Arkiv

Resultat: Forskning (24) viser 1 - 20

Hvordan bør man som cøliaker forholde seg til den nye forskningen?

Hei. Takk for mulighet til å stille spørsmål her! Det gjelder forskning og artikler om cøliaki, spesielt de som i det siste har blitt gjengitt i medier som VG og DB, under overskriften "Nye funn; Kobles til alvorlig sykdom". Jeg vil tro de fleste cølia...

Hei. Takk for mulighet til å stille spørsmål her! Det gjelder forskning og artikler om cøliaki, spesielt de som i det siste har blitt gjengitt i medier som VG og DB, under overskriften "Nye funn; Kobles til alvorlig sykdom". Jeg vil tro de fleste cøliakere er klar over at man har en større sannsynlighet for å utvikle andre sykdommer, selv med GFD, og at ubehandlet cøliaki er direkte farlig. Men, man tenker vel likevel som oftest at GFD fjerner mesteparten av risikoen, selv om den likevel er litt forhøyet for enkelte (ikke-livstruende) lidelser. Jeg prøver i alle fall å ha det med meg som grunntanke, "spis glutenfritt, så er du frisk". Men nå lurer jeg på, hvordan bør man som cøliaker forholde seg til ny forskning, som viser større forekomst av kreft også utenfor tarmen, eks. bukspyttkjertel, og at GFD ikke nødvendigvis reduserer denne risikoen? Har ikke orket å lese hele originalartikkelen, er heller ikke sikker på om jeg har forutsetninger for å forstå konklusjonen på riktig måte, derfor henvendelse til dere. Jeg er oppgitt; hva kan man som cøliaker gjøre, når ikke GFD er nok? Er det andre tiltak? Ser artikkelforfatterne foreslår screening, men det må man vel i så fall ha en grunn til å etterspørre (etter at diagnosen er satt)? Siste spørsmål/ hjertesukk: Hvordan bør man formidle slike overskrifter til barn/ ungdom som har cøliaki, og som synes det er ille nok å spise GFD? Vennlig hilsen Marte

Oppgitt avisleser, 27. februar 2025 09:11

Viktige spørsmål som vi ikke har universalsvaret på. Det er riktig at for kreftrisikoen gjelder det at barn som har fått diagnosen <12 år, de har ingen påvisbar økt kreftrisiko (Svensk epidemiologisk undersøkelse). Den økte risikoen for annen autoimmun sykdom har ingen direkte sammenheng med selve cøliakien, men henger sammen med felles genetisk risiko for autoimmun sykdom, og det er det lite å gjøre med. De absolutte tallene er små, så den absolutte risikoen er liten, og mange av de kreftformene som ubehandlet cøliaki er forbundet med er veldig sjeldne, så selv en økt risiko for de glutenspisende cøliakerene (i praksis de som oppdages sent i livet eller de som ikke vil spise glutenfritt) utgjør få pasienter. Det er vanskelig å formidle helse-risiko på en nøktern måte med klikk-ivrige avisers overskrifter. I tillegg er ikke den franske undersøkelsen nødvendigvis direkte sammenlignbar med norske forhold, så vi antar, uten å vite med sikkerhet, at det er vanskeligere for franske cøliakere å holde en glutenfri diett enn det er for norske. Den aktuelle studien var også litt "rufsete" da de kun så på sykehusinnlagte cøliakere mot ikke cøliaki-kontroller, og man må forvente at cøliakere som oppsøker helsevesenet representerer en sykere andel av cøliakerene enn de som aldri er innom sykehuset (seleksjonsbias), så utvalget deres var ikke helt uten seleksjonsbias. Helseangst rammer oftest de som egentlig ikke trenger å være/bli redde, mens de som trenger å "ta seg sammen", ikke lytter til slik helseinformasjon og endrer ikke sine vaner det være seg å røyke, drikke for mye eller annen helserisikoadferd. Det er ikke enkelt å tilpasse en slik informasjon til å være objektiv og utfyllende når det er sensasjonspregete aviser som formidler dette. :-)

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.48

Kan du forklare mer om VGs artikkel om cøliaki og alvorlig sykdom?

Hei, ønsker gjerne svar fra professor Halsten 😊 i en relativt ny artikkel fra Knut E. Lundin. Hvor han forklarer VG sin artikkel «nye funn av cøliaki, kobles til alvorlig sykdom». Så sitter jeg igjen med noen spørsmål. Lundin refererer til autoimmune sykd...

Hei, ønsker gjerne svar fra professor Halsten 😊 i en relativt ny artikkel fra Knut E. Lundin. Hvor han forklarer VG sin artikkel «nye funn av cøliaki, kobles til alvorlig sykdom». Så sitter jeg igjen med noen spørsmål. Lundin refererer til autoimmune sykdommer, at vi med cøliaki har høyere risiko for å utvikle andre autoimmune sykdommer. Hvilke andre autoimmune sykdommer henvises det til i artikkelen? 😊 Er det f.eks noe sammenheng med cøliaki og utvikling av pernisiøs anemi? Evt noe forskning på Bredbasert sagtakkede lesjoner (BSL) og cøliaki, eller noen av de andre autoimmune sykdommene og BSL. Og er det anerkjent i medisinsk praksis hos alminnelig lege at det foreligger høy risiko for andre autoimmune sykdommer ved cøliaki? Eller må man tilhøre spesialisthelsetjenesten for å avdekke andre sykdommer, og/evt oppdage kreft i tidlig fase i alle gastro kanaler. Og er det tilstrekkelig med bare kontroll med koloskopi om 3 år ved fjerning av BSL om man f.eks har flere sykdommer som nevnt over? Er det kostbart å ta prøver for BRAF mutasjoner? Jeg er forresten ung for å utvikle tarmkreft. Men gammel nok for pernisiøs anemi. Og var 30 når jeg fikk påvist march 3a grad av cøliaki. Så det er ikke enkelt å få undersøkelser. Da det meste har blitt hengt på cøliaki knaggen før det har blitt undersøkt. Hva kan man forvente av en alminnelig lege av kunnskap? Og hvilke andre avdelinger kan man tilhøre i spesialisthelsetjenesten foruten om gastromedisinskavdeling?.

Madelen , 4. mars 2025 09:27

Som vel også ble nevnt i Lundin og mine kommentarer så er den absolutte risikoen for kreft i mage-tarmkanalen for en glutefri cøliaker veldig lav, men de kreftformene man har økt risiko for er veldig skjeldne, så den relative risikoen er økt. Tilsvarende er det en økt risiko for å få andre autoimmune sykdommer dersom har fått påvist cøliaki da man deler felles genetisk risiko med mange av de andre autoimmune sykdommene, inkludert autoimmune hepatitt som var det den franske undersøkelsen fokuserte på, men igjen er det en veldig skjelden lidelse så det utgjør ingen stor absolutt risikoøkning for cøliakere. Da er det mer vanlig at man har økt risiko for å få andre, mer vanlige autoimmune sykdommer som skjoldbruskkjertelbetennelse og derigjennom stoffskifteproblemer. Allmennlegene har nok svært varierende og oftest begrenset kunnskap om dette, men de vanlige legekontrollene pleier å inkludere screeningsblodprøver som undersøker disse organsystemene. Det er økt forekomst av autoimmun atrofisk gastritt med B12 mangel hos de med cøliaki, det er egentlig godt kjent. Det er ikke kjent at det skal forekomme økt forekomst av tykktarmskreft og/eller tykktarmspolypper hos de med cøliaki. De bredbaserte (flate) tykktarmspolyppene har høyere kreftutviklingsrisiko enn de stilkete, men kun om de blir stående i tarmen. At slike sagtaggede, bredbaserte hyperplastiske tykktarmspolyppene har kreftutviklingspotensiale er styrket ved at de ofte har mutasjoner i KRAS og BRAF genene, som er kjent å øke kreftrisikoen. Det er ikke mulig å se hvem av polyppene som har slike mutasjoner og når den først er tatt ut, er kreftpotensialet fjernet. Det er altså ikke du som har en genetisk risko for slike polypper ved at du har mutasjoner i disse genene, det er selve polyppen som har slik mutasjon og derved har en potensiell kreftutviklingsmulighet i seg. (5-7% utvikler seg til kreft).  Disse polyppene er nokså vanlige og når de fjernes så fjernes også kreftrisikoen. Noen få har mange slike polypper og da må de gå oftere til kolonoskopisk kontroll for å fjerne dem før de utvikler seg til kreft. 

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 18.46

Finnest det ein cøliakipille?

Finnest det ein cøliakipille? ...

Finnest det ein cøliakipille?

Julie K L, 9. januar 2025 12:53

NEI, men mange drømmer om det og det forskes mye på det, men enn så lenge har den ikke kommet på markedet.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.24

Når kommer cøliakipillen og cøliakivaksinen?

Hvordan ligger de an i forskningen på å finne en kur/vaksine eller evt en pille som kan hjelpe cøliakiere å tåle gluten? ...

Hvordan ligger de an i forskningen på å finne en kur/vaksine eller evt en pille som kan hjelpe cøliakiere å tåle gluten?

Isabella, 28. mai 2024 23:10

Det er vanskelig å¨orientere seg i jungelen av ulike mer eller mindre vitenskaplig dokumenterte påstander. Det er ekstra vanskelig fordi det er så mye penger involvert. Foreløpig er det ingen studie som påviser noe annet enn redusert immunologisk cøliakireaksjon når pasienter provoseres med moderate mengder gluten og spiser noen spesielle medikamenter (som blokkerer TG2-enzymet). Vaksineforsøket feilet, De gluten-nedbrytene enzym-pillene gir kun i begrenset grad beskyttelse og da mot små mengder gluten (typisk 200ppm) som kunne tenkes å forekomme i saus. De er da også tenkt bruk "for sikkerhetsskyld". Så foreløpig er det tryggeste en glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.41

Er det noen sammenheng mellom benskjørhet og cøliaki?

Kva med beinskjørhet og cøliaki, er det noen sammenheng? ...

Kva med beinskjørhet og cøliaki, er det noen sammenheng?

Beinskjørhet , 15. februar 2024 15:03

Ja, ubehandlet cøliaki gir økt risiko for benskjørhet (grunnet bl.a. risiko for D-vitamin mangel + +), mens en cøliaker som har spist glutenfritt siden barneårene ikke har økt risiko. Desto lengre på glutenfri kost, desto mindre ekstra risiko. Den samme risikoen som rammer andre rammer også cøliakere, og det er primært østrogenmangel etter overgangsalderen som fører til benskjørhet.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 18.00

Gir glutenfritt øl tarmskade hos de med cøliaki?

Hei! Når er det forventet å få svar på om glutenfritt øl (glutenredusert, brygget på glutenfri malt) gir skade på tarmen hos de med cøliaki? Tenker på hvis mengden som konsumeres er 5-7 flasker på en kveld. Jeg lurer o...

Hei! Når er det forventet å få svar på om glutenfritt øl (glutenredusert, brygget på glutenfri malt) gir skade på tarmen hos de med cøliaki? Tenker på hvis mengden som konsumeres er 5-7 flasker på en kveld. Jeg lurer også på hvorfor det er helt umulig å få kjøpt 100% glutenfrie øl i Norge? I USA er det veldig mange 100% glutenfrie øl på markedet. Dette synes jeg er ganske frustrerende. Ikke engang Vinmonopolet kan ta bestilling på slike øl. 

Glutenfritt øl?, 29. januar 2024 15:53

Hva mener du med 100% glutenfritt øl? Det finnes varianter som er brygget på glutenfrie råstoffer, men disse er nok utkonkurrert av tradisjonelt glutenfritt øl hvor man tilsetter enzymer som bryter ned gluten (og andre proteiner). Man kan etter en slik behandling og filterering ikke påvise gluten (gluten fra bygg) i ølet. Det anses derfor å være glutenfritt. Ingen har kunnet påvise at konsum av slik øl er skadelig for tarmen, men tradisjonelt påpeker man at alt bør konumeres med måte. I USA finnes det mange påstander og regelverk for matmerking, men enkelte av disse er nok ikke like godt kontrollert som i Europa. Jeg tar deres påstander med en klype salt, dersom man ikke har brygget ølet på kun naturlige glutenfrie råstoffer.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.45

Bør vi kutte melkeprotein fra kostholdet?

Hei, vi har en 3-åring med cøliaki, og er i tvil hvordan vi skal forholde oss til den nylig publiserte forskningen på emaljeskader til barn med cøliaki. Vi lurer på om cøliakiforeningen har en meningen om hvordan vi som foreldre bør forholde oss til den ...

Hei, vi har en 3-åring med cøliaki, og er i tvil hvordan vi skal forholde oss til den nylig publiserte forskningen på emaljeskader til barn med cøliaki. Vi lurer på om cøliakiforeningen har en meningen om hvordan vi som foreldre bør forholde oss til den nye forskningen? Er fordelene større enn ulempene ved å kutte melkeprotein? (Trivsel, matglede, vitamin-mineral mangel etc) (Skoletannlegetjeneste, fastlege eller barnelegen vår har ikke kunnskap.)

Katrine, 03. januar 2024 19:16

Vi og forfattere av denne studien er av den meningen at dette gjelder forskningsresultater som angår ubehandlete, udiagnostiserte syke cølikere, som jo ikke vet at de har cøliaki. De som vet de har cøliaki, tilfriskner på GFD, er melkefrie til de har fått tilbake laktase (som spalter melkesukker), og at det ikke er holdepunkter for at melkedrikking på GFD fører til emaljeskader. Vi har jobbet med dette og en tannlege tok doktorgraden på emaljeskader hos cøliakibarn hos oss. Vi undersøkte om antistoffer hos cøliakibarn reagert mot et av de viktigeste proteinene i emaljedannelsen, Amelogenin, siden gluten og Amelogenin er såpass like at anti-gluten antistoffene kryssreagerer med Amelogenin i områder som er viktig for emaljedannelsen. Vi undersøkte ikke antistoff mot kappa-kasein (kumelkprotein) hos disse cøliakibarna. Det er fortsatt mye forskning som gjenstår før vi kan konkludere.

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 19.47

Hvor mange friske cøliakere blir symptomfrie fra fatigue?

Hei! Jeg lurer på om dere har noen tall på hvor mange av de med cøliaki som blir symptomfrie fra utmattelse/fatigue på glutenfri diett? Jeg har selv spist glutenfritt i 3 mnd nå, og har forstått at det kan ta opp til flere år før man blir frisk. Like...

Hei! Jeg lurer på om dere har noen tall på hvor mange av de med cøliaki som blir symptomfrie fra utmattelse/fatigue på glutenfri diett? Jeg har selv spist glutenfritt i 3 mnd nå, og har forstått at det kan ta opp til flere år før man blir frisk. Likevel er jeg livredd for at det ikke skal bli bedre, da dette går utover evne til å jobbe, og ikke minst reduserer livskvaliteten min enormt. Jeg har også sett flere artikler og podcaster hvor jeg har fått inntrykk av at fatigue kan vare mye lenger, eller er vanskelig å bli helt kvitt. Vet dere noe om dette? Evt. er det noe forskning som er gjort på dette?

J, 03. januar 2024 15:21

Nei, det er ikke noen systematiske undersøkelser om hvor lenge fatiguen sitter i, men som du sa, det kan ta noen år. Bare pass på at du har nok jern/vitaminer etc. så ikke det er en tilleggsfaktor som gjør deg unødvendig fatigue.

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 18.38

Hvordan går det med pillen mot cøliaki?

Hei. Hva er status på denne studien, når ser man for seg at pillen er klar for markedet? https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/en-coliakipille-som-virker-et-fantastisk-gjennombrudd- ...

Hei. Hva er status på denne studien, når ser man for seg at pillen er klar for markedet? https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/en-coliakipille-som-virker-et-fantastisk-gjennombrudd-

Kristin, 19. desember 2023 06:32

Beklager, forskere kan ha behov for positiv PR, og kan bli litt for ivrige, men det er ingen holdepunkter for at dette vil kunne erstatte glutenfri kost for cøliakere. Om noe, så vil det kunne brukes for å ungå utilsiktet forurensing. Det gjenstår veldig mye forskning før man kan konkludere om det kan erstatter GFD, og alle tester de ulike behandlingsprinsippene på lav-gluten inntak. Man må ha mye større undersøkelser hvor pasientene blir fulgt over mye lengre tid, før man kan begynne å konkludere. Men det er jo interessant at det forskes på slike løsninger siden vi har en helt bivirkningsfri behandling (GFD), så en dag kan det være de finner frem til et medikament eller en kombinasjon av medikamenter som faktisk gjør hverdagen for cøliakere lettere.

Trond S. Halstensen, 20. desember 2023 19.15

Kan man få sjekket antistoffer mot kasein hos fastlegen?

Hei, kan man få sjekket antistoffer mot kasein/melkeprotein hos fastlegen, eller er dette noe som kun testes hos private som driver noe «alternativt»? Fungerer antistoff mot kasein/melkeprotein på samme måte som gluten, sånn at man må ha melkeprodukter i kos...

Hei, kan man få sjekket antistoffer mot kasein/melkeprotein hos fastlegen, eller er dette noe som kun testes hos private som driver noe «alternativt»? Fungerer antistoff mot kasein/melkeprotein på samme måte som gluten, sånn at man må ha melkeprodukter i kosten for at prøven skal gi utslag? Jeg ønsker å vite mer om hvordan kunnskapen vi har om cøliaki kan brukes til å forstå mekanismen bak andre autoimmune sykdommer. Tror det var et innlegg om dette på en cøliakikonferanse i høst? Finnes denne informasjonen tilgjengelig noe sted? Er det noe forskning på hvilke autoimmune sykdommer som kan ha sammenheng med kasein? Hvilke i så fall?

Britta, 29. november 2023 09:03

Man tester bare for allergi-antistoffer (IgE) mot melkeproteiner inkludert kasein. Vi har ikke noen holdepunkter for at melk/kasein er involvert i utløsing av annen autoimmun sykdom. Det cøliaki har til felles med annen autoimmun sykdom er bl.a. påvisning av visse regulatoriske T-celler som modulerer immunsystemet, og det er kanskje ikke så rart da, at mange av de autoimmune sykdommene har det i seg at de er ..autoimmune, at kroppen blir "lurt" til å angripe seg selv og at dette gjenspeiles i immunsystemets regulering.

Trond S. Halstensen, 29. november 2023 19.38

Studie om bygg

Den undersøkelsen det står om på ncf no, er den pga. at det kanskje er mulig at cøliakere ikke reagerer på gluten fra bygg og rug? Eller er den pga. at en skal teste om glutenfri mat er glutenfri nok til cøliakere? ...

Den undersøkelsen det står om på ncf no, er den pga. at det kanskje er mulig at cøliakere ikke reagerer på gluten fra bygg og rug? Eller er den pga. at en skal teste om glutenfri mat er glutenfri nok til cøliakere?

Undrende, 04. oktober 2023 17:11

Jeg er litt usikker på hensikten, men mulig de ønsker å se i hvor stor grad bygg og rug reaktiverer cøliakireaksjonen. I tillegg vil de sikkert forsøke å isolere og analysere de T-cellene som reagerer på glutenvariantene i bygg og rug. Dersom de øker i blodet ved bygg/rug inntak så kan man isolere dem fra blodprøver (T-cellene) og finne ut eksakt hvilke proteinbiter fra bygg/rug-gluten de reagerer på, slik de har gjort med gliadin-reagerende T- celler. 

Trond S. Halstensen, 04. oktober 2023 19.54

Skal det komme en tablett som man kan ta dersom man får i seg gluten?

Hei! Stemmer det at det skal komme en tablett som man kan ta dersom man får i seg gluten? At det forskes på dette? Vet dere noe om studien og vil dette kunne bli virkelighet? ...

Hei! Stemmer det at det skal komme en tablett som man kan ta dersom man får i seg gluten? At det forskes på dette? Vet dere noe om studien og vil dette kunne bli virkelighet?

Linda, 07. juni 2023 12:18

Dette har det vært drømt om og forsket på lenge. Innholdet i "cøliakipillen" har variert fra de første ideene, til de mer håndfaste ekspirimentelle resultatene som har kommet i det siste. Muligens vil det vise seg at man kan kombinere ulike prinsipper og derigjennom kunne redusere det farlige glutenet i maten såpass mye at det går greit, i allfall på en lav-gluten diett. Problemet er at det skal så lite gluten til før det blir mer enn 20 ppm og potensielt skadelig. Selv de beste gluten-nedbrytende enzymene man har, som er 97-99% effektive innen 2 timer (i magesekken), vil ved et moderat glutenholdig måltid (2-3 brødskiver) etterlate seg mer enn 20ppm restgluten. Siden vi har en 100% bivirkningsfri behandling av cøliaki: glutenfri diett (GFD), vil slike tabletter/kosttilskudd måtte være ekstremt gode og uten bivirkninger før de kan godkjennes som medisin. Det som vil komme først (og som vi delvis har på markedet) er gluten-nedbrytende enzymer man kan ta "for sikkerhetsskyld" for å unngå reaksjon på forurensing/feilkommunikasjon når man spiser ute på resturant. Og da snakker vi typisk om mat som muligens kan inneholde 200 ppm - 1000 ppm, der kan disse og de fremtidige gluten-nedbrytende enzymene kunne redusere risikoen for uønsket reaksjon. Men som en "quick fix" som gjør at man kan leve et normalt liv med glutenholdige produkter, der er vi ikke ennå, men det ser ut at det kommer ulike medikamenter som om de kombineres ser lovende ut, det må bare forskningsmessig bevises, og det tar, som du vet, lang tid. La oss anta at det tar minimum 10 år før vi ser de første effektive glutenreduserende - cøliakireaksjonsdempende medikamentene på markedet. Det er vanskelig å spå om fremtiden og mange forskere har lovet mye før som har vist seg ikke å fungere, så hold deg til GFD og anta at det forblir hovedbehandlingen av cøliakien i all nær fremtid.

Trond S. Halstensen, 07. juni 2023 19.18

Kan vi få opplyst glykemisk indeks på oppskriftene til NCF?

Kan vi få opplyst glykemisk indeks på oppskriftene (på nettsiden, hefte og utleverte til kurser)? Har nettopp deltatt på bakekurs - stor applaus for veldig bra kurs med engasjerte kursholdere! - og testet flere av oppskriftene. De gir veldig ulik effekt på blodsukk...

Kan vi få opplyst glykemisk indeks på oppskriftene (på nettsiden, hefte og utleverte til kurser)? Har nettopp deltatt på bakekurs - stor applaus for veldig bra kurs med engasjerte kursholdere! - og testet flere av oppskriftene. De gir veldig ulik effekt på blodsukker.

M Rasmussen, 25. mars 2023 15:56

Så flott at du har deltatt på bakekurs og at du var begeistret for både kurset og kursholderne. Det var en hyggelig tilbakemelding å få. Regner med at det var kurset «sunnere glutenfri bakst» du deltok på siden du er opptatt av blodsukker.

Dessverre har vi ikke mulighet til å oppgi glykemisk indeks (GI) på disse oppskriftene foreløpig, da det vil være altfor tidkrevende og kostbart. Det er også omstridt å bruke GI, da det er vanskelig å regne ut det riktige tallet i sammensatte produkter og måltider. Beklager dette, men håper du vil trives med å bake og nyte disse gode og sunne brødene uansett!

Lise Friis Pedersen, 29. mars 2023 18.00

Kan fekal transplantasjon hjelpe mot cøliaki-plager?

Fikk påvist cøliaki da jeg var 67 år etter å hatt plager med magen i mange år. Formen min er dessverre fortsatt ikke bra, selv om jeg har holdt meg til en streng glutenfri diett. Tar dessuten div. vitamintilskudd. Kjenner meg sliten og nedstemt. Lurer på fekal tr...

Fikk påvist cøliaki da jeg var 67 år etter å hatt plager med magen i mange år. Formen min er dessverre fortsatt ikke bra, selv om jeg har holdt meg til en streng glutenfri diett. Tar dessuten div. vitamintilskudd. Kjenner meg sliten og nedstemt. Lurer på fekal transplantasjon. Har dette blitt forsket på i forhold til cøliaki? Er det noen mulighet i tilfelle til å søke om å få gjennomført dette? Ser private klinikker tilbyr dette i forhold til IBS problematikk, men at det er ganske kostbart. Vil i tilfelle staten subsidiere en slik type behandling? Og er dette noe dere spesialister vil anbefale å prøve ut?

Anne, 19. mars 2023 09:56

Fekal transplantasjon har ingen plass i behandlingen av cøliaki (som sitter i tynntarmen). IBS oppfattes som et tykktarm-bakterieproblem, som har forsøksvis vært behandlet med fekal transplantasjon.

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 18.56

Hvor står forskningen på cøliakipillen nå?

Hei. Hvor står forskningen på cøliakipillen nå? Siste info jeg leser er fra høsten 2022. ...

Hei. Hvor står forskningen på cøliakipillen nå? Siste info jeg leser er fra høsten 2022.

Gro, 27. februar 2023 19:12

Ingen endring siden høsten 22. Mange forskere og selskaper ser muligheten for inntekt i slik behandling og det er mange luftige påstander der ute, men ingen medikamentell behandling kommer i nærheten av å dokumentere effekt på vanlige cøliakere som ønsker å spise normalkost. Noen enkle forsøk på medikamenter over kort tid og med lave gluten mengder har vist noe effekt, men slike forsøk må gjennomføres av flere uavhengige forskere som kommer til samme konklusjon, før man kan ta det for gitt at det faktisk fungerer. 

Trond S. Halstensen, 01. mars 2023 19.26

Foredrag om lavFODMAP

Ser det skal holdes foredrag om LavFODMAP-dietten relatert til cøliakere i regi av NCF på Kongsvinger bibliotek den 17-01-2023 klokka 19. Bor på Sørlandet. Kan dette streames til oss NCF-medlemmer? ...

Ser det skal holdes foredrag om LavFODMAP-dietten relatert til cøliakere i regi av NCF på Kongsvinger bibliotek den 17-01-2023 klokka 19. Bor på Sørlandet. Kan dette streames til oss NCF-medlemmer?

Sig-, 4. januar 2023 17:13

Dette foredraget blir filmet og blir etter hvert lagt ut på nettsidene våre som et medlemstilbud.

Lise Friis Pedersen, 11. januar 2023 18.00

Er de offisielle rådene med tanke på tilsetningsstoffer tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki?

Hei. Det har vært mye fokus på tilsetningsstoffer i matvarer den siste tiden, feks. karboksymetylcellulose (e466), hydroksypropylmetylcellulose (e464), og karragenan (e407). Det virker som flere og flere personer i ernæringsfeltet mener at disse stoffene med stor sannsynlighet kan ...

Hei. Det har vært mye fokus på tilsetningsstoffer i matvarer den siste tiden, feks. karboksymetylcellulose (e466), hydroksypropylmetylcellulose (e464), og karragenan (e407). Det virker som flere og flere personer i ernæringsfeltet mener at disse stoffene med stor sannsynlighet kan skade tarmen, ved å medvirke til betennelse. Offisielle helsemyndigheter anser dem som trygge. Men i høst ble karragenan fjernet fra Tine skolemelk pga. press fra forbrukere, og for de som spiser "normalkost" er det kanskje enkelt å bare styre unna. Men hva med cøliakere? Så og si alle glutenfrie melprodukter (melblandinger, knekkebrød, kjeks og frosne bakevarer) inneholder ett eller (oftest) flere av disse stoffene. Sannsynligvis får cøliakere i seg vesentlig større mengder slike e-stoffer pr. dag sammenliknet med normalpopulasjonen (fortykningsmidler etterlikner jo gluten i bakverk). Aller størst er kanskje konsumet hos barn (som ikke er så flinke til å spise salat i matpakken), mtp. mengde pr. kilo kroppsvekt. Mitt spørsmål er derfor: Er de offisielle rådene tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki? Vil dere som vår organisasjon anbefale oss foreldre å minimere forbruket av disse stoffene? Hvis ikke; hvorfor ikke? På forhånd tusen takk for svar! Vennlig hilsen Mor til en 7-åring

Fortykningsmidler i mat (cellulosegummi og karragenan) og helserisiko, 09.Dec 2022 10:45

I nettpraten er det kun mulig å gi deg et overfladisk svar, da problemkomplekset er stort og dataene sprikende. Vi må forholde oss til myndighetenes faglige anbefalinger og grenser, men vi følger med. Cøliakere på GFD vil, ettersom tiden går, være tilnærmet som alle andre mhp tarmen. Fagrådet i NCF har diskutert problemstillingen, og vi var vel mest skeptisk til karragenan ut fra de dyreforsøken som er publisert, men hvilke (skadelige) effekter dette faktisk har på mennesker er langtfra klarlagt. Alle som spise ferdigprosessert mat får i seg en del av disse fortykningsmidlene, det være seg "vanlige" barn, cøliakibarn eller voksne. Grensen for skadelig effekt er som hovedregel satt så langt unna daglig inntak at om man bare spiser slike produkter så var man likevel langt unna de doser som eventuelt har vist helseskadlig effekt. Problemet er ofte at man kan spekulere i om det gir en påvirkning som er uheldig, men skal man endre på bruken av slike ingredienser i matindustrien så må man kunne påvise en sammenheng mellom bruken og helseskade, og det har man ikke kunnet påvise. Det er derfor ingen egne råd for cøliakibarn (på GFD) i forhold til andre ikke-cøliakere. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.04

Ønsker å delta i forskningsprosjekt

Er det mulig å bli testperson i forskningsprosjektet som var omtalt i siste glutenFRI-bladet? Kort provokasjon før diagnostisering på LDS. Har to brødre med cøliaki mm, og som spiser lite gluten. ...

Er det mulig å bli testperson i forskningsprosjektet som var omtalt i siste glutenFRI-bladet? Kort provokasjon før diagnostisering på LDS. Har to brødre med cøliaki mm, og som spiser lite gluten.

Svigerinna, 19. oktober 2022 17:23

Prinsippielt må du nesten henvende deg til de forskerne som inngår i de ulike forsøkene og spørre om å få delta. Det vil være en del inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier som ikke egner seg for nettpraten.

Trond S. Halstensen, 19. oktober 2022 18.52

Bør datteren min ta gastroskopi?

Hei! Datteren min på 5 år har S-IgA på 1,7 P-Transglutaminase (tTG) IgA på 11 P-Deamidert gliadinpeptid IgG på 6,9 1. Jeg har skjønt det som at sannsynligheten for cøliaki er stor dersom tTG er forhøyet, men burde ikke IgG også vært ...

Hei!
Datteren min på 5 år har S-IgA på 1,7 P-Transglutaminase (tTG) IgA på 11 P-Deamidert gliadinpeptid IgG på 6,9

1. Jeg har skjønt det som at sannsynligheten for cøliaki er stor dersom tTG er forhøyet, men burde ikke IgG også vært forhøyet?

2. Bør hun ta gastroskopi for å være sikker på om hun har cøliaki?

3. Finnes det grader av cøliaki? Altså at noen faktisk tåler å få i seg en viss mengde gluten i kostholdet uten at det gjør noen skade? F. eks soya saus som inneholder gluten, etc.

4. Jeg ser at et forskerteam ved OUS og UiO har kommet frem til en blodprøve for å påvise cøliaki. Cøliakipasienter har T-celler Lymfocytt er en spesifitet som reagerer mot gluten. Artikkelen er fra 2019. Er det mulig og aktuelt å ta en slik blodprøve for datteren min?

5. Datteren min er halvt Indoneser. Er det noe forskning på om det finnes noen genetiske forskjeller på eksempelvis skandinavere og sør-øst asiatere? Tusen takk!

Herman, 11. oktober 2022 10:19

Se svar på forrige innlegg. IgG mot deamidert gliadin er en mye mer usikker prøve som jeg ikke ville lagt så mye vekt på.

Trond S. Halstensen, 12. oktober 2022 19.14

Når bør vi introdusere gluten til babyen?

Hei, Jeg har cøliaki og har en baby på 4 mnd. Etterhvert som vi skal begynne å introdusere fast føde lurer jeg på hvorvidt det er mest hensiktsmessig å introdusere mat med eller uten gluten? Kan når og hvor mye vi introduserer gluten tidlig spille inn p&ar...

Hei, Jeg har cøliaki og har en baby på 4 mnd. Etterhvert som vi skal begynne å introdusere fast føde lurer jeg på hvorvidt det er mest hensiktsmessig å introdusere mat med eller uten gluten? Kan når og hvor mye vi introduserer gluten tidlig spille inn på hvorvidt datteren min utvikler cøliaki?

Vibeke, 15. juni 2022 08:53

Dette er en vanlig problemstilling. De som har undersøkt dette igjennom vitenskaplige undersøkelser har konkludert med at det lønner seg å vente med å introdusere gluten til etter 4 mnd alder, slik du har gjort, Mengden gluten man spiser i barneårene har innvirkning på risikoen for å utvikle gluten autoimmunitet og derigjennom cøliaki. Men selv om man unngår gluten fullstendig det første leveåret, så viser det seg at like mange av disse risikobarna får cøliaki som de som får vanlig spebarnskost, når man undersøker dem etter 3-5 år. De generelle anbefalingene er at man skal introdusere gluten forsiktig i moderate doser, og holde gluten mengden på et moderat nivå. Men andre hevder at dette bare utsetter diagnosetidspunktet og de som kommer til å utvikle cøliaki de gjør det i løpet av barneårene når de spiser vanlig mengde gluten i kosten, det er bare vanskeligere å diagnostisere en cøliaker som spiser lite gluten. Cøliaki er en dose-respons reaksjon på gluten, desto mer man spiser, desto sterkere blir cøliakireaksjonen, og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien.  Hovedkonklusjonen er at det ikke spiller noen rolle om når man introduserer gluten etter 4-6 mnd alder, men at mengden gluten med fordel kan være moderat. 

Trond S. Halstensen, 15. juni 2022 19.27