Arkiv

Hei, Diagnostisert med DH+ Cøliaki for et år siden. Har spist glutenfritt + unngått sjømat, havsalt, egg og meieriprodukter tilsatt melk siden. Får fremdeles store utbrudd av DH i ansiktet. Utslett er borte på knær og sjeldent i hodebunn, så det er bedring. Går fast på Dapson, ingen bivirkning. Men økt utslett dersom jeg stopper på medisin. Fastlege har lite kontroll på disse diagnosene, og ernæringsfysiolog jeg ble henvist til hadde ingen kunnskap om DH. Det er relativt enkelt å spise glutenfritt, men komplisert å unngå jod. Etter perioder hvor man ikke spiser hjemme (reiser etc), er det ofte større utbrudd, da jeg helt sikkert får i meg mer jod. Det har ikke vært vanskelig å spise glutenfritt på reise. Har du noen råd hva man kan påføre utslett for å dempe reaksjon? Det kommer ofte fler samlet, og spesielt på samme området igjen og igjen. Det kan være hevelse/kuler og kan minne om akne eller stikk- dette varierer noe, men de varer i ca 1-2 uker, men kommer nye nesten hele tiden… Er det sammenheng mellom hvor lenge sykdommen har vært aktiv før man ble diagnostisert og begynte å spise GF, og hvor lang tid det tar før utslettene forsvinner?

Line, 6. juli 2025 01:36

Jeg tar det siste spørsmålet først. Selv på strikt glutenfri diet kan det ta ange år før utslettene forsvinner (5-7 år) og man igjen kan spise sjømat. Det er nok en sammenheng med for lenge man har hatt DH/cøliaki og hvor lang tid det tar å bli "frisk" på GFD. Både gluten (spor) og jod kan utløse utbruddene så man må dessverre være streng med seg selv. Dapson hjelper på anfallene, men det er foreløpig ingen kremer etc som man kan smøre på for å lindre anfallene. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.04

Hei. Jeg ser det står så forskjellig rundt dette med soyasaus. Utifra det jeg leser i spørsmålsarkivet her, så virker det som at det ikke er så ille å få i seg litt vanlig soyasaus, da det kanskje ikke inneholder gluten. Har nå en gang denne uken, og en gang forrige uke prestert å få i meg litt vanlig soyasaus. En gang på vennebesøk, og en gang i et selskap der vanlig soyasaus ble plassert på fatet mitt. Føler meg veldig sliten, svak og vimsete om dagen. Dagen etter jeg fikk i meg hos en venn, så var avføringen lys/avfarget, og jeg var ekstremt utmattet. Utmattelse dagen etter andre gangen også. Hadde sovet litt dårlig de nettene også, så vet det kan påvirke. I dag er jeg utrolig sliten, tross god søvn. 2 dager siden sist «uhell». Kan jeg ha fått det i meg? Eller burde jeg sjekke opp i om det kan være noe annet? Tenkte å prøve på å få en legetime ang. måling av antistoff. Lurer på hvilke andre blodprøver jeg også kan be om, som kan være knyttet til cøliaki, men også generelt slitenhet? (Det siste er kanskje ikke deres jobb å svare på, men spør likevel.)

Maja, 5.juli 2025 11:50

Hei, jeg er litt usikker på om du har fått diagnosen cøliaki (du sier det ikke), men la oss anta at du er en glutenfri cøliaker som føler seg veldig sliten etter å ha spist soyasaus og lurer på om det er restinnholdet av gluten i soyasausen som påvirker deg. Tradisjonelt, fermentert soyasaus innholder ikke målbare mengder med gluten-proteiner, så det er neppe derfor du reagerer. Spørsmåler er da om det er noe annet du har reagert på eller om tilfeldighetene spiller deg et puss (du tolker reaksjonen som soyasaus-indusert). Det eneste blodprøvene vi kan ta for å kontrollere en glutenfri diet, er TG2-IgA, den klassiske cøliakiprøven, men den prøven blir forhøyet som et noe sent tegn på sviktende diet. Mange sliter med slitsomhet og som cøliaker har du økt risiko for å få stoffskifteproblemer som man lett kan kontrollere hos fastlegen (lavt stoffskifte). Alternativt er at du har en tilstand som er helt uavhengig av din behandlete cøliaki eller annen autoimmunitet og som krever egen legeutredning.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 17.57

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki.

Kari, 19. juni 2025 18:54

Dette er en kompleks problemstilling med lite forskningsdata. Likevel, mange med ubehandlet og aktiv cøliaki i vekstfasen (barn-ungdom) får redusert lengdevekst. Det er noen eldre forskningsdata som tyder på at betennelsen i tarmen fører til lavere nivåer av vekstfaktorer, som tar seg opp igjen når pasientene begynner på å spise glutenfri mat. Om dette er hele forklaringen vet vi ikke, da det er lite forskning på dette i nyere tid. Motsatt - hele 10% av de som er kortvokste i ulike land viste seg å ha cøliaki. Man kan godt se det i søskenflokker hvor bare en/noen har hatt ubehandlet cøliaki i barneårene da de ofte kan være kortere enn sine søsken. De som har blitt behandlet med glutenfri diett for cøliakien fra barneårene av, får ikke slik veksthemming.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.05

Hei, Jeg fikk cøliakidiagnosen for tre måneder siden, med Anti-TTG på 120 og Marsh grad 3C. Min nye fastlege har gått gjennom tidligere blodprøver og reagerte kraftig på at jeg ikke har blitt undersøkt for cøliaki tidligere – til tross for gjentatte episoder med anemi, andre mangler og mange år med utmattelse, selv om jeg har brukt jern, vitaminer og kosttilskudd jevnlig i flere år. Jeg har noen spørsmål: 1. Hvor lang tid tar det vanligvis før man merker bedring etter oppstart med glutenfri kost – spesielt i tilfeller der man trolig har gått udiagnostisert i 20+ år? 2. Jeg reagerer på mat som inneholder melkeprotein (til tross for at jeg ikke har laktoseintoleranse), samt glutenfrie havregryn, fullkorn og frø. Er dette vanlig, og er det noe man etter hvert kan tåle igjen? 3. Er det andre tilstander jeg bør være oppmerksom på i etterkant av en cøliakidiagnose? Vennlig hilsen Linn

Linn, 19. juni 2025 21:21

En voksendiagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å bli frisk på GFD, minimum 1 år ofte 3 år før man er tilbake til "normalen". Med en så flat tarm så tåler du nok ikke melkeprodukter siden du har sekundær laktasemangel. Du må derfor vente litt med melk til tarmen har fått kommet seg (3-6 mnd). De fleste takler moderate mengder med havre, men noen utvikler allergi (ca 5-10 % "liker ikke havre") og må la det være, det gjelder både cøliakere og ikke-cøliakere. Du mener muligens havre fullkorn håper jeg, for annet korn kan du ikke spise, og jeg vet ikke helt hva du mener med frø. Du tåler ikke hvete, bygg og rug, men bortsett fra det så tåler du alt annet, men kan selvsagt utvikle "allergier" mot uvante matvarer som ofte inngår i den GFD, og da må man bare la være å spise dette. Når du har fått påvist cøliaki så vet vi at du har høyere risiko for å få andre autoimmune tilstander og skjoldbruskkjertebetennelse er det vanligst, så legen din screener deg sikker for stoffskifteproblemer. Det kan i tillegg være tegn til affeksjon av andre organssystemer som lever og bukspyttkjertel, men dette går over på GFD og representerer ikke noe problem. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.46

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei Har 2 voksne barn m cøliaki. Har rett vevstype, er bærer. Har disse svarene på prøver. P-Transglutaminase ( tTg) 1gA8[4 P-Deamidert gliadinpeptid 1gG 19[20 Bør det bestilles biopsi?

Astrid, 23. juni 2025 10:11

Litt vanskelig å desifrere det du skriver, men om jeg oppfatter deg rett så har du fått målt en TG2-IgA på 8 U/ml og øvre normale grense er satt til 4, så du har en lett forhøyet TG2-IgA, og nesten en forhøyet DGP-IgG. Cøliakiaktiviteten og derigjennom cøliaki-diagnostiserbarheten er avhengig av mengden gluten man spiser. Skal du utvikle en diagnostiserbar cøliaki må du spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg anbefaler deg å øke inntaket av gluten, enten gjennom mer brød/pizza/spagetti etc eller ved å kjøpe "Glutenmel" (helsekost/nettet) som er nesten ren gluten du kan strø på annen mat, og bruk da ca 15 gram pr dag. Dersom du har cøliaki, så kan du forvente at aktiviteeten øker, nye bodprøver viser høyere nivåer av TG2-IgA og derved er det lettere å argumentere med at du må gjennom tynntarmsbiopsi for å verifisere diagnosen. Dersom du istedenfor starter med glutenfritt kosthold (eller reduserer mengden glutenholdig mat) så risikerer du at cøliakiaktiviteten reduseres og du får ingen konklusiv diagnose på biopsien (uspesifikke forandringer).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.47

God sommerferie - og Du har sikkert cøliaki, sa legen før feriestart i år og jeg mistenker ferien ikke blir opplading . Jeg sitter her med usikkerhet og en henvisning til gastoskopi. Jeg har vært sliten i en periode på 2 år, men har hatt en tung periode både på privaten og på jobb. Blodprøven viser Anti-TG2: 13 Total IgA 3,1 S-Ferritin 15 S-Jern 8,6 Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki, er det jeg tenker på og hvorfor kunne jeg ikke fått tatt ferie først?

NN, 21. juni 2025 19:59

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man ha spist nok gluten (2-3 brødskiver (5-15 gram gluten (kjøp "glutenmel" og bruk 10-15 gr pr dag) i minimum 6-8 uker) før biopsi, ellers er det stor sansynlighet for at biopsisvaret ikke er konklusivt fordi man ved å begynne å spise glutenfritt/glutenredusert starter tilhelingsprosessen. 

Mange som får mistanke om at de har cøliaki reduserer sitt gluteninntak og dermed reduseres cøliakiaktiviteten slik at de prøvene man tar for å påvise cøliaki kun blir lett forhøyet  og biopsien viser kun "uspesifikke forandringer". Du hadde forhøyet TG2-IgA som var 13 U/ml, som er forenlig med cøliaki. Som voksen må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi, og dessverre kan det ta tid å få time til biopsi. Blir det for lenge til, kan du redusere gluteninntaket om du er veldig plaget nå, bare du husker på å øke gluteninntaket 6-8 uker før biopsitakingen. Får du time i august så er det vel bare å spise normale mengder gluten gjennom sommeren (+ øke mengden når det nærmer seg biopsitidspunktet). Mange reagerer kraftigere på gluten etter en periode med glutenfrihet, så om du går glutenfritt nå så kan det bli tøft å provosere deg med nok gluten når det nærmer seg tynntarmsbiopsitidspunktet. For alle parter er det greit å få en endelig diagnose, så du ikke senere begynner å tvile på om du virkelig har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.00

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, jeg har fått påvist cøliaki med følgende prøvesvar S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) jeg har fått time til gastroskopi i august. Hvorfor må jeg vente med glutenfri kost så lenge når blodprøven viser at jeg har cøliaki? Vil jeg ikke bare ødelegge tarmtottene enda mer da? Problemet mitt er forstoppelse og ikke noe utover det. Har selv prøvd meg på glutenfritt kosthold og merket da bedring. Kan jeg ta Movicol/ dulphalac ved behov frem til gastroskopi?

Martin, 16. juni 2025 15:08

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.58

Hei, Jeg har levd så og si glutenfritt siden jeg var rundt 20, og er nå i 40-årene. Fikk ikke utslag på blodprøver da jeg var 20, men stor forbedring av symptomene da jeg testet glutenfri kost. Har alltid spist ting med litt gluten, som soyasaus, lomper osv uten reaksjon. Har også de siste årene spist f eks boller en sjelden gang og tatt GlutenGo, uten å ha noen reaksjon. For en stund siden tok en lege blodprøver der jeg fikk IgG 48,2 og normal S-IgA. Har foreløpig ikke tatt gastroskopi. Kan disse blodprøvene stoles på når jeg spiser glutenfritt? Er det noen andre blodprøver jeg kan ta for å få vite mer? Flere i familien har samme symptomer som meg, og har ikke hatt cøliaki. Takk for hjelpen!

Caroline, 16. juni 2025 13:07

Blodprøvene er av lite verdi når du spiser glutenfritt, det er å forvente at IgA mot transglutaminasen (TG2-IgA) er lav, selvom IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) er forhøyet da immunsystemet har hukommelse som er mye bedre for IgG-reaksjoner enn for slimhinneantistoffet IgA, så dersom normalverdien for DGP-IgG er <7, er >48 U/ml klart forhøyet og forenlig med at du har en diet-behandlet cøliaki (at du spiser glutenfritt, så cøliakien er ikke aktiv). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien aktiv må det spises nok gluten  (minimum 2-3 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.21

Hei! Jeg fikk cøliaki diagnosen tilbake i 2019, og har egentlig aldri gått på et glutenfritt kosthold jevnt og trutt. Jeg har lenge slitt med mageproblemer, oppblåsthet, diaré osv (i alle fall den tiden jeg ble utredet tilbake i 2019) og har egentlig like vondt i dag. Men, jeg fikk beskjed at nivåene mine på transglutaminase var forhøyede med 7.3 og at jeg hadde en marsh grad 1A fra bioposien etter gastroskopi. Etter den tiden gikk jeg selvsagt på glutenfri diett med laktosefri diett samtidig da jeg reagerte sterkt den perioden. Raste ned i vekt og ble for slank, deretter en stund ble jeg bedre og gikk ikke på noe diett, jeg spiste rett og slett det jeg ville. Med årene har det vært vekslende med smerter og har egentlig ikke gått tilbake til glutenfri kosthold, før nå i år. Vinteren i fjor var tøff, jeg hadde mageproblemer, hvorav forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og mye luft. Jeg bestemte meg for å prøve glutenfri kosthold igjen, og har egentlig vært verre? For to dager siden bestemte jeg meg for å spise noe gluten for å se, og har ikke merket noe. Føler meg fin, men jeg vet man kan få problemer i tarmen uansett. I tillegg til alt dette har jeg vært hos legen og oppfølging, men får ulike svar hver eneste gang: legen mener antistoffer viser avhengig av mengden gluten som er i kroppen, og derfor vil han ikke teste og tenker jeg har en gluten intoleranse. Annen gang fikk jeg beskjed jeg må følge streng kosthold. I en annen anledning var det snakk om at jeg ikke har cøliaki. Jeg er fortvilet og tenker å gå til privat lege for å undersøke og mulighet for ny gastroskopi, tror jeg har IBS og muligens laktose, i tillegg eller utenom, og ønsker svært gjerne nå etter flere år med plager å finne ut hva det er, og muligens ikke. Kan det være en feil, eller er det kun jeg som må følge diett og likevel ha plager?

MT, 13. juni 2025 20:45

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.05

Hei, jeg er en middelaldrende dame med autoimmunt lavt stoffskifte, vitiligo og HLA DQ8. Jeg har testet negativt på antistoffer, så i utgangspunktet usannsynlig at jeg har cøliaki. Jeg har imidlertid stadig vekk jernmangel, og har hatt problemer med det over mange år, er det noen vits i å lure på om jeg burde vært undersøkt nærmere for cøliaki?

Autoimmun-damen, 10.Jun 2025 13:27

Som kvinne kan du miste mye blod hver mnd dersom du (fortsatt) menstruerer. For noen kvinner som mister mye blod kan det være vanskelig å erstatte dette gjennom jerntilskudd eller kosten, om man ikke går spesielt inn for dette med å spise klassisk bestemormat som lever og blodprodukter som blodklubb, blodpannekaker etc. Skal du test deg for cøliaki må du få eventuelle cøliaki så aktiv at den blir diagnostiserbar og det kreves minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før du kan forvente at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.52

Jeg fikk cøliakidiagnose for et halvt år siden. Jeg ble bedre, men etter noen måneder på glutenfri kost, fikk jeg noen av symptomene tilbake igjen. Trykk i hodet/ hodepine og trøtt konstant, selv etter åtte timers søvn. Dette har nå vart i en måned. Legen sa blodprøvene så fine ut og mistenker at plagene skyldes tidlige tegn på overgangsalder. Det kan godt være, men jeg stusser over to av prøvene. Ferritin lå på 19 og hb på 11,7. Dette var innenfor normalområdet til Furst, men ifølge kilder på nett (bl.a. snl, nhi og metodebruk.no) vil hb-verdier for en voksen kvinne under 12 g/100ml tilsi anemi. Og Ferritin nivåer under 20 er grenseverdi for tomme jernlagre. Er jeg for lav på jern med disse verdiene, eller er det normale verdier? Kan jernmangel være årsaken til at jeg er konstant trøtt og har hodepine/trykk i hodet? Hb og Ferritin er nå lavere enn da jeg fikk diagnosen og jeg gikk på en annen type jernpiller enn jeg gjør nå (de jeg tok før er ikke å få kjøpt lenger). Gastroskopien viste marsh 3b. Jeg spiser glutenfritt og jeg slår ikke lenger ut på antistoffer i blodprøvene.

Kvinne, 40+, 8. juni 2025 18:10

Jeg skal forsøke å svare deg, men siden jeg ikke kan diagnostisere deg over nettet, så svarer jeg deg mer generelt. Selvom blodprøvene er normale og du har spist glutenfritt i >6 mnd så er nok tarmen din forsatt skadet av betennelesen som bruker tid på å roe seg for en som er diagnostisert i voksen alder. Du har rett i at du er i nedre grenseland og nok har en mild biokjemisk jernmangel, men det betyr ikke at dette er årsaken til dine plager. En begynnende overgangsalder kan man også få bekreftet via blodprøver og det finnes god hjelp i form av blant annet østrogenkremer som smøres på kroppen (gir ikke de gamle bivirkningene man hadde på østrogen tbl.). Snakk med din lege/gynokolog om dette. Beste måten å få i seg jern på (høyest biologisk tilgjenglighet) er via animalsk jernholdig kost og best er lever og blodprodukter (blodpannekaker/vafler/blodklubb). Hvor mye jern du trenger er avhengig av hvor mye blod du taper via menstruasjonen (og det kan variere veldig). I tillegg kan du med fordel spise en multivitamin tbl. pr dag så du er på den sikre siden med tanke på jod/selen/D-vitamin. I tillegg er du som cøliaker ekstra utsatt for annen autoimmunitet og da er det som oftest autoimmun skjoldbruskkjertekbetennelse som fører til lavt stoffskifte, men dette pleier de fleste fastleger å ta rutineprøver på, men for å være på den sikre siden kan du jo spørre din lege om dette. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.49

Hei Jeg fikk diagnosen cøliaki for 12 år siden, da var jeg 45 år. Har spist strengt glutenfritt i alle årene etterpå og cøliakiprøver i etterkant viser at jeg har kontroll på dietten. Det siste året har jeg fått mer og mer plager fra magen og har ofte sterke smerter som går over i løpet av en halvtime. Lege anbefalte at jeg kuttet ut laktose en stund, men det har ikkje hjulpet. Nå er jeg såpass mye plaget at jeg ønsker å få utredet hvorfor jeg nå har samme plager som jeg hadde når jeg fikk diagnosen cøliaki. Hva vil du anbefale at jeg starter med?

NN, 8. juni 2025 08:59

Be om henvisning til legespesialist (gastroenterolog/gastromedisinsk polikinikk på sykehuset) som kan vurdere om du trenger å få tynntarmen din undersøkt på nytt (gastroduodenoskopi med tynntarmsbiopsi), så man kan utelukke utviklingen av refraktær cøliaki. Er alt i orden så er det en mer standard utredning av matvare-indusert magevondt som du trenger.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.36

Jeg fikk diagnosen cøliaki i august 2024, etter minst 40 år med symptomer. Har ikke rørt noe med gluten siden, tar alltid med egen mat uansett hvor jeg er. Likevel har jeg tre ganger siden august 2024 fått akkurat samme smerter som om jeg har fått i meg gluten. Ernæringsfysiolog sa at dette kan skje fordi tarmen tar lang tid å bli frisk. Hvor lenge må jeg regne med å oppleve slike smerter. Jeg er svært glad i melk. I dag har jeg inntatt nesten en liter. Det er jo ikke gluten i melk og jeg inntar gjerne en liter i løpet av en dag, uten at det slår ut som i dag. Det tar ca 4-7 timer før smertene gir seg....

Petra, 4. juni 2025 19:34

Blir man diagnostisert med cøliaki i voksen alder bruker man gjerne lang tid på å bli helt frisk (ofte >3 år) selv på streng glutenfri diett. I fasen der immunreaksjonen klinger av, vil du ha ulik evne til å bryte ned melkesukkeret (mangler eller har redusert mengde melkesukker/laktose-nedbrytende ensymer (laktase) i tynntarmen). Mengden spiller da en rolle. Selv de med medfødt manglende evne til å bryte ned melkesukkeret i voksen alder, tåler litt søt-melk (ca 1 dl) før de får problemer med magen. Det er altså en terskel for hvor mye melk man tåler. Når du drikker en hel liter så kan du lett overstige den terskelen og da går melkesukkeret ufordøyd til tykktarmen hvor tarmbakterier bruker det som næring og det kan lett gi diare og mye gass (og mageknip). Det tok >10 år før 90 % av finske cøliakipasienter på glutenfritt kosthold var "friske" i tynntarmen (de ble ikke helt friske), og 60% av amerikanske cøliakipasienter blir ikke friske (de sliter med matvaremerking og tilgangen på glutenfri kost). Du bør redusere på melkedrikkingen og se om ikke det hjelper på magevondtet.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.04

Hei, Jeg har hatt problemer med magen i lang tid, selv med cøliakien er under kontroll ifølge blodprøver. Det har vært vekslende avføring i flere år. Og den siste måneden så er jeg konstant forstoppet. Det er ikke sånn at jeg ikke får gått på do. Jeg tar midler mot forstoppelse, men neste dag så er jeg forstoppet igjen. Og avføringen ser ut som det kommer fra en hest. Den er ofte stor og oransj. Beklager detaljene. Jeg lurer på om jeg har fått en type kreft. Jeg har lest at cøliakere kan få ulike typer kreft. Jeg tenkte å gå privat og få det utredet. Men hvilken spesialist går jeg til da? Mage og tarm? Indremedisin? Og er det gastroskopi eller koloskopi jeg helst burde ta? Jeg ville aller helst gått til en lege med kompetanse på cøliaki og kreft. Hvor stor sjanse er det i det hele tatt for at jeg har kreft når jeg er 30 år? Farmoren min hadde tarmkreft da hun var ca. 60 år

Tor, 29. mai 2025 16:25

Vanlig (tykk)tarmkreft forekommer ekstremt sjeldent hos person under 55-60 år. Har man hatt ubehandlet cøliaki i mange år så kan man få lymfekreft i tynntarmen, selv om det også er veldig sjeldent. Ved avføringsendringer er det tykktarmskreft man tenker på, og da er det koloskopi som gjelder. Men ved endret avføringsmønster hos en ung person så er det vanligeste å ha irrritabel tykktarmskatar (IBS) og du kan ha den varianten som har forstoppelse som hovedproblem (IBS-O). Denne IBS varianten er litt vanskeligere å kostbehandle, men generelt for IBS gjelder det å redusere mengden ikke absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) i kosten. Du reagerer altså på noe du spiser. Du kan lese endel om dette på nettet. Systemet i Norge er at alt går via fastlegen, så du får ta opp plagene og IBS/cøliaki/kreftangsten med legen din så du kan bli henvist til adekvat spesialist (gastroenterolog) for videre utredning.  

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.00

Hei. Jeg så spørsmålet ang. en spesifikk type worcestersaus. Har Heinz sin worcestersaus hjemme, og den står jo på nettsiden til Meny at inneholder gluten (merket allergen), men det er også byggmalteddik. Betyr det at man kan innta små mengder av denne? Jeg lurer også på f.eks Freia melkesjokolade. Om det kan inneholde små mengder gluten, betyr det i praksis at om man skulle spise veldig mye, så kan man få i seg for mye gluten? At man bare burde spise litt, for å ikke få reaksjon?

Maiken, 27. mai 2025 18:24

Merkingene er merkelige, "Spor av" betyr så mye. Hvor mye som er for mye for den enkelte med cøliaki varierer fa pasient til pasient. Freia testet sine "spor av" merkede produkter og fant maksimalt 50-100 ppm, noe som er innenfor de tilleggsgrensene som heter lav-gluten, men som også ansees å være greit for cøliaker, om enn i moderate doser. Så ja, dersom man spiser veldig mye så kan det bli for mye (gluten).

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.04

Jeg fikk påvist cøliaki for 3 måneder siden. Marsh 3c. Verdien for anti-tTG (IgA) lå på over 250. Jeg har spist glutenfritt i 3 måneder nå. En ny test (anbefalt av gastrologen) viser at verdien er fortsatt over 250. Symptomene (forstoppelse og oppblåst mage) har jeg fortsatt. Min familie spiser gluten. Betyr den høye verdien at jeg fikk i meg gluten eller tar det bare lengre tid til at verdien går ned med en så pass aktiv cøliaki? Tusen takk for hjelpen!

Anna, 27. mai 2025 10:51

Nei, ting tar tid og en voksendiagnostisert cøliaker må ha tålmodighet da det fort tar 1-3 år på GFD før man er tilbake til sitt sanne jeg. Tilsvarende synker autoantistoffnivået langsomt hos voksne. Dette går rette veien, så bare å på!

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.45

Hei, Jeg har vært plaget med et hudutslett de siste 10 årene, som har kommet og gått. Jeg var hos dermatolog nylig, som mente det var DH. Hun tok ikke biopsi. Utslettet klør ikke, er små væskefylte blemmer på brystkassen, rygg, hals og ansikt. Kan minne om perioral dermatitt, men det starter på brystkassen/rygg. Har hatt streng glutenfri kost de siste 10 årene, etter jeg fikk konstantert cøliaki. Blir svært dårlig av små menger gluten, så tror ikke jeg får i meg gluten uten at jeg vet om det heller. Kan dette være DH som er blitt trigget av skalldyr eller melkeprodukter? Eller bør jeg gå videre og få tatt en biopsi for å se om det virkelig er DH?

Ingrid , 26. mai 2025 20:58

DH skal klassisk klø, en kløe så kraftig som du aldri har følt før! Klør det ikke så er det vanskelig å påstå at det er DH. Muligens bør du oppsøke annen hudspesialist. DH kdiagnostiseres på hudbiopsi på frisk hud, da disse pasientene har klassis påvisbar granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, men til det trengs det spesialbiopsi (lagt i saltvann eler annen egnet fikeringsvæske) til et laboriatorium som utfører slike undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.11

Hei! Kan man bruke disse Quicktest-hjemmetestene til å 1) kontrollere om man er flink nok til å følge dietten, eller 2) sjekke om det var gluten i det man nettopp spiste? https://ncf.no/coliaki/test-deg-enkelt-med-hjemmetest

Sondre, 26.mai 2025 12:44

Det tar tid å utvikle cøliaki og å bli kvitt immunreaksjonen. Testene sier noe om nivået av IgA mot TG2, men det nivået går også veldig langsomt opp og langsomt ned. Om nivået begynner å stige så tyder det på mer aktiv cøliaki og dermed muligheten for at man får seg gluten. Nivåendringene er altfor langsomt regulerende til å si noe om akutte gluteninntak.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.04