Arkiv

Hei! Barn på 5 år med jernmangelanemi og folatmangel, og med et eldre søsken med cøliaki. Blodprøver i fjor sommer viste ikke tegn til cøliaki, og barnet har heller ikke vevstypene HLA-DQ2.5, DQ8, DQ2.2 eller DQ7.5. Betyr det da at det ikke kan være cøliaki? Etter jerntilskudd har ikke barnet lenger anemi, men fortsatt for lav ferritin og kreatinin (denne har blitt lavere siden i fjor), og ALAT er nå forhøyet. Synes dette virker forenelig med at ting ikke blir tatt opp i tarmen som det skal, og at cøliaki kunne være sannsynlig - bør det undersøkes videre for cøliaki eller betyr mangel på disse vevstypene at det ikke er noen vits? Barnet har snart ny legetime for oppfølging, men ønsker svar fra ekspert på cøliaki ang dette med evt oppfølging av det og disse vevstypene. Takker for svar.

Sol, 04. mai 2023 11:44

Cøliaki uten noen av risiko- (DQ2.5/DQ8) eller "de nødvendige del-" HLA-genene (DQ2.2 eller DQ7.5) er ekstremt sjeldent, om det i det hele tatt er dokumentert (det er mange andre årsaker til "flat tarm" så ved manglende autoantistoff (tTG-IgA) og manglende cøliaki-assosierte HLA gener så er ikke klassisk cøliaki særlig sannsynlig). En 5 åring med lavt kreatinin, som har falt tyder på lite muskelmasse (kreatinin stammer fra muskelmassen og konsetrasjonen er proposjonal med mengden muskler man har). Muligens spiser barnet lite og har tegn på dårlig ernæringsstatus pga lavt matinntak og ikke nødvendigvis pga dårlig tarmfunksjon. Det er mange årsaker til at barn "pirker i maten". Muligens burde man utforske/utrede andre potensielle årsaker til mangeltilstandene. Skal man diagnostisere cøliaki så forutsetter det også at det spises nok gluten til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar.  

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 18.06

Hei, jeg er 88 år gammel og fikk cøliaki i voksen alder. Jeg er usikker på om jeg får noe støtte fra NAV eller andre steder (tror jeg fikk det tidligere) - hvordan kan jeg finne ut av det? Hva slags støtte kan jeg søke om? Mvh Kari

Kari, 03. mai 2023 19:00

Dersom diagnosen er stilt riktig, med vevsprøve fra tynntarmen, kan du søke NAV om grunnstønad på samme måte som andre med cøliaki. Diagnosen må være stilt av en legespesialist, men din fastlege kan lage legeerklæringen som inkluderer hvordan diagnosen er stilt,som skal følge din søknad til NAV om grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.22

Jeg har cøliaki. Er brennevin merket med korn forurenset, eller er det greit å drikke?

Malin, 01. mai 2023 22:39

Det kommer an på om den glutenholdige ingrediensen er tilsatt før eller etter destilleringen. Er det tilsatt før er det ikke noe problem. Selv om brennevinet er laget av korn er det glutenfritt pga destilleringsprosessen. Gluten blir ikke med etter destilleringen. Er det tilsatt etter, kanskje i form av en smaksforsterker som malt eller tilsvarende, kan den være glutenholdig (<20 mmp) avhengig av mengden gluten i sluttproduktet. 

Lise Friis Pedersen, 03. mai 2023 18.00

Har en datter på 7 som har hatt cøliaki i snart 1,5 år. Vi har vært veldig nøye, men hun hadde likevel forhøyede verdier for noen mnd siden. Er medlem av Facebook-grupper, og der er det så mange som sier de gir barna sine smågodt fra butikken (vi har ikke turt det med tanke på kontaminering). Vi har heller ikke turt å gi kuleis fra kafeer osv., med tanke på mulig kontaminering. Vet ikke om datteren min reagerer med symptomer vi ser for dette, da vi aldri har testet. Men uansett tenker jeg mest på tarmen og verdiene. Om det vil slå ut på dette evt.? Er det ok å gi kuleis (tenker på iskjea som kanskje er borti kjeksen fra tidligere), hva med smågodt? Har lest en liten undersøkelse bare om smågodt men syns den er for liten til at man kan konkludere med noe...

Jente på 7 år, 03. mai 2023 14:21

Livet skal leves, og barn må få kuleis fra boden på lik linje med de andre så lenge du ser at det ikke er noe synlige kjekssmuler som ligger i isboksen (og det gjør det vel aldri). Samme med smågodt, overføringspotensialet er såpass lite og mengden potensielt overført ubetydelig så det betyr ingenting. Dersom hennes tTG-IgA titer synker jevnt og trutt så går dette den rette veien. Det er større farer der ute enn potensielle smule-overføringsforurensninger, og blir det for strengt så ser vi avogtil at barna frigjør seg fra både mor/far og den glutenfrie kosten under puberteten, ne som potensielt er mye "farligere".  Gjør så godt dere kan, og tenk litt på barnets emosjonelle utvikling. Får et av barna kuleis så må alle kunne få etc. Da går det som oftest bra.

Trond S. Halstensen

Hei Jente på 10 år med fortsatt lave d-vit (43) etter å ha stått på høy dose med D-vit siden oktober (hadde S-Vitamin D på 40 i oktober, altså minimal økning). Hun har hatt tretthetsbrudd i legg, uten å ha vært i unormalt mye aktivitet for alder. Har litt høyt S-vitamin B12 (S-Vitamin B12 på 1147). Undervektig (26,8 kg og 140,8 cm høy) Negative blodprøver mtp cøliaki. Kan vi da være sikre på at det ikke er cøliaki som gjør at hun tar opp d-vitamin dårligere?

Theresa, 03. mai 2023 13:38

Sikker kan man aldri være før man har sett på tynntarmsbiopsien, men er det sannsynlig? Det er mange andre årsaker til malabsorbsjon av fettløslige vitaminer (som D-vitamin), og noe jenter er bare tynne og småspiste og om det ikke er noe annet feil  med tarmens absorbsjon (jernmamangel er noe av det første man ser ved cøliaki) så ville lett etter årsaken andre steder.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.19

Hei, både jeg og datteren min har cøliaki. Hun har nå en baby på snart 4 mnd, og har lest at babyer da bør introduseres for små mengder av mulige allergener, for å unngå å utvikle allergi. Gjelder det samme med cøliaki ? Hvilke mengde mat er det snakk om i begge tilfeller? Mvh Elisabeth

Elisabeth, 03. mai 2023 10:57

I anbefalingene står det ofte at man skal begynne forsiktig med hvetegrøt fra 4 mnd alder. Dersom man gir mye gluten i starten så antar man at man letter får cøliaki, eller mer korrekt at cøliakien blir diagnostiserbar. Uten gluten ikke noe cøliaki, desto mer gluten i kosten desto flere får diagnosen cøliaki, og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det konsumeres nok gluten. Svenskene har mer gluten i sin barnegrøtanbefalinger og har flere diagnostiserte barn, enn f.eks. danskene. Spiser barnet ikke hvete på 6mnd-1 år så endrer det ikke på antallet som får cøliaki senere i barneårene. Vi har ikke noe eksakte data, men vi antar at å introdusere gluten forsiktig muliggjøre en toleranseutvikling, men det kan like gjerne være at vi bare får flere med lavgradig cøliaki (ofte kalt potensiell cøliaki pga mengden gluten i kosten) som ikke er diagnostiserbar. Italienske forskere kunne påvise at mange barn får de cøliakiassosierte autoantistoffene (primært IgA mot vevsTransglutaminsen (alias TG2)) tidlig, men at ikke alle av disse fikk cøliakidiagnosen senere, så det kan virke som om det foregår en viss form av aktiv immunologisk toleranse hos barna. Hva som er moderate mengder gluten/hvetgrøt er et usikkert begrep, men om man tar utgangspunkt i norske anbefalingene og halverte hvetemelsgrøtmengden så burde man være innenfor begrepet "moderate mengder". Etter ca 1-års alder burde man kunne gå over til fri kost (uten at vi har noe data på hva som er "riktig"). Finnene mener at svenskene finner sine cøliakere tidligere siden de tradisjonelt har benyttet mer hvetemelsgrøt i barnekosten enn det finnene har, men at det gjevner seg ut ettersom tiden går. Med en stor andel udiagnostiserte cøliakere i befolkningen (75% av voksne i Tromsø var udiagnostiserte) er det ikke nødvendigvis antallet med diagnosen som er avgjørende, men at man finner de som har cøliaki slik at de kan bli friske på glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.19

Hei Jeg har to unge voksne, som begge har hatt cøliaki siden de var 5 og 8 år gamle. Den ene har hveteallergi i tillegg (jeg har også hveteallergi, men jeg reagerer ikke på produktene.) Da de kom i tenårene fikk de veldig uren hud, og etterhvert kvisearr. De er nå 20 og 25 år. Begge sliter fortsatt mye med huden sin. De har brukt hudpleieprodukter i flere år. Vi har prøvd litt forskjellig fra samme merke. Jeg har ikke tenkt på at det de tilfører gjennom huden også kan gi reaksjoner. Siden jeg selger dette merket selv, har jeg stolt på at det er bra, og har dessverre ikke tenkt at det kan inneholde noe de reagerer på. Tok kontakt med dem, og fikk en lang liste over de ingrediensene som er i noen av produktene deres. Har prøvd å google noen av de på nettet, men jeg blir ikke klokere av det. Begge vi som har hveteallergi er veldig sensitive for hårprodukter, og kan ikke bruke noe med hveteprotein til håret. Svar på mailen jeg sendte: «Forskning har vist at lokal påføring av gluten ikke forårsaker noen cøliakirelatert hudreaksjon i normale tilfeller, bortsett fra når det påføres områder rundt munnen. Hudpleieprodukter og kosmetikk bør derfor ikke være noe problem å bruke. Men noen allergikere vil kanskje likevel unngå produkter som inneholder gluten. Det er best å konsultere en lege om hva som er trygt å bruke og hva som ikke er det. Følgende ingredienser (INCI-navn) er avledet fra hvete, rug, bygg eller havre: Acai-ekstrakt Avena Sativa kjerneekstrakt Havremel Dextran Gliadin Hydrolysert hveteprotein Hydrolysert hveteprotein Hydroksypropylpolysiloksan Hydrolysert hveteprotein PG-Propyl Silanetriol Hydroksypropyl cyklodekstrin Maltodekstrin Saccharomyces Cerevisiae-ekstrakt Kornkornsfrøekstrakt Hydrolysert gjærekstrakt FAEX EKSTRAKT» Ungdommene har vært flere ganger hos fastlegen sin. Den ene har da fått antibiotikakur og den andre Baciron, uten at det har hjulpet noe særlig. Har prøvd å få henvisning til hudlege, noe fastlegen ikke mener er nødvendig. Dette er et veldig stort problem for dem. Hva anbefaler du oss å gjøre?

Agnete, 03. mai 2023 09:38

Hveteinneholdene kremer er ikke et problem for cøliakere, men det kan være et problem for hveteallergikere som reagerer på svært små mengder med hvetprotein. Behandling av akne (kviser) er nesten rutine og inkluderer flere medikamentgrupper enn antibiotika og det resptfrie Baciron (som inneholder benzoylperoksid som lager frie oksygenradikaler på huden). Behandlingstrinnene følger tilstandens alvorlighetsgrad, desto mer alvorlig tilstand er, desto "sterkere" medikamentell behandling som da inkluderer A-vitaminsyre (retenoider) kremer og/eller tabletter. Legen og pasienten kan nok ha ulike oppfatninger av hva som er et alvorlig akneproblem. Det er ingen andre enn den legen som ser pasienten som kan gi en behandling, men avogtil trenger man en second opinion dels fordi man er usikker på den legen man ha,r eller man trenger det for å falle til ro. Hvor lett det er å få en slik annen vurdering er avhengig av hvor man bor i landet, da det kan være langt mellom legene og langt til hudlegene/poliklinikk på sykehusene. Prinsippielt bør de med akneproblemer unngå hudkremer (sminke) da disse tetter hudporene og lettere lager talgobstruksjon som igjen induserer betennelse og kviser. Det finnes A-vitaminholdige kosemtiske kremer som muligens vil kunne hjelpe litt, men de er ikke av allverdens styrke. 

Det er de reseptbelagte A-vitaminsyre kremene som vil kunne avhjelpe akneproblemene, men da må dere få kontakt med lege som mener problemet er såpass alvorlig at det rettferdiggjør slik behandling.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.41

Hva vet vi om ledd- og muskelplager hos nydiagnotiserte voksne? Hva kan hjelpe for å lindre smertene. og hvordan skille det fra andre tilstander/diagnoser?

Tommy, 03. mai 2023 05:43

Cøliaki-gluten-indusert ledd og muskelplager klinger av på glutenfri kost, men det tar en stund før man blir frisk fra sin cøliaki, avhengig av alder og aktivitet ved diagnosetidspunktet (1-3 år om man er voksen ved diagnosetidspunktet). Vanlige betennelsedempende medikamenter (IBUX/paracetamol etc) burde være nok for å dempe plagene. Dersom det ikke bedres på GFD så må man be om fornyet diagnostisk utredning siden man som cøliaker har økt risiko for å få andre autoimmune tilstand, og noen av disse gir muskelsmerter som hovedplage.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.34

Er lekk tarm noe vi med cøliaki burde være bekymret for å ha?

Tommy, 02. mai 2023 20:26

En "lekk tarm" er et begrep som det er endel diskusjon rundt. En ubehandlet cøliaker, en som spiser gluten har en immunologisk reaksjon i tarmen som gjør den "lekk". En person med diagnosen cøliaki skal da bli frisk på glutenfri kost og ikke lenger ha mer "lekk tarm" enn andre personer i befolkningen. Så nei, en cøliaker bør ikke være spesielt bekymret for  "lekk tarm".

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.31

Har selv cøliaki. Min sønn på 7 år har symptomer på cøliaki, liten matlyst , lav jern og folat, vekselsvis obstipasjon og diaré, lav i vekst, skade på emaljen på tennene. Trøtt og sliten, blir fort lei seg. Lege sier at han ikke har cøliaki, ble utført gastro da han var 3 år som var negativ. Fikk positiv hjemmetest og viste barnelege, men ble blankt avvist på at den var reell. Hva gjør jeg videre nå? Jeg føler jeg ikke blir hørt og jeg er så frustrert over hvor vanskelig det skal være. Blodprøvene viste litt forhøyet glutentransiminase, men ikke nok til at de ville gi diagnose. Hjelp!

6 barns mor, 02. mai 2023 15:30

Ofte er glutenmengden i kosten i "cøliakihjem" (hvor det bor en annen cøliaker) lav da alle andre måltider enn brødskivene tenderer å være glutenfrie. Det kan lett bli for lite gluten i kosten til å gjøre cøliakien diagnostiserbar. De fleste leger tenker nok at graden av tarmforandringer er korrelert til subjektive plager, men det er det ikke. En hjemmetest som påviser TG2-IgA er like reell som en laboriatorietest, om enn noe mindre følsom, så legen burde nok ha fulgt det opp med en blodprøve for å undersøke om det dreide seg om en reell eller en falsk positiv reaksjon (finnes falske positive reaksjoner i alle laboriatorietester). Dessverre er det slik at desto mer pågående mor/far er mhp barnets diagnose, desto mer opponerende tenderer legene å bli. En negativ tarmbiopsi (hva stode det egentlig på svaret fra patologen) når han var 3 år, utelukker ikke at han kan ha utviklet cøliaki ved 7 årsalder. En lett forhøyet serum tTG- (alias TG2)-IgA titer er ikke nok til å stille en cølaikidiagnose og må eventuelt bli fulgt opp av en tynntarmsbiopsi (som gjøres i narkose hos disse barna) som da må vise klare cøliakiforandringer (Marsh-grad 3a eller mer (3b, 3c). Men da er vi tilbake til at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (5-15 gr. gluten pr dag => 2-7 brødskiver om dagen eller minimum 2 glutenholdige måltider om dagen) i lang nok tid (minimum 6 uker) før man kan forvente at de diagnostiske testene inkludert tynntarmsbiopsiene kan påvise en cøliaki med dagens diagnostiske rutinemetoder. Det betyr at du potensielt må gjøre sønnen din ennå mere cøliakisyk for at man skal kunne konkludere om han har cøliaki eller ikke, før du kan gjøre ham frisk på glutenfri kost (dersom han har cøliaki). Alternativet er at du gir opp og setter ham på glutenfri kost og definerer ham som cøliaker uten en skikkelig diagnose og uten å kunne få NAV støtte til fordyrende glutenfritt kosthold. Dersom du tester ut GFD og han blir vesentlig bedre, så kan det bli vanskelig å glutenprovosere ham etterpå, for å reaktivere cøliakien slik at han kan diagnostiseres. Det er muligens best å gjøre glutenprovoseringen nå, mens han ennå har noe cøliakiaktivitet i tarmen og man lettere kan øke aktiviteten ved å spise mer gluten og derved indusere store nok tarmforandringer (og økte tTG/TG2-IgA titre i blodprøvene) slik at man kan få en sikrere diagnostisk konklusjon. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.09

Hei, jeg er en dame på 55 år som nettopp er blitt diagnostisert med cøliaki (foreløpig via plodprøve). Eller rettere sagt re-diagnostisert, for jeg hadde cøliaki som barn. Jeg ble syk som spedbarn da fast føde (grøt) ble introdusert ved 3 måneders alder, og tilbrakte den gang noen måneder på Rikshospitalet. Ved rundt 12 års alder begynte jeg i samråd med Rikshospitalet å gradvis introdusere glutenholdig kost, og har levd på det siden. Den gangen, på slutten av 70-tallet, trodde legene man kunne vokse av seg cøliaki. Og siden jeg ikke fikk mageproblemer på glutenholdig kost, tenkte jeg og mine foreldre det samme. Men jeg har jo hatt en god del andre, mer eller mindre diffuse helseproblemer oppigjennom årene. Det var først nå nylig, etter at min datter på 23 fikk tatt en blodprøve pga problemer med magen over en lang periode, at jeg ba fastlegen om en test. Som var positiv, noe som ikke burde være noen overraskelse. Jeg fikk samtidig påvist veldig lavt nivå av vitamin D (12 nmol/L) og noe lavt Folat. S-Anti-tTG IgA verdi på 9 og S-Anti-Deam glia IgG på 22. Jeg har fått Benferol 25000 IU mot D-vitaminmangel. Det at jeg sannsynligvis har gått med ubehandlet cøliaki siden jeg gikk over til glutenholdig kost for mer enn 40 år siden gjør meg litt urolig. Opplever at fastlegen ikke har så mye kunnskap på dette området, og jeg har mange spørsmål knyttet til hvilke langsiktige konsekvenser dette har fått for min helse. Så mitt spørsmål til dere er om det er andre tester/undersøkelser jeg burde få gjort i kjølvannet av re-diagnostiseringen? Vennlig hilsen Hege

Hege M., 02. mai 2023 11:14

Primært bentetthetsmåling for å ha et utgangspunkt for mulig osteoporose. Muligens bør du nøye vurdere hormonbehandling (østrogen) etter overgangsalderen for å motvirke osteoporoseutviklingen. Du har muligens ikke spist så mye glutenholdige produkter siden du kun hadde lett forhøyet TG2-IgA nivå når du ble rediagnostisert, så det er mulig du kun har hatt lav cøliakiaktivitet (doseavhengig). Det tar tid å bli frisk på glutenfri diet, desto sykere  og  eldre du er på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli klinisk frisk fra cøliakien (anta ca. 1-3 år), enda lengere å bli frisk i slimhinnene.

Du har muligens cøliakidiagnosen i NAV systemet, men du bør vel få tatt en tynntarmsbiopsi og frem mot at denne tas så skal du spise masse glutenholdig mat, for å sikre at det bloir en konklusiv biopsi.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.00

I Australia og New Zealand er ikke havre (som er fri for kryss-kontaminering) anbefalt for folk med cøliaki siden havre kan trigge potensielt skadelige immunresponser. Kan det bli aktuelt å følge de samme retningslinjene her i Norge? https://www.coeliac.org.au/s/article/Oats-commonly-asked-questions

Anonym, 01. mai 2023 14:50

Nei, havren tåles av de aller fleste cøliakere og er en god kilde til fiber og andre næringsstoffer ++. Det er rellativt vanlig å reagere på havre, også blant ikke-cøliakere (ca. 5 % velger ikke å spise havre pga reaksjoner), men svært, svært få reagerer immunologisk på havre. Så foreløpig anser vi "ren" havre for å være en viktig kilde til næringsstoffer og fiber for cøliakerene.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.45

Hei, Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med mageproblemer i form av luft, vekselsvis løs mage og forstoppelse. Det som er verst er imidlertid perioder med ekstrem fatigue, konstant mild hodepine og hjernetåke. I 2016 slo jeg ut på blodprøver med ttg iga 43. Jeg ble henvist til gastroskopi men de fant ikke forandringer på tarmtottene. Jeg har nylig tatt nye blodprøver som viser ttg iga 10 og igg 7. Jeg har også positiv hla-dq8 og hla-dq2. I tillegg har jeg fått påvist laktoseintoleranse og h.pylori bakterie samt d-vitamin mangel. Kan nevnes at jeg også har psoriasis som jeg får Imraldi for. Jeg har på ny blitt henvist til gastrospesialist for videre utredning. Jeg er for tiden sykemeldt pga fatigue. Jeg er svært hemmet av dette i hverdagen, og orker nesten ingenting annet enn å ligge i sengen eller på sofaen. Jeg har hatt utallige legetimer pga fatigue de siste 10 årene, og syns dette er veldig plagsomt. Jeg har det bra ellers i livet, men jeg blir nedstemt av å være så sliten. Jeg har hatt perioder med mer energi, men faller ofte tilbake til perioder hvor jeg ikke orker å gå ut av døren. Spørsmålet mitt er: Tror du jeg har cøliaki på bakgrunn av de prøvene? Eller er verdiene så lave at det kan være noe annet? Kan en udiagnostisert cøliaki føre til slike fatigue problemer jeg beskriver? Er det vanlig å slå ut positivt på både hla-dq2 og dq8?

Kvinne 39, 28. april 2023 18:56

Jeg tar det første spørsmålet først: Ja det er veldig mulig du har cøliaki, men aktiviteten i tarmen var ikke stor nok til at patologen som så på tynntarmsbiopsien din, fant entydig endringer forenlig med cøliaki (de trenger ordentlige endringer som tilsvarer en flat tarm => Marsh grad 3 eller mer). Vedmindre tarmendringer sees ofte kun de første tegnene på cøliaki som er at det sees tynntarmstotter som har en økning av de intraepiteliale lymfocyttene i tarmepitelet, og graden av "kryptcelle" vekst (hyperplasi) lar seg ofte ikke vurdere pga dårlig orientering av biopsiene, så svaret fra patologen blir inkonklusivt (betennelse eller ingen cøliakiforandringer). Cøliakiaktiviteten avhengier av dosen gluten pr dag, tiden man har spist denne dosen og reaktiviteten til immunsystemet (som endres over tid og kan påvirkes av immunmodulerende medikamenter).

For at cøliakien skal være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens diagnostiske rutinemetoder, så må man konsumere minimum 5 gr. gluten pr dag (2 brødskiver), helst 10-15 gr. gluten pr dag, og i minimum 6 uker før en diagnostiske test (blodprøve og/eller tynntarmsbiopsi) kan forventes å vise cøliakitypiske forandringer. Når du har fått påvist H. pylori infeksjon i magesekken så vil du ha forandringer i 12-finger tarmen (duodenum) som ser likt ut som de første endringene man ser ved cøliaki  (Marsh-grad 1, totter med økt mengde lymfocytter i overflateepitelet), så det vil man ofte kalle uspesifikke forandringer. Hvorvidt en blodprøve (2016) på TG2-IgA på 43 (U/ml?) er veldig høy eller ikke er avhengig av hvilket målingsmetode man benyttet, hva var øvre normale grense? Fürst laboriatorier bruker en test med 7 U/ml som øvre grense, andre har andre grenser. Men tilsvarer ditt nivå i 2016 Fürst sine grenser, så er det klart forhøyet og reflekter nok en aktiv cøliaki. Men så har du fått Imraldi mot psoriasis (fra når?), og dette er en immunmodulerende behandling som hemmer betennelsessignalet TNF-alfa. Det bedrer også refraktær cøliaki og vi må derfor forvente at dette også påvirker cøliaki på glutenholdig kost (mindre uttalte forandringer). Samtidig er det mulig du har redusert på gluteninnholdet ditt i kosten, slik at de siste målingene dine, med TG2-IgA = 10 (U/ml?), og IgG mot deamidert gliadin (?) = 7 (på grensen til normalt) må tolkes på bakgrunn av redusert (?) gluten spising, og pågående anti-TNF-alfa behandling. Din laktose intoleranse må også kunne tolkes som en sekundær laktase mangle som vi ser ved aktiv cøliaki.  Din cøliaki kan godt væ're årsaken til, eller medvirkende årsak til din tretthet, og kun streng glutenfri kost en lang stund (år) vil kunne avsløre hvor stort bidrag cøliakien er/var. I tillegg kan behandlingen med Imraldi føre til reaktivering av andre infeksjonssykdommer som cytomegalvirus (CMV) og tuberkulose (som vi har lite av), men jeg antar de har sjekket deg for dette. Det er ikke uvanlig å ha både HLA-DQ2.5 og -DQ8, ca 25% av oss har HLA-DQ2.5 og litt under 10% har HLA-DQ8, så det å ha disse vevstypene sier ikke så mye om risikoen for å få cøliaki, men de kan sees på som en viktig forutsetning for å kunne få cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.39

Har en gutt på 7 år. Mye diaré, perioder med treg avføring, mye luft i magen, eksem på overarmene, astma og pollenallergi. Er ofte trøtt, lei, irritert. Jern og folat mangel, samt D-vit. Mangel Poengsum 110 på cøliakitesten som NCF har lagt ut her på nettet. Lege og barneklinikk blånekter for at det er cøliaki, og mener det er IBS. Mor har cøliaki. Hva gjør jeg videre nå da? Gutten spiser dårlig, er gått ned i vekt og vokser seint. Små emaljeskader på ene nye tannen som er kommet opp.

Bekymret cøliaki mor, 26. april 2023 21:55

Man forventer at en cøliakisyk gutt på 7 år har påvisbare autoantistoffer, enten IgA mot vevstransglutaminsen (tTG), alias Transglutaminase-2 (TG2), og/eller også IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG), og som oftest vil de ha vevstypen HLA-DQ2.5 og/eller HLA-DQ8. Men for at cøliakien skal kunne være diagnostiserbar må den være aktiv (nok) og det forutsetter glutenspising. Men problemet er at endel ikke tåler hvetebasert mat bl.a. pga IBS-plager fremprovosert av hvetens FODMAP-karbohydrater, fruktaner. Barnelegene anbefaler mellom 5-15 gr gluten pr dag for å gjøre cøliakien diagnostiserbar, og det må konsumeres i minimum 6 uker. Dersom man sliter med reaksjoner på brødmat så kan man skaffe "Gluten mel" som er nesten renset gluten, og derved inneholder lite fruktaner. Glutenmelet er et tørt pulver du kan tilsette annen mat. Skal du finne ut om han har cøliaki eller ikke så må han glutenprovoseres og bruk 5 gr gluten (2 brødskiver) som et minimum, men desto mer, desto bedre. Snakk med legen hans om at dere nå starter en glutenprovoseringsperiode og få tatt blodprøver mens det foregår for å undersøke om nivået av IgA mot tTG/TG2 øker (noe det burde om han har cøliaki). Spis gluten i minimum 6 uker og vurder deretter behovet for tynntarmsbiopsi dersom han ikke får kraftig økning av autoantistoffnivået, da, for da går det automatikk i det. Endel cøliakere har også IBS så han kan godt ha begge tilstandene.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.09

Hei! Stilte et spørsmål sist uke, men fikk ikke svar på hovedspørsmålet mitt, så prøver igjen: Ved udiagnostisert cøliaki sliter jo tarmen med å ta til seg næringsstoffer, for eksempel jern, magnesium og kalsium, som gjør at man kan ha veldig lave nivåer av dette. Stemmer det at dette kun gjelder ved udiagnostisert cøliaki, og ikke om man har glutensensitivitet eller reagerer på fruktaner i hveten? Altså; hvis man kun har glutenintoleranse etc, og spiser gluten, så vil ikke det ha noe å si for opptak av jern, og andre vitaminer og mineraler?

Anonym, 26. april 2023 21:03

Beklager dersom jeg ikke besvarte hovedspørsmålet ditt, men nei, de funksjonelle tilstandene som IBS pga fruktaner i hveten gir ikke påvisbare endringer i absorbsjonsevnen til tarmen, med ett unntak, bakteriell overvekst i tynntarmen kan føre til endrete absorbsjon av enkelte vitaminer og sporstoffer (kan behandles). Nivået av jern/vitaminer etc forutsetter selvsagt at man får nok i seg og heller ikke taper for mye (f.eks. av blod). Men tarmen sin absorbsjonsevne er helt normal ved disse funksjonelle tarmlidelsene. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.03

Hei, Jeg ser på Celiac Desease Foundation sine sider at det drives en del forskning ved siden av den norsk på cøliaki-medisin. https://celiac.org/about-celiac-disease/future-therapies-for-celiac-disease/ Vi venter jo alle på en pille, og jeg har lest at pillen til det norske teamet er forsinket. Så kanskje det er andre som kommer først? Er dette noe dere kan undersøke nærmere og skrive om?

Morten, 26. april 2023 17:15

Det har vær forsket på en pille i over 30 år, og mange ulike prinsipper prøves ut. Jeg skal sende oppfordringen videre til bladet "glutenfritt" om de kan be de norske forskerene lage en populærvitenskaplig oversikt over hvilke "piller" som er på vei. Men man må huske på at de fleste slike medisiner vil ha bivirkninger og må være vel så bra som den behandlingen vi har nå.. glutenfri kost, som er uten kjente bivirkninger utover det problematiske/sosiale stigma det er å måtte spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 26. april 2023 20.17

Hei. Jeg har cøliaki, og strever også tidvis med overspising/binge eating. Ønsker selvsagt å bli frisk, men det kan være lettere sagt enn gjort. Det som er typisk for meg, er at noen av gangene når jeg overspiser, så spiser jeg gluten. Dette fordi jeg håper at det skal hindre vektoppgang.. har dere noen gode råd? Vet jo at det er skikkelig, skikkelig skadelig for kroppen min, men det hjelper liksom ikke. Overspising er jo en form for selvskading det også. Takk for eventuelle råd på forhånd.

Stine, 26. april 2023 15:25

Ingen har vel funnet en quick-fix på overspising/bullemi-problemet, og jeg jobber ikke med problemstillingen så mine råd/tanker/generelle betraktninger må du betrakte som en legmanns råd og ikke som ekspertråd. Du bør jo få noe hjelp til å takle overspisingen, men det har du muligens allerede. Overspising med gluten av og til gir neppe så mye avmagrende effekt som det det gjør av skade. Noen cøliakere reagerer også psykisk på gluten, så spørsmålet er om glutenspisingen gjør deg mer emosjonell ustabil og at du derved lettere overspiser igjen. Overspis "gjerne", men hold deg unna gluten når du gjør det. Dersom du klarer å velge hva du overspiser, så kunne du forsøkt deg på rene proteiner for da begrenser det overspisingen av seg selv, men jeg antar det er karbohydratrike (forbudte) matvarer som frister. Det hjelper ikke å spise gluten for å unngå vektoppgang, for å få til det må man bli veldig cøliakisyk, og da er man veldig cøliakisyk, noe jeg vil fraråde deg på det sterkeste.

Trond S. Halstensen, 26. april 2023 20.03

Hei. Kan dere svare meg på om jeg som cøliaker kan bruke litt av Berit Nordstrand sin Mylk havredrikk?

Anna T., 24. april 2023 10:24

Vanlig havredrikk, slik som Berit Nordstrand sin (som ikke er spesialprodusert glutenfri), kan i noen tilfeller inneholde mer enn 20 ppm gluten. Derfor anbefaler vi at cøliakere ikke drikker så mye av den.

Lise Friis Pedersen, 26. april 2023 18.00

Hei! Har hatt cøliaki i 15 år, men har nå fått en melkeallergi i tillegg. Altså ikke laktosefritt heller. Syns det er vanskelig å finne ut hvilke av havremelkene som er glutenfrie/ som kan brukes ved cøliaki. Har dere noen oversikt over dette?

Camilla, 24. april 2023 20:53

Det er ikke så mange av havremelkene som er glutenfrie, men noen finnes det. I nettbutikker er det noen typer glutenfri (<20 ppm) havremelk å få kjøpt. Blant annet på Bodystore.no og Økoland.no. Har ikke funnet noen i dagligvarebutikker, men det kan hende det finnes i helsekostforretninger. I havremelk som ikke er spesialprodusert er gluteninnholdet nok veldig varierende, men er testet til stort sett å ligge mellom 0-100 ppm. Siden det er mye usikkerhet knyttet til det eksakte gluteninnholdet, ønsker ikke produsentene å selge havremelk laget på vanlig havre som et glutenfritt produkt. I NCF har vi testet et utvalg havreprodukter fra Oatly. Alle de vi testet var glutenfrie, men vi kan ikke si at det gjelder alle vanlige typer havremelk - men mye gluten er det ikke i disse produktene, men pga usikkerheten anbefaler vi det ikke.

Lise Friis Pedersen, 26. april 2023 18.00

Jeg har nylig fått diagnosen cøliaki. Jeg har lenge brukt energidrikker på jobb. Min drikk er Battery med ulike smaker, jeg finner ikke noe om at disse inneholder gluten eller ikke. Er disse trygge å drikke? Jeg er også en stor forbruker av fruktte, men regner med at disse er ok. Jeg ønsker også å vite om det er ok å drikke alkohol. Mine valg er drinker som mojitos eller ulike typer daiquiri. På forhånd takk for svar.

Eva, 22. april 2023 17:12

Alle de drikkene du nevner er glutenfrie. Sider, vin og sprit (spritholdig drikke) er også glutenfrie. Når det gjelder øl så finnes det både glutenfrie og glutenholdige typer. Sjekk ingredienslisten eller se om det er merket glutenfritt på annet vis på emballasjen (tekst eller symbolet Crossed Grain). Å lese ingredienslisten er forøvrig et must når det gjelder å finne ut om et produkt er glutenfritt eller ikke.

Lise Friis Pedersen, 26. april 2023 18.00