Arkiv

Hei. Eg lurer på om grillet maiskolbe regnes som høy FODMAP? Har cøliaki, men føler eg blir dårlig i magen når eg spiser mais. Spiste en kolbe tre dager på rad og magen ble helt på tur. Fikk ikkje diaré, men hyppig avføring i flere dager (6-8 ganger daglig et par dager, så minket antallet og bra etter ca. 5 dager). Eg blei også noe utmattet. Veit at eg ikkje har spist gluten. Når eg leser om FODMAP, så er det gjerne andre typer mat som nevnes. Derfor usikker på om det er den ufordøyde maisen som er årsaken?

Cøliaker, 29. april 2022 13:12

Hele mais blir ikke tygget i stykker, du svelger hele maisskall med masse mais inni seg (selv om man tygger litt på de) og de går rett igjennom. Da forer du bakteriene i tykktarmen med masse mais-mat. Mange lager mye gass av mais, så det virker naturlig at det fungerer som FODMAP-karbohydrat selv om selve mais-karbohydratene ikke har så mye FODMAP-karbohydrater i seg. Så ja, dette kan veldig godt skyldes ufordøyd mais (inne i hvert maiskornskall).

Trond S. Halstensen, 04. mai 2022 18.36

Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder. Følger streng glutenfri kost, men fortsatt problemer med oppblåst, vond mage. Slit også mye med halsbrann, der syrenøytraliserende ikke hjelper. Flere som har samme problem? Kan det være den glutenfrie kosten som forårsaker dette?

Kari-Anne, 3. april 2022 17:45

Litt avhengig av hvor lenge du har spist GFD, men har det gått noen år så kan vi gå utfra at cøliakien er behandlet og ikke representerer et pågående problem (så lenge du spiser GFD). Du kan godt ha flere tilstander, så din halsbrann bør du få utredet hos legen din som en tilstand som er uavhengig av din behandlete cøliaki. Det samme gjelder oppblåstheten som oftest skyldes irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da må kostens innhold av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater reduseres. Det står mye informasjon om dette på nettet, så du kan begynne med å identifisere om du er spesielt glad i noen matvarer som har mye FODMAP karbohydrater i seg (klassisk er løk, hvitløk, epler etc). 

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.12

Jeg er usikker på om jeg har cøliaki eller glutensensitivitet. Legene sier bare tja... Jeg er anbefalt glutenfri diett og har innført det. Har hørt om tabletter som heter Gluten Stopp og Gluten Go. Hva er dette og er det effektivt?

Hege, 15. desember 2021 10:41

Først bør du vite om du har cøliaki eller ikke. Ble det tatt blodprøver mens du spiste glutenholdig mat? Dersom den var negativ (IgA mot TG2 (ofte kalt tTG), og du spiste nok gluten (2 brødskiver/2 glutenholdige måltider som et minimum) i lang nok tid (6 uker som et minimum) før blodprøvene ble tatt, så har du mest sannsynelig ikke cøliaki, men du kan godt reagere på brød for det. Mye mulig er du egentlig i gruppen av IBS pasienter, de som må spise mindre mat som innholder de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP. Men dette er det egentlig legen din som skal hjelpe deg å finne ut av, evt ved å henvise deg til en gastroenterolog, om du bor slik til at det finnes tilgjengelig.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.34

Jeg har cøliaki (god kontroll) og IBS (ikke kontroll). Nå er jeg motivert for å gjennomgå lavFODMAP-dietten. Jeg har lest og hørt via NCF at det anbefales å få hjelp til dette. Jeg gikk derfor via fastlegen til klinisk ernæringsfysiolog (KEFF) for å få hjelp. Der fikk jeg en introduksjon til dietten, et «lykke til» og en avsluttende samtale. Ikke helt det jeg forventet etter mange måneders ventetid. Jeg forventet nok mer konkret veiledning under dietten/testperioden. Hadde jeg for høye forventninger til hva slags støtte det er å få til lavFODMAP som behandling av IBS?

Lisa, 14. desember 2021 11:55

Skjønner at du ble skuffet, men mulig du hadde for høye forventninger. KEFF’ene har lange ventelister og liten tid til hver pasient. Det som er viktig i en slik samtale er at du får en innføring og et «verktøy» slik at du kan sette deg mer inn i opplegget rundt lavFODMAP på egen hånd - det burde kanskje vedkommende KEFF ha bidratt til. Uansett så finner du masse god og nyttig informasjon om FODMAP-dietten på nettet, i bøker og på apper. Blant annet så har HelseBergen mye god informasjon om denne dietten og om IBS på side nettsider. De har også en brosjyre du kan laste ned, den heter «Kostråd ved irritabel tarm FODMAP-redusert kost», i tillegg har de en blogg. Du kan også få masse informasjon hos ulike bloggere, som for eksempel lavfodmap.no. Håper dette var til hjelp, og masse lykke til videre!

Lise Friis Pedersen, 15. desember 2021 18.00

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnose for 4 måneder siden og har ikke blitt noe særlig bedre med det jeg sliter med, altså konstante lyder fra mage/tarm døgnet rundt. Har lest at det kan ta tid før man blir frisk, og at man skal være tålmodig, men synes det er rart at jeg ikke merker noe bedring. Mine cøliakiprøver lå akkurat på minimumsgrensen. Bare en over/under grensen. Kan det fortsatt ta lang tid før man blir frisk selv om det ikke var et stort utslag over grensen på cøliakiprøvene? Kan disse lydene være noe annet? Dette plager meg veldig og livskvaliteten er svært dårlig for tiden. Først var det antydet at jeg hadde IBS, men gikk på streng lavFOODMAP i 8 uker uten noen resultater.

Herman, 28. november 2021 16:48

Det kan ta tid å bli frisk fra en cøliaki, desto sykere man er og desto eldre man er på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli frisk (vi snakker om 1-3 år). Mange med cøliaki har nok IBS i tillegg, og da må de spise en kombinasjon av glutenfritt og FODMAP redusert (inkludert slike ting som Fishermans friends som inneholder sorbitol = mye gass). Du får se om ikke kombinasjonen roer tarmen din ned. Alternativt kan du ty til en ellimineringsdiet i ca 10 dager hvor du bare spiser (hold deg fast) kyllingfilet og ris, morgen, middag, kveld. Spiser du bare dette så er det så FOODMAP fattig (og glutenfritt) som det går, og de fleste med IBS blir bra i løpet av 4-6 dager, og da vet de hva problemet er og kan starte med å tilbakeføre vanlige matvarer til kosten, men, og her kommer problemet, hver endring man gjør må man spise i ca 10 dager før man kan konkludere at man tåler dette. Det er også totalsummen av FODMAP-karbohydrater som ser ut til å bety mest selv om noen matvarer er mer problematiske enn andre. Det er også alternative forklaringer for hvorfor man har mye luft i tarmsystemet om det er dette lydnivået kommer av som er det egentlig er problemet, slik som svelging av luft (ubevist) som kan gi mye luft i tamsystemet og bråke endel når det dyttes nedover i systemet. 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.20