Arkiv

Hei! Jeg har sendt inn søknad til Nav om ekstra omsorgsdager fordi mitt barn har cøkiaki. Har lagt ved legeerklæring. Har nå fått beskjed om at legeerklæringen må inneholde mer informasjon utover at barnet har cøliaki; altså hvorfor vi skal ha behov for disse dagene. Holder det ikke å si at barnet har cøliaki? Er ikke dette en «standarddiagnose» hos Nav for ekstra omsorgsdager? Damen jeg ringte på Nav visste ingenting om dette …

Janne, 27. oktober 2025 12:35

NCF har på sine sider en forklaring som inkluderer at cøliaki regnes som en kronisk sykdom, men i NAV sin rettledning på nettet står det følgende: 

"Om søknaden

Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær. 

Det er viktig at du sender inn legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemning, og hvordan denne gir markert høyere risiko for fravær. Hvis sykdommen er langvarig, må legen også si noe om forventet varighet på sykdommen."

Det betyr at det å ha en velregulert dietbehandlet cøliaki ikke automatisk gir rett til utvidet omsorgsdager, legen må i tillegg beskrive hvilke utfordringer og problemer dette barnet har som rettferdiggjør ekstra omsorgsdager.

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.41

Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?

Fastlege, 8. oktober 2025 15:50

Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).

Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 19.10

Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.

Jane, 8. oktober 2025 05:28

Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.50

Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.

Anita, 2. oktober 2025 18:19

Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.41

Hei! Sønnen min fikk diagnosen for to år siden. Blant symptomene var løs mage og ganske illeluktende luft i magen. En sjelden gang i blant kommer akkurat disse to symptomene samtidig. Jeg pleier å tenke at han må ha fått i seg gluten (og da blir jeg ganske stresset). Nå i dette tilfelle kan jeg ikke skjønne at det skal ha skjedd. Vi har ferie og han har bare spist hjemme, hvor vi er veldig nøye. Tror dere det kan ha skjedd likevel, eller er det mulig at denne kombinasjonen av symptomer opptrer uten at det skyldes uhell? Takk for svar. Mvh Tone

Tone, 2.oktober 2025 09:05

Det er mange årsaker til illeluktende flatulens (promp), ufordøyd mat som kommer til tykktarmen for gjæring er en årsak (cøliaki), men det finnes mange kostfaktorer som er kjent for å produsere illeluktende flatulens. Men selvsagt kan han ha fått i seg gluten, uten at dere får vite det eller uten at han og/eller dere forstår det (skjult glutenkilde). Barn-ungdommer kan ha spesielle sosiale utfordringer med å holde den glutenfrie kosten. Det kan være vanskelig å si nei til "vanlige" matvarer (kjeks og annen mat i barnehagen) eller å være "matsær" i sosiale situasjoner (ungdommer). Dersom han får illeluktende flatulens ved glutenuhell, så virker det nok sterkt GFD-motiverende på ham, så det er i alle fall godt for noe. Utfordringene for cøliakibarna er å overta ansvaret for den GFD ettersom de vokser til. så de ikke slurver for mye med dietten i løpet av ungdomstiden og forblir glutenfrie i voksen alder.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.17

Hei. Holder det at tannlegen har dokumentert emaljeskader på tennene på vår tiåring, eller må disse kobles direkte opp mot cøliaki på noen måte? Han må også trekke en jeksel for å gi plass til en permanent tann som er på vei ut. Er det typisk for cøliakere å miste tenner sent (og å måtte trekke tenner)?

Mor, 30. september 2025 17:28

Det er nå ingen behov for å koble eventuelle emaljedefekter til cøliaki. Det er alvorlighetsgraden som er avggjørende for om man får støtte fra det offentlige. Dersom emaljedefekten er av funksjonell betydning, og ikke bare kosmetisk, får man støtte til tannlegearbeidet uavhengig av årsak. 

Nei, forsinket tannfrembrudd eller for trangt kjeveparti (så tenner må trekkes for å gi plass til andre tenner som kommer frem) er ikke typiske trekk ved cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. oktober 2025 17.58

Min datter på 3 år har nettopp tatt blodprøver rekvirert av fastlege pga. mye oppblåst mage og klager på magesmerter de siste månedene. Svar fra fastlege på Helsenorge sier at hun har «sterke indikasjoner på cøliaki og henvises till barnelege». Foreldrene har ikke påvist cøliaki, men farmor har det. Kan jeg ha forhåpninger om at det likevel ikke er cøliaki, eller er stort sett positive blodprøver første gang det som gjelder? Jeg plages med en veldig sorgreaksjon og sliter med å ta dette innover meg.

Kiribati, 13. september 2025 23:14

"Sterk indikasjon" høres for meg ut til å være det samme som kraftig forhøyet IgA-antistoff mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og det er diagnostisk for cøliaki når man samtidig har plager. Så bra at man fant ut hva det var som var feil. Da vil hun kunne bli helt frisk, bare ved å spise glutenfritt. Ingen grunn for mor til å sørge, dette går så bra. Husk at hun må spise mye glutenholdig mat frem til hun har vært hos barnelegen, slik at  cølkiakien er så aktiv at nivået av TG2-IgA forblir høyt eller stiger, så hun får cøliakidiagnosen uten å måtte ta tynntarmsbiopsi. Noen italienske studier har vist at TG2-IgA antistoff-nivået kan svinge endel hos de minste barna, og ikke alle som har økt serumnivå av TG2-IgA antistoffer ender opp med faktisk å få/ha cøliaki, men det må utredes og man må finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.48

Hei! Gjelder datter på 13 som har magesmerter og symptomer typiske for cøliaki. Hun har hatt dette i flere år, og har vært gjennom flere prøver, og også nylig tatt blodprøve som viser at alt er normalt. Har tidligere også vært inne til gastroskopi der det ikke ble funnet noe. Har vært utredet hos barnelege og ernæringsfysiolog i tillegg til fastlege og lege på Ahus. Hun har også tidligere forsøkt å leve glutenfritt + FODMAP uten endring. Kan vi slå oss til ro med at det ikke er cøliaki, synes du? Plagene er såpass hyppige, at vi er bekymret for skolefravær og at hun faller utenfor sosialt.

Sofie, 13. september 2025 11:00

Ja, jeg tror dere kan se bort fra cøliaki som årsak til plagene. Da må man gå bredt ut, og siden hun er grundig utredet, inkludert forsøksvis levd gluten- og FODMAP-fritt uten bedring av plagene, så ville jeg ført dagbok over hva hun spiser og hvilke plager hun har, lenge nok til at man ville kunne plukke opp om det er noen sammenheng mellom det hun spiser og hvilke plager hun har. Er det noe spesielt hun reagerer på (kumelkproteiner (melk/ost), citrusfrukter, soya, matvarer man ofte blir allergisk mot (men ikke alle har påvisbare IgE.antistoffer i blodet mot det de reagerer mot (såkalt alternativ allergi). En dagbok kan hjelpe dere til å finne ut om det er noen spesielle matvarer hun reagerer på.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.38

Hei! Vår sønn (8) har ikke antistoffer mot hepatitt b, selv om han har fått vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Forstår at genene forbundet med cøliaki har med utvikling av antistoffer å gjøre. Bør vi gjøre et nytt forsøk med vaksine, eller vil ikke denne ha noen effekt? Og vil det ha noe å si om vi venter til han har stått på glutenfri kost en stund?

Anonym, 10. september 2025 09:42

Dette er avhengig av hvor dårlig han var av sin cøliaki. Derssom han var klart påvirket, vil det være fornuftig å avvente revaksinering til cøliakien er blitt inaktiv på GFD, at nivået av alle vitaminer og sporstoffer er normalisert, før man forsøker å revaksinere.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.04

Vår åtteåring er nylig diagnostisert med cøliaki. I februar fant tannlegen emaljeskader på en jeksel. Regner med at det kan relateres til cøliaki, med mindre det jeg leser om symmetri betyr at det må være emaljeskader også på motstående tann? Pleier det å være god kunnskap hos tannleger om hva de skal se etter når det gjelder cøliakiutløste emaljeskader? Vi har en toåring som også skal sjekkes for cøliaki. Dersom hun får diagnosen og påfølgende glutenfri kost, vil det da være i tide til å begrense eventuelle emaljeskader?

Anonym, 10. september 2025 09:41

Vanskelig å si hvor mye tannlegene vet, de som har gått i Oslo de siste 10-15 årene har jeg undervist, så de burde vite en del, men ellers vet jeg ikke. Det er mens cølikien er aktiv, mens man lager de permanente tennene, at man kan få cøliaki-assosierte emaljeutviklingsforstyrrelser. Ikke alle med ubehandlet cøliaki i barneårene får slike emaljeskader, så det er noe mer som skal til. Får toåringen diagnosen og går over til GFD, så vi emaljen på de fleste tennene ha blitt dannet mens hun spiser glutenfritt, og da er eller blir cøliakisykdommen inaktiv (og det gir ikke emaljeskader). Men noe emalje på fortennene er dannet såpass tidlig, så man kan ikke utelukke evt. emaljeskader på de permanente tennene (melketennene lages mens man er i livmoren).

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.54

Har en gutt på 8 år med cøliaki. Lillesøsteren slo ut med positive blodprøver (verdi 30), men gastroskopien ga ingen funn. Sykehuset tok nye blodprøver og disse var negative. De klødde seg i hodet. Gentesten er forresten positiv hos henne. Hvor ofte bør jeg sjekke henne? Broren fikk påvist cøliaki da han var 5. Hun er nå 5, og ble utredet da hun var 2. Takk for svar.

Anonym, 9. september 2025 17:05

Som du muligens vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki som er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2-3 glutenholdige brødskiver om dagen, eller 10-15 gram "Glutenmel" pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker før prøvetaking). Når dere har et barn fra før som har cøliaki, så peier glutenbelastningen på resten av familien å være lavere enn hos ikke-cøliakiske familier => ofte så lav at cøliakien til søskene ikke er diagnostiserbar. Mye mulig gluteninntaket ble redusert etter at dere fikk vite at hun nok hadde cøliaki, som forklarer den negative biopsien og påfølgende negative blodprøve. Men italienske forskere har sett at TG2-IgA nivåene kan fluktuere hos de minste barna (typisk 3-6 år) og kun en andel av de som var positive for TG2-IgA utviklet cøliaki etterhvert. Mange genetisk risikobarn (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 positive ((utvikler derfor toleranse gjennom barneårene. Skal dere teste om hun har cøliaki eller ikke så vent til hun er 6-7 år (pga faren for emaljeskader) før dere setter henne på normal kost evt med ekstra glutentilskudd for å være sikker på at en eventuell cøliaki blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Man må samtidig være klar over at de fleste søsken/foreldre-barn av cøliakere får/har ikke selv cøliaki (~80% får det ikke), så mye mulig hun er blitt tolerant.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.29

Hei! Min datter på 8 år fikk diagnosen cøliaki for 4 år siden. Hun har hatt fine blodprøver på kontroll hvert år. Jeg har merket at i de siste månedene har hun vært mye sliten, orker ikke delta like mye i idretten som før. Hun har også vansker med å konsentrere seg på skolen. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Susanne, 7. september 2025 17:24

Bare i den grad cøliakien er blitt reaktivert pga. gluten-inntak. Det kan være vanskelig å være ung og holde seg helt glutenfri når de andre spiser (ingen vil skille seg ut). Men dersom vi går utfra at hun er helt glutenfri, så er dette ikke direkte koblet til en aktiv cøliaki, og trenger derfor egen legeutredning. 

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.03

Hei. Jeg har en datter som er meget kresen og spiser svært lite brødmat. Jeg har forsøkt med proteinrundstykker med cottage cheese, men det falt ikke helt i smak, muligens fordi det smakte for mye cottage cheese. Har du tips til en ingrediens jeg kan bruke/legge til som kan dempe smaken av cottage cheese?

Elisabeth, 18. august 2025

Noen barn er veldig følsomme for smaker. Det kan være utfordrende. Brød er jo viktig i et norsk kosthold, og hvis barn ikke liker brød kan det bli utfordrende.

Proteinrundstykkene inneholder jo, som navnet tilsier mye protein i form av cottage cheese og egg, og da kan proteinsmaken bli veldig fremtredende. Mange barn liker det ikke og smaken kan være utfordrende å dempe, men du kan jo prøve usøtet eplemos eller revet eple/gulrot? 

Som et alternativ til proteinrundstykkene kan du jo forsøke deg på å bake rundstykker eller brød med Møllerens grove melblanding. Den er både sunn og god. Oppskrifter som passer denne, finner du på: norgesmollene.no/oppskrifter/glutenfri.

Ellers kan jeg anbefale brødskivevaffel eller lapper/små pannekaker. Da kan du for eksempel bruke egg, glutenfrie havregryn, havremel, melk eller surmelk og bakepulver. Mange barn liker jo knekkebrød, og du kan også bake egne. Et annet godt alternativ er glutenfrie tacolefser fylt med noe hun liker og som er så passelig sunt 😊 Håper det var til hjelp og masse lykke til!

Lise Friis Pedersen, 20. august 2025 18.00

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Hei! Samboeren min har cøliaki, jeg har ikke. Jeg spiser derfor vanlig kost, og ikke glutenfritt. Samboer fikk diagnosen i en alder av 36, uten å være noe særlig plaget tidligere i livet. Vi venter nå vårt første barn og jeg lurer på hva er sannsynligheten for at barnet arver fars cøliaki? Hva bør vi være obs på av symptomer? Og hva med amming og morsmelk? Overføres gluten i morsmelken? Tusen takk for svar og den gode jobben dere gjør!

Sara, 29. juli 2025 23:27

Den arvelige komponenten er der, men de fleste barn av cøliakere (>80%) får ikke selv cøliaki. Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre en eventuell cøliakiutvikling, så spis normalt, amm normalt og introduser hvetegrøt som normalt om enn med en litt forsiktig start. Utvikler barnet cøliaki så tyder all forskning på at man utvikler det i løpet av barneårene uavhengig av foringsregimer/forsinket oppstart med hvete/avholdenhet fra hvete i 12-18 mnd etc.

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.54

Min datter fikk diagnosen for 5 mnd siden etter P-transglutaminase tTg IgA på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250.Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viste 149,7, så er god nedgang. Mageplagene nå er stort sett daglige, men ikke like kraftige som i starten. Mageplagene ble verre etter oppstart på glutenfri kost. Legen som diagnostiserte nevnte IBS som er mulig tilleggsdiagnose. Går på laktosefri kost, kuttet ut hvitløk, mat som gir luft i magen, men har ikke gått inn for kun low food map, men begrenser/kutter noe på enkelte matvarer. Hun hadde før diagnosen schlatters i begge knær, men dette forsvant flere mnd før diagnosen.Problemet nå er at hun har muskelverk, klager spes.over begge beina. Knærne, leggene og anklene og dette hemmer henne i daglig aktivitet. Har generelt vondt ellers i kroppen også også ved hvile. Muskelsmertene har blitt verre de siste mnd. Før diagnosen hadde hun gjentatte perioder vi trodde hun hadde en infeksjon, men alle prøver var fine og resten av familien ble ikke syke. Nå er denne muskelverken verre enn før glutenfri kost fordi at den er der hver dag. Hun sier hun kjenner det i hele kroppen. Klager også over hodepine. Går på høye tilskudd av B12 og folat (2 mg x2/dgl av begge), dette har hun gjort i flere mnd, så tror verdiene nå skal være ok. Får tatt nye prøver i august. Vi er rådville her og føler at vi ikke får hjelp. Alt skyldes på IBS, men plagene er verre nå enn før diagnosen da de kom sporadisk, nå er det hver dag. Beina blir verre i aktivitet, resten av kroppen er generelt vond også i hvile.

Fortvilet mor, 8. juli 2025 09:53

Det er ikke så lett å svare på hvorfor hun får større plager nå enn det hun hadde før hun ble diagnostisert, det har gått kort tid. Det er ikke typiske plager hun har med smerter i kroppen så muligens bør man tenke litt utenfor boksen og se etter andre autoimmune tilstander som muligens kan forklare hennes plager. Jeg vet ikke hennes alder, så dette blir spekulativt. Det er nok mest sannsynelig en overgangsfase hvor hun vil få det bedre etterhvert som hun holder en strikt glutenfri diet. Man kan prøve å føre en dagbok over hva hun spiser og hvilke reaksjoner hun har. Etter noen måneder så fremkommer det kanskje et mønster som hinter til årsakssammenhengen. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.21

Hei! Vår sønn har hatt diagnosen cøliaki i godt over ett år nå. Siste halve året har verdiene gått stadig saktere nedover. De er nå på vei mot 16, og skal jo helst under 7. Hvor hardt skal vi jobbe for dette når han lenge har vært symptomfri? Han spiser glutenfritt, men muligens er det noe kontaminasjon på kjøkkenet?

Stian, 1. juli 2025 21:52

Nei, dere kan slappe av, dette ser helt fint ut. Cøliaki kommer og går langsomt, immunsystemet har hukommelse, så det tar tid å bli normalisert mhp blodprøver. Mange kommer ikke ned til normalen i det hele tatt, uten at de spiser glutenholdige produkter, igjen fordi immunsystemet har hukommelse og opprettholder produkjonen lengre enn nødvendig (sett fra immunsystemet).

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.36

Hei. Vi har en 5 år gammel sønn som fikk påvist cøliaki for 2 år siden. Ofte syk med feber og diare/oppkast før han fikk diagnosen, dette ble bedre etter han begynte med glutenfri kost. Selv om han ble sjeldnere syk, har han hatt perioder hvor han har vært hoven/store poser under øynene og vist tegn til ubehag/vondter. Han sliter også med forstoppelse, får 2-3 doser movicol daglig. Vi er veldig usikre på om han har magesmerter og diaré pga forstoppelse og movicol, eller om han kan ha fått i seg gluten når han plutselig får diaré og klager på magesmerter? Vi ser også da at han ofte blir hoven/får store poser under øynene. Det kan vare i et par dager, men han kan være redusert litt lenger. Blodprøvene er fine når han er til kontroll.

M, 1. juli 2025 19:27

Ikke lett å svare på dette. Dersom han går i en barnehage er det ulike utfordringer. Barna  både får alle ulike virussykdommer og kan lett overtales til "matbytte" (det bare er sånn). Så lenge prøvene hans er fine så må dere nesten "puste med magen" og anta han har ulike virale sykdommer og eventuelle tilsnikelser mhp annen mat må bare godtas/forstås er vanskelig å si nei til. Så lenge barnehagen forstår og respekterer hans cøliaki (at han får glutenfri mat i barnehagen) må dere anta at den delen er ivaretatt. Barn har naturligvis vanskelig med å forstå at de ikke kan spise det som alle andre kan spise og både kaketyveri/brøspising etc kan skje uten at de vil innrømme det, naturligvis. Så det er vanskelig å vite om han får i seg glutenholdig mat, men er prøvene hans normale så må vi anta det er greit. 

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.29

Hei, min 9-åring har hatt cøliaki i snart 3 år, og plages fortsatt med fatigue. Vi har hatt siste oppfølging på sykehuset og alt ser ut til å være i orden mtp. blodprøve osv. Hvordan kan vi voksne hjelpe med å forebygge mot fatigue?

Ida, 30. juni 2025 16:29

Det har jeg ingen gode universalråd på. Det er så individuelt hva som er årsaken og derigjennom behandlingen for fatigue. Den cøliakiske fatigue burde han ha vokst fra seg etter 3 år på GFD, så kanskje er det noe helt annet som er årsaken?                                                           

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.46

Hei, Min datter på 10 år fikk cøliakidiagnosen da hun var 5 år gammel, og har gått på glutenfri diett siden da. Det er krevende med variert kost og hun har problemer med å holde vekten. Lange perioder med undervekt. Vi tok nylig blodprøver og de fleste verdiene var innenfor normalområde. Litt lav vitamin D og Vitamin K var kritisk lav. Legen mente dette var pga. cøliakien, men hun har lite uhell med gluten og har spist glutenfritt i 5 år. Er ikke vi med cøliaki «friske fra sykdommen» når vi spiser glutenfritt eller har vi andre sårbarheter som gjør at kroppen ikke tar opp vitaminer og mineraler effektivt fra maten vi spiser? Er det noe som bør utredes eller er det tilstrekkelig med vitamin K-tilskudd?

Kari , 28. juni 2025 16:11

Jo, vi må betrakte en glutenfri cøliaker som frisk fra sin cøliakisykdom, det er liksom det som er poenget, og tarmen normaliseres relativt raskt hos barn på GFD (1-2 år). Vitamin K-mangel er svært uvanlig uten grunn. Noen barn er veldig kresne og har ensidig kost, som muligens vil kunne påvirke ernæringsstatusen (ved at de bare spiser K-vitamin fattig kost), men vitamin K lages også av våre tarmbakterier, så alvorlige mangeltilstander er ikke så vanlige.  D-vitamin mangel er veldig vanlig, sol, tran og multivitamin tablett er ofte nødvendig for de fleste. I utgangspunktet er dette et kost-problem som trenger tilskudd. Dernest må man forsikre seg om at hun faktisk er glutenfri, det er mange fristelser der ute.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.14