Arkiv

Jeg lurer på om man fortsatt kan spise matprodukter som kan innholde spor av gluten, når man ikke reagerer så sterkt på gluten i utgangspunktet?

Inger, 14. mai 2025 16:23

De fleste cøliakere kan spise mat merket med "kan inneholde spor av". I praksis er dette en juridisk forsiktoghetsmerking som ikke alltid reflekterer reell forurensningsfare. De som har målt på produktene sine (Freia i gml dager) fant at det kunne inneholde 50-70 ppm gluten som er mer enn glutenfritt (<20ppm), men mindre enn gensen som kalles lav-gluten (<100 ppm) som også ansees for å være OK for de fleste cøliakere om enn i  begrenset mengde.Men en italiensk undersøkelse fant at om man bare spise mat med 100 ppm i 6 uker så fikk 3 av 10 ungdommer tegn til begynnende reaksjon i tarmen (økning av intraepiteliale lymfocytter), så bare å spise mat med 100 ppm gluten er nok muliges ikke så lurt.

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 19.14

Kan vi med cøliaki spise vanlig Lea & Pereira worchestersauce? Inneholder byggmalt.

Worchestersauce, 14. mai 2025

Lea & Perrins worchestersauce inneholder byggmalteddik – ikke byggmalt. Produksjonen av byggmalteddik starter på samme måte som byggmaltekstrakt, men den blir i stedet fermentert og deretter omdannet til eddik. Under fermenteringsprosessen hydrolyseres (spaltes) glutenproteinene i bygg, noe som fører til at glutenproteinet blir brutt ned i små biter. Vanligvis betyr dette at mengden gluten som er igjen i produktet er veldig lav.

I 2022 testet Norsk cøliakiforening Lea & Perrins worchestersauce og fant at den inneholdt mindre enn 10 ppm gluten. Dette tyder på at spaltingen av glutenproteinene gir et veldig lavt gluteninnhold. Imidlertid er dette en enkeltest og vi kan ikke være 100 % sikre at alle worchestersauce i handelen er trygge. Så lenge produsenten ikke tester produktet og produksjonslinjen jevnlig kan for eksempel ikke produktet merkes med Crossed Grain. Men man brukes uansett små mengder av denne sausen, så det bør ikke være noen problem.

Det finnes en worchestersauce som er merket glutenfri som heter Biona Worcestershire Sauce. Men denne får man nok mest sannsynlig bare kjøpt i nettbutikk.

Lise Friis Pedersen, 14. mai 2025 18.00

Jeg har nylig fått diagnosen og prøver å finne ut hvor man kan få tak i glutenfritt øl i Oslo. Det finnes en fin artikkel om dette på nettsiden, men jeg har noe jeg gjerne vil spørre om. På Oslo mikrobryggeri svarte de følgende da jeg spurte om ølet deres: "Vi tilsetter et klaringsmiddel (Clarex) i alle ølene våre, som bryter ned glutenet til under 20 ppm. Vi er ikke verifisert av noen, men vi har hatt mange gjester med cøliaki som aldri har opplevd noen bivirkninger". Er ølene deres sikre å drikke uten Crossed Grain-lisens? 

Signe, 12. mai 2025

Norsk cøliakiforening anbefaler kun øl merket med symbolet Crossed Grain eller øl merket GLUTENFRI til de med cøliaki. Så lenge produsentene ikke tester ølet er det vanskelig å vite hvor mye gluten det egentlig inneholder. Clarex inneholder enzymer som redusererer gluteninnholdet i øl, men vanskelig å vite hvor stor reduksjonen er, så lenge man ikke måler det ferdige produktet. Så NCF kan ikke gå god for dette.

Lise Friis Pedersen, 14. mai 2025 18.00

Er det gluten i Rise Krispies?

Lill, 7. mai 2025

Rice Krispies inneholder ris, sukker, byggmalt og salt. Byggmalt inneholder varierende mengder gluten, så det kan være at sluttproduktet er glutenholdig - det er i hvert fall uthevet i ingredienslisten. Så lenge man ikke vet med sikkerhet, er det lurt for de med cøliaki å unngå Rice Krispies. 

Lise Friis Pedersen, 14. mai 2025 18.00

Jeg ble diagnostisert med cøliaki i et annet europeisk land, men tviler ofte på diagnosen. Ttg-IgA var 10 (N: [ 7, P: > 10), legen som utførte gastroskopien så et "mosaikk-lignende mønster", og patologen vurderte biopsien som Marsh 3a. Jeg hadde spist "normale" mengder gluten i forkant. Jeg tok en naproksen mot menssmerter kvelden før gastroskopien. Kan det ha påvirket resultatet? Biopsien viste også kronisk gastritt, og min calprotectin var rundt 60. Ingen jernmangel eller lignende. Etter 6 måneder med streng glutenfri diett var ttg-IgA nede på 2, men magesymptomene (som er milde) har ikke blitt bedre.

Tvileren, 11. mai 2025 19:18

Dette er forenlig med klassik cøliaki, så du har nok cøliaki, men det var muligens ikke årsaken til mageplagene dine siden de ikke ble bedre på GFD (men det har ikke gått så lang tid). Ofte vil den "kroniske gastritten" bestå selv på GFD så den er ikke så cøliaki-assosiert, og kan muligens forklare noe av plagene dine. men mye vanligere er det at cøliakere også har IBS, altså de reagerer på ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater og må begrense inntaket sitt av dette + finne ut hva de særlig ikke tåler (rødløk, hvitløk, epler etc). Det er begrenset kunnskap om IBS der ute, men du finner endel på nettet og det finnes mange lister over mat som er rik på ikke-absorberbare FODMAP karbohydrater som gir mye gassdannelse, diareer/ forstoppelse og magesmerter hos enkelte. Dersom en veldig restriktet diet hvor du kun spiser kyllingfilet og ris i minimum 10 dager (kun, morgen middag kveld) ikke gjør deg symptomfri, er det neppe IBS og du bør oppsøke legen din for videre utredning.

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 19.08

Kan man ha cøliaki uten å ha en gen for det?

Martha, 12. mai 2025 13:29

Genet for cøliaki er egentlig kun et veldig vanlig gen-par som 30-40% av oss har (HLA-DQ2.5 og/eller HLA-DQ8), men som øker sansynligheten for å kunne utvikle cøliaki. Det er noen som har utviklet cøliaki uten å ha disse HLA-genene, eller deler av dem (er egentlig 2 gener som opprer sammen) men det er veldig sjeldent. 

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.32

Et barn på 5 år, vært hos lege tatt blodprøver; Hun har cøliaki, sier han. Prøve viste over 37 som skulle vært på 7( aner ikke hva det var for en test) start med glutenfri kost, kom og ta nye prøver om en måned. Men jeg har lært at man ikke skal begynne med glutenfri kost før alle undersøkelser er gjort. Jeg anbefalte foreldre at de må fortsette med glutenholdig mat, til alt som skal testes er gjort. Er det nok kun med denne blodprøven hos barn, eller skal det mer til for å få diagnose? Hvordan skjer testing hos barn? Kanskje legen må få en anbefaling om hvordan dette gjøres??

Cøliaker, 7.mai 2025 21:24

Du har helt rett. Antar det er snakk om IgA antistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA, alias tTG-IgA) som normalt er <7 U/ml, og barnet ditt hadde 37 U/ml. Barn kan få cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA / tTG-IgA er høyere enn 10x øvre normale grense (altså >70 U/ml) ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen skal settes av barnelege (pediater) for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad for fordyrenede kosthold. Fastlegen kan altså ikke sette diagnosen alene. Med "kun" TG2-IgA = 37 U/ml  må man enten henvise barnet til biopsi i narkose på sykehuset (har ofte lang ventetid) og som du påpeker, bør man ikke redusere på gluteninntaket (heller tvertimot) før alle prøver er tatt. Reduserer man på gluteninntaket risikerer man bare at diagnosen blir usikker da tarmforandringene kan gå tilbake og ikke lenger være cøliaki-spesifikke nok (Tynntarmsforandringer må være Marsh 2 eller mer for at NAV anser det som cøliakispesifikt). Dersom barnet settes på glutenfri kost og man tar ny blodprøve etter noen måneder som da viser nedgang i TG2-IgA titeret, så er nok det typisk og medisinsk klassisk for cøliaki, men ikke diagnostisk for NAV og ikke godt nok til å få en NAV-godkjent diagnose som utløser en livslang grunnstønad. Barn kan ha flukturende TG2-IgA uten at alle utvikler tarmforandringer som ved cøliaki. Det er bakgrunnen for at man enten må ha veldig høyt TG2-IgA titer eller positiv TG2-IgA (>7 U/ml) OG klassiske cøliaki-tarmforandringer. Ofte må man øke glutenspisingen i venteperioden til biopsi eller blodprøve skal tas for å gjøre cøliakien så aktiv at den er entydig diagnostiserbar.

NAV sitt rundskrift på lovdata har følgende ordlyd vedrørende cøliaki hos barn (ca. midt i dokumentet): https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00

 "Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege"

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.00

Jeg tok biopsi 2. januar etter å ha spist gluten i ca. 2 mnd. før testing. Jeg hadde spist glutenfritt i ett år i forkant av dette. Jeg fikk ikke utslag på denne prøven, kanskje jeg skulle ha spist gluten i en lengre periode? Jeg ble så pass dårlig at jeg ikke orker å prøve en gang til, fikk kraftig hjernetåke, hoppende blodtrykk, sterk fatigue, tung i kroppen og lå for det meste og sov de 2 månedene. Jeg har dette genet de som har cøliaki, og har for høye verdier på noen autoimmune prøver(antistoffer). Har prøvd å få lege til å skrive hvilke, men har ikke fått svar på det enda. Skal purre på legen angående det. Etter fire dager uten gluten så slapp hjernetåken og noe av utmattelsen, lettere i kroppen. Etter jeg sluttet å spise gluten i oktober 2023, så har blodtrykket mitt gått ned. Jeg gikk fra 3 tabeletter med blodtrykksmedisin til 1 lav dose. Jeg ble veldig slapp 4 mnd etter jeg sluttet med gluten og oppdaget da at blodtykket var farlig lavt. Jeg har slitt med overfølsomhet på adrenalin i mange år også, både tilført og egenprodusert, dette har også lettet. Infeksjoner og abscesser kommer sjeldnere, har vært veldig plaget med det etter salmonellainfeksjon for 21 år siden. Og abscesser i lysk. Har også ledd og muskelsmerter som er blitt mildere. Alle disse nevnte tingene startet for 21 år siden etter salmonellainfeksjonen, og ble en god del ganger verre etter covid-infeksjon. Jeg skulle nok kuttet gluten for mange år siden og hatt en mye bedre livskvalitet. Ikke lett å vite når en ikke har disse typiske symptomer som magetrøbbel. Jeg merker at jeg har mindre luftplager etter jeg kuttet gluten, det er det hele når det gjelder magen. Jeg syns det er rart at vi må teste positivt på denne biopsien for å få en cøliaki-stønad fra NAV, lege sier det ikke er vits å søke når biopsi var normal. Jeg kunne heller tenkt meg å ha vondt i magen noen dager enn de plagene jeg nevner over. Det er veldig fordyrende å spise glutenfri kost. Jeg var mye sykemeldt før jeg hadde covid, men ble langtidssykemeldt etter covid til jeg prøvde glutenfri kost og ble mye bedre. Jeg er nå i 100 % jobb, men sliter en del med utmattelse enda. Jeg prøver å tenke positivt og at utmattelsen vil avta enda mer de neste årene. Er det riktig at gluten kan sitte litt i kroppen i inntil 5 år? Hvis jeg spiser gluten kommer jeg til å bli uføretrydet, så en form for allergi er det. Har tydeligvis forgiftet meg med gluten i en årrekke uten å vite det. Har dere hørt om lignende tilfeller som hos meg? Er det mulighet å få denne stønaden? MVH en litt frustrert anonym

Anonym, 7. mai 2025 14:38

Det enkle svaret er: NEI. NAV er rigid, de har sine regler og de søknadene som ikke passer kravene, avises. Du må ha de riktige autoantistoffene og forandringer på tynntarmsbiopsien for å kunne få grunnstønad for fordyrende kosthold ved cøliaki. Sånn er det bare.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.59

Hei!
Kan man dele samme flaske med noen som ikke har cøliaki, eller vil det være for stor fare for kontaminering?

Sofie, 6. mai 2025 12:20

Del i vei, ingen fare, bare hold deg unna de glutenholdige "ubåtene"  i flasken (spøk).

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.55

Min sønn på 3,5 år har siden oppstart av fast føde hatt unormalt løs avføring. Han begynte i fjor sommer å si han hadde vondt i magen, og vi tok derfor blodprøver i august 2024. Han er også ofte oppblåst. Han tester positivt på HLA DQ8, men negativt på DQ2. Anti-tTG IgA og anti deam glia IgG var [1. Noe lav på D-vitamin og ferritinin på 15. Leukocytter på 15 og fosfatase på 356, hvis det også kan være relevant. Jeg, min søster og vår far har cøliaki. Jeg har aldri slått ut på blodprøver, kun biopsi, annet enn at jeg har påvist DQ2 og DQ8 ved blodprøve. Han klager mye over vondt i hender, armer og bein, og jeg hadde de samme symptomene før jeg begynte med glutenfri diett. Han er lang for alderen, men smal. Jeg har lyst til å be om biopsi, men er usikker fordi han er 3,5 år. Har du noen tanker?

Ida, 5. mai 2025 22:54

De fleste (80 %) nære slektninger av cøliakere får ikke selv cøliaki, så det er ikke så arvelig. Det er så vanlig med mageplager hos de små barn, både forstoppelse og diarerer med/uten luftplager, at cøliaki bør ikke være det første man tenker på. Prøv å finn ut om det er noe spesielt han ikke tåler siden matvareallergier er mye vanligere årsak til mageplager enn cøliaki i barneårene. Han blir nå også såpass stor at de fleste cøliakere får positive blodprøver om det er dette som er årsaken til plagene hans. En tynntarmsbiopsi i narkose er et stort skritt å gå uten objektive tegn til cøliaki, som tydelige tegn på dårlig tarmfunksjon, som manglende lengdevekst og manglende vektøkning.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.47

Hei, Jeg tar kontakt fordi vi er bekymret for at vår datter (10 år) kan ha udiagnostisert cøliaki. Det foreligger flere funn og symptomer som gjør oss usikre, og vi ønsker råd om videre utredning. Barnet har hatt langvarige magesmerter (nesten daglig de siste månedene), perioder med diaré, enkeltepisoder med oppkast, samt mye irritabilitet, sinne og konsentrasjonsvansker. Det pågår også en utredning for ADHD. I tillegg har blodprøver vist lavt-normal vitamin B12 (263 pmol/L), lavt folat (nå økt etter tilskudd), og lavt-normalt ferritin (29 µg/L). Cøliaki-screeningen viste negativ IgA, men vi har forstått at dette kan gi falsk negativ test ved IgA-mangel. Det er utbredt cøliaki i familien (bestemor, onkel og flere av mors søskenbarn). Fastlegen ser ikke at det er nødvendig å gå videre med cøliaki-utredning, men anbefaler B12-tilskudd og kostholdsendring (hun er kresen). Vi lurer på: 1. Bør det gjøres videre blodprøver, f.eks. IgG-basert cøliakitest (anti-DGP IgG eller anti-tTG IgG)? 2. Kan det være grunnlag for henvisning til barnelege/gastroenterolog? 3. Hvordan bør vi gå frem videre med tanke på eventuell diagnose og kosthold? Bør BUP vente med å sette evt ADHD-diagnose til vi har landet spørsmålet om cøliaki? Takk for hjelpen! Vennlig hilsen, Mor

Mor, 5. mai 2025 09:50

Jeg tar det siste først: Nei, dersom BUP setter ADHD diagnosen på en jente, så la de gjøre det og test ut de ulike medikamentelle alternativene som finnes. Så er den biten under kontroll (er det en cøliaki-utløst ADHD "look-alike" så responderer den neppe på ADHD-medisiner).  Dersom TG2-IgA er veldig lavt, testes barnet for IgA-mangel automatisk, og ofte tester man DGP-IgG samtidig, som vanligvis er høy ved IgA-mangel selv når TG2-IgA er lav. Ta det viktigste først: Få kontroll på ADHD'en, så ser vi hva som står igjen. De fleste familiemedlemmer av en cøliaker får ikke cøliaki, selv om cøliaki "runs in families". Dersom hun er kresen og sær i matveien, så kan mangelen på B12 skyldes lite animalsk kost. Det samme kan da også forklare det lave jernet, selvom lavt jern er en av de få blodprøvene som typisk identifiserer cøliaki. De aller, aller fleste har positive serumverdier (enten TG2-IgA og/eller DGP-IgG). Er denne negativ, så må man nesten ha andre objektive tegn på cøliaki som nedsatt tarmfunksjon (malabsorbsjonssyndrom), veksthemming eller fallende vekt, før man kan vurdere tynntarmsbiopsi i full narkose (som man må gjøre hos barn).

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.07

Hei, min datter tok gastroskopi og fikk resultat March 3B. Hun hadde deretter en negativ blodprøve. Spesialist vil ha henne på glutendiett i 3 mnd. og så ta en ny gastroskopi. Hvis jeg forsto fastlegen rett, så mener han at prøvene er normale og ikke tegn til cøliaki(?) Hun har en søster som har hatt cøliakidiagnosen i 2,5 år. Hva bør ny gastroskopi vise for å få diagnosen? Synes det er forferdelig at hun skal skade seg selv med gluten enda lenger ...

LL, 3. mai 2025 18:54

En tynntarmsbiopsi med Marsh 3b er ikke normal, og er forenlig med ubehandlet cøliaki. En negativ blodprøve kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki. Tradisjonelt stilte man cøliakidiagnosen på barn ved å påvise typiske cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsi når de fikk diagnosen, så ble de satt på GFD i minimum 6 måneder med ny tynntarmsbiopsi for se etter forbedring av tarmmorfologien, og så ble de glutenprovosert til de fikk tilbakefall eller til de hadde spist glutenholdig mat i 2 år og rebiopsert. En cøliaker ville da hatt en tynntarmsbiopsi som viste tottatrofi ved diagnosetidspunktet, var vesentlig forbedret på GFD, og som ble forverret på glutenholdig mat. Dette var vanlig rutine i mange år, så det går nok fint, men kanskje barnelegen burde styre dette?

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.49

Kan ekstrakt av brent bygg og rug regnes som glutenfritt?

Harald, 2. mai 2025 15:19

Det vet jeg ikke om noen har testet. Jeg sender spørsmålet over til Lise som kan se litt på det. I hvilken mengde er dette tilsatt, pluss ofte er slike brendte eller hydrolyserte produkter smaksforsterkere og tilsatt i små mengder. Har du noen produkter hvor dette inngår? Husk at grensen for glutenfritt går ved <20 PPm = < 20 mg gliadin/kg ferdig produkt.

Trond S. Halstensen

Hvorfor undersøkes langtidsblodsukker ved oppfølging av cøliaki? Er det for å kontrollere diabetesutvikling? Vil du si at det er bekymringsfullt om verdien på hba1c har steget fra 35 til 38 ila. de siste tre årene? Fastlegen mener dette ikke er noe å legge vekt på, men jeg som mor er usikker. Jenta er straks 10 år. Bør jeg be om at legen sjekker dette oftere enn hvert år? (Vi spiser gjennomsnittlig kost, men mye GF brød og havre, litt lite variasjon)

Helle, 2. mai 2025 10:31

Normalverdien for hbA1c er 20-42 mmol/L, og verdien varierer etter gjennomsnitlig blodsukker, som igjen er kostavhengig uten at det betyr noe så lenge man er innenfor normalområdet. Legen hennes gjør en seriøs god jobb ved å passe på blodsukkeret hennes så en eventuell dibetesutvikling skal kunne fanges opp tidlig. Hun er fortsatt i normalområdet, så foreløpig trenger du ikke engste deg, og muligens har legen hennes også tatt de typiske autoantistoffer som kommer før det utvilkles type 1 diabetes. Er de negative behøver du iallefall ikke være bekymret. Sier hennes lege at dette behøver du ikke bekymre deg for, så trenger du nok ikke det. Man kan foreløpig ikke forhindre at en diabetes utvikles, så dersom hun utvikler diabetes, må du nesten forholde deg til det når det eventuelt kommer. Men: Prøv ikke å  være (unødvendig) redd for noe som, mest sannsynelig, ikke kommer.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.30

Hei. Spørsmål vedr. antistoffverdier hos barn i skolealder: Er det ikke et behandlingsmål ved cøliaki at denne skal komme under 7? Er det en tilstrekkelig behandlet cøliaki dersom verdiene blir liggende på for eksempel 20 over flere år? Vår fastlege mener dette er helt uproblematisk, og sier at vi som foreldre ikke trenger å forholde oss til denne verdien i det hele tatt. Er du enig? Barnet er straks 10 og har spist streng GF kost i 3 år. Vi er selvsagt bekymret for mulige senfølger av ikke-tilstrekkelig behandlet cøliaki.

Foreldre, 2. mai 2025 10:06

Her er jeg enig med fastlegen, men dersom du vil forholde deg til verdien - er det også viktig å forstå hva som påvirker den. Så lenge verdien går nedover og barnets kliniske tilstand "oppover", så går dette den riktige veien. Immunsystemet har hukommelse og det kan ta tid, for mange tar det mange år, å bli biokjemisk frisk fra den autoimmune reaksjonen på gluten, som jo er det cøliaki er. Det kan altså ta flere år å få normal verdi og for noen blir den aldri normal (<7). Det er den kliniske tilhelingen som er viktigst, ikke den biokjemiske. Men dersom en tilhelet cøliaki med lav serum TG2-IgA verdi begynner å stige igjen, er det som oftest tegn på diett "svikt" enten bevist (mange fristelser der ute) eller via ukjente glutenkilder. 

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.19

Hei, Jeg leser og hører på podcast (Glutenpodden) at i Sverige har barn under 18 oppfølgning av lege og ernæringsfysiolog samtidig. De mener at ernæringsfysiolog er helt sentralt i oppfølgingen, for det er jo mat som er eneste medisin, og for barn ekstra viktig. Er dette noe dere i NCF jobber for at vi skal få til i Norge? Jeg synes behovet for denne kompetansen er skrikende, så håper dette er noe som er på dagsordenen også her til lands! :)

Heidi, 2. mai 2025

Vi kjenner til at det er bedre oppfølging av barn med cøliaki i Sverige enn i Norge - både når det gjelder lege og ernæringsfysiolog. Det er imidlertid ulik praksis i de ulike lãn (fylker), og det er Skåne som scorer høyest. Vi i NCF er enige i at det bør bli bedre oppfølging i Norge, og jobber for at dette skal bli et av våre satsningsområder framover.

Lise Friis Pedersen, 07. mai 2025 18.00

Jeg skal til legen for å ta ernæringsstatus, ett år etter diagnose. Er det andre ting som er lurt å be om i tillegg til B12, jern og D-vit? (og antistoffer?)

Ingrid, 30. april 2025 10:39

Hen lege tar nok de vanlige  ernæringsblodprøvene som du nevner.  I tillegg er det visse andre ting man pleier å se på avhengig av kjønn og alder. Når cøliakien roer seg, og man normaliseres, så pleier de fleste å få tilbake eventuelle reduserte ernæringstatus, dersom de spiser vanlig norskt kosthold (+ event vanlige vitaminpiller).

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 19.11

Har hørt at røykaroma i krydder kan være framstilt av f.eks. bygg, vet dere om det er noe man burde se opp for? Tenker type røkt paprika og sånt. Hørte dette fra en amerikaner, så usikker på om det gjelder for Norge også.

K, 22. april 2025

Røykaroma i produkter som selges i Norge inneholder vanligvis ikke gluten, da det er laget av røyk fra feks tresorter. Men det er alltid lurt å sjekke ingredienslisten på produktet, da det kan være avvik. Inneholder det gluten skal det være merket. Vit at det er andre merkeregler i USA enn i Norge og Europa.

Lise Friis Pedersen, 30. april 2025 18.00

Er citric acid / sitronsyre alltid glutenfritt? Noen i NCF facebookgruppa snakket om at det muligens kunne inneholde gluten på grunn av at det noen ganger er utvunnet fra havre (selv om jeg har funnet ut at dette er relativt sjeldent.) De gangene det er utvunnet fra havre, er det noen spor igjen etter utvinningsprosessen? Eller er det alltid en helt trygg ingrediens? Bør man kontakte produsenten med alle produkter med dette som ingrediens, eller er det helt trygt?

Anonym, 29. april 2025

Sitronsyre er glutenfri selv om den er utvunnet av havre (eller hvete), da det ikke er gluten igjen i sluttproduktet. Så det er et helt trygt produkt!

Lise Friis Pedersen, 30. april 2025 18.00

Hei, mitt barn på 12 år har cøliaki og har nå fått tarmbetennelse. Hvilke råvarer bør han spise og hvilke bør han unngå?

AK, 29. april 2025

Vanskelig å svare på når jeg ikke vet hvilken tarmbetennelse han har fått. Får han noe medisinsk behandlig for betennelsen, og har legen sagt noe om mat? Jeg vil anbefale deg å be fastlegen om en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset.

Lise Friis Pedersen, 30. april 2025 18.00