Arkiv

Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.

Bekymret mor, 11.mars 2026 08:23

Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.51

Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️

Solstråle , 10. mars 2026 08:08

Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.

Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.31

Spørsmål 1: Er det funnet noen positiv korrelasjon mellom cøliaki og utvikling av demens - jeg tenker særlig på alzheimers sykdom. Jeg har lest (på nettstedet "Food for the Brain") om korrelasjonen mellom høyt innhold i blodet av homocystein og alzheimer. Bør jeg som 84-åring med cøliaki ta mitt inntak av B-vitaminer veldig grundig? Spørsmål 2: Etter hudkreftdiagnose (malignt melanom) og dertil sammenhengende kirurgisk inngrep har jeg fått en diare som midt på dagen arter seg som stadige og ukontrollerte utløp av blankt slim fra annus. Onkologen ser liten mulighet for at dette henger sammen med melanom. Men kan diareen ha sammenheng med cøliaki eller andre autoimmune forhold?

Mann 84 år, 8. mars 2026 11:58

Jeg må svare deg så prinsippielt som mulig da jeg selvsagt ikke kan diagnostisere deg over nettet. De siste undersøkelsene viser ingen økt risiko for Alzheimer eller frontotemporal demens hos pasienter med cøliaki. Dersom det er en økt risiko for redusert mental kapasitet hos eldre cøliakipasienter må det skyldes noe annet enn disse to spesifikke degenrative demenslidelsene (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41189247/). Man må også være klar over at mer enn halvparten (60-75 %) av alle voksne cøliakipasienter vet ikke at de har cøliaki da de ikke er diagnostiserte. En diagnostisert cøliaker har ikke sykdommen cøliaki så lenge man spiser glutenfritt.

Høyt homocystein konsentrasjon i blodet er koblet til økt risiko for flere sykdommer inkludert hjerte-kar sykdommer og Alzheimer. Det er riktig at et høyt homocystein innhold er koblet til lave nivåer av visse B-vitaminer (B12 og B9 (folinsyre), og behandles med disse. Men nivået ditt av homocystein kan måles i blodet og det bør du gjøre før du begynner å behandlet et mulig lavt homocystein nivå med B-vitaminer.

Slimete diare bør du få undersøkt hos lege/mage-tarm spesialist (gastroenterolog) som kan se på innsiden av tykktarmen din om det er noe feil der og ta en vevsprøve for å utelukke tilstander i slimhinnen som det er en viss overhyppighet av hos cøliakere (Lymfocytær kolitt).

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.08

Hei. Siden ungdommen har jeg hatt restless legs syndrome (RLS). Da jeg stilte om til glutenfri kost pga cøliaki diagnose i mars i fjor, forsvant RLS helt. For noen uker siden kom det tilbake. Siste blodprøve var i november. Da hadde jeg ikke noe mangler. Jeg tar jern, vitamin B12, D og folat som tilskudd. Noen ideer hvorfor RLS er tilbake? Det var delig uten ;)

Anna, 13. februar 2026 14:24

Restless legs syndrome er vanskelig å behandle, men jernmangel kan utløse dette og jerntilskudd brukes i behandlingen (inkludert intravenøst gitt jerntilskudd). I tillegg finnes det medisiner (inneholder ulike varianter av Gabapentinoider) man kan bruke, men dette bør nok initieres av nevrolog og refusjon (blå-resept) er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og hvor gammel man er. I utgangspunktet har dette ikke noe direkte sammenheng med cøliaki, bortsett fra at man ved ubehandlet cøliaki ofte har jernmangel.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.41

Hei. Eg har ei dotter som har fått diagnosen cøliaki. Det eg lurer på er: Kor lang tid etter inntak av mat er det normalt å kjenne symptom/få reaksjonar på gluten? ....og: Skjer reaksjonen på gluten i magesekken eller utelukkande i tarmen? ...og: Kva er den mest vanlige, akutte følelsen/reaksjonen ved inntak av gluten?

Olve, 13. februar 2026 10:43

Det er det ikke så enkelt å svare på da vi mangler gode undersøkelser på variasjonen i akutte reaksjoner. Det er nemlig stor variasjon på hvordan man reagerer akutt. Noe kaster opp etter 2 timer, andre får diaré etter 6-12 timer og andre reagerer ikke i det hele tatt. I tillegg kan reaksjonen på glutenuhell endre seg etter at man har startet på glutenfri kost (ofte blir reaksjonen sterkere). Så her må man tolke reaksjonene med varsomhet dersom man misstenker et glutenuhell. Det er mye annen man faktisk kan reagerer på og det å ha cøliaki hindrer en ikke fra å ha/få klassisk matvareallergi ( i tillegg til cøliakien), så man kan reagere på flere bestandeler i maten med ulike reaksjoner. Ikke så enkelt å nøste opp i, men man har blodprøver og prikktester for å avklare klassisk IgE-mediert matvareallergi, men likevel er det mange som ikke får dokumentert / finner ut av sin allergiske reaksjon(er). I tillegg har man selvsagt glutenreaksjonen ved uhell.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.31

Hei, vi har en gutt på 13 år med kompleks allergi. Han har fått påvist av barnleger på sykehuset hveteallergi, tomat, eple, nøtter og han er senesetiv på histaminer. Skulle også være uten bygg og rug. Problemet er å få fatt i mat som er fri for det meste🫣 Fria sine brød innholder jo bygg-ekstrakt. Å han har nå i flere uker hatt vondt i magen, kvalme og oppkast - de typiske symtomene han har av hvete. I julen fikk han medisinsk tarmtømming. Når han blir alvorlig forstoppet får han oppkast som avføring. Dette har skjedd flere ganger i løpet av livet. Hveteallergi ble påvist august 2025. Men som sagt, nå er det jo bare byggekstrakt jeg finner som synderen som kan ordne problemet for han. Er det da byggekstraktet han da ikke tåler? Selv om den er glutenfri? Og hvordan er det med hvetestivelse? Har hørt at det skal være ok for de med hveteallergi, samtidig har jeg også hørt at det ikke er det. Bekjeden fra sykehuset er bare: Bruk glutenfri kost.

Mari, 12. februar 2026 10:23

De med hveteallergi reagerer som oftest på andre proteiner i hveten enn de med cøliaki. I tillegg kan sensitiviteten hos de med allergi være mye høyere enn for de med cøliaki, så han kan reagere på svært små mengder allergener. Et glutenfritt kost hold for ham ville nok primært tatt utgangspunktet i "et naturlig fritt for gluten" kosthold, for å unngå alle muligheter for gluten eksponering. Hva som ligger i begrepet byggekstrakt er usikkert (hvilke og hvor mye proteindeler inkluderer det). Selv bygg-stivelse ekstrakt er ikke gjort proteinfri så byggmalt vil i utgangspunktet kunne inneholde bygg-protein (som kryssreagerer med hveteproteiner (gluten)). Ofte er det vanskelig å være sikker på om det man tror er årsaken til plagene, virkelig er kilden. Følsomheten for allergen-utløst allergi er veldig forskjellige, men noen er veldig følsomme. Jeg kan ikke svare på om det var byggekstraktet som var årsken, men det er mulig. Tror dere må begynne å føre dagbok over hva han spiser og hvordan reagerer så får man bedre oversikt over de ulike reaksjonene.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.04

Hei. Jeg har nylig fått cøliaki-diagnosen. Har fått tips om at jeg kan ta B3-vitamin for å få energien tilbake og få det bedre. Vært på glutenfritt i 3 måneder, og er 65 år.

Ingrid, 21. januar 2026 14:22

Vi har lite Vitamin B-mangel i Norge (inkl B3-mangel). Energien din vil, i en viss grad, komme tilbake på GFD, men det tar nok lang tid (noen år), avhengig av hvor syk du har vært. Dersom du ikke har hatt andre vitaminmangler/jernmangel etc så har du vært i god ernæringsmessisg stand, men cøliakien din bruker dessverre lang tid på å "svinne hen" på glutenfri kost (GFD) før du blir frisk fra din cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.39

Hei, lurte på om dere kjenner til noe forskning som sier noe om at cøliakere har lave Omega-3 nivåer, ubalanse i Omega-3/Omega-6 nivåer og får økt betennelses tilstander i kroppen?

Lilly, 19. januar 2026 19:58

Ingen forskning som har påpekt noe anderledeshet mhp Omega-3 omsetningen hos de med cøliaki. Begrepet "betennelse i kroppen" er et veldig vidt begrep og brukes ofte ukritisk. Cøliaki er en veldig spesifikk autoimmun sykdom som behandles med glutenfri kost og da er man, så vidt vi vet, ikke lenger cøliaki-syk så lenge man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.41

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Hei! Jeg (jente, 25 år) fikk påvist cøliaki i begynnelsen av desember, og har nå levd glutenfritt ( og med begrenset laktoseinntak, men ikke 100%) i snart syv uker. Etter fire uker ble det bedre og jeg følte meg bra og hadde overskudd, men nå de siste fem dagene har jeg igjen blitt veldig oppblåst og sliten, og symptomene jeg hadde før jeg begynte glutenfri kost har kommet tilbake. Er det noen forklaring/løsning på dette?

Lise L, 18. januar 2026 08:52

Nei, jeg har ikke umiddelbart noen forklaring. Kan du ha fått i deg noe gluten via uhell/skjult kilde? Er det andre ting du nå har spist mye av som er kjent for å gi mye gassproblemer (som for eksempel havre, som kan plage enkelte). Mange kan få gassproblemer av ny mat, havre, mais etc. Mange med cøliaki har slike tilleggsproblemer med gass-problemer av mat som er inneholder mye av såkalt ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). Folk med denne tilstanden (IBS) må spise mindre av FODMAP-rik mat (Det står mye om det på nettet).  Prøv deg frem, og hold deg glutenfri. Mens cøliaki er en sykdom i tynntarmen, er IBS et "miljøproblem" i tykktarmen med for mye gass-produserende bakterier vi forer med for mye FDMAP-rik mat.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.26

Jeg hadde transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml da jeg fikk bekreftet cøliaki. Manglet ikke jern eller vitaminer. Det ble skrevet at det er viktig med oppfølging for å følge utvikling om man har lykkes med å overholde glutenfritt kosthold og at jeg derfor bør ta blodprøve etter 12 måneder og så annethvert år for å sjekke antistoffer, jern, vitamin D, vitamin B12 og stoffskifteprøver. Jeg har lavt stoffskifte og tar medisin for det. Det var gliadin som var forhøyet. Er det slik at hvis gliadinet faller til normal nivå som vil gi svar på om jeg lykkes med glutenfritt kosthold?

Bente, 20. januar 2026 17:05

Hvordan ble diagnosen bekreftet? Med tynntarmsbiopsi, men uten at du hadde forhøyet TG2-IgA (alias ttg-IgA)? Forhøyet gliadinantistoffer er ikke diagnostisk for cøliaki og brukes ikke til å diagnostisere cøliaki (ikke IgG mot deamidert gliadin-peptid, DGP-IgG heller). Det kan virke som du har fått cøliakidiagnosen på noe sviktende grunnlag. For at NAV skal gi deg grunnstønad for fordyrende kosthold så må diagnosen være satt av en spesialist (Gastroenterolog), så jeg anbefaler deg å få diagnosen bekreftet av spesialist, ev. så må du spise glutenholdig mat for å reaktivere cøliakien så den er diagnostiserbar, for kun en forhøyet IgA (eller IgG) mot gluten er ikke nok til å stille cøliakidiagnosen. Det er TG2-IgA nivået man bruker til å følge en vellykket GFD-behandling av cøliaki, men er denne ikke forhøyet så går ikke det.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.44

Når man ikke får akutte symptomer (nylig fått cøliaki-diagnosen som lyn fra klar himmel) hvordan kan man da vite om man får i seg gluten? Dumt hvis man tror men gjør alt rett, men så er det egentlig ikke bra nok.

Kristin , 17. desember 2025 00:02

Nei, det kan man egentlig ikke vite med sikkerhet. Bare fortsett å være nøye, så vil du etterhvert merke hva som bedrer seg, men det tar tid, ofte >1år på GFD. Etter en periode pleier de fleste å få økt følsomhet for glutenforurensning/uhell og da blir det tydeligere reaktsjon om du får i deg gluten ved et uhell.

Trond S. Halstensen

Hei. Har cøliaki. Har i løpet av de siste 4 dagene spiste ute på restaurant 2 ganger, og begge gangene drukket 1-2 enheter alkohol (som jeg ikke gjør så ofte). De siste 3 dagene har avføringen vært lys på farge. Jeg lurer på om dette kan være tegn på at jeg har fått i meg gluten, eller om det kan være normalt? Eller eventuelt noe annet jeg bør sjekke opp i.

Line, 16. desember 2025 08:52

Nei, alene er nok ikke det tegn på gluteninntak. Endringer i tarmen kommer ikke så raskt hos en glutenfri cøliaker. Lys avføring kan ha mange ulike årsaker. Fargen i avføringen skyldes leverens utskillelse av gallefargestoffer. Dersom det er blokkeringer av gallegangen (typisk ved gallesten) så vil avføringen kunne bli lys (mens urinen blir mørk). Dersom dette vedvarer bør du oppsøke legen din for videre utredning. Hva det kan være er litt avhengig av hvor gammel du er og andre ting, så ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 19.07

Kan man få utslett når man har cøliaki?

Hans Peter, 15. desember 2025 17:12

Ja, ved aktiv cøliaki på glutenhodlig kost kan man få utslett inkludert dermatitis herpetiformis (DH). Men en glutenfri cøliaker har, etter noen år, ingen cøliakiaktivitet og vil derfor heller ikke ha/få cøliaki-assosiert utslett. Så er du flink med kostholdet, så bør du kanskje tenke at utslettet har andre årsaker enn cøliakien.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.57

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?

Elin, 26. november 2025 16:51

Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD.  Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 19.24

Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege har jeg ikke hatt etterpå. De siste par årene har jeg måttet ta tak i bekkenbunnsproblematikk og har fått hjelp hos fysioterapeut med dette som spesialområde. Jeg gjør derfor jevnlige knipeøvelser som jeg er innstilt på å fortsette med livet ut. Nå har jeg med ujevne mellomrom lekkasjer fra endetarmen, (noe som selvsagt er veldig ubehagelig) og som fysioterapeuten synes bør undersøkes. Ved jevnlige knipeøvelser skal muskulatur rundt endetarmen også bli sterkere. Så lurer jeg på om disse lekkasjene kan ha noe med cøliakien å gjøre. Jeg har tidligere fått sjekket at det ikke er blod i avføring og i sommer deltok jeg i landets tarmscreening uten at noe ble bemerket der. Det ene spørsmålet mitt er altså om jeg også bør tenke cøliaki mht tarm/lekkasjer, og det andre spørsmålet er om jeg bør etterlyse generell oppfølging av cøliaki hos fastlege og da evt hva?

Kvinne 55 år, 25. november 2025 09:38

Du har spist glutenfritt i ca 25 år, så vi betrakter deg som frisk fra din cøliakisykdom siden du lever glutenfritt. Dine tarmplager må derfor betraktes som uavhengig av din cøliaki-diagnose. Det er mulig dette er muskulært og at knipeøvelesene er den riktige behandlingen for dette problemet også. Men du burde nok få en vurdering av inkontinesen av en legespesialist (gastroenterolog) som har mer erfaring med hvilke behandlingsalternativer som finnes.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.49

Hei. Jeg er en 24 år mann som ble diagnotisert med cøliaki for 2 år siden via en biopsi, marsh grad 3B. Før diagnosen hadde jeg vært dårlig i ca 2 år med blant annet mageproblemer og nedsatt allmentilstand. Tok en gastroskopi 1 år før diagnosepunkt som ikke viste skade på tarmtottene. Både før og etter diagnosen ble det tatt en del blodprøver, deriblant alle vitaminene, altså blant annet B12, folat, D, magnesium og jern var helt fine, ingen mangler. b12 og ferrtin var til og med litt forhøyet. Selv om jeg ikke hadde noen vitaminmangler, har jeg følt meg ekstremt trøtt og omtåket i hodet. Jeg har også hatt noen autonome problemer med blant annet ortostatisk hypotensjon og søvnplager. Disse plagene har vedvart selv etter jeg startet en fullstendig glutenfri diett, og egentlig nesten forverret seg litt. Jeg har blant annet ikke klart å komme meg tilbake på studiet mitt, som jeg sluttet på for 2 år siden, pga utmattelsen. Er dette normalt for cøliaki selv etter 2 år på GF diett eller burde jeg utredes mer? Jeg har allerede med legen min tatt blodprøver for sykdommer som stoffskifte, nyre, lever og ulike hormoner, alle prøvene var fine.

Tor, 22. november 2025 14:17

Vi har lite systematisk forskning på de mentale tilleggsplagene, inkludert "hjernetåke" og kronisk utmattelse/slitenhet som aktiv cøliaki (altså på glutenholdig kost) kan gi. Det er stor individuell forskjell på hvor lenge dette vedvarer etter oppstart av GFD, men for voksen-diagnostiserte cøliakere kan det ofte ta lang tid før de føler seg friske, og ennå lengere tid før tarmslimhinnen er tilleget. Det tok finske cøliakere ca 10 år på GFD før 90 % hadde tilhelet tarmslimhinne, så det er ikke umulig at du fortsatt kan slite med etterdønningene etter din aktive cøliaki, selv etter 2 år på GFD (selv om dette ikke er det vanlige). Endel føler seg først friske etter 3-4 år på GFD. Men, det er flere årsaker til langvarig sterk utmattelse. Mye mulig legen din burde utrede andre årsaker til sterk utmattelse, uavhengig av din etterhvert behandlete cøliaki.  

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.13

Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått litt opp og ned året før der, og er altså ennå ikke nede på det vi antar er behandlingsmål. Er det grunn til bekymring? Bør vi be om henvisning til spesialist? Kan det være andre grunner til at dette tallet ikke går ned, som må undersøkes? Vi vet at det ikke er spising av gluten med vilje, for barnet er både redd for og får ubehag av gluten. Fastlegen sier at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at vi må gi litt slipp på denne verdien. Men jeg stoler mer på dere, for å være helt ærlig.

Helene, 19. november 2025 14:16

Det tar tid å bli helt frisk fra en cøliaki, og man må ikke stirre seg blind på TG2-IgA verdien. Den har sunket gjevnt og trutt så sykdommen går til ro, men om han var veldig dårlig ved diagnosetidspunktet så kan det godt ta lengre tid før han blir helt frisk. Blodprøveverdien og tarmskaden er litt usynkrone, så det å ha en restverdi av tTG-IgA (alias TG2-IgA) over normalen betyr ikke nødvendigvis at tarmen er dårlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen.  Man må nesten bare avvente hvordan det går på fortsatt GFD. De fleste legene/legespesialistene ville nok vurdert det slik at om han har det bra og det ikke er tegn til dårlig tarmfunksjon, så går dette fint.  En glutenfri cøliaker har ingen aktiv cøliakisykdom og da er det å ha (en GFD-behandlet) cøliaki ikke farlig.  Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen, uten gluten ingen ny skade (men immunsystemet har hukommelse så betennelsen dempes langsomt).

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 19.28

Hei, jeg fikk magesymptomer i sommer og tok blodprøver som viste grenseverdier for cøliaki (9 >7). Ble henvist til gastroskopi, men det ble ikke gjort funn som samsvarte med cøliaki. Sannsynligvis pga at jeg hadde spist for lite gluten i perioden før. (Har to barn med cøliaki, så lite gluten hjemme). Jeg har nå gått 8 uker på 10-15g glutenmel daglig + vanlig kost med gluten. Har tatt nye blodprøver som viser at verdiene har økt til 14>7, og har blitt henvist til en ny gastroskopi. Er det sannsynlig at de denne gangen vil klare å gjøre funn? Eller kan det fortsatt være for tidlig, slik at jeg bør vente lenger før jeg tar undersøkelsen? Jeg har anledning til å ta gastoskopi privat gjennom helseforsikring, og ventetiden behøver da ikke nødvendigvis å være så lang. Kan legge til at jeg har sterke symptomer som kvalme, magesmerter, oppblåsthet og løs avføring, og har blitt delvis sykemeldt fra jobb pga dette.

Dame 42 , 14. november 2025 09:21

Det er vanskelig å spå om når biopsien blir tydlig cøliakiforandret, men sannsynligheten øker med økende nivå av tTG-IgA. I begynnelsen er det ofte flekkvise forandringer så det gjelder å treffe riktig område. Men hovedregelen er at desto mer gluten man spiser, desto raskere og kraftigere kommer cøliaki-reaktiveringen og derigjennom cøliakiaktiviteten som gjør cøliakien diagnostiserbar med dagens rutinepatologiske metoder (finnes bedre metoder, men de er ikke rutinemessig tatt i bruk). Det er trist at man må gjøre seg selv syk for å få en diagnose, men slik er dessverre situasjonen i dag. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.13