Arkiv

Kan man spise mat/godteri som kan inneholde spor av gluten når man har cøliaki?

Cecilie, 21. januar 2026 18:23

Ja, de aller fleste cøliakere kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av" Dette er ikke en reell merking, men en juridisk beskyttelsesmerking. Kun noen få har målt slik mat og oftest finner man ikke noe gluten eller svært små mengder (<100ppm) som er lavere enn den andre glutengrensen man har for mat markedsført til cølikere såkalt "lav-gluten" som ikke kan inneholde mer enn 100 mg gluten pr kg vare = 100 ppm (WHO sin Codex alimentarius).

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.50

Hei. Jeg har nylig fått cøliaki-diagnosen. Har fått tips om at jeg kan ta B3-vitamin for å få energien tilbake og få det bedre. Vært på glutenfritt i 3 måneder, og er 65 år.

Ingrid, 21. januar 2026 14:22

Vi har lite Vitamin B-mangel i Norge (inkl B3-mangel). Energien din vil, i en viss grad, komme tilbake på GFD, men det tar nok lang tid (noen år), avhengig av hvor syk du har vært. Dersom du ikke har hatt andre vitaminmangler/jernmangel etc så har du vært i god ernæringsmessisg stand, men cøliakien din bruker dessverre lang tid på å "svinne hen" på glutenfri kost (GFD) før du blir frisk fra din cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.39

Hei, lurte på om dere kjenner til noe forskning som sier noe om at cøliakere har lave Omega-3 nivåer, ubalanse i Omega-3/Omega-6 nivåer og får økt betennelses tilstander i kroppen?

Lilly, 19. januar 2026 19:58

Ingen forskning som har påpekt noe anderledeshet mhp Omega-3 omsetningen hos de med cøliaki. Begrepet "betennelse i kroppen" er et veldig vidt begrep og brukes ofte ukritisk. Cøliaki er en veldig spesifikk autoimmun sykdom som behandles med glutenfri kost og da er man, så vidt vi vet, ikke lenger cøliaki-syk så lenge man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.41

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Hei! Jeg (jente, 25 år) fikk påvist cøliaki i begynnelsen av desember, og har nå levd glutenfritt ( og med begrenset laktoseinntak, men ikke 100%) i snart syv uker. Etter fire uker ble det bedre og jeg følte meg bra og hadde overskudd, men nå de siste fem dagene har jeg igjen blitt veldig oppblåst og sliten, og symptomene jeg hadde før jeg begynte glutenfri kost har kommet tilbake. Er det noen forklaring/løsning på dette?

Lise L, 18. januar 2026 08:52

Nei, jeg har ikke umiddelbart noen forklaring. Kan du ha fått i deg noe gluten via uhell/skjult kilde? Er det andre ting du nå har spist mye av som er kjent for å gi mye gassproblemer (som for eksempel havre, som kan plage enkelte). Mange kan få gassproblemer av ny mat, havre, mais etc. Mange med cøliaki har slike tilleggsproblemer med gass-problemer av mat som er inneholder mye av såkalt ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). Folk med denne tilstanden (IBS) må spise mindre av FODMAP-rik mat (Det står mye om det på nettet).  Prøv deg frem, og hold deg glutenfri. Mens cøliaki er en sykdom i tynntarmen, er IBS et "miljøproblem" i tykktarmen med for mye gass-produserende bakterier vi forer med for mye FDMAP-rik mat.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.26

Jeg hadde transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml da jeg fikk bekreftet cøliaki. Manglet ikke jern eller vitaminer. Det ble skrevet at det er viktig med oppfølging for å følge utvikling om man har lykkes med å overholde glutenfritt kosthold og at jeg derfor bør ta blodprøve etter 12 måneder og så annethvert år for å sjekke antistoffer, jern, vitamin D, vitamin B12 og stoffskifteprøver. Jeg har lavt stoffskifte og tar medisin for det. Det var gliadin som var forhøyet. Er det slik at hvis gliadinet faller til normal nivå som vil gi svar på om jeg lykkes med glutenfritt kosthold?

Bente, 20. januar 2026 17:05

Hvordan ble diagnosen bekreftet? Med tynntarmsbiopsi, men uten at du hadde forhøyet TG2-IgA (alias ttg-IgA)? Forhøyet gliadinantistoffer er ikke diagnostisk for cøliaki og brukes ikke til å diagnostisere cøliaki (ikke IgG mot deamidert gliadin-peptid, DGP-IgG heller). Det kan virke som du har fått cøliakidiagnosen på noe sviktende grunnlag. For at NAV skal gi deg grunnstønad for fordyrende kosthold så må diagnosen være satt av en spesialist (Gastroenterolog), så jeg anbefaler deg å få diagnosen bekreftet av spesialist, ev. så må du spise glutenholdig mat for å reaktivere cøliakien så den er diagnostiserbar, for kun en forhøyet IgA (eller IgG) mot gluten er ikke nok til å stille cøliakidiagnosen. Det er TG2-IgA nivået man bruker til å følge en vellykket GFD-behandling av cøliaki, men er denne ikke forhøyet så går ikke det.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.44

Når man ikke får akutte symptomer (nylig fått cøliaki-diagnosen som lyn fra klar himmel) hvordan kan man da vite om man får i seg gluten? Dumt hvis man tror men gjør alt rett, men så er det egentlig ikke bra nok.

Kristin , 17. desember 2025 00:02

Nei, det kan man egentlig ikke vite med sikkerhet. Bare fortsett å være nøye, så vil du etterhvert merke hva som bedrer seg, men det tar tid, ofte >1år på GFD. Etter en periode pleier de fleste å få økt følsomhet for glutenforurensning/uhell og da blir det tydeligere reaktsjon om du får i deg gluten ved et uhell.

Trond S. Halstensen

Hei. Har cøliaki. Har i løpet av de siste 4 dagene spiste ute på restaurant 2 ganger, og begge gangene drukket 1-2 enheter alkohol (som jeg ikke gjør så ofte). De siste 3 dagene har avføringen vært lys på farge. Jeg lurer på om dette kan være tegn på at jeg har fått i meg gluten, eller om det kan være normalt? Eller eventuelt noe annet jeg bør sjekke opp i.

Line, 16. desember 2025 08:52

Nei, alene er nok ikke det tegn på gluteninntak. Endringer i tarmen kommer ikke så raskt hos en glutenfri cøliaker. Lys avføring kan ha mange ulike årsaker. Fargen i avføringen skyldes leverens utskillelse av gallefargestoffer. Dersom det er blokkeringer av gallegangen (typisk ved gallesten) så vil avføringen kunne bli lys (mens urinen blir mørk). Dersom dette vedvarer bør du oppsøke legen din for videre utredning. Hva det kan være er litt avhengig av hvor gammel du er og andre ting, så ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 19.07

Kan man få utslett når man har cøliaki?

Hans Peter, 15. desember 2025 17:12

Ja, ved aktiv cøliaki på glutenhodlig kost kan man få utslett inkludert dermatitis herpetiformis (DH). Men en glutenfri cøliaker har, etter noen år, ingen cøliakiaktivitet og vil derfor heller ikke ha/få cøliaki-assosiert utslett. Så er du flink med kostholdet, så bør du kanskje tenke at utslettet har andre årsaker enn cøliakien.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.57

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?

Elin, 26. november 2025 16:51

Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD.  Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 19.24

Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege har jeg ikke hatt etterpå. De siste par årene har jeg måttet ta tak i bekkenbunnsproblematikk og har fått hjelp hos fysioterapeut med dette som spesialområde. Jeg gjør derfor jevnlige knipeøvelser som jeg er innstilt på å fortsette med livet ut. Nå har jeg med ujevne mellomrom lekkasjer fra endetarmen, (noe som selvsagt er veldig ubehagelig) og som fysioterapeuten synes bør undersøkes. Ved jevnlige knipeøvelser skal muskulatur rundt endetarmen også bli sterkere. Så lurer jeg på om disse lekkasjene kan ha noe med cøliakien å gjøre. Jeg har tidligere fått sjekket at det ikke er blod i avføring og i sommer deltok jeg i landets tarmscreening uten at noe ble bemerket der. Det ene spørsmålet mitt er altså om jeg også bør tenke cøliaki mht tarm/lekkasjer, og det andre spørsmålet er om jeg bør etterlyse generell oppfølging av cøliaki hos fastlege og da evt hva?

Kvinne 55 år, 25. november 2025 09:38

Du har spist glutenfritt i ca 25 år, så vi betrakter deg som frisk fra din cøliakisykdom siden du lever glutenfritt. Dine tarmplager må derfor betraktes som uavhengig av din cøliaki-diagnose. Det er mulig dette er muskulært og at knipeøvelesene er den riktige behandlingen for dette problemet også. Men du burde nok få en vurdering av inkontinesen av en legespesialist (gastroenterolog) som har mer erfaring med hvilke behandlingsalternativer som finnes.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.49

Hei. Jeg er en 24 år mann som ble diagnotisert med cøliaki for 2 år siden via en biopsi, marsh grad 3B. Før diagnosen hadde jeg vært dårlig i ca 2 år med blant annet mageproblemer og nedsatt allmentilstand. Tok en gastroskopi 1 år før diagnosepunkt som ikke viste skade på tarmtottene. Både før og etter diagnosen ble det tatt en del blodprøver, deriblant alle vitaminene, altså blant annet B12, folat, D, magnesium og jern var helt fine, ingen mangler. b12 og ferrtin var til og med litt forhøyet. Selv om jeg ikke hadde noen vitaminmangler, har jeg følt meg ekstremt trøtt og omtåket i hodet. Jeg har også hatt noen autonome problemer med blant annet ortostatisk hypotensjon og søvnplager. Disse plagene har vedvart selv etter jeg startet en fullstendig glutenfri diett, og egentlig nesten forverret seg litt. Jeg har blant annet ikke klart å komme meg tilbake på studiet mitt, som jeg sluttet på for 2 år siden, pga utmattelsen. Er dette normalt for cøliaki selv etter 2 år på GF diett eller burde jeg utredes mer? Jeg har allerede med legen min tatt blodprøver for sykdommer som stoffskifte, nyre, lever og ulike hormoner, alle prøvene var fine.

Tor, 22. november 2025 14:17

Vi har lite systematisk forskning på de mentale tilleggsplagene, inkludert "hjernetåke" og kronisk utmattelse/slitenhet som aktiv cøliaki (altså på glutenholdig kost) kan gi. Det er stor individuell forskjell på hvor lenge dette vedvarer etter oppstart av GFD, men for voksen-diagnostiserte cøliakere kan det ofte ta lang tid før de føler seg friske, og ennå lengere tid før tarmslimhinnen er tilleget. Det tok finske cøliakere ca 10 år på GFD før 90 % hadde tilhelet tarmslimhinne, så det er ikke umulig at du fortsatt kan slite med etterdønningene etter din aktive cøliaki, selv etter 2 år på GFD (selv om dette ikke er det vanlige). Endel føler seg først friske etter 3-4 år på GFD. Men, det er flere årsaker til langvarig sterk utmattelse. Mye mulig legen din burde utrede andre årsaker til sterk utmattelse, uavhengig av din etterhvert behandlete cøliaki.  

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.13

Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått litt opp og ned året før der, og er altså ennå ikke nede på det vi antar er behandlingsmål. Er det grunn til bekymring? Bør vi be om henvisning til spesialist? Kan det være andre grunner til at dette tallet ikke går ned, som må undersøkes? Vi vet at det ikke er spising av gluten med vilje, for barnet er både redd for og får ubehag av gluten. Fastlegen sier at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at vi må gi litt slipp på denne verdien. Men jeg stoler mer på dere, for å være helt ærlig.

Helene, 19. november 2025 14:16

Det tar tid å bli helt frisk fra en cøliaki, og man må ikke stirre seg blind på TG2-IgA verdien. Den har sunket gjevnt og trutt så sykdommen går til ro, men om han var veldig dårlig ved diagnosetidspunktet så kan det godt ta lengre tid før han blir helt frisk. Blodprøveverdien og tarmskaden er litt usynkrone, så det å ha en restverdi av tTG-IgA (alias TG2-IgA) over normalen betyr ikke nødvendigvis at tarmen er dårlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen.  Man må nesten bare avvente hvordan det går på fortsatt GFD. De fleste legene/legespesialistene ville nok vurdert det slik at om han har det bra og det ikke er tegn til dårlig tarmfunksjon, så går dette fint.  En glutenfri cøliaker har ingen aktiv cøliakisykdom og da er det å ha (en GFD-behandlet) cøliaki ikke farlig.  Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen, uten gluten ingen ny skade (men immunsystemet har hukommelse så betennelsen dempes langsomt).

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 19.28

Hei, jeg fikk magesymptomer i sommer og tok blodprøver som viste grenseverdier for cøliaki (9 >7). Ble henvist til gastroskopi, men det ble ikke gjort funn som samsvarte med cøliaki. Sannsynligvis pga at jeg hadde spist for lite gluten i perioden før. (Har to barn med cøliaki, så lite gluten hjemme). Jeg har nå gått 8 uker på 10-15g glutenmel daglig + vanlig kost med gluten. Har tatt nye blodprøver som viser at verdiene har økt til 14>7, og har blitt henvist til en ny gastroskopi. Er det sannsynlig at de denne gangen vil klare å gjøre funn? Eller kan det fortsatt være for tidlig, slik at jeg bør vente lenger før jeg tar undersøkelsen? Jeg har anledning til å ta gastoskopi privat gjennom helseforsikring, og ventetiden behøver da ikke nødvendigvis å være så lang. Kan legge til at jeg har sterke symptomer som kvalme, magesmerter, oppblåsthet og løs avføring, og har blitt delvis sykemeldt fra jobb pga dette.

Dame 42 , 14. november 2025 09:21

Det er vanskelig å spå om når biopsien blir tydlig cøliakiforandret, men sannsynligheten øker med økende nivå av tTG-IgA. I begynnelsen er det ofte flekkvise forandringer så det gjelder å treffe riktig område. Men hovedregelen er at desto mer gluten man spiser, desto raskere og kraftigere kommer cøliaki-reaktiveringen og derigjennom cøliakiaktiviteten som gjør cøliakien diagnostiserbar med dagens rutinepatologiske metoder (finnes bedre metoder, men de er ikke rutinemessig tatt i bruk). Det er trist at man må gjøre seg selv syk for å få en diagnose, men slik er dessverre situasjonen i dag. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.13

Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?

Camilla , 13. november 2025 12:11

Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.23

Hei. Hvis man har en ubehandlet cøliaki, kan man tisse lite da? Leste på nettet et sted at ubehandlet cøliaki kan i sjeldne tilfeller føre til mindre urinproduksjon på grunn av dehydrering eller forstyrret væskebalanse, men er ikke et typisk symptom. Stemmer dette? Hvordan blir man dehydrert av cøliaki? Eller at man får forstyrret væskebalanse?

Linda, 12. november 2025 10:43

Ved ubehandlet veldig aktiv cøliaki kan tarmens overflatecellelag bli så lekk at væske går fra kroppen og ut i tarmens hulrom + man har diare, noen ganger proteintapende diare, så da forsvinner både væske, salter og kalorier ut av tarmen, i tillegg til at man ikke klarer å ta til seg næringen i maten. Men dette gjelder veldig aktiv cøliaki, som har stått lenge og som er overstimulert på gluten. Dette var den klassiske, dødlige cøliakien barn døde av. Dette ser vi, gudskjelov, veldig sjeldent hos oss nå, men det har forekommet selv på 2000-tallet. De aller fleste har ikke en så aktiv cøliaki og så lite urinproduksjon alene er ikke isolert et tegn på cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 19.11

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Har cøliaki og spist glutenfritt i over 30 år. Ved to tilfeller siste halvår er jeg blitt nesten akutt dårlig etter inntak av prosecco (kun 2 glass) og ost/kjeks/druer (gl.fri). Kvalme, oppkast og veldig trøtt. Blir redd for å delta i selskap framover, når det er så uforutsigbart om jeg blir syk. Har nylig hørt om Histamin-intoleranse. Er dette mer utbredt blant cøliakere? Kan det være flere ting jeg reagerer på, og hvordan finne ut av dette? Jeg er også plaget med slim/tørr hals og tretthet, men usikker om sammenheng. Venter spent på svar om dette er en kjent problemstilling blant andre cøliakere.

Toso, 7. november 2025 13:54

Nei, ikke en kjent sammenheng hos glutenfrie cøliakere, og det høres ut som akutt allergisk reaksjon på noe i maten (neppe prosecco'en). Histamin "overfølsomhet" er en mulighet, uavhengig av din behandlete cøliaki. Noe mat er kjent for å gi histamin-reaksjon hos mange da de er spesielt rike på histaminer (f.eks. litt gammel tunfisk, noen vellagrede oster etc.). Alternativt har har du utviklet allergi mot noe av det du har spiste (sett opp liste og se om du reagerer på nytt)..

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.38

Har en sønn på 20 år som har levd glutenfritt siden han var 4 år, alltid veldig nøye med maten. Har i de siste årene slitt med uforklarlige smerter i håndledd, legger og ankler. Kan dette skyldes cøliakien? Sønnen min driver aktivt med sport og dette hemmer ham i idretten.

Bekymret mamma, 5. november 2025 22:24

Dersom han fortsatt lever glutenfritt, er han i utgangspunktet frisk fra cøliakisykdommen så da vil disse nye tilkommende leddsmertene ha annen forklaring og bør utredes som noe eget. Dersom det har vært vanskelig for ham å holde en streng glutenfri diet, kan dette være assosiert med ny reaktivering av cøliakien, men en glutenfri cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliakisykdom. Som cøliaker har man større sannsynlighet for å få annen autoimmun sykdom, som vil være en del av tankene ved utredning av slike leddsmerter.  

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.22