Arkiv

Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?

Fastlege, 8. oktober 2025 15:50

Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).

Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 19.10

Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.

Jane, 8. oktober 2025 05:28

Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.50

Hei! Min mor er snart 97 år og har for 3 uker siden fått utslag på cøliaki, blodprøve. Hun kom på sykehjem i mai. Etter det var hun ganske sikker på at det var visse ting hun ikke tålte av det hun fikk spise, på grunn av "magekjør" etter mat. Så får hun glutenfri kost på sykehjemmet etter diagnosen, men får fortsatt "magekjør", som nå virker enda værre. Sykehjemmet har derfor også gått over til laktosefri produkter. Når cøliaki blir påvist i denne alderen, hva er da anbefalt regime? Når kan hun forvente bedring? Hun er ganske så frisk og oppgående etter forholdene, mangler ikke på energi, selv om hun trenger en del hjelp. Hun har også noen nyrer som ikke fungerer optimalt, og at det er målt noe i blodet som kan bidra til anemi og infeksjoner. Takk for svar.

Steinar, 23. september 2025 17:11

I denne alderen er det mye som kan gi "magekjør", og som trenger egen utredning. Hennes kronologiske alder er underordnet hennes fysiske alder, så er hun sprek burde legene hennes/sykehjemmet se nærmere på dette for det er ikke sikkert hennes tilfeldigvis oppdagete cøliaki er årsaken til "magekjøret". 

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.54

Hei! Sønnen min har cøliaki og jeg har genet/vevstypen. Jeg spiser lite gluten, (havregryn hver morgen og sjeldent mer enn det) og lurer derfor på, hvor mye mer jeg bør spise og hvor lenge før neste blodprøve. Jeg vil bli takknemlig for forslag, gjerne med få karbohydrater. Til info har jeg lavt stoffskifte, B12-mangel og tendens til jernmangel, hvis jeg glemmer å ta jern. På forhånd takk.

Maria , 21. september 2025 06:55

En glutenprovosering gjøres best med rent gluten ("Glutemel") som man får kjøpt i helsekostforetninger/på nettet. Bruk ca 15 gram blandet inn i annen mat om dagen i minimum 6-8 uker, før du kan forvente at en i praksis GFD-behandlet cøliaki reaktivers. Man kan bytte ut Glutenmelet med 2-3 brødskiver pr dag. Desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien, som må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.26

Min amerikanske kone (vi har vært gift i snart to år) har cøliaki, men mangler papirer på dette fra USA. Jeg har fortalt om retten til grunnstønad, og hun har videreformidlet dette til sin nye lege. Kravet til grunnstønad er strengt i forhold til dokumentasjon, og hun sier hun ikke ønsker få det påvist ved å spise gluten fordi dette er meget smertefullt og kan være farlig (f.eks. fremkalle kreft). Nå har hun fortalt om en ny blodprøve i USA der man ikke trenger å spise gluten for å få påvist cøliaki. Jeg har lest at den kalles "interleukin-2 (IL-2)". Er noe tilsvarende på gang i Norge, eller finnes det andre metoder for å få påvist cøliaki og som ikke innebærer å spise gluten?

Vidar , 18. september 2025 17:06

Dete er foreløpig på prøve/forskningsstadiet og ennå ikke godkjent hos NAV. Det beste for henne tror jeg er å skaffe tilveie all den dokumentasjoen på hennes diagnose som dere kan få, inkludert blodprøvesvar og eventuelle tynntarmsbiopsisvar. Få så en henvisning til legespesialist (gastroenterologisk poliklinikk) som kan vurdere grunnlaget for hennes diagnose og som så kan lage en spesialisterklæring om hennes cøliakidiagnose. NAV godtar kun diagnose som er satt av en legespesialist eller som en legespesialist kan gå god for. Mye mulig er hennes diagnose satt på godkjent grunnlag og da burde det gå greit.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.05

Hei! Jeg er en gutt på 24 år og fikk påvist leverskade ved at leververdiene var forhøyet. Jeg hadde ikke drukket alkohol på lenge. Legene kunne ikke finne andre forklaringer annet enn autoimmun sykdom. Det jeg fant ut var at jeg hadde spist veldig mye brød da blodtesten var tatt. Jeg trappet det ned, og leververdiene gikk ned i samme takt. Så jeg spurte fastlegen om cøliaki-test, da også vitamin D opptak var lite. Cøliaki-testen viste negativt. Jeg lurer på om det kan være falskt negativt? Da jeg hadde trappet ned gluten. Jeg har nærmest alle symptomer på cøliaki når jeg spiser gluten. Hvordan kan man få oppklaring om man har cøliaki dersom man får negativt svar?

Theodor, 17. september 2025 15:36

Mye mulig du har rett, men den eneste måten å finne ut av det på er å gjøre en glutenprovosering, eventuelt med rent gluten. Kjøp "glutenmel" på helsekostbutikk/se på internett, og bruk 15 gram gluten pr. dag i minimum 8 uker, og så test deg på nytt for cøliaki. Gjør dette i samarbeid med legen din så hen kan måle leververdiene dine mens du glutenprovoserer deg for å se om de nå stiger. De aller fleste med aktiv cøliaki har forhøyet TG2-IgA nivåer i blodet, men noen personer har cøliaki uten at man kan påvise slike antistoffer i blodet. Da må man ta en tynntarmsbiopsi for å få svaret på om det er cøliaki eller ikke, men dette er sjeldent.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.21

Hei! Gjelder datter på 13 som har magesmerter og symptomer typiske for cøliaki. Hun har hatt dette i flere år, og har vært gjennom flere prøver, og også nylig tatt blodprøve som viser at alt er normalt. Har tidligere også vært inne til gastroskopi der det ikke ble funnet noe. Har vært utredet hos barnelege og ernæringsfysiolog i tillegg til fastlege og lege på Ahus. Hun har også tidligere forsøkt å leve glutenfritt + FODMAP uten endring. Kan vi slå oss til ro med at det ikke er cøliaki, synes du? Plagene er såpass hyppige, at vi er bekymret for skolefravær og at hun faller utenfor sosialt.

Sofie, 13. september 2025 11:00

Ja, jeg tror dere kan se bort fra cøliaki som årsak til plagene. Da må man gå bredt ut, og siden hun er grundig utredet, inkludert forsøksvis levd gluten- og FODMAP-fritt uten bedring av plagene, så ville jeg ført dagbok over hva hun spiser og hvilke plager hun har, lenge nok til at man ville kunne plukke opp om det er noen sammenheng mellom det hun spiser og hvilke plager hun har. Er det noe spesielt hun reagerer på (kumelkproteiner (melk/ost), citrusfrukter, soya, matvarer man ofte blir allergisk mot (men ikke alle har påvisbare IgE.antistoffer i blodet mot det de reagerer mot (såkalt alternativ allergi). En dagbok kan hjelpe dere til å finne ut om det er noen spesielle matvarer hun reagerer på.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.38

Hei, er nydiagnostisert i voksen alder med marsh grad 3c, har ingen vitamin/mineral mangler og har alltid hatt ett forholdsvis høyt energinivå. Har derimot slitt med ledd/muskelplager, kan cøliakien ha påvirket dem? Eller går det an å ha såpass skadet tarm uten å ha fått noen betydelige plager?

Sol, 13. september 2025 09:57

Dine muskelsmerter etc. (+ mulige andre "plager du ikke er klar over skyldes cøliakien) kan godt være din cøliaki sine ekstraintestinale manifestasjoner. Mange med voksendiagnostisert cøliaki har ikke påfallende tarmplager, men ofte mer diffuse plager som tretthet, muskelsmerter, ustabilt følelsesliv etc. Hva som er hva merker man oftest bare etter at man er blitt frisk fra sin cøliaki på glutenfri kost, da opplever man hvilke plager som er borte. Men det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, desto eldre man er og desto sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli frisk (her snakker vi noen år eller mer). Så her gjelder det å bli motivert for et strikt glutenfritt liv - og forvent at endringene kommer langsomt.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.32

Hei 😊 Jeg har en stund gått til ernæringsterapeut for å prøve å finne svar på mine mageproblemer. Hun mener jeg kan ha cøliaki og har nå bestilt meg time til lege. Har fått beskjed om å spise gluten hver dag noe som selvsagt går den veien høna sparker.... MEN det jeg da lurer på er, når jeg bevisst spiser gluten hver dag, bør ikke jeg da få mageproblemer hver dag også og ikke "bare" 2 til 4 dager i uka som er vanlig for meg??

Line, 10. september 2025 17:49

Ikke nødvendigvis, men man ville forvente at cøliakiplagene forverres når mengden gluten økes, men også det tar tid. Vi vet nå at mage-plager ikke er et så vanlig tegn på cøliaki som man tidligere trodde siden så mange med cøliaki ikke selv opplever at de har mage-tarmplager når det oppdages tilfeldig (men de oppdager etterhvert hvordan det er å være frisk og da vil de ikke tilbake til glutenholdig mat).  Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da gjelder det å spise så mye som mulig så cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så bare stå på :-)

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.10

Har en gutt på 8 år med cøliaki. Lillesøsteren slo ut med positive blodprøver (verdi 30), men gastroskopien ga ingen funn. Sykehuset tok nye blodprøver og disse var negative. De klødde seg i hodet. Gentesten er forresten positiv hos henne. Hvor ofte bør jeg sjekke henne? Broren fikk påvist cøliaki da han var 5. Hun er nå 5, og ble utredet da hun var 2. Takk for svar.

Anonym, 9. september 2025 17:05

Som du muligens vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki som er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2-3 glutenholdige brødskiver om dagen, eller 10-15 gram "Glutenmel" pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker før prøvetaking). Når dere har et barn fra før som har cøliaki, så peier glutenbelastningen på resten av familien å være lavere enn hos ikke-cøliakiske familier => ofte så lav at cøliakien til søskene ikke er diagnostiserbar. Mye mulig gluteninntaket ble redusert etter at dere fikk vite at hun nok hadde cøliaki, som forklarer den negative biopsien og påfølgende negative blodprøve. Men italienske forskere har sett at TG2-IgA nivåene kan fluktuere hos de minste barna (typisk 3-6 år) og kun en andel av de som var positive for TG2-IgA utviklet cøliaki etterhvert. Mange genetisk risikobarn (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 positive ((utvikler derfor toleranse gjennom barneårene. Skal dere teste om hun har cøliaki eller ikke så vent til hun er 6-7 år (pga faren for emaljeskader) før dere setter henne på normal kost evt med ekstra glutentilskudd for å være sikker på at en eventuell cøliaki blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Man må samtidig være klar over at de fleste søsken/foreldre-barn av cøliakere får/har ikke selv cøliaki (~80% får det ikke), så mye mulig hun er blitt tolerant.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.29

Jeg ble diagnostisert med Marsh 3c for et år siden. Kroppen var gjennombetent på diagnosetidspunktet. Jeg slet med fascikulasjoner over hele kroppen, fra under bena til toppen av hodet. Jeg ble veldig sliten av all aktivitet, og hadde store smerter i brystet og skjoldbruskkjertelen. Da jeg sluttet med gluten, ble jeg umiddelbart bedre, og opplevde progresjon gjennom hele den første måneden, til det punktet at jeg sluttet å ha konstante smerter. De neste elleve månedene har utviklingen stått stille, og jeg opplever at kroppen fortsatt er dysfunksjonell og "visner" etter fysisk aktivitet. Jeg har i arkivet lest de andre spørsmålene angående personer som har vært ubehandlet lenge (Marsh 3c), og er klar over at dette kan ta tid (mange år). Jeg opplever imidlertid ingen progresjon lenger, i tillegg til at jeg merker tegn på at høyre fot begynner å henge igjen når jeg går. Jeg lurer på om du vil anbefale at jeg utredes for komplementære autoimmune sykdommer, som gluten ataksi eller sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen? Kan EMG og nevrologisk utredning være aktuelt? Takk for svar.

Maren, 8. september 2025 14:25

Andre plager som du har nå bør utredes selvstendig. Foten din skal ikke henge når du går, så da må man finne ut hvorfor den gjør det. Det er naturlig å undersøke om du har annen autoimmun sykdom, som stoffskifteplager eller annet. Ta dette opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.16

Hei, jeg er henvist til gastroskopi med bakgrunn av disse prøvesvarene; P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (46,0)*H ([7) Kommentar: En endelig klinisk diagnose bør ikke stilles på bakgrunn av resultatet av en enkel test, men bekreftes med andre kliniske undersøkelser. Det er viktig at pasienten ikke settes på glutenfri diett før diagnosen er sikret. P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Positiv (98,0)*H ([7).
Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki. Har et barn som testet sterkt positivt på blodprøver i sommer og fikk cøliaki påvist.

Iris, 3. september 2025 00:41

Du har nok cøliaki (til det motsatte er bevist). Bare spis glutenholdig mat (så mye du orker, kast innpå), så du sikrer et konklusivt svar på biosien (dvs. at forandringen er entydige) og derved at du får diagnosen når du tar tynntarmsbiopsien.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 19.05

Hei, jeg har en stund slitt med kvalme, og tok tidligere i sommer en blodprøve som viser HLA DQ2 - positiv og S-Anti-tTG IgA (9). Siden jeg har to døtre med cøliaki, fikk jeg beskjed om at jeg kunne spise glutenfritt etter gastroskopi, men før prøvesvarene var kommet. Jeg spiste glutenfritt i 2 uker før prøvesvarene kom, og kvalmen ble borte på disse ukene (og generell form mye bedre). Prøvesvarene på gastroskopi: A, B: Duodenalslimhinne (distalt og bulbus) uten patologiske forandringer. Cøliaki ikke påvist Jeg var nøye på at jeg spiste gluten hver dag før gastroskopi, men siden det er mye glutenfritt hjemme fra før, så er jeg usikker på om jeg spiste nok. Tiden fra blodprøve til gastroskopi var 6 uker. Alle andre blodprøver er fine, og legen mener at jeg er i ferd med å utvikle cøliaki, og dersom jeg fortsetter å spise gluten er det sannsynlig at man kan stille en diagnose på et senere tidspunkt. Jeg har nå gått en måned på glutenfri kost, og det frister ikke og starte med gluten igjen. Spiller det noen rolle hvor lenge jeg venter med å prøve og spise gluten igjen for å se om sykdommen utvikler seg, eller bør jeg gjøre det snarest mulig? Dersom det er cøliaki, vil man bli dårligere når man begynner med gluten igjen jo lenger man venter? Jeg har tenkt at det ikke er så farlig å få en diagnose, så lenge jeg føler meg bedre på glutenfritt, og det frister ikke med en ny gastroskopi heller. Men det ligger likevel en usikkerhet der. Er det noen andre fordeler annet enn stønad fra NAV som gjør at jeg bør "prøve" igjen? Kan det være noe annet enn cøliaki? Jeg må nevne at jeg også har lavt stoffskifte, men er godt regulert med Levaxin.

Cøliaki-mamma, 29. august 2025 15:24

For at cøliakien skal være diagnostiserbar, så må den være så aktiv at det er entydige cøliakiforandringer i tynntarmen. Du hadde såvidt forhøyet TG2-IgA, så det var ikke forventet at cøliakien var så veldig aktiv, litt avhengig av hvor mye gluten du konsumerte i de 6 ukene (Det pleier å holde med 2-3 glutenholdige brødskiver per dag, eller 10-15 gram gluten (som kan kjøpes som "Glutenmel" på nettet/helsekostbutikker) per dag før man kan forvente en reaktivering av cøliakien. Du er absolutt i risikogruppen med riktig HLA, med barn som har cøliaki og du selv med autoimmun skjoldbruskbetennelse (lavt stoffskifte), som begge deler øker risikoen for cøliaki. Nå som du har spist glutenfritt og opplevd en glutenfri tilværelse, så forstår jeg godt at det ikke frister å skulle spise seg syk igjen. Det er primært mangel på grunnstønad som mangel på diagnose gir. I tillegg er det tvilen som alltid er der siden du da blir selvdiagnostisert, og muligheten for at du ikke blir trodd dersom du er innlagt på sykehus/helseinstitusjoner og ber om glutenfri mat. Men jeg forstår deg godt, og nei det er sannsynligvis like ille å reaktivere cøliakien nå som senere (siden du har blitt bra fra plagene på GFD nå).

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.01

Hei. Jeg har nylig tatt en gastroskopi som viser Marsh grad 1. Jeg har i en periode prøvd glutenfri diett og kjenner at jeg er mye bedre. Gastroenterologen mener at jeg har cøliaki på bakgrunn av serologi, symptomer og biopsi. Jeg har forhøyet dgp på 7,6, men normal transglutaminase på 0,6. Jeg skal få et skriv fra gastroenterologen som jeg skal legge ved søknad til NAV, er dette riktig prosedyre? Fra en artikkel hos dere ser det ut til at jeg kun skal fylle ut navnet på spesialisten som har satt diagnosen. Jeg ser at NAV har blitt litt mer velvillig med tanke på søknad om grunnstønad ved marsh grad 1 ifølge ncf samme artikkel. Er det noe annet jeg må huske på når jeg søker?

Arne, 19. august 2025 11:32

Gastroenterologen skal skrive en bekreftelse på at du har fått diagnosen cøliaki OG hen må si på hvilke premisser diagnosen er satt. Dersom Marsh-1 skal brukes til å sannsynliggjøre en cøliakidiagnose skriver NAV at det da må foreligge 2 uavhengige blodprøver som viser karakteristiske cøliakiantistoffer, du har bare en som såvidt er forhøyet (dgp = 7,6), men ikke TG2-IgA. Tradisjonelt vil derfor NAV avvise søknaden din, iallfall i første omgang med henvisning til premissene NAV bruker til å akseptere en cøliakidiagnose: 

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv på "Lovdata" (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00)

"Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

[Endret 1/24]

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Som du ser av dette rundskrivet så mangler du det andre positive antistoff-svaret.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.15

Jeg hadde negative blodprøver og en dårlig biopsi i første omgang (marshgrad 1+) som ble bra etter ~6 måneder på glutenfri kost. Har spist glutenfritt i 1 1/2 år. Jeg skal nå ta ny gastroskopi etter 8 uker med gluten. Fikk beskjed om å spise nok til at jeg får symptomer. Kan jeg slutte med gluten igjen etter gastroskopi, eller bør jeg fortsette til jeg har fått svar og sikker på at jeg får en bedre prøve denne gangen? Er på uke 2 nå og har ikke veldig uttalte symptomer, men har hatt daglig hodepine og småvondt i magen siden oppstart, og er veldig sliten.

Kamilla, 16. august 2025 14:32

Som du vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det ganske mye gluten over nokså lang tid (8 uker er OK). Desto mer gluten, desto bedre mhp. cøliakiaktiviteten og diagnostiserbarheten. Dersom plagene dine blir såpass store at du begynner å redusere på glutenmengden, kan du risikere at biopsien (og ny blodprøve) ikke er konklusiv. Dersom det er andre ting i melet du (også) reagerer på så kan du prøve ut "Glutenmel", som er et pulver bestående av gluten. Finnes på nettet/i helsekostforetninger. Ta ca. 15 gram av dette pr dag så burde det være nok til å reaktivere cøliakien. Dersom du begynner på GFD etter at biopsien er tatt, men før prøvesvaret er kommet (som kan ta tid), så risikerer du bare at du må tilbake på glutenholdig kost for en utvidet/forlenget glutenprovoseringsperiode, for å kunne bli diagnostisert. Forhåpentligvis så blir blodprøven din også positiv før biopsien tas.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.04

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Hei, hvor godt samsvar er det mellom blodprøver og tarmskade ved cøliaki? Kan man stole 100% på at dersom blodprøvene er fine, så er det ingen tarmskade? Tenker på hvor streng man må være mhp eventuell forurensning med gluten.

Aksel, 5. august 2025 11:20

Blodprøven (TG2-IgA) blir normal før tarmen normaliseres. Hos voksne tar det forbausende lang tid før tarmen blir normalisert på GFD. Finske CeD pasienter brukte f.eks.  >10år før 90% hadde normalisert tynntarm, så ca halvparten var normalisert etter 5 år på GFD. Så det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki på GFD (også klinisk mhp plager og ubehag kan det ta forbausende lang tid). Cøliaki sykdommen aktiveres langsomt på glutenholdig mat og forsvinner/faller til ro langsomt på glutenfri kost (vi snakker 1-3 år før voksendiagnostiserte pasienter føler seg "normale"). Man trenger ikke være bekymret for "forurensninger/spormengder" med gluten, det er ikke her problemet er. Det er de bevisste eller ubevisste "glutenuhellene" der man får i seg større mengder gluten  som er problemet. Det blir det sykdomsaktivering av, uavhengig av om man har plager eller ikke. Gjentatte "uhell" gir sykdomsreaktivering.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.04

Har fått henvisning til koloskopi med bakgrunn i historikk og sykdomsbilde, selv om blodprøver var negativ. Jeg har egentlig gått mer over i et fodmap og cøliakivennlig kosthold i lang tid. Hvordan bør jeg gå tilbake til et kosthold før koloskopi og hvor lang tid før undersøkelsen bør jeg starte med det for å «aktivere» ( selv om plagene forverres?

Kristian, 12. juli 2025 09:53

En koloskopi er å se innsiden av tykktarmen, det har lite med cøliaki å gjøre, siden det gir tynntarmsforandringer. Du behøver ikke gjøre noe mhp  tarmundersøkelse og mulig cøliaki, da de nok sjekker andre ting i tykktarmen din. 

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.19

VG skriver: Kobles til ny risikofaktor! Hva betyr det?

Tom, 17. juli 2025 10:04

For den enkelte pasient eller pårørende betyr dette ingenting, men det er av interesse at ved å undersøke alle som faktisk har cøliaki i en befolkning på over 55 000 individer (etter en befolkningsscreening, "HUNT" (HelseUndersøkelsen i Nordt-Tøndelag), og ikke bare de man vet har cøliaki), så finner man andre genetisk risiko-områder som gir økt risiko for cøliaki og ofte også for andre autoimmun sykdommer, men hver av disse nye områdene har liten betydning i seg selv. Den viktigeste genetiske risikoen er vevstypen (HLA) DQ2.5 og DQ8 (de såkalte cøliaki-genet), men det har >40 % av oss, mens kun 1,5 % har cøliaki, så der mye mer enn bare en genetisk risiko som fører til cøliaki og det er flere genetiske risiki som spiller inn.

Publikasjonen finnes her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40473712/

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.03

Hei! Vår sønn på 7 år har fått svar på blodprøver som viser cøliaki. Han har S-Anti-tTG IgA >120. S-IgA 1.8. Fastlege sier at diagnosen nå er stilt og at vi skal legge om kosthold (noe vi nå er i gang med) Han påstår at det ikke er behov for en bekreftende blodprøve og at vi kan søke om grunnstønad og da henvise til han. Jeg får ikke det til å stemme med ting jeg har lest her eller på lovdata.no. Hva gjør vi? Jeg ønsker ikke at vi skal måtte tilbakeføre gluten hvis det viser seg at han tar feil.

Mamma, 26. juni 2025 06:47

Du har rett. Lovdata gir veldig detaljert prosedyre for hvordan cøliaki skal diagnostiseres. Dere må få en spesialist innen barnesykdommer (pediater) til se ham, og stille diagnosen, først da godtar NAV diagnosen. Som dere også ser av de diagnostiske betingelsene, så trengs det to (2) uavhengige blodprøver som begge viser IgA-TG2 >10 x øvre normale området (betyr oftest >70 U/ml). Problemet er at det ofte er ventetid på tilgang til pediater, litt avhengig av hvor dere bor. Men almenlegen kan ikke stille cøliakidiagnosen på en NAV-godkjent måte, og det trengs to (2) uavhengige, kraftig forhøyede TG2-IgA positive blodprøver før man får cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi.

Klippet fra lovdata: 

Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege".

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.04