Arkiv

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Jeg har diagnosen cøliaki siden 90-tallet. Jeg har 2 barn. Tenåringen har vevstypen HLA-DQ2. Jeg tror ikke at 30-åringen ble testet på vevstypen den gangen på 90-tallet. Begge har for mange år siden blitt testet på anti tTG-IgA en gang med negativt prøveresutat. Bør mine barn følges opp med med noen års mellomrom, siden jeg har cøliaki og de har en økt risiko for å få det? Er det lurt for 30 åringen å teste vevstypen?

Nederlenderen, 15. januar 2026 19:10

Vevstypen HLA-DQ2 er veldig vanlig (ca 25% av oss), så det i seg selv sier bare at man kan ha/få cøliaki, men gir liten risikoøkning da de aller, aller fleste som har denne vevstypen ikke får/har cøliaki. Tilsvarende er det bare ca 15 % av barna (søsken, foreldre) til cøliakere som får cøliaki. Så det vanligeste er å få barn uten cøliaki når man selv har cøliaki. Vi har ikke veldig gode data, men man antar de fleste som får cøliaki, utvikler dette før ungdomstiden, under forutsetning av at de spise nok glutenholdig kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (ca. 19 gr. gluten pr. dag) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki. Dersom de spiste normalkost da de ble testet, og de ikke har fått noen plager, så behøver man ikke testes på nytt. Men har man fått nye plager eller ting har dukket opp (f.eks. jernmangel), så kan man raskt teste om det er en aktiv cøliki som er årsaken.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.16

Min datter på 8 år fikk nettopp påvist cøliaki. Det har allerede vært en del fravær fra skolen. Vi har lite informasjon om hvordan forløpet er, men trodde nesten at hun ville bli bedre med det samme hun sluttet å spise gluten. Dagene går veldig opp og ned, så har hun plutselig vondt i magen igjen å blir fraværende fra skolen. Jeg ønsker vel bare å høre om dette er normalt? Vi er kun på dag 3 med helt glutenfritt (og laktosefritt nå i begynnelsen). Så jeg forstår at tarmen trenger tid til å bli frisk igjen, men syns det er vanskelig da det virker som skolen har lite forståelse for fraværet grunnet cøliaki. Hva kan vi egentlig forvente oss fremover? Når merker man en mer stabil bedring?

Mia,15.januar. 2026 09:46

Jeg forutsetter at diagnosen er satt på riktig måte av spesialist i barnesykdommer og at dere er i ferd med å søke NAV om grunnstønad for fordyrende kosthold. Den legeattesten som barnelegen/pediateren/sykehuset sender sammen med din søknad om grunnstønad kan du muligens bruke til å dokumentere at barnet ditt har en nydiagnostisert, kronisk sykdom (cøliaki) som i oppstarten av behandlingen kan gi utfordringer med hensyn til oppmøte på slkolen. Fastlegen hennes kan også lage en legeattest som dokumenterer risikoen for økt fravær i den første fasen av cøliaki-behandlingen (typisk rundt ett år) Se: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-fravarsgrensen/3.-hva-omfattes-av-fravarsgrensen

Du har rett til omsorgspenger via NAV fordi du må være hjemme med nydiagnostisert, sykt barn. Dette må du søke om selv, og fokuser på at dette primært gjelder det første året med oppstart av GFD. Dersom det fortsatt er et problem etter det første året må du nok søke på nytt med ny legeattest.  se: https://www.nav.no/omsorgspenger

Cøliaki er en kronisk kompleks immunologisk sykdom som utvikler seg langsomt og, dessverre, også forsvinner langsomt på glutenfri kost (GFD) siden immunsystemet vårt har hukommelse. De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, og bra i løpet av det første året. Det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler, så det er vanskelig å forutse hvor raskt det går. Etter 3-6 mnd på GFD bør de fleste barna være i full vigør. Noen barn kan ha problemer på skolen i perioder, og få ulike grader av skolevegring. Cøliaki-barna lærer fort at hodepine ikke fungerer like godt som magevondt, for magevondt fungerer alltid (egenrapport fra cøliaki-barn). 

Skolen bør få beskjed om at utfordringen og fraværet gjelder primært i denne innledende fasen av behandlingen og at det vil bedre seg ettersom tiden går.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.07

Mitt barn fikk diagnosen cøliaki for 5 måneder siden. Prøvene er fortsatt forhøyet. Hvor lang tid tar det før cøliakiprøver blir normale hos barn? Vi er nøye med glutenfri kost, så er ganske sikker på at hun ikke får i seg gluten.

JBN, 9. januar 2026 14:22

Det er veldig stor variasjon fra person til person, men det tar ofte lang tid (immunsystemet har hukommelse). Så lenge man er glutenfri, skaper ikke antistoffene betennelse i  tarmen og så lenge man har det bra, så er man ikke så nøye med hvor lang tid det tar å bli "biokjemisk" frisk, bare det går jevnt nedover, Jeg anbefaler at dere avventer til det har gått 12-18 mnd på glutenfri kost - før man leter etter skjulte glutenkilder eller annen årsak til at TG2-IgA nivået ikke er blitt normalisert, så lenge hen har det bra.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.14

Hei. Har en gutt på 6 år som har hatt magesmerter og forstoppelse siden han var baby. Gått på movicol i ca 4 år. Fikk påvist cøliaki på sykehuset i sommer og gått glutenfritt i ca 6 mnd. Har fortsatt like sterke magesmerter, spesielt etter kveldsmat og morgen. Gitt opp fotball og skolegangen er vanskelig. Forige tur til legevakta midt på natta pga sterke smerter og frykt for blindtarmen endte med at smertene ga seg etter et par timer venting på legevakten, men han gråter ofte og legger seg i fosterstilling til sent på kveld/midnatt før han endelig sovner. Lekker ofte avføring på kvelden og får fire poser movicol junior om dagen samt laxoberal. Ingenting hjelper og får ikke noe mer utredning av fastlege. Cøliaki ble påvist etter andre gangs blodprøve med påfølgende henvisning til biopsi + ultralyd via Privatlege (second opinion). Noen forslag til vei videre ? Ny second/third opinion via privatlege/volvat/gastroenterolog eller bare avvente eventuell forbedring av glutenfri diett ?

Bekymret, 6. januar 2026 10:20

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.22

Min datter fikk cøliakidioagnosen for ca. halvannet år siden. Har siden da gått på streng glutenfri diett, kun et kjent glutenuhell helt i starten. Hun er fremdeles plaget av leddsmerter både i små og store ledd, og har i tillegg andre diffuse plager og influensalignende plager i form av sårhet i hud. Plagene er på begge sider av kroppen. Hva tenker man om dette? Det plager henne mye, men varierer fra dag til dag hvor mye vondt hun har.

Mor som lurer, 2. januar 2026 08:23

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.00

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei! Datter på 4 år har fått positiv blodprøve for cøliaki. Men tTG IgA er bare 12. Det er eneste prøven vi har tatt. Ikke mistenkt cøliaki tidligere, men hun har hatt mageproblemer siden vi gikk over til fast føde ved 6 mnd. alder. Vi har fått time på barnepoliklinikken over nyttår. Fastlegen sier vi skal kutte gluten med en gang, men alt jeg leser sier vi skal fortsette med gluten til etter vi har vært på sykehuset. Jeg har tre spørsmål. Siden blodprøven bare viser 12 - er det lite/mindre sannsynlig at det er cøliaki? Skal vi kutte ut gluten ved én prøve på 12 eller vente på videre utredning? Er det fortsatt mest vanlig å diagnostisere ved gastroskopi? Også på fireåringer? Jeg er glad for at vi muligens har funnet en løsning på problemene våre, men jeg synes ikke det er etisk riktig å gi henne gluten i mange mnd hvis hun mest sannsynlig ikke tåler det. Hvertfall ikke når ventetiden for gastroskopi er mange måneder der vi bor.

Emma, 28. november 2025 17:39

Dette er et vanlig problem som ikke har noen enkel løsning. Diagnosen må settes av spesialist i barnemedisin (pediater) for at NAV skal godta den og gi henne grunnstønad for fordyrende kosthold resten av livet. NAV godtar ikke en enkel positiv TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøve hos almenlegen som diagnostisk metode. Sykdomsaktivitet og blodpøvesvaret er avhengig av mengden gluten hun spiser, desto mer gluten, desto høyere cøliakiaktivitet og siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki så er det lettere å diagnostisere en cøliaki hos noen som spiser mye gluten. Ofte blir cøliakiaktiviteten såpass lav fordi man har reduserer på mengden glutenholdig mat (eller spiser glutenfritt) så når barnelegen skal vurdere om man har cøliaki, så er ikke blodprøven så positiv lenger. Skal man glutenprovoseres i tiden frem mot time hos barnelege/tynntarmsbiopsien (som tas i narkose), så skal det brukes 2-4 brødskiver pr. dag i minimum 6-8 uker. Da betyr det endel hvor lang ventelisten er, om man orker å gi barnet glutenholdig mat eller velger å prøve en periode med glutenprovosere i tiden før man skal til barnelegen. Risikoen er at man behandler cøliakien såpass godt at den ikke lenger er aktiv og da heller ikke diagnostiserbar. Ofte reagerer barnet kraftigere på gluten etter en glutenfri periiode så det kan være utfordrende å glutenprovosere nok i tiden frem mot time hos barnelegen.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.50

Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått litt opp og ned året før der, og er altså ennå ikke nede på det vi antar er behandlingsmål. Er det grunn til bekymring? Bør vi be om henvisning til spesialist? Kan det være andre grunner til at dette tallet ikke går ned, som må undersøkes? Vi vet at det ikke er spising av gluten med vilje, for barnet er både redd for og får ubehag av gluten. Fastlegen sier at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at vi må gi litt slipp på denne verdien. Men jeg stoler mer på dere, for å være helt ærlig.

Helene, 19. november 2025 14:16

Det tar tid å bli helt frisk fra en cøliaki, og man må ikke stirre seg blind på TG2-IgA verdien. Den har sunket gjevnt og trutt så sykdommen går til ro, men om han var veldig dårlig ved diagnosetidspunktet så kan det godt ta lengre tid før han blir helt frisk. Blodprøveverdien og tarmskaden er litt usynkrone, så det å ha en restverdi av tTG-IgA (alias TG2-IgA) over normalen betyr ikke nødvendigvis at tarmen er dårlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen.  Man må nesten bare avvente hvordan det går på fortsatt GFD. De fleste legene/legespesialistene ville nok vurdert det slik at om han har det bra og det ikke er tegn til dårlig tarmfunksjon, så går dette fint.  En glutenfri cøliaker har ingen aktiv cøliakisykdom og da er det å ha (en GFD-behandlet) cøliaki ikke farlig.  Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen, uten gluten ingen ny skade (men immunsystemet har hukommelse så betennelsen dempes langsomt).

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 19.28

Hei, sønnen min på 13 år fikk nylig cøliaki diagnose. Han har hatt en del infeksjon i tarmene, da han reiste til utlandet og har hatt store problemer med diaré hvergang han spiste. Vi har vært hos legen mange ganger med ham, men ble ikke sendt videre til oppfølging. Jeg dør hver dag og tenker at det er min feil, at jeg har vært dårlig mor.

Johal, 17. november 2025 21:37

Neida, du har ikke vært en dårlig mor, og tenk nå har han muligheten til å bli frisk, på glutenfri diett. Kansjke har cøliakien vært særlig vanskelig å diagnostisere og det vet vi at cøliaki kan være, siden 50-75 % av alle voksne med cøliaki er udiagnostiserte. Det er uansett legenes ansvar å tenke tanken å ta de nødvendige målrettede prøvene for å stille diagnosen, det er ikke en mors ansvar.

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.53

Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?

Camilla , 13. november 2025 12:11

Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.23

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Hei. Vi har en gutt som fikk påvist cøliaki for 9 år siden. Lillebror har genet. Han har de siste mnd hatt mye vondt i magen, vekselvis avføring og mye trøtt. Har også folatmangel. Blodprøven på cøliaki var negativ, men han ble henvist videre til spesialist på sykehuset. Legen der sa at de nye blodprøvene nå er sikrere enn biopsi. Stemmer dette? Fikk diagnosen IBS. Skal ta gastro pga refluks. Men legen er 99 % sikker på at det ikke er cøliaki.

Line, 10. november 2025 19:05

Blodprøven er ikke sikrere enn tynnntarmsbiopsi, men diagnosen settes på en kombinasjon av blodprøve og tynntarmsbiopsi. Ved veldig høye blodprøve-verdier (dersom blodprøven, TG2-IgA er over 10 ganger høyere enn øvre normalgrense ved to uavhengige blodprøver) får man cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi. Dersom han ikke har IgA-mangel så er det ytterst uvanlig at man ikke har forhøyet TG2-IgA og ved normal TG2-IgA har de fleste ingen tarmforandringer, men disse prøvene har ulik dynamikk så dersom man har redusert glutenmengden i kosten før man tar prøvene så kan blodprøven bli negativ før tarmforandringene er borte. Nå skal de ta gastroskopi (i narkose) så da er det naturlig å tenke seg at de også tar biopsi fra tynntarmen. Husk bare å gi ham så mye gluten du kan før han tar de nye undersøkelsen så blir det muligens lettere å konkludere hva som plager ham. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (5-15 gr gluten pr dag/2-4 brødskiver), lenge nok (minimum 6-8 uker)  til at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.49

Hei! Jeg har sendt inn søknad til Nav om ekstra omsorgsdager fordi mitt barn har cøkiaki. Har lagt ved legeerklæring. Har nå fått beskjed om at legeerklæringen må inneholde mer informasjon utover at barnet har cøliaki; altså hvorfor vi skal ha behov for disse dagene. Holder det ikke å si at barnet har cøliaki? Er ikke dette en «standarddiagnose» hos Nav for ekstra omsorgsdager? Damen jeg ringte på Nav visste ingenting om dette …

Janne, 27. oktober 2025 12:35

NCF har på sine sider en forklaring som inkluderer at cøliaki regnes som en kronisk sykdom, men i NAV sin rettledning på nettet står det følgende: 

"Om søknaden

Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær. 

Det er viktig at du sender inn legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemning, og hvordan denne gir markert høyere risiko for fravær. Hvis sykdommen er langvarig, må legen også si noe om forventet varighet på sykdommen."

Det betyr at det å ha en velregulert dietbehandlet cøliaki ikke automatisk gir rett til utvidet omsorgsdager, legen må i tillegg beskrive hvilke utfordringer og problemer dette barnet har som rettferdiggjør ekstra omsorgsdager.

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.41

Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?

Fastlege, 8. oktober 2025 15:50

Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).

Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 19.10

Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.

Jane, 8. oktober 2025 05:28

Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.50

Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.

Anita, 2. oktober 2025 18:19

Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.41

Hei! Sønnen min fikk diagnosen for to år siden. Blant symptomene var løs mage og ganske illeluktende luft i magen. En sjelden gang i blant kommer akkurat disse to symptomene samtidig. Jeg pleier å tenke at han må ha fått i seg gluten (og da blir jeg ganske stresset). Nå i dette tilfelle kan jeg ikke skjønne at det skal ha skjedd. Vi har ferie og han har bare spist hjemme, hvor vi er veldig nøye. Tror dere det kan ha skjedd likevel, eller er det mulig at denne kombinasjonen av symptomer opptrer uten at det skyldes uhell? Takk for svar. Mvh Tone

Tone, 2.oktober 2025 09:05

Det er mange årsaker til illeluktende flatulens (promp), ufordøyd mat som kommer til tykktarmen for gjæring er en årsak (cøliaki), men det finnes mange kostfaktorer som er kjent for å produsere illeluktende flatulens. Men selvsagt kan han ha fått i seg gluten, uten at dere får vite det eller uten at han og/eller dere forstår det (skjult glutenkilde). Barn-ungdommer kan ha spesielle sosiale utfordringer med å holde den glutenfrie kosten. Det kan være vanskelig å si nei til "vanlige" matvarer (kjeks og annen mat i barnehagen) eller å være "matsær" i sosiale situasjoner (ungdommer). Dersom han får illeluktende flatulens ved glutenuhell, så virker det nok sterkt GFD-motiverende på ham, så det er i alle fall godt for noe. Utfordringene for cøliakibarna er å overta ansvaret for den GFD ettersom de vokser til. så de ikke slurver for mye med dietten i løpet av ungdomstiden og forblir glutenfrie i voksen alder.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.17

Hei. Holder det at tannlegen har dokumentert emaljeskader på tennene på vår tiåring, eller må disse kobles direkte opp mot cøliaki på noen måte? Han må også trekke en jeksel for å gi plass til en permanent tann som er på vei ut. Er det typisk for cøliakere å miste tenner sent (og å måtte trekke tenner)?

Mor, 30. september 2025 17:28

Det er nå ingen behov for å koble eventuelle emaljedefekter til cøliaki. Det er alvorlighetsgraden som er avggjørende for om man får støtte fra det offentlige. Dersom emaljedefekten er av funksjonell betydning, og ikke bare kosmetisk, får man støtte til tannlegearbeidet uavhengig av årsak. 

Nei, forsinket tannfrembrudd eller for trangt kjeveparti (så tenner må trekkes for å gi plass til andre tenner som kommer frem) er ikke typiske trekk ved cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. oktober 2025 17.58

Min datter på 3 år har nettopp tatt blodprøver rekvirert av fastlege pga. mye oppblåst mage og klager på magesmerter de siste månedene. Svar fra fastlege på Helsenorge sier at hun har «sterke indikasjoner på cøliaki og henvises till barnelege». Foreldrene har ikke påvist cøliaki, men farmor har det. Kan jeg ha forhåpninger om at det likevel ikke er cøliaki, eller er stort sett positive blodprøver første gang det som gjelder? Jeg plages med en veldig sorgreaksjon og sliter med å ta dette innover meg.

Kiribati, 13. september 2025 23:14

"Sterk indikasjon" høres for meg ut til å være det samme som kraftig forhøyet IgA-antistoff mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og det er diagnostisk for cøliaki når man samtidig har plager. Så bra at man fant ut hva det var som var feil. Da vil hun kunne bli helt frisk, bare ved å spise glutenfritt. Ingen grunn for mor til å sørge, dette går så bra. Husk at hun må spise mye glutenholdig mat frem til hun har vært hos barnelegen, slik at  cølkiakien er så aktiv at nivået av TG2-IgA forblir høyt eller stiger, så hun får cøliakidiagnosen uten å måtte ta tynntarmsbiopsi. Noen italienske studier har vist at TG2-IgA antistoff-nivået kan svinge endel hos de minste barna, og ikke alle som har økt serumnivå av TG2-IgA antistoffer ender opp med faktisk å få/ha cøliaki, men det må utredes og man må finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.48