Arkiv

Hei! Hvilke andre glutenfrie produkter enn havregryn bør jeg passe på at er sertifisert glutenfritt? Tenker f.eks. på kikertmel, hirse, teff, frø osv?

Juni, 31. januar 2026

Forskning viser at havre, bokhvete, kikerter og linser kan være kontaminert av glutenholdige kornsorter. Så i de matvarene bør du velge sertifiserte produkter. Når det gjelder de andre matvarene du nevner har jeg ikke sett eller hørt noe sted at disse skal være kontaminert.

Lise Friis Pedersen, 04. februar 2026 18.00

Finnes det et skriv på ulike språk som forklarer at jeg har cøliaki og må ha glutenfri kost, og hva det medfører?

Wenche, 29. januar 2026

Ja, vi har slike oversettelser på mange ulike språk for medlemmene våre. De ligger på nettsiden under cøliaki - og reisetips,  og du finner de her: https://ncf.no/coliaki/reisetips/oversettelser. Det kreves innlogging på Min side for å se oversettelsene. 

Lise Friis Pedersen

Hei! Jeg er mor til tre barn med gentypen HLA-DQ2.5, så langt har én av dem fått påvist cøliaki. Selv har jeg ikke denne gentypen. Betyr det at min man har det? Eller kan genet oppstå uten at noen av foreldrene har det?

Jane, 3. februar 2026 15:30

Din mann har det. Men det er så vanlig å ha HLA-DQ2.5 at ca 30 % av oss har minst en kopi, så mange har det i dobbelt dose (HLA-DQ2.5 homozygot) og da vil alle barna få minst en kopi av denne HLA-varianten. I seg selv gir det å ha HLA-DQ2.5 liten risikoøkning for å kunne få cøliaki, men det er en forutsetning for å få cøliaki at man har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 (og noen nære HLA-DQ2.5 varianter i HLA-DQ2 "familien"). Men de aller fleste (>85%) nære slektninger (mor/far/søsken/barn) av cøliakere får ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.26

Hei! Jeg har cøliaki og osteoporose, og lurer på om benskjørhetsmedisin i tablettform vil skade tarmene? Har hatt diagnosen i ca. 10 år, har og fjernet noen polypper i tarmen. Har nå fått mulighet til å velge benskjørhetsmedisin i tablettform eller sprøyter. 

62model, 2. februar 2026 11:59

Tablettene vil ikke skade tarmen, som vi kan forvente er normal nå etter 10 år med GFD, men dersom du nå, i en alder av 63 år har fått påvist osteoporose, så er spørsmålet om alvorlighetsgrad og hvilke medisiner som er optimale for deg (mest effektive), ev. i kombinasjon med annen behandling (som f. eks. hormon behandling). Det er muligens mer et spørsmål om tarmen din absorberer medisinen i tablettform, slik at du burde få dette i sprøyteform, men etter 10 år på GFD burde tarmen din fungere normalt og derved være i orden.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.24

Hei! Jeg skal testes for cøliaki om 6-7 uker. Jeg har fått beskjed om å fortsette å spise som vanlig og ikke endre kostholdet mitt fram til biopsi, for å få synlig utslag. Jeg spiser ikke veldig mye gluten til vanlig. Noen pasta- og pizzamiddager her og der og noen øl i helgene. Jeg spiser ikke brød til vanlig, men innimellom til helgefrokosten. Det jeg lurer på er hvor mye gluten jeg burde spise fram til biospi? Burde jeg øke inntaket mitt av gluten de neste ukene? Det er selvsagt ikke noe jeg har lyst til, da det fører til mye smerter.

Kaja, 31. januar 2026 14:33

Takk for et veldig relevant spørsmål som faktisk angår mange i din situasjon. Ja, du skal spise normalt eller helst øke mengden gluten du spiser inn mot testing for cøliaki siden du spiser såpass lite gluten at cøliakien kan ha for lav aktivitet til at den er diagnostiserbar (ev. så får du ingen konklusiv avklaring på om du har cøliaki). Dersom du reagerer på vanlig brød, inkludert surgjærsbrød, så kan du kjøpe "rent" gluten som i "Glutenmel" (helsekostforetninger /på interenett). Dette er et hvitt pulver bestående primært av tørket gluten som du kan tilsette annen mat. Vei opp ca 10 gram gluten pr dag, som et minimum. I brødskiver er det grovt regnet 2 gram gluten pr skive så dette utgjør ca 5 brødskiver pr dag. Mange reagerer på brød, også de som ikke har cøliaki, da hveten inneholder mange andre bestandeler man kan reagere på, slik som f. eks. de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene kalt Fruktaner som kan gi en IBS (irritabel tykktarmsyndrom)-liknende reaksjon (bulder og brak med oppblåst mage, luftavgang, smerter, diare/forstoppelse etc.). Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto enklere er det å få en konklusiv diagnose. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.31

Hei. Jeg fikk diagnosen cøliaki desember 2024, og har spist glutenfritt siden det. Fra va mars 2025 til oktober 2025 hadde cøliaki-antistoffene verdien min på blodprøvene gått fra over 100, til 25. i januar 2026 tok jeg nye blodprøver, som viste en minimal økning (26). Legen sa jeg måtte se på maten jeg spiser for å finne ut av hvor jeg får i meg gluten. Jeg har ikke det siste året hatt noen plager, å jeg trodde jeg var nøye. Men jeg spiser en del havregryn som det står at det kan inneholde spor av gluten. Kan det være mat merket med : kan inneholde spor av gluten som gjør at verdiene mine ikke går ned? Må jeg slutte å spise mat med kan inneholde spor av?

Karianne , 28.Jan 2026 20:21

Antistoffnivåene (TG2-IgA) blir ikke alltid normalisert med det første selvom man ikke får i seg noe gluten. Immunsystemet har hukommelse, så det tar ofte noen år før selv IgA-antistoffnivået er normalisert (og for noen forblir det lett økt). Det er ikke gitt at du har en skjult glutenkilde, men det skader ikke å se nøye på innholdfortegnelsen til det du spiser. Det skal stå om det inneholder hvete (gluten). Noen tror f.eks. at Spelt er glutenfritt, og det er det aldelses ikke, det er bare en noe eldre hvetevariant. Andre vet ikke at det ofte er hvete i leverpostei, etc. Så en gjennomgang av kosten kan være lurt. Det er litt vanskelig å vite hva tallene for TG2-IgA betyr da det er mange ulike tester som benyttes og tallene som kommer ut er forskjellige. Mange benytter Fürst lab, som har 7 U/ml som øvre normale grense, andre har egne tester hvor f. eks. 25 U/ml kan være øvre normale grense, så jeg vet ikke hvor høyt 25-25 U/ml TG2-IgA er. 

Vanligvis antar vi at "kan inneholde spor av..." merking er mer en juridisk beskyttelse enn en faglig realitet, dvs. det inneholder om noe, veldig lite gluten. Noen har testet og oftest er det <20ppm (altså glutenfritt) eller mellom 50-80 ppm (Freia hvor produksjonen er i lokaler som lager gluteholdig skjokolade (f. eks. Kvikklunsj som har kjeks). Under 100ppm gluten pr kg ferdig vare ansees som trygt nok til at man kan markedsføre dette til cøliakere som "lav-gluten" så dette ivået av gluten i mat man spiser sporadisk, ansees ikke som et problem for cøliakere. Det er viktigere hvordan du har det, om plagene dine er blitt borte, enn hvordan blodprøvene ser ut så lenge dette har gått riktige veien og TG2-IgA serumnivået falt jo fra over 100 til 25 i løpet av det første året.

I den grad du trenger å endre kosten for din egen trygghetsfølelse, kan du selvsagt slutte å spise mat merket "kan inneholde spor av" til neste kontroll og se om det utgjør noe forskjel (og 25 er ikke vesentlig forskjellig fra 26, det må større endringer til).

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.04

Jeg har hatt cøliaki fra i sommer og fått stor mage, blir mer oppblåst utover dagen. Er det noe jeg bør unngå å spise? Jeg har også en magesykdom som heter messenterisk pannekulitt, kan det ha noe med den å gjøre?

Mette, 3. februar 2026 12:04

Ja dersom du lider av Mesenteriell pannikulitt så er dette en kronisk betennelsestilstand i fettvevet i mesenteriet (krøset) i bukhulen, som kan forårsake magesmerter, oppblåsthet og vekttap. Om cøliakien som du nå behandler med glutenfri mat, er medvirkende til disse plagene er vanskelig å fastslå da din mesenteriske pannekulitt er kjent for å gi de samme plagene. Ev. så har du også en kombinasjon med irritabel tykktarmsyndrom (kalt IBS på engelsk), hvor man ofte blir blåst opp og har mye luftavgang av at de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (slå det opp på internett) i enkelte matvarer (bakterier i tarmen lager gass av disse karbohydratene). Løsningen er da å spise mindre FODMAP-rik mat i den glutenfrie kosten. Det finnes mye informasjon om dette på internett med lister over matvarer som er rike/fattige på FODMAP-karbohydrater. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.04

Blir man mer sliten av å ha cøliaki?

Emma, 2. februar 2026 20:16

Ja, pasienter med en aktiv cøliaki (altså de som spiser glutenholdig mat), rapporterer ofte at de er unormalt slitne eller utmattede. Dette er et av kjernesymptomene som forsvinner på glutenfri diett (GFD), men det tar noen år før det er normalisert/energien er tilbake. Etter noen år på GFD vil de aller fleste være normaliserte, slik at unormal slitenhet ikke bør unnskyldes med en nå behandlet, inaktiv cøliaki, men utredes hos fastlegen, uavhengig av cøliakien.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.55

Kan jeg komme inn på krigsskolen når jeg har cøliaki? Jeg er ellers frisk, har gode karakterer og er godt trent. 

Jacob, 29. januar 2026 10:14

Vi har undersøkt dette med Forsvaret, og svaret er dessverre nei. 

Forsvaret skriver: Per nå er det slik at for kunne skikkes for opptak til krigsskole skal man også kunne skikkes for tjeneste i internasjonale operasjoner. All matvareallergi, inkl cøliaki, som krever diett vurderes som «ikke skikket» til Internasjonale operasjoner, og dermed heller ikke til opptak ved Forsvarets skoler.

Så selv om man, med noen forbehold, kan avtjene førstegangstjeneste med cøliaki, så får man dessverre ikke opptak ved krigsskolene med en cøliaki-diagnose slik regelverket er i dag.

Lise Friis Pedersen

Har man krav på at forsvaret tilrettelegger for glutenfri kost/gir deg glutenfri mat når man er i førstegangstjenesten og har cøliaki?

Mor, 22. januar 2026

I følge "Forsvarets helsekrav for førstegangstjeneste" kan man vurderes til militærtjeneste dersom man er medisinfri og kan dokumentere få plager/symptomer ved glutenfri diett. Man kan ikke kalles inn dersom man har syptomer tross GF diett, symptomer ved inntak av små mengder glutenholdig mat (spor) eller har cøliaki kombinert med laktoseintoleranse. Tjeneste ombord på Sjøforsvarets fartøyer er utelukket, fordi kapasiteten i byssa/kjøkkenet gjør at glutenfri mat ikke kan garanteres.

Det står ingenting om man har krav på at forsvaret tilrettelegger, men det må men vel nesten regne med siden de tar inn personer med cøliaki. De ønsker vel ikke syke soldater? Jeg vet heller ikke noe om hvordan forholdene for glutenfritt er på de ulike leirene/avdelingene. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Forsvaret og spørre hvordan de tilrettelegger der ungdommen din skal være. 
I denne artikkelen fra Norsk cøliakiforening ungdom er det en som forteller om sine erfaringer med cøliaki i Forsvaret: https://ncfu.no/aktuelt/uten-glutenfri-mat-og-drikke-duger-helten-ikke

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Jeg har cøliaki og dermed har jeg hørt at man ikke kan spise smågodt fra smågodt-hyllen, fordi det med gluten er i kontakt med det som er uten gluten gjennom spadene. Men nå ser jeg at flere med cøliaki legger ut at du kan spise fra smågodt-hyllen. Jeg blir dermed litt forvirret og lurer på hva som er sant. Kan jeg spise godteri fra smågodt-hyllen?

Helle, 25. januar 2026

Forskning viser at gluten ikke smitter over fra glutenholdig til glutenfritt smågodt. Gluten er inni det glutenholdige smågodtet og ikke utenpå. Det som kan være utfordrende er hvis det godteriet som er oppi boksen ikke stemmer med innholdsfortegnelsen. Der er det alltid lurt å dobbeltsjekke.

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Hei, jeg har lest nylig at vanlig soyasaus er glutenfri, og lurer da på om andre asiatiske sauser som inneholder soyasaus da også egentlig er glutenfrie? F.eks østersaus? Og ferdige woksauser fra f.eks Santa Maria. Veldig mange av disse inneholder soyasaus, så om disse nå er glutenfrie blir jeg glad.

Monica, 23. januar 2026

Sauser som har soyasaus som en ingrediens, som ketjap manis, ostersaus, woksaus og hoisinsaus, er også glutenfrie hvis det står følgende i ingredienslisten: ...soyasaus (vann, soyabønner, hvete, salt)... Når hvete er oppført inni parentesen betyr det altså at det er en ingrediens i soyasausen. Er det derimot tilsatt hvete i sausen i tillegg til i soyasausen, vil hvete stå oppført både inni og utenfor parentesen. Sausen er da glutenholdig.

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Hei. Dette med soyasaus var en fin nyhet, men jeg og flere andre jeg kjenner sliter med å tro det, og synes det er vanskelig å vite. Jeg spiste f.eks. teriyaki saus fra Santa Maria både i høst og nå nylig. Den inneholder kun hvete fra soyasausen, og det ser ut som at det er «vanlig soyasaus». Likevel reagerer jeg med mine klassiske gluten-uhell symptomer hver gang. Hadde det skjedd en gang så kunne jeg tenkt det var noe annet, men denne må det være gluten i. Jeg skjønner ikke, må vi høre med hver enkelt produsent om deres soyasaus er gluten i? Eller har dere kartlagt dette? Håper dette gir mening. Takk for svar.

Mia, 27. januar 2026

Forstår godt at det kan være vanskelig å tro det. Den lages jo med hvete, men sluttproduktet er altså glutenfritt. Du kan lese mer om produksjonsprosessen her: https://ncf.no/glutenfri-mat/kosthold-og-ernering/vanlig-soyasaus-er-glutenfri-og-kan-brukes-av-de-med-coliaki

Først og fremst lurer jeg på: Er det bare Teriyaki saus fra Santa Maria du reagerer på? I glutenFRI 1-2022 testet vi blant annet Teriyaki fra Santa Maria til å være glutenfri. Har du forsøkt vanlig soyasaus? Uansett - hvis du reagerer på et produkt vil jeg anbefale deg å slutte med det. Det kan være andre ingredienser enn gluten du reagerer på.

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Hei! Har ei jente på 13 år som har cøliaki. Hun har levd på glutenfritt kosthold i nesten 10 år. De siste månedene har hun blitt mer og mer sliten og utmattet, har liten energi til både skole og sosialt liv. Vi har ikke funnet noen åpenbar årsak til dette, og lurer på om cøliaki kan ha innvirkning på energi når man har levd glutenfritt over tid?

Linda, 28. januar 2026 10:08

Nei, ikke om hun fortsatt lever glutenfritt. Men hun kan bli sliten av alle andre årsaker inkludert lite jern -> lavt Hb (blodmangel) (pga blodtap ved menstruasjon). Siden hun har cøliaki har hun også økt risiko for annen autoimmun sydom som legen hennes kan screene henne for (utelukke at det er noe mer alvorlig enn pubertet/ungdomstiden som er årsaken til trettheten). Den behandlete cøliakien burde ikke spille inn, så lenge den fortsatt er behandlet med GFD.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.51

Hei Takk for svar på spørsmål 13. og 21. d.m. Diagnosen min ble bekreftet med tynntarmsbiopsi. Attesten som ble sendt som vedlegg til Nav for søknad om grunnstønad var: Serologi:P -Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B.
Jeg har fått grunnstønad fra Nav og forholder meg til at jeg har cøliaki. Det kom som sagt overaskende på meg i en alder av 68 (alltid spist vanlig kost). Tok blodprøve siden andre i familien hadde fått påvist cøliaki i 2025. Sammen med attesten fikk jeg også et brev om videre oppfølging, og der stod det blant annet at jeg burde kontrollere blodprøver hos faslegen. Dersom nivået på blodprøven Iga anti-vevstransglutaminase faller til nedre normalområde, er det visst godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold. For meg ga dette ingen mening da antistoffprøvene i utgangspunktet var negativ. Jeg prøvde å få svar fra klinikken men ble henvist til fastlege. Vedkommende tok det opp med klinikken og fokuset ble da på gliadin nivået. Så utfra det du skriver er det så vil ikke en blodprøve kunne gi svar på om jeg har lykkes med GFD.

Bente, 26. januar 2026 13:14

Nei, det gir ingen mening å teste for IgA antistoffer mot vevstransglutaminase (tTG) alias Transglutaminase-2 (TG2), når du i utgangspunktet var negativ, men jeg hadde nok testet likevel bare for å sikre meg at den ikke kom opp etter at du begynte på GFD (falsk negativ prøve fordi antistoffene ble brukt opp/fanget i tarmen). IgA antistoffene mot nativt gliadin ("glutenantistoffene) er dårlig egnet til å se på cøliaki-sykdomsaktiviteten selvom nivået faller på GFD. Som voksen ansvarlig person er jeg overbevist om at du klarer å følge en GFD, uten problemer. For voksendiagnostiserte cøliakere tar det uansett ofte lang tid å bli bra på GFD (vi snakker noen år). Ta utgangspunkt i at du klarer en GFD, og at du langsomt tilfriskner, men ofte er det andre plager enn mage-tarm problemer man merker bedring på, slik som energinivået, hodepiner, og interessant nok, mener mange at de blir mer følelsesmessig stabile på GFD, uten at vi har gode vitenskaplige data på dette. Kontrollene hos deg må nesten fokusere på hvordan du har det (klinisk tilstand) og ernæringsmessig status (vitamin/jern/etc), i tillegg til IgA-antistoffer mot TG2 (for sikkerhetsskyld), deamidert gliaidin og Igluten-IgA, i mangel av noe bedre. 

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.22

Hei, jentungen vår fikk cøliakidiagnose i august. I starten gikk det veldig bra, men nå er hun mer plaget med forstoppelse. Vi forsøker å få inn masse fiber i kosten for å unngå det, men vi mistenker at hun har fått i seg gluten. Er det vanlig at man får en forverring etter flere måneder? Og også et fall i energi og generell form?

Christel, 27. januar 2026 15:55

Vanskelig å vite om hun har fått i seg gluten. Forstoppelse er et vanlig problem, som delvis kan bekjempes med og økt fiber inntak, gode morgen-avføringsrutiner, bløtgjøring av avføringen (Movokol) og muligens ta bort melkeproteiner fra kosten (kaseinet i melka blir brudt ned til morfin-liknende peptider som kan hemme tarmbevegelsene).  Men i sosiale settinger kan det være tøft å være den eneste i flokken som ikke tåler gluten (avhengig av alder, fra barn kjeksdeling i barnehagen til pizza med andre ungdommer). Men var forstoppelse en del av hennes symptom da hun fikk diagnosen?

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.35

Hei! Jeg har selv cøliaki og min datter på 8 år har også cøliaki. Etter hun fikk diagnosen som 1,5 åring, blomstret hun og ble frisk og rask. De siste årene har hun lagt en del på seg. Magen hennes er ofte stor, og til tider stinn, vi har vært inne på tanken om laktoseintoleranse og har i en periode nå prøvd laktosefritt i tillegg til glutenfri diett. Vi kan ikke se at det har gjort noen stor endring. Vi forsøker nå å regulere porsjoner, vi synes egentlig hun spiser normalt. Hun er glad i kaker og søtsaker, men vi er tydelig på at det hører mest til helgen. Vi lurer vel egentlig på om det er noe annet vi bør tenke på i denne sammenhengen? Hun er en aktiv jente, men kan samtidig være litt bedagelig av seg.

Mari, 23. januar 2026 09:34

Laltoseintoleransen man leser om ved cøliaki gjelder kun ved aktiv cøliaki, altså de som er syke på gluteholdig kost. Etter så mange år på GFD er nok tarmens laktase-produksjon normalisert så da tåler hun laktose (som dere også fant ut). Det er ikke så unormalt at barn i prepubertal alder legger på seg, nesten som om kroppen forbereder seg på vekstspurten som kommer, men hos noen kan det bli et vektproblem i seg selv. Du skriver ingenting om dette er et problem for henne med mye luftavgang ("stinn mage") eller om hun har ubehag/smerter i magen (som kunne tyde på en IBS-liknende reaksjon), så jeg går utfra at hun kun legger på seg fordi hun er sedat og glad i mat og kaker (spiser mer kalorier enn hun forbruker). Jeg ser ikke at dette har noen sammenheng med hennes behandlete cøliaki, og vil på generelt grunnlag anbefalt å ta det med ro, "det ordner seg sikkert, bare vent noen år til puberteten setter igang (som kan komme tidlig hos noen jenter). Når det er sagt så gjelder de samme ernæringsanbefalingene for henne som for alle andre og da er det annet enn kaker som skal være hovedkosten :-), men dette vet dere sikkert.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.07

Kan man spise mat/godteri som kan inneholde spor av gluten når man har cøliaki?

Cecilie, 21. januar 2026 18:23

Ja, de aller fleste cøliakere kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av" Dette er ikke en reell merking, men en juridisk beskyttelsesmerking. Kun noen få har målt slik mat og oftest finner man ikke noe gluten eller svært små mengder (<100ppm) som er lavere enn den andre glutengrensen man har for mat markedsført til cølikere såkalt "lav-gluten" som ikke kan inneholde mer enn 100 mg gluten pr kg vare = 100 ppm (WHO sin Codex alimentarius).

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.50

Hei. Jeg har nylig fått cøliaki-diagnosen. Har fått tips om at jeg kan ta B3-vitamin for å få energien tilbake og få det bedre. Vært på glutenfritt i 3 måneder, og er 65 år.

Ingrid, 21. januar 2026 14:22

Vi har lite Vitamin B-mangel i Norge (inkl B3-mangel). Energien din vil, i en viss grad, komme tilbake på GFD, men det tar nok lang tid (noen år), avhengig av hvor syk du har vært. Dersom du ikke har hatt andre vitaminmangler/jernmangel etc så har du vært i god ernæringsmessisg stand, men cøliakien din bruker dessverre lang tid på å "svinne hen" på glutenfri kost (GFD) før du blir frisk fra din cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.39

Mange år siden diagnose ble satt. Ikke hatt noen oppfølging siden 1 år etter. Har man krav på noe testing av noe slag etter så mange år? Hvilke prøver bør tas? Hvem gjør det? Har det noe for seg og teste seg etter så lang tid og hva er evt konsekvenser for å ikke ha oppfølging?

Tone, 20. januar 2026 22:30

En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliaki, og trenger strengt tatt ikke noe spesiell medisinsk oppfølgning etter så mange år på GFD. Det er mye annet som kan trenge tilsyn ved økende alder og det er lurt ikke å fokusere på cøliakien ved nytilkomne plager/symptomer, siden din cøliaki er innaktiv på GFD.  Det man skal være klar over at man har økt risiko for annen autoimmun sykdom som f.eks. stoffskiftesykdommer, så en medisinsk oppfølgning ville heller fokusere på å screene for slike snikende sykdommer.  

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.29