Arkiv

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Hei! Har gentypen til cøliaki, og i deres test på nett har jeg alle symptomer på cøliaki. Har begynt på glutenfri diett og hele kroppen er endret fra å være syk til å være frisk. Da jeg spiste gluten 1 mnd og svelgte slangen, fant de ut at jeg hadde IBS, ikke cøliaki. Hva kan jeg gjøre for å få støtte til glutenfri mat? Finnes det flere alternativer enn å svelge slangen igjen?

Siv Turid, 10. november 2025 05:35

Som du sikkert har lest deg frem til så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. De fleste får en reaktivert cøliaki om de spiser minimum 2-4 brødskiver pr dag eller tilsvarende mengde glutenholdig mat (pasta/pizza/boller etc) i minimum 6-8 uker, desto mer glutenholdig mat desto "bedre" med hensyn til cøliakiens diagnostiserbarhet. For en voksen person må man ha en kombinasjon av IgA autoantistoffer mot Transglutaminase-2  (TG2) kalt TG2-IgA (blodprøve) og cøliaki-forandringer på tynntarmsbiopsien. Derfor må du "svelge slangen" igjen for å få stilt diagnosen og da bør cøliakien være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mange andre reaksjonsformer på brødmat hvorav brødets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner bidrar til IBS-reaksjon hos mange, men IBS gir deg ikke rett til støtte fra NAV, da IBS er plagsomt, men ikke en potensielt dødelig sykdom (som cøliaki er). 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.41

Hei. Vi har en gutt som fikk påvist cøliaki for 9 år siden. Lillebror har genet. Han har de siste mnd hatt mye vondt i magen, vekselvis avføring og mye trøtt. Har også folatmangel. Blodprøven på cøliaki var negativ, men han ble henvist videre til spesialist på sykehuset. Legen der sa at de nye blodprøvene nå er sikrere enn biopsi. Stemmer dette? Fikk diagnosen IBS. Skal ta gastro pga refluks. Men legen er 99 % sikker på at det ikke er cøliaki.

Line, 10. november 2025 19:05

Blodprøven er ikke sikrere enn tynnntarmsbiopsi, men diagnosen settes på en kombinasjon av blodprøve og tynntarmsbiopsi. Ved veldig høye blodprøve-verdier (dersom blodprøven, TG2-IgA er over 10 ganger høyere enn øvre normalgrense ved to uavhengige blodprøver) får man cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi. Dersom han ikke har IgA-mangel så er det ytterst uvanlig at man ikke har forhøyet TG2-IgA og ved normal TG2-IgA har de fleste ingen tarmforandringer, men disse prøvene har ulik dynamikk så dersom man har redusert glutenmengden i kosten før man tar prøvene så kan blodprøven bli negativ før tarmforandringene er borte. Nå skal de ta gastroskopi (i narkose) så da er det naturlig å tenke seg at de også tar biopsi fra tynntarmen. Husk bare å gi ham så mye gluten du kan før han tar de nye undersøkelsen så blir det muligens lettere å konkludere hva som plager ham. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (5-15 gr gluten pr dag/2-4 brødskiver), lenge nok (minimum 6-8 uker)  til at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.49

Håper dere kan svare på dette. Hvor lenge er det anbefalt å spise gluten før vevsprøve av tarmen? 1 vevsprøve viste marsh grad 3 Spiste glutenfritt 9 mnd - fin vevsprøve Spiste gluten i to uker - fin vevsprøve, men så litt rødt ut

Nygårdsmoen, 11. november 2025 15:44

Man antar det trengs 6-8 uker med minimum 2-3-4 brødskiver eller tilsvarende med to glutenholdige måltider per dag før man kan forvente at cøliakien blir såpass reaktivert at den er diagnostiserbar. To uker var nok litt kort tid, men hvorfor skal du reaktivere cøliakien? Har du ikke hatt økning av de karakteristiske IgA (ev. IgG) autoantistoffene mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA) også kalt cøliakiprøven? Biopsien du tok hadde jo karakteristiske cøliakiforandringer.

Trond S. Halstensen

Jeg har tatt biopsi mtp DH, og har tre spm: 1. Dersom denne prøven påviser DH, må jeg likevel til gastroskopi for verifisering av diagnose? Jeg ønsker nemlig å starte på glutenfri kost asap UTEN å måtte vente på gastroskopi (lang ventetid). 2. Hvor lang tid tar det vanligvis før svar på biopsi foreligger? 3. Biopsien ble ikke lagt på saltvann (kunne det vært formalin?) - har det betydning?

Anna, 4. november 2025 11:58

Dersom den histologiske diagnosen er klar, er det strengt tatt unødvendig å påvise eventuell tarm-cøliaki fordi behandlingen for begge tilstandene er glutenfri kost og NAV sine regler mhp grunnstønad er like:  Men en ren formalin-fiksert biopsi fra selve hudutslettet kan bare si noe om utslettet er forenlig med DH (f. eks. mikroabsesser i hudens papillespisser), men ofte er det så klort opp at det er lite DH-spesifikke karakteristika igjen. En diagnostisk hudbiopsi kan tas på et frisk hudområde (f.eks. armens innside) som da må sendes på saltvann til et spesiallaboriatorium som utfører immunhistokjemisk analyser av DH-mistenkte hudbiopsier, slik du har lest deg opp på. Mulig du må tilbake til legen for å ta en ny DH-diagnostisk hudbiopsi som da skal på saltvann og sendes til et patologisk laboriatorium som kan gjøre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA-nedslag i hudens papillespisser, som er diagnostisk for DH.

Trond S. Halstensen, 05. november 2025 18.05

Jeg har hatt helseplager store deler av livet, og spesielt de siste 3. Har hatt mageproblemer hele livet og vært veldig mye syk. I løpet av de siste par årene har jeg slitt med B12, D og jernmangel, anemi, problemer med stoffskifte, kronisk migrene og utmattelse. Etter blodprøve, sa legen at jeg ikke hadde cøliaki, så jeg fikk ikke noe mer utredning. Så jeg stoppet å spise gluten for å teste selv, og det konstante presset i hodet lettet etter 2 år. Er det mulig å utredes uten å spise meg dårlig igjen? Er det mulig at jeg ikke har cøliaki, men bare glutenintoleranse? Spiste gluten for å se om det var tilfeldig eller placebo og fikk migrene anfall, ble utslitt og fikk kjempedårlig mage. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå.

Ingvild, 28. oktober 2025 21:41

Den tradisjonelle metoden for å kunne diagnostisere cøliaki forutsetter at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det er den kun på glutenholdig kost. Situasjonen i dag er slik at du må du spise deg cøliakisyk før de kan diagnostisere cøliakien. De andre metodene man hører om er forskningsmetoder som ikke er tatt i bruk på sykehusene. Alternativet er at du ikke får en diagnose, men holder deg frisk på din diett.  

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.46

Hei. Jeg er en 23 år gammel mann som ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden i 2023. Jeg hadde da blant annet hatt mageproblemer i 2 år før det, og hadde villous atrophy marsh grad 3B. Både før diagnose, men også i etterkant, har jeg hatt symptomer som tretthet, hjernetåke og slags autonome problemer. Dette har gjort at jeg måtte slutte å studere i 2023, og har ikke kommet meg tilbake. Ting har nemlig ikke blitt bedre etter jeg startet på glutenfri diett. Jeg hadde aldri noen lave vitamin verdier på blodprøver både før og etter diagnose, og tarmtottene var vokst tilbake da jeg hadde en ny biopsi i 2024. Jeg spiser sunt og tar ekstra vitamin, blant annet næringsgjær og tran. Er det normalt at man ikke er blitt frisk ila 2 år etter diagnose? Angående de autonome problemene så har jeg kalde hender, dårlig blære funksjon, prpblemer med blodtrykksregulering, tett nese, forstoppelse og oppstykket søvn. Det jeg er mest bekymret for, og grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg får en markant økning i blodtrykk etter jeg reiser meg. Når jeg reiser meg fra sittende/liggende får jeg ofte en kraftig hjertebank, svimmelhet, hjertebank i halsen og stjerner i øynene hvis det er ekstra ille. Jeg har målt blodtrykket et par ganger, og har fått at det systoliske blodtrykket mitt øker fra 120 til 160-180 rett etter jeg står. Dette varer kun i ca 20 sek etter jeg har reist meg opp, og stabiliseres raskt. Diastoliske øker ikke og forblir på 65. Hva kan dette være? Er det bare en del av et overaktivt parasympatisk nerve system som mange cøliakikere har eller er det noe som burde utredes videre? Beklage langt spørsmål, takk for svar!

Alexander R, 27. oktober 2025 12:20

Voksen-diagnostisert cøliaki kan bruke lang tid på å bli friske (2-4 år), men plagene du beskriver burde ha svunnet hen om dette var direkte cøliaki-assosiert. Andre cøliaki-uavhengige tilstander kan gi tilsvarende plager, men det krever en egen utredning og selv da er det ikke sikkert man finner en årsak. Jeg antar du er 100% glutenfri og at cøliakiens aktivitet er svært lav. Da bør man se bort fra cøliaki som årsaksforklarende og heller lete etter andre mer plausible forklaringen, inkludert post-covid/ME-liknende tilstander. Når man beskriver cøliaki-assosierte fenomener er det nesten alltid fenomener som er tilstede ved aktiv cøliaki, før man har fått glutenfri kost og startet tilfriskningen fra cøliakisykdommen. Man får en diagnose (cøliaki) og muligehten til å bli frisk fra en sykdom (cøliaki) på glutenfri kost. Ta det opp med legen din så du kommer igang med utredningen. 

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.25

Hei. For 8 år siden besvimte jeg og ble hentet med ambulanse. Etter om og men mente legen at jeg hadde epilepsi. Dro til SSE, men de var usikre. Jeg selv følte ikke at dette stemte og fikk 3 år etter hjelp med å fortsette utredning for andre sykdommer. Fikk da vite at jeg hadde cøliaki, alvorlighetsgrad marsh 3B. Etter 1 år på glutenfri kost var jeg det friskeste jeg har vært. Ingen plager. Derimot litt over 1 år siden besvimte jeg på jobb. Jeg så det komme da jeg ikke hadde spist, drukket eller sovet på 3 dager, jobbet mye og hadde fått i meg spor av gluten. Nevrologen mener fortsatt at hun har rett i at det er epilepsi pga denne besvimelsen og forteller at alle som svimer av uansett grunn har epilepsi. Er det slik at med udiagnostisert cøliaki at man kan besvime? Jeg var undervektig, sov gjerne 19 timer, vitaminmangler, svimmelhet, utmattelse, leddsmerter, blåmerker, muskelsvekkelse, prikking i håndflaten, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kvalme og slik ting før diagnosen. EEG viste for 8 år siden noe smått unormalt, men idag etter glutenfri kosthold er den normal og jeg har ingen problemer slik som tidligere før diagnosen. Kan en EEG være unormal ved en udiagnostisert cøliaki? Og så bli normal på glutenfri kosthold? Og tror du det var epilepsi når jeg har fått en rett diagnose der glutenfritt som er medisinen har gjort meg frisk uten problemer? Har lest at cøliaki kan angripe hjernen ved udiagnostisert cøliaki da kroppen ikke får i seg næring etter lang tid og at vitaminmangler kan forårsake epilepsilignende symptomer. Er dette et tilfelle? EEG den dag i dag viser ingen epileptisk aktivitet. Takk på forhånd.

Maiken, 21. oktober 2025 21:36

Vanskelig å vite sikkert. Aktiv cøliaki, oftest hos barn, kan gi cøliaki-assosiert epilepsi og karakteristisk kan man på røngten/CT/MR se  små forkalkninger oftest i bakre del av hjernen. På glutenfri kost (GFD) blir disse borte og epilepsien forsvinner (eller blir mye lettere å kontrollere). Dette er ikke en vanlig årsak til epilepsi, men slik du beskriver hvor cøliaki-syk du var, kan jeg/man ikke utelukke at du har hatt en cøliaki-assosiert epelipsi som har blitt bedre/forsvunnet på glutenfri kost, slik også internasjonal litteratur beskriver. Hva som er årsaken er ikke kartlagt, men de fleste ser på dette som en variant av gluten-indusert autoimmunitet hvor kroppen danner antistoffer mot eget vev (muligens hjernes transglutaminase) noe vi kjenner fra en annen sjelden cøliaki-assosiert hjerne-sykdom, såkalt gluten-indusert lillehjerne ødeleggelse (Cerebellar ataxia), hvor sykdommens progresjon opphører på glutenfri kost. Det er noe forskning på dette, primært i England, men det er vanskelig å få nok pasienter til å å gjøre fornuftige undersøkelse/forskning, så det meste vi vet kommer fra enkelttilfeller og små pasientgrupper.

Fint du ikke lenger har epilepsiaktivitet, så på glutenfrikost blir du forhåpenligvis helt frisk (men som du har merket, det tar tid, noen år eller mer før cøliakiaktiviteten klinger helt av på GFD).

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 19.46

Ser at det i noen studier vises til at lavgradig betennelse muligens kan gi vedvarende IBS-liknende symptomene ved cøliaki. Er det noen måte å måle dette på? Finnes det noen form for behandling som kan dempe evt betennelse?

E, 21. oktober 2025 13:34

Litt usikker på hva du mener. Om det foreligger en lavgradig betennelse ved IBS eller om det i "sekken" som har diagnosen IBS finne subpopulasjoner med annen, inflammatorisk årsak til sine plager, men som "seiler" under IBS diagnosen pga manglende diagnostiske muligheter? Ja, vi tror det er mange ulike årsaker som kan gi IBS-liknende plager og som derved får IBS-diagnosen (inkludert cøliaki og atypisk matvareallergi). Man har ingen rutine på å diagnostisere undergrupper av IBS så dette må man oftest finne ut av selv. Vi har forsøkt å kartlegge dette, men dessverre var interesse hos sykehuset/helseforetaket begrenset så prosjektet ble lagt ned. 

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 18.23

Har jeg DH? Jeg er kvinne 61 år, og har i mange år hatt hypothyreose og Sjøgrens. Jeg har også i mange år hatt plager fra mage/tarm; mye luft, hyppig og løs avføring 2-5 ggr/daglig, sjelden smerter. Jeg har tatt cøliaki-prøver tre ganger over en 15 års periode, senest sept 2025 (vevstransglutaminase tTG IgA (resultat 1), deaminsert gliadinpeptid IgG (resultat 1), p-IgA (resultat 2,7). Spiser kanskje lite gluten (havregrynsgrøt til frokost og en-to brødskiver til lunch). Men; i de siste årene har jeg gradvis vært mer og mer plaget av utslett; det er noen slags papiller/blemmer som klør veldig, og som jeg klør på til de blør. Disse er i hovedsak på brystet, skuldre, armer, legger. Jeg synes de ligner DH, men kan det være det når cøliaki-prøvene er fine? Fastlegen vil nå ta biopsi før henvisning hudlege (8-9 mndr ventetid hos hudlege). Spiser jeg nok gluten for å evt få verifisert cøliaki/DH? Jeg kan legge til at jeg er fra en familie med mye cøliaki. Min mor og alle mine søsken har cøliaki fra voksen alder (fra 50+). I tillegg er det mange andre autoimmune sykdommer i familien, både i generasjonen over meg og under meg (hypothyreose, sjøgrens, leddgikt, psoriasis, bechterews, addison).

Kaja, 20. oktober 2025 07:45

Ja dette kan godt være DH, og 1/3 av de med DH har ikke cøliaki, så du kan godt være negativ mhp. IgA-TG2. DH pasientene reagerer på et annet protein/enzym, Transglutaminase-3 (TG3), som er den transglutaminasen som sitter i huden. En spesialbiopsi fra frisk hud lagt på saltvann (eller annet egnet transpotrvæske) bør sendes til et spesiallaboriatorium (patologisk avdeling, etter avtale) som kan gjøre en diagnostisk immunhistokjemisk undersøkelse om det foreligger IgA nedslag i hudens papillespisser. I tillegg vil en biopsi fra lesjonen kunne gi pekepinn om det passer med DH. Det finnes et medikament (Dapson) som hjelper akutt mot kløe og utbruddet som legen din kan vurdere å teste ut diagnostisk.

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 18.17

Hei. Hvor lenge kan man i utgangspunktet gå med uoppdaget cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki i 20-årene, men i oppveksten ble jeg alltid spurt hos tannlege om jeg drakk mye brus, noe jeg ikke gjorde. Det var så mye slitasje på emaljen, sa tannlegen. Har lest at uoppdaget cøliaki kan gjøre slike utslag på emaljen? Den gang gikk jeg på barneskolen, jeg var 10 år gammel, på slutten av året 1988/ 1990 . Kan man gå med cøliaki så lenge uten at det blir fanget opp?

Uoppdaget , 19. oktober 2025 09:27

Ja, det er faktisk det vanligeste, dessverre. Du har nok vært cøliakisyk siden barneårene.

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 18.15

Har fått dette svaret etter flere gastroskopi-tester over noen år mtp eventuell cøliaki (har genet): Uendret funn i vevsprøver Hei, Vevsprøvene fra tynntarmen viste som tidligere kun litt økt antall betennelsesceller. Slike forandringer er ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen cøliaki. Det kalles latent cøliaki og gir ingen plager eller mangler. Dersom du er plaget med diare og IKKE er koloskopert ( undersøkelse av tykktarmen) tidligere, kan det være aktuelt. Snakke med fastlegen din eventuelt.

Karin, 17. oktober 2025 12:17

Vet ikke helt hva du spør om, men dersom du har en potensiell cøliaki, så er cøliakien ikke så aktiv at den er diagnostiserbar. Slik situasjonen er i dag, må du gjøre deg mer cøliakisyk ved å spise mye mere gluten før du skal testes på nytt. Dersom du reagerer på brødmat så kan du prøve å kjøpe "Glutenmel" (helsekostbutikker/på nettet) som er nesten rent gluten. Dersom du bruker ca 15 gram av dette om dagen (det er et tørt pulver du kan strø på annen mat), i minimum 6-8 uker før du tar ny blodprøve og ev. ny gastroskopi, så bør cøliakien bli såpass aktivert at den er diagnostiserbar.  

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 17.52

Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?

Fastlege, 8. oktober 2025 15:50

Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).

Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 19.10

Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.

Jane, 8. oktober 2025 05:28

Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.50

Hei! Min mor er snart 97 år og har for 3 uker siden fått utslag på cøliaki, blodprøve. Hun kom på sykehjem i mai. Etter det var hun ganske sikker på at det var visse ting hun ikke tålte av det hun fikk spise, på grunn av "magekjør" etter mat. Så får hun glutenfri kost på sykehjemmet etter diagnosen, men får fortsatt "magekjør", som nå virker enda værre. Sykehjemmet har derfor også gått over til laktosefri produkter. Når cøliaki blir påvist i denne alderen, hva er da anbefalt regime? Når kan hun forvente bedring? Hun er ganske så frisk og oppgående etter forholdene, mangler ikke på energi, selv om hun trenger en del hjelp. Hun har også noen nyrer som ikke fungerer optimalt, og at det er målt noe i blodet som kan bidra til anemi og infeksjoner. Takk for svar.

Steinar, 23. september 2025 17:11

I denne alderen er det mye som kan gi "magekjør", og som trenger egen utredning. Hennes kronologiske alder er underordnet hennes fysiske alder, så er hun sprek burde legene hennes/sykehjemmet se nærmere på dette for det er ikke sikkert hennes tilfeldigvis oppdagete cøliaki er årsaken til "magekjøret". 

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.54

Hei! Sønnen min har cøliaki og jeg har genet/vevstypen. Jeg spiser lite gluten, (havregryn hver morgen og sjeldent mer enn det) og lurer derfor på, hvor mye mer jeg bør spise og hvor lenge før neste blodprøve. Jeg vil bli takknemlig for forslag, gjerne med få karbohydrater. Til info har jeg lavt stoffskifte, B12-mangel og tendens til jernmangel, hvis jeg glemmer å ta jern. På forhånd takk.

Maria , 21. september 2025 06:55

En glutenprovosering gjøres best med rent gluten ("Glutemel") som man får kjøpt i helsekostforetninger/på nettet. Bruk ca 15 gram blandet inn i annen mat om dagen i minimum 6-8 uker, før du kan forvente at en i praksis GFD-behandlet cøliaki reaktivers. Man kan bytte ut Glutenmelet med 2-3 brødskiver pr dag. Desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien, som må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.26

Min amerikanske kone (vi har vært gift i snart to år) har cøliaki, men mangler papirer på dette fra USA. Jeg har fortalt om retten til grunnstønad, og hun har videreformidlet dette til sin nye lege. Kravet til grunnstønad er strengt i forhold til dokumentasjon, og hun sier hun ikke ønsker få det påvist ved å spise gluten fordi dette er meget smertefullt og kan være farlig (f.eks. fremkalle kreft). Nå har hun fortalt om en ny blodprøve i USA der man ikke trenger å spise gluten for å få påvist cøliaki. Jeg har lest at den kalles "interleukin-2 (IL-2)". Er noe tilsvarende på gang i Norge, eller finnes det andre metoder for å få påvist cøliaki og som ikke innebærer å spise gluten?

Vidar , 18. september 2025 17:06

Dete er foreløpig på prøve/forskningsstadiet og ennå ikke godkjent hos NAV. Det beste for henne tror jeg er å skaffe tilveie all den dokumentasjoen på hennes diagnose som dere kan få, inkludert blodprøvesvar og eventuelle tynntarmsbiopsisvar. Få så en henvisning til legespesialist (gastroenterologisk poliklinikk) som kan vurdere grunnlaget for hennes diagnose og som så kan lage en spesialisterklæring om hennes cøliakidiagnose. NAV godtar kun diagnose som er satt av en legespesialist eller som en legespesialist kan gå god for. Mye mulig er hennes diagnose satt på godkjent grunnlag og da burde det gå greit.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.05

Hei! Jeg er en gutt på 24 år og fikk påvist leverskade ved at leververdiene var forhøyet. Jeg hadde ikke drukket alkohol på lenge. Legene kunne ikke finne andre forklaringer annet enn autoimmun sykdom. Det jeg fant ut var at jeg hadde spist veldig mye brød da blodtesten var tatt. Jeg trappet det ned, og leververdiene gikk ned i samme takt. Så jeg spurte fastlegen om cøliaki-test, da også vitamin D opptak var lite. Cøliaki-testen viste negativt. Jeg lurer på om det kan være falskt negativt? Da jeg hadde trappet ned gluten. Jeg har nærmest alle symptomer på cøliaki når jeg spiser gluten. Hvordan kan man få oppklaring om man har cøliaki dersom man får negativt svar?

Theodor, 17. september 2025 15:36

Mye mulig du har rett, men den eneste måten å finne ut av det på er å gjøre en glutenprovosering, eventuelt med rent gluten. Kjøp "glutenmel" på helsekostbutikk/se på internett, og bruk 15 gram gluten pr. dag i minimum 8 uker, og så test deg på nytt for cøliaki. Gjør dette i samarbeid med legen din så hen kan måle leververdiene dine mens du glutenprovoserer deg for å se om de nå stiger. De aller fleste med aktiv cøliaki har forhøyet TG2-IgA nivåer i blodet, men noen personer har cøliaki uten at man kan påvise slike antistoffer i blodet. Da må man ta en tynntarmsbiopsi for å få svaret på om det er cøliaki eller ikke, men dette er sjeldent.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.21

Hei! Gjelder datter på 13 som har magesmerter og symptomer typiske for cøliaki. Hun har hatt dette i flere år, og har vært gjennom flere prøver, og også nylig tatt blodprøve som viser at alt er normalt. Har tidligere også vært inne til gastroskopi der det ikke ble funnet noe. Har vært utredet hos barnelege og ernæringsfysiolog i tillegg til fastlege og lege på Ahus. Hun har også tidligere forsøkt å leve glutenfritt + FODMAP uten endring. Kan vi slå oss til ro med at det ikke er cøliaki, synes du? Plagene er såpass hyppige, at vi er bekymret for skolefravær og at hun faller utenfor sosialt.

Sofie, 13. september 2025 11:00

Ja, jeg tror dere kan se bort fra cøliaki som årsak til plagene. Da må man gå bredt ut, og siden hun er grundig utredet, inkludert forsøksvis levd gluten- og FODMAP-fritt uten bedring av plagene, så ville jeg ført dagbok over hva hun spiser og hvilke plager hun har, lenge nok til at man ville kunne plukke opp om det er noen sammenheng mellom det hun spiser og hvilke plager hun har. Er det noe spesielt hun reagerer på (kumelkproteiner (melk/ost), citrusfrukter, soya, matvarer man ofte blir allergisk mot (men ikke alle har påvisbare IgE.antistoffer i blodet mot det de reagerer mot (såkalt alternativ allergi). En dagbok kan hjelpe dere til å finne ut om det er noen spesielle matvarer hun reagerer på.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.38

Hei, er nydiagnostisert i voksen alder med marsh grad 3c, har ingen vitamin/mineral mangler og har alltid hatt ett forholdsvis høyt energinivå. Har derimot slitt med ledd/muskelplager, kan cøliakien ha påvirket dem? Eller går det an å ha såpass skadet tarm uten å ha fått noen betydelige plager?

Sol, 13. september 2025 09:57

Dine muskelsmerter etc. (+ mulige andre "plager du ikke er klar over skyldes cøliakien) kan godt være din cøliaki sine ekstraintestinale manifestasjoner. Mange med voksendiagnostisert cøliaki har ikke påfallende tarmplager, men ofte mer diffuse plager som tretthet, muskelsmerter, ustabilt følelsesliv etc. Hva som er hva merker man oftest bare etter at man er blitt frisk fra sin cøliaki på glutenfri kost, da opplever man hvilke plager som er borte. Men det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, desto eldre man er og desto sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli frisk (her snakker vi noen år eller mer). Så her gjelder det å bli motivert for et strikt glutenfritt liv - og forvent at endringene kommer langsomt.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.32