Jeg har tatt biopsi mtp DH, og har tre spm: 1. Dersom denne prøven påviser DH, må jeg likevel til gastroskopi for verifisering av diagnose? Jeg ønsker nemlig å starte på glutenfri kost asap UTEN å måtte vente på gastroskopi (lang ventetid). 2. ...
Jeg har tatt biopsi mtp DH, og har tre spm: 1. Dersom denne prøven påviser DH, må jeg likevel til gastroskopi for verifisering av diagnose? Jeg ønsker nemlig å starte på glutenfri kost asap UTEN å måtte vente på gastroskopi (lang ventetid). 2. Hvor lang tid tar det vanligvis før svar på biopsi foreligger? 3. Biopsien ble ikke lagt på saltvann (kunne det vært formalin?) - har det betydning?
Dersom den histologiske diagnosen er klar, er det strengt tatt unødvendig å påvise eventuell tarm-cøliaki fordi behandlingen for begge tilstandene er glutenfri kost og NAV sine regler mhp grunnstønad er like: Men en ren formalin-fiksert biopsi fra selve hudutslettet kan bare si noe om utslettet er forenlig med DH (f. eks. mikroabsesser i hudens papillespisser), men ofte er det så klort opp at det er lite DH-spesifikke karakteristika igjen. En diagnostisk hudbiopsi kan tas på et frisk hudområde (f.eks. armens innside) som da må sendes på saltvann til et spesiallaboriatorium som utfører immunhistokjemisk analyser av DH-mistenkte hudbiopsier, slik du har lest deg opp på. Mulig du må tilbake til legen for å ta en ny DH-diagnostisk hudbiopsi som da skal på saltvann og sendes til et patologisk laboriatorium som kan gjøre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA-nedslag i hudens papillespisser, som er diagnostisk for DH.
Jeg har hatt helseplager store deler av livet, og spesielt de siste 3. Har hatt mageproblemer hele livet og vært veldig mye syk. I løpet av de siste par årene har jeg slitt med B12, D og jernmangel, anemi, problemer med stoffskifte, kronisk migrene og utmattelse. Etter blodpr...
Jeg har hatt helseplager store deler av livet, og spesielt de siste 3. Har hatt mageproblemer hele livet og vært veldig mye syk. I løpet av de siste par årene har jeg slitt med B12, D og jernmangel, anemi, problemer med stoffskifte, kronisk migrene og utmattelse. Etter blodprøve, sa legen at jeg ikke hadde cøliaki, så jeg fikk ikke noe mer utredning. Så jeg stoppet å spise gluten for å teste selv, og det konstante presset i hodet lettet etter 2 år. Er det mulig å utredes uten å spise meg dårlig igjen? Er det mulig at jeg ikke har cøliaki, men bare glutenintoleranse? Spiste gluten for å se om det var tilfeldig eller placebo og fikk migrene anfall, ble utslitt og fikk kjempedårlig mage. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå.
Den tradisjonelle metoden for å kunne diagnostisere cøliaki forutsetter at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det er den kun på glutenholdig kost. Situasjonen i dag er slik at du må du spise deg cøliakisyk før de kan diagnostisere cøliakien. De andre metodene man hører om er forskningsmetoder som ikke er tatt i bruk på sykehusene. Alternativet er at du ikke får en diagnose, men holder deg frisk på din diett.
Er det normalt ikke å ha blitt frisk to år etter diagnosen?
Hei. Jeg er en 23 år gammel mann som ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden i 2023. Jeg hadde da blant annet hatt mageproblemer i 2 år før det, og hadde villous atrophy marsh grad 3B. Både før diagnose, men også i etterkant, har jeg hatt sympt...
Hei. Jeg er en 23 år gammel mann som ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden i 2023. Jeg hadde da blant annet hatt mageproblemer i 2 år før det, og hadde villous atrophy marsh grad 3B. Både før diagnose, men også i etterkant, har jeg hatt symptomer som tretthet, hjernetåke og slags autonome problemer. Dette har gjort at jeg måtte slutte å studere i 2023, og har ikke kommet meg tilbake. Ting har nemlig ikke blitt bedre etter jeg startet på glutenfri diett. Jeg hadde aldri noen lave vitamin verdier på blodprøver både før og etter diagnose, og tarmtottene var vokst tilbake da jeg hadde en ny biopsi i 2024. Jeg spiser sunt og tar ekstra vitamin, blant annet næringsgjær og tran. Er det normalt at man ikke er blitt frisk ila 2 år etter diagnose? Angående de autonome problemene så har jeg kalde hender, dårlig blære funksjon, prpblemer med blodtrykksregulering, tett nese, forstoppelse og oppstykket søvn. Det jeg er mest bekymret for, og grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg får en markant økning i blodtrykk etter jeg reiser meg. Når jeg reiser meg fra sittende/liggende får jeg ofte en kraftig hjertebank, svimmelhet, hjertebank i halsen og stjerner i øynene hvis det er ekstra ille. Jeg har målt blodtrykket et par ganger, og har fått at det systoliske blodtrykket mitt øker fra 120 til 160-180 rett etter jeg står. Dette varer kun i ca 20 sek etter jeg har reist meg opp, og stabiliseres raskt. Diastoliske øker ikke og forblir på 65. Hva kan dette være? Er det bare en del av et overaktivt parasympatisk nerve system som mange cøliakikere har eller er det noe som burde utredes videre? Beklage langt spørsmål, takk for svar!
Voksen-diagnostisert cøliaki kan bruke lang tid på å bli friske (2-4 år), men plagene du beskriver burde ha svunnet hen om dette var direkte cøliaki-assosiert. Andre cøliaki-uavhengige tilstander kan gi tilsvarende plager, men det krever en egen utredning og selv da er det ikke sikkert man finner en årsak. Jeg antar du er 100% glutenfri og at cøliakiens aktivitet er svært lav. Da bør man se bort fra cøliaki som årsaksforklarende og heller lete etter andre mer plausible forklaringen, inkludert post-covid/ME-liknende tilstander. Når man beskriver cøliaki-assosierte fenomener er det nesten alltid fenomener som er tilstede ved aktiv cøliaki, før man har fått glutenfri kost og startet tilfriskningen fra cøliakisykdommen. Man får en diagnose (cøliaki) og muligehten til å bli frisk fra en sykdom (cøliaki) på glutenfri kost. Ta det opp med legen din så du kommer igang med utredningen.
Hei. For 8 år siden besvimte jeg og ble hentet med ambulanse. Etter om og men mente legen at jeg hadde epilepsi. Dro til SSE, men de var usikre. Jeg selv følte ikke at dette stemte og fikk 3 år etter hjelp med å fortsette utredning for andre sykdommer. Fikk da vite at jeg ha...
Hei. For 8 år siden besvimte jeg og ble hentet med ambulanse. Etter om og men mente legen at jeg hadde epilepsi. Dro til SSE, men de var usikre. Jeg selv følte ikke at dette stemte og fikk 3 år etter hjelp med å fortsette utredning for andre sykdommer. Fikk da vite at jeg hadde cøliaki, alvorlighetsgrad marsh 3B. Etter 1 år på glutenfri kost var jeg det friskeste jeg har vært. Ingen plager. Derimot litt over 1 år siden besvimte jeg på jobb. Jeg så det komme da jeg ikke hadde spist, drukket eller sovet på 3 dager, jobbet mye og hadde fått i meg spor av gluten. Nevrologen mener fortsatt at hun har rett i at det er epilepsi pga denne besvimelsen og forteller at alle som svimer av uansett grunn har epilepsi. Er det slik at med udiagnostisert cøliaki at man kan besvime? Jeg var undervektig, sov gjerne 19 timer, vitaminmangler, svimmelhet, utmattelse, leddsmerter, blåmerker, muskelsvekkelse, prikking i håndflaten, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kvalme og slik ting før diagnosen. EEG viste for 8 år siden noe smått unormalt, men idag etter glutenfri kosthold er den normal og jeg har ingen problemer slik som tidligere før diagnosen. Kan en EEG være unormal ved en udiagnostisert cøliaki? Og så bli normal på glutenfri kosthold? Og tror du det var epilepsi når jeg har fått en rett diagnose der glutenfritt som er medisinen har gjort meg frisk uten problemer? Har lest at cøliaki kan angripe hjernen ved udiagnostisert cøliaki da kroppen ikke får i seg næring etter lang tid og at vitaminmangler kan forårsake epilepsilignende symptomer. Er dette et tilfelle? EEG den dag i dag viser ingen epileptisk aktivitet. Takk på forhånd.
Vanskelig å vite sikkert. Aktiv cøliaki, oftest hos barn, kan gi cøliaki-assosiert epilepsi og karakteristisk kan man på røngten/CT/MR se små forkalkninger oftest i bakre del av hjernen. På glutenfri kost (GFD) blir disse borte og epilepsien forsvinner (eller blir mye lettere å kontrollere). Dette er ikke en vanlig årsak til epilepsi, men slik du beskriver hvor cøliaki-syk du var, kan jeg/man ikke utelukke at du har hatt en cøliaki-assosiert epelipsi som har blitt bedre/forsvunnet på glutenfri kost, slik også internasjonal litteratur beskriver. Hva som er årsaken er ikke kartlagt, men de fleste ser på dette som en variant av gluten-indusert autoimmunitet hvor kroppen danner antistoffer mot eget vev (muligens hjernes transglutaminase) noe vi kjenner fra en annen sjelden cøliaki-assosiert hjerne-sykdom, såkalt gluten-indusert lillehjerne ødeleggelse (Cerebellar ataxia), hvor sykdommens progresjon opphører på glutenfri kost. Det er noe forskning på dette, primært i England, men det er vanskelig å få nok pasienter til å å gjøre fornuftige undersøkelse/forskning, så det meste vi vet kommer fra enkelttilfeller og små pasientgrupper.
Fint du ikke lenger har epilepsiaktivitet, så på glutenfrikost blir du forhåpenligvis helt frisk (men som du har merket, det tar tid, noen år eller mer før cøliakiaktiviteten klinger helt av på GFD).
Ser at det i noen studier vises til at lavgradig betennelse muligens kan gi vedvarende IBS-liknende symptomene ved cøliaki. Er det noen måte å måle dette på? Finnes det noen form for behandling som kan dempe evt betennelse?
...
Ser at det i noen studier vises til at lavgradig betennelse muligens kan gi vedvarende IBS-liknende symptomene ved cøliaki. Er det noen måte å måle dette på? Finnes det noen form for behandling som kan dempe evt betennelse?
Litt usikker på hva du mener. Om det foreligger en lavgradig betennelse ved IBS eller om det i "sekken" som har diagnosen IBS finne subpopulasjoner med annen, inflammatorisk årsak til sine plager, men som "seiler" under IBS diagnosen pga manglende diagnostiske muligheter? Ja, vi tror det er mange ulike årsaker som kan gi IBS-liknende plager og som derved får IBS-diagnosen (inkludert cøliaki og atypisk matvareallergi). Man har ingen rutine på å diagnostisere undergrupper av IBS så dette må man oftest finne ut av selv. Vi har forsøkt å kartlegge dette, men dessverre var interesse hos sykehuset/helseforetaket begrenset så prosjektet ble lagt ned.
Har jeg DH? Jeg er kvinne 61 år, og har i mange år hatt hypothyreose og Sjøgrens. Jeg har også i mange år hatt plager fra mage/tarm; mye luft, hyppig og løs avføring 2-5 ggr/daglig, sjelden smerter. Jeg har tatt cøliaki-prøver tre ganger&nbs...
Har jeg DH? Jeg er kvinne 61 år, og har i mange år hatt hypothyreose og Sjøgrens. Jeg har også i mange år hatt plager fra mage/tarm; mye luft, hyppig og løs avføring 2-5 ggr/daglig, sjelden smerter. Jeg har tatt cøliaki-prøver tre ganger over en 15 års periode, senest sept 2025 (vevstransglutaminase tTG IgA (resultat 1), deaminsert gliadinpeptid IgG (resultat 1), p-IgA (resultat 2,7). Spiser kanskje lite gluten (havregrynsgrøt til frokost og en-to brødskiver til lunch). Men; i de siste årene har jeg gradvis vært mer og mer plaget av utslett; det er noen slags papiller/blemmer som klør veldig, og som jeg klør på til de blør. Disse er i hovedsak på brystet, skuldre, armer, legger. Jeg synes de ligner DH, men kan det være det når cøliaki-prøvene er fine? Fastlegen vil nå ta biopsi før henvisning hudlege (8-9 mndr ventetid hos hudlege). Spiser jeg nok gluten for å evt få verifisert cøliaki/DH? Jeg kan legge til at jeg er fra en familie med mye cøliaki. Min mor og alle mine søsken har cøliaki fra voksen alder (fra 50+). I tillegg er det mange andre autoimmune sykdommer i familien, både i generasjonen over meg og under meg (hypothyreose, sjøgrens, leddgikt, psoriasis, bechterews, addison).
Ja dette kan godt være DH, og 1/3 av de med DH har ikke cøliaki, så du kan godt være negativ mhp. IgA-TG2. DH pasientene reagerer på et annet protein/enzym, Transglutaminase-3 (TG3), som er den transglutaminasen som sitter i huden. En spesialbiopsi fra frisk hud lagt på saltvann (eller annet egnet transpotrvæske) bør sendes til et spesiallaboriatorium (patologisk avdeling, etter avtale) som kan gjøre en diagnostisk immunhistokjemisk undersøkelse om det foreligger IgA nedslag i hudens papillespisser. I tillegg vil en biopsi fra lesjonen kunne gi pekepinn om det passer med DH. Det finnes et medikament (Dapson) som hjelper akutt mot kløe og utbruddet som legen din kan vurdere å teste ut diagnostisk.
Hei. Hvor lenge kan man i utgangspunktet gå med uoppdaget cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki i 20-årene, men i oppveksten ble jeg alltid spurt hos tannlege om jeg drakk mye brus, noe jeg ikke gjorde. Det var så mye slitasje på emaljen, sa tannlegen. Har...
Hei. Hvor lenge kan man i utgangspunktet gå med uoppdaget cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki i 20-årene, men i oppveksten ble jeg alltid spurt hos tannlege om jeg drakk mye brus, noe jeg ikke gjorde. Det var så mye slitasje på emaljen, sa tannlegen. Har lest at uoppdaget cøliaki kan gjøre slike utslag på emaljen? Den gang gikk jeg på barneskolen, jeg var 10 år gammel, på slutten av året 1988/ 1990 . Kan man gå med cøliaki så lenge uten at det blir fanget opp?
Har fått dette svaret etter flere gastroskopi-tester over noen år mtp eventuell cøliaki (har genet): Uendret funn i vevsprøver Hei, Vevsprøvene fra tynntarmen viste som tidligere kun litt økt antall betennelsesceller. Slike forandringer er ikke tilstrekke...
Har fått dette svaret etter flere gastroskopi-tester over noen år mtp eventuell cøliaki (har genet): Uendret funn i vevsprøver Hei, Vevsprøvene fra tynntarmen viste som tidligere kun litt økt antall betennelsesceller. Slike forandringer er ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen cøliaki. Det kalles latent cøliaki og gir ingen plager eller mangler. Dersom du er plaget med diare og IKKE er koloskopert ( undersøkelse av tykktarmen) tidligere, kan det være aktuelt. Snakke med fastlegen din eventuelt.
Vet ikke helt hva du spør om, men dersom du har en potensiell cøliaki, så er cøliakien ikke så aktiv at den er diagnostiserbar. Slik situasjonen er i dag, må du gjøre deg mer cøliakisyk ved å spise mye mere gluten før du skal testes på nytt. Dersom du reagerer på brødmat så kan du prøve å kjøpe "Glutenmel" (helsekostbutikker/på nettet) som er nesten rent gluten. Dersom du bruker ca 15 gram av dette om dagen (det er et tørt pulver du kan strø på annen mat), i minimum 6-8 uker før du tar ny blodprøve og ev. ny gastroskopi, så bør cøliakien bli såpass aktivert at den er diagnostiserbar.
Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøli...
Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?
Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).
Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.
Bør vi teste lillesøster jevnlig når storebror har cøliaki?
Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover...
Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.
Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.
Hva er anbefalt regime for en 97-åring med nyoppdaget cøliaki?
Hei! Min mor er snart 97 år og har for 3 uker siden fått utslag på cøliaki, blodprøve. Hun kom på sykehjem i mai. Etter det var hun ganske sikker på at det var visse ting hun ikke tålte av det hun fikk spise, på grunn av "magekjør&q...
Hei! Min mor er snart 97 år og har for 3 uker siden fått utslag på cøliaki, blodprøve. Hun kom på sykehjem i mai. Etter det var hun ganske sikker på at det var visse ting hun ikke tålte av det hun fikk spise, på grunn av "magekjør" etter mat. Så får hun glutenfri kost på sykehjemmet etter diagnosen, men får fortsatt "magekjør", som nå virker enda værre. Sykehjemmet har derfor også gått over til laktosefri produkter. Når cøliaki blir påvist i denne alderen, hva er da anbefalt regime? Når kan hun forvente bedring? Hun er ganske så frisk og oppgående etter forholdene, mangler ikke på energi, selv om hun trenger en del hjelp. Hun har også noen nyrer som ikke fungerer optimalt, og at det er målt noe i blodet som kan bidra til anemi og infeksjoner. Takk for svar.
I denne alderen er det mye som kan gi "magekjør", og som trenger egen utredning. Hennes kronologiske alder er underordnet hennes fysiske alder, så er hun sprek burde legene hennes/sykehjemmet se nærmere på dette for det er ikke sikkert hennes tilfeldigvis oppdagete cøliaki er årsaken til "magekjøret".
Hvor mye gluten bør jeg spise før neste blodprøve?
Hei! Sønnen min har cøliaki og jeg har genet/vevstypen. Jeg spiser lite gluten, (havregryn hver morgen og sjeldent mer enn det) og lurer derfor på, hvor mye mer jeg bør spise og hvor lenge før neste blodprøve. Jeg vil bli takknemlig for forslag, gjerne med f&...
Hei! Sønnen min har cøliaki og jeg har genet/vevstypen. Jeg spiser lite gluten, (havregryn hver morgen og sjeldent mer enn det) og lurer derfor på, hvor mye mer jeg bør spise og hvor lenge før neste blodprøve. Jeg vil bli takknemlig for forslag, gjerne med få karbohydrater. Til info har jeg lavt stoffskifte, B12-mangel og tendens til jernmangel, hvis jeg glemmer å ta jern. På forhånd takk.
En glutenprovosering gjøres best med rent gluten ("Glutemel") som man får kjøpt i helsekostforetninger/på nettet. Bruk ca 15 gram blandet inn i annen mat om dagen i minimum 6-8 uker, før du kan forvente at en i praksis GFD-behandlet cøliaki reaktivers. Man kan bytte ut Glutenmelet med 2-3 brødskiver pr dag. Desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien, som må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar.
Kan man i Norge sette cøiliakidiagnose kun med blodprøve?
Min amerikanske kone (vi har vært gift i snart to år) har cøliaki, men mangler papirer på dette fra USA. Jeg har fortalt om retten til grunnstønad, og hun har videreformidlet dette til sin nye lege. Kravet til grunnstønad er strengt i forhold til dokumentasjon,...
Min amerikanske kone (vi har vært gift i snart to år) har cøliaki, men mangler papirer på dette fra USA. Jeg har fortalt om retten til grunnstønad, og hun har videreformidlet dette til sin nye lege. Kravet til grunnstønad er strengt i forhold til dokumentasjon, og hun sier hun ikke ønsker få det påvist ved å spise gluten fordi dette er meget smertefullt og kan være farlig (f.eks. fremkalle kreft). Nå har hun fortalt om en ny blodprøve i USA der man ikke trenger å spise gluten for å få påvist cøliaki. Jeg har lest at den kalles "interleukin-2 (IL-2)". Er noe tilsvarende på gang i Norge, eller finnes det andre metoder for å få påvist cøliaki og som ikke innebærer å spise gluten?
Dete er foreløpig på prøve/forskningsstadiet og ennå ikke godkjent hos NAV. Det beste for henne tror jeg er å skaffe tilveie all den dokumentasjoen på hennes diagnose som dere kan få, inkludert blodprøvesvar og eventuelle tynntarmsbiopsisvar. Få så en henvisning til legespesialist (gastroenterologisk poliklinikk) som kan vurdere grunnlaget for hennes diagnose og som så kan lage en spesialisterklæring om hennes cøliakidiagnose. NAV godtar kun diagnose som er satt av en legespesialist eller som en legespesialist kan gå god for. Mye mulig er hennes diagnose satt på godkjent grunnlag og da burde det gå greit.
Hvordan få en sikker diagnose ved negativ blodprøve?
Hei! Jeg er en gutt på 24 år og fikk påvist leverskade ved at leververdiene var forhøyet. Jeg hadde ikke drukket alkohol på lenge. Legene kunne ikke finne andre forklaringer annet enn autoimmun sykdom. Det jeg fant ut var at jeg hadde spist veldig mye brød ...
Hei! Jeg er en gutt på 24 år og fikk påvist leverskade ved at leververdiene var forhøyet. Jeg hadde ikke drukket alkohol på lenge. Legene kunne ikke finne andre forklaringer annet enn autoimmun sykdom. Det jeg fant ut var at jeg hadde spist veldig mye brød da blodtesten var tatt. Jeg trappet det ned, og leververdiene gikk ned i samme takt. Så jeg spurte fastlegen om cøliaki-test, da også vitamin D opptak var lite. Cøliaki-testen viste negativt. Jeg lurer på om det kan være falskt negativt? Da jeg hadde trappet ned gluten. Jeg har nærmest alle symptomer på cøliaki når jeg spiser gluten. Hvordan kan man få oppklaring om man har cøliaki dersom man får negativt svar?
Mye mulig du har rett, men den eneste måten å finne ut av det på er å gjøre en glutenprovosering, eventuelt med rent gluten. Kjøp "glutenmel" på helsekostbutikk/se på internett, og bruk 15 gram gluten pr. dag i minimum 8 uker, og så test deg på nytt for cøliaki. Gjør dette i samarbeid med legen din så hen kan måle leververdiene dine mens du glutenprovoserer deg for å se om de nå stiger. De aller fleste med aktiv cøliaki har forhøyet TG2-IgA nivåer i blodet, men noen personer har cøliaki uten at man kan påvise slike antistoffer i blodet. Da må man ta en tynntarmsbiopsi for å få svaret på om det er cøliaki eller ikke, men dette er sjeldent.
Kan vi slå oss til ro med at det ikke er cøliaki hos 13-åring med magesmerter?
Hei! Gjelder datter på 13 som har magesmerter og symptomer typiske for cøliaki. Hun har hatt dette i flere år, og har vært gjennom flere prøver, og også nylig tatt blodprøve som viser at alt er normalt. Har tidligere også vært inne til gastros...
Hei! Gjelder datter på 13 som har magesmerter og symptomer typiske for cøliaki. Hun har hatt dette i flere år, og har vært gjennom flere prøver, og også nylig tatt blodprøve som viser at alt er normalt. Har tidligere også vært inne til gastroskopi der det ikke ble funnet noe. Har vært utredet hos barnelege og ernæringsfysiolog i tillegg til fastlege og lege på Ahus. Hun har også tidligere forsøkt å leve glutenfritt + FODMAP uten endring. Kan vi slå oss til ro med at det ikke er cøliaki, synes du? Plagene er såpass hyppige, at vi er bekymret for skolefravær og at hun faller utenfor sosialt.
Ja, jeg tror dere kan se bort fra cøliaki som årsak til plagene. Da må man gå bredt ut, og siden hun er grundig utredet, inkludert forsøksvis levd gluten- og FODMAP-fritt uten bedring av plagene, så ville jeg ført dagbok over hva hun spiser og hvilke plager hun har, lenge nok til at man ville kunne plukke opp om det er noen sammenheng mellom det hun spiser og hvilke plager hun har. Er det noe spesielt hun reagerer på (kumelkproteiner (melk/ost), citrusfrukter, soya, matvarer man ofte blir allergisk mot (men ikke alle har påvisbare IgE.antistoffer i blodet mot det de reagerer mot (såkalt alternativ allergi). En dagbok kan hjelpe dere til å finne ut om det er noen spesielle matvarer hun reagerer på.
Kan man ha marsh grad 3c uten å ha betydelige plager?
Hei, er nydiagnostisert i voksen alder med marsh grad 3c, har ingen vitamin/mineral mangler og har alltid hatt ett forholdsvis høyt energinivå. Har derimot slitt med ledd/muskelplager, kan cøliakien ha påvirket dem? Eller går det an å ha såpass skadet...
Hei, er nydiagnostisert i voksen alder med marsh grad 3c, har ingen vitamin/mineral mangler og har alltid hatt ett forholdsvis høyt energinivå. Har derimot slitt med ledd/muskelplager, kan cøliakien ha påvirket dem? Eller går det an å ha såpass skadet tarm uten å ha fått noen betydelige plager?
Dine muskelsmerter etc. (+ mulige andre "plager du ikke er klar over skyldes cøliakien) kan godt være din cøliaki sine ekstraintestinale manifestasjoner. Mange med voksendiagnostisert cøliaki har ikke påfallende tarmplager, men ofte mer diffuse plager som tretthet, muskelsmerter, ustabilt følelsesliv etc. Hva som er hva merker man oftest bare etter at man er blitt frisk fra sin cøliaki på glutenfri kost, da opplever man hvilke plager som er borte. Men det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, desto eldre man er og desto sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli frisk (her snakker vi noen år eller mer). Så her gjelder det å bli motivert for et strikt glutenfritt liv - og forvent at endringene kommer langsomt.
Hei 😊 Jeg har en stund gått til ernæringsterapeut for å prøve å finne svar på mine mageproblemer. Hun mener jeg kan ha cøliaki og har nå bestilt meg time til lege. Har fått beskjed om å spise gluten hver dag noe som selvsagt går den...
Hei 😊 Jeg har en stund gått til ernæringsterapeut for å prøve å finne svar på mine mageproblemer. Hun mener jeg kan ha cøliaki og har nå bestilt meg time til lege. Har fått beskjed om å spise gluten hver dag noe som selvsagt går den veien høna sparker.... MEN det jeg da lurer på er, når jeg bevisst spiser gluten hver dag, bør ikke jeg da få mageproblemer hver dag også og ikke "bare" 2 til 4 dager i uka som er vanlig for meg??
Ikke nødvendigvis, men man ville forvente at cøliakiplagene forverres når mengden gluten økes, men også det tar tid. Vi vet nå at mage-plager ikke er et så vanlig tegn på cøliaki som man tidligere trodde siden så mange med cøliaki ikke selv opplever at de har mage-tarmplager når det oppdages tilfeldig (men de oppdager etterhvert hvordan det er å være frisk og da vil de ikke tilbake til glutenholdig mat). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da gjelder det å spise så mye som mulig så cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så bare stå på :-)
Har en gutt på 8 år med cøliaki. Lillesøsteren slo ut med positive blodprøver (verdi 30), men gastroskopien ga ingen funn. Sykehuset tok nye blodprøver og disse var negative. De klødde seg i hodet. Gentesten er forresten positiv hos henne...
Har en gutt på 8 år med cøliaki. Lillesøsteren slo ut med positive blodprøver (verdi 30), men gastroskopien ga ingen funn. Sykehuset tok nye blodprøver og disse var negative. De klødde seg i hodet. Gentesten er forresten positiv hos henne. Hvor ofte bør jeg sjekke henne? Broren fikk påvist cøliaki da han var 5. Hun er nå 5, og ble utredet da hun var 2. Takk for svar.
Som du muligens vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki som er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2-3 glutenholdige brødskiver om dagen, eller 10-15 gram "Glutenmel" pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker før prøvetaking). Når dere har et barn fra før som har cøliaki, så peier glutenbelastningen på resten av familien å være lavere enn hos ikke-cøliakiske familier => ofte så lav at cøliakien til søskene ikke er diagnostiserbar. Mye mulig gluteninntaket ble redusert etter at dere fikk vite at hun nok hadde cøliaki, som forklarer den negative biopsien og påfølgende negative blodprøve. Men italienske forskere har sett at TG2-IgA nivåene kan fluktuere hos de minste barna (typisk 3-6 år) og kun en andel av de som var positive for TG2-IgA utviklet cøliaki etterhvert. Mange genetisk risikobarn (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 positive ((utvikler derfor toleranse gjennom barneårene. Skal dere teste om hun har cøliaki eller ikke så vent til hun er 6-7 år (pga faren for emaljeskader) før dere setter henne på normal kost evt med ekstra glutentilskudd for å være sikker på at en eventuell cøliaki blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Man må samtidig være klar over at de fleste søsken/foreldre-barn av cøliakere får/har ikke selv cøliaki (~80% får det ikke), så mye mulig hun er blitt tolerant.
Jeg ble diagnostisert med Marsh 3c for et år siden. Kroppen var gjennombetent på diagnosetidspunktet. Jeg slet med fascikulasjoner over hele kroppen, fra under bena til toppen av hodet. Jeg ble veldig sliten av all aktivitet, og hadde store smerter i brystet og skjoldbruskkjertelen. Da j...
Jeg ble diagnostisert med Marsh 3c for et år siden. Kroppen var gjennombetent på diagnosetidspunktet. Jeg slet med fascikulasjoner over hele kroppen, fra under bena til toppen av hodet. Jeg ble veldig sliten av all aktivitet, og hadde store smerter i brystet og skjoldbruskkjertelen. Da jeg sluttet med gluten, ble jeg umiddelbart bedre, og opplevde progresjon gjennom hele den første måneden, til det punktet at jeg sluttet å ha konstante smerter. De neste elleve månedene har utviklingen stått stille, og jeg opplever at kroppen fortsatt er dysfunksjonell og "visner" etter fysisk aktivitet. Jeg har i arkivet lest de andre spørsmålene angående personer som har vært ubehandlet lenge (Marsh 3c), og er klar over at dette kan ta tid (mange år). Jeg opplever imidlertid ingen progresjon lenger, i tillegg til at jeg merker tegn på at høyre fot begynner å henge igjen når jeg går. Jeg lurer på om du vil anbefale at jeg utredes for komplementære autoimmune sykdommer, som gluten ataksi eller sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen? Kan EMG og nevrologisk utredning være aktuelt? Takk for svar.
Andre plager som du har nå bør utredes selvstendig. Foten din skal ikke henge når du går, så da må man finne ut hvorfor den gjør det. Det er naturlig å undersøke om du har annen autoimmun sykdom, som stoffskifteplager eller annet. Ta dette opp med legen din.
Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki?
Hei, jeg er henvist til gastroskopi med bakgrunn av disse prøvesvarene; P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (46,0)*H ([7) Kommentar: En endelig klinisk diagnose bør ikke stilles på bakgrunn av resultatet av en enkel test, men bekreftes med andre kliniske undersøkelser. De...
Hei, jeg er henvist til gastroskopi med bakgrunn av disse prøvesvarene; P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (46,0)*H ([7) Kommentar: En endelig klinisk diagnose bør ikke stilles på bakgrunn av resultatet av en enkel test, men bekreftes med andre kliniske undersøkelser. Det er viktig at pasienten ikke settes på glutenfri diett før diagnosen er sikret. P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Positiv (98,0)*H ([7).
Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki. Har et barn som testet sterkt positivt på blodprøver i sommer og fikk cøliaki påvist.
Du har nok cøliaki (til det motsatte er bevist). Bare spis glutenholdig mat (så mye du orker, kast innpå), så du sikrer et konklusivt svar på biosien (dvs. at forandringen er entydige) og derved at du får diagnosen når du tar tynntarmsbiopsien.
