Arkiv

Hei. Jeg fikk såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse for 12 år siden på bakgrunn av mye testing. Den gangen fikk jeg beskjed om at jeg hadde genet for det og at det kunne slå ut senere hvis jeg spiste gluten. Har i ettertid funnet ut at de mest sannsynlig mente at jeg hadde positiv vevstype hla DQ8. For noen år siden fikk jeg beskjed om at jeg måtte teste meg på nytt igjen for å få støtte fra Nav. Begynte derfor forsiktig å spise gluten igjen for å så ta nye tester. Ble skikkelig dårlig etter noen måneder og raste ned i vekt. Blodprøvene viste negativ tTG IgA og positiv IgG DGP. Legen konkluderte derfor med at jeg ikke hadde cøliaki og ville ikke sende meg videre til gastroskopi. Siden jeg ble så dårlig, fikk jeg bare beskjed om å spise glutenfritt igjen, men legen sa at jeg ikke trengte å være like forsiktig som før. Har derfor spist glutenfritt, men har ikke vært like nøye på smuler og har spist vanlig havregryn. Nå 6 mnd etter siste blodprøver, sliter jeg fortsatt med symptomene jeg fikk da jeg spiste gluten. Lurer derfor på om det er mulig at jeg har cøliaki selv om tTG IgA testen var negativ. Har lest at man kan ha cøliaki selv om tTG IgA testen er negativ dersom man har IgA-mangel. Hvordan vet man om man har IgA mangel? Finnes det egne prøver for det? Og går det an på bakgrunn av at jeg har hla DQ8 og positiv IgG DGP stille diagnosen cøliaki?

anonym, 6. mars 2025 14:43

Normalt pleier labb'en som måler TG2-IgA /GDP-IgG å måle totalmengden av IgA i serum når du er GDP-IgG positiv og TG2-IgA negativ. Mest sannsynelig er du testet for det. Mange blir dårlige av hvetebrød, og det er ikke nødvendigvis gluten som er årsaken. Det betyr at du godt kan reagere på andre ting i hveten, inkludert FODMAP-karbohydratene fruktaner som der er mye av i hvete. Slik reaksjon tilsvarer IBS-reaksjoner (tykktarmskatar) med gassdannelse, magevondt og endret avføringsmønster. Men det er også mulig du faktisk har en cøliakisk reaksjon på gluten, men ikke har spist nok gluten til at de cøliaki-assosierte autoantistoffene mot TG2 kom opp i blodet ( de lages lokalt i tarmen). Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og i henhold til NAV må man ha en en cøliakiendring på tynntarmsbiopsi og en positiv TG2-IgA, eventuelt også en positiv DGP-IgG dersom man har små-moderate endringer i i tarmen. De såkalte seronegative cøliakerene (de uten økning av TG2-IgA i serum), er få og det  er en egen diagnostisk utfordring da der er mye annet enn cøliaki som kan gi avflatet tynntarm). En mulighet er å provosere seg med "rent gluten" kalt glutenmel som man får kjøpt i helsekostforetninger eller på nettet. Spiser man ca 15 gram av dette pr dag så slipper man å eksponeres for andre bestandeler i hveten man kan reagere på. Man gjennomfører en "ren" glutenprovokasjon i minimum 6 uker eller lengere, for å finne ut om  man har cøliaki eller ikke. Dersom nivået av TG2-IgA øker i serum på slik glutenprovokasjon så kan man gå videre i utredningen (les => tynntarmsbiopsi). 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.07

Jeg går nå og venter på å ta en ny biopsi for cøliakiutredning. Jeg gjorde dette for noen år tilbake, men har etterhvert skjønt at det ikke kan påvises, hvis man ikke har en aktiv cøliaki og at man da må spise gluten. Dette hadde jeg ikke noe info om den gangen og hadde spist gluten i 4 dager før biopsien. (Litt info fra leger og spesialister hadde vært greit.) Nå er jeg stadig usikker på hvor lenge jeg skal spise gluten før denne biopsien, da jeg har satt meg selv på relativt streng FODMAP diett i mange år for ikke bli så dårlig. Det skal nå ganske lite gluten til før jeg reagerer, så jeg spiser glutenfritt og har gjort dette i mange år nå. Denne gang har fastlegen skrevet i henvisning at jeg har spist streng FODMAP diett i flere år og bør spise gluten i ca 6 uker før biopsi, slik dere i NCF anbefaler. Likevel så forteller 2 av stedene med gastroenterologer her i byen at de pleier å ta biopsi etter 1 uke på glutenholdig mat og den tredje forteller at de tar det etter 2 uker. Dette er visstnok mer enn nok. Av de ressursene jeg finner på internett er det ikke så mange som viser til hvor lenge man må utsette seg for gluten før en biopsi. Legemiddelhandboka.no viser til provokasjon i minst 4 uker, hvis det er startet med glutenfri kost før tynntarmsbiopsi. Nettsidene til St. Olavs hospital viser til det samme. Hvorfor spriker det så avhengig av av hvilke spesialister man hører med. Hvor lenge bør jeg spise gluten denne gangen? Takk for svar.

Knut, 12. februar 2025 13:55

Problemet er de som tar en tynntarmsbiopsi og så får de et inkonklusivt svar, hvor lenge har de spist gluten før biopsien ble tatt? (og hvor mye gluten har de spist?). For å være på den sikre siden sier vi (og OUS) at du må som et minimum ha spist (nok) gluten i 6 uker før du kan forvente at cøliakien er aktiv nok til at biopsien med høy sansynlighet vil kunne gi et entydig svar mht på å diagnostisere cøliakien. Du må også spise nok gluten, minimum 2 brødskiver (4-5gr gluten), helst mye mer. Dersom du reagerer på FODMAP-karbohydratene i hvete (Fruktaner) så kan du få kjøpt såkalt "glutenmel" på helsekostforetninger/nettbutikker, dette er nesten ren gluten i tørket pulverform og dersom du tar 5-15 gram pr dag (så mye som du orker, strø det over annen mat),  så kan du provosere deg selv uten å bli eksponert for hvetestivelsens fodmap-karbohydrater "Fruktaner". Hvorfor rådene varierer vet jeg ikke, tror ingen har kvalitetssikret sine råd, men resultatet er at mange dessverre får inkonklusive biopsisvar, som kan skyldes at de har spist for lite gluten i for kort tid før biopsien ble tatt.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.34

Jeg er veldig følsom for små mengder gluten. Jeg skulle gjerne ha vært med i forskning, men jeg takler ikke å få i meg gluten. Jeg fungerer ikke i flere måneder etterpå et glutenuhell. Tror du de tar høyde for dette i forskningen? Det står at man skal gi dem kontaktinformasjon hvis man vil være med i forskningen, men jeg ville bare gi beskjed om hvorfor jeg ikke kan være med

Megacøliaki , 15. juli 2024 22:32

Det er fint du føler du burde bidra i forskningen, men jeg er sikker på at de som aktivt rekruterer cøliakere til ulike prosjekter, forstår at du vegrer deg for ville være med dersom det innebærer en risiko for å få i deg gluten siden du er såpass glutenfølsom. Medisinsk så forstår vi ikke de som har slike superfølsomme glutenreaksjoner. Annen forskning på andre, oftest allergiske tilstander har påvist at bortsett fra reelle superfølesomme individer, så er det endel personer som feiltolker reaksjonene og som ikke får tilsvarende reaksjoner om inntaket er "blindet" for dem. De klarer ikke å gjenkjenne om de får mat med slike små-mengder allergener (gluten) og når det er helt allergenfritt (glutenfritt). Det var en slik blindet provokasjon som viste at de som man tidligere trodde hadde en ikke-cøliakisk glutensensitivitet ikke reagerte på ren gluten, men mest sannsynlig på FODMAP-karbohydratene i hvetemel (Fruktaner) som kan gi sterke mage-tarm plager på tilsvarende måte som for mye FODMAP-karbohydrater kan gi (IBS). Denne reaksjonen var da en IBS-reaksjon. Derfor ble grunnstønaden for denne pasientgruppen fjernet siden det ikke var gluten i hvetemelet som var årsaken til plagene, men FODMAP-karbydratene i hvetemelet. Dersom du skulle ha nytte av eventuell forskning på cøliaki ville det vært enten å få dokumentert hvor lite gluten som faktisk gir plager hos enkelte med cøliaki, som deg, eller, alternativt, at du tåler mer gluten enn du tror. Men jeg vet ikke om noen som driver denne formen for forskning for øyeblikket, men det er noe å tenke på om man burde gjennomføre en slik blindet ren glutenprovokasjon med minimale mengder gluten hos pasienter som er superfølsomme.

Trond S. Halstensen, 17. juli 2024 18.43

Jeg har testet positivt på S-Anti-Deam glia IgG, hhv 8 og 9. Men negativt på S-Anti-tTG IgA, og også negativt på gentestene HLA DQ2 og DQ8. Ergo har jeg på «papiret» ikke cøliaki. Men når jeg spiser glutenrik mat, som hveteboller, brød tilsatt hvetegluten osv, får jeg symptomer som munnblemmer, og noen ganger også oppblåst/løs mage. I tillegg har jeg historisk sett hatt lite jern, og nå også lite folat. Kan jeg ha hveteallergi el.l.? Eller kan jeg ha cøliaki likevel?

Mia, 31. oktober 2023 12:06

Med negativ TG2-IgA og kun svakt positiv DGP-IgG hos en HLA DQ2.5/ DQ8 negativ person som reagerer på hvete, så er det svært lite sannsynelig at du har cøliaki som årsak til din reaksjon (les: du har ikke cøliaki), men du kan reagere på hvete for det. Det er mer i hveten man kan reagere på enn gluten, dels er det de klassisk FODMAP-karbohydratene (fruktaner) som kan gi oppblåst mage og magesmerter, og dels andre proteiner i hveten som man reagerer på (ATI) uten at det er klassisk allergi. Klassisk allergi kan man ofte diagnostisere på blodprøver (men ikke alltid), mens IBS-reaksjon på FODMAP-karbohydratene Fruktanene er mer en karakteristisk reaksjonsform hvor man også reagerer på andre FODMAP-rike matvarer. Allergimuligheten kan du få utredet hos legen din.

Trond S. Halstensen, 01. november 2023 18.54

Hei! Flere med cøliaki blir (også) dårlige av både havre og hvetestivelse (glutenfri) fortelles det om, selv lenge etter de har startet med å spise glutenfritt. Kan dette forhindre tilheling av tarmene, eller går dette bare på velvære (mageplager)? Må noen altså også avstå fra glutenfri havre og hvetestivelse for å bli frisk igjen i tarmene, eller går dette kun på mageplager? Ønsker en oppklaring, da dette er litt forvirrende :) Takk!

To, 04. august 2023 19:35

Den glutenfrie hvetestivelsen er glutenfri, men hvetestivelse kan inneholde endel ikke-absorberende karbohydrater (såkalte FODMAP (fruktaner)) som personer med irritabel tykktarmssyndrom (IBS) reagerer på. Havren er det nokså vanlig å reagere på (mengde-avhengig reaksjon). Ingen av disse reaksjonene har noe med cøliakien å gjøre og forsinker ikke tilhelingen av tarmen.

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 20.08

Hei! Har cøliaki og lever med glutenfri kost. Blodprøver og gastroskopi er normale, likevel er jeg plaget med problemer fra mage og tarm. Min fastlege mener jeg har IBS, og tror at FODMAP-dietten kan hjelpe. Trenger derfor råd og veiledning om FODMAP-dietten. Hva er lurt å gjøre nå? Hilsen Odd Erling

Odd Erling, 05. juli 2023 10:37

Dessverre er det slik at man ofte blir alene om problemet ved IBS. Dersom du bor i nærheten av et sykehus så kan det være at du kan få time der og få hjelp til å tilpasse en FODMAP-redusert kost. Det står mye om dette p åinternett så du kan starte med å søke opp IBS og FODMAP og så se hvilke matvarer som inneholder mye FODMAP-karbohydrater som du da må unngå.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2023 19.26

Sliter fortsatt med de samme problemene etter jeg fikk diagnosen cøliaki. Det har i tillegg blitt en god del verre. Jeg får ekstremt oppblåst mage etter måltid, og jeg sliter med en veldig utmattelse, hele tiden. Dette går utover studiene mine, og den psykiske helsen min. Jeg blir sliten av det meste, og konsentrasjonen min går over veldig raskt. Jeg har prøvd det aller meste, alt fra lavFODMAP, og holdt meg unna gjær og laktosefritt, men ingenting av dette funker. Har hørt litt om at cøliakere kan reagere på glutenfri hvetestivelse, så begynner å lure på om det kan være noe her? Jeg er desperat, og legene finner ikke helt ut hva det er for noe. Kan dere plis hjelpe meg hvis dere har noen tanker...

Amalie, 12. mai 2023 11:04

Oppblåstheten oppfattes som en bakteriell-indusert gass dannelse => IBS (noe må jo bakteriene lage gassen av, så det er den maten du ikke selv klarer å fordøye =>FODMAP karbohydrater (om du da ikke har bakteriell overvekst i tynntarmen)). Hvetestivelse inneholder, som hveten, FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som gir plager hos endel cøliakere og hos ikke-cøliakere som har IBS. Du må nesten være din egen detektiv og skrive dagbok om hva du spiser og hvilke konsekvenser det har. Dersom du trenger å finne ut at det har med kosten å gjøre så kan du prøve en FODMAP-fri kost (krever litt disiplin) og spise Ris og kyllingfilet til hvert måltid i 7-10 dager. Som oftest stopper gassproduksjonen opp etter noen dager og du blir bra i magen og da vet du at dette høyst sannsynlig er en IBS-liknende reaksjon på FODMAP karbohydrater, inkludert på de fruktanene som er i hveten. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater som betyr noe og reaksjonene kommer og går langsomt, ca 7 dager. 

Trond S. Halstensen, 17. mai 2023 18.27

Er det mer gluten i 1 skive coop restaurant brød på 34 gram enn i 2 rug sprø knekkebrød? Blir mer urolig i magen av brødskiva enn av knekkebrødene.

Brød og knekkebrød, 8. mars 2023 15:48

Uten å vite, tror jeg at det er mer gluten i brødskiven. Men det er ikke sikkert du reagerer på gluten, det er mye annet i brødskiven du kan reagere på. Det vanligste er å reagere på de ikke absorberbare FODMAP karbohydratene i brødet (Fruktaner) og "urolig mage" kan høres ut som en IBS-liknende reaksjon. 

Trond S. Halstensen, 08. mars 2023 19.45

Kan det være tilfellet for enkelte, at tarmtottene blir flate eller påvirket av glutenfri hvetestivelse?

Linn Merete H., 20. januar 2023 12:39

Nei, glutenfri hvetestivelse er glutenfri, men man kan nok reagere på hvetestivelsen pga. dets innhold av FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner.

Trond S. Halstensen, 25. januar 2023 18.13

Hei. Jeg er en dame på 59 år som i flere år har slitt med plager som kan minne om cøliaki, etter hva jeg har lest om cøliaki da. Har mye luftsmerter, vekslesvis løs og hard avføring. Vektnedgang er fraværende. Er mye sliten, energiløs, fatigue. Har andre autoimmune sykdommer. Tok en gang blodprøve på cøliaki, den lå i grenseområdet fikk jeg beskjed om. Ingen videre undersøkelse. Nå føler jeg meg så dårlig og ganske oppgitt. Har ikke visst at cøliaki er en autoimmun sykdom før nå, får man en får man gjerne fler etter hva jeg har lest. Takker for evt svar.

Mor, 15. januar 2023 18:40

Det er bare en måte å finne ut om man har cøliaki, og det er å glutenprovosere seg selv (minimum 2 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man tar en ny blodprøve, og så tar man det derfra. Desto mer gluten man spiser desto lettere aktiveres cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere. Men plagene dine er også forenlig med en IBS, og da er det en FODMAP-redusert brødfri diett som gjelder.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.47

Hei kjære eksperter på NCF! Jeg ble nylig diagnotisert med cøliaki med biopsi-prøve. I en alder av 33 år. Har hatt en del plager som jeg har trodd var normale eller ikke tenkt kunne være cøliaki. Siste årene har jeg slitt en del med magekramper. Noen ganger kan det gå utover nattesøvnen, og jeg får knapt sovet. Dette har blitt bedre etter jeg gikk over på GFK nå 1. september 2022. Har kuttet ut laktose helt også¨nå, fordi jeg får magekramper av det. Var sånn jeg startet prosessen med å sjekke om jeg har cøliaki. Fordi jeg reagerte på laktose. Lurte på om det også er vanlig å reagere på løk/hvitløk (og da spesielt rå løk) når man har nylig fått diagnotisert cøliaki? Merker jeg må være ganske forsiktig med hvor mye løk jeg inntar, hvis ikke kan jeg få tilsvarende magesmerter/kramper jeg får når jeg inntar laktose. Ofte vanskelig for å sove hele natten da. Tror du evnen til å spise løk/hvitløk kan bli bedre med tiden, nå som jeg har gått over til GFK? Mvh Tommy

Tommy, 15. oktober 2022 19:28

Løk/hvitløk er en klassiker når det gjelder FODMAP-rike matvarers evne til å gi IBS (tykktarmskatar på norsk). Mye mulig hadde du begge tilstandene og vil bli bra av cøliakien på GFK, men IBS-problematikken kan godt stå igjen og da er det FODMAP-redusert/fri kost som gjelder (og da er ikke løk/hvitløk en del av hverdagskosten). Beklager, men selv om man kan håpe så er det ikke usansynnelig at du vil ha problemer med FODMAP-rike matvarer som løk (epler/artisjokk....) Står mye om dette på nettet, og du må nesten bare prøve det ut. Men husk det tar ca 10-14 dager på en kostendring før du kan vurdere om det hjelper (endringer i IBS-reaksjoner er langsomme).

Trond S. Halstensen, 19. oktober 2022 18.16

Hvor lenge bør man leve på FODMAP i starten, før en f.eks. kan drikke vanlig melk igjen?

Trude, 29. september 2022 19:08

Det er litt individuelt, men vanligvis sier vi at det skal være nok med 3 mnd. Men noen trenger lenger tid, så her må man prøve seg fram.

Lise Friis Pedersen, 04. oktober 2022 18.00

Hei. Eg lurer på om grillet maiskolbe regnes som høy FODMAP? Har cøliaki, men føler eg blir dårlig i magen når eg spiser mais. Spiste en kolbe tre dager på rad og magen ble helt på tur. Fikk ikkje diaré, men hyppig avføring i flere dager (6-8 ganger daglig et par dager, så minket antallet og bra etter ca. 5 dager). Eg blei også noe utmattet. Veit at eg ikkje har spist gluten. Når eg leser om FODMAP, så er det gjerne andre typer mat som nevnes. Derfor usikker på om det er den ufordøyde maisen som er årsaken?

Cøliaker, 29. april 2022 13:12

Hele mais blir ikke tygget i stykker, du svelger hele maisskall med masse mais inni seg (selv om man tygger litt på de) og de går rett igjennom. Da forer du bakteriene i tykktarmen med masse mais-mat. Mange lager mye gass av mais, så det virker naturlig at det fungerer som FODMAP-karbohydrat selv om selve mais-karbohydratene ikke har så mye FODMAP-karbohydrater i seg. Så ja, dette kan veldig godt skyldes ufordøyd mais (inne i hvert maiskornskall).

Trond S. Halstensen, 04. mai 2022 18.36

Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder. Følger streng glutenfri kost, men fortsatt problemer med oppblåst, vond mage. Slit også mye med halsbrann, der syrenøytraliserende ikke hjelper. Flere som har samme problem? Kan det være den glutenfrie kosten som forårsaker dette?

Kari-Anne, 3. april 2022 17:45

Litt avhengig av hvor lenge du har spist GFD, men har det gått noen år så kan vi gå utfra at cøliakien er behandlet og ikke representerer et pågående problem (så lenge du spiser GFD). Du kan godt ha flere tilstander, så din halsbrann bør du få utredet hos legen din som en tilstand som er uavhengig av din behandlete cøliaki. Det samme gjelder oppblåstheten som oftest skyldes irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da må kostens innhold av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater reduseres. Det står mye informasjon om dette på nettet, så du kan begynne med å identifisere om du er spesielt glad i noen matvarer som har mye FODMAP karbohydrater i seg (klassisk er løk, hvitløk, epler etc). 

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.12

Jeg er usikker på om jeg har cøliaki eller glutensensitivitet. Legene sier bare tja... Jeg er anbefalt glutenfri diett og har innført det. Har hørt om tabletter som heter Gluten Stopp og Gluten Go. Hva er dette og er det effektivt?

Hege, 15. desember 2021 10:41

Først bør du vite om du har cøliaki eller ikke. Ble det tatt blodprøver mens du spiste glutenholdig mat? Dersom den var negativ (IgA mot TG2 (ofte kalt tTG), og du spiste nok gluten (2 brødskiver/2 glutenholdige måltider som et minimum) i lang nok tid (6 uker som et minimum) før blodprøvene ble tatt, så har du mest sannsynelig ikke cøliaki, men du kan godt reagere på brød for det. Mye mulig er du egentlig i gruppen av IBS pasienter, de som må spise mindre mat som innholder de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP. Men dette er det egentlig legen din som skal hjelpe deg å finne ut av, evt ved å henvise deg til en gastroenterolog, om du bor slik til at det finnes tilgjengelig.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.34

Jeg har cøliaki (god kontroll) og IBS (ikke kontroll). Nå er jeg motivert for å gjennomgå lavFODMAP-dietten. Jeg har lest og hørt via NCF at det anbefales å få hjelp til dette. Jeg gikk derfor via fastlegen til klinisk ernæringsfysiolog (KEFF) for å få hjelp. Der fikk jeg en introduksjon til dietten, et «lykke til» og en avsluttende samtale. Ikke helt det jeg forventet etter mange måneders ventetid. Jeg forventet nok mer konkret veiledning under dietten/testperioden. Hadde jeg for høye forventninger til hva slags støtte det er å få til lavFODMAP som behandling av IBS?

Lisa, 14. desember 2021 11:55

Skjønner at du ble skuffet, men mulig du hadde for høye forventninger. KEFF’ene har lange ventelister og liten tid til hver pasient. Det som er viktig i en slik samtale er at du får en innføring og et «verktøy» slik at du kan sette deg mer inn i opplegget rundt lavFODMAP på egen hånd - det burde kanskje vedkommende KEFF ha bidratt til. Uansett så finner du masse god og nyttig informasjon om FODMAP-dietten på nettet, i bøker og på apper. Blant annet så har HelseBergen mye god informasjon om denne dietten og om IBS på side nettsider. De har også en brosjyre du kan laste ned, den heter «Kostråd ved irritabel tarm FODMAP-redusert kost», i tillegg har de en blogg. Du kan også få masse informasjon hos ulike bloggere, som for eksempel lavfodmap.no. Håper dette var til hjelp, og masse lykke til videre!

Lise Friis Pedersen, 15. desember 2021 18.00

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnose for 4 måneder siden og har ikke blitt noe særlig bedre med det jeg sliter med, altså konstante lyder fra mage/tarm døgnet rundt. Har lest at det kan ta tid før man blir frisk, og at man skal være tålmodig, men synes det er rart at jeg ikke merker noe bedring. Mine cøliakiprøver lå akkurat på minimumsgrensen. Bare en over/under grensen. Kan det fortsatt ta lang tid før man blir frisk selv om det ikke var et stort utslag over grensen på cøliakiprøvene? Kan disse lydene være noe annet? Dette plager meg veldig og livskvaliteten er svært dårlig for tiden. Først var det antydet at jeg hadde IBS, men gikk på streng lavFOODMAP i 8 uker uten noen resultater.

Herman, 28. november 2021 16:48

Det kan ta tid å bli frisk fra en cøliaki, desto sykere man er og desto eldre man er på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli frisk (vi snakker om 1-3 år). Mange med cøliaki har nok IBS i tillegg, og da må de spise en kombinasjon av glutenfritt og FODMAP redusert (inkludert slike ting som Fishermans friends som inneholder sorbitol = mye gass). Du får se om ikke kombinasjonen roer tarmen din ned. Alternativt kan du ty til en ellimineringsdiet i ca 10 dager hvor du bare spiser (hold deg fast) kyllingfilet og ris, morgen, middag, kveld. Spiser du bare dette så er det så FOODMAP fattig (og glutenfritt) som det går, og de fleste med IBS blir bra i løpet av 4-6 dager, og da vet de hva problemet er og kan starte med å tilbakeføre vanlige matvarer til kosten, men, og her kommer problemet, hver endring man gjør må man spise i ca 10 dager før man kan konkludere at man tåler dette. Det er også totalsummen av FODMAP-karbohydrater som ser ut til å bety mest selv om noen matvarer er mer problematiske enn andre. Det er også alternative forklaringer for hvorfor man har mye luft i tarmsystemet om det er dette lydnivået kommer av som er det egentlig er problemet, slik som svelging av luft (ubevist) som kan gi mye luft i tamsystemet og bråke endel når det dyttes nedover i systemet. 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.20