Arkiv

Resultat: Diagnostisering (362) viser 1 - 20

Kan 7-åringen ha cøliaki?

Hei! Gutt 7 år. Mor og mormor har cøliaki. Han tok blodprøver (cøliakiutredning) i august 2023. Gen HLA DQ2 er positiv, IgA på 4 og IgG på 23. Nye blodprøver i februar 24. IgA er på 1, og IgG på 21. Andre symptomer på gutten: urolig i k...

Hei! Gutt 7 år. Mor og mormor har cøliaki. Han tok blodprøver (cøliakiutredning) i august 2023. Gen HLA DQ2 er positiv, IgA på 4 og IgG på 23. Nye blodprøver i februar 24. IgA er på 1, og IgG på 21. Andre symptomer på gutten: urolig i kroppen, lager mye grimaser, blå under øynene, hard avføring, sier han blir sliten på skolen, men virker ok form hjemme, vil ikke på skolen. Ullevål vil ikke utrede han mer da blodprøvene i august ikke var høyere. Total IgA ble målt til 1,7 i feb 24. Kan det være cøliaki likevel? Hva annet kan det være, som gjør at han har ett nivå av IgG på 23 og 21? Blodprøver tatt hos Furst.

Kristin, 14. februar 2024 16:15

Ordet "kan" er stort, men det er lite sansynelig at cøliaki forklarer hans plager med de lave IgA-TG2 verdiene. Jeg antar at det ikke er andre tegn til aktiv cøliaki slik som jernmangel, vekttap, vekst-stopp. Problemet kan være at mengden gluten han spiser er lavt da han lever i en glutenfri familie, men dersom han spiser minimum 2 brødskiver om dagen og har gjort det i minimum 6 uker så pleier cøliakien å bli/være aktiv og diagnostiserbar. Hyppigste årsak til trette gutter (på skolen) er skjult dataspilling utover kvelden, så slå av (det trådløse) internettet på kvelden-natten og se om han ikke kvikner til. :-)

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.49

Gastroskopi på 13-åring - hva betyr det at tolvfingertarmen er rød og irritert?

Hei, og tusen takk for at dere tilbyr denne tjenesten som virkelig er gull verdt for oss som står med tusen spørsmål. Datteren vår på snart 13 år tok gastroskopi i dag etter henvisning fra lege med litt forhøyet cøliakiprøver, og fordi hun kl...

Hei, og tusen takk for at dere tilbyr denne tjenesten som virkelig er gull verdt for oss som står med tusen spørsmål. Datteren vår på snart 13 år tok gastroskopi i dag etter henvisning fra lege med litt forhøyet cøliakiprøver, og fordi hun klager på at hun er mye sliten og slapp. Vi ble møtt på en veldig god og effektiv måte, og alt gikk veldig fint. Legen som utførte skopien sa at øvre del av tolvfingertarmen var litt rød og irritert, ellers kunne det ses tarmtotter, så vi må vente på svaret på biopsien hva den viste. Legen antydet at siden blodprøvene viser så lave verdier kan det være det er en latent cøliaki som ikke har brutt ordentlig ut. Da hadde de gode rutiner på å følge opp dette videre. Men av det jeg leser på nett både på disse sidene og foreldresider er det veldig vanlig at det ikke er så mye som er synlig på gastroskopien, men biopsiene er likevel veldig tydelige på at det er cøliaki? Og det samme med blodprøvene, at lave utslag her ikke behøver ha sammenheng med funn på gastroskopien? Hvem analyserer disse prøvene? Til slutt lurer jeg på om det er sammenheng med cøliaki det at det var rødt og irritert i tolvfingertarmen eller om det skyldes noe annet?

Spent mamma, 14. februar 2024 16:36

Patologene ser på biopsiene i mikroskopet. For at de skal kunne stille cøliakidiagnosen må tarmen ha tydlig cøliakiforandringer med tap av tarmtotter og kraftig økning av hvite blodceller i overflate-celle-laget (lymfocytter i epitelet). Ved lav cøliakiaktivitet, often pga. lite gluteninntak og/eller lite immunaktivitet (pubertet f.eks.) så kan det være vanskelig å stille en cøliakidiagnose da sykdomsaktiviteten kan være lav. Det er riktig at det ofte ikke er samsvar mellom nivået av antistoffer i blodet (IgA-TG2) og cøliakiendringene i tarmen. Man må nesten bare vente på biopsisvaret og blir det ikke-konklusivt (uspesifikke forandringer med eller uten økning av de intraepiteliale lymfocyttene) så er det godt å høre at sykehuset følger opp med kontroller. Dersom  man ønsker et konklusiv avklaring så må man nesten spise seg mer cøliaki-syk ved å øke mengden gluten i kosten til sykdommen blir så aktiv at den lar seg diagnostisere med dagens rutineundersøkelser (NAV-godkjent diagnose). Det finnes andre diagnostiske teknikker som kan benyttes ved tvilstilfeller, men de er ikke i rutinebruk, dessverre.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.39

Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste?

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi posi...

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi positivt svar på melkeproteinallergi. Det som er påfallende med han er at når han ble dårlig så begynte han å hoste mer, og vi leser nå at dette kan være et symptom på melkeproteinallergi. Vår andre gutt på 14, som nå trolig har cøliaki, har testet negativt på melkeproteinallergi i samme type hurtigtest (fra quicktest). Men også hos han er det påfallende at han har tørrhoste, og har hatt de i to måneder nå. Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste, eller kan det være at også han har en matallergi som kan medføre slik hoste?

Bj, 14. februar 2024 16:16

Ingen kjent sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste (men det går for tiden både forkjølelsesvirus som gir tørrhoste i etterkant og mycoplasma-lungebetennelse som har tørr-hoste som hovedplage (+ at man føler seg dårlig)).

Noen matallergier kan gi anstrengelses-utløst astma, og tidlig/mild astma kan starte som irritasjonshoste, men det er en sjeldenhet. Det er mange andre mere vanlige årsaker til (forbigående) tørrhost.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.24

Har gallestein sammenheng med cøliaki?

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki? ...

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki?

Kvinne 50, 14. februar 2024 15:48

Gallesten har ingenting med cøliaki å gjøre. Dersom du lurer på om du kan ha cøliaki, kan det greit avklares med en enkel blodprøve (IgA-TG2).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.10

Hvordan eksponere datteren vår for gluten?

Hei. Min datter har fått påvist cøliakigen ved blodprøve, men har ikke aktiv cøliaki da hun lever med for lite gluten i kostholdet. Så fastlegen vil eksponere henne for gluten. Dette vil vi gjerne gjøre i samarbeid med spesialist, men hvor kan vi bl...

Hei. Min datter har fått påvist cøliakigen ved blodprøve, men har ikke aktiv cøliaki da hun lever med for lite gluten i kostholdet. Så fastlegen vil eksponere henne for gluten. Dette vil vi gjerne gjøre i samarbeid med spesialist, men hvor kan vi bli henvist? Hun tåler heller ikke melkeprodukter. Er utredet for andre tarm-problemer med negativt resultat.

Fortvilet mor, 13. februar 2024 11:33

Det å ha cøliaki-genet betyr veldig lite da ca 35% av oss har det. Har man ikke cøliaki-genet (HLA-DQ2.5 eller -DQ8) så er det veldig lite sannsynlig at man har cøliaki som forklaring på plagene man har (God negativ prediktiv verdi, elendig til å påvise cøliaki). Det betyr at hun kan få cøliaki, men 96% av de med genet får det ikke. Det er legen hennes som må vurdere om problemstillingen krever henvisning til spesialist, og forslaget hens er godt: skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det fordrer at man spiser nok gluten lenge nok til at den er aktiv nok til at man kan diagnostisere den (minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker, ofte mer gluten i lenger tid før cøliakien aktiveres). Jeg tror du er i gode hender mhp. legen hennes når det gjelder gjennomføringen av glutenprovosering og cøliakidiagnostisering.

Det er mange barn med mageplager, ofte er det vanskelig å finne ut hva de reagerer på, men de fleste klassiske matallergier vokser man av seg (blir bedre/borte med alderen). Endel ikke-allergiske intoleranser beholder man (som å reagere på jordbær, citrus-frukter etc.). Når det gjelder cøliaki se annet svar i dag på samme spørsmål. En henvisning til barnelege er det hennes lege som henviser til, når hen mener at det er nødvendig.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.00

Kan jeg ha cøliaki selv om antistoffblodprøvene er negative?

Jeg har vært i kontakt med fastlegen for å finne ut om jeg har cøliaki, ettersom jeg daglig har oppblåst mage, løs mage, samt mye fatique, og har begynt å reagere på laktose (som jeg tidligere ikke har reagert på). Har ogs&ar...

Jeg har vært i kontakt med fastlegen for å finne ut om jeg har cøliaki, ettersom jeg daglig har oppblåst mage, løs mage, samt mye fatique, og har begynt å reagere på laktose (som jeg tidligere ikke har reagert på). Har også funnet ut at jeg har mangel på folsyre og d-vitamin, som jeg har lest er vanlig ved uoppdaget cøliaki. Kuttet ut gluten og melk for en ukes tid siden, hvorpå alle plagene forsvant og energien er tilbake. Problemet er nå at min lege mener at blodprøven som jeg tok ikke slo ut på cøliaki, og at det dermed er bortkastet å utrede det videre (han mener at jeg mest sannsynlig kun har glutensensitivitet). Jeg har lest og hørt at man enten har cøliaki eller ikke, og lurer derfor på om jeg fortsatt burde be fastlegen om å bli ordentlig utredet for cøliaki.

Camilla, 05. februar 2024 20:09

Dersom du på normalkost med plager, ikke hadde tegn til cøliaki i blodprøvene dine, og ble bra på gluten- og melkefri kost i løpet av en uke, så forstår jeg fastlegen din. Plagene du beskriver er forenlig med irritabel tarmsyndrom (IBS) og da er det kostens innhold av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP) som er problemet. Hvete inneholder mye av disse (Fruktaner), som kan gi plager som likner de man kan se ved ubehandlet aktiv cøliaki. Det typiske er at plagene raskt blir borte når man slutter å spise gluten. Videre utredning av en pasient med dine plager som ikke har tegn på cøliaki i blodet (bortsett fra folinsyre og vitamin -D mangel, som er vanlig også hos de uten cøliaki) fører som oftest ikke frem til noen diagnose med mindre det er flere klare tegn på cøliaki, som jernmangel, fallende vekt, etc. Det blir da en vurdering om mengden symptomer og tegn tilsammen rettferdiggjør tynntarmsbiopsi. Man kan bare stille diagnosen ut ifra en aktiv cøliaki og det fortstetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver om dagen) i minimum 6 uker før man blir forsøkt diagnostisert. Desto mer gluten, desto høyere cøliakisykdomsaktivitet. Forandringene i tynntarmen blir da tydelige nok til å få diagnosen. Alt for mange biopsier har inkonklusive forandringer som kan skyldes cøliaki, men som ikke nødvendigvis er cøliaki. Muligens må du spise mer gluten. For å unngå inntak av mer vanlig hvete som gir deg symptomer (pga fruktanene), kan du tilsette 15-20 gram "glutenmel" i annen mat daglig. Glutenmel får man kjøpt over nettet eller i helsekostforetninger og er nesten rent gluten.

Trond S. Halstensen, 07. februar 2024 18.19

Vil bruk av kosttilskudd med glutenenzymer kunne ødelegge for diagnostiseringen av cøliaki?

Hei! Jeg ønsker gjerne å teste meg for cøliaki, da jeg hele livet har slitt med magen. Spiser vanligvis glutenfri kost og har hatt det fint etter dette. Da jeg jobber som frivillig i et land (i 3 måneder) hvor det ikke er mulig å spise glutenfritt, spiser jeg gluten h...

Hei! Jeg ønsker gjerne å teste meg for cøliaki, da jeg hele livet har slitt med magen. Spiser vanligvis glutenfri kost og har hatt det fint etter dette. Da jeg jobber som frivillig i et land (i 3 måneder) hvor det ikke er mulig å spise glutenfritt, spiser jeg gluten hvor det ikke er andre muligheter. Sammen med dette tar jeg «Gluten Go» tabletter i håp om at det skulle føles bedre. Det gjør det absolutt ikke, og jeg har hatt masse trøbbel. Ønsker dermed å ta blodprøve for cøliaki når jeg kommer hjem. Jeg lurer på om dere vet om «Gluten Go» tablettene har noe påvirkning på blodprøven jeg tar når jeg kommer hjem igjen? Eller vil prøven fortsatt være representativ selv om jeg bruker disse ved måltid? Anbefales det at jeg dropper å bruke tablettene i form av representativt svar på prøven? Takk på forhånd.

Heidi, 03.Dec 2023 20:33

Beklager, men denne posten ble av en eller annen grunn, forglemt. Jeg ble tipset om det så derfor besvares den nå. For å stille diagnosen cøliaki må sykdommen være aktiv som forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen) i lang nok tid (minimum 6 uker om man har spist glutenfritt lenge) for å reaktivere cøliakisykdommen. Tablettene du nevner evner i veldig begrenset grad å redusere mengden gluten som aktiverer cøliakien, så de betyr ikke så mye. Skal du kunne ta blodprøver og eventuell en tynntarmsbiopsi når du kommer hjem må du uansett fortsette å spise nok gluten til at cøliakien er aktiv, slik at den lar seg diagnostisere. Eventuelt må du spise mer gluten i lengere tid etter at du har kommet hjem slik at cøliakiprøvene blir entydige, og slik at eventuell tynntarmsbiopsi viser tydelige nok forandringer (om du har cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 05. februar 2024 21.37

Har datteren vår cøliaki?

Hei! Vår datter på 12 år var hos legen og tok blodprøver for et par uker siden. Årsaken var at hun har klaget mye på at hun er sliten, og hatt veldig lite energi en god stund (noen måneder kanskje). Hun er i puberteten, og vi valgte å se det an litt i...

Hei! Vår datter på 12 år var hos legen og tok blodprøver for et par uker siden. Årsaken var at hun har klaget mye på at hun er sliten, og hatt veldig lite energi en god stund (noen måneder kanskje). Hun er i puberteten, og vi valgte å se det an litt i tilfelle det gikk over. Vi tenkte kanskje hun manglet noen vitaminer. Bortsett fra slitenheten har hun ingen symptomer på at noe er galt. Aldri vondt i magen, normal avføring (mulig litt treg mage), osv. Overraskelsen var stor da legen ringer og sier hun har utslag både på glutenintoleranse (jeg fikk ikke med meg tallene), lavt stoffskifte, og at hun i tillegg har lavt D vitamin. Legen sa at utslagene på gluten var lave, og at han trodde det bare kunne være «støy» på prøven, og at det antakeligvis ikke betød noe. Et par dager senere ringer legekontoret, og sier at legen har konferert med en lege som anbefaler gastroskopi for å utrede for cøliaki. Far har arvelig lavt stoffskifte i familien, ingen cøliakere. Mor har tilfeller av lavt stoffskifte, og en kusine med cøliaki. Vi er litt i sjokk, og hadde aldri sett for oss at det var noe sånt som kunne være galt! Såvidt vi har sett er det lange ventetider til gastroskopi. Vi lever selvsagt som normalt som vi har fått beskjed om. Vi bestilte quicktest hjemmetest og har testet far og datter i dag. Far var negativ, datter hadde en svakt positiv strek på testen sin. Bør vi hjemmeteste mor og våre tre andre barn? Tyder prøvene på at vi må forberede oss på at i hvertfall datter faktisk har cøliaki? Vi er så utrolig overrasket over å plutselig få denne beskjeden.

Overrasket Mamma, 31. januar 2024 18:30

Det lave stoffskifte blir antakelig håndtert raskt av legen hennes. Ja, alle i nærmeste familie (mor/far/søsken, evt. egne barn) skal screenes for cøliaki. Det er ventetid til gastroskopien, så i mellomtiden bør hun spise normalt, eller til og med mer glutenholdige produkter enn før slik at cøliakien blir så aktiv som mulig før gastroskopien (for å gjøre den så diagnostiserbar som mulig!). Man kan nemlig kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Slike autoimmune sykdommer er til en viss grad arvelige, så man bør sjekke sine nærmeste.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 19.00

Hvor kan man få påvist cøliaki dersom man allerede spiser et glutenfritt kosthold?

Hei! Hvor kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold? ...

Hei! Hvor kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:16

Ingen steder, alle ville forlangt at du spiste deg cøliakisyk på gluten. Labprøver kan tradisjonelt kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.14

Hvordan kan man utredes for cøliaki dersom man allerede spiser et glutenfritt kosthold?

Hei! Hvordan kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold? ...

Hei! Hvordan kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:14

Dersom du har stått lenge på GFD og slimhinnen er helbredet, er alle tegn på cøliaki borte. Du kan dermed ikke diagnostiseres uten å spise deg cøliaki-syk på glutenholdig kost. Selv om forskningslaboratorier har metoder som vil kunne sannsynliggjøre at du har cøliaki, vil de diagnostiske kravene forlange at det kan dokumenteres at du reagerer på gluten ved at tarmen får klassiske forandringer og at du produserer IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) når du spiser glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.04

Finnes det forskjellige grader av cøliaki?

Finnes det forskjellige grader av cøliaki? Hvordan finner man ut hvilken grad man har? ...

Finnes det forskjellige grader av cøliaki? Hvordan finner man ut hvilken grad man har?

Silje, 24. januar 2024 18:49

Det finnes ikke ulike grader av cøliaki, men siden cøliaki-sykdommen er avhengig av både mengden gluten man spiser og hvor immunologisk reaktiv man er, så kan man ha ulike alvorlighetsgrader av cøliakisykdommen etter hvor mye gluten man spiser (man endrer immunreaktivitet gjennom livet, typisk har man lav immunitet i puberteten grunnet hormoner). Spiser man lite glutenholdig mat kan det være vanskelig å diagnostisere cøliakien, da forandringene er små. Plager ved inntak av gluten er dårlig til å avgjøre alvorlighetsgraden. Blodprøve (TG2-IgA nivået) og graden av tynntarmforandring (biopsi) ved diagnosetidspunktet sier noe om alvorlighetsgraden. Påvist lave jern-nivåer, vitaminmangler og tegn til protein-tapende diare sier noe om alvorlighet og utbredelse av tarmskaden (men igjen er dette avhengig av mengden gluten man spiser). 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 20.03

Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette?

Hei. Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette? ...

Hei. Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette?

Silje, 24. januar 2024 14:52

Nei, ikke offesielt. Siden cøliaki er en autoimmn reaksjon på gluten, og immunraksjonen er avhengig av mengden gluten man spiser i tillegg til din individuelle immunreaksjon (som endrer seg igjennom livet) så vil cøliakisykdommen kunne variere etter hvor mye gluten man spiser. 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.39

Hva betyr biopsisvaret mitt?

Hei. Har vært til gastroenterolog og fått kopi av svaret derfra. Svaret sier "Duodenalslimhinne uten sikre patologiske forandringer. En del av totterelieffet mangler" Betyr dette at biopsien som er tatt er ufullstendig, eller har gastroenterologen rett når han sier at de ...

Hei. Har vært til gastroenterolog og fått kopi av svaret derfra. Svaret sier "Duodenalslimhinne uten sikre patologiske forandringer. En del av totterelieffet mangler" Betyr dette at biopsien som er tatt er ufullstendig, eller har gastroenterologen rett når han sier at de ikke fant noe på biopsien?

Elisabeth, 24. januar 2024 12:31

Det er vanskelig for meg å tolke dette ut i fra ordlyden. Det høres ut som de hadde en litt rufsete biopsi uten klare patologiske (cøliaki) forandringer. Endringene på biosien kan ha skjedd i forbindelse med selve prøvetakingen (mekanisk skade), uten at man kan tillegge denne endringen noen betydning.  

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.37

Hva betyr prøvesvarene?

Hva betyr prøvesvarene ? Har time hos fastlegen min for å gå igjennom resultater. Men det er en stund til dette. I mellomtiden er jeg blitt bedt om å holde meg unna gluten og spise glutenfri kost. Resultat (utdrag av melding fra fastlege og lab). -IgE anti-Korn (hvete, rug, ...

Hva betyr prøvesvarene ? Har time hos fastlegen min for å gå igjennom resultater. Men det er en stund til dette. I mellomtiden er jeg blitt bedt om å holde meg unna gluten og spise glutenfri kost. Resultat (utdrag av melding fra fastlege og lab). -IgE anti-Korn (hvete, rug, bygg, ris) [0.35 0-0.34 -DQ2/DQ8 HLA-typing: 2+/2+ . " Noen svært få cøliakipasienter har denne vevstypen. Vevstypen forekommer også i befolkningen forøvrig. Cøliaki er lite sannsynlig. Testen alene kan ikke brukes til å utelukke cøliak, men klinikken din kan være med på vise om du reagerer på cøliaki produkter som løs mage og flere tømmninger gjennom dagen etter inntak. Dette er noe du kan være påpasselig om, kanskje slutte gluten produkter en periode for å sammenlikne klinikken din." Tror prøvesvarene er sendt fra Ahus, ettersom det er dit de pleier å sende sånt ved legesenteret jeg går til.

Snorkfrøken, 12. januar 2024 19:09

Det er vanskelig å si noe fornuftig av de testresultatene du legger frem. Du har neppe IgE-mediert kornallergi (antar du referer til IgE mot korn-panelet er <1,0); og du har en vevstype som jeg tolker til å være HLA-DQ2.2, pga. kommentarer knyttet til betegnelsen "2+/2+". Denne vevstyper er lite assosiert med cøliaki (men man kan ha cøliaki med denne vevstypen). Det er ingen spesifikk cøliaki-diagnostiske blodprøver (som TG2-IgA / DGP-IgG), så man kan ikke si noe om du har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 18.49

Hvor sannsynlig er det at det er cøliaki?

Hei. Jeg har fått svar på blodprøver som viser IgA 886, og IgG 36. Er henvist til gastroskopi - men hvor sannsynlig er det at det er cøliaki? Synes selv at blodprovesvar på IgA er veldig høyt… Er det vanlig? ...

Hei. Jeg har fått svar på blodprøver som viser IgA 886, og IgG 36. Er henvist til gastroskopi - men hvor sannsynlig er det at det er cøliaki? Synes selv at blodprovesvar på IgA er veldig høyt… Er det vanlig?

Kvinne 37, 10. januar 2024 19:33

Det er litt vanskelig å vurdere bare et tall. Hva er grensen for normalverdi? Det brukes ulike tester som måler IgA mot transglutaminase-2 (TG2-IgA) og IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), med ulike tall (det er kun en verdi i forhold til normalen). Fürst laboriatorier bruker f.eks. et testsystem som har 7U/ml (unites pr ml) som øvre normale grense både for TG2-IgA og DGP-IgG. Men andre sykehuslaboriatorier har andre systemer som oppererer med andre tall. Så selvom 886 er et høyt tall er det avhengig av hva som er øvre normale grenseverdi. Men siden du er sendt til gastroskopi for å ta en tynntarmsbiopsi så er de nokså sikre på at du har cøliaki og da må du huske på IKKE å redusere på mengden gluten du spiser, heller tvert imot, spis så mye du orker slik at cøliaki-aktiviteten blir så høy som mulig slik at cøliakien blir lett å diagnostisere. Man kan kundiagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (lenge nok) før prøvetaking.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.51

Skal vi forsøke å øke gluteninntaket?

Takk for svar igjen i dag (innsender Bj) . Han har fått en time nå om 3 uker, men sykehuset sier dette er kun møte med en spesialist og ikke gastroskopi. Skal vi nå forsøke å øke gluteninntaket, og i isåfall hvor mye? Og samtidig presse på for...

Takk for svar igjen i dag (innsender Bj) . Han har fått en time nå om 3 uker, men sykehuset sier dette er kun møte med en spesialist og ikke gastroskopi. Skal vi nå forsøke å øke gluteninntaket, og i isåfall hvor mye? Og samtidig presse på for å få han inn tidligere. På sykehuset sa de at dersom fastlege betegnet dette som akutt kunne han komme inn på dagen. Ville du ha betegnet dette som akutt? Ville det i så fall ha vært et problem i forhold til glutenoppspisingen i forkant av blodprøve å komme til så raskt?

Bj, 10. januar 2024 18:34

Jeg kan ikke vurdere akuttheten i dette, jeg har har bare din beskrivelse av det. Det er en oppgave for den legen som undersøker ham. Diare, væsketap, vektnedgang, syk fra skolen, nattlige smerter etc. er alvorlige symptomer på glutenprovosering av en cøliaker, og det burde overvåkes av legen hans  Er det tegn til proteintapende tarm med lave albumin-verdier i blodet (lavt serum albumin), uttørking, lavt blodtrykk etc så bør han ha legetilsyn. Dere bør ta en rask time hos fastlegen som kan ta blodprøve og vurdere den kliniske tilstanden hans. Dersom dette går mot proteintapende betennelse i tarmen må man vurdere akutt innleggelse, men det må den legen som undersøker ham, avggjøre.  

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.03

Hvor går grensen for hva NAV kan kreve?

Hei, Jeg er en voksen mann som i halvannet år har forsøkt å få grunnstønad fra NAV, men jeg får stadig nye krav om dokumentasjon, og nå møter jeg rett og slett veggen. Jeg fikk stilt diagnosen cøliaki etter gastroskopi med biopsi av en gastro...

Hei, Jeg er en voksen mann som i halvannet år har forsøkt å få grunnstønad fra NAV, men jeg får stadig nye krav om dokumentasjon, og nå møter jeg rett og slett veggen. Jeg fikk stilt diagnosen cøliaki etter gastroskopi med biopsi av en gastroenterolog ved Aleris. Diagnosen er i ettertid bekreftet av overlege på gastroavdelingen på sykehuset jeg sogner til, og han har skrevet følgende til NAV: "Jeg har fått tilgang til vevsprøvene fra tolvfingertarm som bekrefter forhøyede intra epiteliale lymfocytter, med subtotal til total totteatrofi. Beskrevet som Marsh 3 B til C. I tillegg til dette var det endoskopiske forandringer forenlig med cøliaki under scopien. Pasienten har IgA mangel, dette gjør at blodprøve diagnostikken er vanskelig. Har derfor ikke utslag i tTG-IgA som er vanlig. Det er kun målt deamidert gliadin IgG, denne var også normal. Pasienten har etter overgang til glutenfri kost fått et nytt liv med mindre fatigue, og betydelig mindre gastrointestinale symptomer som han hadde før: Magesmerter, vekttap og diare. Vi kan derfor med sikkerhet konkludere at pasienten faktisk har cøliaki, selv om man ikke har utfall i de vanlige blodprøvene. "

Til tross for denne uttalelsen fra overlegen på gastroavdelingen ved sykehuset, så får jeg følgende svar fra NAV: "Det vi mangler i saken for å kunne vurdere om de trygdemedisinske vilkårene er oppfylt, er en bekreftelse på histologisk bedring av tynntarmsslimhinnene etter en periode på glutenfri kost." Hvordan kan jeg få en bekreftelse på «histologisk bedring av tynntarmsslimhinnene»? Krever NAV virkelig at jeg må gjennomgå en ny gastroundersøkelse for å bevise at jeg har blitt frisk fra min cøliaki? Er det lov? Hvor går grensen for hva NAV kan kreve? Nå har jeg holdt på med dette i halvannet år, og er fullstendig utslitt av dette. Det samme er legene mine. Hva vil du råde meg til å gjøre?

Anonym, 09. januar 2024 17:35

NAV sine retningslinjer for diagnostisering av cøliaki hos voksne lyder: (jeg har uthevet noe som er relevant for din sak).

Følgende står i lovdata:

Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

  • IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-TG2), eventuelt IgG antistoffer mot TG2 hos pasienter med IgA mangel (IgG-TG2)
  • endomysiumtest (IgA-EMA) eller
  • enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Sikker diagnose

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre normalområde (IgA/IgG-TG2, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når pasienten spiser glutenholdig mat.

Tvilstilfeller

Rådgivende lege må vurdere saken i disse tilfellene:

  • Ved Marsh grad 1 og 2 er det i utgangspunktet tvil om diagnosen. Diagnosen er da sannsynlig dersom det foreligger minst to typer positive antistoffer, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-TG2, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).
  • Normal serologi (IgA/IgG-TG2, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP). Hos en liten andel av pasientene med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisiner må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten bør oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Dersom spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisiner stiller diagnosen cøliaki og redegjør for at denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESsCD, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge."

Trygderetten har i tidligere dommer påpekt at det dreier seg om en alminnelig sannsynlighetsovervekt (>50%,) ikke 100% sikker diagnose.

Siden du har påvist IgA mangel skulle det vært tatt TG2-IgG, mulig du kan ta det nå, den synker langsomt, (oftest er DGP-IgG forhøyet ved cøliaki hos personer med IgA mangel, så at din var normal oppfattes sikkert som uvanlig). Symptomer før diagnostisering tillegges ikke så stor betydning (av NAV), men symptomlindring på GFD har tradisjonelt vært ett av de klassiske hjelpesymptomene man har lagt vekt på når man har hatt symptomer på glutenholdig kost. Har du tatt blodprøve til vevstyping? Selvom det er vanlig å ha de cøliakiassosierte vevstypene HLA-DQ2.5 eller DQ8, og at de alene ikke tillegges vekt, så styrker det argumentasjonen i den diagnostiske utredningen dersom du også er HLA-DQ2.5/DQ8 positiv. Den tradisjonelle cøliakidiagnostiseringen inkluderte tidligere tynntarmsbiopsi etter GFD som påviste bedring av tynntarmsslimhinnen, så enten bare tar du en ny biopsi og blir ferdig med saken, eller ber om saksmappen din da du "forbereder sak til trygderetten". NAV pleier å gi seg da. En samlet vurdering fra trygderetten ville nok konkludert med at det er sannsynlighetsovervekt for at du har cøliaki som årsak til dine plager, men det tar tid og energi å føre saken for trygderetten. Det er en rekke ikke-cøliaki årsaker til tynntarmsforandringene som jeg antar er grunnen til at de vil ha flere undersøkelser. 

Konklusjon: Alternativ 1. Ny blodprøve og det bestilles TG2-IgG (selv om du har spist GFD en stund kan serum IgG mot TG2 fortsatt være forhøyet da den synker langsomt). Dersom den er forhøyet har dere det som skal til i en fornyet søknad. Alternativ 2) Ta ny biopsi (og blodprøve) som forhåpenligvis viser forbedret slimhinne (og fortsatt forhøyet TG2-IgG). Alternativ 3) be om saksmappen fra NAV da du forbereder sak til trygderetten, da går saken til rådgivende lege evt. enda høyere opp i systemet og siden din gastroenterolog (spesialist) er klar på din diagnose, burde de vite at de kommer til å tape i trygderetten siden såkalt seronegativ cøliaki finnes og er godt dokumentert, så da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.01

Er så dårlig at han ikke kommer seg på skolen

Takk for gode svar forrige uke (innsender Bj). Dietten er korrigert, og er nå uten laktose, men fortsatt med gluten. Vi har begrenset det til ca. 2 brødskiver pr dag. Gutten vår har fått henvisning til barneklinikken på Haukeland, men det er uvisst når timen blir...

Takk for gode svar forrige uke (innsender Bj). Dietten er korrigert, og er nå uten laktose, men fortsatt med gluten. Vi har begrenset det til ca. 2 brødskiver pr dag. Gutten vår har fått henvisning til barneklinikken på Haukeland, men det er uvisst når timen blir tildelt, og de sier det kan gå flere uker. Se nederst for prøvesvar fra 19. desember**. Gutten vår på snart 14 fortsetter å være så dårlig at han ikke går på skolen, og har ikke vært på skolen siden starten av desember. Siste uken har han raskt forverret seg, og han har vondt mer eller mindre konstant, sitter gjerne 6-7 timer på toalettet fra når han skulle legge seg, og først i 03-05 på natten er så trøtt at han sovner selv om han fortsatt har vondt. Han er totalt utmattet. Vi søker svar på hva vi kan gjøre for å komprimere denne tiden frem til diagnose mest mulig. Her er våre spørsmål: 1. Når vi får vite om dato for time på barneklinikken, er da mulig å be fastlege om å rekvirere blodprøver slik at disse foreligger når spesialisten tar i mot sønnen vår? Vil da spesialisten kunne ha ferdigstilt diagnosen cøliaki i denne timen hvis verdiene var minst x10 av øvre normalverdier? 2. Når vi får dato, med tanke på at han spiser 2 brødskiver pr dag, hvor lang tid i forveien av blodprøvetaking bør vi justere opp gluteninntaket med tanke på målet å få x10 av øvre referanseverdi på antistoffene? Hvor mye bør han da spise? 3. Vi forsøkte å ringe Volvat om de kunne hjelpe med raskere tilgang til spesialist, og de var i utgangspunktet avvisende til å ta han inn. Jeg forstår at de har en aldersgrense på 18 år for gastroskopi, men er det noe i veien for at en privat spesialist kan stille en diagnose basert på blodprøver? 4. Med tanke på NAV og grunnstønad. Må det være en barnelege, eller kan en spesialist i gastroenterologi stille diagnosen? 5. Vil det ha en betydning ovenfor NAV med tanke på grunnstønad om diagnosen stilles av en spesialist i det private eller det offentlige? 6. Kjenner du til noen private tilbydere, gjerne i Bergen eller på Vestlandet, som tilbyr hjelp til utredning av cøliaki hos ungdom? 7. Hva kan vi forvente av det offentlige i forhold til hastighet på utredning dersom et barn er så dårlig at det ikke kan gå på skolen? 8. Er det noe som kan hjelpe på smertene i denne tiden? Paracet og varmeflaske er forsøkt og fungerer dårlig. Det er særlig på natten når det ikke skjer noe som tar oppmerksomheten at det blir verst. Tusen takk for dine svar. **Prøvesvar 19.12.23 : 1) Analyse: P-Transglutaminase (tTG) IgA Resultat: Positiv (51,1) U/mL* Referanseverdi: [ 14,9, 2) Analyse: DNA-HLA-typing cøliaki (liste) Resultat: DQ8 Kommentar: Pasienten har vevstypen HLA-DQ8. 3) Analyse: P-Deamidert gliadinpeptid IgG Resultat: Positiv (45,4) U/mL*Referanseverdi: [ 14,9. Påvist genotype (homozygot, LCT:c.-13910C) er assosiert med utvikling av primær laktoseintoleranse.

Bj, 09. januar 2024 15:24

For NAV er offentlig spesialist = privat spesialist, diagnosen stilles av relevant spesialist, gastroenterolog eller barnelege når han er 13-14 år. Han har cøliaki, men en gastroskopi gjøres i narkose og det er det som gjør at ventetiden går opp. Ta ny blodprøve hos lege, beskriv plagene under glutenprovokasjonen, smertene på natten, ikke går på skole, og purr på sykehuset. Han har cøliaki, så det er ingen rasjonell grunn til å utsette diagnostiseringen. Private spesialister har ikke narkoselege tilgjenglig, men det kan gjøres i lett nedsløvet tilstand, men det er avhengig av legen og hvordan gutten din takler det. Synes han er såpass plaget at en legespesialist (privat eller offentlig) bør kontaktes som kan purre hardere på sykehuset mhp. diagnostisk gastroskopi. Bruk begrepet prognosetap ved forsinket diagnostisering. Dere synliggjør et stort problem i det offentlige helsevesenet, begrenset kapasitet og manglende evne for de som styrer, til å se menneskene i systemet. 

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 18.15

Bør han testes på nytt med blodprøve?

Har et barn på 10 år som er mye oppblåst, har vondt i magen og som til tider er løs i magen. Har testet han for cøliaki et par ganger hos fastlege med negativt resultat, sist for rundt 6 mnd siden. Han hadde i sommer utslag på avføringsprøve/f...

Har et barn på 10 år som er mye oppblåst, har vondt i magen og som til tider er løs i magen. Har testet han for cøliaki et par ganger hos fastlege med negativt resultat, sist for rundt 6 mnd siden. Han hadde i sommer utslag på avføringsprøve/f-kalprotektin, men normal ved retesting 2 mnd etter. Tok i dag en hjemmetest hvor det vises en svak strek. Fikk dessverre litt lite blod med i prøven. Men det er vel slik at strek er strek på hjemmetest, dvs. positivt test? Jeg har cøliaki, hadde marsh grad 3b men knapt utslag på blodprøve. Bør han nå testes på nytt med blodprøve hos fastlege? Og hva hvis den er negativ der igjen?

Mette, 03. januar 2024 18:32

To streker er positiv test, en strek er kontrollstreken som alltid er der. Det at han var calprotektin positiv kan tyde på at det er noe annet i gjære, men det skader ikke å teste ham for IgA-TG2, bare påse at han spiser (masse) glutenholdige produkter før man retester da cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og desto mer gluten man spiser desto sterkere blir cøliakireaksjonen og detso lettere er den å diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 19.09

Tilleggsopplysning til spørsmål "Bør vi unngå en glutenfri diett før en endelig diagnose er stilt?"

Dette relaterer til tidligere spørsmål sendt inn tidligere i dag, og vi håper denne tilleggsopplysningen kan tas med i betrakningen til forrige innsendte spørsmål. Det viser seg også at gutten vår på snart 14 har "Påvist genotype (homozygo...

Dette relaterer til tidligere spørsmål sendt inn tidligere i dag, og vi håper denne tilleggsopplysningen kan tas med i betrakningen til forrige innsendte spørsmål. Det viser seg også at gutten vår på snart 14 har "Påvist genotype (homozygot, LCT:c.-13910C) er assosiert med utvikling av primær laktoseintoleranse".

Bj, 03. januar 2024 11:49

Ja, det er viktig informasjon, siden mye av plagene derfor skyldes hans primære laktoseintoleranse (og ikke en sekundær). Men det forklarer ikke hans forhøyete nivå av IgA-TG2, og den tyder på en cøliaki som kan bli mer diagnostiserbar ved å øke gluteninntaket. 

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 18.34