Arkiv

Änglamark sine solsikkekjerner er merket med "kan inneholde spor av hvete og soya". Andre frø fra Änglamark er ikke merket med dette, så da antar jeg det faktisk er en liten risiko for at produktet kan inneholde gluten. Vet man noe om sannsynligheten og risikoen for kontaminering av solsikkekjerner med hvete. Har ikke klart å finne solsikkekjerner som er sertifisert glutenfritt. Vil gjerne bruke solsikkekjerner i brødbaking, men er usikker på om det egentlig er trygt for en med cøliaki.

Liv Marit, 12. oktober 2026 20:12

Det vil alltid være en liten risiko, men dansk forskning viser er det ingen forskjell i gluteninnholdet på produkter med spormerking og produkter uten spormerking. I den danske forskningsartikkelen jeg refererer til, var alle produktene glutenfrie <20 ppm gluten (med unntak av én naturlig glutenfri kake bakt i et vanlig bakeri). Så det kan hende Ãnglamark har vurdert at det er en risiko, men mest sannsynlig er det trygt. Spormerking er frivillig og som oftest brukt til å ha ryggen fri. Men, for at du skal føle deg tryggere vil jeg anbefale at du sjekker fysisk om det er noe annet enn solsikkefrø i pakken. Finner du ikke noe er det i hvert fall 100 % trygt.

Lise Friis Pedersen, 14. oktober 2026 18.00

Jeg og samboeren min bor i et lite hus med et lite kjøkken. Jeg har cøliaki og ikke han. Jeg lurer litt på hvordan vi kan gjøre det trygt for meg i hverdagen. Kan vi f.eks benytte samme benk for å bake brød, gitt at han vasker det godt før jeg eventuelt gjør det? Kan vi ha en glutenfri og en vanlig pizza samtidig i ovnen? Jeg syntes disse rutinene er det vanskeligste med cøliaki, ikke det å spise glutenfritt… Vi har jo bare den plassen vi har, så det lar seg vanskelig gjøre å bake på andre måter…

Cøliaki2010, 11. oktober 2026 18:00

Takk for at du stiller dette spørsmålet, for ja det er alltid utfordrende med små kjøkken og både glutenfritt og glutenholdig kosthold, men det kan gå fint hvis man tar noen forholdsregler. Her er noen tips til hvordan:

• Dere kan godt benytte samme benk når dere baker brød, men vask den grundig før du baker glutenfritt. Ikke like viktig med vaskingen når du skal bake glutenholdig. Bruk en ren kjøkkenklut og gjerne litt oppvasksåpe og tørk godt over etterpå.
• Bruk gjerne en silikon bakematte, dedikert til glutenfritt, når du baker glutenfritt. Da er det ekstra trygt + at den glutenfrie deigen kan være klissete så det er greit å ha et underlag.
• Bruker dere samme kjøkkenmaskin/bakemaskin til baking er det viktig at den vaskes grundig før den brukes til glutenfritt.
• En fordel å bake glutenfritt før glutenholdig.   
• Skift og vask oppvaskbørste, klut og kjøkkenhåndkle ofte. Der kan det legge seg deig og smuler.
• Man kan steke glutenfritt og glutenfritt samtidig i samme ovn. Stek glutenfritt øverst i ovnen og bruk bakepapir under. Bruker dere varmluft pass på at ikke det er noe særlig løst mel på maten dere steker, da det i verste tilfelle kan virvle opp. Sjansen for at det skjer er veldig liten, men greit å vite.
• Ikke oppbevar glutenfritt og glutenholdig bakst i samme kurv, men ha egen til glutenfritt.
• Ha eget smør/smørepålegg hvis du har erfart at det er mye smuler og gris i det. Hvis ikke er det ikke nødvendig, og det kan spare dere for litt plass.
• Det er ikke nødvendig men hvis dere har plass er det en fordel om glutenholdig brød har en egen dedikert plass. Feks på et frittstående tranchérbord med hjul. De har noe på Ikea som kan fungere godt som bare er 58 x 50 cm. Da kan brødet oppbevares på en hylle og man kan skjære det rett på topplata. 

Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 14. oktober 2026 18.00

Hvilke trygge alternativer finnes for søt soyasaus ved cøliaki? Vanlig soyasaus skal være trygt så lenge det er fermentert, men vanskelig å vite hvilken type soyasaus som er brukt for å lage søt soyasaus.

Jorunn, 13. oktober 2026 11:58

NCF testet soyasauser for noen år tilbake, deriblant Ketjap Manis, og fant ikke gluten i noen. Tradisjonelt brygget soyasaus er også testet med den veldig nøyaktige massespektrometri-testen som måler ned til 1 ppm, og de fant ikke gluten. I følge produsentene inneholder både Kikkoman sin søte soyasaus og Ketjap Manis tradisjonelt brygget soyasaus. Her er ingredienslisten til Ketjap Manis: Sukkermelasse, vann, soyasaus 8% (vann, soyabønner, hvete, salt), salt, farve (ammoniakk karamel), ammoniumklorid, surhetsregulerende middel (sitronsyre). Det er ingen glutenholdige ingredienser i produktet, kun det som står inni parentesen (som jo er vist å være glutenfri på grunn av fremstillingsprosessen). Så Ketjap Manis og Kikkoman sine søte soyasauser kan du trygt bruke.   

Lise Friis Pedersen, 14. oktober 2026 18.00

Hei! Jeg har hatt cøliakidiagnosen i fem år, men har vært syk mye lenger. Jeg blir skikkelig dårlig hvis jeg har uhell. Spørsmålet mitt er: er det for mye å kreve at kollegaene mine blir oppfordret til å koste opp smulene sine fra bordet når de har spist lunsj? Vi sitter ganske tett ved lunsjtider, og noen spiser tidlig og noen senere. Bordene blir ikke vasket før etter arbeidstid. Jeg vasker selvfølgelig stedet jeg vil sitte, men jeg opplever at det likevel er for mye smuler i området. Jeg har vært uheldig og blitt syk av smule-kontaminering på jobb før. Hvor mye kan jeg be om, og hvor mye må jeg tåle?

Elisabeth, 2. oktober 2026 13:21

Det er ikke for mye å kreve at kollegaene dine viser hensyn. Du skal ikke måtte sitte med frykt for å bli syk fordi du skal spise lunsj på jobben din.

Når du har hatt cøliaki i fem år og reagerer så kraftig, vet du utmerket godt hvor lite som skal til for din del. Siden bordene ikke vaskes før etter arbeidstid, er smuler på fellesarealer en risiko for deg, ikke bare et spørsmål om trivsel eller hygiene.

Her er noen råd og betraktninger om hvor grensen går mellom hva du kan be om, og hva du må tåle:

Hvor mye kan du be om?

Ifølge Arbeidsmiljøloven har du krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne eller kronisk sykdom. Cøliaki faller inn under dette når det påvirker hverdagen på jobb.

• Du kan be om felles kjøreregler. Be lederen din om å sende ut en vennlig, men tydelig påminnelse til alle om at lunsjbordet skal tørkes over etter at man har spist.
• Få på plass riktig utstyr: Det må ligge lett tilgjengelig tørkerull og en sprayflaske med såpevann (eller engangsservietter for bord) i kantinen.
• Bruk dekketøy som barriere: Bruke et rent brett under din lunsj. Da lager du en helt trygg og ren sone for deg selv.

Du må dessverre tåle at kollegaer glemmer seg innimellom. De gjør det sjeldent av ond vilje, men fordi de mangler den "frykt-radaren" som du har utviklet.

Lise Friis Pedersen, 07. oktober 2026 18.00

KAN inneholde spor av gluten kontra inneholder spor av gluten. Kan eg spise produktet viss det ikkje står KAN framfor?

Laila, 5. oktober 2026 17:35

Du kan trygt spise produkter hvis det ikke står "kan" foran. I praksis betyr uttrykkene «kan inneholde spor av gluten» og «inneholder spor av gluten» akkurat det samme når du ser dem på en matvare - det er kun ulike måter å formulere den samme advarselen på. Begge formuleringene brukes av produsenter som en frivillig advarsel for å opplyse om at produktet er laget i samme lokaler eller på de samme maskinene som glutenholdige varer. Det betyr at det ikke er en tilsatt ingrediens, men at det er en minimal risiko for utilsiktet smitte (krysskontaminering) under produksjonen.

En nyere dansk studie viste at det ikke var noe forskjell på produkter med og uten spormerking ift. glutenforurensing. Så spormerking kan ikke anses som et god indikator på glutenforurensing. 

Lise Friis Pedersen, 07. oktober 2026 18.00

Cøliaki gutt på 14år, skal ha vaksine mot bjørk og polen allergisk. Er det greit? Kan det utvikle andre sykdommer hvis han får vaksine?

Johal, 1. oktober 2026 18:54

Det er greit. Slike vaksiner er designet for å indusere toleranse, å hemme IgE-mediert allergiske reaksjoner. Det er ingen holdepunkter for at disse utløser annen autoimmune sykdom, heller ikke hos de som har økt risiko for autoimmunitet (siden de har en annen autoimmun tilstand).

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2026 18.03

Hei. Hvorfor skal pengene fra Landslotteriet gå inn på en privat konto? Har ikke vi/dere en egen konto?

Dora, 27. september 2026 13:43

Jo vi har egen konto, men pengene for loddsalget går først inn på en egen konto før det overføres til vår egen konto når loddsalget avsluttes. Det er mer praktisk slik. 

Vil også bare nevne at henvendelser, som ikke har med medisin, ernæring eller baking/kosthold å gjøre, kan med fordel sendes til post@ncf.no.

Lise Friis Pedersen, 30. september 2026 18.00

Hei, bestilte glutenfri pizza hos pizzabakeren Kolbotn i går, da jeg hentet den skar de den opp med pizzahjul som jeg så var skittent, og de sa de har rutine - "denne var kun benyttet til glutenfri pizza". Problemet, slik jeg ser det, er at pizzahjulet til glutenholdig pizza stod i samme boks, med hjulene ned, altså berøring. Jeg påpekte at det ikke var greit, men de var uforstående og ba meg sende mail til sjefen deres. Jeg er ganske ny-diagonisert (cøliaki) så jeg lurer på om jeg overreagerer her, eller bør dette tas tak i? Pizzabakeren kjeden har nylig annonsert samarbeid med leverandør av glutenfrie pizzabunner, men det hjelper vel ikke stort om det er krysskontakt med redskapene...

Kikki, 28. september 2026 15:30

Godt observert og du berører et vanlig problem mange pasienter har når de spiser ute. Fysisk berøring av de glutenfrie redskapene med redskap benyttet på glutenholdige produkter åpner selvsagt opp for en kontamineringsrisiko. Det er vanskelig å etterundersøke om den glutenfrie maten faktisk blir kontaminert, da det naturligvis vil være store variasjoner over hva som blir med på den glutenfrie pizzaskjæreren etter kontakt med en vanlige skjærer. Dette er et typisk usikkerhetsmoment som løses med bedre rutiner hos de som jobber "på gulvet". Det er jo, som du påpeker, veldig enkelt å ha ulike redskaper stående i ulike beholdere og ev. la håndtakene være av ulik farge så det er tydelig hvilke redskaper som skal hvor.  Når det er sagt så må vi anta at selv om kontamineringsfaren absolutt er tilstede, så er mengden gluten som ev. transporteres til den glutenfrie pizzaen liten, selvom de enkelte smulene ikke vil bli gjevnt fordelt i den glutenfrie pizzaen (som åpner opp for at noen får alle smulene). Dette gjør jo at man blir engstlig for å spise/hente mat, ute, og det burde ikke være slik. Jeg vil anbefalt at du påpeker problemet til ledelsen i Pizzabakeren på Kolbotn, og anbefalt dem å endre rutinene "for sikkerhetsskyld". 

Trond S. Halstensen, 30. september 2026 18.04

Etter tre år med strengt glutenfritt kosthold er tallene fortsatt for høye. Over 120 ved diagnosen, nå 17. Vi har strengt regime hjemme. Meste av kjøkkenet er glutenfritt. Tar ingen sjanser (sånn som vanlig soyasaus og smågodt i løsvekt) annet enn “kan inneholde”, som i for eksempel Freia sjokolade. Lager stort sett all mat helt fra bunnen og har god kontroll. Spiser sjeldent ute, men det skjer. Skjønner ikke hvorfor tallene er for høye. Overlegen mener at tallene burde være på under 7 nå. Han foreslår å kutte ut havre og/eller glutenfri hvetestivelse. Har dere andre forslag eller formeninger om hva som kan være årsaken til fremdeles høye tall?

Tine, 22. september 2026 17:05

Jeg synes egentlig at dette går greit, selvom om du bruker lengre tid på å roe ned immunsystemet. TTT = ting tar tid, og immunsystemet har hukommelse. En voksen-diagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å tilhele helt (veldig individuelt dette). At TG2-IgA har falt fra >120 til 17 på 3 år synes jeg ikke er noe å være bekymret for. Du var veldig syk og dette går den rette veien. Så lenge du vet at du har full kontroll på din GFD, så er du glutenfri og kroppens immunsystem må bare bruke den tiden den trenger til å falle til ro. Det viktigste er hvordan du har det, om du selv føler at du har kommet tilbake til deg selv etter disse 3 årene (for mange så tar det 3-5 år før de kjenner seg "normale" igjen). Dersom man ser på hvor lang tid det tar å bli slimhinnefrisk på GFD så tok det >10 år før 90% av Finske voksne cøliakipasienter var slimhinne "friske" (de hadde restaktivitet med økt antall hvite blodceller i overflateepitelet i tarmen, men vekstforstyrrelsen (tottatrofien/kryptforlengelsen) var borte). Så det tar altså veldig lang tid for noen å roe ned immunsystemet selv på ekstrem glutenfri kost. Det er en diskusjon på hvor mye gluten en cøliaker tåler og selvom dette nok er individuelt (graden av reaksjon) så antas det at man ikke bør over 50mg gluten pr dag. Vår glutenfrie grense benytter 20mg/kg som øvre grense for å kunne kalle noe glutenfritt, men som oftest er de naturlige glutenfrie matvarene helt glutenfrie. Det gir kun mening å måle gluteninnholdet på produkter som inneholder matvarer som er gjort glutenfri slik som hvetestivelse, eller der det er fare for forurensing via produksjonen (Freia skjokolade). De naturlig glutenfrie produktene er som oftest da helt glutenfri. Havre sin "gluten" er så ulikt hvetens gliadin at de aller fleste cøliakere kan spise spesialdyrket havre (som ikke er forurenset med annet korn), og det er ytterst, ytterst skjeldent at havre gir oppblussen av cøliakien (er vel kun publisert noen håndfulle pasienter på verdensbasis). 

Trond S. Halstensen, 23. september 2026 19.17

Fastlegen min anbefalte meg å kontakte dere. Jeg har hatt cøliaki i svært lang tid. Legen har skrevet en erklæring om dette og sendt den inn til NAV, men NAV har avslått den fordi de mener at jeg må gjennomføre gastroskopi. Legen sier det er ikke lurt å ta den, fordi da må jeg i forkant av undersøkelse gjenoppta glutenholdig kosthold + gastroskopi kan medføre risiko for forgiftning og andre helseproblemer i fremtiden. Jeg ønsker heller ikke å utsette meg selv for risiko. Legen har argumentert sterk på legeerklæringen at jeg må slippe å gjennomføre gastroskopi. Dessuten, blodprøvene mine viser at jeg har cøliaki. Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Jeg har virkelig behov for dette, jeg håper dere kan hjelpe meg. Tusen Takk!

Noor, 22. september 2026 13:23

Skal NAV kunne tilkjenne deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold på bakgrunn av cøliaki så må cøliaki-diagnosen ha blitt stilt etter vanlig medisinske prosedyrer som for en voksen person forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser gluten. Dersom du har hatt cøliaki i lang tid så har du sikkert spist glutenfritt i lang tid, og da ville selv ikke en tynntarmsbiopsi kunnet si noe om din (potensielle) cøliaki da sykdommen din nå er innaktivert på GFD. Hvordan ble du diagnostisert første gangen? Det er hva som ble gjort da, og om du ble diagnostisert av en legespesialist som teller. NAV godtar kun cøliakidiagnoser som er satt av legespesialister. Dersom diagnosen ikke ble satt på riktig måte da du fikk den for lenge siden, vil NAV forlange at du spiser deg cøliakisyk ved å spise nok gluten lenge nok til at sykdomsaktiviteten er såpass høy at cøliakien er diagnostiserbar. Du må igjennom de vanlige diagnostiske prosedyrere som, litt avhengig av hvor høyt IgA mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA) kommer og hvor gammel du er, oftest inkluderer tynntarmsbiopsi via et gastro-duodenoskopi (slangen i halsen). NAV er svært strenge på disse kriteriene og avslår søknaden om ikke cøliaki-diagnostikk prosedyrene er fulgt. 

Trond S. Halstensen, 23. september 2026 18.57

Hva er retningslinjer for utredning av DH? Til hvilken fagspesialitet skal fastlege henvise ved mistanke? Kun hudlege eller immunolog etc.? Og har alle hudleger kunnskap om hvordan ta biopsien riktig, og til hvilket laboratorium prøver skal sendes? For det er kanskje ikke slik at alle laboratorier kan analysere denne typen prøve? Takknemlig for svar!

Tonje, 20. september 2026 10:37

Godt spørsmål. Alle hudleger burde vite hvordan man diagnostiserer DH, men det er visstnok ikke alltid tilfelle. Hudleger kan ta en vanlig stansebiopsi av selve hudutslettet som sendes som standard formalinfiksert biopsi til et patologisk laboratorium, og de får da en vanlig histopatologisk diagnose av selve utslettet som, dessverre, oftest ikke er konklusivt da man i praksis aldri får med seg selve blæren da den er klort bort for lengst. Den klassiske diagnosen settes på en hudbiopsi av frisk hud (f.eks. på underarmens innside) som legges på kald Histocon (et transportmedium for biopsier som skal til spesialundersøkelse (best)), alternativet er å legge biopsien på kald fysiologisk saltvann (0,9% NaCl), og som da skal transporteres til nærmeste lab som kan utføre en immunhistokjemisk (såkalt IF) påvisning av granulære IgA nedslag i hudens papillespisser innen 24 timer. Du kan se på metodeboken til OUS/Rikshospitalet at det er endel forbehold om transporttid, merking og når på dagen prøvene kan tas i mot (https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=PU4AR7QD) Men, som du har oppfattet, det er det nesten bare universitetssykehusene som utfører immunfluoresence (IF) undersøkelser. Her følger en oversikt: 

Sentrale sykehuslaboratorier

• Oslo universitetssykehus (OUS): Avdeling for patologi på Rikshospitalet og Ullevål mottar rutinemessig hudbiopsier til IF. De foretrekker transportmediet Histocon, men godtar saltvann dersom transporttiden er under 24 timer.
• Haukeland universitetssjukehus: Avdeling for patologi (Seksjon for immunologi) i Helse Bergen utfører avanserte immunfarginger og IF-analyser på friskt/ufiksert vev.
• St. Olavs hospital: Avdeling for patologi i Trondheim utfører DIF på hudbiopsier for autoimmune blemmesykdommer og DH.
• Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Avdeling for klinisk patologi i Tromsø tar imot hudbiopsier pakket i kompress fuktet med fysiologisk saltvann, gitt at den ankommer nedkjølt innen 24 timer.
• Helse Møre og Romsdal: Lokale sykehuslaboratorier (som Ålesund/Molde) har også rutiner for mottak av hud- og slimhinnebiopsier til IF på saltvann.

Trond S. Halstensen, 23. september 2026 18.32

Hei, Sønnen vår ble diagnostisert med cøliaki for 6 mnd. siden, ble nå nylig 5 år. Ved diagnosetidspunkt fikk vi beskjed om at han hadde litt jernmangel, men at dette mest sannsynlig ville gå seg til på GFD, trengte ikke starte tilskudd. Ved første kontroll nå etter 5(!) mnd, har han jernmangelanemi. Hb 10.8 - transferrinmetning 0.04 - ferritin 36 - jern 3.1 - TIBC 73 - transferrin 2.9. Legen virket ikke bekymret, men han har nå startet jerntilskudd 1mg/kg/døgn (med Maltofer), og kontroll hos fastlege om 3 mnd. Mitt spørsmål er egentlig om det er normalt at jernmangelen «blir verre» etter 5 mnd med diagnosen? Har barnet kompensert i starten, for deretter å utvikle jernmangelanemi? Har forstått at barn er sårbare for jernmangel (uansett cøliaki eller ei), og særlig når de er i vekst. Legen sa det mest sannsynlig ville rette seg fint på tilskudd, men at hvis jernet faller etter å ha sluttet på tilskudd (frem i tid), måtte man evt utrede for andre årsaker til jernmangel (som f eks autoimmun gastritt). Hva tenker dere? Kan vi slå oss til ro med at det er en «vanlig» jernmangelanemi i starten av et glutenfritt kosthold? Tusen takk på forhånd!

LW, 18. september 2026 09:22

Hvor mye barnet klarer å fylle opp de cøliaki-assosierte tomme jernlagrene på GFD er selvsagt avhengig av hvor raskt tarm-tilhelingen går, og hvor mye jern det er i kosten. Biologisk jern som i blodmat, lever og kjøtt er lettere for kroppen å ta opp enn annet jern. Mye mulig barnet ditt var såpass cøliaki-sykt at det har tatt tid for tarmen å leges, og det er forskjell på hvor mye mat barn spiser. Jeg er enig med legens manglende bekymring, dette går seg til, men jeg ville i tillegg til jerntilskudd forsøkt å øke mengden gode animalske jernkilder i kosten. Det er ikke så populært å forelå (svine) lever (eller blodmat) men det er veldig gode jernkilder (typisk tysk-østeriske bestemorsdiett var lever i fløtesaus minst en gang i mnd + blodpannekaker), nest best er kjøtt i ulike varianter, men dette vet du sikkert. Tarmen kommer raskere tilbake hos barn, så dette går seg til. 

Trond S. Halstensen, 23. september 2026 18.21

Ettersom soyasaus er "friskmeldt", fordi fermenteringsprosessen spalter og ødelegger glutenet, vil prinsippet bestå hos et misoprodukt? Jeg er klar over at det finnes glutenfri miso, som ikke er fermentert på bygg eller rug, men det brukes en del glutenholdig miso på restauranter. Hvor mye gluten vil man få i seg ved å spise en porsjon ramen (uten nudler) med glutenholdig miso?

Ingrid, 23. september 2026 11:32

Som jeg tidligere har svart (11.02.2026) så er mengden glutenholdige ingredienser i miso varierende, og dermed er det forskjell på hvor mye som brytes ned i fermenteringsprosessen. Fermenteringstiden for miso varierer også veldig mye, og det tar vanligvis alt fra noen få uker til flere år, avhengig av hvilken type miso som lages. Miso fermenteres som sagt, men jeg har ikke kjennskap til hvilke bakterier som er i sving, så det er vanskelig å si om all protein blir brutt opp til aminosyrer. Jeg har heller ikke sett noen studier på miso og om miso brygget på bygg eller hvete inneholder gluten. 

Vi vet derfor ikke hvor mye gluten det er i miso brygget på glutenholdige kornsorter og kan derfor ikke anbefale det - kun miso brygget på glutenfrie kornsorter som ris.

• Hvit miso (Shiro), rød miso (Aka) og Hatcho-miso er oftest glutenfrie, da de er basert på soyabønner og ris.
• Glutenholdige typer: Bygg-miso (mugi miso) kan inneholde gluten (avhengig av fermentering ut mengden bygg).

Lise Friis Pedersen, 23. september 2026 18.00

Twist-sjokolade er noe som ofte blir servert i sosiale lag. Jeg har selv cøliaki, og har henvendt meg til Freia to ganger for å finne ut hvilke biter i Twist-posen som inneholder gluten. De ønsker ikke å svare på dette og vil bare gi felles ingrediensliste for alle bitene samlet (antar det er en slags helgardering mtp. kontamineringsfare). Jeg har sett på cøliakiforum på Facebook at Freia tidligere har skrevet at kun japp har glutenholdige ingredienser. Til nå har jeg derfor spist de bitene jeg har ansett som trygge (daim , eclairs, caramel, nøtti), men jeg synes det er ubehagelig å måtte stole på informasjon gjennom facebooksider, og ikke direkte fra produsenten. Kan Freia holde tilbake informasjon om ingrediensene sånn som dette? Bør en cøliaker holde seg unna alt av Twist, selv om for eksempel Daim jo er glutenfritt i utgangspunktet? Jeg synes det er mye en cøliaker må unngå av mat, når vi også må unngå mat som faktisk er glutenfri, men har mangelfull informasjon fra produsent.

Twist, 22. september 2026 10:31

Freia merker nok riktig, ellers ville nok Mattilsynet ha tatt affære. For at ingredienslisten ikke skal bli for lang, noe som jo er logisk, har de valgt å slå den sammen. Ulempen er at man vet ikke hvilke biter som inneholder maltekstrakt - utenom Japp - som vi vet inneholder maltekstrakt.

Jeg har også hørt flere ganger at det er kun Japp som inneholder gluten, og mener å huske at den informasjonen kom opprinnelig fra Freia. Men innholdet i Twistposen endrer seg jo, så det er vanskelig å være 100 % sikker. Til Freias forsvar så får de nok mange henvendelser om ingrediensene i Twist, og har nok ikke kapasitet til å svare på alle. Men de burde legge ut den informasjonen på nettsiden sin, f.eks. under "ofte stilte spørsmål", så slipper det også å få så mange spørsmål.

Til info så testet Norsk cøliakiforening en del produkter i "gråsonen" for noen år tilbake og fant at maltekstrakt inneholdt over 160 ppm gluten og at Japp inneholdt under 10 ppm gluten – noe som viser at det er lite malt i Japp.

Vi kan ikke være sikre på at alle Japp som blir produsert er glutenfrie, men det kan gi oss en indikasjon på at det er lite maltekstrakt i Japp - noe vi ser av ingredienslisten. Vi vet også at de fleste med cøliaki har en toleranse for bittelitt gluten (30 mg per dag), og man bør derfor tenke at det å spise en Japp fra Twistposen en gang i blant ikke bør være problematisk. Det samme gjelder også hvis noen av de andre bitene skulle inneholde malt.

Lise Friis Pedersen, 23. september 2026 18.00

Kan jeg med cøliaki drikke Kirow TikTak Sour Raspberry Bomb?

Kylie, 17. septemer 2026 12:46

Ja, du kan drikke Kirow TikTak Sour Raspberry Bomb. På Vinmonopolet sine nettsider står det at den inneholder vodka, vann, sukker og aroma av tropisk frukt, jordbærdrops, lime og eple - som er alle glutenfrie ingredienser. https://www.vinmonopolet.no/Land/Den-europeiske-union/Kirow-TikTak-Sour-Rainbow-Bomb/p/20426602

Lise Friis Pedersen, 23. september 2026 16.00

Hei, jeg glemte å si det tidligere, men selv om jeg har fått et negativt resultat for blodprøven, la jeg merke til at B12 nivået i blodet mitt ble lavere i løpet av åtte måneder. Er det fortsatt mulig å ha cøliaki på grunn av at B12 ble lavere? Jeg spiser daglig kjøtt, egg og melkeprodukter.

A, 16. september 2026 20:14

Absorbsjonen av B12 er mer komplisert og ubehandlet cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til lave verdier (selvom ubehandlet cøliaki kan ha lave B12 verdier).

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 21.03

Hei, er det mulig å ha cøliaki selv om man fikk et negativt resultat på blodprøven? Jeg har hatt forstoppelse i flere måneder (siden sommer) og jeg føler meg dårlig etter å ha spist mat med gluten (kvalme, trøtthet, hjernetåke, etc.). Er det fortsatt mulig å få gastroskopi selv med en negativ blodtest?

A, 16. september 2026 14:49

Det er mulig, men uvanlig. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag). Har du lav cøliakiaktivitet (og derfor ikke noe antistoff i blodet (TG2-IgA) fordi du har redusert på gluteninntaket, vil heller ikke en tynntarms biopsi kunne gi et konklusivt svar. Det er også mange andre årsaker til forstoppelse inkludert IBS. Ta dette opp med legen din og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 19.46

Cardinis cæsardressing inneholder byggmalteddik. Her er ingredienslisten: Rapsolje (62%), vann, pasteurisert eggeplomme, hvitvinseddik, sitronjuicekonsentrat, salt, parmigiano reggiano-ost (Melk) (1%), sennepsmel, svart pepper, worcestersaus (vann, spriteddik, byggmalteddik, sukker, melasse, salt, løkpulver, hvitløkspulver, tamarind-konsentrat, malt ingefær, chillipulver), hvitløkspulver, tørket løk, extra virgin olivenolje, ansjospaste (ansjos (fisk) salt, olivenolje), stabilisator: xantangummi. Er det så små mengder i selv byggmalteddiken, og så lite byggmalteddik i selve dressingen, at denne kan spises?

Stine, 16. september 2026 16:01

Du kan trygt spise Cardinis cæsardressing. Grunnen er at byggmalteddik lages ved å fermentere byggmalt. Under fermenteringen brytes glutenproteinene ned slik at den ferdige eddiken inneholder mindre enn 20 ppm. Byggmalteddik kan derfor inkluderes i en glutenfri kost.

Lise Friis Pedersen, 16. september 2026 18.00

Hei. Viser til dette sitat som jeg fant i arkivet. « Skader i tarmen på grunn av cøliaki får man sjelden av engangshendelser. Da må man få i seg gluten hver dag over en lengre periode. Så du trenger ikke engste deg for at du har fått tarmskader på grunn av denne insidensen.» jeg blir da nysgjerrig på om det er sånn at vi som ikke får akutte reaksjoner av å få i oss gluten, faktisk kan tillate oss å smake på noe helt fantastisk glutenholdig som vi har lyst på en sjelden gang.

Ida, 14. september 2026 08:59

Først: NEI, ikke la deg friste.

Når man skal forenkle informasjon til "almuen" og samtidig berolige de som har hatt glutenuhell, så risikerer man å forenkle for mye og lage unødvendige misforståelser/forenklinger, som noen kan benytte til å unnskylde små bevisste "uhell" som raskt kan utarte -> fornyet cøliakiaktivitet som kommer snikene og som, dessverre, kan bli svært sykdomsskapende og vanskelig å bli kvitt på (fornyet) GFD. I tillegg er alt vi vet om cøliaki og senkomplikasjoner forbundet med cøliakiaktiviteten, desto lengere man har hatt aktiv cøliaki og desto høyere cøliakiaktivitet  har vært, desto høyere er risikoen for de klassiske senkomplikasjonene som kreft i tynntarmen, men også andre steder i kroppen (som spiserøret). Det er neppe verdt det, uansett hvor godt det ser ut.

Det er gjort noen få studier på enkeltpasienter på hvor mye gluten man tåler og hvilke ødeleggelser dette gir i tarmen. 1 gram gluten sprøytet direkte ned i tynntarmen (12-finger tarmen (duodenum)), ga klare reaksjoner etter 2-6 timer med tap av overflateceller og endret innhold av fordøyelsesenzymer i tarmoverflatecellelaget og det ble dannet immun-signaler som fikk de hvite blodcellene (lymfocytter) til å vandre inn i tynntarmens slimhinne og videre til overflatecellelaget, hvor de kan bidra til å ødelegge overflatecellelaget. Andre har sett på hvor lite gluten en cøliaker kan tåle. Her er det nok individuelle forskjeller, men de fleste publikasjoner ender på at grensen går rundt 50 mg gluten pr dag før man ser en synlig (forsiktig) reaksjon hos cøliakere som er blitt slimhinne-normale på GFD (man ser økning av hvite blodceller i overflatecellelaget og økning av tarmoverflatecellenes delingshastighet ved at totten blir kortere og det som kalles kryptene blir lengere). De akutte reaksjonen er individuelle og doseavhengig.

Man kan måle tildels kraftig økning av betennelsessignaler ca 2-4 timer etter en glutenprovokasjonsforsøk, og noen av disse signalsubstansene og hvor mye som lages er forbundet med akutte plager som kvalme (f.eks. Interleukin no. 2 (IL-2)). Konklusjonen er at glutenholdige måltider med vanlig mengde gluten (f.eks. et kake-stykke) gir akutte reaksjoner i tynntarmen med tap av overflatecellelag og økt celledeling. Samtidig gir det et signal til immunsystemet som fører til økt influks av betennelsesceller i slimhinnen. Ved enkelttilfeller vil dette roe seg på GFD og cellene vil etterhvert vandre ut av slimhinnen til blodet, men ved gjentatte "uhell" vil cøliakiaktiviteten ta seg opp og sakte men sikkert begynne å endre tarmens utseende og lage betennelse-signalstoffer som gir generelle plager og lage autoantistoffer (TG2-IgA) som kan påvirke hele kroppen inkludert lever, pankreas, hjernet, andre mage-tarmområder etc. 

Så i klartekst: Ikke gjør det om du kan la det være. Spis alltid glutenfritt så du kan forbli den beste utgaven av deg selv :-)

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 19.06

Hei Jeg har nettopp fått vite at jeg har cøliaki. Hva er deres beste råd når det gjelder dette?

Anonym, 12. september 2026 12:02

Gratulerer, da kan du bli frisk ved "enkel" kostjustering. Mine råd, foruten det selvsagte at du må kun spise glutenfri kost, er

1. Meld deg inn i NCF og forbli medlem (NCF får også penger fra staten for alle betalende medlemmer og uten medlemmer ingen NCF som kan forsvare cøliakeres rettigheter).

2. Delta på mestringskurset som du tilbys og på samlinger/kurs som ditt NCF-lokallag arrangerer.

3. Kontakt likepersonen i fylket ditt så du etablerer en kontakt som kan hjelpe deg med praktiske råd i hverdagen etterhvert som de dukker opp (alt fra glutenfrie kaker i bursdagsselskaper, til modifisering av alle påstander du finner på nettet).

4. Lær deg til å lese innholdsfortegnelsen på matvarer. Gluten (som finnes i hvete, bygg og rug) er definert som en bestandel som skal merkes eksplisitt. Står det ikke noe om at det inneholder gluten (hvete, bygg eller rug) så er det fra produsentens side glutenfritt. Matvarer kan være merket med "kan inneholde spor av gluten", men der man har undersøkt har glutennivåene ved slik merking vært svært lave og ikke av praktisk betydning for de fleste med cøliaki.

5. Vær tålmodig, det tar tid for en med voksendiagnostisert cøliaki å roe ned/deaktivere/bli frisk fra sin aktive cøliaki. Vi snakker raskt om 1- 3 år på GFD. Dersom du skulle være uheldig å få i deg gluten uten å reagere akutt, så ikke tro du er frisk fra din cøliaki, reaksjonen i tarmen kan være like tøff som om du hadde kjent på reaksjonen, men betennelsen er litt anderledes slik at du ikke har akutte systemiske reaksjoner. Du vil bli like cøliakisyk igjen dersom du gjentar "uhellene" for mange ganger (cøliakien reaktiveres over tid).

6. Vær oppmerksom på at mange med IBS (irritabel tykktarmssyndrom) bli grundig undersøkt og da kan man oppdage en ellers symptomfattig (såkalt "taus") cøliaki. På GFD vil cøliakidelen av plagene bedres (ofte tretthet, leddplager, litt av diareen etc), men IBS-plagene forblir sterkt dominerende. IBS gir ofte mye gass-dannelse, småskvetting av avføring mange ganger daglig med eller uten diarè. Noen har en veksling mellom forstoppelse og diarè, ofte med magevondt som bedres ved avføring og/eller gassutslipp. Dersom man har det slik må man også redusere på mengden ikke absorberbare karbohydrater, de såkalte FODMAP-karbohydratene. Da dette er en veldig vanlig tilstand står det masse om det på nettet. Ofte må man starte med en ekslusjonsdiet hvor man BARE spiser kyllingfilet (eller annet kyllingkjøtt) og RIS, morgen, middag, kveld i ca 7-10 dager. Ved IBS vil da plagene bli borte etter noen dager-> en uke. Da vet man at man har IBS og så får man gå tilbake til sin vanlige glutenfrie kost, men fjerne de værste FODMAP-rike matvarene. Husk at endringene ved IBS bruker noen dager på å bygge seg opp og noen dager på å roe seg ned (7-10 dager sies det) så vær tålmodig om dette gjelder deg.

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 18.44