Arkiv

Fastlegen min anbefalte meg å kontakte dere. Jeg har hatt cøliaki i svært lang tid. Legen har skrevet en erklæring om dette og sendt den inn til NAV, men NAV har avslått den fordi de mener at jeg må gjennomføre gastroskopi. Legen sier det er ikke lurt å ta den, fordi da må jeg i forkant av undersøkelse gjenoppta glutenholdig kosthold + gastroskopi kan medføre risiko for forgiftning og andre helseproblemer i fremtiden. Jeg ønsker heller ikke å utsette meg selv for risiko. Legen har argumentert sterk på legeerklæringen at jeg må slippe å gjennomføre gastroskopi. Dessuten, blodprøvene mine viser at jeg har cøliaki. Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Jeg har virkelig behov for dette, jeg håper dere kan hjelpe meg. Tusen Takk!

Noor, 22. september 2026 13:23

Skal NAV kunne tilkjenne deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold på bakgrunn av cøliaki så må cøliaki-diagnosen ha blitt stilt etter vanlig medisinske prosedyrer som for en voksen person forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser gluten. Dersom du har hatt cøliaki i lang tid så har du sikkert spist glutenfritt i lang tid, og da ville selv ikke en tynntarmsbiopsi kunnet si noe om din (potensielle) cøliaki da sykdommen din nå er innaktivert på GFD. Hvordan ble du diagnostisert første gangen? Det er hva som ble gjort da, og om du ble diagnostisert av en legespesialist som teller. NAV godtar kun cøliakidiagnoser som er satt av legespesialister. Dersom diagnosen ikke ble satt på riktig måte da du fikk den for lenge siden, vil NAV forlange at du spiser deg cøliakisyk ved å spise nok gluten lenge nok til at sykdomsaktiviteten er såpass høy at cøliakien er diagnostiserbar. Du må igjennom de vanlige diagnostiske prosedyrere som, litt avhengig av hvor høyt IgA mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA) kommer og hvor gammel du er, oftest inkluderer tynntarmsbiopsi via et gastro-duodenoskopi (slangen i halsen). NAV er svært strenge på disse kriteriene og avslår søknaden om ikke cøliaki-diagnostikk prosedyrene er fulgt. 

Trond S. Halstensen, 23. september 2026 18.57

Hei, jeg glemte å si det tidligere, men selv om jeg har fått et negativt resultat for blodprøven, la jeg merke til at B12 nivået i blodet mitt ble lavere i løpet av åtte måneder. Er det fortsatt mulig å ha cøliaki på grunn av at B12 ble lavere? Jeg spiser daglig kjøtt, egg og melkeprodukter.

A, 16. september 2026 20:14

Absorbsjonen av B12 er mer komplisert og ubehandlet cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til lave verdier (selvom ubehandlet cøliaki kan ha lave B12 verdier).

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 21.03

Hei, er det mulig å ha cøliaki selv om man fikk et negativt resultat på blodprøven? Jeg har hatt forstoppelse i flere måneder (siden sommer) og jeg føler meg dårlig etter å ha spist mat med gluten (kvalme, trøtthet, hjernetåke, etc.). Er det fortsatt mulig å få gastroskopi selv med en negativ blodtest?

A, 16. september 2026 14:49

Det er mulig, men uvanlig. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag). Har du lav cøliakiaktivitet (og derfor ikke noe antistoff i blodet (TG2-IgA) fordi du har redusert på gluteninntaket, vil heller ikke en tynntarms biopsi kunne gi et konklusivt svar. Det er også mange andre årsaker til forstoppelse inkludert IBS. Ta dette opp med legen din og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 19.46

Sønn på 4 år. Lang historie, skal prøve å gjøre kort. Fall i lengdevekst over 2 kurver fra 6-18mnd alder. Holder fortsatt denne kurven, er lavere enn han skal være ift foreldrenes høyde. Har hatt magesmerter siden han ble født, og gikk ned i vekt rundt 3-4mnd alder. Ble konkludert med melkeproteinallergi, selv om han aldri ble bedre i magen? Fortsatte melke- og soyafri diett til han var 2,5 år. Ble henvist barnelege på nytt da han va 2 år og 3 måneder grunnet mye hyling på natten (oppfattet som magesmerter), ansatte i barnehagen reagerte på hvor sliten han var, la seg ned på gulvet i stedet for å leke. Fastlege tok blodprøver som viste: IgA 1,4. DGPG 12. tTGA [0,2 og tTGG 0,9. Han hadde mellom henvisning og time på sykehuset fått movicol kur for forstoppelse (hatt avføring daglig hele veien, men lege kjente at han var forstoppet) og blitt noe bedre. De konkluderte med at alt handlet om forstoppelse. Etterhvert ble han bedre i magen, og litt mindre sliten. Fra 2,5 år tålte han melk uten plager. 3 år og 3 måneder fikk han epilepsianfall, påvist fokal epilepsi (hele høyre siden men punkt maksimum parietalt) og startet medisiner. MR viste uspesifikke signalforandringer og lett markerte perivaskulære rom i hvit substans. De skriver at det mest sannsynlig er uten klinisk betydning. Spørsmål 1) han er fortsatt mer sliten enn jevnaldrende, forsatt lav høydevekst, misfarging på tennene som han har hatt siden de kom ut (noen små gulbrune og hvite flekker, er dette emaljeskader?), men ikke lenger plager med magen (som han sier). Kan det være cøliaki selv om han er blitt bedre i magen nå? Spørsmål 2) leser at cøliaki ubehandlet kan føre til epilepsi, men da med karakteristiske MR forandringer. Kan det likevel være en sammenheng om det viser seg at han har cøliaki? Spørsmål 3) jeg (mor) har nettopp fått påvist cøliaki på gastroskopi (marsh grad 3A), men har aldri fått positive blodprøver tidligere selv om jeg har hatt plager nesten hele livet. Har av den grunn aldri blitt henvist til gastroskopi og tok nå dette privat. Venter på å ta blodprøver hos fastlege for å se om prøvene slår ut i denne omgang mtp stønad fra NAV. Er det slik at om jeg ikke har blodprøver som slår ut, kan det gjelde min sønn også? Leser at barn under 2-3 år ofte har negative blodprøver og sitter egentlig og tenker at han burde blitt mer utredet da han var 2 år og 3 måneder, men tenker nå å ta en ny runde.

Mari, 9. september 2026 07:01

Blodprøvene gir ikke mistanke om cøliaki dersom han har spist nok gluten lenge nok. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr da) lenge nok (minimum 6-8 uker). Dersom han reagerer på brødmat kan man bytte dette ut med "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform og så bruke ca 15 gram av dette, strødd over annen mat, pr dag (kjøpes i helsekostforetninger). Det stemmer at barn under 2 år ofte ikke har nok autoantistoffproduksjon (TG2-IgA) til at det kommer nok ut i blodet, så de er ofte (grovt sett 50%) er negative blodprøver selvom de har cøliaki. Så endres det gradvis ettersom de blir større og spiser mer og får større autoantistoffproduksjon som derved gir positiv "cøliaki prøve". Såkalte seronegativ cøliaki er en diagnostisk utfordring, og krever egne diagnostiske rutiner for å unngå feildiagnostisering. Vi mener det hjelper å "stresse" systemet med å øke mengden gluten man spiser forutfor den diagnostiske utredningen siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hvor mengden gluten man spiser (og immunsystemets reaksjonsintensitet) avgjør hvor aktiv cøliakien er og derved hvor diagnostiserbar cøliakien er. 

Epilepsi og cøliaki har en sammenheng og det karakteristiske er at disse barna har kalknedslag i hjernen, men denne sammenhengen tror jeg nevrologene er godt kjent med og ser etter, dersom de medisinske funnene gir mistanke om en cøliaki assosiert epilepsi. Om du skal presse på for å få tatt tynntarmsbiopsi uten positiv blodprøve er en vurdering du som mamma må ta, men dersom cøliakien ikke er aktiv nok vil heller ikke en tynntarmsbiopsi kunne gi et konklusivt svar. Og dersom det er en sammenheng mellom cøliakien og epilepsien vil man selvsagt være redd for å kunne forverre epilepsien dersom man øker glutenmengden i kosten. Så det er ikke så lett. Vanskelig å gi deg konkretet råd utover at du tar det opp med nevrologene som behandler hans epilepsi og gjennomføre eventuell glutenprovokasjon i samråd med legen hans (eller en barnelege). 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.42

Hei, Har en datter på 17 med cøliaki. Hun har nok hatt cøliaki lenge, men fikk diagnosen i august 2024. Etter litt ymse symptomer sensommeren i år tok hun en test hos fastlegen for en uke siden. Resultatet ble da Transglutaminase (tTG) IgA54.9 [15. Blodprøver som ble tatt i 2024 viste anti-translutaminase IgA >250 (referanse [15) på første prøve og anti-transglutaminase IgA >100 (referanseverdi >4) og anti-endomysium IgA >10 sterk positiv på referanseprøve analysert på Ullevål. Spørsmålet blir da hva som kan være kilden til prøveresultatet hun har fått nå. Hvor mye kryss smitte må til for dette resultatet? Hun er meget nøye med kostholdet så vi er undrende til resultatet. Det eneste vi vet som kan ha trigget er at vi har lest at Toro langpanne sjokoladekake som skal være glutenfri i enkelte tilfeller kan reageres på. Ser frem til tips rundt dette!

Stian, 8. september 2026 21:59

Jeg tror ikke noe er galt, men immunsystemet har hukommelse og det tar tid å roe ned den aktive cøliakireaksjonen. Hun var veldig dårlig, så da tar det tid å roe systemet (år). Det viktigeste er at hun har det bra og at hun forstår at å "jukse" litt, det er ikke så lurt. Mange bruker gjerne tre til fem år før de føler seg bra fra sin aktive cøliaki. En finsk undersøkelse viste at det tok  >10 år før 90% av de finske cøliakipasientene hadde fått en nesten normalisert tarm (Marsh < enn grad 2 ved biopsi), så dette tar tid. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.35

Hei! For å starte alt, har jeg selv cøliaki og fikk det selv påvist rett før jeg ble 2 år. Jeg kommer fra en familie, hvor svært mange fra min mors side også har cøliaki. Siden datteren min begynte på fast føde, altså når hun ble introdusert for gluten, har hun slitt med magesmerter, mye luft og forstoppelse. Hun har fått movicol etter tilsyn av barnelege, selv om jeg delte mistanke om cøliaki. Det er tatt blodprøve som viser at datteren min har «cøliaki genet» og som også viste at min datter har jernmangel. Hun har også utspilt mage og dersom hun får i seg gluten, sliter hun med magesmerter og luftsmerter i etterkant. Etter henvisning til lege på sykehus, har hun nettopp hatt gastroskopi. Legen fortalte at han ikke kunne «se med det blotte øyet tegn til cøliaki», men at vi må vente til vevsprøvene kommer tilbake om ca 2 uker. Jeg forsøkte å fortelle til legen at da hun sliter med forstoppelse, har cøliaki genet, jernmangel, utspilt mage, men ikke minst - mister symptomene dersom hun spiser glutenfritt, så må det vel være cøliaki? Det skal sies at min datter har spist mer enn 2 brødskiver gluten i mange måneder før gastroskopien. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre dersom vevsprøven viser at det «ikke er cøliaki». Har du noen råd?

En bekymret mamma, 2. september 2026 19:55

Du har gjort alt det man skal gjøre for å kunne stille en formell cøliakidiagnose, inkludert å gi henne nok gluten i lang nok tid før hun skal diagnostiseres. Du sier ikke hvor gammel hun er, men dersom hun klarer å spise 2 brødskiver om dagen er hun gammel nok til å kunne bli diagnostisere (du vet de <2 år har ofte negative blodprøver selvom de har cøliaki). Jeg antar at siden du ikke sier noe, så har hun ikke økt antistoff-titer av IgA mot transglutaminase-2 (cøliakiorøven, TG2-IgA). Problemet er om biopsien viser inkonklusive resultater, tegn til cøliaki, men ikke nok til formelt å få diagnosen (typisk Marsh-1 (økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget, men ingen tegn til forlengelse av kryptene). Da kommer man i tvil, er det cøliaki eller ikke og hva gjør du da? Sykehuslegen (barnelegen) kan sette en foreløpig mistenkt cøliakidiagnose og la henne spise glutenfritt (med NAV stønad) til hun blir 6-7 år før man igjen gjennomførerer en glutenprovokasjon. Alternativet er å øke glutendosen så hun blir ordentlig syk, hvis hun har cøliaki, for så å gjennomføre en ny disgnostisk utredning. Men nå kan du ikke gjøre stort annet enn å avvente prøveresultatet. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.11

Hei! Jeg har et barn fra tidligere (ble fort gravid) og har prøvd å bli gravid igjen i to år nå, inkludert tre embryoinnsett ifm IVF. Fikk nylig beskjed av fastlegen at han mistenker cøliaki grunnet blodprøve, skal på gastroskopi om noen dager. Jeg mistenker at jeg evt har utviklet cøliaki ifm mitt forrige svangerskap. Jeg har i løpet av prosessen med å bli gravid fulgt godt med på blodprøver mtp mangler og tar tilskudd: vit D, jern, jod og folat. Hadde ved forrige blodprøve ingen mangler. Hvor lenge etter jeg evt starter glutenfri diett bør jeg vente med å prøve igjen med IVF? Tenker på om betennelsen vil påvirke sjanse for suksess, og at det er svært kostbart, både økonomisk og psykisk, å gå gjennom flere mislykkede forsøk (forstår at en må ha flaks med seg og for at et IVF forsøk skal ende i graviditet). Vet ikke om det har noe å si, men har lite symptomer og ingen vektnedgang. Opplever at legen har lite erfaring/kunnskap med denne problemstillingen. Takk for hjelpen på forhånd!

Ane, 1. september 2026 19:09

Ufrivillig barnløshet er, som du påpeker, vanligere ved ubehandlet (uoppdaget cøliaki) altså ved aktiv cøliaki. Vi vet ikke hvorfor.

Hvor lenge skal du vente? Her blir det en balanse mellom tid (hvor gammel er du), cøliakiaktivitet og sannsynligheten for at cøliakien er den viktigeste faktoren ved din barnløshet. Ingen vet hvor lang tid man må/bør gå og det er sikkert veldig individuelt så dette må bli min "educated guess": Dersom du kan, vent minimum ett år på strikt glutenfri diet. Mange voksen-diagnostiserte cøliakere opplever at det tar 3 år eller lengere på GFD før de er tilbake til sitt gamle seg. Statistisk tar det ennå lengere tid før alle er cøliakifriske i tarmen, men problemet med å holde dietten gjør det vanskelig å tolke resultatene. Lykke til

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.44

Hei. Er det mange ungdommer som har cøliaki og at det ikke vises på blodprøver og evt gastro eller vil det fremkomme på disse? Hvis man som voksen har hatt glutenfri kosthold et år og i forbindelse med utredning av barn skjønner at man selv kan ha cøliaki? Vil det da kanskje være lurt å starte på glutenkost igjen og evt hvor lenge om man ønsker å ta blodprøve o.l. for å få det avklart/diagnose.

E.S, 27. august 2026 14:07

Du har helt rett, er du glutenfri så vil en ev. cøliaki ikke kunne bli diagnostisert. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og derfor må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen)  lenge nok (6-8 uker) til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette er vanskelig så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekost eller på internett) og bruke 10-15 gram av dette pulveret pr dag i 8 uker før man tar fornyet diagnostisk blod test (tTG-IgA alias TG2-IgA)

Trond S. Halstensen

Pga. et barn med cøliaki og en del magebesvær selv, har jeg blitt jevnlig testet for cøliaki, men jeg har ikke sykdommen. Nå har jeg via en indremedisiner fått analysert avføringsprøver, og der får jeg et resultat på Anti-gliadin IgA på 268 (referanseområdet er [ 173), og jeg ligger på toppen av det røde området. Legen sier at resultatet mitt er veldig høyt, og fordi jeg ikke har lekk tarm, så KAN dette antyde at jeg har en lokal reaksjon på gluten i tarmene og altså muligvis non-cøliakisk glutensensitivitet. Jeg er klar over at dette ikke er en test som gir samme sikre svar som blodprøver og gastroskopi ved cøliaki, bare for å understreke det. Funnene ellers viser at jeg har stor soppovervekst (antagelig SIFO) og en del bakteriell overvekst også (antyder SIFO i mild grad), og har startet på behandling av dette via en miks av medisiner, urter og diett. Det jeg lurer på, for jeg kom ikke på det før etter legetimen, er to ting: 1. Hvis det viser seg å være en glutenintoleranse lokalt i tarmsystemet, er det sannsynlig at denne er varig? Eller kan man bli «frisk» for dette ved å holde seg unna gluten i f.eks. 6-12 måneder? Jeg har fått beskjed om å unngå gluten i minst 3 måneder nå, gjerne 6 måneder. 2. Jeg har utviklet sekundær laktoseintoleranse (har ikke genet for primær laktoseintoleranse) og har måttet være forsiktig med laktose i et par år nå. Jeg vet at dette kan forekomme ved cøliaki fordi at delen som spalter laktose sitter ytterst på tarmtottene (som jo avflates ved cøliaki), men kan noe ved non-cøliakisk glutensensitivitet gjøre dette også? Eventuelt andre ting? Det er foretatt omfattende blodprøver av meg, og ikke noe der tilsier en grunn for laktoseintoleranse.

Mia, 27. august 2026 10:17

Alle som spiser gluten får den normale slimhinnereaksjonen IgA mot gluten. IgA-antistoffet er et toleranse-antistoff (som da ikke gir betennelse) som slimhinnen vår er dekket av fordi kroppens immunsystem må akseptere alt det rare vi har i tarmen. Så lenge det holder seg i tarmens hulrom lager ikke kroppen betennelse mot det, man tolererer det og lager IgA antistoffer. Ikke-cøliakisk glutentoleranse finnes ikke som begrep lenger da vi og andre fant at pasientgruppen ikke reagerer på gluten, men på noe annet i hvetemelet (oftest de ikke absorberbare karbohydratene kalt Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en irritable tykktarmssyndrom (IBS) pasient. Det er veldig vanlig å ha IBS og det gir mye mage-tarmplager. Ofte tror man da også at man har laktoseintoleranse, siden man kan reagere på melkeprodukter (men ofte ikke alle gangene man spiser f.eks. softis). Slik jeg oppfatter din informasjon har du oppsøkt et alternativt diagnostisk legemiljø a la LAB-1, som har en sammenblanding av  legevitenskap og alternative forklaringen på vanlige tilstander og, dessverre, fremstår det ofte som økonomisk motivert for den behandlingen de tilbyr (den koster). Mest sannsynlig så har du en IBS, og derved må du lese deg opp på såkalte FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som er no-no, og hvilke du må være forsiktig med å spise mye av. IBS-plagene ser ut til å bruke ca 10-14 dager på å bygge seg opp (på høy FODMAP diet) og ditto så forsvinner plagene langsomt på en lav-FODMAP diet. Mage-tarmsystemet ditt reagerer ikke nødvendigvis på det du spiste sist, men reaksjonen er avhengig av mengden FODMAP-rik mat du har spist den siste uken. Derfor kan det være vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, da det er totalmengden FODMAP-rik mat (mengden FODMAP-karbohydrater) som du har spist som betyr noe. Disse karbohydratene som du ikke kan absorbere "forer" gassdannende bakterier i tykktarmen, som derved blir mange og som da kan lage mye gass av lite FODMAP. Du kan teste deg med en tradisjonel IBS ekslusjonsdiet. Spise kyllingfilet og ris, morgen, middag og kveld i en uke -ti dager), og BARE kylling og ris (ikke noe tull). Blir du bra i magen av dette (ofte i løpet av de føsrste 3-4 dagene) så vet du at du har en IBS, som i utgangspunktet ikke er farlig, men som er svært ubehaglig. En positiv provokasjonstest er å spise én (eller vær barsk og spis to!) pakker "Fishermans friends", som inneholder FODMAP karbohydratet Sorbitol og da vil du få en kraftig 1-2 døgns IBS reaksjon med gassdannelse og småskvetting av avføring dersom du har en IBS (ikke alle har denne reaksjonen).

Hvordan vet du at du har sekundær laktose intoleranse? Har du fått påvist lave laktaseverdier i tarmbiopsier og/eller har du gjennomført laktose-belastningsprøve som viser at du ikke bryter ned laktose?

I tillegg så vet du sikker at om du skal kunne bli diagnostisert med cøliaki så må du ha en såpass kraftig cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar, noe som forutsetter ganske mye glutenspising i lang nok tid. Har du satt deg selv på en lav-gluten diet så kan du godt ha cøliaki som ikke er aktiv nok til å bli påvist med blodprøver (eller på biopsi), men aktiv nok (i perioder) til å gi plager. Skal du avklare dette må du spise nok gluten lenge nok (2 brødskiver om dagen i minimum 8 uker, eller kjøp "Glutenmel" på en helsekostforetning/via internett og bruk ca 10 gram av dette pr dag (er et pulver du kan strø på annen mat). Så ber du om ny blodprøve for å se om TG2-IgA verdien endrer seg. Er denne negativ etter 10-15 gram gluten pr dag i 8 uker, ja, da har du mest sannsynlig ikke cøliaki.

Det er rikrig at bakteriell overvekst i tarmen (såkalt SIBO) kan gi plager som likner på IBS, men da ofte med dårlig opptak av noen næringstoffer, men hvordan fikk du diagnosen? Tok de bakterieprøve fra tynntarmen, eller gjennomførte du en såkalt pusteprøve? Det er mye diskusjon om nøyaktigheten av de testene som brukes, så det kan være vanskelig å orientere seg i denne jungelen. 

Det vanligeste er varianter av IBS som lar seg kontrollere med lav-FODMAP diett. I tillegg har vi ofte noe få matvarer som man reagerer spesielt kraftig på og som man kan forsøke å identifisere, men lett er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

P-Transglutaminase (tTG) IgA 13,3, referanseområdet er [ 14,9. Legen svarer meg slik: «Er du under grenseverdien, har du ikke cøliaki. Med årene kan man ha en lett forhøyelse fordi man "utsettes" for gluten, men det er normalt.» Er dette riktig? Så jeg kan ikke evt. være på vei til å utvikle cøliaki?  Har datter med cøliaki, så det blir ikke mye gluten i hverdagen, men noe gluten hver dag.

Monica, 26. august 2026 17:57

Du kan godt ha cøliaki, men du må øke gluteninntaket slik at cøliakiaktiviteten blir såpass kraftig at den er diagnostiserbar. Spis så mye du kan, minimum 2 brødskiver pr dag (desto mer desto "bedre"og hold på i minimum 8 uker før du tester deg med ny blodprøve. Du kan eventuelt skaffe "glutenmel" (helsekostbutikker eller på nettet) og bruk ca 10 gram pr dag i 8 uker som en gluten provokasjon. Dersom du da ikke blir positiv, har du neppe cøliaki.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 19.50

Min datter på 18 har akkurat testet seg og venter svar på cøliakitest. Hun går på immundempende pga kronisk uveitt. Kan svaret på testen stoles på når hun går på immundempende? Hun har gen for cøliaki.

Inga , 23. august 2026 22:50

I prinsippet vil immundempende behandling, som corticosteroider (f.eks. Prednison) også påvirke immunreaksjonen ved cøliaki, og derigjennom muligheten for å diagnostisere cøliaki. Som du sikkert vet, så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer både nok glutenspising over lang nok tid til at den autoimmune cøliakireaksjonen er sterk nok til å kunne påvises, og det forutsetter en immunreaksjon som selvsagt kan hemmes med immundempende midler. Balansen mellom mengden gluten som konsumeres og immunreaksjonens styrke avgjør om cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Mange uveitter bruker kun moderate mengder immundempende behandling som ofte gis lokalt som øyedråper, mens andre trenger systemisk (tabletter) i så store doser at man er systemisk immunhemmet, og da vil ikke en negativ cøliakiprøve (TG2-IgA) kunne si så mye. Så mengden og type immundempende behandling er avgjørende for hvordan man skal tolke resultatet.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 18.03

Jeg var på to dagers fagdag for klinisk ernæringsfysiologer i Trondheim. Det var en forelesning om nye blodprøver og ett ark pasienten kan fylle ut før man drar til fastlege. Hvor finner jeg det og kan dere hjelpe meg med det? 

Eugenie, 25. august 2026 14:39

Litt usikker  på hva du mener, men St. Olav's har nettopp endret rutiner for serologisk cøliakidiagnostikk. Nå tar de alltid både TG2-IgA og total IgA for å unngå at lave IgA serumverdier gir en falsk negative TG2-IgA. Skjemaet, om det er rekvisisjonsskjemaet du etterlyser, så må det nå printes ut lokalt, det finnes ikke lenger på nettet. Det har kommet nye retningslinjer for en NAV-godkjent cøliakidiagnose hos voksne <45 år, da man nå godkjenner en biopsiløs diagnose dersom TG2-IgA er >10 ganger øvre normale serumtiter (Ved Fürst lab er dette > 70 U/ml) på en av 2 prøver hvor den andre blodprøven kun trenger å være positiv.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 17.20

Er jeg på vei til å få cøliaki? P-Transglutaminase (tTG) IgA Testen var 13.3 og referanseområdet er på [14,9

Monica, 16. august 2026 15:56

Selv om en økende tTG-IgA vil kunne gi mistanke om at man muligens er i ferd med å utvikle cøliaki så er det større sansynlighet at du ikke har cøliaki, siden øvre normale grense er enda høyere. Nåvået av tTG-IgA er avhengig av mengden gluten du spiser. Man har satt en øvre normal grense av en grunn, at de fleste med ubehandlet aktiv cøliaki vil ha et tildels betydelig høyere nivå. Dersom du ønsker å finne ut av det må du nesten bare spise så mye gluten og glutenholdige måltider du klarer, i minimum 6 uker (helst lengere) og så teset deg på nytt. Spiser du i praksis glutenfritt (lav-karbo , lite brød etc) så vil du ikke spise nok gluten til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Det skal minimum 2 brødskiver pr dag til før man kan forvente at cøliakien er så pass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.26

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki for 5 år siden da jeg tok gastroskopi i Stavanger. Jeg sluttet å spise gluten etter det. Det hele startet egentlig med at jeg fikk smerte under ribbebeinene på høyre side, smerten kom og gikk. Jeg har det enda, 5 år etter. Har sjekket lever alt annet med ultralyd og blodprøver, alt normalt. Normale verdier for vitaminer og mineraler. Ingen problemer med galleblære. Av og til får jeg i meg gluten og da må jeg gå på do ganske raskt. Ellers holder jeg med til et glutenfritt kosthold. Nylig var jeg i Litauen og tok gastroskopi der. De tok en biopsi og sier jeg har kronisk betennelse i tovlfingertarmen, jeg har også en liten erosjon i tolvfingertarmen og det er litt rødt der. Men legen der sa at jeg ikke har cøliaki. De fant ingen spor etter cøliaki. Jeg tok gastroskopien på en fredag og to dager før fikk jeg i meg noen smuler med gluten og måtte på do. Legen sa at de vanligvis så spor i magen på de som hadde cøliaki og jeg hadde ikke det. Han mente at det kunne være denne her betennelsen og erosjonen i tolvfingertarmen som gjorde at jeg reagerer slikt jeg reagerer når jeg får i meg gluten og at jeg kanskje har en gluten intoleranse, men ikke cøliaki. Nå skal jeg ta omeprazol i 2 måneder og legge om kosten for å bli kvitt erosjonen. Kan dette være tilfellet? Hva burde jeg gjøre videre?

Bob Kåre, 13. august 2026 20:57

Jeg må, dessverre, forholde meg til det prinsippielle i din sykehistorie. Jeg kan ikke diagnostisere over internett og har for lite dokumenterte data til at jeg kan kommentere din spesielle situasjon. Men, har du spist glutenfritt i 5 år så er du en behandlet cøliaker uten, eller med minimal cøliakiaktivitet. Da vil ikke en biopsi vise cøliaki fordi den har du behandlet med glutenfri kost. Hva slags erosjoner de har sett i 12-finger tarmen vet jeg ikke, men det kan tyde på at de tolker det som 12-fingertarmsår, siden du får syrenøytraliserende behandling. Sår i tolvfingertarmen er oftest koblet med å ha bakterien: Helicobacter pylori i tarmen. Syrenøytraliserende behandling er vanlig ved mage-, og 12-fingertarmsår. Du kan godt ha flere tilstander samtidig, både behandlet, inaktiv cøliaki og magesår. Jeg anbefaler at du tar dette opp med din fastlege som kan råde deg mer presist.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.02

Jeg tok nylig en CT-undersøkelse u/kontrast av abdomen grunnet en økning i magesmerter og oppblåsthet. Denne viste ingen endringer i tarmen, men fant derimot betydelig atrofisk milt. Jeg skal nå blant annet utredes for cøliaki som er den vanligste årsaken til dette, men har ikke fått time før om flere måneder, så i mellomtiden er jeg veldig nysgjerrig på hvor lenge man må ha gått med ubehandlet cøliaki (eller IBD) for at dette skal ha utviklet seg? Jeg har vært plaget med det som alle har kalt IBS siden tenårene, i tillegg til migrene og leddsmerter, og ble utredet for både cøliaki og IBD via tynntarmsundersøkelse + koloskopi for over 20 år siden uten "entydige" funn. Kan jeg ha hatt cøliaki hele denne perioden likevel?

M, 06. august 2026 10:46

Ordet "kan" er veldig stort og selvsagt kan du ha hatt cøliaki i alle disse årene selvom man ikke kom fram til diagnosen for 20 år siden. For at cøliaki skal diagnostiseres må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag / 2 glutenholdige måltider om dager) (og har gjordt det lenge nok >ca 6-8 uker) for at cøliakiaktiviteten skal være høy nok til at man diagnostisere cøliaki. Spiser man i praksis glutenfritt eller glutenfattig (à la lav-karbo diett), så lever man i praksis glutenfritt. Da må en eventuell cøliaki måtte vekkes til live med mer gluten, man må gjennom en glutenprovosering og retestes med blodprøve etc. Mange med cøliaki har også IBS, så disse plagene utelukker ikke hverandre. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.29

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 14 år og har levd glutenfritt siden diagnosen. De siste årene har jeg blitt mye fortere sliten enn andre på min alder, får ofte hodepine og trenger ofte å sove på ettermiddagen. Jeg ønsker å bestille time hos fastlegen, men har tidligere ikke følt meg tatt på alvor. Har dere tips til hva jeg bør be legen undersøke, eller forskning jeg kan vise til om vedvarende tretthet hos personer med cøliaki? Tusen takk!

Sanna, 1. august 2026 23:07

Dette behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre. Det er mange ulike sykdommer man kan bli rammet av selv om man har en behandlet cøliaki. Men ved cøliaki har man økt risiko for å få andre autoimmune tilstander og stoffskifte problemer er det vanligeste (lavt stoffskifte). I tillegg er det mye annet man kan få i løpet av livet. La legen undersøke/utrede deg uavhengig av din behandlete cøliaki slik at legen kan utrede alternative årsaker til dine nye plager.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.18

Om man ved ulcerøs kolitt skulle ønske å utrede for en evt underliggende, uoppdaget cøliaki, vil da behandlingen med immunsupprimerende kunne maskere et positivt resultat? Stemmer det for øvrig at ved ubehandlet cøliaki vil man være mange ganger så utsatt for å utvikle ulcerøs kolitt? Det er for øvrig cøliaki i nær familie.

Petter’n, 15. juli 2026 14:08

Ja, de med cøliaki (diagnosen) har 2,7 ganger ofterer ulcerøs kolitt enn kontrollene, så det er en overhyppighet når man ser på de som har cøliaki diagnosen. Men optill 3/4 av de med cøliaki (funnet med populasjonsscreening av >12 000 voksne i Tromsø) visste ikke at de hadde cøliaki, så vi vet ikke om økningen gjelder alle med cøliaki, inkludert de som er funnet ved befolkningsscreening. Men generelt vet vi at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.32

Jeg har siden ungdomsalderen vært plaget av vitaminmangel (d, b12, folat, jern) og en del mageplager tross variert og sunt kosthold. Forverret seg siste året med vektnedgang, mye diaré/forstoppelse om hverandre. Føler meg jevnt over veldig trøtt og uopplagt, og plages av og på av leddsmerter. Cøliakiprøve og andre blodprøver er negative. Har annen autoimmun sykdom som ikke har vært aktiv på noen år. Kan det likevel være cøliaki tross negativ blodprøve?

Else, 3. juli 2026 09:12

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at du spiser nok gluten (og har gjort det enge nok) til at cøliakien er så aktiv at den efr diagnostiserbar. Ofte reduserer man på glutenmengden (i kosten) når man får mistanke om cøliaki, og da behandler man (delvis) seg selv og kan lett komme under den diagnostiske terskelverdien (i cøliakiaktivitet).  Når det er sagt så er det mange ulike årsaker til mageproblemer (IBS er det vanligeste) som også kan gjøre det ubehangelig å spise så man går ufrivillig ned i vekt. Skal du reteste deg så må du sikre at du spiser nok glutenholdig mat til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 8 uker burde avklare om du har cøliaki som årsaken til dine plager. Man kan kjøpe "glutenmel" som er en pulver bestående av gluten og bruker du ca. 10 gram om dagen så har du en høy nok dose til at cøliakien burde være entydig diagnostiserbar. Har du ikke forhøyet nivå av de karakteristiske cøliakiassosierte autoantistoffene (TG2-IgA) i blodet så er det fortsatt mulig  å ha cøliaki, men sannsynligheten er mye mindre. En såkalt seronegativ cøliaki krever en mer grundig diagnostisk prosedyre.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.01

Jeg har akkurat tatt cøliakiprøver av mitt barn på 4 år. Bakgrunn for prøve er at hen ofte blir slitnere enn andre barn på sin alder (med samme aktivitetsnivå og impulsinntrykk). Har ofte uhell der det er rester av avføring i undertøy etterfulgt av ganske løs avføring. Dette kan skje ganske ofte. Kan av og til si at hen ar vondt i magen også. Er ofte irritabel og virker utilpass. Våkner også ofte tidlig på morgenen og virker som hen har mye uro i kroppen og klarer ikke sove lenger, selv om hen ikke er uthvilt. Mor har cøliaki som ble påvist i voksen alder, og derfor ba jeg legen om å teste, selv om barnet vokser som normalt. Prøvene kom tilbake positv på gen-testen, men negativ for antistoff. Hvordan bør jeg følge opp dette? Barnet spiser det samme som far som IKKE har cøliaki, så hen blir utsatt for gluten, selv om mye av middagene er naturlig glutenfrie.

Stine, 24. juni 2026 08:27

Utgangspunktet er at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage- og søvnproblemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.29