Arkiv

Sønn på 4 år. Lang historie, skal prøve å gjøre kort. Fall i lengdevekst over 2 kurver fra 6-18mnd alder. Holder fortsatt denne kurven, er lavere enn han skal være ift foreldrenes høyde. Har hatt magesmerter siden han ble født, og gikk ned i vekt rundt 3-4mnd alder. Ble konkludert med melkeproteinallergi, selv om han aldri ble bedre i magen? Fortsatte melke- og soyafri diett til han var 2,5 år. Ble henvist barnelege på nytt da han va 2 år og 3 måneder grunnet mye hyling på natten (oppfattet som magesmerter), ansatte i barnehagen reagerte på hvor sliten han var, la seg ned på gulvet i stedet for å leke. Fastlege tok blodprøver som viste: IgA 1,4. DGPG 12. tTGA [0,2 og tTGG 0,9. Han hadde mellom henvisning og time på sykehuset fått movicol kur for forstoppelse (hatt avføring daglig hele veien, men lege kjente at han var forstoppet) og blitt noe bedre. De konkluderte med at alt handlet om forstoppelse. Etterhvert ble han bedre i magen, og litt mindre sliten. Fra 2,5 år tålte han melk uten plager. 3 år og 3 måneder fikk han epilepsianfall, påvist fokal epilepsi (hele høyre siden men punkt maksimum parietalt) og startet medisiner. MR viste uspesifikke signalforandringer og lett markerte perivaskulære rom i hvit substans. De skriver at det mest sannsynlig er uten klinisk betydning. Spørsmål 1) han er fortsatt mer sliten enn jevnaldrende, forsatt lav høydevekst, misfarging på tennene som han har hatt siden de kom ut (noen små gulbrune og hvite flekker, er dette emaljeskader?), men ikke lenger plager med magen (som han sier). Kan det være cøliaki selv om han er blitt bedre i magen nå? Spørsmål 2) leser at cøliaki ubehandlet kan føre til epilepsi, men da med karakteristiske MR forandringer. Kan det likevel være en sammenheng om det viser seg at han har cøliaki? Spørsmål 3) jeg (mor) har nettopp fått påvist cøliaki på gastroskopi (marsh grad 3A), men har aldri fått positive blodprøver tidligere selv om jeg har hatt plager nesten hele livet. Har av den grunn aldri blitt henvist til gastroskopi og tok nå dette privat. Venter på å ta blodprøver hos fastlege for å se om prøvene slår ut i denne omgang mtp stønad fra NAV. Er det slik at om jeg ikke har blodprøver som slår ut, kan det gjelde min sønn også? Leser at barn under 2-3 år ofte har negative blodprøver og sitter egentlig og tenker at han burde blitt mer utredet da han var 2 år og 3 måneder, men tenker nå å ta en ny runde.

Mari, 9. september 2026 07:01

Blodprøvene gir ikke mistanke om cøliaki dersom han har spist nok gluten lenge nok. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr da) lenge nok (minimum 6-8 uker). Dersom han reagerer på brødmat kan man bytte dette ut med "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform og så bruke ca 15 gram av dette, strødd over annen mat, pr dag (kjøpes i helsekostforetninger). Det stemmer at barn under 2 år ofte ikke har nok autoantistoffproduksjon (TG2-IgA) til at det kommer nok ut i blodet, så de er ofte (grovt sett 50%) er negative blodprøver selvom de har cøliaki. Så endres det gradvis ettersom de blir større og spiser mer og får større autoantistoffproduksjon som derved gir positiv "cøliaki prøve". Såkalte seronegativ cøliaki er en diagnostisk utfordring, og krever egne diagnostiske rutiner for å unngå feildiagnostisering. Vi mener det hjelper å "stresse" systemet med å øke mengden gluten man spiser forutfor den diagnostiske utredningen siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hvor mengden gluten man spiser (og immunsystemets reaksjonsintensitet) avgjør hvor aktiv cøliakien er og derved hvor diagnostiserbar cøliakien er. 

Epilepsi og cøliaki har en sammenheng og det karakteristiske er at disse barna har kalknedslag i hjernen, men denne sammenhengen tror jeg nevrologene er godt kjent med og ser etter, dersom de medisinske funnene gir mistanke om en cøliaki assosiert epilepsi. Om du skal presse på for å få tatt tynntarmsbiopsi uten positiv blodprøve er en vurdering du som mamma må ta, men dersom cøliakien ikke er aktiv nok vil heller ikke en tynntarmsbiopsi kunne gi et konklusivt svar. Og dersom det er en sammenheng mellom cøliakien og epilepsien vil man selvsagt være redd for å kunne forverre epilepsien dersom man øker glutenmengden i kosten. Så det er ikke så lett. Vanskelig å gi deg konkretet råd utover at du tar det opp med nevrologene som behandler hans epilepsi og gjennomføre eventuell glutenprovokasjon i samråd med legen hans (eller en barnelege). 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.42

Hei, Har en datter på 17 med cøliaki. Hun har nok hatt cøliaki lenge, men fikk diagnosen i august 2024. Etter litt ymse symptomer sensommeren i år tok hun en test hos fastlegen for en uke siden. Resultatet ble da Transglutaminase (tTG) IgA54.9 [15. Blodprøver som ble tatt i 2024 viste anti-translutaminase IgA >250 (referanse [15) på første prøve og anti-transglutaminase IgA >100 (referanseverdi >4) og anti-endomysium IgA >10 sterk positiv på referanseprøve analysert på Ullevål. Spørsmålet blir da hva som kan være kilden til prøveresultatet hun har fått nå. Hvor mye kryss smitte må til for dette resultatet? Hun er meget nøye med kostholdet så vi er undrende til resultatet. Det eneste vi vet som kan ha trigget er at vi har lest at Toro langpanne sjokoladekake som skal være glutenfri i enkelte tilfeller kan reageres på. Ser frem til tips rundt dette!

Stian, 8. september 2026 21:59

Jeg tror ikke noe er galt, men immunsystemet har hukommelse og det tar tid å roe ned den aktive cøliakireaksjonen. Hun var veldig dårlig, så da tar det tid å roe systemet (år). Det viktigeste er at hun har det bra og at hun forstår at å "jukse" litt, det er ikke så lurt. Mange bruker gjerne tre til fem år før de føler seg bra fra sin aktive cøliaki. En finsk undersøkelse viste at det tok  >10 år før 90% av de finske cøliakipasientene hadde fått en nesten normalisert tarm (Marsh < enn grad 2 ved biopsi), så dette tar tid. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.35

Hei, Vi er en familie med tre små barn under 5 år. De to minste har påvist cøliaki. Det er vanskelig i hverdagen å kombinere glutenfri og glutenholdig diett. Middagene blir ofte naturlig glutenfrie, med unntak av f.eks. pasta osv., da spiser eldstemann vanlig pasta og lefser ved taco. Men utfordringen vårt er brød. De napper ofte hverandres mat i matpakkene og det er vanskelig å ha kontroll på smuler etc som det naturligvis blir med tre små. Derfor har vi bakt glutenfrie næringsrike brød som også eldstemann får og liker. Vi syns det fungerer bra å ha nokså glutenfritt hjem for alle mann med visse unntak. Vi har fokus på at de skal få i seg nok fiber osv, både de med og uten cøliaki. Jeg forstår at femåringen vår uten cøliaki ikke skal ha noe diett, og han reflekterer heller ikke over at det er glutenfritt brød han spiser. Så jeg er ikke bekymret for at han tenker at han har noen restriksjoner sånn sett. I barnehagen har de med en matpakke hjemmefra og denne er da glutenfri for alle våre tre barn, men de får også et brødmåltid i barnehagen og da får eldstemann brød med gluten. Så med andre ord får han i seg gluten hver dag, men mindre mengde fordi vi lager glutenfritt brød hjemme. Spørsmålet mitt er om det ikke er en god strategi å gjøre det slik vi gjør med tanke på han som ikke har cøliaki? Jeg tenker da på det medisinske aspektet. Jeg var på cøliakiskolen og da ble det nevnt at det ikke er heldig fordi hvis han ikke får i seg gluten så slår han heller ikke ut på cøliakitester dersom han senere skulle utvikle cøliaki. Og at dersom han f.eks. får utfordringer med stoffskifte eller andre autoimmune sykdommer, så blir det ikke nødvendigvis fanget opp i helsevesenet fordi han ikke har påvist cøliaki og legene vil da ikke teste for ting de ofte tester på de som har påvist cøliaki. Da jeg spurte på Ullevål sa legen at dette gikk fint. Men jeg blir forvirret av ulike svar. Dette ble et langt spørsmål, men jeg grubler mye over dette da det har veldig mye å si for det praktiske her hjemme med tanke på at de er små, men jeg vil naturligvis heller ikke gjøre noe som ikke er bra for han som ikke har cøliaki. Håper på oppklarende svar :) Tusen takk for hjelpen!!

Småbarnsmor, 4. september 2026 12:37

Ikke noe problem, bare la han gå "glutenfritt". Dersom han senere utvikler cøliaki fordi han da har et høyere gluteninntak, så vil ikke hans glutenfrie fortid påvirke cøliakiutviklingen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på glutenspising som er avhengig av mengden gluten du spiser, desto mer gluten, desto sterkere reaksjon. Man kan, som det påpekes, kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten i lang nok tid, men symptomene, sykdomsutviklingen etc. blir ikke påvirket om man går glutenfritt en (lang) stund. Øker man glutendosen og har cøliaki blir den raskt så aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.27

Hei! For å starte alt, har jeg selv cøliaki og fikk det selv påvist rett før jeg ble 2 år. Jeg kommer fra en familie, hvor svært mange fra min mors side også har cøliaki. Siden datteren min begynte på fast føde, altså når hun ble introdusert for gluten, har hun slitt med magesmerter, mye luft og forstoppelse. Hun har fått movicol etter tilsyn av barnelege, selv om jeg delte mistanke om cøliaki. Det er tatt blodprøve som viser at datteren min har «cøliaki genet» og som også viste at min datter har jernmangel. Hun har også utspilt mage og dersom hun får i seg gluten, sliter hun med magesmerter og luftsmerter i etterkant. Etter henvisning til lege på sykehus, har hun nettopp hatt gastroskopi. Legen fortalte at han ikke kunne «se med det blotte øyet tegn til cøliaki», men at vi må vente til vevsprøvene kommer tilbake om ca 2 uker. Jeg forsøkte å fortelle til legen at da hun sliter med forstoppelse, har cøliaki genet, jernmangel, utspilt mage, men ikke minst - mister symptomene dersom hun spiser glutenfritt, så må det vel være cøliaki? Det skal sies at min datter har spist mer enn 2 brødskiver gluten i mange måneder før gastroskopien. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre dersom vevsprøven viser at det «ikke er cøliaki». Har du noen råd?

En bekymret mamma, 2. september 2026 19:55

Du har gjort alt det man skal gjøre for å kunne stille en formell cøliakidiagnose, inkludert å gi henne nok gluten i lang nok tid før hun skal diagnostiseres. Du sier ikke hvor gammel hun er, men dersom hun klarer å spise 2 brødskiver om dagen er hun gammel nok til å kunne bli diagnostisere (du vet de <2 år har ofte negative blodprøver selvom de har cøliaki). Jeg antar at siden du ikke sier noe, så har hun ikke økt antistoff-titer av IgA mot transglutaminase-2 (cøliakiorøven, TG2-IgA). Problemet er om biopsien viser inkonklusive resultater, tegn til cøliaki, men ikke nok til formelt å få diagnosen (typisk Marsh-1 (økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget, men ingen tegn til forlengelse av kryptene). Da kommer man i tvil, er det cøliaki eller ikke og hva gjør du da? Sykehuslegen (barnelegen) kan sette en foreløpig mistenkt cøliakidiagnose og la henne spise glutenfritt (med NAV stønad) til hun blir 6-7 år før man igjen gjennomførerer en glutenprovokasjon. Alternativet er å øke glutendosen så hun blir ordentlig syk, hvis hun har cøliaki, for så å gjennomføre en ny disgnostisk utredning. Men nå kan du ikke gjøre stort annet enn å avvente prøveresultatet. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.11

Hei. Har et spørsmål, eller kanskje mer et hjertesukk, vedr. kontaminering når man er utenfor hjemmet. Mitt barn er 11 år, og skal på cup i helgen, dvs. to overnattinger med frokost og middag på hotell, og lunsj i en treningshall. Det er buffet, og barnet skal delta uten oss foreldre. To trenere er informert, og jeg har kontaktet hotell og treningshall. De svarer jada, de serverer glutenfri mat, men når jeg spør om kontaminering, typ om redskaper og smuler, og om f.eks pizzaen deles opp med en egen kutter, så er de usikre. "Mmjaaa, tror det? Ja, vi pleier å bruke egne til glutenfritt". Vårt barn har hatt cøliaki i fire år, og denne typen svar synes jeg er et mønster; Folk ønsker å være snille og greie og vil gjerne berolige en litt unødvendig nevrotisk mor, liksom. Både foreldre i klassen, trenere og andre tar veldig lett på det og sier "ikke noe problem!", men så viser det seg at det er problem likevel. Selv etter forklaring muntlig og skriftlig opplever vi at urovekkende mange strever med å forstå hva kontaminering er, og hvor små mengder som er for mye. Plutselig er det strøssel laget med hvete på den glutenfrie muffinsen, og vårrullene med rispapir - som er merket som glutenfrie på en restaurantmeny - friteres sammen med all mulig annen frityr. På skolen spør læreren i mat og helse om "hva som kan skje", dersom barnet får i seg gluten, og forsikrer om at de vet hvordan de bruker epi-pen. Det er så trist og mentalt utmattende, og mest av alt får jeg som forelder lyst til å si nei til alle invitasjoner, det er ikke verdt det! La oss droppe cup, bursdager og restauranter, jeg har fremdeles til gode å føle meg trygg på mitt barns vegne, det skjer overraskende ofte feil og forurensning og uvitenhet. Så mitt spørsmål er; hvor mange "uhell" av denne typen tåler et barn med cøliaki ila et år, før det utløser andre autoimmune sykdommer? Noen uhell må man regne med, ser jeg dere svarer, og at et liv skal også leves. Det er jo både klokt og sant. Men hvordan skal foreldre vekte det ene opp mot det andre? Sosiale aktiviteter versus tarmskade, for å sette det på spissen?

Christine, 2. september 2026 11:44

Dersom vi ser historisk på dette, så var den gamle glutenfrie dietten, den som hadde 200ppm gluten i tørrstoffet, egentlig som grense for det som var gjort glutenfritt (altså hvetestivelse) men alle så ut til å tro at 200 mg gluten pr kg tørrstoff gjaldt hele melblandingen. Denne "høye" glutenfrie grensen (nå har vi <20 ppm) ga ingen statisk påvisbar senkomplikasjoner hos de som var blitt diagnostisert før 12 år (data fra 1974 og fremover i Sverige), så denne "lav-gluten" dietten var bra nok. I tillegg er vi mye mere redde for pubertal opposisjon, når den kommer, enn enkelte "uhell" under barndommen. Dette fordi den pubertale reaksjonen driver endel ungdom ut i vanlig kost og siden de er immunsupprimerte (kjønnshormonstormen) og ikke merker så mye, så gir de fa**n, inntil de passerer ca 20-25 årene da plagen kommer sterkere tilbake. Livet skal leves så normalt som mulig så forsiktighet og foreldres omsorg og overvåkenhet må stå i forhold til det vi oppfatter som faktisk, dokumentert problematiske ("farlige") situasjoner. Man har testet og det er ingen kontamineringsfare ved frityrsteking av glutenfrie produkter i olje brukt på glutenholdige produkter! Videre er det ingen kontamineringsfare ved bruke av samme brødrister, etc. Det som er farlig er, som den Norske ambasaden i Berlin visstnok gjorde, er å misforstå hva som er glutenfritt, siden de serverte cøliakiforeningens ungdom SPELT-pasta i den tro at dette var glutenfritt (Spelt er en eldre hvetevariant og ikke glutenfri) eller hotellbetjeningen som påstår at pastasalaten er glutenfri når den er laget av vanlig pasta. Da blir det en voldsom glutendose som selvsagt gir masse symptomer og plager som ofte varer en ukes tid.

At andre ikke forstår cøliaki, det må vi nok leve med, men for meg virker det viktig å få foreldre til å forstå at faren med å være for masete, for "hysterisk", for påpasselig, ligger i "the pay day" når pubertetens raseri river i dørene.  Det kan være vanskelig å forestille seg dette nå, men tro meg, det kommer (om enn ikke like kraftig hos alle). Og da er det nok endel som ikke lenger bryr seg om begrensingene og forsvinner på hybel med pizza fra fryseren.

Man utvikler IKKE annen autoimmune sykdommer fordi cøliakien er (litt) aktiv, det er den felles genetiske arven som gjør at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom (man har undersøkt, men har ikke klart å påvise en sammenheng). Alt dere gjør i hjemmet med å holde en GFD er fint, men før eller senere må hen ut på egen hånd og da må hen ha lært seg å ta ansvaret selv og forstått hva som er til hens eget beste (men det er ikke lett i ungdomsårene, det å være anderledes er vanskelig). 

Senk skuldrene litt, lev med risikoen, kommer det til situasjoner som fremstår som glutenreaksjoner (symptomatisk) er det neppe kontaminering som er årsaken men mer fulle glutenholdige måltider, og da får man ta det opp med de som da har hatt ansvaret. Men barnet må få leve så normalt som mulig, på GFD.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.54

Hei, Dattera mi har fått bekreftet cøliaki. Sykehus har allerede sendt et utfylt skjema. Hvor nøyaktig må jeg dokumentere utgiftene for glutenfri mat for : - NAV (jeg hørte at det ikke er nødvendig å dokumentere dette, bare bekreftelsen som trengs for dem) - Forsikringsselskap (Barneforsikring) ? Gjelder det en måneders samling av kvitteringene? På forhånd, takker for svaret deres. 

Tommy, 30. august 2026 21:20

NAV trenger ikke noe detaljert regnskap, de gir henne grunnstønad etter fastlagt sats. Hva forsikringsselskapet ditt krever, må du spørre dem om.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

Jente 14 år, fikk påvist cøliaki i 2020. Har gått veldig fint. Hun er forsiktig med kosthold og blodprøver er fine. Siden februar har hun vært plaget med kvalme. Hun er i tillegg svært engstelig for å kaste opp, og det har hun ikke gjort på flere år. F-kalprotektin prøven var på 149mg/kg. Vi får ikke svar av fastlegen og lurer på hva vi bør gjøre. Hun trekker seg mer fra sosiale settinger og spiser kun hjemme eller matboks. Kan det være en betennelse i tarmen og finnes det noe å gjøre med det? Alle blodprøver er fine.

Lena, 16. august 2026 21:35

Dere forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere henne over internett, så jeg må svare generelt på problemstillingen. Et moderat forhøyet fekalt kalprotektin nivå er et litt uspesifikt tegn på immunologisk reaksjon i tarmen, men blødninger (magesår), aktiv ubehandlet cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom med lav aktivitet, er tilstander som kan gi slik lett forhøyet nivå. Når hun nå har spist glutenfritt i 5-6 år må vi forvente at cøliakien nå er inaktiv, og at hun er frisk fra cøliakisykdommen selv om hun potensielt ville blitt cøliakisyk dersom hun begynte å spise glutenholdig mat igjen. Men hun kan utmerket få andre tilstander/plager/sykdommer som muligens ville kunne forklare hennes kvalme og lett forhøyete kalprotektin-nivå i avføringen. Har man først fått påvist cøliaki så har man økt risiko for å ha/få andre autoimmune sykdommer. Uansett bør legen hennes kunne gjennomføre en selvstendig medisinsk utredning som er uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 19.12

Mitt barnebarn har nylig fått cøliaki diagnose og har startet med glutenfritt kosthold. Tarmen vil normaliseres etter et varierende tidspunkt med slikt kosthold. Når tarmen er normalisert og en ved uhell får i seg glutenholdig mat, hvor skadelig vil det være? Er det en dose - respons sammenheng her? Mao. hvor mye, hvor lenge som "bestemmer" kroppens respons? En må holde seg vekke fra gluten resten av livet, men hvor skadelig vil slike kortvarige uhell være?

Bestefar, 5. august 2026 13:54

Det ærlige svaret er at vi ikke vet, og at det er veldig individuelt hvor skadet tarmen blir og hvor reaktivert cøliakien blir. Prinsippielt gjelder det at alle små glutenuhelle bør unngås, at de fungerer som små immunologiske "boostere" som ved gjentatte hendelser vil reaktivere cøliakien og gjør at den langsommere går til ro på GFD. Men det er, som du sier, en dose-respons sammenheng med hvor mye den enkelte pasient tåler. Desto oftere uhell og desto mer gluten pr uhell, desto raskere reaktiveres cøliakien. Cøliakiaktiviteten er også avhengig av glutendosen + avhengig av den enkelte pasients immunologiske glutenreaksjon (som endres gjennom livet).

Det er få studier på hva som skjer i tarmen rett etter at man har spist gluten, men noen enkeltstudier av voksne tyder på at tarmen reagerer voldsomt og mister mye av sitt overflatecellelag. Men siden tarmens overflateceller fornyes på 3 dager, gror det raskt friske celler opp etter enkelthendelser. Men ved etablert cøliaki hos voksne ser vi at det kan ta lang, lang tid å få en tilsynelatende normal tarm. Det tok 10-12 år med GFD for at 90 % av Finske voksne cøliakipasienter hadde normal tarm (Marsh 0-1). Hos barn går det raskere og de aller fleste har en normalisert tarm etter 1-2 år på GFD.  Ethvert uhell vil nok forsinke - utsette tilhelingen og så kommer tilvenningen med å godta små uhell, særlig for de som har få plager ved gluteuhell. Det kan lett utarte seg til en variant av "tar du den så tar du den også" og vips har man reaktivert cøliakien. Et enkelt uhell skal selvsagt unngås, men har uhellet først  skjedd, så må man bare lære av det (lese innholdsfortegnelser etc) og derved blir bedre. Skaden har alt skjedd, og enkelthendelsene alene representerer ikke noe fare i seg selv. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.35

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fra før diagnosen og er vedvarende). Utover gluten har vi også kuttet laktose etter magebesvær bortsett fra smør, Kefir og hard ost. Vi er helt sikre på at hun ikke har hatt noen glutenuhell som kan forklare episoder av tydelig forverring. Har forstått at det er en lang vei fra glutenfri til frisk tarm og dermed frisk/ friskere kropp, men når er det grunn til å gjøre videre undersøkelser? Burde vi kutte mer fra dietten? Er det relevant å oppsøke allergispesialist for å se om det andre ting kroppen kan ha godt av å kutte til tarmene er friskere?

Sverre, 3. august 2026 15:36

Det tar, som dere vet, tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen blir vesentlig bedre iløpet av de tre første månedene, andre trenger lengere tid (ett år og noen få barn trenger to år). Her må man smøre seg med litt tålmodighet, selv om det er fortvilende å se at hun fortsatt er dårlig. Jeg antar man har undersøkt hennes jern og vitaminstatus og ev. gitt tilskudd av det hun mangler. Det andre spørsmålet er om det er noe annen mat hun også reagerer på, slik som en matvareallergi i tillegg. Det kan man selvsagt ikke utelukke, men plagene dere beskriver er jo en fortsettelse av henns aktive cøliakiplager så det virker som om dette er noe som vil klinge av ettersom tarmens betennelse roer seg ned på GFD. Dersom det ikke er sympromer fra mage-tarmkanalen som oppkast, mye gassing, diare/forstoppelse så vil man i utgangspunktet ikke endret den glutenfrie kosten ennå, det kan lett bli for snever kost. Vent noen måneder til før dere går videre med problemet og se om ikke den GFD friskner henne til (om enn gradvis).

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.24

Hei, jeg har et barn på 5 år med cøliaki. Hun fikk diagnosen før fylte 3 år og følger glutenfri diett. Vi er nøye på det hjemme og jeg har inntrykk at de er nøye på det i barnehagen også. Som barnehagebarn er det selvsagt at hun kan smittes av andre virus som bidrar til oppkast og mageknip. Men noen ganger blir jeg veldig usikker. I vår og sommer har hun hatt noen runder hvor hun spyr på kvelden én gang, er fin dagen etter og holder på maten hele neste dag, før natten igjen hvor hun kaster opp én gang igjen. Dette kan da holde på over flere dager, kanskje 4-5. Ingen i familien blir smittet og det er heller ikke meldt om andre sykdomstilfeller i barnehagen. Jeg tenker ofte på omgangssyke som en sykdom som varer et par døgn og hvor det ofte er flere runder med oppkast. Derfor har jeg stusset på hennes "versjon", og lurt på om det kan skyldes glutenuhell? Uten at jeg har fått beskjed fra barnehage eller klarer å tenke selv hvor hun skulle fått i seg gluten ved en feil... Lurer også på om immunforsvaret til barn med cøliaki, men på glutenfri diett, likevel er mer svekket? Synes hun oftere er syk, særlig med oppkast, enn andre barn. Hvordan kan vi i så fall støtte immunforsvaret hennes? Takk for svar.

Mor, 20. juli 2026 06:58

Vanskelig å si noe sikkert, men dersom dette er den vanlige glutenreaksjonen hennes (oppkast), så ville jeg tenkt tanken at hun får i seg glutenholdig mat. Barnehagen er også et sted for barns interaksjon med barn utenfor voksnes kontroll og vi har endel eksempler på matbytte, kjeksgaver etc som en 5-åring neppe vil inrømme. Derfor er det vanskelig å finne ut av. Andre eksempler jeg kjenner til er tyvspising av kjeks/kaker hjemme som årsak til manglende cøliakitilheling på GFD,  Behandlete barns immunforsvar ansees å være tilsvarende som andres, bortsett fra en økt risiko for annen autoimmun sykdom. Barnehagene er et smittested og dere får ofte alle virus som går, men enkeltoppkast er ikke typisk for omgangssyke, så dette blir en detektivundersøkelse. Prøv å lag en mat-dagbok hvor dere skriver opp hva hun spiser og når hun kaster opp og se om det er noe mønster. Hun kan ha utviklet allergi mot enkelte matvarer uavhengig av hennes cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.42

Heisann! Barnet mitt har en gensignatur som gjør at hen har en risiko for å utvikle cøliaki. For åtte år siden, når vi tok DNA-test, ble vi rådet til å kutte ut gluten for barnet. Er dette nødvendig? Jeg føler at det er så mye hen går glipp av med glutenfritt kosthold.

Svein, 15. juli 2026 18:00

Nei, dere behøver ikke kutte ut gluten pga den genetiske markøren alene. Den genetiske risikoen er er nødvendig for å kunne utvikle cøliaki, men gir liten risikoøkning siden ca 40 % av oss har ett eller flere av disse genene uten å ha cøliaki. De aller, aller fleste med denne genetiske markøren får aldri cøliaki. Cøliakidiagnosen stilles på påvisning av cøliaki-blodprøven (IgA antistoffer mot enzymet TG2), eventuelt i kombinasjon med tynntarmsbiopsi som viser klassiske cøliakiforandringer.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.12

Finnes det en god faktabok om cøliaki beregnet på barn? Da tenker jeg på både medisinsk hvilke innvirkninger dette vil kunne få på hverdagen til barnet og familien.

Ann Kristin, 11. juli 2026 15:17

Ikke som jeg vet om, men det er en god idé. Det er ikke lett å informere om cøliaki på en fornuftig og barnevennlig måte, som ikke skremmer (ved å fortelle om hva som skjer om man ikke bryr seg om dietten). Men behovet for en informasjons "bok" beregnet på barn-ungdommer er nok stort. Det finnes noen tegnefilmer på NCFs hjemmesider som dere kan ta en titt på: https://ncf.no/solja-og-ki

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.15

I min familie er det stor opphopning av cøliaki, blant annet har jeg og 2 av mine 3 søsken cøliaki. Nå har jeg fått mitt første barn selv, og lurer litt på hvordan jeg skal gjøre det med introduksjon av gluten til barnet mitt. Jeg har prøvd å lese meg opp på nyere forskning, men klarer ikke å finne tydelige råd? Har blant annet lest at man kan øke sjansen for å utvikle cøliaki betraktelig om man eksponeres for gluten de to første leveårene. Samtidig sier helsesykepleier at man skal eksponere for allergener så tidlig som mulig for å forebygge allergier. Men cøliaki er jo en autoimmun sykdom og ikke en allergi, så derfor er jeg usikker på om jeg skal høre på dette rådet når det gjelder gluten. Hva anbefaler dere i ncf?

Sandra, 7. juli 2026 21:21

Jeg forstår frustrasjonen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, som opphører når gluteninntaket opphører. De dataene vi har tyder på at det IKKE hjelper å unngå gluten i de tidligeste barneårene, men antallet barn som får diagnosen cøliaki er proposjonal med mengden gluten som barna spiser. Men her må man forstå at for å diagnostisere en cøliaki så må cøliakiaktiviteten være såpass stor at cøliakiren er diagnostiserbar, og desto mer gluten i barneårene, desto flere kommer over den diagnostiske terskelen (TEDDY studien). Vi anbefaler på en generelt grunnlag lav-dose gluten til man er 4 mnd gammel, og så har vi ikke data på at det hjelper med gluten-restriksjoner, når de begynner å spise normalt så får de likevel cøliaki. De fleste nære slektinger av cøliakere har ikke selv cøliaki, kun ca 15 % av barna/søsken etc til en cøliaker får selv diagnosen. Vi vet at flertallet av de som har cøliaki, ikke vet om det, men finnes ved screening, så flertallet av cølikere vet ikke at de er cøliakisyke siden de ikke er blitt diagnostisert. Det gjør det vanskelig å se på statestikk over de som har fått diagnosen, men som sagt, vi har ikke holdepunkter for at det hjelper å unngå gluten, men om man gir mye gluten så får man nok diagnostisert cøliakibarna tidligere enn om man gir lite gluten. Etterundersøkelser i 12-års alder viser ingen forskjel på gruppene.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.22

Vi skal på vår første ferie med en jente på 9 som har fått cøliaki. Til Danmark, Tyskland, og Sverige. Hun er veldig kresen, og pommes frites er en av få ting hun spiser ute. Burger funker ikke. Glutenfri pizza og pasta spiser hun der de har det. Men mange har jo ikke egen frityr til pommes frites. Hvor stor sjanse er det at hun kan få gluten i seg om hun spiser det? Eller er det for utrygt? De tablettene Gluten Go, kan de brukes for å kanskje forebygge et anfall om hun får i seg noe? Ikke for at hun skal kunne spise noe med gluten i seg, men mer for at det skal være tryggere å spise for henne. Eller er det noe annet som kan hjelpe? Hun hadde et solid gluten reaksjon etter ett uhell for første gang, aldri blitt dårlig før, i påsken. Så er redd tarmene fremdeles kan være litt ømfintlige og kanskje reagere raskere. Har tålt alt fint før det. Spor av også. Hva bør man tenke på før man reiser og hva bør man ta med seg?

Linn, 19. juni 2026 19:38

Ny forskning viser at sjansen for å få i seg gluten ved å spise pommes frites, uten at det er egen glutenfri frityr, er veldig små. Men, som med alt annet som kanskje kan være kontaminert, det er sjelden lurt å overdrive inntaket. Gluten Go kan kanskje hjelpe noe hvis hun får i seg gluten, men de er ikke 100 prosent trygge for en med cøliaki, da de ikke bryter opp glutenet fullstendig. Det er ikke noe annet som kan hjelpe dessverre.

Det beste er å unngå uhell, men det vil mest sannsynlig skje for en med cøliaki, men det er ingen grunn til å tro at tarmen tok skade av det ene uhellet og at de vil reagere raskere neste gang. Det var immunsystemet som reagerte.

Når man er på reise bør man tenke på at det er viktig å sjekke nøye når man er ute og spiser. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Vær litt detektiv. Hvis betjeningen er ukjente med cøliaki, og virker forvirret når man spør om maten er glutenfri, bør man kanskje finne et annet spisested. Bor man på hotell er det lurt å si fra på forhånd at det kommer en med cøliaki. Ta gjerne med tørrvarer hun liker i kofferten. 

Lise Friis Pedersen, 24. juni 2026 18.00

Jeg har akkurat tatt cøliakiprøver av mitt barn på 4 år. Bakgrunn for prøve er at hen ofte blir slitnere enn andre barn på sin alder (med samme aktivitetsnivå og impulsinntrykk). Har ofte uhell der det er rester av avføring i undertøy etterfulgt av ganske løs avføring. Dette kan skje ganske ofte. Kan av og til si at hen ar vondt i magen også. Er ofte irritabel og virker utilpass. Våkner også ofte tidlig på morgenen og virker som hen har mye uro i kroppen og klarer ikke sove lenger, selv om hen ikke er uthvilt. Mor har cøliaki som ble påvist i voksen alder, og derfor ba jeg legen om å teste, selv om barnet vokser som normalt. Prøvene kom tilbake positv på gen-testen, men negativ for antistoff. Hvordan bør jeg følge opp dette? Barnet spiser det samme som far som IKKE har cøliaki, så hen blir utsatt for gluten, selv om mye av middagene er naturlig glutenfrie.

Stine, 24. juni 2026 08:27

Utgangspunktet er at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage- og søvnproblemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.29

Jeg lurer på hva det betyr når det står: «Prøven slår lett ut på gluteneksponering»? Bør man ta en oppfølgende prøve? Prøven, som ble tatt hos legen, gjelder en gutt på 12 år. Verdier av vitaminer og mineraler er normale, men D-vitamin på 56, og blodprosent på 12,3. Spiser gluten, men noe begrenset på eget initiativ - er mest middagsglad. Har ikke magesmerter, men har andre symptomer. I tillegg litt kvalme og noen få ganger oppkast.

Karina, 22. juni 2026 11:36

Veldig vanskelig å tolke hvilke prøver som er brukt til å si noe om "gluteneksponering". Dere må nesten gå tilbake til legen og be om en forklaring. Begrepet "gluteneksponering" sier noe om at man har spist glutenholdig mat, ikke noe om muligheten for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.10

Datter på 2 år. Har vevstypen som de fleste med cøliaki diagnose har. Hun har lenge slitt med forstoppelse siden hun var baby, gått på movicol frem til 18 mnd. Hun har grei vektoppgang og ingen tydelige symptomer utenom dette. Går på laktosefritt, da vi føler at noen av symptomene er blitt bedre etter vi kuttet ut dette, har lavt jern. Bør hun utredes videre?

Hei, 21. juni 2026 09:41

Vurderingen om dere skal be om videre utredning må nesten legen hennes bestemme/vurdere utfra alle prøvesvar og totaloppfatningen av barnet. Dersom dere vurderer muligheten for cøliaki så er det noen ting dere må huske på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at hun spiser nok gluten, og gjør det lenge nok før diagnostisering. Europeiske barnelegeforeningen har antydet at 5-15 gram gluten pr dag burde holde dersom det spises i minimum 6-8 uker før man tester for cøliaki (mange små barn (<2 år) har lite autoantistoffer (TG2-IgA) i blodet så det kan være utfordrende å diagnostisere en lite aktiv cøliaki hos så små barn. Man kan få kjøpt "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform som man kan strø på annen mat (vei opp f.eks. 5 gram og bland det inn i annen mat). Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hennes. Jernmangel er et typisk tegn på dårlig absorbsjon i første del av tarmen (typisk for cøliaki), men små barn og barn i sterk vekst kan ha lave jernlagre/jernmangel pga. lite jern i kosten, så det behøver ikke bety cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.54

Hei. Har et barn som vi vet har påvist cøliaki gen. Hun ble testet da eldre søster for noen år tilbake fikk påvist cøliaki. Siste månedene har hun nå slitt med samme symptomer som søsteren gjorde den gang. Slapp, sliten, vondt i magen hver eneste dag, vekslende og svært illeluktende avføring, mye luft i magen osv. Blodprøvene viser i tillegg veldig lavt jern og folsyre blant annet. Vi fikk lege til å teste for cøliaki. Denne prøven kom tilbake negativ og legen mener da alt er i orden. Nå er det gått snart 2 mnd siden prøven ble tatt, og enda sliter hun med dette daglig. Men er ingen hjelp å få. Mener jeg har lest at ikke alle slår ut på blodprøven for cøliaki, men evt ved gastroskopi. Kan dette være tilfelle her? Trenger evt råd til om dette kan være tilfelle? Hva er sjansen for å ha cøliaki uten at blodprøven viser det? Barnet er forresten 5 år.

Lv, 17. juni 2026 13:59

Det å ha HLA-genet for cøliaki (DQ-2.5 eller DQ8) gir en liten økt risiko for å få cøliaki siden ca 40 % av oss har et av disse genene. Selv i cøliakifamiler så får < 15 % av førstegradsslektinger til en cøliaker, selv cøliaki, så så arvelig er ikke sykdommen. Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det inntak av endel gluten over lang tid for at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Hos voksne har man antatt at de fleste får en aktiv cøliaki etter de spiser minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i 6-8 uker, desto mer, desto bedre. En såkalt seronegativ cøliaki hvor TG2-IgA autoantistoffene ikke kommer over i blodet men brukes opp lokalt i tarmen forkommer oftest hos små barn (<2 år), men kan selvsagt forkomme hos alle som spiser for lite gluten til at antistoffoverskuddet kommer over i blodet. Det kan virke som om barnet ditt har andre tegn til cøliaki som malabsorbsjon av jern og folinsyre og derved åpner det for muligheten av en seronegativ cøliaki. Dette er vel en typisk henvisning til barnelege/barneavdeling for vurdering om man ska foreta en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn legges i narkose når man tar tynntarmsbiopsi), men siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må barnet spise nok gluten, ev. bruke såkalt "Glutenmel" som er nesten rent glutenproteiner som kan tilsettes annen mat for å få en renere provokasjonsmetode enn brødskiver (mye annet i brød man kan reagere på). Den europeiske barnelegeforeningen anbefalte 5-15 gram gluten pr dag (så ca 10 gram gluten pr dag) i minimim 6-8 uker. Men gjør dette i samråd med barnelegene/fastlegen slik at man raskt kan komme til om barnet blir dårlig. I tillegg ville man nok ventet til barnet var 6-7 år før man glutenprovoserte dersom man mistenker seronegativ cøliaki for å unngå mulig skadelig påvirkning av emaljeprosessen på de permanente tennene, som dannes frem til ca 7 års alder. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 19.15

Hei. Dattera vår på 4 år har slitt med mye kløe og magesmerter over flere år og fikk påvist melkeproteinallergi da hun var 3 år. Vi tror hun kan ha skjult cøliaki fordi plagene stoppet ikke ved å legge om til melkefri kost. Hun har mange symptomer på cøliaki som kløe, hissig utslett, magevondt, treg/løs mage, trøtt/irritabel, lite appetitt, spenner kroppen pga magevondt, sover dårlig osv.  Blodprøven hennes slår imidlertid ikke ut på cøliaki. Storebror fikk påvist cøliaki da han var 4,5 år gammel med blodprøve og trengte kun bekreftende blodprøve. Vi kjenner igjen mange av de samme symptomene til vår datter fra storebror før han ble diagnostisert og gikk over til glutenfri kost. Far har genet til å utvikle cøliaki. Vi har tilpasset fellesmåltidene våre (middag, bakst o.l) til glutenfrie og melkefrie og tror det kan påvirke blodprøveresultatet til dattera vår. Ved henvisning fra barnelege ved Sørlandet sykehus begynte hun med antihistamin på kvelden. Vi ble også bedt om å teste glutenfri kost i 1 mnd. (!) Det stusset vi over - vi uttrykte et ønske om gastroskopiundersøkelse med en gang. Men vi stolte på barnelegen og hun ble raskt bedre og fikk bedre appetitt. Etter om lag 1 mnd ble vi kontaktet av barnelege og ble fortalt at vi skulle reinnføre glutenholdig kost. Reaksjonen kom nesten umiddelbart. Hissig og intenst kløende utslett som hadde forsvunnet kom raskt tilbake, det samme gjorde magevondt og kvalme og appetitten falt betraktelig. Barnehagen meldte også fra om at hun var mer trøtt, irritabel og hissig noe vi også merket. Vi tok igjen kontakt med barnelege og tenkte at med så merkbare forskjeller må det være gode grunner for å få en gastroskopi/tynntarmsbiopsi for å bekrefte evt avkrefte vår sterke mistanke om cøliaki. Men da fikk vi beskjed om at det kanskje ikke var forsvarlig fordi det kunne gå utover tannemaljen hennes. Og kanskje kunne hun ha cøliaki uten at det vises på biopsien. Derfor, for å ikke risikere å skade tannemaljen med ubehandlet cøliaki anbefalte barnelegen å la henne gå på glutenfri kost i 3 år for så å reintrodusere glutenholdig kost og så evt.utrede. Det høres i alle fall ikke forsvarlig ut og vi ønsker råd fra ekspertpanel for hvordan vi nå går videre. Vi uttrykte at vi sterkt ønsker en gastroskopi nå med så tydelige symptomer og så mye plager over lang tid. Har hun diagnosen vil vi jo vite det og da har hun også rett på stønad. Barnehagen vil jo også ha legeerklæring på cøliaki dersom hun skal ha tilpasset kost. Barnelegen skulle sjekke med sine kollegaer om det var forsvarlig med en tynntarmsbiospi. Hun måtte gå på glutenholdig kost i 3 mnd sammenhengende før en evt utredning, og vi er på rundt 2 mnd nå. Vi har enda ikke hørt noe (gått 1,5 mnd). Vi har tenkt at får vi ikke hjelp i det offentlige systemet må vi gå privat for nå trenger vi svar. Håper på gode råd fra ekspertpanelet.

Ingunn, 16. juni 2026 22:09

Barnelegens anbefaling er i tråd med god praksis og kan gjøres når man mener barnet trenger glutenfri kost, men at det er uforsvarlig å gjennomføre glutenprovosering før barnet er ca 6-7 år, nettopp for å forhindre cøliaki-assosierte emaljedefekter i de permanente tennene. NAV åpner for at det gis grunnstønad som for cøliaki i denne perioden. Barnelegen må derfor attestere hvorfor de mener hun skal ha glutenfri kost frem til man kan glutenprovosere ved 6-7 års alder. Når dere nå har startet en glutenprovosering som har pågått i ca 6 ukers tid, så bør dere vel få oppfølgningsråd av barnelegen om hvordan dette skal gå videre, om dere skal fortsette med glutenprovoseringen og er det bestilt time for tynntarmsbiopsi selv uten at det ev. foreligger positive cøliaki-blodprøver (TG2-IgA). Problemet at med nåværende diagnostiske (histopatologiske) rutine-undersøkelsesmetodikk på tynntarmsbiopsien så må cøliakien være såpass aktiv at tarmens overflate viser typiske cøliakiforandringer og det igjen krever nokså mye daglig glutenspising. Men dette bør styres av barnelegen/barneavdelingen. Ta kontakt med barnelegen og ev. ta nye blodprøver hos fastlegen for å undersøke om cøliakitesten er blitt positiv (TG2-IgA > 7 U/ml dersom det er samme normalnivå som ved Fürst lab.). 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.54

Hei! Jeg har tre barn. Niåringen har cøliaki, og HLA DQ2-genet. Seksåringen har samme gen, mens treåringen har HLA DQ7,5. Alle har fulgt vaksinasjonsprogrammet mot hepatitt B, men ved blodprøve har ingen av dem fått påvist antistoffer mot dette. Jeg har trodd at linken mellom dårlig respons på vaksinen koblet til HLA DQ2, men siden heller ikke treåringen har antistoffer, begynner jeg å lure på om det kan være linket til cøliaki? (Hun ble sist testet da hun var to, bør hun i så fall testes igjen?).

Hilde, 15. juni 2026 10:17

Nei, hun behøver ikke testes igjen. I utgangspunktet er HLA-DQ7.5 alene, svakt forbundet med cøliaki i Norge. Selv det å ha cøliaki risikogenet HLA-DQ2.5, gir bare svakt økning av risikoen da > 90% av de med denne vevstypen får/har IKKE cøliaki (og 30 % av oss har denne vevstypen). Du har en med cøliaki med vevstypen DQ2.5, en uten cøliki med samme vevstype og en som ytters sjeldent vil utvikle cøliaki på HLA-DQ7.5 i bakgrunn. Husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da fordrer det at man spiser nok gluten og har gjort det lenge nok til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Ofte blir det lite glutenholdig mat i familier med ett eller flere cøliakibarn, så det kan være vanskelig å få en så aktiv cøliaki at den faktisk er diagnostiserbar (om man har cøliaki da). Den manglende antistoffresponsen mot Hepatitt B vaksinen har nok andre forklaringer en en innaktiv behandklet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.37