Arkiv

Resultat: (1000) viser 1 - 20

Bør man genteste søsken til barn med cøliaki?

Hej! Stora syster har inte cøliaki. På Elverum førra året var det en av føredragshållarna som menade att syskon borde ta ett gentest før och slippa uppføljning med blodprøve. Vad heter det gentestet?  ...

Hej! Stora syster har inte cøliaki. På Elverum førra året var det en av føredragshållarna som menade att syskon borde ta ett gentest før och slippa uppføljning med blodprøve. Vad heter det gentestet? 

Andreas, 14. januar 2025 19:17

Tanken er vel den at dersom man ikke har de cøliakiassosierte HLA-variantene, HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 så er det veldig lite sansynlig at man får cøliaki. Siden >85% av søsken til en cøliaker IKKE selv får cøliaki, så er det unødvendig å rutinemessig teste søsken med blodprøver dersom de ikke har et av disse risiko-HLA-genene.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 20.07

Kan man spise glutenholdig mat noen ganger?

Hei! Vi har 3 barn med cøliaki og jeg har spørsmål i fht to av dem. 1. Jente 12 år, fikk diagnosen i aug 2022. Hun har akkurat vært på kontroll på sykehuset for første gang etterat hun fikk diagnosen. På denne kontrollen fikk hun beskjed ...

Hei! Vi har 3 barn med cøliaki og jeg har spørsmål i fht to av dem. 1. Jente 12 år, fikk diagnosen i aug 2022. Hun har akkurat vært på kontroll på sykehuset for første gang etterat hun fikk diagnosen. På denne kontrollen fikk hun beskjed om at hun hadde liten grad av cøliaki (akkurat innenfor til å sette diagnosen). Hun ble fortalt at det gjorde derfor ingenting om hun spiste mat med gluten i noen ganger. Som mor undret jeg meg over dette. Jeg trodde det var viktig å spise glutenfritt uansett? Stemmer ikke det? Hun har forsøkt å spise bolle med gluten, og hun har hatt lite reaksjoner på dette i etterkant. 2. Gutt 14 år fikk diagnose i mai 2024. Det ble tatt 2 blodprøver med 2 ukers mellomrom som hadde tydelig utslag på cøliaki. Fastlegen satte diagnosen på bakgrunn av dette og han fikk innvilget NAV stønad. Når vi var på kontroll på barneavdelingen med datteren vår spurte vi om gutten vår og skulle på kontroll på sykehus. Svaret vårt var at fastlege ikke kunne sette denne diagnosen, dette måtte gjøres via spesialisthelsetjenesten. Stemmer dette? Må vi i såfall be fastlegen henvise sønnen vår til sykehuset for å bli diagnostisert? Han har allerede startet med GF kost. 3. Generelt lurer jeg også på om de bør gå på noen spesielle vitaminer/kost tilskudd og i såfall hvilke? Gutten vår fikk påvist jernmangel anemi og D-viataminmangel, så han hadde tre måneders behandling for dette. Jentene hadde D-viatamin mangel og B-vitamin mangel og fikk tre måneders behandling for dette. Men siden dette ser ut til å komme og gå burde de kanskje stå på noe fast selv om blodprøvene er fine nå? 4. Årskontroll hos fastlege; Jeg har dem til årskontroll til FL en gang i året. Lurer på om det er retningslinjer for hva som bør undersøkes da? Det jeg opplever er at fastlegen spør meg hva han/hun skal gjøre på denne kontrollen. Dette opplever jeg som litt frustrerende og skulle gjerne visst hva som er vanlig. På forhånd takk for svar:)

Agnes Therese, 14. januar 2025 13:16

Barn 1: Jeg har vanskelig med å forstå kommentarene fra sykehusets lege om "litt" cøliaki og tillatelse til å spise litt gluten. Erfaringsmessig er det ikke særlig klokt med slike råd eller adferd da den stor bøygen er å få cøliakibarna trygt gjennom puberteten hvor mange får lite akutte reaksjon på gluten (midlertidig dempet immunreaksjon pga. hormoner), så noe av cøliakibarna gir blanke og går over til normalkost og etterhvert som de gror til å hormonnivået blir lavere kan de bli veldig, snikende dårlige (+ det er ikke lurt på sikt mhp. tarmens helse). Vi anbefaler ikke dette i det hele tatt, det er ingen dokumentert bevis for at dette er bra, tvert i mot. 

Barn 2, Det er riktig som spesilist på sykehsuet sier at i henhold til NAV sine retningslinjer skal cøliakidiagnosen settes av legespesialist (pediater eller gastroenterolog). Men dersom NAV har godkjent diagnosen, så er den godkjent med den dokumentasjonen som er fremkommet. Svarene på blodprøvene er jo tilgjengelige for sykehusets leger (eller kan fremskaffes). Det er ingen grunn til å glutenprovosere barn 2 for at sykehuset skal få lov til å kontrollere diagnosen. Det er immunologisk uklokt å booste immunreaksjon mot gluten når det er avklart at barn 2 har cøliaki. 

Kontroller: Et glutenfritt cøliakibarn er å betrakte som frisk fra sin cøliakidiagnose, og når alt fungerer som det skal, er det få rene medisinske argumenter at de skal ha legekontroll hvert år. Siden det har vist seg lettere å få barna (og voksne) til å følge dietten dersom de går jevnlig til legekontroll, har man anbefalt kontroll hvert annet år. For barna gjelder det å kontrollere at påstanden om at det går greit å følge dietten, faktisk etterleves, og etterhvert bør cøliaki-ungdommene gå alene til doktor uten foreldre tilstede, slik at de tar over ansvaret for sykdommen/egen helse (+ at det er ting de ønsker å spørre legen om som mor/far ikke nødvendigvis skal blande seg inn i). Det ligger egen veiledning på Norsk Elektronisk Legehåndbok sine sider som sier noe om hva legen skal passe på mhp kontroller (lengde/vekt, serumIgA-TG2), annen autoimmunsykdom (stoffskifte)). Legen bør også være sin "påpasser" rolle bevist, slik at diettetterlevelsen går greiest mulig gjennom pubertetens "bråttsjø". Medisinsk er det ikke så mye passe på når det går greit, og alle ernæringsmessige konsekvenser av den ubehandlete aktive cøliakien gjelder ikke for den inaktive glutenfri behandlete cøliaker, men vi bør alle spise vår vitaminpille/ta vår tran så vi får i oss nok D-vitamin, som de fleste, som ikke spiser tilskudd er lave på..

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 19.45

Hvorfor får jeg ikke grunnstønad med marsh grad 3 b?

Hei. Mann på 28 år med ME siste 6 år. Fikk påvist ved gastroskopi marsh grad 3 b ved sykehus for tre år siden. Blodprøver viser ikke cøliaki, men spesialist ved sykehuset sier jeg har dette pga. biopsi og sterke symptomer ved inntak av gluten. Ikke spist g...

Hei. Mann på 28 år med ME siste 6 år. Fikk påvist ved gastroskopi marsh grad 3 b ved sykehus for tre år siden. Blodprøver viser ikke cøliaki, men spesialist ved sykehuset sier jeg har dette pga. biopsi og sterke symptomer ved inntak av gluten. Ikke spist gluten på 6 år. Kan ikke utsette meg for dette pga. alvorlig ME. Jeg har søkt Nav om tilskudd til fordyrende kosthold, men de nekter. Selv etter at jeg brukte advokat. Hva er rett her?

Abelsen, 13. januar 2025 16:32

NAV har sine retningslinjer for hva som er de diagnostiske kriteriene for cøliakidiagnosen. De savner objektive tegn til at tynntarmsforandringene skyldtes cøliaki siden ingen (?) av de godkjente blodprøvesvarene ga indikasjon på cøliaki (IgA-TG2 og/eller IgG-DGP), det var kun forandringer på biopsien. I det du skriver, kan det virke som om du hadde Marsh 3b etter 3 år på glutenfri kost?. Dersom du ikke tok noen blodprøver mens du spiste gluten daglig, var det muligens ikke så rart at blodprøven etter 3 år på GFD var negativ, du hadde jo behandlet deg selv. Mye mulig man nå kan se en forbedring av tyntarmen din siden det har gått 3 nye år på GFD, så tilsammen har du nå spist GFD i 6 år og da burde tynntarmsforandringene ha gått tilbake om det er cøliaki som er årsaken til forandringene. Anbefaler ny tynntarmsbiopsi for å kunne dokumentere tilbakegang av tarmforandring på GFD. Jeg antar det er en legespesialist (gastroenterolog som det må være) som har konkludert med at du har cøliaki? Dersom tynntarmsbiopsien nå viser klar tilbakegang av forandringene, kan du søke på nytt. Eventuelt be om dokumentasjon slik at du kan forberede rettsak inn for trygderetten siden legespesialisten har konkludert med at du har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 19.28

Kan legene forlange glutenprovosering?

Min datter har negativ blodprøve på cøliaki. Vi har tatt 3 gastroskopier privat og en koloskopi. Det ble tatt biopsi. Den var positiv, grad 3, nesten alle tarmtotter fra fraværende. Dette er en lege som sykehuset ofte bruker selv. Hun har hatt vektnedgang på 24 k...

Min datter har negativ blodprøve på cøliaki. Vi har tatt 3 gastroskopier privat og en koloskopi. Det ble tatt biopsi. Den var positiv, grad 3, nesten alle tarmtotter fra fraværende. Dette er en lege som sykehuset ofte bruker selv. Hun har hatt vektnedgang på 24 kg det siste året. Hun spiste lite før blodprøvene. Det gikk mye i yoghurt og annen lett mat. Kan biopsi være feil? Hun er nå til utredning for chrons. Sykehuset vil at hun skal spise gluten for så å ta ny gastro. Kan han forlange det når hun har biopsi fra før? Vi får hun ikke til å spise gluten igjen. Jenta har mistet menstruasjon for flere mnd. siden og er kritisk lav på jern. Hun har vært lav lenge, men på de siste 6 mnd er det halvert. Dessverre så er det lite de offentlige vil hjelpe med. Jenta er 18 år. Kan vi stole på biopsi?

Carina, 13. januar 2025 19:12

Nei, legen kan ikke pålegge dere noe, kun anbefale dere å gjennomføre en glutenprovokasjon for å kunne stille cøliakidiagnosen etter NAV sine retningslinjer, og da mangler dere positive blodprøver, eller påvisning av IgA mangel, siden hun ikke hadde IgA-antistoffer mot TG2. En tynntarmsbiopsi som viser avflatede tarmtotter har mange potensielle årsaker, hvor cøliaki er en av de hyppigeste, men uten påvisbare autoantistoffer (IgA/IgG mot TG2) eller økt IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) så mangler hun dokumentasjon på den autoimmune cøliakispesifikke delen. Hun fremstår såpass anorektisk dårlig at en cøliakidiagnose nå fremstår underordnet det å finne ut hva som feiler henne og å få henne friskere. Det er ikke noe galt å spise glutenfritt, i tillegg bør hun få fylt opp jern-, og andre vitamin/sporstoff-lagre ved ekstra kosttilskudd/injeksjoner, så man får et best mulig ernæringsmessig utgangspunkt. Dersom man lurer på om hun har tarmbetennelsen Mb. Crohn, så vil det være klare tegn til det i avføringen (mye høyere nivåer av fecalt calprotectin enn det som sees ved cøliaki). Jeg må nesten bare anta at de holder på med utredningen og at det muligens primært er en Crohn's, men plages hun av glutenholdig mat, så spis glutenfritt. Så får man ta problemstillingen rundt cøliaki og diagnosen når hun er blitt friskere.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 19.04

Hvordan kan jeg bake trygt og glutenfritt surdeigsbrød?

Heisann, jeg har blitt ganske glad i surdeigsbakst og fått gode tilbakemeldinger. Jeg har bakt en del glutenfri surdeigsbrød til min mor som kun har glutenintoleranse, nå er det også noen andre som har smakt på de glutenfrie brøda mine og gitt utrolig gode ...

Heisann, jeg har blitt ganske glad i surdeigsbakst og fått gode tilbakemeldinger. Jeg har bakt en del glutenfri surdeigsbrød til min mor som kun har glutenintoleranse, nå er det også noen andre som har smakt på de glutenfrie brøda mine og gitt utrolig gode tilbakemeldinger. Jeg har fått flere forespørsler av de med cøliaki, men da har jeg måttet si nei, jeg baker jo på mitt eget kjøkken i dag og baker også vanlig surdeigsbrød. Målet er å få til ett Mikrobakeri, men hvordan skal jeg få det til i forhold til cøliaki? Jeg har lyst å satse litt på det siden jeg har fått så gode tilbakemeldinger, men jeg ønsker også å fortsatt bake med gluten. Mvh Sanne Kløvstad

Sanne, 15. januar 2025 07:54

Så flott at du baker surdeigsbrød, både glutenholdige og glutenfrie. Til "eget bruk" kan du godt gjøre som du gjør i dag, bare pass på at redskaper og overflater er rene og frie for mel- og deigrester. Jeg er ikke noe ekspert på hva som må til for å starte eget mikrobakeri, men Mattilsynet beskriver hvordan du må tilrettelegge når du skal tilberede og selge mat fra kjøkkenet ditt her:
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matservering/salg-av-mat-fra-privat-kjokken

Ta kontakt med litt lokale Mattilsyn så får du sikkert råd og tips.

Vet at det er noen som driver mikrobakeri på eget kjøkken, men siden du skal satse på glutenfritt bør du nok bake på et adskilt og rent kjøkken. Ellers blir det fryktelig mye rengjøringsjobb hver gang du skal bake glutenfritt. Selv store bakerier sliter med å få det rent nok når de baker i samme lokale. Det har vi sett av undersøkelser. Så hvis du fortsatt skal bake både glutenholdig og glutenfritt, bør du kanskje tenke på å leie eller låne et kjøkken eller et annet type egnet lokale.

Masse lykke til! Det er nok mange der ute som ønsker seg glutenfrie surdeigsbrød.

Therese Lensnes, 15. januar 2025 18.00

Finnes det flere godkjente blodprøver for å diagnostisere cøliaki?

Lurer på om det finnes godkjente tester her til lands, utover blodprøve fastlege kan ta? Jeg slår ikke ut på dette, men hører stadig om tester andre steder. Vil dog ikke kaste meg ut med useriøse aktører… ...

Lurer på om det finnes godkjente tester her til lands, utover blodprøve fastlege kan ta? Jeg slår ikke ut på dette, men hører stadig om tester andre steder. Vil dog ikke kaste meg ut med useriøse aktører…

Elin, 13. januar 2025 22:08

Testene man benytter for å diagnostisere cøliaki måler mengden av IgA antistoffer mot enzymet Transglutaminase-2 (IgA-TG2). Endel mennesker lager ikke IgA, så da kan man måle IgG-antistoffer mot TG2 eller man ser på nivået av IgG mot deamidert gliadin (som er det man reagerer på). Dette er den vanlige/berømte "cøliakitesten". Mange andre tester der ute som skal være mer følsomme, er enten tester som kun brukes i forskningen, eller useriøse. Siden man må ha en aktiv cøliaki for å kunne bli diagnostisert, og en aktiv cøliaki forutsetter at man spiser nok gluten (5-15 gr./dag) og har gjort det lenge nok (min 6 uker) før man tar blodprøve og/eller tarmbiopsi, så må du vurdere om du skal glutenprovosere deg. Enten med minimum 2 brødskiver pr. dag eller så kjøper du "glutenmel" på nettet eller i en helsekostforetning, og veier ut 15 gr glutenpulver som du spiser hver dag (kan strøes over annen mat) i minimum 6 uker. Da vil cøliakien være diagnostiserbar, og har du ikke fått aktiv cøliaki da med økende IgA-antistoffer mot TG2 ( og ikke har IgA-mangel) i blodet da, så har du neppe cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.53

Heidi, 13. januar 2025 14:12

Hei. Jeg har en datter i slutten av tenårene som fikk påvist cøliaki etter å ha blitt helt utmattet og tatt masse prøver for å finne ut hva som var galt. Det ble påvist cøliaki, etter 6 måneder. Hun har gått på glutenfri kost i ett...

Hei. Jeg har en datter i slutten av tenårene som fikk påvist cøliaki etter å ha blitt helt utmattet og tatt masse prøver for å finne ut hva som var galt. Det ble påvist cøliaki, etter 6 måneder. Hun har gått på glutenfri kost i ett år og er ikke bedre, heller verre. Sliter med noe som virker som betennelser, feber og vondt i hodet som kommer og går. Hun har til og med skiftet ut mye på kjøkkenet, kuttet ut alt som ikke er garantert glutenfri. Legen finner ikke noe mer som skal være grunn til dette. Hun begynner å bli desperat etter å bli bedre, men det går bare feil vei. Hva kan det skyldes, er det noe legen kan ha oversett? Hun er pr. i dag bare hjemme da hun ikke klarer å fungere. Hva gjør vi? Redd for at hun gir helt opp.

Heidi, 13. januar 2025 14:12

Det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki på GFD, minimum ett, ofte flere år, særlig for de voksen-diagnostiserte. Men så dårlig som du beskriver henne bør man ikke være av sin etterhvert diett-behandlete cøliaki (inaktive cøliaki). Jeg kan selvsagt ikke diagnostisere henne over nettet, så jeg må svare i litt generelle vendinger. Det at man har cøliaki synliggjør at man har en tendens for annen autoimmun sykdom, som man ofter screener cøliakipasienter for, særlig ved andre plager. Alt fra stoffskifteproblemer (med varierende stoffskifte (Hashimoto)), andre hormonelle autoimmune sykdommer til bindevevssykdommer, som man kan screene for, men igjen dersom de har lav aktivitet kan de gi mye plager uten å være så lette å diagnostisere. 

En med cøliaki kan også ha andre tilstander, så det er et møysommelig detektivarbeid å sortere ut hva som er hva, inkludert diffuse plager som for noen ender ut i ME-diagnose, uten at vi vet hva det er. Men man blir ikke så syk av minimale spormengder gluten. Cøliaki krever en viss mengde gluten hver dag for å bli og holde seg aktiv nok til å gi sykdom. Jeg er sikker på at dere leser alt som står på innholdsfortegnelsen så hun er glutenfri. Dersom man ikke finner andre årsaker til plagene så må man nesten betrakte det som en langsom tilhelende cøliaki som trenger mer enn ett år på GFD for å bli bra.

 

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.37

Kan jeg spise et pizzastykke med gluten for å teste reaksjonen?

Hei! Jeg fikk diagnose, marsh 3b/3c i sommer, og har vært glutenfri i ca. 7 mnd. Jeg opplever at jeg stort sett er en del bedre, men det er en del svingninger i formen/symptomene. Er dette et tegn på at jeg får i meg gluten, eller kan det være naturlig med slike svingninger? ...

Hei! Jeg fikk diagnose, marsh 3b/3c i sommer, og har vært glutenfri i ca. 7 mnd. Jeg opplever at jeg stort sett er en del bedre, men det er en del svingninger i formen/symptomene. Er dette et tegn på at jeg får i meg gluten, eller kan det være naturlig med slike svingninger? Jeg har ikke hatt noen glutenuhell som jeg vet om ennå, så jeg vurderer å ta et pizzastykke en gang, bare for å bli kjent med symptomene. Er det eventuelt en dårlig idé?

Mann, 38, 13. januar 2025 12:09

Ja, dårlig ide. Mange får ingen akutte symptomer, selv om tarmen reagerer, og da kan det være problematisk å holde seg til sin glutenfrie diett da man tror at fravær av akutte symptomer er det samme som at man ikke reagerer, men det gjør man (og betennelsen i tarmen går sin gang). Det tar lang tid for en voksen-diagnostisert cøliaker å bli frisk fra cøliaki-sykdommen på GFD, minimum ett år, ofte minst 3 år før man er klinisk frisk fra selve cøliakisykdommen. Det tar ennå lengre tid før tarmens slimhinne normaliseres. Ikke test det ut, hold deg langt unna noe som kan inneholde gluten!

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.30

Kan jeg jobbe i vanlig bakeri med cøliaki?

Hei, jeg hadde positive blodprøver for cøliaki, men venter fortsatt på å ta gastroskopi. Jeg jobber for tiden i et bakeri på siden av studiene hvor vi baker mange boller daglig. Vil jeg kunne fortsette å jobbe her om jeg diagnostiseres med cøliaki? J...

Hei, jeg hadde positive blodprøver for cøliaki, men venter fortsatt på å ta gastroskopi. Jeg jobber for tiden i et bakeri på siden av studiene hvor vi baker mange boller daglig. Vil jeg kunne fortsette å jobbe her om jeg diagnostiseres med cøliaki? Jeg pleier ikke å spise varene, men puster gjerne mye mel inn og får mel på forkleet.

Maren, 11. januar 2025 21:18

Du kan godt fortsette å bake selvom du får cøliakidiagnosen. Det er ikke hvetegluten slik det er i melet du reagerer på, men det som er enzymatisk endret av tarmens enzym (Transglutaminase-2) som har endret på aminosyrene. Det er slik TG2-endret gliadin du reagerer på, og det forutsetter at du spiser det. Innhalasjon av hvetemel har andre potensielle problemer knyttet til seg (Bakerastma) og da er det andre proteiner i hveten man reagerer på. Anbefaler at du prøver å spise så mye glutenholdig mat du orker frem til du har tatt biopsi, så du holder cøliakien aktiv, da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.25

Finnest det ein cøliakipille?

Finnest det ein cøliakipille? ...

Finnest det ein cøliakipille?

Julie K L, 9. januar 2025 12:53

NEI, men mange drømmer om det og det forskes mye på det, men enn så lenge har den ikke kommet på markedet.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.24

Vil dere anbefale å be om henvisning til gastro for gutt 10 år?

Gutt 10 år. Tidligere hatt 2 blodprøver med ca. 6 mnd mellomrom som var svakt positiv på IgA (7,8 hvis ikke jeg husker feil). Nå kontroll blodprøve 3, nesten ett år senere viser Transglutaminase (tTG) IgA () : 0.3 () ([7) Deamidert gliadinpeptid IgG () : 5.3 () ...

Gutt 10 år. Tidligere hatt 2 blodprøver med ca. 6 mnd mellomrom som var svakt positiv på IgA (7,8 hvis ikke jeg husker feil). Nå kontroll blodprøve 3, nesten ett år senere viser Transglutaminase (tTG) IgA () : 0.3 () ([7) Deamidert gliadinpeptid IgG () : 5.3 () ([7) dvs innemfor normalverdien. S-ALAT er dog på 45 (11-30). Vi spiser ikke mye gluten, men har brød som matpakke. Tok opprinnelig bl.pr. for cøliaki på bakgrunn av utslett forenlig med Dermatitis Herpetiformis. Desverre fikk vi beskjed om å starte glutenfritt straks, og var derfor glutenfrie i flere måneder mellom blodprøve 1 og 2. Utslettene var ekstremt kløende og hadde utbredelse og utseende som DH. De hadde ikke effekt av kortison, men forsvant nesten etter flere mnd glutenfri - noe som styrket mistanken. Utslett er rolig nå, magesymptomer sporadisk. Ble til slutt henvist for biopsi hud, men da var utslettene så rolige, så tok biopsi av annet utslett når vi først var der. Vil dere anbefale å be om henvisning til gastro selv om siste prøven nå var negativ når det har vært 2 svakt positive før, samt S-ALAT litt utenfor øvre normalverdi? Vedrørende DH: kan man ha det uten at utslettene kommer tilbake i full storm ved inntak av gluten? Vi håper selvfølgelig at vi slipper unna begge, men ønsker ikke å ha udiagnostosert cøliaki heller. Spør fordi jeg har hørt om flere som har hatt negative IgA prøver, men likevel godt graderte tarmskader. Jeg har dog ikke hørt om folk med DH som har spist gluten uten å få voldsomme utbrudd. Håper på svar, på forhånd takk 🥰

Mille, 9. januar 2025 12:29

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Har man hatt aktiv cøliaki lenge, så vil blodprøvene normalisere lenge før tarmen blir bra, så i denne mellomfasen ser vi at personer som ikke har TG2 antistoffer i blodet alikevel har klare cøliakiforandringer i tarmen. Overspillet av antistoffer i blodet er altså en noe sen reaksjon. I den andre enden har du antistoff positive personer med ikke-konklusive biopsier fordi forandringene kan være flekkvise i 12-finger tarmen, der biopsiene tas. En hudbiopsi for DH-diagnosen skal tas på frisk og evnt syk hud. Man må sende slike biopsoier til spesialundersøkelser og helst sendes de på kaldt saltvann (ikke fikseringsvæske som formalin). Ved DH har de immunhistokjemisk påvisbare granulære IgA nedslag i hudens "papillespisser". De veldig små gruppevise ekstremt kløende blærene på strekksiden av kroppen er som oftest klort bort lenge før de kan biopseres.  Barn reagerer raskt på glutenfri kost, så 4 mnd på nesten glutenfri kost kan ha redusert eventuell cøliakiaktivitet såpass mye at man ikke kan retferdiggjøre å legge barnet i narkose (som man må) og ta tynntarmsbiopsi, da vil man nok heller gjennomføre en glutenprovoseringsperiode med nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst 5-15 gram gluten pr dag) i minimum 6 uker, helst mer gluten og lengre eller til plager (f. eks. DH utslett) dukker opp. Da først kan man forvente at cøliakien er såpass aktiv at den lar seg diagnostisere. Dette bør gjøres i samarbeid med legen hans.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.04

Kan man spise vanlig soyasaus?

Kan man spise vanlig soyasaus? I forrige nummer av glutenFRI stod det om hvordan det er i Sverige og at det er så små mengder gluten i soyasaus at man kan spise helt vanlig saus. Helt vanlig Kikkoman har merket hvete med fet skrift på, og vi har derfor brukt glutenfri Kikkoman iste...

Kan man spise vanlig soyasaus? I forrige nummer av glutenFRI stod det om hvordan det er i Sverige og at det er så små mengder gluten i soyasaus at man kan spise helt vanlig saus. Helt vanlig Kikkoman har merket hvete med fet skrift på, og vi har derfor brukt glutenfri Kikkoman istedet hjemme. Det har de som regel ikke når vi er på besøk eller på restaurant. Hva er egentlig riktig? Kan man spise vanlig soyasaus?

Cøliakimor, 20. desember 2024 14:29

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og de er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Så da vet du historien bak, og kan gjøre dine egne vurderinger utfra dette.

Therese Lensnes, 09. januar 2025 14.00

Er Toro mørk kjøttbuljong glutenfri?

Er Toro mørk kjøttbuljong i terninger glutenfri? Takker for avklaring. ...

Er Toro mørk kjøttbuljong i terninger glutenfri? Takker for avklaring.

Sissel, 23. desember 2024 14:48

Ja. I Toro sine allergenlister er den merket "glutenfri", og i følge innholdsfortegnelsen består Toro mørk buljong av: proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, kjøttekstrakt 4%, rapsolje, sukker, fargestoff (ammonisert karamell), aroma, krydder, løkekstrakt, persilleekstrakt, selleriekstrakt.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.30

Er bernaisesaus glutenfri?

Er bearnaisesaus glutenfri? ...

Er bearnaisesaus glutenfri?

Inger Marie, 8. januar 2025 17:37

Ja, bearnaisesaus er glutenfri. Både den man lager fra bunn av og meg bekjent den man kjøper ferdiglaget.
Ingen av de ferdiglagede bernaisesausene som jeg finner på nett inneholder gluten/mel. Man bør uansett være påpasselig og sjekke ingredienslisten.  
 

 

Therese Lensnes, 08. januar 2025 19.24

Bør vi be om gastroskopi til barn med jernmangel, men negativ blodprøve?

Barnet mitt på 5 år har de siste par årene slitt med kronisk jernmangel (men ikke anemi, Hb er fin). Blodprøve for cøliaki har vært negativ hver gang (men har genvarianten som tilsier at kan få det). Avføringsprøve for inflammasjon er ogs&ari...

Barnet mitt på 5 år har de siste par årene slitt med kronisk jernmangel (men ikke anemi, Hb er fin). Blodprøve for cøliaki har vært negativ hver gang (men har genvarianten som tilsier at kan få det). Avføringsprøve for inflammasjon er også negativ. Barnet går på høydose jern 2-3 ganger i året, og kommer såvidt innenfor referanseverdi. Har alltid falt under igjen ved neste kontroll. Ble henvist til sykehus som ikke ville gå videre med saken da barnet har fin vekt og høyde. Ble henvist for andre gang, men den ble avvist. Barnet er mye trøtt/sliten/irritabel i periodene hvor ferritin er på det laveste, og får magevondt av høye doser tilskudd. Spiser i grunn ganske variert, blant annet mye leverpostei. Lite melkeprodukter. Mye frukt/grønt. Har tidvis bløt/løs avføring, også uten å være syk ellers. Akkurat det var verre før i bleieperioden, ihvertfall så virker det sånn. Kan det være stille cøliaki? Bør vi presse på for henvisning til skopi?

Line, 7. januar 2025 22:06

Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter nok gluten i kosten lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Man angir at det trengs mellom 5-15 gram gluten pr. dag i minimum 6 uker før cøliakien er diagnostiserbar. En blings brød inneholder ca. 2 gram gluten, så man må spise minimum 2 brødskiver pr. dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien blir diagnostiserbar. Ofte vil foreldre redusere på glutendosen til barnet når man mistenker cøliaki, og da kan man komme i et dilemma. Øker man glutenmengden i kosten blir barnet dårligere, men reduseres mengden blir den eventuelle cøliakien udiagnostiserbar, man får ikke noe konklusivt svar. Skal du finne ut om han har cøliaki som årsak til jernabsorbsjonsproblemene + +, så må dere i samråd med legen hans glutenprovosere ham slik at cøliakien lar seg diagnostisere. Alternativt så settes han på glutenfri kost og så gjennomfører man en glutenprovoseringsperiode når han blir 6-7 år, slik at eventuell reaktivering av cøliakien ikke påvirker tannemaljedannelsen på hans permanente tenner. Ved en slik lege-avtalt glutenfri kostperiode vil man også få undersøkt om jernmangelen opphører på glutenfri kost, noe som ville ha støttet cøliakimistanken.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.14

Kan ubehandlet cøliaki føre til muskel- og leddsmerter etter overgang til

Hei, hatt langvarige fordøyelsesplager og slitenhet (samt muskel-leddsmerter fra sept 2024), og tok blodprøve i februar 2024 som viste S-Transglutaminase as.[128, svar på vevsprøve juni 2024 viste Marsh vært ekstremt nøye, ny prøve 26.09.24 viste T...

Hei, hatt langvarige fordøyelsesplager og slitenhet (samt muskel-leddsmerter fra sept 2024), og tok blodprøve i februar 2024 som viste S-Transglutaminase as.[128, svar på vevsprøve juni 2024 viste Marsh vært ekstremt nøye, ny prøve 26.09.24 viste Transglutaminase as. [7. Har også tatt en del andre blodprøver i høst, men ikke fått påvist andre autoimmune sykdommer (bl.annet revmatisme/stoffskifte - har knutestruma men normalt stoffskifte) siden jeg fortsatt har mye muskelplager(starta i bekken og lår og forverret seg til hele kroppen i juni 2024). Plagene varierer fra kun bekken/lår til hele kroppen (verker også i hode/ansikt, blir da ekstra sliten/sover dårlig). Har forstått at dette kan ha en sammenheng med langvarig ubehandlet cøliaki og at det tar tid å bli frisk, men blir fortvila over at plagene har forverret seg etter at jeg startet på GF kost. Setter pris på tips og råd. Kan det være andre årsaker selv om blodprøvene ikke viser annet at jeg er "frisk"? Jobber 100 % og dette påvirker min arbeidsevne. På forhånd takk for svar.

Trine, 7. januar 2025 15:37

Man har virkelig prøvd å finne ut om det å ha ubehandlet aktiv cøliaki "hele livet" øker risikoen for å få annen autoimmun sykdom. Svaret er nei, det å få/ha cøliaki synliggjør at man har økt risiko for annen autoimmunsykdom, man deler altså felles genetisk risko for autoimmunitet. Det tar lang tid å bli cøliakifrisk på glutenfri kost, oftest 1-3 år før man føler seg frisk, og enda lengre før tarmslimhinnen roer seg.  De andre plagene dine er det vanskelig for meg å ha noen formening om, men du vil iallfall bli frisk fra din cøliaki på glutenfri kost, det tar bare litt lengre tid.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.07

Kan et glutenuhell mens jeg ammer påvirke babyen negativt?

Hei, jeg har cøliaki og spiser helt glutenfri siden 10 år. Jeg ble kontaminert med en relativt stor mengde gluten for noen dager siden, og kjenner en kraftig immunreaksjon. Desverre ammer jeg akkurat nå og har lest at antitransglutaminase antistoffer kommer også i morsm...

Hei, jeg har cøliaki og spiser helt glutenfri siden 10 år. Jeg ble kontaminert med en relativt stor mengde gluten for noen dager siden, og kjenner en kraftig immunreaksjon. Desverre ammer jeg akkurat nå og har lest at antitransglutaminase antistoffer kommer også i morsmelken. Hva betyr det for min baby? Skal jeg gi erstatning i en liten stund? Og hvis ja, hvor lenge varer immunreaskjonen?

Eva, 7. januar 2025 10:15

Når du har vært så lenge glutenfri, så har man som oftest ikke IgA-antistoffer mot TG2 i ditt blod og et enkelttilfelle fører ikke til så mye endring. Det er derfor lite sannsynelig at denne ene gangen har så mye å si. Vi har ingen holdepunkter for at dette kan øke riskoen for at babyen din får cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.34

Hvordan gå fram for å teste 3-åring for cøliaki?

Hei, Vi har flere med cøliaki i familien. Hverken min søster eller jeg har hatt forhøyede verdier på S-anti-ttg, men har fått cøliaki diagnose gjennom gastroskopi. Vi får tydelige reaksjoner når vi ved uhell får i oss gluten og holder ellers ...

Hei, Vi har flere med cøliaki i familien. Hverken min søster eller jeg har hatt forhøyede verdier på S-anti-ttg, men har fått cøliaki diagnose gjennom gastroskopi. Vi får tydelige reaksjoner når vi ved uhell får i oss gluten og holder ellers streng glutenfri diett. Nå ser jeg samme symptomer i min sønn på 3 år som jeg hadde. Men jeg er usikker på hvordan vi skal gå frem rundt testing. Jeg og min søster hadde mange år med sykdom og feildiagnostosering før vi fikk riktig diagnose. Hva gjør vi om min sønn ikke får utslag på «cøliaki-test», men likevel har symptomer?

Brit, 5. januar 2025 09:37

Informer legen om familiehistorien, men husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, så han må spise "normale" mengder med glutenholdig mat for at cøliakien er diagnostiserbar. Ved negativ blodprøve vil man se etter andre tegn til dårlig tarmfunksjon, som lave jerndepoter, manglende vekst/vektoppgang og andre tegn på mangeltilstander. Er disse tilstede vil man nok vurdere om man skal ta en tynntarmsbiopsi, men selv da bør cøliakien være så aktiv som mulig for å få en konklusiv diagnose.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.25

Om gastroskopien ikke påviser cøliaki, bør jeg utredes mer pga. forhøyet avføringsprøve?

Får ikke utslag på antistoff mot gluten. Har ikke tatt genprøven. F-kalprotektin på 94 som er litt forhøyet. Om gastroskopien viser at jeg ikke har cøliaki, bør jeg be legen utrede noe mer ift. den litt forhøyede avføringsprøven? ...

Får ikke utslag på antistoff mot gluten. Har ikke tatt genprøven. F-kalprotektin på 94 som er litt forhøyet. Om gastroskopien viser at jeg ikke har cøliaki, bør jeg be legen utrede noe mer ift. den litt forhøyede avføringsprøven?

Kari, 2. januar 2025 22:15

Det er naturlig at legen din forsøker å finne ut hva du feiler. Dersom det ikke er cøliaki, kan man forfølge andre muligheter avhengig av hvilke plager du har og hva dine (blod-, og andre prøver viser).

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.19

Bør det være egen sone til glutenfritt på en buffet?

Hei, har ett spørsmål til deg. Jeg var på Sunnås sykehus til vurderingsopphold. Jeg synes noen av de ansatte på kjøkkenet ikke hadde så mye kunnskap om cøliaki. Så måtte spørre en del i begynnelsen. Hva som var glutenfritt og ikke...

Hei, har ett spørsmål til deg. Jeg var på Sunnås sykehus til vurderingsopphold. Jeg synes noen av de ansatte på kjøkkenet ikke hadde så mye kunnskap om cøliaki. Så måtte spørre en del i begynnelsen. Hva som var glutenfritt og ikke glutenfritt. Hadde merket allergenet på ett kart, som fort kunne ramle ned og ikke stå der det skulle stå. Hadde kun egen sone til glutenfrie rundstykker og brød. Syltetøy måtte jeg spørre om og fikk eget glass som jeg satt vekk til meg selv i eget kjøleskap. Pålegget var på buffet. Der du tok vanlig brød først og pålegg etterpå. Glutenholdige og glutenfrie middager stod ved siden av hverandre. Er dette så lurt? Jeg har blitt lært opp til å ha glutenfritt for meg selv. Synes det hadde vært mer trygt med egen sone til glutenfritt. Så hadde jeg følt meg tryggere som har cøliaki.

Elisabeth, 27. desember 2024 16:19

Takk for innspill. Først så vil jeg bare nevne at de ansatte på kjøkkenet må ikke ha kunnskap om cøliaki, men de må ha kjennskap til hvordan de skal håndtere glutenfri mat slik at kontaminering unngås. God skilting er viktig her og da bør man ha skilt som er tydelige og ikke minst stødige. Det bør være eget bord til glutenfrie spesialprodukter der det også er eget smør og eget smørepålegg/syltetøy.

Du forteller hvordan den "naturlig glutenfrie" (ikke spesialprodukter) og den glutenholdige maten står ved siden av hverandre på buffeten. Det kan jo føre til kontaminering/forurensing ved at pasientene bytter om på serveringsbestikket eller mister glutenholdig mat opp i den glutenfrie. Men de kan ikke plassere all den "naturlig glutenfrie" maten på eget bord/område fordi alle forsyner seg av den. Hvis de samler den glutenfrie maten så godt det lar seg gjøre på ett område så vil kontamineringsrisikoen reduseres. F.eks. en salatbar, der bør de samle de glutenholdige ingrediensene i den ene enden og ikke blande glutenfrie  og glutenholdige ingredienser.

Forstår at du synes det hadde vært bedre med egen sone, men det blir vanskelig på en buffet. Det som er viktig er at de ansatte tenker over kontamineringsfaren og tilrettelegger slik at den minimeres.  

 

Therese Lensnes, 08. januar 2025 18.00