Arkiv

Resultat: Barn (391) viser 1 - 20

Bør kantinen ved ungdomsskolen tilrettelegge for alle?

Hei. Min datter startet ungdomsskole i høst, hun har cøliaki. På skolen har de kantine, men her selges ingenting glutenfritt per i dag. Det eneste hun kan kjøpe er drikke. Ikke en gang yoghurt har de, kun God Morgen MED gluten i. Eneste svaret jeg fikk da jeg spurte skolen...

Hei. Min datter startet ungdomsskole i høst, hun har cøliaki. På skolen har de kantine, men her selges ingenting glutenfritt per i dag. Det eneste hun kan kjøpe er drikke. Ikke en gang yoghurt har de, kun God Morgen MED gluten i. Eneste svaret jeg fikk da jeg spurte skolen hvorfor de ikke kan ha et glutenfritt alternativ, var at det blir for dyrt. På fredager har de såkalte "superfredag", da selges det alltid kaker eller boller. Ingenting til de med cøliaki. Og det er 3 stk kun i 8 klasse med cøliaki som jeg vet om. Sikkert flere i 9 og 10 klasse. Jeg bare lurer på om de har lov til dette? Bør ikke en kantine på en ungdomsskole være for alle elever? Eller er det ikke slike krav?

Aina, 10. september 2024 10:13

I utgangspunktet vil jeg tro at en kantine som selger frittstående varer vil regnes som et hvilket som helst annet utsalgssted. Hvis det stemmer, er de ikke pliktige å tilby noe glutenfritt. Dersom kantinen hadde tilbudt alle elever gratis mat hver dag, er saken enn annen. Da har de med cøliaki krav på tilrettelegging, og et glutenfritt tilbud. Jeg er imidlertid usikker på hva som gjelder i akkurat dette tilfellet, fordi utsalgsstedet nettopp befinner seg på skolen - og er særlig usikker dersom elevene ikke har anledning til å forlate skolens lokaler for å handle glutenfritt et annet sted i nærheten. Jeg skal forhøre meg med kollegaene mine og oppdatere svaret mitt her når jeg vet mer sikkert. 

Therese Lensnes, 11. september 2024 18.00

Kan jeg gi vanlig havre til datteren min innimellom?

Jeg har ei jente på 3,5 år med cøliaki. Jeg lurer på dette med «vanlig» havre. Vi kjøper seff glutenfritt havregryn hjemme. Men så er det endel «på-farten-mat» i butikkene som har havre som eneste korn (go-morgen youghurt, havregr&o...

Jeg har ei jente på 3,5 år med cøliaki. Jeg lurer på dette med «vanlig» havre. Vi kjøper seff glutenfritt havregryn hjemme. Men så er det endel «på-farten-mat» i butikkene som har havre som eneste korn (go-morgen youghurt, havregrøt/-lunsj osv) Er det uforsvarlig å sjekke om hun kan spise dette uten reaksjon? Og er fravær av reaksjon «godt nok» til at vi kan gi dette iblant? Det blir vel på en måte «kan inneholde spor av»? Eller er det helt nei til all havre det ikke står glutenfri på?

Mamma, 29. august 2024 21:56

Vanskelig spørsmål som er veldig relevant, og vanskelig fordi vi ikke vet hvor mye vanlig havre inneholder av "forurensende" hvete. Vanlig havre kan inneholde inntil 5% annet korn (les hvete), og da blir det for mye gluten i havren, men dette er veldig avhengig av om havren dyrkes i et hveteområde (og derved kan være tilblandet med hvete),eller ikke. Siden vi ikke vet, og maks-grensen er såpass høy, så kan vi ikke annet enn å anbefale cøliakere til å holde seg borte fra det. Problemet er selvsagt den praktiske hverdagen med sultne barn, etc. Men siden vi ikke vet hvor mye den vanlige havren faktisk inneholder av hvetetilblanding (eller bygg/rug) er det umulig å være sikker på om det er verdt risikoen. (Og det kan nok variere veldig mye). Muligens bør vi teste det ut om vi fikk funding (penger) til å teste. Det kan godt gå bra en gang, kanskje flere ganger, men så er man muligens uheldig og så.... 

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.03

Bør sønnen min prøve å kutte ut kumelk?

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i &laq...

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i «glutenfrie» familier ikke alltid vil slå ut på blodprøver ettersom de kanskje får i seg mindre gluten enn barn i «vanlige» familier. Stemmer dette? Som sagt har vår sønn ikke fått påvist glutenintoleranse/cøliaki, men han har genet som «alle» med cøliaki har. Han har magesmerter, utmattelse (alvorlig grad av ME) og noe som var nytt for meg mtp diagnostisering av cøliaki; emaljeskader på permanente tenner. Kan det tenkes at han har cøliaki/glutenintoleranse selv om blodprøvene er helt fine? Som nevnt over har vår sønn nylig blitt diagnostisert med en alvorlig grad av ME. Ettersom han har hatt mye magesmerter, og at en del forskning knytter ME opp mot glutenintoleranse og tarmproblematikk, har vi over en periode på snart 2 mnd. holdt ham på et kosthold naturlig fritt for gluten. Vi mener at vi ser en bedring i formen hans. Sønnen vår har ikke diaré eller problemer med avføring, men han har som sagt vært plaget med magesmerter. (Noe som har avtatt den senere tid hvor vi har holdt ham til et glutenfritt kosthold). Leser på cøliakiforeningen sider at personer med nylig diagnostisert cøliaki anbefales å også holde seg borte fra laktose. Anbefaler dere dette til alle med nylig påvist glutenintoleranse/cøliki? I så fall hvorfor? .. eller hvorfor ikke? Er det noen grunn til å ikke prøve det? 

Mamma 40, 28. august 2024 19:52

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 20.17

Kan et barn ha cøliaki uten at det slår ut på blodprøver?

Jeg har to barn, et i barnehagealder og et i barneskolen. Mitt yngste barn har fått påvist cøliaki med høye verdier på test. Mitt eldste barn har blitt testet med blodprøver to ganger, både som 4 og 8-åring uten utslag, men med "rett" gent...

Jeg har to barn, et i barnehagealder og et i barneskolen. Mitt yngste barn har fått påvist cøliaki med høye verdier på test. Mitt eldste barn har blitt testet med blodprøver to ganger, både som 4 og 8-åring uten utslag, men med "rett" gentype. Siste gang nå etter at yngstebarnet fikk diagnosen. Eldstebarnet er et ekstremt slankt barn som i perioder har vært slapp, men spiser godt nå. Like tynn uansett, men strekker seg. Nå ser jeg at voksentennene som kommer har emaljefeil (hvite flekker). Barnet har også det vi tror er psoriasis, men kan det være hudens cøliaki istedet? Burde jeg følge opp dette med lege eller kommer jeg bare til å plage barnet unødig? Vil ikke være den masete moren som sykeliggjør et friskt barn, men synes det er mistenkelig. Kan et barn ha cøliaki uten at det slår ut på blodprøver?

Bekymret mor, 25. august 2024 21:33

Det er absolutt mulig å ha tarm-cøliaki uten utslag på blodprøver, men det er uvanlig for en 8 åring. Hvite flekker på tennene er vanlige og kan ha mange årsaker, hvorav cøliaki ikke er særlig vanlig. De fleste søsken av cøliakere får ikke selv sykdommen, så det er det vanligeste. Å være tynn kan ofte bare være sånn man er. Er det andre tegn på dårlig tarmfunkjon, som f.eks. jernmangelanemi? Husk man må spise gluten for at cøliakien skal være diagnostiserbar, minimum 5-15 gram gluten pr. dag i min. 6 uker for å gi cøliakien en reassimilerings forsøk. Det bør være andre tegn til dårlig tarmfunksjon før man går til det skrittet å gjennomfører en tynntarmsbiosi                                                                                                                                                                                                                                                    

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.41

Er referanseverdiene forskjellige fra distrikt til distrikt i Norge?

Hei, En person i nær familie får beskjed fra Helse Bergen om at referanseverdi for anti-tTG IgA) er [14,9 og at barn på 4 år dermed må ta biopsi for å få stadfestet cøliaki, ettersom blodprøvene hans ikke er over 150 (105 og 80). Men fra andre ...

Hei, En person i nær familie får beskjed fra Helse Bergen om at referanseverdi for anti-tTG IgA) er [14,9 og at barn på 4 år dermed må ta biopsi for å få stadfestet cøliaki, ettersom blodprøvene hans ikke er over 150 (105 og 80). Men fra andre instanser leser jeg at denne referanseverdien er [7. Er disse referanseverdiene forskjellig fra distrikt til distrikt i Norge, og mener du at det er nødvendig for denne gutten å måtte ta biopsi? Han har i tillegg positiv endomysiumtest. Tusen takk for all god hjelp du gir her!

Tonje, 19. august 2024 16:24

Ja, referanseverdiene er avhengig av hvilket system de bruker. Fürst laboriatorier har et Phadia-system med 7 U/ml som øvre normalverdi, og da blir 10X = 70. Men om systemet de bruker på Haukland har 14,9 som øvre normalverdi, da er det >150 som er mer enn 10x. Men det er lov å bruke sunn fornuft, og dersom barnet på 3 år er dårlig, så ville jeg ha mast på systemet for å korte ventetiden ned. Ellers se annet svar til annet familiemedlem om samme barn.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.37

Er det virkelig nødvendig med gastroskopi?

Barnet på 3 år har fått blodprøvesvar på 108 og 75. De mener han må ha 150 på begge prøvene for å slippe gastroskopi. Vi ser tydelig atferdsendringer og mye magesmerter hver dag. Er det virkelig nødvendig med gastroskopi da slik som Hauk...

Barnet på 3 år har fått blodprøvesvar på 108 og 75. De mener han må ha 150 på begge prøvene for å slippe gastroskopi. Vi ser tydelig atferdsendringer og mye magesmerter hver dag. Er det virkelig nødvendig med gastroskopi da slik som Haukeland sier? Det er 10 uker ventetid.

Maria , 18. august 2024 18:08

Tallene er avhengig av hva som er øvre normalgrense. Reglene er at man slipper gastroskopi om antistoffnivået er over 10x øvre normalgrense. Dersom de sier det skal over 150, så er vel øvre normalgrense i Bergen 15 (?)). Spesialisten kan ta et selvstendig valg og sette diagnosen ved gjentatte blodprøver + andre tegn til cøliaki (jernmangel etc), men da vil NAV at man reprovoseres ved 7-8 års alder for å få diagnosen bekreftet. Legene på Haukland er også bundet av disse reglene. Når det gjelder ventetiden: Push på køen og påpek hvor dårlig barnet er. Ikke reduser glutenmengden, men evntuelt gi mer glutenholdig mat og ta nye blodprøver så antistoffnivået (TG2-IgA) muligens kommer opp over 150 (tåpelig at det skal være slik, men sånn er reglene p.t.)

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.29

Hvor finner jeg "klart du kan!" oppskriftsheftet fra NCF?

Hei! Sønnen min med cøliaki skal ha mat og helse på 7. trinn. Er det mulig å gi "klart du kan!" Oppskriftheftet til læreren? Hvor finner jeg i så fall det? ...

Hei! Sønnen min med cøliaki skal ha mat og helse på 7. trinn. Er det mulig å gi "klart du kan!" Oppskriftheftet til læreren? Hvor finner jeg i så fall det?

Margrethe, 20. august 2024 13:26

Så fint at du etterspør heftet vårt. Du må gjerne dele med læreren. Oppskriftsheftet ligger under "Om oss" --> Hva gjør NCF?" --> "Årlige kampanjer" --> "klart du kan!", lenke: https://ncf.no/om-ncf/hva-gjor-ncf-/arlige-kampanjer/2014-15-klart-du-kan-

Heftet begynner å bli gammelt, så det er ikke sikkert at alt er like relevant, men bruk gjerne det du tenker er passende. Vi håper sønnen din får en god opplevelse i mat og helsetimene :) 

Therese Lensnes, 21. august 2024 18.00

Hveteallergi eller cøliaki?

Hei, min sønn har fått prøvesvar fra fastlegen som tyder på hveteallergi eller lignende. Han har bedt om henvisning til spesialist for videre utredning, men frem til han får timen lurer vi på om han bør spise glutenfritt eller om han skal spise vanlig (so...

Hei, min sønn har fått prøvesvar fra fastlegen som tyder på hveteallergi eller lignende. Han har bedt om henvisning til spesialist for videre utredning, men frem til han får timen lurer vi på om han bør spise glutenfritt eller om han skal spise vanlig (som før).

Ina , 14. august 2024 12:10

Det er litt usikkert hva som menes med "hveteallergi". Dersom man mistenker cøliaki skal han spise normal, glutenholdig kost helt til man har konkludert hva han feiler. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise (nok) gluten. Dersom det er en annen form av reasjon (da hveteallergi oftest henviser til en klassisk allergisk reaksjon på hvete), så bør man unngå hvete.   

Trond S. Halstensen, 14. august 2024 18.52

Kan jeg unngå å bli så oppblåst?

Hei. Jeg er en jente på 13 år som har hatt cøliaki i snart 1,5 år nå. Selv om jeg spiser glutenfritt, kjenner jeg på at jeg ofte er oppblåst i magen. Magen er rund i nederste del. Er dette normalt og er det noe jeg kan gjøre med det?  ...

Hei. Jeg er en jente på 13 år som har hatt cøliaki i snart 1,5 år nå. Selv om jeg spiser glutenfritt, kjenner jeg på at jeg ofte er oppblåst i magen. Magen er rund i nederste del. Er dette normalt og er det noe jeg kan gjøre med det? 

Amalie, 5. august 2024 21:49

Oppblåsthet og mye luftavgang (promping) kommer oftest av at man spiser endel karbohydrater som man ikke klarer å bryte ned, såkalte FODMAP-karbohydrater. For noen er fruktose innholdet i druer et problem (og de blåser opp), mais kan være gassdrivende, etc. Man må undersøke sammenhengen mellom hva man spiser og hvor oppblåst man blir, og så redusere på de matvarene man opplever at man blåses opp av. Man finner endel informasjon på nettet om redusert FODMAP diet hos pasienter med IBS (tykktarmskatar). Mange med cøliaki har også IBS.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.41

Kan datteren min med cøliaki ha reagert på maltekstrakt i colaen?

Kan barn med cøliaki reagere på maltekstrakt i cola? Det var ikke vanlig Coca Cola fra Ringnes, dette var en annen produsent. Hun fikk skikkelig allergisk reaksjon etter å ha drukket av en glass flaske. Først etterpå så vi at det sto maltekstrakt ...

Kan barn med cøliaki reagere på maltekstrakt i cola? Det var ikke vanlig Coca Cola fra Ringnes, dette var en annen produsent. Hun fikk skikkelig allergisk reaksjon etter å ha drukket av en glass flaske. Først etterpå så vi at det sto maltekstrakt som innhold.

Bt, 2. august 2024 11:35

Nei, vi anser det for veldig usannsynlig, og cøliakireaksjonene er ikke allergiske reaksjoner, så her har det nok vært noe annet i colaen hun reagerte allergisk på.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.39

Bør 8-åringen testes på nytt for cøliaki?

Sønnen vår på 8 har vært plaget med magesmerter fra han var veldig liten. Rundt 1,5 år fikk han påvist refluks. Vi har tenkt at det kan ha hatt sammenheng når han i perioder har klaget over magesmerter. Nå har magesmertene tatt seg opp igjen og tannle...

Sønnen vår på 8 har vært plaget med magesmerter fra han var veldig liten. Rundt 1,5 år fikk han påvist refluks. Vi har tenkt at det kan ha hatt sammenheng når han i perioder har klaget over magesmerter. Nå har magesmertene tatt seg opp igjen og tannlegen forteller at han har emaljeskade på de nye tennene. Lillebror fikk påvist cøliaki i fjor og sønnen vår på 8 har derfor spist mye glutenfritt det siste året. Dette tenkte ikke vi på da han nylig var hos legen og testet for cøliaki. Prøveresultatene var fine. Bør han testes på nytt?

H, 31. juli 2024 23:26

Som du sikkert vet så bør han kun testes etter å ha spist nok gluten, lenge nok til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Man angir at det trengs 5-15 gram gluten pr dag, så et minimum er 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker (ofte trengs det mer gluten i lengere tid før cøliakien er så aktiv at den er entydig diagnoistiserbar). Dersom dere går for en glutenprovoseringsperiode, så gjør dette i samråd med legen hans. Bruk eventuelt "Glutenmel" som er nesten ren gluten (fås på helsekostforetninger og via nettet) som glutenkilde. Som bror av en med cøliaki, så har han høyere sansynlighet for cøliaki, men fortsatt har >85% av førstegradsslektinger av en cøliaker ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.34

Kan jeg slippe glutenprovokasjon?

Hei! Jeg er en 17 år gammel jente som har slitt med utmattelse, varierende mage og hodepine lenge (spesielt det siste halve året, men egentlig så lenge at jeg ikke kan huske når det startet). I vår har det bare forverret seg, men jeg klarte å komme meg gjennom sko...

Hei! Jeg er en 17 år gammel jente som har slitt med utmattelse, varierende mage og hodepine lenge (spesielt det siste halve året, men egentlig så lenge at jeg ikke kan huske når det startet). I vår har det bare forverret seg, men jeg klarte å komme meg gjennom skoleåret (men måtte alltid legge meg ned og hvile/sove etter skolen). Jeg har derimot ikke klart å være med på trening, og har heller ikke hatt noe overskudd til å være med ut sammen med venninnene mine. Noen dager har bare det å klare å gå til middagsbordet eller ta en dusj krevd alle kreftene mine. Jeg har vært til legen og fortalt om plagene, samt tatt blodprøver flere ganger gjennom våren uten at disse har vist noe annet enn at jeg generelt ligger i den nedre normalen på noen vitaminer og særlig vitamin D. Nå i sommer har jeg prøvd ut å spise glutenfritt for å se om det har noen effekt på meg. Jeg informerte legen om dette i forkant, men det ble ikke tatt noen blodprøver av meg for cøliaki før jeg startet. Nå har jeg spist glutenfritt i 3 uker og opplever stor bedring med et større overskudd i hverdagen. Det er fortsatt ikke tilbake til normalt, og hodepinen og mageplagene er der fortsatt til tider. Midt i uke 2 gikk jeg på en litt større glutensmell og ble løs i magen og var utmattet i noen dager etterpå. Dette skremte meg litt, med tanke på hva jeg eventuelt må igjennom med glutenprovokasjon for å teste meg for en eventuell cøliakidiagnose. I forrige uke tok jeg blodprøver for å sjekke om antistoffene for cøliaki fortsatt var i kroppen. (Da hadde jeg altså vært på glutenfri kost i to uker). Jeg har ikke fått svar på disse enda, men dette opptar meg veldig. Siden jeg ikke egentlig føler jeg har fått stilt alle spørsmålene jeg sitter på til fagpersoner (hovedsak fastlegen min) vet jeg ikke helt hva veien videre er, uansett hvordan blodprøven kommer tilbake. Er det slik at om blodprøven kommer tilbake med høye verdier av antistoffer at jeg kan regne det som at jeg har cøliaki? Eller må jeg uansett tilbake på gluten for å gjennomføre gastropi? (blir usikker på om jeg regnes som barn eller voksen her). Om den kommer tilbake som uklar, og at det kan være tegn til cøliaki (egentlig ikke sikker på om det er mulig) burde jeg da begynne å spise gluten med en gang? Kan det da være at jeg kan slippe en glutenprovokasjon på 6 uker, mtp at tarmtottene ikke eventuelt er helt friske men fortsatt skadet? Har også sett at noen bare slår seg til ro med at man har det bedre uten gluten uten å søke etter en eventuell diagnose, men for meg er dette en psykisk belastning som jeg trenger å få enten bekreftet eller utelukket. Nå som jeg begynner å komme tilbake til en litt mer normal hverdag, hvor jeg for eksempel klarer å dusje og vaske håret selv uten å måtte sette meg for å hvile, er det vanskelig å se for seg hvordan jeg skal klare 6 uker tilbake på gluten nå som skolen snart starter opp igjen. Vet dette er individuelt og slikt, men finnes det noen råd til når man burde starte en glutenprovokasjon? evt hvordan man kan få fag som gym tilrettelagt under denne periode? Det jeg avslutningsvis lurer på er om jeg har dårlig tid med dette, har en slik konstant spenning i kroppen hvor dette opptar meg konstant, da jeg hele tiden leser ulike ting og vet at jeg (egentlig) har valgt feil fremgangsmåte ved å begynne å spise glutenfritt før testing.

17 år gammel jente, 23. juli 2024 14:33

Beklager at svaret kommer litt sent, men jeg var på ferie med en PC som ikke hadde laderen sin, så...

Du illusterer hvor vanskelig det kan være å selvteste seg for cøliaki ved å starte prøveperiode med glutenfri kost uten å gjennomføre de diagnostiske testene. Ved klassisk cøliaki så henger de forhøyete antistoiffnivåene og tarmforandringene igjen i lang tid, men ved negative prøver så blir man i tvil om den glutenfrie kosten har påvirket prøvesvarene så derfor vil man ta nye blodprøver og eventuell biopsi etter en 6 ukers glutenprovokasjonsperiode for å være på den sikre siden. Du er som barn å betrakte da du er <18 år. Det betyr at om blodprøvene dine er veldig positive (over 10x over øvre normale grensenivå), så slipper du tynntarmsbiopsi. Ta nye blodprøver mhp cøliaki og gjør vurderingen din sammen med legen din, etter hva slags svar du får. Det er også andre ting i hveten som man kan reagere på, så selv om du ikke har cøliaki så kan du ha annen type reaksjon mot andre bestandeler i hveten som rettferdiggjør at du spiser en hvete (korn) fri diet.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 18.25

Kan hun ha cøliaki uten at det slår ut på antistoffer?

Hei! Har to barn på straks 3 og 5 år. Begge har både dq2 og dq8. Er det større sjans å utvikle cøliaki ved å ha begge genene? Svigermor har cøliaki. Minste barnet på snart 3 har slitt veldig med forstoppelse fra ca 1/2 års alder. Få...

Hei! Har to barn på straks 3 og 5 år. Begge har både dq2 og dq8. Er det større sjans å utvikle cøliaki ved å ha begge genene? Svigermor har cøliaki. Minste barnet på snart 3 har slitt veldig med forstoppelse fra ca 1/2 års alder. Får Movicol i ganske høy dose, nylig økt. Avf prøve kalprotektin viste 584. Fått beskjed om at det taler mot cøliaki. Men hvorfor er denne forhøyet da? Fått beskjed om at den kan vise falsk forhøyet ved forstoppelse, men så mye forhøyet? Tatt antistoffer i mai og juli 2024, transglutaminase 3 og 1,3, deamidert gliadin 3 og 1,7. Så disse regnes jo som negative. Barnet har mye vondt i magen knyttet til forstoppelse. Kan hun ha cøliaki uten at det slår ut på antistoffer?

Maria , 19. juli 2024 21:35

Beklager litt forsinket svar, men jeg har vært på ferie og uten PC.

Først. det å ha både DQ2.5 og DQ8 gir ikke spesiell høyere risiko for cøliaki (men det å ha HLA-DQ2.5 i dobbelt dose, gir en høyere sansynlighet for å få cøliakidiagnosen). Husk at de fleste med denne vevstypen ikke får cøliaki og ca 35-40% av oss har en av disse cøliaki-assosierte vevstypene uten å ha cøliaki.

Forstoppelse er vanlig hos barn og gir ofte magesmerter (og ved sprekkdannelse i endetarmen gjør det vondt å gå på do så det forsterker problemet). Problemet med barn og positive/negative cøliaki -blodprøver er at cøliaki-barn under 2 år ofte ikke har positive blodprøver (ca 50%). Noe man antar skyldes at de rett og slett er for små til at nok antistoffer kommer over i sirkulasjonen da antistoffene dannes i tarmen. Siden mage-tarm plagerer er så vanlig hos barn så kan man ikke tynntarmsbiopsere (som må gjøres i narkose) alle småbarn med mageplager og "riktig" HLA (som også er veldig vanlig). Man er derfor avhengig av å ha andre kliniske/ biokjemiske tegn på dårlig opptak av næringsstoffer fra tarmen, og jernmangel er et av de tidligeste tegnene på cøliakiforandringer i tynntarmen. Likledes er manglende vektoppgang og redusert lengdevekst (men det er sene tegn på cøliaki). Utover 2-årsalder så øker sannsynligheten for at man har positive blodprøver ved cøliaki, til at de fleste cøliakere er positive ved 4 års alder. Problemet er også at mange barn i risikogrupppen har varierende (fluktuerende) positivitet for cøliakiblodprøvene uten at de utvikler/har utviklet "tarmcøliaki" når de undersøkes på et senere alderstrinn. Man har derfor mange falske positive (positive cøliaki-blodprøver uten å ha cøliakiforandringer i tarmen) og falske negative blodprøver (cøliaki i tarmen uten positive cøliakiblodprøver) i denne aldersgruppen, noe som gjør det diagnostiske arbeidet vanskelig. Fecal Kalprotektin (fCal) kan være lett forhøyet ved cøliaki og ved forstoppelse, men det skal ikke så mye blod i avføringen (pga f.eks. sprekkdannelse i analkanalen) til før fcal øker. Her må man faktisk stole på barnelegene som nok har den beste oversikten over hva som er den mest sannsynelige årsaken til plagene. Litt på siden, men jeg antar dere har blitt frarådet å gi barnet kumelk da det vel er en av de vanligeste årsakene til forstoppelse hos små barn.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 18.03

Cøliaki eller intoleranse?

Hei, Datteren vår på 8 år har følt seg sliten og hatt litt vondt i magen en lang stund. Hun har aldri slitt med avføring, hatt løs mage eller lignende. Det siste året har hun noen ganger klaget over at hun har vært kvalm ved bilkjøring. I jun...

Hei, Datteren vår på 8 år har følt seg sliten og hatt litt vondt i magen en lang stund. Hun har aldri slitt med avføring, hatt løs mage eller lignende. Det siste året har hun noen ganger klaget over at hun har vært kvalm ved bilkjøring. I juni fikk vi disse testsvarene hos fastlegen: S-Anti-tTG lgA 31 og S-Anti-Deam glia lgG 14. Oppfølgingsprøver tatt noen uker senere viste S-Anti-tTG lgA 31, S-Anti-Deam glia lgG 11 og HLA DQ8 positiv. Vi ønsker ikke å utsette henne for narkose og gastroskopi nå når hun er såpass ung. Er det stor sannsynlighet for at hun har cøliaki? Kan det også være at hun har glutenintoleranse, og er det da mulighet for at hun kan tåle f.eks. emmer, enkorn og spelt? Jeg har hørt fra venner med glutenintoleranse at surdeigsbrød kan være bedre for dem enn brød bakt med gjær. Er det noe i dette? Vennlig hilsen mor

Mor , 22. juli 2024 11:35

Hun har nok cøliaki, og bør gjennomføre den vanlige diagnostiske prosedyren som for hennes del inkluderer tynntarmsbiopsi i narkose (da kjenner hun ingenting). Men man må være veldig forsiktig med å redusere på glutenmengden i kosten, heller tvert imot til hun har tatt tynntarmsbiopsi, så cøliakiforandringene i tarmen forblir entydige og tolkbare. Dette er ikke en "gluten intoleranse".

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 18.19

Skal barn som nettopp har fått beskjed om cøliaki også spise laktosefri kost?

Skal barn som nettopp har fått beskjed om cøliaki også spise laktosefri kost? Hu er 2 år. ...

Skal barn som nettopp har fått beskjed om cøliaki også spise laktosefri kost? Hu er 2 år.

Tonehan, 3. juli 2024 17:45

Det varierer hvor mye melk man tåler som nyoppdaget cøliaker. Man kan teste det ut og blir det bløt avføring + mye luft, så bør man vente noen uker før man prøver igjen, eller redusere på mengden. Reaksjonen er helt ufarlig, men plagsom. Etter noen mnd på GFD bør man kunne konsumere normale mengder med melk.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.44

Er de to prøvene nok til en sikker cøliakidiagnose?

Hei. Jenta på 2 fikk beskjed om cøliaki. Tatt anti iga eller hva det heter. Den var på 128. Har tatt en blodprøve til for å bekrefte det, slik at hun får støtte fra Nav. Er det sikker nok til diagnose? Avventer vi siste prøve før vi starter ...

Hei. Jenta på 2 fikk beskjed om cøliaki. Tatt anti iga eller hva det heter. Den var på 128. Har tatt en blodprøve til for å bekrefte det, slik at hun får støtte fra Nav. Er det sikker nok til diagnose? Avventer vi siste prøve før vi starter med glutenfri mat?

Toneh, 2. juli 2024 22:49

Ja, det er sikkert nok når det tas 2 prøver på 2 uavhengige tidspunkter, som begge er såpass høye så har hun cøliaki og skal over på glutenfri kost resten av livet.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.39

Bør åtteåringen avstå fra all mat på hotellbuffeten i ferien?

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har ti...

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har tidligere vært på buffet og barnet har ikke fått lov å spise noe, da det kan være forurensning. Er det for strengt? Om det er frukt og lignende som i utgangspunktet er glutenfritt, kan egentlig barnet spise det?

Mammabuffet, 2. juli 2024 19:24

Høres litt for strengt ut. Holde hen borte fra mat som med stor sannsynlighet inneholder gluten, som endel av ingrediensene (pasta, sauser, brødbakst etc), men ikke vær redd for "forurensning". Det at det tok 2 år for IgA-TG2 nivået normaliserte seg, høres helt normalt ut, så dere har holdt hen veldig glutenfri. Men man må som barn lære seg å leve med sin cøliaki og sine begrensninger. Snart blir hen en av "kidsa" og veldig raskt kan dere ha en emosjonell 13-14 åring i huset og da er det viktig at GFD-behandlingen av cøliakien ikke er endel av frigjøringstematikken, for da ryker alt dere har forsøkt å få til og mange ender opp med å gå på normalkost en god stund som endel av den emosjonelle foreldreprotesten. Det vil vi helst unngå, så kostrestriksjonene skal være formålstjenlige. Nei til mat som er tilsatt glutenholdige ingredienser, men man behøver ikke være redd for "gluten forurensning" eller for mat som er merket: "kan inneholde spor av" for det har vi ingen holdepunkter for er medisinsk nødvendig. Det skal en viss daglig dose av gluten for å trigge og holde cøliakien aktiv, men vanlig glutenhodig mat har mye gluten i seg så derfor er det absolutt nei mat, men ikke alt mulig annet som er naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.26

Når bør jeg gi babyen min glutenholdig kost?

Hei, Jeg har cøliaki og lurer på om barnet mitt på 10 mnd bør unngå mest mulig gluten, eller bare få gluten i veldig små doser de neste årene, for ikke å skade tarmen (i tilfelle hun har arvet cøliaki)? I følge helsesyke...

Hei, Jeg har cøliaki og lurer på om barnet mitt på 10 mnd bør unngå mest mulig gluten, eller bare få gluten i veldig små doser de neste årene, for ikke å skade tarmen (i tilfelle hun har arvet cøliaki)? I følge helsesykepleier skal hun introduseres for gluten på samme måte som barn av foreldre som tåler gluten. Hva mener dere?

Lisa, 24. juni 2024 15:42

Det har vært forsket en del på dette. Cøliakien er i liten grad arvelig, som gjenspeiles i at kun 10-15 % av nære familiemedlemmer med cøliaki får cøliaki. Man arver disposisjonen gjennom vevstypene (HLA-DQ2.5 og eller -DQ8), men det er noe annet som avgjør om man får cøliaki eller ikke (som i logikken betegnes: "Man arver en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse" (for å få cøliaki)). Det ser ikke ut til at tidspunktet for når man introduserer gluten (etter 3 mnd alder) betyr noe for hvor mange som har fått cøliaki (diagnosen) ved 10-12-års alder. Men det ser ut til at forekomsten av cøliaki øker med totalmengden gluten som barna konsumerer. Desto mer gluten, desto flere får cøliaki. TEDDY-studien (stor kohortestudie) påviste en dose-respons sammenheng mellom glutenmengde og utvikling av cøliaki, men det er usikkert om den egentlig årsaken til funnene var at cøliaki trenger en viss mengde gluten over tid for å bli aktiv nok til at den lar seg diagnostisere. Uten glutenholdig mat i kosten, får ingen cøliaki. Og desto mer gluten i kosten, desto mer aktiv blir cøliakien, og desto høyere er sansynligheten for å bli diagnostisert. 

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 19.00

Hvor arvelig er cøliaki?

Hvor arvelig er cøliaki? Hvor sansynlig er det at barnet får cøliaki, om to med cøliaki får barn sammen, eller om en med cøliaki får barn med en som ikke har det? Hvor sansynlig er det at søskenene til en som har cøliaki også har det?...

Hvor arvelig er cøliaki? Hvor sansynlig er det at barnet får cøliaki, om to med cøliaki får barn sammen, eller om en med cøliaki får barn med en som ikke har det? Hvor sansynlig er det at søskenene til en som har cøliaki også har det?

Sol, 18. juni 2024 22:14

Dette var mange spørsmål og ikke alle variantene av arvlighet er kartlagt. Man arver ofte genet som trengs for å kunne utvikle cøliaki (HLA-DQ2.5 og/eller DQ8), og noen andre genområder som påvirker hvor lett man får autoimmun sykdom. Men i det store og hele så antas arvligheten å være lav, ca 10-15% av førstegradsslektninger av en med cøliaki får/har selv cøliaki. Det betyr at de fleste søsken/barn-foldre etc av en med cøliaki, ikke får diagnostisert cøliaki. Men vi har alle hørt om familier hvor nesten alle har cøliaki, så hos noen er arvligheten mye større. Derfor screener vi alle førstegradsslektninger av en med nyoppdaget cøliaki for cøliaki, da de har det hyppigere enn den generelle befolkningen.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.02

Kan udiagnostisert, aktiv cøliaki under svangerskap øke risikoen for psykomotorisk utviklingsforstyrrelser hos barnet?

Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 7 år siden og har to ungdommer med ulike nevroutfordringer (AD/HD mm) de er også mer småsyke enn normalt og har allergi, eksem, hypermobile ledd og andre plager. Det jeg lurer på er om ungenes plager kan komme av at de ikke fikk de...

Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 7 år siden og har to ungdommer med ulike nevroutfordringer (AD/HD mm) de er også mer småsyke enn normalt og har allergi, eksem, hypermobile ledd og andre plager. Det jeg lurer på er om ungenes plager kan komme av at de ikke fikk det de trengte under graviditeten og i morsmelken. Det forskes på hvordan ulike mangler i kosthold og tarmflora påvirker hjernen.

Mor som lurer, 19. juni 2024 08:26

Jeg har forsøkt å finne vitenskaplige arbeider som kunne belyst problemstillingen, dels om udiagnostisert, aktiv cøliaki under svangerskap øker risikoen for psykomotorisk utviklingsforstyrrelser hos barnet, og hvordan forholdet mellom cøliaki og ADHD / autisme etc er. Ingen ser ut til å ha sett direkte på det du spør om, men alle med cøliaki har heller ikke ernæringsproblemer, så om du var avmagret og cøliakipåvirket under svangerskapet og i ammeperioden, er det mange andre med cøliaki som ikke ville ha vært ernæringsmessig påvirket, noe som ville gjordt det vanskelig å se en eventuell sammenheng. Det er en sammenheng mellom cøliaki og ADHD (og andre utviklingsforstyrrelser) og begge deler har en arvelig komponent (sterkest for ADHD/ADD), så indirekte kan man se disse tilstandene dukke opp samtidig, men årsakssammenhengen er ikke klarlagt.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.40