Arkiv

Hei! Vår sønn på 7 år har fått svar på blodprøver som viser cøliaki. Han har S-Anti-tTG IgA >120. S-IgA 1.8. Fastlege sier at diagnosen nå er stilt og at vi skal legge om kosthold (noe vi nå er i gang med) Han påstår at det ikke er behov for en bekreftende blodprøve og at vi kan søke om grunnstønad og da henvise til han. Jeg får ikke det til å stemme med ting jeg har lest her eller på lovdata.no. Hva gjør vi? Jeg ønsker ikke at vi skal måtte tilbakeføre gluten hvis det viser seg at han tar feil.

Mamma, 26.Jun 2025 06:47

Du har rett. Lovdata gir veldig detaljert prosedyre for hvordan cøliaki skal diagnostiseres. Dere må få en spesialist innen barnesykdommer (pediater) til se ham, og stille diagnosen, først da godtar NAV diagnosen. Som dere også ser av de diagnostiske betingelsene så trengs det 2 uavhengige blodprøver som begge viser IgA-TG2 >10 x øvre normale området (betyr oftest >70 U/ml). Problemet er at det ofte er ventetid på tilgang til pediater, litt avhengig av hvor dere bor. Men almenlegen kan ikke stille cøliakidiagnosen på en NAV-godkjent måte, og det trengs 2 uavhengige kraftig forhøyete TG2-IgA positive blodprøver før man får cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi.

Klippet fra lovdata: " 

"Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege".

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.04

Hei. Hva er sammenhengen mellom cøliaki og tannhelse? Finnes det forsking på dette?

Gunhild, 3. juni 2025 12:18

Ja,  det finnes endel forskning på dette. Primært dreier det seg om barn som har ubehandlet, aktiv cøliaki mens de permanente tennene dannes. De kan få emaljeforstyrrelser alt fra små fargeforandringer til nesten helt tap av emaljen. Man vet ikke helt hva det kommer av, men mest tyder på at det er en effekt av cøliakiens autoimmunereaksjon da disse pasientene har antistoff mot proteiner som er viktig i tanndannelsen (Amelogenin). Voksne og barn med behandlet cøliaki har ofte mindre karies enn resten av befolkningen.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.45

Hei. Jeg skal reise utenlands og jeg har blanda erfaring med hvor lite folk vet om cøliaki. Mener jeg leste et sted at det fins et enkelt dokument eller symbol ala lyset til epilektikere man kan ta med? Vet dere noe om det? Mvh: Tage Hyge

Tage, 21. april 2025 11:51

Kunnskapen om cøliaki er nok ikke avhengig av enkeltsymboler ("Crossed grain"), og det finnes mange oversettelsesmuligheter til det lokale språket om hva cøliaki er. Norsk cøliakiforening har oversettelser til mange språk, de finner du hvis du logger inn på Min side. De fleste urbane områder vet godt hva cøliaki er, men kunnskapen blandt personalet på resturanter etc kan nok variere mye, så det kan lett bli en utfordring å be om særlig tilpasset mat uten hvete i seg. Du kan også prøve google translate. Det internasjonale symbolet på cøliaki ("Crossed grain") er velkjent om man vet hva cøliaki er.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.47

Er Philadelphia plant based (kremost) glutenfri? På ingredienslisten står det listet opp bl.a. Havre og Havrekli, men helt på slutt av ingredienslisten står det glutenfri - så jeg ville tenkt at den var ok. Men, de spesifiserer ikke at havreklien osv. er glutenfri, og på feks Oda.no og Philadelphias egne nettside står det ingenting om at den er glutenfri (og heller ikke «glutenfri» på ingredienslisten)?

Amanda, 15. april 2025 19:08

Havrekli er laget av glutenfrie produkter. Havre kan bety spesialdyrket havre eller havre som er undersøkt å ikke være forurenset med annet korn (havrens "gluten" er ikke farlig for cøliakere), men det behøver ikke bety det.. Men dersom de skriver at produktet er glutenfritt, så må du anta at de har tatt sine forhåndsregler og at produktet er glutenfritt, uansett hvor mye havre er det snakk om. Selv om de skulle ha benyttet kommersiell havre som kunne ha vært forurenset med annet korn (maks 5%), hvor mye gluten kune det da ha kommet i det ferdige produktet som tross alt er ost? Her ville jeg følt meg trygg, og ikke tatt hensyn til den teoretiske muligheten av mikromengder som kunne ha kommet over i osten.

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 19.16

Jeg har noen spørsmål ifb. med cøliaki. Jeg er bussjåfør av yrke og har siden 3. desember i fjor vært sykmeldt. Fastlegen min sier jeg har IBS-syndrom. Og jeg kan bekrefte at kombinasjonen med nevnte syndrom og busskjøring er IKKE en bra kombinasjon. I denne prosessen har jeg ønsket å utelukke ting. Deriblandt cøliaki. Jeg fikk endelig mast meg til en blodprøve hos fastlegen. Svar kom, og ut fra mine symptomer og svar på blodprøven KAN du ha cøliaki sa fastlegen. Men ikke 100% sikkert. Han ba meg lese meg litt opp på cøliaki, og jeg sjekket HelseNorge, Lommelegen (siden er under avvikling) og Norsk cøliakiforening. Der sto det blandt annet at hvis blodprøven viser tegn på sykdom, må du ta gastroskopi og AT DET ER VIKTIG AT DU SPISER MAT MED GLUTEN FREM TIL ALLE TESTENE ER AVSLUTTET. Den siste setningen, om at en IKKE skal spise glutenfri mat før man eventuelt finner ut om en virkelig har cøliaki, var en gjenganger på alle de tre nettstedene jeg sjekket ut. Fastlegen min tviholder på at jeg må prøve med glutenfri mat en måneds tid... Hva tenker du? Jeg ønsker jo å teste dette på den måten det skal testes på, selv om jeg grøsser med tanken på en slange ned halsen. Håper du kan svare på dette, og fortelle meg hva som er lurt. 

Svein T., 9. april 2025 16:13

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise glutenholdig mat. Når man spiser nok gluten (minimum 2-3 brødskiver pr dag) lenge nok (minimum 6 uker) så pleier de fleste å ha høy nok cøliakiaktivitet til at cøliakien er diagnostiserbar. Prøveperiode med glutenfri kost roter det bare til da det kan bli tøft å reintrodusere glutenholdig kost etter en pause (man kan reagere mye kraftigere) og man må være cøliakisyk skal man kunne diagnostisere en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 19.55

Hvis nivåene av gluten ikke har gått ned etter fire år, til tross for glutenfri kost. Med kanskje fire uhell på skole/sfo på under fire år. Er det noe annet feil da? Hvis man kun får beskjed om å fortsette med glutenfritt?

Monika, 1. april 2025 22:26

Litt vanskelig å være sikker på hva du mener med "nivået av gluten" ikke har gått ned. Vanligvis bruker vi IgA mot TG2 som mål på gluteneksponering. Immunsystemet har hukommelse og IgG mot deamiderte glutenpeptider (DGP-IgG) er ikke en så dynamisk markør på gluteneksponering og tenderer å henge i selvom man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 19.16

Gjelder flux tabletter peppermynte 0.75 mg( fluor tabletter) De er merket med hvete stivelse men ikke merket glutenfri. https://www.farmasiet.no/catalog/munn-og-tann/fluortabletter/flux-sugetab-075mg-peppmynte-200,5000054?gad_source=1&gbraid=0AAAAADSYjGFs4A65KpLJqlby97Q_POvhr&gclid=Cj0KCQiAqL28BhCrARIsACYJvkd8ng_DTej3rAhj28sTt3mrSdB5V7w0Ruz0T6iorXo-2xVQvHuGG_YaAvm3EALw_wcB Kan en med cøliaki ta disse ?

Renathe , 21.Jan 2025 17:42

Uansett må det være svært små  mengdene gluten som kan ha sneket seg inn i hvetestivelsen. Hvetstivelse er stort sett glutenfri nå og en eventuell forurensende mengde i flux-tablette gjør nok ingen skade.

Trond S. Halstensen, 22. januar 2025 23.00

Hei! Har cøliaki. Er det slik at referanseområdene på ulike vitaminer bør ligge litt høyere enn hos friske personer? Er 290 i B12 normalt? 8,4 i folat? Skader det å ta vitaminer ift. til dette uten å konfrontere seg med legen først?

Silje, 16. januar 2025 11:52

En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra sin cøliakisykdom og trenger ikke noe mer vitaminer enn andre. Forholdet mellom B12 og folat er noe mer komplisert, dels pga genetisk variasjon i befolkningen og hvordan andre blodprøver ser ut (i denne sammenhengen er det nivået av plasma homocystein som betyr noe). Du har et normalt B12 nivå og et greit folatnivå. Men det er andre vitaminer man bør tenke på. De fleste av oss trenger ekstra D-vitamin (+ selen og E-vitamin, og mange må ha ekstra jod) så jeg anbefaler alle å ta en "multi" vitamintablett som inneholder D-vit (+ selen, jod, etc) som rutine. Har man cøliaki så har man økt risiko for annen autoimmunsykdom og det spekuleres i om de lave D-vitaminnivåene i Scandinavia kan delforklare hvorfor vi har høy forekomst av autoimmune sykdommer (utover det den økte genetiske risikoen gir oss). D-vitamin spiller en rolle i immunsystemets regulering, så man bør passe på å ha nok av det. Drikk tran eller spis "multi"vitamin hver dag!

Trond S. Halstensen, 22. januar 2025 18.14

Hei. Jeg har en datter i slutten av tenårene som fikk påvist cøliaki etter å ha blitt helt utmattet og tatt masse prøver for å finne ut hva som var galt. Det ble påvist cøliaki, etter 6 måneder. Hun har gått på glutenfri kost i ett år og er ikke bedre, heller verre. Sliter med noe som virker som betennelser, feber og vondt i hodet som kommer og går. Hun har til og med skiftet ut mye på kjøkkenet, kuttet ut alt som ikke er garantert glutenfri. Legen finner ikke noe mer som skal være grunn til dette. Hun begynner å bli desperat etter å bli bedre, men det går bare feil vei. Hva kan det skyldes, er det noe legen kan ha oversett? Hun er pr. i dag bare hjemme da hun ikke klarer å fungere. Hva gjør vi? Redd for at hun gir helt opp.

Heidi, 13. januar 2025 14:12

Det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki på GFD, minimum ett, ofte flere år, særlig for de voksen-diagnostiserte. Men så dårlig som du beskriver henne bør man ikke være av sin etterhvert diett-behandlete cøliaki (inaktive cøliaki). Jeg kan selvsagt ikke diagnostisere henne over nettet, så jeg må svare i litt generelle vendinger. Det at man har cøliaki synliggjør at man har en tendens for annen autoimmun sykdom, som man ofter screener cøliakipasienter for, særlig ved andre plager. Alt fra stoffskifteproblemer (med varierende stoffskifte (Hashimoto)), andre hormonelle autoimmune sykdommer til bindevevssykdommer, som man kan screene for, men igjen dersom de har lav aktivitet kan de gi mye plager uten å være så lette å diagnostisere. 

En med cøliaki kan også ha andre tilstander, så det er et møysommelig detektivarbeid å sortere ut hva som er hva, inkludert diffuse plager som for noen ender ut i ME-diagnose, uten at vi vet hva det er. Men man blir ikke så syk av minimale spormengder gluten. Cøliaki krever en viss mengde gluten hver dag for å bli og holde seg aktiv nok til å gi sykdom. Jeg er sikker på at dere leser alt som står på innholdsfortegnelsen så hun er glutenfri. Dersom man ikke finner andre årsaker til plagene så må man nesten betrakte det som en langsom tilhelende cøliaki som trenger mer enn ett år på GFD for å bli bra.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.37

Hei, hatt langvarige fordøyelsesplager og slitenhet (samt muskel-leddsmerter fra sept 2024), og tok blodprøve i februar 2024 som viste S-Transglutaminase as.[128, svar på vevsprøve juni 2024 viste Marsh vært ekstremt nøye, ny prøve 26.09.24 viste Transglutaminase as. [7. Har også tatt en del andre blodprøver i høst, men ikke fått påvist andre autoimmune sykdommer (bl.annet revmatisme/stoffskifte - har knutestruma men normalt stoffskifte) siden jeg fortsatt har mye muskelplager(starta i bekken og lår og forverret seg til hele kroppen i juni 2024). Plagene varierer fra kun bekken/lår til hele kroppen (verker også i hode/ansikt, blir da ekstra sliten/sover dårlig). Har forstått at dette kan ha en sammenheng med langvarig ubehandlet cøliaki og at det tar tid å bli frisk, men blir fortvila over at plagene har forverret seg etter at jeg startet på GF kost. Setter pris på tips og råd. Kan det være andre årsaker selv om blodprøvene ikke viser annet at jeg er "frisk"? Jobber 100 % og dette påvirker min arbeidsevne. På forhånd takk for svar.

Trine, 7. januar 2025 15:37

Man har virkelig prøvd å finne ut om det å ha ubehandlet aktiv cøliaki "hele livet" øker risikoen for å få annen autoimmun sykdom. Svaret er nei, det å få/ha cøliaki synliggjør at man har økt risiko for annen autoimmunsykdom, man deler altså felles genetisk risko for autoimmunitet. Det tar lang tid å bli cøliakifrisk på glutenfri kost, oftest 1-3 år før man føler seg frisk, og enda lengre før tarmslimhinnen roer seg.  De andre plagene dine er det vanskelig for meg å ha noen formening om, men du vil iallfall bli frisk fra din cøliaki på glutenfri kost, det tar bare litt lengre tid.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.07

Er couscous glutenfritt?

Else, 1. januar 2025 12:02

NEI, Couscous er laget av Durumhvete. (https://no.wikipedia.org/wiki/Couscous) så det er IKKE glutenfritt

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 19.29

Hei, jeg har tidligere blitt veldig dårlig ved gluteninntak. Hadde et uhell for to år siden hvor jeg kanskje fikk i meg en smule, var syk i to uker med kvalme, diaré og sterke magesmerter. Var hos lege og fikk utelukket at det var noe annet galt. I går fikk jeg i meg et helt kakestykke som var feilmerket som glutenfritt. Jeg fikk vondt i magen og tarmen er tydelig svært aktiv, jeg ble svimmel og nummen og fullstendig utmattet, men er verken kvalm eller har diaré foreløpig, og nå er det gått cirka 14 timer fra jeg spiste kaken. Eneste forskjell nå er at jeg bruker Xolair for kronisk elveblest. Kan det være Xolair som har gjort kroppen mindre reaktiv? Eller har jeg bare hatt skikkelig flaks? Med mindre reaksjonen kommer senere i stedet. Tenkte dette er jo interessant for cøliskiforskningen om ikke annet.

Siri, 13.Dec 2024 09:05

Det er fult mulig du har IgE-,ediert hveteallergi i tillegg til din cøliaki og at de plagene du har hatt er korrelert til din IgE-medierte hveteproteinallergi, som Xolair nå hindrer at du får plager fra.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 18.26

Så dere nylig hadde fått et spørsmål angående endret reaksjon ved bytte fra norske til svenske- kjøpte gl.fri havegryn. Jeg må hive meg inn i rekken, og også fortelle at jeg gikk til innkjøp av "Semper Økologiske havegryn" på svenskegrensen. Har etter jeg begynte spise de slitt med å være mye sliten, og vondt i magen/svie. Tenkte ta noen dager av de nå for å se om bedring. Kan det hende de inneholder noe mer kontaminering enn de norske grynene? Syntes vi må ta dette litt mer alvorlig, da sikkert mange som meg er helt avhengig av havegryn.

Tommy, 12.Dec 2024 12:25

Takk for innspillet. Det ser ut til at vi bør kontakte Mattilsynet som kan kontake det svenske Livsmedelverket som har bedre økonomi til å teste gluteninnholdet i matvarer inkludert den glutenfrie økologiske havren. Mulig den økologiske havren har andre "forurensninger" enn gluten som man har reagert på, vi er på saken.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 18.17

Hei jeg har hatt cøliaki siden jeg var liten og har hatt en glutenfri diett i ca 10 år. De siste årene har jeg slitet med utmattelse og depresjon, og lurer på om dette kan ha noe med cøliakien å gjøre? Jeg har tatt mange blodprøver og tester gjennom årene for å sjekke etter mangler, og har et bra kosthold for få i meg nok næringsstoffer, men ingen ting funker. Har gått til psykolog for å finne ut av det, men er egentlig ikke noe galt. Jeg er konstant sliten og nedfor og har i det siste lurt på om cøliakien kan ha noe med dette å gjøre?

Gabi, 11.Dec 2024 23:45

I utgangspunktet er man frisk fra sin cøliaki når man har spist (streng) glutenfri mat de siste 10 årene. Dersom man vet man lever glutenfritt (ikke alle gjør det) så er det best om nye helseutfordringer som dukker opp  blir undersøkt og utredet uten at en aktiv cøliaki blir brukt som forklaring. Senkomplikasjonene etter langvarig aktiv cøliaki, annen autoimmunitet (stoffskifteproblemer er vanligst) eller helt annen årsak(er) til det å være utslitthet og deprimert (f.eks cytomegalvirus reaktivering, annen sykdom), må også utelukkes. Mye er mulig, men neppe aktiv glutenindusert cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 18.00

Hei. I butikkene er det tomt for "glutenfri havregryn" for tiden. Men havre i seg selv er jo glutenfritt, og jeg har forstått det slik at vanlig havregryn kan være forurenset med gluten fra produksjonene. Tar man en stor risiko ved å spise vanlig havregryn når man har cøliaki?

Endre, 22. november 2024 17:05

Det er så uforutsigbart hvor mye forurenset havren er med andre kornsorter. Nå hevder de som lager normal havregryn at de nye moderne rensemaskinene tar bort andre tilblandete kornsorter, så selv denne havren påståes å være "glutenfri", men foreløpig har de ikke gitt oss noen testresultater (for som du sier, all havre er i utgangspunktet glutenfri). Ingen vil derfor garantere at slik, normal havre er glutenfri, så du må konsumere denne havren på egen risiko. Norsk cøliakiforening anbefaler enn så lenge at man bruker havre som er merket glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.47

Gjelder barn 4 år med cøliaki i familien. Normale blodprøver og normal vekst. Problemet er at barnet er unormalt sliten og utmattet. Til tross for normal søvn. Andre familiemedlemmer med cøliakidiagnose har hatt samme symptombilde: kun utmattelse, alt annet normalt. Hvordan undersøke barnet videre?

Mormor, 18. oktober 2024 10:14

Forutsetningen for å få en cøliakidiagnose er at sykdommen er aktiv nok til at den er diagnostiserbar. Det igjen forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. Minimum er 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, ofte må det mer gluten til i lengre tid før cøliakien er diagnostiserbar. Barn i cøliakifamilier får ofte i seg lite gluten. Skal man få i seg nok gluten til å kunne bli diagnostisert må man ty til glutenprovokasjon. I samråd med legen hennes kan dere gi henne 5-15 gram gluten pr dag, og da må man ty til "glutenmel" som er nesten ren gluten i pulverform (kan strøs på alt mulig). Kjøpes på nettet eller i helsekostforetninger. Dersom hun har en cøliaki bør hun bli sykere og cøliakien bør bli diagnostiserbar først på blodprøve slik at man kan henvise henne til en diagnostisk tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.42

ka er prisen på å bli mat matforgiftet av ut got goteri

Theodor, 11. oktober 2024 21:52

Vanskelig å svare på. Hva var spørsmålet egentlig?

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.12

Hei! Ser i et annet svar her at Freia har målt 50-80 ppm i sine spor-av-produkter. Siden grensen for hva en cøliaker kan spise er 20 ppm, bør vi egentlig holde oss unna slike spor-av -produkter?

Mona, 13. september 2024 12:07

Freia er de eneste vi vet om som faktisk har målt hvor mye spor av kan bety (ikke alle produktene inneholder spor av, selv om de er merket). Men vi har to ulike gluten-grenser. Vi har det som er definert som glutenfritt, som maksimalt kan inneholde 20 ppm i det ferdige produtet. Og så har vi det som blir kalt lav-gluten msom skal inneholde mindre enn 100 ppm. De fleste cøliakere kan konsumere lav-gluten produkter, iallfall innimellom, selv om italienske studer hvor all maten unge cøliakere konsumerte inneholdt 100 ppm gluten viste at 3 av 10 fikk begynnende endringer i tarmslimhinnen etter 14 dager (økning av IEL). Men siden de fleste ikke konsumerer kun 100 ppm mat, så vil begrensede inntak av enkeltprodukter med <100 ppm gluten (som sjokolade), ikke utgjøre noen fare. Det likner da også på den gamle regelen hvor man tillot f.eks. hvetestivelse å kunne inneholde 200 ppm gluten i tørrstoffet og likevel kunne brødmikser med slik hvetestivelse markedsføres som glutenfritt mel til cøliakere (i dag er hvetestivelsen helt glutenfri). Den noe mindre strenge glutengrensen ga cølikere et glutenfritt kosthold som tilsynelatende var helt adekvat og som gjorde de fleste (som vi vet om) frisk ifra sin cøliaki. Så jeg vil ikke kunne si at man må holde seg unna slike matvarer som er merket med "kan inneholde spor av". Man må vurdere dette utfra sin egen reaktivitet, og hvor mye man har tenkt å spise av disse produktene. Loven (Codex allimentarius (EU) tillater egentlig slike produkter med <100 ppm gluten å bli markedsført som lavgluten mat til cøliakere (<100ppm).

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.05

Hei! Jeg har fått diagnose cøliaki av spesialist, men får avslag på stønad fra Nav. Årsaken er at jeg har Marsh grad 1 og kun 1/3 blodprøver. En av de tre blodprøvene Nav krever er IgA-EMA. Jeg har forsøkt å kontakte flere ulike leger, som sier at de ikke har mulighet til å ta denne prøven, fastlegene har ikke mulighet til å bestille den. Vet dere noe om hvor man kan få tatt denne? Syns det er litt rart at Nav krever noe som vi ikke kan vise til..

Janne, 11. september 2024 14:24

Tror det bare er de store universitetssykehusene som gjør dette på barn (eller gjorde det). Dersom du kun har IgA-TG2 positiv og Marsh-1, så hadde du trengt at IgG eller IgA mot "deamidert gluten peptid" (DGP) hadde vært positiv i henhold til NAV sine diagnostiske prosedyrer. EMA viser mye av det samme som IgA-TG2. Ta nye standard blodprøver og ank avgjørelsen, og argumenter med at prøver har vært positiv ved 2 uavhengige tidspunkter + at du har minst Marsh-1) Alternativt så spiser du masse glutenholdige produkter for å spise deg sykere, og så vil forhåpenligvis begge blodprøvene  bli positive (både IgA-TG2 og IgG-DGP).

Trond S. Halstensen, 11. september 2024 18.49

Hei! Ang cøliaki oppfølging med S-Anti-tTG lgA og S-Anti-Deam glia lgG. Er det realistisk å få begge de verdiene helt ned, mindre enn 1, med en streng diett? I så fall hvor lang tid tar det, snakker vi om år eller ti år eller hvor lenge?

Sanni, 11. september 2024 05:57

Det er så individuelt og avhengig av hvor syk og hvor gammel du var på diagnosetidspunktet. Desto sykere og eldre, desto lengere tid tar det å få normalisert blodverdiene (og IgG-DGP blir ofte sående forhøyet da immunsystemet har hukommelse).

Men går det trutt og gjevnt nedover så går detr den rette veien. Men for noen tar det opplagt lang tid (over 3 år).

Trond S. Halstensen, 11. september 2024 18.17