS og cøliaki, hvor IBS'n ikke blir bra på glutenfri diett, og man må spise lav-FODMAP mat i tillegg (slå det opp på nettet). Det er mye i kremen du kan reagere på, så jeg anbefaler at du dropper den kremen på hendene iallfall på tommelen. Litt avhengig av din alder, men det er mange andre sykdommer som kan ramme mage-tarmsystemet som krever egen utredning.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.37

Jeg lurer på hva det betyr når det står: «Prøven slår lett ut på gluteneksponering»? Bør man ta en oppfølgende prøve? Prøven, som ble tatt hos legen, gjelder en gutt på 12 år. Verdier av vitaminer og mineraler er normale, men D-vitamin på 56, og blodprosent på 12,3. Spiser gluten, men noe begrenset på eget initiativ - er mest middagsglad. Har ikke magesmerter, men har andre symptomer. I tillegg litt kvalme og noen få ganger oppkast.

Karina, 22. juni 2026 11:36

Veldig vanskelig å tolke hvilke prøver som er brukt til å si noe om "gluteneksponering". Dere må nesten gå tilbake til legen og be om en forklaring. Begrepet "gluteneksponering" sier noe om at man har spist glutenholdig mat, ikke noe om muligheten for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.10

Datter på 2 år. Har vevstypen som de fleste med cøliaki diagnose har. Hun har lenge slitt med forstoppelse siden hun var baby, gått på movicol frem til 18 mnd. Hun har grei vektoppgang og ingen tydelige symptomer utenom dette. Går på laktosefritt, da vi føler at noen av symptomene er blitt bedre etter vi kuttet ut dette, har lavt jern. Bør hun utredes videre?

Hei, 21. juni 2026 09:41

Vurderingen om dere skal be om videre utredning må nesten legen hennes bestemme/vurdere utfra alle prøvesvar og totaloppfatningen av barnet. Dersom dere vurderer muligheten for cøliaki så er det noen ting dere må huske på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at hun spiser nok gluten, og gjør det lenge nok før diagnostisering. Europeiske barnelegeforeningen har antydet at 5-15 gram gluten pr dag burde holde dersom det spises i minimum 6-8 uker før man tester for cøliaki (mange små barn (<2 år) har lite autoantistoffer (TG2-IgA) i blodet så det kan være utfordrende å diagnostisere en lite aktiv cøliaki hos så små barn. Man kan få kjøpt "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform som man kan strø på annen mat (vei opp f.eks. 5 gram og bland det inn i annen mat). Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hennes. Jernmangel er et typisk tegn på dårlig absorbsjon i første del av tarmen (typisk for cøliaki), men små barn og barn i sterk vekst kan ha lave jernlagre/jernmangel pga. lite jern i kosten, så det behøver ikke bety cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.54

Takker for svar. Oppfølgings- spørsmål til " hvilke gluten- kilder overser jeg?": Siste bl.prøver er S- IgA er 1.7,og tTG er 33.7. Som da er forhøyet, og skal være 0. Har jeg fått informasjon om. Har aldri brukt Speltmel. Leser på alt ,ang matvarer, dressinger,marinader,o.sv.,og "gotteri"/ snacks, og kakebaking. Ingenting inneholder gluten! Takknemlig for svar!

Anne Christine , 18.Jun 2026 19:06

Immunsystemet har hukommelse, men hva 33 U/ml egentlig betyr er litt avhengig av hvilket laboratorie som har analyserer prøven (de har ulike nivåer på hva som er normalt). Fürst lab. har øvre normale grense på 7 U/ml, så da er 33 klart forhøyet. Men hva var den da du ble diagnostisert? Dersom den var veldig høy (>128 U/ml) og har falt gjevnt siden diagnosetidspunktet så går dette helt etter boka, antistoff titeret faller gjevnt og trutt, og det tar (lang) tid å bli frissk fra sin cøliakisykdom på GFD. Dersom TG2-IgA titer-fallet stopper opp, eller begynner å stige igjen bør se over kosten, inkludert såkalte glutenfri bakevarer man kjøper hos en lokal baker, muligens er de ikke så glutenfrie som man tror (de store kjedene har kontrollrutiner så de er tryggere). Det er viktigere hvordan du har det enn hvordan blodprøven ser ut, forutsatt et glutenfritt kosthold. Er du så glutenfri som du selv mener så er ikke dette noe problem, du må bare ta tiden til hjelp.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.40

Hei, hvordan er i i forhold til cøliaki og kjøring av skurtresker og tresking av korn med gluten? Har blitt fortalt at det støver en del, men at man pleier å bruke støvmaske. Er det dumt for en med cøliaki å være med å kjøre skurtresker, når kornet har gluten i seg?

Tuvis, 18.Jun 2026 12:25

En cøliaker reagerer på et enzymatisk endret gluten, ikke det som er naturlig i kornet. Du må konsumere (spise) gluten, som så blir endret av enzymet Transglutaminase-2 i tarmen (endrer aminosyren glutamin til glutamat (såkalt deamidering), og det er dette enzymforandrete gluten som driver cøliakireaksjonen. Gluten i støv vil kunne gi eksponering om det er masse støv man får i munnen og som man svelger, så bruk støvmaske.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.17

Hei! Jeg har vært mye plaget med kvalme den siste mnd, samt tidvis plaget med forstoppelse. Jeg har tatt 1/2 Imovane nesten daglig over en periode på ca to mnd nå, og begynner å lure på om det kan være hvetestivelsen i medikamentet som gjør meg dårlig. Ser jo at det er så lite at det skal være trygt for cøliakere, men tror dere det er mulighet for å reagere på det? Har dere hørt om lignende tilfeller før?

Marit, 18.Jun 2026 10:29

Nei, gluteninnholdet i den hvetestivelsen som benyttes er ytterst lite, så dette er nok ikke årsaken til plagene dine. Men Imovane (som inneholder Zopiclone) er kjent for å kunne gi endel bivirkninger, bl.a. fortsoppelse og kvalme. Det mest sansynlige er at du reagerer på medikamentet med bivirkningene, forstoppelse og kvalme.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.04

Hei. Har et barn som vi vet har påvist cøliaki gen. Hun ble testet da eldre søster for noen år tilbake fikk påvist cøliaki. Siste månedene har hun nå slitt med samme symptomer som søsteren gjorde den gang. Slapp, sliten, vondt i magen hver eneste dag, vekslende og svært illeluktende avføring, mye luft i magen osv. Blodprøvene viser i tillegg veldig lavt jern og folsyre blant annet. Vi fikk lege til å teste for cøliaki. Denne prøven kom tilbake negativ og legen mener da alt er i orden. Nå er det gått snart 2 mnd siden prøven ble tatt, og enda sliter hun med dette daglig. Men er ingen hjelp å få. Mener jeg har lest at ikke alle slår ut på blodprøven for cøliaki, men evt ved gastroskopi. Kan dette være tilfelle her? Trenger evt råd til om dette kan være tilfelle? Hva er sjansen for å ha cøliaki uten at blodprøven viser det? Barnet er forresten 5 år.

Lv, 17. juni 2026 13:59

Det å ha HLA-genet for cøliaki (DQ-2.5 eller DQ8) gir en liten økt risiko for å få cøliaki siden ca 40 % av oss har et av disse genene. Selv i cøliakifamiler så får < 15 % av førstegradsslektinger til en cøliaker, selv cøliaki, så så arvelig er ikke sykdommen. Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det inntak av endel gluten over lang tid for at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Hos voksne har man antatt at de fleste får en aktiv cøliaki etter de spiser minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i 6-8 uker, desto mer, desto bedre. En såkalt seronegativ cøliaki hvor TG2-IgA autoantistoffene ikke kommer over i blodet men brukes opp lokalt i tarmen forkommer oftest hos små barn (<2 år), men kan selvsagt forkomme hos alle som spiser for lite gluten til at antistoffoverskuddet kommer over i blodet. Det kan virke som om barnet ditt har andre tegn til cøliaki som malabsorbsjon av jern og folinsyre og derved åpner det for muligheten av en seronegativ cøliaki. Dette er vel en typisk henvisning til barnelege/barneavdeling for vurdering om man ska foreta en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn legges i narkose når man tar tynntarmsbiopsi), men siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må barnet spise nok gluten, ev. bruke såkalt "Glutenmel" som er nesten rent glutenproteiner som kan tilsettes annen mat for å få en renere provokasjonsmetode enn brødskiver (mye annet i brød man kan reagere på). Den europeiske barnelegeforeningen anbefalte 5-15 gram gluten pr dag (så ca 10 gram gluten pr dag) i minimim 6-8 uker. Men gjør dette i samråd med barnelegene/fastlegen slik at man raskt kan komme til om barnet blir dårlig. I tillegg ville man nok ventet til barnet var 6-7 år før man glutenprovoserte dersom man mistenker seronegativ cøliaki for å unngå mulig skadelig påvirkning av emaljeprosessen på de permanente tennene, som dannes frem til ca 7 års alder. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 19.15

Hei. Dattera vår på 4 år har slitt med mye kløe og magesmerter over flere år og fikk påvist melkeproteinallergi da hun var 3 år. Vi tror hun kan ha skjult cøliaki fordi plagene stoppet ikke ved å legge om til melkefri kost. Hun har mange symptomer på cøliaki som kløe, hissig utslett, magevondt, treg/løs mage, trøtt/irritabel, lite appetitt, spenner kroppen pga magevondt, sover dårlig osv.  Blodprøven hennes slår imidlertid ikke ut på cøliaki. Storebror fikk påvist cøliaki da han var 4,5 år gammel med blodprøve og trengte kun bekreftende blodprøve. Vi kjenner igjen mange av de samme symptomene til vår datter fra storebror før han ble diagnostisert og gikk over til glutenfri kost. Far har genet til å utvikle cøliaki. Vi har tilpasset fellesmåltidene våre (middag, bakst o.l) til glutenfrie og melkefrie og tror det kan påvirke blodprøveresultatet til dattera vår. Ved henvisning fra barnelege ved Sørlandet sykehus begynte hun med antihistamin på kvelden. Vi ble også bedt om å teste glutenfri kost i 1 mnd. (!) Det stusset vi over - vi uttrykte et ønske om gastroskopiundersøkelse med en gang. Men vi stolte på barnelegen og hun ble raskt bedre og fikk bedre appetitt. Etter om lag 1 mnd ble vi kontaktet av barnelege og ble fortalt at vi skulle reinnføre glutenholdig kost. Reaksjonen kom nesten umiddelbart. Hissig og intenst kløende utslett som hadde forsvunnet kom raskt tilbake, det samme gjorde magevondt og kvalme og appetitten falt betraktelig. Barnehagen meldte også fra om at hun var mer trøtt, irritabel og hissig noe vi også merket. Vi tok igjen kontakt med barnelege og tenkte at med så merkbare forskjeller må det være gode grunner for å få en gastroskopi/tynntarmsbiopsi for å bekrefte evt avkrefte vår sterke mistanke om cøliaki. Men da fikk vi beskjed om at det kanskje ikke var forsvarlig fordi det kunne gå utover tannemaljen hennes. Og kanskje kunne hun ha cøliaki uten at det vises på biopsien. Derfor, for å ikke risikere å skade tannemaljen med ubehandlet cøliaki anbefalte barnelegen å la henne gå på glutenfri kost i 3 år for så å reintrodusere glutenholdig kost og så evt.utrede. Det høres i alle fall ikke forsvarlig ut og vi ønsker råd fra ekspertpanel for hvordan vi nå går videre. Vi uttrykte at vi sterkt ønsker en gastroskopi nå med så tydelige symptomer og så mye plager over lang tid. Har hun diagnosen vil vi jo vite det og da har hun også rett på stønad. Barnehagen vil jo også ha legeerklæring på cøliaki dersom hun skal ha tilpasset kost. Barnelegen skulle sjekke med sine kollegaer om det var forsvarlig med en tynntarmsbiospi. Hun måtte gå på glutenholdig kost i 3 mnd sammenhengende før en evt utredning, og vi er på rundt 2 mnd nå. Vi har enda ikke hørt noe (gått 1,5 mnd). Vi har tenkt at får vi ikke hjelp i det offentlige systemet må vi gå privat for nå trenger vi svar. Håper på gode råd fra ekspertpanelet.

Ingunn, 16. juni 2026 22:09

Barnelegens anbefaling er i tråd med god praksis og kan gjøres når man mener barnet trenger glutenfri kost, men at det er uforsvarlig å gjennomføre glutenprovosering før barnet er ca 6-7 år, nettopp for å forhindre cøliaki-assosierte emaljedefekter i de permanente tennene. NAV åpner for at det gis grunnstønad som for cøliaki i denne perioden. Barnelegen må derfor attestere hvorfor de mener hun skal ha glutenfri kost frem til man kan glutenprovosere ved 6-7 års alder. Når dere nå har startet en glutenprovosering som har pågått i ca 6 ukers tid, så bør dere vel få oppfølgningsråd av barnelegen om hvordan dette skal gå videre, om dere skal fortsette med glutenprovoseringen og er det bestilt time for tynntarmsbiopsi selv uten at det ev. foreligger positive cøliaki-blodprøver (TG2-IgA). Problemet at med nåværende diagnostiske (histopatologiske) rutine-undersøkelsesmetodikk på tynntarmsbiopsien så må cøliakien være såpass aktiv at tarmens overflate viser typiske cøliakiforandringer og det igjen krever nokså mye daglig glutenspising. Men dette bør styres av barnelegen/barneavdelingen. Ta kontakt med barnelegen og ev. ta nye blodprøver hos fastlegen for å undersøke om cøliakitesten er blitt positiv (TG2-IgA > 7 U/ml dersom det er samme normalnivå som ved Fürst lab.). 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.54

Hei! Jeg har tre barn. Niåringen har cøliaki, og HLA DQ2-genet. Seksåringen har samme gen, mens treåringen har HLA DQ7,5. Alle har fulgt vaksinasjonsprogrammet mot hepatitt B, men ved blodprøve har ingen av dem fått påvist antistoffer mot dette. Jeg har trodd at linken mellom dårlig respons på vaksinen koblet til HLA DQ2, men siden heller ikke treåringen har antistoffer, begynner jeg å lure på om det kan være linket til cøliaki? (Hun ble sist testet da hun var to, bør hun i så fall testes igjen?).

Hilde, 15. juni 2026 10:17

Nei, hun behøver ikke testes igjen. I utgangspunktet er HLA-DQ7.5 alene, svakt forbundet med cøliaki i Norge. Selv det å ha cøliaki risikogenet HLA-DQ2.5, gir bare svakt økning av risikoen da > 90% av de med denne vevstypen får/har IKKE cøliaki (og 30 % av oss har denne vevstypen). Du har en med cøliaki med vevstypen DQ2.5, en uten cøliki med samme vevstype og en som ytters sjeldent vil utvikle cøliaki på HLA-DQ7.5 i bakgrunn. Husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da fordrer det at man spiser nok gluten og har gjort det lenge nok til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Ofte blir det lite glutenholdig mat i familier med ett eller flere cøliakibarn, så det kan være vanskelig å få en så aktiv cøliaki at den faktisk er diagnostiserbar (om man har cøliaki da). Den manglende antistoffresponsen mot Hepatitt B vaksinen har nok andre forklaringer en en innaktiv behandklet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.37

Det ble påvist cøliaki i april 2024,etter blodprøver og vevsprøve. Glutenfri kost. Dia1 fra 1994 ( i svangerskap). Det er ikke rene prøver på S-IgA,og P- Transglutaminase( tTG) IgA. Hva er det jeg overser ang glutenfritt? Blir bedt om å " lese bedre på mat- innholdet" Takker for svar!

Anne Christine , 15. juni 2026 08:35

Jeg er litt usikker på hva som menes med rene prøver for s-IgA (altså totalmengden IgA i blodet ditt). Den prøven brukes kun for å utelukke at du har IgA mangel for da ville en negativ TG2-IgA ikke kunne utelukke cøliaki. Konsentrasjonen (titer) av autoantistoffet TG2-IgA synker ofte langsommere hos de som er diagnostisert i voksen alder, enn hos barn. Ikke alle blir helt negative da immunsystemet har hukommelse. Men forblir det klart forhøyet etter 2-års tid på GFD så får man mistanke om inntak av gluten enten via ukjente glutenkilder (f.eks at noen har trodd at Spelt-mel var glutenfritt (spelt er en eldre hvete type). Man vil da se igjennom dietten, helstt i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog, for å utelukke ukjente/skjulte glutenkilder. Noe som ville kunne forklare at TG2-IgA verdien ikke ble normalisert. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.16

Jeg har et spørsmål angående korrelasjon mellom cøliaki og migrene, og cøliaki og diabetes.

Jenny, 14. juni 2026 14:52

Personer med insulintrengende diabetes, også kalt diabetes type 1, deler den genetiske risikoen for å kunne utvikle cøliaki. Det følger da at det er flere cøliakere som også har diabetes type 1 (og visa versa) slik at alle som blir diagnostisert med diabetes type 1 blir screenet for cøliaki. Migrene er en sammensatt gruppe hodepiner, og det er en viss overhyppighet av rapportert migrene hos de med cøliaki, men man vet ikke hvorfor det er slik. Noen migrener er koblet til en aktiv cøliaki og blir borte/vesentlig bedre på glutenfri kost og regnes da som en ekstr-intestinal manifestasjon av cøliaki (cøliaki gir plager fra andre organssytemer enn tarmen). Siden flertallet av cøliakere er udiagnostiserte er det vanskelig å kun bruke registerdata for å se om det er en økt forekomst av cøliaki hos de med migrene. Men man har funnet en svak økning av diagnostisert cøliaki hos de med migrene (forkomsten av cøliaki var 2 % hos de som også hadde migrene mot en befolkningsforekomst på 1,5 %).

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.09