Arkiv

Som barn var jeg veldig aktiv med mye energi, hadde ingen plager utenom at foreldrene mine syntes jeg kastet opp litt mer enn normalt. Når jeg ble rundt 10 år begynte jeg å få mye magevondt og var konstant forstoppet. Dette fortsatte til jeg ble 15 år hvor jeg plutselig raste ned i vekt (til tross for at jeg ikke spiste noe mindre), gikk ned over 10 kg og var veldig tynn fra før av, så folk rundt trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg dro så til legen og tok blodprøver. Var veldig lav på jern, hemoglobin, folat og vitamin D. HLA DQ8 var positiv, men anti tga var bare på 15(?), fortsatt forhøyet, men hadde forventet mye høyere?
Pga. plagene har jeg både før og etter hatt ekstreme ernæringsvansker. Har som regel bare spist ett måltid om dagen, men de har så og si alltid inneholdt gluten. Ble sendt til gastroskopi hvor svaret fra spesialist var følgende: «Histologi fra duodenum viser betydelig forkortede tarmtotter, forlengede krypter, og forøket antall lymfocytter intraepitelial, forandringer foreligger ved marsh grad 1?. Pasienten kan søke NAV for stønad.» Fikk også med et skriv hvor det står følgende: «Pasienten har hyppige plager med jernmangel, hun har ernæringsvansker knyttet til kroniske magesmerter, og det vurderes at hun har kliniske symptomer som relateres til sannsynlig cøliaki.» Fikk likevel avslag hos NAV pga. marsh grad 1. Tror du det kan forekomme av at jeg har spist for sjeldent og for lite? Skal jeg tolke at spesialist skriver et spørsmålstegn bak Marsh grad 1 som om han er usikker? Begynte uansett å spise glutenfritt etter dette, og har merket bedring spesielt mtp energi i hverdagen nå etter 6 mnd. på glutenfritt. Ved uhell har jeg blitt dårligere enn noen gang, og vegrer meg derfor sterkt til å spise gluten igjen for å forhåpentligvis få en verre marsh grad for at Nav skal godta søknaden om grunntsønad. Er student på 21 år, og lever på studentøkonomi, så skulle så gjerne hatt den støtten for at det skal gå rundt økonomisk. Noen tips til hvordan jeg kan gå frem?

Marie, 25. september 2024 23:15

Du skal klage på avslaget med den begrunnelsen at den patologikse beskrivelsen av tynntarmsbiopsien din med forlengete krypter og forkortete totter er forenlig med en Marsh-2 (uavhengig av hva patologen har kalt det) + du har forhøyet IgA-TG2. Så tar du nye blodprøver hos legen din hvor du også tar IgG-DGP. Etter de nye retningslinjene (januar 2024) skal NAV godta din cøliakidiagnose når 2 ulike blodprøver er positive for cøliaki (IgA-TG2 + IgG-DGP) og man finner Marsh 1 eller Marsh 2 i tynntarmsbiopsiene, og diagnosen er satt av en legespesialist (slik den er blitt hos deg). Før du går til legen for å ta nye blodprøver så spiser du så mye gluten du klarer, før å øke cøliaki-aktiviteten slik at du får så positive blodprøver som mulig. Du ettersender svarene som tillegg til din klage på vedtaket. Gir de deg på nytt avslag, så ber du om sakspapirene for å kunne forberede saken til trygderetten, da pleier de å gi seg. De må følge sine egne retningslinjer og må føye seg etter legespesialistens diagnose når det diagnostiske grunnlaget er medisinsk annerkjent, og det er det i din sak.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.10

Hei,- Leste om fullkorn og hvor lite slikt vi med cøliaki får i oss, i siste medlemsblad. Lurer på pseudokorn - hva finnes av det utenom bokhvete, amarant og quinoa, som ble nevnt ?

Janka, 26. september 2024 18:19

Pseudokorn er betegnelsen på frø fra vekster som likner på korn, men som egentlig ikke er korn. Grunnet godt næringsinnhold brukes de imidlertid på samme måte som korn. Det finnes nok mange ulike typer pseudokorn, men bokhvete, amarant og quinoa er de desidert vanligste. 

Therese Lensnes, 02. oktober 2024 18.00

Hei, jeg har hatt kjent cøliaki siden jeg var 1-2 år gammel. I fjor ble jeg diagnostisert med endometriose og adenomyose med laparoskopi og MR, etter mange år med magesmerter. Etter å ha lest i boka «Beating Endo» at kvinner med endometriose har høyere sannsynlighet for å få en rekke autoimmune sykdommer, inkludert cøliaki, har jeg prøvd å finne ut mer om dette. Blant annet leste jeg at cøliaki og endometriose deler inflammatoriske markører og patofysiologi - hva betyr dette? (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10914556/) Har også lest at kvinner med cøliaki har 2,5 ganger større sjanse for å få endometriose og dobbelt så stor sjanse for gjentatt spontanabort (https://www.webmd.com/digestive-disorders/celiac-disease/news/20231101/celiac-disease-and-higher-risk-for-womens-health-disorders) Vet dere mer om sammenhengen mellom disse sykdommene, og eventuelt andre kvinnehelseplager, og eventuelt hvor jeg kan lære mer om det? Er det gjort noe forskning i Norge på dette? Jeg skriver for tiden ei bok om adenomyose og endometriose, og i tillegg til å være nysgjerrig på disse sammenhengene selv, ønsker jeg å bruke informasjonen i arbeidet med boka.

Kristine, 23. september 2024 12:38

Det er mange problemer knyttet til slike helseundersøkelser, særlig fordi cøliaki er underdiagnostisert. De som har annen diagnose blir ofte undersøkt nøyere og da finner man også oftere cøliaki. Man må huske på at det meste man leser om cøliaki gjelder ubehandlet, aktiv cøliaki. De som har ubehandlet cøliaki vet ikke i utgangspunktet at det er cøliakien som gjør at de for eksempel ikke får barn. En behandlet, glutenfri cøliaker er "normal" og frisk fra sin cøliakisykdom, og da har man ikke så mye høyerer risiko for annen sykdom, bortsett fra andre autoimmune sykdommer. Det er generelt forsket for lite på spesifikk kvinnehelse.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.19

Hei, jeg er en mann i midten av 30 åra som fikk cøliaki påvist for 2 år siden. Jeg har blitt mye bedre i magen og har nå mindre plager generelt. Det er dog en del ting jeg nå reagerer på som jeg ikke gjorde så mye før diagnosen. Blant annet rødt kjøtt (biff). Er det noe jeg kan ta for å klare fordøye det bedre? Hvis jeg spiser et stort stykke biff, jobber magen min veldig den påfølgende natten, og jeg er ofte sliten og redusert i dagen derpå.

Trond, 25. september 2024 12:54

Vanskelig å si om du har spesielt vanskelig med å fordøye storfekjøtt eller om du nå har en mer normal tarmfunksjon og at du opplever at storfekjøtt er tungt fordøyelig, slik som de fleste også merker det. Når det er sagt, så kan man reagere på kjøtt fra spesifikke dyr. Reagerer du slik på andre dyreslag som lam, gris etc?

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.13

Er det en grunn til at cøliakere bør ta en årlig sjekk hos fastlegen for å sjekke at alt er på stell, selv om man ikke har noen indikasjoner på at noe er galt?

Pelle, 25. september 2024 17:26

Nei, men mange pasienter ønsker det som en sikkerhet. Medisinsk er det ikke nødvendig. En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliakisykdom (etter noen år), men har noe høyere risiko for andre autoimmune sykdommer. Et visst fast sjekk-intervall kan være greit, men det holder med hvert annet år i begynnelsen til cøliakisykdommen har roet seg og så får legen vurdere nødvendigheten av kontroller/ screening for annen autoimmunitet etc. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.43

Hei! Enda et spørsmål om ernæring, denne gang kalsium. 10-åringen drikker ikke melk (hadde melkeallergi som liten). Han er i høy grad «periode-spiser» og bare i korte og få perioder spiser han havregryn med mandelmelk. Ost også lite og i perioder, evt smeltet på toast. Kan dere gi meg eksempler på hvordan han kan få dekket kalsium-behovet målt i biola, alpro soyayoghurt med blåbær og sjoko lettmelk kakao (skolemelk)? Tusen hjertelig.

Tone, 18. september 2024 20:20

Jamfør de nye norske kostrådene har sønnen din et kalsiumbehov på ca. 800 mg, som deretter øker til 1150 mg når han blir 11 år gammel. For å dekke dette anbefales vi å spise/drikke 3,5-5 dl meieriprodukter daglig. Melk.no har en egen kalkulator for å beregne kalsiuminntaket (https://www.melk.no/Kalsiumkalkulator), som er fin å bruke. Er du ellers kjent med matvaretabellen? Der kan du legge inn matvarene og få opp innhold av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å se matens innhold av næringsstoffer, og om man får i seg nok. Siden han både drikker biola og sjokomelk, samt spiser soyayoghurt med blåbær, vil jeg ikke tro at kalsium er noe problem for han. Det er også kalsium i mange andre matvarer enn meieriprodukter, men siden vi nordmenn tradisjonelt har brukt mye melk, får denne matvaregruppen ofte hovedfokus som kalsiumkilde. 

Therese Lensnes, 25. september 2024 18.00

Jeg kom nettopp tilbake fra København, der jeg opplevde at det var meget vanskelig å finne restauranter som tilbyr glutenfri mat. De fleste har aldri hørt om cøliaki, så det var håpløst å forklare. Hvordan er det mulig at et skandinavisk land har så lite kunnskap?

Jasmin, 19. september 2024 19:55

Så leit å høre at det var vanskelig med glutenfri mat i København. Reise kan jo ofte være litt ekstra utfordrende, men det er ekstra kjedelig at det var så vanskelig i et av våre nærmeste naboland. Jeg vet at cøliakiforeningen i Danmark jobber iherdig med å øke kunnskapsnivået, så vi får håpe at det bedrer seg. Generelle tips i mellomtiden er å google flittig/bruke litt tid på research før man drar, og lage en liten oversikt over glutenfrie spisesteder man kan besøke. Reisen blir kanskje ikke like impulsiv, men da slipper man uforutsigbarhet mtp mat. Selv om det selvfølgelig ikke alltid er mulig å bruke masse tid på dette på forhånd. Kanskje det også kan fungere greit å bruke oversettelseskortene våre, selv om språk ikke nødvendigvis er hovedproblemet? 

Therese Lensnes, 25. september 2024 18.00

Hei! Som sikkert mange andre lurer jeg på om sønnen min (10år) får nok fullkorn. Det varierer voldsomt i perioder hva han spiser og liker, men han er generelt glad i et brød, jeg baker, og spiser ofte 4-6 skiver om dagen. Det inneholder 4dl semper fin mix, 4dl havregryn, 3dl havremel og 2 spsk fiberhusk. I tillegg spiser han en banan hver dag og ofte et eple eller en gulerod. Pålegg, middag osv. varierer veldig. Hva tenker dere om mengden av fullkorn?

Tone, 18. september 2024 19:00

Så flott at du baker brød selv! Det er alltid lurt når det gjelder glutenfri bakst. Ut i fra oppskriften din inneholder brødet totalt 11 dl mel/gryn (jeg regner ikke med fiberhusken, fordi det er uklart hvordan denne spiller inn i fullkornsbegrepet), hvorav 7 dl er grovt mel. Groveheten /fullkornsandel blir da ca. 64 %. Vi regner at én brødskive veier ca. 30-40 g, og det vil da være henholdsvis 19-26 g fullkorn per skive. Dersom han spiser 4 skiver får han da i seg 76-102,4 g, avhengig av hvor mye skiven veier :) 
Spiser han 6 skiver dekker han anbefalt mengde fullkorn uansett, som er bra. 

Banan, eple/gulrot teller uansett ikke inn i fullkorn, men bidrar med mye annet, blant annet vitaminer og mineraler, og fiber. 

Therese Lensnes

Tannlegen anbefaler å bygge opp tennene mine pga. emaljeskader. Disse har mest sannsynlig oppstått pga. uoppdaget cøliaki som jeg har gått med i årevis (vært plaget med de klassiske symptomene i snart 20 år). Har man noen rettigheter til å få dekket dette av Nav da dette er veldig kostbart og mest sannsynlig skyldes cøliaki?

Hei, 21. september 2024 23:10

Reparasjon av funksjonelle (ikke kosmetiske) emaljeskader, uansett årsak, dekkes av staten. Men det krever en forhåndsgodkjenning fra Helfo før en tannlege kan love deg at du får dette på trygden. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.22

Hei. Min sønn på 10 år har cøliaki og vi har fulgt veldig streng diett siden han fikk diagnosen som 3-åring. Nylig var jeg hos legen og ba om å få tatt cøliakiprøver av han igjen, for å kunne teste ut en periode med «spor av gluten». Altså produkter der det står: «Kan inneholde spor av gluten» eller lignende. Dette har vi hele tiden latt være å bruke fordi vi har sett på dette som potensielt skadelig og heller ikke nødvendig. Men da flere kommenterer og mener at de med cøliaki stort sett skal kunne tåle produkter med spor av gluten, ønsker vi jo å teste ut dette skikkelig da det ville gjøre ting enda litt lettere for sønnen vår. Da tenkte vi å få tatt blodprøver først, så en tid der han eksponeres for produkt med «spor av gluten» for så å ta nye blodprøver etter en mnd eller to. Skulle disse vise forhøyet resultat tenkte vi at han ikke skulle ha spor av gluten. Men da jeg tok dette opp med fastlege ville hen sjekke dette opp først å komme tilbake til oss. Da hen kontaktet oss igjen sier hen at det anbefales sterkt å ikke spise spor av gluten. At det er dette som går igjen alle steder hen sjekker. Så hen ønsket ikke at vi skulle prøve ut dette og mente det var best å være streng og at det slett ikke var nødvendig med produkter som kunne inneholde spor når det fantes så mye som var helt glutenfritt. Så nå er vi litt forvirret her. Vi har flere ganger sett hos NCF at det skrives at de aller fleste kan spise spor av gluten. Men er dette riktig? Vi blir forferdelig usikre på alt dette da vi leser noe på NCF og hører noe annet hos lege.

Monica, 23. september 2024 08:49

De fleste "spor av" merkinger er satt av juridiske hensyn, ikke at man i produksjonslinjen bevist slurver eller at man har funnet "spor av". Vi vet kun om Freia som faktisk testet og fant mellom 40-80 ppm. Vi har 2 ulike grenser for gluten innhold i mat som markedsføres mot cøliakere. Vi har glutenfritt som da har en øvre grense (praktiske påvisbare) på 20ppm gluten (20mg gluten pr kg vare), eller det som er blitt kalt "lavgluten" som har 100ppm som øvre grense. I en italiensk studie fikk 10 ungdommer mat tilsatt 100 ppm gluten i fire dager. Tre av dem viste da tegn til at tarmen reagerte (biopsien viste økning av intraepiteliale lymfocytter IEL). Sporadisk inntak av mat som er merket spor av, har vi derfor betraktet som uproblematisk (de er som oftest helt glutenfrie). Det blir en vurdering mellom å ha mest mulig frihet til å leve så normalt som mulig og det å være 110% sikker på at man lever absolutt glutenfritt. Dersom vi ser på eldre undersøkelser, da vi hadde en 200ppm grense for gluteninnhold på ingredienser som er gjort glutenfri (typisk hvetestivelse, så de glutenfrie brødene ville hatt ca 100ppm gluten i seg), så var det ingen påvisbar økt sykelighet eller dødlighet for de barna som hadde fått diagnosen før 12 års alder. Så selv denne "løsere" glutenfrie dietten beskyttet barna for senkomplikasjonene. Det er tiden man går med en udiagnostisert, aktiv cøliaki som er den viktigeste risikofaktoren for å få senkomplikasjoner. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.20

Kan man ha cøliaki uten noen av symptomene?

C, 23. september 2024 20:21

Ja, mange erkjenner ikke symptomene da de har kommet så langsomt. Da har man ofte "slitenhet", hjernetåke, og andre diffuse plager og ikke de karakteristiske mage-tarmplagene som symptom. Det er først når disse symptomene blir borte på glutenfri kost at man forstår at dette var sykdomsplager og ikke slik livet var. Man er altså egentlig ikke symptomfri, man har bare oppfattet det som det normale livet.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.21

Hei, jeg har en gutt på seks år som nylig har fått påvist cøliaki. Han har gått glutenfritt i snart et halvt år, uten at det er særlig forandring. Han får også hovedsakelig laktosefri kost. Siden problemene med mage og tarm er såpass store, bruker han fortsatt bleie. Flere ganger daglig har han ukontrollert diare selv om magen virker full og forstoppet og lukten er usedvanlig stram, nesten gjæret, fermentert eller vin-aktig. Jeg har naturligvis googlet litt og funnet frem til blant annet malabsorpsjon, men jeg klarte ikke bli helt klok på det. Jeg lurer på hvor vanlig det er og hvor bekymret vi burde være.

Herman, 21. september 2024 17:41

Spørsmålet er om han egentlig er forstoppet og har såkalt forstoppelses (obstipasjons)-diare og da må han tømmes for avføring først. Men er dere i tvil så ta opp problemet med legen hans.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.17

Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for 4 mnd siden. Jeg hadde på forhånd ikke hatt noen kraftige symptomer utover at jeg av og til var litt kvalm og trøtt, samt forhøyede leververdier. Jeg har spist glutenfritt siden jeg fikk diagnosen, men har ikke kjent noe særlig bedring i kvalme og trøtthet. Jeg leser i spørsmålsarkivet at det kan ta 2-3 år å bli bra, hvis man får cøliaki i voksen alder. Er disse plagene vanlige å ha, og noe jeg kan forvente å ha en stund fremover?

Elin, 21. september 2024 15:07

Ja, trettheten og kvalmen vil nok klinge av ettersom cøliakisykdomsaktiviteten reduseres på glutenfri kost. Hvor lang tid det tar er veldig individuelt, så det er vanskelig å si. Men det kan ta forbausende lang tid før man føler seg frisk og ennå lengere før tarmen blir normal (3-5 år eller lengere). Jeg ville anta at leverprøvene begynner å normaliseres nå. Når alle blodprøver er normale, burde du merke bedringen, så lenge du holder deg glutenfri.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.10

Hei! Takk for fint foredrag i Bodø. Jeg lurer på om det er vanlig at unger må stå på Movicol fra de ett år og daglig og om dette kan føre til mangel på noen sporstoffer?

Agnes, 19. september 2024 17:58

Nei, Movicol fungerer primært i tykktarmen ved å hindre vann i å bli absorbert fra avføringen, slik at den forblir fuktig og smidig. Det er ingen kjente bivirkning som går utover absorbsjonen av sporstoffer.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.00

Hei igjen! Ref svaret ditt på hvordan man kan få positive blodprøver. Du skriver: spise så mye gluten du bare kan - er det da samme dag som man tar blodprøver (altså kun 1 dag) eller må man spise gluten over tid for å få positive blodprøver?

Hanne, 18. september 2024 19:35

Beklager litt sent svar, var i Bodø i dag fra 1800 og holdt foredrag om cøliaki. Du må spise ekstra mye gluten i minimum 6 uker før du tar blodprøver på nytt for at cøliakien skal være ordentlig diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 22.36

Hei, nettopp fått beskjed om at datteren min har cøliaki. Hvordan ser jeg om ulik mat som man nødvendigvis ikke tenker over, har gluten i seg? For eksempel salami, smør osv?

Liss, 18. september 2024 13:12

I Norge følger vi EU-regelverket, som blant annet innebærer at allergener i mat er merkepliktige, nettopp for at du som forbruker skal kunne identifisere mat med/uten allergenet. Plikten gjelder for de 14 vanligste allergenene, hvorav glutenholdig korn er en av dem. Det betyr at dersom det er et glutenholdig korn i et produkt, skal dette utheves enten med fet skrift eller kursiv - og være godt synlig. Legg dog merke til at det ikke skal stå bare "gluten", men selve den glutenholdige ingrediensen (f.eks. "hvetegluten", "byggmalt", "speltmel", osv.), inkludert opprinnelseskornsort. Det betyr at gluten kan skjule seg under veldig mange kjente og ukjente ord. Det er derfor lurt å sjekke alle uthevede ingredienser i listen, og passe på at ingen av dem inneholder gluten. Siden dette ikke intuitivt er så lett, har vi i NCF laget en ingrediensliste (https://ncf.no/glutenfri-mat/ingredienser) med oversikt over glutenholdige og glutenfrie ingredienser. Du kan også bruke en app til dette formålet - det finnes flere ulike å velge mellom. Akkurat de matvarene du lister opp er glutenfrie, men produsentene endrer stadig ingrediensene i ulike produkter, så sjekk gjerne alt, i alle fall i begynnelsen. Lykke til, det kommer til å gå veldig bra :) 

Therese Lensnes, 18. september 2024 18.00

Hei! Hovedspørsmålet mitt er om det er vits i å utrede meg for cøliaki, men bakgrunnen er litt lenger. Jeg har en sønn som for 7 år siden fikk påvist cøliaki, og alle andre i familien ble også testet, og fikk sjekket gener. Alle har genet for cøliaki, inkludert meg, men ingen av oss andre har slått ut på blodprøver. Jeg har bedt om at dette testes hver gang jeg uansett tar blodprøver, altså omtrent en gang i året, og sist gang var for en 8-10 måneder siden. Negativt resultat, greie nivåer med jern, men som alltid lavt på B12, B9 og folat. Innimellom alt dette har jeg hatt mye utfordringer helsemessig, vært utbrent flere ganger, er under utredning for fibromyalgi, tidlig periomenopause o.l., og økende plager med magen og mistanke om IBS. Nå har jeg hatt fire uker på fodmap-dietten, skikkelig strengt, og er i fasen med å prøve ut ulike matvarekategorier. I går prøvde jeg gluten, og ble skikkelig dårlig i magen. Mye luft, litt smerter, kvalme o.l., og stod opp i dag med svie i magen og diaré, samt hodepine og mer vondt i leddene enn på lenge. Er det mest sannsynlig at det er snakk om glutenintoleranse, ev. reaksjon på fruktaner, eller bør jeg likevel tenke cøliaki?

Kvinne i 40-årene, 18. september 2024 10:02

Dersom du spiste vanlig kost med glutenholdige produkter i perioden du testet deg årlig, med negativt resultat, så er dette neppe cøliaki. Du kan godt reagere på brødmat uten at det er cøliaki (det å ha "cøliakigenet" betyr lite da de fleste av oss har det). Mye mulig du må holde deg unna hvete- (og korn) basert kost, som jo heller ikke inngår i en lav-fodmap IBS-kost. Dersom du vil teste det ut så vet du at da må du spise gluten, enten som "rent" gluten (glutenmel) eller som glutenholdige produkter (mye nok og lenge nok) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Men er det verdt  å spise seg så syk som din reaksjon tydet på mhp. på dine andre utfordringer? Du vil jo bli frisk fra din eventuelle cøliaki da en tradisjonell lav-foodmap IBS-diet som er fri for hvete-(korn) holdige produkter (pga. fruktanene) uansett. 

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 19.08

Hei, Jeg har fått marsh grad 1, og kun en blodprøve positiv. Spesialisten mener jeg har cøliaki, men Nav nekter meg stønad. Hvor lenge bør jeg provosere med å spise gluten for å få positive svar på blodprøver? Har forstått det er 6 uker for å øke marsh graden, men håper det er kortere til blodprøvene gir utslag (sliter med invalidiserende utmattelse, som jeg tror kan ha opphav i cøliakien).

Hanne, 17. september 2024 10:09

Begge blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) må være positiv ved Marsh-1, så NAV vil måtte forlange nye cøliaki-blodprøver, og da må du spise så mye gluten du klarer for å bli så cøliakisyk du bare kan, for å bli blodprøvepositiv på flere av de testene NAV nevner. Siden du alt har en påvist Marsh-1 så holder det muligens med en ny blodprøve som viser økende titre av begge blodprøvene på glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.48

Hei, jeg har et spørsmål angående stønad fordi jeg har hatt cøliaki i mange år, men lurer på om sjansen får å få mer enn sats 2 er mulig? Grunnet matprisene har endret seg en god del, vet. Vet dere noe om det er mulig å søke om å få sats 3 eller 4? Takk for svar på forhånd

Milan, 16. september 2024 16:48

Nei, satsene er fastlagt og gis alle med cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.39

Hei, Jeg lurer bare på om dere har noen nyheter om cøliakipillen? Av det jeg kan finne på nett så har det vert helt stille siden 2021. For meg som har fått cøliaki i voksen alder ville denne pillen virkelig gitt meg livet tilbake, da det er så mye jeg savner fra før.

Robert, 16. september 2024 12:33

Beklager å måtte si det, men foreløpig er cøliaki-pillen kun en drøm som på ingen måte er i nærheten av å bli en almenn realitet på endel år. Foreløpig er det glutenfri kost som gjelder.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.27