Arkiv

Resultat: Diagnostisering (416) viser 1 - 20

Er det like mye gluten i grovbrød som i loff?

Er det like mye gluten i 50 gram firekorn gryn som i ei brødskive? Er det like mye gluten i wasa fint og grovt knekkebrød som i ei brødskive? Og er like mye gluten i grovt brød som i loff? Er det mer gluten i hvetebolle og skolebolle enn i brødskive. ...

Er det like mye gluten i 50 gram firekorn gryn som i ei brødskive? Er det like mye gluten i wasa fint og grovt knekkebrød som i ei brødskive? Og er like mye gluten i grovt brød som i loff? Er det mer gluten i hvetebolle og skolebolle enn i brødskive.

Glutenprovokasjon før gastroskopi , 12.Jun 2024 18:10

Dette går på vekt, en normal "blings" kneip har ca. 2 gram gluten. Hensikten er å få i seg nok gluten før prøvetaking, så da kan man kjøpe glutenmel (nesten rent gluten) og ta ut 15 gr gluten som man spiser hver dag (strø det på noe annet). Grovbrød inneholder mer gluten enn loff da en grovbrødskive veier mye mer enn en loffskive (og man tilsetter gluten i grovbrøddeigen for å få den til å heve bedre). De andre brødvariantene, inkludert  knekkebrød-forslagene dine, vil man måtte undersøkt separat for å se om hvor mye gluten de kunne ha i seg.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.40

Hvor kan jeg ta ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki?

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 20 år, og da nesten hele livet mitt. For et år siden begynte jeg å bli dårlig, mye dårlig i magen og diffuse andre symptomer, har det siste året vært gjennom en rekke undersøkelser uten at de har funnet noe galt med ...

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 20 år, og da nesten hele livet mitt. For et år siden begynte jeg å bli dårlig, mye dårlig i magen og diffuse andre symptomer, har det siste året vært gjennom en rekke undersøkelser uten at de har funnet noe galt med meg. Sendte inn et spørsmål her for noen uker siden hvor du anbefalte meg å få tatt en ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki. Det har vist seg å være litt vanskelig å komme gjennom med dette hos fastlege og lokalsykehus da de mener jeg er utredet godt og at alle blodprøver er fine, så det ikke burde være noe med cøkialien mener de.. Jeg føler selv at jeg likevel burde ta en gastroskopi for å være sikker, og føler jeg har lest at ikke alle svar er å få på kun blodprøver. Jeg har dermed bestemt meg for å gjøre dette privat i Oslo og lurer på om det er noe spesielt jeg bør be om at de sjekker i tarmen? Og er de private aktørene like gode eller gode nok som de offentlige på cøliaki og utredning? Hilsen en som er ganske fortvila over egen form og at de offentlige ikke helt tar cøliakien på alvor.

Guro, 12. juni 2024 16:22

Blodprøvene vil ikke vise noe cøliakiaktivitet ved refraktør cøliaki type I eller II. Da går immunologien uavhengig av glutenspisingen og man har ikke noe autoantistoffer (IgA-TG2) siden man ikke spiser glutenholdig mat. Da er tynntarmsbiopsi det som best kan utelukke en refraktør cøliaki -> EATL (lymfekreft i tynntarmen). Det siste er sjeldent, men det forekommer. Private aktører er helt OK mhp selve prosedyren, og de sender biopsien til andre patologilaboriatorier, inkludert Fürst lab. Dersom problemstilingen blir kommunisert tydelig nok bør de kunne håndtere dette greit. Men prøv gjerne Moloklinikken, Fornebu og spør etter dr. Arne G. Røseth, han kan cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.33

Hvor mye gluten må jeg spise under en glutenprovokasjon?

Skal glutenprovosere, hva kan eg spise? Er det mye gluten i firkorn? Fungerer det å spise wasa knekkebrød, både fine og grove, eller bør eg bare spise skive? Er det mest gluten i grovt eller fint brød? Er det mye gluten i wasa havre knekkebrød? ...

Skal glutenprovosere, hva kan eg spise? Er det mye gluten i firkorn? Fungerer det å spise wasa knekkebrød, både fine og grove, eller bør eg bare spise skive? Er det mest gluten i grovt eller fint brød? Er det mye gluten i wasa havre knekkebrød?

Glutenprovokasjon, 5. juni 2024 19:19

Mulig at Trond er bedre skikket til å svare på spørsmålet ditt, men jeg gir det et forsøk. I utgangspunktet vil jeg anbefale deg å spise brødskiver i stedet for knekkebrød. Da får du i deg mer gluten. Fagrådet i Norsk cøliakiforening (med Trond i spissen) sier at man bør spise minst to brødskiver om dagen i seks uker. Dersom du ikke blir særlig plaget av gluteninntaket er det veldig lurt å spise mye mer enn det. Så mye som mulig er aller best. Det er også mulig å få kjøpt rent gluten, og ta dette som tilskudd - da kan du spise knekkebrød eller glutenfritt, og ta glutenet i ren form ved siden av (kan kjøpes på helsekost i butikk og online, bare søk på "hvetegluten" eller "glutenmel"). 
Når det gjelder gluteninnholdet i loff og grovbrød, vil det sannsynligvis ikke ha så stor betydning om du velger det ene eller det andre, fordi grovbrød (og mange brød generelt) ofte er tilsatt ekstra gluten. En brødskive inneholder ca. 2-3 g gluten, avhengig av type brød og tykkelse på brødskiven. Det viktigste ved en glutenprovokasjon er å få i seg nok gluten. 

Therese Lensnes, 12. juni 2024 18.00

Burde jeg be om å ta blodprøve for gluten?

Hei. Jeg har IBS, men føler at magen håndterer gluten innimellom greit. Men jeg blir ganske sliten, utmattet og får konsentrasjonsvansker flere dager i etterpå, så spiser glutenfritt så godt det går. Burde jeg be om å ta blodprøve for glut...

Hei. Jeg har IBS, men føler at magen håndterer gluten innimellom greit. Men jeg blir ganske sliten, utmattet og får konsentrasjonsvansker flere dager i etterpå, så spiser glutenfritt så godt det går. Burde jeg be om å ta blodprøve for gluten?

Anonym, 6. juni 2024 12:58

Det skal endel glutenspising til før du får opp antistoffene som man bruker til å sannsynliggjøre cøliaki (IgA mot Transglutaminase-2 også kalt IgA-TG2). Det er mer i hvete enn gluten, også ting man kan reagere på, så mye mulig du ikke har en klassisk cøliaki som årsak til å reagere på hvete. Men det skader ikke å undersøke. Det er enkelt for legen din å ta en blodprøve som undersøkes for IgA-TG2 nivået. Er den negativ så ville du måttet spise endel gluten (minimum 2 brødskiver) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Mye mulig det blir for vanskelig, men start med blodprøver for cøliakidiagnostikk, så tar du det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 18.04

Bør jeg be om gastroskopi?

Hei, Spm 1: Jeg har en sønn som har påvist cøliaki, og en datter som har genet. Hun har slått ut positivt på blodprøve en gang, men gastroskopien var fin. Hvor ofte bør hun ta blodprøve? Hun er 4 år. Spm 2: Jeg har selv negative blodpr&oslas...

Hei, Spm 1: Jeg har en sønn som har påvist cøliaki, og en datter som har genet. Hun har slått ut positivt på blodprøve en gang, men gastroskopien var fin. Hvor ofte bør hun ta blodprøve? Hun er 4 år. Spm 2: Jeg har selv negative blodprøver. Men, mangel på B12, folat og D-vitamin til tross for jeg eter bra med kjøtt og grønt. Bør jeg be om gastroskopi? Eller er det bortkastet tid for legen?

Inger Lise, 3. juni 2024 20:43

Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må det spises gluten. Som et minimum sier man 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, men mange trenger mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den blir diagnostiserbar. 5-15 gram gluten pr. dag, sier den europeiske barnelegeforeningen (ca. 2 g gluten i en standard brødskive). Begge to må da spise endel glutenholdig mat (desto mer desto bedre), og så ta blodprøver som ville kunne slå ut hos dere begge. Dersom din datter har vært positiv på blodprøvene, så betyr det ikke at hun nødvendigvis har/får cøliaki: Italienske undersøkelser har påvist at endel barn får slike autoantistoffer uten å utvikle påvisbare tarmforandringer og så blir blodprøvene normale, så de utvikler en form for toleranse (andre barn får økende autoantistoffer og utvikler kalssisk cøliaki).

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.18

Hvilke prøver er det viktig å få tatt for å få stilt cøliakidiagnose?

Hvilke prøver er det viktig å få tatt for å få stilt cøliakidiagnose? Kan man få påvist cøliaki uten gastroskopi? Og bør man spise mye gluten før blodprøvetaking? ...

Hvilke prøver er det viktig å få tatt for å få stilt cøliakidiagnose? Kan man få påvist cøliaki uten gastroskopi? Og bør man spise mye gluten før blodprøvetaking?

Ingrid, 1. juni 2024 12:43

De klassiske cøliakiblodprøvene er: IgA-TG2 og IgG-DGP og så noen ernæringsparametre som jern, folinsyre og Hb. Man kan få mistanke om cøliaki på blodprøver, men hos voksne må man også ha cøliakiforandringer i tynntarmen (biopsi) før man får diagnosen. Ja, fint om du spiser så mye gluten du orker en stund før blodprøvene tas. 

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.09

Ingrid, 1.juni 2024 12:18

Hei! Jeg har vært til gastroskopi og fikk svaret: "Vevsprøvene viser litt økte betennelsesceller i tynntarmen- noe som ikke er tilstrekkelig til å kalle det cøliaki - da lignende funn kan ses pga. mange andre årsaker. Jeg anbefaler at du spiser MYE gluten ...

Hei! Jeg har vært til gastroskopi og fikk svaret: "Vevsprøvene viser litt økte betennelsesceller i tynntarmen- noe som ikke er tilstrekkelig til å kalle det cøliaki - da lignende funn kan ses pga. mange andre årsaker. Jeg anbefaler at du spiser MYE gluten i 3 måneder og så tar en ny gastroskopi, samtidig som du sjekker cøliakiblodprøver hos fastlegen. Jeg setter deg opp til ny time. Sjekk med fastlege om du har en bakterie i magesekken - Helicobacter pylori- da den kan gi slike forandringer i tynntarmen. Ring og gi beskjed dersom du ikke ønsker denne kontroll gastroskopien." Jeg har genet for utvikling av cøliaki, (legen tok aldri de vanlige blodprøvene), moren min og broren min har cøliaki. Det er helt uaktuelt for meg å spise store mengder gluten hele sommeren. Det vil ødelegge hele ferien og føre til sykemelding. På bakgrunn av at legen min ikke tok blodprøver og jeg er usikker, så vil jeg bare høre med dere hvilke råd dere har for min vei videre. Og bør jeg spise mye gluten før det blir tatt blodprøver? Redd det er det som skjedde før gastroskopi, at jeg ikke fikk i meg nok gluten i forkant.

Ingrid, 1.juni 2024 12:18

Du bør få tatt blodprøvene (mens du fortsatt spiser glutenholdig mat). Legen din bør kunne gjøre det (IgA-TG2 og IgG-DGP). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og glutenspising (minimuim 2 brødskiver pr. dag) i lang nok tid (minimum 6 uker) pleier å reaktivere cøliakien og gjøre den diagnostiserbar. Har du lave autoantistoff-verdier i blodprøven din så kan det skyldes at du har spist veldig lite gluten og derved behandlet deg selv. Da må du tilbake på glutenholdig kost, men du kan jo vente til over sommeren før du gjennomfører en gluten-provokasjonsperiode.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.08

Må jeg øke mengden gluten?

Bør jeg øke glutenmengden før MR-undersøkelse ? ...

Bør jeg øke glutenmengden før MR-undersøkelse ?

Anonym 29.mai 2024 18:01

Tror ikke det trengs da det ikke er for cøliakidiagnosen de skal ta en MR. De forstår ikke hvorfor de fikk problemer med å komme ned i tynntarmen. Men dersom du skal på ny tynntarmsbiopsi, bør du nok maksimere gluteninntaket i god tid før gastroskopien.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.06

Har dere noen råd til en fortvilet mor?

Hei! Jeg har tre gutter der to av de har påvist cøliaki og mellomste (10 år) har alt av symptomer, men ingen utslag på tester. Nå er formen hans begynt å bli ganske dårlig og fraværet fra skolen og fotballtrening øker. Gutten har ekstrem redsel...

Hei! Jeg har tre gutter der to av de har påvist cøliaki og mellomste (10 år) har alt av symptomer, men ingen utslag på tester. Nå er formen hans begynt å bli ganske dårlig og fraværet fra skolen og fotballtrening øker. Gutten har ekstrem redsel for leger og blodprøver. Siste gang det ble tatt blodprøver var for et år siden og da ble det gjort med sedasjon. På tlf.konsultasjon i dag anbefalte lege meg å la gutten gå over til glutenfri kost og se om han blir bedre siden han nå er så dårlig. Jeg er fortvilet over å se han så dårlig, samtidig er det synd dersom han må utsettes for å spise glutenmat igjen for å ta nye prøver når han er moden nok for det. Noen synspunkt/råd?

Helena, 24. mai 2024 16:32

Dersom han såpass dårlig (og vi ikke snakker psyke her) uten serologiske tegn til cøliaki, så må han iallfall utredes for annen årsak som kan forklare hvorfor han er såpass dårlig. Legen hans må derfor ha en plan på hvordan han skal utredes og utifra de virkemidler legen har, så vil en utelukkelse av cøliaki som årsak være forstålig og den eneste metoden en almenlege har er å sette han på glutenfri "familiekost". Dernest må han utredes for andre årsaker til sykdom. Når man eventuelt har funnet annet årsak (eller ikke) så kan man revurdere behovet for GFD eller ikke. Man får ta en ting av gangen, slik det er nå, så fungerer det visstnok dårlig.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.17

Kan man unngå at barna utvikler cøliaki?

Vi har et barn med cøliaki og 3 barn med gen som kan trigge cøliaki på et senere tidspunkt. Hva kan vi gjøre for å unngå at søstrene utvikler cøliaki? Er det noe mat vi bør unngå, infeksjoner vi bør unngå. Hva kan vi gj&o...

Vi har et barn med cøliaki og 3 barn med gen som kan trigge cøliaki på et senere tidspunkt. Hva kan vi gjøre for å unngå at søstrene utvikler cøliaki? Er det noe mat vi bør unngå, infeksjoner vi bør unngå. Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Maria, 28. mai 2024 23:14

Nei vi har ingen indikasjoner på at noe hjelper på utviklingen av cøliaki. Det er et mengde-forhold mellom glutenspsising og cølaikiaktivitet og derigjennom å kunne få diagnosen. Siden cøliaki er en en autoimmun reaksjon på gluten som må være aktiv for å kunne diagnostiseres, så følger det nesten av seg selv at desto mer gluten man spiser desto letterer er det å få en så aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar (og gir symptomer). Barn i familier med andre cøliakere spiser i praksis lite gluten, muligens kun deres eget brød. En eventuell cøliaki vil derfor ofte ha lav aktivitet og vanskelig diagnostiserbar. Når de blir undersøkt så vil noen av søskene med plager ikke ha påvisbar cøliaki ved vanlige diagnostiske metoder, men de kan få diagnosen: "potensiell cøliaki" ved bruk av mer forskningsbaserte metoder, så de har en lavgradig cøliaki som vi tror blir aktiv om de spiste "vanlige" mengder gluten. De fleste søsken av andre cøliakere får ikke selv cøliaki, den genetiske forutsetningen betyr lite da >35% av oss har den, så kun ca 10-15% av de nære cøliakislektingene får selv cøliaki, de fleste får det ikke.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.04

Bør jeg spise glutenfri kost eller ikke?

Har nå tatt min tredje gastroskopi med mistanke om cøliaki. Har positiv genprøve og hatt stigende blodprøver over flere år. Siste Transglutaminase (tTG) IgA var på 61. Er i tillegg lav på jern og ferritin og innen referanseområdet på D vitamin...

Har nå tatt min tredje gastroskopi med mistanke om cøliaki. Har positiv genprøve og hatt stigende blodprøver over flere år. Siste Transglutaminase (tTG) IgA var på 61. Er i tillegg lav på jern og ferritin og innen referanseområdet på D vitamin og B12, men i nedre sjiktet. Har flere symptomer på cøliaki. I dag ringte legen fra sykehuset og informerte om at biopsi viste ingen funn. Legen ville ikke anbefale glutenfri kosthold, hun anbefalte å ta kontrollprøve om 1 år, da jeg enda kan utvikle cøliaki. Veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Har du noen råd?

Mariann , 29. mai 2024 15:02

Få kopi av biopsisvaret. Muligens har du spist mindre gluten for å avdempe plagene og derved delvis behandlet deg selv. Ved neste gangs undersøkelse må du spise mye mer gluten frem mot undersøkelsen. Kjøp "glutenmel" (helsekost/nettet, er nesten ren gluten) ta ca. 15 gram gluten pr dag (kan blandes inn i det meste) i minimum 6 uker før du tar ny blodprøve og fortsett med denne mengden (+ annen vanlig glutenhodlig kost, desto mer desto bedre) til tynntarmsbiopsi er tatt. Informer legen om at du vil gjennomføre en glutenprovokasjonsperiode og dersom IgA-TG2 stiger, så be ny tynntarmsbiopsi siden du nå har vært igjennom en glutenprovoseringperiode. Er du helt normal i tynntarmen på denne glutendosen, så har du ikke cøliaki, men du har muligens en variant av IgA-TG2 uten at det er cøliaki (finnes det også, såkalt falsk positiv).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.36

Hva betyr svaret fra sykehuset?

Har vært på gastroskopi der resultatet var struktuelt normalt ved øvre endoskopi, men dypere duodenal inkubasjon ikke var mulig. Henvises derfor til MR av tynntarm for full kartlegging. Hva betyr det?  Ble det ikke tatt cølaki prøve eller andre tester ...

Har vært på gastroskopi der resultatet var struktuelt normalt ved øvre endoskopi, men dypere duodenal inkubasjon ikke var mulig. Henvises derfor til MR av tynntarm for full kartlegging. Hva betyr det?  Ble det ikke tatt cølaki prøve eller andre tester fra tarm? En tidlige gastroskopi i 2021 viste duodenalsslimhinne uten synlige forandringer.

Anonym , 29. mai 2024 14:39

De kom tydeligvis ikke forbi utløpet av magesekken og inn i tynntarmen så de fikk ikke tatt biopsi. Da må du nesten vente til de har tatt MR av tynntarmen, fordi de ikke forstår helt hvorfor de fikk problemer med å få scopet inn i tynntarmen. Din MR er derfor ikke for å diagnostisere cøliaki, men for å undersøke de lokale forholdene ved magesekkens utløp ut i duodenum og tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.30

Hvilke prøver bør 2-åringen ta?

Sønnen vår stoppet å vokse da han var 6 mnd. Når han var 8 mnd ble vi henvist til sykehuset, og han har sakte, men sikkert vokst litt – grafen har bare gått nedover. Vi tok blodprøver når han var 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var ...

Sønnen vår stoppet å vokse da han var 6 mnd. Når han var 8 mnd ble vi henvist til sykehuset, og han har sakte, men sikkert vokst litt – grafen har bare gått nedover. Vi tok blodprøver når han var 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204). Når han var 1 år svelgte han slangen, men legen mente det ikke var cøliaki og ikke tegn til betennelse i tarmen. Fordi barnefaren hadde lignende hendelser når han var samme alder og begge søstrene hans har cøliaki, valgte vi å ta gluten bort fra hans kost. På 2 mnd vokste han 4 cm, og vokste jevnlig – grafen gikk endelig opp. Etter ca 6 mnd valgte vi å prøve gluten, og så egentlig ingen forandring. I ettertid nå så har jeg blitt oppmerksom på at han har hatt løs avføring hele veien, han er blitt mer sliten (vil ikke gå på tur, helst bli båret inne, sitte mye på fanget for å kose), eksemen har forverret seg, han har konstant snue (kanskje pollen?) og helsesykepleier var ikke fornøyd med sist måling da kurven nå har gått ned igjen. Sjekket f-kalprotektin før vi tok på gluten igjen og da var den på 61. Hva gjør vi nå? Jeg har kontaktet fastlege for å få tatt nye blodprøver, ringt barnelegen på sykehuset for å få en samtale og skal ta en ny høydemåling av han i morgen. Hvilke prøver bør jeg be om å få tatt? Er det noe annet vi bør stille spørsmål om eller annet? Til info så er han rett over 2 år i dag. Tar imot all råd vi kan få, tusen takk!

Rådvill mamma, 29. mai 2024 11:56

Blodprøver er av begrenset verdi hos små barn (<2år), og dette høres ut som en klassisk cøliaki, men muligens var han ikke positive for IgA-TG2 (antar jeg) pga alder (nok total IgA i serum?). Dersom dette er lab-tester tatt med samme metode som Fürst så er IgG-DGP på 23 (U/ml) klart forhøyet (normalt <7U/ml). En moderat forhøyet fecal kalprotektin er også forenlig med en aktiv cøliaki. Jeg antar som en selvfølge at det ble tatt biopsi av tynntarmen, men hva viste den? At han får vekstspurt (sees på hans vekstkurve) ved GFD og at dette reverseres ved gluten-reintroduksjon er klare kliniske indikasjoner for en reaktivering av cøliaki, men skal cøliakien bli diagnostisert må den være såpass aktiv at den lar seg diagnostisere og det fordrer nok gluten i kosten. (problematisk om han blir syk av det). Nå er han blitt eldre og bør vel retestes både ved blodprøver, men også ved fornyet gastro-duodenoscopi med biopsi for å få eventuell cøliaki bekreftet eller avkreftet.  Cøliaki gir noen karakteristiske økninger i autoantistoffer (IgA-TG2 og IgG-DGP), og ofte lavt serum jern/jerndepoer + (lave B12) og folinsyrenivåer

De som utreder ham (fastlege / spesialist på sykehus) har nok gode rutiner for cøliakidiagnostikk. Så dere er sikkert i gode hender.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.06

Må datteren min ta gastroskopi eller kan hun slippe?

Hei, datteren vår på 14 år har fått påvist cøliaki hos fastlege og har nå fått henvisning til Ullevål. Det er denne prøven: S-Anti-Deam glia IgG som viser en verdi på 43. Betyr dette at hun da har cøliaki eller må det b...

Hei, datteren vår på 14 år har fått påvist cøliaki hos fastlege og har nå fått henvisning til Ullevål. Det er denne prøven: S-Anti-Deam glia IgG som viser en verdi på 43. Betyr dette at hun da har cøliaki eller må det bekreftes gjennom gastroskopi? Eller vil Nav kunne godkjenne diagnosen basert kun på blodprøvene? Mvh Ina

Ina, 28. mai 2024 10:25

Må bekreftes med biopsi da kun de som har over 10x høyere titer enn den øvre normalgrensen (>70 U/ml) får diagnosen uten biopsi. Man vil nok ønske seg nye blodprøver som undersøker nivået av IgA-TG2 og total IgA, da noen har mangel på IgA så de lager IgG-TG2 istedenfor og da må man teste spesielt for IgG-TG2. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.50

Hva vil være riktig videre utredning?

Det er ulikt i Norge i dag hva som regnes for B12 og folat mangel og ikke. Helse Bergen har satt aldersinndelte aksjonsgrenser og mener dette er bedre enn referansegrenser. Ved lang tids behandlet cøliaki (over 10 år) og B12/folat verdier over nedre referanseverdi, men under helse Berge...

Det er ulikt i Norge i dag hva som regnes for B12 og folat mangel og ikke. Helse Bergen har satt aldersinndelte aksjonsgrenser og mener dette er bedre enn referansegrenser. Ved lang tids behandlet cøliaki (over 10 år) og B12/folat verdier over nedre referanseverdi, men under helse Bergens aksjonsgrense (250 på B12 og 10 på folat). Hva vil være riktig videre utredning? Det står at man bør prøve å finne årsak til mangel før oppstart med behandling. Vil den vel behandlede cøliakien sannsynligvis være årsak (så man ikke leter etter andre årsaker) eller vil den sannsynligvis ikke være årsak? Hvilke prøver/undersøkelser vil være riktig å ta for å finne ut om cøliakien er årsak eller ikke? Dersom man er negativ på antistoffer mot If og parietalceller. Bør man gastroskoperes på nytt for å finne ut om man har vedvarende betennelse eller autoimmun gastritt eller atrofisk gastritt? Kan man i det hele tatt finne ut av dette?

Sol, 28. mai 2024 08:52

Litt problematisk ved cøliaki da ca 70% har økt mengde hvite blodceller i mageslimhinnen som ser ut som gastritt, men som hos de fleste ikke bedres av GFD (noen blir bedre, men mange fortsetter å ha økt mengde slike lymfocytter i magesekkslimhinnen). Vi vet ikke hva det står for, men det er ikke direkte koblet til forekomsten av atrofisk gastritt. Ernæringsforhold er også viktig mhp B12 og folinsyre, dette er typisk animalske næringsemner som forutsetter animalsk mat (altså at man ikke er veganer eller vegitarianer). Man kan ikke gi den behandlete cøliakien skylden for at man har noe lave verdiene og de representerer neppe noe problem, men dette må du nesten ta opp med legen(e) dine da de har full oversikt over deg. Atrofisk gastritt gir klassisk B12 mangel, men om dette er sannsynelig er også delvis avhengig av alderen din da dette er en sykdom som typisk rammer voksne kvinnene. Ta det opp med legen din, og husk å ta med en oversikt over kosten din (dagbok).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.43

Hvorfor henger ikke svarene på blodprøven og biopsien sammen?

Hvor vanlig/uvanlig er det å ha negative/grenseland verdier på cøliaki blodprøvene, men fullt utslag (Marsh 3) på gastroskopi? Når et familiemedlem har dette, bør andre i nær familie ta gastroskopi ved blodprøver i grenseland? Er det mer sann...

Hvor vanlig/uvanlig er det å ha negative/grenseland verdier på cøliaki blodprøvene, men fullt utslag (Marsh 3) på gastroskopi? Når et familiemedlem har dette, bør andre i nær familie ta gastroskopi ved blodprøver i grenseland? Er det mer sannsynlig at andre familiemedlemmer også har fullt utslag på biopsi ved negative blodprøver, eller blodprøver i grenseland?

Mimmi , 28. mai 2024 08:44

Diagnostiseringen av cøliaki forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) til at man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Utslaget på blodprøven og biopsien henger ikke alltid sammen. Har man grensegang på cøliakiblodprøven så bør man øke glutenspisingen (desto mer desto bedre) og ta ny blodprøve etter ca 6 uker, er det uendret og man ikke har noen plager så kan man anta man ikke har cøliaki, men tilkommer plager og/eller de cøliaki-assosierte blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) øker når man spiser (mye) mer glutenhodlig mat, da går man videre i diagnostiseringen med tynntarmsbiopsi. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.31

Hvem skal vi tro på når legene sier forskjellige ting?

Vår sønn på 10 år har vært plaget med magen hele livet. Periodevis løs mage/diare, periodevis mye luft i magen, vondt i magen, og problemer med å få tømt tarmen. Guttens mormor og flere andre i familien har fått påvist cølia...

Vår sønn på 10 år har vært plaget med magen hele livet. Periodevis løs mage/diare, periodevis mye luft i magen, vondt i magen, og problemer med å få tømt tarmen. Guttens mormor og flere andre i familien har fått påvist cøliaki. Vi har testet han for cøliaki flere ganger, han har genet gla dq8, men har ikke testet positivt for cøliaki. For to år siden var vi hos barnelege som sa at blodprøvene ikke viser cøliaki, men siden han har genet, bør vi teste regelmessig. I år havnet vi hos en annen barnelege som nærmest latterliggjorde at vi mente at han hadde cøliaki. Hun sa at vi kunne ta en blodprøve på cøliaki, bare for å «legge den ballen død», og hun mente at vi aldri må teste igjen, han har ikke cøliaki, dermed basta. Så fikk vi resept på en kur mot forstoppelse. Men så er det det at han har ganske stygge tenner, selv om han pusser veldig godt morgen og kveld, og jeg ser at emaljeskade på permanente tenner også kan være et symptom på cøliaki. Tennene hans minner om de bildene jeg kan finne av emaljeskadede tenner pga cøliaki. Så - hva burde vi gjøre? Lytte på barnelegen og «legge ballen død»? Eller følge magefølelsen og anta at han har cøliaki? Hvordan bør vi i så fall gå frem?

Bekymret mamma, 26. mai 2024 01:02

Forutsetningen for å kunne stille cøliakidiagnosen er man spiser nok gluten til å ha en høy nok cøliakiaktivitet til at man kan diagnostisere cøliakien. I endel cøliakifammilier og ved mistanke om cøliaki, så reduseres mengden gluten som konsumeres, og man får mistanke om at sykdommen blir vanskelig å diagnostisere serologisk (blodprøver) fordi det spises lite gluten. Man angir som et minimum at man må spise 2 brødskiver om dagen, og desto mer man spiser desto høyere aktivitet får cøliakien og desto enklere er det å diagnostisere den. Er man seronegativ (ingen positive autoantistoffer i blodprøver og har nok IgA (noen har IgA-mangler)) så vil man som oftest se etter andre tegn til cøliaki-assosiert tynntarmssvikt slik som dårlig jernopptak, før man går til det skrittet å be om tynntarmsbiopsi i narkose (som alle barn får). Det er veldig vanlig å ha mageplager, og er ikke cøliakiaktiviteten stor nok, så vil selv en tynntarmsbiopsi lett bli inkonklusiv fordi forandringene er for uspesifikke. Altså må man glutenprovoseres lenge nok (>6 uker) og retestes før man kan si noe om muligheten for cøliaki. Emaljeforandringer kan være et tegn på cøliaki i barneårene, men det er mange andre årsaker til emaljeforandringer så man må uansett bli diagnostisert på vanlig måte. (Tannpuss hindrer tannråte, men gjør lite for å pynte på en missfarget emalje (om det er det han har)).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.31

Kan 28-åringen som er frisk nå fortsatt utvikle cøliaki?

Mange som diagnostiseres med cøliaki i voksen alder har hatt sykdommen lenge. Hvis man har genet som disponerer for cøliaki, men ikke har fått sykdommen når man er 25-30 år gammel, kan man da regne med at man heller ikke får det senere? Jeg fikk påvist c&o...

Mange som diagnostiseres med cøliaki i voksen alder har hatt sykdommen lenge. Hvis man har genet som disponerer for cøliaki, men ikke har fått sykdommen når man er 25-30 år gammel, kan man da regne med at man heller ikke får det senere? Jeg fikk påvist cøliaki midt i 50-årene, og har nok hatt det lenge (skjønner jeg nå). Vi sjekket da begge «barna», og den ene (24) hadde cøliaki, den andre (28) hadde genet, men ikke sykdommen. 28-åringen lurer på om hun bør kontrolleres for cøliaki/følge ekstra med på det, eller om hun mest sannsynlig går klar av sykdommen når hun ikke har fått den til nå.

Katrine, 23. mai 2024 20:42

Ja, dersom hun spiste vanlig gluten-holdig kost før man testet henne, så kan hun anta at hun ikke får cøliaki. >1/3 av oss har genet, 1,5% av oss får/har cøliaki. Ca 85 % av nære slektninger til noen med cøliaki får ikke selv cøliaki. Det å ha genet betyr lite siden, så få av dem får cøliaki, men har du ikke genet så får du ikke cøliaki (med noen få sjeldne unntak).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.17

Betyr marsh 3C skade i tynntarmen at jeg har hatt cøliaki lenge?

Hei! Hvis man har skade i tynntarmen som graderes til marsh 3C, betyr det at man har hatt cøliaki en stund, og i så fall hvor lenge? ...

Hei! Hvis man har skade i tynntarmen som graderes til marsh 3C, betyr det at man har hatt cøliaki en stund, og i så fall hvor lenge?

Elin, 23. mai 2024 00:48

Det sier ikke så mye om hvor lenge du har hatt det (du har nok hatt det lenge, oftest fra barneårene), men det sier endel om sykdomsaktiviteten. Desto mer aktiv cøliakien er og desto eldre du er ved diagnosetidspunktet, desto lengere pleier det å ta før du blir frisk, dvs til cøliakiaktiviteten er såpass neddempet (på glutenfri kost) at du føler deg "normal". For noen går det raskt (3-6mnd -> ett år) for andre tar det noen år (2-3 år) før de føler seg friske. Det tar ennå lengere tid før tarmslimhinnen normaliseres.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.00

Bør ein ete ekstra gluten før MR?

Bør eg ete ekstra mykje gluten før MR-undersøkelse av tynntarmen? Er det der dei ser cøliaki? ...

Bør eg ete ekstra mykje gluten før MR-undersøkelse av tynntarmen? Er det der dei ser cøliaki?

Undrende, 22. mai 2024 08:36

MR av tynntarm er feil undersøkelsesteknikk om det er cøliaki man vil se etter. Ved cøliaki har de aller, aller fleste økt IgA-antistoffer mot enzymet: "Transglutaminase-2" (TG2-IgA). I tillegg må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi som gjennomføres ved bruk av endoskop (der man tar ned slange i magesekk og videre ut i tynntarmen) som tillater at man kan ta en liten vevsprøve fra tynntarmen (bit av tynntarmsslimhinnen), som støpes inn i parafin, tynnsnittes og snittene farges slik at vevet kan undersøkes av legespesialist (patolog) i mikroskopet. Ved cøliaki er det karakteristiske forandringer av tynntarmslimhinnen forenlig med cøliaki. Før en slik undersøkelse er det viktig å få frem en aktiv cøliaki og det gjøres gjennom å spise så mye gluten man klarer i minst 6 uker før undersøkelsen. MR-tynntarm kan se andre ting, men er ikke egnet for å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.49