Arkiv

Hei, Jeg kontakter dere angående glutenfri bakst og kaker. Jeg planlegger å selge hjemmelagde glutenfrie kaker, og prøver å finne hva jeg burde gjøre for at det skal bli korrekt. Lurer på hva som må til for å få et glutenfri merke, og ha lovlig salg? Er det mulig å ha hjemme produksjon kjøkken med glutenfri godkjent, slik at jeg ikke må teste alle produktene jeg lager daglig? Det ville ha vært litt vanskelig å teste hvert produkt jeg skal lage, da kakene jeg skal lage er ferske. 

Daniel, 14. april 2024 18:47

Så flott at du ønsker å starte et utsalg av hjemmelaget bakst! Dette er veldig gode spørsmål, som jeg er nødt til å undersøke litt nærmere før jeg svarer. Ta gjerne kontakt med oss på post@ncf.no, så kan vi forsøke å hjelpe deg videre der. Det er også lurt å ta kontakt med Mattilsynet, siden de skal ha kontroll på det formelle. 
Vi heier på alle dere som ønsker å bidra til et større mangfold av glutenfri bakst! 

Therese Lensnes, 17. april 2024 18.00

Jeg ser i et innlegg her om reise, at man bør holde seg unna sauser på restaurant. Antar dette ikke er like stort problem i Norge? Kan jeg stole på at retter med saus (som ikke har gluten som allergen) faktisk er glutenfrie på norske restauranter?

saus, 3. april 2024 21:06

Glutenholdige korn er merkepliktig, og du skal kunne stole på at restauranter gir riktig informasjon om innholdet i maten. Med det sagt er det imidlertid alltid lurt å informere om cøliakien (gjerne på forhånd), slik at personalet kan være litt ekstra påpasselige. Ved uhell er det lurt å melde inn saken til mattilsynet, slik at de kan foreta evt tilsyn med rutiner og hygiene. 
Merkeplikten er nedfelt i EU-lovverket, og skal derfor følges også i Europa utenom Norge. Kunnskapen til å gjøre dette riktig i praksis derimot, er ikke alltid på plass. Men i all hovedsak skal saus på restaurant være trygt å spise i Norge. 

Therese Lensnes, 10. april 2024 18.00

Er det gluten i Freia påskeegg? Lilla kartong med 4 sjokoladeegg. Det står på pakken "kan inneholde gluten".

Linda, 28. mars 2024 11:08

Mange produkter er merket "kan inneholde gluten" eller "kan inneholde spor av gluten" (eller hvete), og særlig sjokoladeprodukter er et typisk eksempel. Grunnen til at Freia merker disse produktene slik er for å informere forbrukeren om at produktet kan inneholde spor av gluten, uten at produktet inneholder glutenholdige ingredienser. Det er relevant i Freias tilfelle fordi de også produserer sjokolade med glutenholdige ingredienser (eks. kvikk lunsj). I praksis ser vi at produkter med spormerking ikke inneholder nevneverdige mengder gluten, og vi anser derfor slike produkter som trygge og glutenfrie. Dessuten er merkingen frivillig, og du har derfor ingen garanti for at produkter uten spormerking ikke inneholder de samme spormengdene (i forskning der man tar stikkprøver ser man ingen forskjell mellom produkter med og uten spormerking). 
Ser at spørsmålet ble sendt inn på skjærtorsdag, og beklageligvis svarer vi på nettpraten på onsdager. Håper du likevel fikk spist Freia påskeegg med god samvittighet i løpet av påsken! :)

Therese Lensnes, 03. april 2024 18.00

Jeg har lagt merke til at Freia melkesjokolade er merket "kan inneholde hvete". Er dette noe en som har cølaki ikke kan ha, eller går det greit? Fordi det går vel som regel greit å spise ting som står "kan inneholde spor av", men går det greit å spise noe som bare står "kan inneholde"?

Anna, 3. april 2024 12:22

"Kan inneholde" faller inn under samme spormerkingsordning som "Kan inneholde spor av", selv om det er noe språklig misvisende. "Kan inneholde" er lett å tolke i retning av at produktet inneholder mer enn de eventuelle spormengdene i "Kan inneholde spor av", men i praksis er merkingen ensbetydende. Du kan derfor trygt spise produkter som er merket "Kan inneholde", på lik linje med spormerkede produkter. 

Therese Lensnes, 03. april 2024 18.00

I Freias nye sjokolade "melkesjokolade med bringebær og marengs" så står det at den inneholder hveteprotein og hvetestivelse. Kan man spise den når man har cøliaki? 

Heidi, 16. mars 2024 17:34

Melksjokolade med bringebær og marengs inneholder som du påpeker både hvetestivelse og hydrolisert hveteprotein. For å være helt sikker på at produktet er glutenfritt, kunne Freia benyttet (og spesifisert) glutenfri hvetestivelse. Hvetestivelsen i dette produktet kommer imidlertid langt ned på ingredienslisten, og sluttproduktet vil derfor ikke inneholde gluten i nevneverdig grad. Du kan derfor helt trygt spise denne sjokoladen i begrensede mengder. Når det gjelder hydrolisert hveteprotein, betyr ordet "hydrolisert" at hveteproteinet (bl.a. gluten) er brutt ned til sine minste proteinbestanddeler, altså aminosyrer. Disse er ikke skadelige for tynntarmen, og hydrolisert hveteprotein er derfor også trygt å spise for deg med cøliaki. Konklusjon - Freia melkesjokolade med bringebær og marengs er sannsynligvis helt trygt å spise for deg med cøliaki. 

Therese Lensnes, 20. mars 2024 18.00

Er hydrolysert hveteprotein som ingrediens i sjokolade glutenfritt og trygt for dem med cøliaki?

Solveig , 15. februar 2024 22:37

Hydrolisert protein betyr at proteinet er brutt ned til sine minste bestanddeler, som vi kaller aminosyrer. Alle proteiner er bygget opp av et visst antall aminosyrer. Disse aminosyrene danner ulike kjeder som vi kaller peptider. Proteiner er satt sammen av flere slike peptider som er bundet eller foldet sammen. Gluten er egentlig et proteinkompleks, og består av flere proteiner (gliadin og glutenin). Det er gliadinet som gir immunreaksjon i kroppen. For at gliadinet skal bli skadelig for oss må det imidlertid gjøres om på (transglutamineres) av enzymet vevstransglutaminase. Det betyr at hydrolisert hveteprotein i form av aminosyrer dermed ikke er skadelig for en med cøliaki, fordi peptidet som gir skade både er brutt ned, og ikke er tilgjengelig for vevstransglutaminasen i tynntarmen. 

Lise Friis Pedersen, 21. februar 2024 18.00

Hvis en matvare inneholder mindre enn 20 ppm kan jeg som cøliaker spise den. Men jeg vet om flere som blir syke av "en smule", altså så vidt jeg forstår det syke av mindre enn 20 ppm. Hva slags reaksjon skjer i kroppen hos de som er meget følsomme for gluten? 

Berit, 19. februar 2024 13:42

Cøliakisykdommen krever en viss mengde gluten for å reaktiveres. Dersom du har vært cøliakisyk har du glutengjenkjennende celler i tarmslimhinnen som kan reagere.  Teoretisk kan man tenke at noen reagerer på så små mengder, men det har ikke vært vist i forskning at det faktisk er tilfellet. En italiensk forskningsgruppe undersøkte om cøliakere med behandlet cøliaki reagerte på å spise mat som inneholdt 100ppm gluten. De spiste ulike doser opp mot 100 ppm gluten i 6 uker før man undersøkte tarmen deres. Tilsynelatende reagerte de ikke på å spise mat med litt gluten, men man kunne observere en mild start på cøliaki (totteødeleggelse), når maten inneholdt 100ppm gluten (økning av de intraepiteliale lymfocyttene hos 7/10). Skal man verifisere at noen faktisk reagerer på så små mengder gluten må det gjøres dobbelt blindet provokasjon med renset gluten og samtidig overkrysning med placebo. Det betyr at man blander inn ren gluten i mat uten at noen vet hvilken mat som inneholder hvor mye gluten. Da kan deltakerne/pasienten f.eks. spise en sjokolademuffins med 20ppm gluten kanskje opptil 3 stk/dag i en uke, etterfulgt av normal glutenfri kost en uke (wash out periode). Deretter spises sjokolademuffins en uke til, uvitende om den inneholder gluten eller ikke. Underveis skriver man dagbok for å fange opp symptomer på gluteninntak (og deltakeren/pasienten vet jo ikke om hen faktisk får muffins med en viss mengde gluten eller ikke). Dette gjentas i 4 uker (2 uker med gluten, 2 uker uten gluten), før man ser på dagboknotatene og sammenlikner med hva som faktisk er blitt gitt av gluten. Det var slik vi og andre fant ut at de som reagerte på hvete (men som ikke hadde cøliaki) reagerte på noe annet enn gluten, da de ikke merket forskjell på glutenholdige (5 gram gluten) muffis, og glutenfrie muffins. Alle vitenskaplige undersøkelser man gjør på folk som mener de reagerer på mat må gjøres med slik omstendig "blindet" teknikk. I Storbritannia og Nederland har så mange som 21 % av befolkningen ment at de reagerer på en eller flere matvarer, mens den ekte forekomsten er 2,3 % (når man benytter en slik dobbeltblindet metode). Derfor er slike påstander interessante, men de må verifiseres med riktig type forskning før vi kan forholde oss til det på allment nivå. Muligens er det andre deler av maten de reagerer på og feilaktig tolker som gluten. Vi mistenker eksempelvis at FODMAP-karbohydratene i hvetestivelse (Fruktaner) muligens kan gi IBS-plager ved inntak, og at dette mistolkes som cøliakiplager.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.08

Jeg lurer på om colagodteri innholdet gluten, og om det er trygt å spise? Spiste nylig en del av disse, og det sto "kan inneholde spor av". Det skal vel ikke være farlig? Jeg ble skikkelig dårlig av det og fikk diare i etterkant. Kan det ha vært på grunn av colagodteriet jeg spiste?

Anna, 14. februar 2024 13:43

"Kan inneholde spor av" er en merkeordning som opplyser om at produktet ikke inneholder glutenholdige ingredienser, men kan ha blitt forurenset under produksjon. Vi anser slike produkter for å være glutenfrie. I praksis er denne merkeordningen både frivillig (du har altså ingen større garanti for å slippe potensielle spormengder dersom det ikke står "kan inneholde spor av"), og brukt mer som en juridisk ansvarsfraskrivelse. Du kan dermed helt trygt spise colagodteriet, og det var nok ikke gluten du ble dårlig av denne gangen. Husk at det er mye annet i mat man kan reagere på, som bakterier og sopp (mugg). Det er man ikke immun mot med cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Kan man bruke hudkremer med hveteprotein eller hveteolje, eventuelt oljer og uttrekk fra rug og bygg dersom man har cøliaki eller glutenallergi? 

Lioness, 31. januar 2024 03:21

Ved cøliaki kan du trygt bruke disse produktene fordi det er gliadinproteinene i hvete du reagerer på, og proteinene må endres for at du skal reagere på dem. Slik endring skjer i tarmen. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.58

Hei, Jeg har hatt cøliaki en del år nå og skjønner at «hvetemel» naturligvis skal unngås. Men jeg har aldri blitt helt klok på f.eks. «maltekstrakt av bygg» etc., som i "Go'morgen Yogurt". Har unngått det frem til nå, men tenkte det gikk an å spørre. Er det ok å spise eller ikke?

CSC, 31. januar 2024 10:29

Maltekstrakt av bygg er en sirup av maltsukker. Siden bygg inneholder gluten, inneholder også maltekstrakt gluten. I teorien vil det imidlertid være stor forskjell på hvor mye gluten det er i sluttproduktet (for eksempel yoghurten), ut ifra hvor ingrediensen "maltekstrakt av bygg" befinner seg på ingredienslisten. I yoghurten du nevner vil det nok ikke være mye gluten igjen fra maltekstraktet, men det vil uansett være flere kilder til gluten i produktet i form av andre ingredienser i müslien (havregryn, rugflak, hveteflak). I andre produkter uten andre kilder til gluten enn "maltekstrakt av bygg" er det lurt å vurdere ingredienslista, samt ta kontakt med produsenten og forhøre seg om gluteninnholdet. Ofte vil innholdet være så lavt at det går fint å spise i små mengder, i blant. Vi anbefaler imidlertid å utvise varsomhet, og skaffe seg god informasjon før man velger å spise slike produkter. I GlutenFRI nr. 2-2023 skrev vi en sak om en pågående forskningsstudie på nettopp bygg og reaksjon på immunforsvaret. Kanskje resultatene fra denne studien (når de kommer) vil bidra til ny kunnskap om toleranse for bygg ved cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 31. januar 2024 18.00

Til den det måtte angå, er sandeltremel glutenfritt? 

Arne, 29. januar 2024 20:54

Sandeltre (sandalwood på engelsk) er et tre med sterk duft, som derfor brukes mye i parfyme og hudpleie. Det brukes også som krydder, matfarge og i terapeutiske midler. Mel/pulver av sandeltre er glutenfritt. 

Lise Friis Pedersen, 31. januar 2024 18.00

Hei, er dere kjent med Frifor app, og er den god til å angi glutenfrie matvarer?

REG, 24. januar 2024 17:42

NCF har tidligere skrevet en artikkel om utviklerne av Frifor appen. Prinsippet er at man skanner strekkoden på et produkt for å få opp informasjon om innholdet av aktuelle allergener man er interessert i. Appen er betalingsbasert med måneds- eller årsabonnement. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 merkepliktige allergenene, vil appen inneholde informasjon om gluteninnhold i ulike produkter. En annen app som fungerer på omtrent tilsvarende måte er CanEat appen. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Hei! Datteren vår har cøiaki. Jeg lurer på om datteren vår kun kan spise det som er merket med "kan inneholde" eller om hun også kan spise det som det står "kan inneholde" Blir litt forvirret 😅 hva er forskjellen?

May, 08. desember 2023 20:23

Det er ingen forskjell, det er bare ulik ordlyd. De fleste med cøliaki tåler mat merket "kan inneholde" eller "kan inneholde spor av". Forskning viser at det egentlig ikke er noe forskjell på matvarer med spormerking kontra matvarere uten spormerking. Spormerking blir ofte brukt for sikkerhets skyld og noen ganger for at produsentene skal ha ryggen fri. 

Lise Friis Pedersen, 13. desember 2023 18.00

Jeg leser på deres hjemmeside at dere anbefaler glutenfrie havregryn for personer med cøliaki, pga. mulig forurensning fra glutenholdige produkter gjennom produksjonsprosessen. Samtidig er ikke pakkene med havregryn merket "kan inneholde spor av gluten". Betyr ikke det da at produktet inneholder under 20 ppm gluten, og dermed per definisjon er glutenfritt? Har en tenåringssønn med cøliaki som spiser mye havregryn :)

Inger N., 11. november 2023 09:24

Utfordringen med å bruke vanlige havregryn er at man ikke vet hvilke produksjonsenheter (batcher) som kan være forurenset. De fleste pakkene er nok helt greie, men noen kan være mye forurenset og så lenge man ikke vet er det vanskelig å anbefale vanlige havregryn.

Lise Friis Pedersen, 15. november 2023 18.00

I hvilken grad kan jeg stole på at retter merket glutenfritt i menyen på restauranter og kantiner og hoteller er helt glutenfrie hvis det ikke er tid til å spørre kokken på forhånd før man kommer?

Bjørne, 31. oktober 2023 21:33

I de aller fleste tilfeller kan du stole på at rettene som er merket glutenfritt er trygge. Selvfølgelig kan det skje menneskelige feil på kjøkkenet, men det skjer heldigvis ikke så ofte.

Lise Friis Pedersen, 01. november 2023 18.00

Jeg drikker av og til glutenfri Daura Damm øl kjøpt på Vinmonopolet. På flasken står det at dette ølet er under 3 PPM. På andre glutenfrie øl på Vinmonopolet og i dagligvarebutikker står det under 20 PPM. Hva er årsaken til dette? Er det bare ulikt testutstyr? At noen har utstyr som måler helt ned til under 3 PPM, og andre har bare utstyr som målet ned til under 20 PPM? Går ut i fra at det er samme enzym o.l som brukes til framstilling av alle glutenfrie øl. Har du en forklaring?

Glutenfritt øl, 06. oktober 2023 14:02

Takk for tipset. Man (WHO sin Codex allimentarius og EU) har valgt grensen: mindre enn 20ppm (part per million = mindre enn 20mg gluten pr liter/kg vare) som den praktiske grensen for varer som skal selges til cøliakere som glutenfrie. De ulike testsystemene kommer med lavere verdier (tall) men de ansees ikke for å være robuste nok, så man angir nivået som <20ppm (selvom det er 0ppm). I kompleks mat som er varmebehandlet kan det være teknisk vanskelig å stabilt kunne identifisere så små mengder og kvantifisere de riktig. Det har heller ingen påvist negativ effekt om man konsumere mat som faktisk inneholdet 19ppm gluten. Italienske studier undersøkte hvordan tarmen reagerte dersom all mat man spiste inneholdt 100ppm (den andre grensen man har), og etter en stund var det tegn til at tarmen hos 7/10 unge gutter begynte å reagere på disse mengdene. Det at det er merket <3ppm på en ølflaske og < 20ppm på en annen flaske med med glutenfritt øl,  betyr ikke at den ene flasken inneholder mer gluten enn den andre. Merkereglene i Norge er også såpass strenge at jeg tviler på at det er lov til å merke glutenfrie produkter med noe annet enn <20ppm gluten, som er den fastlagte grensen for glutenfritt. (Litt som at sørlandschips ikke kunne merke posene sine "ikke tilsatt sukker" da ikke noe potetgull er tilsatt sukker). 

Trond S. Halstensen, 11. oktober 2023 18.05

Hei! Er det noen vitenskapelig påvist grunn til ikke å spise varer som "kan inneholde spor av" gluten? Viser til studie publisert tidligere i år som ikke fant noen forskjell mellom varer som kan inneholde spor av og vanlige glutenfrie varer (med unntak av noen danske kaker). Når datteren vår bruker lang tid på å få normale anti-ttg-verdier er det så vidt vi kan skjønne av denne studien ingen grunn til å kutte ut varer som er merket med "kan inneholde spor av"?

Cøliaki-mor, 26. september 2023 17:35

Kan inneholde spor av oppfatter vi som primært å være et juridisk beskyttelsesutsagn for å slippe å "komme i heisen". Få slike produkter inneholder faktisk spor av gluten, men noen har det, slik som Freia sjokolade hadde det, fordi man produserte glutenholdige produkter i samme produksjonslokaler. Men de testet og det var mellom 40-80 ppm gluten, som fortsatt er love å selge til cøliakere som glutenredusert mat. Det at det tar tid å bli normalisert behøver ikke bety at man får i seg gluten, da immunsystemet har hukommelse og det tar tid (flere år) å nedregulere den cøliakiske immunrespons, særlig dersom man var veldig syk på diagnosesetidspunktet. Det er derfor ingen grunn til å kutte ut produkter som er merket "kan inneholde spor av".

Trond S. Halstensen, 27. september 2023 19.07

Er det krav til hvordan deteksjonen av gluten gjøres i øl? Må man bruke et eksternt laboratorie eller kan man kjøpe utstyr til dette og selv gjøre målinger? Må hver eneste produksjon (batch) måles for gluten eller holder det med stikkprøver?

Bavijahn, 08. september 2023 09:56

Hvis man skal benytte merket Crossed Grain er det visse krav som må oppfylles. Blant annet kreves det skal man benytte et eksternt laboratorium for å teste produktet og produksjonslinjen i henhold til internasjonal standard. Produserer man øl til eget forbruk er ikke dette nødvendig. Da kan man benytte eget utstyr og gjøre egne målinger.

Lise Friis Pedersen, 13. september 2023 18.00

Hva menes egentlig med "spor av"? En brødsmule med gluten er mye gluten. Spor av har jeg skjønt er om det har blitt lagd mat med gluten i samme lokale, men hva er det som gir spor av? Er det melstøv? Og jeg vet "spor av" ikke nødvendigvis betyr at det er noe gluten i det hele tatt, men kan være. Bare lurer på hva det er som gir så lite ppm, når en brødsmule er mye... Hva slags forurensning er det da snakk om?

Sporav, 04. august 2023 11:00

Godt spørsmål som det nok er litt vanskelig å svare eksakt på. "Kan inneholde spor av" oppfatter vi som en juridisk beskyttelseformulering for å forhindre rettslige skritt (tenk USA) dersom det skulle ha kommet noe inn i produksjonsprosessen. Det er også riktig at de fleste prdukter som er merket slik ikke har noe spor av gluten i seg. Freia merker sin sjokolade på denne måten da de produserer kjekssjokolade i samme lokaler som annen sjokolade. De målte og fant mellom 50-80 ppm gluten (50-80 mg gluten pr kg produkt), altså mer enn 20 ppm, som er grensen for å kunne kalle et produkt for glutenfritt, men lavere enn den "lav-gluten" grensen man kan merke mat til cølikere med (skal da være <100 ppm), så for de fleste er også slik mat OK i begrensete mengder. Dersom all mat inneholder 100 ppm gluten, så fant man tegn til at tarmen reagerte på slik kost etter ca. 3 uker. Så alt dreier seg om mengder. For de fleste utgjør ikke disse "kan-inneholde-spor-av-nivåene" noe problem.

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 19.47

Hei. I innvandrerbutikker selges det ulike typer mel som for eksempel cassavamel, kikertmel, rismel osv. Det skal jo ikke inneholde gluten, men kan kanskje ha spor av gluten dersom melet er malt samme sted hvor man maler hvetemel? Tenker dere at det er ok å bruke slikt mel i bakst til ei jente på 6 år med glutenallergi? På pakningen står det 100 % rismel for eksempel eller 100 % kikertmel. Stemmer det at man i Sverige anser de fleste soyasauser som glutenfrie ettersom innholdet av gluten er så lavt? Vet dere noe om hvordan det er med søt soyasaus (ketsjap manis)?

Geir, 07. juli 2023 22:05

De fleste alternative meltyper som feks de du nevner er ansett som glutenfrie. I en italiensk undersøkelse av alternative meltyper fant de kun spor av gluten i havre og bokhvete. Grunnen er at disse produseres og videreforedles ofte sammen med glutenholdige kornsorter. Så det er greit å bruke det i glutenfri bakst.

I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende test, og fikk samme resultat som i Sverige, men vi sier at så lenge ikke produsentene er villige til å teste jevnlig kan vi ikke gå god for at alle typer soyasaus og alle produksjons-batcher er glutenfrie til all tid.  

Lise Friis Pedersen, 09. august 2023 18.00