Arkiv

Hei, Hvor raskt vil man kunne se resultater på blodprøver etter glutenprovokasjon (tilsvarende ca 3-4 brødskiver om dagen) hos en ettåring? Vi ser ganske tydelige plager hos sønnen vår, og vil helst ikke holde på lenger enn nødvendig. (Vises ikke resultatene, må vi dog uansett vente på gastroskopi) Jeg lurer også på om dere kjenner til andre erfaringer med diagnose så tidlig, og evt ny forskning på diagnose hos spedbarn/ettåringer? Litt historikk til bakgrunnsinfo. Vi har cøliaki i familien (søsteren min og noen grandonkler/tanter), så da sønnen vår ved ca 6 mnd alder begynte forsiktig med innføring av gluten, var vi litt ekstra oppmerksomme. Kom en ganske kraftig reaksjon etter noen få dager med både diare og tydelig misnøye. Vi testet deretter litt av og på, og utelukket alt vi kunne komme på av andre årsaker ved å isolere testing av en og en matvare. Fikk gentest med positiv DQ8 (som er genet søsteren min også har). Og ble enige med barnelege som er god på cøliaki om å avvente videre introduksjon til gluten til ett års alder. Nå har vi testet en forsiktig opptrapping og så gluten tilsvarende 3-4 brødskiver i ca fire uker. De to første ukene var ganske forferdelige. Så roet symptomene seg i ca en uke, og nå har det eskalert igjen med mye sutring og gråt. Alle innspill og informasjonskilder mottas med takk.

Mamma til ettåring, 27. april 2021 19:58

Dette er litt vanskelig fordi halvparten av alle syke, udiagnostiserte cøliakibarn under 2 år ikke har IgA antistoffer mot TG2 i blodet, vi antar de er for små og at all antistoffproduksjon bindes opp lokalt i tarmen, bundet til TG2 i tarmen. Vanligvis så pleier man ikke å glutenprovosere såpass små barn pga risikoen for emaljeskader, selvom det er uvanlig.  Ved negative blodprøver, men positive klinikk så må barnelegen evt. bestemme seg for om man skal gjennomføre gastroscopi med tynntarmsbiopsi (i narkose) for å undersøke om det kan være cøliaki. Jeg synes muligens han reagerte veldig raskt på brødintroduksjonen, så her må man vurdere alle data mhp cøliaki før man tar en avggjørelse om evt tynntarmsbiopsi. Man pleier å angi minimum 6 uker med glutenprovosering før man kan forvente endringer av tarmslimhinnen, og har man symptomer etter ca 6 uker med glutenholdig kost så burde det foreligge forandringer i tarmslimhinnen. Alternativt er at han spiser glutenfritt som dere andre til han er eldre (7-8 års alder) og man da reindtroduserer glutenholdige mat som en glutenprovosering og ser hva som skjer. Ved fornyet symptomer så ville man forventet at nivået av IgA mot TG2 i blodet ville være økt slik at man da kan gjennomføre en mer tradisjonell cøliakidiagnostikk. Men dette må nesten bli opptil legen hans å styre da det er mange hensyn å ta.

Trond S. Halstensen, 28. april 2021 19.11

Hei. Jeg fikk i feb 2021 konstatert at sykdommen cøliaki hadde nådd meg etter blodig diare i noen uker. Begynte straks på glutenfritt, men diaren var der ennå. Etter koloskopi var det slik at jeg også hadde fått ulcerøs kolitt.Hvor vanlig er det å få disse sykdommene så tett? Går på medisiner så den ulcerøse kolitten er litt mindre agressiv, fikk den litt akutt. Mye oppblåst i mage, ikke i god form akkurat.Takk for medlemskap her.

Inger, 27. april 2021 09:14

Først må jeg spørre om hvordan cøliakidiagnosen ble stilt, siden du skriver at du fikk diagnosen etter blodig diare. Cøliaki gir ikke blodig diare, men det gjør ulcerøs kolitt. Men ja, det er ca 9 ganger økt sannsynlighet for å få tykktarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn) hos de som har cøliaki. Likeledes er en annen tykktarmstilstand, lymfocytær kolitt som gir vandige diareer, også vanligere hos de med cøliaki. Man vet ikke hvorfor, men anter det skyldes en generelt økt tendensen til å få autoimmune sykdommer hos de med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 28. april 2021 18.47

Sønnen min på 18 år gikk til legen og fikk vite at blodprøvene nå viste at han er frisk igjen av cøliaki, altså så lenge han fortsetter på glutenfritt kosthold selvfølgelig. IgA hadde endelig vært negativ for første gang (3,5 år siden han fikk diagnosen), men IgG var positiv. Legen sa at den alltid vil være positiv fordi han har cøliaki. Stemmer virkelig dette?

Mari, 21. april 2021 18:24

Kroppen har immunologisk hukommelse som er bedre for IgG antistoffene enn for IgA, så man ser ofte at IgG mot deamidert gliadin henger i, og noen blir ikke negative, men det betyr ingenting, han spiser jo ikke gluten (og denne prøven er mer uspesifikk enn IgA mot TG2).

Trond S. Halstensen, 21. april 2021 19.20

Hei! Jeg tok en blodprøve hos legen for rundt en mnd. siden. Den viste høyt utslag på cøliaki (over 100) og jeg har mange symptom, minus vektnedgang. Etter jeg sendte inn spørsmål angående gastroskopi/tynntarmsbiopsi her, så fikk jeg legen til å henvise meg til en gastroenterolog. Jeg har i dag hatt gastroskopi, og skulle få svar innen 2 uker. Jeg har en venninne med cøliaki, og hun fikk beskjed om at hun helt sikkert hadde cøliaki når hun tok gastroskopi. Burde de ha kunne sett det hos meg også? Visste ikke om at de kunne se noe, og trudde jeg bare skulle ta en prøve. Er det isåfall mindre sjanse for at jeg har cøliaki, siden de ikke sa noe om det?

Mai, 19. april 2021 19:10

Mange har fått klare svar på gastroskopien og har så blitt overrasket over at biopsien har vist noe annet, så jeg tror det kommer an på legen som gjennomfører undersøkelsen. Ikke alle vil ta den risikoen det er å påstå noe man strengt tatt bare ser når det er veldig uttalte forandringer. Bare vent på svaret, dersom du har cøliaki, så skal du være glad man fant ut av det, for nå har du muligheten til å bli frisk på GFD. 

Trond S. Halstensen, 21. april 2021 18.41

Hei! Jeg har fått påvist cøliaki etter biopsi (to ganger, faktisk), men har allikevel ikke hatt store utslag på blodprøvene. Hvordan kan dette ha seg? Hva viser de forskjellige tingene?

Inga, 7. april 2021 10:39

Noen er såkalt seronegative cøliakere fordi de autoimmune antistoffene mot transglutaminase-2 (TG2) som man tester på i blodet, de lages i tarmen og der kan de binde seg til TG2 slik at lite slipper ut i blodet. Dette er ikke veldig vanlig, men det forekommer. En glutenfri kost bør gjøre deg vesentlig bedre i løpet av ett år, selvom det kan gå lengre tid å bli helt frisk. Ofte vil man kontrollere at kosten har den tilsiktede effekten med å ta ny biopsi f. eks. etter 2 år på GFD for å bekrefte diagnosen. Det finnes også andre årsaker til en cøliakiliknende slimhinneskade, så alle slike flate biopsier hos seronegative individer er ikke nødvendigvis cøliaki, men cøliaki er det vanligeste. 

Trond S. Halstensen, 07. april 2021 18.47

Hei, Jeg har nylig fått påvist cøliaki på blodprøve. Denne blodprøven viste eit ekstremt høyt utslag på cøliaki, så min lege mener at det kanskje ikke er nødvendig med gastroskopi, når det er så åpenbart at det er cøliaki. Håper at han har rett, for det frister lite å vente med å begynne med glutenfritt. Vet du noe om dette? Synst det er veldig kjipt å skulle gjøre det, når det virker så sikkert.. En annen ting jeg tenker på er dette med cøliaki og vektnedgang. Jeg føler ikke at jeg har merket noe vektnedgang før jeg fikk diagnosen. Muligens har jeg mistet en del muskelmasss, og føler meg litt mer «beinete», men føler definitivt at jeg også har litt mer fett enn før. En ting jeg er litt «bekymret» for er om jeg nå kommer til å gå opp i vekt av å spise glutenfritt? Jeg er i øvre sjiktet av å være normalvektig, og ønsker virkelig ikke å gå opp i vekt..

Maiken, 4. april 2021 20:16

Kun barn <18 år kan få en cøliakidiagnose uten tynntarmsbiopsi, så du må regne med å ta en tynntarmsbiopsi som bekrefter diagnosen. 

Du vet sikkert at du da må fortsette å spise gluten frem til de har tatt biopsien, og diagnosen må være stilt av en spesialist i indremedisin for at NAV skal godta diagnosen.

Trond S. Halstensen, 07. april 2021 17.56

Hei. Jenten min har gått på glutenfritt kosthold ca.4-5uker, etter diagnose cøliaki. Følte kanskje det fort ble litt bedre, men nå er det stadig vondt i magen, sliten, irritabel. Er dette vanlig i helbredningsprosessen? Gir henne jern da hun har manglet dette. Når er det lurt å ta blodprøver for sjekke nivået for det? Klarer kroppen ta opp jern så lenge hun fremdeles er dårlig, men går på glutenfritt?

Elisabeth, 29. mars 2021 12:54

Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, litt avhengig av alder og alvorlighetsgrad, men for barn er de fleste friske innen ett år på GFD. Så her må man smøre seg med tålmodighet. Jerntilskudd kan vel også gi mageplager, litt avhengig av preparat. I tillegg kan nok noe av de glutefrie erstatningsproduktene være uvante og gi mageknip (luftsmerter?). Hun tar nok opp jern ettersom tarmen tilheles, men det tar litt tid før alt er tilbake til normalen.

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 18.56

Hei! Har fått kategorisert funn marsh 1 som spesifikk funn etter skopi. Blodprøver viser følgende: Diagnostikk cøliaki UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA 2 P-Deamidert gliadinpeptid IgG [1 U/mL DNA-HLA-typing cøliaki liste UTFØRT - HLA DQ2 POS - HLA DQ8 NEG - DQB1*02 UTGÅR F-Kalprotektin 211 mg/kg P-ALAT 19 U/l P-Kreatinin 59 µmol/L Nyre-estimert GFR CKD-EPI Krea 112 mL/min/1,7 P-Albumin 42 g/L S-Natrium 140 mmol/L S-Kalium 4.5 mmol/L SR 2 Hva vil dette bety i praksis? Jeg har også lavt nivå av vitamin D, samt mange av symptomene på cøliaki.

KO, 22. mars 2021 13:39

Dersom du spiste nok glutenholdig mat når disse blodprøvene ble tatt (altså minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker før blodprøvetakingen),så ser jeg ikke at du har cøliaki da IgA mot TG2 er <7 U/ml (står 2 i arket ditt), Marsh-1 forandringer i tynntarmen er alene såpass uspesifikk at det i seg selv sier lite. Tilsvarende er det å ha "cøliaki-genet": HLA-DQ2.5, også så vanlig (25% av oss har det) at det sier heller ikke så mye. Mange tilstander kan gi Marsh-1 forandringer, cøliaki er bare en av mange årsaker. Dersom du allerede hadde testet ut GFD da blodprøven ble tatt, må du på glutenprovokasjon for å reaktivere en evt. cøliaki og ta nye prøver, siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser gluten.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.18

Hei. Har forstått det slik at når man går til fastlegen for å ta test, at man skal være på glutenholdig diett før man tar prøver. I fjor når min prøve ble tatt ( vanlig allergiprøve, inkl gluten) så hadde jeg vært på gluten og melkefri diett siden 2011. Det var ingen spørsmål fra fastlege om diett og mat i forkant, heller ikke info om at jeg ikke skulle ta anthistaminer før blodprøven. Så, testen som ble tatt i fjor ( vanlig allergi prøveskjema) ble utført mens jeg både gikk på glutenfri diett, og tok antihistaminer. Prøvene slo negativt ut på alt, selv der jeg vet jeg har hatt positive før. Etter å tatt opp tema med legen, avviser han at ting er ukorrekt gjort, og at prøvene er 'skråsikre'. Likevell allergerer jeg, både på mat/ drikke/ dermatologisk. I tvil om hva jeg skal gjøre videre nå, tenkte jeg dere kanskje har gode råd. Legen er flink ellers, utenom dette med allergi, dom ikke er hans helt store interessefelt. Hva kan jeg gjøre videre selv? Har hatt gjennomgående dårlig mage nå siden november, og tenkte kanskje det finnes private, eller at regionale/ lokale sykehus går å kontakte. Men hvordan går jeg fram, for å finne noen som kan allergi?

Alette, 17. mars 2021 11:49

Som du sikkert vet ,så kan man kun diagnostisere cøliaki om den er aktiv og det forutsetter glutenspising, så dersom du har spist glutenfritt siden 2011, så ville du evt. vært en frisk diettbehandlet cøliaker (om du hadde hatt cøliaki). Dersom man tok en blodprøve for å undersøke om du hadde IgE mot matvare og luft allergener så er en slik prøve uavhengig av om du spiser antihistaminer, men om du gjennomførte en prikktest på f,eks underarmen så ville vabbelstørrelsen være påvirkbar av evt. antihistaminer. 

Men det er mange årsaker til mageplager, inkludert FODMAP-indusert IBS (tykktarmkatar) som vel er det neste man ville ha undersøkt om du har. 

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.23

Hei! Jeg har cøliaki som sannsynligvis er refraktær. Fikk diagnosen for snart 3 år siden og har aldri blitt bra. Tarmtottene var flate ved gastroskopi i april 2020 og jeg har kronisk diaré (når jeg bruker Immodium 2 mg/dag er det kun én tømming per dag) og utmattelse. Nå har jeg i 5 mnd holdt meg unna havre og laktose, og skal om to uker til ny gastroskopi. Tanken med å kutte havre var at kanskje tarmtottene skulle komme tilbake. Men hvis tarmtottene nå er like mye borte, hva anbefaler du da mtp havre? Jeg syns det er en ytterligere kompliserende faktor å ikke spise havre. Jeg har ikke merket noen endring ved å kutte laktose og havre. Til info har jeg nå gått i 6 uker på strikt lavFODMAP og dette har heller ikke gjort noen endring. Skal til klinisk ernæringsfysiolog i morgen og regner med at jeg da skal kutte lavFODMAP da dette indikerer at jeg ikke har en fodmap-indusert irritabel tarm. Jeg har depresjon - tror du det er mulig at alt dette har sammenheng med psyken min?

Ida ,16. mars 2021 16:46

Man har antagelig undersøkt deg mtp refraktær cøliaki type I/II (?), så du vet om du har en virkelig refraktær cøliaki eller om det bare fremstår som en refraktær fordi den ikke responderer på GFD. Er det det siste man tenker seg, så bør man nok fjerne havren, iallefall for en stund for å sikre seg at du ikke er av de ytterst få som reagerer på havre.  Dette kan være en vanskelig diagnostisk oppgave og selv medisiner kan gi en cøliaki-liknende forandring i tynntarmen (som man da må tenke på som alternativ årsak). Nei, selve depresjonen er nok ikke årsaken til din cøliaki/tarmplager, men cøliaki gjør det ikke lettere å leve med en depresjon.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.04

Hei. Skal inn til en gastroskopi for utredelse av cøliaki. Etter mye om og men fikk jeg avbestilt den første avtalen jeg hadde. Skal nå om ca seks uker inn til ny gastroskopi. Jeg ble fortalt at jeg skulle spise et par brødskiver per dag i seks uker. Det jeg lurer på er om jeg kan spise surdeigsbrød laget av spelt? Mtp om jeg får i meg nok gluten mtp gastroskopien?

Anki, 15. mars 2021 14:59

Spelt er så og si like gluteninneholdende som moderne hvete, og vanlig surgjærsbrød klarer ikke å bryte ned så mye av gluten at det får dramatiske følger, men da ville jeg forsøkt å øke mengden brød i tiden før biopsi til minimum 3 brødskiver/dag så man ikke begynner å lure på om du har hatt en for lav effektiv glutendose (dersom forandringene i tynntarmsbiopsiene ikke er konklusive)

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.40

Var på gastro i sept pga langvarige plager fra øvre del i magen, sår hals, magesmerter ol. Hørte ikke noe mere og glemte alt og tenkte alt var ok. Var til fastlege i dag og spurte om det var noe funn på gastroskopien. Da sier fastlegen at det kan se ut som jeg har begynnende cøliaki utifra prøvene gjort på gastro. Og at det står i epikrisen at det er begynnende tegn på cøliaki, Og at de anbefalte meg å ta blodprøver om en liten stund for å se om det er utslag der. Siden undersøkelsen var i september så mente fastlegen jeg kunne ta blodprøver nå. Så de skal jeg ta denne uken. Men, det jeg lurer på, hva menes med begynnende cøliaki? Har jeg cøliaki? Vil jeg få cøliaki? Eller er det noe som kan gå over av seg selv? Uavhengig av hva blodprøvene evt sier? Mange spørsmål og lite svar å finne på nett. Har forøvrig vært plaget med mangler på på både jern fra tidlig tenår, b12, folat og d-vitamin de siste 12-13 årene. Jernmangel ble bedre etter jerninjeksjoner i 2007, men b12 må jeg ta jevnlig via sprøyter da det ikke holder seg oppe uten sprøyter og tabeletter. Har også ME diagnose og fastlegen har tidligere sagt at jeg sannsynligvis har IBS pga plager fra magen med forstoppelse/diaré/luft som sitter fast/rielignende smerter som kommer og går i perioder. Så, har jeg da cøliaki eller er det andre ting det betyr når det står begynnende cøliaki? Mvh Hanne 40 år.

Hanne, 9. mars 2021 00:04

Det er vanskelig å vite hva de har lagt i begrepet "begynnende cøliaki". Det kan høres ut som en lett forandring i tarmslimhinnen slik man ser i starten av en cøliaki (Marsh grad 1). Hvor forandret tynntarmsslimhinnen er avhengier av hvor mye gluten man spiser. Du bør derfor spise så mye brød og glutenholdige produketer som du kan i håp om at blodprøvene dine blir tydligere på omdu har cøliaki eller ikke, da vil man forhåpentligvis få et svar. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av at du spiser gluten for å bli synlig. Desto mer gluten du spiser, desto mer synlig blir det og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig kost (desto mer desto bedre). Gjør dette i samråd med legen din - for blir du dårlig av det, så er det greit at du får tatt en blodprøve for å undersøke om du har IgA mot vevtransglutaminasen (TG2) som de med cøliaki har, og evt at man får deg inn til fornyet tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliakisyk. Men det er mange andre årsaker til å ha for mange lymfocytter (hvite blodceller) i tynntarmens overflatecellelag (slik man ser ved Marsh-1), slik at legen din må se på de andre prøvene (vevstype, total serum IgA og nivået av serum IgA anti-TG2),  for å kunne vurdere sannsynligheten for om du har cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.14

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 2 år nå og de siste månedene har jeg ikke hatt matlyst. Mat generelt bare frister ikke og kan bli kvalm av å spise hva som helst av mat. Er det noen forklaring på dette?

Silje 18 år , 3. mars 2021 12:52

Nei, og det behøver ikke ha noe med cøliakien din å gjøre. Ta det opp med legen din. Litt avhengig av din alder og situasjon, så er det mange andre forklaringer enn cøliakien som kan gi deg dette, om du spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 19.33

Hei, jeg nå gått på GFD siden jeg ble diagnostisert med cøliaki for over ett år siden, og opplever bedring av en del mageplager (særlig bedring av "konstant" luft i magen) samt at jeg ikke blir like trøtt på dagtid og etter måltid. Forøvrig mistenker jeg at jeg har irritabel tarm i tillegg til cøliaki: Ikke veldig hyppig, men typisk i korte perioder, f.eks. en til to dager kan magen være veldig urolig med en del luft og trang til hyppige dobesøk - typisk med løs avføring+luft. Jeg trener stort sett daglig (utholdenhet), men på dager hvor jeg har symptomer som nevnt over, får jeg under økta (ofte tidlig eller midt i) svært ofte akkutt behov for å gå på do. Typisk kan jeg merke at magen er litt urolig i starten av løpeturen (kan være en stund siden sist dobesøk, eller at jeg kjenner det ikke er så lenge til neste), før jeg plutselig får magesjau-liknende smerter og kjenner at "systemet" jobber veldig raskt - da har jeg alt fra ca 10 min til bare et par min før det "braker løs" - da er det som akutt magesjau (også "øm" i systemet en stund etterpå). Det sier seg selv at det er problematisk når dette skjer, og at det i alle fall er svært plagsomt. Det skjer kanskje oftest, eller kommer mest akutt, under hard trening, men like gjerne på rolige økter med lav intensitet. Har lurt litt på om det er magen min som ikke tåler løping så bra, men det virker ikke som det først og fremst er trening/ intensitet på treningen som er problemet, men magen. Jeg kan gå lengre perioder (ukesvis, tidligere månedsvis) uten at det utarter seg som mer enn litt urolig mage, og så lenge magen er helt fin samme dag, så går det som regel alltid bra å trene. Enda en grunn til at jeg mistenker IBS er at hyppigheten har økt spesielt de siste par årene, mest etter cøliaki-diagnosen og påbegynt GFD. Den største økningen i forekomster, skjedde også da jeg gikk fra å være student som laget all mat selv, til å spise kantinemat (variert, men mer og mindre gjentakende matvarer) i lunsjen på jobb. Under den siste tiden med hjemmekontor, og følgelig kontroll på hva som står på menyen, har imidlertid hyppigheten gått ned. De siste gangene det har skjedd, kan jeg også si med sikkerhet at jeg har spist flere høy-FODMAP-matvarer dagen i forveien eller samme dag. Jeg har derfor eksperimentert litt (ikke systematisk, men i alle fall) med et par høy-FODMAP matvarer som jeg har mistenkt (før jeg visste om FODMAP), og har da blitt dårlig i magen, først og fremst dagen etterpå. Jeg spiser til vanlig noen høy-FODMAP matvarer daglig (og har gjort det i mange år), men typisk ikke i store mengder, og det er kanskje årsaken til at jeg først blir spesielt dårlig når jeg har spist mye og kanskje også flere av disse... Jeg har da noe spørsmål: 1) Passer symptomene med IBS- tilstand? Bør jeg undersøke/ få hjelp fra ernæringsfysiolog til å teste systematisk? 2) Kan bedring av cøliaki-symptomene ha gjort IBS-symptomene mer fremtredende, og mer merkbare når de først inntrer...? 3) Er det vanlig å ha IBS i tillegg når man allerede har cøliaki? 4) Kan man reagere i ulik grad på ulike høy-FODMAP matvarer? Er det individuelt hvilke FODMAP-varer man reagerer på om man har IBS, eller er det noen "værstinger"? (For meg virker f.eks. hvitløk, søtpotet og noen grønnsaker/ bær som sikre triggere). Takk for svar!

Ola , 27. februar 2021 11:26

Det er ganske vanlig at personer som egentlig primært er plaget med IBS blir undersøkt med gastroskopi og tarmbiopsi og så oppdages cøliakien. På glutenfri kost bedres da ofte andre symptomer enn mage-tarm plagene, slik du også bekrefter, men den FODMAP induserte IBS består og er egentlig mye mere mage-plagsom enn cøliakien. Plagene dine er forenlige med IBS, men ta en tur innom legen din så du får klarlagt at det ikke er noe annet (avhengig av din alder er det endel ting som også kan gi slike plager). Skal du holde en lav-FODMAP diet så må du huske på at dette er langsomme endringer 10-14 dagers reaksjoner. Vi antar at ca 1.5% har cøliaki og 10-15% (noen hevder 20%) har IBS så da har vel 10-15% av cøliakerene også IBS (uavhengig av cøliakien). De matvarene du nevner er klassikere og det er individuelle foeskjeller på hva man reagerer på. Så spis lav-FODMAP mat i min. 10 dager til alt har roet seg, reintroduser så en og en lav-fodmap og hold dietten i minimum 10 dager før du konkluderer at den er grei. Det er summen av FODMAP i løpet av uken som avgjør om tarmen skal starte å "leve sitt eget liv", ikke hva du spiste i går, men hva du spiste i løpet av siste uken, det er det som gjør det så frustrerende å finne ut hva som er hovedmatvarene du reagerer mest på. Fint om du få tilgang til en klinisk ernæringsfysiolog som da kan hjelpe deg med å sette sammen et riktig, FODMAP fattig og glutenfritt kosthold.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Vi har en sønn som ble diagnosert med cøliaki i år. I den forbindelse ble alle i nærmeste familie rådet til å ta en blodprøve mtp cøliaki. Storbror fikk et litt uklart svar, og vi lurer på om dere kjenner til en ekspert som kan gi ham et klarere svar. Det står blant annet "Pasienten har en vevstype (undersøkt tidligere) som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTg og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki". Det hører med til historien at han har hatt mye vondt i magen, og har lite gluten i kostholdet uten å tenke på det.

Trine, 26. februar 2021 11:17

Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten, lenge nok. Man har antatt at 2 skiver brød pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker er nok for de fleste cøliakere til at forandringene blir synlige i bloder og/eller i tarmen. Dersom han i praksis spiser glutenfattig/fri mat så vil han ikke få autoantistoffene i blodet og helle ikke tarmforandringer. Han kan fortsatt reagere akutt på glutenholdige måltider, men det er vanskelig å vise at dette skyldes en cøliaki dersom man ikke har spist nok til å få cøliakiforandringer. Det skal ofte mer til enn magesmerter før man gjennomfører en diagnostisk gastroskopi mhp cøliaki ved negative blodprøver. Det er så mange andre årsaker til magevondt og den genetiske HLA-testen sier egentlig lite da ca 30% av oss har de samme cøliaki-assosierte HLA-variantene.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Utslett inni albuhulene. Fikk det med en gamg jeg fikk påvist cøliaki for 1 år siden. Kutta jo gluten m en gang og begynte på glutenfrie produkter. Mye ubehag av d. Fikk tips om å kutte hvetestivelse og glutenfri havre. Så prøvde i perioder m "rein" mat og testing av glutenfrie produkter ...men mye mageubehag, nummenhet, kvalme og nå har dette utslettet dukka opp igjen og mye sterkere enn før. Små røde flekker, så litt blemmer og kløe. Har tatt bilde av utslettet.

Ann-Tone, 23. februar 2021 15:06

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så du må nok ta dette opp med legen din og evt få en henvisning til en hudlege som bør kunne hjelpe deg. Men slike utslett er ikke vanlige ved oppstart av glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.26

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i sommer og har siden midten av juli 2020 levd på glutenfri diett. Blodprøvene viste igA: sterk positiv (>250)*H ([14,9) i sommer, og blodprøve tatt nå i februar (et halvt år etter påbegynt glutenfri diett) viste samme resultat. Jeg lurer på om det er vanlig at det tar så lang tid før blodprøvene forbedrer seg, eller om de burde ha vist forbedring etter et halvt år med glutenfritt kosthold? Når bør jeg ev. forvente å se forbedring? Jeg er 30 år gammel, har aldri hatt noe mageproblemer, men har hatt en del jernmangel siden tenårene. Gastroskopien viste funn forenlig med marsh grad 3B. Jeg spiser ting som kan inneholde spor av gluten, og jeg har delt samme smør-pakke med resten av familien, men utenom det føler jeg selv at jeg er "streng" og ikke får i meg noe gluten. Kan det være en faktor som gjør at blodprøvene ikke viser forbedring? Takker på forhånd for svar!

Linn, 18. februar 2021 14:18

Det varierer veldig hvor lang tid det tar for en voksendiagnostisert pasient å få normaliserte blodprøver. Dersom du er sikker i din sak om at du ikke får i deg gluten via skjult glutenkilde, så må du nesten bare avvente situasjonen. Det kan lett ta rundt 3 år for voksendiagnostiserte pasienter å komme seg /bli helt friske på GFD inkludert å få normalisert IgA anti TG2, selvom de fleste ser en nedgang etter 3-6 mnd. Men du må være sikker på at du ikke får i deg gluten, for det er jo det man tenker når man ikke blir frisk på GFD.  

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.12

Bør barn av foreldre med cøliaki automatisk testes for cøliaki når de når en viss alder, uavhengig av om de har symptomer eller ei? Hva er anbefalningene rundt dette?

Silje, 17. februar 2021 15:16

Da de fleste barn /førstegenerasjonsslektinger av cøliakere ikke får cøliaki (<15%) pleier man ikke å stresse dette, men avvente eventuell symptomer og evt screene barna en eller 2 ganger i løpet av barneårene, når de er store nok til at en glutenholdig kost med høy sannsynlighet ville synliggjøres på en blodprøve. Det er ingen konsensus på dette, men man pleier å screene familiemedlemmer når det oppdages en cølaiker, så da virker det rimlig at man screener de som vokser opp i en cøliakifamilien.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 20.04

Hei! Jeg har i en lengre periode slitt med vondt i magen, i form av luftplager og ekstrem kvalme. I tilegg til dette har jeg jevnlig hodepine og er mye trøtt/sliten. Jeg har hatt ofte jernmangel, folsyremangel og under begge mine graviditeter har jeg hatt B12 mangel. Jeg tok tilfeldigvis cøliaki antistoff prøve som var litt forhøyet og jeg har fått beskjed om at jeg har vevstypen HLA-DQ2.5. Jeg tok gastroskopi for 2 uker siden og har fått beskjed om at det ikke er funnet noen patologiske forandringer. Tynntarm, ventrikkel og eosophagus står alle med M00100 normal Morfologi. Vil dette si at jeg ikke har cøliaki? Hvis ikke, kan det være noe annet som gjør meg så dårlig og gir litt utslag på antistoff blodprøven?

Caroline, 15. februar 2021 17:05

Det er litt avhengig av hvilke blodprøver som var lett forhøyet som igjen muligens reflekterer at du har begynt å redusere på gluteninntaket ditt for å teste ut om det hjelper. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (lenge nok, >6 uker) til at tarmen blir cøliaki syk. Desto mer gluten du spiser - desto sykere vil tarmen bli, om du har cøliaki. Dersom du vet med deg selv at du har nesten spist glutenfritt - så må du gjenta prosedyren, men da etter å ha spist så mye glutenholdig mat du klarer (min. 2 ganger pr dag og/eller 2 brødskiver pr dag), og helst etter at man har sett at autoantistoffene mot TG2 (IgA anti-TG2) øker i blodet ditt. Først etter resultatene av en slik glutenprovosering kan man diskutere om du har cøliaki som årsak til plagene dine eller om det er noe annet.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.21

Hei! Jeg har en tenåringsgutt som sliter med dårlig form, lavt energinivå, mye hodepine og variabel avføring. Han vokser normalt, men er litt over vektkurven pga redusert aktivitetsnivå over to år. (Mye vondt I halsen og virusinfeksjoner. Har fjernet mandler og falskmandler). Har hatt utslag på leverprøver, reumaprøver + begynte med folattabletter for ca 1 mnd. siden. Følte bedring mtp energi etter en uke, men så avtok denne. Jeg er usikker på om jeg skal forfølge "cøliakisporet". Han har en lillebror med cøliaki. Det jeg klarer å finne av blodprøvesvar sålangt er: IgG - ikke påvist. IgA - ikke påvist. Jern - 18. Folsyre - 14, 17, 9,2 (målt ved tre anledninger). Vitamin D - 63. Kalsium - 2,40. Albumin - 46. Kreatinin - 61, 57, 79. S-ENA7 - 30 (antistoffer mot ENA er påvist). P-ANA - 56. B-Eosinfile: 0,7. S-ALAT - 38, 66, 17. S-ASAT - 61, 36. S-IgE: 195. S-CTD Screen Plus - 83. S-Karbamid: 7,1. Jeg har ikke klart å finne informasjon vedr. HLA-DQ2 eller HLA-DQ8. Håper på noen gode råd for hvordan jeg skal følge opp gutten min videre. Mvh MRH

MRH, 12. februar 2021 09:40

Antistoff mot cellkjernen er nokså vanlig, men mer vanlig og med høyere titer hos de med autoimmune (bindevevs) sykdommer. Jeg antar at uttrykker" IgG ikke påvist, IgA ikke påvist) så er det IgG mot TG2?, mot deamidert gliadin?, og ved IgA at man her mener IgA mot TG2 ikke er påvist (?). Det siste er ofte kalt cøliakitesten da den påviser det cøliakirelaterte autoantistoffet (IgA) mot transglutaminase-2 (TG2 / tTG). HLA DQ2.5 og/eller -DQ8 er så vanlig blant oss, at det hovedsaklig egner seg best til å utelukke cøliaki dersom du ikke har det. Skal du forfølge cøliakisporet må han nesten spise på seg en aktiv, tydelig cøliakisykdom ved å spise så mye glutenhodlig mat han bare klarer, i minimum 6 uker og så teste deg på nytt. Alternativet er at dette ikke har noe med cøliaki å gjøre men at han har en annen autoimmun tilstand på vei, som muligens bli tydeligere etterhvert som prosessen (muligens) utvikler seg.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.46