Arkiv

Resultat: Barn (478) viser 1 - 20

Hva kan magesmertene være?

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å...

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Vil mitt ufødte barn arve fars cøliaki?

Hei! Samboeren min har cøliaki, jeg har ikke. Jeg spiser derfor vanlig kost, og ikke glutenfritt. Samboer fikk diagnosen i en alder av 36, uten å være noe særlig plaget tidligere i livet. Vi venter nå vårt første barn og jeg lurer på hva er sannsynli...

Hei! Samboeren min har cøliaki, jeg har ikke. Jeg spiser derfor vanlig kost, og ikke glutenfritt. Samboer fikk diagnosen i en alder av 36, uten å være noe særlig plaget tidligere i livet. Vi venter nå vårt første barn og jeg lurer på hva er sannsynligheten for at barnet arver fars cøliaki? Hva bør vi være obs på av symptomer? Og hva med amming og morsmelk? Overføres gluten i morsmelken? Tusen takk for svar og den gode jobben dere gjør!

Sara, 29. juli 2025 23:27

Den arvelige komponenten er der, men de fleste barn av cøliakere (>80%) får ikke selv cøliaki. Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre en eventuell cøliakiutvikling, så spis normalt, amm normalt og introduser hvetegrøt som normalt om enn med en litt forsiktig start. Utvikler barnet cøliaki så tyder all forskning på at man utvikler det i løpet av barneårene uavhengig av foringsregimer/forsinket oppstart med hvete/avholdenhet fra hvete i 12-18 mnd etc.

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.54

Hvorfor blir plagene verre etter at hun startet på glutenfritt kosthold?

Min datter fikk diagnosen for 5 mnd siden etter P-transglutaminase tTg IgA på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250.Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viste 149,7, så er god nedgang. Mageplagene nå er stort sett daglige, men ikke like kraftige som i starten. Magepl...

Min datter fikk diagnosen for 5 mnd siden etter P-transglutaminase tTg IgA på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250.Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viste 149,7, så er god nedgang. Mageplagene nå er stort sett daglige, men ikke like kraftige som i starten. Mageplagene ble verre etter oppstart på glutenfri kost. Legen som diagnostiserte nevnte IBS som er mulig tilleggsdiagnose. Går på laktosefri kost, kuttet ut hvitløk, mat som gir luft i magen, men har ikke gått inn for kun low food map, men begrenser/kutter noe på enkelte matvarer. Hun hadde før diagnosen schlatters i begge knær, men dette forsvant flere mnd før diagnosen.Problemet nå er at hun har muskelverk, klager spes.over begge beina. Knærne, leggene og anklene og dette hemmer henne i daglig aktivitet. Har generelt vondt ellers i kroppen også også ved hvile. Muskelsmertene har blitt verre de siste mnd. Før diagnosen hadde hun gjentatte perioder vi trodde hun hadde en infeksjon, men alle prøver var fine og resten av familien ble ikke syke. Nå er denne muskelverken verre enn før glutenfri kost fordi at den er der hver dag. Hun sier hun kjenner det i hele kroppen. Klager også over hodepine. Går på høye tilskudd av B12 og folat (2 mg x2/dgl av begge), dette har hun gjort i flere mnd, så tror verdiene nå skal være ok. Får tatt nye prøver i august. Vi er rådville her og føler at vi ikke får hjelp. Alt skyldes på IBS, men plagene er verre nå enn før diagnosen da de kom sporadisk, nå er det hver dag. Beina blir verre i aktivitet, resten av kroppen er generelt vond også i hvile.

Fortvilet mor, 8. juli 2025 09:53

Det er ikke så lett å svare på hvorfor hun får større plager nå enn det hun hadde før hun ble diagnostisert, det har gått kort tid. Det er ikke typiske plager hun har med smerter i kroppen så muligens bør man tenke litt utenfor boksen og se etter andre autoimmune tilstander som muligens kan forklare hennes plager. Jeg vet ikke hennes alder, så dette blir spekulativt. Det er nok mest sannsynelig en overgangsfase hvor hun vil få det bedre etterhvert som hun holder en strikt glutenfri diet. Man kan prøve å føre en dagbok over hva hun spiser og hvilke reaksjoner hun har. Etter noen måneder så fremkommer det kanskje et mønster som hinter til årsakssammenhengen. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.21

Hvorfor går verdiene så sakte nedover?

Hei! Vår sønn har hatt diagnosen cøliaki i godt over ett år nå. Siste halve året har verdiene gått stadig saktere nedover. De er nå på vei mot 16, og skal jo helst under 7. Hvor hardt skal vi jobbe for dette når han lenge har vært s...

Hei! Vår sønn har hatt diagnosen cøliaki i godt over ett år nå. Siste halve året har verdiene gått stadig saktere nedover. De er nå på vei mot 16, og skal jo helst under 7. Hvor hardt skal vi jobbe for dette når han lenge har vært symptomfri? Han spiser glutenfritt, men muligens er det noe kontaminasjon på kjøkkenet?

Stian, 1. juli 2025 21:52

Nei, dere kan slappe av, dette ser helt fint ut. Cøliaki kommer og går langsomt, immunsystemet har hukommelse, så det tar tid å bli normalisert mhp blodprøver. Mange kommer ikke ned til normalen i det hele tatt, uten at de spiser glutenholdige produkter, igjen fordi immunsystemet har hukommelse og opprettholder produkjonen lengre enn nødvendig (sett fra immunsystemet).

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.36

Er magesmerter og diaré tegn på at han får i seg gluten?

Hei. Vi har en 5 år gammel sønn som fikk påvist cøliaki for 2 år siden. Ofte syk med feber og diare/oppkast før han fikk diagnosen, dette ble bedre etter han begynte med glutenfri kost. Selv om han ble sjeldnere syk, har han hatt perioder hvor han har vær...

Hei. Vi har en 5 år gammel sønn som fikk påvist cøliaki for 2 år siden. Ofte syk med feber og diare/oppkast før han fikk diagnosen, dette ble bedre etter han begynte med glutenfri kost. Selv om han ble sjeldnere syk, har han hatt perioder hvor han har vært hoven/store poser under øynene og vist tegn til ubehag/vondter. Han sliter også med forstoppelse, får 2-3 doser movicol daglig. Vi er veldig usikre på om han har magesmerter og diaré pga forstoppelse og movicol, eller om han kan ha fått i seg gluten når han plutselig får diaré og klager på magesmerter? Vi ser også da at han ofte blir hoven/får store poser under øynene. Det kan vare i et par dager, men han kan være redusert litt lenger. Blodprøvene er fine når han er til kontroll.

M, 1. juli 2025 19:27

Ikke lett å svare på dette. Dersom han går i en barnehage er det ulike utfordringer. Barna  både får alle ulike virussykdommer og kan lett overtales til "matbytte" (det bare er sånn). Så lenge prøvene hans er fine så må dere nesten "puste med magen" og anta han har ulike virale sykdommer og eventuelle tilsnikelser mhp annen mat må bare godtas/forstås er vanskelig å si nei til. Så lenge barnehagen forstår og respekterer hans cøliaki (at han får glutenfri mat i barnehagen) må dere anta at den delen er ivaretatt. Barn har naturligvis vanskelig med å forstå at de ikke kan spise det som alle andre kan spise og både kaketyveri/brøspising etc kan skje uten at de vil innrømme det, naturligvis. Så det er vanskelig å vite om han får i seg glutenholdig mat, men er prøvene hans normale så må vi anta det er greit. 

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.29

Hvordan hjelpe 9-åring med langvarig fatigue?

Hei, min 9-åring har hatt cøliaki i snart 3 år, og plages fortsatt med fatigue. Vi har hatt siste oppfølging på sykehuset og alt ser ut til å være i orden mtp. blodprøve osv. Hvordan kan vi voksne hjelpe med å forebygge mot fatigue? ...

Hei, min 9-åring har hatt cøliaki i snart 3 år, og plages fortsatt med fatigue. Vi har hatt siste oppfølging på sykehuset og alt ser ut til å være i orden mtp. blodprøve osv. Hvordan kan vi voksne hjelpe med å forebygge mot fatigue?

Ida, 30. juni 2025 16:29

Det har jeg ingen gode universalråd på. Det er så individuelt hva som er årsaken og derigjennom behandlingen for fatigue. Den cøliakiske fatigue burde han ha vokst fra seg etter 3 år på GFD, så kanskje er det noe helt annet som er årsaken?                                                           

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.46

Er det tilstrekkelig med K-vitamin-tilskudd?

Hei, Min datter på 10 år fikk cøliakidiagnosen da hun var 5 år gammel, og har gått på glutenfri diett siden da. Det er krevende med variert kost og hun har problemer med å holde vekten. Lange perioder med undervekt. Vi tok nylig blodprøver og de...

Hei, Min datter på 10 år fikk cøliakidiagnosen da hun var 5 år gammel, og har gått på glutenfri diett siden da. Det er krevende med variert kost og hun har problemer med å holde vekten. Lange perioder med undervekt. Vi tok nylig blodprøver og de fleste verdiene var innenfor normalområde. Litt lav vitamin D og Vitamin K var kritisk lav. Legen mente dette var pga. cøliakien, men hun har lite uhell med gluten og har spist glutenfritt i 5 år. Er ikke vi med cøliaki «friske fra sykdommen» når vi spiser glutenfritt eller har vi andre sårbarheter som gjør at kroppen ikke tar opp vitaminer og mineraler effektivt fra maten vi spiser? Er det noe som bør utredes eller er det tilstrekkelig med vitamin K-tilskudd?

Kari , 28. juni 2025 16:11

Jo, vi må betrakte en glutenfri cøliaker som frisk fra sin cøliakisykdom, det er liksom det som er poenget, og tarmen normaliseres relativt raskt hos barn på GFD (1-2 år). Vitamin K-mangel er svært uvanlig uten grunn. Noen barn er veldig kresne og har ensidig kost, som muligens vil kunne påvirke ernæringsstatusen (ved at de bare spiser K-vitamin fattig kost), men vitamin K lages også av våre tarmbakterier, så alvorlige mangeltilstander er ikke så vanlige.  D-vitamin mangel er veldig vanlig, sol, tran og multivitamin tablett er ofte nødvendig for de fleste. I utgangspunktet er dette et kost-problem som trenger tilskudd. Dernest må man forsikre seg om at hun faktisk er glutenfri, det er mange fristelser der ute.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.14

Tar fastlegen feil i forhold til Nav-godkjent grunnstønad?

Hei! Vår sønn på 7 år har fått svar på blodprøver som viser cøliaki. Han har S-Anti-tTG IgA >120. S-IgA 1.8. Fastlege sier at diagnosen nå er stilt og at vi skal legge om kosthold (noe vi nå er i gang med) Han påstår at de...

Hei! Vår sønn på 7 år har fått svar på blodprøver som viser cøliaki. Han har S-Anti-tTG IgA >120. S-IgA 1.8. Fastlege sier at diagnosen nå er stilt og at vi skal legge om kosthold (noe vi nå er i gang med) Han påstår at det ikke er behov for en bekreftende blodprøve og at vi kan søke om grunnstønad og da henvise til han. Jeg får ikke det til å stemme med ting jeg har lest her eller på lovdata.no. Hva gjør vi? Jeg ønsker ikke at vi skal måtte tilbakeføre gluten hvis det viser seg at han tar feil.

Mamma, 26. juni 2025 06:47

Du har rett. Lovdata gir veldig detaljert prosedyre for hvordan cøliaki skal diagnostiseres. Dere må få en spesialist innen barnesykdommer (pediater) til se ham, og stille diagnosen, først da godtar NAV diagnosen. Som dere også ser av de diagnostiske betingelsene, så trengs det to (2) uavhengige blodprøver som begge viser IgA-TG2 >10 x øvre normale området (betyr oftest >70 U/ml). Problemet er at det ofte er ventetid på tilgang til pediater, litt avhengig av hvor dere bor. Men almenlegen kan ikke stille cøliakidiagnosen på en NAV-godkjent måte, og det trengs to (2) uavhengige, kraftig forhøyede TG2-IgA positive blodprøver før man får cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi.

Klippet fra lovdata: 

Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

  1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
  2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege".

 

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.04

Kan dere forklare litt om cøliaki og forsinket vekst?

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki. ...

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki.

Kari, 19. juni 2025 18:54

Dette er en kompleks problemstilling med lite forskningsdata. Likevel, mange med ubehandlet og aktiv cøliaki i vekstfasen (barn-ungdom) får redusert lengdevekst. Det er noen eldre forskningsdata som tyder på at betennelsen i tarmen fører til lavere nivåer av vekstfaktorer, som tar seg opp igjen når pasientene begynner på å spise glutenfri mat. Om dette er hele forklaringen vet vi ikke, da det er lite forskning på dette i nyere tid. Motsatt - hele 10% av de som er kortvokste i ulike land viste seg å ha cøliaki. Man kan godt se det i søskenflokker hvor bare en/noen har hatt ubehandlet cøliaki i barneårene da de ofte kan være kortere enn sine søsken. De som har blitt behandlet med glutenfri diett for cøliakien fra barneårene av, får ikke slik veksthemming.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.05

Hva gjør vi når hjemmetesten og gentypen sier cøliaki, men ikke blodprøven?

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen...

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Kan B12-mangel bety cøliaki?

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye bl...

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Hvor ofte kan et barn testes for cøliaki?

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer ...

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Er Coop sin marsipan glutenfri?

Kan min datter med glutenintoleranse, spise Coop marsipan? ...

Kan min datter med glutenintoleranse, spise Coop marsipan?

Sval, 1. juni 2025

Hvis det er den marsipanen fra Coop som inneholder sukker, mandler, glukosesirup, vann og bittermandel, så er den glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 04. juni 2025 18.00

Finnes det alternativer til glutenprovokasjon for barn?

Vi er en barnefamilie med to jenter som begge har cøliaki. Dette ble oppdaget da familien bodde i Australia, hvor én har fått diagnosen, og den andre var under utredning pga. lang venteliste. Antistoffer for begge var skyhøye, spesielt for barnet som var under ut...

Vi er en barnefamilie med to jenter som begge har cøliaki. Dette ble oppdaget da familien bodde i Australia, hvor én har fått diagnosen, og den andre var under utredning pga. lang venteliste. Antistoffer for begge var skyhøye, spesielt for barnet som var under utredning (IgG 245, IgA 1936). Dessverre testet de ikke for Endomysial IgA (pos/neg), så hun nektes grunnstønad i Norge. Vi ble bedt om å framprovosere antistoffer av barnelege, men dette resulterte i alvorlig oppkast og diaré etter én brødskive. Hun er allerede undervektig, så vi føler at dette er uetisk. Hun har vært strengt GF lenge. Finnes det andre løsninger?

Trude, 3. juni 2025 09:51

Barnelegen kan sette cøliakidiagnosen på henne og utsette eventuell glutenprovokasjon til senere, til de er ca 7-8 år. Dersom hun alt er i den alderen så sier NAV sine egne retningslinjer dette angående cøliakidiagnosen hos barn:

"Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

  1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
  2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

 

Usikker diagnose
Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Dersom hun bare har en måling, men hvor både TG2-IgA og DGP-IgG var forhøyet (jeg kjenner ikke de australske nivåene i testen, og hva de har testet på) over 10 ganger høyere enn øvre normale nivå?), har god klinisk respons på GFD og fått akutte reaksjoner på glutenprovokasjon, så kan barnelegen argumentere med at videre glutenprovosering er uetisk da hun er underernært fra før(?). Da bør de gi seg, og om de ikke gjør det, så kan dere be om kopi av sakspapirene fra NAV med beskjed om at dere tenker å ta saken opp til tygderetten. Da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen

Kan man bruke samme brødrister?

Hei Jeg er avtalespesialist i pediatri og møter der mange barn med cøliaki, i tillegg har også min datter diagnosen Jeg hører de nå at underviser om cøliaki i skolen på Ullevål at man ikke lenger trenger egen brødrister til c&oslas...

Hei Jeg er avtalespesialist i pediatri og møter der mange barn med cøliaki, i tillegg har også min datter diagnosen Jeg hører de nå at underviser om cøliaki i skolen på Ullevål at man ikke lenger trenger egen brødrister til cøliaki-barn, og at dette er "Old News". Har vondt for å tro at dette stemmer, men må rette meg etter retningslinjene. Hva sier dere? Vennlig hilsen VF barnelege

Barnelege, 28. mai 2025 12:11

Hei barnelege. Ja, man kan lett tenke at smuler fra en glutenholdig brødskive smitter over på en glutenfri brødskive i brødriste. Det finnes vel egne rister-poser man kan putte sin glutenfrie brødskive i for å være på den sikre siden. Men de som har forsøkt å måle dette har ikke funnet tegn til smitte, så det later til å være et lite problem. Men i den praktiske hverdag hvor ting er litt mer slumsete, så er det muligens mye smuler etc..... Brødristere er billige og er man urolig, så er det en rimelig og beroligende metode selv om forskning på rene, nyinnkjøpte brødristere ikke viser smitte.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.26

Hvordan følger NCF opp ungdom med cøliaki?

Overgangen fra barn med cøliaki til ungdom/voksen som skal ta vare på egen helse går igjen som utfordring på Facebooksiden «Norsk cøliakiforenings forum». Såvidt jeg vet er det velkjent at ungdommer med diagnoser/kroniske lidelser som krever inngripe...

Overgangen fra barn med cøliaki til ungdom/voksen som skal ta vare på egen helse går igjen som utfordring på Facebooksiden «Norsk cøliakiforenings forum». Såvidt jeg vet er det velkjent at ungdommer med diagnoser/kroniske lidelser som krever inngripen i livsførsel (f.eks. diabetes) viser neglisjerende adferd og dårlig etterlevelse, hvertfall en periode når de skal ta over en større del av ansvaret for egen oppfølging og kosthold. Er dette noe NCF har et fokus på eller tilbud mtp kurs, informasjonsmateriell eller lignende?

Ingvil, 27. mai 2025 21:22

Ja, vi forsøker det, men det kan aldri gjøres godt nok. For hvordan skal du få de som ikke vil høre til å høre? Barn og unge tror ikke det er så farlig, særlig om de ikke reagerer akutt, da gir de f. Men virkeligheten kommer sigende og da med veldig mye mer plager enn det man hadde da man fikk diagnosen. Kom gjerne med gode forslag for hvordan man skal få de ungdommene som ikke vil høre om sin cøliaki til å forstå at de må ta hensyn til den, uansett reaksjon eller ikke. Send gjerne forslagene dine i en epost til post@ncf.no

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.07

Er legens anbefaling til barnet feil?

Et barn på 5 år, vært hos lege tatt blodprøver; Hun har cøliaki, sier han. Prøve viste over 37 som skulle vært på 7( aner ikke hva det var for en test) start med glutenfri kost, kom og ta nye prøver om en måned. Men jeg har l&...

Et barn på 5 år, vært hos lege tatt blodprøver; Hun har cøliaki, sier han. Prøve viste over 37 som skulle vært på 7( aner ikke hva det var for en test) start med glutenfri kost, kom og ta nye prøver om en måned. Men jeg har lært at man ikke skal begynne med glutenfri kost før alle undersøkelser er gjort. Jeg anbefalte foreldre at de må fortsette med glutenholdig mat, til alt som skal testes er gjort. Er det nok kun med denne blodprøven hos barn, eller skal det mer til for å få diagnose? Hvordan skjer testing hos barn? Kanskje legen må få en anbefaling om hvordan dette gjøres??

Cøliaker, 7.mai 2025 21:24

Du har helt rett. Antar det er snakk om IgA antistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA, alias tTG-IgA) som normalt er <7 U/ml, og barnet ditt hadde 37 U/ml. Barn kan få cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA / tTG-IgA er høyere enn 10x øvre normale grense (altså >70 U/ml) ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen skal settes av barnelege (pediater) for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad for fordyrenede kosthold. Fastlegen kan altså ikke sette diagnosen alene. Med "kun" TG2-IgA = 37 U/ml  må man enten henvise barnet til biopsi i narkose på sykehuset (har ofte lang ventetid) og som du påpeker, bør man ikke redusere på gluteninntaket (heller tvertimot) før alle prøver er tatt. Reduserer man på gluteninntaket risikerer man bare at diagnosen blir usikker da tarmforandringene kan gå tilbake og ikke lenger være cøliaki-spesifikke nok (Tynntarmsforandringer må være Marsh 2 eller mer for at NAV anser det som cøliakispesifikt). Dersom barnet settes på glutenfri kost og man tar ny blodprøve etter noen måneder som da viser nedgang i TG2-IgA titeret, så er nok det typisk og medisinsk klassisk for cøliaki, men ikke diagnostisk for NAV og ikke godt nok til å få en NAV-godkjent diagnose som utløser en livslang grunnstønad. Barn kan ha flukturende TG2-IgA uten at alle utvikler tarmforandringer som ved cøliaki. Det er bakgrunnen for at man enten må ha veldig høyt TG2-IgA titer eller positiv TG2-IgA (>7 U/ml) OG klassiske cøliaki-tarmforandringer. Ofte må man øke glutenspisingen i venteperioden til biopsi eller blodprøve skal tas for å gjøre cøliakien så aktiv at den er entydig diagnostiserbar.

NAV sitt rundskrift på lovdata har følgende ordlyd vedrørende cøliaki hos barn (ca. midt i dokumentet): https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00

 "Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

  1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
  2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege"

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.00

Bør jeg be om biopsi for 3-åringen?

Min sønn på 3,5 år har siden oppstart av fast føde hatt unormalt løs avføring. Han begynte i fjor sommer å si han hadde vondt i magen, og vi tok derfor blodprøver i august 2024. Han er også ofte oppblåst. Han tester positivt på H...

Min sønn på 3,5 år har siden oppstart av fast føde hatt unormalt løs avføring. Han begynte i fjor sommer å si han hadde vondt i magen, og vi tok derfor blodprøver i august 2024. Han er også ofte oppblåst. Han tester positivt på HLA DQ8, men negativt på DQ2. Anti-tTG IgA og anti deam glia IgG var [1. Noe lav på D-vitamin og ferritinin på 15. Leukocytter på 15 og fosfatase på 356, hvis det også kan være relevant. Jeg, min søster og vår far har cøliaki. Jeg har aldri slått ut på blodprøver, kun biopsi, annet enn at jeg har påvist DQ2 og DQ8 ved blodprøve. Han klager mye over vondt i hender, armer og bein, og jeg hadde de samme symptomene før jeg begynte med glutenfri diett. Han er lang for alderen, men smal. Jeg har lyst til å be om biopsi, men er usikker fordi han er 3,5 år. Har du noen tanker?

Ida, 5. mai 2025 22:54

De fleste (80 %) nære slektninger av cøliakere får ikke selv cøliaki, så det er ikke så arvelig. Det er så vanlig med mageplager hos de små barn, både forstoppelse og diarerer med/uten luftplager, at cøliaki bør ikke være det første man tenker på. Prøv å finn ut om det er noe spesielt han ikke tåler siden matvareallergier er mye vanligere årsak til mageplager enn cøliaki i barneårene. Han blir nå også såpass stor at de fleste cøliakere får positive blodprøver om det er dette som er årsaken til plagene hans. En tynntarmsbiopsi i narkose er et stort skritt å gå uten objektive tegn til cøliaki, som tydelige tegn på dårlig tarmfunksjon, som manglende lengdevekst og manglende vektøkning.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.47

Kan 10-åringen gå med udiagnostisert cøliaki?

Hei, Jeg tar kontakt fordi vi er bekymret for at vår datter (10 år) kan ha udiagnostisert cøliaki. Det foreligger flere funn og symptomer som gjør oss usikre, og vi ønsker råd om videre utredning. Barnet har hatt langvarige magesmerter (nesten daglig de siste m...

Hei, Jeg tar kontakt fordi vi er bekymret for at vår datter (10 år) kan ha udiagnostisert cøliaki. Det foreligger flere funn og symptomer som gjør oss usikre, og vi ønsker råd om videre utredning. Barnet har hatt langvarige magesmerter (nesten daglig de siste månedene), perioder med diaré, enkeltepisoder med oppkast, samt mye irritabilitet, sinne og konsentrasjonsvansker. Det pågår også en utredning for ADHD. I tillegg har blodprøver vist lavt-normal vitamin B12 (263 pmol/L), lavt folat (nå økt etter tilskudd), og lavt-normalt ferritin (29 µg/L). Cøliaki-screeningen viste negativ IgA, men vi har forstått at dette kan gi falsk negativ test ved IgA-mangel. Det er utbredt cøliaki i familien (bestemor, onkel og flere av mors søskenbarn). Fastlegen ser ikke at det er nødvendig å gå videre med cøliaki-utredning, men anbefaler B12-tilskudd og kostholdsendring (hun er kresen). Vi lurer på: 1. Bør det gjøres videre blodprøver, f.eks. IgG-basert cøliakitest (anti-DGP IgG eller anti-tTG IgG)? 2. Kan det være grunnlag for henvisning til barnelege/gastroenterolog? 3. Hvordan bør vi gå frem videre med tanke på eventuell diagnose og kosthold? Bør BUP vente med å sette evt ADHD-diagnose til vi har landet spørsmålet om cøliaki? Takk for hjelpen! Vennlig hilsen, Mor

Mor, 5. mai 2025 09:50

Jeg tar det siste først: Nei, dersom BUP setter ADHD diagnosen på en jente, så la de gjøre det og test ut de ulike medikamentelle alternativene som finnes. Så er den biten under kontroll (er det en cøliaki-utløst ADHD "look-alike" så responderer den neppe på ADHD-medisiner).  Dersom TG2-IgA er veldig lavt, testes barnet for IgA-mangel automatisk, og ofte tester man DGP-IgG samtidig, som vanligvis er høy ved IgA-mangel selv når TG2-IgA er lav. Ta det viktigste først: Få kontroll på ADHD'en, så ser vi hva som står igjen. De fleste familiemedlemmer av en cøliaker får ikke cøliaki, selv om cøliaki "runs in families". Dersom hun er kresen og sær i matveien, så kan mangelen på B12 skyldes lite animalsk kost. Det samme kan da også forklare det lave jernet, selvom lavt jern er en av de få blodprøvene som typisk identifiserer cøliaki. De aller, aller fleste har positive serumverdier (enten TG2-IgA og/eller DGP-IgG). Er denne negativ, så må man nesten ha andre objektive tegn på cøliaki som nedsatt tarmfunksjon (malabsorbsjonssyndrom), veksthemming eller fallende vekt, før man kan vurdere tynntarmsbiopsi i full narkose (som man må gjøre hos barn).

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.07

Må datteren min ta ny gastroskopi etter tre måneder på glutenfri diett?

Hei, min datter tok gastroskopi og fikk resultat March 3B. Hun hadde deretter en negativ blodprøve. Spesialist vil ha henne på glutendiett i 3 mnd. og så ta en ny gastroskopi. Hvis jeg forsto fastlegen rett, så mener han at prøvene er normale og ikke tegn til cø...

Hei, min datter tok gastroskopi og fikk resultat March 3B. Hun hadde deretter en negativ blodprøve. Spesialist vil ha henne på glutendiett i 3 mnd. og så ta en ny gastroskopi. Hvis jeg forsto fastlegen rett, så mener han at prøvene er normale og ikke tegn til cøliaki(?) Hun har en søster som har hatt cøliakidiagnosen i 2,5 år. Hva bør ny gastroskopi vise for å få diagnosen? Synes det er forferdelig at hun skal skade seg selv med gluten enda lenger ...

LL, 3. mai 2025 18:54

En tynntarmsbiopsi med Marsh 3b er ikke normal, og er forenlig med ubehandlet cøliaki. En negativ blodprøve kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki. Tradisjonelt stilte man cøliakidiagnosen på barn ved å påvise typiske cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsi når de fikk diagnosen, så ble de satt på GFD i minimum 6 måneder med ny tynntarmsbiopsi for se etter forbedring av tarmmorfologien, og så ble de glutenprovosert til de fikk tilbakefall eller til de hadde spist glutenholdig mat i 2 år og rebiopsert. En cøliaker ville da hatt en tynntarmsbiopsi som viste tottatrofi ved diagnosetidspunktet, var vesentlig forbedret på GFD, og som ble forverret på glutenholdig mat. Dette var vanlig rutine i mange år, så det går nok fint, men kanskje barnelegen burde styre dette?

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.49