Arkiv

Resultat: (1000) viser 301 - 320

Må de andre barna i barnehagen vaske hendene etter måltider?

Jeg er leder for en SFO der vi har et barn med cøliaki. Morens barn insisterer på at alle barna på SFO må vaske hendene etter at de har spist brødmåltid. Slik at det ikke kan komme smitte av gluten over til dette barnet i lek etter måltidet. Er det n&oslas...

Jeg er leder for en SFO der vi har et barn med cøliaki. Morens barn insisterer på at alle barna på SFO må vaske hendene etter at de har spist brødmåltid. Slik at det ikke kan komme smitte av gluten over til dette barnet i lek etter måltidet. Er det nødvendig? Vi har barnets mat og pålegg adskilt fra alt annet.

Per Ole, 7.mars 2024 09:42

Medisinsk er det ikke nødvendig, men problemstillingen er også mors angst. Det skal mer til enn tilfeldige håndsmittesmuler for å holde en cøliaki aktiv. Men mor trenger å bli trygget på dette fra barnets lege. Det er mange påstander der ute.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.08

Kan glutenuhell gi vekttap?

Hei. Jeg har hatt anoreksi tidligere og lurer på om glutenuhell (med store mengder gluten) kan føre til vekttap? ...

Hei. Jeg har hatt anoreksi tidligere og lurer på om glutenuhell (med store mengder gluten) kan føre til vekttap?

Embla, 7. mars 2024 02:55

For en cøliaker vil (store) mengder gluten gi kraftig betennelse i tarmen og hos mange, men ikke alle, mange plager. Dersom det gjentas daglig, i flere uker, så endres tarmen og man klarer ikke å ta til seg næringsstoffer og kan sulte ihjel selvom man spiser. Det er ikke å anbefale, spesielt ikke for en som har en historie med anoreksi, da det kan ta lang tid å bli frisk igjen.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.04

Kan man ha cøliaki uten jernmangel?

Er det mulig å ikke ha lave jernnivåer, men likevel ha cøliaki? ...

Er det mulig å ikke ha lave jernnivåer, men likevel ha cøliaki?

Jern og cøliaki, 6. mars 2024 21:50

Prinsippielt ja, men jernmangel er et tidlig tegn på dårlig opptak av jern og det er typisk for aktiv cøliaki. Om man faktisk utvikler jernmangel er også avhengig av hvor mye man taper gjennom f.eks. menstruasjon.  Menn har svært sjeldent jernmangel uten at det er en underliggende årsak, som f.eks. cøliaki. Men ikke alle med cøliaki utvikler jernmangel, og skaden i tarmen er avhenig av mengden gluten man spiser og immunreaksjonens intentet (som endres igjennom livet). Derfor ser man cøliaki også hos personer uten jernmangel.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 17.57

Skal jeg fortsette å gi barnet mitt melk?

Hei, en vikarlege ba oss om å ta blodprøver på vår sønn på 5 år i forbindelse med forstoppelse og vondt i magen. Så fikk vi vite at blodprøvene ga utslag på intoleranse på kumelk. Når vår fastlege s&...

Hei, en vikarlege ba oss om å ta blodprøver på vår sønn på 5 år i forbindelse med forstoppelse og vondt i magen. Så fikk vi vite at blodprøvene ga utslag på intoleranse på kumelk. Når vår fastlege så på resultatene av blodprøvene i etterkant sa hun at ikke stopp å gi melk resultatene var såpass lave. Tror de lå på 0,47 er det noe å tenke på?

Blerta, 6. mars 2024 16:38

Antar det dreier seg om allergiantistoffet IgE mot kumelkproteiner, og det normale er <0.35 U/ml, så da er 0,47 U/ml svakt positiv og ikke ensbetydende med å reagere på kumelk. De fleste kumelkallergiske barna vil da også utvikle toleranse mellom 4-7 år, så jeg er nok enig med fastlegen hans, det er neppe noe å ta hensyn til med mindre han faktisk reagerer (akutt) på melkeprodukter.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 19.35

Kan inntak av gluten i ytterste konsekvens påvirke motoriske ferdigheter og gi parkinsonistiske trekk?

Hei! Jeg har en sønn på 23 som gradvis har blitt dårligere motorisk. Fra å ha vært klasserepresentant, spilt i korps, bordtennis mm. sitter han nå stort sett inne med sine parkinsonistiske trekk. Han har forsøkt 7 ulike antipsykotika som tilsynelatende ikk...

Hei! Jeg har en sønn på 23 som gradvis har blitt dårligere motorisk. Fra å ha vært klasserepresentant, spilt i korps, bordtennis mm. sitter han nå stort sett inne med sine parkinsonistiske trekk. Han har forsøkt 7 ulike antipsykotika som tilsynelatende ikke har hatt noen effekt. Vi foreldre synes det er rart han ikke er utredet av nevrolog da han nå også har utfordringer med å spise selv. Den kliniske ernæringsfysiologen i bydelen vi sogner til i Oslo har gitt grønt lys til bofellesskapet min sønn bor i for å gi glutenprodukter da det ikke er konstatert cøliaki. Det private tjenesteleverandøren er selvsagt fornøyd med det da det er mer praktisk å servere hveteprodukter enn å samordne mellom 15 ansatte å gi glutenfrie produkter. Råd fra tidligere lege om å minimalisere inntak av melkeprotein blir heller ikke fulgt. Vi foreldre/verger ser en tydelig forverring av vår sønn sin helse etter at vi engasjerte den klinisk ernæringsfysiologen i bydelen. Han har bl.a. begynt å gulpe opp ulike matvarer. Vi har foreslått kostintervensjon og matdagbok, men det er visst for omfattende tiltak. Bakgrunnsinformasjon: tidligere foreslått diagnose: K90.4 Malabsorpsjon som skyldes intoleranse (gluten, ikke cøliaki), konstatert: Glutenpeptid B4: 15,9 (fra Lab1 Sandvika), konstatert: HLA DQ2.2, konstatert bl.a. gen: MTHF 677T (økt behov for folsyre (grønnsaker), Spørsmål: Kan man ha en form for cøliaki uten at det slår ut på testene hos Fürst? Kan andre matvarer som f.eks. melkeprotein, mye sukker mm. ha en negativ synergieffekt på cøliakien og hvordan den oppleves/arter seg? Eller har cøliaki ingen ting med andre matvarer å gjøre, kun gluten/mel? Kan inntak av gluten i ytterste konsekvens påvirke/svekke motoriske ferdigheter og gi parkinsonistiske trekk? Ev. om cøliaki kun dreier seg om problematikk i tynntarmen og ikke problematikk tarm-hjerne-aksen? Hvem eller hvor i det offentlige helsevesenet bør man spørre fastlegen om å bli henvist til for vurdering når det gjelder disse spørsmålene? Mvh Andersen

Andersen, 5. mars 2024 11:07

Dette fremstår som et komplekst tilfelle. Jeg antar at sønnen har en underliggende diagnose som har medført at han har fått anti-psykotika. Disse medisinene har parkinsonisme som doseavhengig bieffekt (jeg håper ikke de har gitt ham antipsykotika mot en parkinsonistisk motorisk rigiditet). Den rigiditet og manglende motoriske kontrollen dere ser hos ham er derfor mest sannsynelig en konsekvens av de anti-psykotiske medisinene. Selvom han har en ikke-cøliakisk hveteproteinintoleranse og man har mistenkt at han reagerer på kumelkproteiner, så er det problematisk at bofelleskapet ikke ikke tar hensyn til dette. Der ville jeg anta at man burde kunne be om mer forståelse. Men det har neppe noe å si på hans motoriske problemer. Det er kun en sjelden variant av lillehjerneødeleggelse (Cerbellar ataxia) som er vist å være assosiert med glutenkonsum. Den underliggende tilstanden hans vil man også måtte ta hensyn til når man skal vurdere hva som er hva mhp utviklingen. Lab1 er dessverre ikke helt seriøs aktør så jeg kan ikke forholde meg til påstanden om deteksjon av glutenpeptid B4 (jeg kjenner kun til påvisning av exorphines B4 og B5 etter glutenmåltid hos cøliakere, og der brukes det veldig følsomt utstyr). Hvorfor man i Oslo ikke har kunnet henvise ham til neurologisk tilsyn, virker merkelig (uavhengig av hans underliggende tilstand), siden det ikke er så stor mangel på neurologisk kompetanse i Oslo. Melkeproteinintoleranse og cøliaki er i utgangspunktet uavhengige tilstander, selvom en cøliaki på gluten ville gjordt melkedrikking problematisk pga. sekundær laktasemangel (klarer ikke å bryte ned melkesukker (laktosen) pga cøliakiendringer av tarmen (får mangel på det laktose-nedbrytende enzymet laktase). 

Tilsynslegen bør kunne henvise ham til neurologisk utredning/tilsyn mtp. hans rigiditet/parkinsonistiske motoriske rigiditet.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 19.13

Kan jeg slå meg til ro med at jeg har cøliaki selv om NAV ikke godkjenner diagnosen?

Hei! Jeg har spist glutenfritt i over ett år nå, og la om på oppfordring fra gastrokirurg etter å ha slitt med magen, formen, leddsmerter og en rekke andre helseplager hele livet, samt lavt jernlager som aldri gikk opp uansett jernkur (men som legene aldri brydde seg om...). ...

Hei! Jeg har spist glutenfritt i over ett år nå, og la om på oppfordring fra gastrokirurg etter å ha slitt med magen, formen, leddsmerter og en rekke andre helseplager hele livet, samt lavt jernlager som aldri gikk opp uansett jernkur (men som legene aldri brydde seg om...). Han ba meg legge om med en gang etter gastroskopi, selv før prøvesvarene forelå. Så gikk det noen uker, og jeg var blitt i mye bedre form, mageplagene forsvant, avføringen ble normal, og jeg følte meg normal for første gang i mitt 30-årige liv, men så kom svaret: ikke påvist cøliaki. Gastrokirurgen mente at symptomene mine hele livet samt hvor bra jeg ble raskt etter omlegging til gf var forenelig med cøliaki, men mente at jeg hadde spist alt for lite gluten både i forkant av prøven og de siste årene til at det kunne påvises (jeg kuttet kraftig ned på brødvarer pga. mye mageplager for 7 år siden, men tanken om å dra til legen og sjekke meg slo meg ikke, fordi jeg tenkte at «sånn er jeg bare» og tenkte jeg måtte finne ut av det selv). Siden jeg var blitt så bra i magen og endelig kunne begynne å trene ordentlig, og ikke var konstant trøtt og nedfor, fristet det ikke med gluten og ny runde med gastroskopi. Jeg tenkte at jeg klarer meg uten støtten fra Nav. Prøvesvar i ettertid har også bekreftet mistanken min om cøliaki, da jernlageret har aldri vært høyere hos meg enn nå, og har blitt høyere og høyere, og andre prøvesvar på f.eks. vitaminer og mineraler har normalisert seg. Men jeg sliter med følelsen av at jeg ikke skal bli trodd, og at folk ikke skal ta det seriøst når jeg ikke har cøliakidiagnosen på papiret, særlig mtp eventuelle sykehusinnleggelser i framtiden og sykehjem når jeg blir eldre. Jeg har ikke barn, men ønsker det sterkt, og vet at ubehandla cøliaki kan gjøre det vanskelig. Så jeg tør ikke å utsette meg selv for gluten og ta nye prøver nå. Men har du noen råd å komme med for hvordan jeg skal slå meg til ro med at det kommer til å gå bra mtp sykehusinnleggelser etc. (altså ikke bli servert gluten-mat) siden jeg ikke har cøliaki på papiret? Og bør jeg etter å ha fått barn utsette meg selv for gluten i månedsvis og ta ny gastro for å forhåpentligvis få cøliaki på papiret? Selv om det også medfører mer skade på tarmen.... Har for øvrig en lang liste over helseplager som har blitt bra etter jeg la om kostholdet, som jeg ikke ante hadde en sammenheng med tarmplagene, men kan ikke utbrodere om det her siden dette er offentlig. (Har til opplysning ikke gentypene som er vanlig ved cøliaki, men har veldig mange i nær familie med cøliaki, men viser til det dere skriver på nettsidene deres: «En slik gentest er likevel ikke 100 prosent sikker. I svært sjeldne tilfeller kan man finne cøliaki hos noen med genvarianter som ikke fanges av vanlige gentester, forklarer professoren». https://ncf.no/coliaki/barn/slik-stilles-coliaki-diagnosen-hos-barn-1)

NN, 4. mars 2024 08:22

Den praktiske tilnærmingen er at når gastrokirurgen har diagnostisert deg med sannsynelig cøliaki, da har du cøliaki. At du ikke har en NAV-godkjent cøliaki diagnose spiller egentlig mindre rolle (utover at du ikke får grunnstønaden) for selve diagnostiseringen er det en legespesialist som har satt. Din HLA-variant bør være innenfor den utvidete cøliaki-assosierte familien (HLA-DQ2-familien) for å kunne støtte cøliakidiagnosen, men det viktigeste er at du er blitt frisk på GFD. På samme måte som man kan si klart i fra at man ikke tåler f.eks. hvitløk, kan du si klart i fra at du ikke tåler gluten / at du har hveteproteinintoleranse/allergi eller i kort daglig talemåte cøliaki/glutenallergi. Så lenge du er nøye med din diett og derved holder deg frisk, så betyr det lite hva andre måtte mene. Det å skulle utsette seg for glutenprovokasjon for å få diagnosen når man endelig har blitt frisk oppfattes som  unødvendig og direkte sykdomsfremkallende, så lenge du vil spise GFD, er det bare å gjøre det. Prinsippielt burde alle som mistenker å ha cøliaki spise gluten frem til de er ferdig utredet (og heller spise mer gluten frem mot tynntarmsbiopsien), men når man først har kommet dit du er nå, så er det forstårlig at man heller lar det være. 

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 19.01

Hva er softbake?

Jeg har lest om Softbake. Erstatter det Fiberhusk? Gir det smak? Er det noe som dere anbefaler? ...

Jeg har lest om Softbake. Erstatter det Fiberhusk? Gir det smak? Er det noe som dere anbefaler?

Elisabeth, 6. mars 2024 10:35

Produktet "Softbake" er egentlig et E-stoff (E464), og består 100 % av hydroksypropylmetylcellulose (HPMC). Det brukes (i likhet med liknende cellulosebaserte produkter, eks. karboksymetylcellulose, CMC) som fortykningsmiddel i blant annet glutenfrie produkter. Softbake gir som navnet tilsier, et litt mykere bakverk, mer volum og luft i baksten. HPMC er allerede tilsatt i flere glutenfrie erstatningsprodukter og melblandinger, men ble introdusert som eget produkt for kort tid siden. Det erstatter ikke fiberhusk, men kan brukes i tillegg. HPMC gir ikke smak. Bruk av softbake/HPMC i et industrifremstilt produkt vil per definisjon medføre at produktet havner i kategorien "ultraprosessert". 

HPMC, CMC og tilsvarende stoffer, er godkjent i bruk av EFSA (de europeiske matmyndighetene) og dermed også de norske matmyndighetene.

De siste årene har slike tilsetningsstoffer fått en del negativ oppmerksomhet grunnet negativ effekt på mikrobiotaen (tarmflora), spesielt i musestudier. I den forbindelse ble det senest i fjor utarbeidet en rapport på bestilling fra mattilsynet om effekt på human helse. Det ble konkludert med at forskningen hittil er for mangelfull til å trekke noen klare konklusjoner. 

Lise Friis Pedersen, 06. mars 2024 18.00

Kan jeg bruke samme stekeovn eller airfryer til glutenfri og glutenholdig mat?

Hvordan er det å bruke samme stekeovn som andre uten cøliaki? Burde man f. eks. holde seg unna varmluft, eller skal det gå fint så lenge det ikke er smuler på brettet? Og hva med airfryer? ...

Hvordan er det å bruke samme stekeovn som andre uten cøliaki? Burde man f. eks. holde seg unna varmluft, eller skal det gå fint så lenge det ikke er smuler på brettet? Og hva med airfryer?

J, 28. februar 2024 16:02

Samme stekeovn kan brukes til glutenfri og glutenholdig mat samtidig, men det er viktig å påse at den glutenfrie maten ikke kan bli kontaminert av den glutenholdige. Vær derfor forsiktig med å bruke varmluft dersom det er sannsynlighet for at melstøv eller smuler kan spres fra glutenmaten over på den glutenfrie. Det sikreste er over og undervarme, samt å sette det glutenfrie øverst i ovnen (for at smuler/mel ikke skal drysse ned, dersom det ligger på rist for eksempel). Dersom du bruker varmluft kan du også dekke til den glutenfrie med folie for å unngå kontaminering. Airfryer blir litt samme konsept som varmluft, men med større risiko for kontaminering fordi alt stekes i samme rom (ikke mulighet til å adskille maten med stekeplate eller rist på samme måte som i ovn). Airfryer kan også være vanskelig å rengjøre godt nok dersom den er brukt til glutenholdig mat. 

Lise Friis Pedersen, 06. mars 2024 18.00

Kan kalprotektin være forhøyet ved cøliaki?

Hei! Sender spørsmål inn på «medisinsk» fordi ser ikke alle valg med telefon. Jeg ble henvist til koloskopi fordi kalprotektin var 116. Har vært plaget med langvarig obstipasjon og oppblåsthet. (Påvist cøliaki i blodprøver 2022. Da var b...

Hei! Sender spørsmål inn på «medisinsk» fordi ser ikke alle valg med telefon. Jeg ble henvist til koloskopi fordi kalprotektin var 116. Har vært plaget med langvarig obstipasjon og oppblåsthet. (Påvist cøliaki i blodprøver 2022. Da var biopsi negativ) vært på skopi i dag og ble funnet ingenting som tyder på IBD. Da i min tilfelle det er forhøyet pga. cøliaki. Har time til ny skopi i april for å finne dg av spesialist pga. nå får jeg ingen støtte fra NAV. Kan kalprotektin også være forhøyet ved cøliaki?

TV, 1. mars 2024 17:32

Ja, fecalt calprotectin kan være forhøyet ved cøliaki, typisk mellom 50 og 250 (sjelden høyere). Bare spis så mye glutenholdige produkter du orker frem til den nye biopsien skal tas, desto mer, desto bedre da man kun kan diagnostisere en aktiv cølikai og det forutsetter at du spiser gluten da det er et dose-respons forhold mellom cøliakisymptomer / diagnostiserbare sykdomstegn og mengden gluten man spiser, så lemp innpå mens du ennå kan.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 18.38

Hvor mye tidligere må jeg starte å spise gluten?

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki år 2022 basert på blodprøvene, biopsien var negativ. Har nå tid for ny gastroskopi i slutten av april. Hvor mye tidligere må jeg starte å spise gluten? På nettsida (St.Olavs hospital) står det minst 4 u...

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki år 2022 basert på blodprøvene, biopsien var negativ. Har nå tid for ny gastroskopi i slutten av april. Hvor mye tidligere må jeg starte å spise gluten? På nettsida (St.Olavs hospital) står det minst 4 uker før, stemmer dette?

Tiia, 1. mars 2024 16:18

Det varierer, men oftest sier man minimum 6 uker før du skal ta biopsi. Og du bør spise så mye gluten du bare kan i tide frem til biopsi er tatt. Desto mer glutenholdige produkter du spiser, desto lettere er det å bli diagnostisert. Du bør spise minimum 2 brødskiver om dagen. Dersom cøliakien ikke blir tilstrekkelig reaktivert, er det vanskelig for legene å se såpass store endtinger på tarmen at du får diagnosen, derfor spis mass pizza/boller/brød etc.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 18.40

Er det ok med periodisk faste når tarmen ikke er tilfrisknet?

Hei, Jeg spurte forrige uke om fasting og cøliaki. Jeg har hatt diagnosen i 4 mnd, så sannsynligvis er vel ikke tarmen tilfrisknet. Gjelder andre råd i dette tilfellet? Det er snakk om periodisk faste ja, feks fra kl 20 - kl 11 neste dag. ...

Hei, Jeg spurte forrige uke om fasting og cøliaki. Jeg har hatt diagnosen i 4 mnd, så sannsynligvis er vel ikke tarmen tilfrisknet. Gjelder andre råd i dette tilfellet? Det er snakk om periodisk faste ja, feks fra kl 20 - kl 11 neste dag.

Nysgjerrig, 1. mars 2024 08:01

Nei i utgangspunktet ikke, MEN du må ikke komme i kalori-underskudd. Du må få i deg nok næring og vitaminer etc. Du må ikke falle i vekt så du må kontrollere vekten din jevnlig.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 17.36

Hvorfor er hun plaget etter ti år på glutenfri diett?

Hei! Jeg er far til datter på 18 år som fikk cøliaki-diagnose i 2014 diagnotisert med antistoffer rett over grenseverdi, biopsi og Marsh 3b. Symptomene var da og i dag bl.a. fatigue, leddsmerter, hodepine, kvalme, varierende treg mage/forstoppelse og løs (ikke diare). Hun s...

Hei! Jeg er far til datter på 18 år som fikk cøliaki-diagnose i 2014 diagnotisert med antistoffer rett over grenseverdi, biopsi og Marsh 3b. Symptomene var da og i dag bl.a. fatigue, leddsmerter, hodepine, kvalme, varierende treg mage/forstoppelse og løs (ikke diare). Hun startet på glutenfri kost, men ble ikke bedre og etter at hun fikk høye verdier på kalprotektin/mistanke om IBD, så vi fikk gjort en ny gastroskopi i 2016 som viste Marsh 3a/ingen IBD. Noe nedgang, men fortsatt betydelig forandringer etter 2 år på GFD. Legene mente hun måtte ha fått i seg gluten og vi gjorde en ordentlig gjennomgang av kosthold/matvarer, men fant ikke noe. Vi kuttet da ut bl.a. glutenfri hvetestivelse/havre + at hele familien på 4 begynte med glutenfritt. Datter ble fortsatt ikke bedre, kalprotektin var nå på flere tester under grenseverdi, men vi fikk en ny gastroskopi i 2018. Denne viste nå Marsh 1, altså en nedgang etter 4 år, men fortsatt forandringer. Sykehuset mente videre at dette ikke skulle gi symptomer og at de ikke kunne gjøre noe mer. Vi ble sendt videre til CatoSenteret for å håndtere sykdommen/leve med symptomene. I ettertid har hun vært utredet andre steder med mild til moderat ME/CFS, IBS og "Overbelastning i nervesystemet". Symptomene hennes er og har hele tiden vært de samme siden 2014, antistoffer under grenseverdi, men ikke blitt bra. Leser nå en studie fra 2014 om at man kan ha like mye symptomer med Marsh 3 og Marsh 1, ref kapittel 5 - https://www.omniascience.com/books/index.php/monographs/catalog/download/80/322/549-1?inline=1

Hva er erfaringene med Marsh 1, stemmer det at Marsh 1 som regel gir samme symptomer som Marsh 3? Kan det da være at hun fortsatt etter 10 år på 100% GFD ikke har blitt tilstrekkelig bra og at det faktisk er Cøliakien som er årsak til symptomene? Bør man da evt forsøke behandling for refraktær Cøliaki?

Jon, 29. februar 2024 01:37

Hun har en cøliaki med betydelig histologisk forbedring etter 4 år på GFD. Voksendiagnostisert cøliaki kan ta lang tid å bli frisk fra, særlig tar det lang tid før tarmen "normaliseres". Men, det er ikke gitt at hennes plager var entydig cøliakirelatert. Hun kan ha fått cøliakidiagnosen pga undersøkelsene, men at det er noe annet som er årsaken til det meste av plagene. Det er riktig at det er lite sammenheng mellom graden av tarmforandringer og av cøliaki-relaterte plager, men etter 4 år på GFD burde de direkte cøliakirelaterte plagene ha blitt mindre påtrengende/borte. Når dere fikk bort alle mulige glutenkilder ble hun etterhvert (nesten) slimhinnefrisk, men hun er fortsatt plaget. De cøliakiassosierte mentale "brain fog" relaterte cøliakiplagene blir borte på GFD, så da må man lete andre steder etter forklaringen. (Var hun Covid-19 syk før dette, mye data på ME-liknende plager med "senCOVID". Refraktær cøliaki er ikke en sannsynelig diagnose, ikke etter at hun har fått såpass klar tilbakegang på GFD selvom det tok 4 år.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 18.03

Bj, 14.Feb 2024 10:26

Takk for gode svar tidligere. Vi har en gutt på 14 år som har vært hjemme fra skolen siden starten av desember, med unntak av de to siste ukene i januar der han tilfrisknet veldig uten at vi forstod hvorfor og var på skolen igjen. Fra starten av januar har han vært lakt...

Takk for gode svar tidligere. Vi har en gutt på 14 år som har vært hjemme fra skolen siden starten av desember, med unntak av de to siste ukene i januar der han tilfrisknet veldig uten at vi forstod hvorfor og var på skolen igjen. Fra starten av januar har han vært laktosefri, men spiste en begrenset mengde med gluten hver dag. Mot slutten av januar fikk han gastroskopi, og der legen mente hun så forandringer forenelig med cøliaki og sa han kunne gå over på glutenfri diett. De siste dagene før gastroskopi spiste han ekstra mye gluten. To dager etter gastroskopi, 1 feb, ble han igjen dårlig, og har vært veldig dårlig nå i 2 uker, og går ikke på skole. Han har vært glutenfri i to uker, og siste uken også helt melkefri (ingen melkeproteiner), vi har også kuttet ut visse FODMAP som hvitløk, løk og honning. Er det innenfor normalområdet å kunne veksle fra å være plutselig frisk i to uker (på tross av gluteninntak), og deretter veldig vondt selv om gluten (og det andre) har vært borte fra dietten i to uker?

Bj, 14.Feb 2024 10:26

Beklager sent svar, men denne må ha gjemt seg.  Tja, glutenreaksjoner hos en cøliaker kan komme forsinket, men det er ikke så vanlig å få en så forsinket reaksjon (2 dager).  Det er mange grunner til å ha vondt i magen for en 14-åring. Vi får håpe dere nå har fått eller snart får svar på biopsien og dersom denne er positiv så vil dette bedre seg ettersom tiden går og han spiser (strikt) glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 19.26

Må jeg ta ny gastroskopi etter halvannet år?

Hei, Jeg er 32 år og har hatt cøliaki nå i to år. På informasjonskurs i regi av Lovisenberg sykehus ble jeg informert om at det anbefales å utføre ny gastroskopi etter 1 1/2 år. Hva tenker du om dette? Er vanskelig å måtte kreve ny gastro...

Hei, Jeg er 32 år og har hatt cøliaki nå i to år. På informasjonskurs i regi av Lovisenberg sykehus ble jeg informert om at det anbefales å utføre ny gastroskopi etter 1 1/2 år. Hva tenker du om dette? Er vanskelig å måtte kreve ny gastroskopi fra fastlegen, da dette ikke er en veldig behagelig undersøkelse. Men tenker det er nødvendig dersom det anbefales.

Kristine, 26. februar 2024 22:44

Ja, det er fra gammelt av anbefalt, men det er et ressursspørsmål. Dersom man har en klassisk cøliaki med klart forhøyete cøliaki-blodprøver (TG2-IgA / DGP-IgG), og klare cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsien, og plagene man hadde forsvinner på GFD sammen med at TG2-IgA nivået i blodet synker jevn og trutt, så er det ikke noen faglig grunn til fornyet tynntarmsbiopsi, dersom man vet med seg selv at man er glutenfri. Da vil man tilfriskne sakte men sikkert og det tar tid for en voksen-diagnostisert cøliaker å bli helt frisk (for noen minimum 3 år eller lengre). Hensikten med en slik 2 års-biopsi er å kontrollere at dietten fungerer og at tarmen normaliseres, men med de nye diagnostiske metodene vi har i dag, så kan man benytte fallende TG2-IgA titer i blodprøver som et surrogat på at det går den rette veien (men det tar lengre tid enn man før var klar over). Mange steder har man ikke kapasitet til å kontrollbiopsere alle cøliakere ~2 år etter diagnosen, så da må man bruke andre metoder til å etterprøve pasientens GFD-etterlevelse og sykdommens tilbakegang.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 19.15

Kan jeg prøve periodisk faste?

Hei! Jeg er nysgjerrig på periodisk faste, er det noen grunn til å ikke prøve dette når man har cøliaki? Kan også nevne at jeg er 168 cm og 50 kg, veier jeg da for lite til at det er fornuftig å eksperimentere med? ...

Hei! Jeg er nysgjerrig på periodisk faste, er det noen grunn til å ikke prøve dette når man har cøliaki? Kan også nevne at jeg er 168 cm og 50 kg, veier jeg da for lite til at det er fornuftig å eksperimentere med?

Nysgjerrig, 26. februar 2024 09:12

Vi tar utgangspunkt i at du er en frisk cøliaker på GFD, altså at cøliakien ikke lenger er aktiv, tarmen er normalisert slik at cøliakien ikke lenger har noen innvirkning på hvor godt du tar til deg næringsstoffene. Du har en BMI på 17,7, som er definert som underernært, men det er helt avhengig av kroppsfasong/muskelmasse/alder/kjønn etc om det i seg selv skal hindre deg i å faste. For hva mener du med å faste? ikke spise fra middagtid (kl. 17-18) til neste dags lunsj (1200)?, eller å gå dages/ukesvis uten å spise? Periodevis faste vil raskt kunne gå utover muskelmassen din (som brukes for å holde blodsukkeret opp og dekke opp kaloriunderskuddet ditt når fettreservene er brukt opp), og spesielt dersom du går i kaloriunderskudd. Man kan selvsagt faste 12-18 timer i døgnet om du spiser nok mat/næring/kalorier i løpet av de resterede 6-12 timene. Faren er at man utvikler en anoreksi-liknende tilstand og det er ikke sunt/bra/fint når du i utgangpunktet ikke har så mye å gå på. Skal du prøve dette må du ikke komme i kaloriunderskudd, men passe på så du får i deg nok næring og da må du følge med på vekten din så du ikke faller mer i BMI.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 19.02

Sebastian T., 26. februar 2024 08:38

Hei! Jeg har i litt over 10 år vært behandlet med lithium. For 2 år siden fikk jeg påvist cøliaki. Jeg tok biopsi gjennom gastroskopi. Nå har jeg avsluttet behandlingen med lithium, og mageproblemene mine er borte. Jeg antar at lithium har vært litt vel ste...

Hei! Jeg har i litt over 10 år vært behandlet med lithium. For 2 år siden fikk jeg påvist cøliaki. Jeg tok biopsi gjennom gastroskopi. Nå har jeg avsluttet behandlingen med lithium, og mageproblemene mine er borte. Jeg antar at lithium har vært litt vel sterk kost for magen min. Mitt spørsmål er derfor om det er mulig at bruk av lithium over så mange år har påvirket eller "forurenset" biopsien, slik at jeg egentlig ikke har cøliaki, men at mageproblemene jeg har hatt egentlig skyldes lithium?

Sebastian T., 26. februar 2024 08:38

Dette blir lett litt komplisert. Først: lithium er ikke kjent for å kunne etterlikne cøliaki på tarmbiopsier (mange andre medikamenter kan det). Du har nok hatt cøliaki lenge, ofte vil man kunne huske plager fra barndommen som er forenlig med at man har hatt cøliaki "hele livet". Hadde du forhøyete cøliaki-prøver i blodprøvene dine da du fikk diagnosen? (TG2-IgA eller DGP-IgG). Lithium brukes mot endogene depresjoner/manisk-depressiv sinnslidelse (type 1). Hvordan har det gått med deg etter at du sluttet på lithium? Noen kan avslutte lithium-behandling uten å få tilbakefall, men ikke alle. En alternativ (del) mulighet er at din ubehandlete cøliaki har påvirket din psykiske helse negativt, muligens har den bidratt til din diagnose. I så fall så vil du få det bedre på GFD.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.42

Hva vil betyr blodprøven?

Hva vil det si at blodprøven sier S-Transeglutaminasetest på 8 og S-Anita-Deam glia IgG på 1. ...

Hva vil det si at blodprøven sier S-Transeglutaminasetest på 8 og S-Anita-Deam glia IgG på 1.

Vilde😊, 23. februar 2024 16:56

Dersom man antar dette har vært målt slik Fürst laboriatorier måler dette så er øvre normale grenseverdi 7U/ml, og da er 8 så vidt over øvre grenseverdi. Hva det betyr er avhengig av mye, alder, hvor mye gluten man spiser (cøliaki-sykdommens aktivitet er glutenmengde avhengig: desto mer gluten desto høyere aktivitet og desto høyere blir som oftest antistoffnivåene). Skal man igjennom en cøliakidiagnostisering må man ha en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar, og da må man spise minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, helst mer gluten og gjerne i lengere tid før cøliakien blir så aktiv at den lar seg diagnostisere. Spiser man i praksis lav-gluten diett, så er det ikke sikkert cøliakien lar seg diagnostisere, da aktiviteten er for lav (ofte kalt potensiell cøliaki).

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.36

Tommy, 23. februar 2024 09:47

Kylling og laks skulle det stå :) ...

Kylling og laks skulle det stå :)

Tommy, 23. februar 2024 09:47

Greit

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.35

Hva bør jeg gjøre med smerter i spiserøret og øvre del av magen?

Er en 35 år gammel mann som nå har levd glutenfritt i 1 år og 4 måneder. Overgangen gikk utrolig bra i starten og jeg følte jeg var på så god vei. Alt snudde i november da jeg begynte å få regelmessig smerter i spiserøret/øvre del ...

Er en 35 år gammel mann som nå har levd glutenfritt i 1 år og 4 måneder. Overgangen gikk utrolig bra i starten og jeg følte jeg var på så god vei. Alt snudde i november da jeg begynte å få regelmessig smerter i spiserøret/øvre del av magen. Har nok før dette vært plaget i mindre grad. Har også bare trodd plagene skyldtes den nylige oppdagede cøliaki-diagnosen. Dro deretter til legen og fikk resept på Pantoprozal for å hjelpe meg med spiserøret/øvre del av magen. Den har hjulpet kanskje noe, men også skapt problemer med magen jeg aldri har hatt før. Som utrolig hard og treig mage. Prøver bekjempe det med psyllium husk, regelmessige måltider og melon. Føler nesten jeg har blitt verre i magen, og nå reagerer på flere matvarer enn før oppstarten på PPI. Hvor burde jeg søke råd? Har prøvd å mase på fastlegen min om ny gastroskopi, men det vil han utsette for øyeblikket. Jeg er fryktelig plaget, og fungerer overhodet ikke. Vurderer leve kun på kylling og laks (og variert tilbehør som er low-foodmap) en periode. Bare fordi det er en av de få rettene jeg føler jeg tolererer. Så lenge jeg ikke overspiser og tygger godt.

Tommy, 23. februar 2024 09:37

Smerter i epigastriet kan ha mange årsaker, så du bør vel få dette utredet på vanlig måte. Protonpumpe hemmere, som hindrer syredannelsen i magesekken, ville ha hjulpet dersom dette var smerter pga sure oppstøt. Ettersom cøliakien roer seg på GFD så kan du nok oppdage at du får kraftigere reaksjon på glutenuhell enn du hadde da du var syk. At du reagerer sterkere på andre ting også kan delvis skyldes manglende syre pga. PT behandlingen, men du skal ikke gå på det så lenge, og du bør utredes for å finne årsaken til plagene dine (det er ikke vanlig å ha det slik på GFD).

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.25

Hvorfor reagerer cøliakigutten vår med oppkast på annen sykdom?

Hei! Nå igjen har storebror i huset (eneste med cøliaki) blitt smittet av lillesøsters influensa, og som vanlig inkluderer det oppkast (av alt) på cøliakigutten på 9 år. Han har hatt diagnosen siden 2019,  men vi har sett siden 2020 at ved hver enest...

Hei! Nå igjen har storebror i huset (eneste med cøliaki) blitt smittet av lillesøsters influensa, og som vanlig inkluderer det oppkast (av alt) på cøliakigutten på 9 år. Han har hatt diagnosen siden 2019,  men vi har sett siden 2020 at ved hver eneste basselusk som har kommet i systemet hans, har det bestandig vært oppkast, fra feber starter til den er ferdig, uansett om det har covid, influensa, forkjølelse, osv. Dette har vært veldig fortvilende, da han ikke har noen kilo å miste. Årlig kontroll hos barnelege og alt innafor ref. på blodprøver hvert år. Er det slik hans immunforsvar er, eller kan det ha noe å gjøre med cøliakien? Lillesøster har ikke cøliaki, og bruker ikke få oppkast når de er smittet av det samme.

Mamma, 21. februar 2024 23:13

Ingen vet vel om dette er tilfelle, at friske cølikere lettere får mage-tarm plager ved annen sykdom, men dersom han får oppkast hver gang han bli syk, kan man ikke utelukke at det er en resttilstand etter hans aktive cøliaki. Selvom cøliakien ikke lenger er aktiv og han er cøliakifrisk, så må vi anta at immunsystemet i tarmen hos en eks-cøliker er i mer beredskap og lettere lar seg aktivere av infeksjoner som influensa. Muligens er det dette forklaringen på hvorfor han får mer plager fra mage-tarmsystemet ved annen sykdom. Men det blir spekulasjoner siden vi ikke har noe systematiske undersøkelser på det. 

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.11