Arkiv

Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått litt opp og ned året før der, og er altså ennå ikke nede på det vi antar er behandlingsmål. Er det grunn til bekymring? Bør vi be om henvisning til spesialist? Kan det være andre grunner til at dette tallet ikke går ned, som må undersøkes? Vi vet at det ikke er spising av gluten med vilje, for barnet er både redd for og får ubehag av gluten. Fastlegen sier at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at vi må gi litt slipp på denne verdien. Men jeg stoler mer på dere, for å være helt ærlig.

Helene, 19. november 2025 14:16

Det tar tid å bli helt frisk fra en cøliaki, og man må ikke stirre seg blind på TG2-IgA verdien. Den har sunket gjevnt og trutt så sykdommen går til ro, men om han var veldig dårlig ved diagnosetidspunktet så kan det godt ta lengre tid før han blir helt frisk. Blodprøveverdien og tarmskaden er litt usynkrone, så det å ha en restverdi av tTG-IgA (alias TG2-IgA) over normalen betyr ikke nødvendigvis at tarmen er dårlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen.  Man må nesten bare avvente hvordan det går på fortsatt GFD. De fleste legene/legespesialistene ville nok vurdert det slik at om han har det bra og det ikke er tegn til dårlig tarmfunksjon, så går dette fint.  En glutenfri cøliaker har ingen aktiv cøliakisykdom og da er det å ha (en GFD-behandlet) cøliaki ikke farlig.  Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen, uten gluten ingen ny skade (men immunsystemet har hukommelse så betennelsen dempes langsomt).

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 19.28

Hei, sønnen min på 13 år fikk nylig cøliaki diagnose. Han har hatt en del infeksjon i tarmene, da han reiste til utlandet og har hatt store problemer med diaré hvergang han spiste. Vi har vært hos legen mange ganger med ham, men ble ikke sendt videre til oppfølging. Jeg dør hver dag og tenker at det er min feil, at jeg har vært dårlig mor.

Johal, 17. november 2025 21:37

Neida, du har ikke vært en dårlig mor, og tenk nå har han muligheten til å bli frisk, på glutenfri diett. Kansjke har cøliakien vært særlig vanskelig å diagnostisere og det vet vi at cøliaki kan være, siden 50-75 % av alle voksne med cøliaki er udiagnostiserte. Det er uansett legenes ansvar å tenke tanken å ta de nødvendige målrettede prøvene for å stille diagnosen, det er ikke en mors ansvar.

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.53

Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?

Camilla , 13. november 2025 12:11

Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.23

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Hei. Vi har en gutt som fikk påvist cøliaki for 9 år siden. Lillebror har genet. Han har de siste mnd hatt mye vondt i magen, vekselvis avføring og mye trøtt. Har også folatmangel. Blodprøven på cøliaki var negativ, men han ble henvist videre til spesialist på sykehuset. Legen der sa at de nye blodprøvene nå er sikrere enn biopsi. Stemmer dette? Fikk diagnosen IBS. Skal ta gastro pga refluks. Men legen er 99 % sikker på at det ikke er cøliaki.

Line, 10. november 2025 19:05

Blodprøven er ikke sikrere enn tynnntarmsbiopsi, men diagnosen settes på en kombinasjon av blodprøve og tynntarmsbiopsi. Ved veldig høye blodprøve-verdier (dersom blodprøven, TG2-IgA er over 10 ganger høyere enn øvre normalgrense ved to uavhengige blodprøver) får man cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi. Dersom han ikke har IgA-mangel så er det ytterst uvanlig at man ikke har forhøyet TG2-IgA og ved normal TG2-IgA har de fleste ingen tarmforandringer, men disse prøvene har ulik dynamikk så dersom man har redusert glutenmengden i kosten før man tar prøvene så kan blodprøven bli negativ før tarmforandringene er borte. Nå skal de ta gastroskopi (i narkose) så da er det naturlig å tenke seg at de også tar biopsi fra tynntarmen. Husk bare å gi ham så mye gluten du kan før han tar de nye undersøkelsen så blir det muligens lettere å konkludere hva som plager ham. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (5-15 gr gluten pr dag/2-4 brødskiver), lenge nok (minimum 6-8 uker)  til at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.49

Hei! Jeg har sendt inn søknad til Nav om ekstra omsorgsdager fordi mitt barn har cøkiaki. Har lagt ved legeerklæring. Har nå fått beskjed om at legeerklæringen må inneholde mer informasjon utover at barnet har cøliaki; altså hvorfor vi skal ha behov for disse dagene. Holder det ikke å si at barnet har cøliaki? Er ikke dette en «standarddiagnose» hos Nav for ekstra omsorgsdager? Damen jeg ringte på Nav visste ingenting om dette …

Janne, 27. oktober 2025 12:35

NCF har på sine sider en forklaring som inkluderer at cøliaki regnes som en kronisk sykdom, men i NAV sin rettledning på nettet står det følgende: 

"Om søknaden

Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær. 

Det er viktig at du sender inn legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemning, og hvordan denne gir markert høyere risiko for fravær. Hvis sykdommen er langvarig, må legen også si noe om forventet varighet på sykdommen."

Det betyr at det å ha en velregulert dietbehandlet cøliaki ikke automatisk gir rett til utvidet omsorgsdager, legen må i tillegg beskrive hvilke utfordringer og problemer dette barnet har som rettferdiggjør ekstra omsorgsdager.

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.41

Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?

Fastlege, 8. oktober 2025 15:50

Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).

Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 19.10

Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.

Jane, 8. oktober 2025 05:28

Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.50

Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.

Anita, 2. oktober 2025 18:19

Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.41

Hei! Sønnen min fikk diagnosen for to år siden. Blant symptomene var løs mage og ganske illeluktende luft i magen. En sjelden gang i blant kommer akkurat disse to symptomene samtidig. Jeg pleier å tenke at han må ha fått i seg gluten (og da blir jeg ganske stresset). Nå i dette tilfelle kan jeg ikke skjønne at det skal ha skjedd. Vi har ferie og han har bare spist hjemme, hvor vi er veldig nøye. Tror dere det kan ha skjedd likevel, eller er det mulig at denne kombinasjonen av symptomer opptrer uten at det skyldes uhell? Takk for svar. Mvh Tone

Tone, 2.oktober 2025 09:05

Det er mange årsaker til illeluktende flatulens (promp), ufordøyd mat som kommer til tykktarmen for gjæring er en årsak (cøliaki), men det finnes mange kostfaktorer som er kjent for å produsere illeluktende flatulens. Men selvsagt kan han ha fått i seg gluten, uten at dere får vite det eller uten at han og/eller dere forstår det (skjult glutenkilde). Barn-ungdommer kan ha spesielle sosiale utfordringer med å holde den glutenfrie kosten. Det kan være vanskelig å si nei til "vanlige" matvarer (kjeks og annen mat i barnehagen) eller å være "matsær" i sosiale situasjoner (ungdommer). Dersom han får illeluktende flatulens ved glutenuhell, så virker det nok sterkt GFD-motiverende på ham, så det er i alle fall godt for noe. Utfordringene for cøliakibarna er å overta ansvaret for den GFD ettersom de vokser til. så de ikke slurver for mye med dietten i løpet av ungdomstiden og forblir glutenfrie i voksen alder.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.17

Hei. Holder det at tannlegen har dokumentert emaljeskader på tennene på vår tiåring, eller må disse kobles direkte opp mot cøliaki på noen måte? Han må også trekke en jeksel for å gi plass til en permanent tann som er på vei ut. Er det typisk for cøliakere å miste tenner sent (og å måtte trekke tenner)?

Mor, 30. september 2025 17:28

Det er nå ingen behov for å koble eventuelle emaljedefekter til cøliaki. Det er alvorlighetsgraden som er avggjørende for om man får støtte fra det offentlige. Dersom emaljedefekten er av funksjonell betydning, og ikke bare kosmetisk, får man støtte til tannlegearbeidet uavhengig av årsak. 

Nei, forsinket tannfrembrudd eller for trangt kjeveparti (så tenner må trekkes for å gi plass til andre tenner som kommer frem) er ikke typiske trekk ved cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. oktober 2025 17.58

Min datter på 3 år har nettopp tatt blodprøver rekvirert av fastlege pga. mye oppblåst mage og klager på magesmerter de siste månedene. Svar fra fastlege på Helsenorge sier at hun har «sterke indikasjoner på cøliaki og henvises till barnelege». Foreldrene har ikke påvist cøliaki, men farmor har det. Kan jeg ha forhåpninger om at det likevel ikke er cøliaki, eller er stort sett positive blodprøver første gang det som gjelder? Jeg plages med en veldig sorgreaksjon og sliter med å ta dette innover meg.

Kiribati, 13. september 2025 23:14

"Sterk indikasjon" høres for meg ut til å være det samme som kraftig forhøyet IgA-antistoff mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og det er diagnostisk for cøliaki når man samtidig har plager. Så bra at man fant ut hva det var som var feil. Da vil hun kunne bli helt frisk, bare ved å spise glutenfritt. Ingen grunn for mor til å sørge, dette går så bra. Husk at hun må spise mye glutenholdig mat frem til hun har vært hos barnelegen, slik at  cølkiakien er så aktiv at nivået av TG2-IgA forblir høyt eller stiger, så hun får cøliakidiagnosen uten å måtte ta tynntarmsbiopsi. Noen italienske studier har vist at TG2-IgA antistoff-nivået kan svinge endel hos de minste barna, og ikke alle som har økt serumnivå av TG2-IgA antistoffer ender opp med faktisk å få/ha cøliaki, men det må utredes og man må finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.48

Hei! Gjelder datter på 13 som har magesmerter og symptomer typiske for cøliaki. Hun har hatt dette i flere år, og har vært gjennom flere prøver, og også nylig tatt blodprøve som viser at alt er normalt. Har tidligere også vært inne til gastroskopi der det ikke ble funnet noe. Har vært utredet hos barnelege og ernæringsfysiolog i tillegg til fastlege og lege på Ahus. Hun har også tidligere forsøkt å leve glutenfritt + FODMAP uten endring. Kan vi slå oss til ro med at det ikke er cøliaki, synes du? Plagene er såpass hyppige, at vi er bekymret for skolefravær og at hun faller utenfor sosialt.

Sofie, 13. september 2025 11:00

Ja, jeg tror dere kan se bort fra cøliaki som årsak til plagene. Da må man gå bredt ut, og siden hun er grundig utredet, inkludert forsøksvis levd gluten- og FODMAP-fritt uten bedring av plagene, så ville jeg ført dagbok over hva hun spiser og hvilke plager hun har, lenge nok til at man ville kunne plukke opp om det er noen sammenheng mellom det hun spiser og hvilke plager hun har. Er det noe spesielt hun reagerer på (kumelkproteiner (melk/ost), citrusfrukter, soya, matvarer man ofte blir allergisk mot (men ikke alle har påvisbare IgE.antistoffer i blodet mot det de reagerer mot (såkalt alternativ allergi). En dagbok kan hjelpe dere til å finne ut om det er noen spesielle matvarer hun reagerer på.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.38

Hei! Vår sønn (8) har ikke antistoffer mot hepatitt b, selv om han har fått vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Forstår at genene forbundet med cøliaki har med utvikling av antistoffer å gjøre. Bør vi gjøre et nytt forsøk med vaksine, eller vil ikke denne ha noen effekt? Og vil det ha noe å si om vi venter til han har stått på glutenfri kost en stund?

Anonym, 10. september 2025 09:42

Dette er avhengig av hvor dårlig han var av sin cøliaki. Derssom han var klart påvirket, vil det være fornuftig å avvente revaksinering til cøliakien er blitt inaktiv på GFD, at nivået av alle vitaminer og sporstoffer er normalisert, før man forsøker å revaksinere.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.04

Vår åtteåring er nylig diagnostisert med cøliaki. I februar fant tannlegen emaljeskader på en jeksel. Regner med at det kan relateres til cøliaki, med mindre det jeg leser om symmetri betyr at det må være emaljeskader også på motstående tann? Pleier det å være god kunnskap hos tannleger om hva de skal se etter når det gjelder cøliakiutløste emaljeskader? Vi har en toåring som også skal sjekkes for cøliaki. Dersom hun får diagnosen og påfølgende glutenfri kost, vil det da være i tide til å begrense eventuelle emaljeskader?

Anonym, 10. september 2025 09:41

Vanskelig å si hvor mye tannlegene vet, de som har gått i Oslo de siste 10-15 årene har jeg undervist, så de burde vite en del, men ellers vet jeg ikke. Det er mens cølikien er aktiv, mens man lager de permanente tennene, at man kan få cøliaki-assosierte emaljeutviklingsforstyrrelser. Ikke alle med ubehandlet cøliaki i barneårene får slike emaljeskader, så det er noe mer som skal til. Får toåringen diagnosen og går over til GFD, så vi emaljen på de fleste tennene ha blitt dannet mens hun spiser glutenfritt, og da er eller blir cøliakisykdommen inaktiv (og det gir ikke emaljeskader). Men noe emalje på fortennene er dannet såpass tidlig, så man kan ikke utelukke evt. emaljeskader på de permanente tennene (melketennene lages mens man er i livmoren).

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.54

Har en gutt på 8 år med cøliaki. Lillesøsteren slo ut med positive blodprøver (verdi 30), men gastroskopien ga ingen funn. Sykehuset tok nye blodprøver og disse var negative. De klødde seg i hodet. Gentesten er forresten positiv hos henne. Hvor ofte bør jeg sjekke henne? Broren fikk påvist cøliaki da han var 5. Hun er nå 5, og ble utredet da hun var 2. Takk for svar.

Anonym, 9. september 2025 17:05

Som du muligens vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki som er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2-3 glutenholdige brødskiver om dagen, eller 10-15 gram "Glutenmel" pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker før prøvetaking). Når dere har et barn fra før som har cøliaki, så peier glutenbelastningen på resten av familien å være lavere enn hos ikke-cøliakiske familier => ofte så lav at cøliakien til søskene ikke er diagnostiserbar. Mye mulig gluteninntaket ble redusert etter at dere fikk vite at hun nok hadde cøliaki, som forklarer den negative biopsien og påfølgende negative blodprøve. Men italienske forskere har sett at TG2-IgA nivåene kan fluktuere hos de minste barna (typisk 3-6 år) og kun en andel av de som var positive for TG2-IgA utviklet cøliaki etterhvert. Mange genetisk risikobarn (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 positive ((utvikler derfor toleranse gjennom barneårene. Skal dere teste om hun har cøliaki eller ikke så vent til hun er 6-7 år (pga faren for emaljeskader) før dere setter henne på normal kost evt med ekstra glutentilskudd for å være sikker på at en eventuell cøliaki blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Man må samtidig være klar over at de fleste søsken/foreldre-barn av cøliakere får/har ikke selv cøliaki (~80% får det ikke), så mye mulig hun er blitt tolerant.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.29

Hei! Min datter på 8 år fikk diagnosen cøliaki for 4 år siden. Hun har hatt fine blodprøver på kontroll hvert år. Jeg har merket at i de siste månedene har hun vært mye sliten, orker ikke delta like mye i idretten som før. Hun har også vansker med å konsentrere seg på skolen. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Susanne, 7. september 2025 17:24

Bare i den grad cøliakien er blitt reaktivert pga. gluten-inntak. Det kan være vanskelig å være ung og holde seg helt glutenfri når de andre spiser (ingen vil skille seg ut). Men dersom vi går utfra at hun er helt glutenfri, så er dette ikke direkte koblet til en aktiv cøliaki, og trenger derfor egen legeutredning. 

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.03

Hei. Jeg har en datter som er meget kresen og spiser svært lite brødmat. Jeg har forsøkt med proteinrundstykker med cottage cheese, men det falt ikke helt i smak, muligens fordi det smakte for mye cottage cheese. Har du tips til en ingrediens jeg kan bruke/legge til som kan dempe smaken av cottage cheese?

Elisabeth, 18. august 2025

Noen barn er veldig følsomme for smaker. Det kan være utfordrende. Brød er jo viktig i et norsk kosthold, og hvis barn ikke liker brød kan det bli utfordrende.

Proteinrundstykkene inneholder jo, som navnet tilsier mye protein i form av cottage cheese og egg, og da kan proteinsmaken bli veldig fremtredende. Mange barn liker det ikke og smaken kan være utfordrende å dempe, men du kan jo prøve usøtet eplemos eller revet eple/gulrot? 

Som et alternativ til proteinrundstykkene kan du jo forsøke deg på å bake rundstykker eller brød med Møllerens grove melblanding. Den er både sunn og god. Oppskrifter som passer denne, finner du på: norgesmollene.no/oppskrifter/glutenfri.

Ellers kan jeg anbefale brødskivevaffel eller lapper/små pannekaker. Da kan du for eksempel bruke egg, glutenfrie havregryn, havremel, melk eller surmelk og bakepulver. Mange barn liker jo knekkebrød, og du kan også bake egne. Et annet godt alternativ er glutenfrie tacolefser fylt med noe hun liker og som er så passelig sunt 😊 Håper det var til hjelp og masse lykke til!

Lise Friis Pedersen, 20. august 2025 18.00

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Hei! Samboeren min har cøliaki, jeg har ikke. Jeg spiser derfor vanlig kost, og ikke glutenfritt. Samboer fikk diagnosen i en alder av 36, uten å være noe særlig plaget tidligere i livet. Vi venter nå vårt første barn og jeg lurer på hva er sannsynligheten for at barnet arver fars cøliaki? Hva bør vi være obs på av symptomer? Og hva med amming og morsmelk? Overføres gluten i morsmelken? Tusen takk for svar og den gode jobben dere gjør!

Sara, 29. juli 2025 23:27

Den arvelige komponenten er der, men de fleste barn av cøliakere (>80%) får ikke selv cøliaki. Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre en eventuell cøliakiutvikling, så spis normalt, amm normalt og introduser hvetegrøt som normalt om enn med en litt forsiktig start. Utvikler barnet cøliaki så tyder all forskning på at man utvikler det i løpet av barneårene uavhengig av foringsregimer/forsinket oppstart med hvete/avholdenhet fra hvete i 12-18 mnd etc.

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.54