Arkiv

Hei! Har lest på mange engelske nettsider at man må bytte ut nærmest alt man har på kjøkkenet som har vært i kontakt med gluten når man har fått påvist cøliaki. Nå har jeg byttet ut alt av bakeutstyr, non-stick panner og alt av plast/treverk. Men hvor godt henger gluten i for eksempel benkeplater og bestikk? Får man noen gang vekk gluten fra benkeplatene? Er det trygt å spise mat fra godt brukte fat som har vært brukt til glutenholdig mat? Er det noe man bør tenke på når man er på besøk og skal spise middag? Må man ha eget bestikk, fat, skjærebrett, stekepanne og lignende til sin egen mat når man har cøliaki? Fester gluten seg på klær? Hvis noen spiser en glutenholdig skive og klemmer en med cøliaki, får de da gluten på klærne sine som de med cøliaki igjen kan ta på og eventuelt få det i seg? Har også lest at mel kan være i luften i 12-24 timer etter bruk og at hvis man har cøliaki så bør man ikke være i det rommet der melet har vært brukt på 24 timer. Hvor alvorlig bør man ta dette?

Ida Marie,16. april 2022 15:33

Veldig mange av disse (sterke) påstandene har ingen vitenskapelig dokumentasjon, noe som betyr at det er bare påstander. Bevisbyrden er hos de som påstår dette. Cøliakere reagerer på gluten i mat de spiser. Cøliakireaksjonen er et komplisert samspill mellom gluten og et enzym vi alle har som heter transglutaminase-2 (TG2). Glutenspising fører til en autoimmun reaksjon hvor det lages antistoffer mot TG2 som påvirker hvordan enzymet fungerer i tarmen (og andre steder ved kraftig reaksjon). I tillegg har cøliakere en spesiell betennelsestilstand i tynntarmsslimhinnen. Det er en dose-respons kurve, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir reaksjonen. De hypotetiske små mengdene gluten de engelske pasientene snakker om, har ingen påvisbar effekt på en cøliaker. Livet skal leves, og gjør man det for komplisert så er det enda flere som ikke bryr seg, og som derved svikter seg selv mhp den glutenfrie dieten.
Vi har gode holdepunkter for at det holder å børste bort synlige smuler fra benkplater, snu skjærefjøler, eventuelt tørke av med fuktet klut. Man trenger ikke egne kjøkkenredskaper, og enkel vask holder. Melstøv i luften spiller liten rolle utennom i bakerier hvor det kan bli mye melstøv, da har man sett bronkial irritasjon hos cøliakere (og hos andre). Det er lov til å bruke hodet, og cøliaki er ikke en allergi slik allergi vanligvis oppfattes (IgE-mediert akutt reaksjon), så de små mengdene allergen allergikere kan reagere på, gjelder ikke for cøliakere.

Trond S. Halstensen, 20. april 2022 18.14

Hei! Gutten vår på 6 år fikk påvist cøliaki sommeren 2021 - vi var helt sikker på at han reagerte på melk (gentest viste positiv for laktoseintoleranse også), men vi har ikke kuttet ut melk pdd. Etter vi fant ut av det har jeg vært veldig sikker på at lillesøster som blir 3 år i juni har det samme. Vi har nylig vært hos barnelege på sykehuset for blodprøve, og fikk tlf dagen etter at blodprøvene var fine så det var ikke behov for videre blodprøve - men vi kunne levere inn en avføringsprøve. Storebror hadde atopisk eksem, løs, slimete avføring, magevondt, urolig/konsentrasjonsproblemer, neglene nærmest «lagvis» og knekte lett - absolutt alle «problemene» forsvant etter kort tid på glutenfri kost. Så har vi nå lillesøster med nesten alle de samme tingene - neglene, atopisk eksem, sier selv «vondt i magen», hyppig - både fast og løs avføring (mellom 3-5 ganger daglig) stor mage (lege kommenterte også dette). Barnelegen virket nærmest overrasket selv over at blodprøven ikke viste tegn til dette. Jeg ble så satt ut av resultatet da jeg har vært helt sikker at jeg ikke fikk stilt spørsmål. Er hun for liten nå til at det kan slå ut, og burde vi teste igjen om et par år? Med alle de tegnene, kan den ligge latent uten å vise det på blodprøvene?

Mamma til 2, 10. april 2022 23:38

Som du muligens vet så vil cøliaki barn <2 år ofte (ca. 50%) ikke slå ut på blodprøvene da de rett å slett er for små. Så vil andelen av cøliakibarn som har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i serum øke til de fleste cøliakibarn er positive på blodprøver. Men dette er også et dose spørsmål, desto mer gluten man spiser, desto mer cøliakireaksjon har man og desto lettere er det å diagnostisere tilstanden. Barn i cøliakifamilier tenderer til å konsumere mindre glutenholdige produkter, selvom de spiser vanlig brød, da familien ofte velger bort andre glutenkilder som spagetti. Særlig ved mage-tarm plager og misstanke om cøliaki ser vi at mange barn begynner å få en glutenfattig kost, som da vil kunne føre til delvis helbredelse. Men siden gutten fikk påvist primær laktase manglel (mangler evnen til å spalte melkesukker) så er det jo mulig datteren din også har det problemet slik at noe av disse plagene kan være pga melkekonsum (som jeg antar hun gjør). Uansett så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som krever minimum 2 brødskiver/dag (5 gr gluten) i minimum 6 uker, helst mer, og gjerne mye glutenholdig middagsmat i tillegg, skal man kunne provosere frem en sterk nok cøliakireaksjon til at tilstanden lar seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.45

Hei er det en funksjonshemming at barnet har cøliaki? Hvor står det eventuelt?

Mette, 8. april 2022 14:14

Nei, cøliaki ansees ikke som en funksjonshemming i klassisk forstand. Det er en gluten-indusert autoimmun reaksjon som opphører når man slutter å spise gluten (som finnes i hvete, bygg og rug). Cøliaki er derfor mer som en matvareallergi å betrakte (selvom mekanismen for reaksjonen er annerledes).

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.22

Hei. Jeg og en kollega med cøliaki er uenige. Håper å få oppklart denne uenigheten en gang for alle. Han er ikke så nøye med brødrister og pizzaovner som også blir brukt til glutenholdige produkter. Han mener at alt gluten vil bli ihjelbrent. Jeg mener at dette ikke er riktig og er veldig nøye på å ha egen brødrister og stekeplate i ovn. Hvem av oss har rett?

Aina, 8. april 2022 17:08

Ja, du spør her om noe som mange har mye meninger om, men som handler om hva vi tror er riktig, og ikke hva vi vet. Cøliakere er enige i at det er viktig at ikke glutenfri mat blir forurenset av glutenholdig mat. Men hvor nøye må man være for å unngå denne forurensing?

Brødrister: Man har alltid trodd at det å bruke samme brødrister vil forurense glutenfritt brød så mye at det vil være problematisk. I en liten amerikansk studie viste forskerne at dette ikke alltid stemmer. 20 glutenfrie brødskiver ble ristet i en «vanlig» brødrister, som også ble benyttet til glutenholdig brød, og 20 ble ristet i en «rulletoaster» (slik som hotellene bruker). Ingen av de glutenfrie brødskivene ristet i en vanlig brødrister ble forurenset (målt mellom 5 og 20 ppm gluten), tre av brødskivene ristet i en rulletoaster ble forurenset, men bare mellom 5,1 og 8,3 ppm gluten (=glutenfri). Nå er jo dette en liten enkeltstudie, så man skal kanskje ikke friskmelde alle glutenfrie brødskiver ristet i alle typer brødristere av den grunn, men det indikerer jo at sjansen for en mulig smitte er veldig liten.

Smulene i en brødrister sitter jo som oftest ikke fast, men ramler ned i bunnen. De få smulene som sitter fast, blir etter hvert så brent at det ikke er gluten igjen – kun kull – før de også ramler ned.

Stekeplate: Det er fullt mulig å bruke samme stekeplate både til glutenfritt og glutenholdig, men man bør passe på at den er ren nok, dvs. at det ikke er synlige glutenrester på den. «Usynlige» glutenrester finnes ikke. Man kan også legge et bakepapir under den glutenfrie maten for å være helt sikker. En pizzaovn bør være fri for glutenrester før man bruker den til glutenfritt – evt. bruke bakepapir.

Så jeg vi si at dere begge har rett på et vis. Man må være nøye, men man trenger ikke være unødvendig nøye. Synlige glutenrester bør fjernes, og som sagt så finnes det ikke noe som heter «usynlige» glutenrester. Og når gluten blir brent blir det til kull, da er det ikke gluten igjen. Men vanskelig å se når det er brent tilstrekkelig kanskje?

Lise Friis Pedersen, 13. april 2022 18.00

Hei, Takk for tilbudet med denne informative nettpraten med tilgang på så flinke folk på området! 12 år gammel gutt som har vært slapp over flere måneder. Fort sliten og til tider uggen/kvalm, lav vekt for alderen. Perioder hvor han er helt utslått og utfordrende med skolegang selv om han normalt klarer seg godt. Oppsøkt lege, oppdaget anemi med tomme jernlagre. To måneders behandling med jern/c-vit, ingen bedring. Fortsatt tomme jernlagre (s-ferritin 6) og lav Hb. Mistanke om cøliaki, lege tar utvidete prøver; S-Anti-tTG (IgA) 5-6 x over øvre normalverdi. Anti-deamider gliadin rett over øvre normalområdet. Brikkene faller litt på plass. Prøvene passer med det kliniske bildet. Henvist barneavdeling for videre diagnostikk. Imidlertid nå utfordrende å fortsatt gi han glutenholdet mat i venteperioden (1,5-2 mnd.) med tanke på videre diagnostikk. Fristende å begynne med glutenfri mat for å få han bedre så fort som mulig, da hans funksjon er betraktelig nedsatt. Sjekker pediatrisk veileder – anti-tTG > 10 x øvre normalgrense + konfirmerende analyse av endomysiumantistoff og anti-tTG i ny blodprøve skal holde. Biopsi kan da også utelates. Mitt spørsmål er – hvor mye sikrere er anti-tTG > 10x i forhold til vårt barns verdi som er ca. 6x over øvre normalverdi? Skjønner det er vanskelig å svare eksakt på dette, men om jeg har tolket det riktig, vil en prøve med positivt utslag på anti-tTG uansett ha en spesifisitet på rundt 97-98%, altså sjansen for falsk positiv prøve er svært liten? Som det kanskje skinner igjennom, har vi egentlig bare lyst til å få tatt konfirmerende blodprøver så raskt som mulig og evt. komme i gang med å prøve glutenfri kost. Takknemlig for dine tanker rundt dette.

Far, 8. april 2022 11:08

Forstår din klassiske problemstilling. IgA anti Tg2 5-6 X over øvre normalområde er temmelig (99.99999%) sikker cøliaki, og klinikken passer perfekt. Men her er vi i landskapet for formelle diagnostiske kriterier, hvor man må spise så mye gluten at IgA anti TG2 kommer opp over 10x øvre normale område på 2 uavhengige målinger + at serum sendes til spesialundersøkelse for å bekrefet at det er anti-endomycium antistoffer man har målt. Diagnosen skal settes av barnelege for å få en NAV-godkjent diagnose. Ved lavere IgA anti-TG2 verdier så må diagnosen bekreftes ved biopsi (som tas i narkose), som i praksis må vise avflatet tarmoverflate (tottatrofi). Man kan altså kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, da alle disse tegnene forsvinner, om enn langsomt, på glutenfri kost. Starter man derfor med lav-gluten eller glutenfri diett, så kan forandringene gå såpass raskt tilbake (hos barn) at tarmforandringene tolkes som uspesifikke, og man må tilbake for å ta en biopsi til (mens man da spiser gluten). Mye mulig dette er unødvendig strikt, men slik er de formelle kravene som helsevesenet forholder seg til, og som utløser grunnstønad fra NAV. Vi kan være uenige i disse kravene, men det å "dømme noen til et glutenfritt liv" anses av mange å være såpass alvorlig at man må være dobbelt sikker på at det er en cøliaki som ligger under. Mye mulig du kan pushe på sykehuset med begrunnelse av at han er såpass dårlig at det er helsemessig uforsvarlig at han skal fortsette på en glutenholdig diett, så han må inn til biopsi før. Mulig de kan presse ham inn tidligere, men det er mer komplisert å få tatt biopsi når dette gjøres i narkose (må ha anestesilege tilgjenglig). Men uansett er det verdt et forsøk, evt via fastlegen hans.

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.07

Hei. Så på tv at oppdrettsfisk blir foret med hvete/gluten. Er det farlig å spise den når man har cølliaki? Blir glutenproteinet helt borte? Sikkert et dumt spørsmål, men jeg spør likevel.

Heidi, 5. april 2022 19:49

Vi har ikke noe data som tyder på at fisk som spiser hvete har glutenrester i sin muskulatur. Så dette er nok helt trygt å spise, også for de med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 19.06

Bør ein slutte med Nexium tabletter i forkant av cøliakiblodprøve og gastropi, eller er det uten betydning for resultatet?

Nexium., 5. april 2022 06:31

At du tar Nexium er uten betydning for blodprøvene mhp cøliakidiagnostikk.

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.55

I have noticed that most of the nuts we can buy here in Norway state that they may contain traces of wheat or gluten. This is probably because they are packed in facilities where products containing gluten are handled. But it's almost impossible to find nuts that have the gluten free symbol. Do you have any recommendation? How serious is the "may contain traces of gluten" on a turmix bag? Thanks!

Cidalia, 31. mars 2022 11:09

That'ss correct! The reason is because it "may be" contaminated. The danger of it really being contaminated is very small. I dont know of any brand of nuts with the Crossed Grain-symbol. The Norwegian Food Authorities (Mattilsynet) do not recommend Crossed Grain on products that are naturally gluten-free, like nuts. Turmix from Polly contains gluten (malt) but turmiks from Rema 1000 is gluten free and without traces of gluten. 

Lise Friis Pedersen, 06. april 2022 18.00

Are all cider gluten free? I understand that some producers use yeast in their cider production, and this can be brewers yeast. Is it safe or do we need to check the ingredients for cider also?

Cidalia, 1. april 2022 11:05

I have no knowledge of in whitch degree brewers yeast are beeing used in the production of cider. But if the cider have an ingredients list (not all ciders have), and contains gluten containing grains in some form, it will be marked in the ingredients list in bold, italic or underlined writing.

Lise Friis Pedersen, 06. april 2022 18.00

Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder. Følger streng glutenfri kost, men fortsatt problemer med oppblåst, vond mage. Slit også mye med halsbrann, der syrenøytraliserende ikke hjelper. Flere som har samme problem? Kan det være den glutenfrie kosten som forårsaker dette?

Kari-Anne, 3. april 2022 17:45

Litt avhengig av hvor lenge du har spist GFD, men har det gått noen år så kan vi gå utfra at cøliakien er behandlet og ikke representerer et pågående problem (så lenge du spiser GFD). Du kan godt ha flere tilstander, så din halsbrann bør du få utredet hos legen din som en tilstand som er uavhengig av din behandlete cøliaki. Det samme gjelder oppblåstheten som oftest skyldes irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da må kostens innhold av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater reduseres. Det står mye informasjon om dette på nettet, så du kan begynne med å identifisere om du er spesielt glad i noen matvarer som har mye FODMAP karbohydrater i seg (klassisk er løk, hvitløk, epler etc). 

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.12

En person her reagerer når vedkommende spiser torsk og laks. Det tilsettes hvetegluten i foret til oppdrettslaks og oppdrettstorsk. Kan det være en sammenheng?

Leif K., 2. april 2022 19:26

Det er ikke påvist gluten i musklene hos dyr som spiser hvete, heller ikke hos fisk. En matreaksjon er derfor neppe koblet til gluten. Hvordan og hvor raskt kommer reaksjonen. Akutte reaksjoner er oftest allergiske, så det er en mer sannsynlig årsaksmekanisme.

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.02

Hei, jeg har hatt cøliaki i 11 år. Jeg har vært flink til å bare spise glutenfritt, men ettersom jeg ikke får vondt i magen har jeg begynnt å ta unntak. Jeg syntes det suger veldig å ha cøliaki, og jeg syntes det er flaut å si til folk (er 16 år). Derfor syntes jeg det er bedre å spise litt i ny og ne. Jeg vet veldig godt at det ikke er sunt for kroppen og har hørt at jeg kanskje kan få kreft. Jeg vil ikke ha det, men vet jeg må. Hvordan kan jeg slutte å ta unntak hele tiden?

Tuva, 29. mars 2022 13:16

Dette har nok litt med alderen din å gjøre, "alt" er flaut i din alder (men det blir bedre). Det er så mange som ikke vil spise ditt og datt i matveien nå, så en ekte mat-indusert sykdom som cøliaki er nesten eksotisk, og ingenting å være flau over (jada vet det er enkelt å si det). Sosialt føler nok du mer på det enn det de andre bryr seg om at du ikke kan spise det de synes er godt og uproblematisk å spise. Det blir muligens litt oppstyr første gangen du sier det, men så forsvinner det inn i hverdagen og hva som er deg (som hårfarge). Bare vær modig nok til å si klart ifra at: "nei, jeg kan ikke spise det fordi jeg har cøliaki", og så må du sikkert fortelle litt om hva det er, og så er det "glemt". Men det kan være utfordrende å måtte passe på selv at du har noe å spise når dere drar ut/på hyttetur/etc. for de andre vil komme til å glemme det "hele tiden".

Du bør nok ikke venne deg til å gjøre "untak", det medfører at cøliakien holdes ved like, og du får ikke det beste ut av livet. Ettersom du blir eldre så takler immunsystemet dette dårligere (du kommer til å reagerer kraftigere på dine "unntak"). Du risikerer å bli sykere uten å merke det fordi det går så langsomt. I tillegg kan du risikere at medikamenter som P-piller ikke tas opp godt nok, så du kan bli uønsket gravid, etc. Selv om du ikke blir akutt syk etter dine "unntak", så skjer det noe i tarmen og betennelsesreaksjonen vedlikeholdes, og det er ikke så lurt.

Trond S. Halstensen, 30. mars 2022 18.23

Good afternoon, I have been living in Norway for 8 months. I still do not have a “fastlege”, my medical service is through the Legevakt. I present many symptoms compatible with celiac disease: migraines, anemia, constipation and diarrhea, flatulence, bloating, Hashimoto's hypothyroidism, weight loss... I have had periods without gluten intake with improvement of some symptoms, especially abdominal swelling. For 3 months I have withdrawn the intake of gluten, but I have not taken into account cross contamination. Until now I did not know that the intake should not be withdrawn without first ruling out celiac disease. My question is, can I ask my doctor for a genetic test before reintroducing gluten? If I am not celiac, I suspect that I have non-celiac gluten sensitivity, and in any case, gluten affects my autoimmune hypothyroidism, so I would not like to start reintroducing it if I do not have a genetic predisposition that forces me to discard the diagnosis of celiac disease. Tusen takk :)

Cristina, 23. mars 2022 17:15

The reason for not remove gluten from the diet prior to getting the diagnosis, is that it may be difficult to diagnose your celiac disease if you do not eat (enough) gluten as celiac disease can only be detected when it is active and you have increased levels of IgA auto-antibodies to the autoantigen Transglutaminase-2 (TG2 is an enzyme) and intestinal changes (small intestinal villous atrophy).  These changes disappear on a gluten free diet (although that may take some time).

First, the genetic test is only helpful to minimize your risk for having celiac disease if you do not have the HLA-risk allele, HLA-DQ2.5 or DQ8 that almost everyone with celiac disease have. However, since you have Hashimoto, then you most presumably carry HLA-DQ2.5 as this HLA allele is also a risk allele for Hashimoto. However, it is very common to have it (30-40% carry it). Thus, having this allele does not increase your risk for celiac disease that much.  

If you want to be diagnosed, then you need to reintroduce gluten in the diet. You should eat normal gluten containing food (minimum 2 slices of bread/day) in at least 6 weeks before being retested for increased serum levels of IgA anti-TG2, which is the common serum test used to diagnose celiac disease. 

Non-celiac gluten sensitivity has been ruled out as a cause of wheat hypersensitivity as it is not the gluten that causes the reaction (blind testing), it something else, presumably a combination of non-absorbable carbohydrates (FODMAP-carbohydrates as Fructans in wheat, which then induce an Irritable bowel syndrome (IBS) like reaction) and other proteins in wheat that may drive an unwanted immune reaction (as Amylase-Trypsin Inhibitor (ATI)).

Trond S. Halstensen, 23. mars 2022 18.37

Er det helt trygt å spise «hvetefiber» når man har cøliaki?

ALS, 19. mars 2022 08:07

Ja, hvetefiber er hentet fra hvetens stengel (strå) og gluten finnes bare i kornet. Det er lett å forstå at man kan bli usikker, men vi oppfatter dette som glutenfritt kostfiber.

Trond S. Halstensen, 23. mars 2022 18.06

Min kone har hatt cøliaki i flere år. Nå hadde hun behov for noe kosttilskudd, og på Apotek 1 hadde de en serie fra Fresubin som skulle være både bra og glutenfrie. Pakningen består av fire småflasker omsluttet av pappemballasje. På flaskene står det tydelig at de inneholder melk, soya og hvete. Under en innholdsforklaring med liten skrift på omslagspappen står det glutenfri, og i innholdslisten står ordet hvetedekstrin med strek under. Hva er det? Er det glutenfritt? Finner ikke noe skikkelig forklaring på det.

Arne A, 17. mars 2022 13:25

Hvetedekstrin er hydrolysert hvetestivelse og et fortykningsmiddel som brukes blant annet av matvareindustrien. Den er glutenfri, men ikke hvetefri. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 allergenene som skal oppgis må den utheves med bold, kursiv eller understreket skrift i ingredienslisten. Hvis din kone ikke har hveteallergi i tillegg til cøliaki kan hun trygt innta dette kosttilskuddet.

Lise Friis Pedersen, 23. mars 2022 18.00

Min datter hadde utslag på prikktest med 3+ på hvetekorn og 1+ på hvetemel. Hun reagerte ikke på rug og har spist ting med "spor av hvete" eller der hvor hvetemel står ganske langt nede på ingredienslisten uten å reagere. Så det er hvete hun reagerer mest på. Legen sa vi skulle gi henne glutenfri kost i 1 mnd for å teste ut hva hun tåler. Kløe i halsen og magevondt er borte👍🏻 Legen sa vi kunne teste ut annet mel, som rug, bygg, havre og spelt. Men i brødoppskrifter man baker skal ofte byggmel blandes med sammalt hvete. Kan man bake bare med bygg?

Ida H., 12. mars 2022 12:20

Jeg finner ingen oppskrifter bare med byggmel på nettet, så det er nok ikke vanlig – men du kan jo forsøke. Jeg ville ikke bakt bare med bygg, det blir nok ganske kompakt. Men du kan jo blande bygg og spelt, som de har gjort i disse oppskriftene: https://brodogkorn.no/oppskrift/byggbrod/   https://www.mollerens.no/oppskrifter/byggbrod/ https://www.matoppskrift.no/oppskrift/grovt-byggbroed Husk å bytte ut hvetemelet med speltmel. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 16. mars 2022 18.00

Fastlegen gir råd til en gravid med nyoppdaget aktiv cøliaki om å ikke spise glutenfritt så lenge siden vedkommende ikke har symptomer. Det blir pga av graviditeten ikke gjennomført gastroskopi. Cøliakien ble oppdaget av oppmerksom privat lege, de nødvendige blodprøver (antistoffer) for påvisning av cøliaki ble tatt og legen henviser til fastlegen for videre oppfølging av cøliaki. Hos fastlegen blir derfor tatt nye blodprøver som viser aktiv cøliaki. Gastroskopi blir som nevnt ikke gjennomført. Fastlegen gir rådet å ikke begynne å spise glutenfritt så lenge vedkommende ikke har symptomer. Mitt spørsmål er om dette er riktig? Er det ikke nok at blodprøvene indikerer cøliaki for å måtte spise glutenfritt, særlig når man ikke får testet om tynntarmen er skadet eller ikke?

Bekymret, 15. mars 2022 19:54

Hun har nok cøliaki og bør spise glutenfritt, litt avhengig av ernæringstilstanden hennes og hvor langt i graviditeten hun har kommet. Jeg antar fastlegen hennes vurderer det dithen at skal man få et NAV-godkjent diagnose, og få tilstanden bekreftet/dokumentert slik at hun kan motta grunnstønad, så må man diagnostisere cøliakien på tradisjonell måte med tynntarmsbiopsi etter at barnet er født, og for ikke å forkludre en cøliakidiagnostikk så har man vurdet at det er bedre å spise normalt til diagnosen kan settes med gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Begynner man på GFD så vil jo cøliakiforandringene gå tilbake og hun vil da måtte ta opp igjen normalkost (med nok gluten) til å reaktivere cøliakien (og det kan ta noen mnd), siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Når det er sagt, så er det jo potensielt uheldig å ha ubehandlet cøliaki i et svangerskap, men igjen dette avhengier av hvor aktiv cøliakien er og hvor påvirket hun er av tilstanden rent ernæringsmessig. Men dette er en avggjørelse hun må ta del i og vurdere hva hun mener er best for seg (i samråd med sin fastlege). Dersom hun velger å spise glutenfritt /fattig i resten av svangerskapet så er det forsåvidt bare å reintrodusere gluten etterpå og, når man kan påvise autoantistoffene i blodet ("cøliakiprøven" IgA mot transglutaminase-2) så kan man gå igjennom den diagnostiske prosedyren med gastroskopoi og biopsi (bare husk å spise masse gluten frem mot biopsi-tidspunktet, så forandringene i tarmen blir tydelige nok, så blir det ikke noe tvil rundt diagnosen).

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.51

I oktober 2020 fikk jeg diagnosen cøliaki. I mai samme år var jeg utrolig slapp, og begynte å få pusteproblemer. Var sykemeldt ca. 2 uker. Har fremdeles pusteproblemer, og lurer på om dette kan ha sammenheng med sykdommen. Vil dette eventuelt forsvinne, og er det hjelp å få/medisiner?

Mona , 15. mars 2022 10:29

I utgangspunktet vil ikke pusteproblemer være assosiert med cøliaki under forutsetning at du ikke har alvorlig mangler på sporstoffer som jern så du har en alvorlig  jernmangel anemi (lav blodprosent). Pusteproblemer kan være så mangt og, avhengig av din alder så er dette i seg selv et symptom som kan skyldes sykdom/tilstander i både lunger og hjerte (og i blodet). Ta kontakt med fastlegen din og få dette utredet uavhengig av din cøliaki, som du nå sikker er blitt vesentlig bedre fra etter 2 år på GFD.  

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.23

Hello, I have been on a GF diet for over a year and I don not feel better. My doctor has checked that I don't have any vitamins or mineral deficiency and everything seems to be normal. However, I don't feel better and to some extent I feel worse. I used to feel tired all the time and had anaemia. But now I don't have anaemia anymore but still feel tired, my leg muscles have started to have spasms and occasionally I feel one of my legs go numb. I know it can take several years before I feel healthy, but is it really normal that I start feeling worse before I feel well? Can the long term anaemia I had have caused irreversible issues with my muscles?

Cidalia, 15. mars 2022 09:38

First, long standing anemia does not gives you chronic leg cramps and numbness. Sometimes it may be secondary to magnesium deficiency but the data on his connection is not that convincing.  Depending on your age and other medical information, your current problem may not be related to your celiac disease, only (although many adults with long standing, untreated celiac disease use several years on GFD before they return to “normal” health). If your celiac diagnosis was performed “after the book” with intestinal biopsy, and you have almost no clinical improvement after one year on GFD, you should return to your  GP to be examined for other condition that may explain your fatigue and other problems. The celiac disease may have been discovered, "accidentally" during the GP- examination for your original condition and my not explain it all. You may suffer from other conditions as well.

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.04

Jeg har fått i meg gluten ved et uhell, og det er 3. gang på mine 14 år med diagnosen at jeg har fått kraftig reaksjon. (Én gang spiste jeg flere pizzabiter med gluten uten å reagere, noe jeg vet kan skje) Etter 3 dager med oppkast og diaré er jeg mørbanket og utslitt i opptil 6 uker, huden føles sår og "alt" gjør vondt. Merker også at blodtrykket er påvirket, kan ha tendens til ørhet og må sette meg ned / senke hodet. Jeg sover mye, og holder meg unna melkeprodukter og havre, spiser lette måltider med mye grønnsaker. Tar en multivitamin beregnet på veganere. I går tok jeg 500 mg Paracet og følte meg så mye bedre - kroppen føltes ikke sår og øm. Spørmålet er derfor om det er greit å ta Paracet daglig i en periode, eller om kroppens reaksjoner helst bør få gå sin gang? (Jeg er ikke i jobb for tiden, så jeg trenger ikke presse meg selv.)

Elisabeth, 9. mars 2022 12:56

Du vet hva som var årsaken, så da kan du trygdt ta paracetamol for de plagene du fikk. Ingen grunn til å være syk uten at det gir deg noen gevinst mhp å bli frisk. 

Trond S. Halstensen, 09. mars 2022 19.11