Arkiv

Hei. Jeg har et spørsmål angående grad av strenghet i glutenfri kost. Min fastlege synes det var noe vanskelig å svare eksakt på. For 6 år siden fikk jeg diagnostisert cøliaki. Jeg har aldri hatt symptomer fra mage-tarmkanalen. Diagnosen ble først mistenkt etter hudbiopsi viste dermatitis herpetiformis. S-Anti-tTG IgA og S-Anti-Deam glia IgG normaliserte seg ganske raskt etter overgang til glutenfri kost. Verdiene har siden aldri vært avvikende. Jeg spiser helt glutenfritt, men er ikke ekstremt streng. Der det er mulig i hverdagen er jeg forsiktig med krysskontaminering, men jeg spiser også smågodt i løsvekt (potensielt kontaminerte skjeer), vanlig hvetestivelse, vanlig Kikkoman-soyasaus (tester viser [20 ppm), Corona-øl (maisøl, der tester viser [20 ppm) og spør ikke utbredt om kjøkkenforholdene når jeg spiser glutenfritt på restauranter. Hvordan kan jeg vite at kostholdet jeg overholder er tilstrekkelig behandling av min cøliaki? Hos fastlege tar jeg årlige kontrollblodprøver, samt øvrige blodprøver med tanke på malabsorbsjon. Ingen verdiene har vært avvikende siden diagnosen ble satt og jeg har ingen øvrige helsemessige plager. Har imidlertid fortsatt noe dermatitis herpetiformis, men forstår det slik at det ikke er uvanlig at man ikke blir kvitt - selv på glutenfri kost. Det er heller ikke plagsomt i den grad at medikamentell behandling er aktuelt. På forhånd takk for svar :)

Pia, 11. juli 2024 10:50

Her er du nok inne på det aller mest komplekse spørsmålet om cøliaki - for hvor mye gluten tåler egentlig en person med cøliaki og/eller DH? Ut ifra forskning vet vi at svaret er "små mengder", og derav grenseverdien på 20 ppm (20 mg/kg matvare), men vi vet også at det synes som om toleransen er litt indiviuell. Det som er kanskje aller mest frustrerende med et glutenfritt kosthold, er nettopp å ikke vite nøyaktig hvor mye man får i seg, og om man er streng nok. Foreløpig finnes det heller ingen tester som kan hjelpe oss med å svare direkte (og det ville jo vært ekstremt tid- og ressurskrevende, samt ubehagelig, å teste mengde gluten man får i seg, og immunreaksjon vha blodprøver/gastroskopi, jevnlig). Det beste man kan gjøre, er å gjøre så godt man kan. 

Derfor er indirekte målinger, som allmenntilstand (og fravær av symptomer), vitamin- og mineralstatus, en indikasjon på hvordan det står til i tynntarm og hud. Ut ifra dine målinger høres det ut som om du er streng nok, selv om det er litt utfordrende for meg å bekrefte siden jeg ikke har tilgang til dine helseopplysninger. Vi anbefaler også å ha en god balanse mellom hvor streng man er, og veie av mot livskvalitet. Som i prinisppet stemmer godt overrens med slik du beskriver at du lever. 

Dersom dette ble et langt og diffust eller forvirrende svar, må du mer enn gjerne ta kontakt med meg for en samtale - jeg diskuterer gjerne tematikken videre om aktuelt :) 

Therese Lensnes, 17. juli 2024 18.00

Hei. Min P-Transflutaminase prøve viste (206,5)*H([14,9). Mens gastroskopi resultatet var "Makroskopisk bevart tynntarmsslimhinne. Dette sees også ved biopsisvaret, men mikroskopisk økt antall lymfocytter, som godt kan være forenlig med cøliaki (Marsh1)" Hva betyr økt antall lymfocytter? Kan man ha det uten at man har cøliaki? Jeg føler at resultatet av blodprøven og gastroskopien ikke samsvarer helt. Kan resultatet på blodprøven gi høye resultat for annet enn cøliaki? Legen min tok denne blodprøven pga av jeg over tid ikke har fått opp jernlageret selv om jeg har tatt tilskudd av jern. Men siden tynntarmen ikke er slitt, så samsvarer vel ikke det helt med at årsaken til dårlig jernopptak ligger i tarmen? Eller?

Nina, 20. juni 2024 22:37

Kombinasjonen av klart forhøyet IgA anti Transglutaminase-2 (IgA-TG2) og økt antall intraepiteliale lymfocytter (økt antall hvite blodceller i tarmens overflate-cellelag) er forenlig med cøliaki (les = cøliaki) selvom tottene er bevart. Forandringene i tarmen kan være flekkvise så du kan ha større forandringer andre steder i tarmen. Det meste av jernet absorberes i begynnelsen av tarmen (duodenum), så det lave jern-nivået ditt er et klassisk cøliaki symptom. Du har nå en NAV godkjennbar cøliakidiagnose, bare legespesialisten nå skriver en attest på premissene inkludert jernmangelen, så burde NAV godta diagnosen din. De kan ønske seg en IgG-DGP prøve i tillegg, og det kan du bare ta, om du ikke alt har tatt det. Den prøven står litt lengre forhøyet enn IgA-TG2, da IgG-systemet har bedre immunologisk hukommelse enn IgA-systemet.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.19

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2019, og har siden den gang levd glutenfritt. Jeg har slitt med å få ned verdien på S-Anti-tTG IgA, og hadde en verdi på 18 sist jeg testet meg. Er veldig nøye med kosten, og har ikke hatt noen uhell som jeg har merket på lenge, men har lave B12-verdien, så tar tilskudd av det. Legen min mente da at plager er det viktige, ikke blodprøvesvar, og at jeg derfor ikke trenger å legge ned noen ekstra innsats for å få verdien under 7, men hva kan være konsekvensen av å ha en forhøyet verdi? Bør ikke den være så nærme 7 som mulig?

Kristin, 17. juni 2024 21:51

Ting tar tid, og immunsystemet har hukommelse. Restproduksjonen er nok et tegn på det, så jeg er enig med legen din, bare fortsett med å leve glutenfritt, slik du har gjort det, så vil cøliakiaktiviteten holde seg lav/borte. Det tar noen år før tarmen er normalisert (Det tok ti år før 90 % av de voksendiagnostiserte, finske pasientene var tilnærmet normale i tarmen),.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.06

Hei, Jente på 9 år har hatt cøliaki i 2 år, og har hele tiden ligget lavt på s-jern og s-ferritin (forrige prøve lå ferritin på 14). Antistoffene ved diagnosetidspunkt var 10 x høyere enn normal (så gastroskopi ble ikke tatt). Antistoffene ligger nå på 15. Vi foreldre lurer på: 1. Når antistoffene går ned er vel den skadede tarmen i ferd med å leges (forhåpentlig), hvorfor har hun fremdeles så dårlig opptak av jern? Vil ikke disse to verdiene ofte samvariere? 2. Vil hun kunne få opp nivået av ferritin ved feks. Floradix? Er det annet vi kan gjøre hjemme? (Vi er strenge med GFD, kontaminering, glutenfri sone på kjøkken, etc.) Tusen takk for svar, det blir satt stor pris på! Vennlig hilsen foreldre

Foreldre, 17. juni 2024 09:40

Vanskelig å si eksakt, noen jenter er veldig småspiste og da blir det vanskelig å fylle opp lagrene. Jern tas lettes opp fra animalske kilder, inkludert fra blodprodukter og lever (men det er neppe populært). Jerntilskudd hjelper, men mange synes det er noe herk pga bivirkninger som forstoppelse. Det tar tid å bli frisk om man hadde veldig aktiv cøliaki. Antistoffnivået synker lenge før tarmen er normalisert, men den normaliseres på glutenfri kost, det tar bare litt lang tid (år). Ta det opp med legen hennes, om hun trenger ekstra jerntilskudd og/eller en konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog om det finnes tilgjenglig.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.00

Når man har spist glutenfritt i 3 år, bør ikke nivået være nede på 0? Hva skal man gjøre hvis det fortsatt ligger på transglut: 14? Hvor mye kan det nivået på blodprøver gå opp av 1 uhell? Hvor lenge syns et uhell på blodprøven?

Maria, 4. juni 2024 09:32

Nei, ikke nødvendigvis. Det tar tid å få roet ned immunsystemet, særlig dersom man fikk diagnosen i voksen alder, men har det gått trutt nedover så går dette den rette veien. Hva som skjer etter ett uhell er veldig individuelt og ingen har systematisk undersøkt det, så vi vet ikke, men tarmen reagerer.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.43

Det er ulikt i Norge i dag hva som regnes for B12 og folat mangel og ikke. Helse Bergen har satt aldersinndelte aksjonsgrenser og mener dette er bedre enn referansegrenser. Ved lang tids behandlet cøliaki (over 10 år) og B12/folat verdier over nedre referanseverdi, men under helse Bergens aksjonsgrense (250 på B12 og 10 på folat). Hva vil være riktig videre utredning? Det står at man bør prøve å finne årsak til mangel før oppstart med behandling. Vil den vel behandlede cøliakien sannsynligvis være årsak (så man ikke leter etter andre årsaker) eller vil den sannsynligvis ikke være årsak? Hvilke prøver/undersøkelser vil være riktig å ta for å finne ut om cøliakien er årsak eller ikke? Dersom man er negativ på antistoffer mot If og parietalceller. Bør man gastroskoperes på nytt for å finne ut om man har vedvarende betennelse eller autoimmun gastritt eller atrofisk gastritt? Kan man i det hele tatt finne ut av dette?

Sol, 28. mai 2024 08:52

Litt problematisk ved cøliaki da ca 70% har økt mengde hvite blodceller i mageslimhinnen som ser ut som gastritt, men som hos de fleste ikke bedres av GFD (noen blir bedre, men mange fortsetter å ha økt mengde slike lymfocytter i magesekkslimhinnen). Vi vet ikke hva det står for, men det er ikke direkte koblet til forekomsten av atrofisk gastritt. Ernæringsforhold er også viktig mhp B12 og folinsyre, dette er typisk animalske næringsemner som forutsetter animalsk mat (altså at man ikke er veganer eller vegitarianer). Man kan ikke gi den behandlete cøliakien skylden for at man har noe lave verdiene og de representerer neppe noe problem, men dette må du nesten ta opp med legen(e) dine da de har full oversikt over deg. Atrofisk gastritt gir klassisk B12 mangel, men om dette er sannsynelig er også delvis avhengig av alderen din da dette er en sykdom som typisk rammer voksne kvinnene. Ta det opp med legen din, og husk å ta med en oversikt over kosten din (dagbok).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.43

Hei! Jeg har slitt med brennende mage siden jeg fikk cøliaki diagnosen. Jeg har blitt utredet for det meste, og har kun fått vite at jeg har inflammasjon gjennom avføringsprøver. Nå er det rundt 7 måneder siden jeg begynte på glutenfri kost, men smertene er fremdeles kroniske på høyre side. Jeg har lest i bok om Berit Norstrands diett og hun sier at de med cøliaki har lekk tarm. For å dempe inflammasjon bør man kutte ut en stor mengde mat i 30 dager. Dette innebærer: sukker, kunstig søtningsmiddel, bønner, kumelk. Dette er noe jeg har gjort, men nå ser jeg at vi med cøliaki også bør kutte ut: egg, ris, havre korn, nøtter, frø. (I 30dager) grunnen skjønte jeg ikke helt, men det var noe med at gluten var i slekt med disse matvarene eller kryssallergi? Skjønte ikke helt. Dette er litt vanskeligere for meg. Men vurderer å gjøre det. Har det blitt gjort noe studier på at disse matvarene kan påvirke folk med cøliaki og inflammasjon? Kjenner du til det med å ha lekk tarm siden man har cøliaki? Er det vanlig å ha kronisk vondt etter å spise glutenfritt i 7 måneder?? Jeg er snart 27år.

Wenche , 3. mai 2024 00:35

Det er leit å høre at du fortsatt har mageplager, og at glutenfri kost ikke har hjulpet mye på plagene. Gi deg selv et klapp på skulderen for å få til omveltningen med glutenfri kost, det er krevende i seg selv! 
Du skriver at du er blitt utredet for det meste, og at det er funnet tegn til inflammasjon i avføringsprøver. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men det høres ut som en god idé å spørre fastlegen/spesialisthelsetjenesten/sykehus (dersom du fortsatt er tilknyttet en planlagt oppfølging etter diagnose) om en henvisning videre til en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med plagene dine relatert til kostholdet. De vil da ha tilgang til medisinske undersøkelser og blodprøvesvar, som er en fordel når man vurderer å begrense kostholdet ytterligere. 

På generelt grunnlag er jeg skeptisk til rådene du har lest i Nordstrands bok. Hun har til dels rett i at de med cøliaki kan ha lekk tarm (fordi gluteninflammasjonen kan føre til at gluten også trenger inn mellom cellene, altså at tarmbarrieren er litt ødelagt), men jeg kjenner ikke til forskning som viser at kostrådene hun foreslår hjelper. Når det gjelder sukker og kunstig søting er det lurt å begrense inntaket (for alle, i tråd med nasjonale kostråd), og vi vet at mange kan få vondt i magen av bønner (grunnet FODMAPs/irritabel tarmsyndrom)) og kumelk (FODMAPs og sekundær laktoseintoleranse). Det kan man ofte løse ved å redusere porsjonsstørrelsen på belgfrukter, samt benytte laktosefri kost i en periode. Å kutte ut egg, ris, havre, korn, nøtter og frø i tillegg er å strekke det vel langt. Disse matvarene er tvert imot sunne og gode matvarer, som bør inkluderes i et glutenfritt kosthold. 

Sist, men ikke minst, synes jeg det er viktig å understreke at tilhelingen i tarmen ofte tar lang tid dersom man får diagnosen i voksen alder (opptil 3-5 år). Det betyr så klart ikke at det er greit å ha vondt i magen over lengre tid, men det kan være en del av forklaringen. Igjen, be om en henvisning og ny vurdering gjennom fastlegen din - du skal ikke ha det slik! Det er også mulig å benytte seg av en såkalt "second opinion" med vår legeekspert Trond Halstensen. Ta gjerne kontakt med oss på post@ncf.no hvis du ønsker mer informasjon om det :)

Therese Lensnes, 08. mai 2024 18.00

Hei, Vedr "glutenpille", ser det er skrevet av dere for noen mnd siden: "Det som vil komme først (og som vi delvis har på markedet) er gluten-nedbrytende enzymer man kan ta "for sikkerhetsskyld" for å unngå reaksjon på forurensing/feilkommunikasjon når man spiser ute på resturant." Jeg skjønner at "GlutenGO" ikke kan brukes som et medikament for cøliaki, men kan den brukes forebyggende på restaurant i utlandet, som en liten sikring om kjøkkenet ikke er renslig nok ol?

Mor til barn med cøliaki, 25. mars 2024 15:23

Vi vet lite om hvor god den er, men i mangel av alternativer kan man ta dette for å være på den "sikre" siden. Den kan ikke brukes som hjelp om man ikke har fortalt at man har cøliaki (så mengden gluten i maten kan være høyt), da fungerer det ikke. Men ved uhell/småmengden så tror vi det kan hjelpe, men foreløpig mangler vi gode studier på dette.

Trond S. Halstensen, 27. mars 2024 18.03

På nettsiden står det om medisin for cøliakipasienter Kan du gi meg informasjon om dette?

Øzge, 22. mars 2024 12:17

Forstår ikke hva du mener. Glutenfri kost er medisinen for cøliakere.

Trond S. Halstensen, 27. mars 2024 17.57

Obstipasjon etter cøliakidiagnose. Fikk diagnosen for nesten 1,5år siden, 40år gammel. Strikt glutenfritt siden. 7 mnd sekundær laktoseintoleranse og har siden spist melkeprodukter. Har siden diagnosen blitt kronisk forstoppet. Har tatt en negativ kolonoskopi, kun hypermobil sigmoideum og ve sidig lyskebrokk som kompliserer det hele. Kommer ikke i mål med 3 poser movicol, 2 doser Visiblin, 2 doser Lactulose og trenger tidvis klyx. Drikker godt, trener litt, prøver å ha et variert og sundt kosthold (spiste mye grovere før; hadde ikke dette problemet, kun noe i svangerskap). Dertil tar jeg nå litt magnesium og høykonsentrert omega 3 i håp om bedring av det hele. Har du noen gode råd eller anbefalinger? Må på et tidspunkt opereres for lyskebrokk som er plagsom (trolig kronisk inflammasjon der og). Det kan nok tenkes at CGRP hemmer som jeg startet med samtidig med diagnosen forverrer situasjonen, men er litt avhengig av de og. Takknemlig for raskt svar!

Karoline , 13. mars 2024 09:37

Obstipasjon er en kjent bivirkning av CGRP-hemmere. Mekanismen antas å være hemming av CGRP som er tilstede i tarmen og har motilitetsstimulerende. Melk kan i tillegg hemme tarmbevgelsen. Mest sansynlig er dette en bivirkng av CGRP behandlingen din. Lite å gjøre annet enn å redusere dosen av CGRP-hemmere eller ta noen små pauser.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.20

Hei... Jeg har nettopp fått påvist dermatitis herpetiformis, og skal begynne med Dapson. Men jeg lurte på, bør jeg ta blodprøver før oppstart, og må jeg ta blodprøver underveis når jeg bruker de? Synes jeg leste det en plass, men er usikker.

Heidi87, 7. mars 2024 21:35

Dersom det er påvist DH skal du begynne med glutenfri kost, mens Dapson hjelper deg under anfallene vil den glutenfrie kosten gjøre deg frisk (men det tar noen år før anfallene blir borte). Du vet sansynligvis at du ikke skal spise saltvannsfisk eller melkeprodukter (eller jod-holdig salt) før du er blitt frisk på glutenfri kost. Dapso har endel potensielle bivirkninger som legen din skal følge med på at du ikke får, med blodprøver.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.11

Har fått påvist cølliaki etter å ha vært dårlig i over 1 år. Hadde verdier på P-transglutraminase på 1006 U/mL. Tar det lang tid før det går ut av kroppen? Føler meg ikke så veldig mye bedre etter en måned med glutenfri kost. Har en mistanke om at jeg har hatt det i mange år, da jeg har vært trøtt/dårlig mage/generelt uvel lenge. Det siste året har vært forferdelig. Har fremdeles vondt i hodet, søvnvansker og sliter med depresjon. Må vel bare smøre seg med tålmodighet. Jeg trener tre ganger i uka. Kan mer trening gjøre at man blir fortere frisk? Jeg er 50 år og jobber som tømrer. Skal til lege igjen og ta nye blodprøver om 2 måneder.

Frode, 17. februar 2024 21:41

Du har sikkert vært dårlig siden barndommen, og da tar det lang tid å bli frisk på GFD. Smør deg med tålmodighet, det tar ofte minst 1 år. Noen må gå 3-5 år på GFD før de føler seg friske (og det tar ofte enda lengere tid å bli helt frisk i tarmslimhinnen). Du vil nok føle deg gradvis friskere de første månedene (anslagsvis de første 3-6 mnd), men så kan det drøye før du langsomt friskner helt til. Det hjelper ikke å trene for å bli friskere fra cøliakien, men det hjelper på følelsen av velvære. Du har sannsynligvis sjekket hvilke eventuelle vitaminmangler du har (inkludert sporstoffangler som jern, etc), og det må du ved behov etterfylle med tilskudd. Minimum er en multivitamintablett om dagen (som inneholder D-vitamin, sink, selen, jod, etc). I tillegg må du holde et konsekvent glutenfritt kosthold selv om bedringen uteblir eller tar lang tid. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 18.18

Jeg har spist glutenfritt i over 30 år. Er tilnærmet selvdiagnostisert med DH etter samtale med klinisk ernæringsfysiolog i forbindelse med innleggelse på hudavdelingen ved Rikshospitalet på 1980-tallet. Etter årevis med grusomt, kløende utslett (væskefylte blemmer) på store deler av kroppen, ble jeg raskt og nesten mirakuløst bedre, samt etterhvert helt symptomfri på glutenfri diett. Min nye fastlege mener diagnosen DH er feil, og en gentest for HLA DQ2 og HLA DQ8 utelukker DH. Kan dette stemme?

Inger, 29. januar 2024 11:58

Dersom du er HLA-testet og du ikke har HLA DQ2.5, eller HLA-DQ8 (og heller ikke de litt mindre HLA-assosierte variantene HLA-DQ B02* (Bare HLA-DQ beta kjeden som er i 02-familien; og ei heller noen av variantene som har den "riktige" alfa-kjeden (HLA-DQA 0501, men en annen beta.kjede) så er det mye mindre sannsynlig at du har en tradisjonell DH. Du mangler også en diagnose satt på objeltive kriterier. Dersom du var på hudavdelingen på 80-tallet så burde de ha tatt hudbiopsier fra deg (slik at det kan gjøres immunhistokjemi på for å påvise granulære IgA nedslag i hudens "papiler") og da er diagnosen eventuelt dokumentert i journalen din ved Rikshospitalet. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.38

Enda et spørsmål om Gluten Go, beklager...: Finnes det noe som helst vitenskapelig hold i at dette kosttilskuddet har effekt på nedbrytning av gluten? Jeg spør som en ikke-cøliakiker.

Kristian, 15. januar 2024 23:20

Eksperimentelt, er det vist at det bryter ned de "farlige" gliadinforbindelsene. Men hvor effektivt det er i praktisk bruk har man dårligere data på.

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 19.00

Hei. Jeg har redusert inntaket av karbohydrater betydelig siden nyttår, dette pga kronisk migrene og dette var "det eneste" jeg ikke hadde prøvd for å bli bedre. Håpet var bedring da jeg fikk cøliakidiagnosen og begynte med diett, ingen bedring. Siden nyttår har jeg holdt meg til lavkarbodiett som er naturlig glutenfri og dermed ypperlig for meg med cøliaki. Resultatet er at migrenen omtrent forsvant, og kiloene bokstavelig talt rant av meg (tisset mye i starten, var normalvektig, vekten har stabilisert seg), vann i kroppen som også hadde vært et tema hos fastlegen. Han mente at jeg måtte redusere saltinntaket, noe jeg aldri har tenkt var spesielt høyt. Som kjent kan det være utfordrende å følge lavkarbodietten, og de gangene jeg har "slurvet" har migrenen kommet raskt tilbake. Jeg har nå fått sjekket kolesterolet igjen og fått svar: "Laboratorieprøvene som ble tatt viser en stigning i totalkolesterol og særlig LDL-kolesterol (Det "dårlige kolesterolet", ny verdi 3,6) sammenliknet med tidligere(Helt normalt, min kommentar). Dette kan ha med dietten å gjøre. Anbefalt ny kontroll om 3-6 mnd." I "lavkarbomiljøet" har man et annet syn på kolesterolverdier og dets betydning, men kjenner at jeg ikke liker at mine verdier har steget. Har også sjekket blodtrykket, helt normalt. Jeg har ikke lyst til å gå tilbake til mitt gamle glutenfrie kosthold, jeg prøvde å spise "sunt" da også, men det er jo ingen hemmelighet at glutenfritt mel og kjøpebrød mm inneholder mye karbohydrater. Så langt føler jeg meg mye bedre med færre dager med migrene, lettere i kroppen, bedre i magen og med mere energi. Jeg fikk ingen anbefalinger fra fastlegen om kosthold videre. Hva tenker du om kosthold videre for min del? Selv er jeg rimelig usikker akkurat nå. Mvh Heidi

Heidi, 10. september 2023 13:12

Dette blir kanskje litt på siden, men lav-karbodietten virker mot visse former av migrene da den blir en ketogen-diet. Jeg antar du har lest om dette. Da pleier man å ty til økt fettmengde i kosten, og dersom man ikke er veldig påpasselig så vil kolesterolet (LDL) øke med kostens fettinnhold, særlig om man spiser mat som innehodler transfett (storfe-melk-smør). For migrenen må du ha en ketonlegmeproduksjon som du kan undersøke ved å se om du tisser ut ketonlegmer (stiks som man kjøper på apoteket). Lav-karbo behøver ikke være (ekstremt) fettrik, det holder med veldig proteinrik kost og da helst fra dyr uten transfett (gris/kylling), eller fisk. Men da risikerer man å sulte ihjel da kroppen kun kan omdanne proteiner til karbohydrater tilsvarende ca. 12-1500kcal, og det er for lite så da tærer man på fettreservene sine. Så dette blir da en balanse mellom å ha en ketogen diett som hjelper deg mot migrenen, og kun bruke sunne fettkilder som jomfru olivenolje, fet fisk, animalsk kjøtt/fett uten transfett, etc. Det er skrevet masse om den ketogene dietten på nettet. Du bør være lavere i LDL enn det du er nå, så noe burde du gjøre (avhengig av alder og blodtrykk) for å unngå at du får økt risiko for hjerte-karsykdommer.

Trond S. Halstensen, 13. september 2023 18.30

Hei, Jeg har cøliaki og dermatitis herpetiformis (DH) og levd glutenfritt i mange år. Da jeg først fikk diagnosen DH ble jeg informert om å unngå for mye jod i kosten. Jeg har ikke tenkt så mye på dette siden, men spiser uansett veldig lite fisk, feks. Jeg skal snart til en MR undersøkelse med kontrast. Kontrastvæsken inneholder jod. Bør jeg være forsiktig med dette pga DH? Mvh Kristin

Kristin, 14. august 2023 13:22

Har du spist GFD i 5-7 år så burde din DH være behandlet og dine matrestriksjoner mhp. på saltvannsfisk/sjømat og melkeprodukter kan opphøre uten at du får nye DH utbrudd. Samme argumentasjon vil kunne benyttes ved bruk av jod-holdige kontrastmidler, men jeg antar de ikke vil ta den risikoen, og heller bruke et jod-fritt kontrastmiddel til deg. Hvilket de da velger er avhengig av hva de skal undersøke og eventuelle andre sykdomstilstander du har, som dårlig nyrefunksjon. Ved aktiv DH/for kort glutenfri periode vil jod-holdige kontrastmidler kunne utløse DH-utbrudd.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 18.10

Har lest at det var et enormt framskritt i 2021 med medisin for cøliakere. Er det noe info om når man evt. kan anta at den kan finnes på markedet? Har en datter på 7 år som jeg håper så virkelig at kan leve et litt lettere liv.

Mamma, 18. juli 2023 20:37

Det er mange ulike behandlingsstrategier for cøliaki som man tester ut, men ingen har blitt godkjent til bruk for cøliakere. Det er heller ingen forskningsdata som tyder på at man skal kunne slippe å spise glutenfritt. Så foreløpig er nok glutenfri kost den eneste behandling for cøliaki.

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 19.00

Jeg fikk påvist cøliaki i 2022 og har vært på 100% glutenfri kost i litt over ett år nå (hadde Marsh 3c). Tok for en måneds tid siden en blodprøve som viste at jeg har B12-mangel (ikke på selve S-Vitamin B12-testen, men ved forhøyede verdier av S-Ferritin, S-Jern, S-Transferrinmetning og S-Metylmalonsyre). Syntes dette stemte godt med de symptomene som var grunnen til at jeg tok blodprøven (mer trøtt og sliten enn vanlig, periodevis prikking i fingre de siste månedene, periodevis oppblåsthet - i grunn mange av de samme symptomene som fikk meg til å sjekke meg for cøliaki). Fikk B-vitaminpiller på resept av legen. Har brukt dem en måned, og jeg er usikker på om jeg er frisk nok i tarmen til at jeg tar opp pillene slik jeg skal, eller om jeg burde ta injeksjoner med sprøyter i stedet. Spurte legen om ny blodprøve, men fikk bare utskrevet resept på sprøyter i stedet... Blir litt usikker på dette. Vet jo at det kan ta noen år før tarmen er "helt bra" igjen, men er den bra nok etter ett år på glutenfri kost til å ta opp vitaminer på vanlig måte (i dette tilfellet gjennom pillene), eller tror du det er mest hensiktsmessig å ta sprøyter uansett?

Håkon, 17. april 2023 22:47

Vitamin B12 mangel gir økning av S-Metylmalonsyre, men skal ikke påvirke jernstatusen din. B12 kommer gjennom animalsk kost, og sliter man med absorbsjonen så er det sprøyter som gjelder. Det er nokså vanlig for cøliakere å ha B12-mangel, selv de som spiser GF. Jeg anbefaler deg å ta sprøyter, så sliper du å tenke på mulig absorbsjonsproblemer (B12 har litt komplisert absorbsjon vi B12-bindende faktor som lages i magesekken til absorbsjon i siste del av tynntarmen). Som voksen-diagnostisert cøliaker så tar det tid å bli frisk fra sin cøliaki, ofte forbausende lang tid (3-5 år på GFD før man er klinisk frisk, ennå lengre før tarmen er helt frisk).

Trond S. Halstensen, 19. april 2023 19.00

Virker gluten-go ved non-cøliaki? Finnes det gode studier som viser effekt?

Anne, 26. oktober 2022 13:12

Nei, og pr. definisjon så er det ikke gluten de med ikke-cøliakisk hvetereaksjon reagerer på. Men det forutsetter at diagnosen (ikke-cøliakisk hvetereaksjon) er korrekt. Dersom man egentlig har en udiagnostisert cøliaki som unslapp diagnostisering fordi man hadde spist for lite gluten forutfor diagnostiseringen, så vil man kunne reagere på gluten, men da har man egentlig en cøliaki. De fleste med ekte ikke-cøliakisk hvetereaksjon har enten en variant av irritabel tykktarmssyndrom (IBS) da de reagerer på FODMAP-karbohydrater i hveten (Fruktaner), eller de har en vanskelig diagnostiserbar atypisk allergisk reaksjon mot ulike hveteproteiner. De glutennedbrytende enzymene man finner i gluten-go vil derfor i utgangspunktet ikke hjelpe på disse reaksjonene, da det ikke er gluten som er synderen.

Trond S. Halstensen, 26. oktober 2022 18.26

Hei, Jeg vet at de med cøliaki ikke skal bruke dette, men jeg lurer på; dersom man er plaget med smerter, oppblåsthet o.l. av hvete, og bruker "enzympreparatet" Gluten Go sammen med måltider med hvete i for å lindre smerte. Kan det være farlig for kroppen å bruke det (altså sånne preparater)? Eller er det ufarlig for meg og kroppen? Hilsen Anna

Anna, 27. september 2022 14:37

Det er ikke farlig for kroppen å tilføre disse ulike enzymene ved måltider, men det forutsetter at du ikke har cøliaki, for da fungerer det ikke godt nok. Det finnes ulike enzymer man kan få kjøpt som kosttilskudd, noen er spesielt rettet mot gluten, andre mot FODMAP-karbohydrater. Vi har klare forskningsmessige tegn på at de som reagerte på hvete, men som ikke hadde cøliaki, såkalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet, de reagerer ikke på gluten i hveten, men på noe annet. Dels er det IBS-reaksjon på de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene i hvete (Fruktaner) og dels noe vi ennå ikke vet hva er. Men om det hjelper deg, så er det ikke farlig å ta disse enzympreparatene.

Trond S. Halstensen, 28. september 2022 18.55