Arkiv

Det har gått over 5 år siden jeg ble diagnosert med cøliaki. Jeg hadde aldri noen symptomer på cøliaki, men ble diagnosert etter en blodprøve. Jeg tok aldri gastroskopi da jeg ble diagnosert. Tidligere har jeg også spist gluten ved et uhell og har ikke hatt noen symptomer. Er dette noe jeg burde ta opp med legen, eller er det vanlig å ikke ha noen symptomer?

Anonym jente…, 21. februar 2024 18:49

Det er mange som ikke reagerer akutt på gluten selv om de har cøliaki, men cøliakien vil reaktiveres om man fortsetter på glutenholdig kost og symptomene kan komme veldig snikende. Hos voksne (>18 år) fordrer cøliakidiagnosen at man får bekreftet diagnosen på tynntarmsbiopsi, hos barn holder det med veldig høye autoantistoffverdier (IgA-TG2 >10x øvre normale område) som enten bekreftes med annen blodprøve (enten anti-endomycium test, eller DGP-IgG) eller ved samme forhøyede utslag på IgA-TG2 ved to uavhengige tidspunkter. Spørsmålet er derfor hvordan ble din cøliaki diagnostisert, og om det var med svært høye TG2-IgA-autoantistoffverdier? Jeg synes godt du kan ta dette opp med legen din og få vite hvordan du ble diagnostisert. Får du grunnstønad fra NAV har du en godkjent diagnose som er stilt på riktig måte og har cøliaki uavhengig av hvordan du reagerer akutt på gluten.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 20.05

Ved siste gastroskopi i jan -24 blei det påvist flate tottar i tynntarmen. Så legen meiner eg ikkje har klart å gjennomføre glutenfri diett. Cøliaki blei påvist i 2019 og sidan den tid har eg gått på glutenfri diett. Ved gastroskopi i 2021 fekk eg forståelse for at alt var ok. Kan flate tottar ha andre årsaker? Eg har reflukssjukdom i tillegg.

Torunn , 21. februar 2024 17:41

Først bør du avvente patologens svar på tynntarmsbiosien, det kan være vanskelig å bedømme totter ved endoskopi, og det er vevsprøven som gir fasiten. Svaret på spørsmålet ditt er ja. Det er flere ting som kan gi flat tarm, alt fra parasitter i vannet (som i Bergen på begynnelsen av 2000-tallet), bivirkning /allergiske reaksjoner på medisiner, glutenindusert reaktivering av cøliakien, og ikke minst (det mange frykter, men som er veldig sjeldent) at man kan ha en refraktær cøliaki. Sistnevnte trenger egen behandling i tillegg til glutenfri kost. Det blir lettere å sortere ut hva som er din situasjon når dere får patologibeskrivelsen av tynntarmsbiopsien. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.10

Jeg ser det flere ganger er kommet svar fra dere til folk med spørsmål angående f-kalprotektin, og at denne ikke er forhøyet ved cøliaki. Det stemmer ikke helt. Min var på 148 mg/kg før jeg fikk påvist cøliaki ved gastroskopi, så den kan bli forhøyet ved cøliaki også. Om det er vanlig kan jeg derimot ikke si noe om😅. 

Tilla , 20. februar 2024 22:25

Du har forsåvidt rett i at kalprotectin i avføringen kan være lett forhøyet ved udiagnostisert aktiv cøliaki. Til mitt forsvar er det den distinkte evnen F-kalprotektin har til å identifisere de med inflammatoriske tarmlidelser (IBD) fra alt annet, som gjør F-kalprotektin til en meget nyttig test. Normalt er det <50 mg calprotectin/kg avføring, og er det <100 så kan det skyldes nesten hva som helst. Man må helst ha >250 mg/kg før man mistenker betennelsestilstander i tarmen og da gjerne IBD. Ved IBD er prøvene ofte betydelig høyere (>1250mg/kg). Nydiagnostiserte barn og voksne med cøliaki har ofte lett forhøyet F-kalprotektin, typisk 50-200 mg/kg (som deg), med noe variasjon. De med mageplager har mer enn de som har mer ekstraintestinale plager. Verdiene bedrer seg på GFD, og når de tilfriskner er det typisk <50 mg lalprotektin/kg. F-kalprotektinprøven er tradisjonelt ikke blitt brukt til å diagnostisere cøliaki, men brukes ved mistanke om IBD. Derfor har jeg forsøkt å skjule den tekniske sannheten at F-kalprotektinprøvene er mildt positive ved ubehandlet cøliaki. Det er imidlertid ikke der man har mest nytte av den, det er i diagnostiseringen av IBD ved mage-tarmplager (og cøliaki har ingenting med IBD å gjøre).

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.52

Er hydrolysert hveteprotein som ingrediens i sjokolade glutenfritt og trygt for dem med cøliaki?

Solveig , 15. februar 2024 22:37

Hydrolisert protein betyr at proteinet er brutt ned til sine minste bestanddeler, som vi kaller aminosyrer. Alle proteiner er bygget opp av et visst antall aminosyrer. Disse aminosyrene danner ulike kjeder som vi kaller peptider. Proteiner er satt sammen av flere slike peptider som er bundet eller foldet sammen. Gluten er egentlig et proteinkompleks, og består av flere proteiner (gliadin og glutenin). Det er gliadinet som gir immunreaksjon i kroppen. For at gliadinet skal bli skadelig for oss må det imidlertid gjøres om på (transglutamineres) av enzymet vevstransglutaminase. Det betyr at hydrolisert hveteprotein i form av aminosyrer dermed ikke er skadelig for en med cøliaki, fordi peptidet som gir skade både er brutt ned, og ikke er tilgjengelig for vevstransglutaminasen i tynntarmen. 

Lise Friis Pedersen, 21. februar 2024 18.00

Vår sønn på 14 har nå fått cøliakidiagnosen og har gått på glutenfri kost i 3 uker. Han er fortsatt like dårlig. Vi har ikke fått noen anbefalinger om hvordan vi skal gripe dette an innledningsvis. Før han ble glutenfri kuttet vi ut laktose da vi mistenkte at han reagerte på dette, og nå har vi også fjernet alt melkeprotein. Og så leser vi at også havre skal unngås, men det har vi ikke kuttet ut enda. Hadde vært takknemlig for en "oppskrift" for hva han bør unngå frem til han begynner å friskne til igjen.

Bj, 20. februar 2024 23:09

Dere bør få innkalling til opplæring i glutenfri kost hos klinisk ernæringsfysiolog ila de første tre månedene etter diagnose (men det varierer ut ifra kapasitet ved sykehusene og at man skal ha mulighet til å prøve litt selv først). Det er uansett veldig individuelt hvor lang tid det tar før man føler seg bedre på glutenfri kost. Mange opplever rask bedring, men hos noen tar det lengre tid. Dere trenger i utgangspunktet kun å ekskludere gluten fra kostholdet. Det er imidlertid vanlig å også reagere på laktose i starten som følge av at enzymet som bryter ned laktosen sitter på den delen av tynntarmen som er betent og ødelagt (sekundær laktoseintoleranse). Rådet er i disse tilfellene å forsøke laktosefritt i 1-3 måneder, for så å reintrodusere vanlige laktoseholdige meieriprodukter. Dere bør ikke å kutte havre, men bruk glutenfri merket havre. Selv om bedringen i symptomer så langt har uteblitt anbefaler vi ikke å ekskludere melkeprotein fra kostholdet, fordi meieriprodukter bidrar med viktige næringsstoffer som det kan være utfordrende å dekke med et melkeproteinfritt kosthold. Dessuten er det begrensende nok å kun spise glutenfritt. Dersom dere etter en stund på glutenfri og laktosefri kost mistenker at han likevel reagerer på melkeprotein, anbefaler vi å utrede for allergi i samråd med spesialist på barneavdeling. Husk at tilhelingen i tarmen på glutenfri kost skjer sakte men sikkert selv om han ikke opplever bedring i symptomene. Fokuser derfor på gluten (og evt. laktose), det er mer enn nok i starten! 

Lise Friis Pedersen, 21. februar 2024 18.00

Jeg har såvidt begynt å sette meg inn i verdenen av glutenfri baking, og da særlig brød. Når det gjelder brød bør jo disse være ernæringsmessig sunne og ikke kun magefyll, men jeg blir veldig i tvil når jeg leser på innholdsfortegnelse på de ulike glutenfrie melmiksene som selges. De virker som de inneholder mye som ikke virker veldig sunt, som stivelse, maismel o.l. Hvilke melsorter og ingredienser bør inngå dersom man skal få et ernæringsmessig sunt glutenfritt brød?

Bj, 20. februar 2024 23:18

Mange melmikser inneholder som du påpeker mye stivelse og andre stoffer av ulike slag (fortykningsmidler, emulgatorer, osv). Disse brukes i utstrakt grad for å bedre egenskapene og smaken til den glutenfrie baksten. Dersom man har kapasitet og lyst, anbefaler vi å bake egne brød av glutenfritt fullkornsmel som havre (gryn kan kvernes til mel i blender eller stavmikser), sorghum, teff, quinoa, bokhvete, hirse, etc. Fullkonrsrismel og maismel er også helt fint å bruke i glutenfri bakst. Ofte bør man bruke en blanding av melsorter grunnet ulike egenskaper og smak. I tillegg kan det være lurt å bruke psyllium frøskall som bindemiddel (fiber som fungerer som glutenerstatning), og tilsette frø og kjerner. Ellers vil bruk av f.eks. revet frukt/grønt (gulrot, eple, squash), meieriprodukter (kefir, kulturmelk, cottage cheese), og egg gi en saftigere, mer holdbar og ikke minst sunnere bakst. NCF holder bakekurs over store deler av landet, så delta gjerne på kurs dersom du ønsker å lære mer om glutenfri bakst fra våre dyktige og erfarne bakeledere! Vi har også gode oppskrifter på hjemmesidene våre. 

Lise Friis Pedersen, 21. februar 2024 18.00

Jeg jobber som jordmor, og anbefaler gravide å spise 3 fiskemåltider i uken, melkeprodukter, og litt egg, slik at de skal få nok jod i svangerskapet. Forskning tyder på at for lite jod i svangerskap og ammeperiode kan ha negativ effekt på kognitiv utvikling hos barnet. Men hva med gravide med cøliaki, skal de også få samme anbefaling? Jeg har selv to voksne barn med cøliaki, og har tidligere lest at de ikke er anbefalt jod (f.eks. i salt), og generelt ikke tilskudd av jod. Stemmer det? 

Gro, 21. februar 2024 16:18

Det er lurt å passe på at de gravide (og barna) får i seg nok jod, og saltvannsfisk og melkeprodukter er vår vanligste jodkilde. Siden vi spiser lite fisk og mange ikke drikker melk ser vi en økende jodmangel i befolkningen. Jod er imidlertid kun problematisk for de som har den cøliakiassosierte tilstanden Dermatitisk Herpetiformis (DH, "hudens cøliaki"). De med DH tåler ikke jod, da får de oppblussing av sin hudsykdom. De med DH blir også friske på glutenfri kost, selv om det kan ta en del år før de igjen kan spise saltvannsfisk uten fare for DH-utbrudd (5-7 år på GFD). Cøliakere som ikke samtidig har DH, har ingen problemer med jod. Cøliakere som spiser glutenfritt regnes som friske, og stiller likt som alle andre med tanke på jod. Det kan være lurt å ta en multivitamin tablett hver dag, som alle andre bør (mest pga. D-vitamin). Altså ingen grunn til å begrense jodinntaket til en behandlet cøliaker uten DH.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.47

Hvis en matvare inneholder mindre enn 20 ppm kan jeg som cøliaker spise den. Men jeg vet om flere som blir syke av "en smule", altså så vidt jeg forstår det syke av mindre enn 20 ppm. Hva slags reaksjon skjer i kroppen hos de som er meget følsomme for gluten? 

Berit, 19. februar 2024 13:42

Cøliakisykdommen krever en viss mengde gluten for å reaktiveres. Dersom du har vært cøliakisyk har du glutengjenkjennende celler i tarmslimhinnen som kan reagere.  Teoretisk kan man tenke at noen reagerer på så små mengder, men det har ikke vært vist i forskning at det faktisk er tilfellet. En italiensk forskningsgruppe undersøkte om cøliakere med behandlet cøliaki reagerte på å spise mat som inneholdt 100ppm gluten. De spiste ulike doser opp mot 100 ppm gluten i 6 uker før man undersøkte tarmen deres. Tilsynelatende reagerte de ikke på å spise mat med litt gluten, men man kunne observere en mild start på cøliaki (totteødeleggelse), når maten inneholdt 100ppm gluten (økning av de intraepiteliale lymfocyttene hos 7/10). Skal man verifisere at noen faktisk reagerer på så små mengder gluten må det gjøres dobbelt blindet provokasjon med renset gluten og samtidig overkrysning med placebo. Det betyr at man blander inn ren gluten i mat uten at noen vet hvilken mat som inneholder hvor mye gluten. Da kan deltakerne/pasienten f.eks. spise en sjokolademuffins med 20ppm gluten kanskje opptil 3 stk/dag i en uke, etterfulgt av normal glutenfri kost en uke (wash out periode). Deretter spises sjokolademuffins en uke til, uvitende om den inneholder gluten eller ikke. Underveis skriver man dagbok for å fange opp symptomer på gluteninntak (og deltakeren/pasienten vet jo ikke om hen faktisk får muffins med en viss mengde gluten eller ikke). Dette gjentas i 4 uker (2 uker med gluten, 2 uker uten gluten), før man ser på dagboknotatene og sammenlikner med hva som faktisk er blitt gitt av gluten. Det var slik vi og andre fant ut at de som reagerte på hvete (men som ikke hadde cøliaki) reagerte på noe annet enn gluten, da de ikke merket forskjell på glutenholdige (5 gram gluten) muffis, og glutenfrie muffins. Alle vitenskaplige undersøkelser man gjør på folk som mener de reagerer på mat må gjøres med slik omstendig "blindet" teknikk. I Storbritannia og Nederland har så mange som 21 % av befolkningen ment at de reagerer på en eller flere matvarer, mens den ekte forekomsten er 2,3 % (når man benytter en slik dobbeltblindet metode). Derfor er slike påstander interessante, men de må verifiseres med riktig type forskning før vi kan forholde oss til det på allment nivå. Muligens er det andre deler av maten de reagerer på og feilaktig tolker som gluten. Vi mistenker eksempelvis at FODMAP-karbohydratene i hvetestivelse (Fruktaner) muligens kan gi IBS-plager ved inntak, og at dette mistolkes som cøliakiplager.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.08

Har fått påvist cølliaki etter å ha vært dårlig i over 1 år. Hadde verdier på P-transglutraminase på 1006 U/mL. Tar det lang tid før det går ut av kroppen? Føler meg ikke så veldig mye bedre etter en måned med glutenfri kost. Har en mistanke om at jeg har hatt det i mange år, da jeg har vært trøtt/dårlig mage/generelt uvel lenge. Det siste året har vært forferdelig. Har fremdeles vondt i hodet, søvnvansker og sliter med depresjon. Må vel bare smøre seg med tålmodighet. Jeg trener tre ganger i uka. Kan mer trening gjøre at man blir fortere frisk? Jeg er 50 år og jobber som tømrer. Skal til lege igjen og ta nye blodprøver om 2 måneder.

Frode, 17. februar 2024 21:41

Du har sikkert vært dårlig siden barndommen, og da tar det lang tid å bli frisk på GFD. Smør deg med tålmodighet, det tar ofte minst 1 år. Noen må gå 3-5 år på GFD før de føler seg friske (og det tar ofte enda lengere tid å bli helt frisk i tarmslimhinnen). Du vil nok føle deg gradvis friskere de første månedene (anslagsvis de første 3-6 mnd), men så kan det drøye før du langsomt friskner helt til. Det hjelper ikke å trene for å bli friskere fra cøliakien, men det hjelper på følelsen av velvære. Du har sannsynligvis sjekket hvilke eventuelle vitaminmangler du har (inkludert sporstoffangler som jern, etc), og det må du ved behov etterfylle med tilskudd. Minimum er en multivitamintablett om dagen (som inneholder D-vitamin, sink, selen, jod, etc). I tillegg må du holde et konsekvent glutenfritt kosthold selv om bedringen uteblir eller tar lang tid. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 18.18

Kva med beinskjørhet og cøliaki, er det noen sammenheng?

Beinskjørhet , 15. februar 2024 15:03

Ja, ubehandlet cøliaki gir økt risiko for benskjørhet (grunnet bl.a. risiko for D-vitamin mangel + +), mens en cøliaker som har spist glutenfritt siden barneårene ikke har økt risiko. Desto lengre på glutenfri kost, desto mindre ekstra risiko. Den samme risikoen som rammer andre rammer også cøliakere, og det er primært østrogenmangel etter overgangsalderen som fører til benskjørhet.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 18.00

Min kone fikk påvist cøliaki for et par år siden - så våre barn er muligens disponerte de også (vi har 3 sønner). Min mellomste sønn er en relativt sunn og sprek 17-åring som bl.a. spiller håndball på et ganske høyt nivå og trener mye. Vi er en aktiv/sporty familie, og har alltid hatt et sunt kosthold i familien. Han spiser mye mat og det er ingen grunn til at han skal ha noen vitaminmangel gitt at han ikke har noe problem med opptak. Jeg tenker han har litt mindre energi enn han burde i den alderen (hviler mye utenom trening - dette er selvsagt personavhengig, men jeg trente enda mer og hardere enn ham i samme alder, og gjorde samtidig mye mer på 'fritiden'). Han bruker også mer tid på toalettet en 'vanlig' og jeg mistenker han har mer løs mage enn det som er vanlig ( men dette er ikke noe han vil diskutere eller prate om). Han var for en liten stund siden hos fastlegen og tok blodprøver som ikke ga utslag på cøliakitestene, men han hadde mye mangler (b vitaminer, d vitaminer, jern). Fastlegen gav ham en del tilskudd på resept og tok en ny blodprøve et par måneder senere. Siden prøveverdiene var gått opp etter tilskudd, mener hun at dette ikke kan være cøliaki. (Dette er forøvrig samme fastlege som min kone har, og hun gikk i flere år med diverse mangler før hun ble sjekket for cøliaki. ) Jeg tenker fastlegen har et unyansert forhold til dette og at han burde gått til gastroskopi. Hva anbefaler dere? Som sagt, jeg kan ikke se det kan være grunn til at han skal ha noen mangler med det varierte kostholdet vi har, med mindre han har en eller annen tilstand som hindrer opptak. Jeg legger ved prøveresultatene før og etter han begynte med tilskudd. Prøveresultat før tilskudd: "Hei, det har kommet svar på blodprøvene dine og du har ikke cøliaki, men du har lavt vit D, B12 og B9, samt lavt jern. Anbefaler tilskudd av B-vitaminer og D vitaminer samt jern. Skriver nå ut resepter til deg, og du bør ta B vitaminer de neste 3 år, og d-vitaminer og jern i minst 3 mnd. Når kur med d-vitaminer er over kan du gå over til resept frie d-vitaminer 20ug for å unngå nye mangler. B-Trombocytter: 267, P-Vit B12, totalt (Kobalamin): 266*L (>350), P-Folat: 5,8*L (>15,0), P-Vitamin D (25-OH) (D2+D3): 38*L (50 - 113), P- Ferritin: 24*L (34-300), S-Natrium: 141, S- Kalium: 4,6, B-Basofile granulocytter: 0,02, B- Eosinofile granulocytter: 0,1, B-monocytter: 0,66, B-Lymfocytter: 2.2, B-Nøytrofil granulocytter: 3.0, B-Leukocytter: 6.0, B- Hemoglobin:16.4, P-Transglutaminase (tTG) IgA:Negativ (< 0,5)" Prøveresultat et par måneder etter start med tilskudd: " Hei, det er kommet svar på alle blodprøver. Nå som du har tatt vitaminer har vitaminnivåene dine gått fint opp, det ville de ikke gjort om hadde tarmsykdom. Jernlager er ikke gått opp, men slik jeg forsto det på deg hadde du ikke tatt jern så regelmessig. Blodprosent har ikke falt, heller gått opp og er helt normal. Dette taler imot en cøliaki, og du har jo svært sparsomt med symptomer. Foreslår at du nå kjøper jern som jeg skriver resept på og tar i 3 mnd, og så tar vi nye prøver. P-Vit B12, totalt (Kobalamin): 582, P-Folat: >45, P-Vitamin D (25-OH) (D2+D3): 84, P-Ferritin:18*L (34-300), S-Natrium:140, S-Kalium: 4.6, B-Trombocytter: 258, B-Basofile granulocytter: 0,03, B-Eosinofile granulocytter: 0,1, B-monocytter: 0,72, B-Lymfocytter: 2.6, B-Nøytrofil granulocytter: 2.6, B-Leukocytter: 6.1, B-Hemoglobin:16.6". 

Far til 17-åring, 14. februar 2024 11:54

Problemstillingen er at han godt kan ha en lavgradig cøliaki (ingen grunn for en mann å ha jernmangel eller folinsyremangel med normalt norsk kosthold), mest fordi han kanskje ikke spiser så mye glutenholdige mat da han lever i en glutenfri cøliakifamilie. Det at mangeltilstanden bedrer seg på tilskudd utelukker ikke at han har en cøliaki. IgA-TG2 nivået indikerer mulig cøliaki om han har normale serum-IgA verdier. Har han helt eller delvis IgA mangel så må man teste ham mot IgG-TG2 antistoffer (men de pleier å teste for totalt IgA nivå for å vurdere dette), Det er bra at han har fått normalisert vitaminmangelene, men man må spørre seg selv hvorfor han har fått disse manglene. Cøliaki er absolutt en berettiget mistanke, selv med negativ IgA-TG2. Alternativt så må han spise så mye glutenholdige produkter han kan i noen mnd for å øke sykdomsaktivitet slik at den blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.51

Hei! Gutt 7 år. Mor og mormor har cøliaki. Han tok blodprøver (cøliakiutredning) i august 2023. Gen HLA DQ2 er positiv, IgA på 4 og IgG på 23. Nye blodprøver i februar 24. IgA er på 1, og IgG på 21. Andre symptomer på gutten: urolig i kroppen, lager mye grimaser, blå under øynene, hard avføring, sier han blir sliten på skolen, men virker ok form hjemme, vil ikke på skolen. Ullevål vil ikke utrede han mer da blodprøvene i august ikke var høyere. Total IgA ble målt til 1,7 i feb 24. Kan det være cøliaki likevel? Hva annet kan det være, som gjør at han har ett nivå av IgG på 23 og 21? Blodprøver tatt hos Furst.

Kristin, 14. februar 2024 16:15

Ordet "kan" er stort, men det er lite sansynelig at cøliaki forklarer hans plager med de lave IgA-TG2 verdiene. Jeg antar at det ikke er andre tegn til aktiv cøliaki slik som jernmangel, vekttap, vekst-stopp. Problemet kan være at mengden gluten han spiser er lavt da han lever i en glutenfri familie, men dersom han spiser minimum 2 brødskiver om dagen og har gjort det i minimum 6 uker så pleier cøliakien å bli/være aktiv og diagnostiserbar. Hyppigste årsak til trette gutter (på skolen) er skjult dataspilling utover kvelden, så slå av (det trådløse) internettet på kvelden-natten og se om han ikke kvikner til. :-)

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.49

Hei, og tusen takk for at dere tilbyr denne tjenesten som virkelig er gull verdt for oss som står med tusen spørsmål. Datteren vår på snart 13 år tok gastroskopi i dag etter henvisning fra lege med litt forhøyet cøliakiprøver, og fordi hun klager på at hun er mye sliten og slapp. Vi ble møtt på en veldig god og effektiv måte, og alt gikk veldig fint. Legen som utførte skopien sa at øvre del av tolvfingertarmen var litt rød og irritert, ellers kunne det ses tarmtotter, så vi må vente på svaret på biopsien hva den viste. Legen antydet at siden blodprøvene viser så lave verdier kan det være det er en latent cøliaki som ikke har brutt ordentlig ut. Da hadde de gode rutiner på å følge opp dette videre. Men av det jeg leser på nett både på disse sidene og foreldresider er det veldig vanlig at det ikke er så mye som er synlig på gastroskopien, men biopsiene er likevel veldig tydelige på at det er cøliaki? Og det samme med blodprøvene, at lave utslag her ikke behøver ha sammenheng med funn på gastroskopien? Hvem analyserer disse prøvene? Til slutt lurer jeg på om det er sammenheng med cøliaki det at det var rødt og irritert i tolvfingertarmen eller om det skyldes noe annet?

Spent mamma, 14. februar 2024 16:36

Patologene ser på biopsiene i mikroskopet. For at de skal kunne stille cøliakidiagnosen må tarmen ha tydlig cøliakiforandringer med tap av tarmtotter og kraftig økning av hvite blodceller i overflate-celle-laget (lymfocytter i epitelet). Ved lav cøliakiaktivitet, often pga. lite gluteninntak og/eller lite immunaktivitet (pubertet f.eks.) så kan det være vanskelig å stille en cøliakidiagnose da sykdomsaktiviteten kan være lav. Det er riktig at det ofte ikke er samsvar mellom nivået av antistoffer i blodet (IgA-TG2) og cøliakiendringene i tarmen. Man må nesten bare vente på biopsisvaret og blir det ikke-konklusivt (uspesifikke forandringer med eller uten økning av de intraepiteliale lymfocyttene) så er det godt å høre at sykehuset følger opp med kontroller. Dersom  man ønsker et konklusiv avklaring så må man nesten spise seg mer cøliaki-syk ved å øke mengden gluten i kosten til sykdommen blir så aktiv at den lar seg diagnostisere med dagens rutineundersøkelser (NAV-godkjent diagnose). Det finnes andre diagnostiske teknikker som kan benyttes ved tvilstilfeller, men de er ikke i rutinebruk, dessverre.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.39

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi positivt svar på melkeproteinallergi. Det som er påfallende med han er at når han ble dårlig så begynte han å hoste mer, og vi leser nå at dette kan være et symptom på melkeproteinallergi. Vår andre gutt på 14, som nå trolig har cøliaki, har testet negativt på melkeproteinallergi i samme type hurtigtest (fra quicktest). Men også hos han er det påfallende at han har tørrhoste, og har hatt de i to måneder nå. Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste, eller kan det være at også han har en matallergi som kan medføre slik hoste?

Bj, 14. februar 2024 16:16

Ingen kjent sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste (men det går for tiden både forkjølelsesvirus som gir tørrhoste i etterkant og mycoplasma-lungebetennelse som har tørr-hoste som hovedplage (+ at man føler seg dårlig)).

Noen matallergier kan gi anstrengelses-utløst astma, og tidlig/mild astma kan starte som irritasjonshoste, men det er en sjeldenhet. Det er mange andre mere vanlige årsaker til (forbigående) tørrhost.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.24

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki?

Kvinne 50, 14. februar 2024 15:48

Gallesten har ingenting med cøliaki å gjøre. Dersom du lurer på om du kan ha cøliaki, kan det greit avklares med en enkel blodprøve (IgA-TG2).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.10

1. Når skolen ordner noe godt til elevene, men ordner noe helt annet til elever med cøliaki (ikke knyttet til mat og helse, men som ekstra kos i klasserommet). Kan man kreve av skolen at de ordner det samme til alle? Hvis alle elever uten cøliaki får boller, kan man kreve glutenfrie boller eller må man nøye seg med noe annet? Dette gjelder småtrinnet.
2. Når man vet at skolen har gitt en elev noe med gluten i, men de sier at de ikke har det og de ikke vil ta kurs. Hva gjør man?

M, 13. februar 2024 21:43

1. Barnet med cøliaki har krav på tilrettelegging (i dette tilfellet glutenfri mat), men det betyr ikke at barnet har krav på å få servert det samme som de andre barna. Det viktige er at barnet får servert mat som er trygg og glutenfri. Med det sagt opplever vi ofte at barnet får et bedre tilbud når de foresatte både er tydelige på tilretteleggingsbehovet (at barnet må ha glutenfritt), men også er på tilbudssiden i kommunikasjonen med skolen. 

2. Også i denne situasjonen anbefaler vi å være vennlige og tydelige i kommunikasjonen med skolen. Dersom det likevel ikke hjelper, bør man gå trinnvis frem og forsøke å løse utfordringen på lavest mulig nivå. Først innad i skolen (lærer/kontaktlærer, ass.rektor/rektor/annen relevant leder), deretter nivåene over (eks. kommunen/fylkeskommunen). Dersom ingen vil ta i dette kan man i ytterste fall klage inn saken til diskrimineringsnemda. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Har funnet et nytt glutenfritt knekkebrød fra Semper. Det inneholder glutenfri byggmaltekstrakt, er det mulig? Kan jeg stole på at det er glutenfritt? Har også lest at Semper glutenfritt er overtatt av Schär, men får ingen svar fra de på spørsmålet mitt. 

Tante!, 13. februar 2024 10:58

Ja, det finnes glutenfritt byggmaltekstrakt. Siden produktet og selve byggmalten er er merket glutenfritt, skal du kunne stole på at produktet er glutenfritt. Byggmalt kan gjøres glutenfritt ved å tilsette et enzym, slik man typisk gjør i ølproduksjon av glutenfritt øl. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Jeg er veldig glad i flatbrød, har dere en god oppskrift? 

Hallvard, 09. februar 2024 15:51

NCF har bakekurs for medlemmer, og arrangerer bl.a. lefsebakstkurs der oppskrift på flatbrød inngår. Anbefaler deg å delta på et slikt kurs dersom du har mulighet. Du kan også ta kontakt med oss for å få oppskriften på flatbrød. Det finnes helt sikkert også andre gode oppskrifter på glutenfrie flatbrød på nett. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Jeg lurer på om colagodteri innholdet gluten, og om det er trygt å spise? Spiste nylig en del av disse, og det sto "kan inneholde spor av". Det skal vel ikke være farlig? Jeg ble skikkelig dårlig av det og fikk diare i etterkant. Kan det ha vært på grunn av colagodteriet jeg spiste?

Anna, 14. februar 2024 13:43

"Kan inneholde spor av" er en merkeordning som opplyser om at produktet ikke inneholder glutenholdige ingredienser, men kan ha blitt forurenset under produksjon. Vi anser slike produkter for å være glutenfrie. I praksis er denne merkeordningen både frivillig (du har altså ingen større garanti for å slippe potensielle spormengder dersom det ikke står "kan inneholde spor av"), og brukt mer som en juridisk ansvarsfraskrivelse. Du kan dermed helt trygt spise colagodteriet, og det var nok ikke gluten du ble dårlig av denne gangen. Husk at det er mye annet i mat man kan reagere på, som bakterier og sopp (mugg). Det er man ikke immun mot med cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Hei! Jeg fikk cøliaki for eit par år siden. Synst til tider det kan være litt kjipt å ha cøliaki, og føler det er teit av meg. Vi er jo heldige som er friske og kan spise typ det alle andre kan, bare uten gluten. Likevel så synst jeg av og til det er kjipt når hele familien koser seg med boller og annen bakst. Er egentlig veldig glad i å bake, men ikke etter jeg fikk cøliaki. Har ikke fått dreisen på det. Er det mulig å lage faktisk god bakst uten gluten? Da tenker jeg spesielt på gjærbakst.

Andrea, 12. februar 2024 22:04

Det er fullt mulig å lage god glutenfri bakst, men det kan være uvant for mange i starten. Når bakverket er uten gluten kan man for eksempel oppleve at deigen er vesentlig mer klissete å arbeide med, og vanskeligere å forme enn vanlig gjærbakst. Da kan det hjelpe å bruke enkle hjelpemidler som sprøyteposer, hansker eller ekstra olje/smør på hendene ved utbaking, og silikonunderlag. for å nevne noe. Prøv gjerne ut våre oppskrifter på gjærbakst, og ikke gi deg med bakingen! Øvelse gjør mester. De fleste opplever at man må knekke noen koder, men glutenfri bakst er egentlig ikke så mye vanskeligere enn vanlig bakst. NCF arrangerer glutenfrie gjærbakstkurs over store deler av landet med dyktige bakeledere, så jeg anbefaler deg sterkt å delta på bakekurs dersom du har mulighet. Her kan du lære deg triksene for å mestre den glutenfrie baksten, og samtidig bli kjent med andre mennesker i samme situasjon som deg. Synes også du kan tipse de rundt deg om at de fleste kaker enkelt kan lages glutenfritt. Kanskje dere heller kan dele en god glutenfri kake i godt lag sammen? 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00