Arkiv

Har en sønn på 4,5 mnd hvor jeg nå skal innføre smaksprøver på fast føde. Vi har nær familie på både far og morssiden med glutenintoleranse og cøliaki. Faren har også glutenallergi. Burde jeg teste gluten allerede nå, eller vente med å innføre det til et senere tidspunkt?

Ronja, 21. september 2022 15:10

Vi har ingen holdepunkter for at det hjelper å avstå fra gluten i kosten i 12 mnd, like mange har cøliaki ved etterundersøkelser. Uten gluten, ikke noe cøliaki, men de fleste (80-85%) av førstegradsslektninger av en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki. Så selv om risikoen for å få cøliaki er arvelig, så er ikke  sykdommen så arvelig. Desto mer gluten i kosten, desto høyere er forekomsten av diagnostiserbar cøliaki (som er en autoimmun reaksjon på gluten med tarmforandringer). Derfor anbefaler vi at man introduserer gluten etter 4mnd alder, og at man har et moderat gluteninnhold i kosten, dvs. vær litt forsiktig i begynelsen. Men vi har egentlig litt dårlige data på å komme med et slikt forslag, da det er totalmengden gluten man konsumerer som påvirker forekomsten.

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 19.14

Hei, jeg fikk diagnosen cøliaki stilt for 1 år siden. Og startet med glutenfri kost. Min lege skrev den gang: "Biokjemisk feilernæring med jernmangel, leverpåvirkning og folsyremangel sekundært til sykdom, samt biokjemisk og mikrobiologisk bekreftelse av diagnosen med Transglutaminasa over hva som er er målbart. Diagnosen stilles med sikkerhet da transglutaminase er langt over 10 ganger referanseverdi". En saksbehandlingsfeil av NAV gjorde at jeg fikk tilbakemelding på min søknad av grunnstønad før etter 6 mnd. Jeg fikk avslag pga manglende Biopsi. Jeg hadde da vært glutenfri i 6 mnd. Jeg har nå bestilt biopsi, men jeg får ikke noe klart svar på hvor lang tid i forveien jeg må utsette meg for gluten? Kirurgene sier 2-8 uker. Mitt spørsmål er todelt, jeg forstår at det er individuelt, For å være 100% sikker på at jeg får et resultat som er tilfredsstillende for NAV, hva vil du som spesialist anbefale meg å gjøre? Og hva kan jeg forvente etter å ha vært 1 år uten gluten? Er det rimelig å anta at de første dagene vil være verre enn mot slutten? På forhånd takk for hjelpen.

Bare rør:), 21.Sep 2022 12:37

Sukk, Det er, som du sier så veldig individuelt hvor raskt tarmendringene går tilbake, men hos voksne så står forandringene ofte (men ikke alltid) lenge. Ett år på GFD hos barn gir ofte veldig god slimhinnerespons, men hos voksne tar det ofte mye lengre tid. Best er å starte minimum 6 uker før biopsi og spise minimum 2 brødskiver pr dag. Mulig du reagerer kraftig i begynnelsen, men noen reagerer ikke i det hele tatt. Det skulle strengt tatt vært unødvenidig å måtte igjennom dette nå, men slik er nå engang reglene.

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 19.03

Spørsmål angående find out tester for IgA-anti-TG2: hvorfor får vi fremdeles positivt resultat på hjemmetest når det er lite sannsynlig for cøliaki?

Tilleggsspørsmål til hjemmetest, 21.Sep 2022 09:07

Vi ser også hos barn at enkelte lager antistoffer som binder TG2 i testsystemene, men at de ikke har anti-endomycium antistoffer, så antistoffene er ikke egentlig mot TG2, men binder noe i testsystemet på en annen måte. Men det er mulig å få cøliaki uten de klassiske HLA-variantene, det er bare veldig sjeldent. Man pleier da å lete etter andre tegn til cøliaki, eventuelt sende prøven (om den er litt høy) til anti-endomycium testing som en kvalitetskontroll på anti-TG2-IgA  nivået i blodet. Fasiten blir da tynntarmsbiopsien.

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.45

Ble diagnotisert med DH i 1963 men kom først i gang med glutenfri diett i 1981. Senere oppdaget at jeg også har Lymfosytær kolitt med mye plager. Spiser veldig mye, men legger ikke på meg. Legene sier at denne kolitten ser man ofte hos de med cøliaki. Jeg stagger plagene med Loperamid som har 80% effekt. Kan disse plagene skyldes at jeg ikke kom i gang med dietten før 19 år senere?Jeg hadde en fett i fæses på over 19% og veide bare 58 kg. Jeg gikk på Diasone Natrium som senere ble byttet ut med Dapson som hadde effekt på utslettet, men ikke på cøliakien. Visste ikke legene den gangen DH hadde med cøliaki å gjøre, altså på 1960 tallet?

gunnar, 20. september 2022 15:36

Som din lege korrekt sier, så ser vi overhyppighet av lymfocytær kolitt hos de med cøliaki, men vi har ingen formening om at den utvikles fordi man går med sin cøliaki ubehandlet, det fremstår som to selvstendige, men beslektede autoimmune tilstander. Det kan virke som om man ble klar over sammenhengen mellom DH og CeD først utpå 1968-70-tallet.

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.39

Hei, når jeg var 17 år begynte jeg helt plutselig å få masse feber (ca. annenhver uke) og kastet opp fort 15 ganger pr uke + var utslitt hele tiden. Dette varte i 4 år hvor jeg ble feildiagnosert med ME. Jeg ba om ny blodprøvetest på cøliaki, og den slo ut med veldig høye verdier. Jeg har aldri sett prøvesvarene selv, så vet ikke hvor høy. Dermed tok jeg en gastroskopi, men fikk svar at de ikke fant cøliaki der. Jeg fikk på papirene mine at jeg hadde klinisk cøliaki!? Hva er det? Etter dette som nå er 10 år siden, har jeg spist 100% glutenfritt og blitt mye bedre. Det har hendt seg at jeg har fått i meg litt gluten ved en feil, og fått helt ekstreme magekramper som kommer som rier og varer mellom 3-7 timer. Kaster opp av og til av smertene. Men spørsmålet mitt er: har jeg cøliaki eller kun glutenintoleranse? Basert på negativ gastroskopi test.

Jente 31 år, 16. september 2022 13:29

Vanskelig å svare uten alle data. Hvilken blodprøve var veldig høy?, og har du blitt testet for klassisk hveteallergi (IgE mediert klassisk allergi)? Plagene dine er ikke vanlig for ikke-cøliakisk gluten sensitivitet (for kraftige). Men har NAV godtatt diagnosen? Får du grunnstønad for glutenfritt kosthold? Om svaret er ja, så har man konkludert med at du har cøliaki. Endringene i tarmen kan være flekkvise så det er mulig de ikke fant store (nok) forandringer til å si det var cøliaki med tarmforandringer. 

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.10

Hei, er det sammenheng mellom cøliaki, psoriasis og MS? Annet enn at de er autoimmune.

BT, 19. september 2022 20:53

Nei, ikke som vi vet om. 

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.22

Hei. Jeg har cøliaki, men spiser gluten. Er det sånn at når tynntarmen er betent, og tynntarmen da ikke tar opp nærings stoffer fra maten, kan man da føle at man er konstant sulten?

Linda, 20. september 2022 15:17

Tja, dersom tarmen din er veldig skadet så tar du jo ikke opp de næringsstoffene, det fettet, de proteinene i maten du skal og da vil jo kroppen si fra at du må spise mer, da er du sulten "bestandig". Jeg behøver neppe forklare for deg hvorfor det er uklokt å spise glutenholdig mat når du har cøliaki, det vet du sikkert godt, men......!

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.31

Hei! Jeg har vært hos legen pga mye vondt i magen, og så har han funnet at jeg har den vevstypen som cøliaki-pasienter har. Han ba meg prøve å kutte ut gluten i noen uker, og så spise gluten igjen for å se om jeg reagerte. Har nesten ikke spist gluten i tre uker, og får vondt når jeg spiser det nå. Jeg var hos legen igjen for å spørre om å få utredning, men han mente at jeg ikke trengte det fordi det uansett viser seg at jeg får vondt i magen når jeg spiser gluten, så det er hvertfall sikkert at jeg ikke skal spise det. Deretter spurte jeg om dette i forhold til å søke penger fra NAV, og han sa at han kunne skrive i søknaden at jeg antakeligvis har cøliaki. Ut ifra spørsmålsarkivet deres og det jeg har sett på NAV sin søknad, virker det som jeg må ha bekreftelse fra gastroskopi for å få støtte. Er det da legen min jeg drar til? Eller er det noen andre jeg kontakter? Og er det helt nødvendig?

Vilde 20 år, 14. september 2022 11:34

Som du ser av spørsmålsarkivet, er det endel forvirring om dette med cøliakidiagnosen og NAV. Legen din kan ikke stille cøliakidiagnosen på bakgrunn av din subjektive opplevelse av at du reagerer på glutenholdig mat (=brødmat som oftest). Legen kan bare bruke dette som tegn på at du reagerer på noe i brødmat (hvete). Det er mange ulike reaksjonsformer og mange ulike komponenter i hveten man kan reagere på. Cøliaki er en spesiell autoimmun reaksjonsform hvor man reagerer på gluten-proteinene i hvete, bygg og rug med å danne autoantistoffer (IgA) mot et enzym i kroppen som heter: Transglutaminase-2 (ofte forkortet TG2 eller tTG, som man måler i blodet ("cøliakiprøven"). Alle voksne må ha cøliakidiagnosen bekreftet med tynntarmsbiopsi, og den må tas mens man er cøliakisyk - og det forutsetter at man spiser nok (minimum 2 brødskiver per dag) i lang nok tid (mer enn 6 uker), før man kan forvente å finne de klassiske cøliakiforandringene i tynntarmsbiopsien. Dette gjøres ved sykehus/privatpraktiserende legespesialist (indremedisiner/gastroenterolog). Du må henvises til en gastroenterolog, enten på sykehuset eller privatpraktiserende, og så må du spise så mye gluten du orker helt frem til biopsien er tatt (ofte er det litt lang ventetid på å få tatt gastroskopi og tynntarmsbiosi). Det er mange som reagerer på hvete-mat med bl.a. mageknip, det ble tidligere kalt Ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men nå vet vi at disse pasientene ikke reagerer på gluten i hveten, men på noe annet. Noen forskere mener at disse pasientene egentlig reagerer på de ikke-absorberbare (FODMAP) karbohydratene i hveten (Fruktaner) og at det derfor er en variant av irritabel tykktarmssyndrom (IBS), mens andre forskere mener mange reagerer på andre hveteproteiner som Amylase-Trypsin Inhibitor (ATI). I tillegg har man klassisk hveteallergi, hvor man lager IgE antistoffer mot hveteproteiner og har klassisk IgE-mediert matvareallergi. Legen din må enten kartlegge hvordan, og hva du reagerer på, eller henvise deg til en spesialist. De fleste med ubehandlet cøliaki har forhøyet nivå av IgA mot TG2 i blodet. Du skriver ikke noe om dette i ditt spørsmål (var den ikke forhøyet?). NAV gir kun stønad til pasienter med cøliaki, når diagnosen er satt av legespesialist og bekreftet på tynntarmsbiopsi (voksne). Det er en åpning i regelverket om at man kan få stønad til fordyrende kosthold om man har en alvorlig matreaksjonen som er bekreftet med (helst blindet) matprovokasjon og at en legespesialist har stilt diagnosen (f. eks, IgE-mediert hvete-allergi). Det å ha en vevstype (HLA) som de med cøliaki har, er en forutsetning for å få cøliaki, men ikke nok i seg selv da 25-30 % av oss har en eller flere av disse vevstypene (HLA-DQ2.5  og/eller HLA-DQ8), så det sier veldig lite om sannsynligheten for å ha cøliaki.

Trond S. Halstensen, 14. september 2022 19.21

Hei. Jeg fikk for 4 uker siden cøliakidiagnose. Saken er at jeg er totalt utmattet og føler konstant jetlag. Er dette normalt? Og hvor lenge kan man gå sånn i "tåka"? Marsh grad 3, S-Anti-tTG IgA på 120. Føler meg som en hypokonder.

Lisa, 13. september 2022 14:07

Velkommen, og heldig er du som nå har en ufarlig forklaring på din "jetlag". Du vil bli frisk (på glutenfri kost), men det tar tid, ofte forbausende lengre tid enn det som pleier å bli anført på de ulike fora/nettsteder. En alvorlig cøliakisyk som får diagnosen i voksen alder må regne med å spise strikt glutenfritt i minimum 1 år, ofte mye lengere (3-5 år) for de blir klinisk friske (føler at de er blitt friske) og friske i tarmslimhinnen. Immunsystemet har hukommelse, så det tar endel tid før immunreaksjonen klinger av, og med så høye anti-TG2-IgA verdier (samme som S-Anti-tTG IgA), så var du nok ordentlig syk. Slapphet er ett av de vanligste symptomene ved voksen cøliaki (og slik du beskriver det "brain fog" også kalt amme-tåke) Jeg håper legen din har undersøkt om du mangler sporstoffer/vitaminer slik at du kan fylle på ekstra. Oftest er det jernmangel, og D-vitaminmangel som må rettes opp (men om du ikke gjør det, så begynn å ta en multivitaminpille med D-vitamin, zink, etc, hver dag). I tillegg burde man vurdere å undersøke om du har fått tegn til benskjørhet (osteoporose), men risikoen for dette er også avhengig av hvor gammel du er. 

Trond S. Halstensen, 14. september 2022 18.44

Hei, min stefar fikk diagnostisert cøliaki for ca. 40 år siden. Han er nå 80 år. Da min mamma levde, forsøkte hun alt hun kunne å få han til å holde seg til glutenfri diett. Men han jukset veldig ofte. Han har noen kognitive utfordringer, og forstår nok ikke viktigheten av å følge glutenfri diett. Han sier at han ikke har vondt i magen, og at avføring er som den skal være. Jeg synes ikke det ser normalt ut hvis det uheldigvis ligger noe igjen i toalettet etter han ... Mamma døde for snart 2 år siden, og han bor nå alene. Han spiser akkurat det han vil, Fjordland kjøttkaker med brun saus, drikker vanlig/ikke glutenfri øl (6-12 øl pr uke). Han nekter å høre på fornuft, fordi han sier at han ikke har vondt i magen. Nå har legen for andre gang på 1-2 år funnet ut at han har for lite salt i blodet/kroppen, og skal nå begynne på natriumtabletter. Kan det at han får saltmangel være en følge av feil kosthold mtp cøliaki? At tarmen ikke tar opp de næringsstoffene (f.eks salt) den normalt skal ta opp? Mvh bekymret stedatter Elisabeth

Elisabeth , 11. september 2022 20:14

Det er mange årsaker til lett redusert Natrium konsentrasjon i blodet hos eldre, inkludert som bieffekt av vanlig vanndrivende medikamenter (Thiazider). Natrium tar vi opp selv ved ubehandlet cøliaki, så dette er neppe (hele) årsaken til dette. Men hvor intenst masende man skal være på ham mhp glutenfri mat, nå som han er i 80-årene? Mulig du får det til, men det er begrenset hvor stor forebyggende effekt det er å tvinge ham til å spise glutenfritt, særlig når han bor alene og ikke vil (du får det vel neppe til). 

Trond S. Halstensen, 14. september 2022 18.40

En ungdom har startet med glutenfri kost uten at han har tatt en cøliakitest. Hvor mange brødskiver bør han spise og hvor lenge før han tar cøliakiprøve?

Godt voksen dame, 08. september 2022 20:04

Det er nok stor variasjon på hvor mye gluten man må spise i hvor lang tid, før cøliakien blir entydig synlig på en tynntarmsbiopsi. Hovedregelen er, og dette er minimumsnivåer, at man må minimum spise 2 glutenholdige brødskiver pr dag (eller 2 glutenholdige måltider pr dag) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass reaktivert at den blir synlig på tynntarmsbiopsien. Barnelegene anbefaler fra 5-15 gram gluten pr dag, noe som tilsvarer 2-7 brødskiver pr dag, i minimum 6 uker (ofte lengere). Hovedprinsippet er at desto mer gluten du spiser, desto høyere cøliakiaktivitet får du og desto lettere er det for patologen å se cøliakiforandringene på tynntarmsbiopsien (konklusivt svar). Spiser man for lite gluten så kan cøliaki-forandringene gå tilbake og biopsien blir ikke-konklusiv, og da er man like langt. Mulig du kan følge cøliakisykdomsutviklingen via blodprøver da man forventer at autoantistoff nivået mot enzymet Tansglutaminase-2 (TG2-IgA også kalt cøliakitesten) blir høyere etterhvert som du provoserer fram cøliakisykdommen. 

Trond S. Halstensen, 14. september 2022 18.28

Hei, jeg er ung voksen og har nettopp fått blodprøvesvar som tilsier at jeg har cøliaki. Ettersom min bror også har cøliaki (påvist fra biopsi tidligere), er det ifølge fastlegen min tilstrekkelig med en ny blodprøve for å stille diagnosen for meg også. Men lurer da på: Vil det være tilstrekkelig dokumentasjon for å søke om grunnstønad, eller behøves da uansett biopsi?

Tomas, 08. september 2022 08:37

Fint du tar opp dette. Det er en del misforståelser om hvordan man setter en NAV-godkjent cøliaki diagnose hos voksne (>18 år). Voksne må bekrefte cøliakidiagnosen med tynntarmsbiopsi hvor det  påvises klassiske cøliakiforandringer (Tottatrofi / kryptcellehyperplasi / Marsh-grad 3 forandringer). Slike forandringer fordrer at du fortsetter å spise minst like mye glutenholdig mat som du har gjort før, helt til biopsien er tatt. Legen din må derfor henvise deg til gastroskopi med tynntarmsbiopsi for at du skal kunne få en NAV-godkjent diagnose som er forutsetningen for å få grunnstønad. I tillegger det kun legespesialister i indremedisin og helst i mage-tarm sykdommer (Gastroenterolog)  som kan stille en NAV-godkjent diagnose. Du må derfor til en spesialist, enten på ditt lokale sykehus eller hos en privatpraktiserende spesialist og få tatt tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliaki-syk, og det forutsetter minimum (helst så mye du orker) 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag.   (Barn < 18 år som har 2 veldig positive (>10x over øvre normale grenseverdi) "cøliaki" blodprøver (anti-TG2-IgA) på 2 ulike tidspunkter, og en bekreftende blodprøve som sendes til en spesiallabb hvor de bruker en eldre og sikrere metode (påvisning av IgA antistoffer mot endomycium =(bindevevet rundt enkeltmuskelceller i glatt muskulatur) på vevsnitt fra f.eks. spiserøret). Da kan barn <18 år få en NAV-godkjent diagnose. Men alle > 18 år MÅ ha diagnosen bekreftet på tynntarmsbiopsi, og ha legeerklæring som bekrefter at diagnosen er stilt hos spesialist, for at NAV godtar diagnosen.

Trond S. Halstensen, 14. september 2022 18.00

Hei! Jeg har begynt å spise glutenfritt (for ca. 1 1/2 år siden) fordi det føles bedre og mer riktig for kropp og sinn. Jeg har tatt test for cøliaki, men den ble negativ. Mitt spørsmål er knyttet til bekymring for ikke å få i meg riktige næringsstoffer. Siden jeg nå ikke spiser hvete, rug eller bygg så er jeg usikker på om jeg over tid får i meg alle næringsstoffene jeg trenger. En grov oversikt over det jeg rullerer på å spise til daglig: havre, teffmel (sjelden), qinoa, glutenfrie knekkebrød med mye frø og kjærner, frukt og grønnsaker, kjøtt/fisk en sjelden gang i blant, nøtter, belgfrukter. Jeg spiser ikke meieriprodukter. Har dere noen tips eller råd til hva jeg bør sørge for å spise i tillegg for å kompensere for de kornslagene jeg har kuttet ut?

Bernt, 02. september 2022 13:11

Det høres ut som om du spiser både sunt og godt :-) Havre, teff og quinoa er gode erstatninger for de glutenholdige kornproduktene. Du kan jo i tillegg prøve deg på bokhvete, som er veldig næringsrikt og inneholder spesielt mye magnesium. Siden du ikke spiser meieriprodukter bør du passe på å kompensere for manglende jodinntak med feks sjømat.  

Lise Friis Pedersen, 07. september 2022 18.00

Hei! Vi er medlem i en andelsgård med areal på ca. 2 mål. Vi har til nå dyrket grønnsaker over og under bakken, pluss spiselige blomster. Det er nå planlagt å også dyrke rug. Jeg tror det hovedsakelig er som fangvekst og jordforbedrer. Vil dette kunne kontaminere de andre grønnsakene på jordet? Hva i ruget er det som har gluten, og når "kommer det frem"?

Maren S., 06. september 2022 12:53

Det skal veldig mye til før rug forurenser grønnsaker og spiselige blomster. Det er kun kornet på rugplanten som inneholder gluten, og jeg kan ikke se for meg hvordan det kan forurense feks gulrøtter. Det kan nok skje at noen av kornene ramler av før det høstes, men de er jo lette å oppdage. Så du trenger ikke bekymre deg for det.

Lise Friis Pedersen, 07. september 2022 18.00

Hei, Jeg har diabetes og har slitt lenge med mageplager, skal derfor utredes med gastroskopi for bla. cøliaki. Blodsukkeret mitt responderer SVÆRT dårlig på korn. Har god hba1c (6.7%), men var nylig nær en syreforgiftning grunnet en halv grov scones. Brød og pasta, også grove versjoner, ødelegger blodsukkeret mitt fullstendig. 1-2 knekkebrød går fint, og jeg unngår ikke gluten aktivt, men altså er kornprodukter noe jeg stort sett holder meg langt unna. Jeg får altså i meg noe gluten i hverdagen, men vil være sikker på å få i meg nok til at en eventuell cøliaki synes på gastroskopi. Forstod at 5-15 g gluten per dag i minimum 6 uker er nødvendig. Spørsmålet er om det finnes noen andre måter å få i seg gluten på? Vet at gluten i seg selv inneholder mye karbohydrater, men hadde jeg sluppet alle de "ekstra" katbohydratene som feks brød og pasta inneholder, hadde det vært til stor hjelp. Er det noen form for konsentrert gluten man kan spise? På forhånd takk for svar!

Sandra , 05. september 2022 20:46

Som det fremgår av et annet svar du har fått, så har du funnet frem til gluten-mel som er et hveteproteiner uten nevneverdige karbohydrater, og det kan du bruke til å glutenprovosere deg for å finne ut om du har cøliaki eller ikke.

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 18.00

Gutt på 9 år har tidligere hatt sterke symptomer i ett år (hodepine, sterke magesmerter, oppkast, forstoppelse/diaré, slapphet), da han var 7 år gammel. Blodprøver viste svært sannsynlig cøliaki, både fastlege og barnelege på sykehuset er enige om det. Overgang til glutenfri kost medførte raskt normale nivåer på nye blodprøver. Gutten har de siste to årene vært full av energi, alle symptomer borte. Forsikringsselskapet etterspør diagnose stilt av ekspert (gastroskopi). Det samme gjør NAV. Kommer vi til å måtte sette gutten på 3 mnd glutenholdig kost for å ta nye prøver og få et nytt dokument? Det vil medføre at vi må være hjemme fra jobb, han hjemme fra skole og fritidsaktiviteter, i tillegg til det helsemessige for hans del. Hvordan skal i så fall dette erstattes? Er det ikke nok med fastlege og barnelege sine uttalelser? Hvilke andre situasjoner i livet (militæret osv) vil han måtte vise det dokumentet?

Bekymret far, 07. september 2022 11:42

Dersom barnelege på sykehus har stilt diagnosen, skal NAV forholde seg til det. Men, diagnosen skal stilles på medisinsk tilfredstillende måte. For en 9 åring har man 2 ulike måter for å få en NAV-godkjennbar diagnose. Enten er hans blodprøver så klare, han har over 10x høyere antistoff nivå (IgA) mot  Transglutaminase-2 (ulike grenser på de ulike labbene, men er normalgrensen satt til < 7 U/ml så må blodprøven vise over 70 U/ml)  på 2 uavhengige tidspunkt, og blodprøven er sendt til et annerkjent laboriatorium som tester på anti-endomycium antostoffer (gamlemåten med bruk av mikroskop), og diagnosen er stilt av en spesialist (som en barnelege). Da kan han få diagnosen uten å måtte ta tynntarmsbiopsi (i narkose).

Er blodprøvesvarene lavere (verdier mellom f. eks. 7U/ml og 70U/ml), så må man ta en tynntarmsbiopsi som viser klare cøliakiforandringer (Marsh-grad 3) før NAV godkjenner diagnosen. Jeg antar forsikringsselvskapet følger NAV sine retningslinjer.

Du må få barnelegen på sykehuset til å lage en attest på diagnosen hvor man inkluderer prøvesvar og eventuelt hvorfor man valgte ikke å gastroskopere ham for å ta biopsi (at han f. eks. var for syk etc).

NAV pleier da, når diagnosen ikke er satt på "riktig måte" be om en fornyet glutenprovosering, med biopsisvar som viser cøliakiforandringer.

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.43

Påvirker overgangsalderen cøliaki på grunn av endring i hormoner? Kan en forvente bedring eller forverring i og etter overgangsalderen?

Overgangsalder og cøliaki , 07. september 2022 09:36

En cøliaker som spiser glutenfritt (lenge nok) er i utgangspunktet frisk fra sin aktive cøliaki -sykdom (så lenge man spiser glutenfritt). Prinsippielt forverres/fremkommer autoimmunesykdommer etter overgangsalderen siden man får et fall i immunhemmende kjønnshormoner. Men problemstillingen burde ikke være tilstede for de som vet de har cøliaki siden de spiser glutenfritt og er friske fra sin cøliakisykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.21

Er det sammenheng mellom cøliaki og Sjøgrens syndrom?

Cøliaki og sjøgrens, 07. september 2022 09:33

Ikke direkte, de med cøliaki har en genetisk økt risiko fopr annen autoimmun sykdom, slik som primær Sjøgren's syndrom (autoimmun ødeleggelse av spyttkjertler som gir tørr munn og ødeleggelse av tårekjertler som gir tørre øyne). Forekomsten av Sjøgren er høyere hos person som har vevstypen HLA-DR3-DQ2 som er den samme vevstypen som også gir økt risiko for cøliaki. Så bare i kraft av å dele felles HLA-risiko så har man økt risiko for å ha/få Sjøgren om man har cøliaki eller visa versa. Men det er ikke noen stor overhyppighet av Sjøgren blandt cølaikerene.

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.11

Undersøkelseresultat cøliaki
Undersøkelse NPU 14566: P-Transglutamise(tTG)IgA,Tranglutaminase(tTG)IgA Laboratorierresultat Negativ([0,5) Ref.int[14,9 Benevning U/ml ID R001236365_300355 Ref.prøve R001236365
Undersøkelse NPU54286: DNA-HLA-typing cølaki (liste),HLA DQ2/DQ8
Kommentar til Undersøkelsen:
Pasienten har ingen av vevstypene HLA-DQ22.5,DQ8,DQ2.2 eller DQ7.5.

Kva betyr dette resultatet, er cølaki helt utelukket fra resultatet, og har eg tatt alle blodprøver angåande cøliaki ut i fra dette brevet /svar?

Undersøkelseresultat, 07. september 2022 09:09

Dersom du spiser glutenholdig mat daglig, så har du ingen tegn til å ha cøliakisk autoimmun reaksjon (Tranglutaminase(tTG) IgA Laboratorierresultat Negativ([0,5)), og du har heller ingen av de vevstypene (HLA) som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5, -DQ8, -DQ2.2 eller DQ7.5) så du kan i praksis utelukke cøliaki og heller finne andre årsaker til dine plager. Dersom du har påvisbare tegn til dårlig tarmfunksjon, med mangel på en rekke sporstoffer/vitaminer og vekttap så ville man måttet undersøke hva som var feil med tarmen din uansett. Men de prøvesvarene du har fått nå gjør cøliaki ytters lite sannsynelig som årsak til sykdom (= utelukker det).

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.00

Hei, jeg sendte tidligere denne uken spørsmål rundt hvordan håndtere glutenprovokasjon før gastroskopi mtp diabetes og karbohydrater. Jeg fant et produkt kalt "glutenmel" - feks denne: https://www.kinsarvik.no/produkt/goodlife-glutenmel-1-kg/ som har betydelig mindre karbohydrater enn vanlig (hvete)mel og andre kornsorter, men likevel skal inneholde gluten slik at de kan brukes til provokasjon. Spørsmål: Er disse produktene til å stole på? Og hvor mye av dette må jeg spise for å være sikker på å provosere frem eventuell cøliaki tilstrekkelig? Vh Sandra

Sandra, 06. september 2022 13:13

Den varen du referer til fremstår som helt OK, man har fjernet det meste av de vannløslige karbohydratene og da har man et nesten rent proteinrikt hveteprodukt. Gluten og gluteniner utgjør 60-80 % av proteinet i hvete. Gliadin er den alkohol-oppløsbar delen som er det som cøliakere ikke tåler. Skal man ta en grov-estimering er halvparten av gluten-proteinene i hveten gliadin. Da du har nesten rent hveteprotein, og man angir at en glutenprovokasjon bør inneholde 5-15gram gluten pr dag, og vi bruker de høyeste tallene. Så 100 gram av Goodlife glutenmel = 80 gram gluten og gluteniner = 40 gram gliadin. 30-40 gr av melet ville gitt deg  12-16 gram gliadin, og dersom du virkelig vil provosere frem en eventuell cøliaki så ville dosen typisk være 15 gram gliadin eller mer. Det er ingen øvre grense, så lengde du ikke blir syk av det. 

Ved å bruke dette melet så slipper du unna karbohydratene og siden det er mange som reagerer på de ikke-absorberbare karbohydratene i hvetemelet (Fruktaner) så er dette en god måte å glutenprovosere seg på. Man kan tilsette gluten-melet til annet bakerverk, eller til annen mat. Man må ikke spise alt i samme måltid, man kan fordele det utover hele dagen. 

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 18.40