Arkiv

Har jeg DH? Jeg er kvinne 61 år, og har i mange år hatt hypothyreose og Sjøgrens. Jeg har også i mange år hatt plager fra mage/tarm; mye luft, hyppig og løs avføring 2-5 ggr/daglig, sjelden smerter. Jeg har tatt cøliaki-prøver tre ganger over en 15 års periode, senest sept 2025 (vevstransglutaminase tTG IgA (resultat 1), deaminsert gliadinpeptid IgG (resultat 1), p-IgA (resultat 2,7). Spiser kanskje lite gluten (havregrynsgrøt til frokost og en-to brødskiver til lunch). Men; i de siste årene har jeg gradvis vært mer og mer plaget av utslett; det er noen slags papiller/blemmer som klør veldig, og som jeg klør på til de blør. Disse er i hovedsak på brystet, skuldre, armer, legger. Jeg synes de ligner DH, men kan det være det når cøliaki-prøvene er fine? Fastlegen vil nå ta biopsi før henvisning hudlege (8-9 mndr ventetid hos hudlege). Spiser jeg nok gluten for å evt få verifisert cøliaki/DH? Jeg kan legge til at jeg er fra en familie med mye cøliaki. Min mor og alle mine søsken har cøliaki fra voksen alder (fra 50+). I tillegg er det mange andre autoimmune sykdommer i familien, både i generasjonen over meg og under meg (hypothyreose, sjøgrens, leddgikt, psoriasis, bechterews, addison).

Kaja, 20. oktober 2025 07:45

Ja dette kan godt være DH, og 1/3 av de med DH har ikke cøliaki, så du kan godt være negativ mhp. IgA-TG2. DH pasientene reagerer på et annet protein/enzym, Transglutaminase-3 (TG3), som er den transglutaminasen som sitter i huden. En spesialbiopsi fra frisk hud lagt på saltvann (eller annet egnet transpotrvæske) bør sendes til et spesiallaboriatorium (patologisk avdeling, etter avtale) som kan gjøre en diagnostisk immunhistokjemisk undersøkelse om det foreligger IgA nedslag i hudens papillespisser. I tillegg vil en biopsi fra lesjonen kunne gi pekepinn om det passer med DH. Det finnes et medikament (Dapson) som hjelper akutt mot kløe og utbruddet som legen din kan vurdere å teste ut diagnostisk.

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 18.17

Hei, er det trygt for oss med cøliaki å ta gurkemeie med tilsatt vitamin d? Jeg lurer på om jeg også kan ha blitt feildiagnostisert og at jeg har Dermatitis herpetiformis, da jeg har utslett i hodebunnen som ikke er blitt utredet. Bør jeg da unngå kosttilskudd med jod inntil dette er blitt avklart?

Gunnar, 15. september 2025 14:28

Gurkemeie er i utgangspunktet glutenfritt så jeg forstår ikke helt problemet (og vi trenger alle ekstra vitamin D).

Dersom du er under utredning for dermatitis herpetiformis (DH) (antar at du ikke spiser glutenfritt for tiden ?), så bør du unngå mat som er kjent for å kunne inneholde mye jod, som tang og tare og hvit saltvannsfisk. Normale mengder jod i maten skaper ikke problemer, og vi trenger alle en viss mengde jod pr dag.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.06

Hei, Diagnostisert med DH+ Cøliaki for et år siden. Har spist glutenfritt + unngått sjømat, havsalt, egg og meieriprodukter tilsatt melk siden. Får fremdeles store utbrudd av DH i ansiktet. Utslett er borte på knær og sjeldent i hodebunn, så det er bedring. Går fast på Dapson, ingen bivirkning. Men økt utslett dersom jeg stopper på medisin. Fastlege har lite kontroll på disse diagnosene, og ernæringsfysiolog jeg ble henvist til hadde ingen kunnskap om DH. Det er relativt enkelt å spise glutenfritt, men komplisert å unngå jod. Etter perioder hvor man ikke spiser hjemme (reiser etc), er det ofte større utbrudd, da jeg helt sikkert får i meg mer jod. Det har ikke vært vanskelig å spise glutenfritt på reise. Har du noen råd hva man kan påføre utslett for å dempe reaksjon? Det kommer ofte fler samlet, og spesielt på samme området igjen og igjen. Det kan være hevelse/kuler og kan minne om akne eller stikk- dette varierer noe, men de varer i ca 1-2 uker, men kommer nye nesten hele tiden… Er det sammenheng mellom hvor lenge sykdommen har vært aktiv før man ble diagnostisert og begynte å spise GF, og hvor lang tid det tar før utslettene forsvinner?

Line, 6. juli 2025 01:36

Jeg tar det siste spørsmålet først. Selv på strikt glutenfri diet kan det ta ange år før utslettene forsvinner (5-7 år) og man igjen kan spise sjømat. Det er nok en sammenheng med for lenge man har hatt DH/cøliaki og hvor lang tid det tar å bli "frisk" på GFD. Både gluten (spor) og jod kan utløse utbruddene så man må dessverre være streng med seg selv. Dapson hjelper på anfallene, men det er foreløpig ingen kremer etc som man kan smøre på for å lindre anfallene. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.04

Jeg har i et års tid visst at jeg har cøliaki og varianten DH, men finner generelt lite informasjon om akkurat denne tilstanden.. Likevel har jeg lest et sted at mange eller noen personer med Dermatits Herpetiformis tåler dårlig jod fra f.eks. skalldyr, fisk og meieriprodukter.. Jeg lurer på hva som menes med «tåler dårlig» Er det snakk om økt hudutslett eller menes det symptomer fra tarmen etter inntak av mat rik på jod? Det er sommer og jeg er litt bekymret for at jeg må slutte å spise reker eller hvit fisk.. For ordens skyld: Jeg har hatt hypothyreose i over 30 år og står på Liothyronin tbl.

Unni, 24. juni 2025 11:31

Du spiser nå gluten fritt, men har gjort det kun ett års tid (?) så tilhelingsprosessen har startet, men ikke kommet så langt at du kan forvente å være fri for DH utbrudd. Hvor plaget man er av DH er veldig individuelt så her kommer noen generelle råd. Før du har blitt helt frisk fra cøliaki-sykdommen og DH'en på glutenfri kost, vil overdrevet jod-inntak kunne utløse DH hudutbrudd. Det er mye jod i tang og tare og generelt i saltavnnsfisk/skalldyr etc, så konsum av dette kan gi DH utbrudd. Men når du er blitt frisk fra din DH etter ca 5-7 år på GFD kan du igjen spise sjømat uten fare for nye utbrudd, så man må nesten prøve seg frem (med fare for utbrudd). Jeg antar du har fått Dapson-tbl mot DH utbrudd og de virker bra på utbruddene, men bør kun brukes mot DH-utbrudd og ikke profylaktisk fast for å unngå utbrudd. Vær også oppmerksom at enkelte kosttilskudd kan inneholde mye jod, og gi DH-utbrudd. Vanlige vitamintabletter med jod, og vanlig mat som inneholder litt jod (egg), er ikke et problem (i normale mengder), vi snakker om hvor mye man spiser av mat med mye jod i seg som sjømat (særlig tang) og kumelkeprodukter som kan gi problemer. 

Trond S. Halstensen

Hei. Jeg har en Trippel autoimmun kombo! Diabetes, cøliaki og dermatitis herpetiformis. Jeg er litt redd for hva som kommer til å skje nå som jeg ikke kan få i meg jod. All meieriprodukter, egg og alt fra havet inkludert. Havsalt er kuttet fra kostholdet pga jod. Men kroppen må jo ha jod for og regulere stoffskiftet. Mat er mega vanskelig da alt inneholder havsalt, melk eller egg. All erstatnings-melk har havsalt. Alt glutenfritt bruker havsalt eller egg. Jeg har funnet en håndfull produkter jeg tror jeg kan spise, men er i tvil fordi det kun står salt og ikke spesifisert hvilke type. Blodsukkeret svinger naturligvis som en berg-og-dalbane og jeg føler jeg står i kviksand og er allergisk mot pinnen som skal hjelpe meg opp 🙏🏻 Har dere noe råd tips? Jeg trenger å finne ut av dette så 2 åringen og babyen får en frisk pappa

Robin R, 19. juni 2025 19:10

Havsalt er salt uten jod (alt salt kommer fra havet en eller annen gang og det inneholder veldig lite jod (2ppm = 2 part pr million), det er derfor man jodinerer saltet (tilsetter jod). Du behøver ikke gå på spesiell jod-redusert diett, bare holde deg unna matvarer med mye jod, slik som tang og tare, saltvannsfisk/skalldyr, ikke spise 12 egg om dagen, men 1-2 går greit etc. Den glutenfrie dietten vil helbrede både cøliaki-sykdommen og DH, men det tar tid, forbausende lang tid (ofte 3-5-7 år før man blir DH-anfallsfri og igjen kan spise sjømat med jod, uten DH-utbrudd). Det primære er å få kontroll på blodsukkeret med de teknologiske hjelpemidlene man har idag. Så må du være streng med den glutenfrie dietten uavhengig av om du merker plager eller ikke. Cøliaki-aktiviteten i tarmen bruker også lang tid på å "falle til ro" på GFD (typisk 1-3 år). Dapson mot DH-anfall fungerer stort sett veldig bra, mot DH-utbruddene, men bør primært brukes mot utbruddene til du har spist GFD lenge nok til at cøliakien aktiviteten og DH-utbruddene er borte.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.34

Hei, Jeg har vært plaget med et hudutslett de siste 10 årene, som har kommet og gått. Jeg var hos dermatolog nylig, som mente det var DH. Hun tok ikke biopsi. Utslettet klør ikke, er små væskefylte blemmer på brystkassen, rygg, hals og ansikt. Kan minne om perioral dermatitt, men det starter på brystkassen/rygg. Har hatt streng glutenfri kost de siste 10 årene, etter jeg fikk konstantert cøliaki. Blir svært dårlig av små menger gluten, så tror ikke jeg får i meg gluten uten at jeg vet om det heller. Kan dette være DH som er blitt trigget av skalldyr eller melkeprodukter? Eller bør jeg gå videre og få tatt en biopsi for å se om det virkelig er DH?

Ingrid , 26. mai 2025 20:58

DH skal klassisk klø, en kløe så kraftig som du aldri har følt før! Klør det ikke så er det vanskelig å påstå at det er DH. Muligens bør du oppsøke annen hudspesialist. DH kdiagnostiseres på hudbiopsi på frisk hud, da disse pasientene har klassis påvisbar granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, men til det trengs det spesialbiopsi (lagt i saltvann eler annen egnet fikeringsvæske) til et laboriatorium som utfører slike undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.11

Hei! Jeg har hatt DH siden 1996, og gått på glutenfri diett siden da. Når jeg har fått i meg gluten en sjelden gang og et par ganger jeg ikke var klar over det har jeg fått forferdelige utslett. Etter Mini Gastric bypass i 2021 har jeg ikke opplevd utslett. Nå har jeg spist gluten en god del og får ingen reaksjon. I følge legen min sitter sykdommen slik til i tarmen at den ikke opptar glutenet jeg spiser lengre, så jeg har nå begynt med helt vanlig kost. Ingen symptomer i det hele tatt. Kan dette virkelig stemme? At pga slankeoperasjonen så slipper jeg reaksjoner?

Terje, 26. mars 2025 18:39

Vi har ikke gode data på om man hvor mange som faktisk utvikler toleranse etter lang tids GFD, men vi kjenner til mange tilfeller hvor man tror man er blitt "frisk" og så spiser normal kost, en stund før sykdommen bryter ut i full blost. Det tar 5-7 år på GFD å bli kvitt en DH, slik at man ikke får utbrudd av jod og derigjennom saltvannsfisk (og selvsagt ikke av gluten). Spørsmålet er hvor lenge du kan spise glutenholdig mat før sykdommene reaktiveres og du får tilbake både cøliakien i tarmen og DH i huden. Ofte blir det en kraftigere reaksjon ved reaktivering som det selvsagt tar lang tid å bli kvitt. Det er ingen medisinsk logikk i at cøliakien skal sitte på steder som gjør at din gastric bypass fører maten (gluten) utennom og at du derfor ikke får reaktivert cøliakien. Cøliaki er en systemsykdom og blir den først aktiv så aktiveres den der gluten kommer i kontakt med tarmen, og det tar lang tid å bli frisk. Jeg kan ikke anbefale deg å fortsette på glutenholdig kost, til det er faren for at du blir både cøliaki og DH-syk igjen for stor.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 19.19

Hei. Har hatt hudkløe-problematikk i mange år. Blodprøver viser vevstype som kan ligne på cøliaki...erfaringer rundt dette?

Birgit, 10. mars 2025 16:04

Vevstypene som er assosiert med cøliaki er veldig vanlig (40% av oss har den), så den forteller i utgangspunktet lite, bare at du har muligheten til å kunne ha/få dermatitis herpetiformis (DH) som er det sterkt kløende hudutslettet som er forbundet med cøliaki. Du må få det undersøkt hos lege/spesialist.

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 19.01

Hei! Min datter på 11 fikk diagnosen cøliaki i november '24 etter å ha vært plaga med kløende utslett, milde mageplager og lite energi. Barnelegen mente at hun har DH i tillegg til cøliaki, og det stemmer godt med symptomene da utslettet var primærårsaken til at vi oppsøkte fastlegen. Omlegging til glutenfritt kosthold har gått fint, men symptomene har ikke endra seg veldig (enda). Ettersom jeg har lest mer om DH har jeg skjønt at det er vanlig å også måtte kutte/redusere inntak av jod. Dette fikk vi ingen informasjon om fra barnelegen. Er det anbefalt å kutte jod fra starten av, eller hvor lenge bør vi evt se an symptomene etter omlegging til glutenfritt kosthold? Hun er veldig glad i melk og yoghurt, så å kutte ut dette føles som en større utfordring for oss enn å kutte gluten… Vi har bytta til salt uten tilsatt jod og unngår sjømat med mye jod (spiser fortsatt laks), men vil gjerne fortsette å spise meieriprodukter. Hun har fått noe nytt utslett i det siste. Hun klager litt på kløe, men virker ikke veldig plaga av det. Hvis anbefalinga er å kutte jod, hvilke effekter kan dette ha på stoffskiftet eller andre ting? Vi er flere i familien med stoffskiftesykdommer (jeg har hypotereose).

Mamma, 11. februar 2025 12:24

På glutenfri kost helbredes også DH, men det tar lang tid (år) før man kan spise sjømat og melkemat uten å risikere å få utbrudd. Mengden jod som kreves som dagsdose (vitaminpiller) skal vistnok være uproblematisk, men saltvannsfisk/skalldyr/tang/etc inneholder såpass mye jod at dette utløser DH-utbrudd. Reduser på melkekonsumet til utslettet er borte (og ingen nye utbrudd på min. en mnd). Så forsiktig reintrodusering av melkemat, men forsiktig og hold samme dose i en-to mnd før dere gjør endringer. Går det bra så vurder å øke dosen, men man kan ikke spise mye av slike (melke) produkter før det fører til nye utbrudd. Man må nesten føle seg frem da alle er forskjellige med hensyn til hvor mye de tåler av jod-holdig mat før de får DH-utbrudd.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.04

Eg fekk diagnosa dermatitis herpetiformis (DH) i haust, og la om kosten med en gang. Held meg unna gluten, sjømat, meieriprodukter, egg og salt uten jod. Dei 2 siste vekene har eg begynt å klø og få blemmer i ansiktet. Er desperat etter å finne ut kva eg har fått i meg. Fant ut at det er sjøtang i sjampoen eg brukar. Kan det være den eg reagerer på?

Solveig , 26. januar 2025 11:13

Muligens kan du reagere på sjøtangen i sjampoen, om den inneholder med jod. Tang inneholder mye jod, så om dette ikke er fjernet (tror ikke det er det), så er det fult mulig at det er nok jod i shampoen til at det fremprovoserer DH. Men man kan klø av andre ting også, så er du sikker på at det er DH utbrudd du har?

Trond S. Halstensen, 29. januar 2025 18.17

Gutt 10 år. Tidligere hatt 2 blodprøver med ca. 6 mnd mellomrom som var svakt positiv på IgA (7,8 hvis ikke jeg husker feil). Nå kontroll blodprøve 3, nesten ett år senere viser Transglutaminase (tTG) IgA () : 0.3 () ([7) Deamidert gliadinpeptid IgG () : 5.3 () ([7) dvs innemfor normalverdien. S-ALAT er dog på 45 (11-30). Vi spiser ikke mye gluten, men har brød som matpakke. Tok opprinnelig bl.pr. for cøliaki på bakgrunn av utslett forenlig med Dermatitis Herpetiformis. Desverre fikk vi beskjed om å starte glutenfritt straks, og var derfor glutenfrie i flere måneder mellom blodprøve 1 og 2. Utslettene var ekstremt kløende og hadde utbredelse og utseende som DH. De hadde ikke effekt av kortison, men forsvant nesten etter flere mnd glutenfri - noe som styrket mistanken. Utslett er rolig nå, magesymptomer sporadisk. Ble til slutt henvist for biopsi hud, men da var utslettene så rolige, så tok biopsi av annet utslett når vi først var der. Vil dere anbefale å be om henvisning til gastro selv om siste prøven nå var negativ når det har vært 2 svakt positive før, samt S-ALAT litt utenfor øvre normalverdi? Vedrørende DH: kan man ha det uten at utslettene kommer tilbake i full storm ved inntak av gluten? Vi håper selvfølgelig at vi slipper unna begge, men ønsker ikke å ha udiagnostosert cøliaki heller. Spør fordi jeg har hørt om flere som har hatt negative IgA prøver, men likevel godt graderte tarmskader. Jeg har dog ikke hørt om folk med DH som har spist gluten uten å få voldsomme utbrudd. Håper på svar, på forhånd takk 🥰

Mille, 9. januar 2025 12:29

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Har man hatt aktiv cøliaki lenge, så vil blodprøvene normalisere lenge før tarmen blir bra, så i denne mellomfasen ser vi at personer som ikke har TG2 antistoffer i blodet alikevel har klare cøliakiforandringer i tarmen. Overspillet av antistoffer i blodet er altså en noe sen reaksjon. I den andre enden har du antistoff positive personer med ikke-konklusive biopsier fordi forandringene kan være flekkvise i 12-finger tarmen, der biopsiene tas. En hudbiopsi for DH-diagnosen skal tas på frisk og evnt syk hud. Man må sende slike biopsoier til spesialundersøkelser og helst sendes de på kaldt saltvann (ikke fikseringsvæske som formalin). Ved DH har de immunhistokjemisk påvisbare granulære IgA nedslag i hudens "papillespisser". De veldig små gruppevise ekstremt kløende blærene på strekksiden av kroppen er som oftest klort bort lenge før de kan biopseres.  Barn reagerer raskt på glutenfri kost, så 4 mnd på nesten glutenfri kost kan ha redusert eventuell cøliakiaktivitet såpass mye at man ikke kan retferdiggjøre å legge barnet i narkose (som man må) og ta tynntarmsbiopsi, da vil man nok heller gjennomføre en glutenprovoseringsperiode med nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst 5-15 gram gluten pr dag) i minimum 6 uker, helst mer gluten og lengre eller til plager (f. eks. DH utslett) dukker opp. Da først kan man forvente at cøliakien er såpass aktiv at den lar seg diagnostisere. Dette bør gjøres i samarbeid med legen hans.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.04

Får ikke utslag på antistoff mot gluten. Har ikke tatt genprøven. F-kalprotektin på 94 som er litt forhøyet. Om gastroskopien viser at jeg ikke har cøliaki, bør jeg be legen utrede noe mer ift. den litt forhøyede avføringsprøven?

Kari, 2. januar 2025 22:15

Det er naturlig at legen din forsøker å finne ut hva du feiler. Dersom det ikke er cøliaki, kan man forfølge andre muligheter avhengig av hvilke plager du har og hva dine (blod-, og andre prøver viser).

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.19

Hei, Jeg og legen min mistenker DH hos meg. Har levt tilnærmet glutenfritt og redusert melkeinntaket i ca 2 år på grunn av diverse helseplager (selvvalgt etter tusenvis av legetimer uten å få hjelp). Siden påske har jeg begynt å innføre gluten igjen. I april fikk jeg kløende utslett på hendene. Utslettet kom og gikk, men jeg har spist delvis glutenfritt. I det siste prøvde jeg å spise mer gluten og fikk masse utslett. Hendene er verst, men har det også over rumpe, rygg, legger og utsiden av armen. Har fått svak kortisonsalve fra allmennlegen. Hun mistenker også DH og sendte meg til hudlege. For 2 år siden hadde jeg også eksemliknende funn på slimhinner i munnen. Ble tatt vevsprøve med dette svaret. Har vært hus hudlegen i dag som mente at utslettet var ingenting og at jeg skal bruke en sterkere kortisonsalve. Han var ikke så veldig interessert i å finne ut hva det er. Mente at en vevsprøve av så lite utslett ikke er noen vits i. Skal komme igjen i slutten av februar. Jeg er ganske fortvilet da det klør ekstremt. Jeg klør også i huden uten utslett. I tillegg har min datter på 8 år nå også fått kløende røde prikker som blir hovne på tærne. Senere blir det dannet hard hud som sprekker. Hun er veldig plaget med dette i det siste. Men vi må vente til februar på en time hos barnelege. Finnes det hjelp å få? Føler at legene vet så lite om hud og at problemer blir bagatellisert.

Patka, 16. desember 2024 18:35

Hudlegen burde kunne mye om hud, inkludert DH. Plagene dine og utslettes lokalisering passer med DH (DH starter som sterk kløende, små blemmer (vesikler) som ligner det man ser ved herpesutbrudd, men de klør så intenst at man klorer ut bunnen av blæren og da blir det lite igjen å vise frem. Diagnosen kan stilles med hudbiopsi av frisk hud som legges på "saltvann" (ikke formalin) og sendes til immunhistokjemisk spesialsundersøkelse hvor man kan påvise "granulært IgA nedslag i hudens papillespisser". I tillegg tas ofte biopsi av selve utslettet. Mye mulig slike spesialundersøkelse ikke er tilgjengelig der du bor, men det er det som er diagnostisk for DH. Din datters utslett kan være så mye, så det kan jeg desverre ikke spekulere på hva kan være. 

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.20

Hei, Vår sønn på 13 år har hatt hudplager størstedelen av sitt liv. Ble henvist hudlege og hadde time der nå nylig for vurdering. Hudlege mistenkte DH, og det ble tatt blodprøver som viste IgA på 410, bekreftet med kontrollprøver. Hudlege henviste han til barnelege, det ble satt cøliakidiagnose, og vi har gått over til glutenfritt kosthold. Vi har etterspurt plan for videre utredning av DH hos hudlege. Ifølge hudlegen må vi avvente hudbiopsi til barnet får nye blemmer. Vi kjenner oss usikre på svaret. Ut fra det vi leser oss frem til forstår vi det slik at DH også kan bekreftes ved biopsi fra frisk hud? Ifølge han er uansett behandling for DH et strikt glutenfritt kosthold, som vi er i gang med, og dermed var det ingen hast med å få satt diagnosen på DH. Vi tenker at det har stor betydning da vi også bør gjøre kosttilpasninger mtp jod. Hudlegen var avvisende til at jodinntak kunne ha betydning for nye utbrudd. Vi blir usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette, og hva du tenker om det? Vi ønsker jo ikke å gjøre mer endringer med kosten enn det som er nødvendig, samtidig vil vi gjøre det vi kan for å at han skal slippe disse plagene. Vi har ikke den tålmodighet som han ber oss om å ha da sønnen vår begynner å bli stor, og vi vet at det kan ta flere år med kostttilpasninger for å få kontroll på utbruddene i huden, og vi ønsker å gjøre det vi kan for at sykdommen skal være stabilisert før han blir stor og flytter for seg selv. Setter stor pris på svar.

Guro, 10. oktober 2024 14:54

Det er velkjent og alment medisinsk anerkjent at DH har "granulære IgA nedslag i den friske hudens papillespisser" så en biopsi fra frisk hud (typisk innsiden av armen) som sendes til immunhistokjemisk påvisnig av granulære IgA komplekser er diagnostisk for DH, for dypere lesning se: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32039457/). Man trenger ikke biopsi fra den intakte hudblemme (som uansett oftest er klort i stykker) for å stille diagnosen om man har tilgang til slik spesialundersøkelse (som utføres på de større sykehusene sine patologiske avdelinger). Biopsien pleide å måtte legges i kaldt saltvann (ikke formalin) og sendes til patologisk avdeling, men det kan være endringer av rutine og teknikk fra da jeg jobbet med dette på Rikshospitalet.

Jod i salvanns-sjømat (og melkeprodukter) utløser ofte DH, så en jod-redusert diett er å anbefale (men jod innholdet i vitamintabletter går stort sett bra og trengs for stoffskiftet). 

Det gamle lepra (spedalskhets) middelet "Dapson" er det eneste som virker på DH utbrudd. Det er et medikament med mange bivirkninger så tålmodighet med den glutenfriekosten er viktig og det kan lett ta 5-7 år på GFD før DH utbruddene blir helt borte. I mellomtiden kan man altså benytte Dapson ved utbrudd, men her anbefales varsomhet med medisinbruken. Den glutenfrie kosten vil kurere både cøliakien og DH'en.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.00

Hvordan påvirker statsbudsjettet for 2025 grunnstønaden? Vil satsene endres? Per i dag er satsene følgende: Sats 1: kr 752 per måned Sats 2: kr 1146 per måned

Karl, 7. oktober 2024 16:05

Nei, det ser ikke ut til at det er lagt inn noen endringer i grunnstønaden, så takstene forblir nok på dagens nivå. 

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.19

Min far på 75 år har røde utslett på hele kroppen som blir væskefylte og klør konstant. Han har kronisk lymfatisk leukemi (KLL) gjennom 10 år, hjerteflimmer og pacemaker. Han har dårlig immunforsvar og får lett lungeinfeksjon. Han har siden mars hatt utbrudd med røde kløende utslett. I august ble han innlagt på sykehus og behandlet med antibiotika. Legene finner ikke ut hvorfor han får utslett og de tok biopsi av huden. Jeg, datter, fikk diagnosen cøliaki for 10 år siden og er i dag 50 år. Mor er død og far er ikke testet. Vi er rådville og pappa lider på sine gamle dager. Kan dette være DH?

Nina, 8. september 2024 20:33

Ordet: "kan" er veldig stort, så selvsagt kan dette være DH, men hans KLL kompliserer det hele da 30-40% av disse pasientene får/har hudutslett à la det du beskriver (små prikker over hele kroppen). Ofte får de også infeksjoner i huden (og det er det vanligste). Men at dere andre har cøliaki burde ha ført til at far hadde blitt screenet for cøliaki, men 1/3 av de med DH har ikke cøliaki i tarmen så vil de heller ikke ha IgA antistoff mot TG2 (men mot TG3, men det måles ikke). Dersom det plager ham fortsatt, så kan du jo lufte tankene dine for legen hans, så kan man gjøre de nødvendige undersøkelsene. Men som sagt, leukemi-relatert utslett er det vanligste.

Trond S. Halstensen, 11. september 2024 18.02

Hei! Hvis man fortsatt spiser gluten og har mistenkt dermatitis herpetiformis,kan man få ekstra kraftige symptomer en periode etter et måltid med mye gluten? Hvor lenge etter kommer i så tilfelle det?

Br, 30. august 2024 13:02

Veldig individuelt, noen får raskt hudutbrudd etter gluteninntak, andre har ikke så tydlig sammenheng mellom gluten inntak og hudutbrudd. Mange med DH har ikke så uttalte tarmplager.

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.24

Man må vente med å kutte gluten til det er tatt tynntarmsbiopsi, men gjelder det samme ved planlagt hudbiopsi for dermatitis herpetiformis?

Br, 30. august 2024 13:01

Nei, ikke i samme grad da endringene i huden går mye langsommere. Man skal ta biopsi av lesjonen og av frisk hud. Den friske huden undersøkes ved immunhistokjemi for granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, og det tar lang tid å akumulere slike immunkomplekser (IgA rettet mot hudens transglutaminase TG3) de og de bruker lang tid på å bli borte på GFD.  

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.18

Jeg har to barn, et i barnehagealder og et i barneskolen. Mitt yngste barn har fått påvist cøliaki med høye verdier på test. Mitt eldste barn har blitt testet med blodprøver to ganger, både som 4 og 8-åring uten utslag, men med "rett" gentype. Siste gang nå etter at yngstebarnet fikk diagnosen. Eldstebarnet er et ekstremt slankt barn som i perioder har vært slapp, men spiser godt nå. Like tynn uansett, men strekker seg. Nå ser jeg at voksentennene som kommer har emaljefeil (hvite flekker). Barnet har også det vi tror er psoriasis, men kan det være hudens cøliaki istedet? Burde jeg følge opp dette med lege eller kommer jeg bare til å plage barnet unødig? Vil ikke være den masete moren som sykeliggjør et friskt barn, men synes det er mistenkelig. Kan et barn ha cøliaki uten at det slår ut på blodprøver?

Bekymret mor, 25. august 2024 21:33

Det er absolutt mulig å ha tarm-cøliaki uten utslag på blodprøver, men det er uvanlig for en 8 åring. Hvite flekker på tennene er vanlige og kan ha mange årsaker, hvorav cøliaki ikke er særlig vanlig. De fleste søsken av cøliakere får ikke selv sykdommen, så det er det vanligeste. Å være tynn kan ofte bare være sånn man er. Er det andre tegn på dårlig tarmfunkjon, som f.eks. jernmangelanemi? Husk man må spise gluten for at cøliakien skal være diagnostiserbar, minimum 5-15 gram gluten pr. dag i min. 6 uker for å gi cøliakien en reassimilerings forsøk. Det bør være andre tegn til dårlig tarmfunksjon før man går til det skrittet å gjennomfører en tynntarmsbiosi                                                                                                                                                                                                                                                    

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.41

Hei. Jeg har et spørsmål angående grad av strenghet i glutenfri kost. Min fastlege synes det var noe vanskelig å svare eksakt på. For 6 år siden fikk jeg diagnostisert cøliaki. Jeg har aldri hatt symptomer fra mage-tarmkanalen. Diagnosen ble først mistenkt etter hudbiopsi viste dermatitis herpetiformis. S-Anti-tTG IgA og S-Anti-Deam glia IgG normaliserte seg ganske raskt etter overgang til glutenfri kost. Verdiene har siden aldri vært avvikende. Jeg spiser helt glutenfritt, men er ikke ekstremt streng. Der det er mulig i hverdagen er jeg forsiktig med krysskontaminering, men jeg spiser også smågodt i løsvekt (potensielt kontaminerte skjeer), vanlig hvetestivelse, vanlig Kikkoman-soyasaus (tester viser [20 ppm), Corona-øl (maisøl, der tester viser [20 ppm) og spør ikke utbredt om kjøkkenforholdene når jeg spiser glutenfritt på restauranter. Hvordan kan jeg vite at kostholdet jeg overholder er tilstrekkelig behandling av min cøliaki? Hos fastlege tar jeg årlige kontrollblodprøver, samt øvrige blodprøver med tanke på malabsorbsjon. Ingen verdiene har vært avvikende siden diagnosen ble satt og jeg har ingen øvrige helsemessige plager. Har imidlertid fortsatt noe dermatitis herpetiformis, men forstår det slik at det ikke er uvanlig at man ikke blir kvitt - selv på glutenfri kost. Det er heller ikke plagsomt i den grad at medikamentell behandling er aktuelt. På forhånd takk for svar :)

Pia, 11. juli 2024 10:50

Her er du nok inne på det aller mest komplekse spørsmålet om cøliaki - for hvor mye gluten tåler egentlig en person med cøliaki og/eller DH? Ut ifra forskning vet vi at svaret er "små mengder", og derav grenseverdien på 20 ppm (20 mg/kg matvare), men vi vet også at det synes som om toleransen er litt indiviuell. Det som er kanskje aller mest frustrerende med et glutenfritt kosthold, er nettopp å ikke vite nøyaktig hvor mye man får i seg, og om man er streng nok. Foreløpig finnes det heller ingen tester som kan hjelpe oss med å svare direkte (og det ville jo vært ekstremt tid- og ressurskrevende, samt ubehagelig, å teste mengde gluten man får i seg, og immunreaksjon vha blodprøver/gastroskopi, jevnlig). Det beste man kan gjøre, er å gjøre så godt man kan. 

Derfor er indirekte målinger, som allmenntilstand (og fravær av symptomer), vitamin- og mineralstatus, en indikasjon på hvordan det står til i tynntarm og hud. Ut ifra dine målinger høres det ut som om du er streng nok, selv om det er litt utfordrende for meg å bekrefte siden jeg ikke har tilgang til dine helseopplysninger. Vi anbefaler også å ha en god balanse mellom hvor streng man er, og veie av mot livskvalitet. Som i prinisppet stemmer godt overrens med slik du beskriver at du lever. 

Dersom dette ble et langt og diffust eller forvirrende svar, må du mer enn gjerne ta kontakt med meg for en samtale - jeg diskuterer gjerne tematikken videre om aktuelt :) 

Therese Lensnes, 17. juli 2024 18.00