Arkiv

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei Har 2 voksne barn m cøliaki. Har rett vevstype, er bærer. Har disse svarene på prøver. P-Transglutaminase ( tTg) 1gA8[4 P-Deamidert gliadinpeptid 1gG 19[20 Bør det bestilles biopsi?

Astrid, 23. juni 2025 10:11

Litt vanskelig å desifrere det du skriver, men om jeg oppfatter deg rett så har du fått målt en TG2-IgA på 8 U/ml og øvre normale grense er satt til 4, så du har en lett forhøyet TG2-IgA, og nesten en forhøyet DGP-IgG. Cøliakiaktiviteten og derigjennom cøliaki-diagnostiserbarheten er avhengig av mengden gluten man spiser. Skal du utvikle en diagnostiserbar cøliaki må du spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg anbefaler deg å øke inntaket av gluten, enten gjennom mer brød/pizza/spagetti etc eller ved å kjøpe "Glutenmel" (helsekost/nettet) som er nesten ren gluten du kan strø på annen mat, og bruk da ca 15 gram pr dag. Dersom du har cøliaki, så kan du forvente at aktiviteeten øker, nye bodprøver viser høyere nivåer av TG2-IgA og derved er det lettere å argumentere med at du må gjennom tynntarmsbiopsi for å verifisere diagnosen. Dersom du istedenfor starter med glutenfritt kosthold (eller reduserer mengden glutenholdig mat) så risikerer du at cøliakiaktiviteten reduseres og du får ingen konklusiv diagnose på biopsien (uspesifikke forandringer).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.47

God sommerferie - og Du har sikkert cøliaki, sa legen før feriestart i år og jeg mistenker ferien ikke blir opplading . Jeg sitter her med usikkerhet og en henvisning til gastoskopi. Jeg har vært sliten i en periode på 2 år, men har hatt en tung periode både på privaten og på jobb. Blodprøven viser Anti-TG2: 13 Total IgA 3,1 S-Ferritin 15 S-Jern 8,6 Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki, er det jeg tenker på og hvorfor kunne jeg ikke fått tatt ferie først?

NN, 21. juni 2025 19:59

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man ha spist nok gluten (2-3 brødskiver (5-15 gram gluten (kjøp "glutenmel" og bruk 10-15 gr pr dag) i minimum 6-8 uker) før biopsi, ellers er det stor sansynlighet for at biopsisvaret ikke er konklusivt fordi man ved å begynne å spise glutenfritt/glutenredusert starter tilhelingsprosessen. 

Mange som får mistanke om at de har cøliaki reduserer sitt gluteninntak og dermed reduseres cøliakiaktiviteten slik at de prøvene man tar for å påvise cøliaki kun blir lett forhøyet  og biopsien viser kun "uspesifikke forandringer". Du hadde forhøyet TG2-IgA som var 13 U/ml, som er forenlig med cøliaki. Som voksen må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi, og dessverre kan det ta tid å få time til biopsi. Blir det for lenge til, kan du redusere gluteninntaket om du er veldig plaget nå, bare du husker på å øke gluteninntaket 6-8 uker før biopsitakingen. Får du time i august så er det vel bare å spise normale mengder gluten gjennom sommeren (+ øke mengden når det nærmer seg biopsitidspunktet). Mange reagerer kraftigere på gluten etter en periode med glutenfrihet, så om du går glutenfritt nå så kan det bli tøft å provosere deg med nok gluten når det nærmer seg tynntarmsbiopsitidspunktet. For alle parter er det greit å få en endelig diagnose, så du ikke senere begynner å tvile på om du virkelig har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.00

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Hei! Er det sannsynlig at jeg har cøliaki når kun Gliadin IgG var forhøyet (30) ? IgA, transglutaminase var negativ.

Kvinne 40, 17. juni 2025 13:08

Tja, det avhengier av at du spiser nok glutenholdig mat og at du ikke har IgA mangel (som ikke er så uvanlig). Snakker vi om IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG)?, så er denne den minst spesifikke av cøliakiprøvene, IgG mot nativt gliadin er helt ubrukelig til å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.07

Hei, jeg har fått påvist cøliaki med følgende prøvesvar S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) jeg har fått time til gastroskopi i august. Hvorfor må jeg vente med glutenfri kost så lenge når blodprøven viser at jeg har cøliaki? Vil jeg ikke bare ødelegge tarmtottene enda mer da? Problemet mitt er forstoppelse og ikke noe utover det. Har selv prøvd meg på glutenfritt kosthold og merket da bedring. Kan jeg ta Movicol/ dulphalac ved behov frem til gastroskopi?

Martin, 16. juni 2025 15:08

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.58

Hei, Jeg har levd så og si glutenfritt siden jeg var rundt 20, og er nå i 40-årene. Fikk ikke utslag på blodprøver da jeg var 20, men stor forbedring av symptomene da jeg testet glutenfri kost. Har alltid spist ting med litt gluten, som soyasaus, lomper osv uten reaksjon. Har også de siste årene spist f eks boller en sjelden gang og tatt GlutenGo, uten å ha noen reaksjon. For en stund siden tok en lege blodprøver der jeg fikk IgG 48,2 og normal S-IgA. Har foreløpig ikke tatt gastroskopi. Kan disse blodprøvene stoles på når jeg spiser glutenfritt? Er det noen andre blodprøver jeg kan ta for å få vite mer? Flere i familien har samme symptomer som meg, og har ikke hatt cøliaki. Takk for hjelpen!

Caroline, 16. juni 2025 13:07

Blodprøvene er av lite verdi når du spiser glutenfritt, det er å forvente at IgA mot transglutaminasen (TG2-IgA) er lav, selvom IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) er forhøyet da immunsystemet har hukommelse som er mye bedre for IgG-reaksjoner enn for slimhinneantistoffet IgA, så dersom normalverdien for DGP-IgG er <7, er >48 U/ml klart forhøyet og forenlig med at du har en diet-behandlet cøliaki (at du spiser glutenfritt, så cøliakien er ikke aktiv). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien aktiv må det spises nok gluten  (minimum 2-3 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.21

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Hei, jeg tok gastroskopi i februar 24, hvor jeg fikk beskjed om at jeg hadde marsh grad 1-3A og at det var mistanke om cøliaki + beskjed om glutenfri kost. Blodprøver for cøliaki var negative, tok også IgA total(?) ca. 6 uker etter oppstart på glutenfritt og den var også negativ. Jeg spiste glutenfritt i 6 måneder før ny gastroskopi og biopsi var fin da. Jeg har fått avslag på stønad fra NAV i tre runder nå og lurer på om jeg har grunnlag for å søke på nytt eller ta det videre, eller om diagnosen er stilt på for dårlig grunnlag. Jeg fikk diagnosen privat hos Aleris Trondheim og synes selv legen ikke er så veldig overbevisende i det han skriver. Vil jo gjerne også være sikker selv (eller så sikker som jeg kan bli) på at diagnosen er riktig. Bør jeg be om en ny vurdering gjennom St. Olavs? Jeg kan ikke si jeg har hatt symptomer hvor jeg kan knytte bedring til glutenfri kost. Jeg er i bedre form nå enn jeg var før diagnose, men fant også ut av annen sykdom og startet behandling for det rundt samme tid. Sliter med lavt D-vitamin og jernlager fortsatt. Fra første biopsi: «Biter fra tynntarmsslimhinne med litt dårlig fremstilling av overflaten med avlesning av epitelet. Det ses stedvis slanke tettstilte tarmtotter. I andre omräder litt mindre og kortere tarmtotter. Det er økt mengde lymfocytter intraepitelialt og fokalt også lett økning av lymfocytter og plasmaceller i lamina propna. Ingen dysplasi. aktiv betennelse eller granulomer. På grunn av fremstillingen av overflaten er bildet litt vanskelig å tolke, men intraepitelial lymfocytose kan representere coliaki, Marsh grad 1. Man kan heller ikke utelukke at det foreligger en partill totteatrofi slik at bildet kan ligge opp mot Marsh grad 3A.» Takk for svar.

Kamilla, 10. juni 2025 18:53

Man kan ikke forvente at du har påvisbare IgA mot vevsTransglutaminase alias Transglutaminase-2 da du ikke har IgA. Det er godt kjent at de med IgA mangel har økt risiko for cøliki. Mange med cøliaki oppdages da de blir undersøkt fordi de også har irritabel tykktarmssyndrom, med magevondt, diarere og mye gass. På GFD vil ikke dette forsvinne (muligens bedres litt) mens andre ting man ikke visste man hadde bedres, som slitenheten, "hjernetåken" etc. Man kan altså ha to ting, både IBS og cøliaki, og bør da spise glutenfritt og mat som er lav på såkalte ikke-absorberende FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på nettet).

ALERIS tok muligens kun TG2-IgA og ikke IgG mot deamidert gliadinpeptioder (DGP-IgG) som man pleier å ta samtidig. Første tynntarmsbiopsi var litt dårlig, så den beskrivelsen kan det være vanskelig å stole helt på siden det ble observert totter, samtidig som man vet at cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkete. Hvor aktiv, og derigjennom hvor diagnostiserbar cøliakien er på biopsiene, er avhengig av hvor mye gluten du har spist i hvor lang tid. Desto mer gluten, desto mer aktiv cøliaki og desto lettere er den å diagnostisere. Spesialisten på Aleris bør kunne skrive en god nok legeerklæring, og dersom de har konkludert med cøliaki, så skal NAV ta legespesilistens konklusjon til følge. Klag på avgjørelsen, evnt. si du trenger kopi av saksbehandlingen slik at du kan forberede sak til trygderetten, da pleier de å gi seg raskt.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.53

Har man økt disposisjon for å utvikle cøliaki dersom man har vevstype HLA DQ 7.5? Har et barn som nylig ble diagnostisert med cøliaki, og tok da blodprøver. Min Anti-ttg var negativ, men jeg hadde ikke spist noe særlig med gluten i forkant av prøven. Jeg har hatt jernmangel i flere år og lagrene mine blir tomme med en gang jeg slutter å ta tilskudd og kryper bare litt opp på tilskudd. Ferritin på 25-35 ved tilskudd. Også lav D-vitamin. Bør jeg ta ny anti-ttg prøve og sørge for å få i meg nok gluten i forkant?

T, 10. juni 2025 17:00

Risikoen for å få cøliaki ved "riktig" HLA er i utgangspunktet ikke så høy, og selvom man kan få/ha cøliaki på HLA-DQ 7.5 bakgrunnen (deler alfa-kjeden med den klassiske cøliaki-risiko vevstypen, HLA-DQ2.5), så er ikke det så vanlig (lav risiko). Jeg antar du er menstruerende kvinne, og mange sliter med jernlagrene (og veldig mange sliter med å få i seg nok D-vitamin/sol, uten at de har cøliaki). Men skal du teste dette ut så må du spise nok gluten lenge nok til at eventuell cøliaki er aktiv nok til å være diagnostiserbar. I praksis betyr det å spise minimum, 2-3 brødskiver hver dag i minimum 6-8 uker, ofte må man spise mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette blir for mye brød kan man kjøpe "Glutenmel" i helsekostforetninger/på nettet og bruke ca. 15 gram pr dag (er et pulver man kan strø på annen mat) i minimum 6-8 uker før man tester seg mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) Jeg forutsetter at du ikke har IgA-mangel. Men du kan utmerket godt ha lave jernlagre/anemi og lavt D-vitamin uten å ha cøliaki, det er jo derfor vi har drukket tran i alle år (D-vitamin) og tradisjonelt spist lever og blodmat (blodklubb, blodpannekaker, blodvafler) fast noen ganger i mnd. (er den maten hvor jernet har best biologiske tilgjenglighet => mye av matens jern-innhold tas opp).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.37

Hei Jeg fikk diagnosen cøliaki for 12 år siden, da var jeg 45 år. Har spist strengt glutenfritt i alle årene etterpå og cøliakiprøver i etterkant viser at jeg har kontroll på dietten. Det siste året har jeg fått mer og mer plager fra magen og har ofte sterke smerter som går over i løpet av en halvtime. Lege anbefalte at jeg kuttet ut laktose en stund, men det har ikkje hjulpet. Nå er jeg såpass mye plaget at jeg ønsker å få utredet hvorfor jeg nå har samme plager som jeg hadde når jeg fikk diagnosen cøliaki. Hva vil du anbefale at jeg starter med?

NN, 8. juni 2025 08:59

Be om henvisning til legespesialist (gastroenterolog/gastromedisinsk polikinikk på sykehuset) som kan vurdere om du trenger å få tynntarmen din undersøkt på nytt (gastroduodenoskopi med tynntarmsbiopsi), så man kan utelukke utviklingen av refraktær cøliaki. Er alt i orden så er det en mer standard utredning av matvare-indusert magevondt som du trenger.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.36

Hei! Sønnen min (16 år) har over tid hatt ulike symptomer som kan ligne dem på cøliaki. Varierende avføring, luftsmerter, slapphet/trøtthet, samt dårlig opptak av folat. Stadig mangel på folat til tross for 1 mg tilskudd og kostholdsfokus. (Nivå synker når tilskudd stoppes). Det siste året har ikke høydevekst vært som forventet. Vekt er normal. Følgende blodprøver er tatt hos legen: P-Transglutaminase (tTG) IgA = Negativ B-HbA1c = 30 DNA-HLA-typing cøliaki liste= negativ Mitt spørsmål er om disse prøvene er tilstrekkelige, eller om det er flere som bør tas? Kan vi kjenne oss trygge på at det ikke er cøliaki gutten har?

Kine, 3. juni 2025 13:16

Dersom han spiser glutenholdig mat så har han ikke cøliaki siden han har negativ blodpøve og ikke har de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki. De vanligste mage-tarmplagene, selv for unge, skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS) og da er det mat som er rike på ikke absorberbare karbohydrater, såkalte FODMAP-karbohydrater som man skal unngå. Alternativt er det andre tilstander slik som bakteriell overvekst i tynntarmen som kunne ha passet med de lave folinsyrenivåene, men dette bør utredes hos mage-tarmspesialist  (gastroenterolog).

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.10

Hei, Jeg har hatt problemer med magen i lang tid, selv med cøliakien er under kontroll ifølge blodprøver. Det har vært vekslende avføring i flere år. Og den siste måneden så er jeg konstant forstoppet. Det er ikke sånn at jeg ikke får gått på do. Jeg tar midler mot forstoppelse, men neste dag så er jeg forstoppet igjen. Og avføringen ser ut som det kommer fra en hest. Den er ofte stor og oransj. Beklager detaljene. Jeg lurer på om jeg har fått en type kreft. Jeg har lest at cøliakere kan få ulike typer kreft. Jeg tenkte å gå privat og få det utredet. Men hvilken spesialist går jeg til da? Mage og tarm? Indremedisin? Og er det gastroskopi eller koloskopi jeg helst burde ta? Jeg ville aller helst gått til en lege med kompetanse på cøliaki og kreft. Hvor stor sjanse er det i det hele tatt for at jeg har kreft når jeg er 30 år? Farmoren min hadde tarmkreft da hun var ca. 60 år

Tor, 29. mai 2025 16:25

Vanlig (tykk)tarmkreft forekommer ekstremt sjeldent hos person under 55-60 år. Har man hatt ubehandlet cøliaki i mange år så kan man få lymfekreft i tynntarmen, selv om det også er veldig sjeldent. Ved avføringsendringer er det tykktarmskreft man tenker på, og da er det koloskopi som gjelder. Men ved endret avføringsmønster hos en ung person så er det vanligeste å ha irrritabel tykktarmskatar (IBS) og du kan ha den varianten som har forstoppelse som hovedproblem (IBS-O). Denne IBS varianten er litt vanskeligere å kostbehandle, men generelt for IBS gjelder det å redusere mengden ikke absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) i kosten. Du reagerer altså på noe du spiser. Du kan lese endel om dette på nettet. Systemet i Norge er at alt går via fastlegen, så du får ta opp plagene og IBS/cøliaki/kreftangsten med legen din så du kan bli henvist til adekvat spesialist (gastroenterolog) for videre utredning.  

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.00

Hei Jeg ser mange steder at de som har diabetes-1 har ca ti prosent økt risiko for å få cøliaki. Men vet man noe om cøliakere har økt risiko for å få diabetes-1?

Nysgjerrig, 27. mai 2025 18:23

Godt spørsmål! Prinsippielt så går dette begge veier, men cøliaki er mye oftere skjult. Derfor oppdages ofte diabetes tidligere enn cøliakien. Og på den måten oppdager man cøliaki hos en type 1 diabetiker mye oftere enn man oppdager diabetes 1 hos en med cøliaki. Man deler felles risiko-HLA gener og andre immunologiske gener som påvirker risikoen for disse to sykdommene.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.03

Jeg fikk påvist cøliaki for 3 måneder siden. Marsh 3c. Verdien for anti-tTG (IgA) lå på over 250. Jeg har spist glutenfritt i 3 måneder nå. En ny test (anbefalt av gastrologen) viser at verdien er fortsatt over 250. Symptomene (forstoppelse og oppblåst mage) har jeg fortsatt. Min familie spiser gluten. Betyr den høye verdien at jeg fikk i meg gluten eller tar det bare lengre tid til at verdien går ned med en så pass aktiv cøliaki? Tusen takk for hjelpen!

Anna, 27. mai 2025 10:51

Nei, ting tar tid og en voksendiagnostisert cøliaker må ha tålmodighet da det fort tar 1-3 år på GFD før man er tilbake til sitt sanne jeg. Tilsvarende synker autoantistoffnivået langsomt hos voksne. Dette går rette veien, så bare å på!

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.45

Hei, Jeg har vært plaget med et hudutslett de siste 10 årene, som har kommet og gått. Jeg var hos dermatolog nylig, som mente det var DH. Hun tok ikke biopsi. Utslettet klør ikke, er små væskefylte blemmer på brystkassen, rygg, hals og ansikt. Kan minne om perioral dermatitt, men det starter på brystkassen/rygg. Har hatt streng glutenfri kost de siste 10 årene, etter jeg fikk konstantert cøliaki. Blir svært dårlig av små menger gluten, så tror ikke jeg får i meg gluten uten at jeg vet om det heller. Kan dette være DH som er blitt trigget av skalldyr eller melkeprodukter? Eller bør jeg gå videre og få tatt en biopsi for å se om det virkelig er DH?

Ingrid , 26. mai 2025 20:58

DH skal klassisk klø, en kløe så kraftig som du aldri har følt før! Klør det ikke så er det vanskelig å påstå at det er DH. Muligens bør du oppsøke annen hudspesialist. DH kdiagnostiseres på hudbiopsi på frisk hud, da disse pasientene har klassis påvisbar granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, men til det trengs det spesialbiopsi (lagt i saltvann eler annen egnet fikeringsvæske) til et laboriatorium som utfører slike undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.11

Hei. Min mann testet positivt på 1/2 blodprøver på cøliaki/gluten. Han hadde også svært lavt D-vitamin og tar nå 100mcg/dag. Han fikk beskjed om å starte på glutenfri kost, og har spist dette i 3 mnd. Han merker stor bedring. Han har slitt med hodepine, magesmerter, diaré, lite energi, utslett +++ i svært lang tid. Svært mange i hans nære familie har matallergi (påvist), inkl cøliaki. Fastlegen har henvist han til koloskopi, er ikke dette feil? Skal det ikke være gastroskopi? Begrunn gjerne hvorfor det evt er gastroskopi, så jeg kan videresende det til fastlegen. Og hvor lenge må han tilbake på vanlig kosthold før en slik undersøkelse? Opplever at fastlegen ikke tar dette så seriøst og han ville heller ikke sende han videre. Etter å ha gått over på glutenfritt har han merket stor bedring på symptomene sine.

Linn, 21. mai 2025 08:35

Dette blir litt feil. Cøliakidiagnosen skal settes av legespesialist i mage-tarmsykdommer (en gastroenterolog) for at NAV skal godta diagnosen som grunnlag for grunnstønad for fordyrende kosthold. Hos voksne er det i tillegg krav om at diagnosen settes etter at man har påvist klassiske cøliaki-forandringer på tynntarmsslimhinnen. Siden man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må man derfor spise nok gluten frem til alle prøver, inkludert tynntarmsbiopsi, er tatt. Tynntarmsbiopsien tas via gastro-duodenoskopi. Man må spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Ved positive blodprøver (IgA mot vevtransglutaminase (tTG-IgA) alias transglutaminase-2, TG2-IgA) pleier de fleste almenleger å henvise pasienten til nærmeste gastrolab/indremedisinske poliklinikk for formell cøliakidiagnostisering via  tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 21. mai 2025 18.26

Jeg ble diagnostisert med cøliaki i et annet europeisk land, men tviler ofte på diagnosen. Ttg-IgA var 10 (N: [ 7, P: > 10), legen som utførte gastroskopien så et "mosaikk-lignende mønster", og patologen vurderte biopsien som Marsh 3a. Jeg hadde spist "normale" mengder gluten i forkant. Jeg tok en naproksen mot menssmerter kvelden før gastroskopien. Kan det ha påvirket resultatet? Biopsien viste også kronisk gastritt, og min calprotectin var rundt 60. Ingen jernmangel eller lignende. Etter 6 måneder med streng glutenfri diett var ttg-IgA nede på 2, men magesymptomene (som er milde) har ikke blitt bedre.

Tvileren, 11. mai 2025 19:18

Dette er forenlig med klassik cøliaki, så du har nok cøliaki, men det var muligens ikke årsaken til mageplagene dine siden de ikke ble bedre på GFD (men det har ikke gått så lang tid). Ofte vil den "kroniske gastritten" bestå selv på GFD så den er ikke så cøliaki-assosiert, og kan muligens forklare noe av plagene dine. men mye vanligere er det at cøliakere også har IBS, altså de reagerer på ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater og må begrense inntaket sitt av dette + finne ut hva de særlig ikke tåler (rødløk, hvitløk, epler etc). Det er begrenset kunnskap om IBS der ute, men du finner endel på nettet og det finnes mange lister over mat som er rik på ikke-absorberbare FODMAP karbohydrater som gir mye gassdannelse, diareer/ forstoppelse og magesmerter hos enkelte. Dersom en veldig restriktet diet hvor du kun spiser kyllingfilet og ris i minimum 10 dager (kun, morgen middag kveld) ikke gjør deg symptomfri, er det neppe IBS og du bør oppsøke legen din for videre utredning.

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 19.08

Et barn på 5 år, vært hos lege tatt blodprøver; Hun har cøliaki, sier han. Prøve viste over 37 som skulle vært på 7( aner ikke hva det var for en test) start med glutenfri kost, kom og ta nye prøver om en måned. Men jeg har lært at man ikke skal begynne med glutenfri kost før alle undersøkelser er gjort. Jeg anbefalte foreldre at de må fortsette med glutenholdig mat, til alt som skal testes er gjort. Er det nok kun med denne blodprøven hos barn, eller skal det mer til for å få diagnose? Hvordan skjer testing hos barn? Kanskje legen må få en anbefaling om hvordan dette gjøres??

Cøliaker, 7.mai 2025 21:24

Du har helt rett. Antar det er snakk om IgA antistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA, alias tTG-IgA) som normalt er <7 U/ml, og barnet ditt hadde 37 U/ml. Barn kan få cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA / tTG-IgA er høyere enn 10x øvre normale grense (altså >70 U/ml) ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen skal settes av barnelege (pediater) for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad for fordyrenede kosthold. Fastlegen kan altså ikke sette diagnosen alene. Med "kun" TG2-IgA = 37 U/ml  må man enten henvise barnet til biopsi i narkose på sykehuset (har ofte lang ventetid) og som du påpeker, bør man ikke redusere på gluteninntaket (heller tvertimot) før alle prøver er tatt. Reduserer man på gluteninntaket risikerer man bare at diagnosen blir usikker da tarmforandringene kan gå tilbake og ikke lenger være cøliaki-spesifikke nok (Tynntarmsforandringer må være Marsh 2 eller mer for at NAV anser det som cøliakispesifikt). Dersom barnet settes på glutenfri kost og man tar ny blodprøve etter noen måneder som da viser nedgang i TG2-IgA titeret, så er nok det typisk og medisinsk klassisk for cøliaki, men ikke diagnostisk for NAV og ikke godt nok til å få en NAV-godkjent diagnose som utløser en livslang grunnstønad. Barn kan ha flukturende TG2-IgA uten at alle utvikler tarmforandringer som ved cøliaki. Det er bakgrunnen for at man enten må ha veldig høyt TG2-IgA titer eller positiv TG2-IgA (>7 U/ml) OG klassiske cøliaki-tarmforandringer. Ofte må man øke glutenspisingen i venteperioden til biopsi eller blodprøve skal tas for å gjøre cøliakien så aktiv at den er entydig diagnostiserbar.

NAV sitt rundskrift på lovdata har følgende ordlyd vedrørende cøliaki hos barn (ca. midt i dokumentet): https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00

 "Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege"

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.00