Arkiv

Hei og takk for den gode jobben dere gjør med kunnskapsdeling og informasjon! Jeg lurer på hva kriteriene er for at en vare kan kalles glutenfri og at en bedrift kan ha i navnet at den er glutenfri? Flere av varene f.eks fra Det glutenfrie verksted (som har fått utmerkelser og anbefalinger fra NCF) har hverken Crossed grain-sertifisering eller innholdsfortegnelse som viser annet enn at varen er økologisk. Økologisk og glutenfri er jo aldeles ikke det samme. Det står på nettsida til Det glutenfrie verksted - og det gjenspeiler seg i navnet- at varen en glutenfri, men i innholdsfortegnelsen til noen av produktene står det noen steder bare f.eks sammalt havremel - ikke at den er glutenfri og havremel står heller ikke med uthevet skrift. Er det ikke krav om dette? Er det så enkelt å presentere seg som en glutenfri bedrift? Som forbruker og cøliaker blir jeg veldig utrygg så det hadde vært flott om dere kunne klargjøre hvilke krav som stilles til innholdsfortegnelse for at et produkt skal kunne kalles glutenfritt annet en bare i navnet. Setter man det litt på spissen kan jo hvem som helst kalle bedriften og produktene sine for glutenfrie hvis det ikke finnes krav om bedre merking.

Kirsti , 19. juni 2025

Takk for hyggelig tilbakemelding. Det setter vi stor pris på!

For at et produkt kan kalles glutenfritt må det oppfylle kriteriene for å være glutenfri, dvs at det inneholder mindre enn 20 ppm gluten. Hvordan man merker det glutenfrie produktet, eller om man velger å ikke merke det, er opp til produsenten. Fordelen for produsenten av å benytte Crossed Grain-merket, er at da vet forbruker at det er helt trygt - siden produkter merket på den måten er kontrollert og produksjonslinja er kontrollert. Men det er også fullt mulig å merke produktet GLUTENFRI. Ser at Det Glutenfrie Verksted har merket "typiske" glutenfrie produkter med Crossed Grain, mens andre produkter, som feks bokhvetemel, er ikke merket. Kanskje grunnen er at disse produktene kan benyttes av alle. Du kan jo ta kontakt med Det GF Verksted og spørre henne om årsaken.

Men det er som sagt ingen krav til at glutenfrie produkter må merkes, det som derimot må merkes/utheves er allergener i ingredienslista. Det er ved å lese ingredienslista at man virkelig ser om et produkt er glutenfritt eller ikke.

Lise Friis Pedersen, 25. juni 2025 18.00

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki.

Kari, 19. juni 2025 18:54

Dette er en kompleks problemstilling med lite forskningsdata. Likevel, mange med ubehandlet og aktiv cøliaki i vekstfasen (barn-ungdom) får redusert lengdevekst. Det er noen eldre forskningsdata som tyder på at betennelsen i tarmen fører til lavere nivåer av vekstfaktorer, som tar seg opp igjen når pasientene begynner på å spise glutenfri mat. Om dette er hele forklaringen vet vi ikke, da det er lite forskning på dette i nyere tid. Motsatt - hele 10% av de som er kortvokste i ulike land viste seg å ha cøliaki. Man kan godt se det i søskenflokker hvor bare en/noen har hatt ubehandlet cøliaki i barneårene da de ofte kan være kortere enn sine søsken. De som har blitt behandlet med glutenfri diett for cøliakien fra barneårene av, får ikke slik veksthemming.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.05

Hei, Jeg fikk cøliakidiagnosen for tre måneder siden, med Anti-TTG på 120 og Marsh grad 3C. Min nye fastlege har gått gjennom tidligere blodprøver og reagerte kraftig på at jeg ikke har blitt undersøkt for cøliaki tidligere – til tross for gjentatte episoder med anemi, andre mangler og mange år med utmattelse, selv om jeg har brukt jern, vitaminer og kosttilskudd jevnlig i flere år. Jeg har noen spørsmål: 1. Hvor lang tid tar det vanligvis før man merker bedring etter oppstart med glutenfri kost – spesielt i tilfeller der man trolig har gått udiagnostisert i 20+ år? 2. Jeg reagerer på mat som inneholder melkeprotein (til tross for at jeg ikke har laktoseintoleranse), samt glutenfrie havregryn, fullkorn og frø. Er dette vanlig, og er det noe man etter hvert kan tåle igjen? 3. Er det andre tilstander jeg bør være oppmerksom på i etterkant av en cøliakidiagnose? Vennlig hilsen Linn

Linn, 19. juni 2025 21:21

En voksendiagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å bli frisk på GFD, minimum 1 år ofte 3 år før man er tilbake til "normalen". Med en så flat tarm så tåler du nok ikke melkeprodukter siden du har sekundær laktasemangel. Du må derfor vente litt med melk til tarmen har fått kommet seg (3-6 mnd). De fleste takler moderate mengder med havre, men noen utvikler allergi (ca 5-10 % "liker ikke havre") og må la det være, det gjelder både cøliakere og ikke-cøliakere. Du mener muligens havre fullkorn håper jeg, for annet korn kan du ikke spise, og jeg vet ikke helt hva du mener med frø. Du tåler ikke hvete, bygg og rug, men bortsett fra det så tåler du alt annet, men kan selvsagt utvikle "allergier" mot uvante matvarer som ofte inngår i den GFD, og da må man bare la være å spise dette. Når du har fått påvist cøliaki så vet vi at du har høyere risiko for å få andre autoimmune tilstander og skjoldbruskkjertebetennelse er det vanligst, så legen din screener deg sikker for stoffskifteproblemer. Det kan i tillegg være tegn til affeksjon av andre organssystemer som lever og bukspyttkjertel, men dette går over på GFD og representerer ikke noe problem. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.46

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei Har 2 voksne barn m cøliaki. Har rett vevstype, er bærer. Har disse svarene på prøver. P-Transglutaminase ( tTg) 1gA8[4 P-Deamidert gliadinpeptid 1gG 19[20 Bør det bestilles biopsi?

Astrid, 23. juni 2025 10:11

Litt vanskelig å desifrere det du skriver, men om jeg oppfatter deg rett så har du fått målt en TG2-IgA på 8 U/ml og øvre normale grense er satt til 4, så du har en lett forhøyet TG2-IgA, og nesten en forhøyet DGP-IgG. Cøliakiaktiviteten og derigjennom cøliaki-diagnostiserbarheten er avhengig av mengden gluten man spiser. Skal du utvikle en diagnostiserbar cøliaki må du spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg anbefaler deg å øke inntaket av gluten, enten gjennom mer brød/pizza/spagetti etc eller ved å kjøpe "Glutenmel" (helsekost/nettet) som er nesten ren gluten du kan strø på annen mat, og bruk da ca 15 gram pr dag. Dersom du har cøliaki, så kan du forvente at aktiviteeten øker, nye bodprøver viser høyere nivåer av TG2-IgA og derved er det lettere å argumentere med at du må gjennom tynntarmsbiopsi for å verifisere diagnosen. Dersom du istedenfor starter med glutenfritt kosthold (eller reduserer mengden glutenholdig mat) så risikerer du at cøliakiaktiviteten reduseres og du får ingen konklusiv diagnose på biopsien (uspesifikke forandringer).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.47

Jeg har i et års tid visst at jeg har cøliaki og varianten DH, men finner generelt lite informasjon om akkurat denne tilstanden.. Likevel har jeg lest et sted at mange eller noen personer med Dermatits Herpetiformis tåler dårlig jod fra f.eks. skalldyr, fisk og meieriprodukter.. Jeg lurer på hva som menes med «tåler dårlig» Er det snakk om økt hudutslett eller menes det symptomer fra tarmen etter inntak av mat rik på jod? Det er sommer og jeg er litt bekymret for at jeg må slutte å spise reker eller hvit fisk.. For ordens skyld: Jeg har hatt hypothyreose i over 30 år og står på Liothyronin tbl.

Unni, 24. juni 2025 11:31

Du spiser nå gluten fritt, men har gjort det kun ett års tid (?) så tilhelingsprosessen har startet, men ikke kommet så langt at du kan forvente å være fri for DH utbrudd. Hvor plaget man er av DH er veldig individuelt så her kommer noen generelle råd. Før du har blitt helt frisk fra cøliaki-sykdommen og DH'en på glutenfri kost, vil overdrevet jod-inntak kunne utløse DH hudutbrudd. Det er mye jod i tang og tare og generelt i saltavnnsfisk/skalldyr etc, så konsum av dette kan gi DH utbrudd. Men når du er blitt frisk fra din DH etter ca 5-7 år på GFD kan du igjen spise sjømat uten fare for nye utbrudd, så man må nesten prøve seg frem (med fare for utbrudd). Jeg antar du har fått Dapson-tbl mot DH utbrudd og de virker bra på utbruddene, men bør kun brukes mot DH-utbrudd og ikke profylaktisk fast for å unngå utbrudd. Vær også oppmerksom at enkelte kosttilskudd kan inneholde mye jod, og gi DH-utbrudd. Vanlige vitamintabletter med jod, og vanlig mat som inneholder litt jod (egg), er ikke et problem (i normale mengder), vi snakker om hvor mye man spiser av mat med mye jod i seg som sjømat (særlig tang) og kumelkeprodukter som kan gi problemer. 

Trond S. Halstensen

God sommerferie - og Du har sikkert cøliaki, sa legen før feriestart i år og jeg mistenker ferien ikke blir opplading . Jeg sitter her med usikkerhet og en henvisning til gastoskopi. Jeg har vært sliten i en periode på 2 år, men har hatt en tung periode både på privaten og på jobb. Blodprøven viser Anti-TG2: 13 Total IgA 3,1 S-Ferritin 15 S-Jern 8,6 Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki, er det jeg tenker på og hvorfor kunne jeg ikke fått tatt ferie først?

NN, 21. juni 2025 19:59

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man ha spist nok gluten (2-3 brødskiver (5-15 gram gluten (kjøp "glutenmel" og bruk 10-15 gr pr dag) i minimum 6-8 uker) før biopsi, ellers er det stor sansynlighet for at biopsisvaret ikke er konklusivt fordi man ved å begynne å spise glutenfritt/glutenredusert starter tilhelingsprosessen. 

Mange som får mistanke om at de har cøliaki reduserer sitt gluteninntak og dermed reduseres cøliakiaktiviteten slik at de prøvene man tar for å påvise cøliaki kun blir lett forhøyet  og biopsien viser kun "uspesifikke forandringer". Du hadde forhøyet TG2-IgA som var 13 U/ml, som er forenlig med cøliaki. Som voksen må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi, og dessverre kan det ta tid å få time til biopsi. Blir det for lenge til, kan du redusere gluteninntaket om du er veldig plaget nå, bare du husker på å øke gluteninntaket 6-8 uker før biopsitakingen. Får du time i august så er det vel bare å spise normale mengder gluten gjennom sommeren (+ øke mengden når det nærmer seg biopsitidspunktet). Mange reagerer kraftigere på gluten etter en periode med glutenfrihet, så om du går glutenfritt nå så kan det bli tøft å provosere deg med nok gluten når det nærmer seg tynntarmsbiopsitidspunktet. For alle parter er det greit å få en endelig diagnose, så du ikke senere begynner å tvile på om du virkelig har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.00

Hei. Jeg har en Trippel autoimmun kombo! Diabetes, cøliaki og dermatitis herpetiformis. Jeg er litt redd for hva som kommer til å skje nå som jeg ikke kan få i meg jod. All meieriprodukter, egg og alt fra havet inkludert. Havsalt er kuttet fra kostholdet pga jod. Men kroppen må jo ha jod for og regulere stoffskiftet. Mat er mega vanskelig da alt inneholder havsalt, melk eller egg. All erstatnings-melk har havsalt. Alt glutenfritt bruker havsalt eller egg. Jeg har funnet en håndfull produkter jeg tror jeg kan spise, men er i tvil fordi det kun står salt og ikke spesifisert hvilke type. Blodsukkeret svinger naturligvis som en berg-og-dalbane og jeg føler jeg står i kviksand og er allergisk mot pinnen som skal hjelpe meg opp 🙏🏻 Har dere noe råd tips? Jeg trenger å finne ut av dette så 2 åringen og babyen får en frisk pappa

Robin R, 19. juni 2025 19:10

Havsalt er salt uten jod (alt salt kommer fra havet en eller annen gang og det inneholder veldig lite jod (2ppm = 2 part pr million), det er derfor man jodinerer saltet (tilsetter jod). Du behøver ikke gå på spesiell jod-redusert diett, bare holde deg unna matvarer med mye jod, slik som tang og tare, saltvannsfisk/skalldyr, ikke spise 12 egg om dagen, men 1-2 går greit etc. Den glutenfrie dietten vil helbrede både cøliaki-sykdommen og DH, men det tar tid, forbausende lang tid (ofte 3-5-7 år før man blir DH-anfallsfri og igjen kan spise sjømat med jod, uten DH-utbrudd). Det primære er å få kontroll på blodsukkeret med de teknologiske hjelpemidlene man har idag. Så må du være streng med den glutenfrie dietten uavhengig av om du merker plager eller ikke. Cøliaki-aktiviteten i tarmen bruker også lang tid på å "falle til ro" på GFD (typisk 1-3 år). Dapson mot DH-anfall fungerer stort sett veldig bra, mot DH-utbruddene, men bør primært brukes mot utbruddene til du har spist GFD lenge nok til at cøliakien aktiviteten og DH-utbruddene er borte.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.34

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Hei! Er det sannsynlig at jeg har cøliaki når kun Gliadin IgG var forhøyet (30) ? IgA, transglutaminase var negativ.

Kvinne 40, 17. juni 2025 13:08

Tja, det avhengier av at du spiser nok glutenholdig mat og at du ikke har IgA mangel (som ikke er så uvanlig). Snakker vi om IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG)?, så er denne den minst spesifikke av cøliakiprøvene, IgG mot nativt gliadin er helt ubrukelig til å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.07

Hei, jeg har fått påvist cøliaki med følgende prøvesvar S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) jeg har fått time til gastroskopi i august. Hvorfor må jeg vente med glutenfri kost så lenge når blodprøven viser at jeg har cøliaki? Vil jeg ikke bare ødelegge tarmtottene enda mer da? Problemet mitt er forstoppelse og ikke noe utover det. Har selv prøvd meg på glutenfritt kosthold og merket da bedring. Kan jeg ta Movicol/ dulphalac ved behov frem til gastroskopi?

Martin, 16. juni 2025 15:08

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.58

Hei, Jeg har levd så og si glutenfritt siden jeg var rundt 20, og er nå i 40-årene. Fikk ikke utslag på blodprøver da jeg var 20, men stor forbedring av symptomene da jeg testet glutenfri kost. Har alltid spist ting med litt gluten, som soyasaus, lomper osv uten reaksjon. Har også de siste årene spist f eks boller en sjelden gang og tatt GlutenGo, uten å ha noen reaksjon. For en stund siden tok en lege blodprøver der jeg fikk IgG 48,2 og normal S-IgA. Har foreløpig ikke tatt gastroskopi. Kan disse blodprøvene stoles på når jeg spiser glutenfritt? Er det noen andre blodprøver jeg kan ta for å få vite mer? Flere i familien har samme symptomer som meg, og har ikke hatt cøliaki. Takk for hjelpen!

Caroline, 16. juni 2025 13:07

Blodprøvene er av lite verdi når du spiser glutenfritt, det er å forvente at IgA mot transglutaminasen (TG2-IgA) er lav, selvom IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) er forhøyet da immunsystemet har hukommelse som er mye bedre for IgG-reaksjoner enn for slimhinneantistoffet IgA, så dersom normalverdien for DGP-IgG er <7, er >48 U/ml klart forhøyet og forenlig med at du har en diet-behandlet cøliaki (at du spiser glutenfritt, så cøliakien er ikke aktiv). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien aktiv må det spises nok gluten  (minimum 2-3 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.21

Hei! Jeg fikk cøliaki diagnosen tilbake i 2019, og har egentlig aldri gått på et glutenfritt kosthold jevnt og trutt. Jeg har lenge slitt med mageproblemer, oppblåsthet, diaré osv (i alle fall den tiden jeg ble utredet tilbake i 2019) og har egentlig like vondt i dag. Men, jeg fikk beskjed at nivåene mine på transglutaminase var forhøyede med 7.3 og at jeg hadde en marsh grad 1A fra bioposien etter gastroskopi. Etter den tiden gikk jeg selvsagt på glutenfri diett med laktosefri diett samtidig da jeg reagerte sterkt den perioden. Raste ned i vekt og ble for slank, deretter en stund ble jeg bedre og gikk ikke på noe diett, jeg spiste rett og slett det jeg ville. Med årene har det vært vekslende med smerter og har egentlig ikke gått tilbake til glutenfri kosthold, før nå i år. Vinteren i fjor var tøff, jeg hadde mageproblemer, hvorav forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og mye luft. Jeg bestemte meg for å prøve glutenfri kosthold igjen, og har egentlig vært verre? For to dager siden bestemte jeg meg for å spise noe gluten for å se, og har ikke merket noe. Føler meg fin, men jeg vet man kan få problemer i tarmen uansett. I tillegg til alt dette har jeg vært hos legen og oppfølging, men får ulike svar hver eneste gang: legen mener antistoffer viser avhengig av mengden gluten som er i kroppen, og derfor vil han ikke teste og tenker jeg har en gluten intoleranse. Annen gang fikk jeg beskjed jeg må følge streng kosthold. I en annen anledning var det snakk om at jeg ikke har cøliaki. Jeg er fortvilet og tenker å gå til privat lege for å undersøke og mulighet for ny gastroskopi, tror jeg har IBS og muligens laktose, i tillegg eller utenom, og ønsker svært gjerne nå etter flere år med plager å finne ut hva det er, og muligens ikke. Kan det være en feil, eller er det kun jeg som må følge diett og likevel ha plager?

MT, 13. juni 2025 20:45

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.05

Jeg er en cøliaker som reagerer ganske kraftig på kontaminering. Her i familien er vi svært glad i Lofoten sitt produkt: Burger av Torsk & Sei, og Torsk & Hyse. Vi har jevnlig spist de en gang i uka med noe deilig salat til. Allikevel har jeg vel alltid kjent at jeg reagerer på denne middagen, og har nå begynt å skjønne det mest sannsynelig må være disse fiskekakene. Har dere fått noe rapport om at de fiskekakene kan være kontaminerte? Jeg sendte Lofoten en melding, men ser for meg at det ikke er mye å hente der. Tenkte prøve bytte ut de fiskekakene til noe annet som er helt tryggt for meg, så kan resten av familien fortsette spise de. Har sittet langt inne å akseptere at det er de som er kilden, men nå er jeg svært sikker etter mye prøving og feiling. Blant annet har jeg justert så salaten er enkel og grei for meg, mens de andre får en mer avansert variant.

Tommy, 11. juni 2025

Vi har aldri hørt at det skal være et problem med kontaminering hos Lofoten, men det kan jo være det - selv om undersøkelser viser at det er svært lite kontaminering i norskproduserte produkter. Det må du uansett få svar på fra produsenten. Disse fiskekakene inneholder jo flere andre allergener og ingerdienser du kan reagere på. Fiskeburger med torsk og sei inneholder; fisk 86 % (torsk 25 %, sei 25 %, hvitlaks, hyse), vann, potetmel, rapsolje, løk, potetflakes, dijonsennep, hvitløk, muskatblomme, salt, hvit pepper, sellerisalt, konsistensmiddel (karragenan), druesukker og er stekt i rapsolje. Så det kan være du reagerer på dette. Mitt tips er at du tester ut ulike varianter av fiskekaker fra ulike produsenter, skriver ned hvilke du reagerer på og gjør litt research ift. ingrediensene.

Lise Friis Pedersen, 18. juni 2025 18.00

Jeg kjøpte Steel cut havregryn fra Kolonihagen i “fri for” avdelingen i butikken. Men etterpå ser jeg at det står at det kan inneholde spor av hvete, rug og bygg. Det sies at andre produkter som står «kan inneholde spor av» er trygge, men jeg ble veldig usikker når det står på havrepakken, siden jeg vet at det ikke er anbefalt å spise vanlig havregryn, bare de som står glutenfri på. Synes det er forvirrende, jeg. 

JLL, 17. juni 2025

På Kolonihagen sine nettsider står det følgende om dette produktet: Havre er naturlig glutenfritt, men fordi møllen som foredler havren også foredler glutenholdige kornsorter, f.eks hvete, kan det forekomme en krysning og dermed spor av gluten i havren. Det betyr at dette ikke er laget av spesialdyrket glutenfri havre. Så her har nok butikken satt steel cut havregryn fra Kolonihagen i feil hylle. Fint om du kan gjøre dem oppmerksomme på det.

Lise Friis Pedersen, 18. juni 2025 18.00

Når jeg baker feks eplekake eller Mor Monsen så blir bunnen veldig tørr. Hva kan jeg gjøre for at kakene skal bli bedre?

Rannveig , 12. juni 2025

Vanskelig å si. Kanskje du har for sterk undervarme i ovnen? Det kan også være at kakeformen er større enn oppgitt i oppskriften slik at kaken blir flatere enn beregnet. Det kan også være at du kan forsøke å bytte meltype og se om det hjelper. 

Lise Friis Pedersen, 18. juni 2025 18.00

Finnes det en "ingrediens-erstatte-tabell" for forskjellige typer av mel? Når det mest bakes for gjester, skjer det at kjøkkenet slipper opp for bestemte melsorter som ikke finnes i lokale butikker. Råd om hva som kan brukes i stedet, uten at baksten blir helt ubrukelig, ville være svært nyttig. Takk til dere alle for bra arbeid og veldig hyggelige kurser! 

MR, 11. juni 2025

Ser at det kan være utfordrende. Det finnes dessverre ikke en slik tabell, men hvis du baker kaker kan du er bruke mange ulike typer glutenfrie melmikser. Det er gjærbaksten som kan være utfordrende mht å erstatte den meltypen som står i oppskriften med en annen. hvis du har ingredienslisten tilgjengelig kan du prøve å bytte ut den du ikke har mer igjen av med en som likner ift. ingredienser. Ta gjerne kontakt med oss på post@ncf.no eller på telefon 22 40 39 00 hvis du/dere har spesifikke spørsmål.

Lise Friis Pedersen, 18. juni 2025 18.00

Det er mye forvirring rundt Mr. Freeze softisene. Det står i innholdsfortegnelsen at den inneholder korn/bygg/byggmaltextrakt. Samtidig står det at den kan inneholde spor av gluten. Hva er riktig her? Mitt barn fikk denne isen servert og ble dårlig i magen ca. 2 timer etterpå.

Forvirret mamma , 11. juni 2025

Det er rart at denne isen er merket på denne måten. Når jeg ser på igredienslisten på produktet på nettsidene til Meny.no, er ikke "korn/byg/byggmaltextrakt" uthevet med bold eller kursiv skrift slik reglene tilsier. Selv om akkurat denne byggmaltekstrakten er glutenfri må ingrediensen uansett utheves (pga de med allergi) og det bør stå "glutenfri" i parentes bak på følgende måte: korn/byg/byggmaltextrakt (glutenfri)

Spormerkingen (spor av gluten) forvirrer forbrukeren enda mer. Mitt råd er at du tar kontakt med produsenten/importøren og gi beskjed om dette. 

Lise Friis Pedersen, 18. juni 2025 18.00

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19