Arkiv

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki.

Kari, 19. juni 2025 18:54

Dette er en kompleks problemstilling med lite forskningsdata. Likevel, mange med ubehandlet og aktiv cøliaki i vekstfasen (barn-ungdom) får redusert lengdevekst. Det er noen eldre forskningsdata som tyder på at betennelsen i tarmen fører til lavere nivåer av vekstfaktorer, som tar seg opp igjen når pasientene begynner på å spise glutenfri mat. Om dette er hele forklaringen vet vi ikke, da det er lite forskning på dette i nyere tid. Motsatt - hele 10% av de som er kortvokste i ulike land viste seg å ha cøliaki. Man kan godt se det i søskenflokker hvor bare en/noen har hatt ubehandlet cøliaki i barneårene da de ofte kan være kortere enn sine søsken. De som har blitt behandlet med glutenfri diett for cøliakien fra barneårene av, får ikke slik veksthemming.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.05

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Kan min datter med glutenintoleranse, spise Coop marsipan?

Sval, 1. juni 2025

Hvis det er den marsipanen fra Coop som inneholder sukker, mandler, glukosesirup, vann og bittermandel, så er den glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 04. juni 2025 18.00

Vi er en barnefamilie med to jenter som begge har cøliaki. Dette ble oppdaget da familien bodde i Australia, hvor én har fått diagnosen, og den andre var under utredning pga. lang venteliste. Antistoffer for begge var skyhøye, spesielt for barnet som var under utredning (IgG 245, IgA 1936). Dessverre testet de ikke for Endomysial IgA (pos/neg), så hun nektes grunnstønad i Norge. Vi ble bedt om å framprovosere antistoffer av barnelege, men dette resulterte i alvorlig oppkast og diaré etter én brødskive. Hun er allerede undervektig, så vi føler at dette er uetisk. Hun har vært strengt GF lenge. Finnes det andre løsninger?

Trude, 3. juni 2025 09:51

Barnelegen kan sette cøliakidiagnosen på henne og utsette eventuell glutenprovokasjon til senere, til de er ca 7-8 år. Dersom hun alt er i den alderen så sier NAV sine egne retningslinjer dette angående cøliakidiagnosen hos barn:

"Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose
Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Dersom hun bare har en måling, men hvor både TG2-IgA og DGP-IgG var forhøyet (jeg kjenner ikke de australske nivåene i testen, og hva de har testet på) over 10 ganger høyere enn øvre normale nivå?), har god klinisk respons på GFD og fått akutte reaksjoner på glutenprovokasjon, så kan barnelegen argumentere med at videre glutenprovosering er uetisk da hun er underernært fra før(?). Da bør de gi seg, og om de ikke gjør det, så kan dere be om kopi av sakspapirene fra NAV med beskjed om at dere tenker å ta saken opp til tygderetten. Da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen

Hei Jeg er avtalespesialist i pediatri og møter der mange barn med cøliaki, i tillegg har også min datter diagnosen Jeg hører de nå at underviser om cøliaki i skolen på Ullevål at man ikke lenger trenger egen brødrister til cøliaki-barn, og at dette er "Old News". Har vondt for å tro at dette stemmer, men må rette meg etter retningslinjene. Hva sier dere? Vennlig hilsen VF barnelege

Barnelege, 28. mai 2025 12:11

Hei barnelege. Ja, man kan lett tenke at smuler fra en glutenholdig brødskive smitter over på en glutenfri brødskive i brødriste. Det finnes vel egne rister-poser man kan putte sin glutenfrie brødskive i for å være på den sikre siden. Men de som har forsøkt å måle dette har ikke funnet tegn til smitte, så det later til å være et lite problem. Men i den praktiske hverdag hvor ting er litt mer slumsete, så er det muligens mye smuler etc..... Brødristere er billige og er man urolig, så er det en rimelig og beroligende metode selv om forskning på rene, nyinnkjøpte brødristere ikke viser smitte.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.26

Overgangen fra barn med cøliaki til ungdom/voksen som skal ta vare på egen helse går igjen som utfordring på Facebooksiden «Norsk cøliakiforenings forum». Såvidt jeg vet er det velkjent at ungdommer med diagnoser/kroniske lidelser som krever inngripen i livsførsel (f.eks. diabetes) viser neglisjerende adferd og dårlig etterlevelse, hvertfall en periode når de skal ta over en større del av ansvaret for egen oppfølging og kosthold. Er dette noe NCF har et fokus på eller tilbud mtp kurs, informasjonsmateriell eller lignende?

Ingvil, 27. mai 2025 21:22

Ja, vi forsøker det, men det kan aldri gjøres godt nok. For hvordan skal du få de som ikke vil høre til å høre? Barn og unge tror ikke det er så farlig, særlig om de ikke reagerer akutt, da gir de f. Men virkeligheten kommer sigende og da med veldig mye mer plager enn det man hadde da man fikk diagnosen. Kom gjerne med gode forslag for hvordan man skal få de ungdommene som ikke vil høre om sin cøliaki til å forstå at de må ta hensyn til den, uansett reaksjon eller ikke. Send gjerne forslagene dine i en epost til post@ncf.no

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.07

Et barn på 5 år, vært hos lege tatt blodprøver; Hun har cøliaki, sier han. Prøve viste over 37 som skulle vært på 7( aner ikke hva det var for en test) start med glutenfri kost, kom og ta nye prøver om en måned. Men jeg har lært at man ikke skal begynne med glutenfri kost før alle undersøkelser er gjort. Jeg anbefalte foreldre at de må fortsette med glutenholdig mat, til alt som skal testes er gjort. Er det nok kun med denne blodprøven hos barn, eller skal det mer til for å få diagnose? Hvordan skjer testing hos barn? Kanskje legen må få en anbefaling om hvordan dette gjøres??

Cøliaker, 7.mai 2025 21:24

Du har helt rett. Antar det er snakk om IgA antistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA, alias tTG-IgA) som normalt er <7 U/ml, og barnet ditt hadde 37 U/ml. Barn kan få cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA / tTG-IgA er høyere enn 10x øvre normale grense (altså >70 U/ml) ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen skal settes av barnelege (pediater) for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad for fordyrenede kosthold. Fastlegen kan altså ikke sette diagnosen alene. Med "kun" TG2-IgA = 37 U/ml  må man enten henvise barnet til biopsi i narkose på sykehuset (har ofte lang ventetid) og som du påpeker, bør man ikke redusere på gluteninntaket (heller tvertimot) før alle prøver er tatt. Reduserer man på gluteninntaket risikerer man bare at diagnosen blir usikker da tarmforandringene kan gå tilbake og ikke lenger være cøliaki-spesifikke nok (Tynntarmsforandringer må være Marsh 2 eller mer for at NAV anser det som cøliakispesifikt). Dersom barnet settes på glutenfri kost og man tar ny blodprøve etter noen måneder som da viser nedgang i TG2-IgA titeret, så er nok det typisk og medisinsk klassisk for cøliaki, men ikke diagnostisk for NAV og ikke godt nok til å få en NAV-godkjent diagnose som utløser en livslang grunnstønad. Barn kan ha flukturende TG2-IgA uten at alle utvikler tarmforandringer som ved cøliaki. Det er bakgrunnen for at man enten må ha veldig høyt TG2-IgA titer eller positiv TG2-IgA (>7 U/ml) OG klassiske cøliaki-tarmforandringer. Ofte må man øke glutenspisingen i venteperioden til biopsi eller blodprøve skal tas for å gjøre cøliakien så aktiv at den er entydig diagnostiserbar.

NAV sitt rundskrift på lovdata har følgende ordlyd vedrørende cøliaki hos barn (ca. midt i dokumentet): https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00

 "Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege"

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.00

Min sønn på 3,5 år har siden oppstart av fast føde hatt unormalt løs avføring. Han begynte i fjor sommer å si han hadde vondt i magen, og vi tok derfor blodprøver i august 2024. Han er også ofte oppblåst. Han tester positivt på HLA DQ8, men negativt på DQ2. Anti-tTG IgA og anti deam glia IgG var [1. Noe lav på D-vitamin og ferritinin på 15. Leukocytter på 15 og fosfatase på 356, hvis det også kan være relevant. Jeg, min søster og vår far har cøliaki. Jeg har aldri slått ut på blodprøver, kun biopsi, annet enn at jeg har påvist DQ2 og DQ8 ved blodprøve. Han klager mye over vondt i hender, armer og bein, og jeg hadde de samme symptomene før jeg begynte med glutenfri diett. Han er lang for alderen, men smal. Jeg har lyst til å be om biopsi, men er usikker fordi han er 3,5 år. Har du noen tanker?

Ida, 5. mai 2025 22:54

De fleste (80 %) nære slektninger av cøliakere får ikke selv cøliaki, så det er ikke så arvelig. Det er så vanlig med mageplager hos de små barn, både forstoppelse og diarerer med/uten luftplager, at cøliaki bør ikke være det første man tenker på. Prøv å finn ut om det er noe spesielt han ikke tåler siden matvareallergier er mye vanligere årsak til mageplager enn cøliaki i barneårene. Han blir nå også såpass stor at de fleste cøliakere får positive blodprøver om det er dette som er årsaken til plagene hans. En tynntarmsbiopsi i narkose er et stort skritt å gå uten objektive tegn til cøliaki, som tydelige tegn på dårlig tarmfunksjon, som manglende lengdevekst og manglende vektøkning.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.47

Hei, Jeg tar kontakt fordi vi er bekymret for at vår datter (10 år) kan ha udiagnostisert cøliaki. Det foreligger flere funn og symptomer som gjør oss usikre, og vi ønsker råd om videre utredning. Barnet har hatt langvarige magesmerter (nesten daglig de siste månedene), perioder med diaré, enkeltepisoder med oppkast, samt mye irritabilitet, sinne og konsentrasjonsvansker. Det pågår også en utredning for ADHD. I tillegg har blodprøver vist lavt-normal vitamin B12 (263 pmol/L), lavt folat (nå økt etter tilskudd), og lavt-normalt ferritin (29 µg/L). Cøliaki-screeningen viste negativ IgA, men vi har forstått at dette kan gi falsk negativ test ved IgA-mangel. Det er utbredt cøliaki i familien (bestemor, onkel og flere av mors søskenbarn). Fastlegen ser ikke at det er nødvendig å gå videre med cøliaki-utredning, men anbefaler B12-tilskudd og kostholdsendring (hun er kresen). Vi lurer på: 1. Bør det gjøres videre blodprøver, f.eks. IgG-basert cøliakitest (anti-DGP IgG eller anti-tTG IgG)? 2. Kan det være grunnlag for henvisning til barnelege/gastroenterolog? 3. Hvordan bør vi gå frem videre med tanke på eventuell diagnose og kosthold? Bør BUP vente med å sette evt ADHD-diagnose til vi har landet spørsmålet om cøliaki? Takk for hjelpen! Vennlig hilsen, Mor

Mor, 5. mai 2025 09:50

Jeg tar det siste først: Nei, dersom BUP setter ADHD diagnosen på en jente, så la de gjøre det og test ut de ulike medikamentelle alternativene som finnes. Så er den biten under kontroll (er det en cøliaki-utløst ADHD "look-alike" så responderer den neppe på ADHD-medisiner).  Dersom TG2-IgA er veldig lavt, testes barnet for IgA-mangel automatisk, og ofte tester man DGP-IgG samtidig, som vanligvis er høy ved IgA-mangel selv når TG2-IgA er lav. Ta det viktigste først: Få kontroll på ADHD'en, så ser vi hva som står igjen. De fleste familiemedlemmer av en cøliaker får ikke cøliaki, selv om cøliaki "runs in families". Dersom hun er kresen og sær i matveien, så kan mangelen på B12 skyldes lite animalsk kost. Det samme kan da også forklare det lave jernet, selvom lavt jern er en av de få blodprøvene som typisk identifiserer cøliaki. De aller, aller fleste har positive serumverdier (enten TG2-IgA og/eller DGP-IgG). Er denne negativ, så må man nesten ha andre objektive tegn på cøliaki som nedsatt tarmfunksjon (malabsorbsjonssyndrom), veksthemming eller fallende vekt, før man kan vurdere tynntarmsbiopsi i full narkose (som man må gjøre hos barn).

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.07

Hei, min datter tok gastroskopi og fikk resultat March 3B. Hun hadde deretter en negativ blodprøve. Spesialist vil ha henne på glutendiett i 3 mnd. og så ta en ny gastroskopi. Hvis jeg forsto fastlegen rett, så mener han at prøvene er normale og ikke tegn til cøliaki(?) Hun har en søster som har hatt cøliakidiagnosen i 2,5 år. Hva bør ny gastroskopi vise for å få diagnosen? Synes det er forferdelig at hun skal skade seg selv med gluten enda lenger ...

LL, 3. mai 2025 18:54

En tynntarmsbiopsi med Marsh 3b er ikke normal, og er forenlig med ubehandlet cøliaki. En negativ blodprøve kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki. Tradisjonelt stilte man cøliakidiagnosen på barn ved å påvise typiske cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsi når de fikk diagnosen, så ble de satt på GFD i minimum 6 måneder med ny tynntarmsbiopsi for se etter forbedring av tarmmorfologien, og så ble de glutenprovosert til de fikk tilbakefall eller til de hadde spist glutenholdig mat i 2 år og rebiopsert. En cøliaker ville da hatt en tynntarmsbiopsi som viste tottatrofi ved diagnosetidspunktet, var vesentlig forbedret på GFD, og som ble forverret på glutenholdig mat. Dette var vanlig rutine i mange år, så det går nok fint, men kanskje barnelegen burde styre dette?

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.49

Hvorfor undersøkes langtidsblodsukker ved oppfølging av cøliaki? Er det for å kontrollere diabetesutvikling? Vil du si at det er bekymringsfullt om verdien på hba1c har steget fra 35 til 38 ila. de siste tre årene? Fastlegen mener dette ikke er noe å legge vekt på, men jeg som mor er usikker. Jenta er straks 10 år. Bør jeg be om at legen sjekker dette oftere enn hvert år? (Vi spiser gjennomsnittlig kost, men mye GF brød og havre, litt lite variasjon)

Helle, 2. mai 2025 10:31

Normalverdien for hbA1c er 20-42 mmol/L, og verdien varierer etter gjennomsnitlig blodsukker, som igjen er kostavhengig uten at det betyr noe så lenge man er innenfor normalområdet. Legen hennes gjør en seriøs god jobb ved å passe på blodsukkeret hennes så en eventuell dibetesutvikling skal kunne fanges opp tidlig. Hun er fortsatt i normalområdet, så foreløpig trenger du ikke engste deg, og muligens har legen hennes også tatt de typiske autoantistoffer som kommer før det utvilkles type 1 diabetes. Er de negative behøver du iallefall ikke være bekymret. Sier hennes lege at dette behøver du ikke bekymre deg for, så trenger du nok ikke det. Man kan foreløpig ikke forhindre at en diabetes utvikles, så dersom hun utvikler diabetes, må du nesten forholde deg til det når det eventuelt kommer. Men: Prøv ikke å  være (unødvendig) redd for noe som, mest sannsynelig, ikke kommer.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.30

Hei. Spørsmål vedr. antistoffverdier hos barn i skolealder: Er det ikke et behandlingsmål ved cøliaki at denne skal komme under 7? Er det en tilstrekkelig behandlet cøliaki dersom verdiene blir liggende på for eksempel 20 over flere år? Vår fastlege mener dette er helt uproblematisk, og sier at vi som foreldre ikke trenger å forholde oss til denne verdien i det hele tatt. Er du enig? Barnet er straks 10 og har spist streng GF kost i 3 år. Vi er selvsagt bekymret for mulige senfølger av ikke-tilstrekkelig behandlet cøliaki.

Foreldre, 2. mai 2025 10:06

Her er jeg enig med fastlegen, men dersom du vil forholde deg til verdien - er det også viktig å forstå hva som påvirker den. Så lenge verdien går nedover og barnets kliniske tilstand "oppover", så går dette den riktige veien. Immunsystemet har hukommelse og det kan ta tid, for mange tar det mange år, å bli biokjemisk frisk fra den autoimmune reaksjonen på gluten, som jo er det cøliaki er. Det kan altså ta flere år å få normal verdi og for noen blir den aldri normal (<7). Det er den kliniske tilhelingen som er viktigst, ikke den biokjemiske. Men dersom en tilhelet cøliaki med lav serum TG2-IgA verdi begynner å stige igjen, er det som oftest tegn på diett "svikt" enten bevist (mange fristelser der ute) eller via ukjente glutenkilder. 

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.19

Hei, Jeg leser og hører på podcast (Glutenpodden) at i Sverige har barn under 18 oppfølgning av lege og ernæringsfysiolog samtidig. De mener at ernæringsfysiolog er helt sentralt i oppfølgingen, for det er jo mat som er eneste medisin, og for barn ekstra viktig. Er dette noe dere i NCF jobber for at vi skal få til i Norge? Jeg synes behovet for denne kompetansen er skrikende, så håper dette er noe som er på dagsordenen også her til lands! :)

Heidi, 2. mai 2025

Vi kjenner til at det er bedre oppfølging av barn med cøliaki i Sverige enn i Norge - både når det gjelder lege og ernæringsfysiolog. Det er imidlertid ulik praksis i de ulike lãn (fylker), og det er Skåne som scorer høyest. Vi i NCF er enige i at det bør bli bedre oppfølging i Norge, og jobber for at dette skal bli et av våre satsningsområder framover.

Lise Friis Pedersen, 07. mai 2025 18.00

Hei, mitt barn på 12 år har cøliaki og har nå fått tarmbetennelse. Hvilke råvarer bør han spise og hvilke bør han unngå?

AK, 29. april 2025

Vanskelig å svare på når jeg ikke vet hvilken tarmbetennelse han har fått. Får han noe medisinsk behandlig for betennelsen, og har legen sagt noe om mat? Jeg vil anbefale deg å be fastlegen om en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset.

Lise Friis Pedersen, 30. april 2025 18.00

Vårt barn på 9 år fikk cøliakidiagnosen for 3 år siden, og har spist glutenfritt siden. Antistoffene har sunket langsomt, og lå for 1 år siden på 15. Vi hadde trodd dette gikk raskere med barn, men hun har kanskje hatt en svært skadet tarm(?). Nå har verdien dessverre steget til 22. Vi forstår det ikke. Er dette vanlig, at det tar så lang tid, og faktisk går opp? Vi vet at hun ved et uhell spiste et lite sjokoladeegg med crisp i en bursdag for noen uker siden. Kan dette ha hatt innvirkning? Vi har begynt å tvile på mange ting, tåler hun kanskje ikke glutenfri havre? Vi har egen kjøkkenbenk til GF matlaging, bruker egen smørpakke, utstyr, bestikk etc., og har trodd at vi har hatt oversikt. Synes det er en fortvilende situasjon, for det er en stor jobb, som tydeligvis ikke er bra nok. Er det noen erfaringer med hvordan man går frem når man etter over 3 år enda ikke har kommet innenfor normalverdien?

Slitne foreldre, 22. april 2025 15:20

Den vanligeste årsaken til reaktivering av cøliakien er diettfeil. Det er ikke nok med spormengder, så her er spørsmålet hvor gammel hun er og hvor lett det er å holde dietten. Det er vanskelig å passe på, for man kan ikke passe på 24/7, så igjen avhengig av alder på barnet, hvor sannsynlig er det at det kosnumeres vanlige glutenholdige produkter sammen med venner (alt fra kjeksbytte i barnehagen til kafébesøk med venner). Man kommer også i skvis mellom det å ta vare på /passe på /kontrollere barnets matvaner og det at de må ta ansvar selv. Som oftest nytter det ikke å spørre de ut, det ender bare i konflikt enten de vet de har spist noe de ikke skulle eller ikke. Men de som har undersøkt dette med avanserte teknikker finner stort sett at den vanligste årsaken til "refraktær" cøliaki er (som oftest) bevist diettsvikt. Noen velger da også å gi blaffen i sykdommen når de flytter for seg selv, for så å bli oppdaget igjen som voksen med ubehandlet cøliaki og de plager dette kan gi.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.10

Da min sønn var nesten 2 år fikk han diagnosen cøliaki, han har i senere tid sjekket seg og blodprøven viser fremdeles cøliaki, han er snart 19 år. Han spiser gluten av og til, og mener han ikke får noen konsekvenser eller at det merkes på noe vis i kroppen. Han mener han kan spise vanlig mat og det han vil. Hvilke konsekvenser vil det ha om han fortsetter å spise all mulig mat? Hvordan kan jeg overbevise han eller fortelle han at det på lang sikt vil gi store konsekvenser?

Mor til han med cøliaki, 22. april 2025 14:00

Sukk, ungdommelig overmot. I ungdomsårene blir man hormonfylt og får dempet immunsystem, så cøliakiaktiviteten går ned, men den tar seg opp igjen ettersom han blir eldre og vil da kunne bli veldig invalidiserende. Cøliaki er ikke en sykdom som nødvendigvis gir akutte plager på gluteninntak, men tarmens betennelse er der for det. Han vil da endre seg fra å være en frisk person med cøliaki på GFD til en person med aktiv cøliaki pga. glutenspising. Hvor syk han blir er da avhengig av glutendose x immunaktivitet = sykdomsaktivitet.  Vi har dårlig data på de som "slurver" med dietten, men av erfaring vet vi at personer med aktiv cøliaki har til dels betydelig høyere sykdoms- og dødsrisiko enn andre, ikke-cøliakere. Men han er voksen nå, så det blir hans (trassige) valg til konsekvensene av hans valg blir tydelige for ham, inkludert de mer riskable senreaksjonene man kan få som ubehandlet cøliaker.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.58

Sønnen min har cøliaki og er på glutenfritt kosthold i 3 år nå. Vi har tatt blodprøve og S-Anti-tTG Iga er på 16. Han startet med >120. Burde ikke være mindre enn 7? Betyr det at han spiser fortsatt feil eller mat som inneholder gluten?

Aleksandra, 22. april 2025 13:15

Nei, ikke nødvendigvis. Immunsystemet har hukommelse og cøliakiaktiviteten klinger av. Dette går i riktig retning. Det er bare sønnen din som vet om han får i seg noe "uautorisert, potensielt glutenholdig mat", så dersom han er gammel nok til å foreta kompetente valg og holder seg unna potensielt "farlig" mat, så er dette bare et tegn på hvor syk han var og at ting tar tid.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.55

Hei! Jeg har en sønn på 4 år som har negative HLA prøver og negativ transglutaminase. Testet flere ganger fra 1 års alder pga. symptomer. Han er veldig oppblåst hver dag, ikke hatt vektøkning siste halve året, alltid hatt plager med vekslende løs og hard avføring. Han har lav ferritin og er ofte trøtt og sliten. Mor og bror har cøliaki. Kan det likevel være en mulighet for at han har cøliaki selv om han er HLA negativ?

R, 11. april 2025 07:24

Man kan ikke utelukke cøliaki på annet HLA-grunnlag ved "negativ" HLA-variant, men det er veldig lite sannsynlig. Det er andre grunner til mage-tarm problemer enn cøliaki, men ved tegn til malabsorbsjon, manglende vekt/høyte oppgang og jernmangel selvom barnet spiser godt(?), bør man vurdere videre undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 19.00