Arkiv

Sønn på 4år. Lang historie, skal prøve å gjøre kort. Fall i lengdevekst over 2 kurver fra 6-18mnd alder. Holder fortsatt denne kurven, er lavere enn han skal være ift foreldrenes høyde. Har hatt magesmerter siden han ble født, og gikk ned i vekt rundt 3-4mnd alder. Ble konkludert med melkeproteinallergi, selv om han aldri ble bedre i magen? Fortsatte melke- og soyafri diett til han var 2,5år. Ble henvist barnelege på nytt da han va 2år og 3mnd grunnet mye hyling på natten (oppfattet som magesmerter), ansatte i bhg reagerte på hvor sliten han var, la seg ned på gulvet i stedet for å leke. Fastlege tok blodprøver som viste: IgA 1,4. DGPG 12. tTGA [0,2 og tTGG 0,9. Han hadde mellom henvisning og time på sykehuset fått movicol kur for forstoppelse (hatt avf daglig hele veien, men lege kjente at han var forstoppet) og blitt noe bedre. De konkluderte med at alt handlet om forstoppelse. Etterhvert ble han bedre i magen, og litt mindre sliten. Fra 2,5år tålte han melk uten plager. 3 år og 3mnd fikk han epilepsianfall, påvist fokal epilepsi (hele høyre siden men punkt maksimum parietalt) og startet medisiner. MR viste uspesifikke signalforandringer og lett markerte perivaskulære rom i hvit substans. De skriver at det mest sannsynlig er uten klinisk betydning. Spørsmål 1) han er fortsatt mer sliten enn jevnaldrende, forsatt lav høydevekst, misfarging på tennene som han har hatt siden de kom ut (noen små gulbrune og hvite flekker, er dette emaljeskader?), men ikke lenger plager med magen (som han sier). Kan det være cøliaki selv om han er blitt bedre i magen nå? Spørsmål 2) leser at cøliaki ubehandlet kan føre til epilepsi, men da med karakteristiske MR forandringer. Kan det likevel være en sammenheng om det viser seg at han har cøliaki? Spørsmål 3) jeg (mor) har nettopp fått påvist cøliaki på gastroskopi (marsh grad 3A), men har aldri fått positive blodprøver tidligere selv om jeg har hatt plager nesten hele livet. Har av den grunn aldri blitt henvist til gastroskopi og tok nå dette privat. Venter på å ta blodprøver hos fastlege for å se om prøvene slår ut i denne omgang mtp stønad fra NAV. Er det slik at om jeg ikke har blodprøver som slår ut kan det gjelde min sønn også? Leser at barn under 2-3år ofte har negative blodprøver og sitter egentlig og tenker at han burde blitt mer utredet da han var 2år og 3mnd, men tenker nå å ta en ny runde.

Mari, 09.Sep 2026 07:01

Blodprøvene gir ikke mistanke om cøliaki dersom han har spist nok gluten lenge nok. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr da) lenge nok (minimum 6-8 uker). Dersom han reagerer på brødmat kan man bytte dette ut med "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform og så bruke ca 15 gram av dette, strødd over annen mat, pr dag (kjøpes i helsekostforetninger). Det stemmer at barn under 2 år ofte ikke har nok autoantistoffproduksjon (TG2-IgA) til at det kommer nok ut i blodet, så de er ofte (grovt sett 50%) er negative blodprøver selvom de har cøliaki. Så endres det gradvis ettersom de blir større og spiser mer og får større autoantistoffproduksjon som derved gir positiv "cøliaki prøve". Såkalte seronegativ cøliaki er en diagnostisk utfordring, og krever egne diagnostiske rutiner for å unngå feildiagnostisering. Vi mener det hjelper å "stresse" systemet med å øke mengden gluten man spiser forutfor den diagnostiske utredningen siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hvor mengden gluten man spiser (og immunsystemets reaksjonsintensitet) avgjør hvor aktiv cøliakien er og derved hvor diagnostiserbar cøliakien er. 

Epilepsi og cøliaki har en sammenheng og det karakteristiske er at disse barna har kalknedslag i hjernen, men denne sammenhengen tror jeg nevrologene er godt kjent med og ser etter, dersom de medisinske funnene gir mistanke om en cøliaki assosiert epilepsi. Om du skal presse på for å få tatt tynntarmsbiopsi uten positiv blodprøve er en vurdering du som mamma må ta, men dersom cøliakien ikke er aktiv nok vil heller ikke en tynntarmsbiopsi kunne gi et konklusivt svar. Og dersom det er en sammenheng mellom cøliakien og epilepsien vil man selvsagt være redd for å kunne forverre epilepsien dersom man øker glutenmengden i kosten. Så det er ikke så lett. Vanskelig å gi deg konkretet råd utover at du tar det opp med nevrologene som behandler hans epilepsi og gjennomføre eventuell glutenprovokasjon i samråd med legen hans (eller en barnelege). 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.42

Hei, Har en datter på 17 med Cøliaki. Hun har nok hatt cøliaki lenge, men fikk diagnosen i august 2024. Etter litt ymse symptomer sensommeren i år tok hun en test hos fastlegen for en uke siden. Resultatet ble da Transglutaminase (tTG) IgA54.9 [15. Blodprøver som ble tatt i 2024 viste anti-translutaminase IgA >250 (referanse [15) på første prøve og anti-transglutaminase IgA >100 (referanseverdi >4) og anti-endomysium IgA >10 sterk positiv på referanseprøve analysert på Ullevål. Spørsmålet blir da hva som kan være kilden til prøveresultatet hun har fått nå. Hvor mye kryss smitte må til for dette resultatet? Hun er meget nøye med kostholdet så vi er undrende til resultatet. Det eneste vi vet som kan ha trigget er at vi har lest at Toro langpanne sjokoladekake som skal være glutenfri i enkelte tilfeller kan reageres på. Ser frem til tips rundt dette!

Stian , 08.Sep 2026 21:59

Jeg tror ikke noe er galt, men immunsystemet har hukommelse og det tar tid å roe ned den aktive cøliakireaksjonen. Hun var veldig dårlig så da tar det tid å roe systemet (år). Det viktigeste er at hun har det bra og at hun forstår at å "jukse" litt, det er ikke så lurt. Mange bruker 3-5ish år før de føler seg bra fra sin aktive cøliaki og tar man biopsier fra tarmen så tar det ofteviste det seg at det tok  >10 år før 90% av finske cøliakipasientene hadde fått en (nesten) normalisert tarm (Marsh < enn grad 2), så dette tar tid. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.35

Hei, Vi er en familie med tre små barn under 5 år. De to minste har påvist cøliaki. Det er vanskelig i hverdagen å kombinere glutenfri og glutenholdig diett. Middagene blir ofte naturlig glutenfrie, med unntak av feks pasta osv, da spiser eldstemann vanlig pasta og lefser ved taco. Men utfordringen vårt er brød. De napper ofte hverandres mat i matpakkene og det er vanskelig å ha kontroll på smuler etc som det naturligvis blir med tre små. Derfor har vi bakt glutenfrie næringsrike brød som også eldstemann får og liker. Vi syns det fungerer bra å ha nokså glutenfritt hjem for alle mann med visse unntak. Vi har fokus på at de skal få i seg nok fiber osv, både de med og uten cøliaki. Jeg forstår at femåringen vår uten cøliaki ikke skal ha noe diett, og han reflekterer heller ikke over at det er glutenfritt brød han spiser. Så jeg er ikke bekymret for at han tenker at han har noen restriksjoner sånn sett. I barnehagen har de med en matpakke hjemmefra og denne er da glutenfri for alle våre tre barn, men de får også et brødmåltid i barnehagen og da får eldstemann brød med gluten. Så med andre ord får han i seg gluten hver dag, men mindre mengde fordi vi lager glutenfritt brød hjemme. Spørsmålet mitt er om det ikke er en god strategi å gjøre det slik vi gjør med tanke på han som ikke har cøliaki? Jeg tenker da på det medisinske aspektet. Jeg var på cøliakiskolen og da ble det nevnt at det ikke er heldig fordi hvis han ikke får i seg gluten så slår han heller ikke ut på cøliakitester dersom han senere skulle utvikle cøliaki. Og at dersom han feks får utfordringer med stoffskifte eller andre autoimmune sykdommer så blir det ikke nødvendigvis fanget opp i helsevesenet fordi han ikke har påvist cøliaki og legene vil da ikke teste for ting de ofte tester på de som har påvist cøliaki. Da jeg spurte på Ullevål sa legen at dette gikk fint. Men jeg blir forvirret av ulike svar. Dette ble et langt spørsmål, men jeg grubler mye over dette da det har veldig mye å si for det praktiske her hjemme med tanke på at de er små, men jeg vil naturligvis heller ikke gjøre noe som ikke er bra for han som ikke har cøliaki. Håper på oppklarende svar :) Tusen takk for hjelpen!!

Småbarnsmor, 04.Sep 2026 12:37

Ikke noe problem, bare la han gå "glutenfritt". Dersom han senere utvikler cøliaki fordi han da har et høyere gluteninntak, så vil ikke hans glutenfrie fortid påvirke cøliakiutviklingen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på glutenspising som er avhengig av mengden gluten du spiser, desto mer gluten, desto sterkere reaksjon. Man kan, som det påpekes, kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten i lang nok tid, men symptomene, sykdomsutviklingen etc. blir ikke påvirket om man går glutenfritt en (lang) stund. Øker man glutendosen (og har cøliaki) blir den raskt så aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.27

Hei! For å starte alt, har jeg selv cøliaki og fikk det selv påvist rett før jeg ble 2 år. Jeg kommer fra en familie, hvor svært mange fra min mors side også har cøliaki. Siden datteren min begynte på fast føde, altså når hun ble introdusert for gluten, har hun slitt med magesmerter, mye luft og forstoppelse. Hun har fått movicol etter tilsyn av barnelege, selv om jeg delte mistanke om cøliaki. Det er tatt blodprøve som viser at datteren min har «cøliaki genet» og som også viste at min datter har jernmangel. Hun har også utspilt mage og dersom hun får i seg gluten, sliter hun med magesmerter og luftsmerter i etterkant. Etter henvisning til lege på sykehus, har hun nettopp hatt gastroskopi. Legen fortalte at han ikke kunne «se med det blotte øyet tegn til cøliaki» men at vi må vente til vevsprøvene kommer tilbake om ca 2 uker. Jeg forsøkte å fortelle til legen at da hun sliter med forstoppelse, har cøliaki genet, jernmangel, utspilt mage, men ikke minst - mister symptomene dersom hun spiser glutenfritt, så må det vel være cøliaki? Det skal sies at min datter har spist mer enn 2 brødskiver gluten i mange måneder før gastroskopien. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre dersom vevsprøven viser at det «ikke er cøliaki». Har du noen råd?

En bekymret mamma, 02.Sep 2026 19:55

Du har gjort alt det man skal gjøre for å kunne stille en formell cøliakidiagnose, inkludert å gi henne nok gluten i lang nok tid før hun skal diagnostiseres. Du sier ikke hvor gammel hun er, men dersom hun klarer å spise 2 brødskiver om dagen er hun gammel nok til å kunne bli diagnostisere (du vet de <2 år har ofte negative blodprøver selvom de har cøliaki). Jeg antar at siden du ikke sier noe så har hun ikke økt antistoff-titer  av IgA mot transglutaminase-2 (cøliakiorøven, TG2-IgA). Problemet er om biopsien viser inkonklusive resultater, tegn til cøliaki, men ikke nok til formelt å få diagnosen (typisk Marsh-1 (økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget, men ingen tegn til forlengelse av kryptene). Da kommer man i tvil, er det cøliaki eller ikke og hva gjør du da? Sykehuslegen (barnelegen) kan sette en foreløpig mistenkt cøliakidiagnose og la henne spise glutenfritt (med NAV stønad) til hun blir 6-7 år før man igjen gjennomførerer en glutenprovokasjon. Alternativet er å øke glutendosen så hun blir ordentlig syk, om hun har cøliaki, for så å gjennomføre en ny disgnostisk utredning. Men nå kan du ikke gjøre stort annet enn å avvente prøveresultatet. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.11

Hei, Jeg er 24 år og har cøliaki. Jeg fungerer til vanlig helt normalt i hverdagen og er frisk, aktiv og trener flere ganger i uken. Men hver gang jeg blir forkjølet, omtrent 2–3 ganger i året, blir jeg svært slapp i etterkant. Jeg sliter med uttalt tretthet, hjernetåke og verking i kroppen ved anstrengelse. Jeg klarer ikke å trene, og det blir vanskelig å konsentrere seg på jobb. Disse plagene varer som regel fra cirka tre uker til opptil tre måneder før jeg føler meg tilbake til normalen igjen. Jeg følger en streng glutenfri kost, og blodprøvene mine er normale uten tegn til næringsmangler. Vet dere om denne typen utmattelse etter infeksjoner kan ha sammenheng med cøliaki? Takk for hjelpen :-)

Anonym, 7. august 2026 12:09

Det er endel meninger om dette på internett, men som du ser så dreier det seg stort sett om ubehandlet (dårlig regulert) cøliaki hvor det er tildels betydelig restaktivitet i cøliakisykdommens kroniske tarmbetennelse. Det er ingen overbevisende vitenskaplige undersøkelser som påviser økt trettbarhet etter enkle virusinfeksjoner, forutsatt at du ikke har restaktivitet i cøliakien og har problemer med ernæringen (jern-nivå vil kunne tømmes i forbindelse med virale infeksjoner (helst mer alvorlige infeksjoner enn forkjølelse mer som etter en influensa). Som cøliaker har du økt risiko for annen autoimmun sykdom så det kunne vært lurt å kontakte legen din med tanke på andre autoimmune tilstander som kunne tenkes å påvirke hvordan du kommer deg etter virus-sykdommer. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.35

Takker for svar. Oppfølgings- spørsmål til " hvilke gluten- kilder overser jeg?": Siste bl.prøver er S- IgA er 1.7,og tTG er 33.7. Som da er forhøyet, og skal være 0. Har jeg fått informasjon om. Har aldri brukt Speltmel. Leser på alt ,ang matvarer, dressinger,marinader,o.sv.,og "gotteri"/ snacks, og kakebaking. Ingenting inneholder gluten! Takknemlig for svar!

Anne Christine , 18.Jun 2026 19:06

Immunsystemet har hukommelse, men hva 33 U/ml egentlig betyr er litt avhengig av hvilket laboratorie som har analyserer prøven (de har ulike nivåer på hva som er normalt). Fürst lab. har øvre normale grense på 7 U/ml, så da er 33 klart forhøyet. Men hva var den da du ble diagnostisert? Dersom den var veldig høy (>128 U/ml) og har falt gjevnt siden diagnosetidspunktet så går dette helt etter boka, antistoff titeret faller gjevnt og trutt, og det tar (lang) tid å bli frissk fra sin cøliakisykdom på GFD. Dersom TG2-IgA titer-fallet stopper opp, eller begynner å stige igjen bør se over kosten, inkludert såkalte glutenfri bakevarer man kjøper hos en lokal baker, muligens er de ikke så glutenfrie som man tror (de store kjedene har kontrollrutiner så de er tryggere). Det er viktigere hvordan du har det enn hvordan blodprøven ser ut, forutsatt et glutenfritt kosthold. Er du så glutenfri som du selv mener så er ikke dette noe problem, du må bare ta tiden til hjelp.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.40

Hei, hvordan er i i forhold til cøliaki og kjøring av skurtresker og tresking av korn med gluten? Har blitt fortalt at det støver en del, men at man pleier å bruke støvmaske. Er det dumt for en med cøliaki å være med å kjøre skurtresker, når kornet har gluten i seg?

Tuvis, 18.Jun 2026 12:25

En cøliaker reagerer på et enzymatisk endret gluten, ikke det som er naturlig i kornet. Du må konsumere (spise) gluten, som så blir endret av enzymet Transglutaminase-2 i tarmen (endrer aminosyren glutamin til glutamat (såkalt deamidering), og det er dette enzymforandrete gluten som driver cøliakireaksjonen. Gluten i støv vil kunne gi eksponering om det er masse støv man får i munnen og som man svelger, så bruk støvmaske.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.17

Hei! Jeg har vært mye plaget med kvalme den siste mnd, samt tidvis plaget med forstoppelse. Jeg har tatt 1/2 Imovane nesten daglig over en periode på ca to mnd nå, og begynner å lure på om det kan være hvetestivelsen i medikamentet som gjør meg dårlig. Ser jo at det er så lite at det skal være trygt for cøliakere, men tror dere det er mulighet for å reagere på det? Har dere hørt om lignende tilfeller før?

Marit, 18.Jun 2026 10:29

Nei, gluteninnholdet i den hvetestivelsen som benyttes er ytterst lite, så dette er nok ikke årsaken til plagene dine. Men Imovane (som inneholder Zopiclone) er kjent for å kunne gi endel bivirkninger, bl.a. fortsoppelse og kvalme. Det mest sansynlige er at du reagerer på medikamentet med bivirkningene, forstoppelse og kvalme.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.04

Cøliakidiagnose påvist, glutenfri diett i fire mnd. Kan spysyken/magesjau vare lengre i denne perioden? At magen tåler en virusinfeksjon dårligere? Går litt oppkastsyke for tiden. De andre i familien har vært litt uggen, men ikke spydd. Jeg hadde først diaré en periode og nå oppkast sånn ca. hver 2-5 dag i over en mnd nå. Ikke hatt magesymptomer før diagnose. Ikke noen glutenuhell som jeg kan komme på. Er nøye og har i tillegg spist ganske lite i denne perioden. Eller kan sekundær laktoseintoleranse komme så sent etter oppstart på glutenfri diett?

Marianne N, 10. juni 2026 00:23

Vanskelig å si, men tarmens immunsystem tar seg opp/blir bedre etterhvert som cøliakien roer seg ned. Men man kan ha helt andre årsaker til så mye kvalme og oppkast i etterkant av en viral "magesjau". Litt avhengig av alder etc, men det er mye annet enn din cøliaki som gi slike plager og bare for illustrasjonshensikt så nevner jeg f.eks. galleproblemer (gallestase/gallesten) som en av slike andre årsaker som kan gi magevondt og kvalme-oppkast. Det er mange andre tilstander som vil kunne gi slike plager, så ta dette opp med legen din, men ikke fokuser på cøliakien, for den roer seg ned etterhvert som du fortsetter på GFD. Det viktige er å utelukke at det er noe annet som er årsaken til plagene som trenger annen behandling.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2026 18.33

Hei. Min sønn på 12 år fikk diagnosen cøliaki tilfeldig oppdaget - helt ut av det blå. Ingen magesymptomer. Nå har han levd glutenfritt i tre mnd. og har de siste ukene begynt å få diaré titt og ofte. Blodprøvene viser at han har klart å holde seg glutenfri, og vi vet ikke om noe han spiser som kan inneholde skjult gluten. Så hvorfor denne magesjauen?

Kristina, 19. mai 2026 09:12

Det behøver ikke være cøliakisymptomer pga. skjult gluten i maten. Det kan godt ha andre årsaker, og gå over av seg selv, eller det kan være noe annet i maten han reagerer på. En normal glutenfri diett, som holdes, tåler oftest "spor av" merket mat uten å få plager. Når det er sagt, så må man tørre å tenke at det kan være vanskelig for en nydiagnostisert 12 åring å unngå å teste påstanden om at han har cøliaki. Dersom disse diare-periodene faktisk er gluten indusert cøliakisymptomer (som han eventuelt vet om uten å tørre/vil si det til dere), så gir de ham muligens den nødvendige motivasjonen til å forbli glutenfri. Det er verre med de cøliakerene som ikke har akutte symptomer på gluten "uhell", de kan ha vanskligere for å motivere seg for en helt glutenfri diett. Men ikke push det for langt, det er ikke så greit å være en av "gutta" og måtte si nei til mat de andre spiser, og det pleier å gå seg til.  Puberteten er en vanskelig tid, og faren er den at mor/fars masing om den glutenfrie maten blir endel av ungdomsopprøret, og da kan det gå helt i ball (at han nekter å forholde seg til sin cøliaki og spiser vanlig mat med venner etc).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.43

Kan jeg tillate meg å spise mer mat med "spor av" når jeg har "stille cølaki" (ingen uttalte symtomer). Jeg tenker da f.eks. pizza på restaurat som er bakt med melstøv i rommet.

Stille cøliaki, 7. april 2026 15:41

Stille cøliaki, men fortsatt diagnostisk cøliaki er det vi også kaller symptomfattig (fri) cøliaki. Da kan det være vanskelig å motivere seg for en streng glutenfri diet, men du kan, som de fleste cøliakere konsumere mat som (juridisk) er merket med "kan inneholde spor av", uten at de nødvendigvis inneholder noe gluten. Glutenfri pizza på resturant er i utgangspunktet uproblematisk da de skal ha rutiner på å unngå kontaminering, så det bør du kunne unne deg.  

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.48

Hei Jeg har cøliaki og fikk påvist HLA DQ2 og aktiv cøliaki for mange år siden. Spiser nå glutenfritt og har det ganske bra. Har testet begge sønnene mine. Han eldste (nå 18 år) fikk påvist HLA DQ8 alene, men ingen aktiv sykdom. Han har i mange år hatt utbredt flekkutslett på hele kroppen. Har tenkt at det har vært eksem og smurt han med kortison. Jeg har vært inne på tanken om at dette kan være et symptom og sykdommen har blitt aktiv, men har testet han igjen for noen år siden og fått bekreftet at den da ikke var det. Men utslettet blir ikke borte. Har nå hørt på podcasten deres og hørte da at utslett kan være eneste symptom. Han har nemlig ingen andre symptomer. Burde vi kanskje ta en ny tur til legen? Dersom blodprøven nok en gang ikke viser en aktiv cøliaki, bør han undersøkes mer uansett (biopsi)? Eller kan vi da stole på den testen og ikke tenke noe mer på det?

Camilla , 25. mars 2026 07:19

Beste rådet jeg kan gi er å la en hudlege se på utslettene hans. Det er vanligere å ha andre årsaker til flekkete eksem enn cøliakiassosierte hudutslett (slik som Dermatitis Herpetiformis (DH) som er hudens cøliaki), alt fra flekk-psoriasis, via numulat atopisk eksem til sopp. Han har jo hatt disse utslettene også i de periodene du har testet ham for TG2-IgA autoantistoffer, med negativ resultat (= ikke cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.41

Jeg er en kvinne på 79 år som har cøliaki og dermatitis herpetiformis (DH). Lever glutenfritt og jodfritt. I des 2025 og jan 2026 fikk jeg kontrastvæske i årene med jod (undersøkelse av hjertet). Fikk forebyggende tabletter av Predinisolon og allergisjokktabl. 2 av hver første gang og 3 av hver 2 gang. Har i ettertid kjent mye ubehag og kløe nederst i ryggregionen. Nå med noen få utslett der som svir og klør. Kan det være et lite utbrudd av DH da jeg fikk mye jod på en gang?

L B, 3. mars 2026 14:09

Ja, det kan det fordi allergiregimet (mot jodallergi) hjelper ikke mot jod-indusert DH utbrudd. Du har muligens Dapson tabletter som kan brukes mot utbruddet?

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.49

Hei, jeg sliter med magesmerter, og er under utredning for det. Fastlegen ba meg levere en avføringsprøve, og den viste kalkprotektin verdi på 199, men ikke noe blod. Jeg ble henvist til koloskopi, hvor legen ikke fant noe galt, heller ikke noe å ta biopsi av. Tok også CT m/kontrast som også kom var fin, ikke noe galt funnet. Jeg har lavt stoffskifte og diabetes 2, jeg har mye luft i magen og treg mage (noen ganger diaré). Min mor har cøliaki. Fastlegen vil jeg skal ta en ny avføringsprøve for å se om kalkprotektin verdi har endret seg siden jeg tok den forrige i november 2025. Magesmertene sitter rundt navlen og litt under. Er sannsynligheten for at jeg har fått cøliaki til stede, og bør jeg testes for det tro?

Linda , 24. februar 2026 01:03

Ja, bare som datter av en med cøliaki burde du vært "screenet" for cøliaki. Dersom du spiser glutenholdig mat, burde du testes for mulig cøliaki. Men du må spise nok gluteholdig mat (minimum 2-3 brødskiver) i lang nok tid (minimum 8 uker) for å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.01

Kan cøliakere være spesielt utsatt for mangel på elektrolytter?

Einar, 7. januar 2026 22:40

En aktiv, ubehandlet og da ofte ikke erkjent cøliaki, kan gi store elektrolyttmangler pga diare og dårlig tarmfunksjon. Men en dietbehandlet cøliaki vil, etter at tarm-tilhelingen har kommet godt igang, ikke ha noen spesiell risiko for elektrolyttmangler i seg selv.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.00

Min datter på 11 år fikk cøliaki-diagnosen for 5 år siden, og hun har perioder der hun er helt utmattet. Hun orker ikke å gå på skolen og sover til langt ut på dagen. Hun spiser greit og tar vitamintilskudd. Jeg er usikker på om legen vår har mye kunnskap om cøliaki siden han bare spør om hun har det greit på skolen og sier at å være trøtt ikke er gyldig fravær. Men jeg lurer på om jeg bør ta kontakt med en annen lege som kanskje har bedre kunnskap om cøliaki, og om det er noe man kanskje overser, men om dette ikke har noe spesielt med cøliaki å gjøre, så er det kanskje ikke nødvendig?

Maria, 4. januar 2026 14:53

Vanskelig alder, og du får neppe vite om det, dersom hun gjør ting du ikke liker, alt fra å spise glutenholdig mat/pizza/kaker med venner til å surfe på mobilen utover natten. Dersom det medisinsk ikke er tegn på cøliakiaktivitet og/eller dårlig tarmfunksjon (ok med jern/blodprosent etc), så må man vurdere ikke-medisinske årsaker til tretthet/skolevegring etc. Men dette kan være komplekse årsaker, men man bør vurder andre årsaker enn at en cøliaker som har vært glutenfri så lenge har cøliaki-assosierte plager. Hun har i prinsippet ingen cøliakiaktivitet siden hun har vært glutenfri så lenge - men det forutsetter at hun faktisk er glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.39

Hei. Jeg har testet meg for cøliaki og den var negativ. Men jeg har i mange år kjent på at jeg ikke tåler gluten (hjernetåke, skjelving, kløe, ustø gange m.m.) Nå har jeg nylig tatt en test på glutennevropati ved Lab 1 kalt S-IgA Transglutaminase. Den har gitt positiv utslag. Mitt spørsmål er hvor jeg kan få dette nærmere utredet. På forhånd tusen takk!

Bodil, 19. desember 2025 17:18

Den testen du har tatt, er diagnostisk for cøliaki dersom den var rettet mot transglutaminase-2 (IgA mot Transglutaminase-2, TG2-IgA (også kalt tTG-IgA)). Da bør du oppsøke din fastlege å få testen gjentatt (fortsett å spis glutenholdig mat), dersom Tg2-IgA også er positiv hos fastlegen så starter du en normal utredning for cøliaki, inkludert tynntarmsbiopsi. Men jeg er litt usikker på om Lab1 har testet deg for IgA mot transglutaminase-6 (TG6, som har vært diskutert å være assosiert med neurologisk cøliaki-assosierte sykdommer) siden det dreide seg om utredning for neurologisk cøliaki-assosierte plager. Dersom dette er tilfelle bør du ta kontakt med legen din og få henvisning til neurologisk avdeling og ta utredningen videre derfra.

Trond S. Halstensen, 31. desember 2025 18.04

Hei! Sønnen vår på 10 år har nylig tatt blodprøver hos legen etter å ha hatt diffuse symptomer i et års tid (magesmerter, hodepine/migrene, utmattelse. Mye sinne og uro. økt fravær på skolen. Vil heller ligge på sofaen enn å gå på fritidsaktiviteter.) Vi har ikke cøliaki i familien (men andre autoimmune sykdommer) og jeg ble derfor overrasket da prøven kom tilbake positiv på TgA. Det var derimot en lav verdi, kun 15. Utover dette hadde han normal IgA (så prøven var gyldig). Er det sannsynlig at den er falsk positiv? Han er nå henvist til sykehuset og videre utredning. Hvis det derimot viser seg å være cøliaki faller veldig mange brikker på plass, og som mor blir jeg selvfølgelig utålmodig på å finne ut av dette så raskt som mulig. Jeg har forstått at ventetiden på sykehuset kan være lang, gjelder dette også barn? Noen måneder i denne alderen har så mye å si, og jeg får så vondt av at han allerede har gått så lenge og vært plaget med noe vi ikke forstår helt hva er. Det går utover både skole og fritid, og vi savner en gutt som har energi i hverdagen. Hvis ventetiden er lang, vil du anbefale oss å gå for en privat utredning, eller må vi gå via barnelege i det offentlige for å få satt en eventuell diagnose? Tusen takk for svar!

Mor, 14.Dec 2025 09:27

Dette kan være utfordrende, siden det er så lang ventetid på videre utredning i det offentlige helsevesenet, og han må fortsette med (så mye som mulig) glutenholdig kost. Det siste kan smerte et mamma-hjerte som må se på at gutten fortsatt er syk/blir sykere når man kan gjøre ham frisk på glutenfri kost. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at man spiser (nok) glutenholdig mat (minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (>6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det spiller ingen rolle om diagnosen settes av det offentlige helsevesen eller av privatpraktiserende barnelege (må være en barnelege eller en som er spesialist inne mage-tarmsykdommer (gastroenterolog), men når tTG-IgA ikke er høyere må det tynntarmsbiopsi til (som tas i narkose og som må vise typiske cøliakiforandringer) før NAV godtar diagnosen og han får grunnstønad resten av livet. Dette er et økonomisk valg, men siden det må tas en tynntarmsbiopsi i narkose kan det være vanskelig å finne en privatpraktiserende barnelege som gjør dette (muligens gjør de private sykehusene det).

Reduseres mengden gluten han spiser risikerer man at cøliakiforandringene i tynntarmen går tilbake og at forandringene i biopsien er for små til å kunne gi sikker diagnose, derfor må man spise glutenholdig mat helt t il biopsien er tatt.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.21

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i juni 2024, kun basert på blodprøver. Legen mente da at blodprøvene var så tydelige at en gastroskopi med biopsi ikke var nødvendig for å få diagnosen. Jeg hadde da tTG-IgA på 120 U/ml og DGP-IgG på >127 U/mL. Hadde i tillegg kraftig folatmangel og mild anemi. Startet glutenfri diett og merket først en umiddelbar bedring, men så har jeg merket en forverring igjen. Dette til tross for at jeg følger streng glutenfri diett, spiser laktosefritt og unngår det meste av ultraprosessert mat. Har så og si alltid løs avføring, noen ganger er jeg i tillegg forstoppet, men når avføringen først kommer er den likevel helt løs. Går ofte på do og så kommer det kun ut blankt slim. Aldri hatt blod i avføringen. Merker også at jeg føler meg mer sliten og redusert, og får hyppige infeksjonssykdommer (typ forkjølelse). Tok kontrollblodprøver hos legen nylig, og hadde nå TG IgA på 16 og Deamidert gliadinpeptid IgG på 7.8, og ellers helt fine blodprøver. Tenker du at symptomene mine fortsatt kan skyldes cøliakien? Burde jeg på dette tidspunktet (1,5 år på GFD) vært frisk? Begynner å lure på om jeg må tenke på om det kan være jeg får i meg små mengder gluten uten å vite om det, har en samboer som spise gluten - men vi er ekstremt forsiktige og har separate soner på kjøkkenet. Hilsen Sara, 31 år.

Sara , 12.Dec 2025 17:07

Først: Synd du fikk det rådet fra din lege da du dermed ikke vil kunne få grunnstønad fra NAV, som forlanger tynntarmsbiopsi som dokumentasjon i tillegg til dine forhøyete blodprøver. Men rent praktisk er jeg enig med legen din, du hadde en veldig aktiv cøliaki. En voksen-diagnostisert cøliaki har som oftest hatt sykdommen lenge (fra barneårener), så det vil ta lengere tid å bli helt frisk i tarmen. Mange opplever at det tar 1-3 år på GFD før de føler seg friske og dersom man undersøker tynntarmen, tar det ennå lengere tid før den er normalisert. Det er mye mulig du har en rest-immunologisk aktivitet som gir deg tarmplager, men det du beskriver er også kjente plager ved Irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og mange med cøliaki har også IBS. Da er det å begrense inntaket av mat som er rik på ikke-absorberende såkalt FODMAP-karbohydrater. Det er mye informasjon på nettet om IBS og FODMAP, og ofte er det visse typer mat som er hovedsynderen (som løk, hvitløk, sopp etc). I tillegg har du økt risiko for andre autoimmune tilstander, så en selvstendig utredning av dine nytilkomne plager, inkludert tynntarmsbiopsi er nok på sin plass. Ta dette opp med legen din og be om fornyet utredning enten for å utelukke såkalt refraktær cøliaki eller annen tynn/tykktarms-sykdommer, eller for å få hjelp til å diagnostisere en IBS, som kan behandles med FODMAP-redusert mat (i tillegg til din GFD).

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.05

Kan jeg spise hvetestivelse/renset hvetestivelse/glutenfri hvetestivelse, byggmaltekstrakt og lignende om jeg har hveteallergi? Ser det er hvetestivelse i mye glutenfri mat. Takker for svar på forhånd!

Matlei hveteallergiker, 26. november 2025

Det er vel egentlig et spørsmål som Norges Astma- og Allergiforbund er bedre kvelifisert til å svare på, men slik jeg har forstått er det flere former for hveteallergi (tarm, hud, pust) og varierende hvor kraftis en med hveteallergi reagerer. Som med cøliaki er det proteiner i hvete som hveteallergikerne reagerer på. Vet at glutenfri mat anbefales til hveteallergikere, men er du veldig følsom/får en kraftig reaksjon er det kanskje lurt å unngå produkter med hvetestivelse. Mest sannsynlig er det lite proteiner igjen, men det kan være nok til å utløse en reaksjon. Selv om det er en del produkter med hvetestivelse i handelen er mesteparten av de glutenfrie spesialproduktene uten hvetestivelse. Byggmaltekstrakt inneholder jo ikke hvete eller hveteproteiner, men bygg. Så er du testet til å tåle bygg kan du trygt spise det. Det er viktig å passe på og lese ingredienslisten.

Lise Friis Pedersen, 03. desember 2025 18.00